Juristkontakt 9 - 2002

Kun for medlemmerMedlemsrådgiveren er et helt nytt betjeningskonsept fra DnB-konsernet,spesielt utviklet for å ivareta dine finansielle interesser somforeningsmedlem. Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalenmellom din forening og DnB-konsernet, med sine leverandører:Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring.Her får du alle bank- og forsikringstjenestene samlet på ett sted.Medlemsrådgiveren tilbyr faglig kompetanse på de produkter ogtjenester avtalen omfatter og kjennskap til dine gunstige betingelsersom medlem.Avtalen gir deg et langt bedre tilbud enn om du skulle forhandletpå egenhånd.Ring 04700 – så vet du merMedlemsrådgiveren – Bank- og forsikringstjenester levert av DnB-konsernet.

Festskrift til Peter LødrupBonus Pater FamiliasI anledning av at Peter Lødrup harfylt 70 år, blir han hilst og hyllet medet festskrift som inneholder artiklerfra over 50 bidragsytere fra inn- ogutland.De mange faglige bidrag sammenmed en bibliografi over Peter Lødrupseget forfatterskap gjenspeiler breddenog dybden i hans rettslige interesseogarbeidsområde.Kr 950,–Nå kan du tilfredsstille både datatilsynets krav til forsendelse av konfidensielle opplysningerog hverdagens krav om at alt skal g jøres stadig enklere, raskere og rimeligere.nå kan du enkelt oppfylle Datatilsynets krav - òg sende e-post!Med Postens e-kurér kan du sende viktige meldinger og fortrolige dokumenter elektroniskmed mulighet til å se om sendingen er mottatt og åpnetenklere, raskere og rimeligere enn med andre sikre fremsendingsmåteruten at andre enn mottakeren kan lese demse posten.no/ekurer4 Juristkontakt 9 • 2002

LEDERENLønn er stadig enhovedoppgaveDen årvisse lønnsstatistikken for Norges Juristforbunds medlemmerer klar. Den fanger opp utviklingen gjennom hele året og giret samlet uttrykk for hvordan norske jurister er avlønnet i 2002.Medlemmene får dermed mulighet til å vurdere sin relative posisjon.Men statistikken er også et viktig verktøy for våre tillitsvalgte og sekretariateti arbeidet for å styrke medlemmenes lønnsbetingelser. Forlønns- og arbeidsvilkår er fortsatt et av forbundets hovedprodukter.Vi kan glede oss over en meget god svarprosent for årets undersøkelse,noe som underbygger resultatenes pålitelighet og dermedverdi. Det hever også kvaliteten på det videre lønnspolitiske arbeidet.Lønnsstatistikken bør ikke og vil heller aldri bli et lønnsregulativ.Lønnsnivået avhenger av sektor, funksjon, faglig spesialisering,geografi og selvfølgelig også individuelle egenskaper. Men resultateneav undersøkelsen kan indikere den lønnsmessige plasseringeni et fungerende arbeidsmarked. Og den kan brukes som et godt hjelpemiddeli lokale lønnsdiskusjoner.Dessverre viser årets lønnsstatistikk at kjønn fortsatt er en viktigvariabel når det gjelder lønnsfastsettelse. Kvinnelige jurister harmye å ta igjen. Majoriteten av forbundets medlemmer i forvaltningsjuridiskestillinger er kvinner, og prosentandelen kvinner stiger bådeher og innenfor de andre juridiske profesjonsgruppene. Det er derforhelt avgjørende for forbundet å kunne kartlegge og sette inn mottiltakmot de krefter som bidrar til at kvinner fortsatt tjener mindre enn sinemannlig kolleger.Resultatene fra årets lønnsstatistikk med kommentarer leggesi sin helhet ut på www.juristforbundet.no.For å gjøre det enklere for medlemmene å besvare lønnsundersøkelsen,samtidig som vi får mulighet til en grundigere og mer omfattendeanalyse av resultatene, vil vi neste år sende ut spørreskjemaenemed e-post. Bare medlemsgrupper uten tilgang til Internett vil fåskjemaene i posten.Også annen kommunikasjon med medlemmene vil for fremtideni stadig større grad gå via e-post. Dette er rimeligere og langt mereffektivt enn ordinær post. Det frigjør ressurser som kan brukes til åstyrke vårt tjenestetilbud overfor medlemmene. Derfor oppfordrer jegvåre medlemmer: Dersom du ikke allerede har gjort det – send ossdin e-post adresse på nettstedet www.juristforbundet.no eller tile-post medlemsarkiv@jus.no!Det lakker og lir nok en gang, og jeg vil takke alle våre medlemmerfor et givende fellesskap gjennom 2002. Alle våredyktige tillitsvalgte skal også ha stor takk for innsatsen på ulikenivåer. Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god juletid!Erik Graff er generalsekretæri Norges Juristforbund.JuristkontaktMedlemsblad for Norges JuristforbundAnsv. redaktør: Erik Graff eg@jus.noRedaktør: Jan Lindgren jl@jus.noJournalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.noLayout: Kristine Steen, PDC Tangen asTeknisk produksjon:PDC Tangen as, AurskogAnnonsekontakt:Dagfrid Hammersvik dhamme@online.noMediaFokus ASTelefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser)Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter.Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser.Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere ellerforkorte innlegg.Redaksjonen avsluttet 26. november 2002Forsidefoto: Bo-Aje MellinNorges JuristforbundKristian Augusts gate 9, 0164 OsloInternett: www.juristforbundet.noE-post: njpost@jus.noTelefon: 22 03 50 50Telefaks: 22 03 50 30Bankgiro: 6058 05 04291Postgiro: 0801 2034874NJ-akutten:Telefon: 22 03 50 27E-post: NJ-akutten@jus.noBank/forsikring:MedlemsrådgiverenTelefon: 04700Adresse- og stillingsendringer:E-post: medlemsarkiv@jus.noHovedstyret:Leif Lie (leder)Kari Østerud (nestleder)Nina Sandborg StephensenAnsten Klev (NJ-S)Karl Marthinussen (NJ-A/DNA)Jan Erling Berg (NJ-P)Per Ragnar Bronken (NJ-Stud)Liselotte Aune Lee (NJ-K)Svein Kristensen (NJ-D/DnD)Generalsekretær: Erik GraffJuristkontakt 9 • 2002 5

PENSJONPensjonskommisjonen vil belønne langt arbeidsliv:Tid blir penger foreldre arbeidstakereFår Sigbjørn Johnsen og pensjonskommisjonen det som de vil, skal de som jobberlengst, premieres med høyere pensjon. Dette er et av flere forslag som vekker debattetter at kommisjonen har lagt frem en foreløpig rapport.Mange frykter også en uthuling av tjenestepensjonene.– Generelt sett har forslagene en sterk slagside mot langtidsutdannede og kvinner,mener Liselotte Aune Lee, leder av NJ-K.Av Ole-Martin Gangnes– Flere av forslagene i rapporten er uakseptable,sier Liselotte Aune Lee.Hun representerer de kommunaltansatte medlemmene i Norges Juristforbund.Aune Lee mener det ikke kanvære i samsvar med rapportens målsettingat kvinner og langtidsutdannederammes.– Langtidsutdannede som i en periodehar arbeidet deltid eller vært bortefra arbeidet på grunn av omsorgsoppgaver,utdanning eller annet, vil kommespesielt dårligere ut sammenliknet meddagens ordning, peker hun på.Hun får støtte av økonomisk rådgiverCarsten O. Five.– Ja, det er kvinnene som blir taperne.De har lav lønn og flere permisjoner.Det er de som tjener best, som vilvinne på dette, sier han.At de kvinnelige juristene tjener dårligereenn sine mannlige kolleger, blirogså bekreftet i Norges Juristforbundsferske lønnsundersøkelse.Tid kan bli penger for desom jobber lengst mulig førde går ut i pensjon6 Juristkontakt 9 • 2002

PENSJONArbeidsgiver velger pensjonKommunejuristene er redde for at tjenestepensjoneneskal uthules.– Det er en kjensgjerning at offentligsektor ikke kan konkurrere med privatsektor om attraktiv arbeidskraft når detgjelder lønn. Derfor er det avgjørende atandre ordninger ikke blir dårligere, sierAune Lee.Et av målene til pensjonskommisjonener at det skal lønne seg å jobbelenger. Liselotte Aune Lee har ikke tro påat reduksjoner i pensjonsytelsene vil føretil at flere blir eller kommer i arbeid.– I offentlig sektor har de fleste arbeidsgiveremye å gå på når det gjelderaktiv seniorpolitikk og tilnærming tillangtidssykmeldte og uføre. Altfor ofteser arbeidsgiveren seg bedre tjent med atarbeidstakeren pensjoneres fremfor ålegge til rette for fortsatt yrkesdeltakelse.Den reduksjonen av pensjonen som erforeslått, vil derfor ramme eldre og uføreuten at det fører til noen gevinst for samfunnet,mener hun.Kutt for folk flestBeregninger Aftenposten har gjort, viserat over en million arbeidstakere kantape på forslaget som nå er lagt frem.Middels inntekt og 25 år i jobb betyr etpensjonstap på så mye som 10.000 kroner.Minstepensjonister vil få detsamme som nå, mens de med inntektermellom 150.000 og 300.000 kroner viltape. De med høyere inntekter vil derimottjene på forslaget. Det skal nemliglønne seg å jobbe så mye som mulig, ogkommisjonen foreslår å knytte pensjonenetettere opp til inntekten gjennomhele det yrkesaktive livet. Den som jobberlenge, skal derfor få betalt i form avhøyere pensjon.Gjennom årene har det utviklet segstadig mindre sammenheng mellomarbeidsinntekt og pensjon. Kommisjonenønsker å få en større forskjellmellom topp og bunn i folketrygden.Da er det de i midten som taper.I følge Aftenpostens regnestykke vilen gift person som tjener 220.000 kroneri året i 25 år, tape ti tusen i årlig pensjondersom Stortinget velger å gjennomførepensjonskommisjonens forslag.Tallene bekrefter Liselotte Aune Leesbekymring for konsekvensen dette fårLiselotte Aune Lee er kritisk tilkommisjonens delrapport.– Forslagene har sterk slagsidemot langtidsutdannede og kvinner(Foto: Bo-Aje Mellin).for kvinner som går inn og ut av arbeidslivetpå grunn av omsorg for barn.– Det skal alltid lønne seg å jobbe,sier Sigbjørn Johnsen.For de neste førti årDet er tidligere finansminister SigbjørnJohnsen som leder kommisjonen somhar fått den formidable jobben med åavklare hovedmål og prinsipper for etsamlet pensjonssystem. Utvalget ersammensatt av representanter fra alle depolitiske partiene i tillegg til uavhengigeeksperter.Deler av kommisjonens forslag harlekket ut med jevne mellomrom, men nåer altså en delrapport levert finansdepartementet.Og dermed har startskuddetgått for en av de viktigste politiske debatteri tiden som kommer. Debatten skalblant annet hjelpe kommisjonen til åkomme frem til en endelig anbefalingi oktober neste år.– Det er nå grunnlaget for pensjonssystemetde neste førti år legges, sierSigbjørn Johnsen.På en konferanse i regi av Akademikernepresenterte han en del av de utfordringenedet norske pensjonssystemetstår overfor.Tidligere finansminister SigbjørnJohnsen leder Pensjonskommisjonen.– Det er nå grunnlaget for pensjonssystemetde neste førti år legges, sier han(Foto: Ole-Martin Gangnes).– Problemet er at antallet pensjonisterøker, mens antallet yrkesaktivesynker. Dermed blir det færre til å delepå de økende pensjonsutgiftene, sierJohnsen.Eldrebølgen kommer nå for fullt.Samtidig sier ekspertene at statens oljeinntektervil falle kraftig etter 2010.Ikke nok oljepengerEn undersøkelse utført av EU viser ifølge Finansdepartementet at Norge erdet landet i Vest-Europa som må brukemest av inntektene sine på pensjoneri fremtiden. I en sammenlikning medåtte EU-land ligger Norge på topp når detgjelder pensjonsbyrde. En av årsakene erat andre land har gjennomført pensjonsreformersom gjør at pensjonsutgifteneikke vokser mer enn det de naturlige endringenei befolkningens alder fører til.Organisasjonen for økonomisk samarbeidog utvikling (OECD) og Det internasjonalepengefondet (IMF) råderNorge til å gjøre noe fordi pensjoner vilutgjøre en for stor del av statsbudsjetteti fremtiden.Sigbjørn Johnsen advarer folk mot åtro at oljefondet er nok til å løse problemene.Juristkontakt 9 • 2002 7

PENSJON– Oljeformuen er ikke nok, sier han.I dag finnes det omtrent 640.000 pensjonisterher i landet. I 2030 vil antalletvære oppe i over en million. Dette fårikke bare konsekvenser for pensjonsutbetalingene,men også utgiftene til helseog eldreomsorg.Arbeidsstyrken pressesI tillegg til dette fødes det færre barn.Fødselsraten er langt fra den samme nåsom i 1967 da Folketrygden ble etablert.Det er nå bare to yrkesaktive per trygdet,men det forventes at det kommer til åvære færre enn to om noen år. Skattebørenblir meget høy for de som er igjentil å jobbe.– Arbeidsstyrken presses i begge ender.Vi går også lenge på skolen før vi begynnerå jobbe og betale skatt. Vi jobberrett og slett mindre og får mer i pensjon.Utfordringen blir å få flere mennesker uti jobb. Det som skjer i arbeidslivet blirviktig, sier Sigbjørn Johnsen.Pensjonskommisjonen ser for seg flerestrategier i tillegg til å få flere ut i jobb.– Det kan bli snakk om å få en laverevekst i utbetalingene. Det spørsmålet avgjøresav hvor mye pensjon vi ønsker åha. I tillegg ser vi på om det bør bli enmer direkte sammenheng mellom pensjonog innbetaling, en mer lik beskatningav pensjon og arbeidsinntekt ogfondering av pensjonsforpliktelsene, sierSigbjørn Johnsen.Det er med andre ord nok av sakerdet vil bli harde debatter om i tiden somkommer. Kommisjonen har ikke påtattseg å gjøre noe med fødselsraten,men også den er avgjørende og vilpåvirke utviklingen.– Men også fødselsraten ernoe som påvirkes av hvordansamfunnet rundt oss er, påpekerJohnsen.Pensjon på børsHan ønsker bredest muligdebatt om alle deulike forslagene. Nårdet gjelder spørsmåletom pensjon på børs,fondering av pensjonsutgiftene,harkommisjonen sett påflere modeller.En mulighet er å fondere folketrygdenstilleggspensjon.– Da kan en garantert grunnytelsefinansieres av skatten, mens den delensom avhenger av den enkeltes yrkesinntektog opptjening finansieresgjennom avkastning i et fond, forklarerJohnsen.Man har også sett på den svenskemodellen, der en del av pengene stillestil disposisjon for den enkelte, som selvavgjør hvor pengene plasseres. Individuellekonti, med andre ord. Det kan ogsåvære aktuelt å fondere Statens Pensjonskasse.– Det blir en debatt om fordelingenmellom det private og det offentlige.Jeg mener det offentlige fortsatt skal hahovedansvaret, men en mulighet er atdet offentlige tar ansvar for en flat basispensjon,sier han.Mange er skeptiske til å privatisereFolketrygden, selv om begeistringen erstor i en finansbransje som ser storemuligheter for kapitaltilgang. Kritikerepeker på den store turbulensen som harvært i markedet i det siste og brukerKommunenes Landspensjonskasse(KLP) som eksempel. I fjor høst måtteKLP sende en ekstraregning til medlemskommunenepå vel tre milliarderkroner. Årsaken var tap på aksjemarkedet.Tilhengere mener avkastning avfond over tid vil være større enn realveksteni økonomien og dermed bidratil å finansiere utgiftene på en betydeligmåte.Økonomisk rådgiver:– Spar selvCarsten O. Five mener alle over40 år bør vurdere om de måspare til sin egen pensjon.Økonomisk rådgiver Carsten O. Fivemener det kan spøke for en del avtilleggspensjonene.– Da tenker jeg først og fremstpå de som jobber i det private. Jegtror de offentlig ansatte kan ta detmer med ro. Staten har tross alt endel penger. Det er heller ingen farefor de som er pensjonister nå, sierhan.Det er arbeidstakere som skalgå av om noen år, han mener måbegynne å tenke på å sikre alderdommenøkonomisk.– De som er over 40 år, må vurdereom de skal spare selv. Det erde som blir pensjonister etter 2010,som vil få trøbbel. Jeg tror det kanbli et klasseskille mellom de somhar tjenestepensjon og de som ikkehar, sier Five.StrutsepolitikkCarsten O. Five minner om at de utfordringenedet norske pensjonssystemetnå står foran, har værtkjent i 20-30 år.– Norske politikere har drevet enfullstendig strutsepolitikk på detteområdet. Eldrebølgen kommer ikkesom noen overraskelse; disse beregningenehar vært kjent sværtlenge. Skattebyrden kommer rett ogslett til å bli for høy. Politikerne harnektet å ta virkeligheten innoverseg, sier han.Five tror oljeinntektene har værten gedigen sovepute. Men nå kandet være slutt.– Oljeinntektene faller kraftigetter 2010. Samtidig ser vi at folketrygdfondetgår med et dundrendeunderskudd, der det må dekkes inn60 milliarder hvert år. I fremtiden vildet dreie seg om kjempebeløp.I tillegg opplever vi at oljefondetlekker. Det er til og med press forå bruke enda mer av pengene i fondet,sier Five.8 Juristkontakt 9 • 2002

PENSJONKommisjonen vil ha flere i arbeid:AFP-ordningen i fareOrdningen med avtalefestet pensjon (AFP) kommer underpress av pensjonskommisjonen.– Det må vurderes om ordningen virkeretter hensikten og om den har gått forlangt, sier Sigbjørn Johnsen.Johnsen understreker at han ønsker åvidereføre den sosiale siden av ordningen,men gir ikke svar på hvordan detskal gjøres.Ordningen med AFP kom midt på90-tallet og benyttes nå av stadig flere. 40prosent benytter seg nå av ordningen.AFP-ordningen gir mulighet for tidligpensjonfra man er 62 år og skal være ettilbud til sliterne. Det gjelder arbeidstakeremed hardt fysisk arbeid som kanskjeikke får oppleve så mange år sompensjonist. Reaksjonene på forslaget harvært sterke i fagbevegelsen, særlig fragrupper som utfører nettopp hardt fysikkarbeid, f.eks. industriarbeidere oghjelpepleiere.Vil ikke tviholde på altAkademikerne, som representerer gruppersom tradisjonelt jobber lenger ogdermed vil tjene på et nytt system, erikke fullt så kritiske, men ønsker likevelordninger som tar vare på sliterne.– Vi må ikke tviholde på alt, menkonsentrere oss om det viktigste. Incitamentenetil å jobbe lenger må likevelikke drepe det sosiale i ordningen, sierPer Kristian Sundnes, tidligere leder avAkademikerne.Han er opptatt av at vi må få et pensjonssystemsom er forutsigbart.– Skal det være det, må systemet blifinansielt bærekraftig. Da må vi være villigtil å diskutere blant annet innbetalingsprosenten,sier han.Vil kutte subsidieneProfessor Steinar Strøm og forskningsstiftelsenFrisch-senteret har undersøkthvorfor stadig flere velger å slutte å arbeidefør de er 67 år.– De som går av, er preget av at de tjenerpå å gå av. Noen av dem er ogsåslitne og syke. For menns del betyr detogså noe om ektefellen arbeider ellerikke, sier Strøm til NRK Nyheter.Han peker på at AFP er en subsidiertordning.– Dette hadde ikke vært et problemdersom de som går av, bar de fulle kostnadene,men det gjør de jo ikke. Hvisstøtten fra det offentlige faller bort, villelangt færre gå av før de er 67 år, sierhan.Strøm tror det er flere måter å få folktil å jobbe lenger enn i dag.– Du kan heve pensjonsalderen, dukan redusere ytelsene eller du kan gibonuser til de som jobber lengst. Meningen av endringene er enkle. Rettighetenesom er opparbeidet gjennom APFordningen,vil nok bli forsvart av fagforeningene,ja kanskje til og med av enkeltebedrifter og arbeidsgivere, sier han.– Det skal alltid lønne seg å jobbe,sier Sigbjørn Johnsen.Dette foreslår kommisjonen• Valgfri pensjonsalder fra 62 til 70 år, der man får høyere pensjon destolenger man arbeider.• Alle får en grunnsikring over statsbudsjettet. Tilleggspensjonenei folketrygden knyttes til fond og gjøres mer avhengig av lengden på yrkeskarrieren.• Alle år i arbeid teller likt i opptjent pensjon. Det vil lønne seg for alle å jobbelenger, men de med høy inntekt og lang yrkeskarriere tjener mest på det.• Avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år må antakelig avvikles, men det skalfortsatt være mulig for «sliterne» å få en verdig avgang. Ikke avklart hvordandet skal løses.• Særaldersgrenser skal revurderes.• Overgang til såkalte nettoordninger, der den samlede pensjonens størrelsevil avhenge av folketrygdens utvikling.• Statens Pensjonskasse fonderes.• Det skal være regler for verdisikring, slik at pensjonister ikke sakker formye akterut i forhold til lønnsutviklingen.Juristkontakt 9 • 2002 9

SIDEN SISTGlad for kvinner på datakursMenn har en tendens til å overvurdere sinedatakunnskaper, mens kvinner har en tendenstil å undervurdere dem. Det er konklusjoneni en doktoravhandling fra Universiteteti Bergen.– En av kvinnene i studien skyldte blantannet på at hun var kvinne når det var noehun ikke forsto. En av mennene sa at han varglad det var så mange kvinner på datakurset,for da slapp han å late som om han kunnemer enn han kunne, sier doktorgradsstipendiatHilde Corneliussen til Bergens Tidende.Ber om hjelp fra statsrådenJusstudentene ber utdanningsministeren gripe inn i forvirringen rundt det nye karaktersystemet.Studentene mener at de studentene som har begynt studiet med tallkarakterer,også må få fullføre studiet med tallkarakterer. I et brev til statsråd Kristin Clemet, utrykkerJuridisk Studentutvalg ved fakultetet i Tromsø bekymring for at noen havner mellom tostoler.– Dersom studentene får et todelt vitnemål med både tall- og bokstavkarakterer, vildet bli vanskeligere for arbeidsgivere å foreta en vurdering av kandidatens nivå. Det vil etterJSUs mening være kjedelig hvis Kvalitetsreformen i første omgang resulterer i at denyutdannede kandidatene vil få det vanskeligere på arbeidsmarkedet, mener studentene.Prostituerte demonstrerteFranske prostituerte fra hele landet demonstrerte nylig mot en ny lov som kriminaliserer bådeprostituerte og horekunder. Ifølge det nye lovforslaget blir all virksomhet som har noe somhelst med prostitusjon å gjøre forbudt. De prostituerte sier at den nye loven kommer til å tvingeprostitusjonen under jorden og true deres sikkerhet.Den nye loven åpner for å utvise utlendinger som prostituerer seg i Frankrike, bortsett fraom de tyster på hallikene – da kan de få bli i landet. De prostituertes kamp mot lovforslagetstøttes av flere menneskerettsgrupper, fagforeninger, venstreorienterte politikere og til ogmed en folkekjær 90 år gammel katolsk prest, melder NRK.Lanserer seniorpolitikk i politietLensmann Øystein O. Krogstad i Froland er fortvilet over at politietmå bruke store ressurser på fangetransport. Stadig må detfraktes varetektsfanger som skal fremstilles for retten i Arendaleller Grimstad frem og tilbake fra Stavanger. Krogstad lansererderfor ideen om å benytte erfarne politifolk som er slitne av å gå iordinær vaktturnus til denne type transport.– Kanskje dette vil være en fornuftig seniorpolitikk. Slik situasjonener i dag, mister vi altfor mange gode politifolk for tidlig. 57 årer ingen alder i seg selv, sier lensmannen til Agderposten.Vil utvide norske farvannRegjeringen foreslår at sjøterritoriet utvides til 12 nautiske mil og atdet etableres en tilstøtende sone på ytterligere 12 nautiske mil. – Etutvidelse vil gi bedre mulighet for å kontrollere skipsfarten, bevare detmaritime miljøet og hindre forurensning. Det vil også bli lettere å bekjempeinternasjonal narkotika- og menneskesmugling sjøveien, sierutenriksminister Jan Petersen, i følge Dagens Næringsliv.Vil flytte statlige tilsynAdministrasjonsminister Victor D. Norman vurderer å flytte flere statligetilsyn ut av Oslo. Konklusjonen vil komme i en stortingsmeldingsom legges frem før jul. De som nå risikerer utflytting er Arbeidstilsynet,Sjøfartsdirektoratet, Jernbanetilsynet, Post- og teletilsynet,Luftfartstilsynet, Kredittilsynet, Konkurransetilsynet og deler av NorgesVassdrags- og Energiverk. – Dette er en foreldet og gammeldagspolitikk. Jeg trodde det var slutt på å drive distriktspolitikk på dennemåten, sier en kritisk stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap) tilDagsavisen.Juristkontakt 9 • 2002 11

Siden sistØdelegger narkoinfisertesedlerI Storbritannia må sedler til en påstempletverdi av over 15 millioner pundhvert år trekkes tilbake fra sirkulasjon.Årsaken er at de inneholder storemengder kokain, heroin og ecstasy.Sedlene har vært i kontakt med personersom jevnlig håndterer eller brukerstoffene. I en del tilfeller er innholdet isedlene så høyt at det anses som enhelserisiko, skriver The Observer.Det anslås at rundt 80 prosent av allebritiske sedler i sirkulasjon har vært ikontakt med narkotika; i London er tallet99 prosent. Kokain er det vanligstestoffet i sedlene, og stoffet smitter ofteover til andre sedler i f.eks. bankenestellemaskiner. Det er fem og ti pundsedler som er verst. I London gjelderdet 20 pund sedler.Advokater selger seg selvDe første oppsigelsene av advokaterskremmer bransjen. Nå ruster aktøreneseg for et tøffere 2003 – og tar i bruk desamme virkemidlene som de fnøs av for bare for få år siden. Markedsføring, reklame og personligsalg er tidens løsen, melder Dagens Næringsliv.Advokatfirmaet Selmer DA var først ute med aktiv satsing på markedsføring og profilering.Allerede i 1995 ble ikke-advokaten Åse Nilsen hentet fra en bank og ansatt som administrerendedirektør. Hun har opprettet Selmer-skolen, satt i gang produktutvikling, innført ny teknikkog drillet advokatene i hvordan de kan presentere saker og salg best mulig. Siden dengang har omsetningen økt fra 39 millioner kroner til 177 millioner kroner i fjor.Liker ikke asylpressAnsatte i Utlendingsnemnda mener selv deer blitt utsatt for utidige forsøk på politiskpress i utlendingssaker. Presset kommerbl.a. fra sentrale, norske politikere. Det fortellerdirektøren i Utlendingsnemnda, TerjeSjeggestad, til VG. Denne formen for utidigehenvendelser fra toppolitikere skal ha forekommethelt frem til i dag. – Det er helt legitimtat politikere engasjerer seg og tar kontaktmed oss. Men vi har også fått enkelthenvendelsersom i nemnda er blitt oppfattetsom utidige forsøk på press fra politikere,sier Sjeggestad til VG.Vil ikke ha aldersgrense forlegdommereStatens seniorråd ber regjeringen forkasteforslaget om å innføre en øvre aldersgrensefor legdommere. Legdommertuvalgets forslager ikke saklig begrunnet og sterkt aldersdiskriminerendeovenfor seniorene isamfunnet, hevder rådet. – Det er galt å lovregulerealderen på legdommere. Skal vanligefolks erfaringer og verdier inn i rettspleien,må utvalget av aktuelle legdommeregjenspeile erfaringer og verdier til et demografiskgjennomsnitt av befolkningen, sierleder av rådet, Astrid Nøklebye Heiberg.Kalte dommeren premenstruell spireAdvokat Sigurd Klomsæt kalte en kvinnelig dommer «en premenstruell spire» under enrettssak i Skien tingrett, skriver Telemarksavisa. Klomsæt selv avviser på det sterkeste athan skal kommet med bemerkningen, men i følge avisen gikk advokaten til pressebenkenog kalte dommerfullmektig Siv Dalen «en premenstruell spire» såpass høyt at også tilhørernekunne høre det. Han beklaget seg også over dommerens «evner til å administrereretten». Etter at advokaten var truet med rettergangsbot, kuliminerte det med at han isyrlige ordelag sa at han forventet at han kunne holde sin prosedyre uten avbrytelser avdommeren.Avslører flere hvitvaskereBankene avslører rekordmange forsøk påhvitvasking. To måneder før året er omme, erflere saker innmeldt til Økokrim enn i rekordåret2001, skriver Dagsavisen. Bare hittili år har bankene meldt om 1.100 mistenkeligetransaksjoner, og Økokrim regner medat de kommer opp i 1.300 innen utgangen avåret. Normalt blir 17 prosent av sakenestraffesaker. Nå vil Kredittilsynet ha elektroniskovervåking av aktiviteten på alle bankkontifor å avsløre enda flere. Kredittilsynethar vært med på å utforme et lovforslag omen ny hvitvaskingslov som Finansdepartementethar sendt ut på høring. Det foreslåsat det skal bli en plikt for banker og andre finansinstitusjonerå etablere elektroniskeovervåkingssystemer.Advokater undersøker kundenes behovAdvokatfirmaet Simonsen Føyen gjennomførte nylig en kundetilfredshetsundersøkelse, og ifølge firmaet er det første gang dette er gjort i advokatbransjen. Undersøkelsen viser at kundenehar høy forventning til selskapet. Faglig dyktighet, tilgjengelighet til ansvarligadvokat/kontaktperson, forståelse av klientens virksomhetsområde og forståelse av fremdriftog ønsket effekt ble utpekt som spesielt positivt. Men sannsynligheten for gjenkjøp er lavereenn tilfredsheten skulle tilsi.– Dette viser Simonsen Føyens største forbedringspotensial, nemlig å følge opp kundenemed tanke på hvilke ønsker og behov kundene faktisk har, skriver firmaet i en pressemelding.Sparket barhodet dommerHøyesterett i Afghanistan har sparket en kvinnelig dommer etter at hun unnlot å bruke slørunder et møte med president George Bush. Marzeya Basil gikk på et datakurs i Washington,i regi av amerikanske myndigheter, da hun ble fotografert barhodet sammen med Bush.Fotografiet ble spredt via internasjonale nyhetsbyråer, og dommeren ble sparket få dager etterat hun kom tilbake til hjemlandet, skriver avisen The Observer.12 Juristkontakt 9 • 2002

