Avisa Grenseland nr. 4 - Byline

2 Avisa Grenseland • april 2010APRIL 2010AremarkInnbyggere: 1.418Areal: 321 km²Kommunesenter: FosbyOrdfører: Tore Johansen (KrF)MarkerInnbyggere: 3.471Areal: 413 km²Kommunesenter: ØrjeOrdfører: Stein Erik Lauvås (A)RømskogInnbyggere: 688Areal: 183 km²Kommunesenter: RømskogOrdfører: Nils Nilssen (A)Strømsfoss har våknetL E D E RFor mange år siden var det etfolkemøte i Bergstrøm misjonshusi Strømsfoss. Der la kommunen fremplaner om aktivitet i Strømsfossområdet.En eldre «fossing» tok ordetog sa de bevingede ord: «Her ska’ detente vær’ no’ handtering». Og slik bledet. Strømsfoss forble det søvnige stedetdet gamle knutepunktet hadde vært imange tiår. Men slik er det ikke lenger.Den sommeren vi nå går i møte vilby på massevis av aktivitet iStrømsfoss. Og mer skal det bli i årenefremover. Noen vil alltid være skeptisketil slik «handtering», men det storeflertall synes det er både positivt ogspennende at det skjer saker og ting iFossen. Og for Aremarks del er det fint åvise omverden at man har noe å by på.Da DS «Turisten» var på vei tilbaketil Haldenkanalen, ble det sagt at«Dronningen» ville komme til å betymye for både Aremark og regionen forøvrig. Skipet skulle skape aktivitet.Selvfølgelig dersom noen hadde ideerog pågangsmot. Nå er «Turisten» tilbakeog klar for sin første sesong.Og knoppskytingen er i gang.Hva har vi så i vente i Stømsfoss? DS«Turisten» skal gå både i rute og ichartertrafikk. Dette flytende kulturminnetvil være Haldenkanalens store attraksjon.MS «Strømsfoss» vil også trafikkere vassdraget.I tillegg skal andre gamle båterha sin hjemmehavn i Strømsfoss. Nytt avåret er at Barnas Grenseland og Stubbefolketinntar Strømsfoss. Det blir sommerteateri hele sesongen. Det alene børtrekke barnefamilier fra fjern og nær. Itillegg har det vært Gråtass-innspilling,noe som vi skal få merke. Og fra før avhar Galleri Strømsfoss, møllemuseet,kraftstasjonen og den unike butikken iMøllerens Hus satt Strømsfoss på kartet.Det har selvfølgelig også Holth Landhandlerigjort. I august kommer tre-firetusen besøkende til Strømsfossdagen,som med sine boder, underholdning ogamcarinvasjon er en attraksjon i seg selv.I tillegg er det et yrende småbåtliv påvassdraget gjennom helesommerhalvåret.Ser vi enda litt lenger frem i tid kandet meget vel også bli hotell i Strømsfoss.Alf Ulven har store planer om bådehotell, museum og vinteropplagshall forDS «Turisten». Alt dette i et område somfra før av har landskjente Brekka Motorstadionbare noen steinkast unna. Tidener helt klart forbi da det «ente var no’handtering i Strømsfoss»!Flinke sangtalenter fra AremarkLinda Therese Haugen og Robert Aleksander Winters stakkav med hver sin semifinaleplass da den populære sangkonkurransenHaldenTalentet hadde audition i Aremark.Tekst: Øyvind OttersenHaldenTalentet samler hvert år et stortantall sangglade ungdomsskoleelever.I tillegg til Aremark skole deltar de treungdomsskolene Risum, Rødsberg ogStrupe i Halden. Ved hver audition kåresto vinnere som går til semifinale.Også konferansierer plukkes ut og deltarvidere i konkurransen. HaldenTalentetavsluttes med stor finale under MatogTrebåtfestivalen i Halden sentrum islutten av juni.Robert Aleksander Winters var medfor tredje gang i Aremark. Han sang«Hey there Delilah», og denne gangble det altså plass i semifinalen. Han fårfølge av Linda Therese Haugen, som sangPink-låten «So what».Tretten flinke ungdommer deltokpå Aremark skoles audition. Blant demkonferansierparet Maren Halsen og OdaKraft Skolleborg, som også går videre tilsemifinalen under Haldendagen 12. juni.Mona-Lill Martinsen og Beathe DueLindemark nådde nesten til topps. Demå imidlertid nøye seg med status somreserver.Robert Aleksander Winters sikret segsemifinaleplass i HaldenTalentet.(Foto: Siri M. Dalnoki)Avisa Grenseland er et fellesorgan for grensekommuneneAremark, Marker og Rømskog.Redaktør: Øyvind OttersenRedaksjon: Siri M. Dalnoki,Tore Robert KlerudGrafisk design: Runar Drønen,Sunniva HansenAnnonser: Ken Juel OlsenBesøksadresse:Byline tekst & design,Fosby, 1798 AremarkTelefon: 99 22 1798E-post: post@byline.aswww.byline.asTrykk: Edda Trykk

april 2010 • Avisa Grenseland 3Det skjer i GrenselandHele året skjer det små og store kulturarrangementer i Grenseland. Her er en oversikt over noeav det folk kan glede seg til de neste ukene. Vi oppfordrer alle som har små eller store arrangementerom å melde fra til Avisa Grenseland. På den måten kan denne kulturkalenderen bli denmøteplassen den er ment å være for alle våre innbyggereAprilTirsdag 27. april. blir det tur medStemningen Turlag i Rømskog.Møt opp ved kommunehuset kl.18.30.I dag kommer bygdekinoen tilRømskog. Filmen ”Dragetreneren”vises kl. 18. Aldersgrense 7år. ”Shutter Island” vises kl. 20.Aldersgrense 15 år.MaiMandag 3. mai arrangerer RømskogHelselag hyggekveld på eldresenteretkl. 18.30.Tirsdag 4. mai er det ”førskoledag”for høstens skolestartere iRømskog. Fra kl. 8 til 11.Onsdag 5. mai arrangerer Rømskog ILtreningsløp i orientering. Start gårfra Bergset, og løypene varierer.Flexistart mellom kl. 18 og 19.Torsdag 6. mai er det foreldremøte forforeldrene til høstens førsteklassingerpå Rømskog skole. Kl. 19.30.Fredag 7. mai er det duket forClub18 på bedehuset i Rømskog.Ulike aktiviteter og andakt forbarn i 4. til 7. klasse.Fredag 7. mai er det ball for alleungdomsskoleelever i Aremark,Marker og Rømskog. Ballet er påMarker Rådhus, og det vil gåbusser dit fra Aremark ogRømskog. Påmeldingsfrist 3. mai.Lørdag 8. mai er det møte og konsertpå bedehuset i Rømskog. Møtemed Arild Svartdal og minikonsertmed Bjørnar Spydevold. Kl. 19.Søndag 9. mai er det møte på bedehuseti Rømskog kl. 11. Det er ogsåsøndagsskole for barna fra kl. 11.Mandag 10. mai er det svømming iÅrjäng for 1. til 3. klasse på Rømskogskole. Avreise fra skolen kl. 9.Tirsdag 11. mai er det bygdekinopå Furulund i Aremark. ”Alice inWonderland” vises kl. 18.Aldersgrense 11 år.I dag er det ”førskoledag” forhøstens skolestartere i Rømskogfra kl. 8 til 11.Mandag 17. mai Program forRømskog: Samling på Klintenkl. 7, gudstjeneste i Rømskogkirke kl. 11, kl. 12 går barnetogetfra Eidet med hesteskyss for deminste. Kl. 13 blir det matpauseog leker ved kommunehuset,14.30 er det tale og underholdningfra scenen. Kl. 15.30 blir detFor å gjøre kulturkalenderen så oppdatert og god som mulig,oppfordrer vi alle som arrangerer noe i Aremark, Marker ogRømskog, til å melde fra til Avisa Grenseland.Sendt en epost til: post@byline.aspremieutdeling etter loddsalget.13–16 har Kreativt Sanatoriumutstilling av lappesøm. Det skjer igymsalen i Rømskog Kulturhus.Onsdag 19. mai er det karuselløp iorientering i Rømskog. Startengår fra skytterbanen. Flexistartmellom kl. 18 og 19.Lørdag 22. mai er det møte iRømskog bedehus kl. 19. Møtemed Andreas Hegertun og Soundof Sisters synger.Tirsdag 25. mai er det tur medStemningen turlag i Rømskog.Oppmøte ved kommunehuset kl.18.30.Torsdag 27. mai kl. 19. Sangkveld iVestheim grendehus, Rødenesvest. Besøk av «Glade gutter fraHadeland». Åresalg ogbevertning. Alle velkommen.Fredag 28. mai arrangererRømskog Pensjonistforeningdagstur i Indre Østfold.HVORFOR SLUTTE ÅDRØMME NÅR DU VÅKNER?Hva du drømmer om blander ikke vi oss opp i.Vi sørger bare for at avkastningen påsparepengene dine innfrir drømmene dine.Nå er tilbudet vårt komplett, fra banksparing ogaksjefond til handel med enkeltaksjer.SPARING KAN GJØRE DRØMMER TIL VIRKELIGHET.www.marker-sparebank.no – ØRJE – AREMARK – RØMSKOG – Tlf. sentralbord 69 81 04 00

