MS Stril Pioner - TVU-INFO

Antigua & Barbuda Aruba Barbados BelizeBermudaBoliviaBurma/MyanmarBahamasKanariøyeneKambodsjaCayman IslandsLuxembourgKyprosEkvatorial GuineaLibanonForslag om å sidestille NISmed tradisjonelle bekvemmelighetsflaggNorsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) krymper. Redere flytter skip over tilbl.a. Bahamas og Liberia. For å styrke konkurransekraften og skaffe ny NIS-tonnasje,foreslår en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe at det norske registeretbør operere mer på linje med den skipsfartsvirksomhet som drives under tradisjonellebekvemmelighetsflagg. Fartsområdebegrensning i NIS-loven opphevesi sin helhet snarest mulig, særnorske klausuler fjernes og internasjonale sjøfartskonvensjonersom ikke passer inn i det nye opplegget droppes, er blant detiltak som foreslås i arbeidsgruppens rapport på 70 sider.Arbeidsgruppens forslag innebærer at norskekystenog norsk kontinentalsokkel åpnesfor NIS-registrerte skip. Intet fartsområdeskånes for NIS. Innenriks fergefart, fraktefarten,Hurtigruten, offshore servicefartøyer,bøyelastere og utenriksferger i fart på Norgekan innlemmes i et nytt NIS-system.NIS-lovens paragraf fire tillater i dag ikkeskip registrert i NIS å føre last eller passasjerermellom norske havner eller å gå i fastrute mellom norsk og utenlandsk havn. Somnorsk havn anses i loven også innretning forolje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.Da NIS ble etablert i 1987, var formåletmed fartsområdebegrensning at NIS-skipikke skulle konkurrere med skip registrert iNorsk Ordinært Skipsregister (NOR).Formålet var i tillegg å sikre at norskesjøfolk ikke ble utkonkurrert ved fart iNorges nærområder i forhold til rimeligereutenlandsk arbeidskraft. Nå vil det bli frittfrem for NIS-skip overalt med full eller delvisutenlandsk besetning om bord, ifølge forslagenefra arbeidsgruppen.HovedkonklusjoneneBondevik-regjeringen varslet i skipsfartsmeldingen(stortingsmelding nr 31 for 2003-2004) som Stortingets behandlet tirsdag 15.juni i år, at det skulle nedsettes en arbeidsgruppefor å vurdere behovet for tiltak for ågjenopprette NIS som et attraktivt internasjonaltskipsregister.7. september overleverte arbeidsgruppenrapporten "NIS med fokus på service ogkvalitet" til Nærings- og handelsdepartementet.Dette er hovedkonklusjonene i rapporten:• Arbeidsgruppen konstaterer at det erbehov for snarest å iverksette tiltak for åhindre ytterligere reduksjon av NIS-flåten ogfor å tiltrekke ny tonnasje til NIS.• NIS er i dag et kvalitetsregister, og denneposisjonen er i seg selv verdifull. Posisjonenmå opprettholdes og ikke minst utnyttes ien omfattende kommersiell markedsføringav NIS. Dette bør iverksettes straks, og detbør øremerkes tilstrekkelige midler til detteformålet.• NIS utfordres i dagav internasjonale kommersielleregistre, som Liberia, Marshall Islands ogBahamas. Dette er registre som ikke harfartsområdebegrensninger, ingen krav tildrift fra registreringslandet og registrenehar enkle prosedyrer, for så vidt gjeldergodkjennelse og sertifisering av mannskapsom skal arbeide om bord på skipene. Registreneholder et høyt servicenivå i forhold tilbrukerne, har gjennomgående høy kvalitetpå skipene, og de driver aktiv markedsføringmot næringen.• Arbeidsgruppen mener at tiltak måtreffes for at NIS kan bli konkurransedyktigi forhold til de kommersielle registrene, mensamtidig slik at NIS bevarer sin posisjon somet kvalitetsregister. Arbeidsgruppen menerfartsområdebegrensningen bør oppheves, atkravet til drift fra Norge må gjøres mindrestrengt, at prosedyrene for godkjenning avsertifikatene til utenlandsk mannskap påNIS-skip må gjøres enklere og at registreringi Maritimt arbeidsgiver- og arbeidstakerregister(MAA) må forenkles, at de berørtemyndigheter må være serviceinnstilt og atNIS-registeret må markedsføres som et internasjonaltkvalitetsregister.• Arbeidsgruppen mener atNorge skal følge de internasjonaleforpliktelsenesom Norge harpåtatt seg ved ratifikasjonav internasjonalekonvensjoner,gjennomIMO, ILO etc.Fortolkning av det internasjonaleregelverketi Norge bør etter gruppensvurdering, være i samsvarmed andre lands fortolkninger.Det er viktig at Norge følger internasjonalenormer for tolkningog implementering i den grad slikefins og ikke etablerer særnorskefortolkninger.• Arbeidsgruppen mener det erviktig at næringen underlegges det sammeregelverket. Der det ikke fins en internasjonalnorm for hvordan en konvensjon skalimplementeres bør Norge være en pådriverfor at en internasjonal standard etterstrebesog etterleves. Særnorsk regler og tolkningervil bidra til at NIS mister sin posisjon somet konkurransedyktig register. Dette var enforutsetning også da NIS ble etablert i 1987.