Utdanning nummer 07 2010 - Utdanningsnytt.no

79. april 2010www.utdanningsnytt.noLokker lærernemed ekstra lønnside 12–17> – ro til siraland > utdannelse mot alle odds > – lidenskap! >

Utdanning > nr 7/9. april 2010leder.Rektorene raser mot regjeringen> De rødgrønne regjeringspartiene sliter på meningsmålingene fortiden. Hadde det vært stortingsvalg i nærmeste framtid, hadde troligHøyre og Fremskrittspartiet fått flertall alene. Det var neppe noe godtutgangspunkt for statsminister Jens Stoltenberg eller kunnskapsministerKristin Halvorsen da de innledet påskeferien, men vi får tro deklekket ut noen gode mottrekk i løpet av påsken. De to frontfigurene iregjeringen ble nok heller ikke i spesielt godt humør av å lese det storeoppslaget i Dagbladet like før påske hvor rektorene gir regjeringenstrykkarakter. Bare snaut én av ti rektorer som svarte på avisens storeundersøkelse, mener at det er blitt lettere å være skoleleder under denrødgrønne regjeringen.Rektoren ved Begnadal skole i Sør-Aurdal i Oppland, Britt Mykleseth, satil Dagbladet at det er blitt mye vanskeligere å drive skole i Norge i løpetav de siste årene. – Skulle ikke tro at Norge går så det griner, for detmerker vi ikke i skoleverket, sa Mykleseth. Rektoren ved Rødsmyra barneskolepå Kråkerøy i Østfold, Tormod Torp, sa det slik: – Vi opplever atbarna stadig blir pålagt flere undervisningstimer uten at lærertetthetenblir økt. Jeg har alltid lurt på hvorfor politikerne ikke er villig til å prioriteresine egne barn mer. Andre rektorer Dagbladet snakket med, tokopp problematikken rundt alle testene og rapporteringen i skolen. Detble omtalt som det rene kontroll- og rapporteringshysteri.Norske skoleledere er kjent for å være både lojale og tålmodige – de rykkerikke ut og klager i tide og utide. En del av dem har også erfart at detkan straffe seg dersom de blir for frittalende, da får de klare signaler fraøverste hold i kommunene eller fylkeskommunene om å ta opp problemeneinternt. Når så mange rektorer nå velger å ta bladet fra munnen,er det direkte oppsiktsvekkende. Det kan ikke avfeies som tilfeldig synsingeller noe som er blitt sagt i affekt, det må tas på alvor. Kunnskapsministerensier i en kommentar at hun deler rektorenes bekymringfor tidsbruken i skolen. – Jeg er også enig i at skolen trenger et bedrevern for å sikre ressursene. Derfor har vi varslet at vi vil ta et sentraltstyringsgrep, med et maksimalt antall elever per lærer, sa Halvorsen.Ja vel, statsråd – det har vi hørt noen ganger de siste månedene – og deter noe lærerne og skolelederne klart støtter. Men nå begynner mangeå lure på når forslaget vil komme på bordet, og når det vil bli gjennomførti praksis. Det begynner å haste, for å si det forsiktig. Vi synesbåde kunnskapsministeren og statsministeren bør hente inspirasjon frapresident Barack Obama, som like før påske fikk vedtatt den omstridtehelsereformen i USA. Han gjorde ikke annet enn det han var blitt valgttil å gjøre, men det krevde både politisk mot og en god porsjon stahetfor å få det gjennom. Det motet og den staheten vil vi gjerne se mer avher i landet også. «Yes, we can!» – enkelt og greit.Knut Hovland> Ansvarlig redaktørUTDANNINGwww.utdanningsnytt.noUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuAnsvarlig redaktør:Knut HovlandNettredaktør:Paal M. SvendsenDesk:Ylva Törngren, Harald F. WollebækJournalister:William Gunnesdal,Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,Liv SkjelbredFormgivere:Inger Stenvoll,Tore Magne GundersenRedaksjonskonsulent:Hege NeuberthMarkedssjef:Synnøve MaaøMarkedskonsulent:Helga Kristin JohnsenSalgskonsulenter:Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.noRandi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.noNina Mietle (permisjon)Design: GazetteBesøksadresse:Utdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85Postadresse:Postboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresse:redaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstall:Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009:142.113issn: 1502-9778Trykk: AktietrykkerietAbonnementsservice:Medlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for god presseskikk.Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen.Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandlerklager mot pressen. PFUs adresse erRådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.Forsidebildet:I konkurransen om lærere og førskolelærerelokker kommunene med ekstralønn eller ansiennitet. Noen steder erimidlertid disse midlene tatt fra denlokale potten.Illustrasjonsfoto: Inger StenvollLeder:Mimi Bjerkestrand1. nestleder:Haldis Holst2. nestleder:Ragnhild LiedSekretariatssjef:Cathrin Sætre2

innhold.Utdanning > nr 7/9. april 2010Tema:RekrutteringSIDE 1712 .... Kommuner kjemper om lærerne14 .... Rift om nyutdannede lærere gir høyere lønn17 .... – Bærebjelken i samfunnetkan ikke være lønnstaperSIDE 12–17Aktuelt:4 ......... Buskerud får settestyre5 ......... Slag om likelønn6 ......... – Et valg vi tok sammen8 ......... Ble feiret på utstilling9 ......... Produktiv prisvinnerVirke og viten:22 ....... Dyslektikere får eksamensfritak24 ....... På vei mot utdannelse – mot alle oddsSIDE 30 SIDE 36SIDE 48Rett fram:10 ....... Aktuell profil: Rune Slagstad34 ....... «Langskudd»38 ....... Innspill: Et brudd med norsk barnehagetradisjon40 ....... Innspill: Delkompetanse og frafall i videregående skole41 ....... Innspill: Faglig vitamininnsprøytning42 ....... Debatt47 ....... Rett på sak: Ingrid Wisløff Jæger48 ....... Kronikk: Hva karakteriserer en god skolekultur?Faste spalter:18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: – Ro til Siraland26 ....... Portrettet: – Lidenskap!30 ......... Fotoreportasje: Lesehester i Drammen35 ....... Kort om bøker36 ....... Lett37 ....... Gylne øyeblikk63 ....... MinneordStilling ledig/kunngjøringer: 52–59 Forbundssider: 60–67

Utdanning > nr 7/9. april 2010aktuelt.> OrganisasjonenBuskerud får settestyrePå det ekstraordinære årsmøtet i UtdanningsforbundetBuskerud 24. mars ble det ikke valgtnoe nytt fylkesstyre. Inntil videre styres fylkeslagetpolitisk fra sentralt hold. Senere vil det blioppnevnt et settestyre for Buskerud.Tekst: Knut Hovland> De siste ukene har valgkomiteen i fylkeslagetarbeidet for å sette sammen et nytt styre etterat leder og nestleder og seks andre styremedlemmertrakk seg ved årsskiftet, men de komikke i mål med arbeidet. Det ble ikke den bredesammensetningen som kreves i henhold til vedtektenei organisasjonen.Haldis Holst.Foto: C. F. WesenbergEnstemmigFørste nestleder iUtdanningsforbundet,Haldis Holst, siertil Utdanning at detekstraordinære årsmøtetenstemmig gikk innfor å la sentralstyret haden politiske styringenmed fylkesleddet iBuskerud inntil videre. Samtlige 21 lokallag varrepresentert på det fulltallige møtet. Møtet bleavviklet raskt og foregikk i rolige former, opplyserHolst.Når et settestyre kan være på plass, er foreløpigusikkert. Holst sier at de vil ta den tiden somtrengs, men fylkeslaget vil uansett være operativt.Det vil de fire ansatte på fylkeskontoret medstøtte fra sentralt hold sørge for, sier nestlederen– som selv var på det ekstraordinære årsmøtet.Settestyre til våren 2012Det er meningen at settestyret som senere bliroppnevnt, skal fungere fram til det ordinæreårsmøtet våren 2012. I første omgang kan deteventuelt bli et arbeidsutvalg før det senere blirutvidet til et styre.De som trakk seg fra sine verv ved årsskiftet,Korrigering> I saken om Kjelsås-lærere som skulle gå Birkebeinerrennet,var et utsagn fra en av lærernehentet fra et tidligere intervju i Aftenposten:«Det som kan drive meg over fjellet, er foreksempel å gå fra en som har brukt tre gangerså mye penger på utstyr enn meg. Det gårnemlig ikke an å kjøpe seg til suksess». Lærerenunderstreker overfor Utdanning at han taravstand fra at drivkraften hans er å slå sterkereforbrukere enn ham selv.Inntil videre styres Utdanningsforbundet i Buskerud politisk fra sentralt hold. Her ser vi fylkeslagetunder årsmøtet i mai 2009. Arkivfoto: Ylva Törngrengjorde det på grunn av samarbeidsproblemerinnad i fylkeslaget, ifølge tidligere fylkeslederKristine Novak.kh@utdanningsnytt.no– Vi leser en digital og en trykttekst forskjellig, fordi det eren klar sammenheng mellomsansemotorisk aktivitet og kognitivbehandling av teksten.Tekst og foto:William Gunnesdal> – Digital teknologi har ikkedet samme en-til-en-forholdetmellom lagringsmediet ogteksten som trykte medier har.Derfor tjener ikke digitale teknologiersamme funksjonensom eksternt minne, sa førsteamanuensisAnne Mangenfra Lesesenteret i Stavanger pået seminar under årsmøtet tilNorsk faglitterær forfatter- ogoversetterforening i Oslo. Hunrefererte til flere forskere sommener dette.Hun siterte M. Mackey,som i boka «Literacies AcrossMedia: Playing the Text»(2002) spør om ikke hendenestøtter og styrer oppmerksomhetennår vi leser. Mackeypåpeker at nye teknologiermedfører endringer i måtenvi bruker hendene på når vileser, og at vi må være oppmerksommepå de muligeimplikasjonene av dette.– Når vi leser trykt tekst,holder vi det fysiske dokumenteti hendene. Vi kan kjenneog se hele teksthelheten, forskjelligfra en digital tekst, saMangen. Hun siterte fra boka«Literacy in the New Media»av G. Kress: «Vi kan ikke forventeav barn og ungdom idag at de skal lese på «gammelmåten»,annet enn somen spesialisert form for lesingi undervisningssammenheng.Derfor må vi gi dem en god ogklar forståelse av forskjellenemellom de to lesemåtene ogav hvorfor det er viktig å beherskebegge.»Mangen mente at mengdenav mentalt arbeid og innsatsman investerer i å tilegne> Du kan lese mer og delta i debatten påwww.utdanningsnytt.no– Lesing ikke like bra på skjermAnne Mangen.seg stoff, i stor grad påvirkerlæringseffekten og utbyttet.Evnen til å konsentrere segover tid er en viktig forutsetningfor lesing.Utdanning spurte Mangenom de refleksjoner hun målbari sitt foredrag, ikke også burdeformidles til Utdanningsdirektoratet.– Fra Lesesenteret er viofte innkalt til direktoratetsom rådgivende instans, mender er de ikke alltid lydhøre.Direktoratet vil at mer og merav tekstformidlingen skal skjedigitalt, sa Mangen.4

Tariffoppgjøret 2010Slaget stårom likelønn– Gir ikke KS de kvinnedominerte utdanningsgruppeneet likelønnsløft, løper de fra sine løfter,sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundetog Unios forhandlingsleder.Tekst: Liv Skjelbred> Før forhandlingsstart uttalte administrerendedirektør i KS, Sigrun Vågeng, at hun ikke villeha noen likelønnspott fra regjeringen, det vil sifriske midler til et likelønnsløft, og at partenevar enige om det. Unio-leder Anders Folkestadsvarte at dette var løftebrudd.– Hun framstiller det som om alle parter erenige om at likelønn må vike enda en gang. Hersnakker Vågeng usant, sier Folkestad.– Vi har i år to viktige prioriteringer, likelønnog å kompensere for mindrelønnsutviklingen,særlig i skoleverket, sier Bjerkestrand til Utdanning.Hun peker på at Unio og KS i etterkant avtarifforhandlingene i 2008 sendte et felles brevtil regjeringen der partene var enige om å beregjeringen legge til rette for likelønn.– Vi ba regjeringen om å følge opp likelønnskommisjonensforslag slik at vi kan gi etlønnsløft til de kvinnedominerte gruppene. Jeger opptatt av at vi står på denne enigheten. Viløser ikke likelønnsproblemet i 2010, men enforventning er skapt om at vi tar et krafttak i år.Vi ønsker ikke denne lønnsforskjellen mellomFakta.Fakta.kvinner og menn i norsk arbeidsliv. Vi kan ikkenå løpe fra ansvaret vi har undertegnet i det fellesbrevet til regjeringen.– Er det realistisk å tro at det er penger i år tildette krafttaket?– Det er realistisk å tro at arbeidslivets parterog politiske myndigheter finner en løsning.Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring lagtgrunnlaget for likelønn. Representantskapeti LO har vedtatt å gå inn for likelønn. KS ogSpekter har også likelønn på dagsorden. Menblir ikke de økonomiske rammene tilstrekkelige,blir det vanskelig å nå målet.– Kan kravet om likelønn føre til streik?Bjerkestrand svarer ikke på det, men sier:– Kravet er svært høyt prioritert hos Unios medlemsgrupper,lærere, førskolelærere, sykepleiereog andre kvinnedominerte grupper. I kommunalsektor er 75 prosent av arbeidstakerne kvinner.Det er her man må løfte lønnsnivået.Også rekrutteringsutfordringene er viktig itariffoppgjøret, sier Bjerkestrand.– Det siste året har vi hatt 15 prosent økningi dispensasjoner fra utdanningskrav for førskolelærere.Vi må sørge for at rekrutteringsutfordringenevi har for lærergruppene, blir ettydelig grunnlag for hvorfor det er nødvendig ågjøre noe med lønnsnivået. Vi ser at der det ersatt inn tiltak, virker det, sier Bjerkestrand tilUtdanning.ls@utdanningsnytt.noUnios inntektspolitiske uttalelse> Selv om hovedoppgjøret gjennomføres i en krevende tid for norsk og internasjonaløkonomi, må det ikke komme i veien for at det gjennomføres likelønnsløftfor kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor finansiert med friskemidler. Unio mener partene og myndighetene i fellesskap må ta ansvar for åredusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. Finanskrisa åpner videre for atoffentlige arbeidsgivere i større grad kan verdsette kompetanse, kvalitet, ansvarog risiko. Se hele uttalelsen på www.unio.noKS’ forhandlingsområde> KS’ forhandlingsområde omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner,unntatt Oslo, samt over 500 bedrifter. Totalt antall ansatte i kommunesektoren erom lag 440.000.Forhandlingsområdet til KS omfatter 42 fagforeninger tilsluttet de fire forhandlingssammenslutningene:KS Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne.Den totale lønnsmassen i forhandlingsområdet er 167 milliarder kroner, inkludertsosiale kostnader.Følg tariffoppgjøret: utdanningsnytt.noUnio forventer et lønnstillegg til medlemmenesom kan bidra til både likelønn og rekruttering.Arkivfoto: Tom-Egil Jensen– Styret gir mandatI mandatet som KS’ forhandlingsutvalg har fåttfra KS’ styre, heter det at oppgjøret skal ha enlikelønnsprofil, men innenfor trange rammer.> – Direktør Sigrun Vågeng i KS har nylig sagt athun ikke vil ha noen likelønnspott. Er dette politiskbesluttet i styret i KS?– Vi har fått vårt mandat fra styret og skal igang med forhandlingene 8. april. Jeg vil derforikke kommentere dette konkret, sier avdelingssjefHege Mygland i avdeling for forhandlingog tariff i KS.I mandatet fra KS’ hovedstyre sies det blantannet at oppgjøret skal ha en likelønnsprofil:– Vi har fått et mandat der det tydelig formuleresat privat sektor skal angi rammen for åretsoppgjør i kommunal sektor, sier forhandlingslederi KS Per Kristian Sundnes.– Det betyr mindre penger enn både i fjorog forfjor. Samtidig registrerer vi at arbeidstakerneventer seg mye også i år. Det kan bli sværtvanskelig å komme fram til et resultat organisasjoneneblir rimelig fornøyd med, avslutterSundnes.5

Utdanning > nr 7/9. april 2010aktuelt.> Pedagogstudentenes landsmøte– Et valg vi tok sammenStine C. Holtet og Stine Hjerpbakkfortsetter å lede Pedagogstudentenei Utdanningsforbundet. – Det valgettok vi sammen, sier de to.Tekst og foto:Paal M. SvendsenVedtok politisk plattform for førskolelæPedagogstudentenes landsmøtevedtok en politisk plattformspesielt rettet mot førskolelærerutdanningene.> Stine og Stine har jobbet tettsammen i året som har gått, og serabsolutt fordelene av å kunne fortsettei samme spor ett år til.– Vi samarbeider så godt, ogsammen skal vi utvikle organisasjonenvidere. Det er et spennende årvi går i møte, sier Stine ChristensenHoltet, som fortsetter som leder.Holtet snakker blant annet omgrunnskolelærerutdanningen ogmentorordningen som starter tilhøsten.– Men også Nasjonalt organ forkvalitet i utdanning (Nokut), somkommer med sin innstilling i september,sier hun.Holtet, som er fra Flisa i Hedmark,var ferdig utdannet allmennlærerfra Høgskolen i Sør-Trøndelagi 2008. Hun varslet før landsmøtetat hun ville trekke seg for å gå tilskolen.– Men det var så mye som taltefor å bli, så sammen med Stine(Hjerpbakk, red.anm.) bestemte vioss for å ta ett år til, sier Holtet tilUtdanning.Hjerpbakk er glad for at hun fåret år til som nestleder, selv om hunvar klar for lederrollen dersom Holtethadde trukket seg.– Det er mye å sette seg inn i, oget år går fort. Det er mye jeg har lystå gjøre som nestleder, og jeg gledermeg til året som kommer, sier Hjerpbakk,som er fra Korgen i Nordland.Hun har også tatt sin utdanningved Høgskolen i Sør-Trøndelag,men har ett år igjen av studiet.Hun synes ikke det er et problemat hun har gjort et opphold i studienetil fordel for PS.– Jeg lærer så utrolig mye, så jegser på det som en del av utdanningenmin, sier hun.Bare kvinnerVerken Holtet eller Hjerpbakk harnoen betenkeligheter med at de nåtar to perioder på rad.– Det er viktig med kontinuitet,og på denne måten får vi gode rutiner,men vi ser jo absolutt viktighetenav å få til en utskiftning, sierHjerpbakk, som sier at hun haddetrådt til som lederkandidat dersomHoltet ikke hadde villet fortsette.– Hva med neste år? Har du lyst tilå ta over ledervervet?– Det er altfor tidlig å ta et standpunktnå, sier hun.– Pedagogstudentene og Utdanningsforbundetledes nå av til sammenfem kvinner. Ser dere på det som problematisk?– Jeg vil si at det reflekterer medlemsmassenog ser ikke problemet.Dessuten har vi mange menn ilandsstyret, sier Holtet.Hjerpbakk fortsetter:– Nei, det er ikke problematisk idet hele tatt. Vi skal klare å ta varepå medlemmenes interesse uansett,sier hun bestemt.Begge ser fram til et hektisk årmed mye jobbing.– Vi har fått klare føringer fralandsmøtet om hva vi skal jobbe medi året som kommer. Mentorordningenblir viktig, og vi skal være medog kvalitetssikre den. Finansieringenav lærerutdanningen er et annet viktigtema. Dessuten skal vi være medpå å utvikle organisasjonen, sierHoltet.– Vi skal styrkes sammen medUtdanningsforbundet, og spesielt> Debatten dreide seg blant annetom begrepet «ledelse» når det gjelderinteraktiviteten førskolelærernehar med barna.Under punktet «Felles kunnskapsbase»heter det at det er viktigat «alle førskolelærere har en felleskunnskapsbase, og derfor mågrunnutdanningen sikre at allefår kompetanse innenfor følgendeområder». Punktet som ble diskutert,var «Ledelse av barn, personaleog pedagogisk virksomhet».I voteringen ble det avgjort atpunktet holdes slik det var i innstillingenfra landsstyret. En av demsom støttet landsstyrets forslag,var Stian Westbye fra Høgskoleni Vestfold:– Å gjennomføre en organisertaktivitet med 21 treåringer kreverledelse. Du må ha kontroll. Barnekulturener viktig og spesiell, ogden må vi holde på, sa Westby.En felles kunnskapsbase foralle førskolelærere er et sentraltmoment i den politiske plattformensom landsmøtet i Pedagogstudentenevedtok.Slik ser den politiskeplattformen ut:«I tillegg til den generelle politikkenfor våre utdanninger, er dettepolitikk rettet spesielt mot førskolelærerutdanningene.Førskolelærerutdanningen skalutdanne autonome og kompetenteyrkesutøvere som har kunnskapom barn læring og utvikling.Utdanningen skal ha et sterktprofesjonsaspekt og gi fremti-6

Stine Hjerpbakk og Stine C. Holtet fortsetter å lede Pedagogstudentene.rerutdanningdens førskolelærere kompetansetil å jobbe i tråd med barnehagenssamfunnsmandat og overordnederetningslinjer. Gjennom utdanningenskal studentene få et reflektertkunnskapssyn og utvikle evne tilrefleksjon rundt egen praksis.Barnehagen er en pedagogisk virksomhetog utdanningen skal speiledette.Felles kunnskapsbaseDet er viktig at alle førskolelærerehar en felles kunnskapsbase.Grunnutdanningen må derforsikre at alle får kompetanse innenforområder som er avgjørende foryrkesutøvelsen.• Veiledning og samarbeid medbarn, personale og hjem.• Pedagogikk rettet mot alle aldersgrupperi barnehagen• Mellommenneskelige relasjoner• Ledelse av barn, personale ogpedagogisk virksomhet• Barnehagen som organisasjon ogsamarbeid med andre instanser• Handlingskompetanse rettet motdet spesialpedagogiske feltet.skal vi gjøre en innsats på fylkesnivånår det gjelder rekruttering og dialog.Vi skal synes i det politiske bildet, ogdet skal i seg selv virke rekrutterende,avslutter Hjerpbakk.Landsmøtet valgte også et nyttarbeidsutvalg. Dette består av IdaSandholtbråten, allmennlærerstudentmed master ved Norgesteknisk-naturvitenskapelige universitet,Ingeborg Løfshus Haanæs, førskolelærerstudentved Universiteteti Agder og Dag Atle Lee Eksund, allmennlærerstudentved Høgskolen iVolda.ps@utdanningsnytt.no• Profesjonsrelevant sosiologi• Fagområder som er avgjørende foryrkesutøvelsen.• Overgang barnehage-skoleUtover dette må det tilretteleggesfor spesialisering videre i form avmasterstudier, og at det er økonomiskgunstig.Organisering avutdanningeneRammeplanen skal sikre utdanningenelike god kvalitet uavhengig avgeografi. Samtidig skal utdanningsinstitusjoneneha mulighet til å haforskjellige fagprofiler innenfor enfelles struktur.• Grunnutdanningen skal være treårigog gi en felles kunnskapsbasemed mulighet for fordypning.• Spesialisering skjer i form av profesjonsrettedemasterstudier, blantannet rettet mot ulike fagfelt ogprofesjonsrelevante stillinger.• Det må tilrettelegges for at masterstudieneer et bredt og attraktivttilbud, og må sees i sammenhengmed ulike karriereveier.• Oppbygningen av studiet må sikreVil kvalitetssikreutdannernePå Pedagogstudentenes landsmøtekom det et klart signal om at de vilkvalitetssikre dem som utdannerlærere og førskolelærere.> Nylig gjenvalgt leder Stine C.Holtet sier til Utdanning at delegatenepå landsmøtet haddemange meninger og er helt enigeom viktigheten av å kvalitetssikredem som utdanner lærere og førskolelærere,«våre utdannere», somhun kaller dem.– Det kom også et tydelig signalom viktigheten av å ha kjennskaptil praksisfeltet. Samtidig som viskal rekruttere nyutdannete, er detogså viktig å få inn folk som harvært i feltet og som kjenner faget ipraksis, sier Holtet.Hun er fornøyd med det firedager lange landsmøtet som bleavholdt i Trondheim.– Selv om vi sliter med å rekrutteretil egen organisasjon, er destudentene god progresjon gjennomhele utdanningen.• Fokus på profesjonsidentitet gjennomhele studiet.Organisering av praksisPraksisopplæringen skal være ensentral del av grunnutdanningenog sette forskning, teori og yrkeshverdagi sammenheng. Dette skalsikres gjennom et trepartssamarbeidmellom utdanningsinstitusjon,øvingslærer og student.• Studentene skal sikres praksishvert semester.• Praksisorganiseringen må sikre atstudentene møter varierte praksisformeri løpet av studiet.• Progresjonen i praksis må tilknyttesprogresjonen i utdanningen.• Studentene må få praksis tilknyttetulike aldersgrupper i barnehagen.• Ledelsesrelevant praksis skal ivaretasgjennom hele studiet.• Studentene må få praksisoppholdsom gjenspeiler mangfoldet avarbeidsplasser for førskolelærere.• Masterstudiet må også inneholdesom er med kjempeflinke og vilvære med og danne sin egen hverdagog framtiden. På landsmøtetfikk vi tydelig sagt hvor vi vil medorganisasjonen og hvor vi vil satse,sier hun.Det ble en liten debatt omspørsmålet rundt mastergraden.– Landsstyret innstilte på at«flest mulig» skal ta en master, mendet ville ikke landsmøtet. De menteat man kan være en dyktig pedagogselv om man har en bachelor. Vi bleenige om at det skal være et tilbudom master, men ikke at alle bør gåden veien, sier Holtet.> Se bilder fra landsmøtet påutdanningsnytt.nopraksis innenfor egne rammer.• Studentene skal sikres kontinuerligoppfølging i praksis.Forsknings- og utviklingsarbeid(FoU)En sterk tilknytning til forskningsmiljøerog relevant FoU er nødvendigfor å sikre kvaliteten påutdanningene og videre utviklingav profesjonen.• Utdanningen skal være basert pårelevant og nyere forskning.• Studenter skal ha mulighet til ådelta aktivt i FoU både gjennomegne oppgaver og i tilknytning tilrelevante prosjekter på utdanningsinstitusjonen.Oppgaver utviklet ipraksis skal også tilbakeføres tilpraksisfeltet.• Grunnutdanningen skal avsluttesmed en profesjonsrettet bacheloroppgavei et selvvalgt emne, medtilknytning til praksisfeltet.• Det må være egne forskerskolerfor lærerutdanning for å styrkeprofesjonens og lærerutdannerneskunnskapsgrunnlag.»7

Utdanning > nr 7/9. april 2010aktuelt.> utstillingutdanningsnytt.noElever fra Ullevål skole i Oslo. Bakerst lærer Sjur Torp, Anniken Huitfeldt og Bente Erichsen.Besøkendenummer 500.000– Leksehjelp er snikinnføringav heldagsskoleHøyre-politikeren Espen Saga menerat innføringen av gratis leksehjelp truerSFO, og samtidig er en snikinnføring avheldagsskolen, skriver Fædrelandsvennen.[26.03.]Tror Halvorsen går av i 2011Flere sentrale SV-ere sier til Dagbladet atde tror Kristin Halvorsen går av som partiledertil neste år. [25.03.]Intetanende elever fra Ullevål skole i Oslo blemøtt av kulturminister Anniken Huitfeldt ogdirektør Bente Erichsen da de ankom utstillingen«Fra King til Obama» på Nobels Fredssenteri Oslo. De var besøkende nummer 500.000.Tekst og foto: Marianne Ruud> Elever fra 7. trinn ved Ullevål skole i Oslo blemøtt med gaver og champagnebrus på NobelsFredssenter. Også lærer Sjur Torp fikk champagnebrusog boka «Nobels fredspris – hundre årfor fred».– Vi markerer at dere er besøkende nummer500.000, sa direktør Bente Erichsen.– Her får alle hver sin pose med blant annetsjokolade, røpet kulturminister Anniken Huitfeldt.Statsråden og politisk rådgiver Kjersti Stenseng(Ap) fikk en egen rundtur i fredssenteretguidet av Bente Erichsen rett før elevene kom.– Veldig flott og imponerende. Jeg likte særliggodt bruken av ny teknologi med en kombinasjonav musikk, bilder og animasjon, sier Huitfeldt tilUtdanning.– Det er også flott å se hvordan minoritetsspråkligeelever gleder seg over denne utstillingen.For da Barack Obama ble valgt til presidenti USA, berørte det dem spesielt. Også elever fraPakistan og Vietnam følte at dette valget angikkdem, sier Huitfeldt.– Hele verden forbinder Nobels fredspris medNorge. Derfor er det viktig at elever lærer omdenne delen av Norges historie, sier Bente Erichsen.Med på rundturen hadde hun også prosjektlederLiv Astrid Sverdrup i Nobels Fredssenter.Borgerrettskampens historieI ankomsthallen møtte elevene en stor fotoportrettserieav Obama. På ett av bildene servi datteren Sasha gjemme seg bak en sofa påpresidentens kontor for å overraske ham nårarbeidsdagen er over. Et annet bilde viser Obamaog konen Michelle da han blir tatt i ed som president.I første etasje i fredssenteret vises utstillingen«Fra King til Obama» om Martin Luther Kingjr. og borgerrettskampen på 1950- og 60-tallet,presentert gjennom fotografier, taler, musikk ogfilmer. I 1964 mottok King Nobels fredspris. Borgerrettsbevegelsensslagord «Du skal ikke gjengjeldevold med vold» sto sentralt i begrunnelsenfra Den norske Nobelkomité. Bevegelsen banetveien for Obamas historiske valgseier.Utstillingen varer til 11. april.Oppdagelsesferd– Årets fredsprisvinnerutstilling er inspirert avAlfreds Nobels testamente og Obamas visjonerom å styrke innsatsen for internasjonalt diplomati,forklarte Erichsen da hun viste rundt.I andre etasje kan besøkende gå på oppdagelsesferdi tid og rom. Temaet er nedrustning ogdiplomati. Historien om Nobels testamente ogObamas arbeid for forbrødring mellom folk presenteresgjennom bøker og bilder, fotografier ogfilmer, i skrin og interaktive spill. En tavle medpresseklipp viser verdens kritiske blikk på tildelingen.Da fredsprisen for 2009 ble annonsert,sa Nobelkomiteens formann «Gjennom 108 århar Den Norske Nobelkomité prøvd å stimulerenettopp den internasjonale politikk og de holdningersom Obama nå er den ledende talsmannfor i verden». Noen timer senere kommenterteObama tildelingen med ordene «I will accept thisaward as a call to action».mr@utdanningsnytt.no– Foreldre medskyldige til uro– I stedet for å lære barna sine oppdragelseog folkeskikk, kjøper britiske foreldre datamaskinerog TV-er til ungene. Dette førertil ukonsentrerte elever og elever som ikkeoppfører seg i timene, sier Mary Bousted,leder for den britiske fagforeningen forlærere, Association of Teachers and Lecturers,til den britiske avisa The Guardian.[25.03.]Oljepenger gikk til barnehagenePolitikerne holdt ikke det de lovet. I stedetgikk oljepengene til billigere barnehager.– Bare fire prosent av oljepengene har gåtttil forskning, skole og samferdsel. Barnehagenehar fått over 17 prosent av dennekaka, sier næringspolitisk direktør i NHO,Petter H. Brubakk til Avisenes Nyhetsbyrå.[24.03.]Ny studentorganisasjonFor første gang skal alle studenter i Norgesamles i én organisasjon. Stiftelsen skjer22.–25. april i Oslo, da de to nåværendenasjonale studentorganisasjonene,Norsk Studentunion (NSU) og StudentenesLandsforbund (StL) slås sammen.[24.03.]Sprengt professorkapasitetØkningen i mastergradsstudenter og stipendiaterved universitetene i Oslo, Bergen,Trondheim og Tromsø var på merenn 25 prosent i perioden 2003–2007.I samme periode økte antall professorermed 3 prosent, skriver Dagens Næringsliv.[24.03.]8