SIDEN SISTTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Skattefrie utenlandskegevinsterOgså utenlandske tippe- og lottogevinsterblir nå skattefrie. EFTAs overvåkingsorganfastslo i sommer at det norske skattesystemetdiskriminerer utenlandske spill og dermeder i strid med EØS-avtalen. Finansdepartementetbøyer seg nå for ESA.– Endringenvil gå ut på at en likestiller gevinsterfra tilsvarende utenlandske spill innenforEØS-området med gevinster fra norske spillsom ikke er skattelagt, skriver Finansdepartementet.Vil stoppe norsk«Mein Kampf»Nystartede Nexus Forlag gir ut den norskeoversettelsen av Adolf Hitlers «Mein Kampf»fra 1941 i ny utgave. Men forlaget var ikkeforberedt på reaksjoner fra etterkommernetil oversetteren Eberhard Günther Kern.– Jeg reagerer på det sterkeste mot at Nexusforlag utgir min bestefars oversettelse av«Mein Kampf». Dette lukter bare av folksom vil gjøre raske penger, og hvis jeg harnoen mulighet til å stoppe utgivelsen, vil jeggjøre det, sier sønnesønn Ketil Kern tilDagsavisen.Småpraten styrerDet er verken sjefen eller målsetnings- ogvirksomhetsplaner som styrer arbeidet,men småpraten rundt kantinebordet elleri korridoren. Alt som sjefen sier eller skriver,testes og undersøkes gjennom detuformelle småpratet på arbeidsplassen.Det som passer medarbeiderne, tolkes ogoversettes til handling, mens det som ikkepasser, håndteres på andre måter. Foreksempel ved at man gir blaffen i detsjefen sier.Dette hevder den svenske økonomiprofessorenGunnar Ekman, skriver Jusektidningen.Han har forsket på hvilken betydningdet uformelle småpratet kan ha på arbeidsplassen. – De skriftlige dokumentenetrengs, men sjefen må også være til stede når de tolkes. Det gjøres av de uformelle lederne,og sjefene må vite hvem disse er når de utøver lederskap, sier Ekman.Truer med å avikle EØSEU-kommisjonen sår tvil om grunnlaget for EØS-avtalen. Hvis ikke Norge godtar EUs krav foranforhandlingene om utvidelse av unionen, vil kommisjonen vurdere å avvikle EØS-avtalen,skriver Aftenposten. Norge blir møtt med krav om å yte like mye til EUs struktur- og utjevningsfondsom medlemslandene. Det vil si brutto 5-6 milliarder kroner årlig, eller 30 gangerdagens EØS-kontingent.Høyest sykefravær i EuropaSykefraværet i Norge og Sverige har skutt tilværs siden midten av 1990-tallet. I resten avEuropa, med unntak av Nederland, er sykefraværetstabilt og mye lavere, viser en utredningsom er gjort for det svenske finansdepartementet.Kjell Nyman i Expertgruppenför studier i offentlig ökonomi (ESO) tror ikkeforskjellene skyldes en mer generøs sykelønnsordningi Norge enn i andre land. – Nei,det kan man ikke uten videre si. I Tyskland erdet f.eks. også 100 prosent lønn under sykdomde første seks ukene, og så går det nedtil 70 prosent. Likevel har Tyskland et sykefraværsom er vesentlig lavere enn det norske,sier Nyman til Aftenposten.Euro ga prissjokkBle sommerferien i Hellas eller Spania dyrereenn du hadde trodd? Årsaken kan heteEuro. Prisene har nemlig økt i de landenesom har innført Euro som valuta. Det viserflere undersøkelser utført av de enkelte landeneog EU sentralt. I Frankrike ble prisenpå enkelte matvarer fordoblet, skriver EU-Observer. Det antas at mange detaljhandlereog butikkeiere har benyttet anledningen til åskru opp prisene.Forsikrer fostreEt nytt forsikringstilbud gjør det mulig å forsikre ufødte barn for skader før og under fødselen.Den nye forsikringen gjelder fra 28. svangerskapsuke og til barnet er ett år. Maksimumsutbetalingener på én million kroner. Forsikringen dekker ikke medfødte sykdommer eller tilstander.– Vi vet fra andre land som har private helseforsikringer, at leger og sykepleiere før ellersiden blir saksøkt og at dette fører til flukt fra disse yrkene, sier seksjonsoverlege Rolf Lindemannved avdelingen for for tidlig fødte på Ullevål sykehus til NRK.NY VERSJONBIBJURE ® 3Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst.BIBJURE 3 tilrettelegger elektroniskinformasjonshåndtering som omfatterpublisert og internt materiale. Informasjonkatalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.Database i BIBJURE 3:• Nyere norsk juridisk litteratur.• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).• Nordiske festskriftsartikler.Arkiv som etableres av bruker:• Kartotek over eget bibliotek.• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiskeregisteret i Norges Lover og i registerene RT og RG.Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrensetinnsyn er tilgjengelig.PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antalletlisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmetskal benyttes fra. Minimum 2 lisenser.Oppdatering: Ta kontakt.BibJure Tel: 2292-4000Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-40090378 Oslo www.bibjure.comJuristkontakt 9 • 2002 13

Siden sistTips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Flere kvinner i styrerommeneKvinneandelen i norske bedriftsstyrer har økt kraftig bare det siste halve året. 21 av de 50største bedriftene har fått flere kvinner i styre eller ledelse bare siden mars i år. Det viser enundersøkelse utført av sosiolog Marit Hoel, som leder organisasjonen Ledelse LikestillingMangfold. Den kartlegger sammensetningen av styrene og toppledelsen i de 250 største norskebedriftene.Tallene viser at hvert femte styremedlem i landets 100 største bedrifter nå er en kvinne.Totalt er det 279 kvinner i styrene i de 250 største bedriftene, mens 231 kvinner inngår i konsernsjefensledergruppe i de samme bedriftene. Overlappingen er svært liten, og det er fågjengangere. De største bedriftene ligger best an: Blant de 50 største er kvinneandelen kommetopp i 23,5%, skriver Dagbladet.Domstolene får enhetlig ytre strukturVed forrige årsskifte endret herreds- og byrettene navn til tingrett. Fra nyttår kommer flere endringer.Da forsvinner funksjonsbetegnelsene skifterett, namsrett, forhørsrett, vergemålsrettog skjønnsrett. Tingrettene skal fra årsskiftet betegne seg som tingretter, uavhengig av hvaslags sak som behandles, opplyser Justisdepartementet. Det innarbeidede begrepet «dom iforhørsrett» skal erstattes med «tilståelsesdom».Når det gjelder Oslo, Stavanger og Bergen, innebærer endringen i betegnelser ingensammenslåinger av domstoler eller endringer i saksfordelingen mellom tingrettene, byfogdembeteneog Oslo skifterett og byskriverembete. Spesialembetene skal fremdeles behandlekonkurssaker, namssaker, skiftesaker osv, slik som i dag. De beholder sine nåværende embetsnavn.Ny stilling eller adresse?Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund.Gjenger er blitt forbilder– Skurker er blitt helter for dagens ungdom,sier Aslam Muhammed og Sufian Ali på Hellerudvideregående skole i Oslo til Aftenposten.De mener at medias fokusering på A- ogB-gjengen har gitt de unge farlige forbilder. –A- og B-gjengen har fått omtale og vist frembilene sine i avisene. De blir sett opp til, ogandre tar etter. Jeg tror påvirkningen kommerfra TV og video. Før var det gode helter.Nå er det den onde som blir fremstilt somden som har alt og nyter livet, sier Sufian Ali.Hellerud skole har etablert en miljøgruppesom bekjemper gjengbråk og konflikterved å bryte inn og megle. Ved å få eleveneselv til å gripe inn, har de unngått gjengproblemenesom flere Oslo-skoler sliter med.Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt):Navn:Juridisk embetseksamen år:Tlf. arbeid (direkte):E-post:Mobil tlf:Gammelt arbeidssted:Nytt arbeidssted:Ny tittel:Fra dato:Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja NeiDommer nådde nye høyderDommer Thomas Gilbert fra Detroit i USAhar akseptert permisjon fra stillingen. Hanble nemlig observert da han tok to trekk aven marijuana sigarett under en Rolling Stoneskonsert, melder nyhetsbyrået Ananova.Sigaretten gikk fra mann til mann underkonserten. I følge hans sjef skal han ha beklagetdet hele. Det viser seg at hele dommerkollegietvar tilstede under konserten;de satt imidlertid på et annet sted. Sjefen fordomstolen, Michael Haley, opplyser til avisenTraverse City Record Eagle at Gilbert er enmeget god dommer som er ønsket tilbake.Ny privat adresse:Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja NeiBetaling av medlemskontingent: Avtalegiro GiroblankettNorges JuristforbundKristian Augusts gate 9 – 0164 OsloFaks 22 11 51 18 – E-post: medlemsarkiv@jus.no14 Juristkontakt 9 • 2002

SIDEN SISTMammas kjøttkaker på nettI Spania har det dukket opp et nytt fenomen; Internett-mammaen. Mødre som savner barnaetter at de har flyttet hjemmefra, kan nå finne surrogatbarn på nettet og lage mat for dem.Nettstedet «Telemadres» setter dem nemlig i forbindelse med mennesker som er for travleeller ikke gidder å lage sin egen mat, kan BBC fortelle. Maten sendes som regel i drosje,men leveringsmetoden avtales mellom «mor» og «barn». Matpakker sendes til og med utav Spania, opplyser nettstedet. Kanskje noe for travle jurister med sans for spansk mat?Ingen vet noe,men gøy likevel!Hele 86 prosent av IT direktørene i britiskeadvokatselskaper sier i en undersøkelseat selskapet ikke måler verdien ognytten av IT investeringer. Samtidig brukerselskapene mellom fem og ti prosentav inntektene på nettopp IT løsninger.Undersøkelsen viser også at bare 21 prosentav advokatselskapene foretar systematiskeundersøkelser av hva klienteneetterspør når det kommer til firmaetsbruk av IT. Tallene kom frem under konferansenLegal IT Forum, skriver avisenThe Times. – Til tross for dette, eller kanskjenettopp derfor, elsker nesten alle ITfolkene jobben sin, kommenterer spaltistenRichard Susskind.Vil gå konkurser etter sømmeneSpesialrådgiver Eva Joly i Justisdepartementet mener norske bostyrere ikke får nok ressursertil å kartlegge hva som har foregått i selskaper som har gått konkurs. – At en bostyreretter utgifter kun har 13.000 kroner til rådighet for å kartlegge forholdene i en konkurs,finner jeg svært merkelig, sier hun til Konkursrådets nettsted. Hun trekker parallellen tildet franske systemet for bobehandling. Der er det ansett å være en sentral statlig oppgave åsørge for at bostyrerne har tilstrekkelige økonomiske ressurser.Lånekassen sjekkerligningenLånekassen skal heretter sjekke årets ligningfor å se om studentene oppga riktig inntektved siden av studiene for fjoråret. Inntil nyligtok de bare stikkprøver. Har studentene tjentmer enn oppgitt, får de mindre stipend. Dennye ordningen er innført for å sikre at studenterikke får for høy stipendandel ved å oppgifor lav inntekt, skriver Aftenposten Aften. Lånekassentar utgangspunkt i at søkerne tjenermindre enn frigrensen på 100.000 kroner iåret. Det er de studentene som tjener mer,som risikerer å få stipend omgjort til lån.Politireserver tas i brukTil sammen 600 reservepolitifolk har i løpet av2002 vært inne til repetisjonsøvelse på politietsnye kurssenter i Stavern, opplyserpoliti.no. Mannskapene er vernepliktige sometter utført førstegangstjeneste utfører plikttjenestefor politiet resten av vernepliktstiden.Politireserven består i dag av 5450 mann, utskrevettil forskjellige politidistrikter. Ved opprettelseni 1952 ble reserven betraktet somnødvendig for å styrke politiets kapasitet i enberedskapssituasjon. Det er den økte farenfor terrorangrep mot USAs allierte som førtetil at Politireserven ble innkalt til trening.Hæren leier skuespillerefor å mobbeAmerikanske myndigheter har leid inn 40skuespillere til å mobbe amerikanske soldateri en oppbygd falsk arabisk by i Sør-California.Her trener amerikanske soldater påden krigen som mange tror vil komme motIrak. De 40 skuespillerne er kledd i arabiskedrakter og roper skjellsord mot soldatene,melder nyhetsbyrået Ananova.Bokpris til advokat i ØkokrimFagbokforlaget har gitt Fagbokprisen 2002 til førstestatsadvokat Inger Marie Sunde i Økokrimfor bokprosjektet «Lov og rett i cyberspace». Prisen er på 100.000 kroner, og boka taropp ulike strafferettslige og straffeprosessuelle emner i forbindelse med bruk av tjenesterpå internett. «I alle deler av samfunnet er vi avhengig av at datatjenester fungerer og atdata beskyttes når vi bruker tjenestene på internett. Men nettet gir også muligheter tilanonymt å begå kriminelle handlinger. Internett er perfekt for å kommunisere skjult, kryptertog anonymt og dermed til å organisere kriminell virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt»,heter det i en uttalelse fra forlaget.Norsk Lovkommentar (tidligere Karnov)- ny revidert hovedutgave foreligger nå!Norsk Lovkommentar er skrevet av 211 norske jurister, ni fagredaktører og tre hovedredaktører.Den nye hovedutgaven er oppdatert med alle lovendringer og nye lover til og med Stortingets vårsesjon2002. Oppslagsverket består av 3 hovedbind og et registerbind og koster fra kr 4500,- pr settinkludert porto. For bestilling vennligst benytt bestillingsskjema som finnes på vår hjemmesiderettsdata.no eller ta kontakt med vår salgsavdeling på tlf. 22 99 04 20- epost: salg@rettsdata.noJuristkontakt 9 • 2002 15

LØNNSUNDERSØKELSEN 2002Store forskjeller i betingelsene:Kvinnelige juristerholdes nede• Andelen kvinner synker for hvert trinn oppover på lønnsstigen.• Kommunalt ansatte jurister tjener bedre enn statlig ansatte på samme nivå.• Langt flere mannlige enn kvinnelige jurister i privat sektor har frynsegoder.• 60 prosent av juristene i privat sektor får ikke dekket pensjonsordning av arbeidsgiver.• Jurister som er utdannet i Oslo, når høyere på lønnsstigen enn dem som studertei Bergen og Tromsø.Norges Juristforbunds lønnsundersøkelse for 2002 er langt mer omfattende enn tidligereår og dokumenterer store forskjeller i betingelser mellom kjønn, arbeidsgivere og stillingsnivåerog funksjoner.Av Karen Oppegård HaavikFoto: Bo-Aje MellinResultatene fra lønnsundersøkelsen erbasert på er svært bredt svargrunnlag.Over 9000 medlemmer ble forespurt omå delta, og svarprosenten endte på nesten70, noe som må regnes som megettilfresstillende.Undersøkelsen er som nevnt sværtomfattende, og for dem som vil studeretabeller og detaljer, henviser vi tilwww.juristforbundet.no. Her publisereslangt flere enkeltresultater, bl.a. lønn korrigertmot eksamensår innenfor statlig,kommunal og privat sektor.Kvinner henger etterBlant de mest markante resultatene iårets lønnsundersøkelse er at det er færrekvinner enn menn i de best betalte stillinger.Andelen kvinner synker jo høyereman kommer på lønnsstigen. Langt færrekvinner enn menn oppgir å være lederepå trinn 1, det høyeste stillingsnivået idenne undersøkelsen. Kun to prosent avdem som er ansatt på dette trinnet ogsom tjener over 700.000 kroner, erkvinner.Men det er ikke bare stillingsnivåetsom skiller den gjennomsnittlige mannligeog kvinnelige juristen. Det er langtflere menn enn kvinner innenfor privatsektor som oppgir å ha frynsegoder –som ekstra ferie, fri bil og pensjonsordningutover folketrygden. Mer dokumentasjonfinnes i tabellene på www.juristforbundet.no.Store forskjellerSom forventet er lønnsnivået i privat sektorklart høyere enn i statlig og kommunalsektor. Og blant dem som har dethøyeste lønnsnivået, arbeider de flesteinnen industri og shipping. Mer interessanter det å registrere at jurister som eransatt i kommunal forvaltning, tjenermer enn sammenlignbare kolleger i statligforvaltning.Rundt 60 prosent av respondentenesom arbeider innenfor privat sektor, harimidlertid ikke pensjonsordning betaltav arbeidsgiver utover folketrygdensytelser. Dette er en overraskende stor andel.Det er også verdt å merke seg avlønnsforskjellene er større i Oslo enn iresten av landet.På den annen side finnes det prosentvisflest av de juristene som er utdannetved Universitetet i Oslo, blantdem som tjener over 700.000 kroner – påbekostning av dem som har studert iBergen og Tromsø.Statlig sektor• Det er relativt stor spredning i lønn istatlig sektor. Innenfor offentlig forvaltningoppgir 45 prosent av respondenteneat de tjener275–325.000 kroner, altså det størsteenkeltintervallet.• Over 60 prosent av respondenteneinnenfor domstolene oppgir at de tjener550–700.000 kroner.• I underkant av 30 prosent av respondentenei politiet og hos påtalemyndighetenoppgir at de tjener375–450.000 kroner. Dette betyr atstore grupper tjener både mer ogmindre enn dette.16 Juristkontakt 9 • 2002

Kommunal sektor• Lønnsnivået i kommunal sektorligger i hovedsak over lønnsnivåeti statlig forvaltning.• 20 prosent av respondentene innenforkommunal sektor oppgir at de tjener375–450.000 kroner. Siden dette er detlønnsintervallet med flest respondenter,betyr det rimelig stor spredning.• Innenfor NAVO oppgir 25 prosentav respondentene at de tjener275–300.000 kroner.• Innenfor NAVO-Helse tjener i underkantav 30 prosent 325–350.000 kroner.Privat sektor• Tall fra undersøkelsen bekrefterforventningen om at lønnsnivåeti privat sektor ligger over nivået ikommunal og statlig sektor.Det er særlig innenforindustri og shippingman finner de høyelønningene.• Rundt 70 prosent av respondenteneinnen industri og shipping oppgir atde tjener over 550.000 kroner. Avdisse tjener i underkant av 45 prosentover 700.000 kroner.• Innen bank, finans og forsikringoppgir 45 prosent at de tjener450–700.000 kroner som den størstegruppen.• Det er minst spredning i lønn innenfororganisasjoner i privat sektor.Omtrent hver fjerde arbeidstakertjener 375–450.000 kroner og tilsvarendeandeler 450–550.000 kronerog 550–700.000 kroner.• Innenfor revisjon oppgir 30 prosentat de tjener 375–450.000 kroner, mens25 prosent tjener 450–550.000 kroner.• Når det gjelder advokatfullmektigene,tjener i overkant av 30 prosent375–450.000 kroner. 25 prosent liggeri sjiktet 450–550.000 kroner.• Advokatene tjener ikke uventet endel mer. Rundt 30 prosent tjener550–700.000 kroner, mens i underkantav 25 prosent tjener over 700.000kroner.Det virker som kvinnelige jurister i langtmindre grad enn deres mannlige kollegerfår uttelling for den samlede kompetansen.Geografi:Fetesti OsloJurister i hovedstadsregionenkommer andelsmessig best ut avårets lønnsundersøkelse. Menher finner man også den størsteandelen av lavtlønnede jurister.Lønn etter arbeidsstedOslo har størst spredning i lønn for jurister,sammenlignet med de andre regionenei undersøkelsen (Østlandet for øvrig,Vestlandet, Sørlandet, Midt-Norge ogNord-Norge). I Oslo er det flest som tjenerunder 260.000 kroner og samtidig flestsom tjener over 700.000 kroner.For hvert trinn oppoverlønnsstigen finner manen lavere andel kvinneligejurister.Topplønn etter utdanningssted• 6 prosent av dem som er uteksaminertved Universitetet i Oslo tjener over700.000 kroner.• 4 prosent av dem som er uteksaminertved Universitetet i Bergen tjenerover 700.000 kroner.• 1 prosent av dem som er uteksaminertved Universitetet i Tromsø tjenerover 700.000 kroner.Juristkontakt 9 • 2002 17

LØNNSUNDERSØKELSEN 2002Norges Juristforbunds nestleder:Dårligere kvinnelønner uakseptabeltArbeidsgiver gir slipp på store kompetanseressursernår de ikke bruker kvinneri tunge stillinger, mener Kari Østerud,nesteleder i Norges Juristforbund.– Spør sjefen din direkte hvorfor duhar et dårligere lønnsnivå enn mannligekolleger som det er naturlig å sammenlignedeg med, oppfordrer hun andrekvinnelige jurister som føler seg diskriminert.– Det er urimelig og umoralsk at kvinnelige jurister får dårligerebetalt enn sammenlignbare mannlige kolleger. Men det er nestenverre at de sjelden rekrutteres til de best betalte stillingene.Dermed går både samfunnet og den enkelte arbeidsgiver glipp avden kompetansen og de ressursene mange kvinnelige juristerrepresenterer, sier Norges Juristforbunds nestleder, Kari Østerud,i en kommentar til lønnsundersøkelsens avsløringer.Tekst og foto: Jan LindgrenKari Østerud er advokat og assisterendedirektør i Storebrand Livsforsikring, derhun er leder for 60 medarbeidere. Dessutener hun nestleder av Norges Juristforbundshovedstyre.Føder ikke hele tidenHun peker på at det uteksamineres flerekvinnelige enn mannlige jurister, ogkvinnene har jevnt over bedre karakterer.Likevel blir kvinnene hengende etteri karrierekøen. Det betyr at arbeidsgivernebevisst eller ubevisst gir slipp påsolid kompetanse og store ressurser.– Og det holder ikke å skylde på atkvinner føder barn. Man skulle tro at vifødte sammenhengende fra vi var 30 tilvi ble 60 år. Dessuten er dagens fedrelike tilbøyelige til å prioritere barna sinefor en periode. Uten at noen gir avkallpå dem i arbeidsmarkedet av den grunn,slår Østerud fast.– Men hvorfor når ikke kvinneneopp?– En viktig grunn er at rekrutteringentil lederstillinger og andre stillingermed høy lønn fortsatt foregår påtradisjonelle måter, med vekt på et snevertverdispekter. Ofte er det menn somrekrutterer, og de forstår ikke bestandigat kvinner kan ha andre ønsker og kravtil en ny stilling.Hun trekker frem utfordrende oppgaverog innflytelse som eksempler påhva kvinner vil ha. For dem er makt ogposisjon ikke noe mål i samme grad somfor mange menn.18 Juristkontakt 9 • 2002

Kvinner må velgeLikevel avviser Kari Østerud at kvinnerbør rekrutteres til karrierestillinger medtilbud om deltid og fri barnehageplass.– Ledelse dreier seg mye om tilstedeværelse.Derfor kan ikke lederjobberkombineres med deltidsstillinger.Kvinner må akseptere at tungt betaltestillinger er belastende. De må velgemellom karriere eller fullt familiefokus.Kvinner som ønsker mer tid til barn,kan godt være yrkesaktive, men børikke satse på karrierestillinger, hevderhun.– Betyr det at kvinner må sette segselv i bås allerede tidlig i sin yrkesaktiveperiode?– Nei, på ingen måte! Man må daikke ha gjort alt før man er 37 år. Juristerkan absolutt bygge karrieren sin overtid. Både kvinner og menn kan bruke endel år på å lære faget sitt, samtidig somde prioriterer familie og småbarn. Hvisman ikke er redd for å skifte beite, er detingen ting i veien for å begynne en lederkarrierenår man er rundt 40. Medlivs- og arbeidserfaring i ryggsekken erman kanskje bedre rustet for lederoppgaverenn mange yngre kolleger, trorØsterud.Hvorfor tar ikke kvinneligejurister ut sitt karrierepotensial?Holdes de nede av menn – eller velger de å backe ut?Stillingsnivå og lønn:Spiss pyramideSom for andre yrkesgrupper har de fleste jurister en stilling med moderatlønnsnivå, og svært få tjener over 700.000 kroner. Blant disse som befinner segi lønnspyramidens spiss, utgjør kvinnene bare to prosent! Til tross for at andelenkvinner blant de uteksaminerte juristene har steget kraftig gjennom flereår, når de ikke opp til de best betalte stillingene – i hvert fall ikke på lik linjemed sine mannlige kolleger.Fordi noen trenger deg– Arbeidsmarkedet er tøft for tiden.Hvordan skal kvinnelige jurister møtedenne utfordringen?Kari Østerud tor at kvinner og mennbør møte arbeidsmarkedet på sammemåte – med å tenke utradisjonelt. Hunmener at jurister trengs over alt. Det finnesen rekke jobber utenfor de tradisjonellejuridiske områdene som med fordelkan fylles av jurister.– Du får ikke jobb fordi du fortjenerdet, men fordi noen trenger deg, fastslårhun. Derfor må du ut og selge deg.– Hva skal kvinnelige jurister gjørefor å få bedre lønn?– De må tenke som menn, satse påøkonomisk selvstendighet og uavhengighet.Det betyr at de må stille tøffere krav,ikke minst når det gjelder pensjon. Dessutenmå de lære å kreve høyere lønn nårde flytter seg sidelengs, f.eks. fra offentligtil privat sektor, sier Norges Juristforbundsnestleder.ToppsjiktetTrinn 1 omfatter stillinger som direktørog daglig leder i privat sektor. I offentligsektor finner man stillinger som administrasjonssjefog avdelingsdirektør.Dessuten spesielle stillinger som dommer(justis), politimester, førstestatsadvokat,professor og 1. amanuensis. 17prosent av respondentene har stillingerpå trinn 1.• Nesten halvparten av respondentenepå trinn 1 oppgir at de tjener550–700.000 kroner. 15 prosent tjenerover 700.000 kroner.• Bare hver fjerde respondent på dettetrinnet er kvinner.• Kun 2 prosent av dem som tjenerover 700.000 kroner, er kvinner.MellomledernePå trinn 2 finner man stillinger som ansattadvokat, kontorsjef, underdirektør,seniorkonsulent og rådgiver, dessutenvisepolitimester, politiinspektør, statsadvokat,lektor og amanuensis. På dettetrinnet befinner 50 prosent av respondenteneseg.• Rundt 25 prosent av respondentenepå trinn 2 oppgir at de tjener 375–450.000 kroner. 15 prosent ligger ilønnsintervallet 450–500.000 kroner,mens rundt 27 prosent tjener300–350.000 kroner årlig.• Det er omtrent like mange menn somkvinner sysselsatt på dette trinnet.FunksjonæreneTrinn 3 omfatter stillinger som konsulent,førstekonsulent, advokatfullmektig,dommerfullmektig, politifullmektig ogstipendiat. 23 prosent av respondentenehar stillinger på trinn 3.• 33 prosent av respondentene på dettetrinnet tjener 275–300.000 kroner, ogdette lønnsintervallet ligger omtrenti midten av spennet.• Det er noen flere kvinner enn mennsom oppgir at de er ansatt på trinn 3.

LØNNSUNDERSØKELSEN 2002Funksjon og lønn:Advokatene topperDet er ingen tvil om at advokatene tjener mest blant jurister som er i enarbeidstakerfunksjon. Nederst på lønnsstigen finner man juristenesom arbeider med utredning og saksbehandlingen. Blant disse er detkvinneflertall.Kvinnene utgjørflertallet blant juristeneinnen personalforvaltning,organisasjonsutviklingog saksbehandling.Ansatte advokaterJuridiske tjenester/ansatte advokater erbetegnelsen på funksjonsområdet medhøyest lønnspotensial.• Omkring 38 prosent av respondenteneinnen dette området tjener375–550.000 kroner, mens rundt 30 prosenttjener 550–700.000 kroner. Pålønnsnivået over 700.000 kroner ligger16 prosent av de ansatte advokatene.• 20 prosent innen dette området harbetalt overtid.• Dobbelt så mange menn som kvinnerarbeider innen dette området.Faglige tjenesterI mellomsjiktet finner man funksjonsbetegnelseneJuridiske tjenester/advokatfullmektiger,administrasjon/ledelse,økonomi/regnskap/finans, personalforvaltning/organisasjonsutvikling,eksternkonsulentvirksomhet, revisjon ogundervisning/forskning.• Mellom hver tredje og hver fjerde respondentinnen disse funksjonsområdenetjener 375–450.000 kroner. Spredningeninnen denne gruppen er imidlertidstor (se tabeller påwww.juristforbundet.no).• Det er i hovedsak flere menn ennkvinner ansatt innen disse funksjonsområdene.Unntaket finnes innenforpersonalforvaltning og organisasjonsutvikling.• Overtidsbetalingen varierer innenområdet. 80 prosent av respondenteneinnenfor revisjon oppgir å få overtidsbetalt,mot 20 prosent av dem som er advokatfullmektigerog arbeider med juridisketjenester.Saksbehandling• Nesten 52 prosent av respondenteneinnenfor dette funksjonsområdet tjener275–325.000 kroner.• 6 av 10 av de som oppgir å arbeideinnenfor utredning/saksbehandling,er kvinner.• 70 prosent av respondentene innendette funksjonsområdet oppgir å fåovertidsbetaling.Her ervinnerneBlant dem som besvartespørsmålene i lønnsundersøkelsen,ble følgende trukketut som vinnere av en gavesjekkpå 500 kroner:Arve Hallberg, Frode Rødven,Lars Hjort Francke, MarianneKartum, Tore Lunde, Tone LiseFolgerø, Roger Jenssen, TorHenning Knudsen, Monica BroxPettersen, Grethe RønnebergHidle, Rolf Fridtjof Selfors, MagneRevheim Mæland, Hege Voldsund,Henning Nordtvedt, Louise Olsrud,Anne Mette Angell, Brita Lysaker,Turid Soma Tysnes, ChristianGjerde og Gunnar Olav Sætra.20 Juristkontakt 9 • 2002

LØNNSUNDERSØKELSEN 2002Provisjon og frynser:Raust i industriog shipping• Innenfor revisjon og organisasjon harrundt 50 prosent ekstra ferie, denhøyeste andelen blant de private sektorene.• Flere menn enn kvinner har ekstraferie.Innen årets lønnsundersøkelse harNorges Juristforbund også kartlagtprovisjon og frynsegoder blantjurister ansatt i privat sektor.Arbeidsgiverne innen industri ogshipping skiller seg klart ut som demest rause med slike tilleggsytelseroverfor de ansatte. Og ikkeuventet står mannlige juristerforan sinne kvinnelige kolleger ikøen. Se detaljene på www.juristforbundet.no.Provisjon• Ansatte advokater er den gruppensom oppgir å ha høyest provisjon.• Nærmere 80 prosent av advokatenehar provisjon.• Over halvparten av advokatene harmer enn 50.000 kroner i provisjon.• Innen alle grupper av respondenteroppgir flere menn enn kvinner at dehar provisjon.Pensjonsordning• I underkant av 40 prosent av demsom arbeider i privat sektor har pensjonutover folketrygden. Dette er enoverraskende lav andel.• Industri og shipping har den størsteandelen av jurister med pensjonsordningendekket av arbeidsgiver.Nærmere 90 prosent av de ansatteinnen disse sektorene oppgir at dehar tilleggspensjon.• Flere menn enn kvinner har pensjonsordningdekket av arbeidsgiver.Ekstra ferie• 30 prosent av respondentene innenforprivat sektor har ekstra ferie.Fri bil• 10 prosent av respondentene som arbeideri privat sektor. oppgir å ha fribil.• Innenfor industri og shipping oppgirnesten 40 prosent at de har fri bil.Nok en gang har disse sektorenehøyest andel av jurister med et gittfrynsegode.• Det er langt flere menn enn kvinnersom har tilgang til denne goden.Lønnet permisjon• Nesten 80 prosent av respondenteneinnen privat sektor oppgir å ha fulllønn ved svangerskaps-, fødsels- elleradopsjonspermisjon.Lønn ved sykdom• 90 prosent av respondentene innenprivat sektor har rett til full lønn vedsykdom.Stadig bedre statistikkNorges Juristforbunds lønnsstatistikkfor 2002 er utvidet og mer nyanserti forhold til tidligere år. Alleredeneste år vil spørreskjemaene distribuerestil de fleste medlemmene viae-post. Dermed åpner det seg muligheterfor ytterligere forbedringer.En konsekvens av forandringene i modellenfor lønnsundersøkelsen er at enkeltresultatenefra årets statistikk ikke er direktesammenlignbare med tidligere undersøkelser.Eksempelvis brukes intervaller for fastårslønn. Dette gjør det vanskelig å identifisereet lønnsgjennomsnitt konkret «på kronen».På den annen side har det vært mulig åkartlegge langt flere kriterier enn før, noesom vil være et viktig verktøy for forbundetstillitsvalgte og ansatte i kommende lønnsforhandlinger.Detaljene på nettetØkt antall enkeltresultater gjør dessuten atJuristkontakt ikke har plass til alle tabellene.Men alt vil være tilgjengelig for medlemmenepå Norges Juristforbunds nettstedwww.juristforbundet.no.Her er resultatene du finner på nettstedetsom tabeller:• Lønn stat vs eksamensår• Lønn kommune vs eksamensår• Lønn privat vs eksamensår• Lønn vs stillingsnivå• Lønn vs funksjonsområde• Overtid• Provisjon i privat sektor• Frynsegoder i privat sektor• Lønn vs geografisk arbeidssted• Lønn vs utdanningsstedJurister som ikke har nettilgang, bl.a.innen statlige etater som polititet og trygdeetaten,vil naturligvis kunne få hele årets lønnsstatistikktilsendt som tidligere.Svar med e-postAllerede for neste års lønnsundersøkelse vilsekretariatet distribuere spørreskjemaene some-post. Medlemmene svarer direkte på skjemaetog returnerer det med e-post ved hjelp av enkletastetrykk. Dette gir muligheter for ytterligereutvikling av lønnsstatistikken.På denne måten blir det enklere for medlemmeneå svare, samtidig som sekretariatetsparer inn store ressurser i form av arbeidstid,porto og materiell. Disse ressursene kanbrukes til å utvikle forbundets spekter avtilbud og tjenester overfor medlemmene.Derfor er det viktig at medlemmene sendersekretariatet e-post adressen sin – og melderfra når den blir endret. Send den tilmedlemsarkiv@jus.no eller bruk skjemaet påwww.juristforbundet.no (se under «Medlemskap»).