4 AvIsA GRenseLAnd • APRIL 2010BANKEN I AREMARKgir deg nå muligheter foruttak og innskudd av kontanterDØGNET RUNDTi vår nye automat i nytt inngangspartiMerk altså at minibanken er flyttetVi har fullt fokus på å gi deginformasjon om nyordningen.Stikk gjerne innom i bankensåpningstid og be om hjelp fravåre kunderådgivere.Ombygging, nyinnredningog gode medarbeidereskal gjøre oss til en endabedre lokalbankfor Aremark!Alt innen prosjektering,rådgivning, el-kontrollerog utførelse av elektriskeinstallasjoner.For befaring ring Jan Michael Lervikpå telefon 95 42 44 52Rødsveien 74 • Telefon 90 89 90 30 • www.elisenbergelektro.noRødsveien 74 • Telefon 90 89 90 30 • www.elisenbergelektro.no– veien til økt oppmerksomhetGode nettsider er blitt ennødvendighet for alletyper virksomheter.Byline AS kan lage nettsider forakkurat deg – alt fra omfattendeløsninger til enklere varianter. Noenønsker å oppdatere sidene selv.Andre vil ha hjelp til det også.Byline AS leverer de websidenedu ønsker. Godt innhold, oversiktligpresentasjon og et spennendedesign.Ta kontakt om du vil friske opp dineeksisterende sider eller lage heltnye fra bunnen av.www.byline.asTelefon: 992 21 798 E-post: post@byline.as Adresse: Fosby, 1798 Aremark

april 2010 • Avisa Grenseland 5Faktautviklingsavtalen• Utviklingsavtalen er en avtalemellom Grenseland-kommuneneAremark, Marker og Rømskog ogfylkeskommunen om utvikling avregionen.• Gruppen som jobber medsatsningsområdene i utviklingsavtalenheter «Grenserådet».• Medlemmer i Grenserådet erNils Nilssen, Kari Pettersen,Bjørn Erik Lauritzen ogMagne Barane fra Rømskog.Fra Marker er det Stein Erik Lauvås,Rita Berget Lindblad,Amund Rakkestad ogEva Enkerud. Fra Aremark erTore Johansen, Gunnar Ulsrød,Harald Nilsen og Jon Fredrik Olsenmed i rådet.Stubbefolket og Barnas Grenseland er en storsatsing innefor utviklingsavtalen.Grenseland-regionenskal utviklesVidar Østenby, kommunalsjef i Marker, får stadig henvendelser om den såkalteutviklingsavtalen. – Folk lurer på hva denne avtalen egentlig er, hva det jobbesmed og hva kommunene får ut av den.Tekst og foto: Siri M. Dalnoki– Utviklingsavtalen er en avtaleom utvikling av regionen, det vil idenne sammenheng si GrenselandkommuneneRømskog, Aremark ogMarker. Dette er en avtale kommuneneog fylkeskommunen har blittenige om, og fylkeskommunenstiller midler til rådighet iforbindelse med dette, sier Østenby.Andre regioner i fylket harsammenlignbare avtaler.Nødt til å jobbe medMange lurer kanskje på om pengenesom brukes går på bekostning av foreksempel skole eller sykehjemsplasser.– Svaret er nei. De midlerutviklingsavtalen gir oss, er pengerkommunene ellers aldri hadde fått.Avtalen har som mål å fokusere på trehovedområder: Næringsutvikling,bosetting og opplevelsesnæring.Noe vi jobber og har jobbet med erå skape en felles profil for grensekommunene,blant annet gjennomAvisa Grenseland. Denne er delvis finansiertgjennom utviklingsavtalen.Vi jobber også med skilting ogprofilering, slik at ting skal bligjenkjennbart.De fleste av områdene erkommunene nødt til å jobbe meduansett. Men gjennom utviklingsavtalenfår vi til rådighet ekstramidler utenfra, forklarer Østenby.HovedmålUtviklingsavtalen har en egenstyringsgruppe bestående av ordførernei grensekommunene ogto politikere fra fylkeskommunen.Denne gruppen avgjør hva pengeneskal brukes til. Årlig får de trekommunene til sammen cirka 1,5millioner kroner til sitt utviklingsarbeidgjennom avtalen.Avtalens hovedmål er «å økeregionens konkurransekraft iforhold til næringsutvikling,opplevelser og bosetting», og «gjennomengasjement og deltakelseutvikle en attraktiv region der folkfinner seg til rette og trives, ogder menneskene og de naturgitteressursene er i sentrum».Aremark, Marker og Rømskoghar etablert et «grenseråd», somAremark-ordfører Tore Johansener leder for. Grenserådet jobbermed satsingsområdene innen avtalen,men drøfter også andre sakerav felles karakter, som for eksempelsamarbeid om stillinger knyttettil ordinær tjenesteproduksjon.Grenseland-kommunene har etterhvert en rekke slike felles stillinger.Oppnådd resultaterDe fire hovedtemaene i avtalen ernæringsutvikling, levende bygder,infrastruktur og internasjonaltsamarbeid. Prosjekter det jobbesaktivt med, og har blitt jobbetmed, er blant annet InnovasjonGrenseland, Stubbefolket, BarnasGrenseland og Perfect Day. Sistnevnteer innspilling av et matprogram.Når det gjelder bosetting og levendebygder, jobbes det med prosjektenePlacement, Avisa Grenselandog utvikling og tilretteleggingav aktiviteter i kanalen og på Kanalmuseet.For øvrig jobbes det medskilting av tettstedene.– Når det gjelder skilting av tettstedene,ligger vi noe etter i forholdtil det vi skulle ønske, men det vilskje en del på dette området framover.Kommunene er også engasjerti et stedsutviklingsprosjekt sammenmed Eidsberg, Askim og Spydeberg.Ellers er det oppnådd resultater itråd med målsetningene for avtalen,sier Vidar Østenby.Kommunalsjef Vidar Østenbyforklarer hva utviklingsavtaleninnebærer.Avisa Grenseland nyter godt avutviklingsavtalen.

6 Avisa Grenseland • april 2010Fra Afrikatil AremarkYtterveggen på huset til Knut Magnus Kirkerød på Listeberg ble forvandlet til et stort flagg isvart, gult og rødt da han giftet seg med Julie Nambudye fra Uganda i fjor. I oktober flyttetkona fra Afrika til Aremark.Flagget på husveggen kom som en overraskelse på Knut Magnus Kirkerødda han kom hjem fra Uganda etter å ha giftet seg. – Til sommeren skal jegbytte kledning på veggen, sier han. (Foto: Siri M. Dalnoki)Tekst: Siri M. DalnokiDet må være litt av et sjokk å kommerett fra varmen i Uganda til en kaldog snørik vinter i lille Aremark. JulieNambudye kommer fra en by full avliv og røre, med små butikker fulleav lokale råvarer på hvert gatehjørne,og busser og andre transportmulighetertil alle døgnets tider. Hvor folker åpne og varme og fornøyd medlivet, tross trangere kår.På Facebook– Det var helt tilfeldig at vi ble kjentmed hverandre. Har en tante iSandefjord, og gjennom bekjenteog venner begynte Knut og jeg åsnakke sammen på Facebook. Detvar der vi traff hverandre, fortellerJulie på engelsk.Facebook er altså grunnen til atJulie i dag bor sammen med Knutpå Listeberg i Aremark, og at paretventer sitt første barn i slutten avaugust.– Vi snakket mye sammen påFacebook og på telefonen i et år førvi traff hverandre for første gang.Planen var at Julie skulle besøkemeg i Norge, men fordi det varvanskelig å få visum, reiste jeg tilUganda i stedet. Det var i mai i fjor,sier Knut.FlaggMye var allerede planlagt, og daKnut kom til Uganda, ble detbryllup og full pakke.– Jeg spurte om han virkelig varklar for å gifte seg, sier Julie.– Kunne jo ikke trekke meg da,smiler Knut.Dermed ble det bryllup 8. mai ifjor, etter afrikansk tradisjon. I mellomtidenfant kameratene til Knuti Aremark frem malingskostenog malte Ugandas flagg over helehusveggen på Listeberg. Mang ennysgjerrig forbipasserende har lagtmerke til dette og til og med kjørtopp til huset for å ta bilde.– Jeg er den første i gjengen somgifter seg, så nå vet jeg jo hva jegskal finne på når det er deres tur,sier Knut.– Alle er blideEtter turen til Uganda reiste Knuttilbake til Norge, mens Julie skullesøke om visum.– Det er vanskelig å få visum, ogdet pleier å ta veldig lang tid. BådeKnut og jeg måtte til avhør, for detskulle sjekkes om vi virkelig haddegiftet oss. Så fikk jeg plutselig visumi oktober, lenge før forventet. Davar det bare å reise, sier Julie ogfortsetter:– Jeg visste ikke mye om Norgefra før. Bare at de turistene som eri Uganda er ganske gærne. Menfant fort ut at folk er roligere her.Først lurte jeg på hvorfor ikke folkvar ute. Nå skjønner jeg at det blirhelt naturlig når det er så kaldt omvinteren. Det blir jeg nok vant til.– I Uganda er alle ute, og alle erblide. Kunne tenkt meg å flytte ditnår jeg blir gammel, sier Knut.LykkeligeJulie følte seg godt mottatt da hunkom til Norge, til tross for at det erstor forskjell på kulturene.– Alle virker så snille. Selv folk somikke snakker engelsk prøver å pratemed meg. Blir veldig glad for det ogføler meg velkommen, sier Julie.Ikke så overraskende savner hunhjemlandet, bylivet med alle lydene,og ikke minst familien.– I Uganda tar folk en dag avgangen. Selv om de har lite, så gir detil hverandre og setter stor pris på ågjøre det. Bare folk har mat, er friskeog har tak over hodet, er de lykkeligetjuefire timer i døgnet, forteller hun.Noe annet Julie savner er ferskmat.– I Uganda har vi bare ferskeråvarer. Det eneste som er frossenter is. Her er det meste pakket inn ogimportert fra helt andre steder.Snø for første gangÅ ha vaskemaskin er helt nytt forJulie.– Det trengte vi ikke i Uganda.Men jeg synes det er bra i Norge,liker meg veldig godt. Regler ogting er helt annerledes her. Baretenk at man får penger når man fåret barn!Hun gleder seg til etter hvert ågå på norskkurs i Halden og å læreseg mer om historien og skikker iNorge.– I vinter så jeg snø for førstegang i mitt liv. Jeg prøvde å forklareforeldrene mine hvor kaldt det varher da det var minus 30, men detvar nesten umulig, smiler hun.

april 2010 • Avisa Grenseland 7Knut Magnus Kirkerød og JulieNambudye giftet seg både i Ugandaog i Norge. (Foto: Privat)

8 Avisa Grenseland • april 2010På elgjakt anno 1938Elgjakta har i alleår hatt høy status igrensebygdene. Dennestaute gjengen medelgjegere er samlet påDjuptjernkasa, sør forBøensæter i Aremark.Året er 1938.På bildet ser vi bak fravenstre Alf Pedersen, JohanToverud, Karsten Kjønna,Ole Buraas, August Iglerød,Christian Winsvold, (fornavnukjent) Skjulstad, Ole Fosbyog Holger Kristoffersen.Foran fra venstre ArneSande, Sigmund Sande,Sverre Tangen og to karerfra Oslo som jaktet sammenmed lokale jegere.Foto utlånt av Sigmund Sande.Har du fått krav om minirenseanlegg?Vi tilbyr totalløsning for hus og hytter!• Minirenseanlegg fra 1-7 hus• Grendeanlegg for 8 hus og oppover• Prosjektering• Søknad• Graving/sprenging• Rørlegging• Elektrisk tilkobling• Ferdig opparbeidet med plen• Enkel oppbygging og funksjon gir et driftssikkertanlegg med stabile renseeffekter• Oppgradering til kl. 1 for deg som har kl. 3 fra før!• Anlegget graves ned i bakken• Lang levetid – 50 år• Enkel automatikk – ingen avanserte PLS-styringer• Ikke krav til overbygg• Tåler det meste som kan tenkes å tilføresavløpet, selv kaffegrut og klorin etc.• Wallax minirenseanlegg drives av avløpsvannet, og det er kun pumpestasjonen sombruker strøm.• Enkel og rimelig installasjon• 15 års garanti!Kontakt oss for tilbud!GRANLI RØR1870 ØRJETlf. 69 81 12 71 Mobil 90 91 42 32stig-erik.granli@granliror.nowww.granliror.no