ArbeidstidProduktiv prisvinnerDen amerikanske matematikerenJohn Torrence Tate er tildelt åretsAbelpris. Han har gitt store bidragtil tallteorien, som er kalt matematikkensdronning. Tate har sitt virkesom professor ved University ofTexas i Austin.Tekst: William Gunnesdal> Minst 15 matematiske resultaterhar Tates navn knyttet til seg. Vedkunngjøringen av vinneren på DetNorske Videnskaps-Akademi redegjordeprofessor Marcus du Sautoyfra Oxford University i popularisertkortform for Tates store innsatsinnen tallteori.En gang skrev Tate i en meldingat han var kommet fram til et«absurd» matematisk resultat, oghan tilføyde: «Dette vil øyeblikkeligpeke ut sinnssykehuset som mittneste stopp.»Og Tates generelle arbeidshypoteseer å skape fornuft av detufornuftige, eksempelvis dennevnte absurde likheten, som var:1+2+3+4+…= – 1/12. For å få fatt iessensen her må man nok langtutenfor skolematematikken. Mennoen tilnærminger kan gjøres.Inspirert av Fermats teoremFermats teorem, lansert av denfranske matematikeren Pierre deFermat, har opptatt matematikerehelt fra 100-tallet. Spørsmålet erom det finnes positive hele tall a, bog c som passer inn i likheten an+ bn = cn, der n også er et hvilketsom helst positivt helt tall. Setter vin=2, passer 3, 4 og 5 i rekkefølgeinn likningen, og vi kjenner igjenskolematematikkens pytagoreiskelæresetning.Men gjelder likningen for størren enn 2? Tate har også vært engasjerti denne matematiske nøtta,men kom ikke først i mål.PrimtallenePrimtallene er byggesteiner i matematisketeorier. Det er uendeligmange primtall (tall som ikke kandeles med andre enn seg selv og 1).Men er det et mønster i hvordanprimtallene fordeler seg utover itallrekka? Matematikeren BernhardRiemann (1826–1866) lanserte enfunksjon, zeta-funksjon, som etforsøk på å nærme seg primtallenesfordeling. Tate har utvikletkunnskapen i tilknytning til denneutfordringen videre.Hvilke likninger kan løses?Tate har også studert diofantiskelikninger. I skolematematikkenlærer elevene å løse likninger medto ukjente ut fra to likninger derbegge ukjente inngår. I ei diofantisklikning har en færre likningerenn ukjente, og må derfor søkeheltallskombinasjoner (eller brøker)som passer inn. Framstilles dei koordinatsystem, får vi elliptiskekurver. Eksempelvis passer uendeligemange kombinasjoner inn i likningenx – y = 3. Mer uoversiktligblir det med ei likning av formen y2= x3 – 2. Setter vi inn x=3 og y=5, gårdet bra, og det fins uendelig mangemulige tallpar for x og y som passer«Klasse 10 b»-lærerne roses> Flere av elevene fra fjernsynsserien sier at de nye lærerne fikk avgjørendebetydning for hvor de står i dag. – Alle elevene fra «Klasse 10 b» går nå påvideregående skole, sier rektor Eva Marie Klausen ved Sten-Tærud skole iAkershus til NRK.Jonas Bakken sier til NRK at de nye lærerne ble helt avgjørende for hvorhan står i dag og at det viktigste han lærte var å være stille og oppføre segi klassen. Magnus Berget er enig: – Jeg hadde dårlige karakterer og haddeikke lyst til å gå mer på skole, men det endret seg heldigvis. Lærerne haddetro på oss og ga seg ikke med en gang. Det hjalp meg veldig.Peder Storvik Bakken sier at lærerne gjorde det morsommere å gå påskolen: – De hadde en undervisningsmåte som var annerledes og som bødpå mer praktisk arbeid.inn. Men ser vi på likningen y2 =x3 – 43x + 166, er det bare sju parfor x og y som passer. To av dem er(x, y)= (3,8) og (–5,16).Tate har laget teknikker for å studereslike likninger og hvor mangeløsninger de kan ha. Han har ogsåfunnet at Riemanns metoder for åstudere primtallene kan anvendespå sistnevnte område. Matematikkeni elliptiske kurver brukes nåmer og mer i teknologien i mobiltelefoni,i elektroniske kort og ikontrollsystemer i luftfarten. Kredittkortnummeretditt er eksempelviskoordinatene for et punkt påen elliptisk kurve! Å gå fra punktetfor å finne kurven som kan gi kortnummeret,er ikke per i dag kjentmatematikk.Kong Harald overrekker Abelprisen25. mai i Gamle Logen i Oslo.wg@utdanningsnytt.noFERDIG RETTEDEPRØVER!• Elevene svarer ved å klikke• Entusiastiske og motiverte elever• Enkel måling av kunnskapsnivå• Resultatene kommer på PCog lærers skriveplate• Intuitiv, norsk programvaremed mange gode rapporterTILBUDS-KAMPANJEtil 31.05.10KLASSESETT:Kr. 8 600,-*32 stk. elevklikkere + trådløsskriveplate for lærer*) eks. mva, ord. pris Kr. 18 500,-Et prisvinnende konsept!www.trimax.no64 83 19 20post@trimax.nowww.trimax.noJohn Torrence Tate er tildeltAbelprisen på 6 millioner norskekroner.Foto: Charlie Fonville/ScanpixSe bilder og videopå våre nettsider!Kontakt oss former informasjon!www.abkreklame.no - 951 00 9949

Utdanning > nr 7/9. april 2010aktuell profil!Hvem: Rune Slagstad (65)> professor ved Høgskolen i OsloAktuell med:Har gått ut med krass kritikk av Høgskolen i Oslo for byråkratisering av akademia ogknebling av de vitenskapelig ansatte. Blir beskyldt av ledelsen for å være illojal.!Sabeldrager i akademiaEn kronikk i Aftenposten av professor RuneSlagstad utløser ofte debatt. Om ham er det blittsagt at «Ingen kan stoppe Slagstad». Slik ogsådenne gang.Tekst: Liv SkjelbredFoto: Jan T. Espedal/Scanpix> I sedvanlig tydelige og krasse ordelag kritisererSlagstad byråkratiet som han mener mer ogmer dominerer Høgskolen i Oslo. De vitenskapeligansatte får ikke lenger bestille sine fagbøkerfra nettbokhandelen Amazon eller gå ien hvilken som helst bokhandel uten å spørreadministrasjonen: «Får jeg lov?». Først når tillatelseforeligger fra administrativ leder, kanden vitenskapelig ansatte gå i en av to utvalgtebokhandler og kjøpe boken. Dette og lignendepåbud som det blir stadig flere av, kaller Slagstad«akademisk båndtvang». «Det klassiskeuniversitet blir gradvis omformet til en serviceleverandør,der de vitenskapelig ansatte i økendegrad underordnes byråkratisk kontroll», skriverhan i kronikken.Dette faller en kontorsjef ved høgskolen tungtfor brystet. I en e-post til ansatte i sin avdelingskriver han at det å kritisere arbeidsgiver i pressenslik som Slagstad her har gjort, «vil i dealler fleste bedrifter bli betraktet som ekstremtillojalt og helt sikkert ført til oppsigelse flere steder».Kontorsjefen mener kronikken inneholdermange faktafeil og at avisen ikke burde tatt deninn. Han finner det også merkelig at en akademikerkan skrive noe så feilaktig og lurer på hvada med kvaliteten på det øvrige vitenskapeligearbeidet som utføres.Kontorsjefens e-post utløser nok en rasende kronikki Aftenposten, denne gangen av Slagstadskollega, førsteamanuensis Pål Veiden, som sitererfra kontorsjefens e-poster. Han mener segomgitt av folk som heller burde drevet butikkenn å jobbe innen høyere utdanning og avrundermed at noen må minne byråkratene om hvasom er kjerneområdene innen høyere utdanning:undervisning og forskning. For dennekronikken blir Veiden innkalt på kontorsjefensteppe, og det skulle vise seg, i forståelse medrektor Sissel Østberg.I mars måned har debatten i Aftenposten ogMorgenbladet rast mellom byråkrati og akademiainntil Slagstad igjen trekker sverdet. Hansom før har støttet høgskolens ambisjon om åbli universitet, mener nå at høgskolen har vistat den ikke kan forvalte en akademisk kultur.Kronikken har fått tittelen «Akademisk uforstand»og krydres med uttrykk som «offentlighetsallergi»,«krenkelsestyranni» og «pinligforstemmende».Slagstad er født og oppvokst i Bergen. Farenvar nattportier og moren husmor. Som mangeandre sekstiåttere har han gjort en klassereise,først ved å ta magistergrad i sosiologi, dernestved å bli dr.philos. med avhandlingen «Rett ogpolitikk – et liberalt tema med variasjoner».Politisk hører Slagstad til på venstresiden,men han tar avstand fra totalitære ideologierog er også kritisk til hvordan beslutningeneble fattet i Arbeiderpartiet under Gerhardsenperioden.Denne refleksjonen kommer tydeligfram i hans hovedverk, «De nasjonale strateger»(1998), om den norske styringseliten fra 1814 tili dag. Her har han undersøkt de styrendes ideerog sammenholdt dem med deres handlinger, etverk som er både beundret og omdiskutert.Slagstad har også skrevet ei bok om sport,som han mener er blitt den nye religionen.«Det begynner med morgenmesse lørdag vedsportssendingene på TV og avsluttes med aftensang,altså Sportsrevyen søndag kveld med ArneScheie som statistisk yppersteprest», har hansagt i et intervju med Dagbladet.Det kommer ikke som noen overraskelse atStore norske leksikon omtaler ham som enskarp og temperamentsfull debattant. Mer overraskendeer det å lese at den fredeligere og merfølsomme Slagstad kommer best til uttrykk nårhan spiller fløyte. Den fløytespillende Slagstadhar vi hørt lite til.ls@utdanningsnytt.no«Store norske leksikon omtaler ham som enskarp og temperamentsfull debattant.»10

FLEREnyheter!Bestillvurderingseksemplarer nå!ROSVOLD ALVER OG DREGELIDORD Alfabetiseringfor voksneNytt læreverk i alfabetisering for voksne.Det er lagt vekt på at deltakerneskal tilegne seg muntlige norskferdigheterparallelt med alfabetiseringen.Eget nett-sted med ressurser kommerpå www.ord.cappelendamm.noBARBRO THORVALDSENLesegledeEn serie illustrerte historier medoppgaver som stimulerer til lesingog skriving. Tekstene egner seg forungdom og voksne innvandrere.ELLINGSEN OG MAC DONALDNorsk på 1-2-3Norsk på 1-2-3 er et begynnerkursnorsk med rask progresjon og engelsksom forklarende språk. Passer forstudenter og voksne innvandrere. Egetnettsted med ressurser kommer påwww.norskpa123.cappelendamm.noDOLVE, GRØNNINGEN OG MOJobb i sikteHovedboken er forbedret, og seriener utvidet med ti yrkeshefter tilspesialisering der deltakerne får øve påspråk og oppgaver til hvert av yrkene.Eget nettsted med ressurser kommer påwww.jobbisikte.cappelendamm.noVårens NOA-seminar26. april i Litteraturhuset Oslo20.–23. april i Bergen, Trondheim, Stavanger og KristiansandLES MER på Cappelendamm.no/noa eller SEND E-POST TIL noa@cappelendamm.no

Kommunerkjemperom lærerne

Utdanning > nr 7/9. april 2010tema.Stadig flere kommuner gir ekstra lønn eller flere års ansiennitet for årekruttere lærere og førskolelærere. Stikkprøver Utdanning har gjort,viser at virkemidlene virker.Side 12–17 >Noen kommuner klarer å tiltrekke segkvalifiserte lærere i alle undervisningsstillingene,andre må slite med mangeufaglærte. Nyutdannet lærer IngridFlottorp og hennes 8. klasse-elever.Fra venstre: Wendy Midtsund,Halvard Skarpmoen, Henrik Knapstadog Joakim Engstrøm.

Utdanning > nr 7/9. april 2010tema.rekrutteringTekst: Liv Skjelbred, ls@utdanningsnytt.noFoto: Erik M. SundtRift om nyutdannedeI Re kommune i Vestfold får nyutdannede lærere åtte års ansiennitetsopprykk. I nabokommunenHolmestrand får de det ikke. I Fredrikstad i Østfold får nye lærere lønnstillegg og høye funksjonsgodtgjørelser.I Sarpsborg får de det ikke. Hvem vinner kampen om lærerne?> – Det er supert å få åtte års ansiennitet somnyutdannet lærer, mener adjunkt Ingrid Flottorp(26), som jobber første året på Revetal ungdomsskolei Re kommune i Vestfold.Som en del av det lokale lønnsoppgjøret i2008 og etter krav fra arbeidsgiver innførtekommunen at nyutdannede adjunkter startermed åtte års ansiennitet. De som hadde mindreenn åtte års ansiennitet, fikk justert opp lønnatil åtte år. Det betyr ei økt begynnerlønn på ca.30.000 kroner.Fra før har Flottorp hatt et toårig vikariat i

lærereSvelvik kommune hvor nye lærere fikk ti årsansiennitet. Hun gikk litt ned i lønn på Revetal.Men siden hun bor i nabokommunen Holmestrand,syntes hun det var langt til Svelvik, heltnordøst i fylket.Flottorp er adjunkt med lærerutdanning fraHøgskolen i Vestfold med fordypning i musikk,engelsk og gymnastikk.– For å rekruttere og beholde lærere har triveligearbeidsforhold mye å si. På Revetal fårIngrid Flottorp stortrives somnorsklærer ved Revetal skole.lærene stor frihet. Det er givende å prøve ut altjeg har lært på høgskolen. Her er det tett kontaktmellom ledelse og lærere. Det er alltid noen jegkan spørre hvis jeg trenger hjelp. Det er krevendeå undervise i Kunnskapsløftet når du er utdanneti L 97.Hun tror også det ville ha virkning på rekrutteringenhvis nye lærere ble tilbudt fast stilling– og etterutdanning.Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Re,Ole Hagen, er ikke bare positiv til at lærernehar betalt for ansiennitetsopprykket med en delav den lokale potten. Han ville heller prioritertkontaktlærere som bare får et tillegg på 11.000kroner, 1000 kroner over minimum.– Det er OK å styrke rekrutteringen, men pengenebør ikke tas fra kapittel 4 i tariffavtalen, menfra «særskilte forhandlinger», mener han.– Det er flott at nyutdannede får tillegget, mendet skulle vært friske midler. Det blir jo mindrepenger til å beholde lærerne.Siden opprykket ble innført, har Re hatt bramed søkere. I 2008 nøt 17 nye lærere godt avtilskuddet. Flere har kommet til.Ved en av barneskolene var det i år 44 søkeretil to vikariater, mange nyutdannede. Flere harnevnt i intervju at tillegget betyr mye for at desøker stillingen, ifølge Hagen. NabokommuneneHolmestrand og Hof tilbyr ikke rekrutteringstillegg.Det kan bety at de taper i konkurransenom nye lærere.– Bakgrunnen for tillegget var at vi venterstor utskifting av undervisningspersonalet. Daer lønn ett av kriteriene for å rekruttere, forklarerrådmann Trond Wifstad i Re.– Vil det hvert år gå ut over lærerne at penger fraden lokale potten brukes til rekruttering?– Nei, det var bare første gang for de lærernesom allerede var tilsatt. Hvis en lærer med fullansiennitet slutter og en ny lærer med åtte årsansiennitet begynner, sparer jo kommunen penger.Det vil på sikt likevel være lønnsomt, fastslårrådmannen.– Etter mange år med individuelle tilleggmener vi det er kontaktlærernes tur, skyterhovedtillitsvalgt Hagen inn.Wifstad smiler bredt:– Det blir en vurdering fra rektors side. En måfinne kriterier som ikke betyr trynetillegg. Kriterienefor en god skole er god ledelse og dyktigelærere. Vi gir gjerne av lokal pott til lærere somRådmann Trond Wifstad (t.h.) og hovedtillitsvalgtOle Hagen var ikke helt enige om hvorpengene til rekruttering skulle tas fra.utmerker seg.Temaet er tydeligvis ikke et nytt samtaleemnemellom de to.– På en skole vil rektor alltid vurdere hvemsom egner seg til å bli kontaktlærere, replisererHagen.– Men det er forskjell på kontaktlærere også,legger Wifstad til.– Det er forskjell på hvilke klasser en kontaktlærerhar, sier Hagen, med vekt på klasser.Ansiennitetstillegget virker, selv om det ikkeopplyses om dette i annonsene. Ifølge rådmannener det ryktebørsen som virker.Rekruttering skjer også ved at Ramnes barneskoleog Revetal ungdomsskole er i partnerskapmed Høgskolen i Vestfold og får mange lærerstudenteri praksis hvert år, mener han.– Slik blir vi synliggjort. Mange studentersøker seg til Re. Ramnes barneskole har ogsåklart å rekruttere flere unge mannlige lærere.Lønna kan være medvirkende, mener rådmannen,som håper at satsingen på barn og unge slårut på nasjonale prøver. Re ligger nå over landsgjennomsnittet.– Det er fint at nyutdannede får et rekrutteringsopprykk,men vi har ingen vansker med årekruttere lærere, sier rektor John Pedersen vedRevetal ungdomsskole.Han peker at det er verre å få tak i rektorer.Han har vært rektor i 31 år og nærmer seg pensjonsalder.Da stillingen hans nylig ble utlyst,søkte bare to, og stillingen ble lyst ut på nytt.– Alle møtene og rapporteringen gjør at rektorjobbener lite attraktiv, mener han.Selv trives han best med den delen av jobbensom går ut på å være ute blant elever og lærere.I Svelvik kommune lenger nord i Vestfold bekymrerman seg for ikke manglende rekruttering.– To barneskoler trues av nedlegging. Folker redde for jobbene sine. Alt skyldes trang økonomi,sier leder i Utdanningsforbundet Svelvik, >15

Utdanning > nr 7/9. april 2010tema.rekruttering626. mars 2010www.utdanningsnytt.no> Rift om nyutdannede lærereLeif Tangen. Han legger til at situasjonen ikke erbedre i Larvik og Holmestrand.– Det er null satsing på videreutdanning, ogalle seniortiltak er lagt i skuffen.Likevel har Svelvik innført rekrutteringstilskudd.– Under lokale forhandlinger i 2008 ble detavtalt at alle lærere med under ti års ansiennitetskulle rykke opp til ti år. Vi har betalt for dettemed egne lønnsmidler ved å avstå fra lokale tillegg,forklarer Tangen.Siden har det ikke kostet kommunen mye, forde fleste har over ti år, og ingen nye blir tilsatt,ifølge ham.I Fredrikstad kommune i Østfold er personalkonsulentInger Kalmoe fornøyd.– Vi har fått 312 søkere, mange godt kvalifiserte,til de 100 ledige stillingene i år. Det er gledelig,for søknadsmassen har gått ned hvert år.I Fredrikstad får adjunkter og lektorer medinntil fire års ansiennitet 10.000 kroner mer ennminstelønn og med fire til åtte års ansiennitet5000 mer enn minstelønn. Utdanningsforbundetog kommunen ble enige om dette ved detlokale oppgjøret i 2008. I tillegg var de enige omat kontaktlærer, rådgiver, sosiallærer, teamleder,IKT-kontakt, spesialpedagogisk koordinator,bibliotekansvarlig, seksjonsledere, samlingsstyrereog plasstillitsvalgt skulle ha ekstra godegodtgjørelser.– Vi framhever selvfølgelig fordelene overforlærerstudenter, sier Kalmoe. Hun og andre frapersonaladministrasjonen har besøkt høgskolenei Østfold, Vestfold og Oslo og på Universitetet iOslo for å verve nyutdannede lærerstudenter.– Vi sier at de allerede nå kan søke på de bestejobbene. Mange tror de må vente til de er ferdigemed eksamen, sier Kalmoe.Nabokommunen Sarpsborg har ikke vurdertå gi ekstra lønnstrinn for å rekruttere.– Muligens må vi det når andre gjør det, sierkommunalsjef for oppvekst i Sarpsborg, Uno B.Larsen.Da søkerfristen gikk ut i Sarpsborg, var detunder 200 søkere.– Av erfaring vet vi at dette er for snaut for vårtbehov. Mange har søkt stillinger i flere kommunerog blir derfor borte, sier Larsen. Han leggertil at det store generasjonsskiftet kommer om fåår.Lønnsoppgjøret> Kravene overleveres KS, Oslo kommuneog staten mandag 8. april. Frist for åoppnå enighet er fredag 30. april.I Skiptvet kommune i Østfold får lærere ogførskolelærere med mindre enn åtte års ansiennitetopp til åtte års ansiennitet.– Årsaken er at Skiptvet sliter med å få taki kvalifisert arbeidskraft, sier hovedtillitsvalgtHans Petter Høntorp i UtdanningsforbundetSkiptvet.Etter at fristen gikk ut i vår, hadde 14 medgodkjent utdanning søkt på sju stillinger ved toav skolene. – Ikke alle hadde den faglige fordypningenungdomsskolen har behov for, men deter bedre enn det var før. Det tyder på at tilleggetvirker, mener han.Også i Eidsberg kommune i Østfold får nyutdannedeåtte års ansiennitet når de starter. Detble avtalt i det lokale oppgjøret i 2008 etter kravfra arbeidsgiver, og lokallaget var enige, ifølgeUtdanningsforbundets hovedtillitsvalgt BorgnyNavestad.Tillegget er framforhandlet en gang for alle,noe som betyr at Utdanningsforbundet ikke skalbetale av den lokale lønnspotten ved senere oppgjør.– Dette tillegget er jeg ganske sikker på at vihar nytte av, sier personalsjef Henning Sætra.I Rogaland gir flere kommuner ekstra lønn ellerstipend for å rekruttere førskolelærere. Sandneskommune gir førskolelærere lønn som tilsvarerlærerlønn. Hjelmeland kommune gir stipend på20.000 nest siste og siste studieår til førskolelærereunder utdanning som binder seg til å jobbe ikommunen i to år. I tillegg får de lønn som lærerog redusert husleie i to år. Gjesdal kommune girstipend på 30.000 til tredjeårs førskolelærerstudenterog 60.000 kroner til andreårs studenter,mot bindingstid i kommunen.I Hå kommune i Rogaland får nyutdannedelærere fire års ansiennitetsopprykk. Assistenteri barnehagene får tilbud om 100.000 i stipendover fire år for å utdanne seg til førskolelærere.Sisteårs førskolelærerstudenter får 20.000 hvisde forplikter seg til å søke ledige førskolelærerstillingeri kommunen og binde seg for ett år.– Disse tiltakene har virket, men vi streverlikevel når det gjelder førskolelærere, sier opplæringssjefKarl Gjedrem i Hå.Bærum kommune i Akershus har fra 2008 gittnye førskolelærere, lærere og adjunkter en lønnsom ligger fra 10.000 til 15.000 over sentral minstelønn.Tillegget trappes noe ned etter hvert somansienniteten øker. Kommunen har også særavtalerfor naturfag, matematikk og norsk. Lærere igrunnskolen som har fra 20 til 30 vekttall i dissefagene, får fra 5000 til 7000 ekstra i årslønn.– Tilleggene ble første gang forhandlet i denlokale potten. Nå som dette er særavtale, betyr detat de nye lærerne som ansettes eller skaffer seg– språkleg identitetstyrkjer sjølvkjensla> kommunikologi > brenner for å forebygge > hijab i vinden >side 12–17Også bladet Utdanning merker lærermangelen.Antall stillingsannonser på nett og papirhar økt med 30 prosent fra i fjor til i år.studiepoeng i aktuelle fag og underviser i faget,får tilleggene. Vi har også forhandlet oss framtil at våre lokale Bærums-stiger skal parallellforskyveshver gang det forhandles fram nye sentralestiger. Parallellforskyvningen gjør at detteblir friske penger, sier leder og hovedtillitsvalgt iUtdanningsforbundet Bærum, Lena Jahr.Skedsmo kommune i Akershus har behov forå tilsette i 62 stillinger neste skoleår. Kommunenbruker ikke høyere lønn eller ekstra ansiennitetsopprykksom rekrutteringstiltak. Søkerlisteninneholder 119 navn, men bare 62 fyller kompetansekravenetil å undervise, enten på 1.–4. trinn,1. trinn eller som faglærere.– Dette vil by på store utfordringer i tilsettingenutover våren, sier hovedtillitsvalgt MortenKolobekken i Utdanningsforbundet Skedsmo.– I Sør-Trøndelag sliter flere kommuner medå få kvalifiserte søkere til stillinger i skolen. Toutkantkommuner, Hitra og Frøya, vurderer nå ågi høyere lønn, den ene for å rekruttere søkere tilen rektorstilling og den andre for å få lærere medgodkjent utdanning, sier leder for Utdanningsforbundeti Sør-Trøndelag, Lisbet Strickert.Til tross for at Andøy skole i Andøy kommunei Nordland har 30 prosent ufaglærte ansatt iundervisningsvirksomhet, brukes ikke virkemidlerfor å få tak i kvalifiserte lærere, sier lederi Utdanningsforbundet Nordland, Gerd IngerSimonsen. Hun vet heller ikke om andre somhar slike ordninger.– Bø kommune hadde en ordning for å rekrutterelærere da kommunen hadde mange ufaglærte.Den ble avviklet i 2002. En gang hadde vien virkemiddelordning for de nordligste kommunene.Men også den er borte, ifølge Simonsen.– Lønnstillegg for å rekruttere er ikke temai Troms. Tvert imot reduserer flere kommunerantall lærerårsverk neste år, Lenvik kommunemed 13,5 stillinger, Bardu med 11 stillinger, sierleder i Utdanningsforbundet Troms, Anne LøkseBerthinussen.16

Kommunersom gir lønnstilleggfor å rekruttere:Bærum i Akershus: Egne lønnsstiger somligger over KS’ stiger. Tillegg til lærere med20 og 30 vekttall i matematikk, naturfag ognorsk.Ullensaker i Akershus: Nye lærere startermed fire års ansiennitet.Oslo: Inntil tre lønnstrinn (20.000) for nyelærere ved 22 østkantskoler. Inntil 30 timeroppfølging og veiledning. Praktisk-pedagogiskutdanning for lærere uten godkjentutdanning.Porsanger i Finnmark: Nye lærere startermed fire års ansiennitet og tilskudd til husleiei to år, dekking av flytteutgifter, hjelp med åskaffe bolig, tett oppfølging av nyansatte.Fredrikstad i Østfold: Begynnerlønn 5000–10.000 over tariff, avhengig av ansiennitet.Gode funksjonstillegg.Eidsberg i Østfold: Lærere med mindre ennåtte års ansiennitet rykker opp til åtte år.Skiptvet i Østfold: Lærere og førskolelæreremed mindre enn åtte års ansiennitet rykkeropp til åtte år.Spydeberg i Østfold: Lærere med mindreenn fire års ansiennitet rykker opp til fire år.Re i Vestfold: Lærere med mindre enn åtteårs ansiennitet rykker opp til åtte år. Førskolelærerefår ca. 10.000 over minstelønn.Svelvik i Vestfold: Lærere med under ti årsansiennitet rykker opp til ti år.Bykle i Aust-Agder: Egne lønnstillegg etterfem og ti års tjeneste. Hjelp med å finnebosted. Gratis barnehage og skolefritidsordning.Bedriftshytte på fjellet. Leilighet iKristiansand.Sula i Møre og Romsdal: Høyere lønn tillærere med realfagskompetanse og musikkkompetanse.Realfaglærere får 10.000 for 20vekttall dersom de underviser seks timer peruke eller mer, musikk det samme dersom deunderviser i minst tre klasser. Tegnspråklærerefår 7000 kroner mer dersom de brukertegnspråk i undervisningen.Sandnes i Rogaland: Førskolelærere får lønnsom lærere.Hå i Rogaland: Stipend til førskolelæreremot bindingstid. Nye lærere får fire årsansiennitetsopprykk.Gjesdal i Rogaland: Stipend til førskolelæreremot bindingstid.Hjelmeland i Rogaland: Stipend til førskolelæreremot bindingstid. Lønn som for lærere.Kilder: Utdanningsforbundets fylkes- og lokallag.Kommuneadministrasjonene. Ikke alle fylkeslagi Utdanningsforbundet hadde oversikt overlokale avtaler. Derfor er denne oversikten ikkeuttømmende.Arbeidsgiver kan ta i bruk paragraf 4.A.3, «Rekruttere og beholde arbeidstakere» for å rekrutterenye arbeidstakere som kommunen har behov for, mener Mimi Bjerkestrand.– Bærebjelken i samfunnetkan ikke være lønnstaper– For å kunne rekruttere flere lærere og førskolelæreremå den negative lønnsutviklingensnus, sier leder i Utdanningsforbundet, MimiBjerkestrand.> – I tariffavtalen er det hjemmel for særskilteforhandlinger som arbeidsgiver kan ta i bruk forå rekruttere og beholde lærere. For en del kommunervirker dette positivt, særlig for rekrutteringav nyutdannede lærer og førskolelærere,sier Mimi Bjerkestrand. Hun viser til at hovedpunkteti tariffoppgjøret nettopp handler om ågjøre kommunale arbeidsplasser attraktive slikat kommunene kan rekruttere de arbeidstakernede trenger.Hun påpeker at skolen har hatt en negativlønnsutvikling siden KS overtok forhandlingsansvaretog mener det er avgjørende at lærernefår et positivt resultat.Ifølge tilleggsprotokollen til 2008-oppgjøretskulle et utvalg se på lønnsutviklingen for lærerei forhold til andre kommunalt ansatte. Utvalgetsluttfører sitt arbeid i disse dager.– I rapporten dokumenterer de at skolen harhatt en dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnitteti kommunal sektor. I en situasjon derskole og utdanning er bærebjelkene i vårt samfunn,kan ikke skolen være taperen, sier hunog tilføyer: – Samtidig vet vi at arbeidsgiver ogmyndigheter mener oppgjøret i år har strammerammer på grunn av konkurranseutsatt næringsliv,budskapet om moderasjon og at vi skal nedtil handlingsregelen. Det betyr at vi i enda størregrad må være tydelige om prioriteringene.– Landsmøtet i Utdanningsforbundet uttalteseg veldig klart om at likelønn skal prioriteres idette oppgjøret. Vår jobb er både å ta et krafttakfor likelønn og snu den dårlige lønnsutviklingen,sier Mimi Bjerkestrand.– Selvstendige arbeidsgivere– Å gi ekstra lønnsansiennitet for å rekrutterekalles antesipert ansiennitet og var et vanligerevirkemiddel i staten, men ikke i kommunene.Der har det vanligste vært å vurdere lønn ved tilsetting,sier avdelingsdirektør for forhandling ogtariff i KS, Hege Mygland.Hun viser til at kommunene er selvstendigearbeidsgivere som kan tilby lønn som rekrutteringsvirkemiddel.– Kommuner som tilbyr ekstra lønn eller ansiennitetstilleggfor å rekruttere, får mange søkere tilledige lærerstillinger. Kommuner som ikke gjør det,sliter med å få nok kvalifiserte søkere. Har den kommunalefrihet gått på bekostning av det likeverdigeskoletilbudet?– Mange forhold påvirker om en lærer søkeren jobb, ikke bare lønn. Fagmiljø og mulighetfor kompetanseutvikling er også viktig. Detsom kjennetegner kommunesektoren, er atlønnsforskjellene er veldig små. Vi får sjeldenbekymringsmeldinger fra våre medlemmer omat lærere slutter for å begynne i en annen kommunepå grunn av lønn. Det er viktig å brukelønn for å rekruttere. Det er et system som partenei arbeidslivet er enige om.17

