Utdanning nr 19/2011 - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens ukeIntervju | 22 – Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp1918. NOVEMBER 2011utdanningsnytt.noHovedsaken Lærere og IKTDigitale utfordringer

RedaksjonenKnut HovlandAnsvarlig redaktørkh@utdanningsnytt.no1918. november 2011utdanningsnytt.noInnholdHarald F. WollebækSjef for nett, desk og layouthw@utdanningsnytt.noPaal M. SvendsenNettredaktørps@utdanningsnytt.noYlva TörngrenDeskjournalistyt@utdanningsnytt.noWilliam GunnesdalJournalistwg@utdanningsnytt.noSonja HoltermanJournalistsh@utdanningsnytt.noJørgen JelstadJournalistjj@utdanningsnytt.noLena OpsethJournalistlo@utdanningsnytt.noKirsten RopeidJournalistkr@utdanningsnytt.noMarianne RuudJournalistmr@utdanningsnytt.noInger StenvollGrafisk formgiveris@utdanningsnytt.no12Hovedsaken: lærere og iktKravet til at lærere behersker datateknologi, blir stadig større.men det mangler en helhetlig plan for hvordan de skal få dennødvendige opplæringen.Tore Magne GundersenGrafisk formgivertmg@utdanningsnytt.noSynnøve MaaøMarkedssjefsm@utdanningsnytt.noHelga Kristin JohnsenMarkedskonsulenthkj@utdanningsnytt.noRandi SkaugrudSalgskonsulentrs@utdanningsnytt.noBerit KristiansenSalgskonsulentbk@utdanningsnytt.noHilde AalborgMarkedskonsulentha@utdanningsnytt.noStåle JohnsenMarkedskonsulent/korrekturlesersj@utdanningsnytt.noFrisonenFor lærere fra Nordkapp videregåendeskole er det ikke nok å bruke kunnskapenesine i arbeidstida. Etter jobb samles de tilquiz, og med laget «Back to Basic» fikk dedele TV-ruta med Dan Børge Akerø i bestesendetid.InnholdAktuelt 4Aktuelt navn 10Aktuelt 11Hovedsaken 12Kort og godt 18Ut i verden 19Min favorittlærer 20Intervju 22Reportasjer 24Fotoreportasje 34Friminutt 38Frisonen 39Bøker 40Dilemma 42Reportasje 43Innspill 44Debatt 48Kronikk 54Stilling ledig/kunngjøringer 58Minneord 62Lov og rett 63Fra forbundet 6420Min favorittlærerDet var helt i orden å vise seg fram i timene til lærer Kirsten Mæhlum. Detpasset utmerket for Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen.2 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Utdanning på nettetPå Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.noLederknut Hovland | Ansvarlig redaktørUtdanningUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuRektorer somikke blir hørt34Fotoreportasje– Dette var surt! Utdanning var med da eleverved Nordstrand skole i oslo fikk utforskesmakssansen sin.24Den engelske metodenPrivate akademier med streng disiplin og høyeforventninger er veien å gå for å få skikk på ungdommerfra underprivilegerte områder, menersir Michael Wilshaw, rektor ved MossbourneCommunity Academy i London. Andre advarermot rasering av enhetsskolen.BesøksadresseUtdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.nogodkjent opplagstallPer 1. halvår 2011: 145.512issn: 1502-9778DesignItera GazettetrykkAktietrykkerietAbonnementsserviceMedlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etter Redaktørplakatenog Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.ForsidebildetElever ved Fyrstikkalléenskole i Oslo er langt frammei bruken av digitale verktøy,som ungdommer flest.Blant lærere er det derimotstore forskjeller.Foto Bo Mathisenleder Mimi Bjerkestrand1. nestleder Haldis Holst2. nestleder Ragnhild LiedSekretariatssjef Cathrin SætreBare én av tre rektorer i landets hovedstad mener at Oslokommune benytter råd fra rektorene i skoleutviklingen. Ilandet for øvrig er det nesten en dobbelt så stor andel avrektorene som opplever at kommuner og fylkeskommunerlegger vekt på deres råd. Det går fram av en undersøkelseNorsk Skolelederforbund har gjort. Undersøkelsen viserogså at Oslo kommune er svært opptatt av å måle skoleledernessuksess basert på elevenes faglige resultater. Ihovedstaden svarer over 90 prosent av rektorene at dettegjelder i svært høy grad, i resten av landet svarer 21 prosentav rektorene i svært høy grad og 33 prosent høy grad.For mange av oss er dette tall som ikke overrasker, men deter likevel skremmende. At landets desidert største kommunelegger så lite vekt på råd fra sine egne rektorer, er rettog slett en skandale. Tidligere har vi her i Utdanning hattoppslag om Oslo-rektorer som er redde for å si sin meningoffentlig, nå kommer det fram at de like godt kan spare segfor å si det de mener internt også. De blir ikke hørt likevel.I en kommune som ønsker å framstå som den besteskolekommunen i landet, er dette svært korttenkt politikk.Er det virkelig dette Høyre mener med økt kvalitet og øktkunnskap i skolen?En av skolelederne som heldigvis ikke nøler