OMSTILLINGOmstilling en kontinuerlig tilstand:Forandring fryder i detmoderne arbeidslivet– Omstillinger i arbeidslivet er nå det normale. Ustabilitet blir en stabil tilstand,sier førsteamanuensis Ståle Einarsen ved Institutt for samfunnspsykologi i Bergen.Han advarer arbeidstakere og arbeidsgivere mot å la være å ta dette innover seg.Mange er ikke opplært til å takle omstilling, sier han.Av Ole-Martin GangnesStåle Einarsen mener vi må bli flinkere tilå håndtere forandringer. – Det klarer vibedre når vi ikke opplever dem som heltuforutsigbare, sier han (Foto: Ole-MartinGangnes).Ståle Einarsen har jobbet med omstillingeri arbeidslivet i ti år. Ofte har hansett prosessene på nært hold. Til dagligjobber han som førsteamanuensis vedUniversitetet i Bergen. Han har lang erfaringsom foredragsholder og organisasjonskonsulent.Som psykolog vet han endel om hvilke krefter som virker påarbeidstakere som føler at de misterkontrollen med livet når arbeidsplassenforandres.Han har sett store endringer i arbeidslivetbare de siste to årene. Industrisamfunnetsavslutning har fått konsekvenserbåde for politikk, samfunnslivog arbeidsplasser. Nå er det gode tiderfor dem som ikke er redd for omstilling.– Vi ser nå at kunnskapssamfunnetforandrer arbeidslivet for alvor. Prosessenbegynte på 80-tallet og akselererteutover på 90-tallet. Disse forandringeneog omstillingene oppleves av mange somuforutsigbare. Men det behøver ikke åvære sånn, sier Einarsen.Han vil at vi skal lære oss å mestreforandringer på en bedre måte enn i dag.Det krever mer av både arbeidstakere ogarbeidsgivere.Like godt bli vant til detHan er nemlig sikker på at forandringerog omstillinger er blitt en normaltilstand.Einarsen legger ikke noe negativt i detog bruker omstilling som et helt nøytraltord. Men det betyr at vi må venne oss tiltilstanden.– Problemet ligger ikke i omstillingene.Problemet kommer når disse opplevessom uforutsigbare. Derfor må vi værelangt mer proaktive når det gjelder dette.Vi må lære oss å takle forandringer. Forandringer nemlig ikke skadelig i segselv, sier han.Det er både offentlig og privat sektorsom merker at arbeidslivet er i forandring.I private bedrifter styres avgjørelseneav aksjer og marked. I det offentligeav politikernes prioriteringer ogbudsjetter. Det gamle industrisamfunnetsstabilitet er på vei bort.– Vi har lite trening i å tenke annerledes.Delvis er det nok kulturelt betingetogså. Vi ser det allerede i skolen,hvor mange foreldre tror barna nærmesttar skade av å skifte lærer en gang i blant.Men det er som sagt uforutsigbarhet somer problemet, understreker han.Organisasjonsutvikling er uteSiden arbeidslivet er i kontinuerlig forandring,blir også begrepene forandret fordem som arbeider med organisasjonspsykologi.– Vi snakker ikke lenger om organisasjonsutvikling.Før jobbet vi for å forbedremåten vi jobbet på innenfor fasterammer. Vi trodde endringer som villekomme, var få og hadde en grunnantakelseom at verden var stabil, sier han.Men så skjedde det noe. Det hari mange år vært snakk om at kunnskapssamfunnetvar på vei, men det var liksombare en teoretisk tanke.– Da jeg holdt foredrag om disse tingenerundt 1995, var det mange som stiltespørsmål ved disse tankene. I dag er detingen som tviler på at vi står ved startenav et nytt samfunn og dermed også etnytt arbeidsliv og nye arbeidsplasser.Derfor snakkes det ikke om organisasjonsutvikling,slik som før.22 Juristkontakt 9 • 2002

OMSTILLING– Omstillinger i arbeidslivet er nå detnormale. Ustabilitet blir en stabil tilstand,sier førsteamanuensis Ståle Einarsen.– Nå snakker vi om omstilling. Detdreier seg ofte om plutselige krav somkommer utenfra, påpeker han.Halvparten får trøbbelDisse omstillingene er tøffe dersom viikke er forberedt. Og det er vi ikke hvis viikke skjønner hva som skjer.– Det er mye som kan gjøres for ågjøre omstillingen lettere å håndtere.Det er viktig med god og riktig informasjon,og mulighet for medvirkning. Og daer det viktig at denne medvirkningen erreell, sier han.Undersøkelser fra Nederland viser atdet i utgangspunktet er fire reaksjonerpå brå omstilling. 40 prosent av arbeidstakernehåndterer det greit. De får enforandring, men klarer å tilpasse seg situasjonenuten store problemer.Så er det en gruppe på åtte til ti prosentsom får det bedre, fordi de vinnerpå situasjonen. Dette er personer somvar lei av arbeidssituasjonen og somgjerne blomstrer opp når de får detbedre.Midt imellom ligger en gruppe pårundt 35 prosent. Disse arbeidstakernesliter med å mestre situasjonen, ogmange av dem blir deprimerte.Den siste kategorien er en gruppe pååtte til ti prosent som gjerne blir aggressiveog bitre. Disse blir gjerne oppfattetsom «vanskelige» arbeidstakere av arbeidsgiveren.Tallene viser altså at omtrent halvpartenfår problemer i forbindelse medomstilling.– Men poenget er at disse talleneikke er naturgitt. De kan påvirkes i storgrad, sier psykologen.Sannhetens øyeblikk– Hva er da en riktig og vellykket omstillingsprosess?Einarsen humrer litt.– Av alle de prosessene jeg har fulgtpå nært hold, er det ingen som har gåtthelt etter planen og uten uventedeproblemer. Dette er selvfølgelig alltidvanskelig og blir aldri hundre prosentvellykket, medgir han.Men Einarsen er likevel ikke i tvil omat omstilling kan gjøres bedre ved åskape forutsigbarhet rundt prosessen.Men det er i vanskelige tider ledere blirsatt på de tøffeste prøvene. Det er somkjent lettere å være god når det er fremgang.– Det er under en omstilling organisasjonenviser sitt sanne ansikt. Jeg kallerdet sannhetens øyeblikk. Alle forfekterselvfølgelig verdier som «menneskene ervår viktigste ressurs» og liknende, meni vanskelige tider får vi se hva som er«the bottom line». Da blir mange overrasketover å oppleve at det er økonomiog hierarki som gjelder. Men ledere måvære klar over at en uetisk og dårlig omstillingsprosesssender feil signaler ogsåtil de som blir igjen i organisasjonen. Demerker seg selvfølgelig hva som skjer oghva som er de virkelige verdiene i bedriften,sier Einarsen.Det er altså tre momenter som opplevesproblematisk i forbindelse medomstilling. Uforutsigbarhet, tap av økonomieller arbeidsfellesskap og status,samt avdekking av hva som er organisasjonenssanne ansikt. Ståle Einarsen menerder et disse tingene det må jobbesmed og tas alvorlig for å gjøre omstillinglettere å bære.For mange tar det veldig hardt på nårjobben ryker eller kolleger forsvinner.– Tar folk jobben sin for alvorlig, vedå legge altfor mye av livet sitt i den?– Det kan man alltids diskutere, menman kan ikke laste noen for at de er opptattav jobben sin. Det er jo nettopp derforde fikk jobben i første omgang, sierEinarsen.Han peker på at status og identitetknyttet til jobben også er blitt sterkereenn før.Tilslørt sannhet er uetisk– Det nye arbeidslivet er ingen unnskyldningfor å behandle folk dårlig elleruetisk. Men det stiller større krav fordi vikommer til å oppleve stadige omstillinger.Samtidig er det jo en generellvridning mot økonomiske verdier i samfunnet.Det er ikke til å komme unna atdet også dreier seg om økonomiske ogmoralske spørsmål, mener Ståle Einarsen.I verste fall kan mennesker bli syke avdårlig gjennomførte omstillinger.– Ja, det kan skje. Særlig hvis det skjerstadige omstillinger som bedriften behandlerdårlig, bekrefter han.Han sikter til organisasjoner somprøver å tilsløre sannheten eller realitetenei omstillingen.– Jeg vil ikke komme med en elendighetsbeskrivelse,fordi det er mange somopptrer ryddig. Men det er også eksemplerpå det motsatte. Å lure folk ved åikke fortelle sannheten er ikke særligetisk, sier han.Juristkontakt 9 • 2002 23

OMSTILLING– Sluttpakker ogskinndemokrati er uetiskStåle Einarsen er kritisk til bruk av sluttpakker ved omstillinger.– Noen organisasjoner går for langt i snillisme og demokrati,sier han.– Ukritisk bruk av sluttpakkerer uheldig, mener StåleEinarsen (Foto: Ole-MartinGangnes).Det er ikke alle julepakker som er likemorsomme å motta. I disse dager er detmange arbeidstakere som venter på ensluttpakke fra arbeidsgiveren. StåleEinarsen er kritisk.– Det er en lettvint metode for arbeidsgiveren,der vedkommende tilsynelatendekan kjøpe seg ut av problemet.Det er jo en besnærende tanke formange. I praksis er ikke sluttpakkenefrivillige, men inneholder en klausul,sier han.Ofte henger oppsigelser i nesteomgang som et ris bak speilet. Dessutener det ikke sikkert sluttpakken er såøkonomisk gunstig som du tror der ogda. Einarsen mener denne praksisen eruheldig, også for organisasjonen selv.Etisk oppsigelse– For bedriften blir det vanskelig å hakontroll med om arbeidstakere medønsket kompetanse blir igjen. Og nårikke alle blir tilbudt sluttpakke, er detalltid en gruppe som blir sure fordi degjerne kunne tenke seg det. Dermedender det opp med to grupper som ermisfornøyde. De som mistet jobben sinog de som ikke fikk tilbud om sluttpakke.Mange har også problemer med åskjønne hvorfor organisasjonen har rådtil sluttpakker for millioner når økonomienskal være så dårlig. Det offentligeer ofte verst, sier Einarsen.Han bruker omstillingene i Forsvaretsom et eksempel.– Der sitter det mange sure arbeidstakeretilbake, samtidig som det brukespenger på å betale lønn til mange for atde ikke skal jobbe.Taper de eldre arbeidstakerne?Er de eldre arbeidstakerne bare en kjedelig bremsekloss i det omstillingsvennlige kunnskapssamfunnet?Nei, vi kan lære av deres «inneffektivitet», mener professor Arnulf Kolstad.«Endringshastigheten har aldri værthøyere enn nå, og det kreves arbeidskraftsom er tilsvarende fleksibel ogsmidig, som kan ta nye oppgaver ogutfordringer hele tiden. Dette er blantde eldres svakeste sider, og i dennekonkurransen sitter de med dårligekort», skriver professor dr. philos.og dr. ing. Arnulf Kolstad ved Psykologiskinstitutt NTNU i en kronikki Aftenposten.En pils på bryggekantenHan peker på at tradisjoner og oppgavenmed å føre verdier videre fra fortiden erlite etterspurt i en omskiftelig konkurranseøkonomi.Undersøkelser visernemlig at eldres status synes å være omvendtproporsjonal med den økonomiskeutvikling på kapitalismens premisser.Men Kolstad mener vi kan lære av deeldres lite etterspurte verdier.«De eldre har også en viktig funksjonved å være en slags bremseklosseri en akselererende ‘utvikling’ som gåri feil retning. Bare ved å være seg selvog ta vare på sine spesielle ressurser,ved at de bidrar til å senke det drependetempoet, ved å ta det med ro,tenke etter, huske fortiden eller nytelivet med en kald pils på bryggekanten,minner de resten av samfunnet omhva livets mening også er, at det gjelderå vise omsorg, ta vare på, og ikke løpefortere i feil retning», skriver han.24 Juristkontakt 9 • 2002

Han ser for seg et annet alternativ,der man går gjennom hele organisasjonenpå en mer ryddig måte.– Etter en slik gjennomgang vil detvære igjen en gruppe det ikke er plassfor. Deretter bør det heller brukes ressurserog penger på disse, slik at de får enskikkelig behandling. De bør hjelpes tilå få en ny jobb, internt i bedriften ellerhos en konkurrent. Dessuten bør det tasfarvel på en skikkelig måte, sier Einarsen.Han mener det er langt mer ærlig ogetisk å gjøre det på denne måten.– Det er ikke uetisk å si opp mennesker.Men det må gjøres på en ryddig ogskikkelig måte.SkinndemokratiStåle Einarsen tror det er uheldig å tilslørerealitetene rundt en omstilling. Detmener han gjøres i en del prosesser derdet utøves et skinndemokrati. Loven fastslårat arbeidstakerorganisasjonene harrett til medvirkning og påvirkning, mendet har sin begrensning. Han tror omstillingenblir vanskeligere dersom de ansattetror de påvirker mer enn det som errealiteten. Han kaller det «å skyggeleggesannhetens øyeblikk».– Det er uetisk å lure folk. Arbeidstakerorganisasjonenebør ikke la seg bruketil dette. Da bidrar de til å gjøre ting vanskeligere.Derfor må organisasjonene taet valg og stå for det valget de har tatt,sier han.Einarsen etterlyser en mer ærlig politikkpå dette området.– Alle må få informasjon om hva somallerede er bestemt og ikke er åpent fordiskusjon. Deretter må arbeidstakerneinvolveres i det som de har en mulighettil å påvirke. Samtidig må det gis korrektog riktig informasjon om det som skjeri hele prosessen, sier han.Ståle Einarsen advarer arbeidstakernemot å ikke komme på banen når det nyearbeidslivet tar form.– Debatten må inneholde både politikkog realisme. Det ser ikke ut til at dengamle stabiliteten er et alternativ, og detstiller oss foran mange utfordringer. Jegtror arbeidstakerorganisasjonene må tilpasseseg en ny tid hvis ikke arbeidsgiverneskal vinne kampen om å leggealle premissene, mener Einarsen.Juleforberedelsenetil PippiLangstrømpevar det ikke noeå utsette på,men hun måttebegynne påskolen for å fåferie. Jobben vårbetyr mye forstrukturen vi harpå livet.Arbeidslivet gir struktur og identitet:Pippi måtte på skolenfor å få juleferieEn av grunnene til at Pippi Langstrømpe måttebegynne på skolen, var at hun skulle få juleferie!Det hadde hun ikke da hun gikk hjemme og baktepepperkaker hele dagen.Du går kanskje rundt og gleder deg til juleferie. Det hadde duantakelig ikke gjort dersom det ikke hadde vært for jobben din.Ferie og fritid er definitivt ikke det samme når det er lørdaghele uken. Bare snakk med en som har mistet arbeidsplassensin. Jobben vår er nært knyttet til den strukturen vi har på livet– og til identitet.– De verdiene som er knyttet til andre ting enn økonomi, måtas alvorlig når folk bekymrer seg under omstilling, sier StåleEinarsen.Han bruker historien om da Pippi måtte begynne på skolenfor å få ferie, når han skal beskrive hva arbeidet betyr for mennesker.Og det er langt mer enn lønn.– Status, identitet, struktur på livet, utfordringer, mestring,sosialt nettverk, følelsen av å være betydningsfull. Stikkordeneer mange, sier han.Økonomi og humanismeEn omstilling kan føre til tap av en eller flere av disse tingene.– Ofte glemmes de som er igjen i bedriften. Man tenker at debør i alle fall være glad for å beholde jobben. Men også de haropplevd et tap. De har tapt kolleger og et arbeidsfellesskap.Ofte har de i tillegg tapt en del oppgaver de kanskje trivdesmed, påpeker han.Einarsen mener bedriftene må ta disse tapene på alvor.– Folk må få sørge over dette, uten at det skal føre til enslags misforstått snillisme. Det må være realisme i det somsies og gjøres. Hvis ikke, gjør det bare ting vanskeligere. Alleomstillinger bør foregå med en balanse mellom økonomi oghumanisme, mener Einarsen.Juristkontakt 9 • 2002 25

Krangel om konkurranse og såpeskum:Utvalg mener advokaterstaksameter går for fortEt offentlig utvalg skulle se på konkurranseforholdene i advokatbransjen. Det skulle devisst ikke gjort.– Bortkastet tid, mente formannen i Advokatforeningen.– Økonomene skjønner ikke at advokattjenester ikke er vaskepulver eller vaskemaskiner,sa advokat og utvalgsmedlem.Av Ole-Martin GangnesEn del offentlige utvalg har mer liv påmøtene sine enn andre. Som f.eks. utvalgetsom skulle se på konkurranseforholdenei advokatbransjen. Det var tidligerejustisminister Hanne Harlem som tillotseg å forsøke og finne ut om det varmulig å få til rimeligere juridiske tjenester.Derfor nedsatte hun et utvalg for å sepå saken. I følge advokatene kunne hunspart seg bryet.Tidligere konkurransedirektør ogøkonomiprofessor Einar Hope ble satt tilå lede utvalget. En mann som var opptattav å få størst mulig konkurranse. Det vardømt til å gå galt.Kommentar til kommentartil dissens…Advokatene selv mente allerede i utgangspunktetat Harlems regjeringhadde stor skyld i at det var så dyrt medadvokat. Det hadde nemlig blitt momspå advokattjenester. Det var dette detførst og fremst burde gjøres noe med,mente advokatene. Når Hope så beskylderadvokatene i utvalget for å bevisstflytte oppmerksomheten bort fra effektivkonkurranse, skjærer det seg fullstendig.Resultatet blir at advokatene i utvalgetforfatter en skriftlig dissens på overni sider, der de tar avstand fra utvagetsarbeidsmetoder og det de føler er en«grunnleggende skepsis til advokatbransjen».Einar Hope svarer med å lage skriftligekommentarer til den generelle dissensen.Han setter det på trykk og anklageradvokatene for å forsøke å flytte fokusetbort fra det utvalget skal dreie segom, nemlig økt konkurranse.De andre medlemmene av utvalgetskriver på sin side sine kommentarer tilde andre medlemmenes dissens. Demener advokatenes dissens gir et feilaktigbilde av det arbeidet utvalget gjør.Og nå begynner såpeboblene åskumme for alvor, for advokatene skriverderetter inn en kommentar til Hopeskommentar til advokatenes dissens. Demener Hopes beskyldninger om forsøkpå å tåkelegge, for ikke å si skumlegge,det saken egentlig skulle dreie seg om,faller på sin egen urimelighet. De menerHope er en skikkelig såpekoker med andreord.At det ikke har vært kjedelig påmøtene, bekreftes av utvalgsmedlem ogdommer Ruth Anker Høyer.– Dette har ikke vært noe for persilleblader,uttalte hun til Aftenpostenetterpå.Kirurgi og døde pasienterDet konflikten i hovedsak har dreid segom, er advokatenes enerett til å biståpartene i en rettssak. Ved å oppheve advokatenesrettshjelpsmonopol ønskerutvalget å stimulere til økt konkurranse.Flertallet i utvalget ønsket nemlig å lovfesteat andre enn advokater kan få enbegrenset adgang til å bistå partene irettssaker. Det kan dreie som om eksempelvissmåkravsprosessen som er foreslåttav Tvistemålsutvalget for tvisterunder 100.000 kroner, der salæret ikkekan overstige en fjerdedel av tvistensverdi.Utvalgets flertall ønsker også at andreenn advokater skal kunne yte juridiskbistand utenfor rettssalen. Hope viser tilSverige, der også andre enn advokaterkan tilby juridiske tjenester.Dette vil ikke advokatene høre snakkom. De mener det er de selv som ergarantister for folks rettssikkerhet.– Det er av avgjørende betydning forrettssikkerheten at de som yter rettshjelpeller juridisk rådgivning har den nødvendigekompetansen, sier advokat ogutvalgsmedlem Helge Jakob Kolrud.Han sammenlikner det med å slippeen ikke-utdannet kirurg inn i operasjonssalen.Juristkollega i utvalget, Ruth AnkerHøyer, har en annen oppfatning avkirurgien som utføres.– Ja, operasjonen var vellykket, menpasienten døde, sier hun og tenker påregningene som kommer i ettertid.Som dommer og med tidligere erfaringsom advokat, mener hun å vite hvahun snakker om.– I de tvistesakene som gjelder beløpunder et par hundre tusen kan det lett26 Juristkontakt 9 • 2002

Taksameteret går for fort når folk trengeradvokathjelp, mener et utvalg som harsett på konkurranseforholdene i advokatbransjen.Nå vil de la også andre yte juridiskbistand.bli økonomisk ruin, selv for den somvinner, sier hun til Aftenposten.– Det er dessuten en myte at advokaterkan alle rettsområder, mener hun.Tilskudd truer ingenAdvokatforeningen har ikke vært direkteentusiastisk til forslagene flertallet i utvalgethar kommet med.– Bortkastet tid og flere spørsmål ennsvar, sier foreningens formann HelgeAarseth til Advokatbladet.– Det hadde vært en mer fornuftig tilnærmingom vi hadde hatt en konstruktivdialog mellom Advokatforeningen ogJustisdepartementet om hvordan mankunne forbedre informasjonen til klienterog hvilke grep man kunne ta for å fåtil en større grad av priskonkurranse forå bedre rettshjelpstilbudet, sier han.Advokatene ønsker heller å styrkeordningen med fri rettshjelp. Ruth AnkerHøyer har ikke tro på at det er nok.– Det er klart at advokatene ønskerat staten skal pøse penger inn i fri rettshjelp,slik at de kan fortsette å ha sinemillioninntekter. Advokatene går innfor alle slags tilskudd, for det truer joingen. Men det er helt urealistisk å troat man skal kunne dekke rettshjelpsbehovetpå denne måten, sier hun tilAftenposten.Bukken og havresekkenUtvalget har også sett på hvem som leggerpremissene og lager reglene for advokatbransjen.De antyder at bukkenpasser havresekken i altfor stor grad.Advokat Steingrim Wolland menerutvalget har et poeng, og i en kronikki Aftenposten anklager han sin egenstand for å blande etikk og butikk.«Advokatforeningen klarte i 1991 å fåJustisdepartementet med på å gjøre foreningensbransjeregler til forskrift, slik atde binder alle advokater, ikke bare foreningensmedlemmer. Dette er ganskefantastisk. Reglene for god advokatskikkinneholder nemlig ikke bare regler ometikk, men også regler som bare gjelderbutikk, dvs. rene næringsinteresser. Deinneholder kollegiale regler og regler tilbeskyttelse av «standens og yrkets anseelse»,skriver han.Han mener politikerne fraskriver segansvaret.«Departementet har vært lettsindignok til å gjøre reglene som beskytter‘standen’ og dens økonomiske interessertil ‘lov’, og alle advokater er nødt til åfølge dette. At dette er svært betenkelig,sett fra samfunnets side, er klart nok»,mener han.Advokatforeningen mener det er bestom det offentlige holder seg unna nårregelverket utformes.En viktig side ved de advokatetiskeregler er å ivareta klientenes interesser,og i et stort antall tilfeller vil dette innebæreå representere en privat klientoverfor det offentlige. I dette perspektivetblir det helt uhørt at det offentligeskulle ha kompetanse til å utformereglene for advokatetikk, sier HelgeAarseth, formann i Advokatforeningentil Advokatbladet.Juristkontakt 9 • 2002 27

ARBEIDSMARKEDET FOR NYUTDANNEDETøffere tider:Flere ferskingeruten jobb«Stillingen er nå besatt.Vi takker for din interesse og ønsker deg lykke til videre.»Dette begynner å bli en velkjent frase for dagens arbeidssøkere. Nyutdannede jurister serikke lenger ut til representere noe unntak, skal vi tro Norges Juristforbunds kandidatundersøkelsefor våren 2002. Kandidatene som har respondert, vitner om et tøffere arbeidsmarkedenn for bare et halvår siden.Av Karen Oppegård HaavikKandidatundersøkelsen blant juristersom ble uteksaminert høsten 2001, fortalteat rundt 84 prosent hadde fått fasteller midlertidig arbeid etter et halvår.Og så sent som rett før sommeren i årskrev Juristkontakt at «jurister er det positiveunntaket blant gruppen med høyereutdanningsgrad som får arbeid, hvorde også kan bruke utdanningen sin aktivt»,basert på en undersøkelse fraNorsk Institutt for studier av forskningog utdanning (NIFU).Så kommer undersøkelsen av juristenesom forlot fakultetene våren 2002,og de møter en langt hardere virkelighet.Bare 73 prosent har fått arbeid mot sluttenav inneværende semester.Arbeidsgivers markedFenomenet kan delvis forklares med engenerell økning av antallet uteksaminertekandidater. Dessuten har langtfærre ferske jurister fått jobb i sentraladministrasjoneni staten dette åretsammenlignet med tidligere. Bare rundt5 prosent sier at de har fått jobb her.Det har imidlertid vært en økning iantall kandidater som har fått jobb ved etadvokatkontor. I undersøkelsen oppgir28 prosent at de arbeider ved advokatkontorer,og dette er en økning på 6 prosentpoengsiden forrige undersøkelse.For øvrig er 3 prosent ansatt i domstolene,6 prosent i politiet, 21 prosent iytre statsetater, 16 prosent i fylkeskommune/kommuneog 6 prosent i privatbedrift.Flere nyutdannede jurister enn førmøter arbeidsmarkedet med usikkerhet,viser en undersøkelse fraNorges Juristforbund.28 Juristkontakt 9 • 2002

ARBEIDSMARKEDET FOR NYUTDANNEDEDet er altså færre som har fått arbeid, ihvert fall i løpet av de første månedeneetter eksamen, men til gjengjeld er deten større andel av disse som har fått faststilling. 54 prosent sitter i fast stilling,mens 46 prosent har midlertidig arbeid.Økningen av andelen i fast stilling er på12 prosentpoeng.For et halvår siden hadde én av firefått jobb uten å gå gjennom en søkeprosess.Denne andelen har nå sunket til 21prosent, mens rundt 20 prosent søkerover 20 stillinger. Av de som ikke har fåttjobb, velger 8 prosent å studere videre,mens 88 prosent oppgir at de fortsettersøkeprosessen. Rundt 50 prosen søktevidere etter forrige udnersøkelse.Blant dem som har fått jobb, oppgiråtte av ti at det arbeidet de utfører haroverveiende juridisk karakter (3 prosentpoengned).Ventetiden kortereEn positiv tendens er at søkeprosessen erblitt kortere for de 73 prosentene av kandidatenesom har fått fast eller midlertidigstilling. Mens 51 prosent fikk fast ellermidlertidig stilling umiddelbart ettereksamen høsten 2001, har andelen stegettil 56 prosent våren 2002.Vi registrerer også at andelen som harfått jobb etter hhv. én, to og tre månederhar steget med noen få prosentpoeng. Avde uteksaminerte i vår fikk 56 prosentarbeid umiddelbart etter eksamen. 15prosent ble ansatt etter én, 12 prosent etterto og 13 prosent etter tre måneder.Ventetiden har altså blitt kortere fordem som får jobb. Det er imidlertid påsin plass å spørre om dette skyldes atkandidatene føler seg presset til å ta stillingeruten relevant innhold når de byrseg, siden utbudet av relevante stillingerhar minket.Av dem som ble uteksaminert ved dejuridiske fakultetene i 2002, er det etkvinneflertall på 52 prosent, en tendenssom har vart noen år. Flertallet av kandidatenebruker mellom fem og seks år påutdannelsen sin, men funn fra undersøkelsenviser også at hele 34 prosent studererfra syv til åtte år (4 prosentpoenghøyere enn ved forrige undersøkelse).Dette kan gjenspeile dagens markedssituasjon;stor konkurranse setter krav tilen bredere og bedre kompetanse for å fåde jobbene som er tilgjengelige.Mindrespredning oghøyere lønnLønnsutviklingen for de ferske juristene viser en nytendens i vårens kandidatundersøkelse fra NorgesJuristforbund. Lønnsforskjellene er mindre enn før,både mellom og innenfor sektorene.Privat sektorLite oppsiktsvekkende er det at privat sektor har den høyeste begynnerlønnen.Variasjonene er blitt mindre, og den største gruppen (38prosent) tjener 350-400 000 kroner. Kandidater som tjener 300-350.000kroner utgjør 21 prosent, mens 19 prosent tjener 250-300.000 kroner. Iforhold sist ser vi et løft fra intervallet 250-300.000 kroner til intervallet300-350.000 kroner. 5 prosent hører til i «A-klassen» som tjener over400.000 kroner. Dette er en økning på 2 prosentpoeng sammenliknetmed undersøkelsen høsten 2001.Statlig sektorBlant statsansatte er det minst spredning. 72 prosent har en lønn på250-300.000 kroner. Dette er en tilbakegang på 10 prosentpoeng frahøsten2001. Denne nedgangen, samt at færre tjener mindre enn200.000 kroner, kan forklare hvorfor flere befinner seg i lønnsklassen300-350.000 kroner. Tidligere har nyansatte i kommunal hatt bedrelønnsvilkår en statsansatte. Kandidatundersøkelsen våren 2002 viserklart at dette ikke lenger er tilfelle.Kommunal sektorOgså er spredningen mindre enn for et halvår siden. Kandidater somtjener 250-300.000 kroner utgjør majoriteten (67 prosent). Mens dethøsten 2001 var 42 prosent som tjente 200-250.000 kroner, har andelengått ned med 20 prosentpoeng våren 2002. Lønnsklassen 300-350.000 kroner utgjør 11 prosent av kandidatene, en nedgang på 6 prosentpoengfra sist.Juristkontakt 9 • 2002 29

