oktober2008 red.pdf

fysio.no

oktober2008 red.pdf

saker kan fysioterapeut ta unna køen.Ann-Britt: I veldig mange saker ser viat om vi får frem en forståelse somøker bredden en ser barnet på,kommer vi raskere i mål. Det kanvære en skjult språkvanske somkommer hit på grunn av adferdsproblem.Språkvansken avdekkes imøte med klinisk pedagog. Men så vetvi jo at noe sånt sjelden står alene.Barn som sliter, må utredes på alleutviklingsområdene, ellers oversesviktige problemområder. Ungene somkommer hit har sjelden god motorikk.Og mange ungdommer jeg har møtther er passive og har lite bevegelseserfaring.Det er veldig synlig i dennepopulasjonen sammenlignet med denpopulasjonen jeg møter i minkommunejobb. De aller fleste ungeneElse Risjord og Ann-Britt Bastesenjeg tester, uansett henvisningsgrunn,har skjulte motoriske vansker. Da blirdet svært viktig å bringe informasjontilbake til primærbehandler som haransvar, slik at miljøet rundt ungen kanforstå. Det er jo ikke alt du kan endrepå, men forståelsen gjør en forskjell.Foreldre sier ofte ”herregud, egentlighar vi jo sett det, men ikke skjønt det”.Elsa: I barnepsykiatrien tenker vi i allefall utviklingsområder: språk,motorikk, sosial utvikling. Og det atdet ene området er motorikk, må vi tainn over oss. Et eksempel jeg kom til åtenke på når det gjelder avlastning avkø: Ei jente jeg jobbet med i mange århadde ADHD-diagnosen, fikk senerediagnosen atypisk autisme. Jeg satt iveiledning etter veiledning i ansvarsgruppa,og for foreldre og skole vargjennomgangstemaet: hvorfor klarerhun ikke å vaske håret, nå må hunsnart klare disse ADL-ferdighetene!Og jeg tenkte “det må hun da velklare, er det noe med autisme, at hunhar aversjon mot det?” Jeg overlatersaken til Ann-Britt, da jeg ikke harmer å tilby. Hun roer ned, ber demslutte å trene på disse ferdighetene dajenta ikke har forutsetning for å klaredem.Ann-Britt: Ja det var en veldig synligsak. Det viste seg at jenta hadde såspesifikke motoriske vansker at det åkrysse midtlinja var umulig. Hunhadde aldri gjort det, og det ga ingenmening for henne. Hun kunne godtgre håret på ene siden, men da varhun ferdig. Hun kunne heller ikkeholde i et brød og samtidig skjære,men kunne holde i kniv og holde etbrød. Hun var for stor og ikke i standtil å begynne og terpe på kryssing avmidtlinje. Det toget var gått, om detnoensinne hadde vært en mulighetder. Så det å si at det ikke skulle trenesmer på det, og kutte brødet i kuttemaskin,kjøpe oppskjært ost osv, varen stor lettelse. Da kunne hun ta segmat selv, og slapp å bli frustert ogirritabel over å vente på hjelp. Nårdette ble forstått, fikk hele arbeidetrundt individuell plan og skole ogbolig en ny vending. Vi bladde om etkapittel, og brukte ikke mer energi pådet forrige kapittelet.Elsa: Jenta gikk ut av BUP -systemetog over i habiliteringen etter dette.Fysioterapeutens vurdering bidro til athun raskere kom videre i systemet.Også i ADHD -utredningene erbarnefysioterapeuten sin vurderingvesentlig for å bidra til å avgjøre omdet er en ADHD det dreier seg om.Alltid når det kommer nye diagnoserhar det tendens til å bli overdiagnostisering.Vi har forstått at en god del avde som kan virke som ADHD ertraumatiserte barn og barn som eroffer for omsorgssvikt.Ann-Britt: Liv Larsen Stray er snart iferd med å doktorere på temaetskjulte motoriske vansker i Bergen, ogdet er hennes testapparat vi har brukt.I forhold til medisinering har vi tilbydtforeldre å finne ut av om barnetderes via medisinering får en positivmotorisk effekt. Larsen Stray har vistat noen barn, de hun kaller medisinrespondere,med medisinering mestrermotoriske ferdigheter de uten medisinikke klarer. Medisinen er brillene tilbarnet. Jeg har testet dem med oguten medisin, og dette har hjulpet foreldreog avdelingen å avgjøre ommedisin er riktig. Responsen er umiddelbar,du ser det tydelig i funksjonelleferdigheter, den kontrollen de som8 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008


esponderer får.Elsa: Ja, det hjelper oss i vår diagnostisering,og i å kunne ta beslutningerraskere, som igjen virker inn på køen.Det er noe av lærdommen på dennepoliklinikken, at når vi utnytter hverandreskompetanse kommer vi raskerei mål. Vi er alltid to behandlere påhvert barn, noe som ikke er vanlig.Men vår erfaring er at vi kommerfortere til beslutninger på hva vi skalgjøre, og det ligger også en kvalitetssikringi det å være to. Vi er den poliklinikkenmed høyest behandlingsprosenti Helse Nord.Ann-Britt: Vi har hatt møtepunkter fastved første undersøkelse, og neste nårundersøkelsene er avsluttet. Da har deinvolverte i saken faglige drøftinger.Så er det en lik drøfting med foresattetil stede, og gjerne en til med det nærmestemiljøet for barnet, slik at detskapes en felles forståelse for barnetssituasjon som plattform for videretiltak. De kommer til BUP, eller vireiser ut.Fordeling av sakene, hva har avgjortvalgt av psykomotoriskfysioterapeut eller barnefysioterapeut?Ann- Britt: I inntaksteamet har noeblitt fordelt ut fra opplysningene somhar kommet frem, og så har fysioterapeutensett på opplysningene ogbekreftet at det var aktuelt, evt. værtuenig. Ofte har det vært etter innkomstsamtaleeller etter behandler harjobbet en stund med saken, at en hartenkt at her må også fysioterapeut inn.Sånn grovmasket har vi tenkt barnefysioterapiinn i ADHD problematikkog utviklingsforstyrrelser, og psykomotoriskfysioterapi ved spiseforstyrrelserog selvbildeproblematikk.Eli: Jeg behandlet i hovedsak ungdommer,eller barn i alderen 12 - 18år. Jeg har fått mest tenåringer, ogAnn-Britt mest barn. Men det er nokogså fordi det er de alderstrinn vi harhatt mest erfaring med hver for oss.Ann-Britt: Vi har bevisst jobbet med attidlig hjelp er god hjelp, og sett at vihar dreid mer mot yngre. Vi hardiskutert mye på dette med å reeltsenke alderen på barna du tar inn. Imitt felt, barnefysioterapi, er det klartbest påvirkningsmulighet når dukommer inn tidlig. Og fersk forskningviser at man ved å kikke på spesifikkebevegelser helt ned på de prematurefør de har nådd korrigert alder, hartegn som viser seg å være prognostiskpålitelige opp i ungdomsalder.Jeg tror vi fysioterapeuter kanvære usikker på hvilken rolle viskal ha i psykiatrien, at det ikkebare er samarbeidspartnere somer usikker på hva de skal brukeoss til. Hvilken rolle har dere fåtti dette samarbeidsprosjektet?Eli: De første månedene brukte vibegge mye tid på deltakelse i møterved avdelingen.Vi underviste internt,la frem relevante samarbeidsområderog presenterte faglige innlegg. Det varen grei måte å bli kjent medavdelingens rutiner, arbeidsmåter,kultur og arbeidsmiljø på. Etter hvertgikk vi over til å disponere tiden selvstendig,kalle inn klienter, skrive osv.Jeg har både gjort vurderinger, behandletog vært bindeledd mellomavdeling og lokale behandlere ikommunene.Ann-Britt: 20% er en liten stilling, for åfå noe ut av det for pasienten, valgteEli Rongved, privat fotojeg å jobbe smalt. Jeg har vært med påvurderinger, utredninger, diagnostikk,differensialdiagnostikk, veiledning ogsamarbeid med 1.linjetjenesten ogandre instanser. Det siste har vært etkjempebehov, siste året kom det henvisningerfra 1.linjetjenesten som villeha rene motoriske utredninger. Detteønsket kom også fra foreldre. I småkommuner er det umulig for enfysioterapeut å ha kompetanse på alleområder, og det at 2.linjetjenesten dakan bidra med utredning og veiledningi forhold til dette er viktig. Jeghar ikke behandlet, det har det ikkevært kapasitet til, heller ikke fasiliteter.Eli: Det var ingen rom innredet foreller utstyrt slik at de var ideelle forfysioterapi. Ann-Britt hadde et liteskrivekammers, og brukte lekerommetSpenningsnytt nr. 3, oktober 2008 9