med å si dethun mener, er assisterende rektor ved Lilleaker skole, BritBoye Pedersen. Til Aftenposten sier hun at hun er kritisktil måten Oslo-rektorene måles på. – Problemet er ikke åmåles på resultater, men at det er så snevre resultater. Maner bare opptatt av nasjonale prøver, Oslo-prøver og statligekartleggingsprøver. Vi er faktisk forpliktet til å lære elevenevåre mye mer enn det som måles på disse prøvene, sierBoye Pedersen.En som – langt fra overraskende – ikke ønsker å lytte tilslike signaler, er utdanningsbyråd i Oslo, Torger Ødegaardfra Høyre. Sin vane tro avfeier han all kritikk og sier at«det er et fantastisk gledelig resultat» i undersøkelsen.Han mener undersøkelsen viser at politikken virker når niav ti Oslo-rektorer sier de måles ut fra elevenes resultater.På spørsmål om han synes det er et problem at så mangerektorer sier de ikke blir tatt med på råd, svarer Ødegaard:«Der kan vi alltids bli bedre». Samtidig mener skolebyrådenat rektorene har stor frihet. Vi for vår del synes deter synd at Dusteforbundet i Dagbladet er nedlagt, her haddevi hatt en soleklar kandidat.3 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Oslo-rektorene føler de ikke blir hørt77 prosent av rektorene i Oslo mener skoleeier i liten grad benytter råd fradem i skoleutviklingen. For resten av landet er det kun 38 prosent av rektorenesom svarer det samme, går det fram av en undersøkelse som Norsk Skolelederforbundhar utført blant drøyt 300 rektorer i hele landet.Flere vil ha tidlig barnehagestartI løpet av det siste tiåret er foreldre blitt mer positive til å ha barna i barnehagenfra de er små. I 1999 sa 20 prosent av foreldrene at de ønsket å værehjemme med barna til de ble to år. I 2010 var dette tallet redusert til 8 prosent,viser tall fra Statistisk sentralbyrå ifølge Bergens Tidende.LikestillingFørste plan på 20 årFor første gang på 20 år haren norsk regjering lagt framen overordnet plan for styrketlikestilling mellom kvinnerog menn.tekst Merethe RuudPlanen omfatter 86 tiltak, som skal gjennomføresinnen 2014. Regjeringen vil også sette i gang arbeidetmed en ny stortingsmelding om likestilling. Denvil være basert på innspill fra blant annet Likestillingsutvalget.Å merke retusjert reklame var ett av flere konkreteønsker likestillingsminister Audun Lysbakkentrakk fram på pressekonferansen. Det vil reduserereklamens bilder av uoppnåelige kroppsidealer.Lysbakken, som la fram planen 8. november, ønskerseg samarbeid med reklamebransjen om slike tiltak.– Påbudet om merking er mer effektivt enn etforbud mot retusjering. Det blir mindre attraktivt åretusjere hvis man må bruke en slik tekst, sier han.Fra et annet felt trakk han fram at regjeringen vilutvikle et eget program for å øke kompetansen oginnsatsen for integrering av likestillingsperspektiveti kommunal politikk og tjenester.Regjeringen vil øke bevisstheten omkring likestillinggjennom en ny handlingsplan.ill.FOtO INgeR STeNvOllVil bruke utdanningssektorenRegjeringa uttrykker stor tro på atutdanning kan gi bedre likestilling.tekst Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.noÅ øke bevisstheten om likestilling ibarnehage og skole står på andre plassblant regjeringas ni mål for likestilling.På førsteplass står målet om å motvirkekjønnsstereotypier. I planen sierregjeringa uttrykkelig at barnehageog utdanningssektoren skal fremmelikestilling. Blant måla er 20 prosentmenn blant arbeidstakere i barnehagenog 40 prosent i grunnskolen,jevnere kjønnsbalanse i førskole-,allmennlærer- og barnevernpedagogutdanningaog at gutter og jenter blirstimulert i skolen til å ta mer utradisjonelleyrkesvalg.For å oppnå dette vil regjeringablant anna ha en kompetansehevingblant lærere og rådgivere i ungdomsskolenog videregående skole. Det skalgjøre at lærere og rådgivere bedre kanivareta kjønns- og likestillingsperspektiveti sitt arbeid.Det skal dessuten opprettes likestillingsteami alle fylker for å rekruttereog beholde menn som arbeidstakere ibarnehagene. Teamet skal også leggetil rette for tiltak for å fremme arbeidfor likestilling mellom gutter og jenteri barnehagen.Dette er to av i alt 15 tiltak for bedrelikestilling i utdanningssystemet.Kompetanseheving for å bedre guttersleseferdigheter, en barnebokantologimed tekster som belyser kjønn ogkjønnsroller, kurs i grensesetting forkropp, kjønn og seksualitet i videregåendeskole, er andre tiltak.