NBF-Nytt - Norsk Bygdesagforening

NBF-NyttForum for Norske Bygdesagers 4-5OrganisasjonsnyttMarkedsrapportEnergis 6-7s 10-11Kurs i GrindverksbyggingSitkagran- et fullverdigkonstruksjonsvirkes 12-13Trelastfagetpå netts 14Medlemsbladfor NorskBygdesagforening.Årgang 20, Nr. 36. juni 2006ISSN-nr.: 0804-4066Mesterverk av Grindverkwww.sag.no

NBF-NyttNorsk BygdesagforeningNBF-Nytt er et medlemsbladfor Norsk Bygdesagforeningog utkommer med 6 nummeri året. Bladabonement er kr 500pr. år. Ved flere abonementer tilsamme adressat betales kr 250pr. år for første tilleggsabonement,og kr 125 pr. årfor alle ytterligere abonementer.Opplag 600. Redaksjonenavsluttet: 6. juni 2006.Ansvarlig redaktør:Inger-Marie Svingeset6763 HornindalTlf.: 57 87 66 60e-post: norbygd@online.noLay-out: Forglemmegei,Parkveien 11, 2500 TynsetTlf.: 62 48 10 02www.forglem-meg-ei.noTrykk: Tusenben Media,Parkveien 11, 2500 TynsetTlf.: 62 48 10 02e-post: media@tusenben.noRedaksjonen:Samson HjortlandLeif GrøndahlEinar MorkenJohan SkammelsrudArnold ØveråsUtgivelse 2006NR.: Materiellfrist UtgivelseNr. 1. 20.feb. 05. marsNr. 2. 30. mars 15. aprilNr. 3. 15.mai 31. maiNr. 4. 20. aug. 05. sep.Nr. 5. 15. okt. 30 .okt.Nr. 6 30. nov. 15. des.Annonsepriser:1/1 bakside 2600,-1/1 side: 2600,-1/2 side: 1650,-1/4 side: 1100,-1/8 side: 770,-Prisene er eks mva.Rabatter: Ved minimum 3innrykk: 10%. Ved minimum 6innrykk: 20%Forsidebilde:Grindverksbygging er en tradisjonellbyggeteknikk som utnytternaturlig råstoff på enspennende måte.NBF ble stiftet i 1987.Foreningen har pr. 01.01 2006336 medlemmer. Ordinærtmedlemsskap: kr 1500 pr. år.Medlemsskap første år kr 750.SEKRETARIATInger-Marie Svingeset,daglig leder6763 HornindalTlf. 57 87 66 60Fax 57 87 66 62norbygd@online.nowww.sag.noSTYRETJohan Skammelsrud,formann1892 Degernes,tlf. 69 22 77 36skammels@online.noSamson Hjortland,5635 Hatlestrand,tlf. 53 48 88 23sam-hjort@c2i.netEinar Morken,2667 Lesjaverk.tlf. 90 56 70 77ei-mork@fjellnett.noLeif Grøndahl,2340 Løten,tlf. 62 59 00 05leif-gda@online.noArnold Øverås,Øveråsvn.,9360 Bardutlf: 77 18 45 99bardutre@online.noFYLKESKONTAKTERØstfoldJohan Skammelsrud ,Degernes, tlf. 69 22 77 36AkershusThomas Øvrum,Kløfta, tlf. 63 98 63 86HedmarkHallstein Risbakken,Drevsjø, tlf. 62 45 90 38OpplandOle Jonny Kalstad ogPer Arne Jostad, SnertingdalBuskerudSvein Granheim,Gol, tlf. 48 02 32 50VestfoldRunar Bekkeseth,Holmestrand, tlf. 33 05 16 12TelemarkAsbjørn Roheim,Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79AgderHarald Mo BirkenesBirkeland, mob. 481 58 950RogalandAudun Jøssang,Jørpeland, tlf. 51 74 93 20HordalandJostein Ljones,Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66Sogn og FjordaneAlf Steinhovden,Eikefjorden, tlf. 57 74 81 86Møre og RomsdalTorbjørn Stavset,Skodje, tlf. 70 27 40 48Sør-TrøndelagGeir Håvar Ingdal,Lensvik, tlf. 72 49 18 32Nord-TrøndelagOttar Staberg,Utøy, tlf. 74 15 58 15NordlandPer Kristian Helgesen,Røkland, tlf. 75 69 39 87TromsArild K. Hansen,Harstad, tlf. 77 06 08 602Forum for norske bygdesager

LeiararFrå redaktørkrakkenEin hektisk vår er på hell ogforhåpentleg får vi snart opplevesommaren. Mange avmedlemmane våre held nopå med avslutninga på sagsesongenog går meir overi salsperioden.Det verkar som byggebransjenheld fram med den gode aktivitetenog eg håpar de er aktiveseljarar der nye byggeprosjektskal gjennomførast. Nettopp salog marknadsføring er ei vanskelegoppgåve, men skal vi nå fleirekundar er vi nøydde også å vereaktive i denne enden av næringskjeda.Om du har dårleg avsetnadpå produkta dine og likar dårlegå operere som seljar, ver kreativog sjå på samarbeidsløysingar.Som organisator for kurseti ”Grindverksbygging” fekk eg3 praktfulle dagar i lag med deiandre kursdeltakarane. Å få lovå vere ute i frisk luft, ha trivelegefolk rundt seg, drive fysisk arbeidog attpåtil få lære om gamal byggjeteknikkvar som å kome i himmelenfor ei som har gått frå skogtil kontor. Når ein ser på dei materialanesom vart handplukka avskogen og fylgd fram til den oppgåvadei skulle ha i bygget blirein overtydd om at problemetmed furuslip, slett ikkje burdevore noko problem, men einkjempestor ressurs.Etterspørselen etter denne og liknandetype bygg og material trureg vil auke ettersom hyttebyggingaog bygging av fritidsbustadanegår som aldri før. Behov for bygningartil fellesaktivitetar som foreksempel grilling på eit skianleggsom ”kursbygget” skal brukast til,er eit godt eksempel. Det er diforviktig at vi er på banen og marknadsførergrove dimensjonarlange lengder, lafteplank, never,torvhaldskrokar og alle dei andrenisje-produkta vi produserer.Om ikkje lang tid skal dei fleste avoss ut på ein eller annan ferietur.Kanskje du ser noko som kunnevore interessant å meddele tilandre medlemmar etter ferien?Vi tek imot interessant stoff tilbladet vårt.Riktig God Sommar!Inger-MarieNå er vinteren over her sør, vihar fått kornet i jorda og gjødsletenga. Det kom noen finemaidager som gav oss myeenergi til å ta i litt ekstra. Detvar godt for oss alle etter enlang vinter med mye snøryddingpå våre sagtomter.Det er fint å kunne starte arbeidsøktamed å sage tømmeri stedet for å rydde snø! Jeg harsett Linerla hoppe på tømmerstokkeneog følt Tømmermannenmed sine lange følehorn gå i håretfør 17. mai i år også. Vi fikk en litteksplosiv vår, noe lignende har jegikke hatt siden mitt år i Bardufossi 1985. "Isens dag", 17. mai, bledessverre noe redusert grunnetlitt regn, men da kunne man lavannsprøytene stå den dagenog kose seg med de nærmeste.Vi er glade for tilbakemeldingenevi får på det som blir gjort i foreningen.Vi har nå konkurranser pågang, vervekampanje og logo/Kjære lesere!navne konkurranse, se omtalei bladet. Det er veldig viktig foross å få tilbake engasjert responspå dette. Det er med på vårt prosjekt,tradisjonsbasert trevirke, somnå er i avslutningsfasen. Vi haretter dette prosjektet tenkt å fåi gang et forprosjekt på bakhon.Det ser ut til at dette er noe vi måta tak i, det må kartlegges diversemuligheter og forutsetninger. Deteksisterende mottaksapparatethar forandret seg og det gir utfordringerfor alle, jeg tror dette eret landsproblem. Har noen en løsningpå problemet som også kanbidra i økonomisk positiv retning,er sekretariatet takknemlige.Det ble gitt noen valgløfter i høstog det er i tiden å se på fornybarenergi. Terje Riis-Johansen vil ikkelove for mye, men vil signalisereenighet og felles tro på skogindustrien.Han møtte flere topppolitikerefra skogfylkeneHedmark og Oppland til et møte.Det er viktig for oss som skjærertømmer at papirindustrien gårgodt og at det ikke blir lagt nedflere nå. Det merkes at Union erborte og det snakkes om fremtidentil Follum.Det kan bli interessant å følgemed på en lokal satsing av å profilere"sag.no", i regionavisene forStavangerområdet i forbindelsemed "Norwegian Wood". Det ersatt krav til at de som leverermaterialer til dette prosjektet skalvære medlemmer av NBF. Lykke tilmed satsingen!! Vi håper allestiller opp og drari felleskap.Det går nå fort fram til skoleavslutningog fellesferie for mange,men for oss selvstendig næringsdrivendeer dette kanskje noefremmed.Vil med dette ønske dere alle engod sommer etter deres egetønske!!Hilsen Johanwww.sag.no 3