april 2010 • Avisa Grenseland 9368 markinger påutstillingHele vår tilværelse er preget av alle dem som harlevd før oss. 368 tilfeldig utvalgte foregangsmenn og-kvinner hedres nå i en utstilling i Ørje.Tekst og foto: Tore Robert KlerudDet er Jørn Fjeld som har kommetpå ideen, og Fotohistorisk Forum iMarker står bak utstillingen som harfått den megetsigende tittelen «368historier». Stilistisk sett en like enkelsom virkningsfull utstilling, derbetrakteren omgis av ansiktene til alledisse som har vært med på å skaperammene for vår tilværelse.Allsidige avtrykkSkjønt helt tilfeldig er det ikke,forteller opphavsmannen.– Det begynte med at jeg skullesamle inn portrettbilder av alle degamle ordførerne til FotohistoriskForum. Jeg ble imponert over alle degamle bildene av disse menneskeneog begynte å tenke på alle de andresom også har utmerket seg påforskjellig vis og bidratt til å settesitt preg på Marker gjennom de siste100 årene, sier Jørn Fjeld.Dermed tok han kontakt medflere som har god kjennskap til denlokale historien, og som kunne foreslåaktuelle navn på mennesker somhar satt sine avtrykk i Marker – påsvært forskjellig vis. Det raste på medforslag, og jobben med å skaffe frembilder har ikke vært liten, forstår vi.Jørn Fjeld og Fotohistorisk Forum i Marker har samlet inn bilder av 368personer som på forskjellig vis har satt sitt avtrykk i kommunens historiede siste 100 årene. Nå stilles bildene ut i et vindu i Storgata i Ørje.Fargerikt fellesskapHovedkilden var til å begynne medfotograf Uttersruds gamle kartotekmed passfoto fra grenseboerbeviseneunder siste krig. Flere nyerebilder har kommet til, og de 368som har kommet med i utstillingener en herlig blanding av gamlesorthvitt bilder og tildels falmedefargebilder fra 60- og 70-tallet, samtnyere bilder av bedre teknisk kvalitet.– Dette har begynt å rulle på, slikat vi nå har enda mange flere bilderå ta av. Men 368 bilder var hva detvar plass til i den kuben vi har laget iutstillingsvinduet. Kanskje kommervi til å bytte ut noen underveis,eller også lager vi en utstilling til. Deplanene er ikke helt klare ennå, sierFjeld.– Hva med kjønnsbalansen?– Den kunne selvsagt vært bedre,men av de 368 er det vel etsted rund 70-80 kvinner. Det speilervel i og for seg det faktum at detvar menn som satt i maktposisjonerfør i tiden, og at det var de som blefotografert, tror han.Fasiten senere«Kuben» er stilt ut i det tommeforretningslokalet ved siden avfrisøren i det som for et partremannsaldre siden var Nordstjernenhotell midt i Storgata. Denvil trolig bli stående en stund, og denførste tiden uten angivelse av navn påde avbildede.– Vi vet at folk har moro av slikegamle bilder og ikke minst å se omde kjenner igjen dem som er avbildet.Dermed skal de få lov til å ha detmoro med det en stund. Vi jobbermed å lage et lite hefte med en «fasit»etter hvert. Med litt hell klarer vi åfå med noen ord om de forskjelligepersonene også, i tillegg til barenavnene, sier Fjeld, som håper dettekan gi publikum en påminnelse omhvor viktig det er å ta vare på bilderav personer og steder fra en tid somikke er altfor fjern.Det blir historie før man vet ordetav det.Lysere lokaler på SolstrandPå Solstrand Terrasse på Ørje har det pågått oppussingsarbeidsiden begynnelsen av mars. Resultateter lysere og mer moderne lokaler.En siste hånd legges på arbeidet med å pusse oppspisesalene på Solstrand Terrasse.Tekst og foto: Siri M. DalnokiDaglig leder Evy Klund er fornøydmed resultatet og viser gjerne hvasom har blitt gjort.– Vi har først og fremst pussetopp spisesalene. Det er blant annetslått ut en vegg, slik at vi harfått større plass til spisegjester ogtil kurs og konferanser. Det har blitttre forskjellige rom, som også kanbrukes som ett stort rom, fortellerKlund.GjenåpningI den nyoppussede delen er det plasstil hundre gjester. Når det gjelderkonferanser, er det plass til cirka 75.Tidligere har man vært plaget avgjenlyd i lokalene på grunn av murveggene.Nå har taket blitt senket,og lyden er blitt mye bedre. Det erogså bestilt nye, lysere møbler. Enny skranke skal i nærmeste fremtidkomme på plass ved inngangen.Klund & Co. startet med oppussingeni begynnelsen av mars, ogstraks skal det meste være klart.– I den anledning inviterer vi alletil gjenåpning søndag 25. april. Dahåper vi folk kommer og ser på hvorfint det har blitt. Den dagen skal viha noen ekstra gode tilbud, loverEvy Klund.Solstrand Terrasse tilbyr blantannet overnatting, kurs, konferanserog catering. Restauranten holderåpent sju dager i uken og servererogså pizza, noe mange ikke er klarover.Neste oppussingsprosjekt liggerallerede på tegnebrettet.– Det er inngangspartiet som stårfor tur neste gang, sier Evy Klund.

tert10 AvIsA GRenseLAndenebolig• APRIL 2010til salgsTenkt på det lenge?Bli fosterforeldre!ET - SENTRALT PÅ RØMSKOGktert enebolig til salgsTET - SENTRALT PÅ RØMSKOGInvitererInviterer Flott tiltirsdag 2.tildesemberinformasjonsmøteenebolig informasjonsmøte modell ASAKkl 18-21tirsdag 4. 4. november mai Innflyttingsklar kl. 18 kl. 18-21sommeren 2010.Innflyttingsklar sommeren 2010.Fylkeshuset,Prisantydning: Prisantydning: Sarpsborg2.490.000,- 2.490.000,-Stabburveien BRA: 139 kvm. 10, FredrikstadVelkommen! BRA: 139 kvm.Elegant og innholdsrikt hus.Velkommen! Elegant og innholdsrikt hus.Tlf. 466 69 36 1618 900 80 1. etg.: Overbygd inngangsparti, hall/gang, stue, 1950 Rømskog • Tlf 92 82 52 05 • Fax 69 85 94 47www.fosterhjem.no/sarpsborgkjøkken, wc, vaskerom og vinterhage. Mulighet tilE-post: steinar@bergquist-maskin.nokontor og bibliotek1. etg.:ellerOverbygdekstra soverom.inngangsparti, hall/gang, stue,2. etg.: Gang, kjøkken, bad, 3 soverom, wc, vaskerom hvorav ett med og vinterhage. Mulighet til“walk-in” garderobe.kontor og bibliotek eller ekstra soverom.God standardDin lokale elektriker2. med etg.: fliser Gang, i gang og bad, på bad. 3 soverom, hvorav ett medSolrik tomt på 1,5 mål med flott beliggenhet.“walk-in” garderobe.FORHANDLER AV:Forhandler av:Se annonse og flere bilder på www.finn.noistriktets eget forsikringsselskapNYHET!LOKALT STYRT OG EID SIDEN 1862Se annonse og flere bilder på www.finn.noGjensidige Marker Brannkasseervicekontor lanserer i Aremark banktjenesterHovedkontor Marker Servicekontor på RømskogSnakk med ossGod standard med fliser i gang og på bad.Solrik tomt på 1,5 mål med flott beliggenhet.• Nettbank med lokalrådgiverFlott enebolig modell ASAKSKURÅSFELTET - SENTRALT PÅ RØMSKOGNy prosjektert enebolig til salgs• Banktjenester for privatog landbruk• God rente på innskuddog lånver torsdag• kl. Gebyrfri09.00–15.00dagligbankÅpent mandag–fredag kl. 8.30–16.00Aremark næringshageTelefon 69 81 01 80www.bergquist-maskin.noToshiba Varmepumper Toshiba varmepumperGod standard med fliser i gang Ta og kontakt på for bad. befaring Ta kontakt og tilbud! for befaring og tilbud!Solrik tomt på 1,5 mål med flott beliggenhet.1. etg.: Overbygd inngangsparti, hall/gang, stue,kjøkken, wc, vaskerom og vinterhage. Mulighet tilkontor og bibliotek eller ekstra soverom.2. etg.: Gang, bad, 3 soverom, hvorav ett med“walk-in” garderobe.Innflyttingsklar sommeren 2010.Prisantydning: 2.490.000,-BRA: 139 kvm.Elegant og innholdsrikt hus.Flott enebolig modell ASAKFOR BEDRIFTER:For bedriFTer:Ta kontakt med vår energirådgiverTa kontakt med vår energirådgiverfor råd og veiledning ang. for råd og veiledning ang.Se annonse og1950flereRømskogbilder på www.finn.noTelefon: 48 13 64 16E-post: post@romskog-utvikling.noInternett: www.romskog-utvikling.noenergisparing/-effektiviseringJohan Stangs Plass 1, 1767 HaldenTlf. 69 18 15 75, Fax 69 18 53 34info@riiselektro.nowww.riiselektro.noJohan Stangs Plass 1, 1767 HaldenTlf. 69 18 15 75, Fax 69 18 53 34info@riiselektro.nowww.riiselektro.noFørste og tredje onsdagi måneden kl. 14.30–17.00KommunehusetTelefon 69 85 91 77Kjersti Braarud, lokal rådgiverAUTORISERT FORHANDLER AVVed skade ring: 03100(24 timers service)www.gjensidige-marker.noE-post: marker@gjensidige.noFellesbygget, Storgt. 55, 1870 ØrjeTelefon 69 81 01 80 – Telefaks 69 81 01 90- Bank- Forsikring- Sparing

april 2010 • Avisa Grenseland 11Ball for allGrenseland-ungdomKaroline Johansson og ungdomsrådet i Marker inviterer alle ungdomsskoleelever i Aremark, Marker og Rømskog til vårball 7. mai.Ungdomsrådet i Marker,med leder KarolineJohansson i spissen,inviterer alle ungdomsskoleeleveri Aremark,Marker og Rømskog tilvårball.Tekst og foto: Siri M. DalnokiBallet går av stabelen fredag 7. maipå rådhuset i Marker.– Det vil gå busser fra Aremarkog Rømskog til Ørje og tilbake,forteller Karoline Johansson, lederfor ungdomsrådet i Marker.– Resten er hemmeligHar du lyst å være med på moroa?Da må du melde deg på innenmandag 3. mai. Prisen for å væremed er rundt en hundrelapp. Mat,inngang og skyss er inkludert iprisen.– Det blir buffé med massegod mat og tre forskjellige bandskal spille. Dermed bør det værenoe alle liker. Etter at bandene erferdig blir det mer musikk og dans,forteller Karoline.Som seg hør og bør på ball blirdet diverse kåringer.– Vi skal kåre ballens prins ogprinsesse. Resten er hemmelig, sierhun.Det er første gangen ungdomsrådetinviterer alle ungdomsskoleeleveri Grenseland til ball.Vakter på ballet– Ungdomsrådet ville gjerne finnepå noe slik at vi kunne samle alleungdommer i Marker, Aremark ogRømskog. Da fant vi ut at det haddevært kult med et stort ball, forklarerlederen.Rådet legger opp til at deltakernefår delt ut partnere, slik at en ikkevet hvem man skal gå sammen medpå ballkvelden.– Det er for å blande folk, slik atman blir kjent med noen nye.Noe av festlighetene skalfinansieres gjennom pengene ikassa til ungdomsrådet. Ellers håperKaroline og co. på å få hjelp franoen sponsorer.– I tillegg kommer vi til å spørrepolitikere og foreldre om å stille oppsom vakter på ballet, sier Karoline,og avslutter med å si at hun håpermange melder seg på til ballet.