til testing og undersøkelse. Jeg haddeto midlertidige rom i løpet av detførste året, det var ingen ledige romsom kunne innredes for fysioterapi.Det var heller ingen rom som gamulighet for å drive med grupper ellerbevegelsesterapi som krevde god plass.Gruppepotensialet er stort og ikke utnyttet.Romforholdene ble etter hverten klar begrensning for psykomotoriskfysioterapi, derfor valgte jeg etter et årå gå over til å behandle BUP-klienterved instituttet mitt i Melbu. Fra da avdeltok jeg kun på et månedlig møte påavdelingen.Ann-Britt: Min erfaring gjennom år erat uten å behandle mangler du etviktig redskap for å følge med barnet,og jeg kan vanskelig veilede på noe jegikke gjør selv. Jeg ser for meg at jeg ien full stilling ved BUP både er ute ibarnets miljø sammen med 1.linjen,men også har noen behandlinger herved BUP, for å følge med og sjekke uthva som skjer. Veksle mellom behandlingher og hjemmeperioder,sånn at saker følges over tid. Å haeneansvar for behandling vil ikke væreaktuelt.Elsa: Vi skal være en sømløs tjeneste,de skal over til 1.linjetjenesten når denkan overta. Barnets beste er der.Ann-Britt: Det å kunne slå fast i enutredning at disse vanskene faktisk erbiologisk betinget, hjelper oss til åkunne være mer spesifikk i hvor ensetter inn trykket. Å si at dette handlerikke om at barnet ikke gidder, men atdet søler og roter er betinget av etbiologisk problem. Da må en sebarnets ressurser i forhold til det.Elsa: Vi hadde en sak hvor en 15åringmed lett CP, i tillegg til en del tungpsykiatrisk problematikk, snublet myei trappen. Det ble diskutert om hungjorde det for å få oppmerksomhet.Ann-Britt så raskt at jenta slet medstor diplegi. De motoriske problemenehennes var aldri tatt med i det storebildet, det var bare noe som ble nevnti bisetninger, men ikke forstått. Ellersnår det gjelder fysioterapeutens rolle iteamet, har det at behandler har værtsammen med fysioterapeut i alle fallførste time vært viktig, for å unngå atvi bare henviser til fysioterapi uten atdet kommer med i resten av arbeidetrundt barnet. I denne samgangenligger også et opplæringspotensiale, vifår frisket opp hvor viktig kroppen er iforhold til psyken.Ann-Britt: En spøkefull bemerkningsom har gått mye i rommene her er”Ups, er det noe under halsen også?”Elsa: I starten satt vi behandlerne oglurte på hvem som skulle henvise. I ogmed at fysioterapeutene deltok når vigjennomgikk henvisningene, stilte deAnn-Britt i “skrivekammerset”, trangt men fin utsikt!spørsmål ut fra sin faglige vinkling påsaken. Det ligger mye opplæring i ådiskutere slik. Det er viktig at fysioterapeuteneikke blir en satellitt derute, i alle fall må de inkluderes til allekjenner til hverandres faglighet. Jeghar ikke tro på satelittprosjekter, dakunne de like godt sitte i kommunen.En spøkefull bemerkning somhar gått mye i rommene her er”Ups, er det noe under halsenogså?”Hvordan er din erfaring med detteå bli kjøpt inn på timebasis, Eli?Å arbeide på timebasis er mer likt envanlig instituttsituasjon, noe sompasser meg godt. Men samtidig gårman da glipp av samarbeidsmøter,daglig utveksling av info, tverrfaglige"ad hoc"-møter etc. Man må når manjobber på timebasis bruke tid på åskrive, samarbeide ved hjelp avtelefon, mail, fysiske møter osv. Og daikke minst passe på å fakturere for allmedgått tid. Her var jeg ikke flinknok.... Men alt i alt foretrakk jegtimeavtalen, også fordi romforholdenevar så dårlige på sykehuset.Hvordan foregikk det i praksisnår andre behandlere var til stedeunder fysioterapivurderinger ellerbehandlinger?Eli: Det varierte, oftest så de på, oggjorde sine ting etterpå. Men jeghadde også behandlere til stede hvorvi arbeidet samtidig, byttet på åsnakke og å bevege oss, snakket omdet som skjedde under bevegelsesbehandlingen.At behandlerne vedBUP var til stede under vurderingerog behandlinger var en stor fordel,både for klienten, den videre behandlingenog for meg. Dette fortsattevi med også etter jeg flyttetaktiviteten til mine lokaler på Melbu.Ann-Britt: Vi måtte jobbe for å få tilsamarbeidet, for tempoet er høyt. Jeghar lært veldig mye av å ha andre faggruppermed meg. Jeg har konkret fåtthjelp, det har vært situasjoner hvor jegikke har visst hva jeg skulle gjøre. Foreksempel ved avvisning og motstand,hvor jeg ikke har hatt mer å spille på,10 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008