– Vi kan ikke droppe gode mål fordivi ikke har nådd dem, sa likestillingsministerAudun Lysbakken på pressekonferansender han presenterteplanen.Likestilling 2014Regjeringa har ni mål ihandlingsplanen:1. motvirke kjønnsstereotypier2. øke bevisstheten om likestillingi barnehage og utdanning3. et familievennlig arbeidsliv oglikestilt foreldreskap4. jevnere kjønnsbalanse iarbeidsmarkedet5. likere fordeling av økonomiskeressurser og makt6. likestilt folkestyre7. like muligheter til god helse8. frihet fra vold og tvang9. likestilling i internasjonalpolitikk5 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Aktueltarbeiderpartiet vil ha debatt om gutter i skolenArbeiderpartiets Marianne Aasen (Ap) vil ha debatt om hvorfor guttene henger etter i skolen.– en seks år gammel gutt har større sjanse for å mislykkes på skolen enn en seks år gammel jente,sier hun til Dagsavisen.Politikk– SvikterlærerneHøyrepolitiker elisabeth aspaker menerregjeringen svikter lærerne med den nyeavtalen for videreutdanning. – dette betyr atfærre lærere får tilbud om videreutdanning, ogregjeringen sender en større regning til lærerne,sier aspaker til Utdanning.tekst Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.noLærernes andel av kostnadene tilvidereutdanning vil øke fra 20 til 25prosent i den nye avtalen som blepresentert av regjeringen 27. oktober.– Ikke bare må de ta en større delav regningen, men i tillegg jekkerregjeringen ambisjonene kraftig nednår bare 1700 lærere skal få tilbudetårlig, i skarp kontrast til søkertallet.Målet med å redusere kommunenesutgifter må være at kommunenesmidler skal strekke lenger og at flerelærere får tilbud om videreutdanning,sier Aspaker, som er utdanningspolitisktalskvinne i Høyre.Hun peker på at 7 av 10 lærereønsker seg videreutdanning underdenne ordningen, som i år hadde4000 søkere til 2500 plasser. Fordikommunene mente ordningen varfor dyr, ble imidlertid bare 1500 plasserfylt opp.– Høyre foreslo på ettersommerenat staten skulle ta 60 prosent ogkommunene og lærerne 20 prosenthver. Den gang sa kunnskapsministerKristin Halvorsen at Høyre kommed forslag som ikke virker, sierAspaker.Hun mener det er oppsiktsvekkendeat målet om å gi 2500 lærerevidereutdanning årlig, nå er senkettil 1700.– Halvorsen foreslår nå et spleiselagsom betyr at lærerne får en størreregning, og jeg stiller meg sværtundrende til at lærerne virkelig hargått med på dette, sier Aspaker.Venstre-leder Trine Skei Grandeer heller ikke fornøyd med statenssatsing.– Dette er uten tvil et skritt i riktigretning, ved at staten betaler mer,men det blir feil å belaste lærernemed større utgifter. Dette bør løsesved at staten betaler 60 prosent, sierSkei Grande til Dagsavisen.Høyrepolitiker Elisabeth Aspaker reagererpå at det nå kun er 1700 lærere somskal få videreutdanning i året.Foto HØYRe / tOMAS@ICU.NO– Høyre overdriver kritikkenMarianne aasen i arbeiderpartiet mener Høyreskritikk av den nye videreutdanningsordningener feilslått.– Overdreven ordbruk av Høyre, for dette er enløsning alle parter er fornøyde med, sier Aasen.– Denne avtalen er ikke trædd nedover hodet påpartene, men fremforhandlet mellom kunnskapsministeren,Utdanningsforbundet og KS. Når allepartene vil ha denne avtalen, skal vi glede oss overat vi får en modell alle går for, sier Aasen.– Ambisjonene er vel lavere med kun 1700 plasser?– Det er allikevel mer enn de plassene som hittiler blitt fylt opp. Realitetene er at plassene ikke harblitt brukt, sier Aasen.Staten tar nå 50 prosent av regningen, og kommuneneslipper unna med 25 prosent. Lærernedekker 25 prosent selv, noe som er fem prosentmer enn i den gamle ordningen.– Når staten og lærerne strekker seg lenger i dennye avtalen, øker forventningene til kommunene.Unnskyldninger nytter ikke nå, hvis plassene ikkeblir fylt opp, sier Aasen.Hun mener KS nå sitter med ansvaret for å finnemekanismer som gjør at alle plassene blir fylt iden nye ordningen.6 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

– Lærerne må godta ulikheter– Lærere kan ikke lenger være del av en prosess som vil gjøre alle like, sier JuanArancíbia, professor ved UNAM i Mexico. Nå ber han lærerorganisasjonenekjempe for urfolks utdanningsrettigheter. På et seminar i Oslo nylig la han framen rapport om flerspråklig og interkulturell utdanning i Latin-Amerika.Flere med fritak fra nasjonale prøverFlere kommuner ligger over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene ilesing i år, men flere har fått fritak for prøvene enn før. I 2011 lå 30 prosentav kommunene over landsgjennomsnittet i nasjonale prøver i lesing på 5. trinn,opplyser Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.