12 Avisa Grenseland • april 2010Toller Enger poserer ved Frihetsstøtta, og fru Enger stiller med hest og trille. Årstall cirka 1900.Nasjonaldagen og FrihetssHva skjuler seg bak den sterke nasjonalfølelsen sommanifesterer seg hver 17. mai? Nasjonen Norgesfødselsdag vil du kanskje svare, – og selvsagt er detriktig. Bursdager bør markeres og spesielt den somgjelder vårt eget moderland. Men kanskje må vilangt, svært langt tilbake i tid for å søke underliggendeårsak og forklaring.Av Eilif MosbækEtter at «Digerdøden», eller «Svartedauen»som vi vanligvis kaller den,hadde herjet gjennom det meste avEuropa på 1300-tallet, sto mangenasjonalstater i fare for å miste sinidentitet (les: suverenitet). Norge varen av dem.Trerikspakten i Kalmar 13. juli1397 med felles kongemakt, i dettetilfelle med dronning MargreteValdemarsdatter som regent, ledetoss etter hvert i 1450 over i densåkalte 400-års natten. I første omgangi Sverige/Danmarks favn.Etter Gustav Vasas inntreden somsvensk konge i 1521 ender Kalmarunionen,og Norge blir etter såkalt«håndfesting» ved Christian III ogdansk riksråd, dansk provins i 1536.De lærde strides om denneperioden under dansk herredømmeskal karakteriseres så sterkt som«nattemørk». Noen «Tornerosesøvn»var det så visst ikke, og suverenitetenvar brakt i kne.Prins Christian FredrikNår så adelsmenn, embedsmennog trauste bønder setter hverandrestevne under prins Christian Fredriksledelse i april- og maidagene 1814, eren slumrende bris av selvfølelse somved et trylleslag generert til stormsstyrke. Kielerfreden i vinterdagenetidligere på året hadde tvungetdanskekongen til avståelse av Norgetil Sverige. De foregående syv årenevar mye blod og svette ofret for åholde denne naboen fra livet. Nåskulle vi tvinges inn som vasaller. Etutbrytningsforsøk med sete i Østfoldgjorde det klart at her måtte «hanskenkastes inn». 4. november undertegnesfredsprotokollen i Moss.Selv ikke Napoleon Bonapartesfeltmarsjall Jean Baptiste Bernadotte,nå iført svensk kongeskrud, maktetå kue den stigende nasjonalfølelsen.Noe sønnen Oscar I tok konsekvensenav. Han lærte seg og praktiserte norskspråk til fullkommenhet.Under denne følelsesstrømmendukket et annet fenomen opp, somvåre kulturpersoner og historikeremed begjær grep fatt i: Sagatiden ogsagalitteraturen.Fra atlanterhavsøya Island oggården og borgen Reykholt hentet vihjem vår «glemte» historie fra tidligmiddelalder. Sagaskriveren ogskaldedikteren Snorre Sturlason blevår merkesmann.Snorre var selv av Halvdan Svartesslekt, og gjennom blant annet kongesagaenesom han dikter i årene 1220-35, rulles et mektig panorama ut. Etvitnesbyrd om et stolt og selvstendig,kanskje også egenrådig, folkeferd.KongesagaeneNå hadde skalden hvilt i århundrer.Tidspunktet for gjenoppvekking varinne. Siste halvdel av 1800-tallet girvåre ypperste forfattere, bildekunstnereog skulptører til beste sin oppfatningav våre hardbarkede forfedresliv og levnet.Hos maleren og tegneren ErikWerenskjold dukket den tidsnasjonalhelt Fritjof Nansens kontrafeiopp som Olav Trygvason. Kongesagaeneble allemannseie og NordahlRolfsens lesebøker for folkeskolenden fremste formidler.Men Fritjof Nansen ruget ut enslange, om ikke ved sitt bryst, så i sinnære omgangskrets.Som medarbeider under Nansensarbeide for Folkeforbundet underhungerskatastrofen i Volgadalen 1921,trår Vidkun Quisling inn på arenaen.Med Quisling som politisk aktør på1930- og 1940-tallet bringes brukenav norrøn heraldikk og historie i vanry.Partiet Nasjonal Samlings bruk avsymbolene i sin nasjonalistiske elitepolitikkog rasisme har gitt etterklang(-smak) like til vår tid.Ulike fremstillinger av solkorsmerketvekker avskyfølelser og vil fortsatti generasjoner stå som symbolet på etav verdenshistoriens verste regimer.Frihetsstøtta på ØrjeSå til en lokal bautastein: Frihetsstøttapå Ørje.Siden oppførelsen må et milliontallsmennesker ha passert merkesteinenlike syd for Ørje kirke. Hvormange som har reflektert nærmereover hvem eller hva som skjuler segbak steinens tilblivelse er ikke godt åsi. La oss derfor forsøke å rekapitulerenoen av de «fornstora dar».Og sannelig, der dukker Haldenvassdragetsalter ego nok engang fremi kulissene: Kanalbyggeren EngebretSoot!Allerede i 1824 har Soot «utvandret»fra Mangenskogen på detsom på den tid kaltes Urskog (i dagAurskog/Høland). På gården Solerød