Utdanning > nr 7/9. april 2010litt av hvert.PåskeliljePåskelilje, livsvilje i en løk;solvarmen varsler løken;liljeblomst, din tid er nå;dager med skjønnhet skal du få;strekk deg mot solens lys,kom fram, voks opp;vi vil se din gule topp;vi vil se ditt grønne blad;gi oss vårens under;gi oss vårens smil;gi oss vårens håp og vårens livnå da sola viser sin kraft;la oss igjen få se vårens praktog påskeliljas gulgrønne drakt.Gerd NylandFoto: SXCTidlige vennskapsbånd> Barn etablerer vennskap myetidligere enn før, viser ny forskning.Godt språk er særlig viktigfor å få venner.– Hvem i gruppa som har høysosial status, er ungene bevissteom sjokkerende tidlig, sier professori utviklingspsykologi vedUniversitetet i Oslo, Anne IngerHelmen Borge, til forskningsmagasinetApollon. Borge lederstudien Mitt første vennskap,som startet i 2006. Forskerne harintervjuet 546 barn, som var fra toElever må vaske klasserommeneElever må stå for deler av renholdetselv. Ill. foto: Marianne Ruud> På grunn av kutt i kommunebudsjettetblir elevenes pulterved Tømmerås skole i Svelvik iVestfold vasket kun én gang i uka.Det synes Camilla Knem Christie,som er mamma til en 1.-klassingpå denne barneskolen, er uforsvarlighygienisk sett.Det betyr at ungene selv tartørrmoppen fatt. De sørger ogsåfor at søpla blir tømt.– Vi er veldig bekymret forhygienen. Først og fremst forallergikerne, men jeg synes ogsådet er svært betenkelig at barnavåre skal sitte og spise med entil seks år da studien starta.Man har lenge trodd at vennerhar liten innvirkning i tidlig barndomfordi familien er så sentral.– Nesten alle norske barn gårnå i barnehage. Mange er bare ettog to år gamle når de er sammenmed unger på samme alder imange timer hver dag. Sosiale relasjonermed søsken og slektningerer noe annet enn de relasjonenesom barn etablerer ut fra egne valgav bestevenn og venner i gruppe.Så fort småbarn kan peke på jevnaldrende,selekterer de og blir selvut- eller bortvalgt, sier Borge.Vennskap er knyttet til opplevelseav vennskap hos barna selv.– Når voksne ser og rapportererom barn som oppholder segsammen og tilsynelatende ser uttil å ha det fint sammen, tror deat det er vennskap de observerer.Slik er det ikke alltid. Vennskapmå avledes av en følelsesmessigrelasjon hos barna det gjelder.Det er derfor vi spør ungene selv,poengterer hun.møkkete pult som underlag.De har jo ikke noe annet sted åsitte med maten, sier Christie tilDrammens Tidende.Hun krever at det satses myemer på elevenes skolemiljø ennhva kommunen gjør i dag. Hunfår støtte fra rektor Karen ToneBørsum, som sier at det er betenkeligat elevene selv skal overtajobben til renholderne.– Jeg mener det bør være oftererenhold. Det handler om hygieneog det fysiske arbeidsmiljøet, sierrektoren.Færre søkeryrkesfag> Tall fra Nord-Trøndelagviser at færre ungdommersøker seg til yrkesfag. Ifølgefylkeskommunens nettsidesøker flere nordtrønderskeungdommer seg tilstudieforberedende utdanningsprogram.Andelenprimærsøkere til detteutdanningsprogrammet harhatt en merkbar økning desiste to årene.I 2008 søkte 37,7 prosentseg til studieforberedende,mens årets søkertall viser at42 prosent av ungdommeneer såkalte primærsøkere tildisse utdanningsprogrammene.Økningen fra 2008til 2010 er dermed på fireprosentpoeng.Ved søknadsfristens utløp1. mars har totalt 6434 søktvideregående opplæring iNord-Trøndelag. Dette er enliten nedgang fra 2009 dadet var 6471 søkere.Det mest interessante talleter knyttet til første året påvideregående, det vil si vg1.Det framgår at 99,2 prosentav avgangselevene fragrunnskolen i 2010 har søktvideregående opplæring.18

Utvist for nettmobbing av lærar> Ein elev ved Godalen videregåendeskole i Stavanger vart utvistfor tre dagar fordi han opprettaei Facebook-gruppe som var rettamot ein lærar ved skulen. Elevenskal ha kjend seg urettvist handsamaav læraren, skriv RogalandsAvis. Rektor Berte Grane seier tilavisa at leiinga ved skulen meddette ser seg ferdige med saka,Lærarar er positive tildigital teknologimedan leiaren i Elevorganisasjoneni Rogaland meiner sakaheller burde ha vore meld tilpolitiet, sidan dette ikkje skjeddei skuletida.Råd om trygg skolevei> Hvilke skoleveier er så farlige atbarn bør få gratis skyss? Dette erproblemstillingen i et hefte somsendes til alle kommuner og barneskoleri landet. Veiledningsheftet erlaget av Trygg Trafikk i samarbeidmed KLP Skadeforsikring. Foreldresom mener skoleveien er for farligfor barna, kan søke kommunen omfri transport. Heftet gir foreldre rådi forbindelse med en slik søknad.Samtidig får kommunene informasjonom hvilke momenter som skalvektlegges for at søknadene kaninnvilges. Heftet kan lastes ned frawww.tryggtrafikk.no.> Ni av ti lærarar er positive tilå ta i bruk digitale læremiddel iundervisninga. Sju av ti lærarar ogskuleleiarar meiner slike læremiddelhar ein sentral plass i undervisningaallereie. Dette går framav ei undersøking som er gjort avinstituttet Synovate på oppdragav Den norske Forleggerforening,Elevorganisasjonen, Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforeningog Utdanningsforbundet.Undersøkinga syner òg atlærarar oppfattar digitale læremiddelførst og fremst som eit godtsupplement til læreboka. Få trurat læremidla vert heildigitale i nærframtid.«Frihet er himmelens sak. Var englen ei fri,da i himmelen oppstand! »Henrik Wergeland (1808–1845), norsk dikterDette er Norgesraskest voksende by!Salaby er et digitalt læringsunivers for 1. - 4. trinn med spennendeundervisningsmateriale i alle fag. I Salaby fi nnes fi lmer, animasjoner,fagtekster, ny skjønnlitteratur, leseopp-læringsopplegg og interaktiveoppgaver både til tavleundervisning og pc.www.salaby.no– alle fag på ett sted19

Utdanning > nr 7/9. april 2010mitt tips.> I denne spalta formidlar Utdanning tips som pedagogar vil dele med kollegaer. Det kan veretips om alt som kan gjere dei pedagogiske måla lettare å nå. Denne denne gongen handlar detom song.– Ro til Siraland!Dei som trur vi berre kan ro tilfiskeskjær når vi ruggar småbarni fanget, bør kome seglenger ut på fjorden.Tekst og foto: Kirsten Ropeid> I Ryfylke i Rogaland har dei rodd til Baltaskjær,til Siraland, til Håskjær eller berre på fjordennår dei har sunge for småbarna.– Dei siste åra har vi fått eit stort tilfang avsongbøker med lokalt tradisjonsstoff. Dei kanvere fine å bruke for lærarar og førskolelærarar,tipsar Ruth Anne Moen.I si eiga samling, «Bergteken», med viser,stev og småstubbar frå Rogaland, har RuthAnne Moen ni ulike ro-ro-songar, og ho kjennermange fleire enn det. Den varianten som alle nåsyng, kom truleg med i ei songbok, kanskje eiskolebok, tidleg på 1900-talet, fortel ho.Ho er konservator ved Folkemusikkarkivetfor Rogaland. Tidlegare har ho undervist i bådegrunnskole, musikkskole og musikkbarnehage,og har hovudfag i musikkpedagogikk.– Det er nettopp framveksten av dei lokalefolkemusikkarkiva som er bakgrunnen for oppblomstringaav songbøkene med lokalt stoff.Både tilsette ved arkiva og folk utanfrå dykkjerned i materialet og kjem opp att med lokalesongbøker, seier ho.Og boka er ikkje berre bok. Mest alle girsamstundes ut ein CD der songane blir sunge.Ein treng ikkje kunne notar for å lære seg melodiane.– Kva for utbytte har ungane av lokalt tradisjonsstoff?– Det umiddelbart viktige for ungane er at son-Ruth Anne Moen meiner det er viktigå hugse på å bruke tradisjonssongen ibarnehagen og skolen også av di deter ein musikksjanger som har sværtliten plass i den mediebringa musikkensom så sterkt omgir ungane.20

Songbøker med gamle songarHer er nokre døme på bøker om tradisjonsmusikksom kan vere gode bruke for lærarar ogførskolelærarar:Ola Graff: Av det raudaste gull. Tradisjonsmusikki nord. Orkana, Stamsund 2005Sigrid Randers-Pehrson og Torill Karijord: Kvitareenn Svanen. Musikksamarbeidet i Vesterålen2003Har du eit tips ...... som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.noMerk e-posten «Mitt tips».Lokale songbøker> Dei lokale folkemusikkarkiva harnedteikna songar som har vore sunge idistriktet. Dette materialet har fleire stadervore grunnlaget for songbøker med lokalttradisjonsstoff. Som oftast følgjer det einCD med songboka der ein kan høyresongane. Ta kontakt med det lokale folkemusikkarkivet,eller Norsk visearkiv påhttp://www.visearkivet.no/gen vi lærer dei er kjekk å syngje, ikkje om haner gammal eller ny eller kor han kjem ifrå. Og egmeiner mange av dei gamle songane er kjekke åsynge. Dessutan kan vi vekkje ei viss interesse vedå fortelje at slike songleikar leika ungane her påstaden for hundre år sidan, eller at denne songensong kanskje oldemor for bestemor da ho var lita,svarer Moen, men held fram:– Tradisjonssong kan vi arbeide med på mangemåtar. Eg har fått barneskolebarn til å intervjuedei vaksne heime om kva deira foreldre song fordei da dei var små. Da kan det kome fram myeartig, og ofte slikt ein ikkje umiddelbart haddeventa seg. I dag, som ein vanleg mobil kan nyttastsom opptakar, er det få tekniske problem medslikt. Så kva med å sende ungane inn på eldresenteretog få brukarane der til å synge for dei? Iandre bandet til verket mitt, «Bergteken», har egtips om korleis ein kan organisere slikt arbeid,og om framsyningar og spel ein kan lage medtradisjonsstoff.– Det er viktig å hugse på å bruke tradisjonssongeni barnehagen og skolen også av di det erein musikksjanger som har svært liten plass iden mediebringa musikken som så sterkt omgirungane. Difor har vi eit ansvar for å ikkje gløymehan når vi presenterer song og musikk. Å læreseg den enkle songen framført kanskje heilt utanakkompagnement, krev dessutan at ein lyttarpå anna vis enn til moderne songar med stortarrangement, og det kan vere verdt å få med seg.Det er naturlegvis ikkje snakk om å velje mellomtradisjonsmusikk eller moderne musikk, men åsikre oss at ungane får oppleve begge delar, seierRuth Anne Moen.Langt på veg vil ungane møte sin eigen dialekti den lokale tradisjonssongen, men ikkje alltid:– Nei, materialet kan vere prega av stor språkblanding,stivt bokspråk og lokal dialekt omkvarandre. Også svensk, det har vore sunge myeom «den vackre flickan» rundt om i norske bygder,fortel Moen.Dei som vil ha tak i lokal tradisjonssong, bør takontakt med det lokale folkemusikkarkivet, tilrårRuth Anne Moen. Dei kan gi råd om bøker, ellerdei kan gi hjelp til den som vil leite i arkiva.Norsk visearkiv gir dessutan gjerne hjelp til deisom leitar etter songar i lokal variant.kr@utdanningsnytt.noI si eiga samling, «Bergteken», med viser, stev ogsmåstubbar frå Rogaland, har Ruth Anne Moenni ulike ro-ro-songar.Steinar Ofsdal: Norsk folkemusikk og folkedans– en veiledning for lærere (m/CD). Aschehoug,Oslo 2001Eli Storbekken: Nattergalen – folkesang i Østerdalen(m/CD). Ole Bull Akademiet, Voss 2000Sølvin Refvik: Ballader og sånt 2 – Folkemusikk(m/CD). Warner 1998Haugan, Haugen og Moslåtten: Kvint og Kvart– Folkemusikk frå Buskerud (Lærarhefte og Elevhefte).Folkemusikksenteret i Buskerud, 1996Fuglesteg, Hemsing, Ranheim og Skarstad: Anna– Tradisjonssong frå Valdres. Fagernes 1995Berit Opheim: Sole mi sæla – Folkesongar fråVossebygdene. Ole Bull Akademiet, Voss 1995(Liste frå Norsk visearkiv)KOMPONENTER:• Alternativ lærebok inaturfag• Fagnettsted, gratisNyhet2010!HESKESTAD, LERSTAD, LIEBICH, HALVORSENOG BOYEKort fortaltnaturfag Vg1ALTERNATIV LÆREBOK som girelevene en oversiktlig og kortfattetframstilling av alle hovedområdenei naturfag. Boka er godt egnet forelever og privatister som ønsker enrask oversikt over faget. Den er ogsåegnet for elever som kun brukerdigitale læremidler i naturfag.kortfortalt.cappelendamm.no21

Utdanning > nr 7/9. april 2010aktuelt.Dyslektikerefår eksamensfritakDa dyslektiker Eirik Lillejordet oppdaget at han måtte ha eksamen i nynorsk for å fullføre førskolelærerutdanningensin, søkte han om fritak. Han fikk avslag. Lillejordet ga seg ikke og kontaktet likestillingsombudetog statsråd Tora Aasland. Nå er forskriften endret.Tekst og foto: Marianne Ruud> – Da jeg i oktober 2009 oppdaget at jeg måtteskrive eksamen på nynorsk før jul, kontaktet jegstudieveilederen min på Høgskolen i Oslo ogforklarte at det ville være umulig for meg medmin dysleksi. Hun ba meg da om å søke omfritak, sier Eirik Borthen Lillejordet. Han er nåinne i sitt andre studieår på førskolelærerutdanningenog trives veldig godt.– Hva gjorde du da du fikk avslag?– Jeg kontaktet likestillingsombudet, og jeggikk til media. Det førte til at jeg ble invitert tilTora Aaslands kontor i fjor høst sammen medVG, forteller Lillejordet.– Jeg sa til Eirik at vi ville se nærmere påsaken, men at jeg ikke kunne love noe før forskriftsendringenhadde vært ute på høring, sierminister for høyere utdanning og forskning,Tora Aasland, til Utdanning.Lillejordets dysleksi ble oppdaget da han gikki 1. klasse. Likevel fullførte han videregåendeskole med eksamen i alle fag.– Jeg kjempet meg til en toer i nynorsk påvideregående for 25 år siden. Men skulle jegprøvd å lære meg nynorsk skriftlig nå før eksamen,ville det gått dårlig, spår Lillejordet.For å klare å skrive bokmål «fotograferer»han hvert ord og lærer seg å huske det. De sisteårene har han hatt nytte av nye ordrettingsprogrammerpå data, forteller han.Endret forskrift– Hva skjedde da forskriften var på høring, ToraAasland?– Det var flertall for å endre forskriften. Nåer forskriftsendringen vedtatt i Stortinget, sierhun og legger til: – Departementet er opptatt avlikebehandling og lik rett til utdanning. Derforønsket vi å se nærmere på den bestemmelsenEirik Lillejordet tok opp med departementet oglikestillingsombudet. En annen viktig grunn tilat vi endret forskriften, er den nye antidiskrimineringsloven,som trådte i kraft 1.1. 2009.– Det legges nå mer vekt på språkstimulering ibarnehagen. Du er ikke redd for at fritaksbestemmelsenskal få kritikk på bakgrunn av det?– Nei, studentene får ikke fritak fra eksamenDyslektiker og førskolelærerstudent Erik Lillejordet er glad for at statsråd Tora Aasland støttethans initiativ til å få endret forskriften, slik at han slipper å måtte besvare eksamen på beggemålformer.eller fag. Fritaket gjelder kun skriftlig målformpå eksamen. Så dette er ikke en devaluering avutdanningen, understreker Aasland.Den tidligere bestemmelsen i rammeplanenfor førskolelærerutdanningen slo fast at de somkan søke fritak fra eksamen i en av målformeneer: «elever som har samisk, kvensk, norsk tegnspråkeller et annet minoritetsspråk som morsmålog som ikke har vurdering i begge norskemålformer fra videregående skole».Den nye bestemmelsen er utvidet og har enmer generell ordlyd. Der heter det: «Det kan gisfritak fra prøve i en av målformene i norsk forstudenter som ikke har vurdering i begge målformerfra videregående opplæring. Fritaket skalgjelde samme målform som studenten haddefritak fra i videregående opplæring.»– Tidligere har jeg jobbet som lærervikar,hjelpepleier og fengselsbetjent. Jeg har ogsåjobbet med psykisk utviklingshemmede. – Dajeg begynte på førskolelærerutdanningen i fjori en alder av 43 år, følte jeg endelig at jeg haddehavnet på riktig hylle, sier Lillejordet, som erbosatt i Hurum kommune i Buskerud.Fritak også for lærerutdanningenPå spørsmål om likestillingsbestemmelsen ogsåvil gjelde den nye lærerutdanningen, sier Aasland:– Rammeplanen for grunnskolelærerutdanningenehar i prinsippet samme regel, menikke nøyaktig samme ordlyd. Der står det nå følgende:«I grunnskolelærerutdanningen for 1.–7.trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformenei norsk for studenter som ikke har vurderingi begge norske målformer fra videregåendeopplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder forstudenter i grunnskolelærerutdanning for 5.–10.trinn som ikke velger norsk i fagkretsen, og forutenlandske studenter som ikke har videregåendeopplæring fra Norge. For studenter somhar norsk i grunnskolelærerutdanningen for5.–10. trinn er det ingen fritaksbestemmelsefra målformer.»– De som velger norsk som fag på 5. til 10.trinn, vil bli prøvd i begge målformer. Både påførskolelærerutdanningen og på lærerutdanningener de to målformene likestilte, sier hun.mr@utdanningsnytt.no22

www.lingit.noFullverdig leseogskrivestøtte i ettog samme program!Nyhet!Nye versjoner – Lingdys 3.5 og Lingright 2.5.Med fullverdig skjermleser og nyutviklet, naturlig stemme for Lingdys,kan vi nå tilby komplette kvalitetsverktøy for lese- og skrivestøtte iett og samme program. Programmet støtter Internet Explorer og harvalgfrie ikoner som gir brukeren mulighet til å velge grafi sk uttrykktilpasset for eksempel alder.Nyutviklet skjermleser – Lingspeak 3.Både Lingdys 3.5 og Lingright 2.5 inkluderer vår nyutvikledeskjermleser, Lingspeak 3. Skjermleseren har funksjoner som erspesielt tilpasset lesesvake og gir en meget god grafi sk tilbakemeldingtil brukeren – uavhengig av hvilket tekstprogram som brukes.scanpartner.noNy stemme – Lingvoice Isak HTS.Lingdys 3.5 leveres nå med vår nye stemme Lingvoice Isak HTS.Stemmen er basert på ny teknologi og fremstår som både naturligog forståelig.Er du ansvarlig for oppfølging av elever med dokumenterte leseogskrivevansker, får du gratis fullversjon av Lingdys og Lingright.Ta kontakt! Send e-post til bestilling@lingit.no eller ring 73 60 59 22– Skrive- og lesestøtte for bokmål og nynorsk– Tilpasset ulike dialekter– Nyutviklet skjermleser Lingspeak 3– Ny stemme: Lingvoice Isak HTS– Bokmålsordbok og nynorskordbok– Engelsk lese- og skrivestøtte– Takler typiske norske feil– Nyutviklet skjermleser Lingspeak 3– Engelsk talesyntese– Engelsk-norsk/norsk-engelsk ordbokStørre leselyst og skriveglede på PC og nettObs! Pedagoger/IKT-ansvarlige kan melde seg på gratis kurs våren 2010 i sitt fylkeved å gå inn på vår nettside www.lingit.no/kurs

Utdanning > nr 7/9. april 2010reportasje.På vei mot utdannelse –mot aJermund Eiken (27) fikset ikke å gåvideregående. Han droppet ut ogtrodde han aldri ville klare å få segutdannelse. På Kyrre skole har hanfått den hjelpen han trenger, og nåplanlegger han å studere sosiologitil høsten.Tekst og foto: Kjersti Mosbakk– Det gjelder å tørre å gå noen skritt, mener Jermund Eiken (imidten). Han turte å sette seg på skolebenken igjen. Der møttehan Vegard Larsen (t.v.) og Peder Lerøy. Nå ser alle tre lyserepå framtida enn de har gjort på mange år.> Jermund Eiken gliser bredt. Han kan se lystpå framtida, og det har ikke alltid vært tilfelle.Mens jevnaldrende kom seg gjennom videregåendeskole, trøblet det seg til for ham.– Det var bedre å være hjemme, fortellerEiken over en porsjon chili non carne (nei, deter ikke skrivefeil – chili uten kjøtt) i kantina påKyrre skole i Bergen. Han fikk høre om skolenved en tilfeldighet, av faren til en tidligere elev.Selv om han hadde liten tro på at han ville klareå få seg en utdannelse, ga han skolen en sjanse.Dermed tok livet en ny vending. På Kyrre fikkhan den støtten han trengte og fant et fellesskapmed de andre elevene.– Her har man mye rom og omsorg forhverandre. Skolen gir et positivt overskudd,sier Eiken. Sammen med Vegard Larsen (31) ogPeder Lerøy (24) deltar han i prosjektet «Kyrregoes campus», der målet er å gjøre overgangentil høyere utdanning mindre vanskelig. Ingen avde tre ønsker å dvele mye ved årsakene til at dehar ramlet ut av den «normale» tralten. De vil seframover og legge vekt på mulighetene.– På Kyrre er det ingen fordommer. Ingenreagerer hvis noen bryter ut i panikkangst,Fakta.Kyrre skole> Kyrre skole i Bergen er et tilbud for ungdom og unge voksne som har en behandleri psykisk helsevern. Gjennomsnittsalderen på elevene er 23 år. Undervisningenforegår i små grupper 2-20 timer i uken. Den er tilpasset hver enkelt elevs ønsker ogbehov. De to siste skoleårene har skolen samarbeidet med Nav om prosjektet «Kyrregoes campus», som skal gjøre overgangen til høyere utdanning lettere. Kyrre er enavdeling under Bjørgvin videregående skole.«Stammespråk» veduniversitet og høgskoler:ex.fac = examen facultatum, et kurs i allmennvitenskapsteori som er en obligatorisk forberedendeprøve i det faget man studerer ved universitetetUB = UniversitetsbiblioteketStudvest = studentavis som kommer ut i Bergenempiri = kunnskap som er bygd på erfaring24

lle oddsforteller Lerøy. Etter flere år med rusproblemerklarte han å ta tak i livet sitt og begyntepå Kyrre.– Jeg har følt at når jeg er ferdig med Kyrre,er det en mur der, sier han. Den muren har«Kyrre goes campus» begynt å rive ned for ham.Han er på god vei mot å utdanne seg; valget stårmellom sosiologi eller vernepleier.Larsen er foreløpig usikker på om han skalbegynne å studere. Han trenger mer tid for åfinne ut hva han vil.– Jeg flyttet hit til Bergen for å få en ny start,forteller han. I oppveksten i Fredrikstad valgtehan ikke å begynne på videregående skole etterungdomsskolen. I mange år bodde han i lavvoog levde på siden av samfunnet. Overgangentilbake til det «normale» livet var stor.– Jeg hadde for eksempel ikke bankkonto,og måtte starte på nytt med å skaffe meg sånnegrunnleggende ting, sier han.Øver på å gå i kantinaElevene som får delta i «Kyrre goes campus», erhåndplukket. Støtteapparatet rundt dem har tropå at de skal klare høyere utdanning. Sammenmed prosjektleder Benedicte Blytt forberederde overgangen blant annet gjennom å besøkeaktuelle universitet og høyskoler.– Målet er å erobrecampus, denne studentbyeni byen, forå gjøre den til «vår».Kjenner en «stammespråket»og vet hvafor eksempel ex.fac.,UB, Studvest ogempiri er, er avstandentil universitetsoghøyskolesystemetBenedicte Blytt. kraftig redusert. Vi ermed på forelesningerog samtaler med ansatte, studenter og studentrådgivningen.Som regel avslutter vi med et måltidog oppsummerer dagens tur, forteller Blytt.Mange av elevene synes det er vanskelig å sitte ien forelesningssal med lukket dør, tørre å ta ordeti en forsamling, eller gå i kantinen alene. Slikesituasjoner øver de på.Når elevene er blitt studenter, får de fremdelesoppfølging, normalt i tre måneder. Men fortsattutveksler Blytt tekstmeldinger med eleversom sluttet på Kyrre i fjor sommer.– Disse elevene er mine hjertebarn. Min jobber å øke trivselen og motivasjonen for dem slikat de ikke faller ut av systemet, sier Blytt.Esso_Annonse(B197x85H)_Ut-forbundet:Esso_MC_annonse_1-4s 23.02.10 13.16 Side 1Samarbeider med Nav– Psykiske lidelser er årsaken til uføretrygdinghos mer enn halvparten i aldersgruppen 18 til39 år. Men jo høyere utdanning man har nårman får psykiske lidelser, jo større er sjansen forat man får et arbeid. Derfor er det så bra medalt som hindrer frafall i videregående, sier Navsfylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse iHordaland, Marianne Bjørkly.Nav har finansiert prosjektlederstillingen i toskoleår. Bjørkly er usikker på om det bevilgespenger til å gjøre det videre.– Vi kan ikke finansiere en stilling i år etterår. At vi har gjort det nå, skyldes ekstraordinærsatsing i forbindelse med Nasjonal strategiplanfor arbeid og psykisk helse. Det er også et spørsmålhvorvidt Nav eller skolemyndighetene skaldekke en slik stilling. Kanskje det burde være etspleiselag? Det er tragisk hvis dette legges ned.Hadde alle skoler hatt en slik type stilling, haddede kommet langt, mener Bjørkly.Skoleåret 2007-2008, året før prosjektetbegynte, fikk 10 elever ved Kyrre generell studiekompetanse.Én søkte seg videre i universitetsoghøyskolesystemet. Året etter, når prosjektetvar på plass, fikk syv elever studiekompetanseog samtlige har startet på høyere utdanning.km@utdanningsnytt.noMed Esso MasterCard får medlemmer:888840 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris20% rabatt på bilvaskIngen årsavgift eller gebyr på kjøpValgfri PIN-kodeSend en SMS med UTDANNINGSFORBUNDETog din E-POSTADRESSE til 2290(eks: UTDANNINGSFORBUNDET min@epost.no),så sender vi deg et søknadsskjema.Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.utdanningsforbundet.no25

!– Men realfagene var aldri min styrke, lerhun.Første året på videregående begynte hun å tasangtimer hos pappa Ingvald Misvær, sangpedagogved lærerskolen i Bodø. Elisabeth snakkervarmt om faren og det han har betydd forhenne som sanger. 18 år gammel dro hun tilOslo for opptaksprøve ved Musikkhøgskolen.Her sang hun for lærere som Robert Levin ogAase Nordmo Løvberg. Robert og Aase, ble dekalt av studentene.– Det var ganske uvant. På gymnaset i Bodøvar det uhørt å titulere lærere med noe anna ennetternavn, minnes hun.22 år gammel gikk Elisabeth ut av Musikkhøgskolenuten den store troen på seg selv. Hunturnerte litt med Rikskonsertene og begynte åundervise i sang.– Jeg følte meg ikke som noen stjerne, og jeghadde ingen tro på at jeg kunne leve av sangenalene. Men jeg fikk mye god tilbakemelding fraelevene. Jeg vokste opp i en lærerfamilie, og detføltes helt naturlig å undervise, forteller hun.– Både å utøve og undervise handler om åformidle. Du må bruke hele følelsesregistret forat det skal bli troverdig. Det handler om å bruketonene til å fargelegge og få fram det du har påhjertet. Hvis du som lærer ikke tror på det duformidler, får du ikke elevene med deg, menerhun.Allerede som 24-åring ble Elisabeth bedt om åsøke rektorjobben ved Nannestad kulturskole.Lillesøster Siri var nabo på Skedsmokorset ogforteller om ei søster som jobbet hardt og målbevisst.– Det var veldig kjekt å bo så nær hverandre.Det er mange likheter mellom å utøve ogundervise, mener Elisabeth Misvær. Operasangerener rektor ved Bodø kulturskole og eropptatt av formidlingsgleden og lidenskapen.Men jeg ble ganske overrasket da jeg så hvor myeog hvor hardt hun jobbet, både med rektorjobben,sangelevene, flere kor hun dirigerte og egneopptredener. Hun fikk mye ansvar veldig tidlig,forteller hun.Men for elevene betød hun sangtimer medmye latter og glede, og en lærer de beundret dypt.TV2-programleder Katrine Moholt var sangelevi ti år.– Elisabeth var energisk, inspirerende ogseriøs. Hun ga oss oppgaver vi kunne vokse på ogutvikle oss i. Aller mest lærte Elisabeth meg noeom å være dedikert, om å gi alt og satse, hvis detvirkelig var noe vi ville drive med, sier Moholt. >27

Utdanning > nr 7/9. april 2010portrettet.Far og datter har opptrådt mye sammen. Her synger Elisabeth sammenmed pappa Ingvald i 1979. Privat fotoElisabeth er både samisk og norsk og stolt eier av kofte. Her hjemme iBodø i 1981 sammen med søsknene. Siri til venstre, bror Nils og Elisabeth.Privat fotoDedikert, engasjert, målbevisst og hardt arbeidende.Slik beskrives Elisabeth av både kollegerog familie. Det er ikke lett, enn si umulig å fåfram noe negativt. Søsteren Siri forteller om endame som gir alt og jobber mye. Hun fortellerogså om en kunstner som er meget organisertog streng på strukturen.– Den egenskapen har nok vært nyttig forhenne med så mange prosjekter på gang samtidig,tilføyer hun.«Til mamma, gratulerer med morsdagen, fraTrygve» står det på ei tegning på oppslagstavla.Tegninga viser en syngende Elisabeth underflomlyset på en scene, der tonene flyr rundt ilufta ut mot publikum. Ved siden henger enavisartikkel med tittelen «Fjerde generasjonsanger» og bilde av henne og sønnen.– Trygve går på musikklinja på videregående.Denne uka hadde han en rolle da skolen satteopp Jungelboken, forteller hun og gjør ingen forsøkpå å skjule moderlig stolthet. At sønnen hararvet sanginteressen, gleder et morshjerte. Menenda viktigere er det at han har det bra. For livettok ei dramatisk vending da vesle Trygve var litenog Elisabeth alenemor i Fetsund.– Han fikk en kronisk lidelse, og vi har alltidmåttet leve med mye beredskap rundt ham, fortellerhun.Det har vært mange sykehusbesøk, og en periodeda det verken var tid eller rom for sangerenElisabeth. Da var hun mamma på heltid. I 2000valgte hun å flytte heim til Bodø. Uten verkenjobb eller inntekt å gå til. Men hun satset på at detville ordne seg og kjøpte hus på barndomstomtai Bodøsjøen, med utsikt mot Børvasstindene.Begge søsknene og moren bor på samme tun.– Jeg måtte ta et valg da Trygve ble syk. Forham det vært helt fantastisk å vokse opp slik, medfamilien nær seg. Og jeg kunne slappe litt mer av.Det er alltid noen heime i et av husene.Hun understreker at det ikke har vært noeoffer når det gjelder karrieren.– Av og til tar livet noen vendinger man ikkehar tenkt over. Da må man forholde seg til det.Du befatter deg jo med eksistensielle spørsmålnår noen du er glad i er kronisk syk. På sykehusetmøtte vi barn det ikke alltid gikk bra med. Trygvehar det fint, det er viktigst.Hun forteller ei historie fra da Trygve var fem,og akkurat kommet ut av sykehuset: – Tenk at jeghar levd helt til i dag, jeg, sa Trygve fornøyd.– Livet er her og nå. Uansett om vi får fem år,femti eller åtti, er det et fullverdig liv. Blikket bakbrilleglasset er alvorlig, og holder fast. Elisabethmener årene med sykt barn gjorde henne til enbedre sanger.– Det handler om uttrykket som setter fargepå sangen.«Jeg spurte meg selv:Hvilket liv har jeg lyst til å leve?»Inn fra vinduet kommer noen stråler blek vintersol.Elisabeth skjenker mer kaffe. På veggenhenger et par innrammede operaplakater. På1980-tallet studerte hun ved operaskolen i Wienuten at det egentlig var så nøye planlagt. Hunhadde en solistopptreden i Bodø, da Musikkonservatorieti Wien gjestet byen. Etterpå spurtedirektøren om hva hun gjorde. Hun fortalte omkulturskolen i Nannestad og sangoppdragene.– Kom til oss, sa han.– Men jeg har jo verken prøvesunget ellersøkt, protesterte Elisabeth.– Det trenger du ikke. Jeg har hørt deg synge,sa han.Men tiden i Wien ble ikke helt som hun haddetenkt.– Det var et knallhardt miljø med veldig spissealbuer.Elisabeth setter albuene ut og demonstrerer.Hun var heller ikke fornøyd med sangundervisningenhun fikk. Så døde begge besteforeldrenemed tre måneders mellomrom. Deretter fikkfaren kreft og hadde kort tid igjen. Da var dettøft å være langt hjemmefra.– Det er jo ikke her jeg skal være, tenkte jeg.Jeg spurte meg selv: «Hvilket liv har jeg lyst tilå leve?»Dermed dro hun tilbake til kulturskolen påNannestad og tok privattimer hos professor MaritIsene. Og i 1987 debuterte hun i Universitetetsaula.Men opera er ikke den eneste musikkformenElisabeth er opptatt av. Også joiken står sentralt.Hun er nøye på at hun har en dobbelt identitet:same og norsk.– Det samiske er en viktig del av min historie,og jeg vokste opp med en mor som var stolt overå være same, forteller hun.Men joiken var ingen naturlig del av oppvekstenhennes. For mange år siden ba hun en avtantene om å joike for seg. Tanten var motvillig,i en kristen familie skulle det helst ikke joikes.Men hun joiket et par korte melodier. Elisabethble litt skuffet. Det lignet ikke joik. Men for noenår siden kom hun over boka «Om kjærestenmin vil jeg joike», og fikk høre sjøsamisk joik påTromsø Museum.– Det var akkurat den joiken tante Antonahadde joiket for meg, og som jeg forkastet formange år siden, forteller hun.Nå er Elisabeth i gang med å spille inn tantesjoik sammen med den russiske trekkspillmusikerenAndrej Stepanov.– En generasjon fikk ikke lære sitt språk og sinkultur. Det er en sorg mange bærer på. Men deter bedre å formidle det som er, enn å være bitter,mener Elisabeth bestemt.Bleik formiddagssol varmer opp kontoret oggir i alle fall en illusjon om vår. Og om at vinterkuldaikke har fortrengt lidenskapen, verken forkunsten eller pedagogikken.– Det handler om å være til stede i øyeblikket.Både når du synger og når du underviser.28