Organisasjonsnyttwww.sag.noNBF-lyser ut konkurranse:På grunn av at Bygdesagforeiningasin logo er ”forelda” eller ikkjeheld dagens standard til grafiskosv. har styret beslutta at vi skalendre denne. For å få inn såmange gode forslag som råd lyservi i dette bladet ut konkurranse.Alle som vil kan delta og vi bedmedlemmar som har kontaktareller flinke grafikarar/designarari familien eller blant venner gjerekjent denne konkurransen. Detforslaget som blir brukt vil blibelønna med 3.000 kr.Nytt namn på bladet?Det har lenge vore stilt spørsmålom NBF-Nytt er det rette namnetpå medlemsbladet. Det har voreteke opp på årsmøte som diskusjonssak,men endeleg vedtak harikkje blitt gjort. Styret og daglegleiar ønskjer å få inn synspunkt pådette i løpet av sommaren slik at vikan endre dette også i sambandmed ny nettside og ny logo, dersomnamnet skal endrast. Det har tidlegarekome inn forslag frå einmedlem om å døype bladet for”Sagbladet”. Vi har sjekka at dettenamnet ikkje er i bruk av andre.Dette er einaste forslaget styrethar fått inn så langt men vi bedom fleire forslag.Kurs:NBF har i mai arrangert kursi Grindverksbygging i Stryn. Eitsvært vellukka kurs som vi har blittoppfordra til å arrangere fleire av.(Les om kurset lenger bak i bladet).Når det gjeld andre kurs rundt omi landet må vi kome tilbake tildesse til hausten, då aktivitetenpå sagene aukar igjen. Vi set prispå om medlemmane melder innønskje om kurs slik at vi får planleggei god tid.Straumavtale:Vi har enno ikkje forhandla framnoko avtale med noko selskapeller energimeglar. Det er vanskelegå velje dei beste og vi har ennoikkje fått inn tilbod frå alle aktuelleleverandørar. Det viser segat forskjellane mellom dei ulikeselskapa er små og det er hardkonkurranse mellom dei ulike aktørane.Det viser seg og at våremedlemmar har svært ulike avtalarpå straum i dag. Nokon har konsesjonskraft,andre slit med prisarrekna ut frå toppane i forbruketogså vidare. NBF vil arbeide meddette spørsmålet framover og prøveå finne rette tida for å inngå avtalar.Lenger bak i bladet finn dudenne gongen ein energirapportog litt prognosar frå ein av deienergimeklarane vi har vore i kontaktmed. Sjekk ut frå di straumrekningsiste månaden om du harei OK avtale.Marknadsføring av www.sag.noVi vil no starte med å marknadsførenettsida vår. Vi startar medRogaland der det for tida er storaktivitet og publisitet rundt prosjektet”Norwegian Wood”.Annonseringa vert finansiert avmedlemmane i Rogaland og NBFsentralt.Vi skal annonsere i dei tostørste avisene i regionen og vi vilstarte no før sommaren og fortsetteutover hausten. Det blir spennandeå sjå resultatet av dennesatsinga og dette vil gi oss einpeikepinn på om dette er rettmarknadsføring for oss i framtida.Du finn informasjon om prosjektet”Norwegian Wood” lenger baki bladet.Medlemstalet/verving.Pr. dato har vi 341 medlemmari foreininga. Dette er ei lita aukefrå fjoråret, men dessverre er detein del som er seine med innbetalingaav medlemskontingenten.Desse vil bli sletta om dei ikkjebetaler i løpet av sommaren. Vioppfordrar alle til å delta i vervekampanjenvår og husk at detikkje er berre dei som er eigararav sagbruk som er aktuelle sommedlemmar. Alle trebearbeidandebedrifter er velkomne som medlemmar,då vi meinar dette er einorganisasjon der alle med interessefor tre kan ha nytte av medlemsskapet.Det er også fullt moglegå kun abonnere på medlemsbladet.Dette kostar 500 kr/år.Bakhon/FlisKva gjer vi med flisa/bakhonen nåringen tek imot? Frustrertemedlemmar ringer stadig påkontoret og NBF prøvar å finneløysingar i lag med medlemmaneein for ein. Vi har litt informasjonom dei anlegga som finns innanbioenergi, men dette monnar litenår vi veit at mange produserer4Forum for norske bygdesager

Markedsrapport EnergiUke 22 - 2006, onsdag 31. maiNorske forskere kan løse CO 2problematikken. En ny løsningutviklet av Institutt for Energiteknikkpå Kjeller er i ferd medå skape banebrytende rensemetodefor CO 2 . Dette kan føretil en halvering av pris. Strømpriseneer fortsatt 10 øre dyrereenn for ett år siden. Sammenlignetmed tidligere år er strømprisenfortsatt dyr for årstiden.Prisutviklingen på NordPool siste 30 dager – til og med uke 21Dagens priser på NordPool (engrospriser – Euro kurs; 7,829).Spot 31.05 Spot 01.06 Spot uke 21/06 Spot uke 21/05 Spot mai 0633,31 øre 33,26 øre 31,71 øre 23,41 øre 31,14 øreFastpris rest 06 Fastpris 2007 Fastpris 2008 Fastpris 200935,06 øre 32,88 øre 32,65 øre 32,68 øreKontakt oss når det gjelderDeler ti JAJOD, Jonsereds, Lindqvist og Standard Hjo maskinerBrukte JAJOD maskiner.Verkstedtjenester og rekvisitaTeroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 TangenStehle SML for fressliping m/delehodeCa 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9Vollmer Cana SL m/sidesliperVenstre maskin mod 1981Sidesliper EMSL mod 19822607 VingromTlf. 61 26 74 85Fax 61 26 23 58www.owren.noKjører egne sliperuterwww.teroteknisk.noMed lavere priser på NordPool erdet fortsatt rom for kraftprodusenterå ta ut høye marginer. Menkraftselskapene som arbeider medomsetning er avhengig av sineinnkjøp. Stortinget vil gi støttetil Statnett. Etter at Olje og energidepartementettre ganger haravslått søknaden om styrking avegenkapitalen til Statnett, fremmernå energi- og miljøkomiteeni Stortinget forslag om å styrkeegenkapitalen slik at Statnettkan komme i gang med videreutbygging av linjenettet utenå låne. Spotpris kontrakter erfortsatt rimeligste produkt.Gjennomsnittsprisen på spot fraoktober 05 til og med mai 2006er 28,06 øre/kWh. Dette er godtunder fastpris for samme tidsromEnergimarkedet: Lavere priser.Den svakere utviklingen påNordPool fortsatte i går tirsdag.De fleste kontraktene endte merenn en Euro lavere enn mandag.Fortsatt er nok CO 2 markedet enviktig prisdriver for det nordiskemarkedet, men lavere priser påutslippskvoter og systempriser harbidratt til å presse terminmarkedet(fast pris) ytterligere ned. Vi trengerfortsatt en våt sommer forå fylle opp balansen i vannmagasinene.Til tross, virker det somom markedet ikke helt har fåttmed seg bedringen i den hydrologiskebalansen, hvilket igjentyder på at markedet fortsatt erpriset for høyt. Eller så skyldes påat det er lite snø i fjellet. Vi ser atSverige nå sparer på vannet ogeksporterer atomkraft til Norge.Hele 14% av det norske kraftforbruketble sist uke importert .www.sag.no 7

