Vårt-Land-250714-Kristine

fruviol

Vårt-Land-250714-Kristine

DA LIVET SNUDDEDa livet snuddeNatten som varte i seks årDet var dendagen hun fikken injeksjoningen leger iNorge haddeanbefalt.Den dagenbegynte veientilbake til lyset.Lars Gilberglars.gilberg@vl.no 22 310 398Mars 2012: Kristine SchøyenBerdal er syk. Hun har vært detlenge. Så syk at hun ikke har hattbeina i bakken på fem og et halvtår. Hun lever livet i en seng.Våren er like mørk som vinteren.For gardinene er alltid trukket for.Som alvorlig rammet ME-pasienttåler hun verken lys eller lyder.De som besøker henne må hviske.Mange dager er også dét for mye.På det verste opplever hun tilværelsensom en langsom død.Hodet i veggen. Det begynte høsten2004. Kristine ble litt dårlig,tenkte at det ville ta et par dager.Men etter to uker var hun fortsattikke bra. Ikke etter to månederheller. Den ene bronkitten fulgteden andre. Hun fikk problemermed å jobbe og trene. Måtte sykemeldeseg. Slet med å gå trapper.Kristine hadde to ME-syke ifamilien, men tenkte likevel ikkepå muligheten av at det var dethun hadde. Hun kjørte på, hvergang hun hadde krefter. Helt tilhun fikk en halsinfeksjon, som gahenne en knekk hun aldri kom segetter. Hun stanget hodet i veggen.Diagnosen ME fikk hun fire månedersenere.Startskuddet. I alle årene medsykdom prøvde Kristine en rekkegode råd og behandlinger. Avlastningog hvile holdt tilstanden stabil,men sykdommen holdt taket.Hver gang hun gjorde for mye,uansett hvor lite det var, ble hunstraffet.Men Kristines mamma, Mette,nektet å gi opp. Høsten 2011hørte hun den britiske legen NigelSpeight forelese om gammaglobulinpå en konferanse i Norge. Hunhadde lest mye om og av Speightfra før, og kom i prat med ham etterforelesningen.Denne samtalen ble startskuddet.Mamma holdt kontakten medSpeight og sjekket ut om dettekunne være noe for Kristine.Strigråt. Synet på gammaglobulinblant norske leger var at «detteer udokumentert behandling».Men fastlegen til Kristine gikketter hvert med på å gi hennesprøyter. Våren 2012 var Kristineden første ME-pasienten i Norgesom fikk prøve gammaglobulin.Det ble et vendepunkt.– Jeg tillot meg ikke å ha høyeforventninger. Det var blitt formange skuffelser gjennom årene.Derfor ble jeg overrasket da jegetter et par uker med gammaglobulinkjente at formen gikk littopp og ned. At det fantes noe somvar opp! Jeg kjente at ting endretseg. Jeg ble klarere i hodet, orket åtenke mer. Så kunne jeg begynne åsnakke. Deretter røre på kroppen isenga. På dette tidspunktet var jegpraktisk talt lam i beina, etter å haligget ubevegelig i seks år.Sykepleierne som kom for å settesprøyter ble helt satt ut da de såforandringene. Allerede etter etpar måneder kunne den sorte filmenforan vinduene fjernes. Kristineoppfordret folk rundt seg til åsnakke med normalt stemmeleie,men de fortsatte å hviske av gammelvane.Det nærmet seg 17. mai. En daggikk korpset forbi huset og spilte«Norge i rødt, hvitt og blått».– Det var den vakreste musikkjeg noensinne hadde hørt. Jeg barestrigråt.På sengekanten. I en måned øvdeKristine på å sitte på sengekanten.side 18 – VÅRT LAND – fredag 25. juli 2014Presentasjon: Signe Fæø

More magazines by this user
Similar magazines