– LidenskapUtdanning > nr 7/9. april 2010portrettet.– Lidenskapen!Elisabeth Misvær spretter opp av stolen og borttil veska si. Dumper ned igjen med ei lita bok,blar opp og leser om «de skjønne kunsterssjarmerende egenskaper i lidenskapsfylthandling».Tekst: Birgit Røe MathisenFoto: Thor-Wiggo Skille> Hun lukker igjen for sitatet av Jean-JacquesRousseau, ser opp fra «Gullkorn om opera», ogholder blikket fast bak brilleglassene.– Opera er så mange uttrykk. Lyrikken, teatret,det sceniske, det visuelle og sangen. Et veldiglidenskapelig uttrykk.12 minusgrader og sur Bodø-vind gnager seginn til margen på den korte veien mellom parkeringsplassenog inngangen. Men inne på Bodøkulturskole serverer Elisabeth Misvær nytraktetkaffe, kjeks, sjokolade og nøtter denne februarmorgenen.Hun tar imot midt mellom en rekkemedarbeidersamtaler. Og byr på en prat omlidenskap og pedagogikk, opera og joik, og omå gjøre nødvendige valg når livet tar dramatiskevendinger. Sangeren er forholdsvis fersk somrektor ved kulturskolen. Midt i sitt første skoleårsyns hun ennå alt er nytt.– Særlig nå det første året må jeg bruke litttid for å se om kart og terreng stemmer, fortellerhun.– Lærerne her er folk med stor kjærlighet tilkunsten. Som leder er det viktig å ta vare på det.Selvsagt er strategibygging og målrettet arbeidvesentlig, men du kan ikke miste omsorgen formenneskene du er leder for, mener hun.Førti lærere og tusen elever har hun ansvaretfor. Men for mange er Elisabeth Misvær vel såkjent som operasanger. Rikskonsert-turneer medOpera Nordpå, opera for barn og folkelig operapå brune puber. Scenene er mange og varierte,og bak seg har hun en lang karriere som utøvendeoperasanger, kombinert med undervisningi kulturskole, videregående og høgskole.Hun bestemte seg allerede som fireåring for åbli sanger, ifølge søsteren. Familien bodde i Oslo,der faren tok sangutdanning. Hver morgen, nårNitimens kjenningsmelodi lød over eteren, pleidevesle Elisabeth å gå ned til fru Gabrielsen i etasjenunder. For når Elisabeth sang, vanket det littkandissukker fra skapet.Elisabeth smiler.– Jeg var et sånt barn som gikk fra fang til fangog fikk en krone her, en klem der. Jeg skjøntetidlig at jeg fikk positiv oppmerksomhet hvis jegsang.Både far og farfar var sangere, og det var alltidmye sang hjemme i bydelen Bodøsjøen. Men itenårene snakket hun ikke så mye om sangerdrømmen.Hun var redd for å høres innbilsk ogdum ut. Da hun skulle skrive stil om hva hunville bli, skrev hun om å bli lege.Hvem: Elisabeth Misvær (53)Yrke: Sanger og pedagogBakgrunn: Musikkhøyskolen i Oslo1975-1979, Operaskole i Wien, debuti Universitetets aula 1987, rektor vedNannestad kulturskole 1981-1994,lektor i videregående (musikk, dansog drama) 1994-2002, førstelektor vedHøgskolen i Bodø, en rekke opptredenerog turneer med RikskonserteneAktuell: Ny rektor ved Bodø kulturskoleSpørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Hva tenker du om kulturskolens rolle?– Det er store forventninger til oss. Menvi må selv få være med på å leggepremissene og definere oss. Det er visom har kunnskapen om hvilke mulighetervi har.26

Ekstrareise!9.490,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.300,-.Begrenset antall plasserSensommer i Roma og Lazio- i de gamle romernes fotspor6 dager med skandinavisk reiseleder, avreise 17. oktoberVi følger i de rike romernes fotspor og bosetter oss i de vakreAlbanerfjellene like utenfor Roma. Vi får oppleve sensommereni Castelli Romani og se romernes antikke havn Ostia Antica.Selvfølgelig skal vi også til ”byenes by”, der kontrasten mellomgammelt og nytt er slående, der vi drikker trendy cappuccino påPiazza Navona mens vi betrakter Berninis fantastiske fontene.I sentrum av Roma kommer vi ikke utenom et besøk i ForumRomanum, Den Spanske Trappen, Trevifontenen, Pantheonog Colosseum. Vi besøker Vatikanet med Peterskirken ogVatikanmuseet, med Michelangelos’ Sixtinske Kapell. Vi unner ossogså en deilig kveld med middag på en håndplukket restauranti sentrum av Roma.Prisen på kun kr. 9.490,- inkluderer:• Fly Oslo - Roma T/R med Norwegian• Alle flyskatter og -avgifter• Skandinavisk reiseleder• Transport og utflukter iht program• Innkvartering i delt dobbeltrom• Frokost og middag alle dager (5)Rundt Roma ligger de små fjellbyene Castelli Romani, der romernei årtusener har tilbragt helger og ferier. Vi ser Pavens sommerresidensi Castelgandolfo, smaker lokal vin i Frascati og nyterden lille byen Nemi, som ble hyllet av H.C. Andersen. Vi ser ogsårenessansevillaen Villa d’Este med de fortryllende fontenene i byenTivoli, som er på UNESCOs Verdensarvliste. Ikke minst opplever vikristendomshistorien i de underjordiske katakombene.Vi bor utenfor Roma i byen Grottaferrata. Den ligger nær Frascatii praktfulle omgivelser. Hotellet ligger rolig til, og i den deiligehagen kan vi slappe av og nyte kvelden i ro og mak etter dagensmange opplevelser.Dagsprogram 17. - 22. oktober 2010Dag 1. Avreise Oslo. Katakombene og videre til GrottaferrataDag 2. Heldagsutflukt i Roma med Forum Romanum og enspasertur i det sentrale RomaDag 3. Albanerfjellene, Castelgandolfo, Nemi og FrascatiDag 4. Tivoli og Villa d’Este. Kveldstur til Roma med middagDag 5. Vatikanet med Peterskirken og Vatikanmuseetmed Det Sixtinske KapellDag 6. Besøk i Ostia Antica og hjemreise til OsloNB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UTD10 ved påmeldingBooking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106UTDANNINGMandag til fredag kl. 09.30 – 17.00

Utdanning > nr 7/9. april 2010fotoreportasje.foto: Erik M. Sundt/tekst: Kirsten RopeidPå biblioteket> – E-e-kå! Ordet hviskes bare, men høres likevel tydelig i den spente,konsentrerte forsamlinga. For sannelig er det ikke en edderkopp på bildetbibliotekar Kristin Kleiv har klikka fram.Vi er på eventyrstund i Drammen bibliotek i Buskerud, og snaut trettibarn og voksne fra barnehagene Lilleløkka og Jordbrekkskogen har benkaseg i det vesle amfiet som egner seg godt til slikt.Kristin Kleiv leser «Apestreker» av Julia Donaldson. Bildene har hunlagt inn på data og viser dem på stor skjerm bak seg.Kleiv anbefaler å bruke datateknikk til å vise bilder fra bildebøker stortunder høytlesing.– Det er hyggelig å ha tett i tett med små neser langs bokkanten mensvi leser. Men da ser ingen særlig godt. Denne gangen var jeg riktignok littfor opptatt av at teknikken skulle fungere. Men neste gang jeg skal brukePowerPoint, har jeg sikkert roa meg og leser bedre, sier hun.30

Se her, se her> «Her er det hekser og sånn!» «Her er det drager!» «Se her, se her, seher!» Ungene fra Lilleløkka barnehage kaster seg bokstavelig talt overbøkene i hyller og kasser, og overalt er det noe som fenger. Det gjelderbåde å finne noe sjøl og å ha oversikt over hva kameraten har fått tak i. Åvelge ut hva som er verdt å konsentrere seg om er ikke gjort i en håndvending,men det har jo ingen hast. Det er helt greit å være på biblioteket engod stund. Dessuten skal barna låne med seg bøker fra biblioteket tilbaketil barnehagen, så her er gode muligheter både til rask titt på mye, og tildjupdykk seinere.– Skal noen på do? spør pedagogisk leder Lene Engstrøm Gustavsen,men får bare med seg to stykker. Her kastes ikke tida bort på trivialiteter.31

Utdanning > nr 7/9. april 2010fotoreportasje.Engasjerer> Førskolelærerstudent Hege Kjeldaas har funnet ei bok som viser seg åengasjere flere. Hun er inne i siste uke av første praksisperiode i studiet.Barnelitteratur har ikke vært særlig tematisert i studiet ennå, forteller hun.Men «Telleboka» av Kari Grossman har vært en favoritt hos hennes egneunger, og den viser seg å være en sikker vinner her også.Førskolelærerutdanninga i Drammen foregår noen etasjer over biblioteket,i samme bygg, og Hege Kjeldaas forteller at barnehagebarn på veitil og fra biblioteket er et fast innslag i den store vestibylen. I kafeteriaensom hører til, er både barna, matpakkene og termosene deres hjerteligvelkomne.Sammen med Hege Kjeldaas ser vi, fra venstre, Tuva Valø, Hedda ByrkjelandJensen, Elias Säterhagen Trydal, Moritz Albrecht Rüdiger (bak)og Elias Trillhus Kjæmperud.32

Leik er lov> Leik er så absolutt lov i Drammen bibliotek. På store plakater invitererbiblioteket voksne til spillkvelder. Barneavdelinga har ei stor kiste medutkledningstøy, og den er nok mest brukt av barn. Daniel Rodbun Sandbraaten,Elias Säterhagen Trydal og William Torstveit Hansen synes detpasser bedre å avrunde besøket med litt hopping.Så er det også et hus med leken arkitektur de er i. Biblioteket holder til igamle Union papirfabrikk, ombygd til Drammen kunnskapspark og åpnai 2007. I tillegg til biblioteket rommer senteret blant annet tre høyskolerog et karrieresenter. Arkitekturen er en munter blanding av nytt og gammelt,og lys og friske farger dominerer.Idet barna fra Lilleløkka gjør seg klare til å gå, kommer femåringenefra Kjerraten barnehage inn. Under Utdannings vesle besøk er i alt trebarnehager innom. Personalet forteller at sjøl om det er lesestund barehver onsdag, er barnehager innom hver dag.33

Utdanning > nr 7/9. april 2010«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vii forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Romøren – modellgutt eller guttemodell?> «Elsk dine fiender – og de ergrer seg grønne!»heter det i en omskrivning vi har sans for. Ogdet har tydeligvis hoppesset Anette Sagen også.Med et sjenerøst smil gleder hun seg over sinrolle som offisiell førstehopper i nye Holmenkollen,og stryker snikeren Bjørn Einar Romørenmildt og tilgivende langs hans primitive pelsså den stritter enda mer synlig etterpå. Jo blidereog mykere den tøffe jenta er mot lillegutten,desto mer rasende blir vi, publikum, på ham.Elegant anvendt psykologi, spør dere oss. Svaretpå hvem som vinner modelleffekten fra idretteni denne historien, er mer enn klart.Da har vi lettet trykket, og kan komme til saken.Det vi vil skrive om, er at både skolen og idrettenmed jevne mellomrom hevder at skolegutteneog skolejentene har mye å hente nettopp iidretten. Den kunne godt tjene som en modellfor skolen. Det er spesielt tre trekk ved idrettensom kunne inspirere i denne sammenheng, ogdet er: motivasjonen, trening og å tåle slit. Slikegutter – og jenter – det vil gamle Norge ha!Egentlig er motivasjon – trening – slit en besnærendetrekant. Det er bare to haker ved den,nemlig at det er en vinneroppskrift, og sist ogverst: Det er bare plass til én vinner på pallen– i alle fall i hopp. Det vil si at idrettsmodellenog modellguttene skal motivere eneren tilå vinne.Tilbake til Romøren. Hvorfor mener vi at hanførst og fremst er en guttemodell som har hoppetrett ut av skolen? Det er av denne enklegrunn at han svarer først, selv om alle har fåttbeskjed, hundre ganger, om å rekke opp hånden.Fordi han skriker ut svaret høyrøstet, mens allejentene sitter med opprakt hånd. Det manglerikke på rapporter som viser at guttene får oppmerksomhetog ros for rett svar, selv om de harbrutt alle reglene. Det er med andre ord skolensom trener guttemodeller à la Romøren. Hankunne med andre ord klage på skolen fordi dehar lært opp idrettsguttene til å hoppe først – detBjørn Einar Romøren dagen etter offisiellåpning av Holmenkollen og hans snik-før-premierei bakken. Foto: Espen Sjølingstad Hoen,VG/Scanpixvil si svare først. Høyt og brautende, og samtidigbli belønnet for det. Men hvorfor fikk ikkeRomøren skolens belønningssystem i Kollen?Det var fordi svaret var galt. Han svarte: «Blås ijentene!». Og det sier man ikke lenger, verken iidretten eller i skolen. Det er det bare Dagbladetog VG som sier. Deres forsider og midtsider erfulle av guttemodellen Petter Northug, mensOL-dronningens prestasjoner får plass på størrelseav en dødsannonse. There is somethingrotten in the kingdom of Norway.Det er mange grunner til at toppidretten ikkeskal stå modell for skolens mål og mening. Dethar å gjøre med de mange usunnheter sometter hvert gjennomsyrer toppidretten og som tilsyvende og sist kommer til å ende med at vi venderden ryggen. Hvor mange år etter 10-klassevil den oppvoksende, opplyste slekt la seg inspirereav kraftidrettene, enten det gjelder Tour deFrance eller femmila på ski når det gang på gangviser seg at idrettslegene ligger foran dopingkontrollen,slik bandittene alltid har ledet foranetterforskerne? Elevene kommer også til å leseom de omfattende samfunnskostnadene somidretten etter hvert utgjør. Men skihopperne,de kan vel ikke dope seg? Nei, de må slankeseg. Allerede nå har avislesende ungdommerfått med seg at enkelte topphoppere like gjernekunne ha levd i sultrammede Sudan. De er såsvake at de ikke klarer å leke med ungene sine,og snart må de ha dyner å lande i fordi de ikkeorker å svinge på sletta. Er det rart de fryktersterke, tynne, lette og lange jenter som kommertil å hoppe helt ned i bånn av bakken?Idretten som lek har aldri kunnet stå sommodell for våre skolebarn. Skole er alvor. Deter planlegging for framtiden. Men etter hvertsom idretten blir jakten på de store pengene,kan den selvsagt bli en modell på det å lykkes tilde grader. Men stål i lommer, ben og armer erikke guttemodellen for skolen. Heldigvis.Nylig ble Afghanistan kåret til verdens versteland for kvinner. Likevel har vi latt oss fortelleav menn i det afghanske miljøet i Norge at deer opprørt over Romørens kupp, og de er sintepå vegne av kvinnene. Verden går framover.Vi kan bare glede oss til at den første afghanskejenta hopper i stor bakke i Kollen mensRomøren sitter på tribunen i burka for ikke åbli gjenkjent.«… svaret var galt. Han svarte: «Blås i jentene!».Og det sier man ikke lenger, verken i idretteneller i skolen.»«langskudd»Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzMagne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter omVold og Traumatisk Stress.34

Utdanning > nr 7/9. april 2010kort om bøker.Hekta på døde språkMyter fra hele verden> Boktittelen «I døde språksselskap» assosierer vi lett meden forsker som har grå hår oglitt ustø gange. Men den svenskespråkforskeren Ola Wikander erfødt i 1981! Allerede som 13-åringstuderte han latin, deretter språksom gresk, gotisk og oskisk.Ja, hva er oskisk? Boka læreross at i Italia brukte man en gangmange språk, delt i to hovedgrupper,italiske og sabelliske språk.Til den første gruppen hører latinog til den andre oskisk. Av dettesiste språket fins bare bevart endel innskrifter.Wikander skriver blant annetom koptisk, det gamle språketsom ble brukt i Egypt på faraoenestid. Araberne erobret Egyptpå 600-tallet, og deres språk bleda landets språk. Men koptiskhar overlevd som liturgisk språk> aktuell bokI døde språksselskapAv: Ola WikanderOversatt avLars Nygaard212 siderPax Forlaghelt opp til våre dager ogsåutenfor Egypt. Wikanders bokinneholder imidlertid mangeflere interessante fakta, ikkeminst en fyldig og nyttig ordlistemed forklaringer.Av William Gunnesdal> Vi finner myter i alle kulturer.De er ofte oppstått fordi folk harforsøkt å forklare de fenomener dei samtiden ikke kunne fatte årsakentil. I den gedigne boka «Myterog legender» tilbys et streif innomde mest sentrale mytene i ulikekulturer. I vår del av verden harvi den norrøne religionen, somstrutter av fortellinger om gudeneog deres liv. Gudene ble sett somårsaken til for eksempel tordenvær;uttrykk for guden Tors vrede.I Finland samlet Elias Lönnrotde finske mytene i diktsyklusen«Kalevala», som var med på åskape en nasjonal identitet. Gudeverdenenbåde i gresk og romerskmytologi er innvevd i det meste avden europeiske kulturkretsen idetfortellingene derfra har vært myebrukt både i musikk, litteratur ogbildende kunst helt opp til våre> aktuell bokMyter oglegenderAv: Philip WilkinsonOversatt av SteinGabrielsen352 siderCappelen Dammdager. Boka tar leseren med gjennomgudeverdenen og de mytiskefortellingene jorda rundt. Demange utsøkte illustrasjonene måframheves. Avsett god tid når dutar fatt på boka, det er vanskelig årive seg løs fra den.Av William GunnesdalDonald for nesten 60-åringer> Lite her i verden er så folkeligat det ikke kan ha ei intellektuelltilnærming. Det viser NorderhovforfatterenOlav Norheim i denneboka i Egmonts bokserie med dekomplette årgangene av DonaldDuck.Boka er et opptrykk av Donaldbladenenr. 39–45/1965. Vi hargrunn til å tru at dette er veldiginteressant lesning for alle under60 år. Olav Norheim (58) gjør iforordet en underholdende vriunder tittelen «Funny animalslangt nordi skogen». Han gir ossinnblikk i oppveksten sin i Valdres,hvor tegneseriene BamseBjørn, Lyn Gordon, Tarzan, Fantomet,Tuss og Troll, Smørbukk,Peik, Bamsemann i Småland,Daffy og Donald Duck & Co vargode venner. Vennekretsen haddebåde fint lite og ganske mye tilfelles i deres og unge Norheimsunivers.Den røde tråden i forordet erde artige og merkelige dyra som iDisney-universet blir tillagt menneskeligetrekk i alle sympatiskeog usympatiske variasjoner.Men Norheim lar ikke Disney fåmonopol på å framstille onde og> aktuell bokDonald Duck& Co,De kompletteårgangene 1965,del VIEgmont SerieforlagetASgode mennesketrekk i dyreskikkelser.Han lanserer en antakelseom at bygdegutten fra Missouri,Walter Disney, kan ha latt seginspirere av den norske tegnerenLouis Moe. Norheim underbyggerantakelsen med Moe-illustrasjonen«Tree smaa grise» fra1924. Videre minner Norheimoss om at Donald-landet, Disneyverdenenog Andeby egentlig liggeri Norden. Det er her Donaldblir mest lest. Norheim lar forøvrig ingen anledning gå fra segtil å minne oss om at tegneserierer så mye mer enn Donald.Av Fred Harald NilssenMiljø på timeplanenLOOP Miljøskole er et gratis undervisningsoppleggom kildesortering, gjenvinning,kretsløp og miljø. Materiellet er tilpassetulike aldersgrupper, fra barnehage ogopp til videregående skole.• Elevhefter• Filmer• Miljøsang• Miljø-NemiLærerveiledning med:• Forslag til aktiviteter• Oppgaver til utdeling• Bakgrunnsartikler• Oversikt over aktuelle kompetansemålbestill påloop.no35

Utdanning > nr 7/9. april 2010lett-side.Foto: PrivatØkt fysisk aktivitet – yess!Av: Ole Foss> skribent og lærerPetit:> Det er bare norskfaget vi scorerbest på internasjonalt. Men det erdeprimerende lite penger å hentepå slikt som er bra, og i forskerkretserer norskfaget like mye forhattsom forlatt. Derfor vil vi heller væreforut for vår ettertid og slå et litehestehode for kroppsøvingsfaget.Invalidisert og neglisjert gjennomskolereformer som kun har frambraktenorme Playstation-mutanter.Nedslitte skolebygningene tålersimpelthen ikke belastningen av150 kilos 12-åringer som hoppernår vi sier «hopp» til dem.Fysisk fostring bør tvinges framallerede på nettopp fosterstadiet.Magedans – eller null kontantstøtte!I barnehagen og i skolen fårpedagogene barnet i form og leggerlokk på det. Nå skal lokket av! Detskal bli andre boller; det vil si nullboller og masse trim.«Prinsippet er å la kroppsøving inngå i alle fag ogbli en naturlig del av skolehverdagen.»Vi starter med de viktigste iskolen; oss sjøl. Med innføringenav små laptoper i praktiskebrystholdere (stativ på brystet…hva trodde du?) kan vi få skrevetrapporter og planer mens vi er ifarta og til og med på do. Dotid erdødtid! Sofaene på personalrommeterstattes med trimapparater.Hissige diskusjoner blir definitivtmye morsommere med boksehansker,og prinsippet gjelder fortsattom å løse konflikter på lavest mulignivå. Eller slag under beltestedet,som det også kalles.Tempo er nøkkelordet i kroppsøvinga.La barna springe i korridorene,men ikke bare det; AsbjørnFlemmens glimrende bildekk- ogtauverkfilosofi bør slippe til innendørsogså. Forskningsresultaterviser at til og med aper lærer merved å få klatre og henge. Spinninger dessuten på vei inn, noe ledendeskolesykkelloger har ivret for lenge.Dynamoer knyttet til elev-pc-enegjør susen. Med energireguleringav båndbredde og prosessorkraftgår spinninga opp i vinninga ognerdene får fart på pumpa! Intenspultsirkulering vil tvinge barna til åbryte opp fra plassene sine 3–4 gangeri løpet av en skoledag. Tyngreskolebøker vil styrke rygg-, hofte- ogsenterpartiet og snu pingletrendensom oppsto med de beryktede trillebagenepå 70-tallet. Alt som kangjøres tungt og manuelt, er bra, såbort vekk med symaskin, båndsagog videokanon. Læreren kan værekanon sjøl og illudere alt mellomhimmel og jord. Selv religion,livssyn og etikk gjøres levende viadramatisering, noe barna lett taretter. Prinsippet er å la kroppsøvinginngå i alle fag og bli en naturligdel av skolehverdagen. «Runnere»skal ikke lenger få slengt bokstaverog diagnoser på seg, men bli destore vinnere i kroppsøvingsskolen:Skolen der kroppen er til for åbrukes.Tilbakeblikk:For 25 år siden:EDB kan gi ossein betre skuleBruken av datamaskin kanhjelpe oss med å få verda inn iklasserommet på ein uendelegrikare og meir levande måteenn vi greier med kritt, tavleog lærebok i dag. Elevane kanpå kvar sin terminal hente utei mikroverd og arbeide (ellerkanskje leike er eit betre uttrykk)med denne, kvar på sin måte.Omgrepa elevstyrt læring, individualisertundervisning, læringved deltaking kan bli ein realitet,ikkje bare fine idear. (Frå eitinnlegg av Einar Oltedal).Skoleforum nr. 5/1985For 50 år siden:Fra redaktørensnotisbokI 1955 var tegneren vår såuheldig å utelate den øvredelen av Michigan-halvøya pået kart. Da ble vi oversvømmetav protestbrev. Noen lærerei Michigan viste fram kartettil elevene sine og gav demadressen vår. Aldri i vårt bladshistorie har så mange gutter ogjenter skjelt oss ut for uvitenhet,likegyldighet og mangel påpatriotisme.Norsk skuleblad nr. 7/1960Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse36

Utdanning > nr 7/9. april 2010GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkessærlig godt med.Lyset i hverdagenLesestundene med levende lys er gylne øyeblikk forlærer May-Brith Døssland.TEKST OG FOTO: William Gunnesdal> – Tre skoledager i uka har jeg, før elevene kommer tilskolen, tent et lys i klasserommet. Når barna ser lyset,vet de at det er lesestund, og de går stille inn i klasserommet,finner sin plass og begynner å lese, fortellerMay-Brith Døssland, som er kontaktlærer i entredjeklasse ved Grav skole i Bærum.Lyset, som brenner ca. tjuefem minutter avførste skoletime, har et merke litt nedpå. Nårlyset etter en del skoledager er brent ned tilmerket, som alle tydelig kan se, og elevene harfulgt reglene de er blitt enige om, får de ønskeseg et eller annet. Det kan for eksempel væreå gå på skolekjøkkenet for å lage til en ellerannen godbit.– Hvis det er noen som støyer mens dekommer inn i klasserommet, hysjer de påhverandre. Og hvis noen i timen ikke konsentrererseg om lesingen og forstyrrer andre, gårjeg bort og later som om jeg skal blåse ut lyset.Da trer også selvjustisen i klassen i funksjon. Devet at det da tar lengre tid å lese seg ned til strekenpå leselyset, og belønningen vil de jo gjerne oppnå.Mens elevene leser, går jeg rundt og ser på eleveneslesekort, der foreldrene har signert at deres håpefullehar lest minst et kvarter hjemme. Jeg ser også over elevenesskriftlige hjemmearbeid. Noen ganger lar jeg elevenereflektere over det de har lest. Når ei bok er lest, skriver elevenen kommentar til den på en liten rund papirlapp, og disse lappenedanner nå en «orm» som går rundt hele klasserommet.Under en av disse stundene skjedde noe som varmet spesielt godt.– En gutt hadde ikke gjort sitt beste med hjemmeleksene, og jeg spurtehva han selv syntes om arbeidet sitt. Da svarte han at han gjerne ville gjøredet på nytt, for han så at han hadde slurvet. At en elev tilkjennegir enslik selvinnsikt, opplever jeg som et gyllent øyeblikk, sier den engasjertelæreren.Hun forteller at en dag kom assisterende rektor inn i klasserommetmens elevenes satt og leste mens lyset brant. Han skulle fikse noe påelevenes PC-er. Dette tok ei god stund, og elevene satt stille og leste iHvem: May-Brith Døssland (48)> lærer i 3. klasse på Grav skole i BærumGodt å tenke på:Å kunne bidra til å utvikle god leseferdighet hos elevene, noesom er avgjørende for å lykkes i den videre skolegangen.hver si bok. Da han skulle gå, sa han til klassen at en slik stillhet somvarte så lenge, hadde han aldri opplevd før, og han hadde vært innommange klasser.– Ja, selv føler jeg at roen har satt seg i klassen, sier klassestyreren.Døssland forteller at ideen til det leseopplegget hun følger, har hun fåttfra en lærer på den skolen i Oslo hun hadde sin første jobb.Hun mener det blir helt feil hvis alle i klassen skal lese samme bok.– Noen har et nivå der de kan lese Harry Potter, mens andre må halettere bøker. Når jeg har utviklingssamtaler med elevenes foreldre, girde uttrykk for at de er fornøyd med leseopplæringen i klassen. Metodenforutsetter at skolen har et godt utrustet bibliotek, påpeker hun.Døssland arbeidet mange år i bank, og etter en pause hjemme medsmå barn tok hun lærerutdanning som førtiåring.– Jeg drømte om å bli lærer da jeg var ung, og jeg føler meg veldigprivilegert som fikk realisert drømmen.wg@utdanningsnytt.no37

Utdanning > nr 7/9. april 2010innspill.Et brudd med norsk barnehagetradisjo> 2. mars godkjente Stortinget Stortingsmelding 41 (2008–2009), Kvaliteti barnehagen. Fagfolk har advart om at meldingen varsler et bruddmed den norske barnehagetradisjonen. De sier at barnehagen i og medmeldingen går i «skolsk» retning (Jansen 2009, Østrem, Greve og Johansson2009). Vi fikk et varsel om at nettopp det ville skje da de rødgrønneoverførte barnehagen fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet.Frankrike er, sammen med Storbritannia, ytterpunktet på en «skolsk»skala. I Frankrike går 99 prosent av treåringene i førskolen. Det finnes enpensumplan for hvert årstrinn. I mange forsteder må flertallet av barna iførskolen ha ekstraundervisning for å følge med, ifølge en samtale meden rektor i et av de bedre strøk i Paris under et studiebesøk. En norskbestemor fortalte at hennes franske barnebarn på fem var blitt skolevegrer.Han ble så mismodig av ikke å klare kravene.Norge vil antakelig ikke bevege seg så langt ut på skalaen. Men stortingsmeldingener tydelig når det gjelder at barnehagen skal forberedefor skolen. Samtidig understrekes det at regjeringens mål er å ta vare påden norske tradisjonen med omsorg for barna og fri leik. Disse to måleneer neppe forenlige. Flere føringer går i motsatt retning av ønsket om åbevare barnehagens egenart. Derfor er det kommet sterke innvendingerfra barnehagefaglig kompetent hold. Innvendingene har kommet i dagspressen,fagtidsskrift, i møte med kunnskapsministeren og i en åpenhøring i familie- og kulturkomiteen 19. januar.Essensen i innvendingene er denne: Den skoleforberedende retningenvinner terreng på bekostning av hensynet til barnets liv her og nå. Barndommensegenverdi nedtones – til fordel for tanken om barnet som ensamfunnsøkonomisk investering.Det skal innføres obligatorisk språkkartlegging av alle treåringer. Regjeringenhar også til hensikt å innføre krav om at barnehagen leverer skriftligdokumentasjon om barns interesser, lek, læring og utvikling til skolen,riktignok med foreldrenes samtykke.Disse tiltakene vil på kort og lang sikt endre barnehagebarnas liv.«Barndommens egenverdinedtones – til fordel for tanken ombarnet som en samfunnsøkonomiskinvestering.»Foto: PrivatAv: Ingeborg Tveter Thoresen> førstelektor ved Høgskolen i VestfoldFørskolelærernes rolle blir endret. Oppmerksomhet og tid flyttes fraarbeid med barn til rapportering, fra arbeid med levende mennesker tilpapirarbeid. Når noe får oppmerksomhet, faller noe annet ut av fokus.Fagfolk forstår selvsagt hensikten med språkkartlegging: Å fange oppså tidlig som mulig de barna som trenger hjelp. Men de vet at det er sløsingmed ressurser å kartlegge alle barn. De som har med barna å gjøre,merker fort hvilke barn som har problemer. Det er disse barna som børkartlegges og som bør få del i ekstra oppfølgingsressurser. Resten av ressursenebør brukes til å legge til rette for god omsorg og læring gjennomleik, for alle barn. Det rødgrønne stortingsflertallet har valgt å se bort fradisse innvendingene fra faglig hold. Alle skal kartlegges!Dokumentasjon av barn begrunnes med ønske om sammenheng ogsamarbeid mellom barnehage og skole. Det er med rette kommet innvendingerpå etisk grunnlag. «Ønsker foreldre at deres barn skal inn i et barneregistersom skal følge barna gjennom resten av livet?» (Greve, Østremog Johansson i Aftenposten 19.6.2009). Slik jeg ser det, er kartlegging,dokumentasjon og rapportering ledd i et kontrollregime i samfunnet.Det griper om seg på stadig flere områder. Rapporteringen er ment forpolitikerne, for at de kan se hvilket utbytte de har av investeringene.Med utstrakt bruk av disse tiltakene endres blikket til de som arbeider ibarnehagen. Fra et observerende og medlevende blikk til et registrerendeog kontrollerende. Det spontane møtet mellom voksen og barn blir mindreviktig. Oppmerksomheten og gleden over barns livsutfoldelse kan svekkes.Barnet får et krav om å prestere. Vi må ikke være så naive å tro at barnetikke føler de voksnes blikk.Endringen i barnehagen inngår i regjeringens politikk for sosial utjevning.Men har politikerne belegg for å hevde at barnehagen rent generelthar en utjevningspolitisk virkning? Forskere er uenige. Forskningsfunnfra USA, som en offentlig utredning om fordelingspolitikk legger tilgrunn, kan ikke umiddelbart overføres til vårt samfunn. Forskerne selv38

