1/2010 - Røde Kors

rodekors.no

1/2010 - Røde Kors

InnholdNår minuttene teller 4Vinterfestival for barnas Røde Kors (BARK) 6Et område i vekst, stor vinterøvelse i Sikkilsdalen 8Røde Kors informasjonssentral på Gol 9Rustet til vintertjeneste 10Tromsø lærer opp redningsmannskaper 12Ettersøkingsledelse Vinter i Åseralsheiene 14ORKH hjelper til på Prøve-VM i Kollen 15Kurs, seminar og samlinger 2010 16Hva skjer med Hjelpekorpsstrategien? 18Blodig alvor 19Internasjonalt samarbeid 20Stolt og rørt over prisutdelingen 24Røde Kors Førstehjelp AS 25Hva skjer med Nødnett? 27Korpsstafetten:Finnsnes Røde Kors Hjelpekorps 28Hvem svarer på hva? 30Severin Suveren i ny draktHvem husker ikke alle de utallige påskene med kvikklunsjog appelsin i sekken labbene i føttene til mor ogfar. Kvelden besto av Roald Øyens påskenøtter og NRKviste rett som det var en artig fyr som gjorde alt muliggalt i fjellet. Men han klarte seg alltid…flaks? Med SeverinSuveren fikk vi prentet inn viktigheten av å si ifra hvor vigår, ha med ekstra tøy i sekken, ikke legge ut på langturuten trening, lytte til vær og føreforhold og for all delalltid ha kart og kompass i sekken. Severin begynner å drapå årene, men det vil ikke si at budskapet om å ha vett ifjellet er utdatert. Hvert år må flere hjelpekorps ut for åhente eller lete opp påsketurister som ikke har lært avSeverin.Fjellvettreglene strekker seg lenger tilbake enn NRKtv-kanalens glansdager. Alt på 1920-tallet startet NorgesRøde Kors med tiltak for å sikre tryggheten for folk somgikk på ski i fjellet. Bakgrunnen var alvorlig nok: Stadigflere folk som ikke var fjellvante dro til fjells og satte livettil fordi de gikk tynnkledde, manglet orienteringsevneog annen nødvendig kunnskap om naturen. Fra sluttenav 1940-åra ga den såkalte «Fjellsikringsnemnda», somvar satt sammen av folk fra 20 organisasjoner blant andreNorges Røde Kors, Den Norske Turistforening og NSB,ut årlige brosjyrer om hvordan folk skulle oppføre segi fjellet. Brosjyrene ble distribuert til gjester på hotellog pensjonat i fjellet, samt blant reisende på jernbanestasjonerog til skoleelever. Påsken 1967 omkom hele 18personer i påskefjellet. I etterkant av denne påsken satteChristine Ursin Steen LundeRedaktørNorges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned etutvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Kampanjen«Aksjon fjellvett» med mottoet «Velkommen til fjells –men ta ansvaret selv» ble lansert. Fjellvettreglene blerevidert og relansert, og man fikk spredd kunnskap omfjellvett gjennom media og trykksaker. Aksjonen fikk storoppmerksomhet, selv om enkelte kritiserte organisasjonenefor å skremme folk fra fjellet. Siden den gang har desamme fjellvettreglene fått mang et utseende og i dagkan du få de i en hendig liten brosjyre som ikke er størreenn en fyrstikkeske. Denne har du garantert plass til isekken, og det har påsketuristene og! Påsken 2010 skal viigjen fokusere på viktigheten av å te seg riktig i fjellet, ogvi oppfordrer med dette alle hjelpekorps til å skaffe fjellvettreglenefra Røde Kors butikken i god tid for å ha medpå påsketjenesten. Dere kan jo for eksempel stå i løypaog dele ut appelsiner samtidig som dere deler ut fjellvettreglene.På den måten får påsketuristene både noeinnad i både mage og hjerne for ikke å glemme hjerte...og det er det dere i Røde Kors Hjelpekorps som står for!God Påske alle sammen og nyt et blodfersktnummer av Hjelpekorpsbladet i solveggen!2


Kjære Hjelpekorpsvenner!De fleste årsmøter er gjennomført og derfor vil jegbenytte anledningen til å ønske alle nyvalgte ledererundt hele landet velkommen som tillitsvalgte i NorgesRøde Kors Hjelpekorps. Jeg håper å treffe flest mulig avdere på korpsledersamlingen helgen 28-30. mai i Bergen.Påsken står for døren og mange hjelpekorps har de sisteukene hatt forberedelser til den årlige påskevakten. Detteer en tradisjon i mange av hjelpekorpsene rundt om ilandet, og de fleste av våre distrikt har egne distriktssentraler.Landsrådet vil som vanlig være lokalisert på Golsfjellethvor vi også i år vil bemanne Norges Røde Kors sininformasjonssentral. Påsken er en tid hvor hjelpe korpsethistorisk sett har fått mye fokus fra media, og vi prøverå være bevist på vår rolle som beredskapsorganisasjon.Dette betyr at vi må formidle at vi ikke bare er tilstede ipåskefjellet, men at vi også har en betydelig beredskapknyttet til de bynære områdene og ikke minst til sjøen.For båtfolket så starter sesongen ofte med sjøsettingav familiens båt til påske. Og da er det viktig at alle vårekorps som sokner til sjø er klar med sin tjeneste.I 2010 vil landsrådet satse på kompetanseheving ihjelpekorpsene. Det er utrolig viktig at folk prioriterer åreise på kurs, og at korpsene legger til rette for at dettekan skje. Det er ingen investering som er viktigere en denvi gjør når vi utdanner våre medlemmer. Scootere, biler,tilhengere, båter og radioer, ja nær sagt alt som har medutstyr å gjøre kommer etter utdanning. Hvis vi ikke harutdannet personell da trenger vi heller ikke alt utstyret,så jeg håper at alle handlingsplaner og budsjetter gjenspeilerdette. Landsrådet ønsker at alle som vil skal fådelta på kurs. Det kjøres regionkurs over hele landetsam men med distriktenes egne utdanningsprogram.Prosjektet vannrespons vil fokusere spesielt på utdanningved de fire etablerte ressurssentrene i året som kommer,slik at flere hjelpekorpsere kan få C og B kurs i vannredning.Hvorfor er utdanning viktig? – jo fordi samfunnetstoler på at vi kan den jobben vi skal gjøre når alarmengår. Hvem skal reise ut for å redde de som har gått segbort hvis ikke vi kan? Vi har et stort ansvar med å væreforberedt! Det er dette det handler om når vi velger åvære hjelpekorpsere. Vi er til for å kunne hjelpe til når dettrengs. Og da må vi være forberedt best mulig til akkuratdet.Vi har mange dyktige hjelpekorpsere rundt om i landet,og det er også grunnen til at vi kan være med å bidramed vår kompetanse ut over landegrensene. Ikke barebidra men også i aller høyeste grad lære. I den anledninghar vi vært på besøk hos Cuba Røde Kors og LibanonRøde Kors. Det er besluttet at vi skal sette i gang toprogram med utveksling av kunnskap mellom NorgesRøde Kors Hjelpekorps og disse to landene. Det vil i førsteomgang bli gjennomført kurs her i Norge med deltagelsefra Cuba Røde Kors, og det er meningen at vi skal sendeinstruktører og veiledere fra Norge til disse landene forå hjelpe med kursgjennomføring der. Dette er et veldigspennende prosjekt som vil medføre at vi trenger flinkehjelpekorpsere som kan delta i dette arbeidet. Vi vilrekruttere personer som har gjennomført våre nasjonalekurs (A-sommer /vinter) samt skred og brattlende, og sistmen ikke minst hjelpekorpsere med kompetanse fra Sjø/Strand og elv. Så det er bare å melde seg på kurs så vil detkomme spennende utviklingsmuligheter både Nasjonaltog Internasjonalt.Jeg ønsker dere alle en riktig god påske og lykke til medarbeidet utover våren.Vennlig hilsenJahn Petter BerentsenLandsrådsleder Røde Kors HjelpekoprsOm bidragsyterne i dette nummer:Lars-Otto Laukvik er nestleder i Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps. Yngve Tørrestad er tidligere medlem av Landsrådet og regionlederØst. Han var mange år redaktør for dette bladet. Yngve jobber til daglig i NRK Østafjells. Elin Bratthole er medlem av Vossestrand Røde KorsHjelpekorps. Emilia Kongbäck er ansatt i hjelpekorpsteamet, som er Landsråd for Røde Kors Hjelpekorps sitt sekretariat. Ingeborg Ørslien ermedlem i Gausdal RKH. Rune M Bjørkheim er medlem i Sør-Fron RKH. Karina Spilde er d-rådsleder i Oslo RKH. Alfred Georg Klausen er med iressursgruppe informasjon under landsråd for hjelpekorps. Silje Nilsen er journalist i bladet Vesterålen. Jahn Petter Berentsen er landsrådsleder ihjelpekorps. Henning A. Hellebust er tilrettelegger for beredskap og hjelpekorps i Sogn og Fjordane Røde Kors. Fredrik Aasebø er daglig lederi Røde Kors Førstehjelp AS. Renate Leiknes er korpsleder i Finnsnes RKH.HJELPEKORPS | 3 | 2008