som har preget utvelgelsen. Videre hartanker fra fenomenologien påvirket meg.Noe av det vesentlige for oss fysioterapeutermener jeg Thornquist fårfram i sitatet nedenfor: ”...langt fra alt viutsettes for, erfarer og foretar oss i livet, foregårpå et bevisst og villet plan. Kroppen har en formfor hukommelse, og en viten som den enkelte ikkealltid kan gi uttrykk for med ord. Det vi erfarer,blir med oss videre i livet – men i forskjellig formog på forskjellig måte. En slik forståelseinnebærer å erkjenne at kroppslige vaner ogværemåter er integrerte aspekter av en personsidentitet og selvfølelse” (1, side131).Med et annet perspektiv ville en selvfølgeligkunne trekke andre slutninger ogvektlegge andre momenter ved behandlingen.Poenget mitt er ikke å presenterenoen sannhet, men å sette ord på hva jegmed mitt utgangspunkt erfarte og i ettertidreflekterte over.Grenser, styrke og tilstedeværelseI det følgende refereres noe av hva fysioterapeutenforteller fra tidligerebehandlingstimer.* Grenser / det personlige rom: Kjenne etterhvor stor avstand Ask trenger for å føleseg trygg. Han plasserer seg da i motsattende av gymsalen. Ask og fysioterapeutenlaget seg hvert sitt personligerom ved hjelp av garnnøste. Det skullevære passe stort så en følte seg trygg ogkunne utfolde seg der, og plassert i passeavstand til den andre. Ask så kun mulighetenav å forminske seg selv og sittprivate rom når fysioterapeuten kom fornær. Han tenkte ikke på at han kunnestikke, eller spørre den andre om åtrekke seg tilbake. Grenser varkontinuerlig tema, de brukte ofte hversin matte som friområde* Kjenne på og øke styrke og stabilitet: Destartet stort sett hver time med styrkendeøvelser for musklene rundt bekken, rygg,mage og lår. Dette gjorde de ved å holdeulike stillinger over tid for å få kontaktmed muskulaturen og øke evnen til åholde stillingen. Like viktig var det her åla Ask få kontakt med egen styrke ogerfaringen av å ha noe å stå oppreist ilivet med. Dette var øvelser Ask liktegodt, og han kjente god framgang. Etterhvert som han behersket øvelsene, blestabiliteten utfordret ved å bruke merkrevende utgangsstillinger og ved å føyetil bevegelse.* Takle dissosiering: Asks måte å beskytteseg på når det ble for nært eller vanskeligvar å bli fjern, dissosiere. De snakket frastarten av mye om hva de skulle gjørenår Ask ble fjern. De avtalte at beggehadde ansvar for å si i fra når de merketfjernhet, og stoppe opp ved det.Et innblikk i fysioterapienDet følgende er min observasjon fra nestsiste time før utskrivning. Det var avtaltmed Ask på forhånd at jeg skulle være tilstede. Timen foregår som de foregåendei gymsalen med klærne på. Jeg sitter i roi ene enden av gymsalen.Ask kommer inn, lett fleipete i væremåte.De setter seg på hver sin matte med cato meter mellom seg. Fysioterapeutensier at i og med at det er nest siste timeskal han få velge selv hva han vil gjøre idag, ved å kjenne etter hva han har behovfor. Fysioterapeuten oppsummertehva de hadde gjort i timene. Ask synkernoe sammen i kroppen. Han ligner påen usikker liten gutt, og får noe hjelpeløstover seg. Fysioterapeuten uttrykkerdet hun ser hos Ask ved å si ”skummelt”og samtidig krølle seg sammen og trekkeseg bort. Han bekrefter at det ervanskelig å velge. De sitter i taushet littmens han vrir på seg. Fysioterapeutenforeslår at de kan varme opp med ådanse swing. De har danset en gangtidligere, og begge vet Ask behersker detfullkomment. Mens de danser er Asktydelig i bevegelsene, og samtidig ledigog fri i kroppen.Etter dansen går de bort til mattene.Fysioterapeuten legger seg på rygg ogpuster ut. Ask begynner å gå uroligrundt i rommet. Fysioterapeuten spørhva han har lyst til nå, men han har ikkenoe svar. Hun spør hva det ser ut somhun har lyst til. ”Avspenning” svarerhan og fortsetter å gå i sirkler rundthenne. Hun ligger rolig og lar han gå. Såforeslår hun at han skal massere hennemed ball. Han går og henter ballen, ogsetter seg ned ved siden av fysioterapeutensom nå ligger på magen. Hanruller ballen rolig og fast rundt påryggen og på beina hennes. Fysioterapeutensier at han kan stoppe når hanvil, men at det er veldig godt. Det er envàr, nær stemning i rommet. De fleiperså med at hun har litt av en jobb somkan danse sving og få massasje.De avslutter etter litt, og fysioterapeutenspør om Ask vil ha massasje. Han sierklart ja, og får valget mellom ball ellermed hendene. Han velger hendene, ogtilføyer at det er best. Videre velger hanat det er føttene og ryggen som skalmasseres, og legger seg ned på magen påmatta. Fysioterapeuten står nede vedføttene hans, bruker sin fot til å masserehan under venstre fotsåle med roligetråkk ca et halvt minutt. Hun spør hvordandet kjennes. Han sier foten føles godog tung. Hun spør om han vil ha detsamme på høyre fot, og han svarer ja.Hun gjentar det samme der i stillhet.Deretter foreslår hun at hun skal gå påryggen hans. De diskuterer om det vil laseg gjøre og bestemmer seg for å prøve.Hun støtter hendene på hans skuldre ogtrår forsiktig langs ryggraden i roligtempo. Det knaker litt, og hun spør omdet går bra. Ask puster litt og sier det ergodt. Han kommenterer der han kjennerat han er øm. Han stønner så lett, ogfysioterapeuten sier han sjøl må taansvar for å be henne gå av, ellers blirhun stående. Etter litt sier han at ”det erkanskje bra nå”. Fysioterapeuten går avog setter seg ved siden av Ask. De erstille noen sekunder før hun spørhvordan det kjennes. Ask svarer at detkjennes godt ut i ryggen, at den erbredere. Stemmen er nærværende ogåpen. Igjen er det taust et øyeblikk førfysioterapeuten kommenterer at Ask serut til å være på vei bort. Han bekrefter athan var på vei til å fjerne seg. Hun spørhva som skjedde, om det ble for mye.Han bekrefter at det ble litt over grensa.Hun spør om det ble skummelt å kjennepå at det var godt, og Ask bekrefter det.Fysioterapeuten sier at det er fint hantørr å innrømme det, og foreslår at hansetter seg opp. Ask strekker seg opp påarmene og beveger prøvende på ryggen.Overrasket gjentar han flere ganger atdet kjennes mye bedre ut i ryggen.Fysioterapeuten sier at hun ønsker å sehvordan han står på beina nå. De reiserseg opp, og begge bøyer seg framover ogstår og gynger litt med armene og hodethengende fram mot gulvet. Fysioterapeuteninstruerer ”slipp deg ned i beina,skyv nå knærne litt fram og kom opp påen pust”. Begge ruller seg opp. Fysioterapeutenspør hvordan Ask står. Hansvarer at han står godt og kjenner segstødig. Han ser stødig og trygg ut igjen.Fysioterapeuten sier det kan være nokfor denne gang, og takker for i dag. Hunspør hvordan det var for han å masserehenne. Ask svarer at det gikk fint etterhvert. Hun gir han alternativer ved åforeslå at det kanskje var vanskelig dadet ble nært. Ask bekrefter det, men sierat det gikk lettere enn han hadde trodd.Hun spør videre hvordan det hadde værtat jeg satt der. Ask svarer at han glemtedet, og at det ikke påvirket han i timen.Han knytter skoene, og tar igjen på segden lett fleipete ”entertainer” -rollen hanhadde da han kom inn.Refleksjoner etter timenTimen rommet Ask i svært ulike roller,eller måter å være i verden på. Fra denfleipete muntre rollen han var vant til åbruke, til hjelpeløsheten da han ikkeklarte velge ut fra egne behov. Videre tilen rolle hvor han var sterk, trygg ogmestrende. Derfra våget han å være næren annen person uten den beskyttelsensom ligger i å kunne fleipe eller ha prøvd14 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008