NBF-nyttGrafikerkonkurranse8Forum for norske bygdesager

Verv nye medlemmar og få gratisårsmøtehelg neste år!Vi arbeider med å få fleire medlemmartil vår organisasjon, ogden som vervar flest medlemmarvil få ei årsmøtehelg gratis (verdica. 2500 kr.) Vi oppfordrar meddette alle våre medlemmar omå marknadsføre oss og hjelpe å gjereoss sterkare. Skriv her litt informasjonsom de kan bruke i jakta pånye medlemmar. Lykke til !!!Norsk Bygdesagforening er einmedlemsorganisasjon for små ogmellomstore sagbruk, og har ca.340 medlemmer fordelt over helelandet. Foreininga har distriktsrepresentantari alle fylker unntattFinnmark og mange fylker hareigne fylkeslag. Du treng ikkje haeige sagbruk for å teikne medlemskapi NBF.Foreininga vart skipa i 1987, og harsom formål å arbeide for medlemmenesfaglige interesser vedå arrangere kurs, seminar, utferderog fagdagar. NBF har eit bredtutval av produkt og tenester. Vihar eige medlemsblad, NBF-Nytt,som kjem ut 6 gongar i året à 24sider. Her gjer vi vårt beste for å giut den mest aktuelle informasjonentil bygdesagene til ein kvar tid.Dette gjeld både på utstyrssida,produkt, sal og marknadsføring,reportasjar frå fagdagar, kurs ogandre arrangement, samt nyttfrå offentlege institusjonar somforsking, prosjekt osv. Vi kan ògtilby eigenutvikla programvare,faglitteratur og forskrifter.Vi arrangerer kurs i alle delar avlandet etter behov og ønskje fråmedlemmane. Dei mest populærekursa er: Drift av bygdesag, høvelkurs,styrkesortering, HMS, Sal ogMarknadsføring, tørking. Vi skreddarsyrogså kurs for medlemmaneetter ynskje og vi utviklar stadignye kurstypar. Det siste kurset erGrindverksbygging som du kanlese om i dette bladet.Sal for medlemmaneAlle medlemmane er no registrertpå våre nettsider: www.sag.noHer marknadsfører vi våre medlemmarog deira produkt. Her erdet også høve for kundar å leggeinn førespurnader. Medlemmarkan dermed gå inn og gje tilbodtil den enkelte kunde. På sideneligg også anna relevant informasjonom bransjen vår.Administrasjonen til foreininga erplassert i Hornindal og vi har i dagtilsett dagleg leiar i full stilling.Dersom ein ikkje vil vere medlem,er det eit alternativ å abonnere påmedlemsbladet om det er av interesse.Vi tilbyr no nye medlemmarmedlemsskap ut 2006 forkr. 500 og bladabonnement ut2006 for kr. 300! Vi sender gjernetilbod i posten med prøveeksemplarav vårt medlemsblad.Ta gjerne kontakt dersom du lurerpå noko.Sekretariatet hold opent allekvardagar frå 08.30 til 15.30.VervingsblankettNamn på deg somvervar:___________________________________________Send tilbod om medlemskap/bladabonnement til:Namn:________________________________________Adresse:_________________________Postnr.________________Telefon:_______________Poststad_____________________Mobil:________________E-post:________________Opplysningane kan og sendast på E-post: norbygd@online.nowww.sag.no 9

NBF-nyttKurs i Grindverksbyggingi StrynDel 2 av kurset gikk av stabelen18. -20. mai der eit byggpå 35 m 2 var reist.Kursleiar var Steinar Moldal fråSenter for Bygdekultur påDovre. Det var 12 deltakarar pådenne delen av kurset inklusivto svenske gutar som for tidahar praksisplass på laftebedriftaStokk og Stein på Lom.Resten av kursdeltakarane komfrå Nordfjord. Ein flott arbeidsgjengvar samla på skiarenaenpå Ullsheim i Markane 18. mai.Materialen som vart plukka ut,hoggen og saga på Del 1 avkurset (september 2005) varttransportert til tomta og kursdeltakaranefekk ein repetisjonkvar dei ulike stokkane skulleplasserast i bygget. Vidare vartdet jobbing i 3 dagar til ende.Bilder:Ole Øystein BakkeAlle sperrene er komne på og kursdeltakarane er klar til eit festleg ”Kranselag” arrangertinne i det nye huset.Bruk av bygget:Det er tatt utgangspunkt i dentype grindverksbygg som varvanleg i denne regionen i tidlegaretider. Bygget skal verte ein sosialstad for dei som oppheld seg påskianlegget og i og det skal vereein plass å varme seg på kaldedagar. Huset er plassert i nærleikenav eit skileikområde og deter spesielt med tanke på bornaog deira aktivitet huset er tiltenkt.Eit allsidig bygg som ved arrangementkan brukast både til tribune,kiosk, varmestove osv. Eldstadenskal også vere Markane IL vil verteeigarar av huset etter at det erferdig. Dei har stått for tomt, grunnarbeidog vil verte ansvarlige fortak og kledning samt muring aveldstad. Norsk Bygdesagforeninghar vore kursarrangørpågrindbygginga.Taket på”Triveslebua”som ho er kallaskal vere torvlagti løpet av juni.Det arbeidet blirdugnad formedlemmanei Markane IL. Buaskal ha kledningmed store”Gluggar” slik atden både kanvere tett (varm) og den skal kunnevere open med utsikt over arenaenunderarrangement. Eldstaden vilverte mura opp i naturstein. Detvar mykje å lære om materialar,verkty og verktyhald i tillegg tilgrindverkteknikken på kurset. Å haskikkeleg verkty viste seg nok einKursdeltakarane studerer plassering av skåband etter at stavaneog stavleiene er tilpassa kvarandreStavane vert sett på ein mindre stein for å unngå vatn.Grindane har kome på plass på muren10Forum for norske bygdesager

Kurs i Grindverksbyggingi Stryngong er avgjerande både vedeffektivitet og for å levere eit godtprodukt. Vi inviterte også ein lokalsmed, Hornindal Smeden AS v/SveinNesdal til å komme å vise sine produkt.Øksar i ulike typar og størrelsar,ljåar, bandknivar og uliketypar jarn vart vist og malar av godeøksar vart avteikna og bestilte.Verkty/utstyr som vart bruktunder kurset:Vanleg øks, lafteøks, smaløks/smiøks, Snekkarsag, ulike typarhoggjarn, vater, meter, blyant,siktesnor/fargesnor, bor/navar,kniv, hammar. Det kan også verebra å ha ein slipestein tilgjengeleg.Elles var det godt å ha ei motorsagtil kapping av stavane, samt littgrovskjæring. Under arbeidet medsamanhogginga må ein ha tilgjengelegein del støtter/underlag forå få rette høgda på dei ulikestokkane. Også tilgang på straumkom godt med. På grunn av eingod horisontal plass som var asfaltertlike ved tomta, valde vi å fellesaman grindane der og seinarebære dei opp i tomta. På dennemåten fekk vi ein god arbeidsplassog det var enkelt å rydde opp altkapp, flis og spon, samt at det vartei ryddig tomt når vi hadde fåttgrindane på plass.Ein billedserie viser gangen i arbeidetfrå start til mål. Ved utveljingav materialar vart det plukka utberre stokkar som ikkje ville blittakseptert i den ordinære skurtømmerlunna,og klarar vi å ta nokoav volumet frå sliphaugen ogInnfelling til skråbandforvandle dei til høgverdiprodukter ingenting betre enn det. Detteer solid verdiskaping. Det har blittteke mykje bilde under kurset oghåpet er at vi skal lage eit slagshefte med bilde og tekst frå heileprosessen for å kunne dokumenteregrindverksteknikken. Sjølv omdet er mange ulike teknikkar i deiulike regionane i landet er det eindel prinsipp som er identiske. Sjølvom Grindverksbygging har vorevanleg i eldre tider og dei allerfleste har vore inne i eit byggsom er laga etter dette prinsippet,håpar vi at dette huset kan verteein referanse og eit utgangspunktfor andre som ønskjer å setje oppbygg etter dette prinsippet ogi denne størrelse. Mange av dei somdeltok på kurset er interessert i åKursleiar Steinar Moldal i sving mednavarenlage eigne hus til ulik bruk ogdette er kjempebra!Lokalpressa var interessert i prosjektetog det vil kome ein fyldigartikkel der når vi har fått ferdigtak og kledning. Vi håpar dette vilføre til interesse rundt byggeteknikkenog at vi kan sjå fleireslike flotte bygg rundt om i landet.Vi har fått økonomisk støtte tilkurset gjennom Skogselskapet,Stryn Kommune og Sogn ogFjordane Fylkeskommune.Dersom du reiser forbi Nordfjordi sommar og er interessert i å taein kikk, så ligg dette i områdetca. 15KM frå Stryn sentrum iretning Nordfjordeid. Følg skiltingtil skianlegget Ullsheim. Byggetligg i nordre del av arenaen.Sammenføyning mellom stav, stavlege og beteToppen av sperrene er låste på denne måten. Legg merke til atdet er annankvar med hakk/pinn.www.sag.no 11