ØkonomiPolitikerne må setteav sentrale midlerøremerket barnehageneog øke bydelsrammen,så ikke barnehagenemå kutte så mye, menerUtdanningsforbundet.arkivFoto INgeR SteNvOLLDette er førskolelærerneopptatt av:LønnVikarer ved fraværStyrerressurs i hver barnehageStørre fagmiljø med færre barn pr. pedagogFærre barn i barnegruppeneFaglige utviklingsmuligheterPå www.utdanningsnytt.no kan du laste ned AFIrapporten«Arbeidsmiljøet i barnehagen»– Trenger mer pengerPå budsjettskoleringsmøtetfor Utdanningsforbundet islutten av oktober sa HanneBrunvoll seg uenig i at mangelpå tilgjengelige vikarer er etproblem i barnehagene.tekst Merethe Ruud– Løsningen er mer penger. Politikerne må setteav sentrale midler øremerket barnehagene og økebydelsrammen, så ikke barnehagene må kutte såmye, sier Hanne Brunvoll, leder for barnehageseksjoneni Utdanningsforbundet i Oslo.– Får man ikke vikarer, er ikke det en langvarigutfordring. Det er bare å opprette en vikarpool, selvom det kan bli mye å administrere for kommunen,sier hun til Utdanning.Brunvoll sier mange søker på barnehageassistentjobberog at mangel på folk var et større problemfor et par år siden.Brunvoll er opptatt av at førskolelærerne fortsetteri jobben, at nye rekrutteres og at førskolelærernefår vikarer ved fravær. De er opptatt av lønnog arbeidsvilkår for å bli i yrket, og det er også detsom tiltrekker flere førskolelærere.– Engangssum ved ansettelse, lønn for å ta deltidsutdannelseog lønn for videreutdanning er tiltaksom ser ut til å fungere, sier hun.I tillegg forteller Brunvoll at førskolelæreryrketmå «selges inn» til ungdommen.– Ikke alle rådgivere vet nok om yrket. Vi har noeå hente med en kampanje mot ungdomsskolene ogvideregående skole, sier hun.Brunvoll sier at barnehagestyrernes balansegangFokusområde for arbeidstilsynetarbeidstilsynet har til enhver tid en personmed spesielt ansvar for arbeidsmiljøet forbarnehageansatte.– Hovedfokus for Arbeidstilsynet er å bidra til –ved kontroll, krav og veiledning – at arbeidsgiversystematisk sørger for å forebygge og reduserefysiske og psykiske uheldige helsebelastninger,skader og sykdom som følge av risikoforhold iarbeidsmiljøet, sier avdelingsleder Pål H. Lund imellom å holde budsjettene og sikre forsvarlig driftskaper en lojalitetskonflikt.– Noen setter inn vikar uansett og overskriderbudsjettet siden underbemanning går ut over barnog ansatte, sier Brunvoll.Hun forteller at årsaken til høyt sykefravær ersammensatt, og at noe skyldes stor smittefare i litemiljø og mange bakterier. I tillegg spiller tidspressetinn.Arbeidslivsforskningsinstituttet (AFI) utga rapporten«Arbeidsmiljøet i barnehagen» i 2008. Denforteller om høy intensitet i jobbene i barnehager.Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet i Oslo følger ogsåopp tips om helsebelastende arbeidsmiljøforhold iOslo-barnehagene.Regiondirektør Ulrika von Sydow i KommunenesSentralforbund (KS) henviser til Oslo kommuneå svare på spørsmålene om det er mangelpå tilgjengelige vikarer eller pengemangel som erhovedutfordringen for barnehagene. Ingen i byrådsavdelingenhar svart på Utdannings henvendelser.7 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

AktueltBarn drømmer om å bli lærerLærer er den nest mest populære drømmejobben for barn, viser en undersøkelsegjort for den svenske nettsiden Blocket Jobb, ifølge Lärarnas tidning.ARKIVFOTO MARIT BENDZSeksualundervisningUke Sex godt mottattEn evaluering av første runde av pilotprosjektetUke Sex viser at lærere synes seksualundervisningsoppleggetfor 7.–10. trinn fungerte bra.Nå kommer et oppdatert opplegg for Uke Sexi 2012.Overvåkingsverktøy for degEn ny nettportal og en faktabokgir relevante, samkjørte data oginformasjon om arbeidsmiljøet nåog tidligere. Begge deler er lansertav Nasjonal overvåking av arbeidsmiljøog -helse (NOA) ved Statensarbeidsmiljøinstitutt.– En Sareptas krukke for arbeidslivsentusiaster,sier Mimi Bjerkestrand,leder i Utdanningsforbundet.De rundt 200 deltakerne underI februar 2012 vil etoppdatert opplegg forUke Sex, seksualundervisningsoppleggetfor7.–10. trinn, kunne tasi bruk.FOTO SXCforbundets arbeidsmiljøkonferanse iOslo 1. november fikk innføring i detnye verktøyet.