Nyhet2010!nhar sterke forbehold (Mogstad og Rege 2009). Politikerne synes å trekkevidtgående slutninger på et for tynt grunnlag.Å kunne uttrykke seg språklig er en forutsetning for deltakelse isamfunnet. Tidlig innsats er viktig. Det er derfor av stor betydning atbarnehagene arbeider med barn og språk. Skygger ønsket om å nå et prisverdigmål imidlertid for viljen til å saumfare middelet? Det er elementærkunnskap at språkferdigheter utvikles ved at barnet får et mangfold averfaringer der språket blir brukt. Det er slik læring i liv og lek som harkjennetegnet norske barnehager. Formell språklæring overfor småungerhar ingenting for seg.Og når formell kartlegging med standardiserte kartleggingsverktøykommer i tillegg, kan man rive seg i håret. Fordi etnisk norske middelklassebarnhar fått disse mangfoldige språkerfaringene gratis hjemme,vil de score bra på kartleggingen. Minoritetsbarn med mindre av sliknorskspråklig erfaring kan komme til å score dårligere. Slik vil man kunneøke, ikke minske de sosiale forskjellene. Vil man gi alle barn en god startrent språklig, bør man legge til rette for gode opplevelser og situasjonerder alle barn får rike språkerfaringer.Helt ned i småskolen ser vi at det settes ukentlige læringsmål for barn,som de prøves i, som måles, for at læreren, dernest rektor og så politikereskal se hvilket utbytte læringsarbeidet gir. Hva med det som ikke kanmåles og som er det aller viktigste i og barn og unges liv?Stortingsmeldingen innrømmer at kartleggingsverktøyene og brukenav dem må undersøkes nærmere. Derfor vil departementet utarbeide enskriftlig veileder for bruk. I og med at den barnehagefaglige og pedagogiskekompetansen i barnehagen i tillegg også er svak, sammenliknet medvåre naboland, borger ikke det for tillit til utvidet bruk av språkkartleggingeller dokumentasjon.Når foreldre leverer ettåringene fra seg, vet vi hva de ønsker, nemligat de voksne i barnehagen sørger for at barnet har det godt og kan væretrygg og glad sammen med andre barn (Søbstad 2002). Men foreldre kanetter hvert bli lurt til å flytte fokus, de også.Barnehagens mål handler om verdier som ikke uten videre kan omskrivestil et økonomispråk, der effekt, utbytte og lønnsomhet er rådendebegreper. Politikerne har valgt hvem de vil lytte til. Det er ikke barnehagensfagfolk, men forskere uten barnehagepedagogisk kunnskap oginnsikt. Det uroer med tanke på barna.KOMPONENTER:• Lærebok med oppgaver• Fagnettsted, gratisROAR HUSEBY OG PEIK GJØSUNDPsykologi 1Mennesket i utviklingLÆREBOK TIL PROGRAMFAG i studiespesialiserendeutdanningsprogram. Ved hjelp avvirkelighetsnære eksempler og gode refleksjonsspørsmåltilegner elevene seg lettere fagstoffet.De utfordres til å reflektere rundt egen og andresutvikling. Lærestoffet er tydelig strukturert etterkompetansemålene i læreplanen.psykologi.cappelendamm.noPsykologi 2Mennesket i grupper og samfunn kommer i 2011.ØNSKER DU mer informasjon oginvitasjon til kurs, send en e-post tilpsykologi@cappelendamm.no. Du kanogså gå inn på cappelendamm.no/vgs ogvelge Psykologi.39

Utdanning > nr 7/9. april 2010innspill.Delkompetanse og frafalli videregående skole> Frafall i videregående er ikke noe nytt. Allerede rundt 1990 var problemetså stort at de fleste skolene opprettet en oppfølgingstjeneste (OT),og en av lærerne fikk avsatt en rimelig stillingsprosent til å ta seg av deelevene som droppet ut. Fram til 1995 og pensjonering var jeg rektorved Herøy vidaregåande skule i Møre og Romsdal, en skole med 8 av10 mulige studieretninger, som det het da. Med andre ord flest yrkesfagmed tilbud til de fleste elevene som gikk ut fra grunnskolen. I tillegg tilordinære klasser hadde vi som den første skolen i fylket en spesialklassefor utviklingshemmede elever. Sammenlignet med andre videregåendeskoler i Møre og Romsdal hadde vi en stor andel elever med spesielt tilrettelagtundervisning. De mange ulike tilbud gjorde at nærliggende skolerviste elever til oss, hvor det var mulig å finne et tilbud som passet elevermed større eller mindre læreproblemer.Det var mulig også for elever med lærevansker å få en utdanning, selvom undervisningen måtte tilpasses denne ulike elevkategorien. Nestenhver av dem fikk sin egen læreplan ut fra hva de kunne klare og ut fra deerfaringer lærerne fikk etter hvert.I tillegg til disse stod det igjen en hel del elever som hadde problemermed å klare seg i utdanningsløpet. Etter Reform 94, som jeg altså fikkanledning til å forberede og sette i gang, skulle elevene i yrkesrettede faggå to år i videregående skole og deretter to år som lærlinger. De allmennfagenede fikk med seg på yrkesfaglinjene, skulle utgjøre en del av detpensumet som hørte til første del av Allmenne og økonomiske fag.Skolen min feiret i 1994 sitt 50-årsjubileum. I festskriftet skrev jegblant annet dette:«Alle elevane i yrkesfag skal allereie i grunnkursa ha 11 timar kvar vekemed allmennfag. I tillegg kjem dei yrkesteoretiske faga og til sist nokopraksis. Eg er redd for at dette systemet vil skape mange taparar; elevarsom ikkje klarer dei krava skulen stiller. Samfunnet har vorte meir komplisert,arbeidsoperasjonane vanskelegare, krav til samarbeid større. Menvi må likevel ikkje ordne oss slik i skulen at ein stor del av ungdommenfell utanfor og vert sosialklientar.»Allerede før Reform 94 ble satt ut i livet, følte vi på skolen et behov foren differensiering av yrkesfagene. En hel del elever klarte ikke progresjonen.De mistet interessen for skolearbeidet og fikk ofte stort fravær. Etterhvert droppet stadig flere ut. Denne situasjonen ble selvsagt ytterligerevanskelig med Reform 94, som vi så konturene av de nærmeste årenefør gjennomføringen. Vi søkte fylket og departementet om å få i gang etforsøk med delkompetanse, altså en formalisering av en status på vegen tilfagbrev. Dette måtte skje i nær kontakt og samarbeid med næringslivet.Fylkesmyndighetene var positive, og som skoleeier var dette førsteforutsetning. Skolen ligger i et område med kanskje den største konsentrasjonenav skipsbyggingsindustri i landet, med tilhørende skog avunderleverandører, og den hadde på den tiden et samarbeidsforum somhet «Verkstedforeninga i Ulstein distrikt». Foreninga foreslo i et brev tilprosjektledelsen denne samarbeidsmodellen: «Skulen er ansvarleg for deifaglege vurderingane som ligg til grunn i utveljinga av den enkelte delkompetansekandidat,og har ansvaret for kandidaten sitt utdanningsløp.Bedrifta stiller den aktuelle avdelinga til rådvelde, og planlegg bedriftsopplæringai samråd med skulen.»«… det er et behov for arbeidskraftmed delkompetanse.»Foto: Fyrmyr fotoAv: Gudmund Solstad> pensjonert rektor ved Herøyvidaregåande skuleAndre viktige samarbeidspartnere var Opplæringskontoret for fiske ogsjøfart i Herøy og Opplæringskontoret for offentleg virke i Hareid.Vi hadde samtaler med andre sektorer, både private og offentlige, somalle var positive. Statusen fagarbeider var selvsagt det beste, men det varofte behov for assistenter av ulike slag. De med delkompetanse kunneklare mange oppgaver, og noen ville med tid og stunder gjøre ferdig restenav utdanninga fram til fagbrev. Fellesforbundet hadde mange innvendingernår det gjaldt å splitte fagbrevstatusen opp i flere nivå, men akseptertelikevel forsøket.Siste skanse for å få prosjektet i gang var selvsagt daværende Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet, og vi var to spente utsendinger,den andre en konsulent hos Fylkesskolesjefen. Den gruppa vi møttei departementet, uttrykte straks interesse. Forutsetningen var at flereskoler måtte være med. Det ble i alt tre skoler til, to i Akershus, en iSør-Trøndelag, og den fjerde altså her i Møre og Romsdal. 11 studieretningervar representert i forsøket, også Allmenne og økonomiskefag. Det ble bevilget midler til et treårig prosjektløp med start høsten1995. Prosjektledere ble tilsatt. Møreforskning i Volda ble engasjert tilå evaluere prosjektet.Gjennom prosjektperioden kom en fram til denne forståelsen av delkompetanse:«Det er en individuell, jobbtilpasset kompetanse, der eleven/lærlingen får opplæring i spesielle arbeidsoppgaver, og dermed blir enredusert fagkompetanse i ett eller flere nivå mellom fagbrev og ufaglært.»Denne forståelsen har støtte både i Lov om vidaregåande opplæring ogden senere Opplæringsloven. Alle har rett til opplæring etter evner oganlegg. Begge lovene har delkompetanse som opplæringsmål ved siden avstudiekompetanse og yrkeskompetanse. Det ble påpekt at det er et behovfor arbeidskraft med delkompetanse.Den strukturen som delkompetanseprosjektet kom fram til, kan enkeltframstilles slik:1: Ufaglært2: Kompetansenivå 13: Kompetansenivå 24: FagbrevKompetansen på de ulike trinn må dokumenteres. Det vil si det skalutstedes et kompetansebevis som er utformet omtrent som et fagbrev,med påført nivå for kompetanse og spesifikasjon av de arbeidsoppgaverkandidaten behersker.I løpet av det treårige prosjektet ble det selvsagt utarbeidet en langrekke dokumenter og regler for gjennomføringen av en slik delkompetanseordning,og det foreligger detaljerte prosjektrapporter med opplysningerom dette.I den videre debatten om å få bukt med frafallet av elever i videregåendeskole, må delkompetanse vurderes som ett av de tiltak som børsettes i verk.40

Faglig vitamininnsprøytning> Geologimiljøet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) harhatt stor suksess med etterutdanningskurs i geologi for lærere. Etterutdanningengir lærere bedre kompetanse til å undervise i det nye geofaget ivideregående skole. Både deltakere og kursledere er godt fornøyde og fårgjensidig faglig utbytte.Etterutdanningskurset i geologi og landskapsformer ble arrangert forfjerde gang våren 2009, og totalt 100 lærere fra Karasjok i nord til Lillesandi sør har deltatt så langt. Kurset kom i gang i forbindelse medKunnskapsløftet i videregående skole med innføringen av geofag som etnytt realfag og obligatorisk geografi for alle klasser. Lærerne hadde dermedet stort behov for faglig oppdatering.Hensikten var å være i forkant og gi lærerne større faglig trygghet i åbruke naturen i nærmiljøet sitt i undervisningen. Lærerne hadde genereltlite trening i å ta i bruk naturen rundt seg, og vi så at de var sultne på åta steget. – Vi gir dem den startkapitalen de trenger, sier professor JonLandvik ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM). Han holderkursene sammen med Michael Heim og Mona Henriksen, begge førsteamanuenseri geologi ved IPM.Kurset går over to dager og byr på en lang ekskursjon, forelesninger ogpraktiske øvelser. Skolene kan i etterkant av kurset få besøk av geologenefra UMB for å få tilpasset det de har lært på kurset til sitt nærområde.Adjunkt Stein Grimsrud ved Tomb videregående skole i Østfold pekerpå at det er få lærere som har kompetanse rettet spesielt mot geofag ogat de trenger faglig påfyll. – Dette kurset og geofagnettverket, som erbygget opp i et samarbeid mellom de regionale geofaglige miljøene ogNaturfagsenteret, er viktig for oss. Jeg vil absolutt anbefale andre geofaglærereå delta på kurset, som øker kunnskapen i de emnene vi hardårligst kompetanse i. Vi har fått inspirasjon til å ta elevene med ut og lalæreboka ligge en stund. Elevene har stort utbytte av å være ute i naturenog erfare med flere sanser. Etter kurset har fagmiljøet ved UMB hjulpetFoto: Lene SolbakkenAv: Torunn Moe> frilanser tilknyttetUniversitetet for miljø- og biovitenskaposs med å tilrettelegge en heldagsekskursjon, og vi synes vi har fått merenn vi kunne forvente, sier han.Gjensidig faglig utbytteGeologimiljøet har lang tradisjon for å bringe sin forskning ut til målgrupperutenfor UMB, og har lenge drevet med utadrettet virksomhet. Fagmiljøethar også ansvar for Geofagnettverk Sør-Øst, en del av geofagnettverkettilknyttet Naturfagsenteret på Blindern.Landvik og Heim opplever at lærere som har vært på kurs her, ser påoss som faglige kontaktpunkter og et sted de kan hente kunnskap og fagligoppdatering. Vi får henvendelser fra lærerne også etter at de har vært påkurs hos oss, sier Michael Heim.Både Landvik og Heim synes lærere er en inspirerende gruppe å jobbemed. – Det er ren undervisningsglede for oss. Vi har tett dialog medlærerne gjennom hele kurset og vi lærer også ting av dem som vi tar medinn i vår egen undervisning ved UMB. Vi gir dem geologisk kompetanse,mens vi henter mye pedagogisk inspirasjon fra lærerne, sier de to.Faglig påfyll stadig mer aktueltI 2008 hadde UMB totalt 1.500 deltakere på etter- og videreutdanningskurs.– Behovet for påfyll av kunnskap blir stadig mer aktuelt. Folk skifterjobb oftere nå enn før og har behov for å styrke kompetansen innenfor sitteget eller nye fagområder. Andre bruker etter- eller videreutdanning aktivti sin karriereutvikling. For UMB er etter- og videreutdanning en utmerketmåte å formidle fagmiljøenes kunnskap videre til bredere samfunnslag.Fagpersonene henter innspill og ideer utenfra som de tar med seg inni undervisningen, eller blir oppmerksomme på problemstillinger somsenere tas inn i forskningsprosjekter, sier seniorrådgiver Per Østby vedSenter for etter- og videreutdanning på UMB.Østby legger til at kursdeltakerne ofte synes relasjonsbyggingen demimellom er positiv. Det knyttes mange kontakter mellom deltakerne somi noen tilfeller åpner for nye samarbeid.Førsteamanuensis Michael Heim underviser en gruppe lærere på kurset igeologi. Foto: Jon LandvikLiten og «på»Landvik og Heim mener det er mange fordeler ved å være en mindre aktørpå geologi enn fagmiljøene ved UiO og andre universiteter. – Vi er så langtvi vet de eneste som tilbyr korte kurs for faglig oppdatering innen geologi.Vi har et lite, tett miljø her på UMB, som er en fordel for å drive et vellykketkurs. De fleste av våre fagpersoner har vært involvert i kurset og vi harogså mulighet for tett oppfølging av kursdeltakerne, sier Landvik.41

Utdanning > nr 7/9. april 2010debatt.Meningerpå nettet> Fafos rapport om frafall i videregående skoleLeserne reagerer på Hernes-rapportRedaksjonen i Utdanning mottarmange flere meningsytringer enndet er plass til i bladet. Men noenpubliseres i nettutgaven vår, www.utdanningsnytt.no. Her følgerpresentasjon av noen meningsytringer:Tidstjuvar i skolenAltfor mange nyutdanna lærararsluttar i yrket dei første åra somlærarar. Men Tidsbrukutvalet sittarbeid gir oss von om at vi kan fåtida tilbake! skriv Torlaug LøkensgardHoel. [01.02.]Bjørnson sett medHitler-brillerEg har no lesi om BjørnstjerneBjørnson i «Aktuell profil» i Utdanning01/2010. Vi er så forferdelegopptekne av at vi skal vera «inkluderande»når det gjeld andre kulturar,men når det gjeld vår eigen,må vi visst vera «ekskluderande».No skal Bjørnson ut av det godeselskap, ser det ut til, skriv JohanneL. G. Michaelsen. [25.01.]Overdreven PC-bruk iskolenDet er god grunn til skepsisoverfor den voldsomme satsingenpå dataopplæring i norsk skole,skriver Per A. Haakstad. [28.01.]MisbrukerevolusjonsteorienJeg reagerer på sammenblandingeneav forskjellige teorier, uttalelseneog misoppfatningene somkommer frem i selve innlegget,skriver Trond Solem i en kommentartil «Godkjent religionsbokmisbruker Darwin». [04.02.]Fafo-rapporten om frafall i videregående skole, «Gull av gråstein», harskapt livlig debatt på www.utdanningsnytt.no. Foto: Ingunn BlauenfeldtChristiansenPå egenhånd> Hva med de som allerede harfalt mellom to stoler på grunn avmanglende læreplasser? Mangeav disse har etter hvert greid åskaffe seg arbeidserfaring. DetMange kan bli veldig flinke> Jeg liker tanken om å finneen ordning som kan føre fram tilfagbrev. Jeg er lærer i mediefag.Der er det få læreplasser tilgjengelig.Ofte er det svake elever somdropper ut og ønsker læreplass.Mange av disse kan bli veldigflinke hvis de får komme overideelle hadde vært å gi også dissetilbud om å ta fagprøven når dehar fått to års praksis. Dennepraksisen har de greid å skaffeseg på egenhånd, men som regeli praktisk arbeid og får fagbrevog erfaring innenfor sitt interesseområde.Dette er bra både forsamfunnet og elevene. Her kandet bli gull av gråstein. En løsninghvis de ikke får læreplass, kunnevære å knytte disse til elevbedriftsom ble drevet via skolen og somDa Gudmund Hernes presenterteFafo-rapporten om frafall i videregåendeskole nylig, foreslo hanblant annet innføring av et toårigpraksisbasert opplæringsløp. Dethar skapt debatt på www.utdanningsnytt.no.Hernes vil i tillegg opprette etsentralt register over lærlingplasseri offentlig og privat sektor oginnføre en lærlingavgift for allevirksomheter. Når disse mottarlærlinger, får de avgiften tilbake.Reaksjonene har vært mange,blant annet om spørsmåletom det praktiske løpet blir etB-fagbrev, fokus på minoritetselevermens en tar til orde forkarriereveiledning helt ned igrunnskolen.til særdeles lav lønn, fordi de ikkehar fått fagbrevet.Gunn-Iren Sirirud Sognkan føre dem fram til fagbrev. Daville de også hatt nødvendig støtteapparatav medelever og lærererundt seg, og vi kunne utplassedem i bedrift for å dekke områderskolen ikke har tilbud i.Erling OpedalVille «Utdanning» tryktFanden sin bokomtaleav Bibelen?Forfattaren av bokomtalen «Godkjentreligionsbok misbruker Darwin»i Utdanning 02/2010, TrondBaugen, står fram som overivrigforsvarar av konservativ barnetrumed problematisk forhold tilstadig fleire ubehagelig realitetar iform av vitskapsbasert kunnskap,skriv Jarle Tryti Nordeide [01.02.].A- og B-læreløp?> Det ser ut til at det mestkonkrete er et toårig praktiskopplæringsløp i skole for de somikke får læreplass. Det som erbra med det, er som elevene iDagsavisen kommenterte: videregåendetrinn 1 (vg1) og vg2 erikke bortkastet. Noe annet som erbra, er at elever som ellers haddebegynt på påbygging fordi deikke får læreplass som de ønsker,i stedet får praktisk opplæring.En ulempe kan være at toårigpraktisk opplæringsløp blir settpå som et B-fagbrev av bedriftenenår elevene senere skal søke jobb.Men fagbrevet og kravene til deter vel ikke forandret, så det skulleikke være noen grunn til det.Steinar Thoresen42

Hva med plan B og C?> Jeg liker ideen med opplæringsplasserog fagbrev. Samtidig børman legge merke til at frafallproblemetgjelder minoritetsspråkligeelever på en mer dramatisk måte.Mange av disse elever har gitt opp.Forskjellen mellom disse og elevenemed norsk etnisk bakgrunn er athvis minoritetsspråklige elever fallerut fra systemet, er det veldig litesannsynlig at de kommer til å klareet «comeback» på et senere tidspunkt.Det kunne derfor være nyttigå tenke på plan B og C for de somfaller ut, til tross for opplæringsplasseneog mulighet for praksis.On Elpelegunik!BOKMÅL–NYNORSKORDBOKOmHernes> Har ikke denne mannen gjortnok skade på yrkesutdanningen,og ikke minst ødelagt respektenfor yrkesfag og de som jobber der?Gunnar HansenNokskader?> Jeg trodde virkelig at den dyktigeteoretiker og retoriker Herneshadde medført store nok skader påskolen? Visjon kontra virkelighet.Terje WaagbøTilpasset opplæring> Fra 1965 har jeg nesten i helemin lærergjerning hatt med de«taperskadde» å gjøre. Praktisk taltalle hadde vært utsatt for mangleri læresituasjoner, dysfunksjonelletilstander som for eksempeldysleksi, ADHD, og/eller dårligSent ute> Gode tiltak, men det gjenstårå se om det er vilje til å gjennomføredette. Når Hernes skriver atdet må settes inn tiltak allerede påungdomsskolen, syns jeg han ersent ute. I de fleste tilfeller er detVeiledningbehandling av lærere. Dersom denenkelte elev får tilpasset opplæringmed vekt på god relasjon elevlærer,vil mye være vunnet.Bjørn Bremvikmulig å identifisere hvilke eleversom vil komme til å få problemermye tidligere.Ine-Lill H. Gabrielsen> God idé med å tilby flereopplæringsplasser for at flere kanfå fagbrev. Vi kan ikke vente atbedrifter skal ta seg av umotiverteelever og elever som ikke vet hvade vil bli. Tror karriereveiledningbør starte langt ned i grunnskolen.Kanskje vi trenger et kurs påvideregående, der elevene kanprøve seg på forskjellige utdanningsprogrammerover lengre tid.Svein AndresenOrdbøkertil tentamen!HAR ELEVENE GODE NOK ORDBØKER TILTENTAMEN OG EKSAMEN? En god ordbokhandler ikke bare om hvor mange oppslagsordden har, men om HVILKE ord den inneholder, oghva den som bruker ordboken, trenger å vite omordene. Vi har to ordbokserier tilpasset elevenesbehov.MED TUSENVIS av eksempler og uttrykk erCappelen Damms ordbøker en uvurderlig hjelpfor elever som ønsker å forstå og uttrykke segverbalt.LES MER ordbok.cappelendamm.no ogcappelendamm.no/vgs43

Utdanning > nr 7/9. april 2010debatt.> Dannelsesutvalgets innstilling sett i lys av skolenDannelse eller kunnskap?Å forberede seg til og gjøre det bra på testene overskygger kritiskrefleksjon over hva kunnskapene og ferdighetene skal brukes til, skriverinnsenderen. Foto: SXC> I juni 2009 la det bredt sammensatteDannelsesutvalget forhøyere utdanning fram innstillingen«Kunnskap og dannelse foranet nytt århundre». Problemstillingenesom utvalget reiser i dettedokumentet, er det all grunn til åpåakte, både nasjonalt og lokalt.Begrepet «dannelse» spennerfra elementær bordskikk til litteræreklassikere, men slik jeg leserinnstillingen, kan feltet reduserestil to grunntradisjoner: tilpasningog refleksjon.Tilpasningstradisjonen tarutgangspunkt i at enhver borgermå ha oversikt over og mestresamfunnets grunnleggende verdier,normer og regler.Refleksjonstradisjonen har detmotsatte utgangspunkt. Borgernemå reflektere kritisk over samfunnetsdominerende verdi- ogkunnskapsbase: Vil vi ha og gjøredet slik? Disse to tradisjonene stårderfor i et visst spenningsforholdtil hverandre. Noe skal læres, mennoe bør/må også avlæres.Hvilken overføringsverdi hardannelsesutvalgets problemstillingertil norsk skole? Kunnskapsløftetvektlegger økt læringstrykkog tidlig innsats som strategierfor forbedring. Elevene skalkartlegges og måles i forhold tilkompetansemålene. Ikke minstpå barnetrinnet er det nå et heltannet fokus på læringsutbytte oglæringsresultater enn tidligere.Jeg tenker da særlig på nasjonaleprøver og forskriftsmessig kravom halvårige tilbakemeldinger tilelevene om deres kompetanse ifagene.Faren ved ensidig å legge vektpå kartlegginger og målinger er«dannelsesløs kunnskap.»Å forberede seg til og å gjøredet bra på testene overskygger kritiskrefleksjon over hva kunnskapeneog ferdighetene skal brukestil. Norsk skole har også et langtbredere og dypere samfunnsmessigmandat enn bare at eleveneskal bli flinke i lesing og regning.Den generelle delen fra L 97 erfremdeles gjeldende, selv om ikkealt i den kan «måles» i kvantitativforstand. Den kanskje viktigstearenaen i norsk skole for demokratitrening,meningsdannelseog kollektiv refleksjon har værtklassen/basisgruppa. Samtaleneog dialogene som foregår der isamspillet lærer-elever og eleverelever,har vært dannelsesproduserendei mer enn en forstand.Funn fra den senere tids klasseromsforskningviser at ved en delskoler brytes disse fellesarenaenened. Opplæringen individualiseres,der hver elev utelukkendehar sine mål, planer, metoder ogresultater å forholde seg til. Deter slett ikke sikkert at dette erden rette resepten for å realiseredannelsesutvalgets intensjonom både kunnskap og dannelseinnen fellesskapets rammer.Hans-Olav Gammelsrud> skolefaglig rådgiver, Fet kommune> PedagogikkEn skole i endring?> Selv lenge etter et valg fortsetterde politiske partiene å ropeom hvordan akkurat deres forslagvil revolusjonere og forbedreskolen. Ingen politikere ser imidlertidut til å skjønne at det må tasgrep om og legges arbeid i klareendringer i selve undervisningenfor at elevene skal jobbe bedre ogenklere, uten at det går på bekostningav trivselen.I for eksempel ungdomsskolenhar elevene opptil seks timeri flere dager med overveiendeteori. Til disse timene har de oftelekser og oppgaver som de skal fåsjekket og dybdelært i en haug avkryssende informasjon og krav.Alle lærerne vil jo at nettopp deresfag skal prioriteres!Prøver og tester kommer oppåhverandre – og mange lærerteamklarer ikke å enes om når og hvorofte prøver skal avholdes. I tilleggkommer de nasjonale prøvene.Dersom man i stedet for ovennevntekaos laget et system medundervisningsbolker – for eksempelseks bolker à seks uker – medavsluttende kunnskapsprøve, villeelevene få en langt mer oversiktligog lettere hverdag. Man måda sørge for at elevene får maksto økter à to timer med teorifagpr dag, gjerne med et praktisk/estetisk fag i mellom – og til slutten fordypnings-/leksetime, derde som trenger det, følges oppav samme lærere som har hattfagene tidligere på dagen. Hverbolk får så to dager mot sluttenmed prøver/tester som visermåloppnåelsen. Dette gjentas såi hver økt, med endring i de toteorifagene som prioriteres.Denne type undervisningsoppleggmedfører også utfordringer,både for lærere og elever! Det vilvære vanskeligere å få innvilgetsammenhengende feriedager forelevene utover de fastsatte skoleferier,sykdom og andre avbruddkan forstyrre og hindre god noklæring. Men dette kan løses vedå la elevene vikariere i andreklasser (alle klassene kan ikke hasamme fag samtidig i hver bolk)– og eventuelt en oppfølgingsukehvert semester.Enkelte lærere synes nok at120 minutter med samme fag kanvære alvorlig stressende. Likevel,lærere kan nok variere undervisningensåpass at verken eleveneeller de mister konsentrasjonen.Antall undervisningstimer kanogså variere noe fra bolk til bolk,men variasjonen blir neppe stor, ialle fall ikke på skoler med minstfire paralleller.Det hjelper lite å pusse på desamme gamle organisasjonsmåtene– alle som har undervist vetat det er organisering av formidlinglærer-elev som kan gi bedreresultater. Man må fokusere påmulighetene, ikke se seg blind påvanskene.Hans Petter Lindøe44