NBF-nyttSitkagran - et fullverdigkontruksjonsvirkeFor å dokumentere egenskapenetil norskvokst sitkagranopp mot sorteringsstandarderog -metoder, harTreteknisk gjennomført prosjektet”Sitkagran - et fullverdigkonstruksjonsvirke?”Prosjektet er finansiert avSkogtiltaksfondet og InnovasjonNorge, sammen meden betydelig egeninnsats franæringen. Treteknisk harstyrkesortert omlag 1500prøvestykker av sitkagran,i henhold til de visuelle nordiskesorteringsreglene gitti NS-INSTA 142. I tillegg bledet foretatt maskinell styrkesorteringav samtligeprøvestykker.Bilde og tekst:Per Skogstad v/Treteknisk InstituttPrøvestykkene var likt fordelt påfølgende tre dimensjoner: 36 x 98mm, 48 x 148 mm og 48 x 198mm. Materialene ble derettertestet iht. standard bøyetest, hvorbåde E-modul, bøyefasthet ogdensitet ble registrert.Resultatene fra visuell styrkesorteringviste følgende:• l Norskvokst sitkagran sortertsom T0 tilfredsstiller krav tilfasthetsklasse C14• l Norskvokst sitkagran sortertsom T1 tilfreds-stiller krav tilfasthetsklasse C18• l Norskvokst sitkagran sortertsom T2 og bedre (dvs. T2 + T3)tilfreds-stiller krav tilfasthetsklasse C24.• l Norskvokst sitkagran sortertsom T3 (alene) tilfredsstiller kravtil fasthetsklasse C24, men ikkeC30.For å få europeisk aksept for norskvokstsitkagran som konstruksjonsvirkeer resultatene presentertfor CEN/TC124/TG - TaskGroup for grading and strengthproperties.Resultatene fra Treteknisk ble vurdertsom tilstrekkelig dokumentasjon,og i første rettelsesdokumenttil NS-EN 1912 (AmendmentNo. 1) vil ovenfor angitte sammenhengermellom visuelle sorteringsklasser(gitt i NS-INSTA 142) ogstandardiserte fasthetsklasser (gitti NS-EN 338) bli tatt inn.Sitkagran som utvendig kledningI direkte tilknytning til prosjekterangående bruk av sitkagran somkonstruksjonsvirke og som råstofftil masse- og papir-industrien, bledet i 2004 startet et 3-årig prosjektmed hensikt å undersøkesitkagran sin egnethet somkledningsmateriale. Prosjektetinneholder forsøk som vil giinformasjon om hvordansitkagran opptrer under ulikklimapåvirkning med ulik overflatebehandling.Et annen viktigoppgave er produksjonsforsøk.Sitkagran vil hele veien gjennomprosjektet, bli sammenlignet medvanlig norsk gran. I prosjektarbeidetdeltar Skogforsk og enstipendiat ved Universitetet forMiljø- og Biovitenskap. Prosjektet,som har en ramme på kr. 720.000,finansieres av midler fra InnovasjonNorge og Skogtiltaksfondet,samt ved hjelp av egeninnsats fraindustri og verktøysleverandør.(Jan Bramming)Miljøvennlig engangsbehandlingav furu kjerneved og gran bruktsom kledningsbordMålet med prosjektet er å finnefrem til miljøvennlige engangsbehandlingerav kledningsbord.Behandlingen skal kun foretas nårtrevirket er nytt, og kledningenskal ikke vedlikeholdes senere.Ved hjelp av fargemåling vil vikunne dokumentere den fargeforandringsom finner sted.Testing foregår på vårt testfelti Sørkedalen hvor kledningsbordaer satt opp vertikalt i sydvendt ognordvendt retning, samt i 45grader sydvendt. Prosjektet startetopp i 2004 og skal gå over 5 år. 11prosjekt-deltagere og InnovasjonNorge bidrar økonomisk. (BjørnJacobsen)Overflate- og system-behandlingav tre brukt utendørsFørste ble avsluttet i 2003 beskriveregenskaper til eksisterendeimpregneringsmidler ogflatebehandlingssystemer.Resultatet av dette arbeidet erå finne i Teknisk småskrift nr. Isiste del er det gjort testing ogutprøvning av vanntynnbareindustrielle overflatebehandlingssystemerog miljøvennligeimpregneringsmidler. Eksterneinstitutter og fagmiljøer både iNorge og Sverige har deltatt iutprøvningen. Innovasjon Norgehar sammen med prosjektdeltagernebidratt økonomisk.(Bjørn Jacobsen)Svertesopp på trefasaderKommersielle vanntynnbaremalinger vil bli undersøkt medhensyn på bestandighet motsvertesopp. Forskjellige trematerialerer med i utprøvningenfor å se om disse kan ha betydningfor svertesoppvekst påbehandlete og ubehandletekledningsbord. Videre er detlaget ”modellmalinger” forå undersøke om endringeri overflateegenskapene tilmalingsfilmene kan påvirkesoppvekst. Prosjektet startetopp i 2005 og skal gå over 4 år.Eksponering av prøvene foregårpå vårt prøvefelt i Sørkedalenog på NILU’s prøvefelt i Birkenes.Norges Forskningsråd deltar medfinansiering.Forprosjekt - industrielloverflatebehandling avkledningsbordI de senere år har det vært enøkning i produksjon av industrieltoverflate- behandlete kledningsbordi de nordiske land. Denbehandlingsformen som er mestvanlig er ett strøk med grunning.Det er mange elementer å tahensyn til i denne prosessen ogdet er derfor viktig å få på plassretningslinjer for hvordan prosessenskal gjennomføres for å oppnågod og jevn kvalitet. Forprosjekteter finansiert av InnovasjonNorge. (Bjørn Jacobsen)12Forum for norske bygdesager