Elektroniske kilder i saksbehandlingen:Kan hjelpe kommunermed å treffe juridisk blinkAv Ole-Martin GangnesGode elektroniske kilder kanvære til stor hjelp for saksbehandlereog jurister. De er ogsået viktige bidrag til kommunersom mangler jurister, menerleverandørene.Offentlig virksomhet møter økende kravtil alt de holder på med. Det gjelder ikkeminst for juridisk kompetanse. SomJuristkontakt tidligere har satt søkelyspå, sliter mange norske kommuner medå ha en tilstrekkelig juridisk kvalitetssikringav saksbehandlingen. Det er barerundt 150 av landets 434 kommuner somhar ansatt egne jurister.– Jeg mener at gode elektroniske kilderkan avhjelpe situasjonen, sier ThomasVikanes i firmaet Easyfind.Kommuner på nettVikanes representerer én av flere leverandørerav juridiske elektroniske kilder.Felles for dem er at de tilbyr en rekke tilpassedeprodukter som leveres på nett.Kundene abonnerer på tjenesten oglogger man seg inn på de aktuelle sidene– Elektroniske kilder er viktig for småkommuner, der det ofte mangler juridiskkompetanse, sier Thomas Vikanesi firmaet Easyfind.med et passord. På den måten spares deten god del papir, og kildene skal alltidvære oppdaterte. Leverandørene knyttertil seg jurister med spesialkompetansesom redaksjoner for produktene.Men det er ikke alltid brukerne er jurister.Vikanes konstaterer at mange virksomheterikke bruker jurister i saksbehandlingen,og da må kildene lages påen måte som gjør at de kan brukes ogsåav andre.Dette er et syn som deles av markedssjefBente Thorbjørnsen i GyldendalRettsdata.– Brukervennligheten er svært viktig.Ofte er det behov for en del praktiskekjøreregler, i tillegg til å få kildene samletog systematisert, sier de to.En oversikt gjennomført av KommunalRapport, viser da også at stadig flerekommuner satser på å utnytte nettet. 87prosent av dem har nå egne nettsteder,og noen ser et potensial i å kombineresitt eget nettverk med eksterne kilder.Bergen kommune er ett eksempel.Kommunen har investert i GyldendalRettsdatas oppslagsverk «Skole», og brukernerundt omkring på byens skoler fårtilgang via kommunens nettverk.Produkter i utviklingEasyfind, Gyldendal Rettsdata og Lovdataer bare noen av kildene. Aktørenepå markedet er mange, og produktene eri stadig utvikling. Det er nødvendig i etfag som er i stadig forandring – og medskiftende prioriteringer.Easyfind er f.eks. ute med et produktsom skal hjelpe kommuner med innkjøp.Offentlige innkjøp er i fokus pågrunn av ønsker om økt konkurranse ogforpliktelsene gjennom EØS. Det er ogsåSkal man treffe blinken i jus, er detavgjørende av å ha tilgang til oppdatertekilder. Dokumentasjon står sentralt.

et område som behandles av mangeikke-jurister. Mye tyder dessuten på atkommunene må holde tunga rett i munnenpå dette området i tiden som kommer.Nå skal det nemlig bli lettere å klagepå avgjørelser om innkjøp. En ny klagenemndfor offentlige anskaffelser skalbehandle klager fra leverandører sommener statlige, fylkeskommunale ellerkommunale organer har brutt de offentligeinnkjøpsreglene. Det betyr at presisjoneni kommunal saksbehandling blirviktigere også her.– Det vi har laget om innkjøp, er eteksempel på hvordan elektroniske kilderkan hjelpe en saksbehandler, også ensom ikke er jurist. Vi prøver å gjøre kildenelett søkbare, og ved å knytte avgjørelserog uttalelser direkte til de enkeltebestemmelsene håper vi det skal blioversiktlig og lettere å finne frem, sierThomas Vikanes.Avgrensede temaerGyldendal Rettsdata og Easyfind tilbyrflere skreddersydde produkter, og trendengår mot å spisse produktene iøkende grad. Informasjonsmengden blirrett og slett for enorm derom dette ikkegjøres.Men det blir likevel mange dokumenteri tillegg til den rene lovteksten. Easyfindsdatabase om bygge- og anbudsrettinneholder rundskriv til bl.a. plan- ogbygningsloven og veiledninger til forskrifterfra bl.a. Kommunal- og arbeidsdepartementet,Miljøverndepartementetog Statens Bygningstekniske etat. Byggedatabaseninneholder også rundt 60rundskriv og 800 departementuttalelser.I tillegg tilbyr selskapet elektroniskebaser om selskapsrett, eiendom og arbeidsrett.Flaggskipet til konkurrenten GyldendalRettsdata er Norsk Lovkommentar,tidligere kjent som Karnov. Denne finnesbåde på papir og i elektronisk form, oger kanskje ikke et alternativ for en saksbehandlersom arbeider med et begrensetfelt. Lovkommentaren inneholdernemlig alle gjeldende lover med kommentarer.Det henvises også til det mesteav juridisk litteratur av betydning.Men også Gyldendal har mer skreddersyddeog temarettede produkter.Skattebibliotek, personalhåndbok,internkontroll, normer for elektroteknisksektor og årsregnskap finnes blant produktene.OffentligeIT bomskuddPolitikerne har store visjoner om effektivisering og bedreservice gjennom data og Internett. Men det er ikke alltid detgår som man tror.Det papirløse samfunn med elektronisk saksbehandling ogdøgnåpen forvaltning er fremdeles bare en visjon. Og stadigkommer det større eller mindre IT skandaler fra offentlig sektor.Selv om det finnes gode databaser for juridisk informasjon,hjelper det ikke så mye hvis ikke virksomhetens eget datanettverkvirker. Sist ute var A-etats datasystem til 720 millioner.Regjeringens e-Norge plan skal effektivisere og forenkle offentligsektor med elektroniske tjenester, men prosjektets lederinnrømmer at ikke alt går etter planen.– Det er tre hovedhindringer vi jobber med. Lovverket må tilpasses,datasystemer og informasjonsutveksling må standardiseresog det er nødvendig å få på plass elektroniske signaturer,sier Lars Bjørgan til Økonomisk Rapport.– Overgang fra papir til data betyr dyre investeringer, mende lønner seg på sikt, sier han.Dansk datatrøbbelDet er ikke bare i Norge millionene ruller i offentlige IT prosjekter.I Danmark har det blitt undersøkt flere IT fiaskoer som hargått langt over budsjettene. En undersøkelse fra 2000 viste atdet gikk galt for hele 71 prosent av prosjektene, slik at de ikkekunne gjennomføres@som planlagt, skriver danske DJØF Bladet.– Hvorfor innføre ny teknologi hvis man dypest sett fortsettermed å arbeide på samme måten? Det er ikke teknologien iseg selv som skaper forandringer, men de avgjørelsene somtas om hvordan den skal brukes, sier Jens Hørlück ved Instituttfor Økonomi ved Århus Universitet.Han mener ansvaret for prosjektene altfor ofte skyves nedoveri systemet, ofte til teknikerne som klarer å kommuniseremed leverandørene.– Hvis lederen tror det er nok å bare møte opp i en styringsgruppehver fjortende dag, tar han feil, sier Hørlück.Juristkontakt 9 • 2002 31

Ti år med sentralt skattekontor:Arena for læringog serviceAv Jan LindgrenDa Sentralskattekontoret for storbedrifter ble etablert i Moss for ti år siden,bygget Skattedirektoratet opp en konsentrasjon av kompetanse og ressurserfor å sikre en helhetlig og kvalitativ skatteligning av konsern og storbedrifter.Som en følge av dette har kontorets skattejurister og deres kollegerfått en utfordrende og stimulerende arbeidssituasjon basert på teamarbeidog kompetanseutveksling.Folks oppfatning av et ligningskontortenderer vel mot grå og rutinepregetsaksbehandling, med den største tillatteskattebelastningen på hver av oss sommålsetning. Et slikt bilde er rimelig urettferdigmot de ansatte i skatteetaten avi dag. Ikke minst når det gjelder Sentralskattekontoretfor storbedrifter, som harvært ledet av direktør Staale Knudssønsiden starten for ti år siden.Riktig skatt er målet– Vi er opptatt av å ha god kommunikasjonmed bedriftene vi betjener, fungeresom rådgivere for dem og bidra til ligningsrelaterterammebetingelser som erforutsigbare, påpeker Knudssøn.Sentralskattekontoret for storbedrifterhar samme målsetning som det overordnedeSkattedirektoratet:• Skatter og avgifter skal fastsettesriktig og til rett tid.• Skatter og avgifter skal betales til retttid.Med et slikt mål sier det seg selv at samarbeidetmed «kundene» står sentralt.Og når kundene er konsern, norske bedriftermed internasjonal basis, rederierog kraftselskaper, betyr det at kontorettrenger et bredt spekter av kompetanse.For direktøren har derfor byggingenav kompetansemiljøet ved kontoret værten sentral oppgave gjennom ti år.– Hele lovgivningen for vårt virkeområdehar gjennom disse årene blittfullstendig reformert og tilpasset internasjonaliseringen.Vi har måttet oppdaterevår kompetanse fortløpende for å kunneløse våre oppgaver, noe som ikke minsthar vært en utfordring for skattejuristenevåre, forklarer Knudssøn.Kontoret, som har ca. 50 ansatte, erlandsdekkende og ligner ca. 2.500 selskaperfordelt på samtlige fylker. Samledeårlige innenlandske driftsinntekteri selskapene kontoret betjener, utgjør ca.600 milliarder kroner.Utveksling av kompetanseSentralskattekontoret har valgt en arbeidsformsom gjør nytte av all kompetansenblant de ansatte.– Helt fra starten har kontoret værtorientert mot oppgaveløsning, fastslårdirektøren. – Oppgavene våre er kompliserteog bredt sammensatte. Derfor er viavhengige av tverrfaglig kompetanse. Virekrutterer personer med høyt kompetansenivåpå ulike fagområder som jus,økonomi, regnskap, revisjon, administrasjonog ledelse. For å utnytte dette kompetansemiljøet,løses oppgavene i storgrad gjennom teamarbeid. Dette styrkerdessuten det viktige samspillet med bedriftenevi betjener.Han forklarer at teamarbeidet gir romfor erfarings- og kompetanseutvekslingmellom medarbeiderne, noe som representerermye av kontorets særpreg ogstyrke.Fagmedarbeiderne ved kontoret erorganisert i to likestilte avdelinger/teamsom i utgangspunktet får fordelt klienteretter kapasitet. Det er imidlertid nødvendigat samme avdeling hele tiden betjenerden enkelte bedrift.– Det er større forskjell på konsern/bedrifter enn de fleste er klar over. Detkrever en stor grad av individuell behandling.I tillegg har vi medarbeideresom har spesialisert seg på rederier ogkraftselskaper, forteller Knudssøn.Bratte læringskurver– Norske bedrifter opptrer i stadig størregrad på den internasjonale arena, og vimå henge med på ferden. Bedriftenetrenger våre råd i forbindelse med deskattemessige konsekvensene av det internasjonaleengasjementet, fortsetter han.Han påpeker betydningen av at kontoretsmedarbeidere stadig utvikler sin32 Juristkontakt 9 • 2002

kompetanse for å kunne følge utviklingeni næringslivsstrukturen. De erogså avhengige av å utnytte hverandreskunnskaper, forbedre og utvikle hverandre.– Teamarbeid og oppgaveløsning ervår viktigste læringsarena. Vi ser aldri såbratte læringskurver som når vi samlerulike kompetansepersoner rundt fellesoppgaver, understreker Knudssøn.Som en konsekvens av dette leggerhan ikke skjul på at lokale ligningskontorerikke har noen mulighet til å byggeopp den kompetansen som er nødvendigfor å betjene og ligne moderne storbedrifter.Til dette trenger man økonomer,jurister, revisorer og regnskapsfolk somalle må ha tilleggskompetanse innen offentligforvaltning og service/tjeneyting.Kontoret har tilknyttet tungt fagkyndigenemnder, en ligningsnemnd og enoverligningsnemnd som er utnevnt iStatsråd. Disse nemndene representereret viktig stimuli for det interne fagmiljøetog en tilføring av ny kompetanse. I motsetningtil de lokale ligningsnemndenesom er rene klageorganer, forestår ligningsnemndaved Sentralskattekontoretden årlige ligningsbehandlingen, samtbehandling av klage-/endringssakeroverfor skattyter i første instans.Ligningsnemnda har ved delegasjonsvedtakdelegert myndighet tilkontoret til å avgjøre alle ligningsmessigespørsmål som ikke er av prinsipielleller av vesentlig avvikende økonomiskbetydning for skattyter. Overligningsnemndaer klageinstans for ligningsnemndasavgjørelser i klage- og endringssaker.Attraktive medarbeidere– Med så stor grad av tverrfaglig kompetanseutveksling,må medarbeiderne deresvære attraktive på arbeidsmarkedet. Hardere problemer med gjennomtrekk?– Lekkasje er ikke noe alvorlig problemfor oss, men naturligvis er det enutfordring å beholde de ansatte. Det erklart mange arbeidsgivere er interessertei medarbeidere med så bred kompetansesom våre folk bygger opp. Derfor rekrutterervi en del kompetente personer tilnæringslivet. Og det er vi stolte av. Faktisksøkte en større bedrift nylig etter enny medarbeider og pekte spesifikt påerfaring fra vårt kontor som særlig relevantbakgrunn for søkerne, smilerKnudssøn.Han forteller at mange av dem somslutter, går til bedrifter som lignes avSentralskattekontoret. De fungerer somSentralskattekontoret for storbedrifter byggermye av sin virksomhet på teamarbeid mellomjurister, revisorer, økonomer og andre yrkesgrupper,forteller direktør Staale Knudssøn(Foto: Jan Lindgren).gode bedriftskontakter for kontoret ogbidrar til å styrke kommunikasjonenmellom partene.– Hva gjør dere for å holde på dyktigemedarbeidere?– Vi har ingen mulighet til å konkurreremed privat sektors lønn og betingelser.Vårt beste tilbud er investeringi kompetanse og faglige stimuli. Våremedarbeidere får stadig nye utfordringer;de ansatte får strekke seg. Mosser dessuten et attraktivt sted å arbeide.Sier direktør Staale Knudssøn ogtrekker spesielt frem juristene.– Hos oss får de oppleve hvor dynamiskjusen er. Dessuten får de med segsolid breddekompetanse innen bl.a.finans og revisjon.Juristkontakt 9 • 2002 33

SIVILOMBUDSMANNENUtsatt offentlighetpå strenge vilkårSivilombudsmannARNE FLIFLETInnsyn i foreløpige rapporter og utkast til rapporterutarbeidet av havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane –Offentlighetsloven § 4Saken gjaldt pressens adgang til innsyn i to utkast til rapporter fra Havarikommisjonenfor sivil luftfart og jernbane (HSLB). Konkret ble Samferdselsdepartementetsforståelse og praktisering av offentlighetslovens § 4 vurdert.Ombudsmannen uttalte at offentlighetsloven § 4 oppstiller strenge vilkår for at det kan besluttesutsatt offentlighet. Det må foretas en konkret vurdering av lovens to kumulative vilkår. For at det skalforeligge et «direkte misvisende bilde av saken», må det kreves at det er tale om klare og betydeligeskjevheter. Et noe ufullstendig eller ubalansert bilde er ikke tilstrekkelig. Videre må det foreligge enrimelig fare for at samfunnsmessige eller private interesser kan påføres skade av et visst omfang ogbetydning.Ombudsmannen presiserte videre at det forvaltningsorganet som har dokumentet i hende, har enselvstendig plikt til å ta stilling til hvorvidt dokumentet kan offentliggjøres, selv om dokumentet erutarbeidet av et annet organ.NRK Østlandssendingen anmodet 17. januar 2002 Luftfartstilsynetom innsyn i to utkast til rapporter utarbeidet av Havarikommisjonenfor Sivil Luftfart, nå Havarikommisjonen for sivilluftfart og jernbane (HSLB).Nektet media innsynRapportene var oversendt Luftfartstilsynet som ledd i høringsbehandlingenav rapportutkastene. Anmodningen om innsynble avslått av Luftfartstilsynet under henvisning til offentlighetsloven§ 4 og § 5 a, jf. forvaltningsloven § 13.NRK Østlandssendingen påklaget avslaget til Samferdselsdepartementet.Det fremgår av departementets klageavgjørelse18. april 2002 at NRK Østlandssendingen 4. april 2002 fikkoversendt de endelige rapportene, som ble avgitt 21. februar2002. Sammen med departementets avgjørelse ble også de torapportutkastene oversendt NRK Østlandssendingen etter atHavarikommisjonen hadde fått anledning til å uttale seg om sittsyn på innsynsbegjæringen. I avgjørelsen gav departementetnoen generelle kommentarer til sin forståelse og praktiseringav offentlighetsloven § 4.NRK Østlandssendingen brakte saken inn for ombudsmanneni brev 22. mai 2002. Selv om begjæringen om innsyn i rapportutkastenevar tatt til følge, ble det funnet grunn til å be omen nærmere redegjørelse for departementets tolkning og anvendelseav offentlighetsloven § 4 i forhold til HSLBs foreløpigerapporter og utkast til rapporter.Henviste til høringsrettDette hadde sammenheng med følgende generelle uttalelse fradepartementet:I henhold til § 17, 1. og 2. ledd i forskrift av 22.1.2002 nr. 61 om offentligeundersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivilluftfart, jf. luftfartsloven § 12-5, skal de som er berørt av en undersøkelseforelegges et utkast til rapport før saken avsluttes og rapporten offentliggjøresslik at de får anledning til å fremkomme med det de mener er nødvendigfor å kunne ivareta sitt tarv. Utkast til endelig rapport vil i motsetningtil en foreløpig rapport være annerledes i oppbygging og form. Dervil all informasjon som er fremkommet under undersøkelsen bli analysertog vurdert med hensyn til betydning for å forklare hendelsesforløp, årsaksforholdog innvirkning på sikkerheten ved den aktuelle virksomheten.En del av denne informasjon vil foreligge i form av vitneutsagn. Erfaringsmessiger vitneutsagn upresise og kan lett lede til feil konklusjonermed hensyn til betydning for sikkerheten. Departementet ser ikke bort fraat det vil være fare for at berørte parter kan bli utsatt for overlast på feilaktiggrunnlag dersom de skal fratas retten til å komme med korrigeringerfør rapporten offentliggjøres og saken avsluttes. Departementet34 Juristkontakt 9 • 2002

«Samferdselsdepartementet har fremholdt at hensynet til berørte private parter kan tale for atdisse gis anledning til å kommentere kommisjonens foreløpige funn og vurderinger før rapportutkastetoffentliggjøres. Jeg kan gi min tilslutning til departementets generelle vurderinger pådette punktet.»antar at det vil være i strid med god forvaltningsskikk å frata de berørteparter denne muligheten. Vi antar derfor at det er hjemmel i offentlighetsloven§ 4 for å utsette offentlighet til de berørte parter er gitt mulighet til åuttale seg og HSLB har kunnet rette opp eventuelle feil.Utkast vs foreløpig rapportPå denne bakgrunn ble det herfra bedt om en nærmere redegjørelsefra departementet.I sin redegjørelse hit erkjente departementet at det kunne«reises spørsmål ved om uttalelsen ga en fullt ut adekvatfremstilling av hva departementet anser som gjeldende rett.»Departementet understreket at HSLBs saksdokumenter somhovedregel er offentlige og at det ved vurderingen etter offentlighetsloven§ 4 må tas hensyn til alle de offentlig tilgjengeligedokumentene i saken. Videre ble det fremholdt at spørsmåletom offentlighetsloven § 4 gir grunnlag for utsatt offentlighet måvurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.Når det gjaldt de foreløpige rapportene som er utarbeidet avHSLB, jf. forskrift 22. januar 2002 nr. 61 om offentlige undersøkelserav luftfartsulykker og luftfartshendelser (heretter kaltforskriften) § 17 fjerde ledd, anførte departementet at disse ikkevil inneholde kommisjonens tolkninger og vurderinger, menkun faktiske opplysninger. Offentliggjøring av en foreløpig rapportville etter departementets oppfatning «sjelden medføre atnoen berørte kan bli åpenbart skadelidende på grunn av HSLBeventuelle feilvurderinger av innholdet selv om de berørte ikkehar fått anledning til å uttale seg før offentliggjøring».Hensyn til pårørendeDepartementet viste videre til at utkast til rapport, jf. forskriften§ 17 første ledd, inneholder «i tillegg til faktadelen en analysedelsom inneholder HSLBs beskrivelse av kommisjonens vurderingav sikkerhetsrisiko, analyse av bakenforliggende årsaksforhold,oppfatning og tolkning av det foreliggende faktamaterialei saken».I departementets svarbrev het det om dette:Departementet mener at analysedelen med påfølgende konklusjonerog tilrådinger i utkast til rapport må gis en konkret vurdering av i forholdtil om den kan gi et misvisende bilde og om noen kan bli skadelidendeved at de ikke har fått anledning til å imøtegå vurderingene førutkastene blir offentliggjort.Samferdselsdepartementet fremholdt blant annet at en havarirapporthar til formål å forebygge luftfartsulykker og at denikke er bestemmende for enkeltpersoners rettigheter eller plikter.Det kan imidlertid føles som en belastning for enkeltmenneskerå komme i kommisjonens søkelys. Departementetnevnte de etterlatte, særlig ektefelle og barn av besetningen,som en utsatt part i forhold til undersøkelsesprosessen. Offentliggjøringav mulig feilaktige opplysninger eller feiltolkninger,f.eks. feil begått av flygere, flygeledere eller transportselskap,kan skape skadevirkninger i forhold til både etterlatte og selskapet.Etter departementets oppfatning ville tidspunktet for offentliggjøringog omtale i media i så måte være av avgjørende betydning.Selv om utkastet til rapport er merket med at det er enforeløpig fremstilling som er ute på høring nettopp med detformål å avdekke eventuelle feil eller feiltolkninger, og selv omden berørte kan få sine innvendinger innarbeidet i den endeligerapporten, vil skaden kunne være påført den berørte vedoffentliggjøring av utkastet.Videre ble det opplyst at det var vurdert å endre forskriften§ 17 første ledd slik at de berørte som hovedregel måtte møteopp i kommisjonens lokaler for å lese utkastet og fremsette sinemerknader istedenfor at rapportutkastet ble sendt dem. I ogmed at rapportutkastet i et slikt tilfelle ikke ble sendt ut av forvaltningsorganet,ville det heller ikke være offentlig før sakenvar ferdigbehandlet, jf. offentlighetsloven § 3. Samferdselsdepartementetfant imidlertid at dette ikke var noen hensiktsmessigløsning for de involverte.Juristkontakt 9 • 2002 35

Ombudsmannens uttalelseI mitt avsluttende brev til Samferdselsdepartementet uttalte jeg:«Det følger av § 16 i forskrift 22. januar 2002 nr. 61 omoffentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelserinnen sivil luftfart at «[o]ffentlighetslovens regler gjelderfor undersøkelsesmyndighetens virksomhet». Denne forskriftentrådte i kraft 1. mars 2002, men den samme regelen var inntatti den nå opphevede forskrift 18. juni 1993 nr. 539 om offentligeundersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelserinnen sivil luftfart § 18. I det følgende forholder jeg meg til dengjeldende forskriften. Det er for øvrig ikke avgjørende fordenne saken at forskriften § 16 stadfester at offentlighetslovengjelder for HSLBs virksomhet, da NRK Østlandssendingensinnsynsbegjæring var fremmet overfor Luftfartstilsynet hvoroffentlighetsloven gjelder.«Det faktum at de berørte partene er anonymiserti rapportutkastet, er et relevant moment ivurderingen av om offentlighetsloven § 4 kananvendes. Dette forholdet medfører at det skalmer til før de private interessene departementetviser til, kan antas bli skadelidende ved offentliggjøringav rapportutkastet.»Offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 § 2 fastslår at forvaltningenssaksdokumenter som hovedregel er offentlige. I § 4 erforvaltningen gitt adgang til å beslutte utsatt offentlighet i særligetilfeller.Offentlighetsloven § 4 lyder slik:Vedkommende forvaltningsorgan kan bestemme at det i en bestemtsak først skal gjelde offentlighet fra et senere tidspunkt i saksforberedelsenenn hva som følger av § 3, såfremt de da foreliggende dokumenterantas å gi et direkte misvisende bilde av saken og at offentlighet derforkan skade åpenbare samfunnsmessige eller private interesser.Bestemmelsen oppstiller strenge vilkår for at det kan besluttesutsatt offentlighet. En forutsetning for at utsatt offentlighetkan besluttes er at de foreliggende (eksisterende) offentligedokumentene i saken gir et «direkte misvisende bilde av sakenog at offentlighet derfor kan skade åpenbare samfunnsmessigeeller private interesser» (mine uthevinger). Bestemmelsenkrever en konkret vurdering, jf. uttrykket «i en bestemt sak»,og er kun ment for særlige unntakstilfeller.Jeg har merket meg at departementet har presisert at detved vurderingen av om offentlighetsloven § 4 kommer til anvendelse,må tas hensyn til alle de offentlig tilgjengelige dokumentenei saken i tillegg til at det må foretas en konkret vurderingi hvert enkelt tilfelle. Dette kom ikke i tilstrekkelig gradfrem i departementets avgjørelse 18. april 2002. Jeg har i denforbindelse merket meg at departementet har erkjent at degenerelle uttalelsene i avgjørelse 18. april 2002 om tolkningenav offentlighetsloven § 4 ikke «ga en fullt ut adekvat fremstillingav hva departementet anser som gjeldende rett».36 Juristkontakt 9 • 2002

SIVILOMBUDSMANNEN«…finner jeg grunn til å presisere at ethvert forvaltningsorgan sommottar en begjæring om innsyn i et dokument det har i hende, harplikt til å ta selvstendig stilling til hvorvidt dokumentet kan offentliggjøres,uavhengig av om dokumentet er utarbeidet av det aktuelleforvaltningsorganet eller ikke.»Departementet har i svarbrev 10. juli 2002 opplyst at detsom hovedregel anses som uproblematisk å gi innsyn i foreløpigerapporter utarbeidet av HSLB, jf. forskriften § 17 fjerdeledd, da disse i all hovedsak inneholder faktiske opplysninger.Når det gjelder utkast til rapporter, jf. forskriften § 17 førsteledd, forstår jeg departementet slik at det for disse rapporteneoftere kan bli aktuelt å beslutte utsatt offentlighet etter en konkretvurdering. Samferdselsdepartementet har fremholdt athensynet til berørte private parter kan tale for at disse gis anledningtil å kommentere kommisjonens foreløpige funn ogvurderinger før rapportutkastet offentliggjøres.Jeg kan gi min tilslutning til departementets generelle vurderingerpå dette punktet. De hensynene og interessene departementetnevner er saklige og relevante og kan i det konkretetilfellet innebære at det er adgang til å beslutte utsatt offentlighet,jf. offentlighetsloven § 4.Det må imidlertid i hvert enkelt tilfelle foretas en konkretvurdering av om offentlighetsloven § 4 er anvendelig. Det faktumat de berørte partene ikke har fått anledning til å kommentererapportutkastet, er ikke i seg selv ensbetydende med atoffentlighetsloven § 4 kommer til anvendelse. Offentlighetsloven§ 4 oppstiller to kumulative vilkår som må være oppfylt.For det første kreves at de tilgjengelige dokumentene i sakenmå «antas å gi et direkte misvisende bilde av saken» (min utheving).Det er med andre ord det samlede bildet de foreliggendedokumentene gir på det aktuelle tidspunktet som er vurderingstemaet.Videre må det være tilstrekkelige holdepunkterfor å anta at en offentliggjøring vil gi et direkte misvisendebilde. Det er heller ikke tilstrekkelig at dokumentene kan gi etnoe ufullstendig eller ubalansert bilde av saken. Det må krevesat det er tale om klare og betydelige skjevheter, jf. Frihagen,Offentlighetsloven, bind I (1994) side 316-317. For det andrekreves det at offentlighet kan «skade åpenbare samfunnsmessigeeller private interesser» (min utheving). Det er tilstrekkeligat det foreligger en rimelig fare for at disse interessene kan bliskadet, men det må samtidig være fare for skade av et visst omfangog betydning, jf. at det i bestemmelsen heter at interessenemå være «åpenbare».Et moment i denne konkrete vurderingen er forskriften § 17tredje ledd hvor det fremgår at «[p]ersoner som er innblandeti luftfartsulykker eller luftfartshendelser, skal være sikret anonymiteti rapporten». Jeg legger til grunn at kravet til anonymitetogså gjelder for rapportutkastet. Det faktum at de berørtepartene er anonymisert i rapportutkastet, er et relevant momenti vurderingen av om offentlighetsloven § 4 kan anvendes.Dette forholdet medfører at det skal mer til før de private inter-essene departementet viser til, kan antas bli skadelidende vedoffentliggjøring av rapportutkastet.Samferdselsdepartementet bes om nødvendig iverksette tiltakfor å sikre at en korrekt forståelse av offentlighetsloven § 4legges til grunn ved behandlingen av fremtidige innsynssaker,både i departementet og i Luftfartsverket og HSLB.Jeg har merket meg at Luftfartstilsynet i brev 14. februar2002 til departementet har anført at rapportutkastet inneholdertaushetsbelagte opplysninger, jf. offentlighetsloven § 5 a, jf. forvaltningsloven§ 13. Tilsynets hjemmelshenvisning er mangelfull,i og med at det ikke er presisert hvilket ledd, eventueltnummer, i forvaltningsloven § 13 Luftfartstilsynet mener kommertil anvendelse. Ut fra de foreliggende opplysningene, kanjeg vanskelig se at rapportutkastene inneholder taushetsbelagteopplysninger. Videre finner jeg grunn til å presisere at ethvertforvaltningsorgan som mottar en begjæring om innsyn i etdokument det har i hende, har plikt til å ta selvstendig stillingtil hvorvidt dokumentet kan offentliggjøres, uavhengig av omdokumentet er utarbeidet av det aktuelle forvaltningsorganeteller ikke. Dette innebærer at Luftfartstilsynet har plikt til å avgjørehvorvidt det kan gis innsyn i rapportutkast fra HSLB somer sendt til Luftfartstilsynet, selv om tilsynet ikke har utarbeidetrapporten og således ikke har «kontroll» over innholdet, jf.Luftfartsverkets brev 28. februar 2002 til departementet.Jeg har også merket meg at det på HSLBs rapportutkast eranført «[i]kke off. § 5, jf. 4». NRK Østlandssendingen har i klage22. mai 2002 fremholdt at dette rutinemessig påføres rapportutkastene.I denne forbindelse vil jeg bemerke at hjemmelshenvisningener mangelfull i og med at det ikke er angitt hvilketledd i offentlighetsloven § 5 som er anvendelig. Jeg vil ogsåunderstreke at det for hvert enkelt rapportutkast skal foretas enkonkret vurdering av om offentlighetslovens unntaksbestemmelserkommer til anvendelse. Det er i strid med offentlighetslovendersom rapportutkastene automatisk unntas offentlighetmed hjemmel i § 4. Jeg minner i denne forbindelse om at tidligereregler om utsatt offentlighet for «saker om undersøkelseav hendingsforløpet ved ulykker», gitt i kgl. res. 11. juni 1971,ble opphevet ved endringer av offentlighetsloven § 4 i 1982.Samferdselsdepartementet bes ta opp mine merknader påhensiktsmessig måte med Luftfartstilsynet og HSLB.»Juristkontakt 9 • 2002 37