– Dette er et utgangspunkt fordiskusjoner som kan føre til videreprioriteringer, sier avdelingsdirektørSteinar Aasnæss i NOA.Målet er å bidra til å styrke forebyggingenmot arbeidsrelaterte helseskaderog mot utstøting gjennomsykefravær og uføretrygding som følgeav risikoforhold i arbeidslivet.TEKST Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.noProsjektleder Gry Stordahl har fåtten million kroner over statsbudsjettettil Uke Sex for 2012. Nå håper hunpå flere deltagere i det gratis undervisningsoppleggetsom foreningenSex og Politikk står bak, med støttefra Helsedirektoratet.Skal forenklesEvalueringen, en spørreskjemaundersøkelsetil lærere og helsesøstresom har brukt opplegget, viser at90 prosent av de som har svart, vilanbefale andre å bruke det. 92 prosentopplevde opplegget som relevantfor aldersgruppa og at det førtetil gode diskusjoner i klassen, merelevaktivitet og mindre forelesning.80 prosent mente at materiellet varenkelt å benytte og bød på mange ogSlik bruker dunettverktøyetVelg en indikator, for eksempelstøy, på stami.no/noa.Les mer om temaet underFakta og øvrige faner.Aktuell indikator kan lastesned som PowerPointpresentasjonog brukesi foredrag ellerrapporter.Kilde: NOAvarierte oppgaver. Det var rundt34.000 elever som fikk seksualundervisningmed utgangspunkt imateriellet fra Uke Sex. 442 underviserebenyttet seg av opplegget.– En av tilbakemeldingene vi fikk,var at opplegget var for omfattende,mens andre ønsket flere oppgaver.Ut fra evalueringen vil vi endre ogkanskje forenkle opplegget, sierStordahl.Hun tilføyer at det er kommethenvendelser om at Uke Sex bør taopp overfallsvoldtekter.Gir ikke svar på alt– Vi skal vurdere om egne heftermed denne problematikken børutarbeides. Uke Sex gir ikke svar påalt. Materiellet tar utgangspunkt i sexsom en positiv samhandling mellommennesker og der det å unngåå krenke noen og å lære å sette grenserinngår.De som har benyttet materiellet,roser det for at det gir god innsikt, erenkelt å bruke, er relevant både forelevenes alder og læreplanen.– Elevene på sin side har meldt atde har lært mye, sier Stordahl.Hun avslutter med å si at nårsåpass mange har benyttet seg avmateriellet, står det kanskje mindreskralt til med seksualundervisningeni skolen enn man lett får inntrykkav.Hun håper flere vil benytte seg avdet oppdaterte materiellet som vilforeligge for Uke Sex 2012.8 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

Rektor handlet i nødvergeEn 59 år gammel rektor er i Jæren tingrett frifunnet for voldstiltale mot en elev. Tingretten mener rektorenhandlet i nødverge da han brukte fysisk makt mot tiåringen, som lider av ADHD og Aspergers syndrom.Rektoren grep inn da eleven kranglet med en ansatt på skolen og slo vedkommende i ansiktet. Handro gutten etter armen gjennom korridoren og inn på et grupperom.Lærere og IKT– Må ha tilpasset opplæringforskjellene i digitale ferdigheter blant lærereer enorme, viser undersøkelser som senterfor ikt i utdanningen har gjennomført. denenkelte lærer trenger tilpasset opplæring, erkonklusjonen.tekst og foto Marianne RuudDet er store individuelle ulikheteri læreres kompetanse innen informasjons-og kommunikasjonsteknologi(IKT). Det er også storeforskjeller i hvordan kompetansehevingenskjer på dette feltet.– Lærerne rapporterer at de lærermest gjennom «prøving og feiling»og selvstudium. Litt færre svarer atde lærer av kollegaveiledning. Færrestlærer på eksterne og internekurs.Det fortalte Torbjørn DrotninghaugMoe og Gunstein Egeberg ved Senterfor IKT i utdanningen på skolelederkonferansen«Skolen i digital utvikling»på Lillestrøm 10.–11. november.Ulikt nivåResultatene fra Monitor, den storeundersøkelsen av IKT-bruk i skolen,som gjennomføres annethvert år, vilførst foreligge i mars 2012. Likevelkunne innlederne allerede nå røpeat forskjellene i IKT-kompetanse erså store at hver enkelt lærer trengertilpasset opplæring.I løpet av parallellseminaret stiltede to innlederne følgende spørsmål tilskolelederne i salen og ba dem svareja eller nei på sms umiddelbart: «Blirlærernes digitale kompetanse innenpedagogisk bruk av IKT kartlagt på enregelmessig og systematisk måte?»Svarene på spørreundersøkelsenble avslørt på slutten av seminaret.96 av deltakere svarte nei, og bare nisvarte ja.– Dette samsvarer godt med deforeløpige resultatene fra Monitor,fortalte de to innlederne.KartleggingDe mener lærernes digitale ferdighetermå kartlegges regelmessig ogsystematisk og at skolelederne måfå tilgang til resultatene, for å kunneiverksette målrettet kompetanseheving.– Vi er nå i dialog med Utdanningsforbundetfor å finne ut avhvordan dette kan gjennomføres påen etisk og juridisk forsvarlig måte,sier Egeberg til Utdanning.Egeberg anbefalte den læringsmetodensom samsvarer best medlærernes pedagogiske måte å arbeidepå: Bli kjent med teknologien, ta deni bruk, integrere den i det pedagogiskearbeidet, reorientere seg i valgav verktøy og metoder og deretterutvikle seg videre.Senter for IKT i utdanningen lanserernå to digitale hjelpemidler somde ønsker at skoler skal prøve ut:«skolementor» og «lærermentor».Dette er ment å være nyttige verktøybåde for å kartlegge kompetanse ogfor å tilegne seg digitale kunnskaperog ferdigheter.Se også hovedsaken på sidene 12–17.Les flere nyheter påutdanningsnytt.noTorbjørn Drotninghaug Moe (til venstre) og Gunstein Egeberg mener læreres IKTkompetanseer så forskjellig at individuell opplæring er nødvendig.Nyhetwww.lingit.noLINGDYS LingdysTysk– fullverdig tysk leseogskrivestøtte i ett ogsamme program.Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil,ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. SkjermleserenLingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fraalle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjentav NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens.Nå får du altså komplette lese- og skrivestøtteprogrammer fra Lingitfor både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris ogbestilling, gå inn på www.lingit.noLingdysNorskLINGDYS LingdysTyskLingrightEngelsk– større leselyst og skriveglede på PC og nettScanpartner9 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

endrHovedsakenDIGITAL LÆRINGDigitLudvik Totland, elev ved Fyrstikkalléen skole i Oslo,representerer den nye nettgenerasjonen. For å gi denneelevgruppa digitale ferdigheter kreves det stadig ny ogoppdatert kompetanse både hos lærerutdannere,lærerstudenter og lærere.Foto: BO MatHISeN12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

HovedsakenDigitAl læriNgEtt år gamle Fyrstikkalléen skole i Oslo er bygget for åtilfredsstille den nye nettgenerasjonen.Opphavsrett, personvern og kildebruk på nettet erimidlertid et vanskelig felt.– Dette hadde vi trengt bedre opplæring i, sier lektorAne Krogsæter Aarre.tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.noKritiserer lærerutdanningen– Vi har ikke lært nok om iktUtdanning er på skolebiblioteket til Fyrstikkalléenskole i Oslo. Skolen åpnet høsten 2010 og erbygget for å tilfredsstille den nye nettgenerasjonen.Interaktive tavler har erstattet de gamle grønne i alleklasserom, og mac-er har inntatt skolebiblioteketog klasserommene. Skolen er en 8.-13.-skole, medelever på ungdomstrinnet og i videregående. Eleverpå videregående trinn får gratis bærbar mac av skolen.Ungdomstrinnselevene kan bruke bibliotekets.Der fyller imidlertid bokhyller med bøker fortsattrommet. En flokk åttendeklassinger går forbi bokhylleneog over til de nye stasjonære mac-ene. Noensetter seg foran skjermene, andre henger bak ryggenederes og gir innspill.– Vi har fått en oppgave i engelsk og skal haframføring, forklarer elev Henriette Dahl Jacobsen.Sammen med Aurora Lauvanger, Berkan Akin, AnjaGjerpe, Ida Elisabeth Wibye Thomassen, KarolineFosvold Rustad og Oda Hegedatter Makumbi er hunteknologivant i gang med å løse engelskoppgaven påmac. Noen har også eget utstyr. Elev Ludvik Totlandligger på ryggen på en benk i skolebiblioteket medmac-en i fanget, inne i sin egen digitale verden deret hav av aktiviteter åpner seg. På en plakat står detimidlertid at mac-ene på biblioteket bare skal brukestil skolearbeid, ikke til Facebook og spill. Menhva skjer når Facebook brukes til gruppearbeid, ogspill til avanserte matteoppgaver? Det sier plakateningenting om.Bøker har opphavsrettLudvik Totland blir etter kort tid omringet av enflokk digitale dinosaurer med hver sin bok. HassanIqbal dumper ned med en bunke papirkopier.– Læreren har kopiert dem. Vi skal lese, sier han.Boka synes han er forvirrende: – Den hopper fratema til tema, konstaterer han før han trøster segmed at den sikkert blir bedre etter hvert.Thanh-Nga Le Phi er i gang med en annen bok:– Det er vanskelig å forstå hva forfatteren vil meddet hun skriver, røper hun. Fraværet av digitaleverktøy skyldes at bøkene er opphavsrettsbeskyttet.Elevene er plukket ut til å delta i «Ungdommenskritikerpris» som én av ni klasser på landsbasis,forklarer lektor Ingrid Agathe Glende stolt. Hununderviser i norsk, har mastergrad i nordisk og varferdig med praktisk-pedagogisk utdanning i 2003.Da var interaktive tavler og digitale læremidlerfortsatt fremmedord. Først fra 2006 ble «Nasjonaldigital læringsarena» (NDLA) utviklet med støttefra Kunnskapsdepartementet. Fra 2009 er det fylkeskommunenesansvar å tilby kvalitetssikrede,fritt tilgjengelige, nettbaserte læremidler i alle fagi videregående skole via NDLA. Alle fylker unntattOslo deltar.– Vi er kurset i bruk av digitale læremidler påinteraktive tavler, men du må trene for å bli god,røper Glende. Samtidig møter lærerne andre utfordringer.Både bøker, musikk, bilder, tegninger,tegneserier og filmsnutter kan være opphavsrettsbeskyttet,og det finnes også personvernregler knyttettil nettet. Kildebruk er også et vanskelig felt.