VurderingStatlig vurderingsregime på ville veier?> En ny metafor svirrer nå blantlærere, elever og skoleledere i videregåendeskole angående forholdetmellom underveis- og sluttvurdering:Det spiller mindre rolle hvadu som elev gjør på trening (i løpetav undervisningsåret) bare du gjørdet bra i VM-finalen (standpunktog eksamen).Betyr en sluttvurdering i fagetat det skal holdes mer enn énprøve i faget med bredsprektredelæreplanmål i sluttvurderingsperioden(mai/juni)? Hvormange prøver blir det eventueltfor en elev i perioden? Er det etproblem at sluttvurderingen fortredje trinn må gjennomføres irussetiden? Er svaret «ja» på detførste spørsmålet, må nok mangehalvårsplaner i vårsemesteretlegges om. Mange lærere har ivurderingsdebatter uttalt at etslikt vurderingsregime ikke ergjennomførbart i praksis. Da måUtdanningsdirektoratet gi noenføringer om hvordan dette kangjøres.Dersom sluttvurderingen(terminprøver i mai/juni) samleter karakteren 2 i faget for en elev– og samlet eller stabil underveiskarakterer karakteren 4, skalstandpunktkarakteren i faget blii henhold til «Presisering av forskriftom underveis og sluttvurdering»,se http://udir.no/Artikler/Presisering-av-forskrifter-omunderveis--og-sluttvurdering/:A: Karakteren 2 «Standpunktvurderingskal gi informasjonom den kompetansen eleven haroppnådd i faget ved avslutningenav opplæringen (paragrafene 3-3,4-4 i forskrift til opplæringslovaog privatskolelova)».B: Karakteren 4 «Gjennomunderveisvurdering får lærer ogelev kunnskap om elevens fagligeprogresjon og det kompetansenivåetsom eleven har oppnådd vedavslutningen av opplæringen».C: Karakteren 3 «Standpunktkarakterenskal ikke være noe«gjennomsnitt» av tidligereterminkarakterer eller prøvekarakterer,men skal relateres tilelevens kompetanse i faget på dettidspunktet standpunktkarakterenfastsettes (paragrafene 3-7, 4-6,4-7 i forskrift til opplæringslova)».Presiseringen av forskriftenpeker her i to retninger (karakterene2 eller 4), mens karakteren3 tydeligvis er feil. Men de allerfleste lærere ville ha satt karakteren3. Hva ville direktoratet sattsom standpunktkarakter i dettetilfellet?Lærere i videregående må settekarakter i fagene de underviseri. Det bør direktoratets folk ogsåprøve en gang. I etterkant kan dejo begrunne sin karaktersettingslik mange lærere må gjøre i enklagebehandling. Lykke til!Knut Michelsen> norsklektor i videregående skole> EksamenKunnskapsløftetseksamen for alle10. klasseeleverPå studietur til fargerike San Francisco> Elever som har problemer medå gjennomføre opplæring etterKunnskapsløftet, får i mange tilfellerrett til egen opplæringsplan.Denne er individuell og gir eleveneen følelse av mestring ut fra egneforutsetninger. Dette er redningenfor mange elever når det gjelderselvbildet. Elever med denne individuelleopplæringsplanen slipper ådelta i de nasjonale prøvene. Dettefor at de ikke skal ha en prøve deikke har forutsetninger for å klare,noe som går ut over selvbildet. Småmål blir satt hvert eneste år for atmåloppnåelsen skal være mulig.Problemet kommer når elevenskal avlegge eksamen i 10. klasse.Plutselig skal alle elevene, uansetthvilken læreplan de er undervistetter, ha den samme eksamen. Daskal alle elevene ha lært målene iKunnskapsløftet. Flere elever hvertår har ikke denne opplæringsplanen,og kan derfor ikke gjennomføredenne eksamen med selvbildeti behold. Dette kan umulig værerett overfor våre flinke elever, somer gode til så mye forskjellig.Ruth Evy Berglyd> lærer, EigersundSuper vår-pris til San Francisco - fra kr. 6.280,-** Fly fra Oslo + 5 overnattingerVi skreddersyr gruppereisen etter deres behov og tilbyr mangespennende faglige besøk og utflukter - til gode priser.Bli også med i trekningen av 2 flybilletter tilSan Francisco med KLM/Air France!Gå inn på vår hjemmeside kilroygroups.no, svar på noen enklespørsmål, og du er med i trekningen av 2 flybilletter til San Francisco.Har du mye på hjertet?Debattinnlegg: maksimum 2500 anslag, dvs. tegn inklusive mellomromInnspill: 2500–10.000 anslag. Legg ved digitalt portrett, minimum 500 kB.Kronikk: 13.000–17.000 anslag. Legg ved digitalt portrett, minimum 500 kB.Sendes til debatt@utdanningsnytt.no Innleggene kan legges ut på nett.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene.NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 5 overnattinger på ungdomshotell samt alle skatter og avgifter.Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut frareisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste reiseperiode.Forbehold tas for prisendring og plassproblemer ved reservasjon.kilroygroups.no - tlf.: 23 10 23 40oslo.groups@kilroytravels.no45

Utdanning > nr 7/9. april 2010debatt.> Til reportasje i Utdanning nr. 3/2010Begavet og lykkelig> I november 2009 deltok jegsom paneldebattant på «LykkeligeBarns» konferanse. I den forbindelseskrev journalist IngunnBlauenfeldt Christiansen en artikkeli nr. 3/2010 av Utdanning.Hun ba om et intervju, men jegtakket nei. Det er årsaken til atjeg heller ikke er avbildet i artikkelen.Jeg deltok i en paneldebatt,men journalisten forlotkonferansen før dette, så det jegfaktisk sa, er ikke sitert.Det eneste som stemmer i«intervjuet», er at jeg er medlemi Mensa. Resten er ren diktningfra journalistens side. Jeg erikke blitt informert om verkenartikkelen eller sitatene, noe somer brudd på flere av Vær Varsomplakatensparagrafer.Susanne Skeid Fossum> Svar til Susanne Skeid FossumUtdanning beklager> Utdanning beklager denmisforståelsen som har oppståttmellom vår journalist IngunnBlauenfeldt Christiansen ogSusanne Skeid Fossum. Misforståelsenmå ha oppstått daSkeid Fossum takket nei til åbli fotografert, noe Utdanningselvfølgelig respekterte. Det ermulig Skeid Fossum da ogsåtrodde at hun takket nei til å bliintervjuet. Dette burde muligensvært klargjort bedre fra vårjournalists side. Utdanning varpå konferansen til foreningen«Lykkelige Barn», et nettverk forfamilier med spesielt begavedebarn, for å skrive om disse barnasmøte med skolen. I programmetfor konferansen står SusanneSkeid Fossum presentert somden eneste med egen erfaringfra dette området: «Susanne erMensa-medlem og har selv kjentpå kroppen hvordan møtet mednorsk skolehverdag er for en medhøy begavelse». Således var det avspesiell interesse for Utdanningå snakke med nettopp Skeid Fossum.Det var videre arrangørenesom viste Utdannings journalisthvem Skeid Fossum var, og mednevnte presentasjon i programmetmener vi at det er dekkende åomtale henne som «representantfor barna», slik vi gjør i saken.De andre foredragsholderne ogpaneldebattdeltakerne var sosiologer,psykologer, pp-rådgiver,logoped, lærere og foreldre. Sidenvår journalist antok at hun ikkerakk å være til stede under denavsluttende paneldebatten, derSkeid Fossum skulle snakke, tokhun derfor kontakt med hennepå forhånd. Vår journalist menerhun ikke på noe tidspunkt skjulteat hun var journalist, med bådekamera og blokk parat ble det flittignotert under samtalene medSkeid Fossum.Vår journalist mener videreat hun spurte Skeid Fossum omhun ville lese gjennom det someventuelt skulle komme på trykk,men at dette ble avslått.Utdannings intensjon medintervjuet var på ingen måte åhenge ut noen, men å dele opplevelsenetil en ungdom som «selvhar kjent på kroppen hvordanmøtet med norsk skolehverdag erfor en med høy begavelse».Knut Hovland> ansvarlig redaktør i Utdanning> PolitikkMer penger til ungdomskolen> Kunnskapsminister KristinHalvorsen la nylig fram sin planom fornyelse av ungdomskoletrinneti skolen. Dette har KrF tatttil orde for lenge uten å få gehør.En virkelig satsing på ungdomsskolenmå også innebæreen økonomisk satsing. Da erregjeringen nødt til å legge vekkdrømmen om heldagsskolen ogbruke pengene helt annerledes.Det er alvorlig at regjeringen tilnå har brukt milliardbeløp på heltfeil tiltak i skolen.Ungdomsskolen er skolensglemte trinn. Til tross forgjentatte advarsler fra KrF harregjeringen valgt å konsentrereinnsatsen om å bruke en milliardpå å få flere timer på barnetrinneti stedet for å ta tak i ungdomsskolensstore utfordringer. KrFer enige i satsningen på skolensførste år, men det hjelper ikkemed tidlig innsats når tiltakeneavsluttes og elevene glemmes såsnart de kommer til ungdomsskolen.Nå ser det ut til at regjeringenskjønner at de har prioritert feilog varsler en stortingsmeldingom ungdomsskolen. Det er braom regjeringen endelig ser atungdomsskolen er nøkkelen til åbekjempe frafallet i videregåendeskole, men KrF er redd erkjennelsenkommer for sent. Skalman tro den nye finansministeren,ligger det an til helt andreøkonomiske tider i budsjettenefremover. Nå skal det strammesinn. Det lover ikke godt for ensatsning på ungdomsskolen. ForKrF er det avgjørende å gjøreungdomsskolen til en mestringsarenafor barn og unge. Når eleverkommer til kort i det teoretiske,må de tilbys en mer praktiskskolehverdag. Ungdomsskolen erfortsatt skolens glemte trinn hvordet er gjort for lite. Det er hervi får store utslag av skoletrøtteelever, noe som videre fører til athele én av tre ikke fullfører yrkesfagligvideregående opplæring.Undervisningen er for teoritung,det er store utfordringer knyttettil mestring, bråk og uro.Dagrun Eriksen> skolepolitisk talskvinne i KristeligFolkeparti46

Utdanning > nr 7/9. april 2010rett på sak.Pensjonisten og den tillitsvalgte> Per Olsen har vært lærer i mange, mange år, og han nærmer seg pensjonsalder.I lengre tid har han gått og grublet på spørsmål om sin avgang.En dag er han heldig å treffe arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) på veg tilpersonalrommet. Han tar henne forsiktig i armen og sier: «Hmr – duLise – hmr, du har vel ikke fem minutter til å svare meg på noe jeg har gåttog tenkt på?» Lise betrakter sin noe tilårskomne kollega, ser på klokkenog sier fort: «Jo da, hvis det ikke tar lang tid, så.» «Nei da, jeg bare lurtepå – er det noen vits i å beholde medlemskapet i Utdanningsforbundetnår jeg slutter?» «Jo, det må du jo, tenk på forsikringene.» «Hmr … er detalt?» «Ja, men det er da viktig?» «Er det noe spesielt jeg må gjøre overfororganisasjonen når jeg blir pensjonist?» «Gjøre? Nei, hva skulle det være,gjøre? Du, jeg må gå …»«Bare vent litt. Er det noe som skjer for pensjonistene i lokallaget ellerfylket?» «Per, alvorlig talt, nå MÅ jeg gå. Dette har jeg ikke noe med. Letpå nettet. Ja, og vi kommer jo til å savne deg, da, vet du.» Exit tillitsvalgt– som er hyggelig, velmenende og dyktig, men som rett og slett ikke vetnoe om dette, og som tror at pensjonistkollegene ikke er hennes bord. Ikkenoe i den grundige tillitsvalgtopplæringen tilsier at hun skulle ha detteansvaret. Det må Utdanningsforbundet ta inn over seg – vi pensjonisterforlanger faktisk det!Styret for pensjonistene sentralt har lenge arbeidet for at skoleringenav ATV må inneholde et kapittel om det som angår kommende pensjonistmedlemmer.ATV må skoleres i og kjenne til:• alle praktiske prosedyrer en pensjonist må gjennom for å bli pensjonist• lokallagets og fylkeslagets ansvar og tiltak for pensjonistene• medlemsfordeler som forsikring, bank, mobil, Esso-kort, leiebil,hotellavtale etc.Foto: Ingunn B. ChristiansenAv: Ingrid Wisløff Jæger> medlem av styret for pensjonistene iUtdanningsforbundetATV må vite at pensjonisten må melde fra til lokallaget om sin nyestatus i organisasjonen for å gå over til pensjonistkontingent og for å fåtilsendt informasjon om pensjonistarbeid i lokal- og fylkeslag. Hun målegge det fram og overbevise om verdien av fortsatt medlemskap.På samme måte som ATV blir skolert i avtaleverk, tariff, lokale forhandlingermed mer, må de også skoleres i å ivareta sine kommendepensjonistkollegers interesser. Hvis dette ikke raskt kommer på plass, måen virkelig begynne å undre på hvilke rettigheter Utdanningsforbundetsnest største medlemsgruppe har. Vi gjentar: Vi forlanger at skolering avATV har med et kapittel om dette.Alle kommende Per Olsener forventer det. Det er også betenkelig dersomATV-Lise ikke settes i stand til å vareta sine oppgaver og ansvar for allemedlemmer. Hun kan ikke bare trylle fram kunnskap som organisasjonenplikter å gi henne.«På samme måte som ATV blir skolert i avtaleverk, tariff, lokaleforhandlinger og mer, må de også skoleres i å ivareta sine kommendepensjonistkollegers interesser.»47

Utdanning > nr 7/9. april 2010kronikk.Hva karakterisereren god skolekultur?I det følgende vil jeg ta for meg hva skolekultur er, og hvilke deler av skolekulturen som bør samarbeidefor å skape en progressiv skolekultur som har fokus på elevenes faglige utvikling og sosialisering.Jeg vil også se nærmere på hvilket pedagogisk og didaktisk syn som bør ligge til grunn forundervisningen.> For å definere hva skolekultur er, kan det være nyttig først å definerehva begrepet kultur innebærer: «holdninger, verdier og normer somer rådende hos en viss gruppe mennesker, i en organisasjon, en etateller liknende», «resultatene av en periodes, et samfunns, en gruppessamlede åndelige og materielle virksomhet» (Bokmålsordboka) og «Deten gruppe mennesker har felles som skiller dem fra andre grupper»(Caplex nettleksikon). En skoles kultur defineres av de menneskenesom jobber på skolen og samhandlingen mellom disse menneskene.Som i alle andre bedrifter består en skole av en ledelse og ansatte, ogden bør og må forholde seg aktivt til de sosiale, politiske og kulturelleomgivelsene. Skolekulturen er et begrep som kan deles opp i ulikebestanddeler: organisasjonskulturen, ledelseskulturen, lærerkulturen,elevkulturen, foreldrekulturen og arbeidsmiljøet. Hagesæter (2000)viser til Bryk og Driscolls (1988) definisjon av skolekultur: «et felles verdisystem,en felles agenda og kollegiale relasjoner mellom de voksne,sammenkoblet med en lærerrolle som går ut over eget klasserom». Idet følgende vil jeg se nærmere på de ulike delene av skolekulturen ogprøve å nærme meg et svar på hva som kjennetegner en god, progressivog positiv skolekultur.Betydningen av lærerkulturenLærerpersonalet på en skole er de som skal iverksette og utøve pedagogiskeprinsipper og metoder. Det vil alltid være ulike grupperinger i etlærermiljø som beror på fag, alder og kjønn, og disse subkulturene kanvære positive for et samarbeid innad i grupperingen. Individene i dissegruppene kan støtte hverandre og samarbeide om undervisningsopplegg.De kan ha en positiv tillit seg imellom og føle et fellesskap som ertrygt og fruktbart. Samtidig kan det bidra til mindre samarbeid på tversav grupperingene, noe som kan virke destruktivt for miljøet. Å lukkeseg inne individuelt eller kollektivt kan føre til en uheldig isolasjon hvoren låser seg fast i ett spor. En samarbeidskultur bør prege et lærerkollegium.Det er noe som også vil påvirke elevkulturen i den retning at deter et eksempel til etterfølgelse. Elevene vil merke om lærerne samarbeiderpå tvers av fag, kjønn og alder. Dette vil gi positive ringvirkninger ogpåvirke elevenes samarbeidsvilje i positiv retning. Videre vil lærersamarbeidgi faglig utbytte for elevene i og med at fagmiljøet på skolenutvikler seg, og det vil reflekteres i undervisningsopplegg og tematiskvinkling i de forskjellige fagene.Skolens pedagogiske og didaktiske grunnsyn er avgjørende for alleFoto: PrivatAv: Espen Øverkil Åsland> lektor ved Tangen videregående skole,Kristiansandskolekulturens sider og de sosiale omgivelsene. Politiske vedtak ogsignaler, samfunnsutvikling og læreplanverket er styrende for skolekulturen,men rektor på hver enkelt skole er den personen som iverksetter,påvirker og informerer personalet om hvordan nye pedagogiske retningslinjerskal gjennomføres. Likevel er det jo yrkesutøverne, altså detpedagogiske personalet ved skolen, som skal implementere didaktiskemetoder i undervisningen.Hovedsakelig kan pedagogisk grunnsyn deles i to ulike retninger:tradisjonalismen og progressivismen. Tradisjonalismen legger vekt på«noe», altså innholdet i undervisningen. Her vil faginnholdet være etnaturlig fokus for undervisningen. Progressivismen framhever «noen»,og har på den måten hele tida fokus på den eller de personene som skallære (Lyngsnes og Rismark 1999:33). Åpenbart er det best å kombinereog skape en symbiose av de to pedagogiske retningene, slik at man heletiden legger vekt på å benytte de læringsmetodene som gagner elevenemest. Aristoteles’ «gylne middelvei» er essensiell i så henseende, og deter viktig at lærerkollegiet øves i ny pedagogikk, nye formidlingsformerog nye didaktiske metoder. Det som gjaldt for 20 år siden, kan delvisvære utdatert teori og metodikk og høre en annen tid til. Derfor er detfornuftig å ta med seg det beste fra det gamle og kombinere med detnye. Arbeidsformene i læringsprosessen kan gjerne gjenspeile arbeidsformenei et framtidig arbeidsliv ettersom elevene etter endt skoleløpskal ut i arbeid. Prosjektarbeid og samarbeidslæring er viktige læringsmåteri en skolekultur, men samtidig bør en skolekultur ha fokus påhvor viktig kunnskap og informasjon er i det moderne samfunnet.I et lærermiljø finnes det som i alle andre miljøer uskrevne lover. Åbryte disse normene vil være vanskelig for en liten gruppe lærere somønsker å gå nye didaktiske veier og følge nye reformers retningslinjer.>48

Illustrasjon: Tone Lileng tonelileng.blogspot.com49

Utdanning > nr 7/9. april 2010kronikk.Hva karakteriserer en god skolekultur?I enkelte lærermiljøer er tradisjon, sedvane og de holdningene og oppfatningenesom hersker på den enkelte skole, avgjørende for om en kanrealisere et nytt innhold i skolen (Gundem 1991:230). Lærerkulturen oglærekulturen på en skole vil virke inn på hvordan de offisielle læreplanenetolkes, og hvilken kunnskapsoppfatning som rår. En slik kulturvil også sende signaler og påvirke elever og foreldre til å innta en slikholdning, eller skape frustrasjon. Dersom det rår en lærerkultur somikke har endrings- og utviklingskompetanse, kan det virke hemmendepå elevene ettersom de, på samme måte som foreldrene, er avhengigeav at lærerne følger med på ny pedagogisk metodikk. Elever og foreldrehar som regel ikke detaljert førstehåndskunnskap om nye retningslinjerog metoder, noe som betyr at det hviler et stort ansvar på ledelsenog lærerkollegiet ved en skole med hensyn til hvilket læringssyn somformidles og etterstrebes i undervisningen. For å få til en utviklingskultursom har evne til vurdering og kritisk refleksjon må man ha enarbeidsform der man kan dele hverandre, lære av hverandre og utvikleseg i fellesskap. Arbeid i fellesskap kan føre til større trygghet, slik atman eksperimenterer mer og våger mer (Hargreaves 1996 i Lægdeneog Berg 2000).Ledelsens påvirkning på skolekulturenDet er liten tvil om at skoleledelsens innstilling til implementering avnye læreplaner, nye pedagogiske metoder og strukturendringer, harbetydning for hvordan læring foregår på skolen. Lærerne har et kontinuerligansvar for å utvikle seg faglig, men dette styres også av ledelsenved en skole med tanke på tilrettelegging når det gjelder kursing,videreutdanning og faglig utvikling. Ulike verdier og verdiprioriteringerved en skole kan påvirke liv og virksomhet ved skolen i betydelig gradbåde for lærere, elever og indirekte også for foreldre (Seljelid 1991:135).Viktig angående dette er at ledelsen på skolen er positive til å forholdeseg dynamisk med hensyn til omgivelsene, det vil si lokalsamfunnet ogforeldre. Dersom ledelsen og skolen tviholder på gamle pedagogiskeprinsipper og metoder, kan det bidra til at skolekulturen kommer iutakt med samfunnsutviklingen generelt. Det er ledelsen som bestemmerrammene skolekulturen skal formes innen, noe som betyr at kollegerog skolens ledelse er en svært vesentlig rammefaktor som muliggjør«Læring handler om å opplevemestring og bli motivert til å villelære mer. Dette krever at det er enatmosfære på skolen som tolerererat elever kan gjøre feil uten å bligjort til latter.»eller begrenser skolens arbeid (Lyngsnes og Rismark 1999:85). I enpositiv og dynamisk skolekultur er personalet inspirert, initiativrikt,løsningsorientert og samarbeidsvillig, mens i en lite dynamisk og ikkeendringskompetent skolekultur har personalet liten glød og entusiasmefor noe nytt, er lite endringsdyktige, og rektoren er lite interessert iforandring.«Vurdering av hvordan skolen er organisert, av hvordan lærernesamarbeider, av ledelse og styring, bør alltid – direkte eller indirekte –sikte inn mot selve blinken; elevenes læring og læringsutbytte.» (KUF1994:9 i Lyngsnes og Rismark 1999:127)En kontrollfaktor når det gjelder om en skole utvikler seg i riktigretning når det gjelder læreplanenes intensjoner, kan være å foretakonkrete vurderinger av skolens organisering, personale, pedagogiskemetoder, elevenes trivsel og læringsutbytte. Som vi ser i sitatet ovenfor,er det elevene som bør være i fokus i slike vurderinger og evalueringer,og formålet vil være eventuelt å rette opp skjevheter som gjør atelevenes læringsutbytte ikke er optimalt. Slike evalueringer kan værespørsmål som inneholder svaralternativer. Elevene besvarer spørsmålene,og i etterkant kan resultatene danne grunnlag for justeringer påskolen. Det kan være spørsmål som dreier seg om infrastruktur, ledelse,bibliotektjeneste, faglig kvalitet, arbeidsmetoder, læringsutbytte ogundervisning.Skolekulturen bæres på flere plan på en skole. Ledelsen og detpedagogiske personalet kan ha ulike syn på hvordan skolen bør styresog hvordan læring skal skje. Ikke bare faglige ståsteder kan ha betydning,men også personlighet kan spille inn. Subjektive oppfatninger ogtolkninger kan skape konflikter i en samarbeidsprosess. Innenfor lærergruppenkan det også være veldig ulike oppfatninger angående hvilkelæringsprosesser som skal vektlegges. Det kan gi uheldige utslag somat det eksisterer mange ulike læringskulturer på en og samme skole.Videre betyr det at elevene kan få meget ulikt læringsutbytte. På grunnav dette er det viktig at lærergruppen følger de samme pedagogiskeprinsipper, og at de tolker læreplanenes intensjoner likt. Rom for ulikepersonligheter og metoder må det være på en skole, men prinsipielt børdet være enighet.Foreldrenes rolle i skolekulturenForeldre har påvirkningsmuligheter ved en skole på den måten at detavholdes foreldremøter, det er kontaktlærere for hver klasse og foreldretillitsvalgte.Foreldre er også prisgitt hvor mye poden forteller om skolelivetog skolekulturen. Det varierer med hensyn til hvor mye foreldreneinvolverer seg i den kulturen som barnet eller ungdommen befinnerseg i halve dagen. For å få til et fruktbart samarbeid mellom lærer ogforeldre er det viktig at de oppfatter hverandre som samarbeidspartneresom ønsker det beste faglige og sosiale utbyttet for eleven/barnet. I enslik samarbeidsrelasjon er det viktig at både foreldrene og læreren ervillige til å gi informasjon. Foreldre må informere om ting som kanvære viktige for læreren, men ikke minst må læreren være positiv til å gitilstrekkelig informasjon slik at foreldrene har mulighet til å følge med50

på barnets faglige og sosiale utvikling i skolen. Foreldrene bør oppfattessom en ressurs og involveres i barnets sosiale og faglige utvikling viagod informasjon, for eksempel på foreldremøter. Viktig er det også å laforeldrene få innsikt i læreplaner slik at de har en helhetsoppfatningav hva som gjøres og hvordan det gjøres. Det er lettere å hjelpe barnet/ungdommen dersom man har innsikt i læringsmetodene og fagstoffet,og føler seg involvert i skolearbeidet.Det vil alltid finnes kritiske foreldre, noen mindre konstruktive ennandre, noe som av og til kan bero på foreldrenes egne skoleopplevelser.Derfor er det viktig å spille med åpne kort og la foreldrene se prosessenog ikke bare produktet, det vil si prøvene og karakterene barnet/ungdommen kommer hjem med. Innflytelse, innblikk og medvirkningskaper tillit mellom lærere og foreldre. Mangel på informasjon og påvirkningsmuligheterkan derimot skape frustrasjon.Det vil være avgjørende at foreldre og lærere drøfter hva som er sentralti barnas sosiale utvikling, slik at de i størst mulig grad kan leggevekt på de samme tingene i oppdragelsen (Nordahl 2002:182). Da er detviktig å benytte de ovennevnte fora til å diskutere hvor eleven befinnerseg faglig og sosialt, og finne ut av hvordan den faglige og sosiale læringenkan opprettholdes eller forbedres. Denne dialogen bør så langt sommulig involvere den aktuelle eleven.Elevenes rolle i skolekulturenÅ legge til rette for et miljø som verdsetter læring og toleranse er viktigfor sosial og faglig utvikling. Samtidig vil det være hensiktsmessig åutvikle et sosialt inkluderende læringsmiljø (Nordahl 2002:189). Læringhandler om å oppleve mestring og bli motivert til å ville lære mer. Dettekrever at det er en atmosfære på skolen som tolererer at elever kan gjørefeil uten å bli gjort til latter. Elevene må oppfordres til å samarbeide omfaglige problemstillinger og derved også lære av de sosiale gevinsteneog gnisningene dette medfører. Trygghet i læringssituasjonene er viktigfor at elevene skal tørre å stikke seg fram og ta initiativ uten at fallhøydener for stor. Elevene er årsaken til at skolen eksisterer, og derformå det faglige og sosiale miljøet ved enhver skole tilrettelegges slik atalle elevgrupperinger kan trives. Forslag og signaler fra elevene må tasalvorlig slik at elevene kan interagere med hverandre og omgivelsenepå en måte som er fruktbar for den totale læringsprosessen. Elevenesskolekultur er ikke ensartet. Hver klasse eller gruppe av elever har sin«moral», sin «kode», sine lover for hva en kan gjøre, mene eller ikkemene om en skal bli godtatt i elevmiljøet (Gundem 1991:229). Somlærer er det viktig å være i stand til å tolke disse ulike grupperingeneog de normene som finnes elevene imellom, slik at man kan spille pålag med elevkulturen på en skole og bruke den til noe positivt. Selv omelevkulturen kan sies å leve sitt eget liv til en viss grad, er det viktig å halærere som ser og som kan styre den i en positiv retning.Skolen skal også være identitetsdannende. De sosiale og personligeeller identitetsdannende oppgavene i skolen står i en særstilling iforhold til den øvrige kunnskapstilegnelsen som skal foregå (Nordahl2002:18). Læreren må som nevnt ovenfor ha innsikt i det sosiale spilletmellom elevene for å tilrettelegge forholdene for elevenes personligeutvikling. For elevene er denne identitetsdannelsen ofte det primæremålet i skolegangen. Samhørighet, trygghet og trivsel er essensielt nårdet gjelder en elevs faglige interesse og utvikling. Læreren må viderestøtte elevenes behov for kompetanse og selvbestemmelse. Et læringsmiljøsom ikke er for kontrollerende fremmer indre motivasjon ogselvregulering. Ved å understøtte disse behovene kan skolen bidra til atelevene ser det fornuftige i, og viktigheten av å tilegne seg skolens ogsamfunnets regler og normer, og dermed bidra positivt i oppdragelsen(Strandkleiv 2003).AvslutningEn god skolekultur er avhengig av et harmonisk samvirke mellomledelse, lærere, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Ledelsen må halegalitet og legitimitet overfor alle de ovennevnte parter, og den måkunne kommunisere visjonene på en måte som gjør at de ansatte kanvirkeliggjøre dem. For at de ansatte skal trives og yte optimalt, måledelsen ved en skole opptre med et demokratisk sinnelag. Nøkkelen tilskoleutvikling ligger i skolens kultur, som betyr at det må være fokuspå elevenes fremgang, kontinuerlig forbedring, gjensidig støtte ogrespekt, felles mål og kommunikasjon vertikalt og horisontalt. Dettebeskriver en positiv skolekultur. En negativ skolekultur kjennetegnesved fraksjonsvirksomhet, kortsiktig perspektiv og mangel på eierskap tilendringsprosesser. Alle ledd i skolekulturen bør inneha en konstruktivog progressiv holdning til skoleutvikling for å lykkes, og ikke minstalltid ha fokus på elevenes faglige og sosiale utvikling.«En negativ skolekultur kjennetegnesved fraksjonsvirksomhet,kortsiktig perspektiv og mangel påeierskap til endringsprosesser.»51

annonser: øst-norgeUtdanning > nr 7/9. april 201002_Øst-NorgeSkedsmo kommuneSkedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoenog har 46.000 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 10min. med tog. Kommunen er i en utvikling, hvor forskning,utdanning og næringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norgesmesse- og kongresskommune.Vil du jobbe i Skedsmo kommunesbarnehager?Vi har mange ulike barnehager – både i størrelse og organiseringTil våre barnehager trenger vi pedagogiske ledere som kan være medå utvikle kvaliteten i barnehagene. Hos oss har du mulighet til å jobbesom pedagogisk leder for en gruppe barn, eller jobbe sammen i teampå tvers av barnegrupper og fagområder.Til våre ansatte kan vi tilby:• Spennende kompetanseutviklingstiltak• Etter- og videreutdanningsprogrammer• «Skoleuke» for nyansatte pedagogiske ledere• Veiledning for nyutdannede pedagogiske ledere• Gode fagplaner og faglige nettverk på tvers av barnehagene• Gode karrieremuligheter• Flerkulturelt miljø• Barnehageplass for pedagogiske ledereVi lønner våre pedagoger fra kr 327 400–kr 402 800.Fullstendig utlysingstekst finnes på kommunens nettside:www.skedsmo.kommune.nosak nr 10/2390.Søknaden fylles ut elektronisk på kommunens nettside:www.skedsmo.kommune.noSøknadsfrist: 23. april 2010Ski kommune”Ski skal være en kommune der innbyggerne har godeog stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.BARNEHAGESEKSJONENPedagogiske ledere og førskolelærereVi tilbyr lønn etter avtale.Ski kommune ligger ca. 2 mil sør for Oslo, med sentral beliggenhetog gode kommunikasjoner. De kommunale barnehagene har ledig etantall faste stillinger og vikariater fra 1. august 2010. Mottattsøknad vil gjelde stillinger som blir ledige i alle barnehager. Detkreves utdanning som førskolelærer. Søkere som ønsker å arbeidedeltid er velkomne.Nærmere opplysninger ved barnehagekonsulent Ketil Aldrintlf. 64 87 86 33 eller konsulent Morten Gulbrandsen tlf. 64 87 84 61.Søknad m/CV sendes fortrinnsvis elektronisk påhttp://www.ski.kommune.no/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/Ved behov for hjelp eller tilgang til PC, kontakt personal avdelingen,tlf. 64 87 85 21.Attester og vitnemål tas med til evt. intervju. For stillinger i barnehage,SFO, skole og fritidsklubber, kreves politiattest ikke eldre enn3 mndr. (Jf. opplæringsloven § 10 – 9)Søknadsfrist 19. april 2010.Saksnr: 10/534Vil du være med på å utvikle Ullensakerskolensom rektor?Ullensaker kommune er vertskommune for landets hovedflyplass og har ca 29.000 innbyggere. Kommunen er i sterkvekst og har mange muligheter og utfordringer. Jessheim er kommune- og regionsenter og ligger ca 4 mil nord forOslo. Vi har 11 barneskoler, 3 ungdomsskoler og Voksenopplæring for Øvre Romerike. Mange av skolene har vært/erunder utvidelser og ombygginger. Kunnskapsløftet og arbeidet med lokale læreplaner har høy prioritert.Vi har ledig rektorstilling i ungdomsskolenNærmere opplysninger v/ kommunaldirektør Hanne Espeseth tlf. 66 10 82 78/ 957 53 066 ellerv/ ass. kommunaldirektør Olav Neander, tlf. 66 10 80 11/456 61 685.Søknadsfrist 23. april 2010.Du finner mer informasjon på www.ullensaker.kommune.no under ledige stillingerUllensakerskolene er gode – og vi ønsker å bli bedre. Vil du være med?52