Sitkagran - et fullverdigkontruksjonsvirkeBøyebrudd i sitkaHoldbarhetsgradering av norsketreslagTreteknisk har satt ut staver avnorske treslag for å se på graderingenav disse med tanke påholdbarhet over bakken. Metodensom brukes er en to-lags test hvorprøvene eksponeres horisontalt.I tillegg til furu (yte- og kjerneved),gran, eik, bjørk, osp, or ognorsk sitkagran, har man også tattmed sibirsk lerk kjerneved ogcedertre. Forsøkene og utsettingener initiert og finansiert av Treteknisk.Forsøket gikk i 2003 inni et prosjekt for Norges forskningsrådsom Treteknisk har sammenmed Skogforsk. Det ble i 2004satt ut småstaver som ligger pålecablokker. Prøvene skal jevnligbåde veies for vekttap og testesfor variasjon i E-modul. Prøveneble kontrollert to ganger i 2005.Resultatene viser at E-modulenereduseres raskere enn vekttapenefor prøvene. Dette gjelder bådeprøver i Sørkedalen og i Bergen.(Fred Evans)Bjørk i synlige konstruksjonerPå bakgrunn av strekktesting avca. 1200 limtrelameller av nordiskbjørk anbefaler Treteknisk å definereto fasthetsklasser, LTB 34 ogLTB 25. De påviste egenskapenehos nordisk bjørk ikke er i overensstemmelsemed angitte egenskaperi EN 338 for D-klassene(hardwood species). Dette gjelderspesielt forholdet til densitet. Enplanlagt videreføring av prosjektetvil konsentrere seg om valg avlimtype, optimal fingerskjøtgeometriog spesielle produksjonsmetoderrelatert til konstruksjonslimingav bjørk. Bjørk i synligekonstruksjoner er presentert vedflere konferanser og har høstetstor internasjonal interesse.(Kjell Helge Solli)BransjestandardEn bransjestandard for laftebyggble ferdig høsten 2005, etter atforslag har vært til høring hosmedlemmene i Norsk Laft, og hosandre ressurspersoner som harkompetanse om laftebygging.Denne standarden fastlegger kravtil materialer og utførelse av etlaftebygg, men er ikke utdypendefor alle deler av bygget, og skalbrukes sammen med andre relevantebyggstandarder. Standardenkan fåes ved å kontakte Byggmesterforbundeteller Tretekniskved Christoffer Aas Clementz.Kvalitetskontrollen Norsk LaftTreteknisk er prosjektleder forutvikling av en kontrollordningfor laftebygg. Kontrollordningenhar som formål å sikre at laftedeprodukter fra tilsluttede bedrifterholder et tilfredsstillende kvalitetsnivåog samsvarer med Norsk Laftsin ”Bransjestandard for laftebygg”.Medlemmer i kontrollordningenskal følge opp sinegen produksjon i henhold tilutarbeidede sjekklister. Et egetinspeksjonsorgan vil utførekontrollbesøk hos bedrifter.www.sag.no 13

NBF-nyttTrelastfaget på nettGjennom prosjekt Tema Tre,som er et interregprosjektmellom Jemntland, Nord- ogSør Trøndelag, er det nå etarbeid i gang med å legge uttrelastfaget som et nettbasertstudium. Studiet vil være klarthøsten 06. Studiet vil dekketeoriopplæringen innen trelastfagetpå vk1 nivå. Viderekan deltagere gå opp til denpraktiske prøven å avlegge etfagbrev innen enten høvling,saging, tørking- og energiproduksjoneller verktøyskjøtsel.Tekst og bilde:Frank Olav EnganTeoristudiet er godt tilpasset forvoksne som jobber med saging,høvling, tørking eller verktøyskjøtselog som ønsker å få utvidetsin kompetanse innen trelastfaget.Eksamen to ganger i åretVed at dette studiet er nettbasertkan deltagerne studere når de selvmåtte ønske det, det betyr at dekan bruke så lang tid de selv måtteønske. Eksamen i faget blir avholdt2 ganger i året, en på våren og enpå høsten, eksamen blir avholdtpå den nærmeste videregåendeskolen. Opplæring i bruk av nettbasertverktøy vil bli gitt i form avsamlinger og læringsplattformensom faget er lagt ut på, er megetbrukervennlig.Kommunikasjon på E-postSelve studiet bygger på noen samlinger(frivillig), innlevering av 22studieenheter som blir rettet ogkommentert og påsatt karakter.Det legges også opp til en delprøveeksamener som trening tilden endelige eksamen. Kommunikasjonenmellom lærer og deltagerenforegår på e-post.Frank Engan tilbyr trefaglig opplæring på internett i kombinasjon med praktiskarbeid er det dermed mulig å skaffe seg fullt fagbrev uten å reise hjemmefraDen er lagt inn i læringspattformenslik at deltagerne kan kommuniseremed hverandre på nettet. Det somtrengs av datautstyr er en datamaskinmed internettilkobling.Har ikke deltagerne dette selv,kan de også benytte nærmestebibliotek som studieplass.Rett til videregående opplæringHar du rett til gratis opplæring?Er du født før 1979 og du ikke harvideregående opplæring fra før,kan hele opplæringen være gratis.Du må ta kontakt med en videregåendeskole i nærheten og be omå få gjennomført en realkompetansevurdering.I trelastfaget kandu ta kontakt med Eggevideregående skole på telefon74121500.Realkompetanse: Viser hvilkekunnskaper en allerede har. Mankan deretter få satt opp en oversiktover hvilken kunnskap sommangler i et gapskjema. Etter endtteori-eksamen kan du melde degopp til fagprøve.Oppmelding til fagprøveHva kreves før en kan melde segopp til fagprøven:- Praksisvurdering, som viser hvormye praksis som evt. mangler føren kan melde seg opp til fagbrev,kan også gjøres av enkelte videregåendeskoler, men gjøres vanligvisav yrkesopplæringskontoreti faget.Opplæringsnemda, som eransvarlig for fagprøven, avgjør omtilstrekkelig kompetanse og praksisforeligger ved oppmeldingstidspunktet.Ønsker du å meldedeg på nettundervisning innentrelastfaget eller ønsker merinformasjon om studiet, kan dukontakte Frank Engan ved Eggevideregående skole på telefon74121500 eller e-post frankolav.engan@ntfk.noBygdeMart`nMobil BåndsagType: JämtsagenModell: 200215 kw el. motorStokklengder: 10,8 meterTelefon: 9521110314Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.noPrøv oss når det gjelder•Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål•Laserlys•Strammeverktøy•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m•KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskinerfor sagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax 33 16 56 60e-post info@fonhus.nowww.fonhus.nowww.logosol.noToppklyvfor grove stokkerMonteres på sirkelsaga5kw motor, 40 cm sverdPris kr. 15.950,- + mva•Slipetjenester•Vendeskjær•Nâssjô sagblad•Høvelstål•Freser mm.•Rekvisita og maskiner•LaserlysPanelhøvelPH 2605 motorer, 5 matevalser,41cm bredde,egen katalogover profilstålPris kr. 59.500,- + mvaOslo:Prof. Birkelandsvei 211001 OsloTlf: 23 14 04 52Fax: 23 14 04 53Halden:Boks 162, 1751 HaldenTlf: 69 19 61 00Fax: 69 19 62 77e-post: sliping@online.noSe video av produktene på nettsiden.Røra, 7670 InderøyTlf. 74 15 52 51Faks. 74 15 47 12E-post: arve@logosol.noModerne slipemaskinersikrer god kvalitetwww.sag.no 15