EURO INFOTilbud på offentlige oppdrag:Klare krav tilbegrunnelse av avslagAv Arnhild DordiGjønnesForskriften for offentlige anskaffelser krever at oppdragsgiver skal gien tilbakemelding når tilbyder skriftlig ber om det. Det stilles viderestrengere krav til innholdet i denne begrunnelsen enn til den uoppfordredebegrunnelsen som oppdragsgiver også plikter å gi. Langt fraalle offentlige oppdragsgivere er klar over dette.Forskriftens § 3-8 gir langt på vei indikasjonerom en fyldestgjørende begrunnelse,noe som sjelden blir gitt. I § 3-8(1-3) foreligger det for oppdragsgiver enuoppfordret opplysningsplikt. I § 3-8 (4)foreligger det for oppdragsgiver en ytterligereopplysningsplikt når tilbyderskriftlig ber om det.Det fremstår som om ikke alle offentligeoppdragsgivere er klar over hvilkekrav som allerede i dag stilles til en begrunnelseved f.eks. kontraktstildeling.Ved skriftlig anmodning fra leverandørskal oppdragsgiver gi en begrunnelsefor beslutningen om avvisning, avlysningav kontrakten eller tildeling avkontrakt. Denne begrunnelsen skal væremer detaljert enn den uoppfordrede begrunnelsen,og gis senest 15 dager etterforespørsel.Dette er både et krav etter regelverketog god leverandørutvikling. En leverandørsom ikke har fått antatt sitt tilbud, vili en senere konkurranse kunne forbedresitt tilbud. Da stilles det imidlertid krav tilinnholdet i oppdragsgivers begrunnelse.Næringslivets Forum for offentligeanskaffelser har behandlet to saker ombegrunnelsespliktens innhold:Utilstrekkelig begrunnelseDen ene saken, sak nr. 87 (2002), gjaldtet kommunalt og fylkeskommunalteid bomveiprosjekt som utlystediverse driftstjenester som tilbudskonkurransemed forhandling.Næringslivets Forum for offentligeanskaffelser (NFOA) har i denne sakengitt en uttalelse om opplysningspliktensinnhold.I bomveiselskapets begrunnelse fortildeling uttales:I henhold til forespørselen tildeleskontrakt basert på økonomisk mest fordelaktigetilbud.(…) hadde økonomiskmest fordelaktige tilbud. (…) hadde dessutenlavest pris i så vel opprinnelig tilbudsom i tilbud på alternativ prisregulering.Forumet uttaler:Forumet må, etter spørsmålsstillerensfremstilling, saksdokumentene og detsiterte, stille som et spørsmål om den begrunnelsensom i dette tilfellet er gitt forbeslutningen om tildeling, er fyldestgjørendenok. Poenget med en slik begrunnelseer at leverandør som ikke har nåddfrem, skal kunne reise sak om lovligheten.Dette forutsetter en så vidt utførligbeskrivelse at det er mulig å se hvilkehensyn som er blitt tillagt utslagsgivendevekt ved beslutningen, ikke minst i lys avat forbigått leverandør mangler rett tilinnsyn i saksdokumentene. I «Alcatel»-saken (C-81/98) uttaler domstolen at detpåhviler medlemsstatene å innføre prosedyreri intern rett som gjør det praktiskmulig for øvrige parter i anbudskonkurransenå få en beslutning om tildelingenkjent ugyldig. Dette innebærer at deøvrige tilbyderne må ha fått en slik informasjonat de kan gå til det skritt å klage.Forumet uttaler videre:Det gjelder her tildeling etter prinsippet«økonomisk mest fordelaktige tilbud»og ikke laveste pris.Det siterte sier lite om hvilke vurderingersom inngår i beslutningen utover at den valgte leverandør hadde laverepris. Men anbudsinnbyder hardessuten uttrykkelig vist til at denvalgte leverandør hadde et mer fordelaktigtilbud, uten at dette er nærmereutdypet. I lys av de spesifisertesammensatte tjenester er det uråd åetterspore utslagsgivende kriterier i detsiterte. En begrunnelse bør redegjørefor prisforhold samt momenter som erblitt tillagt vekt i helhetsvurderingen.Slike momenter skal etter Forskriftens§ 17-2 (2) oppgis i konkurransegrunnlageteller i kunngjøringen. Forumet erinnforstått med at oppdragsgiver i dettetilfellet har pretendert å regne om relevantekriterier for tildeling, men bemerkerat de aktuelle kriterier faktiskgjelder leverandør-kvalifikasjoner ogikke tildelingskriterier.Forumet uttaler dessuten:Hvilke tildelingskriterier som vil blivektlagt, er det faktisk ikke gitt opplysningerom. På denne bakgrunn var detderfor en særlig grunn til å kreve en synliggjøringi begrunnelsen av hvilke kvaliteteroppdragsgiver faktisk har vektlagt.Den siterte begrunnelse er åpenbart utilstrekkelig.38 Juristkontakt 9 • 2002

EURO INFONæringslivets Forum for offentlige anskaffelserreagerte på at et offentlig bomveiprosjekt ga enutilstrekkelig begrunnelse for tildelingen av etoppdrag som innebar diverse driftstjenester.Dermed hadde ikke konkurrerende tilbyderemulighet til å kontrollere utvalgsprosessen ogvurdere grunnlaget for en klage.stendig klarhet i grunnlaget for beslutningen,slik at vedkommende skalkunne forfølge sine rettigheter i henholdtil regelverket.Underlag for mulig klageDen andre saken, Sak nr. 93 (2002),gjaldt en konkurranse om en entreprisemed forhandling under EØSterskelverdier.Et av spørsmålene som Forumetskulle ta stilling til, var «Hvilke kravstilles til innholdet av en begrunnelsei forbindelse med oppdragsgiversmeddelelse om tildeling av oppdrag?»Forumet uttalte:FOA § 3-8 og § 17-3 pålegger en oppdragsgiverå gi tilbyderne en begrunnelsefor kontraktstildelingen. Begrunnelsenmå synliggjøre på hvilke områder, i henholdtil hvilke tildelingskriterier det vinnendetilbudet var bedre enn taperens.Formålet er dels å bidra til åpenhetom valget, slik at deltakerne i konkurransenkan vurdere hvorvidt reglene forkonkurransen er fulgt, og dermed få enreell mulighet til eventuelle rettslige tiltakmot tildelingen.Dels er formålet å gi deltakernekunnskap om egne forbedringsområder,slik at de tapende tilbyderne får et konkretgrunnlag for å planlegge, utvikle ogiverksette egne forbedringstiltak.Forumet viser her særlig til EF-domstolens(ECJ) uttalelser i sak C-81/98(Alcatel) og sak C-340/89 (Vlassopoulou).ECJ viser i Alcatel-saken bl.a. til atoppdragsgivere må gi tilbyderne i en anskaffelseskonkurranseen rimelig tidsfristtil å kunne vurdere og eventuelt klagepå tildelingen før kontrakten inngås, forat tilbydernes muligheter til å forfølgesine rettigheter i henhold til direktivene,og for eksempel kreve at kontraktstildelingenstanses, skal kunne bli reell.Men «karenstiden» har liten verdi fortilbyderne dersom de ikke har kunnskapom hvordan oppdragsgiver har evaluertog rangert tilbudene. For at tilbyderneskal ha reell mulighet til selv å kunnevurdere om tildelingen er foretatt i samsvarmed prosedyrereglene for konkurransen,må oppdragsgiver gi tilbyderneen begrunnelse for tildelingen som er tilstrekkeligkonkret og fyldestgjørende.I Vlassopoulou-saken uttalte ECJ at denen beslutning angår, må kunne få full-Departementet må veiledeInnholdet i begrunnelsesplikten er fraleverandørens side et meget sentraltspørsmål. Den praksis som synes å ha utvikletseg med lukkede anbudsåpninger,innebærer at leverandørene ikke har innsyni anskaffelsesprosessen fra det tidspunkttilbudet er innlevert til man mottartildelingsbrevet. Leverandørene harfølgelig ingen kontroll over hvem ellerhvor mange som deltar, hvordan manligger an i konkurransen, hva som er utfalletav kontrollregningen av anbudeneog om det er ført ulovlige forhandlinger.Som følge av at regelverket ikke girrett til innsyn i anskaffelsesprotokollen,er innholdet i den begrunnelse som skalfølge meddelelsen av hvem som skal tildeleskontrakt, helt sentral i forhold til åforstå den avgjørelse som er truffet og forå vurdere om det kan være grunnlag forå reagere.Slik som situasjonen har utviklet seg,er NFOAs uttalelser kjærkomne for leverandørene.Ansvarlig myndighet for offentligeanskaffelser (Nærings- og handelsdepartementet)har store utfordringer i å kommunisereforståelse av regelverket tilbåde oppdragsgivere og leverandører.Jeg vil anbefale departementet å utarbeideBest praksis-veiledninger, slik atbudskapet kommuniseres til flest muligaktører i markedet. Dette vil på en enkelmåte kunne bøte på den tilsynelatendemanglende informasjon om forståelsenav regelverket.Artikkelforfatteren er advokat i NæringslivetsHovedorganisasjon (NHO).Juristkontakt 9 • 2002 39

Ny leder av Akademikerne:Ikke snillsom et lam– Å bli sykepleier er det dummeste du gjør. Du klarer ikke å ta i mot ordre fra andre,sa Christel Kvams far da Christel fortalte om skolevalget. Faren fikk rett. Ett år i jobben var nok.Nå skal hun lystre 125.000 jurister, økonomer, leger...Tekst og foto: Bjørn Kvaal– Jeg tror min bakgrunn fra bådeoffentlige og privat sektor er en styrkefor jobben jeg skal gjøre iAkademikerne, sier nyvalgt lederChristel Kvam.– Jeg tenkte slik mange jenter gjør når destår overfor valg som kan gi dem nye ogkrevende oppgaver. «Kommer jeg til åmestre dette?». Jeg visste at lederjobbeni Akademikerne vil bety mer tid i Osloog mindre tid på gården og til barna. Depositive sidene var at dette var mulighetenhvis jeg skulle fortsette i Akademikerne,etter fem år som nestleder. Jobbenville være veldig spennende, lærerik ogutfordrende, sier Kvam.Vil være tydeligHun sa ja til jobben i oktober, etter å habrukt mye energi på å overbevise segselv om det hun egentlig visste: Det ergøy å lære nytt.Kvam vet det vil blåserundt hennei kraft av stillingen. Det vil bli personangrephun ikke kan beskytte seg mot,og hun er forberedt at en del gubber viloppfatte henne som høyrøstet.– Å være tydelig og poengtert er foren del menn lite kvinnelig. Kvinner somkritiserer klart og tydelig, er kjeftesmeller.Tilsvarende for menn er at de «harforsamlingen i sin hule hånd». Sånn setter jeg ingen typisk jente, siden jeg hartatt ledervervet, sier Kvam.Hun legger til:– Det er politisk korrekt å være forlikestilling. Men fordommene er mange.Ta noe så allment som alkohol. Fortsatter det slik at en full kvinne oppfattessom uverdig, i motsetning til en fullmann. Hvorfor?Møttes i ølkøKvam og mannen møttes i ølkø på bergensstudentenesmøteplass Grotten. Hunble betatt av vernesko og en duft av grannåler,han av ei energisk, munter ogkunnskapsrik jente som mange regnetmed ville kjøre rundt i en sportsbil iMadrids gater om noen år, på tokt fornorsk industri.– Biri og sauer hadde aldri vært i minetanker til da. Men som Einar senere sa:Hvis jeg ikke trivdes på gården, kunne vibare si den fra oss. Sånt gjør inntrykk påoss jenter, selv om utsagnet aldri er etterprøvd.Og da han fridde på toppen av5300 meter høye Ilinizac i Ecuador, var jegfor svekket av oksygenmangelen til å sinei. Jeg ble bondefanget, ler Kvam.Men hun har aldri angret, selv om detblir mye reisetid til og fra møter. Skal huntil Oslo, tar transporten alene 4,5 timemed bil til Moelv og Intercitytog restenav veien.Så koppene hopper– Jeg er privilegert. Jeg har det godt pågården. Fjøsstell er avkobling, sier hun.40 Juristkontakt 9 • 2002

Mannen sa han var villig til å gi opp gården hvis Christel ikke trivdes på Birii Gjøvik kommune. – Jeg har aldri angret på at dette ble hjemmet vårt,sier trebarnsmor Christel Kvam.Christl KvamALDER: 40.Kvam er den som hjelper til underlammingen når det kan bli komplikasjoner.Denne ettermiddagen skulle hunha kjørt fram traktoren og ryddet innkjørselog tun for snø. Det får vente.Etter intervjuet skal hun og ungene nedtil Biri for å spille sjakk. Før det gjørungene lekser.– Christl er energisk og kan slå i bordet.Temperamentet er hennes styrke,men også en utfordring. Heldigvis erhun blid igjen i det kaffekoppene landerpå skålene, sier en som kjenner hennegodt.Christl bekrefter:– Jeg husker under sykepleierutdanningenat jeg stilte noen spørsmål. «Detbehøver du ikke vite; det er det andresom har ansvaret for», fikk jeg til svar.Da skjønte jeg at dette skulle bli tøft.Etter ett år på Kongsberg sykehus, vardet nok med ordre. Som 25-åring varhun moden for en ny kurs: Handelshøyskoleni Bergen.Utdanningen endres– Nå skal du forhandle på vegne avlegene som ga deg ordre som sykepleier,jurister, sivilingeniører, prester...– Alle yrkesgruppene har sitt særpreg.Vi skal fortsatt sette fokus på behovetfor utdanning, gode incentiver tilutvikling og nyetablering – og mer lokallønnsfastsetting. Vi må snu en trend oggjøre det mer attraktivt å jobbe i offentligsektor. Selvstendig næringsdrivendehar svakere rettigheter enn arbeidstakereunder svangerskap, etter fødselog når barn blir syke. Og så blir detspennende i fremtiden er å se hvordanprofesjonsorganisasjonene vil bli påvirketav master- og bachelorstudiene – ogutdanninger som settes sammen på enny måte.– Kan det virke samlende?– Det blir et minefelt der vi må tenkenytt, større og enda mer politisk. Vi er enorganisasjon i en politisk virkelighet.Fordi vi organiserer langtidsutdannedeSIVILSTAND:Gift med Einar Stuve (42), mor til Ida (12),Nora (10) og Jo (7).UTDANNING:Sykepleier og siviløkonom.YRKE: Ny leder for Akademikerne som organiserer125.000 langtidsutdannede.TIDLIGERE STILLINGER:1986-87: Sykepleier ved Kongsberg sykehus, kvart stilling ved Bergen Røde Korssykehjem og på sykehuset på Lillehammerunder studiene i Bergen 1987-91.1992-97: Konsulent og leder for samferdselssektoreni Oppland fylkeskommune.1997-2000: Personalsjef GudbrandsdalensUldvarefabrik. 2000-2002: ProsjektlederLillehammer Kunnskapspark.FRITID:Gården på Biri med hundre vinterfôra sauog 2500 mål skog. Leser, trener og lyttertil musikk.

i både privat og offentlig sektor, har vien viktig rolle både for medlemmene ogdet politiske Norge. Husk at Akademikerneer bygget opp i løpet av kun femår, etter at vi satte foten ned fordi detmåtte bli slutt på å se på langtidsutdannedesom en salderingspost som ble tattfram kun i festtaler og når lærere ogsykepleiere hadde forsynt seg av pengesekken.«Spiser» lederne– Sauene dine har større sjanse for åoverleve rovdyrangrep i utmarka enn dusom leder av Akademikerne?– Hvis du inkluderer interimsperioden,er jeg den fjerde lederen på fem år.Det skyldes litt tilfeldigheter og at hverperiode har hatt ulike behov. Fra å væreen baby har Akademikerne blitt en sterkog ivrig femåring.Kvam har tysk mor og norsk far.Båndene til Tyskland er ikke lenger såsterke, men energien har hun fra sineforeldre. Oppveksten skjedde i Årdal,der faren var ingeniør.– Som barn fikk vi noen ganger vinuttynnet med vann til middag. Men dentradisjonen har jeg ikke tatt med til Biri,sier Kvam.Gambler om barnI stedet går det mye i gambling. Dennekvelden ligger det 450 kroner i pottenLam som går på beite i utmarkahele sommeren, er nesten såøkologiske som det kan bli.Men nå skal Christel Kvam leggeom driften på gården slik atproduksjonen kan kallesøkologisk.etter at familien på fem og slektningerhar satset penger på det nyfødte barnettil Kvams 35-årige advokatsøster i Oslo.Veddemålet har vært fødselsdato, vekt,lengde, hodestørrelse og kjønn.Christl fikk ikke fem rette.ap • ro • pos´[translatørbyrå]– oversetter juridiske dokumenter for 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for JustisdepartementetApropos Translatørbyrå ASKarl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: apropos@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no42 Juristkontakt 9 • 2002

KryssordDesember2002Løsningen påkryssord 2009Fsendes NorgesJuristforbund,Kr. Augustsg 9,0164 Osloinnen 14. januar2003.Vinner av kryssordeti nr 8/02 bleMads Almaas,Flyv. 15, 0770 Oslo.Løsningen på forrigekryssord stårpå side 61.Vannrett:1. Farang7. Instrument13. Like14. Ros15. Adv.17. Tak18. Myldrer19. I Stockholm20. Møbel22. Instrument24. Dikt26. Bukt27. Skatt29. Intern.væske30. Kapitulerte31. Forfyllende32. Tone33. Tall34. Tilflukt37. Forskrifter40. Regne41. Forakt44. Skanse45. Gjøgler47. Kårde48. Stillstand49. Eng.prep.50. Væske52. Motehus54. Sla55. Lukt56. Svir58. Rigorøse59. NivåerLoddrett:1. Nederlag2. Sporte3. Farge4. Like5. Seier6. Edelsten7. Sjel8. Redskap9. Fugl10. Instrument11. Byrå12. Sti16. Enkel19. Mynt21. Røde hunder23. Tidsrom25. Trofeer27. Aktelse28. Hylsteret34. Tom35. Flukt36. Prep.38. Fin39. Linjer42. Pelle43. Disponertes46. Tabell48. Ro51. Overfall53. Adv.musiker55. Eldstemann57. PlageNavn:Adresse:Skriv tydeligJuristkontakt 9 • 2002 43

Kongress i Australia:Av Gunnar Nerdrum§Idrett og jusDet følgende er enkelte refleksjoner etter årets kongressi den internasjonale advokatorganisasjon UIA, som ble holdti Sydney, Australia.etter reglene i tvistemålsloven kapittel32. Domstolene har også kompetanse forså vidt gjelder midlertidig forføyning, ogdet har også vært antatt at arrangøreneav et idrettsarrangement har «rettigheter»til dette som også vernes av alminnelignorsk rett.Men forholdet mellom idrettens kompetenteorganer og domstolene er likevelproblematisk. For eksempel vil en tvistmellom en utøver og en klubb ikkekunne behandles ved voldgift i den utstrekningdet dreier seg om et arbeidsrettsligtema.Et av hovedtemaene var «idrett og jus».Australia er av de store idrettsnasjoner,og med Sydney-olympiaden i frisktminne var det lett tilgang til opplysningerfra internasjonalt toppnivå forbåde idrett, jus og tilhørende økonomi.Idrettsrettens alminnelige delI løpet av de siste tretti år, da penger harfått fri flyt inn i og rundt om idretten, erdet også utviklet et imponerende internasjonaltregelverk med avgreninger pånasjonale nivåer. Den internasjonaleolympiske komité, CIO, har en sentralposisjon og har nedsatt en permanentvoldgiftsdomstol i Lausanne, The Courtof Arbitration for Sports. Det er også adhoc-voldgifter foran de store internasjonalearrangementer.Enkelte særforbund hevder sin selvstendighetogså på dette området, ogman har også idretter helt utenfor detolympiske system, men som likevel harstor betydning i store deler av verden,som cricket og rugby. De forskjellige tvisteløsningsorganenefrembyr et broketbilde, men det arbeides for å gjøre detmer oversiktlig.Også i Norge er det gjennom NorgesIdrettsforbund og Olympiske Komité utarbeidetfinmaskete regler av både materiellrettsligog prosessuelt innhold.Reglene om doping er en vitenskapfor seg med store krav til spesialisterinnen fysiologi, farmakologi og ikkeminst minutiøse regler som skal sikre forsvarligbehandling av prøver og analyser.Man har viktige temaer som sponsoravtalerog avtaler om overføringsrettighetertil radio og TV, avtaler om «autoriserte»produkter forut for de storeidrettsfestene, og man har også regler omog stadige konflikter rundt forholdet utøver-klubb-særforbund-hovedforbund.Strid omkring fordeling av «overgangssummer»er en gjenganger på avisenessportssider.Foran de store idrettsarrangementerutarbeides meget kompliserte avtaler ogavtalesett. Og både jus og praksis er i stadigbevegelse.Forholdet til lovgivningog rettspleieAlt sammen er utviklet på siden av detalminnelige rettssystem i landene.Regelverket med hjemmel for reaksjonerligger i foreningsrettens adgang til selvjustis.Forholdet mellom idrettsjussen ogden alminnelig lovgivning og rettspleieer i det hele tatt lite oversiktlig. I Norgeer det f.eks. ingen lov mot doping. Ingenkan straffes av de alminnelige domstolerfor doping, men man kan få reaksjonergjennom idrettens organer, startforbudog eksklusjon. I andre land er dette annerledes.F.eks. er det i Frankrike etablertet omfattende apparat i statlig regi forkamp mot doping, med et råd på toppensom har både juridisk og medisinsk sakkyndighetsterkt representert.Men hvis vi i Norge skulle få en sliklov, ville få et dobbelt system for kompetanse,saksbehandling og reaksjoner –med de uheldige konsekvenser i form avmulig dobbeltbehandling og sprik somfølger av dette.Ellers vil domstolene komme inn somkontrollerende instans i voldgiftssakerIdrett og kirkeVi har tidligere i vår historie hatt en «foreningsrett»som vel kunne sammenlignesmed den situasjon vi nå har fått for idretten.Jeg tenker på den katolske kirke imiddelalderen. Vi lærte i rettshistorien atden kanoniske rett var et høyt utvikletrettssystem, også den gang med et problematiskforhold til den verdslige lovgivningog med selvsagt internasjonaloverbygning.Jeg kan ikke se annet enn at vi medidrettsjussen i dag har en parallell, bådei omfang og viktighet i samfunnslivet.Den kanoniske rett var i middelalderengjenstand for universitetsstudium pålik linje med den verdslige rett.Det forekommer meg at vi står overforet stort behov for forskning, undervisningog studium av idrettsretten. Noeer også gjort. Jeg tenker i første rekke påprofessor Geir Woxholth som med sindoktoravhandling om «Idrettens sponsoravtaler»for rundt ti år siden, som denførste, satte et navn på idrettsjussen.Senere har han bearbeidet stoffet undersynsvinkelen foreningsrett, og vi harogså enkelte andre arbeider innenforrettsområdet.Men det står åpenbart mye igjen, ogdet er også mye å følge opp.Kan jeg foreslå en lærestol ved et avvåre juridiske fakulteter øremerket tilidrettsjussen og dessuten et nytt spesialfaginnenfor denne praktisk og økonomiskviktige delen av vårt rettsliv?Artikkelforfatteren er høyesterettsadvokatfra Tromsø med base i Paris.44 Juristkontakt 9 • 2002

To høyesterettsdommer og en lovendring:Gir rett til hundog katt i leilighetAv høyesterettsadvokat Tore Sverdrup EngelschiønHold av katt og hund er blitt et rettsspørsmål for mange av de vel 700.000 som bor i leilighet.Juridisk er saken trolig nå avklart, skriver artikkelforfatteren.cHøyesterett har behandlet spørsmålet omhold av katt og hund i leilighet to gangerde siste 25 år. Temaet avstedkommer følelsesladededisputter blant de mange tusensom til stadighet er involvert i tvister omdyr i leiligheter. Med to høyesterettsdommerog en lovendring er saken nå troligavgjort juridisk.Ved den såkalte «Hundedommen»(inntatt i Rt 1977 s. 97) fastslo Høyesterettat det var adgang for et borettslag til å fastsetteet totalforbud mot hunder i sine vedtekteri medhold av den tidligere Husleielovs§22 til «sikring av god husorden»(Lov av 16.06.39).I «Emmelinedommen» (Rt 1993 s.1260) kom Høyesterett til det motsatte resultatfor en innekatt.Kan holde dyrSom følge av «Emmelinedommen» medet nytt syn på forholdet mellom menneskerog dyr, kom lovendringen i den nyeHusleieloven §5-2 annet ledds punktum(Lov av 26.03.99):Selv om utleieren har fastsatt et forbudmot dyrehold – kan leieren holdedyr dersom gode grunner taler for det,og dyreholdet ikke er til ulempe for utleiereneller de øvrige brukere av eiendommen.Tilsvarende endring er foretatt i Borettslagloven§34 annet ledd (Lov av 04.02.60)og i Eierseksjonsloven §19 siste ledd gjeldendefor sameier (Lov av 23.05.1997).Lovendringen og premissene i «Emmelinedommen»innebærer at «Hundedommen»er satt til side. Det er nå blittadgang til å holde dyr i leiligheter påvisse betingelser. Lovendringens tekst måforstås på bakgrunn av det som ble fastslåtti «Emmelinedommen».Forbud kan ignoreresUtrykket i lovteksten «selv om utleierenhar fastsatt et forbud» antas ble tatt medfordi mange borettslag og sameier ville haet slikt forbud ved lovens ikrafttreden. Lovensutrykk betyr neppe at en utleier harlovhjemmel for å fastsette nye forbud etterat loven er trådt i kraft. Et eksisterendevedtektsforbud kan selvsagt beholdes omman ønsker det, men særlig klargjørendevil det ikke være ettersom forbudet kanoversees av leietagerne.Adgangen til å overse et forbud motdyr følger av «Emmelinedommen» ogmotsies ikke i lovteksten. Det fremgår idommen at leietageren anskaffet kattenvel vitende om forbudet. Høyesterett uttalteat det ikke ble lagt «særlig vekt på atBerge (leietageren) var kjent med forbudeti husordensreglene da han flyttet inn iborettslaget». Klarere kan det vanskeligsies at et eventuelt forbud kan overses.Ønske om dyr er nokUtrykket i loven om at man kan holde dyri leilighet «dersom gode grunner taler fordet» antas å være et krav uten egentliginnhold. At man allerede har katt ellerhund ved innflytting er i seg selv grunngod nok. Likeledes om man etter innflyttinganskaffer katt eller hund, som i «Emmelinesaken».Det antas å være god nokgrunn at man ønsker å holde og ha dyr.Noen bestemt grunn behøver ikke å forekomme.I «Emmelinedommen» ble anførselenom at «adgangen til å holde dyr (er) et ve-sentlig ledd i den enkeltes rett till livsutfoldelse»gitt medhold i Høyesterett med utsagnetom at forbud mot dyrehold «vil forringeden enkelte beboers livskvalitet utenat hensynet til andre mennesker gjør inngrepetpåkrevd».Høyesteretts uttalelse om «forringelseav livskvalitet» leder over til nyere dommerfra Tyskland. Der heter det at å hakjæledyr er en menneskerett. Norskedomstoler vil i dag sannsynligvis kommetil samme resultat, ikke minst på bakgrunnav den tiltagende forståelse og bruk avDen Europeiske Menneskerettskonvensjonen(EMK) som i 1999 ble gjort til norsklov (Menneskerettsloven av 21.05.1999).Lovens formulering «dersom godegrunner taler for det» kan man etter minforståelse se bort fra fordi det alltid vilvære gode grunner for det enkelte mennesketil å holde dyr.Ulempe må godtgjøresLovens betingelse om at «dyreholdet ikkeer til ulempe» er derimot en reell forutsetning.Dette er også presisert i «Emmelinedomen».Styret i borettslaget kan nektefortsatt dyrehold dersom det kan godtgjøresat det foreligger en ulempe forårsaketav dyreholdet. Hvorvidt katten eller hundener til ulempe, kan rimeligvis førstkonstateres etter at katten eller hundenhar flyttet inn i leiligheten og bodd der inoen tid.Kravet om ulempe viser at alminneligsjenanse ikke er nok. Ulempe er et sterkereord. Den som hevder at det foreliggeren ulempe for ham, må i følge loven godtgjøredet. Det er ikke nok bare å hevde atdet foreligger en ulempe. Har en leietagerJuristkontakt 9 • 2002 45

callergi, er det ikke i seg selv nok. Allergienmå trolig forverres på grunn av dyreholdetfor å kunne si at hunden eller kattener til ulempe.Grand Danois eller katt?Et krav i vedtektene om at man må søkeom å ha dyr, kan på samme måte overses.Adgang til å ha dyr i leiligheten er ikkelenger gjenstand for søknad. Man har retttil å ha dyr i leiligheten. Et råd til leietagerener å underrette alle i oppgangen og gistyret melding om at man flytter inn meddyr. Det er ikke noe krav etter loven, menvedtektene kan formodentlig fastsettedette «til sikring av god husorden».Verken i litteraturen, de to høyesterettsdommene,motivene til lovendringeneeller i senere dommer er det uttalelserom antall dyr det er tillatt å holdei en leilighet. Loven selv setter ingengrense. En tallangivelse er vanskelig fordidet er forskjell på mulig ulempe fra enGrand Danois, en Toy Pomerian, en katteller en innekatt. Det må trolig avgjøresut fra om hold av flere dyr i forhold tilbare å ha ett dyr er til ulempe for andrei oppgangen. Hvorvidt vedtektene kanfastsette en maksimumsgrense på antalldyr av forskjellig art og type, står åpent.SIVILOMBUDSMANNEN- STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORVALTNINGEN -Sivilombudsmannen har som oppgave å kontrollere den offentlige forvaltningen. Kontrollen utføres gjennom behandling av klagerfra publikum. Ombudsmannen setter også i verk undersøkelser av eget tiltak og gjennomfører inspeksjoner og besøk i offentligeetater og institusjoner. Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende oppgaver med behandling av spørsmålfra alle deler av den offentlige forvaltningen. Ombudsmannen har vel 25 jurister i sin stab. Mer informasjon om ombudsmannenfinnes på http://www.sivilombudsmannen.noFØRSTEKONSULENTER/RÅDGIVEREHos Sivilombudsmannen er det ledig et vikariat fra 1. januar2003 på åtte måneder og fra 1. mars 2003 er det ledig et vikariatpå 6 måneder, med muligheter for forlengelse og eventueltsenere fast tilsetting.Sivilombudsmannens kontor består av fire fagavdelinger.Vikarene skal sannsynligvis arbeide i fagavdelingen som haransvaret for blant annet plan- og byggesaker og landbrukssaker.Det kan også bli aktuelt å arbeide innenfor andre saksområder.Stillingene byr på varierte og utfordrende oppgaver medbehandling av saker fra både stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen.Vi søker etter godt kvalifiserte jurister gjerne med juridiskyrkeserfaring, som for eksempel praksis som dommerfullmektigeller praksis fra offentlig forvaltning. Vi er også åpne fornyutdannede kandidater.Stillingen som førstekonsulent lønnes i lønnstrinn 43-54 ogsom rådgiver i lønnstrinn 52-70, avhengig av kvalifikasjoner.Fra lønnen går 2 % innskudd til Statens Pensjonskasse.Søkere bes opplyse om de kan nytte begge målformer.Nærmere opplysninger om stillingene kan fåsved henvendelse til kontorsjefKai Kramer-Johansen. Tlf. 22 82 85 00.Søknad sendes innen 13. 12. 2002 tilSivilombudsmannen,postboks 3 Sentrum,0101 Oslo.DommarfullmektigStilling som dommarfullmektig ved Sunnfjordtingrett er ledig frå februar/mars 2003.Embetet har full fagkrins med sorenskrivar, tingrettsdommarog to dommarfullmektigar. Tilsetting skjer på vanlegevilkår. Vandelsattest kan bli innhenta. Nærare opplysningarpå tlf. 57 83 08 70.Søknaden må sendast innan 24. desember 2002til Sunnfjord tingrett, postboks 85, 6801 FørdeAdvokatfullmektigMin nåværende fullmektig slutter over nyttår og jeg søker derforhans etterfølger.Kontoret driver alminnelig praksis, samt eiendomsmegling.Du vil få selvstendige og varierte arbeidsoppgaver. Arbeidsmiljøeter hyggelig og fleksibelt. Hovedkontoret er på Nesodden (en halvtimes reise fra Aker Brygge til kontoret). Vi har filialkontor i Oslosentrum og i Svelvik. Tiltredelse etter avtale.Nærmere opplysninger får du i tlf. 66 96 55 00.ADVOKAT ARNE O. SØRBYFlaskebekk Senter, boks 94, 1451 Nesoddtangen46 Juristkontakt 9 • 2002