Ski kommune”Ski skal være en kommune der innbyggerne har godeog stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.RektorArbeidssted: Vevelstadåsen skoleSøknadsfrist: 25.04.10 Saksnr: 10/280For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, sehttp://www.ski.kommune.no/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/Søknad sendes fortrinnsvis elektronisk. Ved behov for hjelp eller tilgangtil PC, kontakt økonomi- og personalavdelingen tlf. nr. 64 87 85 21.Attester og vitnemål tas med til evt. intervju.Pedagogiske lederePrivat miljøbarnehage med et hjemlig trivelig miljø, 20 barn (1–6 år).Vi søker pedagogiske ledere. Vi ønsker omsorgsfulle personer med godesamarbeidsevner, initiativrik, ansvarsbevisst, fleksibel og engasjert.Har en positiv holding. Interessert i yoga, natur, og sunn livsstil er enforutsetning. Ikke røyker.Ønskede kvalifikasjoner: Førskolelærer evt. pedagogisk utdanning påhøyskolenivå innen musikk, forming, barnevern, o.l.Vi tilbyr: Positivt arbeidsmiljø, tarifflønn, pensjonsordning, fleks.arbeidstid, 6 ukers ferie, selvutviklingskurs (kosthold, yoga, meditation,førstehjelp, o.a.) Om oss: www.nhbarnehage.no. Søknad m/ CV sendestil: NHb, Kristianiasvingen 64, 0782 Oslo. Søknadsfrist 30. april.Oslo kommuneUtdanningsetatenOslo kommuneKarlsrudBydelskoleVestre AkerStillingsannonse i Utdanningkontakt Berit Kristiansenbk@utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetTynset kommune er regionsenteret i Nord-Østerdal.Tynset har «byens funksjoner» med variert servicetilbud,men uten stress og mas. Lokalsjukehus, barnehager,skoler, helsetjenester, gode boligområder og et allsidigkulturtilbud er blant de tjenestene som kommunens vel5400 innbyggere nyter godt av og setter pris på. Vårtmotto er: «Kjem`n til Tynset så trivs`n.»Ledige stillinger i Tynsetskolene:• Rektor Tylldalen skole• Et antall lærer- og fagarbeiderstillinger ved kommunens5 grunnskoler og Tynset OpplæringssenterStillingene er ledige fra 01.08.2010.Fullstendig utlysningstekst: www.tynset.kommune.noannonser: øst-norgeUtdanning > nr 7/9. april 2010Karlsrud skole er en moderne fremtidsrettet 1–10 skole. Vi har et flottlæringsmiljø i moderne lokaler. Vi har høyt læringstrykk, gode resultater og høytrivsel blant elever og ansatte.Vi har et flott personale som jobber tett i team innen hovedtrinnene.Klasserommene har nytt moderne IKT-utstyr. Skolen samarbeider tett medaktivitetsskolen om elevens utvikling. Vi har godt samarbeid med elevenesforesatte.Karlsrud skole ligger i Nordstrand bydel i nærheten av Ekebergsletta ogØstensjøvannet med gode kommunikasjonsmidler.Søknad sendes: Tynset kommune, Rådhuset, 2500 TynsetCV vil bli benyttet i utvidet søkerlisteSøkerlister kan bli offentliggjort (jf. Offentlighetsloven)Søknadsfrist: 15. april 2010Vi søker 3 kontaktlærere og 3 faglærere for 1. 2.og 3. trinn, både faste stillinger og vikariater:• Med lyst til å være med å videreutvikle en fremtidsrettet skole• Arbeid på et sted der det er lett å trivesLes hele utlysningsteksten på skolens hjemmeside:www.karlsrud.gs.oslo.noEller ring rektor Kari Gustavsson tlf 23 16 53 00/934 13 181Neste utgivelse 23.04For tekniske spesifikasjonerwww.utdanningsnytt.noFagmagasin for Utdanningsforbundet53

Lillehammer kommuneannonser: øst-norgeUtdanning > nr 7/9. april 2010Tjenesteområdelederfor grunnskolen/skolesjefLillehammer kommune er en to-nivåkommune med 31 tjenesteområderog 4 fagenheter. Stillingen som leder for tjenesteområde grunnskole/skolesjef er ledig fra 01.08.10.Tjenesteområdet omfatter:9 barneskoler/SFO, 2 ungdomsskoler, 1 1–10 skole, PP-tjenesten, samtkommunens barnehageforvaltning.Tjenesteområdelederen har fag-, økonomi-, personal- og resultatansvarfor enheten. Tjenesteområdelederen rapporterer til kommunalsjef.Kompetanse:Vi søker etter en person med relevant høyere utdanning, pedagogiskkompetanse og utdanning innenfor administrasjon og ledelse.Videre søker vi etter en person som:• har kunnskaper om og erfaring fra kommunal virksomhet• kan vise til gode resultater som leder• god økonomisk vurderingsevne• er utviklingsorientert, handlekraftig, målrettet og har evne til åprioritere• gode samarbeids- og kommunikasjonsevner• har innsikt og kunnskap om lov og regelverk innen fagområdetPersonlig egnethet, lederkompetanse og erfaring vektlegges.Bred og relevant ledererfaring kan kompensere for manglende formellutdanning.Har du lyst til å jobbe i naturskjønne omgivelser, med kort avstand tilflotte turmuligheter ved fjell og fjord, og ha et vidt spekter av andreaktivitetsmuligheter og treningstilbud? Et godt oppvekstmiljø og triveligeboområder gjør kommunen til et attraktivt bosted. Regionen Valdres bestårav 6 kommuner med ca 18.000 innbyggere. Regionen har et godt utbygdkommunikasjonsnett med bussforbindelse til Oslo/Bergen og flyforbindelsertil Oslo. Regionsenteret Fagernes ligger i Nord-Aurdal kommune. Fagernes fikkbystatus i 2007. Vi søker spesielt deg som er en initiativrik person med godthumør og som ønsker å jobbe i et kreativt miljø.Virksomhetsleder/rektorNord-Aurdal ungdomsskoleFra 01.08.10 er det ledig 100 % fast stilling som virksomhetsleder/rektor ved Nord-Aurdal ungdomsskole.Nærmere opplysninger om stillingen gis av kommunalsjefAnna-Merete Brusletten, tlf. 61 35 91 85/901 20 227 eller rektor SveinOle Lappen, tlf. 61 35 67 02/489 92 416.Du finner utfyllende utlysningstekst på kommunens hjemmesidewww.nord-aurdal.no Her finner du også skolens egen hjemmeside.Søknad vedlagt cv sendes på e-post til nak@nord-aurdal.noeller Nord-Aurdal kommune, postboks 143, 2901 Fagernes,innen 23. april 2010.Vi kan tilby:Utfordrende arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø.Lønn etter avtale.God forsikring og pensjonsordning.Ansettelse skjer på de vilkår som til enhver tid gjelder i kommunalsektor.Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommunalsjefTord Buer Olsen på tlf. 61 05 08 40/906 69 755 eller pr e-post:tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.noLillehammer kommune skal i størst mulig grad avspeile mangfoldeti befolkningen. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte kandidater til å søkeuansett alder, kjønn, funksjonshemming, kulturell og etnisk bakgrunn.Ansettelsen skjer på de vilkår og med de plikter som følger av lov,tariffavtaler og reglement. Ifølge Offentlighetsloven § 25 kan søkerbli offentliggjort, selv om det er bedt om konfidensiell behandling.Søkeren vil i så fall bli forspurt om dette.Søknad med CV, kopi av attester og vitnemål sendes:Lillehammer kommune, Postboks 986, 2626 Lillehammereller pr. e-post til postmottak@lillehammer.kommune.noKopier av attester og vitnemål returneres kun etter anmodning.Søknaden merkes 10/1355Søknadsfrist: 30. april 2010xFlest eller best?Med en annonsei UTDANNING treffer dukompetente jobbsøkeretil hele utdanningssystemetwww.utdanningsnytt.noFagmagasin for Utdanningsforbundet54

– Vi sees på Geilo!Hol kommune ligger øverst i Hallingdal og har 4700 innbyggere. Hol er enav Norges største reiselivskommuner, med landets beste sti- og løypenett.Største tettsted er Geilo som ligger ved foten av Hallingskarvet og inngangentil Hardangervidda, som er Nord-Europas største høyfjellsvidde. Mulighetenefor friluftsliv er unike gjennom hele året og vintersesongen er stabil og gir storevariasjonsmuligheter. Her kan vi tilby et trygt og godt oppvekstmiljø medfull barnehagedekning og rimelige boligpriser. Kommunen har et rikt kultur- ogorganisasjonsliv, regionalt kulturhus i nabokommunen Ål. Hol kommune liggermidt mellom Norges to største byer, 240 km. til Bergen og Oslo.UndervisningsstillingerI Hol kommune er det fra 01.08.10 fortsatt ledig et visst antallundervisningsstillinger, faste og vikariater, primært hele, men noendeltidsstillinger vil også kunne forekomme.Hol kommune har følgende skoler:Dagali/Skurdalenoppvekstsenter ca 25 elever, rektor Elisabeth B. Groven, tlf. 32 09 47 55Geilo skole ca 230 elever, rektor Magne Berg, tlf. 32 09 58 00Holet skule ca 65 elever, rektor Rune Skarsten, tlf. 32 08 91 14Hovet skole ca 45 elever, rektor Annette Medhus, tlf. 32 09 56 00Hol ungdomsskole, Geilo ca 140 elever, rektor Inger Arnesen, tlf. 32 08 73 00Geilomo skole(spesialskole) ca 26 elever, rektor Bjørn Svidal, tlf. 32 09 50 80Hol kultur- og musikkskole,ca 130 elever, rektor Annette Gluck, tlf. 32 09 28 10Alle barneskoler har skolefritidstilbud.Hol ungdomsskole vil være helrenovert til skolestart og ha SMARTboardsi de fleste rom.Vi ønsker:• Fagkompetanse innen: Kunst/håndverk, musikk, engelsk, norsk,fransk, tysk, matematikk, spesialpedagogikk.• Lærere med godkjent utdanning i henhold til Opplæringsloven§10–1. Fast tiltredelse krever lærerutdanning, men søkere med annenrelevant kompetanse kan søke.Hol kommune kan tilby:• Gode utviklingsmuligheter• Godt utstyrte skoler, alle lærere og ungdomsskoleelever har egnebærbare pc’er• Oppfølging av nyutdannede/nytilsatte• Hjelp til å skaffe bolig• Flyttegodtgjøring• Lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med lov og avtaleverk forped. personale i grunnskolenBlokade av stillingerPortveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtalemed Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet,med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, påleggesikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektivtariffavtale er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet.Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehagekan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23.Mimi BjerkestrandlederSande kommuneSande kommune ligger nord i Vestfold og er sentralt plassert iOsloregionen. Det er kort avstand og god kommunikasjon tilDrammen, Oslo og Vestfoldbyene. Kommunen har ca. 8300innbyggere, et vakkert kulturlandskap, og en av Vestfoldslengste kystlinjer.Vil du være med på laget for å utvikle et godt oppvekstmiljø for barn ogunge i en spennende og utviklingsrettet kommune? Vi trenger deg medpå laget!Engasjerte og faglig dyktige rektorer,lærere og førskolelærere søkes!Se våre nettsider www.sande-ve.kommune.noFor UtdanningsforbundetErik LøvstadforhandlingssjefBygland kommuneBygland kommune ligg midt i Setesdal, vel ein times køyringfrå Kristiansand. Kommunen har omlag 1250 innbyggjararog framifrå tilhøve for friluftsliv ved fjord og fjell. Her ergode oppvekstvilkår, eit godt skule- og barnehagetilbod.Kommunen har to oppvekstsenter eit på Bygland og eit påByglandsfjord. Bygland oppvekstsenter omfattar barneskuleog ungdomsskule 1.–10. årstrinn ca 125 elevar, SFO, barnehage ca 35 barn ogframandspråklege barn og vaksne ca 50 elevar. Byglandsfjord oppvekstsenteromfattar barneskule 1.–7 årstrinn ca 50 elevar, SFO med ca 20 brukarar ogto-avdelings barnehage med ca 30 barn. Oppvekstsentra held til i trivelege nye/nyoppussa bygningar/lokaler.• Fast 100 % stilling som tenesteleiar ved Bygland oppvekstsenterfrå 01.08.10.• Fast 100 % stilling som tenesteleiar ved Byglandsfjord oppvekstsenterfrå 01.08.10.For full utlysingstekst sjå www.bygland.kommune.noannonser: øst-norge/SØR-NOrGE/vest-NorgeUtdanning > nr 7/9. april 2010Kontakt gjerne rektor ved skolene eller Kultur- og oppvekstetaten,tlf. 32 09 21 00, eller besøk hjemmesiden www.hol.kommune.no oglinker til de enkelte skolene. Se også www.geilo.noI henhold til Opplæringslovens § 10-9 kreves det godkjent politiattestfør tilsetting.Aktuelle søkere kan bli innkalt til samtale.Utlysingen vil også gjelde for stillinger som måtte bli ledig fram tilskolestart i 2010, og tilsettinger vil skje fortløpende i denne perioden.Søknadsfrist: 19. april 2010.Søknader med oppdatert CV sendes: postmottak@hol.kommune.noeller Hol kommune, Personalkontoret, Ålmannvegen 8, 3576 Hol.Vitnemål og attester tas med til intervju. Kopier av vitnemål og attesterreturneres ikke.Fræna kommuneFræna er nabokommune til Molde og har ca. 9300innbyggjarar. Kommunen opplever ei svært positiv utvikling,bl.a. med vekst i folketalet. Vi har ledige stillingar i fleire avvåre skolar frå hausten 2010.Einingsleiarar/rektoraro Haukås skoleo Aureosen skoleLærararVi har også ledige stillingar for allmennlærarar ved Aureosen, Malme,Sylte og Haukås barneskolar, ved Fræna ungdomsskole og ved Hustadbarne- og ungdomsskole.Vil du vite meir eller vil du søke? Meir informasjon om stillinganeog skolane finn du på www.frana.kommune.no Der finn du ogsåsøknadsskjema. Søknadsfrist: 14. april 201055

Utdanning > nr 7/9. april 2010 annonser: VEST-NORGE/MIDT-NORGEPedagogisk psykologisk tjeneste for Gjemnes, Eide og Fræna er eninterkommunal tjeneste. Hovedkontoret ligger i Eide kommune, som også hararbeidsgiveransvaret. Kontoret har 6,5 fagstillinger, 0,90 merkantil stilling.Eide kommune ligger sentralt plassert mellom byene Kristiansund og Molde iMøre og Romsdal. Her bor ca. 3400 innbyggere. Innen 30–40 minutter kan ennå to flyplasser. Nærmere informasjon på hjemmesiden www.eide.kommune.noVi har ledig følgende stillinger:100 % fast stilling som PPT-rådgiver/psykolog/spesialpedagog50 % fast stilling som PPT-rådgiver/psykolog/spesialpedagogArbeidsoppgavene tillagt stillingene vil omfatte hele området til PPT ogvil i hovedsak bestå av:• Sakkyndighets- og systemretta arbeid iht Opplæringslova kapittel 5• Testing/utredning/vurdering av barn/unge med behov for særskiltetiltak• Veiledning/rådgiving til foresatte/lærere o.a.• Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid samt samarbeid med2. og 3. linjetjenestenKvalifikasjonskrav:• Søkere med utdanning på hovedfag/masternivå i psykologi,spesialpedagogikk eller pedagogikk.• Søkere med lærerutdanning og videreutdanning i spesialpedagogikkblir også oppfordret til å søke.• Det er ønskelig med god praksis fra skoleverket.• Det vil bli lagt vekt på personlige egenskaper som mellom annaevne og vilje til samarbeid, selvstendig og målrettet arbeid.Vi tilbyr:Kurs/etterutdanning. Oppdatert IT-utstyr. Inkluderende fagmiljø medutfordrende og varierte oppgaver. Lønns- og arbeidsvilkår i samsvarmed gjeldende lov, forskrifter og avtaleverk.Nærmere opplysninger ved leder Kari Nergård tlf. 977 37 408Den som blir tilsatt må kunne disponere egen bil. Kjøregodtgjørelseetter kommunalt regulativ.Skriftlig søknad m/CV skrives på kommunens søknadsskjema (som vilbli brukt til utvida søkerliste – se kommunens hjemmesidewww.eide.kommune.no under skjema) og sendes sammen med kopiav attester og vitnemål til: Eide kommune, v/støttefunksjon lønn ogpersonal, 6490 Eide.Søknadsfrist: 19. april 2010Enhetsleder Bruhagen barneskoleKystkommunen Averøy har ca 5500 innbyggere og ligger vakkertplassert mellom jazz- og administrasjonsbyen Molde og olje- ogoperabyen Kristiansund. Den spektakulære Atlanterhavsveien er et avNorges mest besøkte turistmål, og knytter Averøy til fastlandet i sørligretning.I disse dager starter vi opp arbeidet med byggingen av ny barneskole ikommunesenteret. Skolen skal stå ferdig til skolestart 2010, og er medsin arkitektoniske utforming og romløsninger det største skoleløftetnoen sinne i kommunen. Skolen har plass til 280 elever.Til å lede den nye barneskolen søker vi nå etter endyktig og engasjert enhetslederFull utlysningstekst, elektronisk søknadsskjema, informasjon omAverøy kommune og Bruhagen barneskole finner du på kommunenshjemmeside: www.averoy.no.Søknad med nødvendige dokumenter sendes:Averøy kommune, rådmannen, postboks 152, 6538 AverøySøknadsfrist 19. april 2010Pedagogiske ledere (10/839)barnehageneFra 01.08.10 søkere vi pedagogiske ledere til et antall faste ogmidlertidige stillinger av varierende størrelse.For fullstendig utlysingstekst/søke stilling elektronisk,se www.alesund.kommune.no under «Ledige stillinger».For nærmere informasjon om den enkelte barnehage, anbefales det ågå inn på barnehagenes egne hjemmesider.Søknadsfrist: 15. april 2010.VIKNA KOMMUNEAustafjord oppvekstsenterRektor• Det er ledig 100 % stilling som rektor ved Austafjordoppvekstsenter for snarlig tiltredelseNærmere opplysninger om stillingen kan du få hos ass.rådmann Trine Kvalø, tlf.74 39 33 04.e-post: trine.kvaloe@vikna.kommune.no ellerrådmann Roy H. Ottesen, tlf.74 39 33 03.e-post roy-harald.ottesen@vikna.kommune.noSøknadsfrist: 30. april 2010Fullstendig utlysingstekst finnerdere på: www.vikna.kommune.nofrantz.no56

WWW.CHANGEMAKER.NOPROFESSOR IFØRSKOLEPEDAGOGIKKVed Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen, er det ledig 100 %stilling som professor i førskolepedagogikk i lærerutdanningen.Stillingen vil særlig være rettet mot å utvikle erfaringsbasertforskning/profesjonsforskning innen førskolepedagogikk i etaktivt fagmiljø som ønsker å utvikle profesjonsfagene innaforet universitet.KontaktNærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse tildekanus Arne Fjalstad tlf. 75 51 75 15, arne.fjalstad@hibo.no ogfagdekan Ann Gøril Hugaas tlf. 75 51 77 39,ann.goeril.hugaas@hibo.noSe fullstendig utlysing på vår hjemmeside www.hibo.nounder «Ledige stillinger»Søknadsfrist: 25. april 2010STYRER - Har du lyst til å jobbe som styrer ?Ved Revelheia barnehage er det ledig stilling som styrer.Vi ønsker oss en god leder med et stort engasjement.kontaktperson: Barnehagesjef Anita Vonstad tlf 75 14 51 87.Søknadsfrist: 23.april 2010Fullstendig utlysingstekst finnes på www.rana.kommune.notil tjeneste...frantz.nofrantz.noDen norske skole MalagaTo ledige lærerstillinger skoleåret 2010/2011Stillingene krever tilpasningsdyktige, kreative og fleksible personer medvilje og evne til å samarbeide, til å delta i virksomhetens pedagogiskeutvikling samt faglige og sosiale miljø. Vår lærergruppe må dekke alleskolens fag og funksjoner. God arbeidskapasitet, lojalitet og evne til åta ansvar er nødvendig. Personlige kvalifikasjoner vil bli vektlagt.Stilling 1: Allmenlære med kontaktlæreransvar på 5–7 trinn ogkompetanse i IKT.Stilling 2: Allmenlærer med kontaktlæreransvar på 3–4 trinn.I tillegg søker vi etter lærere med kompetanse i spes.ped., naturfag,matematikk 8–10 trinn og IKT.Søknadsfrist: 22. april 2010Søknadsskjema og info om skolen finnes på vår hjemmeside:www.norskeskolencostadelsol.com og sendes til post@norskeskolen.net.Ikke send attester, disse ettersendes ved behov.Vi ber om forståelse for at søknadspapirer ikke vil bli returnert.De vanlige skolefagene gisen ny vinkling gjennomfokus på Nord/Sør-spørsmålEn annerledes dag for elever på VG1Variert opplegg med aktiviteter og filmAlle timene berørerkompetansemål i læreplanenSkoledagen er gratis. Changemakersender to personer til å holde opplegget.Ønsker du å bestille skoledagen til din klasse, ellervil du ha mer informasjon, kontakt Changemaker:changemaker@nca.no/ tlf: 982 46 431SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonaltsamarbeid innen utdanning og forskning. SIU er etstatlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.noEtterutdanning i EuropaLærere kan søke om stipend for å delta på kurs oghospiteringsopphold i Europa.Stipendet dekker reise og kursavgift og kan gi tilskudd til opphold.Lærere i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring oglærerutdanning kan søke.Man kan reise til alle land som deltar i EUs program for livslang læring. Kursi Comenius/Grundtvig-katalogen prioriteres:http://ec.europa.eu/education/trainingdatabase/Søknadsfrister i 2010:• 30. april (for kurs med oppstart etter 1. september)• 15. september (for kurs med oppstart etter 1. januar 2011)Kursene må være avsluttet innen 30. april 2011.For mer informasjonog søknadsskjema:www.siu.noEr du på jakt etter gode undervisningsopplegg?Treng du døme på teikneseriar eller velskrivnereportasjar på nynorsk? Leitar du etter tips om gode,nye nynorske tekstar?NynorsksenteretNasjonalt senter for nynorsk i opplæringaUtdanning > nr 7/9. april 2010 annonser: NORD-NORGE/UTLANDET/KUNNGJØRINGER57

UNIVERSITETETI OSLOUtdanning > nr 7/9. april 2010 annonser: KUnngJørIngerEtterutdanningskurs ved Matematisk institutt, UiO, høsten 2010Etterutdanningskurs ved Matematiskinstitutt, UiO, høsten 2010Matematisk institutt tilbyr 2-dagers etterutdanningskurs til lærere for å bidra til å heve kompetanse ogøke motivasjon. Kursene holdes hos kurskjøper, kursdager avtales, og kursholder (en ansatt vedMatematisk Matematisk institutt institutt) tilbyr reiser 2-dagers ut. Kursene etterutdanningskurs består av forelesninger til lærere og for tid til oppgaveløsing og diskusjon.å bidra Deltakerne til å heve vil få kompetanse utdelt kursmateriale. og øke motivasjon. Kursene holdes hoskurskjøper, kursdager avtales, og kursholder (en ansatt vedMatematisk Eksisterende institutt) kurs omfatter reiser ut. temaer Kursene som består Modellering, av forelesninger Geometri (også tid sfærisk geometri), Tallteori,til Komplekse oppgaveløsing tall, og Differensiallikninger, diskusjon. Deltakerne Statistikk vil få utdelt og Sannsynlighetsregning.kursmateriale.Den nasjonale konferansen om lesing avholdes i år iUnder utvikling er kursene Matematiske bevis (problemløsingstrategier, bevisteknikker) ogEksisterende Matematiske kurs begrep omfatter (grenseverdi, temaer som kontinuitet, Modellering, konvergens, Geometri divergens) (også . Vi lager ogsåStavangerkurs ved behov.Forum den 26. og 27. mai, og fokuserer på spesialpedagogikk;- hvordan hjelpe barn med utfordringer knyttetsfærisk geometri), Tallteori, Komplekse tall, Differensiallikninger,Statistikk Fylkeskommunene og Sannsynlighetsregning. har fått sentrale midler Under til utvikling etter- og er videreutdanning kursene for lærere. Hvis til språk, noen av lesing de og skriving?Matematiske ovenforstående bevis kursene (problemløsingstrategier, er av interesse, oppfordres bevisteknikker) skoler til og å gå sammen og via fylkeskommune taMatematiske kontakt for begrep tilbud. (grenseverdi, kontinuitet, konvergens, divergens). Det blir dager med faglig påfyll, ny kunnskap og en god doseVi lager også kurs ved behov.inspirasjonFylkeskommuneneKontaktperson: Ingerhar fåttChristinsentraleBorgemidler til etter- og videreutdanning Hovedinnledere: Torleiv Høienfor E­mail: lærere. evu­kurs@math.uio.noHvis noen av de ovenforstående kursene er av interesse,Thomas Nordahloppfordres Telefon: 22 skoler 85 58 til 98 å gå sammen og via fylkeskommune taSunil Loona,kontakt for tilbud.Stefan SamuelsonSe vår nettside: www.math.uio.no/evuKontaktperson: Inger Christin BorgeEmail: evukurs@ math.uio.noTelefon: 22 85 58 98Se vår nettside: www.math.uio.no/evuMenneskerettigheter, flerkulturell forståelseog konflikthåndtering – Nytt hovedopptakMODUL 1 Høst 2010 Innføring i menneskerettigheter (15 studiepoeng)Nasjonalt, regionalt og internasjonalt vern om menneskerettighetene, kjønnog menneskerettigheter, barns rettigheter, vern mot rasisme og tortur m.m.Anerkjente foredragsholdere fra kompetansesentre i Norge og utlandet.Studiet fortsetter med modul 2 Det flerkulturelle samfunn (vår 2011), modul 3Konflikthåndtering og konfliktbegrensning (høst 2011) og modul 4 Menneskerettigheteri kriser, krig og væpnede konflikter (vår 2012).Undervisningen foregår i Drammen, 4 helgesamlinger med oppstart 24. september 2010.I løpet av studiet vil studentene kunne delta på studietur til tidligere traumatiserte samfunnsom f.eks. Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Midtøsten.Studieavgift kr 9.500,- (ekskl. studietur). Fortløpende opptak.Kontakt: Høgskolen i Buskerud, tlf. 32 86 95 00 /www.hibu.nowww.hibu.noEngelsk fordypning på 200-nivå (tilsvarende tidligere«mellomfagstillegg») ved University of YorkStudiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell adgangtil Master-studier i Norge (med forbehold om godkjenning fra denenkelte institusjon). Høsten 2010 tilbyr University of York og Det NorskeStudiesenteret i Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk.Studiestart er 6. september 2010.Opptakskrav er fullført grunnfag /årskurs eller tilsvarende i engelsk (60studiepoeng på 100-nivå). Som en forsøksordning kan også studenter med30 st.p i engelsk søke opptak og vil bli tatt opp dersom det er ledig plass.Mer informasjon om dette på studiesenterets hjemmeside.Lån og stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse. Dessuten reisestøttepå inntil kr. 5000,- etter regning, direkte fra Studiesenteret.Søknadsfristen er 1. mai 2010Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra:• Engelskseksjonene ved høgskolene / universitetene• NSS v/Raaen, e-post: guri.f.raaen@hint.no• http://www.york.ac.uk/inst/nsc/Tid: 26. og 27. mai 2010Sted:Stavanger ForumInformasjon/påmelding: Se www.lesesenteret.noDelta på vårens kurs fra LesesenteretFor informasjon om kurstilbud - se www.lesesenteret.noVidereutdanningstilbud fra Lesesenteret/VOXGrunnleggende ferdigheteri lesing og skriving hos voksneEt nettstøttet deltidstudium for lærere som underviser voksnei grunnleggende ferdigheter, bestående av en del om lesing ogskriving og en del voksenpedagogikk (totalt 30 studiepoeng).Studiet går over to semestre med fem obligatoriske samlinger.Studiet bygger på rammeverk i grunnleggende ferdigheter forvoksne, og forståelse og bruk av kompetansemålene for lesing ogskriving (VOX) er sentralt.Opptakskrav: Godkjent lærerutdanning. Opptak påbakgrunn av realkompetanse kan ogsåvurderesTidsrom: Studieåret 2010/2011Oppstart 30. august 2010Søknadsfrist: 1. mai 2010Påmelding:Se www.uis.no/plussvelg Skole og barnehage i menyen tilvenstreStudiet er et samarbeid mellom VOX, Nasjonalt senter forlæring i arbeidslivet og Lesesenteret ved Universitetet iStavanger.Lesesenteret58

Master og videreutdanningInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) inviterer tilkonferanse 24. og 25. juni.Kvalitet i skolen er et tema som vekker stor interesse i den offentligedebatten, bådei Norge og i andre land. Når det stilles spørsmålved kvaliteten i skolen, er gjerne bedre ledelse svaret. På åretsSkolelederdager bidrar politikere, forskere og aktører fra skoleeiere ogskoler med friske innspill om kvalitet og ledelse i skolen. Et særligfokus rettes mot hvordan skoleledere kan håndtere komplekseforventninger.Spørsmål som tas opp er blant annet:Kvalitet og ledelse – i en ny verdensorden?Felles kvalitetsansvar – skoleeieres tiltak, verdier og resultater?Ledelse i krysningen mellom komplekse føringer og forventninger?Kvalitet i skolen – jakten på resultater?Sentrale bidragsytereKunnskapsminister Kristin Halvorsen, førsteamanuensis Victoria W.Thoresen (HiHm), professor Erling Lars Dale (UiO), professor SølviLillejord (UiO).Påmeldingsfrist: 11. juni 2010Informasjon og påmelding på internett:http://utdanningsledelse.uio.no/skoldag/2010/Masterutdanninger- Matematikkdidaktikk- Norskdidaktikk- SpesialpedagogikkSe www.hist.no/laererfor mer informasjon omstudietilbud ved avdelingfor lærer- og tolkeutdanningSøking og opptakSøknadsfrist 15. april 2010Det søkes fra nettsidene til HiSTVidereutdanninger- Tegnspråk- Engelsk- Matematikk- Norsk- Samfunnsfag- Naturfag- Religion, livssyn og etikk- Praktisk/estetiske fag- Tilpasset opplæring ogspesialpedagogikkUtdanning > nr 7/9. april 2010 annonser: KUNNGJØRINGERNordic Teacher Space Camp 2010Meld deg på et spennende sommerkurs for lærere fra hele Norden. Nordic Teacher Space Camp 2010 arrangeres i tiden9.–13. august. Campen er for realfagsinteresserte lærere i grunnskolen og videregående skole.Tid og sted : 9.–13. august 2010, Andøya Rakettskytefelt i NordlandPris: 3000 (inkl kost, losji)Påmelding på NAROMs hjemmeside – www.narom.no – frist 1. maiProfessorer, ingeniører og forskere vil sørge for at dagene på rakettskytefeltet blir lærerike, inspirerende og uforglemmelige. Deltakerne vil få forelesninger ispennende romrelaterte emner, samt gruppearbeid hvor kunnskapen settes ut i praksis. Slik får deltakerne ta aktivt i bruk unike nasjonale ressursene somfinnes på Andøya rakettskytefelt.Opplæringen blir tilpasset deltakernes faglige nivå. Det sosiale vil også bli ivaretatt, blant annet i form av fellesaktiviteter og hvalsafari. På slutten avoppholdet har Nordic Teacher Space Camp sitt absolutte klimaks - oppskyting av rakett med nyttelast som deltakerne selv skal sette sammen og klargjøre.Hensikten med sommerkurset er gjennom praktisk anvendelse av fysikk, matematikk og teknologi å øke interessen for, og i større grad ta i bruk, romrelatereemner og teknologi i skolen.Flere skoleeiere i Norge (grunnskole og videregående skole) har egne stipendplasser på campen som lærere har muligheten til å søke på. Disse stipendplassenedekker deltakeravgiften for campen. Ta kontakt med din skoleeier eller NAROM for mer informasjon om stipendplasser. Deltakerne bor på hotellfløyen vedAndøya Rakettskytefelt, hvor det serveres frokost, lunsj og middag.Forelesere: Professor Gunnar Stette (NTNU), professor Alv Egeland (Universitetet i Oslo), avdelingsdirektør Marianne Moen (Norsk Romsenter),utviklingsingeniør Jan-Erik Rønningen (Nammo Raufoss), studieleder Jøran Antonsen (NAROM), sivilingeniør/faglærer Torstein Wang (NAROM).Arrangør:NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) i samarbeid med Utdanningsforbundet.Målet med samarbeidet er å skape kunnskapsrike, interesserte og entusiastiske lærere som kan vekke interesseog sikre rekruttering til real- og teknologifagene, samt gi økt kunnskap om og skape interesse for nytten avromvirksomhet.59