NBF-nyttKuttersponÅslaug Haga og Helen Bjørnøyla onsdag frem nye byggeforskrifterom energikrav i nyebygg. Tøffe energikrav i nybygg.Regjeringens nye byggeforskrifterom energikrav harsom mål å redusere energibehoveti nye boliger og andrenybygg med ca. 30 prosent.Byggeindustrien- Med dette forslaget tar regjeringenet langt skritt for å nå SoriaMoria-erklæringens mål om lavenergiboligerog redusert bruk avelektrisitet til oppvarming, menerkommunal- og regionalministerÅslaug Haga og miljøvernministerHelen Bjørnøy.Med de nye reglene skal småhusha et energibehov på 125 KWh/m 2år mot 173 KWh/m 2 år i dagensregelverk. I blokkboliger vil energibehovetligge på 108 KWh/m 2 år.De nye reglene gjelder for allenybygg og gir en bygningsmassemed gode og langlivede energikvaliteter.Det skal innføres minstekravtil isolasjon, og ventilasjonssystemeneskal bli mer energieffektive.Forslaget sendes på høringnå, og nye krav vil gjelde fra 1.januar 2007 med en overgangsperiodetil 1. januar 2009.millioner KWh hvert år. Det tilsvarerden årlige energibruken for ca.25 000 boliger. Til sammenligninghar Alta kraftverk en årlig kraftproduksjonpå 625 millioner KWh.- I følge analyser gjennomført avStatens forurensningstilsyn erenergitiltak i byggsektoren et avde mest kostnadseffektive tiltakenesom kan velges for å redusereCO 2 - utslippene, og de nye kravenevil redusere CO 2 -utslippene medca. 0,15 millioner tonn hvert år.I dag utgjør energibruk i bygningsmassener 10 til 15 prosent av CO 2 -utslippene i Norge, sier miljøvernministerHelen Bjørnøy.Det vil fortsatt være mulig å byggelaftede boliger, men for å oppfylleenergikravene må slike hus blantannet ha ekstra god isolasjoni gulv og tak.- Regjeringen vil at de nye regleneogså skal gjelde for fritidsboligerover 80 m 2 . Det skal være muligå bygge mindre hytter med enenklere teknisk standard, menstore fritidsboliger som brukesmye og har et stort oppvarmingsbehovmå også tilfredsstilleenergikravene, sier Haga ogBjørnøy. (www.bygg.no)Fyr og flamme på Hadeland.I løpet av tre år har andelen avbioenergi økt med 45 prosenti de tre kommunene Jevnaker,Lunner og Gran, melder BioregHadeland.Det er Bioreg Hadeland sommelder om den kraftige vekstende siste årene i bruk av bioenergii regionen. I økningen liggergjennomførte prosjekter ogpåbegynte og vedtatte prosjekter.Antallet rene bioenergibedrifterhar blitt fordoblet. I tillegg til deetablerte bedriftene Energigårdenog Habiol har to nye varmeselskapersom leverer ferdigvarmetil kunder i og utenfor regionen,etablert seg. Det er også et antallbedrifter som har bioenergi somen del av sin virksomhet uten atdet er hovedsaken.Hadelands-regionen har jobbetmålrettet med bioenergi siden1986. Som et resultat av den storesatsingen ble prosjektet BioregHadeland etablert i 2003. Måletderes er å nå 100 GWh frabioenergi innen 2010. Det gjenstårnå ca. 30 GWh på å klare dette.(www.skog.no)- Å bygge hus med lavere energibehover lønnsomt. SintefByggforsk har gjennomført økonomiskeanalyser som viser kostnaderog inntjeningstid for 13ulike bygningstyper, forteller kommunal-og regionalminister ÅslaugHaga. Det vil koste ca. 70 000 kronermer å bygge et energivennligsmåhus på 160 m 2 .De økte utgiftene til renter ogavdrag skal i følge regjeringenoppveies av lavere strømregning.Inntjenings-tiden for nødvendigeenergitiltak er lengst for småhus.Andre typer bygg, som for eksempelsykehjem, sykehus og forretningsbygg,har en inntjeningstidpå bare seks år. De nye kravenebidrar til å redusere energibehoveti ny bygningsmasse med ca. 500Til alle NBF-medlemmerVi er under oppbygging av eit engroslager av spiker.Prisane er svært gunstige.Lite plasskrevende og muligheit for god forteneste.TORBJØRN MORK AS6063 HjørungavågTlf.70093736-Fax-70093857-E-post: torbjorn.mork@tussa.comTa kontakt for ein ”spikerprat”.Sag, tørke og høvleri til salgsKomplett sag, tørke og høvleri til salgs.Kan også selges enkeltvis.Ta kontakt på tlf.: 32147481/91609622for nærmare informasjon16Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.noKomplett Wood-Mizer trelasttørkeLeveres komplett montert og ferdigtil bruk i en brukt isolert ISO container.Alle nødvendig deler medfølger.Kapasitet 6 - 8 m3Effektbehov 9,5 kWLei av dårlig tørking?Pris kr. 98.000,- eks. mva og frakt.Wood-Mizer Nordic ASVardelia 17, 2020 SkedsmokorsetTelefon 63 87 49 89, Telefaks 63 87 37 66Mobil 930 42 335firmapost@woodmizer.nowww.woodmizer.noVi kan trelasttørking!• IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modellerINMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004e-post: e-post@inmark.noSe vår hjemmeside: www.inmark.no- Maskiner- VerktøyInnpostning av stål- RekvisitaVi har detLinjelaserdu trenger!Metertellerwww.sag.no 17

KuttersponObligatoriskTjenestepensjonHvilke bedrifter må inngåavtale om obligatorisktjenestepensjon for sineansatte?Loven gjelder for virksomhetermed:• Minst èn ansatt i minimum 75 %stilling, uten eierinteresseri virksomheten• Minst to ansatte i minimum 75 %stilling hver, uavhengig av om dehar eierinteresser i virksomheteneller ikke• Virksomheter med flere ansattesom til sammen utgjør minst 2årsverk Arbeidstakere under 20 år,eller ansatte som jobber mindreenn 20% av full stilling, kan holdesutenfor ordningen.Vi har allerede en pensjonsordningfor våre ansatte, må vi endre påden?De fleste av dagens tjenestepensjonsordningertilfredsstillerminstekravene til OTP. Men forå være sikker, bør dere sjekke medforsikringsselskapet at ordningenoppfyller myndighetenes minstekrav.Er minstekravene oppfylt,kan ordningen forsette utenendringer.Hva er lovens minstekrav?Loven krever at pensjonsordningenmå dekke 3 elementer som inngåri den totale prisen:• Sparebeløp: Innskudd tilsvarende2 % av de ansattes lønn, minimum1 G og maksimum 12 G (1 G er p.t.kr 60 699)• Kostnadselement: Kostnadenemed å administrere pensjonsordningen.• Innskuddsfritak ved uførhet: Forå sikre at ansatte som blir uførefår utbetalt tjenestepensjon vedpensjonsalder, vil myndighetenepålegge forsikringsselskapene åfortsette sparingen for ansattesom blir uføre. Dette gjør at virksomhetenikke får ekstra utgifterdersom en ansatt skulle bli ufør.Hva skjer med pensjonsinnbetalingendersom en ansattslutter?Ansatte som slutter får med segen pensjonsutskrift som viser hvormye de har spart opp den tidende var med i ordningen. Arbeidstakeresom skifter arbeidsplass vilta med seg oppspart pensjon.Opparbeidet tjenestepensjon skaltilfalle etterlatte ved dødsfall førfylte 67 år.Hva vil det koste?Virksomheten må betale et innskuddpå minimum 2% av denansattes lønn hvert år. Dettebeløpet går uavkortet til denansattes pensjon. Nedenfor ser dunoen eksempler på hvor mye dettesparebeløpet vil utgjøre. I tilleggkommer kostnader for administrasjonav ordningen og kostnadenfor innskuddsfritak veduførhet.Pensjonsordningen er skattemessiggunstig for både arbeidstakere ogarbeidsgiver. Innskuddene til pensjoneneer skattefri lønn for deansatte og de beskattes heller ikkefor avkastningen i pensjonsordningen.Arbeidsgiver har likevelfradragsrett for innbetalte premierog tilskudd i henhold til den avtalepensjonsordningen, noe som redusererskatten med 28%.Innbetalinger etter pensjonsavtaleninngår i grunnlaget forarbeidsgiveravgift. Den fremtidigepensjonsutbetalingen er skattepliktigsom pensjon, og da medlav trygdeavgift (p.t. 3%) Krav tilinnbetaling av tjenestepensjongjelder fra 1.7.2006, slik at kostnadenefor 2006 bare vil være for6 måneder.Hva innebærer obligatorisktjenestepensjon for den ansatte?Bedriften betaler hver år et innskuddtil den ansattes pensjon,min. 2 % av lønnen mellom 1Gog 12 G. Innskuddet forvaltes i etfond som gir avkastning. Bedriftenkan velge mellom flere fond medulik risikoprofil. Den ansatte får enegen pensjonskonto hvorinnskuddene settes inn. Til dennekontoen overføres også avkastningen.Pengene står på kontoenfram til pensjonsalder. Ved 67 årutbetales de oppsparte innskuddene,sammen med avkastningen,som pensjon. Størrelsen på pensjonenavhenger av hvor høytinnskudd bedriften betaler, hvorlenge den ansatte har vært medi pensjonsordningen, hvor storavkastningen er og hvor langutbetalingsperiode den ansattevelger (minimum 10 år).Hvilke skattemessigekonsekvenser har OTP?For bedriften:• Ved innskuddspensjonsordningeretter innskuddspensjonsloven, gisdet inntektsfradrag forarbeidsgiver for innbetalt premie.Dette gjør at den reelle kostnadenblir mindre enn beregnet• Arbeidsgiver må betalearbeidsgiveravgift av innskuddeneFor den ansatte:• De ansatte gis ogsåinntektsfradrag for sparingen hvisdet avtales kollektivt bidrag fra deansatte.• Det vil ikke beregnesfordelsbeskatning for de ansatte ien slik ordning.18Forum for norske bygdesager