– Spørsmål knyttet til opphavsrett, personvernog kildekritikk er noe vi stadig diskuterer og somvi hadde trengt bedre opplæring i, sier nyutdannetlektor i naturfag, Ane Krogsæter Aarre.Hun tar oss med til klassen sin for å vise deninteraktive tavlen i praksis. Der oppdager vi enreserveløsning hvis teknikken skulle by på formange problemer.– Vi har fått grått oss til noen papirtavler og tusjpenner.Men det meste som skjer i skolehverdagen,foregår nå digitalt, forklarer Krogsæter Aarre. Hunskryter av skolens sterke IKT-seksjon: – Her finnesdet god kompetanse både når det gjelder maskinvareog pedagogisk bruk av IKT. Også under lek-14 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Ane Krogsæter Aarrehar tatt i bruk digitaltavle, og elevene harbærbar mac.Foto BO MatHISeNBerkan Akin, Oda HegedatterMakumbi ogKaroline Fosvold Rustadjobber med engelskoppgavenpå mac påskolebiblioteket v edFyrstikkalléen skole i Oslo.Foto BO MatHISeNtorprogrammet på Universitetet i Oslo hadde vi enoppegående IKT-seksjon, sier hun, men legger til atlærerutdannere i større grad kunne fulgt sine egneråd om hvordan man lager en god powerpointpresentasjonog gitt studentene flere eksempler påpedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT):– Akkurat slik vi viser våre elever hvordan deskal bruke digital teknologi til læring, burde lærerutdannernevist oss eksempler på pedagogisk brukav IKT.Langt igjen i StavangerPå Universitetet i Stavanger møter vi studentene OleHenrik Fabricius Berg og Lill Mari Mundal. De to haret ulikt forhold til IKT-bruk og passer inn i bildetmange forskere har sett når det gjelder kjønnsforskjeller.For mens Fabricius Berg drømmer om åfullføre studiene med tilgang til digitale læringsressurserpå nett, er Mundal redd for at lærerne gjør segså avhengige av moderne teknologi at de glemmerhvordan de skal undervise uten. Men med tanke påkravene som nå stilles til digital kompetanse bådehos studenter og lærere, er begge misfornøyde medhva universitetet har å tilby av IKT-kompetanse.De føler det ligger en slags forventning til at studenteneenten skal besitte digital kompetanse somfølge av at de er unge og har vokst opp med IKT, eller>Lærerutdanningen svikteri digitale ferdigheterIfølge Norgesuniversitetets rapport «Digital tilstandi høyere utdanning 2011» mener mindre ennhalvparten av lærerstudentene at utdanningenbidrar til å øke deres digitale kompetanse. Samtidigkrever læreplanene at elever tilegner segdigitale ferdigheter i alle fag.15 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Kort og godt«Gress vokser ikke under et stort tre.»Kinesisk ordtakMental trening– Yoga fra første klasseFOTO SXC– Norske skolebarn bør ha yoga på timeplanen allerede fra første klasse, sierprofessor Ingunn Hagen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU). Hagen, som er professor i psykologi, sier til forskning.no at mangenorske barn er stresset, noe som kan være en følge av mange impulser i entravel hverdag.Hun mener at yoga og meditasjon er verdifulle redskaper for å komme ikontakt med seg selv og den indre styrken vi alle har i oss.– Også barn trenger også å lære seg teknikker og redskaper for å styrke egenselvfølelse og slappe av. Jeg mener at vi må innføre yoga i skolen allerede fraførste klasse, sier Hagen.Hun peker på at barn i India lærer teknikker for å fokusere på positiv energihelt fra de er små, og det gjør de blant annet gjennom yoga og hinduistiskfilosofi.KryssordløsningSitat fra skolehverdagen:3. trinn spiller skuespill på engelsk «Goldilocks and the Three Bears».Elev: – Who’s been sleeping in my porridge?Innsendt av Nina Warloe, VestfoldFilmhjelp i grunnleggende ferdigheterVinnereVinnere av kryssordet i Utdanning nr. 15 ble Leif Fjeldberg, Parkveien 15, 3970Langesund og Ruth Marit Igland, Iglandsvik, 6727 Bremanger. De får tilsendtboksjekker på 500 kroner hver. Vi gratulerer!Nå foreligger filmserien «Lesing ogskriving på tvers av fag» med konkreteeksempler til nytte og inspirasjonfor lærere som arbeider medgrunnleggende ferdigheter i ulike fag.Ifølge læreplanen skal opplæringi de grunnleggende ferdigheter integreresi alle fag, men en rapport avprofessor Frøydis Hertzberg har vistat lærerne i liten grad har implementertog forstått dette.Snöball Film har produsert serien,i samarbeid med Lesesenteret,Nynorsksenteret og Skrivesenteret,som har det faglige ansvaret.