Seniorrådgivere, rådgivere, førstekonsulenter (Vikariater)til Skattelovavdelingen.Skattelovavdelingen har ansvaret for å utvikle og forvalte skatte-, avgifts- og tollregelverket, bl.a. gjennom å fremme lovforslagfor Stortinget, og sørge for en effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Arbeidsområdet er utpreget juridisk og skatteogavgiftspolitisk. De som tilsettes vil bli tillagt oppgaver knyttet til lov- og forskriftsarbeid, utredninger, prosesser, tolkningsuttalelserog annen myndighetsutøvelse på avdelingens arbeidsområde.Det stilles krav om god juridisk embetseksamen, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide selvstendig.Videre vil interesse og anlegg for utredningsarbeid og regelverksutvikling, arbeidsevne og -innsats bli vektlagt.Nyutdannede/årets kandidater kan søke. For tilsetting som seniorrådgiver eller rådgiver kreves relevant arbeidserfaring oggod innsikt i skatte- og avgiftssystemet.Du kan lese mer om Finansdepartementet på www.jobbifinans.dep.no.Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitiskmål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer medinnvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.Seniorrådgiver lønnstrinn 55-65, rådgiver lønnstrinn 46-54, førstekonsulent lønnstrinn 37-45Nærmere opplysninger ved ekspedisjonssjef Stig Sollund, tlf. 22 24 44 74 eller avdelingsdirektør Tor Lande, tlf. 22 24 42 01.Søknader merket "35/02", sendes innen 19. desember til Finansdepartementet, Skattelovavdelingen,Postboks 8008 Dep, 0030 Oslo.Ledig stilling ved Høgskolen i Østfold(http://www.adm.hiof.no/~fa/personal/stilling.htm)Søknad sendes tilHøgskolen iØstfold,Fellesadministrasjonen,Remmen, 1783Halden,tlf. 69 21 50 00.Nærmereopplysninger vedpersonaldirektørBirgitta Næss, tlf.69 21 50 15.Fullstendigeannonsetekst iNorsk lysingsbladnr. 269 av20.11.02.Søknadsfrist:11. desember2002.Stilling som jurist er ledig i personalseksjonen ifellesadministrasjonen med arbeidssted Remmen i Halden.Høgskolen ønsker å knytte til seg en jurist som blant annet kan bistå oss medspesialkompetanse innenfor forvaltningsrett og arbeidsrett i tillegg til løpende oppgaverinnenfor personal- og studieområdet.Stillingen vil være knyttet til fellesadministrasjonens personalseksjon, menarbeidsoppgavene vil også komme fra andre seksjoner og driftsenheter.Arbeidsoppgavene vil primært være:- personalsaker som krever juridisk vurdering- arbeide med forskrifter, regelverk og retningslinjer- kontrakter/avtaler innenfor en rekke områder- personvernsaker- klagesaker/fuskesaker/ankesakerStillingen kan også bli tillagt saker av ikke juridisk karakter.Krav til kompetanse:- juridisk embetseksamen med offentlig rett, og arbeidsrett som spesialfelt- praksis fra offentlig forvaltning og saker innenfor arbeidsrettStillingen lønnes etter Statens regulativ med lovfestet innskudd i Statens pensonskasse.Lønn etter avtale.Juristkontakt 9 • 2002 47

A A R H U S U N I V E R S I T E TDommerfullmektigLektorat (eventuelt adjunktur) iuniversitetspædagogikVED AARHUS UNIVERSITET I DANMARKVed Det Samfundsvidenskabelige Fakultet er en videnskabeligstilling som lektor (eventuelt adjunkt) i universitetspædagogikledig til besættelse pr. 1. februar 2003 eller snarest derefter. Hvisder er kvalificerede ansøgere til lektoransættelse, vil ansøgerneikke blive bedømt med henblik på adjunktansættelse. Stillingenopslås for en 3-årig forsøgsperiode med mulighed for forlængelse.Lektoratet er en del af en større satsning på Aarhus Universitet,som har til formål at styrke uddannelserne og udvikle undervisningskompetencenog studiekompetencen. Der opslås i altfire lektorater (evt. adjunkturer) ved hvert af de fire store fakultetermed universitetspædagogik som arbejdsområde.I stillingerne indgår følgende forsknings-, udviklings-, rådgivnings-og undervisningsopgaver:• at forske i universitetspædagogiske problemstillinger• at følge med i og bidrage til den internationale forskningslitteraturpå området• at bidrage til udviklingen af fakultetets uddannelser ogundervisning• at udvikle og undervise på relevante pædagogiske kurser forundervisere og studerende• at udvikle, planlægge og gennemføre temadage om pædagogiskeemner på institutterne• at bidrage til udvikling af blandt andet curricula, undervisningsformer,eksamensformer, evalueringsordninger mv.• at løse en række udviklings- og undervisningsopgaver påuniversitetsniveau (fx adjunktuddannelsen)• at rådgive universitetets ledelse på området.Ansøgningsfrist: Mandag den 6. januar 2003, kl. 12.00.Det fulde stillingsopslag med yderligere oplysninger findes påadressen www.samfundsvidenskab.au.dk/opslagOpslaget kan også fås ved henvendelse til Britta Agerskov,Det Samfundsvidenskabelige Fakultet, på tlf. +45 8942 1528.Stilling som dommerfullmektig vil bli ledig vedIndre Follo tingrett.Embetet har full fagkrets og den som ansettes kan regnemed allsidig praksis.Nærmere opplysninger på tlf. 64 87 88 00.Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle søkere.Søknad sendes innen 10. desember 2002til Indre Follo tingrett, Postboks 64, 1401 Ski.DommerfullmektigStilling som dommerfullmektig ved Larviktingrett er ledig for tiltredelse snarest muligetter 1. februar 2003.Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentetvandelsattest.Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren harembetet en tingrettsdommer og to dommerfullmektigstillinger.Nærmere opplysninger på telefon 33 13 72 72.Søknad sendes innen 15. desember 2002 tilLarvik tingrettPostboks 48, 3251 LarvikDommerfullmektigDommerfullmektigStilling som dommerfullmektig i Mandal blirledig med tiltredelse 3. mars 2003.Embetet har full fagkrets, og den som blir ansatt kan regnemed allsidig praksis.Domstolen er besluttet sammenslått med Kristiansandtingrett 1. januar 2004, og kontorsted vil da bli flyttet tilKristiansand.Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger over telefon 38 26 32 88.Søknad sendes innen 20. desember 2002 til Mandal tingrett,Postboks 54, 4501 Mandal.Stilling som dommerfullmektig ved Horten tingrett blirledig for tiltredelse 01.02.2003. Embetet har full fagkrets,sorenskriver, tingrettsdommer og en dommerfullmektig.Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.Nærmere opplysninger gis ved henvendelse til embetet overtlf. 33 03 06 70. Det vises også til embetets hjemmesiderwww.sorenskriveren-i-horten.noSøknad sendes Horten tingrett,Postboks 68, 3191 Horten, innen 18.12.2002.48 Juristkontakt 9 • 2002

ADVOKATFIRMAMYHRE & JOHNSEN DAMNAAdvokatfirmaet Myhre & Johnsen DA har 8 medarbeiderehvorav 6 er advokater. Firmaet yter bistand innenfor de flesterettsområder og representerer en sammensatt faglig profil.For nærmere presentasjon av den enkelte advokat viser vi tilvår hjemmeside: http://www.advmyhre.noVi vektlegger høy faglig kompetanse, personlig service ogrask og kostnadseffektiv bistand med utstrakt bruk av datateknologi.Vårt mål er å være en aktiv samarbeidspartner ogrådgiver for våre klienter. Som ledd i dette ønsker vi å knyttetil ossAdvokat/advokatfullmektigFor advokater er vi åpne for å diskutere ulike tilknytningsformer.For ytterligere informasjon om stillingen og firmaetsvirksomhet, kontakt advokat Arild Storm Larsen ellerStåle Myhre på tlf. 38 10 68 10. Skriftlig søknad stiles til:Advokatfirmaet Myhre & Johnsen DApostboks 219, 4662 KristiansandDommerfullmektigVed Rana tingrett blir det ledig en stilling som dommerfullmektigmed tiltredelse i mars 2003.Retten har full fagkrets med en sorenskriver og p.t. tre fastedommerfullmektiger.Ansettelse skjer på vanlig vilkår og det kan påregnes megetallsidig praksis. Domssognet omfatter et stort industristed oget vidt område på Helgeland fra kysten til fjellområdene motsvenske-grensen. Den som ansettes bør derfor disponere bil.Retten holder til i sentrale lokaler på Mo i Rana og arbeidsmiljøeter meget godt.Rettskontoret vil kunne være behjelpelig med å skaffe bolig.Strafferegisteret vil bli sjekket.Nærmere opplysninger på tlf. 75121450.Søknad sendes innen 06.01.03 til Rana tingrett, Postboks1024, 8602 Mo i Rana.UNIVERSITETET I TROMSØKluge er et av Norges ledende advokatfirmaer. Vi yter bistand over et vidtfaglig spekter, med hovedvekt på næringsjuridiske områder som selskaps- ogforetaksrett, entrepriserett, petroleumsrett, arbeidsrett og problemstillingerknyttet til oppkjøp, fusjoner og restrukturering av bedrifter. Kluge kan tilbyet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver.Vi er kontinuerlig interessert i å komme i kontakt med jurister med ulikkompetanse som ønsker tilknytning til Kluge. For tiden er vi særliginteressert i søknader innen følgende stillingskategorier:Skatteadvokat OsloFor å styrke vår kapasitet og spisskompetanse innen skatterett ved vårtOslokontor, søker vi etter jurist med kompetanse innen skatte- ogavgiftsrett. Vi vil vurdere søknader fra både yngre og mer erfarneskattejurister. Kompetanse innen petroleumsbeskatning vil være ensærlig fordel. Kontaktperson: Marco Lilli, tlf. 23 13 92 00, e-postmarco.lilli@kluge.noAdvokatfullmektig StavangerFor å følge opp en målsetting om balansert og jevn vekst søker vi etternye medarbeidere til vårt Stavangerkontor. Vi ønsker primært yngrejurister til stilling som advokatfullmektig. Årets kandidater oppfordressærskilt om å søke. Kontaktperson: Preben Falck, tlf. 51 95 83 29,e-post preben.falck@kluge.noSøknadsfrist 18. desember 2002.For mer informasjon se: www.kluge.noStavanger - Oslo - BergenDet juridiske fakultet:FØRSTEAMANUENSISi rettsvitskapDen som vert tilsett vil få medansvar for undervisninga på cand.jur.studiet, og for den vidare utviklinga av studiet. Undervisningspliktakan og omfatta undervisning i juridiske fag ved andre fakultet.Søkarane må ha graden cand. jur. (juridisk embetseksamen).Dersomdet ikkje melder seg kvalifiserte søkarar til den faste stillinga, kan detbli aktuelt med mellombels tilsetjing i inntil tre år, med høve tilfast tilsetjing dersom den tilsette vert funnen kvalifisert i løpet avtilsetjingsperioden. For fast tilsetjing som førsteamanuensis krevstminimum norsk doktorgrad el. tilsvarande. Det kan og bli aktuelt åtilsetje som amanuensis eller universitetslektor i inntil 3 1/2 år.Nærare opplysningar ved dekan Tore Henriksen el.fakultetsdirektør Olaug Husabø, tlf. 77 64 45 74 el. tlf. 77 64 41 96(olaug.husabo@jus.uit.no)SØKNADSFRIST: 10. JANUAR 2003. Oppgi ref.nr. 02/5086Se utfyllende kunngjøring i Norsk lysingsblad nr. 285 for 9.12.02 eller:http://www.uit.no/stilling/Utfyllende bestemmelser for tilsetting i vitenskapelige stillinger, samt betenkning fåsogså ved henvendelse til nedenfornevnte adresse.Søknad vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester, skjema over pedagogiskekvalifikasjoner og liste over vitenskapelige arbeider sendesi 5 eksemplarer til:UNIVERSITETET I TROMSØ9037 Tromsø. Telefon 77 64 49 75/77 64 49 77Telefaks 77 64 59 70CICERO jnJuristkontakt 9 • 2002 49

Professor i retsvidenskabwww.ku.dkAdjunkt i retsvidenskabwww.ku.dkDet Juridiske FakultetEn professorstilling i retsvidenskab med henblik på Formueret erledig til besættelse snarest muligt. Der er tale om en tidsbegrænsetstilling med en varighed på 3 år med mulighed for forlængelse medyderligere 2 år. Til stillingen er knyttet undervisnings- og administrationsforpligtelseri Formueret.StillingenProfessoren skal forske, undervise og formidle inden for Formueret.Professoren skal desuden lede den faglige udvikling inden for fagområdetog skal vejlede speciale- og ph.d.-studerende samt indgå ieksamensarbejde og administration på bachelor-, kandidat- ogph.d.-uddannelsen. Hertil kan komme andre opgaver efter fakultetetsbestemmelse. Der henvises i øvrigt til cirkulære om stillingsstrukturved højere uddannelsesinstitutioner under Undervisningsministeriet(http://www.jur.ku.dk/oekonomiskkontor/personale/vip/)KvalifikationskravVed ansættelse lægges der afgørende vægt på dokumenteret høj gradaf original videnskabelig produktion på internationalt niveau, herunderat ansøgeren har videreudviklet fagområdet. Der lægges samtidigvægt på om ansøgeren har evner og mulighed for fortsat at videreudviklefagområdet. Ansøgerens evne til at varetage forskningsledelseog andre ledelsesfunktioner vil desuden indgå i vurderingen.Endelig vil ansøgerens undervisningsmæssige kvalifikationer indgå ivurderingen og ved den samlede vurdering ved besættelse af stillingenvil der blive lagt vægt på en særlig indsats og nyudviklingpå det undervisningsmæssige område. Der henvises i øvrigt til cirkulæreom stillingsstruktur ved højere uddannelsesinstitutioner underUndervisningsministeriet. Der henvises endvidere til Det JuridiskeFakultets vejledning om besættelse af faste videnskabelige stillinger.Vejledningen kan læses påhttp://www.jur.ku.dk/oekonomiskkontor/personale/vip/Løn- og ansættelsesvilkårAnsættelsen sker i henhold til overenskomst mellem Finansministeriet og AC.Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion eller etnisk tilhørsforholdopfordres til at søge.Ansøgningsfrist kl. 12.00 den 16. december 2002, (j.nr. 601-211-35/02).Se det fulde opslag på http://www.jur.ku.dk/stillinger/Det Juridiske Fakultet er et af seks fakulteter ved KøbenhavnsUniversitet. Fakultetet driver forskning og undervisning inden for dejuridiske discipliner. Fakultetets forskning foregår ved Fakultetets fireretsvidenskabelige institutter. Fakultetet omfatter ca. 4.000 studerende,48 fastansatte videnskabelige medarbejdere, ca. 24 ph.d.-studerende samt ca. 65 i gruppen teknisk administrativt personale,hvortil kommer et stort antal deltidsansatte undervisere. Fakultetetssamlede budget er på ca. 100 mio. kr. Besøg fakultetets hjemmeside:www.jur.ku.dkDet Juridiske FakultetEn adjunktstilling i retsvidenskab, indtil videre med henblik påForfatningsret, er ledig til besættelse snarest muligt. Til stillingen erknyttet undervisnings- og administrationsforpligtelser i Offentlig ret.StillingenAdjunkten skal forske og undervise i Forfatningsret, vejlede specialestuderendesamt indgå i eksamensarbejde og administration påbachelor- og kandidatuddannelsen. Hertil kan komme andreopgaver efter fakultetets bestemmelse.KvalifikationskravAnsættelse forudsætter videnskabelige kvalifikationer som ph.d.eller tilsvarende, jf. stillingsstrukturcirkulæret. Ved den samledevurdering af den enkelte ansøger lægges der vægt på ansøgerensforsknings- og undervisningspotentiale.Løn- og ansættelsesvilkårAnsættelsen er tidsbegrænset til 3 år og sker i henhold til overenskomstmellem Finansministeriet og AC.Ansøgningsfrist den 3. februar 2003 kl. 12.00.(j.nr. 601-222-37/02).Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion eller etnisk tilhørsforholdopfordres til at søge.Dette opslag kan ikke bruges som grundlag for udfærdigelse afansøgning. Det fulde opslag kan læses på internettet:http://www.jur.ku.dk/stillinger eller rekvireres påtelefon: 3532 2645.Det Juridiske Fakultet er et af seks fakulteter ved KøbenhavnsUniversitet. Fakultetet driver forskning og undervisning inden for dejuridiske discipliner. Fakultetets forskning foregår ved Fakultetets fireretsvidenskabelige institutter. Fakultetet omfatter ca. 4.000 studerende,48 fastansatte videnskabelige medarbejdere, ca. 24 ph.d.-studerende samt ca. 65 i gruppen teknisk administrativt personale,hvortil kommer et stort antal deltidsansatte undervisere. Fakultetetssamlede budget er på ca. 100 mio. kr. Besøg fakultetetshjemmeside: http://www.jur.ku.dkAdvokat ÅlesundI forbindelse med nytt engasjement for en av kontorets advokater erdet nå ledig plass for advokat eller advokatfullmektig ved vårt kontor.Ulike tilknytningsformer kan diskuteres.Vi har funksjonelle og sentrale lokaler med trivelig utsikt tilBrosundet i Ålesund. Vi har tidsmessig kontorutstyr og et rimelignivå på felleskostnadene. Kontakt advokat Elling Skaar.S KAAR OG B ORGUNDNotenesgt. 3, Boks 457 Sentrum, 6001 Ålesund– www.skaar.notlf. 70 12 14 82, telefax 70 12 00 19, e-post elling@skaar.no50 Juristkontakt 9 • 2002

DomstoladministrasjonenLEDIGE DOMMAREMBETEGjennom densjølvstendigestillinga og denhøge faglegekvaliteten er domstolanesamfunnetsin fremstekonfliktløysar ogmedverkar til vernav den einskildesin rett.Dommararbeidetstiller store faglegekrav, i tillegg tilbehovet for breiyrkes- oglivs- erfaring ogevne til rasjonellog effektivsaksframdrift.For domstolleiaranevil det bli lagt vektpå erfaring oginteresse innanforleiing og personaladministrasjon.Den som blirutnemnd, må finneseg i dei avgjerdenesom måtte bli teknemed omsyn tileventuelleendringar iforretningskrinsenog organiseringaav embetet, medreknasamanslåingarmed andreembete og eventuellendring av tittelsom følgje av dette.Desse embeta er ledige ved domstolane:Eit embete som lagdommari Borgarting lagmannsrettDet blir ledig eit embete som lagdommar i Borgartinglagmannsrett med tiltreding 1. februar 2003.Domstolen blir leia av ein fyrstelagmann og har itillegg sju lagmenn, 45 lagdommarembete,administrasjonssjef og 32,5 sakshandsamarar.Domstolen har lokalar i Oslo.Eit embete som lagdommar iGulating lagmannsrettDet blir ledig eit embete som lagdommar i Gulatinglagmannsrett med tiltreding 1. januar 2003.Domstolen blir leia av ein fyrstelagmann og hari tillegg tre lagmenn, 25 lagdommarembete,administrasjonssjef, 19 sakshandsamarar.Domstolen har lokalar i Bergen.Eit embete som lagdommar iEidsivating lagmannsrettDet blir ledig eit embete som lagdommar iEidsivating lagmannsrett med tiltreding snarast.Domstolen blir leia av ein fyrstelagmann og har itillegg ein lagmann, åtte lagdommarembete,administrasjonssjef og sju sakshandsamarar.Domstolen har lokalar på Hamar.Tre embete som lagdommar iAgder lagmannsrettDet blir ledig tre embete som lagdommar i Agderlagmannsrett, to med tiltreding snarast og eit medtiltreding 1. juni 2003. Domstolen blir leia av einfyrstelagman og har i tillegg ein lagmann,13 lagdommarar, administrasjonssjef og 12sakshandsamarar. Domstolen har lokalar i Skien.Eit embete som lagdommar iFrostating lagmannsrettDet blir ledig eit embete som lagdommar iFrostating lagmannsrett med tiltreding snarast.Domstolen blir leia av ein fyrstelagmann, og har itillegg to lagmenn, 13 lagdommarar, administrasjonssjefog ni sakshandsamarar.Domstolen har lokalar i Trondheim.Eit embete som sorenskrivarv/Indre Finnmark tingrett/SIS-Finnmárkku DiggegoddiDet blir ledig eit embete som sorenskrivar vedIndre Finnmark tingrett/SIS-FinnmárkkuDiggegoddi, med tiltreding 1. januar 2004.I samanheng med strukturendringane i domstolaneskal Indre Finnmark tingrett/SIS-FinnmárkkuDiggegoddi opprettast med lokalar på Tana Bru medplanlagt oppstarttidspunkt 1. januar 2004.Domssognet til tingretten omfattar fem kommunarsom alle høyrer til styringsområdet for det samiskespråk. Kjennskap til det samiske språk er derfor einfordel. Det er ønskjeleg at den som utnemnast kan leiearbeidet med gjennomføring av opprettinga i tidafram mot årsskiftet. Domstolen skal leiast av einsorenskrivar, og skal i tillegg ha ein dommarfullmektigog to sakshandsamarar.Eit embete som sorenskrivari Aust-Agder tingrettDet blir ledig eit embete som sorenskrivar vedAust-Agder tingrett med tiltreding 1. januar 2004.I samanheng med strukturendringane i domstolaneskal Nedenes tingrett, Holt tingrett og delar av Sandtingrett slåast saman til Aust-Agder tingrett, medplanlagt verknad frå 1. januar 2004.Aust-Agder tingrett skal ha kontorstad i Arendal.Den som utnemnast skal leie arbeidet med gjennomføringaav samanslåinga i tida fram mot årsskiftet,og det er derfor ynskjeleg at vedkomande kan byrjedenne delen av arbeidet så snart som mogeleg.Domstolen skal leiast av ein sorenskrivar, og skal itilleg ha fem - seks dommarembete, to dommarfullmektigerog 10 - 11 sakshandsamarar.Lagmannsrettane:LO lagdommar (basisløn) kr 645.000,-Tingrettane:HO tingrettsdommar (basisløn) kr 590.000,-H1 leiar/avd.leiar for 1 - 9 årsverk kr 625.000,-H2 leiar/avd.leiar for 10 - 50 årsverk kr 645.000,-Frå dette går vanleg pensjonsinnskot.Kvinner vert oppmoda om å søkje. Vi ynskjerinformasjon om søkjarane kan nytte begge målføre.Vi gjer merksam på at namna på søkjarane vert førtopp på ei offentleg søkjarliste.Det er eit sentralt personalpolitisk mål at medarbeidaraneskal ha ein variert erfaringsbakgrunn.Mangfald i personalet (m.a. personar med innvandrarbakgrunn,balansert kjønnssamansetnad ogalder) blir sett på som eit viktig tiltak for at verksemdaskal innehalde den rette kompetansen.Søkjarar må vere norske statsborgarar.Ein kan få nærare opplysningar om embeta ved åkontakte Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektørSissel Endresen, tlf. 73 56 70 50,Innstillingsrådet for dommere v/sorenskrivarGunnar Lind, tlf. 75 50 40 50, eller til domstolleiarved den aktuelle domstolen.Søknadane skal sendast til Domstoladministrasjonen,7485 Trondheim innan 31. desember 2002.CICERO tsJuristkontakt 9 • 2002 51

NJ Forum Tipstil redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30Pensjonistmedlemmene i Norges Juristforbundinviteres til treff i Juristenes Hus, KristianAugustsgt. 9 i Oslo, onsdag 8. januar2002 kl 14.00. Det serveres snitter, kake ogkaffe i kantinen i første etasje.Påmelding til Solveig D. Kongsvik på telefon22 03 50 09 senest fredag 20. desember2002. Sekretariatet ønsker alle hjertelig velkommen!Evalueringskonferanseretterlønnsoppgjøret(T.v) Sven Kinden Iversen fra rekrutteringsselskapet Futurestep gir studentmedlemmenegode råd om hvordan man skaffer seg jobb.(T.h) Meget godt fremmøte på studentseksjonens karriereseminar i Oslo.Karriererådtil studenteneNorges Juristforbund har gjennom mange år holdt jobbsøkerkurs for sine studentmedlemmer.Tradisjonen er nå tatt opp igjen i form av karriereseminar for studentmedlemmene i regi avstudentseksjonen NJ-Stud. Konsulent Sven Kinden Iversen fra rekrutteringsselskapet Futurestephar besøkt alle tre fakulteter i løpet av høsten og gitt gode råd om hvordan de ferske juristenebør møte arbeidsmarkedet. Nærmere 100 studenter har fått sin dose jobbtilnærming, ogevalueringene er jevnt over positive. NJ-Stud kommer tilbake med nye seminar neste år.AvtaleGiro slår anFristen er gått ut for å gå over til betaling av medlemskontingenten medAvtaleGiro. I hvert fall fra kommende årsskifte. Men etternølere får en nysjanse til våren.Som kjent går Norges Juristforbund fra nyttår over til AvtaleGiro som primær betalingsformfor medlemskontingenten. Dagens ordning med trekk i lønn hos arbeidsgiver vil bliavviklet. Det vil imidlertid bli mulig å få tilsendt en giroblankett som alternativ.For medlemmene er ordningen enkel og sikker. Samtidig sparer forbundet store ressursersom kan brukes til å bedre servicen overfor medlemmene.Sekretariatet er i full gang med å registrere avtaleskjemaene som medlemmene harsendt inn, og allerede i en tidlig fase ser det ut til at responsen har vært meget tilfredsstillende.Blant alle som har valgt å gå over til AvtaleGiro blir det trukket ut flere hotelloppholdog en rekke gavekort. Vinnerlisten presenteres i neste Juristkontakt.For etternølerne kommer det en ny mulighet til å gå over til AvtaleGiro pr 1. juli nesteår. Tilbudsbrev blir sendt ut i løpet av våren.I forbindelse med innføring av nyttforhandlingssystem i KS-området (KommunenesSentralforbund) gjennomførteAkademikerne i juni konferanser, derdet ble informert om den nye avtalen. Nåer forhandlingene i samtlige kommunergjennomført. Akademikerne ønsker åsamle erfaringene som ble høstetgjennom de forskjellige prosessene.Det er planlagt fem regionkonferansersom gjennomføres i siste uke av januar.Hovedmålet for konferansene er åevaluere årets lønnsoppgjør. Dette kanbest skje i tett dialog med dem som deltoki forhandlingene. Hovedfokus vil blilagt på forhandlingsprosessene.Vi anbefaler alle våre medlemmerog tillitsvalgte som har deltatt i forhandlinger,å melde seg på. Konferansenegir en fin mulighet for erfaringsutvekslingpå tvers av kommunegrensene.Invitasjon med sted og tidspunkt, samtprogram, vil bli sendt målgruppen ogannonsert på www.akademikerne.no.Høyesterettslønn vedtattStortinget har vedtatt ny lønn for Høyesterettsdommere med virkning fra 1. oktober2002. Justitiarius får kr 996.000,- pr år, mensdommerne får kr 835.000,- pr år. Lønnen forandre dommere og lederlønningene i statenvil bli regulert med disse satsene som norm.Pensjonisttreff8. januar 200352 Juristkontakt 9 • 2002

Kommunal sektor (KS-området):Lønnsoppgjøret ergjennomførtLønnsoppgjøret pr. 1. mai 2002 ga som kjent Akademikerne, NITO og Jordmorforeningen etnytt forhandlingssystem som innebærer at all lønnsdannelse for medlemmene skal skje utei hver enkelt fylkeskommune/kommune. Lønnsforhandlingene ble gjennomført i siste halvdelav oktober. Det er for tidlig å si noe eksakt om det endelige resultatet, men her er noenforeløpige signaler.Av Brit-Toril Lundt, forhandlingsleder kommuneSekretariatet i Norges Juristforbundhadde under forhandlingene svært myekontakt med medlemmer og tillitsvalgtesom forhandlet. Dette har gitt oss et godtbilde av hvordan forhandlingene gikk,både når det gjelder gjennomføring ogresultater. Til tider var pågangen i sekretariatetså stor at vi frykter at noen kanskjealdri fikk kontakt med oss.Opp- og nedturerHovedinntrykket er at de som forhandlet,gikk inn i prosessen med interesse,stort engasjement og forventninger.Mange ga uttrykk for at dette var morsomtog lærerikt. Samarbeidet med andreorganisasjoner ga nyttige nettverk,og ikke minst ga følelsen av å ha innflytelseover egen lønnsutvikling en god følelse.Vårt inntrykk er at de aller flesteforhandlingene ble gjennomført på enryddig og grei måte. Det skal likevel ikkeunderslås at en del etter hvert også opplevdefrustrasjon, skuffelse og avmakt.Som oftest var det selve gjennomføringsprosessensom var kilden til nedturene,ikke resultatet.Vi fikk tilbakemeldinger om arbeidsgiveresom ikke ville forhandle pga. svakøkonomi. Andre eksempler var at det blelagt fram ett eneste og siste tilbud somarbeidsgiver forventet at de tillitsvalgteskulle godta uten videre forhandling.Slike holdninger fra arbeidsgiversidenpåførte enkelte en «nær-brudd opplevelse»allerede i startfasen. I noen tilfellerbar forhandlingene så galt av sted at demåtte starte på nytt for å komme på skinneneigjen. Men da ble det til gjengjeldorden og ryddighet i prosessen som bidrotil at partene likevel kom fram til etresultat som de kunne enes om.LæringsprosessVi tror at både tillitsvalgte og arbeidsgiverehar lært mye av de prosessene dehar vært igjennom. Enkelte av våretillitsvalgte har gitt uttrykk for at læringskurvenhar vært bratt. Kapittel 5 har ogsåpåført de lokale arbeidsgiverne en nysituasjon, så dette har vært førstereis foralle parter.Det anbefales at det snarest muliggjennomføres evalueringsmøter, derpartene diskuterer hva som har fungertbra og ikke fullt så bra under forhandlingene.En slik erfaringsutveksling vil giet bedre grunnlag for gjennomføring avneste års forhandlinger.Også Akademikerne ønsker å evaluerede lokale prosessene. I januar skaldet gjennomføres 5-6 regionkonferanserfor tillitsvalgte og medlemmer som hardeltatt i forhandlingene. Vi håper atmange fra Norges Juristforbund deltar.Invitasjonen er under utarbeidelse og vilbli sendt ut ganske snart, samt lagt ut påwww.juristforbundet.no.Foreløpig stort spennDet svært foreløpige resultatet viser atmange har landet på 5,5-6,5%. Ytterpunktenestrekker seg fra ca 2% til 13%.Det presiseres imidlertid at materialet ersvært tynt. Vi har medlemmer som omfattesav kapittel 5 i ca 150 kommuner.De som ennå ikke har innrapportert resultatet,oppfordres til å gjøre det. Materialetvil danne et viktig grunnlag i vurderingenav om det nye forhandlingssystemeter et hensiktsmessig verktøy ilønnsarbeidet.Det er hittil meldt om 5 brudd. I to avtilfellene har Norges Juristforbund bruttalene. I de øvrige tilfellene har samtligeforeninger brutt.Vi har fått mange spørsmål om hvasom skjer videre etter brudd. Dette kandu lese mer om «Forhandlingsledernesvarer» i denne utgaven av Juristkontakt.Det endelige resultatet vil bli offentliggjortså snart det foreligger.Juristkontakt 9 • 2002 53