april 2010 • Avisa Grenseland 13hadde han sitt første tilhold i Ømark(senere Øymark). På gården befantseg et klebersteinsbrudd beliggendenær Stora Lee. Herfra var det sendt utstein til ymse bruk. Blant annet inneholdersyrekummer på Kongsberg,døpefonter i kirker og en fløy avNidarosdomen stein fra bruddet.Stedet Ørje besto omkring 1830 avet beskjedent antall bygninger og etpar, tre gårder, hvor Braarud var denfremtredende. I gamle nedtegnelserfinner vi Ørje beskrevet som: Ørjebro. Altså, Braarud = Bruarud,rydningen ved brua.Beliggenheten var strategisk oglå nærmest i den rette linje mellomChristiania og Stockholm. Rundtselve Ørjefossen hadde det vokst oppnoe bebyggelse, kvernhus og møller.Gjennom fossen ble det fløtetFløtningsinspektør Peter Harridsleffrykket ut tidlig på morgenen den18. mai. Ingen arbeidsfolk å se.Klokka ni kommer et par mann i enpram, bedagelig roende. I bunnenav prammen lå underdriver SimenBrekke. Fløtningshistoriens kildeskriver: « - - da han laae som et dødtKræatur, hvilket ei er smugt for enBestyrer - -».Tre sentrale personerBak planen om å reise en frihetsbautapå Ørje sto tre personer;kanalbyggeren Soot, Iver AndreassenAarnæs og Christian Haneborg.Soot hadde god føling medfolkemeningen i grenseområdene.En dag var han kanskje i Töcksforspå arbeid med en løftedam. Denneste opprensking av tømmervasertømmer.i Haldenvassdraget. Stadig på7. mai 1808 var det harde kamperi området, og brua over Ørjeelva blebrent. Det Nordenfjeldske Infanteriregimentunder major Fischer slosvenskene tilbake. Dagen før haddedet vært harde trefninger i Rødenes,og den legendariske oberst Krebsjaget svenskene sydover mot Ørje.I takknemlighet for hva Det norskeJegerkorps utrettet i lokalavsnittetoppdrag på begge sider av Kjølen.Iver Andreassen Aarnæs var enkunnskapsbegjærlig bonde. Hanskaffet huslærer til egne barn ogbarna på nabogården Lie. EngebretSoot ble senere svigerfar til to avbarna på Aarnæs. Ole Soot ble giftmed Sidsel Dorthea og Soots eldstedatter Inger Marie med PetterIversen.både i 1808 og 1905, er en fjellrabb Den tredje initiativtagere:like ved Ørjetun dekorert med gyllenkrone, Norsk Jegerkorps’ signalhornChristian Haneborg var mark- ogskogeieren fra Fosser i Høland.tøtta på Ørjeog inskripsjonen «1808 (og) 1905NJK».Soot og TankEngebret Soot var godt kjent med forholdenei grenseområdene. StatsrådTank i Fredrikshald hadde bekleddrollen som Saugbrugskorporasjonensøverste leder og hadde nær kontaktmed Soot. Historikken omkring 1814og Tanks innsats var vel kjent. Vedkongevalget skal Tank ha uttalt: «Hvagjør det om kongen heter Carl Johaneller Christian Fredrik, når bareGrunnloven trygger friheten for megog landet».Den første 17. mai-feiringen fantsted i Christiania i 1824 og kan nærmestkalles en klubbsammenkomstmed arenaer som «Klubben Enigheden»,«Traktørstedet Punchebollen»og «Studentersamfunnet». Carl Johanså ikke med blide øyne på dette. 4.november, dagen for konstitusjonensfødsel, burde være markeringsdagen.Fortsatte illegale feiringer kulminertemed 17. mai-feiringen i 1829. Detsåkalte Torvslaget. Med HenrikWergeland som fanejunker var detåpnet for tradisjonen som siden harblitt fulgt.En lite flatterende 17. mai-feiringhadde også funnet sted blant fløternei Stenselva ved Ganerød i Femsjøen i1825. Det ble drukket tett, og lite ellerintet nevenyttig arbeid ble utført.Dette ryktedes også i Fredrikshald.År om annet la han nye eiendommertil sitt velde. Med karriere framilitæret hadde han avansert fraunderoffiser i artilleriet og endtsom vaktmester (major) i kavaleriet.Med Soot som eksekutør haddefesten allerede sitt garantistempel.Med kleberstensbruddet på Solerødog oppildnede arbeidere startet hanpå oppgaven. Støtta skulle bestå avtre hoveddeler. En skråkantet sokkel,et loddrett prismeformet midtpartiog på toppen et triangel medmøne. Hovedkomponentene varbyggeklosser i stein.Som en kunstnerisk komposisjonholdt vel sluttproduktet sittmål. Verre stilt var det med billedhuggerarbeidet.I nisjen på toppenav bautaen fikk dyrlege Tjostolfsenfra Eidsberg prøve seg. Selve riksvåpenetDen Norske Løve skullepryde steinen. Under løven eninskripsjon:Denne Sten er reistTil Minde omFriheden af den 17. Mai ogForeningen d 4. NOVB.1814AF ET FRIT FOLKSKJÆRLIGHEDTIL DETS FORFATNING.Under inskripsjonen to hender ifast håndtrykk.Folkefesten holdt, som samtligesenere åpningsevenementer i Sootregi, meget høy profil. Hundrevisav mennesker var møtt frem. De varkommet fra bygdene på begge siderav grensen. Soot var selvsagt i sittess. Han sjarmerte alle med sin selvsikkerhetog talte direkte til folket.En stram og strunk vaktmesterHaneborg i sin uniform, han var isitt 27. år, og var også et godt blikkfang.Iver A. Aarnæs, kanskje denstørste idealisten av dem, lot deyngre kumpanene styre feiringen.Muntert ble det under selveavdukingen. «Er det en sau - ellerkanskje en hund det der på toppen!»lød et av tilropene. Latterenrunget, men et høytidsstemtpublikum lot seg straks rive med dastudent Fearnley, bror av den kjentemaleren Tomas Fearnley, ledet anmed allsang. Melodien selvsagt:«For Norge Kjæmpers Fødeland»:Vi reiste denne simle Stentil Frihedsaarets Minde.Gid at de sidste Slegter denurokket end maa finde,og stedse saa betydningsfuldsom nu i Friheds Morgenguld;naar tidens Bølger rulle henden Norges Sønner finde.Den er vel intet Kunstens Verk,men Frihedssind den satte;den gjøre vil den svage sterk,som kan den Tanke fatte,at intet kue kan det Land,som eies av den frie Mand.Er Stenen intet Kunstens Verk,dog Frihedssind den satte.Den feste skal det skjønne Baand,som knytter Skandien sammen;den os skal lære fredens Aandog nære Brodeflammen,der luer i vort aabne Bryst,og sjunger i forenet Røst, -den fæste skal det skjønne Baand;som knytter Skandien sammen.En bautasten da stande duimellem vore Fjelde;du tale gævt til Normands hu,ei Stormene dig fælde.Ja ligesaa betydningsfuldsom nu i Friheds Morgengulden evig Bauta stande duog trodse Stormens Vælde.Den unge Fredrikshald-studentFearnley ble senere prest på Eidskog.Vi må ga ut fra at festlighetenekulminerte uten for stort inntak avstimulerende væsker. Selv om Soot iunge år nok holdt et lystig grep ompokalen, var Christian Haneborg totalavholdsmann. Skysstasjoner og størregårder hadde på den tiden tillatelsetil både produksjon og salg av sterkedrikker. På Aarnæs befant bygdensstørste brennevinskjele seg, på hele96 potter. Kanskje hadde den vært isving til internt traktement etter detseremonielle?Løven og lammetBautaen holdt stand de påfølgende 50år, om enn noe mer lurvet i pelsen.Til minnemarkeringen 17. mai 1884stiller Lars Nordbye på gården Torpopp som arrangør. Nordbye var giftmed Iver A. Aarnæs’ og EngebretSoots barnebarn Caroline AndreaAarnæs. Bautaen ble pusset og striglet,inskripsjonen frisket opp og rosineni pølsa var hunden i nisjen, plassertpå baksiden av bautaen. På forsidentronet - og troner den dag i dag -en skinnende og viril bronseløve.Nordbyes svigersønn Mathias Skeibrok,den kjente billedhuggeren, varmester for denne.Skeibrok var gift med Sootsoldebarn og nettopp hjemvendtetter tre år i Paris. På verdensutstillingeni 1878 fikk han utmerkelserfor sin utstilling «Ragnar Lodbrok iOrmegaarden». Vel hjemme lagdehan «Modern vaager» og «Træt»,som begge havnet i Nasjonalgalleriet.«Snorre Sturlason dikter Norgeskongesagaer» står på Slottet i Oslo.Gruppearbeider med tema fra greskmytologi fikk plass i Universitetet.Sammen med vennen TheodorKittelsen utga han boka «SandferdigeSkrøner», med Kittelsen somillustratør. Oscar II utnevnte Skeibroktil ridder av St. Olav i 1895.Den eneste gjenlevende avinitiativtagerne i 1834, ChristianHaneborg bidro til feiringen medselvkomponert sang:Nær tyve Aar var rundet hen,Da Tanken hertil blev tagen,At reise denne lille Bautasten,For at vise Venskab haandtagen.Man havde da havt en Prøvetid,Hvorved man fattet en fuld Tillid,At ridse Hænder paa denne Sten,Som her tolker Foreningsdagen!Mai-Dagen blev styrket medEn Stedse broderlig Forening.November 4de, som den hed,Fik vi den varige Fredning.Gud give da, at denne PagtAltid maa stande ved al sin Magt,Saa ingen den nu kan styrte ned,Er sikkert alle braves Mening.21 år senere takket vi for følget, ogriksakten ble oppløst. Begivenhetenei 1905 var og forble en eneståendehendelse også i verdenshistorien. Viskilte lag uten sverdslag. Eneståendevar det like til Tjekkia skilte lag medSlovakia i 1993.Hvordan utplasserte soldater i1905 så på denne minnesteinen harvi ingen informasjon om. Med enslik tekst må den vel nærmest ha blittbetraktet som en provokasjon. At vi idag betrakter det faste håndtrykk somet vennskapssymbol over grensenfaller ganske så naturlig.Når vi nå kan feire snart to hundreforgangne år for et delvis gjemtog nesten glemt klenodium, kanskjevi burde overveie en mer sentralplassering. Hva med å flytte steinblokkaved siden av Sentrumsgårdentil Rådhusets borggård og heller laFrihetsstøtta med sin rike historiepryde Storgata vis-à-vis banken?Kilder:Fotohistorisk Forum MarkerØstfold Fylkes billedarkivKarsten Alnæs: Historien om NorgeNorges KulturhistorieBjørn Andresen: Gubben mot strømmenMartha Østensvig: Aarnæs-slektenChristian Haneborg: Erindringer

14 Avisa Grenseland • april 2010Full konsentrasjon kreves for å treffe blink.Jegertreff på LillemørkNy deltakerrekord, flott vårvær og særdeles godstemning. Det var rammen rundt Aremark Jeger- ogFiskerforenings stevne på Lillemørk i begynnelsenav april.Tekst og foto: Øyvind OttersenAJFF arrangerer hvert år jaktfeltstevne.Noen konkurranse i ordetsrette forstand er det ikke. Selvsagtvanker det premier, men for jegerneer det først og fremst en nyttiggjennomkjøring foran jaktsesongen.For stevnets 30 skudd tellermed når man skal få godkjentjegerprøven.– Vi har over 170 deltakere heri dag. Det er rekord, sier en tydeligfornøyd, men også litt stressetstevneleder Ole Lagerholt. Han harmye å holde styr på i minuttene førdet hele braket løs.– Jeg bare må benytteanledningen til å takke Mette ogNils Håkon Lie for at de stiller flotteLillemørk til disposisjon. Dette eret perfekt sted for et slikt stevne.Seks posterDeltakerne gikk lagvis gjennomløypa. Ute i skogen og på jordekantenevar det seks poster medskyte-avstand fra 40 til 186 meter.Her var blinker av mår, ekorn, rype,villsvin, tiur og grevling.– De fleste deltakerne kommerfra Aremark og Halden, men vi harogså noen fra steder som Moss,Fredrikstad og Sarpsborg, fortellerLagerholt.– Mange gubber, noen damerog kun få ungdommer. Er det etgubbemiljø innen skytingen?– Dette er vår store utfordring. Vitrenger flere unge skyttere. Derforsatser vi sterkt på rekruttering i AJFF.Og vi ser resultater av arbeidet. Vihar i dag 160 medlemmer, men deter plass til flere unge som ønsker åskyte, sier Ole Lagerholt.Ole Lagerholt var ansvarlig for jaktfeltstevnet på Lillemørk.170 deltakere var ny rekord.Martin Torgalsbøen (nærmest) og Kjetil Lagerholt sørget for anvisning ogklistret igjen kulehull på blinkene.