KuttersponMiljøvernminister HelenBjørnøy Roser industrisamarbeidmellom Hydro ogNorske Skog om biodiesel- Planene om et samarbeidmellom Hydro og Norske Skogom produksjon av biodieselbasert på trevirke er visjonærtog viser at de tenker langsiktig.Selskapene viser med dette at detar regjeringens signaler om å fåned utslippene av klimagasserpå alvor, sier miljøvernministerHelen Bjørnøy.Veitrafikk er en av de storebidragsyterne til norske klimagassutslipp.FNs klimapanel harkonkludert med at landene måredusere sine klimautslipp med50 - 80 prosent for å kunne begrensetemperaturøkningen tilto grader celsius. MiljøvernministerHelen Bjørnøy er godtfornøyd med det lanserte samarbeidetmellom Hyrdo ogNorske Skog om produksjonav biodiesel.- Det er ingen tvil om at øktbruk av biodrivstoff må væreett av flere tiltak for å nå en slikmålsetting, sier Bjørnøy. Detfremgår av Soria Moria-erklæringenat Regjeringen vil igangsetteet introduksjons-programfor bruk av biodrivstoff i trådmed EUs direktiv på dette området.Statens forurensningstilsynhar lagt frem en rapportsom gir anbefalinger om hvordandenne målsettingen kanoppfylles. I revidert nasjonalbudsjetttidligere denne månedenble det varslet fritak forCO 2 -avgift for andel bioetanolsom blandes med bensin medvirkning fra 1. januar 2007. Detkan også være aktuelt å stillekrav til oljeselskapene omomsetning av biodrivstoff.- Det er et stort potensial forbiodrivstoff i tiden som kommer.Aktører som er tidlig ute kan nåsikre seg større innflytelse overmarkedet, sier Bjørnøy.MedlemstilbudStrekking og retting av sirkelsagblad. O. Bekkeseth. NBF-særtrykk kr. 60.-Tørking av trelast. R.O. Ullevålseter. NBF-særtrykk kr. 60.-Sorteringsreglar for båtbord og hudplank. Kopi kr. 20.-Tidligere nr. av NBF-nyttkr. 12.- pr. stk.Prisliste for trelast. Papirutgave av NBF`s trelastkalkulator.Dimensjonstabeller og regneeksempler kr. 50.-Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.6763 HorningdalTlf.: 57 87 66 60Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 StangeTrenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelserpå lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer!Kontakt oss: Tlf.: 62 57 30 06 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.netSarmek Maskinforretning100 Laimet stasj. Sag frå kr. 179.000,-120 Laimet stasj. Sag frå kr. 235.000,-Flishogger Laimet 21 Demo kr. 75.000,-Flishogger Laimet 25-04 kr. 150.000,-Traktor- 88 Valmet 2105 DW, tvillingshjul. 170 hk kr. 70.000,-Slidetec sagbruk stasj. kr. 230.000,-Sponvifter, slipemaskiner, spiker-bandjern 0,6 x 16 mm kr. 12,- pr. kg.Kjøper og selger brukt sagutstyrTjønnvollveien 6, 4700 Vennesla - tlf: 38 15 46 20Komplett høvleri til salgsSentralt på Østlandet selges moderne høvleri med høvel Waco 1000, 7 sp.med gjennommating, bandsag , sorterbord med endepløying,lengdemåling, blekkstråleskriver, pakkemaskin. Schneberger Norma 4slipemaskin. Bra med verktøy. Selges på rot. Rimelig pris ved rask handel.Arnt Lindstad A/SAre Maskin A/S908 23012 958 04390www.sag.no 19

Kutterspon"Teknologiplattform"for skog og treDe to siste årene har skog- ogtrenæringen i Europa i samarbeidmed ledende FoUmiljøerarbeidet med å fåfram en felles strategiskforskningsagenda.Basisen har vært en "teknologiplattform"hvor ledende representanterfor skogbruk, treforedlingog treindustri har arbeidetsammen. Grunnlaget for samarbeideter nedfelt i en visjon forsektoren fram mot 2030. Skog- ogtrenæringen skal være en ledendeaktør i utviklingen av et mer bærekraftigEuropa og bidra til atEuropa utvikler en mer biobasertøkonomi med utgangspunkti kompetanse og innovasjon.- Sektoren ønsker å tydeliggjøreat den kan bidra til en positiv samfunnsutviklingpå mange områderog at det er potensial for vekst ogutvikling basert på skog som råstoff,forteller Aasmund Bunkholt,daglig leder i Trefokus.Teknologiplattformen ble lansertfra EUs side som et verktøy forå samle aktører innenfor ulikenæringer i forhold til utviklingenav det 7. Rammeprogrammet forFoU (7RP). 7RP skal være operativtfra 2007-2013 og har et totalbudsjettpå 55 mrd. euro.Skognæringen er knyttet tilhovedområdet ”Food, agricultureand biotechnology”, og dette haret budsjett på 2 mrd. euro i perioden.Samtidig blir det understreketat skog- og trenæringenogså hører hjemme innenfor flereav de andre hovedområdene.- Fra skog- og trenæringens sidehar man strukturert den strategiskeforskningsagendaen medutgangspunkt i de mest sentraleverdikjedene: skogbruk, treforedling,bioenergi og treindustri.Verdikjedene skal ha fokus på utviklingav nye produkter og prosessersom kan bidra til å nå visjonog felles mål, forteller Bunkholt,som slår fast at skog- og trenæringeni Europa i dag fremstårsom betydelig mer koordinert ogslagkraftig enn tidligere.- Sektoren kjennetegnes vedå være meget fragmentert og hastor regional spredning. Den felleseuropeiske satsingen har så langtgitt økt fokus på sektoren.Samtidig vil dette følges opp mednasjonal innsats i de ulike landi Europa. (www.skog.no)VI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR:• Avlegger etter høvel med kappbenker• Kjeder med og uten medbringere• Diverse tverrtransportører• Inn/utmating tørrkløve• Endefresapparater• Kapptransportører• Reimtransportører• Endefreseverktøy• Skaketransportør• Komplett høvleri• Høvelinnmatere• Rulleskinnerm. m.Alt bruktutstyr skal bort!Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576steinar@john-flessum.no20Forum for norske bygdesager