KLART SVARForhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar oppde problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.Inkluderende arbeidsliv:Av forhandlingssjefGRY HELLBERGMUNTHEPå tide å taavtalen alvorlig!3. oktober 2001 inngikk regjeringen og partene i arbeidslivet (LO, NHO,YS, HSH, KS, staten ved AAD og Akademikerne) en intensjonsavtale omå samarbeide for at vi skal få et arbeidsliv hvor flere kan delta aktivt,uansett livssituasjon. I ettertid har 20 andre organisasjoner sluttet segtil avtalen.Hvorfor bør vi ta avtalen på alvor? Hva kan vi bidra med for at måleneskal nås?Stadig flere går ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger.Sykefravær, uføretrygd og tidlig pensjon bidrarogså til å svekke tilgangen på arbeidskraft. Partene i arbeidslivethar sammen med myndighetene et særlig ansvar forholdningsskapende arbeid for å snu denne utviklingen. Intensjonsavtalenom inkluderende arbeidsliv (IA) er et ledd i dettearbeidet.Avtalen freder sykelønnenAvtalens operative mål er:• Å redusere sykefraværet med minst 20% for hele avtaleperiodenift. sykefraværsnivået for 2. kvartal 2001 iht. Rikstrygdeverketsog Statistisk Sentralbyrås statistikk.• Redusere bruken av uføretrygd.• Øke den reelle pensjonsalderen.Avtaleperioden er relativt lang (03.10.01 til 31.12.05), men resultateneskal evalueres etter 2. kvartal 2003. Dersom evalueringsrapportenskulle vise at det åpenbart ikke er mulig å nåde operative målene for avtaleperioden med de avtalte virkemidlene,opphører avtalen, med mindre partene blir enige omnoe annet.Bortfall av avtalen innebærer at partene ikke lenger erbundet av de forpliktelsene de påtok seg ved avtaleinngåelsen.Blant annet vil politikerne da fritt kunne foreslå kutt i sykelønnsordningen,noe de har forpliktet seg til ikke å gjøre sålenge avtalen gjelder.Intensjonsavtalen inneholder en rekke generelle fordelersom alle kan nye godt av. Noen fordeler er imidlertid forbeholdtinkluderende arbeidslivsbedrifter (IA virksomheter). Bedriftersom ønsker å bli IA virksomheter, må inngå en egen samarbeidsavtalemed trygdeetaten. Alle offentlige og private virksomheterkan bli IA virksomheter, men arbeidsgiver og de ansattemå være enige om at bedriften skal inngå en slik avtale.Fordeler for IA virksomheterUtover en viss fredning av sykelønnsordningen – hvilke andrefordeler gir avtalen?Tilretteleggingstilskuddet, redusert arbeidsgiveravgift forarbeidstakere over 62 år og nye regler om refusjon av sykepengeri arbeidsgiverperioden når sykdommen er svangerskapsrelatert,er eksempler på generelle fordeler.Følgende fordeler er forbeholdt IA virksomhetene:Arbeidstakerne i IA virksomheter får en mer fleksibel egenmeldingsordning.I IA virksomhetene utvides arbeidstakernesmulighet til å bruke egenmelding til 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle,med et samlet øvre tak på 24 dager per år. Fordem som ikke jobber i en IA virksomhet er retten til å brukeegenmelding betydelig snevrere, tre kalenderdager per sykefraværstilfelleog kun fire perioder i løpet av 12 måneder.Arbeidstakere i IA virksomheter får en garanti fra arbeidsgiverom at vedkommende tilrettelegger arbeidsplassen, samtbidrar til omskolering når det er aktuelt eller nødvendig for åkunne fortsette i jobb.54 Juristkontakt 9 • 2002

IA virksomhetene får anledning til å benytte aktiv sykemeldinguten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret. De fåren egen fast kontaktperson i trygdeetaten. Denne personensamordner kommunikasjonen mellom de offentlige instansene.Bedriftshelsetjenestene i IA virksomhetene får en egenhonorartakst i folketrygden for arbeid med å tilbakeføre langtidssykemeldte/uføretrygdedetil arbeid.Viktig funksjonsvurderingHvordan nå målene – hva kan vi bidra med?Tiltakene skal forankres på arbeidsplassen. Arbeidsgivereog arbeidstakere i IA virksomheter forplikter seg til å samarbeideom å tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidssituasjonenfor den enkelte arbeidstaker.Som et ledd i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv,er det innført en ny sykemeldingsattest. Denne inneholder enfunksjonsvurdering. Funksjonsvurderingen skal si noe konkretom arbeidstakerens arbeidsevne – en mer konkret vurderingav hvilke arbeidsoppgaver hver enkelt kan ivareta, eventueltikke lenger kan ivareta av helsemessige årsaker.Kravene til funksjonsvurdering kan virke avskrekkende påmange sykemeldte i den forstand at de vil føle seg «gått etteri sømmene». Det er viktig å være klar over at verken diagnoseeller taushetsbelagte opplysninger kommer frem i denne vurderingen.Videre er det viktig å være klar over at funksjonsvurderingendanner grunnlaget for en vellykket tilretteligningav arbeidsplassen og arbeidssituasjonen for den enkelte arbeidstaker.Det er derfor viktig at vi deltar aktivt i det holdningsskapendearbeidet rundt denne nyvinningen og bidrar til å avdramatiereforholdene rundt bruken av funksjonsvurderingeri sykemeldingsattesten.Jobb fremfor trygdHva tjener vi på at avtalen når sine operative mål?Det overordede målet er et arbeidsliv som tilrettelegges forhver enkelt arbeidstaker, uavhengig av livssituasjon. Dette vilvi alle nye godt av enten vi er syke, uføre, gamle eller i etableringsfasen.Utover de fordelene som ligger i den utvidede retten tilegenmeldingsdager og garantien om tilrettelegging og eventueltomskolering når det er nødvendig, freder avtalen til enviss grad sykelønnsordningen. Det politiske presset på å kuttei sykelønnsordningen øker stadig. Dersom vi ikke klarer å nåde operative målene, kan vi risikere at retten til full lønn undersykdom reduseres.Avtalen tar også mål av seg til å sikre en mer målrettetbruk av offentlige støtteordninger. Offentlige midler skal brukespå aktive tiltak for å rekruttere og beholde folk i arbeidslivetfremfor passive trygdeutbetalinger.Samarbeidet for inkluderende arbeidsliv skalsørge for at offentlige midler brukes på aktive tiltakfor å rekruttere og beholde folk i arbeidslivetfremfor passive trygdeutbetalinger.Gjenstår en god delPer 05.11.02 var det etablert 1280 IA virksomheter. 379 602ansatte (eller kun 19,8% av arbeidsstyrken) jobbet per dennedatoen i en IA virksomhet. Vi har ikke klart å redusere sykefraværet,men det har heller ikke økt fra 1. til 2. kvartal i år.Resultatene er med andre ord ikke noe å juble over ennå.Derfor er det viktig å opprettholde presset, samt bidra til åspre en positiv holdning til at arbeidslivet kan og skal ivaretaalle. Ta initiativet til at ditt arbeidssted blir en inkluderendearbeidslivsvirksomhet, bidra aktivt og konstruktivt i arbeidetfor et arbeidsliv som ivaretar oss alle, uavhengig av sykdom,skade, livssituasjon og alder.Juristkontakt 9 • 2002 55

BARE SPØRForhandlingslederne svarerNorges Juristforbunds forhandlingsledere for tariffområdenestat og kommune svarer på spørsmål fra medlemmene.• Alle henvendelser må inneholde navnet på medlemmet og vedkommendesarbeidssted, men vil om ønskelig bli behandlet konfidensielt.• Vi tar forbehold om at lange spørsmål eller innlegg kan bli kortet ned.• Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til forhandlingslederne eller tilNorges Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Forhandlingslederne svarer».Hilde Gunn Avløyp hga@jus.noForhandlingsleder statNegativ tilleggsinfofra arbeidsgiverJeg har forhandlet lokalt for et av mine medlemmer.Jeg baserte meg i utgangspunktet på de opplysningenemedlemmet fikk fra arbeidsgiver i en medarbeidersamtaleog som vedkommende bruker sombegrunnelse for lønnskravet sitt. Under forhandlingenehar arbeidsgiver imidlertid gitt meg helt andre ognegative opplysninger. Hva gjør jeg nå? Kan jeg tadette opp med medlemmet?«Tillitsvalgt»Den situasjonen du beskriver vil mange som forhandlerunder de lokale forhandlingene møte, og den er svært ubehagelig.På den ene siden har man taushetsplikt, men påden annen side har man ingen argumenter å møte arbeidsgiverenmed.Jeg antar at du har fått opplysningene under et særmøtemed arbeidsgiver og at arbeidsgiveren har gitt disse fordi vedkommendeikke ønsker å gi et lønnstilbud; eventuelt er tilbudetatskillig lavere enn det som står i forhold til den begrun-nelsen du har fremsatt. Sensitive opplysninger om en ansattvil både forbund og arbeidsgiver bestrebe seg på å gi i særmøterog ikke i plenum.Under forhandlingene hersker det taushet; det er en pliktfor alle forhandlende parter å bevare taushet rundt forhandlingene.Det er kun protokollen som er offentlig, ikke deenkelte diskusjonene eller tilbudene i prosessen. Taushetspliktengjelder også i det tilfellet du beskriver. Du kan ikkegå tilbake til medlemmet og be om en kommentar til opplysningenesom arbeidsgiver har fremlagt. Den beste måtenå håndtere dette på er å opplyse arbeidsgiver om at det vedkommendekommer med, ikke samsvarer med de opplysningenedu har og som du må legge til grunn for forhandlingene.Når medlemmet har begrunnet kravet sitt medpositive tilbakemeldinger fra sin leder, må du kunne stolepå dette og bruke det som begrunnelse for vedkommendeslønnskrav. Dersom arbeidsgiver fastholder de negativetilbakemeldingene, bør du be arbeidsgiver ta ansvar forsituasjonen og ta en medarbeidersamtale med den detgjelder.Dersom du føler deg veldig ubekvem med tilbakemeldingenepå ditt medlem eller du regner med at vedkommende vilbe om en forklaring på resultatet når det foreligger, må dufortsatt bevare taushetsplikten. Men du kan råde medlemmettil å be om en medarbeidersamtale med sin leder. Du bør i såfall opplyse arbeidsgiver under særmøtet om at du vurderer ågi dette rådet.Mitt svar på ditt spørsmål er bygget på behovet for en praktiskløsning i en aktuell situasjon. Medarbeidersamtaler er forøvrig et viktig redskap for ledelsen som sikrer at den enkeltehar oppgaver og utfordringer i samsvar med evner og forventninger.Slike samtaler skal også sikre at den ansatte gis anledningtil å forbedre innsatsen og at mulige tiltak blir drøftet ogvurdert. Dette gjelder i alle sektorer, også i staten der medarbeidersamtalerer tatt inn som en del av statens personalpolitikk(se gjerne Statens Personalhåndbok for 2002, spesieltside 33).Hilde Gunn Avløyp56 Juristkontakt 9 • 2002

Brit-Toril Lundt btl@jus.noForhandlingsleder kommuneForhandlingene endte i bruddForhandlingene i KS-området endte med brudd i vårkommune. Hvordan er den videre prosessen for tvisteløsning?«En som ikke kom i mål»Siden det har vært flere som har spurt om den videre saksgangenetter brudd i forhandlinger, velger jeg å skrive omfremgangsmåten ved de alternativene som kan brukes.Tvisteløsning er regulert i hovedtariffavtalens kap. 5, pkt.5.4 Uenighet om lønnsregulering. Innledningsvis sier bestemmelsenat hver av partene kan bringe saken inn for organisatoriskbehandling mellom de sentrale parter (sentral behandling).De sentrale parter er den enkelte organisasjon på sentraltnivå og Kommunenes Sentralforbund. Behandling herkan medføre at saken løses sentralt. Kommer partene ikke tilenighet, vil saken gå videre til sentral ankenemnd. De sentraleparter kan også velge å sende saken tilbake til de lokale parterfor et nytt forsøk på å komme til enighet. Organisatoriskbehandling skal benyttes hvis en av partene krever det.En alternativ tvisteløsningsform er omhandlet i annet avsnitt,hvor det vises til Hovedavtalen del A § 6-2, forsøksordningerfor pendelvoldgift. Dette alternativet bør være avtalt førforhandlingene starter for at det skal kunne tas i bruk. Pendelvoldgiftetableres som lokal voldgiftsnemnd hvor parteneoppnevner en representant hver og velger en nøytral leder ifellesskap. Den nøytrale lederen skal avgjøre tvisten ved åvelge enten arbeidsgivers siste tilbud eller organisasjonenssiste krav. Lederen skal ikke mekle eller komme frem til etresultat et sted i mellom. Vi anbefaler denne formen for tvisteløsning,siden den vil ansvarliggjøre partene ved utarbeidelseav krav og tilbud.Hvis det ikke kreves organisatorisk behandling, evt. at slikbehandling gjennomføres uten at partene kommer til enigheteller det ikke er avtalt pendelvoldgift, faller man tilbake påhovedregelen som er regulert i Hovedavtalen del A § 6-3.Sentralt ankeutvalg er sammensatt slik: 1 leder oppnevnt avRiksmeklingsmannen, 1 representant fra forhandlingssammenslutningenog 1 representant fra KS. Her prosederer hverav partene sitt syn. Lederen har frihet til å gi en av partenefullt eller delvis medhold, evt. lande på et resultat et ellerannet sted mellom krav og tilbud. Avgjørelsen er bindende.Når du står i en bruddsituasjon:Ta kontakt med Norges Juristforbunds sekretariat før bruddeter et endelig faktum. Det er mulig du kan få noen råd og vinksom gjør at du kan komme videre i forhandlingene. Hvis forhandlingenelikevel strander, har du en bruddsituasjon. Da mådet skrives en bruddprotokoll, der det fremkommer at parteneikke kom til enighet, og grunnlaget for bruddet må beskrives.Brudd kan ha sin begrunnelse i gjennomføringsprosess og/eller resultat.KS har besluttet at brudd i forbindelse med inneværendeårs forhandlinger, hvor det ikke er avtalt pendelvoldgift, skalgjennomgå en organisatorisk behandling. Dette medfører atsamtlige saker som ikke blir avgjort av lokal (pendelvoldgift)nemnd, vil bli behandlet sentralt.Akademikerne har utarbeidet maler for prosesskriv til brukved pendelvoldgift og organisatorisk behandling, samt en malmed oversikt over opplysninger som bør være med i prosesskrivene.Det er også innarbeidet oversikt over hvilke dokumentersom skal være med som vedlegg. Malene er nyttigehjelpemidler i prosessarbeidet, og prosesskrivene skal utarbeideslokalt. De kan rekvireres i sekretariatet. I de tilfellerhvor foreningene har forhandlet samlet innenfor Akademikerne,skal det utarbeides felles prosesskriv. Dette gjelderbåde pendelvoldgift og organisatorisk behandling.Ved pendelvoldgift skal prosesskrivet sendes den nøytralelederen. Den videre behandlingen i pendelvoldgiftsnemndakan skje ved at de tre representantene møtes for å avgjøresaken. Hver av partene må argumentere for sine synspunkteroverfor lederen. Hvis partene finner det hensiktsmessig, kanbehandlingen også skje skriftlig eller over telefon.Ved organisatorisk behandling sendes prosesskrivet tilsekretariatet. I de tilfeller hvor Akademikerne har forhandletsamlet, er det naturlig at det felles prosesskrivet sendes tilden lokale forhandlingslederens sekretariat. Foreningen(e) vilvære representert ved en person på sentralt nivå under denorganisatoriske behandlingen. Ankefristen for årets forhandlingerer satt til 01.01.03.Brit-Toril LundtJuristkontakt 9 • 2002 57

KURS FOR TILLITSVALGTEIntroduksjonskursfor tillitsvalgteSeksjon NJ-S inviterer tilIntroduksjonskurs for tillitsvalgtei staten på Quality Hotel Kongsbergtorsdag 30. januar 2003 kl 11.00 –fredag 31. januar 2003 kl 14.00.Introduksjonskurset er et av forbundetsto grunnkurs for tillitsvalgte i statlig sektor.Kurset er beregnet på nye tillitsvalgteog tillitsvalgte som ikke tidligere hardeltatt på grunnkurs. Kurset har storbetydning for forståelsen av rollen somtillitsvalgt og det avtaleverket som liggertil grunn for utøvelsen av rollen.Temaene på kurset:• Policy – Akademikernes og NorgesJuristforbunds lønnspolitikk og detforhandlingssystemet vi er en del av.• Regelverk – grunnleggende innføringi regelverk for medbestemmelse ogtariff, med vekt på Hovedavtalen ogHovedtariffavtalen.• Praktiske ferdigheter – rollen somtillitsvalgt og organisasjonskunnskaper.Deltagelse og opphold i enkeltrom ergratis. Reiseutgifter dekkes etter billigstebillettpris for rutegående transportmidler.Deltagere som kommer fra/via Oslo, skalbruke oppsatt buss kl 09.30.Påmelding skjer på www.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte») eller ved å sendeinn slippen nedenfor innen 30. desember2002.Konflikter,trakassering ogpersonalsakerSeksjon NJ-S inviterer tillitsvalgte istat og kommune til kurset Konflikter,trakassering og personalsaker i etpsykologisk og juridisk perspektiv påTyrifjord Hotell torsdag 13. februar2003 kl 11.00 – fredag 14. februar 2003kl 14.00.Skal man være godt skolert for å håndterevanskelige personalsaker som innebærerkonflikter og/eller trakassering,må man ta for seg både det psykologiskeog juridiske perspektivet.Psykologisk innsikt er avgjørende for åkunne gi god bistand til dem som blirinvolvert i konflikter eller utsettes fortrakassering. Samtidig er kjenneskap tilde spilleregler som gjelder i arbeidslivetet nyttig og noen ganger avgjørendeverktøy for å løse slike vanskelige saker.Kursets siktemål er derfor todelt. Påden ene siden skal det gi en god psykologiskinnsikt i hva konflikter/trakasseringer, hvordan slike situasjoner oppstårog utvikler seg – og hvordan de håndteres.På den annen side skal det gi nødvendiginnsikt i aktuelt regelverk, dessutenhvilke føringer dette gir tillitsvalgteog øvrige HMS-aktører på arbeidsplasseni form av rettigheter og plikter.Kurset legges opp med både forelesningerog praktisk trening i form avcase/gruppearbeid. Det er utviklet oggjennomføres i samarbeid med førsteamanuensisStåle Einarsen, Institutt forsamfunnspsykologi, Universitetet iBergen.Deltagelse og opphold i enkeltromer gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigstebillettpris for rutegående transportmidler.Deltagere som kommerfra/via Oslo, skal bruke oppsatt buss kl09.30.Påmelding skjer på www.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte») eller vedå sende inn slippen nedenfor innen 30.desember 2002.✂Undertegnede melder seg på følgende kurs:Introduksjonskurs for tillitsvalgte 30.-31. januar 2003 (kursnr. 203650)Konflikter, trakassering og personalsaker 13.-14. februar 2003 (kursnr. 203651)Medlemsnr:PåmeldingsslippPåmeldingen er bindende!Skal reise med oppsatt buss(se bekreftelsesbrev)Navn:Stilling:Arbeidssted:Adresse:Tlf. arbeidssted:E-post:Underskriftden 2002Sendes til:Norges Juristforbundv/Solveig Dahl Kongsvik.Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo.Påmelding også på www.juristforbundet.no(under «Tillitsvalgte»).Spørsmål:Solveig Dahl Kongsvik, Tlf: 22 03 50 09, Faks22 11 51 18, E-post: sdk@jus.no.

?SPØRMedlemsrådgiverenMedlemstilbud:Så mye sparer dupå livsforsikringEtt av de mange tilbudene i samarbeidsavtalen mellom NorgesJuristforbund og DnB-konsernet er gruppelivsforsikring (dødsrisikoog uførekapital) gjennom Vital Forsikring ASA. Faktisk er detmulig for medlemmer å spare inn hele medlemskontingenten.Innsparingspotensialet kan lettest illustreres med et konkret eksempel – og vi gjøroppmerksom på at prisene vil variere noe med kjønn og alder (noe medlemmene kanfå vite mer om ved å kontakte Medlemsrådgiveren tlf 04700).Forsikringstakeren er en mann i 40-årene (spesifisert som hhv 40 og 48 år) nårforsikringen tegnes. Forsikringssummen settes til kr 1.191.740,- som tilsvarer 22G(G = grunnbeløpet til Folketrygden). Tabellen viser årlig premie.Forsikringstype Alder Dødsrisiko Uførekapital TotaltGruppeliv gjennom Norges 40 år 574,- 1632,- 2206,-Juristforbund (medlemstilbud) 48 år 1901,- 4505,- 6406,-Individuell forsikring 40 år 3215,- 4097,- 7312,-gjennom Vital Forsikring ASA* 48 år 6100,- 10.959,- 17.059,-* For individuell forsikring kommer en etableringskostnad på kr 900,- i tillegg.Ordinært medlemskap i Norges Juristforbund koster p.t. kr 3132,-.Sammenligner man denne prisen med innsparingene på forsikringen i forhold til fullpris i samme selskap, oppdager man at hele kontingenten spares inn allerede for40-åringen dersom han velger full gruppelivsforsikring (både dødsrisiko og uførekapital)gjennom samarbeidsavtalen. 48-åringen sparer inn hele kontingenten selv omhan bare velger en dødsrisikoforsikring.Den kanskje viktigste nyheten i samarbeidsavtalener kompetansesenteretMedlemsrådgiveren. Dette erDnB-konsernets nye betjeningskonseptfor Akademikernes medlemsorganisasjoner.Her møter du rådgiveremed fagkompetanse og kunnskap omforeningens avtale, både innen banktjenester,skade- og livsforsikring.Medlemsrådgiveren betyr bedre tilgjengelighetog bedre service viaen egen servicetelefon 04700. Medet felles betjeningskonsept kan DnB-konsernetsette inn langt større ressurser tilrådighet for medlemmene.Medlemsrådgiveren vil være inngangsportentil hele pakken av medlemstilbud.Når du ringer 04700, vil du får fire tastevalg:Den norske Bank, Vital Skade (Juristforsikringen),Vital Forsikring ASA (gruppelivsforsikring)og Postbanken. Når medlemmenehar etablert et kundeforhold tilen av disse aktørene i DnB-konsernet, vilfremtidig kommunikasjon gå direkte medden enkelte leverandøren.Medlemsrådgiverens servicetelefon04700 har vært operativ siden 15. oktober iår. Selv om den nye avtalen mellom NorgesJuristforbund og DnB-konsernet formelttrer i kraft først ved årsskiftet, kan du alleredenå stille spørsmål om tilbud og betingelser.Etter hvert vil det også bli bygget oppet nettsted for Medlemsrådgiveren medalle servicefunksjoner knyttet til avtalen.Det etablerte konseptet Juristforsikringenvil bli videreført som en del av tilbudspakkenog kan fremdeles kontaktespå tlf 815 55 202 eller e-post juristforsikringen@vital.no.Juristkontakt 9 • 2002 59

JuristerRUNDE ÅR80 år01.12.1922, Oddvar Ryen,Høyesterettsadvokat09.12.1922, Osmund Apeland,Juridisk konsulent11.12.1922, Ernst Hasle,Juridisk konsulent17.12.1922, Odd Borger Telle,Advokat13.01.1923, Carl A Wendt,Politimester75 år10.12.1927, Bjarne Løkeland,Rådmann01.01.1928, Stig Bugge Harris,Høyesterettsadvokat,Advokatfirmaet Harris DA05.01.1928, Jens Meinich20.01.1928, Bjarne Danielsen,Lagmann70 år04.12.1932, Sverre Thune,Advokat, Advokat Sverre Thune17.12.1932, Thor Dannevig,Rådgiver26.12.1932, Oluf Skarpnes,Fylkesmann29.12.1932, Kjell Gundelsby10.01.1933, Stein E Haugen,Politiinspektør13.01.1933, Hans ThomasKnudtzon, Høyesterettsadvokat,Advokat Hans ThomasKnudtzon20.01.1933, Øystein RagnarGraver, Advokat, AdvokatØystein Ragnar Graver60 år01.12.1942, Olav Felland,Advokat, Advokat Olav Felland01.12.1942, Normann Rudi,Førsteamanuensis04.12.1942, Catharina Caprino,Advokat, Advokat CatharinaCaprino05.12.1942, Jon Erik Halvorsen,Advokat, Advokatene Hersløv,Halvorsen, Moss, Lorentzen,Hansen og Hovden07.12.1942, Randi H Tranås,Kontorsjef, Namsos kommune07.12.1942, Kolbjørn RødsethWisth, Lektor, Nadderudvideregående skole14.12.1942, Helga KarinBjørnestad, Avd Leder/Dommer,Asker og Bærum tingrett29.12.1942, Per NicolaiBygland, Politimester,Politidirektoratet30.12.1942, Westye Høegh,Advokat, Leif Høegh & Co. ASA06.01.1943, Else Heldre,Rådgiver, Sjøfartsdirektoratet07.01.1943, ChristianSchjoldager, Advokat, NorskeSivilingeniørers Forening09.01.1943, Tore Haga,Underdirektør,Forbrukertvistutvalget15.01.1943, Haakon Preus, StudJur, Universitetet i Oslo17.01.1943, Sissel RydmanLangseth, Lagdommer,Borgarting lagmannsrett50 år06.12.1952, Yngve JohannesAndersen, Statsadvokat, Møreog Romsdal, Sogn og Fjordanestatsadvokatembeter07.12.1952, Bjørn TrygveNilsen, Advokat, AdvokateneSørlie, Nilsen og Nesheim08.12.1952, Tore Bergsjø,Advokat, Torvald KlavenessKonsern A/S09.12.1952, Synneva Vethe,Adm Sjef, Den norske Bank ASA10.12.1952, Johan LudvigElgsaas, Advokat, AdvokatJohan L. Elgsaas A/S10.12.1952, MarianneØistensen, Avdelingsdirektør,Arbeids- og administrasjonsdepartementet10.12.1952, Gunnar Olsen,Stud Jur, Universitetet i Bergen11.12.1952, Lars Børre Hasle,Advokat, Eksportfinans ASA11.12.1952, Per-Eivind Jortveit,Konsulent, StatensPensjonskasse12.12.1952, Arvid MagnarSunde, Rådgiver, Direktoratetfor arbeidstilsynet13.12.1952, Anni MereteBenonisen, Advokat, A/S OsloSporveier15.12.1952, Eystein Setsaas,Advokat, AdvokatfirmaetJustin ANS15.12.1952, Wenche Gran,Dommerfullmektig,Oslo tingrett17.12.1952, Anne B. Thingvold,Avdelingsdirektør,Luftfartsverket19.12.1952, Cici Landgraff,Advokat, SND Statens NæringsogDistriktsutviklingsfond21.12.1952, BenediktHenriksen, Advokat, NorskHydro ASA23.12.1952, Svein-HarryBjørnestad, Advokat, EssoNorge AS26.12.1952, Svein ArneKornerud, Advokat, AdvokateneHove, Winjum, Eilertsen, Veum& Kornerud26.12.1952, Rune Berg, Advokat,Advokatene Berg og Hegnar28.12.1952, Mette Petersen,Advokat, Nordea Bank NorgeASA28.12.1952, Stig H. Eidem,Advokat, Den norske Bank ASA,jur.avd.31.12.1952, Bjørn Ole Vikse,Advokat, Advokatene Vikse,Haugland og Berge04.01.1953, Jon Dysvik, Advokat,Advokat Jon Dysvik04.01.1953, Klaus Nesse,Høgskolelektor, Politihøgskolen06.01.1953, Ole-Jacob Hansen,Advokat, Den norske Bank ASA,jur.avd.08.01.1953, Jan Ivar Opthun,Advokat, AdvokatfirmaetMidgaard & Opthun ANS08.01.1953, John Egil Bergem,Advokat, AdvokatfirmaetSchjødt AS09.01.1953, Anne Sofie H. VonDüring, Rådgiver,Helsedepartementet12.01.1953, Kjell-AsbjørnHelland, Advokat, AdvokateneOnarheim, Hartwig, Hjortås,Mjeldheim og Helland13.01.1953, Mads Krohn,Advokat, Advokatfirma LindhStabell Horten DA13.01.1953, Kjell Sofus Nielsen,Advokat, Gjensidige NOR14.01.1953, Thor Ask Terkelsen,Advokat, AdvokatfirmaetSteenstrup Stordrange DA20.01.1953, Ståle Torstein Risa,Avdelingsdirektør,Utenriksdepartementet21.01.1953, Berit Lein,Avdelingsdirektør, Direktoratetfor naturforvaltning24.01.1953, Rasmus SigvardBroch, Advokat, AdvokatfirmaetRasmussen & Broch ANS25.01.1953, Per Racin Fosmark,Advokat, Advokatfirma Eckhoff,Fosmark & Co. DA26.01.1953, Carl Konow Rieber-Mohn, Advokat, AdvokateneRieber-Mohn m.fl.26.01.1953, Per Harald Halsbog,Statsadvokat, Vestfold ogTelemark statsadvokatembeter27.01.1953, Kari Ørebech,Rådgiver, Arbeidstilsynet 1.Distrikt28.01.1953, Lisbet Natland,Avdelingsdirektør,Utlendingsdirektoratet28.01.1953, Bjarne Gjørven,Advokat, Advokat Bjarne Gjørven29.01.1953, Dag Hugo Starberg,Advokat, AdvokatfellesskapetTorkildsen & Torkildsen29.01.1953, Helge Rivrud,Advokat, Advokat HelgeRivrud AS30.01.1953, Rolf Granan,Juridisk rådgiver, Plan- ogbygningsetatenANSETTELSER& UTNEVNELSERAndenæs, Barbro, Direktør,Statens helsepersonellnemndBachke, Ole Marius,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet StorløkkenBanken, Roy Eskild, Rådgiver,Perduco ASBengtsson, Hege-Merethe,Advokat, Norske SiviløkonomersForeningBerg, Cecilie S. W.,Førstekonsulent, RogalandskattefogdkontorBerge, Joakim Ziesler,Førstekonsulent,KonkurransetilsynetBjellaanes, Tone,Førstekonsulent,Utlendingsdirektoratet60 Juristkontakt 9 • 2002