april 2010 • Avisa Grenseland 15Soot-jubel oversjenerøs arvI februar mistet Stiftelsen Engebret Soot en av sine trofaste medlemmer,Kjell Steinar Nygård. Det triste budskapet ble fulgt av et tilsvarende gledelig:Nygård testamenterte sin leilighet i Ørje til dampbåtentusiastene.Tekst og foto: Tore Robert Klerud– Det har vært mange følelser på éngang den siste tiden. Vi er rørt ogdypt takknemlige. Budskapet om atNygård hadde gått bort kom så altfortidlig, og den testamentariske gavenvar like sjenerøs som overraskendefor oss, sier Jan Bakker leder i Sootstiftelsen.Trofast støttespillerNygård, som var født i 1944, varmedlem i stiftelsen i en årrekke.Aldri blant de mest aktive i forgrunnen,men en viktig og megetinteressert støttespiller med storsans for den gamle teknikken somstiftelsen forsøker å ivareta både tillands og til vanns.– Vi ante ingen ting og ble sværtoverrasket da brevet fra tingrettenkom. Der sto det at vi var tilgodesetti testamentet. Det er første gangvi mottar en så sjenerøs gave, og detviktige for oss i ettertid har vært åplanlegge dette godt slik at vi gjørsom Nygård hadde ønsket; det vil siat vi gjør mest mulig ut av arven, sierBakker.Attraktiv leilighetStiftelsen har arvet Nygårds leiligheti Sentrumsgården midt i Ørjesentrum. Det dreier seg om en toromsborettsleilighet på anslagsvis 50kvadratmeter i toppetasjen, og utenat Bakker har undersøkt prisnivåetveldig konkret regner han med at denmå være verdt «noen hundre tusen».– Det kommer mye an på hvilkenstand den er i når den selges,og her er vi ved et sentralt punkt.Gården er bygget rundt 1990, ogom den strukturelt er kjernefrisk såmå vi vel innrømme at leiligheten ermoden for en generell oppussing,konstaterer han.«Ekstrem oppussing»Med diverse skråtak, takvinduer,karnapp og en romslig veranda erleiligheten i utgangspunktet ganskesærpreget, og i Soot-stiftelsen serman at den kan bli relativt eksklusivdersom man legger litt innsats i det.Med beliggenheten midt i sentrumog en moderne og smart layout børden appellere til et stort publikum.– Det enkleste ville være å selgeden som den er, med et visst oppussingsbehov.Samtidig er vi litt fristetav tanken på å gjøre dugnad på denog se hvor fin vi kan klare å få den,for på den måten å gjøre mest muligut av arven. Vi har blant annet lektmed tanken på å lage en form forlokal «ekstrem oppussing», dersomvi kan få med lokale håndverkere ogleverandører på en slik tanke. MenMed 90-tallsstil og 20 års slitasje er leiligheten moden for en oppussing.Om Soot-stiftelsen gjør det selv eller selger den som oppussingsobjekt erennå ikke bestemt, forteller fra venstre leder Jan Bakker, nestleder RunarKopperud og kasserer Gunn Buer Syversen.intet er bestemt ennå, sier Bakker.Styrker fundamentet– Hvordan skal pengene brukes nårleiligheten er avhendet?– Vi har behov for å styrke denøkonomiske ryggraden i Stiftelsen,ikke minst for å kunne ta reparasjonerog annet som måtte komme i fremtiden.Dermed er planen å bygge etsterkere fundament for hele stiftelsensfremtid med disse pengene,og det føler vi at er i Kjell SteinarNygårds ånd også, sier Bakker.Holder dampen oppeDugnadskjempene i Soot-stiftelsen frykter ingensplittelse i dampbåtmiljøet som følge av at Strømsfossfremstår som et nytt dampsentrum.Tekst: Tore Robert KlerudParallelt med begeistringen overgamle DS «Turisten»s gjenoppstandelsehar man den siste tiden kunnetmerke en viss bekymring for hvasom vil skje i Ørje når Strømsfossnå virkelig kommer på dampkartet:Aremark-knutepunktet blir base,ikke bare for selve «Dronningen»,men også for dampbåten «Ara» ognylig omdøpte MS «Strømsfoss».– Alf Ulvens planer for områdettilsier at det kan bli svært spennendei Strømsfoss for dampinteresserte ifremtiden, både musealt og trafikkmessig.Hva får det å si for deresplaner?– Det er flotte planer han har, ogdet blir spennende å følge med på.Generelt ser ikke vi noen trussel forvårt eget miljø eller for interessenfra publikum. Tvert imot tror vi atøkt tilbud vil føre til økt interessefor både vassdraget og dampbåthistoriensom sådan, sier Jan Bakker.Ingen rask forandringDet som derimot skaper problemer,er den vedvarende stengningen avØrje sluser. Det har ført til mindreetterspørsel de siste sesongene,dermed mindre inntekter og mindreå drive fartøyvern for. Kanskjekan mer aktivitet i Strømsfoss hellerbidra til mer trafikk mellom de topunktene og dermed bedre litt påsituasjonen, håper han.– Men de som skal se på båteneblir kanskje fristet til å kjøre tilStrømsfoss i stedet for Ørje i fremtiden,dersom forholdene legges sågodt til rette der?– Det kan selvsagt skje, men igjentror jeg økt interesse totalt sett vilkomme både Ørje og Strømsfoss tilgode. Dessuten er det jo en del tingsom skal falle på plass i Strømsfossfør prosjektene i området der nedeblir en realitet, så det er ikke snakkom noen rask forandring av virkelighetenuansett, tror han.Nok å jobbe medOptimismen, humøret og engasjementeter temmelig stabilt i Sootstiftelsen,og han ser ikke for seg atnoen skal ta til mismot for at man iØrje-miljøet nå må forberede seg påå dele fokus med neste slusepunktnedstrøms. Det er flere konkreteprosjekter på gang å jobbe med,flere båter skal restaureres, og detblir således mye spennende å følgemed på også i Ørje i årene fremover,forsikrer Bakker.– Dere har ikke vært inne på tankenom å fyre opp i kjelene og settekursen mot Strømsfoss, dere også?– Nei, den tanken har vi ikke værtinne på. Vi har det bra her og blirnok værende, ler han.

16 Avisa Grenseland • april 2010Åpningsfest for Byggeriet ØrjeLørdag 8. mai 2010Lørdag 8/5kl 9:00 - 14:00Grilling av pølserog kake til alle!Mange gode tilbud!DM vil komme i postenOPTIMALutvendigmaling10 lt. emb.PARTI KJØP!899,-Begrenset antallPR. SPANN28x120 imp.terrassebordkl. 2Begrenset antall7,90PARTI KJØP!PR. LMwww.byggeriet.noByggeriet Ørje ByggmarkedNesveien 20, ØRJE - Tlf: 47 77 55 05, mail: orje@byggeriet.noMed forbehold om trykkfeil og utsolgte varer

april 2010 • Avisa Grenseland 17Deltakerne på norskkurset i Aremark fikk utdelt kursbevis. Fra venstre Dietmar og Sebastian Götte fra Tyskland, Mieke Grimm fra Nederland, GabriëlleGötte fra Tyskland, Julie Nambudye fra Uganda, Veronika Vimberg fra Estland og Nina Taiet fra Hviterussland. Tyrkiske Serkan Yüksel var ikke til stededa bildet ble tatt.VellykketkursavslutningÅtte fremmedspråklige aremarkinger har vært pånorskkurs i regi av Aremark skole. En middag medsambygdinger og lærere markerte avslutningen påkurset.Tekst og foto: Siri M. DalnokiKurset gikk over åtte uker, og utenlandskearemarkinger fikk tilbud omå delta. Folk fra Estland, Nederland,Tyrkia, Tyskland, Hviterussland ogUganda har lært seg litt mer norsk.Kjempemorsom utfordring– Det er veldig bra å ha norskkursher i Aremark, synes Nina Taietfra Hviterussland. Hun har bodd iAremark i mange år, men vil gjernelære seg mer grammatikk.– Det er viktig å lære mer. Håperdet blir flere slike kurs også i fremtiden,sier hun.Kursets lærere var YvonneGrundnes og Nils Jørgen Brynildsen.De syntes det var en artig utfordringog tok gjerne på seg oppgaven medå lære bort norsk til de fremmedspråklige.– Vi har lært bort det helt grunnleggende.Noen har bodd i Norgelenge. Andre av elevene har akkuratflyttet hit. Derfor delte vi gruppa.Det har vært en kjempemorsomutfordring, sier Yvonne Grundnes.Hun legger til:– Det blir en evaluering først, såfår vi se om det kanskje kan bli flerelignende kurs i fremtiden.MiddagsgjesterFlere av norskstudentene ga klart uttrykkfor at de var veldig fornøydemed opplegget. Vanligvis måtte deha reist til Halden for å ta norskkurs,men ikke alle har mulighet tildet. Derfor var det fint med kurs iAremark.– Og lærerne er veldig bra, skrøtde.Som avslutning var de åttenorskkursdeltakerne bedt på norskSom avslutning på språkkurset ble det middag på Furulund for deltakerneog naboer.middag på Furulund. Deltakernefikk lov til å invitere med seg ennorsk nabo. Rektor ved Aremarkskole, Andreas Holtan, varaordførerGunnar Ulsrød og Mary AnneGløboden i Frivilligsentralen varogså på plass. Dermed ble det enhyggelig seanse med cirka tjuemiddagsgjester.Flytende norskRektor holdt tale om sine hyggeligeopplevelser i utlandet og understreketviktigheten av å lære segnorsk, for på den måten å kunnekommunisere ordentlig. Å lære segå forstå hverandre er viktig.Veronika Vimberg fra Estlandhar lært mye i løpet av kurset. Hunflyttet til Norge i august sammen medbarna Ramon (8) og Isabella (7).– Det er ikke vanskelig å lesenorsk. Det er verre å beherskesnakkingen, sier hun.I tillegg til å lese hjemme, har huntenkt å gå på kurs i Halden. Samtidigprøver barna å hjelpe mor, for desnakker allerede flytende norsk.

18 AvIsA GRenseLAnd • APRIL 2010Skytter-prinsessenMoteshowmed antrekk fraDues dame- og herremoteTorsdag 6. mai kl. 19.00Rådhuset, ØrjeVårens og sommerens moterNy boligleverandør i ØrjeNy Boligleverandør boligleverandør i i ØrjeALT INNENALT BYGG INNENBYGG• Gratis inngang• Utlodning• Kaffe og kaker• Rabattkupong til bruk iDues dame- og herremoteVELKOMMENVennlig hilsen Nina og MayTotalentreprenørPS! Nye merker!Sandli Bygg AS er en solid totalentreprenørsom tar på seg alle typer byggeoppdrag.Vi er engasjert i blant annet:• Totalentrepriser innen alle typer bygg• RehabiliteringKrogstad, • Fredede 1870 og vernede Ørje. Tlf. bygninger 69 81 12 87Krogstad, • Fuktproblematikk og vannskader1870 1870 Ørje. Ørje. Tlf. Tlf. 69 69818112128787• Mur- og betongarbeider• Flislegging og peismuring• Prosjektering, tegningog søknadsprosessVi har godt innarbeidet samarbeid medalle andre aktuelle byggfag.Ny boligleverandør i ØrjeBesøk oss på www.sandlibygg.noBesøk oss oss på på www.sandlibygg.noByggmann Gruppen AS er en avNorges ALT største INNEN boligleverandørermed Byggmann BYGGover hundre Gruppen Gruppen forhandlere AS AS en en over av avhele Norges Norges landet. største største boligleverandørermed med over over hundre hundre forhandlere over overI hele 2006 hele landet. bygde landet. vi over 1100 boliger.www.byggmann.no.I 2006 I 2006 bygde bygde vi vi over over 1100 1100 boliger. boliger.Krogstad, 1870 Ørje. Tlf. 69 81 12 87fra ØrjeMarianne Berger fra Ørje ble skytterprinsesse i fjor.Marianne Berger (20) fra Ørje begynte å skytedu hun bare var 8 år gammel. Faren hennes,Trond Berger, var en aktiv skytter, og damåtte selvfølgelig Marianne også prøve. Huner som skapt til å få suksess innen skyting.Av MARThe L. JensenOG AnneTTe s. ØRkenwww.byggmann.no.... hjem til dine drømmerBesøk oss på www.sandlibygg.no... ... hjem hjem til til dine dine drømmer drømmerMarianne Berger begynte åskyte fordi pappaen hennesdrev med det. Da ville hunogså prøve, og jenta ble bittav basillen. Marianne begynteå skyte aktivt da hun var 12år. Etter at hun hadde fylt 13,begynte hun med svartkruttskyting,som hun drevmed til hun var 16. Som14-åring var Marianne med isitt første EM. Nå driver hunmed luft- og matchskyting.Det er mange konkurranserhun skal ha med seg, så hunhar ikke tid til mye annet. Detblir fort rundt 70-80 konkurranseri året. All hennes fritidblir brukt til skole og skyting.Nå studerer hun for å bli siviløkonom.på fartenNår Marianne drar rundt iverden og konkurrerer, trefferhun mange hyggelige folkog et godt miljø. Konkurrererofte i Sverige, noen ganger iTyskland, og hun har vært iTsjekkia, Kroatia og Danmark.... Hun hjem til dine har drømmer ikke telling på hvormange medaljer hun har, menByggmann Gruppen AS er en avNorges største boligleverandørermed over hundre forhandlere overhele landet.I 2006 bygde vi over 1100 boliger.www.byggmann.no.det er i hvert fall blitt fire EMogVM-medaljer. I 2009 fikkMarianne fem individuelleNM-gull. Samme år ble hunskytterprinsesse.– Det var uventet, menkjempemorsomt!, smiler hun.Minner og tabber– Å stå på pallen i VM ogEM og høre «Ja, vi elsker»,det er på toppen av listenover mine beste minner. Detvar også stort å bli skytterprinsesse,sier Marianne,som sier at hun vil fortsette åskyte så lenge det er gøy.– Jeg har også gjort noentabber, ler hun.– Mange ganger har jegligget an til å skyte et kjempe-braresultat, men så skuttet dårlig sisteskudd. Førstegang jeg var med i EM i svartkrutt,der skyter vi på papp ogbruker kikkert til å se hvorskudda sitter, begynte jegveldig bra, men så dunket jegborti kikkerten underveis, såden viste naboskiva. Det oppdagetjeg ikke. Så jeg begynteå skru på siktene mine. Da såjeg at jeg hadde skrudd meg fra10-ern og ut til 4-ern… Da varjeg ganske sint etterpå.