• Arbeidsgruppen understreker imidlertidat norsk skipsfarts øvrige rammevilkår, såsom rederibeskatning, nettolønnsordningen,gebyrer, refusjonsordninger for sysselsettingav sjøfolk etc. må forenkles og stabiliseresog være tilsvarende det som tilbys i andresammenliknbare land. Arbeidsgruppen trorikke at tiltak som bare er rettet mot NIS kanbidra til en styrking av og gi en tilvekst avskip til NIS.Se også sidene 18-23Ifølge en oversiktfra InternasjonalTransportarbeiderføderasjon(ITF) erdet i dag 29 bekvemmelighetsflaggforinternasjonal skipsfart- og samtlige avdisse flaggstatenesier i sine salgsfremstøtoverfor verdensredere at de driverkvalitetsregistre.Detsamme gjør Norgemed NIS. Arbeidsgruppenmener atnordmennene haren del å lære avvirksomheten underbekvemmelighetsflaggpå verdenshavene,med tankepå å styrke NIS medny tonnasje.HondurasMarshall IslandsLiberiaMaltaTysklandTuvalu VanuatuSt. Vincent & Grenadines Sri Lanka Mauritius Nederlandske Antiller Panama Cook IslandsGibraltar(2. register)4 Loggen 6/04 Loggen 6/04 5norske rammebetingelser ikke erkonkurransedyktige, så må rederienevelge andre lands registre for ågjøre seg nytte av rammebetingelsenei vedkommende land. Dersomman ønsker å drive skipsfart fraHolland, så må man bruke hollandskflagg i stor grad. Dette viser at deter direkte sammenheng mellom sentralerammebetingelser og valg avregisterland.Endringsforslag til det verreRederipresidenten sa han ikke villebenytte foredraget til å redegjøre foralle de endringer som må foretas forigjen å gjøre norsk skipsfart internasjonaltkonkurransedyktig.– Men jeg vil nevne at siden 1996,da vi fikk de nye bestemmelseneom rederibeskatning, så har detvært foreslått mer enn 20 endringeri regelverket til det verre. Dette harmedført betydelig usikkerhet hosrederiene, idet rederiene med de storekapitalinvesteringene har absoluttbehov for faste og langsiktige rammebetingelser.Det bør derfor ikkeoverraske noen at man samtidig harfått en reduksjon i antall skip i NIS.NIS-arbeidsgruppen har foretatt enmeget grundig analyse over bakgrunnenfor utvikingen når det gjelderantall skip registrert i NIS. Arbeidsgruppenkommer med en rekkekonkrete forslag til endringer, bådenår det gjelder behovet for endringeri forhold til servicenivå, regelverkimplementering,regelverkhåndtering– og ikke minst forslag til konkreteendringer i regelverket som i sum vilbidra til å styrke NIS’ konkurranseevne.For næringen representererarbeidskgruppens forslag og vurderingeren helhet som må på plass, deter ikke en liste med ulike forslag tilendringer. Næringen setter sin lit tilat myndighetene følger opp samtligeav arbeidsgruppens forslag og vurderinger.Det er her helt avgjørende atmyndighetene viser vilje og evne tilå følge opp arbeidsgruppens innstilling.I motsatt fall vil NIS tape ytterligereterreng i forhold til andre registre.Kravet fra næringen er derfor atdet trengs handling – her og nå.– Skipsregistre er en handelsvareJohan G. Hvide sa at mange såkalteåpne skipsregistre for lengst har tattkonsekvensen av den internasjonalekonkurransesituasjonen som gjørseg gjeldende på dette området.– Som også NIS-arbeidsgruppenpåpeker, drives åpne registre etterkommersielle prinsipper der utstraktmarkedsføring står i høysetet. I detteforretningskonseptet står fokus påNIS-arbeidsgruppens rapport på 70sider var klar tirsdag 7. september2004, og ble presentert over åttesider i Loggen 6/2004.service og kostnader helt sentralt.Man kan i dag gjerne si at skipsregistreer en handelsvare som tilbysrederiene som potensielle kunder.Rederiene vil da spørre seg hvor deter mest hensiktsmessig å registrereut fra operasjonell og kommersiellvurdering. Det som her er klart, erat tiden da norske rederier valgtenorsk flagg fordi man er norsk, syneså være forbi. Dette gjelder i hvert fallfrem til man igjen får et NIS som erinternasjonalt konkurransedyktigi kombinasjon med internasjonaltkonkurransedyktige rammebetingelser.Tidligere har det ofte vært slik atNIS har vært ensbetydende med kvalitetsskipsfart,og åpne registre harvært ensbetydende med substandardskipsfart. Dette bildet er imidlertidbåde foreldet og upresist. Heldigviser det fortsatt slik at NIS er ensbetydendemed kvalitet. Men det er ogsåslik at mange andre åpne registre erensbetydende med kvalitetsskipsfart.Det som er avgjørende om man harå gjøre med et kvalitetsregister, er ihvilken utstrekning vedkommendeland har implementert grunnleggen-Loggen 3/05 7