Tema:Når minutteneOrganisert redning vil ytterst sjelden være på plass etter et skred har gått. Det tar tid åmobilisere mannskaper og å frakte de ut til s kredområdet. Derfor er kameratredningenekstremt viktig. Den har vist seg å redde menneskeliv ved flere ulike tilfeller... sist i Bjorlii vinter hvor skipatruljen og heispersonell ved Bjorli skisenter reddet livet til en ung guttfordi de visste hva de skulle gjøre.Ressursgruppe skred har utviklet noen greiehuskeregler i forhold til kameratredning.Kameratredning i Skredn Merk deg medrivings- og forsvinningspunktn Hvor mange ble tatt? Hvor forsvant de? Hvor ble deført?n Varsle redningstjenesten: Ring 112.n Hvis det ikke er mobildekning må du søke minst enhalv time før du forlater skredet for å hente hjelp.n Prioriter søkeområden Hvor er det mest sannsynlig å finne den skredtatte?n Hvor er medrivingspunkt, siste sett, forsvinning.n Skredbane, hindre, bakevjer, oppstuvning, skredtunge.n Hurtigsøkn Skaff oversikt. Gå raskt over hele skredet.n S/M på mottak. Se etter godt synlige gjenstander.n Rop og hør etter lyder. Se etter spor inn.n Søk med sende/mottaker (S/M).n Gå gjennom hele skredet, 30 meter avstand mellomsøkene.n Gjenta flere gang hvis skredtatte har S/M.n Kjøres parallelt med hurtigsøk. Sjekk S/M-funn medsonding.n Grundig overflatesøkn «Manngard» over hele skredet. Se etter småtteri ioverflaten.n Vær rask men også metodisk og nøye. Gjenta fleregang.n Søk med sondestengern Opptil 6 personer pr søkelinje: handflate mot handflate.n Tre stikk for hvert «søk!»: mellom, til høyre og tilvenstre for føttene. Gå 75cm frem for hvert søk. Maks2 meter dypt.Førstehjelp i Skredn Funn og utgravingn La sondestangen stå i funnet, bruk gjerne fleresondestenger for å bestemme kroppens posisjon.n Start graving på nedsiden av stangen, halvannengang dybden, og grav på skrå frem mot tuppen avstangen.n Grav bredt nok til at to kan grave samtidig, la andrefjerne snøen de to fremste graver løs.n Grav frem rundt hodet førstn Se etter luftlomme, dvs fravær av snø i nese/munn.n Finn og frigjør hodet og overkroppen først.n Kontroller luftveiern Hvis den skredtatte puster selv: Forsiktig videre fremgravingog frigjøringn Stabilt sideleie. Beskytt mot ytterligere nedkjøling.n Hvis den skredtatte er bevisstløs: Sørg for frie luftveierved å løfte underkjeven frem og rette hodet opp inormalstilling.n Start hjerte/lungeredning 30:2n Hvis den skredtatte ikke puster selv: Start med hjerte/lungeredning umiddelbart.n 30 kompresjoner - 2 innblåsingern Rask fremgraving. Fortsett til lege kan overtan Hindre ytterligere nedkjølingn Dekk til pasienten under fremgraving – husk lue.n Fjern våte klær hvis enkelt mulig.Copyright © 2008-2010 Norges Røde Kors Hjelpekorps -Tor André Skjelbakken - torandre@me.com (GNU FDL)4


På vestlandet skal man tidlig krøkes i fjellvett og vinteraktiviteter. Vossestrand RKHarrangerte helgen 26.-28. februar en vinterfestival for barn i alderen 10-13 år hvorbåde snørekjøring og skredsøk sto på menyen. Vinterfestivalen er et samarbeid mellomVossestrand som er et fjellkorps, og sjøkorpset Arna og Åsane sin ungdomsgruppe13-16, som ved flere anledninger har arrangert aktiviteter for hverandre. Denne gangenvar også selveste landsrådslederen til stede for å leke med barna.Vinterfestival for BarnasRøde Kors (BARK)Tekst: Elin Bratthole | Foto: BARK, Vossestrand33 barn i alderen 10-16 år har i helgen (26.-28.februar) vært samlet på Vossestrand til lek ogmoro i et fantastisk vinterlandskap. Fra Arna ogÅsane Røde Kors kom 21 barn og 3 voksne fulle avforventning og spenning til denne fredagen. PåVossestrand hadde Hjelpekorpset si BARK- gruppegjort bakker og løyper klare til en helg full av lekog moro i puddersnø. 12 barn og et stort antallvoksne var spente og klar til å vise hva de pleideå gjøre om vinteren. 4 snøscootere, sleder, tuberog lange tau stod oppstilt og bare ventet påspenningshungrige barn. Ski og staver kom i brukganske snart og det ble snørekjøring fra førstestund.Moro å sitte på snøscooteren i full fart.6


Røde Korsinformasjonssentralpå GolTekst: Christine Ursin Steen LundeHver påske flyttes Røde Kors sin informasjonsberedskaptil informasjonssentralen på Gol. Sentralen erledet av Landsrådsleder Jahn Petter Berentsen oger bemannet av Landsrådet for Hjelpekorpset 3.-13.april. Informasjonssentralen vil hver dag forsøkeå skaffe seg en oversikt over Røde Kors Hjelpekorsaktivitet over hele landet. Det er derfor viktig at alleHjelpekorps som blir utkalt på aksjon umiddelbartmelder fra til sin distriktssentral (også om forvarsel),og at distriktssentralen rapporterer til informasjonssentralenpå Gol. Distriktssentralene har ansvarfor å holde lokal- og distriktsmedia i eget distriktopp datert, mens informasjonssentralen på Golhåndterer alle riksmedier.Informasjonssentralen har døgnvakt. Hver nattsover vaktsjefen på sentralen, og på dagtid er detogså minst en informasjonsansvarlig fra Landsrådetog en presseansvarlig fra kommunikasjonsavdelingenpå sentralen. For andre året på rad skalInformasjonssentralen daglig oppdatere Røde Kors’VG blog med oppdateringer fra Påskefjellet, ogsende ut SMS til de som abonnerer på dette. Dettetrengs det godt samspill med distriktssentralene forå få til.Fjellskikkprisen 2010Hvert år har hjelpekorpset en påskekampanje for å settefokus på fjellsikkerhet og beredskap, og i den forbindelsedeles Fjellskikkprisen ut. Mange kandidater har blittforeslått og vinneren vil få tildelt prisen under den årligepressekonferansen rett før påske.Kontaktinformasjon til informasjonsentralen:Telefonnummer: 32 07 65 00E-postadresse: Golsfjellet@redcross.noHvordan abonnere på Informasjonssentralenssms-tjeneste?Send sms til 2221 med kodeord paske (med a)Les oppdateringer fra påskefjellet hver dag på vårblogg www.rodekors.vbg.noHJELPEKORPS | 1 | 2010 9