situasjonen før. Etter dette kunne hankjenne på en god opplevelse i kroppensin. Det ble for sterkt, men med hjelp avfysioterapeuten klarte han å avbryte førhan brukte de vanlige forsvarsmekanismenesine med å fjerne seg frakroppen sin. Han kunne gå ut avsituasjonen, og til tross for at han haddestrukket grenser kraftig i timen sto hanstødig etterpå. Timen ga Ask mulighet tilå våge å være til stede i vanskeligesituasjoner. Han fikk erfare nye måter åvære på sammen med en trygg annen.Han hadde fortsatt behov for trygghetenden vante rollen som underholder ga nårhan skulle ut i ”virkeligheten” igjen.Ask og fysioterapeutensevaluering av terapienSiste samtaletime bruker Ask og fysioterapeutentil å evaluere oppholdet. Jegfår tilgang til innholdet i timen vedsamtale med fysioterapeuten etterpå, ogved å lese hennes journalskriv. Askforteller han har opplevd seg sett ogmøtt. Han opplevde det meningsfullt åarbeide med en kroppslig tilnærmingsamtidig som han arbeidet med følelsesbevisstheti et ”her og nå” perspektiv. Dable det konkret nok for han. Han fikknye erfaringer med sine grenser. Hankunne tøye grensene når han ble tryggpå at de ble respektert. Han uttrykte atdet var i fysioterapien han haddestrukket grensene sine mest. Han kjenteseg mer våken, til stede og stødigere etterhvert. De første timene sto han ustødigpå beina og dissosierte lett. Han fikkkontakt med sine ressurser og sin væremåte,som var preget av at han fungerteutenfor seg selv. I starten hadde han kunto måter å være i verden på, hvor hanvekslet mellom å være ”underholder” ogå være deprimert og fjern. Han haddenå begynt å utforske det landskapet somlå mellom, og hadde fått et større spekterå spille på. Ask gir tilbakemelding om athan opplevde behandlingen endret segunderveis. De begynte å snakke hans”språk”. Han hadde satt pris på å møtemennesker som ikke tok seg selv så høytydelig.Dette hadde hjulpet han til åikke kjenne seg for forskjellig.Det er mange aspekter å gripe fatt i frabehandlingsforløpet til Ask, og jeg harvalgt noen tema jeg ønsker utdype.Å gi rom for det som erI en samhandling med andre menneskertar vi inn den andre via alle sanser, ogikke alt vi fanger opp er bevisst for oss iform av klare tanker. Mye handler om atjeg med min kropp gjenkjenner denandres kroppslige uttrykk. For å kunnefange opp hva som skjer i den andre, måvi derfor ha tilgang på ulike fornemmelsersom dukker opp i oss under samhandlingen.Vi må videre kunne forholdeoss til fornemmelsene og våge ågjenkjenne dem. Å la tiltakene kommesom et resultat av det som rører seg derog da krever nærvær og fokus bådeinnover i en selv og på det som skjer iden andre. Fysioterapeuten trengerdessuten en rikholdig tiltaksbank å ta av,og en velutviklet vurderingsevne.Timen jeg observerte var tydelig pregetav at fysioterapeuten var fleksibel i valgav tiltak. Hun var oppmerksom på hvasom skjedde, og tilpasset tiltakene tilsituasjonen. Her tror jeg mye av kjernenligger til at Ask opplevde fysioterapienhjalp han godt. Øvelsene ble ikke gjort iden tro at de har en virkning somkommer av seg selv nærmest som magietter et visst antall ganger. De ble gjortmed vekt på opplevelsen. Da fysioterapeutengikk på Asks rygg, var ikke detkun ment som stimuli til å kjennekroppens grenser. Like viktig var det åklare si fra når det var nok, og å væreoppmerksomt til stede i seg selv samtidigsom han forholdt seg til fysioterapeuten.Terapi kan ha likhetstrekk med “somom”-kvaliteteni lek, det er en situasjonsom er litt på siden av det ”virkelige”livet og gir derfor rom for utprøving ogutforskning i større grad enn en kantillate seg i virkelighetens verden (2).Timen med Ask var i høy grad preget avat dette var et rom hvor det var lov åprøve seg fram. I det han skulle forlaterommet tok han opp igjen den væremåtenhan brukte ute blant folk. Hanhadde i timen kunnet leke seg medandre måter å være på, men foreløpigvar de forbeholdt dette trygge rommethvor det liksom ikke var helt påordentlig. Hva bidro til å skape et romhvor det var mulig å være nærværendefor Ask? Det skal jeg forsøke si noe om ide to neste tema jeg har valgt ut.Skape trygghet via bruk avrommet og konkrete grenserAsk hadde problem med nærhet. For athan skulle kunne føle seg helt tryggplasserte han seg i andre enden av salen.Ved å bruke det som skjedde mellomdem der og da ble Ask mer bevisst påhvordan han reagerte i ulike situasjoner.Derfra kunne han sammen med fysioterapeutenutforske nye handlingsmuligheter.Dette ble svært tydelig forhan da de i den første timen bygde seghver sitt personlige rom, og han fikkprøve ut andre måter å beskytte seg påenn å forminske sitt rom. Å gjøregrensene konkrete ga også trygghet. Vedå bruke hver sin matte som frirom hvorden andre ikke hadde lov å kommeinnpå, hadde Ask et sted hvor han varbeskyttet. Han trengte ikke fjerne seg frasituasjonen når han følte seg truet. ForAsk som var vokst opp i en virkelighethvor trygge rom ikke fantes, vil jeg trodette var noe nytt. Han erfarte at det gåran å skape seg trygghet i stedet for åflykte ut av seg selv i vanskelige situasjoner.Han fikk en konkret opplevelse avå sette grenser for andre for hvor nært dehar lov å komme. Å ha den kontrollen lagrunnlaget for å kunne strekke grensenemer enn noen gang før. Det at de tidligsatte ord på og var oppmerksom påhvordan Ask reagerte når noe ble forvanskelig, mener jeg var vesentlig for atAsk kunne strekke grenser. Det ga trygghetå vite at hun oftest så han og hjalphan å stoppe når han ikke klarte det selv,eller manglet ord. Da er vi over i etannet moment som bidrog til å skaperom for endring, nemlig terapeutensbruk av sin maktposisjon som fagperson.Skape trygghet via ansvarsfullbruk av maktposisjonVektlegging av pasienters aktive deltakelsei egen behandling, og det at viskal møte pasienter subjekt til subjekt,kan lett føre til at vi ikke utnytter demulighetene som ligger i rolleasymmetrieni en behandlingssituasjon (3).Skulle Ask tørre slippe litt av sin vantemåte å beskytte seg på, var han avhengigav at en annen tok kontroll. Fysioterapeutensbruk av sin autoritet som fagpersonga Ask den tryggheten hantrengte til å våge seg litt lenger, til åslippe litt av sin kontroll. Hun ga hantrygghet med at hun tok ansvar ogregulerte situasjonene så det ble passeannerledes, passe tøft, passe nært. Detgikk ikke på bekostning av hans aktivedeltagelse. Det var heller en forutsetningfor at han kunne delta med hele seg.Fra kaotiske fornemmelser til ordpå følelserDa Ask satt der som en hjelpeløs gutt ogikke klarte å velge hva han ønsket, kjentejeg en sterk lyst til å hjelpe han ut avsituasjonen. Jeg ville hjelpe ham å dekkeover den nakne usikkerheten han utstrålte.I stedet lot hun ham være i det,og hjalp ham via bevegelse og ord til å fåtak i følelsen han satt med. Dermed gasituasjonen Ask en mulighet til å kjennepå en vanskelig følelse, få ord på den ogikke minst aksept. Ved å gi rom forhjelpeløsheten, viste fysioterapeuten atden ikke var noe skammelig som måttegjemmes bort. Monsen omtaler følelsenesom ”…en slags indre kompassnål eller enslags medfødt, gryende orienterings-evne” (4,s143). Han understreker videre at selvom følelser er aktivert, er det ikke sikkertat personen bevisst opplever sine følelser.Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008 15