JuristerBrunborg, Per Morten, Juridiskførstekonsulent, ForsvaretsLogistikkorganisasjonDaleng, Anne-Sofie, Rådgiver,Arbeids- og administrasjonsdepartementetDue, Anne Marie,Advokatfullmektig, Arntzen deBesche Advokatfirma ASEdvardsen, Åsmund, Rådgiver,Fylkeslegen i Sør-TrøndelagEitrem, Christopher Lütken,Rådgiver, Sentralskattekontoretfor storbedrifterFagerbekk, Jon Harald,Advokatfullmektig, LegalconsultAdvokatGrøndahl, Elisabeth, Advokat,Advokatfirmaet Hestenes ogDramer & Co. ANSGrøtte, Liv, Konsulent, StjørdaltrygdekontorHaram, Kristin G, LegalCounsel, Advent EuropeHergot, Jørn, Førstekonsulent,Nordland skattefogdkontorHirsch, Carl Fredrik, Advokat,Gouda ReiseforsikringHolta, Anne Cathrine,Førstekonsulent, RingerikekretsfengselHøiseth, Petter, Amanuensis,Universitetet i Tromsø, Det juridiskefakultetHaave, Tone, Politiadvokat,Politiets Sikkerhetstjeneste(PST)Johansen, Roy Werner,Rådgiver, JustisdepartementetJørundland, Odd Einar, Kemner,Tvedestrand kommuneKarlsen, Anna Haugmoen,Politiadvokat, ØkokrimKarlsen, Siri Kristin,Advokatfullmektig, Ernst &Young ASKarlsvik, Liv Torild,Politifullmektig, Nordmøre ogRomsdal politidistrikt - MoldeKayser, Anne Kristin, Rådgiver,Fylkesmannen i Sogn ogFjordaneLaForce, Bente,Dommerfullmektig, NedreRomerike tingrettLang, Helene, Førstekonsulent,Arbeidstilsynet 2. DistriktLeganger, Else Gusti, ClaimsExecutive, Gard Services ASLilleby, Hanne, Advokat,Advokatene Bjørnar Lilleby ogPer Ove LillebyLøgavlen, Margrethe, Jurist,Nøtterøy kommuneMeidell, Merete Havre,Dommerfullmektig,Nordhordland tingrettMoen, Lars Hallvard, Rådgiver,Toll- og avgiftsdirektoratetNilsen, Ingmar Nestor,Tingrettsdommer, Oslo tingrettNordling, Irvin, Førstekonsulent,Bodø trygdekontorNyborg, Tone,Advokatfullmektig, AdvokatAnders AndersenOftedal, Gunhild, Rådgiver,Statens bygningstekniske etatOma, Ingrid Grønlien Hauge,Skadekonsulent, VestaForsikring ASPedersen, Jenny, Statsadvokat,Nordland statsadvokatembeterPedersen, Merethe,Førstekonsulent,OljeskattekontoretPettersen, Thomas Utne,Politifullmektig, Rogaland politidistriktReiten, Guri, Førstekonsulent,Fylkestrygdekontoret i OsloSandnes, Jørn Ivar, Advokat,Advokatfirmaet Schjødt ASSjølie, Gry, Advokatfullmektig,Norwegian Claims Link ASSkogvang, Thorstein Funderud,Dommerfullmektig, Oslo tingrettSkålbones, Kjell Sture,Rådgiver, Statens autorisasjonskontorfor helsepersonellSteffensen, Bjørn Tore,Advokatfullmektig, FinnmarkfylkeskommuneSæveraas, Ingeborg, Rådgiver,MiljøverndepartementetSørvig, Stein Aage, Advokat,Advokat Stein Aage SørvigTaraldsrud, Liv Synnøve,Tingrettsdommer, Oslo tingrettTigerstedt, Charlotte,Skattejurist, Oslo likningskontorog folkeregisterUlfsnes, Bente,Førstekonsulent, SøndreNordstrand trygdekontorUtgård, Merete Anita,Politifullmektig, Follo politidistriktVandvik, Bjørn Eirik,Politiinspektør, Oslo politidistriktVang, Tonje, Utreder,HøyesterettVenger, Harald G.,Dommerfullmektig, AlstahaugtingrettVoldbæk, Tove M, Dommer, Osloskifterett og byskriverembeteVåge, Randi Merete Hansen,Jurist, Bergen kommune -Miljø- og byutviklingWulff, Monica B. Langeland,Førstekonsulent, Bydel 1Bygdøy-FrognerAadland, Astrid,Førstekonsulent, Fylkesmanneni RogalandNYE MEDLEMMERFarsjø, Andreas Astrup,Saksbehandler, Øvre EikerkommuneHartvigsen, Ranveig Fjellheim,Saksbehandler, Lindorff ASHoltedahl, Anne Marie,Advokatfullmektig, Wiersholm,Mellbye & Bech advokatfirma ASHopsø, Ingrid Therese,Konsulent, TrondheimbyfogdembeteLille-Mæhlum, Arvid,Skattefogd, HedmarkskattefogdkontorNorseth, Esther CathrineNygaard, Førstekonsulent,Helse Sør - Det norskeRadiumhospital HFValmot, Tone, Advokat,Trondheim kommune -Trondheim EiendomLØSNING KRYSSORD 8/02NYE STUDENT-MEDLEMMERAndersen, Eirik,Universitetet i Tromsø,Det juridiske fakultetBjerkelund, Richard,Universitetet i OsloErstad, Arne,Universitetet i BergenHaug, Anne Cathrine,Universitetet i Tromsø,Det juridiske fakultetHåvemoen, Marit,Universitetet i OsloJensen, Trine Lise,Universitetet i BergenJordal, Christian,Universitetet i OsloLeistad, Cathrine,Universitetet i Tromsø,Det juridiske fakultetLockert, Siri,Universitetet i Tromsø,Det juridiske fakultetLoe, Mette, Universitetet i OsloNatvik, Anna Serina,Universitetet i BergenNesse, Margunn,Universitetet i BergenNicolaisen, Christoffer,Universitetet i OsloRobøle, Karianne,Universitetet i OsloSanderlien, Yngve,Universitetet i BergenSimonsen, Merethe Iren,Universitetet i Tromsø,Det juridiske fakultetSkallerud, Hanne,Universitetet i BergenØslebø, Thomas,Universitetet i Oslo

JuristerBokhyllenMerverdiavgiftpå papir og skjermMerverdiavgiftshåndboken gir en oversiktover avgiftmyndighetenes praksis tilmerverdiavgiftsloven, med særlig vektpå de materielle bestemmelsene. Detfinnes omfattende henvisninger tilFinansdepartementets og Skattedirektoratetsuttalelser og meldinger, til rettspraksisog til praksis fra Klagenemndafor merverdiavgift. De nye reglene ommerverdiavgift på tjenester som ble innførti 2001, og ordningen med bindendeforhåndsuttalelser behandles også.Boken er ment som et oppslagsverk tilbruk i avgiftsforvaltningen. Men den vilogså være nyttig for næringsdrivende ogderes rådgivere, som advokater og revisorer.Med boken følger også en elektroniskversjon på CD–ROM.Skattedirektoratet:MerverdiavgiftshåndbokenElanders, 650 sider, kr 563 (inklCD–ROM)Oppfordrer til bedremedarbeidersamtalerHalvparten av norske arbeidstakere harmedarbeidersamtaler med sin overordnede.I de aller fleste tilfeller kan dennesamtalen brukes på en bedre og langtmer effektiv måte enn i dag, påstår forfatterenav denne boken. Forfatterenkommer med konkrete råd til gjennomføringog drøfter temaer som innholdeti medarbeidersamtalen, samtalen somvirkemiddel for å definere arbeidsmål,tilbakemeldinger til ansatte og konstruktivespørsmål og lytting. Det leggesvekt på viktigheten av forberedelser iforkant og oppfølging i etterkant avsamtalen Stoffet er illustrert med eksemplerfra norske bedrifter. Boka skalvære et hjelpemiddel for ledere ogmellomledere med personalansvar,men kan også være nyttig for den enkeltearbeidstaker og tillitsvalgte.Aslaug Mikkelsen:Medarbeidersamtaler i detnye arbeidslivetCappelen Akademisk, 235 sider, kr 298Bok for tollere og syndereTollvesenet kontrollerer årlig tusenvis avpersoner, kjøretøyer og virksomheter.Folk må åpne sine kofferter og kle segnakne dersom tolleren ber om det. Ellermå de det? spør forfatteren. Tollrettenrommer spørsmål av stor betydning forden enkelte, og i boken drøftes hvilkerettslige rammer som gjelder for Tollvesenetskontrollvirksomhet. Kan manvirkelig kroppsvisiteres helt uten videre,kan tolleren bruke makt overfor gjenstridigereisende og kan tolleren legge vektpå folks hudfarge når han bestemmerhvem som skal kontrolleres? Boken giren samlet fremstilling av denne delen avforvaltningsretten. Den kan være et hjelpemiddelfor tollere og polititjenestemenn,men også for domstoler, advokaterog andre som arbeider med eller utsettesfor forvaltningens kontrollvirksomhet.Marius Stub:Tollvesenets kontrollvirksomhetUniversitetsforlaget, 185 sider, kr 348Innføring i jus forhelsepersonellHelsepersonellets og helsevesenets virksomheter i utstrakt grad blitt rettslig regulertgjennom ny lovgivning de sisteårene. Denne boken gir en innføring i defleste juridiske emner som berører helsepersonelletsdaglige arbeidssituasjon.Det er lagt vekt på å fremstille hva lovbestemmelsenesier i forhold til de mestpraktiske problemstillingene som dukkeropp i hverdagen. Boka er oppdatert på desiste lovene om helseforetak og pasientskade.Målgruppen er først og fremststudenter i helsefag og -administrasjon,samt annet helsepersonell som trenger ågjøre seg kjent med fagområdet.Olav Molven:Helse og jusGyldendal Akademisk, 339 sider, kr 365Skatt og internasjonalevirksomheterI denne boken belyser forfatterne detypiske skattespørsmålene som norskeskattytere med inntekter, virksomheteller investeringer i flere land må tastilling til. Dette omfatter blant annetbeskatning av utenlandske inntekter oginvesteringer, strategier for og effekterav internasjonale oppkjøp og omorganiseringer,beskatning ved avvikling elleravhendelse av virksomhet eller investeringeri utlandet, fradrag for utenlandskeskattekostnader, skattespørsmålknyttet til internasjonal handel, finansiering,lisensiering og management,bruk av internasjonale holdingselskaperog andre selskaper med særskiltefunksjoner og betydningen av EØS-avtalenog skatteavtaler inngått av Norge.I tillegg presenteres regler og prinsipperfor beskatning av utlendinger med inntekterog formue i Norge. Det er lagtvekt på å lage en praktisk fremstilling.Anders H. Liland ogEspen Nordbø (red):Internasjonal skattehåndbokUniversitetsforlaget,397 sider, kr 47862 Juristkontakt 9 • 2002

MENINGERØnsker statenstatsadvokater?Ut fra hvordan den høyere påtalemyndighet prioriteres, er det betimelig å spørre omJustisdepartementet har forstått viktigheten av en godt kvalifisert og vel fungerende høyere påtalemyndighet.Den høyere påtalemyndigheten er en åpenbar taper i satsingen på en effektiv kriminalitetsbekjempelse.Kravet til kvalitet kan drukne i ropet om hurtigere straffesaksbehandling.Av Erik Førde, leder av Statsadvokatenes ForeningDet er bred enighet om at en forutsetningfor en effektiv kriminalitetsbekjempelseer en vel fungerende påtalemyndighet.I en velfungerende påtalemyndighetligger at den holder et høytfaglig nivå, har tilstrekkelig kapasitet tilde oppgaver som skal utføres og har høyfaglig integritet. Kort sagt kvalitet i alleledd. Riksadvokaten har i sine prioriteringsdirektiveruttalt at høy kvalitet er enforutsetning for all annen måloppnåelse.I løpet av 90-tallet har det vært fokuspå påtalemyndigheten i politiet. Det harvært fokusert på viktigheten av fremskuttintegrert påtale. Det er i dag etomforent standpunkt at en viktig forutsetningfor å unngå restanser i politiet erat påtaleenhetene er riktig dimensjonerti forhold til etterforskningsenhetene. Deter videre et omforent standpunkt at påtalemyndighetener en viktig og nødvendigdel av politiet. Påtalemyndigheteni politiet er fra siste halvdel av 90-talletog frem til i dag blitt styrket gjennom øktbemanning, stadig bedre avlønnede stillingerog ny arbeidstidsavtale. Alt bådenødvendig og rimelig.De to siste årene har det har det værtført flere saker for retten som viser viktighetenav et godt fungerende aktorat;jeg nevner Orderud-saken, Baneheiasakenog Benjamin-saken. Alle sakenehar vært sterkt mediefokusert, og i allesakene har påtalemyndigheten værtrepresentert med faglig sterke, vel forberedtestatsadvokater som har vist hvagodt påtalehåndverk innebærer. Dissesakene har vist allmennheten et annetbilde av den høyere påtalemyndighetenn det mediene gjerne har gjort – sominnbitte mørkemenn som ikke ønsker atstraffedømte skal få gjenopptatt sinestraffesaker.Gjennom de siste årene har det værtstadig større fokus på effektivitet i straffesaksbehandlingen.Sakene skal behandlesraskere, og dom skal foreligge så korttid som mulig etter at det straffbare forholder begått. Det siste tiltaket i dettearbeidet er vedtakelse av frister for berammelseav hoved- og ankeforhandlingeri ting- og lagmannsrett, jf strpl§ 275. Tiltakene er meget kjærkomne forå oppnå målsetningen om en effektivstraffesaksbehandling og redusert saksbehandlingstid.Helt siden slutten av 80-tallet harriksadvokaten fokusert på at statsadvokateneskal over i en ny rolle, der envesentlig del av virksomheten skal værefagledelse av politiet. Dette er noe somer forutsatt i riksadvokatens prioriteringsdirektiv,som er statsadvokatenessentrale styringsverktøy. I dette direktiveter det fastsatt minimumsstandarderfor innholdet i fagledelsen. Økt innsatspå dette området er også forutsatt avJustisdepartement og Politidirektorat.De forutsetningene som er nevntovenfor, er den ramme statsadvokateneer ment å fungere innenfor. Rollensom statsadvokat har gjennom de siste10-15 år endret seg dramatisk. Endringenekan stikkordsmessig angis som toinstansordningen,økt fokus på fagledelse,Erik Førde er leder av StatsadvokatenesForening innenfor Norges Juristforbund.Juristkontakt 9 • 2002 63

MENINGER§§§§sjon som er preget av større arbeidspressog mer ekstraarbeid – uten overtidsgodtgjørelse.Det er i dag eksemplerpå at konstituerte statsadvokater velgerå gå tilbake til politiet nettopp av dissegrunnene.Kravene til hurtig saksavvikling forsterkerstatsadvokatenes arbeidspressytterligere. Slik situasjonen ser utnå, vil domstolenes berammingstempomedføre at saker må byttes i et stadighøyere tempo. Dette medfører at flerestatsadvokater, gjerne på overtid, måsette seg inn i det samme faktum. Atdette ikke er særlig ressurseffektivt, eråpenbart. Kun kort tid etter at de nye berammelsesfristeneer trådt i kraft, er detklart at berammelsene nå kommer så tettat det ved landets største statsadvokatembeteikke er mulig å finne aktor tilsaker som gjelder 3,8 kilo heroin.I Ot.prop 66 (2001–2002) ble spørsmåletom innføring av frister for hovedogankeforhandlinger behandlet. Detoverraskende er at departementet ikkeser at innføring av frister har en ressursmessigside. En økning av tempo kreverenergi, og det å holde et nytt og høyeretempo krever også mer energi enn tidligere.Dette gjelder enten en kjører bil,løper maraton eller skal behandle straffesaker.Fristreglene fører til hyppigereaktor- og forsvarerbytter. Begge deler erressurskrevende. Mer enn én statsadvokateller advokat må sette seg inn i saken.Begge deler trekker på ressurserdels hos en allerede hardt presset påtalemyndighetog dels fra en nesten uutømmeligsalærkasse.Departementets eneste bekymringfor økonomiske og administrative konsekvenseri Ot.prop 66 var knyttet til lørdagsfengslinger!I budsjettinnstillingenfor statsbudsjettet 2003 er det forutsatt atden høyere påtalemyndighet organiserersin virksomhet slik at det alltid er muligå stille en aktor til de sakene som berammes.Dette vitner om manglende innsiktøkt fokus på prosessuelle forhold, herunderEMK, og økt fokus på tempo istraffesaksbehandlingen. Alt dette hargjort arbeidsbelastningen og arbeidspressetstadig større. Det overraskende erat det har skjedd få eller ingen endringeri rammevilkårene for statsadvokatene.Det er riktig at antallet embeter er noeøkt i forhold til tidligere, men saksantalletog antallet rettsdager har økt mer.I 1989 utførte statsadvokatene i helelandet til sammen 1265 dager i retten.I 2000 utført Oslo statsadvokatembeteralene 1215 dager i retten.Lønnsmessig er statsadvokatene ogsåi ferd med å sakke akterut. Tradisjonelthar statsadvokatene vært avlønnet pålinje med tingrettsdommere og høyereenn påtalemyndigheten i politiet, endogbedre enn flere politimestere. I dag tjeneren tingrettsdommer ca 100 000 kronermer enn en statsadvokat, og en politiadvokati laveste lønnstrinn med vakttilleggog litt overtid vil tjene marginaltmindre enn en statsadvokat. Seksjonssjeferved de større politidistriktene, påtaleledere,visepolitimestere og politimesterei Politidirektoratet tjener i dagbedre enn statsadvokater.Statsadvokatene er nå kommet i densituasjon hvor underordnede og de naturligeavansementsstillingene tjener tildels mye bedre. Dette er en dobbeltuheldig situasjon. Det er i perioder enbetydelig lekkasje til domstolene. Det erikke vanskelig å forstå at man søker segover til en hverdag som medfører mindrearbeidspress, mer regulert arbeidstidog betydelig høyere lønn. Samtidiger rekrutteringsgrunnlaget i ferd med åtørke inn. Rekrutteringsgrunnlaget forstatsadvokatene har alltid vært påtalemyndigheteni politiet. Slik situasjonennå har utviklet seg, vil politijurister somhar den nødvendige erfaring, måtte gåbetydelig ned i lønn hvis de søker seg tilstatsadvokatene. De vil også, etter dennye arbeidstidsavtalen i politiet, hosstatsadvokatene gå til en arbeidssituaiforholdene i den virksomhet som hørerinn under Justisdepartementet. Uttalelsenei budsjettproposisjonen minnermest av alt om et politisk parti som pålandsmøtet vedtar godt vær.Når det gjelder rammevilkår, er ogsåstillingen bedrøvelig. Datautstyreter ikke i stand til å avspille lyd på CD ellerbilder og lyd på DVD. I en tid da bådepolitiavhør, lydopptak fra tingretten ogkommunikasjonskontroll kommer på CDog etter hvert på DVD, er altså statsadvokateneikke i stand til å høre bevisenesom saken skal bygges på. Det finnesnesten ikke bærbart PC-utstyr. Reisendestatsadvokater er nødt til å tigge kontorplasshos politi og lensmenn. Oslo statsadvokatembeterer ikke satt opp medverken overhead projektor eller videokanon.Det har inntil nå ikke vært budsjettertil internseminar for embetene.Embeter med store reisekostnader får åretter år bevilgninger som er så trange atrettsreiser måtte opphøre en gang i septemberom de opprinnelige budsjetteneskulle overholdes.Når en ser på rammevilkårene i politihvor utstyr, som nevnt over, ikke ermangelvare, hvor alle til stadighet er påseminar og hvor enkelte ledere harplatinabonuskort hos flyselskapene, erdet ikke til å nekte at mismotet snikerseg på.Det som er beskrevet ovenfor, er forholdsom Justisdepartementet som arbeidsgiverer vel kjent med. Riksadvokatenhar gjennom flere brev til Justisdepartementetde siste to årene påpekt atrekrutteringen er i ferd med å tørke innpå grunn av avlønningssituasjonen. Embetslederehar gjentatte ganger påpektfor stramme driftsbudsjett. Antallet rettsdagerhar år om annet økt.Det var nedsatt et eget utvalg somskulle se på statsadvokatenes arbeidsvilkår– det såkalte Fossheimutvalget. Utvalgetpåpekte mangler ved IT-løsninger,arbeidspress og til dels underbemanning.Det eneste resultatet var at statsadvokatembeteneble omdøpt til statsadvokatregioner.Deretter ble utredningenlagt i en skuff uten mer seremoniell.Det ble ikke tatt tak i noen av de merproblematiske forhold som utvalgsrapportenpekte på. Justisdepartementetssvar på etatens påpeking av den vanskeligesituasjonen har hele tiden vært atdet er vanskelig å gjøre noe i år. Men64 Juristkontakt 9 • 2002

MENINGERhvis embetene bare venter litt så kanskjepå revidert budsjett til sommeren ellertil neste år er det mulig for en økning –så skjer intet!Jurister generelt og statsadvokaterspesielt er lojale av natur. Arbeidsgiverer nå i ferd med å gjøre slutt på dennelojaliteten. Det er ikke lenger aktuelt fordenne gruppen å sitte stille å se at arbeidsvilkåreneog avlønningen blir stadigdårligere. Hvis Justisdepartementetmener alvor med at den høyere påtalemyndigheter en forutsetning for eneffektiv kriminalitetsbekjempelse, erdette tidspunktet for å bedre lønns- ogarbeidsvilkårene for landets statsadvokater.Hvis ikke det skjer noe, må Justisdepartementetinnse at det er ikke muligå presse mer saft ut av en sitron hvorsteinene for lengst er knust.PROGRAM FOR SAMEIEROG BOLIGSELSKAPER"Sambo bidrar til å håndtere kontorets arbeidsoppgaver i forbindelse med forretningsførsel avgårdsselskaper - utskriving av husleiegiroer, innkreving av husleie, utskrifter av ligningsoppgaver,opplysninger til Skattedirektoratet m.m. på en rask og enkel måte. Vi synes det er en storfordel å ha program for disse arbeidsoppgavene "i huset" og sparer mye tid på dette.Regnskapsfører Solveig Tendal, Advokatfirmaet Bull & Co ANS."SAMBO Enkelt praktisk og rimelig• Andelsberegning• Håndtering av eierskifte• Register over eiere/leietakere• Utskrift av ligningsoppgaver,kontrollister/følgeskriv• Flettefil for rundskriv• Utkjøring av diskett med nødvendigeopplysninger til Skattedirektoratet• Utskrift av leiegiroer med kid forOCR• AvtalegiroTA KOPI AV ANNONSEN OG FAKS TIL 22 79 03 91 I DAG!■Ja, send meg priser og informasjon om SAMBO!✔Navn: .....................................................................................................................Firma: .....................................................................................................................Adresse: ..................................................................................................................Postnummer: ............................................. Poststed: ................................................Telefon: ..................................................... Telfax: ...................................................E-post: ..................................................................................................Tel: 22 79 03 90 • Faks: 22 79 03 91 • Haavard Martinsens vei 9C, 0978 OSLO • e-post: per@flexidata.no • ww.flexidata.noJuristkontakt 9 • 2002 65

PÅ TAMPEN...Den ærlige kjeltringVi mennesker er like mye verdt,enten vi heter Jørgen Hattemakereller Kong Salomo. Alle yter vi vårebidrag, små eller store, til det berømmeligefellesskapet, enten vi er baker,smed, skipsreder eller hjernekirurg.Like verdifulle er våre bidrag, selv omikke samfunnet vet å verdsette oss likehøyt, verken i form av lønn eller ved å gioss fete «fallskjermer» idet vi mer ellermindre frivillig forlater våre arbeidsplasser.Men: «Staten, det er oss alle.»«Den som ikke arbeider, skal hellerikke spise,» sa min for lengst avdødefarmor som ble født i 1893. Tanken varformodentlig at man skulle gjøre segfortjent til melk og brød og de goderman forøvrig fikk her i livet, og som etideal er ideen ikke helt dum. Selvfølgelighar mennesket en fri vilje og mulighetentil å foreta valg. Men ikke alle menneskerhar det samme utgangspunkt og desamme forutsetninger.Ta f.eks. funksjonshemmede somsulter fordi de ikke fanges opp av regel-verket eller fordi sosialhjelpssatsenei enkelte kommuner ikke er til å leve av.Og se på noen av de såkalte «formildendeomstendighetene» som forsvarereprosederer på i straffesaker; manhadde ikke behøvd å være synsk for åforutsi allerede i barndommen og ungdommenat mange av de tiltalte nestenmå være forutbestemt for å havne på«skråplanet.»Nå er jeg for så vidt ved poenget.Vi er likeverdige, men fortjener vii like stor grad respekt? Prominentemennesker, herunder en rekkefremstående jurister, nyter ofte respekt,i den forstand at de er «respekterte borgere,»som blir sett opp til fordi de haren posisjon. Men er ikke respekt noeman må gjøre seg fortjent til?Det er fullt mulig å respektere bakeren,men ikke smeden, skipsrederen,men ikke hjernekirurgen. Derfor er detogså mulig å respektere uteliggeren,den narkomane og til og med den krimi-nelle. For også disse kan – og vil ofte ha– sin moral og etikk.Det er mange momenter man kanoppstille som vilkår for å oppnå respekt.Ett av dem er «ærlighet.» Fra en ikkeukjent herredsrettssak i Sørum for etpar år siden ble et vitne kalt inn for åavgi forklaring for retten. På dommerensspørsmål «Yrke?» svarte vitnet«Kriminell,» hvorpå dommeren svartemed et smil «Ja, det er helt greit, det.Det er bare det at du er den første jeghar hørt innrømme det.»Om ikke vitnet fortjener respekt fornoe annet, fortjener han i det minsterespekt for sin ærlighet – omkring dettei hvert fall. Og det er vel noe å ta medseg for de av oss som, om ikke annet,i hvert fall har følt seg fristet til å pyntelitt på sannheten en gang i blant.Christine Ugelstad Svendsen66 Juristkontakt 9 • 2002

TWM Reklamebyrå Lifebook 1VIL DU HA FRIHET TIL Å JOBBE HVOR DU VIL- ikke bruke tiden til å ventePentium®, Celeron® og Intel inside® Logo er varemerker eller registrerte varemerker for Intel Corporation eller for deres samarbeidspartnere I USA eller andre land.www.fujitsu-siemens.no - tlf. 815 59 350Få bedre frihet og fleksibilitet på jobben med LIFEBOOKsom kjører Mobile Intel®Pentium®4 prosessor - MLIFEBOOK E serien er hendig nok til å være med dit du ønsker. Med vekt i underkant av 2,7kg, kombinert med fantastisk kraft og ytelse, får du maksimal bevegelsesfrihet. Dette er enintelligent modulær notebook med valgfrie installerings- og tilkoblingsmuligheter.Trenger dumer lagringsplass for plasskrevende applikasjoner eller filer? Plugg inn en ekstern harddisk.Lyst til å se en film når du er ute og reiser? Bare sett inn filmen i DVD stasjonen og kos deg.Fujitsu Siemens Computers anbefaler Microsoft®Windows® XP Professional forbærbare datamaskiner.Windows®XP Professional er det mest pålitelige Windows operativsystem. Sikkerheten iWindows® XP Professional og Office XP sikrer dine data for hackere, virus og tyveri.• Mobile Intel®Pentium®4 prosessor1.70 GHz -M• 14,1" LCD XGA skjerm• 256 MB DDR SDRAM• 40 GB Hard disk• Kombi DVD/CD-RW 8x8x10x24• FireWire• LAN/Modem• Windows® XP Professional• LAN/ModemBest.nr. VFY:E7010-30NVeil. pris eks. mvaKr. 16.350,-Prisen og tekniske spesifikasjoner kan endres uten videre varsel.

BJURISTKONTAKT,Ettersendes ikke ved varig adresseendring,men sendes tilbake til senderenmed opplysning om den nye adressen.Kr. Augusts g. 9, 0164 OsloJKursoversikt våren 2003Kurs nr. Dato Tittel på kurset05 17.-18. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord06 20.-21. jan. Det årlige skatterettskurset, Oslo07 27.-28. jan. Børsrettsdagene 2003, Oslo13 4.-5. feb. Outsourcing av IT-tjenester, Oslo14 6.-7. feb. Grunnleggende selskapsrett, Oslo10 7.-8. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord15 13. feb. Tingsrett, Oslo16 13.-14. feb. Parts- og vitneavhør, Oslo11 3.-4. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo17 4.-5. mars Kommersiell kontraktsrett, Sandefjord19 5.-6. mars Grunnkurs i EØS-rett, Kvitfjell20 6.-7. mars Økonomiforståelse, Oslo22 12. mars Mangler ved avhending av fast eiendom, Oslo23 13. mars Sikring, analyse og dokumentasjon av elektriske spor, Oslo24 13. mars Investering i høyrisikovirksomhet – ettermiddagskurs, Oslo25 13.-14. mars Overprøving av vedtak om trygd, Oslo12 14.-15. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen26 18.-19. mars Hold bedre foredrag og presentasjoner - KOSAR-kurs, Oslo27 19. mars Indre (stille) selskap - mulighetenes selskapsform, Oslo28 19.-21. mars Drafting Contracts in English, London29 19.-21. mars Reindriftsrett, Kautokeino30 20.-21. mars Insolvenslovgivningen som hjelpemiddel til å rekonstruere virksomheter, Oslo31 20.-22. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Gran/Hadeland32 27.-28. mars Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord34 27.-29. mars Meklingsseminar – mekling ved advokat og rettsmekling, Tønsberg35 1. apr. EØS avtalens betydning for norsk skatte- og avgiftsrett, Oslo36 1.-2. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner - KOSAR-kurs, Oslo37 2.-6. apr. Svalbardkurset, Familie- og arverett38 3. apr. Forvaltning og realisasjon av immaterielle verdier, Oslo39 3.-4. apr. Regnskapsforståelse - innføring, Oslo40 4.-5. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Lillehammer41 8.-9. apr. Den nye entreprenørkontraktsstandarden, Sandefjord42 24.-26. apr. Meklingsseminar – mekling ved advokat og rettsmekling, Lillehammer43 29. apr. Menneskerettigheter og norsk rett, Oslo44 7. mai Generell erstatningsrett, Oslo45 8.-9. mai Dommerfullmektigkurs – Sørlandet, Kristiansand46 8.-9. mai Forsikringsrett, Oslo47 8.-9. mai Praktisk seminar i tvangsfullbyrdelse, Bergen48 9.-10. mai Forum Rettsinformatikk 2003, Sandefjord49 12. mai Fradragsrett for tap/tapsdisposisjoner og underskudd, Oslo50 15. mai Juridiske og menneskelige utfordringer ved omstillinger og omorganiseringer, Oslo51 15. mai Byggekontrakter og entrepriserett, Oslo52 19. mai Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett, Oslo53 21. mai Transaksjoner og disposisjoner i konsern, Oslo54 21. mai Bistandsadvokaters rolle og funksjon, Oslo55 22.-23. mai Skader i arbeidslivet, TønsbergADVOKATKURSET01 16.-18. jan. Advokatkurs, Stavanger. Annen samling 27. feb. - 1. mars02 23.-25. jan. Advokatkurs, Oslo. Annen samling 6.-8. mars04 6.-8. feb. Advokatkurs, Oslo. Annen samling 20.-22. marsLurer du på om omkurset er blitt fulltegnet?se www.jus.noNy kurskatalogkommer utmedio desemberADVOKATASSISTENT DNA STUDIET08 27.-31. jan. Advokatassistent DNA, 1. samling09 31.mars- 4.apr. Advokatassistent DNA, 2. samling, OsloENGELSKKURSStart uke nr.4, 8, 12, 20, 24 Communicating Skills for Lawyers6, 15, 23 English for Public Sector Lawyers9, 14 English for Secretaries & Personal AssistantsPåmeldinger kan sendesjuspost@jus.noHar du spørsmål angående våre kurs – ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18