april 2010 • Avisa Grenseland 19I sommer blir det igjen drift på Soots Brygge ved innseilingen til slusene. Et viktig blikkfang for trafikken på E18,slår lokalpatriotene i Sluseporten AS fast, representert ved fra venstre daglig leder Elisabeth Syversen, Jørn Fjeld,styreleder Gulbrand Eng og Gjermund Syversen.Stopper turistenei SluseportenDet blir drift på den flytende restauranten ved Tangen i Ørje i sommer. Og påsikt skal det gjøres mer for at Ørje skal bli et attraktivt sted å være. Det skalSluseporten AS sørge for.Tekst og foto: Tore Robert KlerudEtter et års fravær er den flytenderestauranten på plass ved innseilingentil Ørje sluser omtrent når detteleses.– Det er et resultat av at vi serhvor viktig det er for å få turistenetil å stoppe i Ørje, at den ligger derog synes godt fra E18. Mange harvent seg til at den er der, og det varmange som savnet den i fjor, sierGulbrand Eng.Bredt initiativHan er styreleder i Sluseporten AS,som er det nyopprettede selskapetsom skal drive Soots Brygge, som erdet offisielle navnet på restauranten.Dessuten overtar selskapet ogsådriften av Bakergaarden Café nårkontrakten med nåværende drivergår ut den 1. november.Bak selskapet står per i dag ni eiere,som har skutt inn 50.000 kronerhver. Alle med lokal bostedsadresse.– De fleste av oss aner ikke noenting om slik drift, men noen kandet. Andre kan bidra på andre måter.Og alle er patrioter og ivrer forideen. Selvsagt håper vi på å tjenenoen kroner på lang sikt, men detteer først og fremst det vi kan kalleet grasrotinitiativ for å ivareta noevi vet er positivt for bygda vår, sierEng.Leter etter kokkerEgenkapitalen er ikke enorm, menstor nok til å komme i gang. I dissedager leter man med lys og lykteetter en kokk, helst to, som kanbegynne på kort varsel. Drømmener å åpne første gang på 17. mai,men ordinær drift kommer uansettikke til å starte før 1. juni.– Vi har kontraktene på plass medeieren av den flytende restauranten,med Kanalselskapet og med eierenav Bakergaarden Café. Avtalene medleverandører er på plass, og vi ersom sagt klare til å ansette kokkerog er også i ferd med å finne fremtil servitører, noe vi tror blir littenklere. Vi skal klare å komme igang, men det ligger i sakens naturat dette ikke er noe enkelt prosjekt.Det er godt mulig vi må inn medmer penger også etter hvert, sierEng.Stabile rammerDet tror han imidlertid skal ordneseg. Med så mange likeverdige parterpå eiersiden, og med hundreprosent lokal forankring, føler hanseg trygg på at engasjementet skalholde gjennom noen tøffe år førman forhåpentlig kan få litt igjenfor strevet.– Uansett blir vi aldri rike avdette. Økonomisk sett er det galskapom man ser på mulighetenefor å forrente kapitalen. Men vi menerdet er så viktig for kommunenat først og fremst Soots Bryggekommer på plass og får rammer foren stabil drift at det er verdt det, sierhan.I kontrakten med grunneieren,Haldenvassdragets Kanalselskap, harman da også garantert for åpningstidpå seks av ukens syv dager og minsttre måneders drift.– Vi har imidlertid sagt at vi regnermed en seks måneders sesong. Detbør være mulig. Og på sikt er detheller ingen umulighet å få til noepermanent om man ønsker det, sierEng og avslører at man internt lekermed planer om å ta det hele et hakkvidere dersom det viser seg å væregrunnlag for det.Flere ben å stå påPlanene er kommet i stand forholdsvisraskt. Initiativet og ideenkom fra Gjermund Syversen ogJørn Fjeld, som har jobbet med ogforberedt dette gjennom et års tid.– Da vi hørte om Alf Ulvensplaner for Strømsfoss på det åpnemøtet om næringsutvikling i vinterbegynte ballen for alvor å rulle. Detble trommet sammen til et lite møteute i gangen etter møtet. Der ble viraskt enige om at vi måtte foreta oss«noe» for å få på plass tilbud som vivet er viktige, først og fremst for å fåturister til å stoppe og bli kjent medMarker. Det var da jeg ble presentertfor prosjektet. Nå er vi i gang,konstaterer styrelederen.Når man overtar driften ogsåav Bakergaarden Café i november,er helårsdriften garantert. Bakergaardener nå godt innarbeidetetter noen års drift, men Eng trordet ligger an til noen forandringerogså i det konseptet når Sluseportentar over.– Detaljene der har vi ikke snakketsærlig om ennå. Det er langt dit,og vi har nok å gjøre for å få SootsBrygge opp å gå først. Men det åfå et helårstilbud i tillegg vil gi ossen sunnere drift, noe som vil værepositivt for hele selskapet. Så får vise etter hvert om Sluseporten ASkan få ryggrad nok til å utvikle ogsåandre ideer som de kreative av ossmåtte komme opp med. Intet haddevært bedre enn det, slår han fast.

20 AvIsA GRenseLAnd • APRIL 2010AG presisererI forrige nummer av Avisa Grenseland skrev viom Fange Sag i Aremark. Det sto at Håkon Dueskal hvert år levere tolv til femten kubikk flis tilAremarks fjernvarmeanlegg. Det kunne virke littforvirrende. For å være helt korrekt: Fange Sag skallevere 1.200 til 1.500 kubikkmeter med flis årlig.Grensepulsen skal ned!Ønsker du deg bedre kondisjon, men manglerinspirasjon? Det kan du få hjelp med på KjølenSportcenter i sommer når helseprosjektet «Grensepulsen»nå lanseres.Vi blir stadig tyngre og latere, og det er nytteløstå skylde på tiltagende benbygning når man førstkommer i siget den gale veien. Fra det offentligesettes det også fokus på problematikken, og Markerkommune har nå kanalisert midler fra Østfoldhelsatil Kjølen Sportcenter, i håp om at ildsjelene derkan få til noe lurt.Og det ser det ut til at de har klart. Friskvårdeni Värmland er også involvert, og bidrar medfriskvårdskonsulent Catrine Oscarsons tid ogfagkunnskap. Sammen har de involverte parteneutarbeidet et prosjekt bestående av både spredningav kunnskap, tilrettelagte aktiviteter og et ikkeuviktig konkurransemoment som forhåpentligvisvil engasjere befolkningen i grensekommuneneMarker og Årjäng.Nils Skogstad og Thore Berglund, henholdsvisleder og nestleder i styret for Kjølen Sportcenter,har stor tro på at dette er veien å gå. Tirsdagergjennom hele sesongen, bortsett fra selve sommerferien,vil det være tilbud av forskjellig slag påsenteret.Det ble en fartsfylt travaften under Markerdagen.Ni lokale sponsorerunder MarkerdagenDet ble en flott løpsdag på Momarken under den såkalte Markerdagentirsdag 20. april. Ni lokale sponsorer hadde hvert sitt løp.Det ble en spennende opplevelse fra tribune og restaurant.Og bedre kunne det ikke bli, og litt symbolsk,at det var Atom Lynet som innledetfartsfesten ved å vinne 1. løp og InterfloraØrjes Montéløp.Dermed ble det et kappløp om seire ogpremier på løpende bånd. Det ble en finløpsdag, var omkvedet fra publikum.Gyldentina fulgte opp med å vinne NorgesfôrØsts løp. Deretter vant svenske NoorBrodda (Rema 1000 Ørje), Balderflya (SolstrandTerasse/Ørje Dekk og Motorservice),Dynamic Prospect (Gjensidige MarkerBrannkasse), Dahir de Liam (Marker Sparebank),Evidence Ås (Marker kommune)mens Chevy Man avsluttet Markerdagenmed seier i 8. løp (Marker El-Installasjon).Omsetningen på Momarken var drøyt1,4 millioner kroner, fordelt på 7.554 rekker.Det ble ingen storgevinst på selve V5-en,hvor utbetalingen ble 121 kroner. Like fullt:Det ble en fornøyelig opplevelse sportsligsett.Coop Prix - din egen butikk• Stor og delikat avdelingfor frukt og grønt• Hyggelig betjening• Post i butikk– enkelt, effektivt og billigVelg Coop Prixnår du har små barn:• 10 kr medlemsrabatt på bleier• Babypleieproduktene Coop Änglamark Sensibel• Utvidet sortiment på økologisk barnemat.Søndagsåpentkl. 11-18Bli Coop Medlem!Da er du medeier oghar krav på kjøpeutbytte.Det er din delav overskuddet. I tilleggfår du spennendetilbud og andremedlemsfordeler.Coop Prix har faste lave priser på hele vareutvalget.69 98 13 46Trekanten Ørje, telefon 69 81 20 50