Skriv mer!Berit Heir Bunkan intervjues i forbindelse med ny utgivelse av ”Kropp, respirasjon og kroppsbilde”. En samtale med Spenningsnytt.ved Ellinor Alstad.ellials@start.noBerit Heir Bunkan, privat fotoSkriv mer! Det finnes jo ikke bøker om faget vårt! Folk skulleskrevet mye mer! Vi må skjerpe oss!” sier en engasjert BeritBunkan som tross sine 79 år er langt fra noen vanligpensjonist. Hun møter meg på Høgskolen i Oslo, der hun erseniorforsker, og følger meg til senioravdelingen der hunhver dag drar for nettopp å skrive og forske. Den ene håndaer lagt i gips. Slik kan det gå når man er glad i sykkelen.Men det er ingenting som tyder på at verken gips, alder ellerdysleksi har satt ned produktiviteten: På hjemmesidenhennes (http://home.hio.no/~berithb/) finnes en lang listemed både norske og utenlandske publikasjoner som bestårav både artikler og bøker. En ny utgave av ”Medisinskmassasje” skal snart utgis. Det samme gjelder et hefte omNorsk psykomotorisk fysioterapis historie. I tillegg jobberhun for tida med en metodebok om psykomotorisk fysioterapi.Men dagens aktuelle tema er hennes ”Kropp,respirasjon og kroppsbilde” som er kommet ut i ny og drøyehundre sider lengre utgave. Det er en bok hun har jobbetmed siden midten av sekstitallet! Den ble første gang utgitt i1971, og Bunkan forteller at bare en fagbok har vært solgtover et lengre tidsrom, og det er Nils Retterstøls bok ompsykiatri. Lite er tatt ut av den gamle utgaven, men Bunkanfremholder at den nå er ”oppjustert til akademisk nivå.” Idette ligger det at hun underbygger påstander medreferanser. Selv sier hun: ” Vi må ha referanser skal vi blitatt alvorlig!” Og hun sørger over fysioterapibøker sommangler dette og dermed er lite verdt. For det å ikke bli tattpå alvor har vært mye av drivkraften bak Bunkans årelangearbeid både som forsker, underviser og forfatter.Utviklingen av Den Ressursorienterte Kroppsundersøkelsen(ROK)Hun forteller om Norsk psykomotorisk fysioterapi (PMFR)at det er en behandling som ble utviklet for egosterkepersoner som tåler inngripende behandling der man rokkerved det kroppslige forsvaret. Man må altså tåle å slippepusten til. Først var det leger og psykiatere som vurderte ompasienten var egosterk nok for denne behandlingen, men dehadde ikke alltid nok greie på det. Da fysioterapeutene tokover vurderingen, oppstod kritikk fordi undersøkelsen ikkevar vitenskapelig fundert. Blant annet på dette grunnlagetutarbeidet Bunkan ROK-en og har etter det opplevd enannen forståelse for den fysioterapeutiske (psyko-motoriske)undersøkelsn og vurderingen, enten denne ble brukt forpasienter generelt eller for pasienter til PMF, men hun sier:Både på 70 og 80 tallet og senere også ble fysioterapeuteneSpenningsnytt nr. 3, oktober 2008 17


historiske heftet er like om hjørnet, og inntektene fra detskal gå til faggruppen vår, har ridderen bestemt. Bunkanble nemlig slått til ridder av St.Olavs orden av førsteklasse i 2004. Dette ser hun som en viktig anerkjennelseav faget vårt. Bunkan forteller at hun i den forbindelsefikk en fin samtale med kronprinsen, og at hun gleder segover hans interesse og kunnskap om fysioterapi.SensualitetFor meg har det vært en opplevelse å få innblikk iBunkans opplevelse av hvordan faget vårt har utvikletseg. Det er også fascinerende å møte et menneske som erså oppslukt av kroppens som innfallsvinkel i terapien, ogav at vi må hevde og vise fram vår unike kompetanse.Hun ivrer for at psykomotorisk fysioterapi og andremetoder der vi bruker samme forståelsesramme må merinn i psykiatrien og tas i bruk på stadig nye områder.Hun nevner for eksempel spiseforstyrrelser og voldsofrehvor PMF lenge har vist seg nyttig. På spørsmål omhvordan hun vil bli husket, gjentar hun bare at hunhåper vi vil videreføre arbeidet hennes meddokumentering og formidling. Når jeggår ut fra kontoret hennes, svinger jeg litt ekstra påhoftene. Det er ikke lenge siden Bunkan gikk over gulvetforan meg og demonstrerte svært levende hvordanmange kvinner i dag går uten bevegelse i truncus. ”Nårbevegelsen i truncus kommer, så kommer medbevegelsenei hele columna og så frasparket. Vimotarbeider stivhet og smerter ved ledige bevegelser”sier hun og sukker. “Norske jenter fornekter sinsensualitet”! ”Heaven forbid” tenker jeg, og svinservidere ut i høstregnet.Illustrasjon: www.istock.comSpenningsnytt nr. 3, oktober 2008 19