Rustet til vintertjenesteAlle godkjente hjelpekorpsmedlemmersom skal utføre vintertjeneste (påsnødekket mark) må godkjennes ogfølgelig gjennomgå grunnkurs fordette. Alle hjelpekorps som operererunder vinterforhold er etter lovverkettil Røde Kors hjelpekorps pålagt å haen ettersøkningsgruppe som beherskervinterforhold.Det handler om å ta «Vinter C».Tekst og foto: Yngve TørrestadDet formelle navnet på kurset er «Ettersøkning redningvinter (C)» – vanligvis betegnet som «Vinter C» – som erdet tidligere navnet på kurset.Vinter C er enkelt sagt en kunnskap i å redde folk nårdet er snø ute og samtidig være i stand til å ta vare påegen sikkerhet. Et slikt kurs er meget enkelt sagt «Fjellvettreglenei praksis».Målsetting og målgruppeI kursplanen står det om målsettingen:«Etter endt opplæring skal mannskapene til hjelpekorpsetvære i stand til å løse oppdrag gitt av politiet gjeldendeettersøking og enkle redningsoppdrag på vinterstid.Medlemmene skal også være i stand til å kunne utføre uliketyper vaktoppdrag under vinterforhold i regi av hjelpekorpset.»Om målgruppen står det:«Alle som har gjennomført ettersøking/redning barmark kanstarte på opplæringen innen tillegg for ettersøkning/ redningvinter. Medlemmene må være fylt 18 år før de er ferdige medopplæringen og kan ta del i aksjoner. Medlemmene bør hainteresse for fagområdene som blir gjennomført.»KorpskursEt C-kurs er et «korpskurs» – altså et kurs som normaltarrangeres på korpsnivå. Korpsene kan selv avgjøreom de ønsker å gjennomføre undervisningen som etsammenhengende kurs, eller som kortere undervisningsbolker.Dette må tilpasses de lokale forholdene.Men, det er en del korps som har et begrenset antallmedlemmer som skal gjennomgå denne opplæringenpr. år. Derfor er det blitt mer vanlig at flere korps slår segsammen i ett distrikt og ofte lager kurs i samarbeid meddistriktet.DistriktssamarbeidDet er også vanlig at distrikter samarbeider om distriktskurs(«B-kurs»), som for eksempel distriktene i «Regionøst» (Buskerud/Telemark/Vestfolk/Akershus/Oslo/Østfold).Der er det meget lang tradisjon med «regionkurs»på forsommeren. I fjor begynte region øst også meden samordning av vinterkursene. Og for å dra nytte avhverandre, ble også «Vinter C» lagt inn i kurstilbudet.Det var en klok avgjørelse, årets «Vinter C» i Region østtalte 27 deltagere. 38 var påmeldt, men noen falt frainnen kurset startet.10


Kurs på RjukanÅrets vinterkurs i Region øst ble holdt med Rjukanfjellstue som utgangspunkt. «Vinter C» ble i sin helhetholdt utendørs.Deltagerne bodde i lavvo, laget sin egen mat oggjennomførte all undervisning ute under vinterforhold.- Det ble litt kaldt i lavvoen selv om det ble fyrt i ovnen,men det gikk veldig bra, sier noen av deltagerne.I ett av teltene fikk en av guttene heltestatus fordi hanalltid våknet tidlig, sørget for varme i ovnen og enmorgen kokte havregrøt til de andre i lavvoen.- Det var utrolig god mat på dette kurset, sier tre ivrigedeltagere fra Røde Kors Hjelpekorps i Nome i Telemark.Maten tilberedte de selv, men når det som ble levertsom utgangspunkt for måltidet var av god kvalitet, varresten en lek.Omfattende fagplanHele fagplanen som blir gjennomgått er sværtomfattende. Det vil ikke være riktig å nevne alt her.Som hovedelementer bør vi nevne for eksempel grunnleggendekunnskap og praksis i redning i skred, viktigefriluftsferdigheter om vinteren som å gå på ski medoppakning på ryggen, fyre opp primus/stormkjøkken, kleseg riktig, overnatte i telt. Det inngår også gjennomgangog trening i redning, herunder søkemetoder, transport,provisorisk skikjelke, metode for redning av person somhar gått gjennom isen. Kunnskap i kart og kompass erogså med i fagplanen.Under årets vinterkurs i Region øst ble det samtidigarrangert «Snøskuter – grunnkurs C», «Redning skred B»og «Ettersøkningsledelse – vinter B». For uten deltagerefra distriktene i region øst, deltok også korpsmedlemmerfra Tynset og Grimstad.Selv om ikke alle fjellvettreglene inngår som praktiskeøvelser i Vinter C, er flere av dem med i kursplanen – somfor eksempel kunnskap i å grave seg ned (i tide). Snøhule(nødbiuvak) var veldig populært.HJELPEKORPS | 1 | 2010 11


Tromsø lærer oppredningsmannskaperForsvarets profesjonelle bruker hjelpekorpset når de skal utdanne sine redningsmenn.I uke 9 og 12 avholdt Tromsø Røde Kors Hjelpekorps kurs i «organisert redning i snøskred» foralle redningsmenn i 330 (seaking) og 337 (lynx) skvadronene. 15 deltakere fra den profesjonelleredningstjenesten deltok på hvert av kursene som varte fra mandag til fredag begge ukene.Tekst: Christine Ursin Steen Lunde | Foto: Tromsø Røde Kors Hjelpekorps– Dette er 3 gang vi avholder redningskurs for profesjonelleredningsmannskaper. I 2006 ble det avholdtredningskurs i bratt snø og is og i 2008 kurs i organisertredning i snøskred for redningsmenn i luftambulansen(Lufttransport AS), forteller Jan Grimsrud Davidsen. I tillegghar korpset hatt flere en og to dagers skredkurs forlegene på 339 skvadronen (bell helikopter) på Bardufoss,fortsetter Davidsen, faglig kursleder.– 330 SKV har nå mye raskere beredskap enn de tidligerehar hatt, derfor skal de brukes mer aktivt i skredredningssammenheng.Alle redningsmenn skal derfor re-sertifiseres.For å bli bedre på rask beredskap til skredredningkontaktet de før jul Tromsø Røde Kors Hjelpekorps for åhøre om vi kunne arrangere et slikt kurs for dem, avslutterDavidsen.330 skvadronene fornøyd med samarbeidet- Vi benytter oss av Tromsø Røde Kors Hjelpekorps fordiTromsø er et område som har mange skred i løpetav sesongen. Det er et svært skredutsatt område, sierLasse Coucheron redningsmann i 330 skvadronen.- Tromsø miljøet er godt skolert og har en høy kompetansepå skred i nærmiljøet så gruppa er annerkjenti redningsmiljøet. Flere av instruktørene er også med ialpine redningsgrupper i Røde Kors og de er godt lokalkjentnoe som er en klar fordel når vi har kurs, fortsetterCoucheron.– Det er dermed ingen tilfeldighet at vi bruker TromsøRøde Kors Hjelpekorps når vi skal utdanne våre redningsmenn.Og i tillegg er det gode treningsfasiliteter forøvelse med helikopter og på bakken, avslutter han.Redningsmenn fra 337 og 330 samlet med skredinstruktører og kurs-stab fra Tromsø Røde Kors Hjelpekorps Skredgruppe.10 12


SeaKing fra 330 skvadronen gjøres klar for søk etter S/M.Noen av temaene som ble gjennomgåttpå kurset:Tor André Skjebakken (leder ressursgruppe skred)instruerer redningsmenn fra 330 i RECCO-søk.n Gjennomgang av tiltakskort for «organisertredning i skred»n Fremgraving av skredtatte (V-utgraving)n Intro søk med analog S/Mn Intro søk med digital S/Mn Førstehjelp til skredtatten Bruk av elektroniske søkemidler i skred(S/M og RECCO)n Søk med underhengene S/Mn Søk etter flere skredtatten Søk etter dypt begravde skredtatte(Pinpoint in a circle)/søk med RECCOn Skredfarevurdering: måling av bratthet;terrengformasjonern Vurdering av terrengformasjoner frahelikopter og bakken(S/M står for sender/mottaker utstyr red.anm.)tRagnar Glomseth i Tromsø RKH Skredgruppeinstruerer redningsmenn fra 330 i S/M søk.HJELPEKORPS | 1 | 201013