APRIL 2010 • AvIsA GRenseLAnd 23informasjon fra Rømskog kommuneOrdføreren har ordetEndelig er snøen borte, og forhåpentligvisgår vi en fin sommer imøte.Butikksaken er blitt forsinket noken gang. Advokaten, som har sett påavtalen som er inngått mellom kommunenog butikkeier, er ikke heltfornøyd. Det betyr at neste møte vikan få behandlet denne i er i juni.Å være politiker kan noen gangervære ei skikkelig tålmodighetsprøve.Det blir iblant hevdet at det ikkeskjer noe, men ifølge Kjell så har vipå Rømskog det siste året behandletlike mange reguleringsplaner somMarker og Aremark til sammen. Ogdet er flere på gang. Det skulle velhei alle rømsjinger!Nå starter Helselagets 2010 innsamlingtil barnehjemmet i Latvia. Vi håper ogtror at det også i år er mange som vilstøtte vårt arbeid. I Latvia er det fortsattfinanskrise. Vi har lett for å glemme, visom er så privilegerte her i Norge.I år er det stor overvekt av gutter.43 gutter og 17 jenter. Gutteneønsker seg selvfølgelig biler og andretypiske gutteleker. Puslespiller også på ønskelisten. Jenteneønsker seg dukker, dukkeklær,fargeblyanter,fargebøker og perling. Dette er altsåbarnas ønsker.De voksnes ønsker er mer praktiske.Barna trenger sko, slagstøvler,og vinterstøvler, størrelse 3 til 7 år.Undertøy, mest med tanke på dentilsi at aktivitetsnivået her er ganskebra allikevel.En av sakene som kommer ergang- og sykkelveien fram til Eidet.Her forsøker vi å gjøre avtalermed grunneierne før vi setter i gangreguleringsplanarbeidet.Vi har fått tilsagn fra Fortum om atvi får strøm til industriområdet vårt.Det er flere som er interessert i arealder, og vi har startet på jobben med åplanlegge området. Er det flere somhar behov for industritomt så si ifraså snart som mulig.Ha en fin 17. mai-feiring ogfortsatt fin vår!Nilskommende vintersesongen, ogvintertøy generelt. Vi tar selvfølgeligmed glede imot alt tøy, men altså barefra 3 til 7 år.Penger til påbegynte prosjekter erselvfølgelig på ønskelisten.Barnehjemmets konto iMarker sparebank har kontonummer:1050.15.73367For henting eller om du harspørsmål vennligst ta kontakt medundertegnende.Tlf. 97 59 93 32 ellermail: vigals@online.noMed vennlig hilsenfor Rømskog HelselagVigdis AlsteinReguleringsplan for Lortbrua masseuttakKommunestyret i Rømskog vedtoki møte 15. april reguleringsplan forLortbrua masseuttak og tilhørendebestemmelser, gbnr. 67/9, jfr. lov omplanlegging og byggesaksbehandling§12-12. Planens hovedhensikt er tilretteleggingfor masseuttak av stein.Vedtaket kan påklages med 3 ukersklagefrist fra kunngjøringsdato, jfr. Lovom planlegging og byggesaksbehandling§1-9 og Forvaltningslovens kap. VI.Plan med bestem melser ligger utetil gjennomsyn på kommunehuset ogbiblioteket.Klager kan rettes til Rømskogkommune, teknisk, 1950 Rømskog.Påmelding tilPensjonistforeningensdagstur 28. maiVil du være med på dagstur 28. mai.Fra Krigens dager i Indre Østfold.Vi beøker Ole Kjærbus samlinger iTomter.Der drikker vi også kaffe. Reiser såvidere til Hjemmefrontmuseet iRakkestad, som inneholder 4000gjenstander fra krigen.Videre skal vi besøke Norges størsteinnlandsfestning. Det er Høytorp Fortpå Mysen.Etter en spennende omvisningspiser vi middag i historiske omgivelserpå Restaurant Fortet.Etter det er det tid for hjemtur.Alt dette får du for kr. 500,- pr. pers.Du må ikke være pensjonist for åvære med på turen.Påmelding tilTordis Haugen tlf.: 69 85 92 79 ellerSteinar Storløs tlf.: 915 90 074store driftsproblemerpå kloakkrenseanleggetVi har store driftsproblemer påkloakkrenseanlegget på Eidet. Detteskyldes at det kastes sanitærbind, Q-tips, bein/matrester, tynner/maling,skurefiller og lignende i klosettet.Disse tingene er med på å ødeleggeden biologiske prosessen, samt at detpåfører kommunen mye ekstraarbeidpå grunn av driftsstans.Kjell FlenstadTjenesteleder tekniskRømskogArbeiderpartiarrangerer 1. mai-frokost i Kulturhusetkl. 09.30. Ca. kl. 10.30 blir det tale fordagen av førstesekretær i LO, EllenStensrud. Velkommen.StyretOpptak til Rømskogkulturskole høsten2010Fristen for å søke om plass i Rømskogkulturskole for høsten 2010 er10. juni. Søknadspapirer oginformasjon finner du påwww.romskog.kommune.no.Aktiviteter som tilbys er trekkspillundervisning,nybegynneropplæringpå keyboard, tekstil og hobby ogtresløyd. For ytterligere informasjonta kontakt med oppvekstkontoreteller på telefon 982 67 684.skrotmottak3.- 5. maiRømskog kommune vil også i årgjennomføre innsamling av avfallfra privathusholdninger. Det vil væreåpent for mottak av husholdningsavfallpå industrifeltet ved fotballbanen:Mandag 3. mai kl. 12-20Tirsdag 4. mai kl. 12-20Onsdag 5. mai kl. 10-14NB! Ikke levering utenom dissetidene.vervekampanjeblodbankenRømskog kommune har mottattinvitasjon fra Akershus Universitetssykehusom å delta i en vervekampanjefor å få flere innbyggere til å bliblodgivere. Vervekampanjen går uttil alle kommuner som har Ahus somlokalsykehus.Kommunen har mottatt en delmateriell, så bare ta kontakt medresepsjonen på Kommunehuset,tlf. 69 85 91 77 eller e-post forinformasjonsmateriell.Rømskog skytterlagarrangerer skyting om Mai-medaljen 1.mai kl. 14 på Skytterbanen. Velkommen.Styretinformasjon fra Marker kommunekirkefrokost slo an i ØrjeØrje menighetsråd har mistet troen på tradisjonellkirkekaffe. Nå er det frokost som gjelder.Hvor hellig man enn holder søndagener det en kjensgjerning at det gjerneer et tettpakket program man skalgjennom med familieaktiviteter ogfritidssysler. Det har gjort at oppslutningenom de tradisjonelle samlingenemed kirkekaffe etter gudstjenesteni Ørje kirke har skrantet de senereårene.– Det ville vi gjøre noe med. Og vier ikke mer tradisjonsbundet enn atvi stokket om på hele rekkefølgen,forteller menighetsrådets lederArnt-Inge Steffensen.Marker skole, sfOVi minner om søknadsfristen for plass i SFO for skoleåret 2010/2011, som er30. april. Vennligst benytt elektronisk søknadsskjema som finnes på Markerkommunes hjemmeside.Sist søndag var første gjennomføringmed kirkefrokost i kirkenspeisestue før gudstjenesten. Det varpå ingen måte slik at dørene ble rentned, men erfaringene og tilbakemeldingenevar likevel så positive atman holder på dette opplegget en tidfremover. På de gudstjenestene hvordet ellers ville vært kaffeserveringetterpå lokkes nå menigheten til ådukke opp en time før gudstjenesteni stedet.kommunale møter:Formannskapsmøte: 29. april.Kommunestyremøte: 11. mai.Mer info på kommunens hjemmeside:www.marker.kommune.no– Utover dagen skal mange gjøremye forskjellig, og de dras i forskjelligeretninger så fort gudstjenesten erover. Frokost må alle ha likevel, ogtanken er at det da må være hyggeligereå innta den sammen med andreenn alene hjemme ved kjøkkenbordet.Tilbakemeldingen på premierentydet på at de fremmøtte var enigi denne vurderingen, sier en godtfornøyd menighetsrådsleder.sommertidFra og med 3. mai til 26. august errådhusets åpningstid fra 07.30 til15.00, mandag-fredag.

SISTEAvisa GrenselandByline tekst & design,Fosby, 1798 AremarkTElEFON 99 22 1798Tenk på oss når turer planlegges!Be om et pristilbud.GRENSEBUSSENKnut Espelund • 1870 ØrjeTlf. 69 81 41 17 • 909 29 380Bli med til HjoBli med Avisa Grenseland og Marker Sparebank til småbyidyll i Hjo – ved Vätterns bredd. Fire dager medet innholdsrikt program venter. Ikke minst en spennende tur med dampbåten S/S «Trafik» fra 1892 til densjarmerende øya Visingsö. Kryss av 11.-14. juni i almanakken.Reiseleder Roy «Royan» Johannessen (t.v) og markedssjef Tor Fjeldi Marker Sparebank satser på en flott lesertur til Hjo. (Foto: Ken Juel Olsen)TeksT: ken JueL OLsen- I love Hjo er et flott slagord foren flott by. Byen byr på koselig,gammel trebebyggelse, en parkmange vil misunne Hjo-beboerneog mange små severdigheter. Ogikke minst; dampbåtturen somaperitif og prikken over i’en.Samtidig skal det være tid for roog avslapping. Her blir det noe forenhver smak, sier reiseleder Roy A.Johannessen, bedre kjent som Royan.Han ledet Avisa Grenselands turi fjor til Dalsland på beste vis. Medover 25 års erfaring på området, vilhan ventelig skyte blink igjen.Grensebussen starter på morgenen11. juni i Ørje, kjører via Fosby iAremark til Halden og derfra viaVänersborg til Hjo.Det skal nytes ekte fløteis påis-restauranten Moster Elins, ogbyvandring med guide venterankomstdagen etter innsjekkingpå hotell Bellevue – bare noensteinkast fra Vättern. Men det blirogså tid til shoppingrunde på egenhånd.Tur til Karlsborg festning ogForsviks industriminnen, er verdt åta med seg.Men fremst av alt er turen meddampbåten S/S «Trafik» til Visingsöhøydepunktet under oppholdet.Her kan du prøve remmalag (hestog vogn) på en sightseeing rundtøya. Se Visningsborgs slottsruin ogTempelgården.Litt søt godis blir det også. Iløpet av de fire reisedagene skal detsmakes på polkagriser. I Gränna skalvi følge produksjonen av de berømtesukkervarene.- Vi skal ikke røpe hele programmet.Det blir noen overraskelserunderveis. Underholdningog moro er også viktige ingredienser.Det sosiale er viktig, understrekerreiselederen.- Royan slutter seg til et gammeltlokalt ordspråk: «Har du en gång fåttHjosand i skorna, kommer du gärnatillbaka».S/S «Trafik», dampbåten fra 1892, tar oss med til mysiga Visingö.Blir du med? Først til mølla.Påmelding, tlf. 69 81 04 00 eller mail til: epost@marker-sparebank.noSpørsmål: Ring Royan på tlf. 48 22 24 17Kun kr 3975,- pr. person som inkluderer overnatting i dobbeltrom,tre frokoster, fire lunsjer og tre x tre retters middag samt det som ernevnt i programmet. Tillegg for enkeltrom: kr 500,-.PS! Du får fullstendig program i posten før avreise.Det tas forbehold om endringer i programmet.neste avisAvisa Grenselands sommerutgave kommerut 21. mai og blir distribuert i Aremark,Marker og Rømskog og nærmeste omland,samt til utenbygds abonnenter. AvisaGrenseland vil også være tilgjengeligi de lokale dagligvareforetningene,bensin stasjonene og i de tre rådhusene.Ta kontakt dersom du har et budskapdu ønsker å formidle, det være segredaksjonelt eller i form av en annonse.Telefon: 99 22 1798Email: post@byline.as