Bokomtale:Kropp, respirasjon og kroppsbildeav Berit Heir BunkanOslo : Gyldendal akademiskISBN: 978-82-05-35184-4Sidetall: 452Pris:495 krBoka er 4. utgave og kom første gang ut i 1971. Boka er skrevetsom en grunnbok for fysioterapeuter og er oppjustert tilakademisk nivå med sine 16 sider med referanser. Forståelsenboka bygger på er norsk psykomotorisk tradisjon. Norskpsykomotorisk fysioterapi er bare kort omtalt fordi dette er enfysioterapimetode på videreutdanningsnivå. Mange andrebehandlingsmetoder og tilnærminger omtales i bokas fjerde del– alt fra hvilestillinger til Tai chi chuan og kognitiv terapi. Idenne delen finnes mange illustrasjoner - også nye i forhold tilgamle utgaver av boka – og beskrivelse av øvelser. Her kan manaltså få en viss oversikt over de muligheter man har somfysioterapeut i forhold til behandlingsmetoder.Boka starter med å fortelle om forskjellige måter å forstå kropppå. Her representeres antikkens forståelse av det helhetligemenneske som uttrykkes i kropp, Merleau-Ponty og Antonovsky.Bunkans ”Nøkkelhullmodell” som handler om sammenhengenmellom psykisk belastning og kroppens indre organer og ytrekropp.Andre del av boka dreier seg om kroppsundersøkelse og det anatomisk fysiologiske grunnlaget for undersøkelsene ogutføringen og standardiseringen av dem. Her henvises det til forskning, spesielt Den Omfattende kroppsundersøkelse somBunkan disputerte på i 2003. Denne kroppsundersøkelsen kan skille mellom grupper av pasienter og friske individer. Dennedelen av boka er meget grundig med både nøye beskrivelser av alle tester samt fotografier og tegninger. Søylediagrammerer tatt med for å vise hvordan ulike deltester skiller mellom grupper av syke og friske.Tredje del av boken går inn på innsikt som er vesentlig for at behandlingen skal lykkes. Her understrekes blant annet hvakroppsmønstrene kan bety og hvordan gå frem i forhold til kroppsfunn. Terapeut-pasientrelasjonen understrekes samtterapeutens forhold til seg selv.Gjennom boka ønsker Bunkan å formidle at mennesker er født med forskjellig robusthet og har forskjellige livserfaringer.Det medfører en varierende toleranse for stress. Livet setter forskjellige spor i kroppen. Disse nedfeller seg både i ytre kroppog i indre kropp. I ytre kropp som først og fremst er fysioterapeutens område. Der avspeiler sporene seg i: Kroppsholdning,respirasjon, bevegelser, muskulatur og autonome reaksjoner. Når fysioterapeuten tar en helhetlig kroppsundersøkelse og serfunnene fra disse områdene i relasjon til hverandre, fremkommer personens kroppslige ressurser. Behandlingsplanen leggesopp i henhold til kroppsressursene og sykehistorie. Personer kan komme til behandling for samme symptom, men kantrenge ulik behandling ut fra hvor belastede kroppsressurser de har.Ellinor AlstadHar du en bok du ønsker å tipse kolleger om?Lag en liten omtale, anmeldelse eller bare send oss tips, så kan vi lage en egen side med tips om bøker, filmer, eller andreting du tror andre også vil ha glede av å vite om.20 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008


ÅRSMØTESEMINARVELKOMMEN TIL ÅRSMØTESEMINAR I BERGENSAS Royal Bryggen 12. - 14. mars 2009Foto: Laila Røberg, www.istockphoto.comTema: BEVEGELSE OG ENDRINGSeminaret tar sikte på å belyse hvordan bevegelse skaper endring og hvilke livsbetingelser og hendelser somkan hindre utvikling og endring.Bevegelse er sentral i all fysioterapi. Vi har tatt som utgangspunkt at bevegelse er praksis, og at det finnesmange måter å utøve denne praksisen på. Vi har tillatt oss også å invitere fagfolk utenfor egne rekker, slikat det kan bli mulig å delta i andre bevegelsespraksiser enn de vi vanligvis erfarer. Vi vil ha hele 5parallellsesjoner med bevegelse.Vi har fått en forsker med bred kompetanse og lang erfaring til å snakke om sine oppfølgingsstudier omettervirkninger etter traumer. Hvilke helsemessige konsekvenser har det å oppleve vold, krig og traumer?Vi vil også få belyst kronisk trøtthet, som er et relativt nytt, og kanskje ukjent felt for ossfysioterapeuter.Komiteen gleder seg til å ha kolleger som våre gjester her i Bergen. Vi presenterer her et foreløpig program.SEMINARAVGIFT: ved påmelding før 10. januar 09: kr 2300.-ved påmelding etter 10. januar : kr 3000.-Vi disponerer 50 enkeltrom og 50 dobbeltrom ved SAS Royal Bryggen.Arrangementskomiteen ved Målfrid KlingenbergSpenningsnytt nr. 3, oktober 2008 21


ÅRSMØTESEMINARBEVEGELSE OG ENDRINGSeminar faggruppen psykiatrisk/psykosomatisk fysioterapi 2009Fredag 13.03.0908.00 – 09.00 Registrering09.00 – 09.30 Velkommen og kulturelt innslag09.30 – 11.00 Dagfinn Winje. Ettervirkninger av traumer. Spes. Klin. Psykologi, førsteamanuensis UiB, Dr. psychol.11.00 – 11.30 Pause11.30 – 13.00 Bjarte Stubhaug. Kronisk tretthetssyndrom.Spesialist i psykiatri, dr.med.13.00 – 14.15 Lunsj14.15 – 16.45 Parallelle sesjoner Kaffepause 15.15 – 15.45Pilates Pilates Bevegelse Bevegelse Tai Chi PsykiatriprosjektsolliOddKatlapsykomotoriskfysioterapeutEldridNatvigmanuellterapeutLivBasbergLaban Schoolof Dance &Movement,fysioterapeutGunnEngelsrudSeksjonslederNIH,proffessor II,UIODr. polit.KnudJørgenHolckmangeårigelev avJaquesDropsyBenteÅrskogGjerstadfysioterapeutAndersHovland,psykolog.20.00 FestmiddagLørdag 14.03.0909.00 – 09.15 Kulturelt innslag09.15 – 10.45 Ingar Kvebæk. Bevegelse og endring.Spesialist i psykiatrisk/psykosomatisk fysioterapi10.45 – 11.15 Pause11.15 – 12.45 Synnøve Kåresen. Kronisk tretthetssyndrom + spørsmålSpesialist i psykiatrisk og psykiatrisk fysioterapi, MSc13.00 Avskjedslunsj22 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2008