Ettersøkningsledelse Vinteri Åseralsheiene, Vest-AgderLagene på vei ut i tåke og løssnø.Tekst og Foto: Alfred Georg Klausen Vest Agder RKHDeltakerne på vinter-B i Åseralsheienefikk brynt seg på orientering i tett tåke påvinterfjellet. I tillegg til at de fikk prøvd utulike ledelsesteknikker i søk, litt utstyrstesting,og en god del ulike søkemetoder.Ivrige tilhørere under teoriundervisningen.Torsdag 4.februar møtte 8 spente deltakere opp påBortelid i Åseral for å være med på årets EttersøkningsledelseVinterkurs (Vinter-B). Litt over 3 dager medutfordringer både i klasserommet og ute i vinterfjellet vardet som sto på plakaten. Sammen med resten av kursstabenhadde kursansvarlig Øyvind Andersen, D-rådslederi Vest-Agder Røde Kors Hjelpekorps, lagt alt til rette for atdet skulle bli en bra helg for de ivrige deltakerne.Den første kvelden gikk stort sett med til teori om ledelseog aksjonsarbeid, i tillegg til litt oppfriskning om hvordanman ferdes og oppfører seg til fjells. I tillegg ble deltakerneinnlosjert på et av overnattingsstedene på Bortelid,med en egen gang hvor deltakerne ble lagt lagvis pårommene. Lagene ble fordelt allerede ved kursstart, ogfikk tildelt hver sin veileder som fulgte dem resten avkurset.Ettersøkningsledelse Vinter er et kurs i ledelse avsøkelag på aksjon. Dette betyr at deltakerne får engod innføring i ettersøkningsteori i klasse rommet,før de gjennomfører det i praksis ute i terrenget.Etter hvert som kurset skred fram ble de ulike deltakernetestet og prøvd i ulike ledelsesoppgaver,både inne i klasserommet med gruppeoppgaver ogunder øvelsene ute i terrenget. Hver deltaker fikk enoppgave de skulle lede sammen med laget, og blerullert etter hva veilederne anså som gunstig.Undertegnede fikk være med for å overvære kurset påfredagen og deler av lørdagen, men gikk dessverre glippav det de fleste gledet seg mest til, nemlig snøskredøvelsenpå lørdagen. Da fikk kurset besøk av noenmedlemmer fra Kristiansand og Oppland Turistforening(KOT) som ønsket å se hvordan Hjelpekorpset underviserog trener på søk og redning i snøskred. Men etter å hakontaktet noen av kursdeltakerne i etterkant av kursethar jeg fått vite at skredøvelsen ble en suksess.Pedagogisk øvelseI motsetning til vanlig ble skredøvelsen gjort noe merpedagogisk med stopp i øvelsen og forklaring om hvasom er tankegangen bak de ulike elementene av selveøvelsen. Det være seg forskjellen på kameratredning ogoverflatesøk kontra mer grundige søk gjennom skredetmed søkestenger. I tillegg fikk deltakerne demonstrertbruken av sender/mottakerutstyr.De 8 frammøtte deltakerne vendte hjem søndagettermiddag med et gjennomført kurs bak seg, og noenerfaringer rikere.Kursleder Øyvind Andersen var særdeles fornøydmed at alle gjennomførte, og at hele kurset ble gjennomførtuten de store endringene eller logistikkproblemene.Korpsene som var representert på kursetvar Kristiansand RKH (x3) og Mandal RKH (x5).14


ORKH hjelper til på Prøve-VM i KollenTekst: Karina Spilde(D-rådsleder i Oslo Røde Kors Hjelpekorps)Endelig er det tid for ny sesongi Holmenkollen, og hjelpekorpsetgleder seg. Oslo Røde Kors Hjelpekorpshar en årelang tradisjon med å være påvakt i Holmenkollen, og i mars månedskal vi være på plass tre helger ifmCOC hopp, World Cup og World CupSkiskyting. I skrivende stund er det etår til Ski-VM i Oslo. Dette blir det tredjeSki VM vi er med på.Prøve-VM 2010 arrangeres som en tradisjonellWorld Cup-helg i Holmenkollen 12. mars – 14. mars,bortsett fra at det blir flere konkurranser enn vanlig.Det skal være ca 50 mannskaper på vakt, pluss flereambulanser og snøscootere som skal bemannesanitetsstasjoner i hopparena, på stadion og ute iløypene.Det blir nok lange dager for de fleste, men enfolke fest med verdens beste utøvere er enopplevelse verdt å få med seg. Været og eventuelltåke får ikke hjelpekorpset gjort noe med, menvi skal uansett sørge for at det blir levert godeførstehjelpstjenester denne gangen også!HJELPEKORPS | 1 | 2010 15


Hva skjer medHjelpekorpsstrategien?Tekst: Christine Ursin Steen LundeArbeidshefteHar arbeidet medimplemen teringen avHjelpekorpsstrategienstoppet opp?Hva skjer videre, og stårresultatet i forhold tilressursbruk; personer,økonomi og tid som er brukt?For et år siden omtalte vi iHjelpekorpsbladet oppstartenav arbeidet med denneimplementeringen,her kommer fortsettelsen.Best på søkog redningfra fjord til fjellHjelpekorpsstrategi2008–2018Identifiseringsøvelse – fra strategi til aksjon– Hvordan utvikle deg og ditt distriktsråd– Hvordan utvikle deg og ditt lokalrådFormålet med strategien erat hjelpekorpsene skal kunneetterleve de forventingenesamfunnet har til oss.Det er Ole Gladsø sammen med ressursgruppe strategisom har stått i spissen for utviklingen av ny Hjelpekorpsstrategi.I 2009 ble mye av tiden fra ressursgruppenbrukt på utvikling av verktøy som hjelpemidler i strategiarbeideti tillegg til opplæring av veiledere.Verktøyene er laget med tanke på strategiarbeidet,men det har samtidig vært et klart mål for gruppen atverktøyene skal kunne brukes som hjelpemidler i enkontinuerlig virksomhetsstyring i utarbeidelse av lokalehandlingsplaner.Nyttige verktøy- Hverken strategien eller verktøyene må bli målet iseg selv, understreker Ole Gladsø. Vår ambisjon er atstrategien skal være styrende for aktivitetsplanlegging,og at verktøyene skal bidra til at denne planleggingengår lettere, som en naturlig prosess i et årshjul.Verktøyene skal samtidig hjelpe oss med å utarbeidetiltak som er enkle å gjennomføre, måle og rapportereresultater fra, fortsetter han.Fremdeles stort behov for opplæring- Det skal etter hvert bli naturlig å bruke strategiverktøyenei planarbeidet, men dette er noe som tar tid. Deter derfor naturlig at ikke alle D-råd eller lokalråd harkommet i gang ennå. Derfor vil det fortsatt være behovfor opplæring, veiledning og at noen er pådrivereunderveis i arbeidet i tiden fremover, understreker han.Alle distrikter har ikke fått opplært sine veiledere ennå,og noen distrikt trenger flere veiledere enn de som hittiler opplært. I 2010 satser landsråd for hjelpekorps i Norgestort på opplæring og kompetanseheving i korpsene.Korpsledersamlingen 2010 samkjøres med en samlingfor opplæring av nye strategiveiledere, en erfaringssamlingfor de veilederne som har kommet i gang, samten samling for landsrådets ressursgrupper. - Her vil detvære gode muligheter for erfaringsutveksling på tversav korpsene, og i invitasjonen til opplæringssamlingenfor nye veiledere, er det tatt høyde for distriktenes behovså benytt dere av denne muligheten, oppfordres detav Gladsø. - Storsamlingen er en god anledning til åsette strategien på dagsordenen, som et av de viktigstestyrings verktøyene vi har fremover, men igjen; verktøyeter ikke selve målet. Avslutningsvis sier Gladsø atressursbruken hittil står godt i forhold til de resultat somer oppnådd, både mht utvikling av verktøy og bruk avdisse i det praktiske korpsarbeidet.Fellessamlingen for korspledere, ressursgruppe ledereog strategiveiledere finner sted i Bergen 28.-30. mai.Det vil bli sendt ut invitasjon på mail til hjelpekorpsenei disse dager.10 18