KuttersponNaturbeskyttettrebeskyttelseNaturbasert trebeskyttelse kanerstatte miljøuheldige stoffer.Doktoravhandling ved Skogforskmed lovende resultater. Kitosan frarekeskall og tallolje som er et restproduktfra papirindustrien, kanøke holdbarheten til trevirke forbruk over bakkenivå. Dette kommerfram i doktoravhandlingen tilGry Alfredsen på Skogforsk. Hunforsvarte avhandlingen nylig vedUniversitetet for miljø- ogbiovitenskap, Ås.Gry Alfredsen, SkogforskTrevirke som byggemateriale harlange tradisjoner i Norge. Menuten noen form for beskyttelsesmiddelhar det begrensede anvendelsesområder.I kontakt med jordog vann kan bruksverdien bli betydeligredusert etter soppangrep.Det er innført strenge restriksjonerpå anvendelsen av tidligere myebrukte midler som CCA (kobber,krom og arsen) p.g.a. dokumentertenegative miljøvirkninger.Forskningen arbeider for å finneerstatninger. Foreløpig har naturbasertestoffer som kitosan ogtallolje vist lovende resultater.Disse stoffene ga økt holdbarhetmot råtesopper, og kan være etalternativ til bruk over bakken.Gry Alfredsen har også testetsopphemmende effekter av barkekstrakterfra norske treslag. Dethar vist seg at ekstrakter fra spisslønnreduserte veksthastighetenhos alle soppene som ble testet.Gry Alfredsen, biolog utdannetved Universitetet i Oslo, hargjennomført forarbeidet tildoktorgraden ved Skogforsk.Hun vil fortsette å arbeide innenfordet samme feltet. Mye arbeidgjenstår for å kunne anbefale nyebeskyttelsesmetoder for kommersiellproduksjon i større skala tilglede for forbrukere av terassebord,gjerdepåler og tretak. Ikkeminst viktig er langtidstestingenav midlene under realistiskeklimaforhold.(www.skogforsk.no)www.sag.no 21

BransjenyttNorwegian Wood- Stavanger Regionen EuropeiskKulturhovedstad 2008Norwegian Wood skal bidratil å videreutvikle den norsketrebyen, med en urban, moderneog bærekraftig trearkitekturi spennende samspillmed den historiske byen.Kjerneaktiviteten i NorwegianWood er en rekke byggeprosjektersom vil stå ferdig til august 2008.Norwegian Wood skal bidra til åsette Norge og Stavanger-regionenpå det europeiske arkitekturkartet,slik at regionen i 2008fremstår som en av de ledende iEuropa når det gjelder moderne,miljøbevisst trearkitektur. Prosjektetønsker å invitere noenav de fremste av verdens trebyggendearkitekter til å samarbeidemed våre egne arkitekterom å tegne fremtiden, i Rogalandog i Stavanger.Byggeprosjektene skal værenyskapende i tre, ha høyarkitektonisk kvalitet og godbyggeskikk, og høyemiljøambisjoner med hensyn tilenergi – og materialbruk.Eksempler på byggeprosjekter:• Den nye trehusbyen på Siriskjær -urbane boliger i inntil 5 etasjer.• Stavanger Stadion – urbaneboliger og barnehage i trehusbyenpå Eiganes.• Bogafjell: Byen over Byen - 36boliger i Sandnes størsteutbyggingsområde.• Cittaslow Sokndal - 15-18 tett-lavboliger ved elva Sokna.• Vistestranden - fem individuelleboliger.• Brueland barnehage - enstorbybarnehage midt i naturen.• Eventyr i landskap - utendørsteaterscene på Lundsneset.• Fartein Valen scenen -kulturscene i Smedasundet,Haugesund.• Valenheimen - kunstnerhusi Fartein Valens landskap.• Sandnes Amfiscene - overdekkettorg og scene i Sandnes sentrum.Norwegian Wood inkluderer ogsåprosjekter innenfor verdikjedeutvikling,forskning og utvikling,formidling og tradisjonshåndverk.I januar 2006 ble en internasjonalprekvalifisering for prosjekteringav byggeprosjekter i regi avNorwegian Wood utlyst.Prosjektansvarlig er NorskeArkitekters Landsforbund vedNAL/NABU – senter forbærekraftig arkitektur ogstedsutvikling.Stavanger2008 godkjenteforprosjektet til Norwegian Wood imai 2005.Kontaktpersoner Norwegian Wooder prosjektlederne:Stein Stoknes; e-poststein.stoknes@arkitektur.noGrete Kvinnesland; e-postgrete.kvinnesland@stavanger.kommune.no35 millioner til ny tresatsing- Fra i dag setter regjeringeni gang en ny tresatsing, salandbruks- og matministerTerje Riis-Johansen i sin taleunder den nordiske trebykonferanseni Bergen i dag.Det er satt av 35 mill. kronertil et trebasert innovasjonsprogrami årets budsjett.- De nye tresatsingstiltakene tarutgangspunkt i det tidligere treprogrammet.Jeg ser det somviktig at det er en viss kontinuiteti den norske satsingen på tre.Visjonen fra treprogrammet føresderfor videre, sa Riis-Johansen.Målsettingen for programmet erå få til nyskaping og markedsrettingi trenæringen.- Jeg utfordrer skogsektoren tilå bidra både med engasjement ogutviklingsmidler slik at vi kan få tilet felles løft mellom myndigheteneog skogsektoren. Vår norske tresatsingskal derfor også støtte oppunder skognæringens mål omå øke trebruken fra 0,55 kubikkmetertil 0,75 kubikkmeter per årper innbygger, sa Riis-Johansen,som lovte at han vil presentereen strategi for økt hogst i statsbudsjettetfor 2007.- Jeg legger vekt på at satsingenskal bidra til en mer robust primærnæringved at økt trebrukbidrar til økt verdi for skogeierne.I den grad skogeierne også selvdeltar i videreforedling av tømmeret,vil programmet kunnespille en rolle i utviklingsprosjekterknyttet til dette, sa Riis-Johansen.(www.skog.no)Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen22Forum for norske bygdesager

Bygdesagenes leverandørguideMoelven Soknabruket AS3534 Sokna, www.wood.moelven.comTlf.: 33 42 05 05www.stihl.noHeggdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 Fax: 33 16 56 60e-post: info@fonhus.no www.fonhus.noStridsberg Norge ASStensrudveien 3, 2335 StangeTlf.: 62 57 30 06Fax: 62 57 30 17Lieds Verktøy ASPostboks 8040 Spjelkavik, 6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.no e-post: post@lieds.noSagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 907 38 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service aswww.Lindqvist.no2607 VingromTlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58e-post: arne-even@owren.nonettadresse: www.owren.noOslo:Prof. Birkelandsv. 211001 OsloTlf.: 23 14 04 52sliping@online.noHalden:Boks 162,1751 HaldenTlf.: 69 19 61 00Gunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004www.inmark.no- En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60Fax: 32 84 23 31Nâssjô svenske kvalitets sagbladerOve Ødegård AS,P.b. 40, Bekkevn. 202,Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg)Tlf.: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91www.sag.no 23

Forum for norske bygdesagerBReturadresse:Norsk Bygdesag Forening6763 HornindalTenk sikkerhet - bruk verneutstyr!Til brukmed motorsag erdet påkrevet følgende(godkjent) verneutstyr:Hode/hørselvern, vernebukseog vernestøvler.STIHL tilbyr et bredt sortiment avverneutstyr og tilbehør tilpassetde fleste bruksområder. Gjennomkontinuerlig produktutviklingønsker STIHL til enhver tid å væresitt ansvar bevisst, og ligge i forkantav utviklingen.NYHET:STIHL ForestWear Comfort:En helt ny serie verneklær for degsom vil ha det aller beste. Ekstremtslitesterkt materiale med 13%stretch, noe som gir en unik passformog bevegelighet.Kvalitet og sikkerhet!STIHL sager til all slags arbeide!Stell, opprettholdelse, men samtidig utnyttelse av skogens ressurser så skånsomt ogøkonomisk som mulig, hører til blandt vår tids utfordringer. Siden 1926 har STIHL gåttforan med nyskapende teknikk og stadig sikrere produkter, tilpasset vår tids profesjonelleskogsarbeid- og landskapspleie.STIHL - verdens desidert største produsent av motorsager, er din garanti for kvalitet, driftsikkerhetog brukervennlighet. Sagene utmerker seg med høy motoreffekt, kompakt ogergonomisk riktig konstruksjon, lav vekt og høy grad av sikkerhet.MOTORSAGDIN KJØPFAGHANDELENKUNNSKAP &ISERVICEDu får kjøpt STIHL hos faghandelenHos din STIHL faghandel er du sikker på å motta den beste mulige oppfølging - både før, under og etter at du harkjøpt et STIHL produkt. For nærmeste STIHL faghandel, gå inn på www.stihl.no eller ring oss på tlf: 33 42 05 05.