Doktorgrader, hovedfag - og masteroppgaverperioden 1993 - 2007Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader relevant forfagfeltet vårt. Meld fra til dem om noen mangler på listen.Kurs - og Fagutviklingskomiteen:Karl-Fredrik Skjørshammer skjoershammer@yahoo.noLisbeth Lyngaas Borelly borelly@online.noJorunn Almaas Helgesen joalhe@online.no2007Abazari, Akram : Psykomotoriskundersøkelse av pasienter medkroniske mageveggsmerter. UiTAhlsen, Birgitte: "Et sted å være".Noen kvinners erfaringer med å deltai behandlingsgruppe. UiO.Eldøy, Aashild : Feldenkraismetodeni praksis –erfaringar med å delta irørslegrupper. Ein kvalitativ studie.UiBSundal, Mary-Anne: Measurementproperties of the body AwarenessRating Scale (BARS). UiBSwan, Inge R. : Ulike måter å tenkehelse og sykdom på. Med menneske isentrum. UiB2006Corneliussen, Trine Lill: erfaringermed fysioterapi som del av palliativbehandling. En kvalitativ studie avhvordan pasienter opplever å mottafysioterapi i palliativ fase, ogfysioterapeuters erfaringer med å gipalliativ behandling. UiBKåresen, Synnøve : Kronisktretthetssyndrom. Et fysioterapeutiskperspektiv. UiTGrav, Siv: Å ta inn den andre. Kanmoralsk praksis bidra til åfremprovosere utagering i enpsykiatrisk avdeling? Hvordan kan enslik praksis forstås? UiT2005Kydland, Anne Grethe (sykepleier):Legevisitten i endring. Hvordan gjørelegevisitten til et møte mellompasient, lege og sykepleier somivaretar taushetsplikten og pasientensautonomi. UiOLangerød, Hilde (vernepleier):Oppfølging av mennesker som harforsøkt å bryte livet. En utforskendestudie omkring hjelpernes opplevelseav å stå i en arbeidssituasjon tilandres selvmordsprosess. UiOSviland, Randi: Om å komme til segselv gjennom sansing, bevegelse ogforståelse. UiBØyeflaten, Irene: Kjennetegn vedlangtidssykmeldte personer somkommer tilbake i yrkesaktivitet etterarbeidsrettet rehabilitering. UiOWanvik, Anne Kristin Grønn : ”Sammenhengen mellom kvinnerskroppslige erfaringer og utviklingenav fibromyalgi”. NTNU2004Anderson, Bodil : Psykomotoriskfysioterapi som gruppetrening. Etlangvarig oppfølgingstilbud tilpasienter med kroniske utbredtesmerter etter et tverrfagligrehabiliteringsopplegg. UiBBerg, Kjersti Hognes. Bevissthet ibevegelse. Afrikansk dans ogmeningsskapning. UiOFrøyen, Gro : Pasientstemmer fra endøgnavdeling i et distriktspsykiatrisksenter. En kvalitativ studie ompasienterfaringer. UiTHauksdottir, Nanna : Berøring –bevegelse, tale og taushet. En studieav kommunikasjon ifysioterapipraksis. UiTLunåsmo, Mette Jorun (sykepleier):Kvinner og psykiske lidelser sett i lysav Simone de Beauvoirs filosofi. UiOMøyner, Elisabeth: ”Jeg har gått meri meg selv” Gange anvendt i enfysioterapeutisk behandlingsprosess.UiORugseth, Gro : Når perspektivetendres: fra fett til erfaring. UiOSylliaas, Hilde. Hva med relasjonenmellom pasienten og fysioterapeuteni behandlingssituasjonen. Enkvalitativ studie med fokus påhvordan en gruppe fysioterapeuteromtaler og vektlegger relasjonen ibehandlingssituasjonen. UiOSætrang ,Tone: Deltakelse - etsentralt og mangetydig begrep ihabilitering. En kvalitativ studie medfokus på hvordan deltakelse kommertil utrykk i relasjonen mellomfysioterapeut og barn i kliniskpraksis. UiOTveten, Kjell Erik: Møte med denkroniske smertepasient.2003Bunkan, Berit H.: ComprehensiveBody Examination (CBE). Apsychometric evaluation.Steinsvik, Kari : Fysioterapi –praktisk metode og profesjonellbalansekunst. Senter for praktiskkunnskap. Profesjonshøgskolen.Høgskolen i Bodø2002Ekerholt, Kirsten: psykomotoriskfysioterapi – behandling ogsamhandling. UiBHeiberg, Kirsti Elisabeth: Dypdykk ipraksis. En kvalitativ videoanalyse avutvalgte aspekter vedfysioterapibehandlinger. UiOSpenningsnytt nr. 3, oktober 2008 23


2001Drivdal, Eli: Når gammel sykdomrammer på nytt. Et forsøk på åutvikle innsikt om postpoliorammedeskroppsforståelse ogmestringsstrategier. UiOGiske, Liv:. Smerte, hjertefrekvens oghormonelle responser underdynamisk arbeid hos fibromyalgipasienterog friske .UiOLangaas, Anne: Ulike forståelser avkroppen i ukebladet ”Kvinner ogKlær” en analyse av meningsendringfra 1972 til 1990. UiOOlsen, Kari Birkelund : Det er ikkehvordan du tar det, men hvordan duhar det? En studie om det å leve medkroniske smerter, med eksemplerhentet fra kvinner medbekkenløsning. UiTRåheim, Målfrid: Kvinners kroppserfaringog livssammenheng. Enfenomenologisk - hermeneutiskstudie av friske kvinner og kvinnermed kroniske muskelsmerter.1999-2000Elvestad, Elin: Fibromyalgi ogmestring – en pasient - kontrollstudie. UiOSjursen, Gunnar : Teorigrunnlag ipsykomotorisk fysioterapi. Enkvalitativ studie. UiBSkjærven, Liv Helvik : ”Å være segselv – mer fullt og helt”. Entilnærming til bevegelseskvalitet. Enfeltstudie av en bevegelsespraksis vedbevegelsespedagog og psykoterapeutJacques Dropsy, Paris. UiBØien, Aud Marie : Å utviklekunnskap om egen kropp. Enkvalitativ studie av psykomotoriskebehandlingsforløp. UiB1997-1998Aubert, Anne-Marie : Hvordan kankroppen være en kilde til kunnskap iveiledning. UiOSmedbråten, Bente Kristin: ”allemusklene og tankene roet seg…”Fragmenter til forståelse av kroppensbetydning i unges livsverden. Enfenomenologisk- hermeneutiskstudie. UiBStokkenes, Grete : Erkjennelse oganerkjennelse i psykomotoriskfysioterapi. En studie av verbal- ognonverbal kommunikasjon mellompasient og fysioterapeut i tobehandlingsforløp. UiBThornquist, Eline: Conceivingfunction: an investigation of theepistemological preconditions,conceptualizations andmethodologies in physiotherapy.1995-1996Emaus, Nina : Den levende kroppen,i filosofen og i fysioterapien. UiBGunnari, Birgit : Etbehandlingsforløp. En case-studiemed psykomotorisk fysioterapi. UiOTamber, Anne Lise: Gangmønster ogdiagonalitet. En kvalitativ studie omikke- diagonalt gangmønster hosmenneske. UiBAars, Marianne : Om å lære avpasientene. UiT1993-1994Haugland, Mildrid : roller ogrelasjoner i fysioterapibehandling. Eianalyse av kommunikasjon mellomfysioterapeut og pasient i einbehandlingsserie. UiBRadøy, Lise : Psykosomatikk –affekter på avveie? UiOIllustrasjon: www.istock.com24 Spenningsnytt nr. 1 mars 2008