16 Lørdag 20. februar 2010Blodig alvorHADSEL: Er du min type?spør Øksnes Røde Kors.Blodbanken på Stokmarknessykehus trengerflere blodgivere, og foreningahar tatt initiativtil en regional vervekampanje.S I L J E N I L S E Ns i l j e @ b l v . n o«Tapperom», står det på døratil Blodbanken på Stokmarknessykehus. Uten å nøle forsvinnerhun inn, Marita Annfinnsenfra Øksnes, for å gi bortnær en halv liter livsviktig væske.– Jeg har selv fått blod, ogvet hvor viktig det er, sier Annfinnsen,som ikke lar seg distrahereav at bioingeniør AndersLauritzen stikker hull på henne.Trenger flereRøde Kors har på nasjonaltnivå benyttet valentinsdagen14. februar til å sette i gang ennasjonal kampanje for å skaffelandet flere blodgivere.– Blod kan ikke lages, detmå gis, minner foreninga om,og blodgiversituasjonen i Norgeer ikke god nok.I dag er det ifølge Røde Korscirka 95.000 blodgivere i landet,og det burde vært i alle fall30.000 flere. Også på Stokmarkenssykehus trengs flere blodgivere:Blodbanken ønsker 100nye blodgivere.Fem minutterTilbake til tappestolen. 450milliliter blod blitt tappet ut avAnnfinnsen i løpet de drøyt femminuttene som har gått.– Det er rundt 15 prosent avblodet, forteller Lauritzen.En voksen person har normaltmellom 4 og 5 liter blod iårene. For å veie opp for væsketapetforsynes Annfinnsenmed en flaske brus, som hunmå få i seg mens hun tappes.Et lite stikk. Blodgiver Marita Annfinnsen har selv fått blod, og vet hvor viktig det er. (Foto: Silje Nilsen)Blodposen kobles av, og sendesderetter til laboratoriet, derden sentrifugeres og hvor blodet«deles opp» i forskjelligeblodkomponenter.Deretter fryses det ned, og iløpet av 2 til 3 dager er det klarttil bruk.Bør ha 60 enheterHoldbarheten er 35 dager, ogBlodbanken på Stokmarkneshar i dag rundt 60 enheter i fryseren,fordelt på ulike blodtyper.– Det bør ligge på 60 enheter,men av og til havner vi nede på35 til 40, forteller fagansvarligfor Blodbanken, Dorit Holdø.Trenger alle typerDet er spesielt blodgivere medblodtype 0, både rhesus minusog rhesus pluss, Holdø ser atdet er behov for, men alle kanmelde seg som blodgivere.– Hva kreves for å bli blodgiver?– Du må i utgangspunktetvære frisk, sier hun.Aldersgrensen for å meldeseg som blodgiver er 18 til 60,– Å gi blod er å hjelpe andre. Øksnes Røde Kors og Blodbanken på Nordlandssykehuset Vesterålendrar nå i gang en vervekampanje. Bak ser vi John Lien, Jostein Johansen, Magne Mortensen, OleWallstad, Anders Lauritzen og Dorit Holdø. Foran: Marita Annfinnsen, Anita Annfinnsen og JanneDreyer. (Foto: Silje Nilsen)men er du først blitt blodgiver,kan du gi til du er 70.SmittePå grunn av smitterisiko måalle blodgivere fylle ut et spørreskjemamed til dels personligespørsmål.Reglene er myket noe oppde siste årene, spesielt i forholdtil reiser.– Men utsetter du deg forsmitterisiko, som ved å skifteseksualpartner, ta piercing, tatoveringog lignende, er karantenetidaet halvt år, fortellerHoldø.VervekampanjeØksnes Røde Kors har på egetinitiativ tatt på seg å verveblodgivere i Vesterålen, og torsdagformiddag besøkte engruppe fra foreninga Holdø ogBlodbanken for å få informasjonog for å planlegge vervekampanjen.– Å gi blod er å hjelpe andre.Vi håper å komme i gang såsnart som mulig, sier JohnLien, som selv har vært blodgiveri 10 år.Holdø både tror og håper atpågangen blir stor, og fortellerat Blodbanken vil gjøre sitt bestefor å ta imot alle.– De må ikke miste motethvis det tar tid etter at de harmeldt seg, sier hun, for Blodbankenhar ikke kapasitet til åta imot alle nye på en gang.Bengt Eidem kommerI tillegg til at Øksnes Røde Korsblir å finne på stands rundt iVesterålen i tida framover, blirdet i løpet av mars også foredragmed den kjente beinmargs-mottagerenog politikerenBengt Eidem.– 9. mars blir det foredragmed Eidem på Sortland, fortellerHoldø.Er du interessert i å gi blodkan du kontakte Blodbanken,eller registrere seg på www.giblod.no.Kronerullingfor tappestolHADSEL: Blodbanken påStokmarkens sykehus har idag bare én godkjent tappestol,og Øksnes Røde Korssetter nå i gang en kronerullingfor å få kjøpt inn entil.En stol koster cirka35.000 kroner, og vil gjørearbeidet mye mer effektivt,fordi det vil gjøre at flerekan gi blod samtidig.– Vi som kommer fraØksnes kan kameratkjøre ién bil, og i løpet av en timekan vi alle ha gitt blod, sierJohn Lien, som håper bedrifterog privatpersoner vilbidra.Donasjoner kan settesinn på Øksnes Røde Korssin konto: 8983.10.51931.Det er viktig at bidragmerkes med «Tappebenk».HJELPEKORPS | 1 | 201019


LibanonTekst:Emilia Kongbäck og Jahn Petter BerentsenFoto: Jahn Petter Berentsen og Endre GrønlundI 2005 var 2 representanter fra Libanon Røde Kors deltagerepå fjellredningskurs i Hemsedal. Dette besøketskulle vise seg å bli grunnlaget for et godt samarbeidde to hjelpekorpsene imellom. I 2007 var en representantfra Norges Røde Kors Hjelpekorps og hadde kurs isnøscooterkjøring for libaneserne. Et samarbeid mellomNorges Røde Kors og Libanon Røde Kors var i gang.Samarbeidet innebar både opplæring av instruktører fraLibanon Røde Kors innenfor fjellredning (metoder innenforkrevende lende og skredredning) og snøskuterkjøring.Instruktørene som ble lært opp den gangen tok med segkunnskapene hjem og har lært opp andre interessertemedlemmer i Libanon Røde Kors.Libanon har en økende tilstrømning av turister somønsker å stå på ski og kjøre snøskuter, mange helt utenerfaring med snø og fjell. Per i dag er medlemmenei Libanon Røde Kors meget dyktige i avansert førstehjelpog de står i stort sett for hele ambulansetjenesteni Libanon. Landet har en konfliktfylt historie og somambulansepersonell er det nødvendig med kunnskaperom hvordan håndtere våpenrelaterte skader. To felter derde på den andre siden mangler kunnskap og kapasitet,er avansert fjellredning og ettersøkning – og det er noeHjelpekorpset i Norges Røde Kors kan hjelpe dem med åutvikle!Libanon Røde Kors demonstrererredning i krevende lende.Derfor har samarbeidet fortsatt å utvikles de siste toårene. I mai 2009 drog Henrik Bøe (da landsrådssekretær),Endre Grønlund og Arild Himle (kursleder Finsekurset)(frivillige fra Hjelpekorpset og eksperter innenfor redningi krevende lende respektive skredredning) til Libanon forå gjøre en feltstudie og kartlegge behov for opplæring ogorganisasjonsutvikling. Det var interessant å se hvor myede hadde lært i Hemsedal i 2005 for så og ha videreført tilsin egen redningsgruppe. Under besøket fikk våre norskerepresentanter møte representanter fra denne gruppenog ulike ambulansestasjoner i fjellområdene. LibanonRøde Kors har ønsker om i første omgang å etablereen stasjon/hytte i det mest besøkte området, Målet forden første utdanningen er å utdanne ambulansepersonelli fjellredning for når det kreves og kunne sikre raskrespons.Under høsten har en norsk delegat vært plassert iLibanon og jobbet dedikert med dette prosjektet, menhar nå blitt erstattet av en lokalt ansatt. Det er ønskelig atdette skal være et prosjekt som går begge veier - det vil siat rådgivning og kompetanseoverføring går begge veier.Vi ønsker å bidra i prosjektet med rådgivning og kompetanseoverføring,men på sikt kan prosjektet utviklesslik at også hjelpekorpset får kunnskaper i fagområderder vi har mangler. Her i Norge skal det nå settes sammenen referansegruppe bestående av frivillige som kan bidramed anbefalinger til fjellredningstjenesten i Libanon. Tilå begynne med er dette et samarbeid som går over tre år,så får vi se hva dette kan utvikles til.20


CubaDen norske delegasjonen sammen med de cubanske hjelpekorpserne (GEOS) på et fire dagers kurs i Granma fylke, Østlige Cuba.Samarbeidet med Libanon Røde Kors har skapt økt interesse for å brukehjelpekorpsets kompetanse andre sted enn i Norge. Synergi effekten har lett tilenda et stort samarbeid, denne gang med Cuba Røde Kors.Samarbeidet med Cuba startet med et besøk på NorgesRøde Kors sin informasjonssentral påsken 2009 avgeneralsekretær i Cuba Røde Kors Dr. Foyo. Cuba liggeri en region som ofte rammes av orkaner, flom og andrenaturkatastrofer. Organisasjonen har 26.000 frivilligeforberedte til å rykke ut når slike katastrofer rammer. Nårdet gjelder antall frivillige har de altså større kapasitetenn hjelpekorpset i Norge, men når det gjelder organiseringenav disse finnes det forbedringspotensialer.Norges Røde Kors har også mye å lære av Cuba Røde Kors,som blant annet har stor erfaring av massevakuering ogvannredning.I desember 2009 drog en delegasjon med frivillige ogansatte fra Norges Røde Kors til Cuba for å bli kjent medCuba Røde Kors sine spesialiserte grupper og hjelpekorpsstruktur,knytte direkte kontakter og identifisereområder der Norges og Cubas Røde Kors kan styrkehverandres beredskap. Gruppen bestod av landsrådslederJahn Petter Berentsen, leder for ressursgruppeettersøkning Kenneth Gulbrandsøy samt Henrik Bøe(da seksjonsleder for hjelpekorpsseksjonen). Visitten varen suksess og gruppen fikk møte generalsekretær i CubaRøde Kors Dr. Luis Foyo, den norske delegaten på Cubasamt Norges ambassadør på Cuba Jan Tore Hollvik.I tillegg fikk de være observatører på et kurs for CubaRøde Kors sine spesialiserte hjelpekorpstrupper. Kursetinneholdt både trening og redning i vann og i kollapsetestrukturer, jordskjelvscenario samt øvelse med et vannrenseanlegg.Reisen er starten på et spennende samarbeid som i 2010vil resultere i et titall deltagere fra Cuba Røde Kors som vildelta på vårt nasjonale kurs på Merket september 2010(A-kurset). Det finnes store muligheter for hjelpekorpseti Norge til å bidra til forbedringer i opplærings- og sertifiseringssystemersamt standardisering av kurs og metoderi Cuba Røde Kors. Kompetanseoverføringen fra CubaRøde Kors til hjelpekorpset i Norge vil innebære forsterkningav vår beredskap, spesielt innenfor klimarelatertekatastrofer og vannredning.HJELPEKORPS | 1 | 201021