Utdanning > nr 7/9. april 2010fra forbundet.Sjekkliste før lønnsoppgjøret 2010!> Forberedelsene til vårens lønnsoppgjør er i fullgang, og vi minner om at medlemslistene måvære så korrekte som mulig. For at vi best muligskal ivareta dine interesser, må opplysningeneom medlemskapet ditt være riktig registrert iUtdanningsforbundets medlemsregister.Av erfaring vet vi at mange endringer og innogutmeldinger kommer inn i tidsrommet rundtforhandlingene, noe som medfører stor pågangtil medlemsregisteret og lengre behandlingstid.Vi ber derfor om at oppdateringene av opplysningeneskjer i god tid før lønnsforhandlingene starter.Dette må være rett registrert: 1) arbeidsplass2) kontingent: blir kontingent trukket som denskal? Sjekk lønnsslippen! 3) stillingskoder oglønnsplassering 4) post- og e-postadresse ogmobilnummer.Alle endringer skal meldes til det sentralemedlemsregisteret, og da fortrinnsvis elektronisk,det vil si ved å logge seg på «Min side»på www.utdanningsforbundet.no. Du kan ogsåsende e-post til www.medlem@udf.no, ellerringe 02014, tastevalg 3.Du vil også finne et endringsskjema på nesteside i dette nummeret av Utdanning. Skjemaetkan sendes per post til Utdanningsforbundet,Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, eller perfaks til 24 14 22 88.tttFaglig påfyll i Nottingham400 forskjellige forelesninger, arbeidsseminarerog diskusjonsgrupper i tre hele dager. Dettenøt 25 norske lærere godt av i Nottingham ijanuar.Tekst og foto: Halvard Pettersen> Konferansen der de deltok, en årlig konferansefor natur- og realfagsutdannede fra heleEuropa og den største i sitt slag, arrangeres avThe Association for Science Education (ASE,foreninga for naturfag og realfagutdanning). Iår var 3000 påmeldt. Disse kunne velge mellom400 forskjellige forelesninger, arbeidsseminarerog diskusjonsgrupper i løpet av de tre dagenekonferansen varte. I to store telt på universitetsområdetkunne deltakerne besøke flere titallsstands med utstyr til og litteratur om realfag.Lærerne fra Norge kom fra de fleste fylkeneog representerte barneskoler, ungdomsskolerog videregående skoler. Tidligere nestleder iUtdanningsforbundet, Per Aahlin, fortellerat det er fjerde gang Utdanningsforbundet errepresentert på konferansen: – Vi sender folktil konferansen fordi vi vet at etterutdanningstilbudettil lærere i Norge generelt er dårlig ogspesielt innen realfagene, sier Aahlin og leggertil at avtalen med forbundets forsikringsselskap,TrygVesta, gjør at det ikke koster mer enn at deter vel anvendte penger å gi tilbudet til naturfaglæreresom er medlemmer i forbundet.– Erfaringene er veldig gode. Deltakerne erbegeistret og inspirert av opplegget og det å fåmøte kolleger fra hele landet, sier Per Aahlin.Morten Lien fra Gol ungdomsskule var godtfornøyd.– Konferansen hadde flott spredning iemner, som lyd og lys for førskole og barneskoletil det siste innen nanoteknologi på høyt nivå.25 lærere deltok gjennom Utdanningsforbundet på ASE-konferansen ved universitetet i Nottingham.Fra venstre Berit Olsen, Nordreisa videregående skole; Anita Nygaard, Mortensnes barneskolei Tromsø og Morten Lien, Gol ungdomsskule.Det er inspirerende å høre verdens beste på sineområder forelese, sier Morten og legger til at deter kjekt å møte kolleger fra alle skoleslag og alledeler av landet.Berit Olsen, Nordreisa videregående skole iTroms, sier at hun var fornøyd med de fleste avforelesningene.– Det er interessant å få vite om hva andreholder på med, høre om ny forskning og få fagligoppdatering, sier Berit og gir honnør til sinfagforening for god organisering av reise ogopphold.– Jeg kan tenke meg å gjenta dette, og jeg viltipse mine kolleger om opplegget.Anita Nygaard arbeider på første trinn vedMortensnes barneskole i Tromsø. Hun synesemnet lek og utvikling av leketøy knyttet til teoretikere,store oppfinnere og oppdagelser varinteressant.– På tross av at jeg ikke har naturfagligbakgrunn eller spesiell interesse, ble jeg veldiginspirert. Ting var lagt opp på en enkel og forståeligmåte. Jeg har lært å vise enkle forsøk somikke trenger å koste mye, og føler meg bedre istand til å skape interesse hos ungene for naturen.Og lærere og pedagoger er flotte å reise ogvære sammen med!60

EndringsmeldingVersjon 01.01.2010Se rettledning på baksiden av arketEndringen gjelder: (1)Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Stilling Medlemstype Utmelding (2)Annet: (3)Gjelder fra dato: (4)Student?: (5)JAUtdanning fullført mnd/år: (6)/Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7)Etternavn:Fornavn:Adresse:Postnr.:Poststed:Tlf. mobil: (8)E-post: (9)Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11)12 3 4Hovedarbeidsforhold: (12)Tilsattdato: (13)Arbeidssted:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%: (14)Avtale/tariffomr.: (15)Stillingstittel: (17)Årslønn: (16)Stillingskode: (18)Biarbeidsforhold: (19)Arbeidssted:Tilsattdato:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%:Avtale/tariffomr.:Årslønn:Stillingstittel:Stillingskode :Merknader: (20)Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg ogsåforpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn.Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22)

Rettledning for utfylling av endringsmeldingenDette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet.Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”.Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjonosv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn.Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt.Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen.Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skrivi felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på.Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelte-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88.1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kangjerne markere flere typer endring). Med Medlemstypemener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn,uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet.2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding.Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet.3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det somkan markeres over.4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansetthva slags endring meldingen gjelder.5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i12.6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning.Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningenvar fullført, setter du måned og år for avsluttetfulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlemskriver du måned og år for antatt avsluttede studier.Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men harannen godkjent kompetanse må du opplyse om det underMerknader (20).7 Medlemsnummer, inntil 8 siffer. Dette finner du sammenmed navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l.8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrertmobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssidenpå www.utdanningsforbundet.no9 Din mest brukte e-postadresse.10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks.førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv.11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)du har slik:1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole.2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen.3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du harannen utdanning godkjent for tilsetting ipedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår).For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik:4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning.12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i dennerammen. Dersom du har flere arbeidsforhold skal du i valgav hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fastansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ettansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen.13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen.14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelseber vi om et anslått gjennomsnitt.15 Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor,f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattetav en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om atdet om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerneden tillitsvalgte.16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg).17 Skriv inn hva slags stillingsbetegnelse du har. Dette finnerdu i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l.18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne.Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp.19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du hardette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12).20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvisdu har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du fordette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks.uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer sommottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette.21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen.22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphørersenest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingener mottatt.

Utdanning > nr 7/9. april 2010minneord.Per Dalin> En rastløs og faglig kompetent reisende i skoleutvikling har fått hvile.Per Dalin, professor emeritus, PhD, Universitetet i Oslo og grunnleggerav stiftelsen Imtec, døde 10. mars, 73 år gammel. De siste 15 årene ble hanlangsomt mer svekket i kampen mot Parkinsons sykdom.Det er imidlertid alle kampene han tok i skoleutviklingas navn, hanmå bli husket for. Den breie erfaringa han høstet gjennom sitt sterkeinternasjonale engasjement, er en arv som er vel verdt å ta vare på. Dalinvar involvert i skoleutvikling i Indonesia, Sør-Afrika, Tyskland og i dentidligere østblokken.Dalin var i bunnen en forsøksinteressert lærer. Han kom til at grunnleggendeendringer kan ikke påtvinges noen. Han så på læring som enpersonlig prosess. «Det er som et lite såkorn. Det kan ikke tvinges til åvokse, men det trenger sol, varme, vann, god jord og litt gjødsel», sa hanog framholdt i sitt virke som skoleutvikler at jobben hans var å sikre optimalevekstbetingelser for det nye såkornet.Da Dalin ble utnevnt som nestleder i Forsøksrådet av regjeringa Borten,ble det sagt at før var det partiboka som talte, nå var det salmeboka.Ifølge Dalin var sannheten heller den at ekspedisjonssjefen Tønnes Sirevåghadde tro på unge Dalin. Han levde opp til forventningene og utmerketseg som en energisk lederskikkelse.Dalin ble overbevist om hvor viktig «personfaktoren» var for problemløsningi skolen. Han framholdt at vi både skal ha tillit til andres motiveringog ha tro på at læreren har den nødvendige kompetanse. Dalin varvidere opptatt av at kjemien mellom mennesker skulle stemme, at vi skullekunne le sammen, at det alltid skal være et åpent klima for å diskuterenederlag og feire seire.Dalin kom til at det blir lagt for liten vekt på personlig tillit som suksessfaktor.Han rakk å skrive mange artikler og bøker om pedagogikk og skoleutvikling.En gjennomgang av dem viser hvor framtidsrettet han tenkte.Samtidig er bøkene et vitnesbyrd om hvor treg skoleutviklinga i Skole-Norge har vært. En rekke av temaene Dalin gjennom fire tiår tok opp, erlike aktuelle i dag.Allerede som gymnaslærer på 1960-tallettok han forfriskende til orde for å sepå elevene som en ressurs. Han hadde enimponerende innsikt i hva god læring er oghvordan en god skole skal være. Han menteat karakterer i seg selv var et primitivtuttrykk for faglig nivå, og han tok avstandfra offentliggjøring av skoleresultater ogkalte det en form for gapestokk. Da ville deoverordnede mål komme i skyggen, og de«mindre sentrale fag» bli nedprioritert. Hanslo fast at de internasjonale kunnskapsprøvenenærmest førte til et «testhysteri» i såforskjellige land som USA, Singapore ogSør-Afrika. Videre mente han at senkingav elevtallet ikke nødvendigvis førte til bedre læring.Han visste å si fra når han hadde noe på hjertet. Slik blir man ikkenødvendigvis verdsatt blant pedagoger og politikere som har sin agenda.Dalin visste å si fra om slike saker, og han var ikke lett å sette i bås.Derfor var det en fordel å kjenne det varme og omsorgsfulle mennesketbak den røffe framtoningen for å forstå hvilken godviljens mann PerDalin var. Hans direkte form førte ofte til at mange av tankene hans faltpå steingrunn blant såkalte ansvarlige skolemyndigheter. I den hjemligeandedammen var det ikke mange nok som forsto ham og gav hananerkjennelse.Våre tanker går til familien hans, som har mistet et varmt familiemedlem.Birger Bertheussen og Fred Harald NilssenFoto: John PetterReinertsen/Samfoto63

Utdanning > nr 7/9. april 2010lov og rett.Pensjoneringsvalg på vei mot 2011> Dagens Næringsliv meldte i enreportasje 16. mars at du som erfødt i årskullene 1944–1948 kantape opp mot en million kroner påå vente med å ta ut avtalefestet pensjon(AFP) til 2011, særlig hvis duhar arbeidet noe deltid, har mindreenn 35 års opptjening eller har hattlav inntekt.Et av hovedprinsippene bak pensjonsreformener at det skal lønneseg å jobbe lenger. Hvordan kan danoen tape store beløp på å utsettepensjoneringstidspunktet, ellerenda verre; miste muligheten til ågå av med tidligpensjon på grunnav nye inntektskrav?Det skyldes at AFP-modelleni privat sektor legges helt om franeste år, og anbefalingen om å taut AFP nå, gjelder for ansatte i privatsektor.I dag er AFP i privat sektor entidligpensjonsordning fra 62 til 67år. Fra neste år legges de statsstøttedeordningene i privat sektor om,til å bli livsvarige ytelser som betalesi tillegg til den fleksible alderspensjoneni folketrygden som kan tasut fra 62 år. På grunn av de nyereglene om nøytralt uttak, vil denårlige alderspensjonen bli laverenår den tas ut tidlig. Samlet pensjonsopptjeningskal da fordeles påflere år. For hvert år du blir ståendei arbeid, blir pensjonen høyere, menfor deg som ikke ønsker å arbeideved siden av AFP, kan det altsålønne seg å ta ut pensjonen etterden gamle modellen.Du som er i privat sektor ogplanlegger å ha inntekt ved sidenav pensjonen, kan tjene på å ta utAFP i kombinasjon med alderspensjonetter de nye reglene, fordi detfra 2011 er adgang til å tjene så myeAv: Elisabeth Østreng«Vær varsom med å bytte arbeidsgiver og/ellersektor etter fylte 50 år. Hvis du tenker på å bytte jobb,er over 50 og har rett til AFP i henhold til dintariffavtale, bør du sjekke hvilke konsekvenseret jobbytte har for retten til AFP.»man vil ved siden av pensjonen. Tardu ut gammel AFP, gjelder imidlertidinntektsgrensen på 15.000kroner per år fremdeles.De endringene som er skissertoverfor, gjelder for ansatte i privatsektor som har tariffavtale med rett tilAFP, for eksempel overenskomstenmellom LO og NHO. En gruppe iprivat sektor som for eksempel ikkeer omfattet, er våre medlemmer iPrivate Barnehagers Landsforbund(PBL-A). Disse har en tariffbestemtrett til tidligpensjon fra fylte 62 år,men dette er ikke en AFP-ordningmed statsstøtte som legges om tilny modell fra 2011. Per i dag er detikke avtalt noen endringer i denneordningen.Aftenposten ga i sin «Guide tilpensjonsreformen» 12. mars enoversikt over aktuelle endringerframover. Der fremgår det blantannet at de som allerede er pensjonisterfør 1. januar 2011, ikkeomfattes av levealdersjusteringen.Innebærer dette at det også foransatte i offentlig sektor er viktig ågå av så fort som mulig for å unngålevealdersjustering?I offentlig sektor er både AFPog tjenestepensjon videreført medsamme modell som før. Det betyr atdet ikke er noen åpenbare fordelerved å ta ut AFP i 2010.AFP skal ikke levealderjusteres.Alderspensjonen fra folketrygdenog fra tjenestepensjonen vil bli levealderjustertfra fylte 67 år. Levealdersjusteringenunngår du barehvis du har fylt 67 år i løpet av 2010og har tatt ut alderspensjon fra folketrygdenfør pensjonsreformen trer ikraft fra 1. januar 2011. Det hjelperaltså ikke å ta ut AFP i år.Husk at inntektsbegrensningenefor AFP og tjenestepensjon ioffentlig sektor gjelder uendret etter2011!En AFP-felle for alle sektorer:Vær varsom med å bytte arbeidsgiverog/eller sektor etter fylte 50 år.Hvis du tenker på å bytte jobb, erover 50 og har rett til AFP i henholdtil din tariffavtale, bør du sjekkehvilke konsekvenser et jobbytte harfor retten til AFP. I statlig sektor erdet vilkår om ti års opptjening i tjenestepensjonsordningenetter fylte50 år, eventuelt 10 års opptjeningi folketrygden, som normalt girlavere beregning av ytelsen. Kommunalsektor og privat sektor haregne krav til tilknytning og opptjening.Perioder ute av jobb, jobb iFor deg som ikke ønsker å arbeideved siden av avtalefestet pensjon,kan det lønne seg å ta ut pensjonenetter den gamle modellen.Arkivfoto: Inger Stenvollutlandet eller i et annet tariffområdekan resultere i at du ikke fyller vilkårenepå det tidspunktet du ønsker åfratre. Sjekk hvilke tilknytningskravsom gjelder for den ordningen duer med i!Kontaktpersoner for fylkeneStyret for pensjonistene i Utdanningsforbundet sentralt legger stor vektpå kontakten med organisasjonsledd og utbygging av lokallag for pensjonister.Styrets medlemmer har fordelt fylkeslagene mellom seg slik:Foto: Bjørn Sagmoen> jurist i UtdanningsforbundetEva Nærby, leder: Oslo, Akershus og HedmarkOdd Arne Strømsnes, nestleder: Østfold, Vestfold og OpplandOlaf Baasland, vara: Telemark og BuskerudIngrid W. Jæger: Aust-Agder og Vest-AgderOdd Edvard Torp: Hordaland, Rogaland og Sogn og FjordaneLiv Julie Haug: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og RomsdalTorgeir Pettersen: Nordland, Troms og Finnmark64

Utdanning > nr 7/9. april 2010fra forbundet.Språkkartleggingog kvalitet i barnehageneMimi Bjerkestrand> leder i UtdanningsforbundetFoto: Erik M. Sundt> Stortinget har behandlet Stortingsmelding nr.41 om kvalitet i barnehagen. Debatten blant politikernei salen var hovedsakelig konsentrert omspråkkartlegging av alle treåringer. Utdanningsforbundeter glad for at det ikke ble fattet vedtak iStortinget om en obligatorisk kartlegging av alletreåringer i barnehage. Det som ble vedtatt, varat barnehagene skal gi tilbud om språkkartleggingtil de foreldre som ønsker det.Et slikt tilbud blir nå lansert som et kvalitetsutviklingstiltakfor alle barn. Noe det ikke nødvendigvisvil være. Det er ikke den beste brukenav kompetansen og ressursene å binde opp tidtil kartlegging av mange barn som trolig ikketrenger det. Kartleggingen skal utføres av kvalifisertpersonell. Det støtter vi fullt ut når det førstskal skje, men det betyr at faglige ressurser måomdisponeres fra det viktige pedagogiske arbeideti barnegruppene. Det er jo primært i dettearbeidet at gode pedagoger vil observere, dokumentereog selv vurdere hvilke barn som det ergrunn til å foreslå en nærmere kartlegging av. Idisse observasjonene og i samhandlingen medbarna legger en dyktig pedagog også merke tillangt mer enn bare språkutviklingen.«Vi ønsker et bredere fokus som holder fastved helhetssynet som barnehagene harpå barns læring og utvikling.»Nesten alle barn benytter i dag et barnehagetilbudog får på den måten nyte godt av et riktspråkmiljø der. Vi har ennå til gode å se effektenav at barn starter sitt barnehageopphold i etttoårsalderen,og blir der fram til det begynnerpå skolen. Men undersøkelser så langt tyder påat effekten er god for hele barnets utvikling,når barnehagetilbudet er av høy kvalitet. Det erlikevel grunn til å anta at foreldre for sikkerhetsskyld vil be om en kartlegging av barnet sitt, nårtilbudet først blir tilgjengelig.føringene sektoren blir pålagt. Når språk ogspråkutvikling hos barnehagebarn får stor allmennog politisk oppmerksomhet, vil det blijobbet konsentrert og målrettet med dette. Detsom dessverre samtidig skjer, er at andre områderfår mindre oppmerksomhet, eller helt fallerbort fra det pedagogiske tilbudet. Det bekymreross. I det godes hensikt kan vi med dette stå ifare for å skylle god barnehagepraksis ut medbadevannet.Vi ønsker et bredere fokus som holder fast vedhelhetssynet som barnehagene har på barnslæring og utvikling. I vår barnehagetradisjonforegår læringen gjennom lek og hverdagsaktiviteter,og læring og omsorg blir sett i sammenheng.La barnehagene få de beste vilkår tilå bygge på sine gode tradisjoner. Støtt opp omførskolelærerprofesjonen, la den fortsatt få taansvar ved å bruke sitt blikk, sin kompetanseog sin erfaring til å avdekke de utviklingstrekksom det er nødvendig å undersøke nærmere forenkeltbarn.Det politiske ønsket om tidlig innsats for barnsom har forsinket eller mangelfull språkutvikling,er legitimt. Tidlig innsats er viktig når detgjelder alle former for mangelfull utvikling.Det vi tenker ulikt om, er hvilke tiltak som vilgi best effekt. Vi mener at flere førskolelærereog flere barne- og ungdomsarbeidere i mindrebarnegrupper vil gi det beste resultatet. Det eri disse tiltakene muligheten for kvalitetsutviklingligger. Dette er også foreslått av Stortinget,og bør få større oppmerksomhet i debatten. Forbarn som trenger en særlig og tidlig innsats,er det den ressursmessige og kvalitetsmessigeoppfølgingen etter at nødvendige kartleggingerer utført, som må forbedres.Vi vet fra rapporten «Alle teller mer» at barnehagepersonaletlojalt følger opp de nasjonale65

Utdanning > nr 7/9. april 2010fra forbundet.Unio om løn> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Unio vil kjempe for likelønn og for å snu mindrelønnsutviklingen tilstore grupper i offentlig sektor i vårens oppgjør. – Ønsker regjeringenøkt privat forbruk eller økt offentlig velferd? spør Unio.Arkivfoto: Bjørn SagmoenSamme leder iPedagogstudentene> Stine Christensen Holtet fortsetter som lederfor Pedagogstudentene i Utdanningsforbundetett år til. Stine Hjerpbakk fortsetter som nestleder.Begge ble enstemmig valgt på landsmøtet tilPedagogstudentene som ble avholdt i Trondheimfra 18. til 21.mars.Nye faktaark ominternasjonaleundersøkelser> Før påske vedtok styret i Utdanningsforbundetshovedorganisasjon, Unio, sin inntektspolitikk for2010 – og dermed satsningsområdene i det kommendetariffoppgjøret.Likelønn– Finanskrisa må ikke komme i veien for atdet gjennomføres et likelønnsløft for kvinnedominerteutdanningsgrupper i offentlig sektor,finansiert med friske midler. Unio mener parteneog myndighetene i fellesskap må ta ansvar forå utnytte den historiske muligheten vi nå hartil å redusere lønnsgapet mellom kvinner ogmenn, heter det i uttalelsen fra Unio.Regjeringen må prioritereRegjeringen, med finansminister SigbjørnJohnsen i spissen, har varslet innstramming ibudsjettene. Landet skal tilbake til handlingsregelenmed et nivå på fire prosent.– Unio vil ikke at regjeringen skal kutteså det går ut over sysselsetting og velferd.Finansministerens sparekniv må ikke gå ut overlikelønnskrav. Regjeringen må prioritere, sierUnio-leder Anders Folkestad. Han mener regjeringenselv har skapt store forventninger både ivalgkampen og i Soria Moria II.Skoleverket henger etterI tillegg pekes det fra Unio-styret på utfordringenesom blant annet finnes innenfor skoleverket.Dokumentert mindrelønnsutvikling måkompenseres. Grupper som har blitt hengendeetter i lønnsutviklingen over tid innen offentligsektor, gis en større ramme/tillegg.Attraktive yrker– Den største utfordringen er å sikre en økonomiskramme som gjør at man kan ta etkrafttak for likelønn for våre medlemmer, ogkompensere for og snu mindrelønnsutviklingen,spesielt i skoleverket, sier Mimi Bjerkestrand,forhandlingsleder for Unio i KS-sektoren tilKlassekampen.Bjerkestand legger vekt på at vi nå har ensituasjon i kommunal sektor med rekrutteringsproblemi utdanning og helse.– Vi må ha et lønnsnivå som gjør yrkeneattraktive. Når arbeidsgiver og myndighetenesnakker om innstramming i økonomien, må visikre at prioriteringene blir tydelige og klare,sier hun.Velferd eller forbruk?Unio mener at hensynet til sysselsettingen ogoffentlige basisoppgaver er viktigere enn hvorraskt en vender tilbake til handlingsregelen.– Men det kommer an på hvordan regjeringenønsker å innrette politikken sin, om develger økt velferdsproduksjon eller økt privatforbruk, sier Folkestad.> Siden år 2000 har Norge deltatt i samtligeinternasjonale sammenliknende undersøkelserom utdanning der vi har hatt adgang tilå delta. Med ett unntak er det sannsynlig atNorge vil fortsette denne politikken i årenesom kommer.Faktaark nummer 7 og 8 2010 gir en samletoversikt over internasjonale undersøkelserNorge har deltatt i innenfor utdanningsområdet,og som det er sannsynlig at vi vil deltai de nærmeste årene. Faktaarkene kan dulaste ned på våre nettsider, www.udf.no, dufinner dem under publikasjoner.10.000 på Facebook!Reagerer på flere dispensasjoner i barnehagen> Antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanningi barnehagen økte med14,7 prosent i fjor. – For å sikre kvaliteten måvi skaffe nok førskolelærere, er kravet til MimiBjerkestrand.Utdanningsforbundet etterlyser flere førskolelærerei barnehagen. Styrere og pedagogiskeledere skal ha førskolelærerutdanning.– For å sikre kvaliteten i barnehagen trengervi flere førskolelærere, ikke flere dispensasjoner.Det er det viktigste kvalitetskriteriet. Og det klarervi ikke i dag, konstaterer Mimi Bjerkestrand,leder i Utdanningsforbundet.Fra 2008 til 2009 økte antall dispensasjonerfra 3484 til 3998, en økning på 14,7 prosent. Detbetyr flere ufaglærte og et dårligere pedagogisktilbud til barna i barnehagen.I vårt Faktaark 2010:6 – foreløpige nøkkeltallfor barnehagen 2009 – kan du lese flere barnehagetall.Faktaarket ligger på våre nettsider,www.udf.no, under publikasjoner.> Kristian Schult fra Bergen ble vår tilhengernr. 10.000 på Facebook like før påske.Vi benytter nettsamfunnet til informasjon ogdialog med medlemmer og andre. Søk påUtdanningsforbundet neste gang du sjekkerFacebook – så finner du oss!66

nsoppgjøret 2010Finanskrisa må ikke komme i veien for at det gjennomføres et likelønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper. Arkivfoto: Elisabeth ArnetUtdanningsforbundets stipendordninger> På vår hjemmeside kan du nå finne utlysningav våre stipendordninger.Søknadsfrist for alle ordningene er 1. mai.Den som søker stipend, må ha vært medlemi Utdanningsforbundet i minst 3 år på søknadstidspunktet.Videreutdanningen må værepåbegynt før søknad sendes inn.På vår hjemmeside finner du informasjon omvåre stipendordninger. Vi oppfordrer deg til ålogge deg på din side og sende inn elektronisksøknad. Det er mulig å sende inn vedlegg elektronisksammen med søknaden.Har du noen spørsmål, kan du ta kontaktmed Utdanningsforbundet ved førstekonsulentPer Sætre på telefon 24 14 20 00 eller e-post:per.satre@utdanningsforbundet.noUtdanningsforbundets VidereutdanningsfondMidlene i Videreutdanningsfondet skal nyttestil stipend til videreutdanning for medlemmer.Stipend kan tildeles medlemmer som ønskerå gjennomføre videreutdanning tilsvarendeminst 60 studiepoeng. For 2010 er to fagområderprioritert spesielt.Oslo Lærerinnelags FondKvinnelige lærere ansatt i grunnskolen iNorge kan søke om stipend til videreutdanningog forskning. Forskningen må være innenfordet pedagogiske området og være relatert tilgrunnskolen. Videreutdanningen må være påminst 60 studiepoeng og være innrettet motgrunnskolen.Utdanningsforbundets stipend forkompetansehevingPå bakgrunn av samarbeidet mellom Utdanningsforbundetog TrygVesta er det satt avmidler til stipend for å bidra til utvikling innenforUtdanningsforbundets fagområde. Stipendethar en total ramme for 2010 begrenset oppad tilkr. 250.000,-. Stipend vil bli tildelt ett eller noenfå større prosjekter som ligger innenfor fag- og/eller pedagogikkområder Utdanningsforbundetvurderer som særlig verdifullt.Fullstendige utlysningstekster finner du påUtdanningsforbundets hjemmeside undermedlem.67

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 OsloGratis skolemateriell!På subjectaid.no kan du helt kostnadsfritt bestilleover 70 ulike materiell til din undervisning!”Godt tilleggsmateriale til lærebøkene! Jegbruker materiellet som utgangspunkt for diskusjonerog til fordypningsstoff. SubjectAidvelger gode tema som bidrar til samfunnsengasjementog samtidig gir leser mulighet tilfordypning i emner”. Håstein skoleElev Lærer IKT – Praktiske eksempler fraklasserommet – AppleHvordan fremme læring og motivasjon gjennom bruk av IKTi klasserommet? Brosjyren viser praktiske eksempler hentetfra fire norske skoler på ungdomskoletrinnet og VGS.Bruk av standard programvare og tilgjengelig gratis og friprogramvare fremheves, med fokus på undervisningsoppleggsom kombinerer et skriftlig med et visuelt og auditivtuttrykk.Fakta om leger uten grenser– Leger Uten GrenserDette er et fakta-ark som gir en oversikt over de viktigstenøkkeltallene for Leger Uten Grensers arbeid i året som hargått. Faktaarket gir en god oversikt over hvilke resultaterorganisasjonen har oppnådd, hvor Leger Uten Grensersviktigste prosjekter er, hvem feltarbeiderne som reiser ut erog hvordan innsamlede midler er brukt. Dette er et A4-arkmed mye informasjon på lite plass framstilt på en enkel ogtilgjengelig måte.Bymisjon nr 1/2010 – Kirkens BymisjonMagasin som kommer ut fem ganger per år. Temaartiklerog reportasjer om sosiale og diakonale temaer. Glimt fradet praktiske bymisjonsarbeidet, og intervjuer med bådekjente kulturprofiler – og mennesker som opplever sosialnød og utfordring. Enkeltblader kan egne seg godt somutgangspunkt for samtale og pedagogisk illustrasjon. Passerfra 15 år og oppover. 20 sider.Skoletilbud grunnskole– Norsk Teknisk MuseumNorges største tekniske, naturvitenskapelige og medisinskemuseum tilbyr læreplanrettet undervisning for alle klassetrinni mer enn 20 forskjellige utstillinger. I vitensenteretblir forskertrang og nysgjerrighet særlig stimulert. Sentraletemaer er industrialisering, olje, energi, klimaendringer,astronomi, transport, samt kropp, medisin og hygiene.Skolebrosjyrene gir en fullstendig oversikt over museets tilbudfor grunnskole samt viktig praktisk informasjon.Skattejakten – ATTACOmtaler skitne penger, skatteparadis, internprising, skattefluktog bistand. Her presenteres også løsninger for åstoppe kapitalstrømmene av skitne penger fra Sør til Nord.Heftet inneholder også en kort presentasjon av Attac ogTax justice network. Heftet passer for videregående skole.20 små sider.Kubikk nr 2/2009 – et magasin fra SBSkog – SB SkogKUBIKK er et blad om skog og skogbruk. Dette nummeretstemasak har tittel ”Den neste Oljen?” og fokuserer påmulighetene for bruk av tre som erstatning til olje, entensom kjemisk komponent eller energi. Dette nummeret inneholderogså en kunnskapssak om miljøstyring i skogbruketog gir forklaring på begreper som PEFC og FSC.Kom deg ut – i skoletiden– Den Norske TuristforeningDNT har de siste årene jobbet målrettet inn mot skolen oghar mange tilbud til denne målgruppen. Brosjyren er kortfattetog inspirerende og gir deg oversikt over DNTs tilbud oghva vi kan bidra med av kurs, hytter og tips til uteskole ogfriluftsliv.Skoleplan.no – Plan NorgeSkoleplan.no er Plans skolemagasin, og inneholder reportasjer,intervjuer og oppgaver om barns rettigheter og levekåri verden. Stoffet er tilpasset kompetansemål for ungdomstrinneti fagene samfunnsfag, RLE og norsk. Skoleplan.nokan brukes som et selvstendig arbeidshefte eller sammenmed ressurser på nettsiden. 40 sider.Redd miljøet: Gjør noe!– EuropabevegelsenEr du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høretomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egnehender! Du kan bidra. Sammen med venner og familiekan du gjøre en forskjell! Med dette 16 siders heftet girEuropabevegelsen deg en rekke tips om hvordan DU heltenkelt kan være med på å bedre miljøet. Bruk det! Gjørnoe!Musikken du bruker eies av andre! – TonoMusikkfremføring utenfor det private området kreversamtykke i følge åndsverkloven. Denne brosjyren tar forseg hvem TONO er, hvilke rettigheter TONO forvalter,hva som kreves tillatelse for, hvem som er ansvarlig oghvordan rettighetshaver får sitt vederlag.Bestill på www.subjectaid.no. Dere betaler ingenting forverken materiell eller frakt. Vi reserverer oss for at materiellkan være slutt. Velkommen med din bestilling!www.subjectaid.no