Kriterier for tildeling av støtte til fagutviklingfor faggruppens medlemmerNB! Retningslinjene er revidert høst 2008Formålet med å tildele støtte til faggruppens medlemmerer å stimulere til• Kompetanseutvikling• Kursutvikling• Prosjektarbeidinnen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.Søknaden kan gjelde• Forsknings- og fagutviklingsprosjekter• Kurs- og læremiddelprosjekter• Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer iinn- og utland• Hospitering ved fysioterapiavdelinger eller hosfysioterapeuter innen fagområdet.Det gies ikke stønad til• Ordinære utgifter ved kompetansegivendestudier (studieavgift, reise, opphold)• Utdanninger, kurs og seminarer arrangert avhøyskoler og universitet.Faggruppen har begrensede midler og anmoder derforsøkere om også å søke andre steder, for eksempel Fond tiletter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Individuelldeltakelse på aktuelle arrangementer støttes medmaksimum kr. 1000.Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 månedetter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Medsøknaden legges budsjett med finansieringsplan. Vedtildeling sendes regnskap og kvitteringer som styret harbedt om før utbetaling av stønaden.Mottaker av økonomisk støtte plikter å gi en kort rapporttil ”Spenningsnytt” om den virksomhet som midlene bleanvendt til, spesielt om det faglige utbyttet. Fagartiklertrykkes gjerne også.Oversikt over tildelte fagutviklingsmidler følger medstyrets årsberetning.Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatriskog psykosomatisk fysioterapi. Søknad sendes styret vedøkonomiansvarlig som legger søknadene fram påstyremøte.Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med søknadsfrist1. mai og 1. november. Styremedlemmer som har søktgår ut under saksbehandlingen.Illustrasjon: www.istock.comSpenningsnytt nr. 3, oktober 2008 25


KURS OG KONFERANSERPSYKISK HELSE 2009Ved opptrappingsplanens sluttresultater - muligheter - forventninger- det er nå det begynner!Radisson SAS Royal Garden HotelTrondheim, 19. - 21. januar 2009Arrangør: Helsedirektoratet, Trondheim kommune og Faglig ForumVi tar nå imot påmeldinger som deltager, bidragsyter i en av parallellsesjonene, med poster eller kanskje også en egenworkshop!Se progam og mer info www.ffhs.noring 23114500mail: ph-2009@ffhs.noHelse i Utvikling 08- Nasjonal konferanse om kvalitet og prioritering i helsetjenestenVelkommen til årets viktigste konferanse om kvalitet og prioritering i helsetjenesten, den 3 og 4 desember: "Helsei Utvikling 08" på Lillestrøm. Konferansen vil gi klinikere, beslutningstakere, politikere og andre interesserte enarena for å lære og å utveksle erfaringer om arbeid med kvalitet og prioritering.Om konferansenNasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten arrangerer en nasjonal konferanse om kvalitetsarbeid ogprioriteringsspørsmål i helsetjenesten: Helse i Utvikling 08. Konferansen er en videreføring av de tidligerekvalitetskonferansene, ....og bedre skal det bli, som var arrangert av Helsedirektoratet i flere år.I konferansen Helse i Utvikling 08 vil fokus være både på kvalitetsarbeid og prioriteringer i helsetjenesten.Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, medutgangspunkt i Nasjonal Helseplan, for å bidra til en mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet ogprioritering i helsetjenesten. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter,brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger.Konferansen Helse i Utvikling 08 vil være en arena for slik dialog.Program: Konferansens første dag vil ha fokus på prioritering, mens andre dagen har kvalitetsforbedring somtema. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen åpner konferansen. Programmet er spennende og vi har fått med godeforedragsholdere. Mer info på www.kvalitetogprioritering.noVelkommen til to interessante dager om prioritering og kvalitetsarbeid.26 Spenningsnytt nr. 1 mars 2008


ANNONSERFaggruppensbrosjyre i nyutgaveNFFs brosjyre om psykiatriskog psykosomatisk fysioterapier tilbake i nytt og oppdatertopplag. Bestill brosjyren fraNFFs nettbutikk påwww.fysio.no, helt gratis!PSYKIATRISK OGPSYKO SOMATISK FYSIOTERAPILedig plass iveiledningsgruppe!Vi er en gruppe psykomotoriske spesialister,som trenger noen flere medlemmer til vårkollegabaserte veiledningsgruppe. Vi holdertil på Os, utenfor Bergen. Dersom noenskulle ønske å være med, vennligst kontaktBente Brøvig Strømme på tlf. 90 63 41 56,eller Vivi-Ann Moberg på tlf. 90 58 32 88Jobber du med forebygging iungdomsskolen?Jeg er nylig ansatt i en kommunal fysioterapistillingknyttet til forebyggende helsearbeid i ungdoms-skolen.Er også tilstede på helsestasjon for ungdom. Ønskerkontakt med andre som har erfaring med denne typearbeid, for å få høre erfaringer med ulike tiltak.Borghild Viem, Bodø Rehabiliteringssentertlf 755 54319 eller mobil 97963913mail bj-viem@online.noKurs i PDK /AffektbevissthetVi ønsker å starte opp med kurs i PDK/Affektbevissthet dersom det melder segnok deltakere.Intersserte kan melde fra til:i-norlan@online.no eller tlf. 996 19 311hegness@online.no eller tlf.926 55 788Retningslinjer for annonsering iSpenningsnyttFaggruppens medlemmer kan sette inn ”stillingledig” – annonse i Spenningsnytt gratis.Annonsering av møter og kurs hvor faggruppeneller faggruppemedlemmer står som arrangør,eventuelt andre av NFFs interessegrupper, ergratis.Annonsene skal ha faglig relevans/interesse.Pris på øvrige annonser, i farger:-1/3 side pris kr 800,--1/2 side, pris kr 1500,-- hel side, pris kr 2500,-Illustrasjon: www.istock.comSpenningsnytt nr. 3, oktober 2008 27


BReturadresse:Else MølbachHuitfeldtsgate 90253 OsloFoto: Vebjørn Karlsen

More magazines by this user
Similar magazines