Kastar seg utpåHardt vatn: Torbjørn Feldt frå Jølster Røde Kors Hjelpekorps instruererbesøket frå Bosnia-Herzegovina i bruken av Aquasaver på is.Kvart år går liv tapt i grenseelva Sava mellom Bosnia-Herzegovina og Kroatia.Difor lærer bosniarar elveredning av hjelpekorpsa i Sogn og Fjordane.Tekst: Henning A. Hellebust | Foto: Oddleiv ApnesethFØRDE: Det er sju grader i fjorden denne frostige januarmorgoneni Førde. Ein person ligg 30 meter frå land ogkavar. Det står om minutt. Dagleg leiar Denis Šehanovićog president Dragan Matijević frå Brčko Røde Kors iBosnia-Herzegovina står på kaia med bekymringsrynker ipanna og trippar utolmodig.Ein mann med svart tørrdrakt og flytevest frå Førde RødeKors Redningsdykkarane stuper ut i det svarte vatnet.Etter nokre raske symjetak når han personen som prøverå halde seg flytande.Rett bak kjem det enno to menn. Dei har med seg eingul, oppblåsbar redningsflåte kalla Aquasaver. Den einedykkaren vippar seg sjølv opp i flåten, og dreg denforulykka etter seg. Flåten vert raskt slept til land avmannskapet som står att på kaia. Framleis i vatnet, skyvdykkarane den forulykka frå flåten og inn på ei flytandebåre.Samtidig som froskemennene har vore i vatnet, har Førdebrannvesen laga til ein provisorisk heis. To stigar, taljer ogtau på kanten av kaia. Dei festar båra til tauet, og heiserden forulykka dei to meterane frå sjøen og opp på tørtland. Det vert sett i gong hjarte- lungeredning. «Går detbra?» spør redningsdykkar Ove Andre Tjønneland etterlitt.Det gjer det. Dette er ei øving.Internasjonalt samarbeidNo smiler Šehanović og Matijević. Dei har nett sett Norgeseinaste Røde Kors redningsdykkargruppe i aksjon,både over og under vatn, og er imponert over effektivitetenog utstyret. Den 13 år gamle gruppa, som telseks mann, jobbar i tett samarbeid med brannvesen ogluft ambulanse, men innsatsen er som i Røde Kors elles:frivillig.– Dette er noko vi ønskjer å få politiet til å starte medi vårt distrikt, seier dei to utsendingane frå Balkan. Deier her som del av Sogn og Fjordane Røde Kors sittinternasjonale samarbeidsprosjekt med Brčko distrikti Bosnia-Herzegovina. I tre år skal distrikta utvekslekunnskap innan områda Hjelpekorps, Omsorg ogUngdom. For Hjelpekorpset sin del, er det elv- og vassredningsom så langt er tema.I Bosnia-Herzegovina er søk og redning i fjell og utmarksvært begrensa. Mange område er minelagt, og folk heldseg vekke frå stader som ikkje er sikra. I staden er det den945 kilometer lange elva Sava, som munnar ut i Donau littlenger aust, ei stor utfordring.22


Redningsdykkarane frå FørdeRøde Kors sikrar at ein markørvert heist trygt i land avambulansepersonell frå HelseFørde og Førde Brannvesen.Årleg flaumSava er dobbelt så stor som Glomma ved munningen, harårvisse flaumar, seinast i byrjinga av januar i år.- Det kom store mengder snø, så kom det mildvêr ogregn, og alt smelta samtidig. Resultatet var at elva vaksfleire meter. Klimaet har endra seg dei siste åra, meinerŠehanovic.Område på opp til 5000 kvadratkilometer i og rundt Brčkovert råka. Då er det mange, spesielt eldre, som ikkje klararseg sjølv. Røde Kors får ofte transport- og redningsoppdrag.Dei fraktar folk ut frå, eller forsyningar inn til, isolertestader.Også i Stryn dagen etter vert bosniarane møtt av kunnskapsrikehjelpekorpsarar. Dei får besøke utstyrsdepotet,og får ei innføring i utdanningsløpet innan elveredning.Ønskjer instruktørar– Etter å ha sett alt dette, ønskjer vi først og fremst denkunnskapen de har. Det kan vere at de sender instruktørartil Brčko, og utdannar nye instruktørar hjå oss, eller at visender nokon på kurs hjå dykk, som kan lære opp våreseinare, seier Šehanovicć.Sidan elva er kopla på Svartehavet gjennom Donau, renngjennom mange land og utgjer landegrenser, er den ofteeit mål for ulovlege immigrantar frå aust. For eit par årsidan sank ein slik båt på veg opp elva. Ti personar omkom.Ulykka og fleire andre drukningar, gjer også at RødeKors i Brčko ønskjer å betre sin beredskap på vassredning.Vannredning på stålisDet er få fellestrekk med Bosnia-Herzegovina på nestestopp, fem mil lenger inn i Sogn og Fjordane. Stupbratte,snøkledde fjell. Alt flytande vatn omgjort til stålis, etterein kuldeperiode med ned mot 30 minusgrader.Vassredning blir ikkje det same etter oppvisninga avJølster Røde Kors Hjelpekorps på Jølstravatnet.– Denne eignar seg godt til is også, instruererTorbjørn Feldt frå Jølster, og utstyrerMatijević med ispiggar. Ein person somtilsynelatande har gått gjennom iseneit steikast frå land, skal bergast.Matijević legg seg i flåtenog piggar seg ut. Hanfår dratt markøren ombord og piggar segmot land.FORNØGD: Dagleg leiar DenisŠehanović og president Dragan Matijevićfrå Brcko Røde Kors i Bosnia-Herzegovinafår ny kunnskap og nye idear tilvassredning i heimlandet.HJELPEKORPS | 1 | 2010 23


Stolt og rørt overpristildeling– Jeg er beæret og har i tillegg en følelse av å være lykkelig.Prisen gir meg stor motivasjon til å fortsette, sier Alf BjarneHanssen (39), TINE-medarbeider i Sandnessjøen på Helgeland.Han fikk nylig den første «Overskudd til å hjelpe»-prisen.Tekst: Henry Klæbøe, Helgelands BladPrisen, som Hanssen fikk 7. desember, er en pris til TINEmedarbeidere,og et resultat av samarbeidsavtalen mellomTINE og Røde Kors.– Men kanskje mest av alt gleder jeg meg til å bli pappafor første gang. Det skjer i juli, nesten roper Alf Bjarne.Ønsker flere frivilligeGratulasjonene har vært mange på jobben og i lokalsamfunnetder han også har fått bred omtale etter pristildelingen.– Det kjennes godt med klapp på skuldra og gode ord. Iforhold til slagordet overskudd til å dele, er gode ord ogklapp på skuldra gode omsorgstegn. Alt vi gjør i RødeKors handler om omsorg. Enten vi er i fjellet for å leteetter bortkomne, snakker med mennesker som ikke hardet godt i hverdagen eller når vi hjelper gamle og ungepå annen måte. Røde Kors er omsorg og basert på frivillighet.Jeg ønsker mange flere frivillige i vår aktivitet, sierAlf Bjarne Hanssen.Program for dagenSted: Kantinen TINE Meieriet Nord SandnessjøenTid: 12:00 - 12:451. Meierisjef i Sandnessjøen Tor Inge Kristensenønsker velkommen2. Visekonsernsjef Stein Øiom overrekker diplom+ blomster + premie(tur til Geneve)3. Alf Bjarne Hanssen takker4. Trond Walter Svendsen som er leder i D-rådetfor Nordland Røde Kors Hjelpekorps og SveinErik Aasen, Visepresident i Røde Kors orientererDet dekkes til 45 personer og serveres snitter ogkake, samt kaffe, te, juice og melk. Kantinen pyntesmed duker og levende lys.Det avsettes til til intervjuer med presse etteravtale. Etter sermonien gjennomføres omvisningfor gjester som ønsker det.– Og jeg ønsker at TINE ansatte som leser dette vurdererom de har litt tid de kan prioritere til Røde Kors-virksomhet,sier han, og forteller at de tidligere var 30-40 på møtene.Nå kan tallet være nede i fem, og det er en generelltrend rundt om i landet.Hanssen mener Røde Kors har en viktig jobb med påsynliggjøre hva frivillighetsarbeid kan dreie seg om. Da vilman kanskje også kunne komme flere frivillige i møte.Frivillighet er så mangtOg frivillighet kan være så mangt: – Man kan for eksempeldelta i besøkstjeneste, være sanitetsvakter på idrettsellerandre arrangementer, hjelpe til med helsetransporteller være vaffelstekere ved demonstrasjoner av hva vikan. Det viktigste er vel følelsen av å yte noe til medmenneskerog være til nytte for lokalsamfunnet vi bor i, ivrerAlf Bjarne Hanssen.– Hvis denne prisen kan føre til at flere i Sandnessjøenog flere TINE-ansatte andre steder vil vurdere å gjøre eninnsats, ville jeg bli enda mer glad.Tur til GenèvePrisen inkluderer også en tur til Røde Kors sitt internasjonalehovedkvarter i Genève.– Da blir jeg enda bedre kjent med verdiene, måten organisasjonener bygd opp og drives. Det gleder jeg megtil. Den viktige internasjonale Røde Kors-rollen er litt fjernfra vår hverdag. Det vil være særdeles inspirerende formeg å få reise til Røde Kors-hovedkvarteret, sier Hanssen.Juryen har bestått av:Børge Brende generalsekretær Røde Kors(underskriver diplom)Erna Bøhler markedssjef Norges Røde KorsHanne Refsholt konsernsjef TINE(underskriver diplom)Bjørn Malm leder samfunnsansvar TINEMette Bruneau kommunikasjonsrådgiver TINEKari Raunedokken kommunikasjonssjef TINE24


Bakgrunnsinfo:TINEs «Overskudd til å hjelpe»-vinner 2009Alf Bjarne Hanssen som er lagermedarbeider på TMN Sandnessjøentil daglig, er kåret til første vinner av «Overskudd til å hjelpe»-prisen i TINE. Det var mange gode kandidater til prisen. Prisenunderstøtter samarbeidsavtalen TINE har med Norges Røde Kors oggir frivilligheten et ansikt internt i TINE.Juryens begrunnelse:«Alf Bjarne Hanssen er en god ambassadør for frivillighet på grunn avsitt brennende ønske om å hjelpe mennesker som trenger det. Etter14 år som frivillig er han stadig like engasjert, og han har et storthjerte for det han gjør i Røde Kors’ Hjelpekorps. Derfor er han utpektsom første vinner av TINEs «Overskudd til å hjelpe-prisen» i 2009.RØDE KORS FØRSTEHJELP ASStortengasjementrundt Røde KorsFørstehjelpDet har vært et stort engasjement internt iRøde Kors rundt Røde Kors Førstehjelp, ogselskapet har etablert seg som en konkurransedyktigkvalitetsleverandør i året somhar gått. Selskapet har inngått samarbeidsavtalermed mange distrikt. De harvunnet de fleste anbuds- og priskonkurranserselskapet har deltatt i, og utarbeidet flereførstehjelpsbøker som bygger oppunder atførstehjelp er et sentralt område i Røde Kors.I denne artikkelen kan du lese om hva somhar skjedd det siste året i Røde Kors Førstehjelp.Tekst: Fredrik AasebøTid som tellerAlf Bjarne Hanssen ble overrasket, stolt og glad da han fikkmeldingen om at han er den første vinneren av «Overskudd til åhjelpe»-prisen. Hanssen sier: – Det er ikke alltid lønnen som girarbeidet betydning. Det er heller ikke stemplingsuret som kanforklare hvor mye man har gitt av seg selv. Det er nok den godefølelsen man får i hjertet når man hjelper folk som trenger det som erforklaringen for mitt brennende engasjement.PremieHovedpremien som er en tur til Røde Kors’ hovedkontor i Genèvefor å lære mer om verdens største humanitære organisasjon, glederHanssen seg veldig til.– Å se at TINE som samarbeidspartner engasjerer sine medarbeiderefor å få fram frivillig innsats varmer Røde Kors-hjertet mitt, sier BørgeBrende.Røde Kors har etablert Røde KorsFørstehjelp AS for å øke sin fokuspå å bli en sentral og foretrukketleverandør av førstehjelpskurs og- utstyr til næringsliv. Flere liv kanreddes om flere har mer kunnskapom førstehjelp.www.rødekorsførstehjelp.noTelefon 05003Samarbeid med Røde Kors FørstehjelpI november 2008 startet selskapet med å besøke RødeKors regionalt og lokalt. Administrasjonen opplevdeat det var et stort engasjement rundt satsingen somble vedtatt av landsstyret. Selskapet fikk mange godeinnspill fra distrikt og lokalforeninger i Røde Kors påhvordan samarbeidet med regionalt og lokalt kunneorgani seres.tHJELPEKORPS | 1 | 201025


Leieavtalen er utformet for distrikter som ikke har ensatsning på kommersielt salg og levering av førstehjelpskursi sin geografi, og som ikke har foreløpige planer omå igangsette en slik satsning. Leieavtalen kjennetegnesved at distriktet gir Røde Kors Førstehjelp tillatelse tilå gjennomføre en total førstehjelpssatsning i deresgeografi, mot at Røde Kors-leddet mottar en prosentandelav brutto omsetning.Samarbeidsavtalen er utformet for distrikter som tildels har en satsning på kommersielt salg og leveringav førstehjelpskurs, og/eller har planer om å igangsetteen viss satsning. Avtalen kjennetegnes ved at distriktetgir Røde Kors Førstehjelp tillatelse til å gjennomføre enførstehjelpssatsning i deres geografi, som er tilpasset denallerede eksisterende virksomheten.Røde Kors leddene vil her motta en prosentandel avbrutto omsetning, og samtidig har inntjening for denvirksomheten og aktiviteten de selvstendig gjennomfører.Nye Førstehjelpsbøker til Grunnkurs iFørstehjelp for de som jobber i elektrobransjenRøde Kors Førstehjelp har utviklet enda en førstehjelpsbok,Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp – ELEKTRO. Bokener skreddersydd i forhold til offentlige krav og elektrobransjensønsker. I utviklingen av dette kurset har vi bruktoverlegene ved Akuttmedisinsk seksjon ved HaukelandUniversitetssykehus som faglige mentorer, og seksjonsoverlegenhar også i denne boken bidratt med fagligforord. I tillegg har en rekke personer fra elektrobransjenog elektrobransjens organisasjoner gitt sine bidrag, medkloke råd og tips.Det nye kurset blir nok et godt verktøy for innsalg i enstor og spennende bransje. Dette kurset blir oversendtNorsk Førstehjelpsråd for gjennomgang og uttale.Boken har en utsalgspris på 199,- kr men kan kjøpes tilkun 29,- kr av Røde Kors ledd. Boken kan du kjøpe på :www.rodekorsforstehjelp.no (nb husk å logge deg påsom hjelpekorps for å få rabatt).Neste kurs i «pipeline» er Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp–BARN, også et kurs med stor etterspørsel.Mange nye store norske kunderRøde Kors Førstehjelp har siden starten jobbet målrettetmot mange av landets største bedrifter. Dette harresultert i flere nasjonale leveringsavtaler av førstehjelpskursog førstehjelpsutstyr. Selskapet har blant annetinngått avtale med Skanska, Tine, Mesta, Statkraft medflere.I tillegg har selskapet deltatt i mange pris- og anbudskonkurranser.Selskapet har så langt vunnet godt over90 % av disse konkurransene. Her kan nevnes levering avca 60 hjertestartere med utstyr til Statnett, og nylig vantselskapet et anbud på levering av hjertestartere og kurstil Statens Vegvesen.Tjente gode penger på salg av førstehjelpsutstyrRøde Kors Førstehjelp har den siste tiden fått flerehenvendelser fra lokalforeninger og hjelpekorps med ønskeom at vi skal bistå dem med kompetanse og materielli salgskonkurranser på levering av førstehjelpsutstyr, -kursog lignende. Noe selskapet naturligvis prioriterer.I samarbeid med en lokalforening vantRøde Kors Førstehjelp i forrige ukeen tilbudskonkurranse på leveringav 7 hjertestartere med utstyr tilet kraftselskap. Dette resulterte i enomsetning på i overkant av 100 000,-.Lokalforeningen fikk da en provisjon påsalget på i overkant av kr 25 000,–.Røde Kors Førstehjelp håper flere lokalforeninger oghjelpekorps i fremtiden vil, i samarbeid med selskapet,være aktive på salg av både førstehjelpsutstyr og førstehjelpskurs.Side 22 og 23 i den nye førstehjelpsboken.Om noen ønsker mer informasjon om samarbeidet medRøde Kors Førstehjelp er det bare å kontakte daglig lederFredrik Aasebø: fredrik@rodekorsforstehjelp.no.26


Hvem er FinnsnesRøde Kors Hjelpekorps?Tekst og foto: Renate LeiknesDa var det altså vår tur til å få utfordringenom å skrive noen ord i Hjelpekorpsbladet– og utfordringer tar vi på strak arm. Hvem– og hva er så Finnsnes Røde Kors Hjelpekorps?Jo Finnsnes Røde Kors er et hjelpekorpssom har eksistert siden 1956, og vihar i dag en gjeng på ca 15 aktive medlemmersom møtes hver uke til korpskvelder.Disse kveldene går til kurs og opplæring,planlegging og sosiale aktiviteter. Vi harogså vår aktivitetsplan som vi legger ut påwww.rodekors.no/finnsnes.Som alle andre korps har også vårt korps hatt periodermed lavere aktivitetsnivå. Men siste halvannet år haraktivitetsnivået i korpset eksplodert. Kurs både interntog eksternt, øvelser, sanitetsvakter, oppdrag, aksjoner,vaksinering, dugnad og medlemsverving etc. Aktivitetsnivåeter høyt, kanskje for høyt i perioder. Men dette girresultater! Som en klok mann sa en gang: «Hvis man gjørhjemmeleksene sine så oppnår man gode resultater»– og dette stemmer! Korpset har jobbet godt og vi harblitt lagt merke til i lokalmiljøet, noe som igjen gir oss enpositiv ringvirkning. Bare i 2009 brukte vi totalt 10 217,5tjenestetimer bare blant hjelpekorpsets medlemmer. Noesom med samfunnskalkutator utgjør en verdi tilsvarende2 554 375 kr. Og dette er bare på lille Finnsnes.Vi har enda en del utfordringer for å få korpset til åfungere opptimalt, men Roma var ikke bygd på en dag.Det har vært viktig for oss å få et godt sammarbeid medresten av styret i lokalforeningen, og i høst fikk vi dannetlokalråd som igjen gjor at fordelingen av arbeidsoppgaverble lettere fordelt. Deligering til fagledere har ogsåvært viktig – og det å lytte til erfaringer og råd fra andrehjelpekorps har vært positivt for korpset. Så dere der utesom har kommet med gode bidrag til oss – TAKK!☺Finnsnes og Omegn Røde Kors har en del eiendom ogverdier. For ca 10 år siden var vi så heldige at vi fikk overtaet hus – som igjen ble resturert og påbygd – og åpnetav den gang president i Røde Kors, Thorvald Stoltenberg.28


Hvem svarer på hva?LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2008-2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILLeder (AU rep)/landsstyretJahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik 56 32 25 12 56 33 52 42 977 61 833Jahn.Berentsen@redcross.no - (P): berentsen@sitt.netNestleder (AU rep)Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby 32 85 42 66 908 80 799(P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): laukvik@online.noRegionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) (AU Rep)Dag Thomas Sagen Johannesen - Solholmsveien 14, 4617 Kristiansand S 918 73 799(P): dagtsj@yahoo.comFung. regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland)Martin Hauge - Hellemyr terrasse 9, 4628 Kristiansand S 900 50 647(P): maha6@broadpark.no (A): martin.hauge@sshf.noRegionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Asbjørn Sande, Furuvegen 3, 6723 Svelgen 57 79 20 60 952 11 690(P): asb-sand@online.noVara region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane)Oddbjørn Bratthole - Bratthole, 5713 Vossestrand 56 53 35 00 56 52 23 99 481 16 849(P): bratthole@online.noRegionleder Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof 33 06 63 56 33 05 89 13 979 70 585(P): karinch@online.noVara region Øst (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark)Knut Einar Haug - Leveld - 3570 Ål 911 23 685(P): knutehau@online.noRegionleder Mjøs (Oppland, Hedmark)Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri 61 15 77 61 61 18 14 27 951 76 470(P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.noVara region Mjøs (Oppland, Hedmark)Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal 909 15 317(P): mag-kvaa@online.noRegionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg 70 19 31 38 70 19 20 77 991 02 469(P): wfausa@online.noVara region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag)Anders Østeraas - Nøtteberget 14, 7500 Stjørdal 481 16 849(P): oeanders@gmail.comRegionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske 75 64 50 08 75 64 67 77 481 25 449(P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.noVara region Nord (Nordland, Troms, Finnmark)Ann Ellen Karlsen - Skattøra 11, 90 18 Tromsø 77 62 26 00 988 32 395(P): en_BANDIT@HOTMAIL.COM - (A): Ann.Ellen.Karlsen@barlindhaug.no30


D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert før årsmøtene 2010 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBILØstfold RKH Lillebyveien 1B, 1850 MysenTrond Ellingsen - trond.ellingsen@byggmakker.no 992 10 816 476 66 523Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 LørenskogGeir Solvang - geir_arild.solvang@getmail.no 971 36 088 907 72 933 971 36 088Oslo RKH Solberglivn 95, 0683 OsloKarina Spilde - Karina.spilde@telenor.com 22 27 88 31 905 79 274Hedmark RKH Postboks 125, 2301 HamarØyvind Østby - oyvvind.ostby@trysilrkh.net 992 39 033Oppland RKH Moarustua 13, 2647 Sør-FronHåkon Gilberg - h-gilbe@online.no 908 67 515Buskerud RKH Roald Amundsens vei 18, 1472 FjellhamarCarl Søderstrøm - carl.soderstrom@sats.no 67 91 51 51 67 90 66 20 930 86 353Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 SandefjordTom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no 33 47 02 79 915 52 035Telemark RKH Pb 361, Sentrum, 3701 SkienEinar Gabrielsen - aag-ga@online.no 35 09 31 25 35 09 63 30 970 31 555Aust-Agder RKH Pb 140, 4801 ArendalSiw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net 37 01 85 00 37 08 62 23 992 28 512Vest-Agder RKH Høversland, 4720 HægelandØyvind Andersen - leder@varkh.no - oyvind.andersenpolitiet.no 38 15 40 94 916 92 219Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 BryneSvein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net 51 79 81 00 51 77 78 66 941 41 452Hordaland RKH Damsgårdsveien 69, 5058 BergenGeir Helleve - geir@helleve.no 48 22 88 10 934 43 350Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 FlorøStian Antonsen - sti.ant@frisurf.no 57 74 33 13 915 89 866Møre og Romsdal RKH Pb 38, 6039 LangevågArne Brandzæg Fausa - afausa@online.no 70 19 24 49 70 19 20 77 920 95 726Sør-Trøndelag RKH Breiullveien 4, 7549 TanemTom Rambraut - hk-leder@strk-redcross.no - hk-operativ@strk-redcross.nohk-nestleder@strk-redcross.no 90 21 99 21 415 12 020Nord-Trøndelag RKH Øvertun 1, 7860 Skage i NamdalenOdd Arne Rikardsen - fello@ntebb.no 916 88 520Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 SandnessjøenTrond W. Svendsen - trwals@online.no - D-radNordland@redcross.no 48 12 78 97 986 40 446Troms RKH Haraldvollen, 9325 BardufossOve Holand - ovholan@online.no 77 07 98 90 77 06 24 68 930 23 431Finnmark RKH 9840 VarangerbotnOddvar Betten - odbetten@yahoo.no 415 12 158Ledere i ressursgruppene 2009 – 2011 telefon (A) TELEFON (P) MOBILEttersøking Kenneth Gulbrandsøykenneth.gulbrandsoy@gmail.com 93 25 89 30 984 11 350Førstehjelp Nina Aasland Edvardsennina@medicus-plesner.no 482 69 496 69 16 77 79Informasjon Sven Bruunsven.bruun@gmail.com 908 95 021Krevende lende Endre Grønlundendre.gronlund@gmail.com 55 97 22 35 55 12 55 83 909 26 341Opplæring - UbesattSamband Roar Elderelde@online.no 55 50 36 82 56 38 95 05 934 11 937Skred Tor Andre Skjelbakkentorandre@mac.com 77 75 49 10 77 63 17 73 952 90 678Strategi Ole Gladsøole.g@online.no 909 87 036Transport og Ambulanse Audun Darruda.darrud@online.no 995 29 140Vann Bjørn Midtskog - bjorn.midtskog@hjerkinn.no 473 16 696Varslingssystem UMS Heidi Rasmussenhrasmuss@gmail.com 402 20 661E-postlister for hjelpekorpsE-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epostca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrerNylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne ogevt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene.Påmelding skjer til: rkh-owner@hjelpekorps.orgHJELPEKORPS | 1 | 2010 31

More magazines by this user
Similar magazines