– Ønsket er å vise metodikk ogdidaktikk slik at det kan ha direkteoverføringsverdi til eget klasserom,sier prosjektleder i Snöball Film, WencheErlien.Snöball Film har i en årrekke lagetfilmer med undervisningsopplegg iflere fag. Alle filmene ligger på skoleipraksis.notil gratis avbenyttelse.Serien «Lesing og skriving på tversav fag» består av fire filmer. Denførste handler om lesing som grunnleggendeferdighet, og viser praktiskarbeid med lesing og tekst i livssynsfagetpå 4. trinn, samfunnsfag,naturfag og matematikk på 10. trinn,og samfunnsfag på 2. trinn i videregående.Den andre handler om skrivingsom grunnleggende ferdighet, ogviser eksempler på tenkeskrivingog presentasjonsskriving i ulike fagpå ulike trinn. Den tredje handler omlesing og skriving i naturfag, og densiste er et lese- og skriveprosjekt på10. trinn i samfunnsfag.– Filmene varer ca. 30 minutter,og inspirerer forhåpentlig lærere,skoleledere, lærerutdannere oglærerstudenter til å tenke nytt omundervisning, sier Erlien.Av Lena Opseth18 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

Ut i verdenKort fra klodenPakistanLærer Noorzia Khan (16) skriverbokstaver fra Kalasha-alfabetet påen tavle i en skoletime ved KalashaDur-skolen og -kommunesenteret ilandsbyen Brun, Bumboret Kalashdaleni midten av oktober. I Pakistansfjell-lendte nordvestre del bor Kalashafolket,en liten religiøs minoritet somhevder å stamme fra Aleksander denstores armé, og at de er under økendepress for å konvertere til islam. Deutgjør omtrent 3500 av Pakistans 180millioner innbyggere og bor spredtover tre daler langs grensen til Afghanistan.De er kjent for særegne klesdrakter,livfulle religiøse festivaler ogpolyteisme/flerguderi. FOTO REUTERS/SCANPIXUnescoUSA kutter pengestøtteUSA kutter pengeoverføringenetil Unesco iprotest mot at organisasjonenvedtok åta opp de palestinskeselvstyremyndighetenesom medlem 1.november. Ifølge BBCutgjør støtten rundt70 millioner dollar iåret, som utgjør vel 20prosent av budsjettettil Unesco, som er FNsunderorganisasjon forutdanning, vitenskap,kultur og kommunikasjon.Norge var blant de107 medlemslandenesom stemte for palestinskmedlemskap. 14land stemte imot, mens40 avsto.StorbritanniaStore innstrammingari skulenDei offentlege løyvinganetil skulesektoreni Storbritannia har denstørste nedgangensidan 1950-talet, ifølgjeInstitute for Fiscal Studies.Utdanningsforskaranemeiner det vil bliein realnedgang i løyvinganepå 13 prosent fråskuleåret 2010/11 til2013/14. Ein talsmannfor utdanningsdepartementetseier til BBCat regjeringa har vorenøydd til å ta tøffeavgjerder for å reduserebudsjettunderskotet,men at det likevel ersnakk om ein nominellauke på 3,6 milliardarpund dei neste fire åra.65,-Ny trafikkbok!✔ Grunnbok i trafikkopplæringfor 1.- 4.trinn✔ Gratis nedlastbare elevoppgaverog lærerveiledning✔ Tematisk inndelt✔ Detaljrike illustrasjoner✔ Skolen trenger bare ett klassesettTa kontakt hvis du vil ha et gratis eksemplar til din skole.Bøkene kan kjøpes her: www.tryggtrafikk.no/nettbutikk19 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

– Det var greitå ville brife littMin favorittlærerTorbjørn Røe IsaksenElevenHvemTorbjørn Røe IsaksenFødt 28. juli 1978 i Ålesund.Oppvokst i porsgrunn i Telemark.Stortingsrepresentant for HøyreMastergrad i statsvitenskap fraUniversitetet i Oslo.Også cand.mag. med idéhistorie,medievitenskap og statsvitenskap.Leder Telemark Unge Høyre 1996–97.politisk sekretær i Unge Høyre 1999.Medlem av porsgrunn bystyre 1999–2003og 2008–2009.Leder av Unge Høyre 2004–2008.Redaktør i tidsskriftet Minerva 2008–2009.valgt inn på Stortinget i 2009.Medlem av arbeids- og sosialkomiteen.Lærer'nHvemKirsten MæhlumFødt 14. mars 1948 i porsgrunn.Gikk på lærerskolen på Hamar.Har jobbet i Rælingen, Bamble og porsgrunn.Har de siste 30 årene vært lærerved Stridsklev skole i porsgrunn.Torbjørn Røe Isaksen sier han var en liten «besserwisser»på barneskolen. Da var det greit at favorittlærerenKirsten Mæhlum aldri ga inntrykk av atutlegninger om romersk historie og norrøn mytologivar irriterende.tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no– Selv om det sikkert til tider kunne være litt irriterendeat jeg av og til skulle briefe med det sistejeg hadde lest, slo læreren aldri ned på det. Hunoppmuntret heller til det, og det var veldig fint,sier Røe Isaksen.På Stridsklev skole i Porsgrunn hadde han lærerKirsten Mæhlum som klasseforstander, og hun erden Røe Isaksen utpeker til sin favorittlærer gjennomet langt skoleliv.– Jeg husker henne veldig godt, og jeg følte vihadde et nært forhold. Hun var på en måte «minfrøken», men jeg tror absolutt alle andre i klassenfølte akkurat det samme, og det må jo bety at hunvar veldig flink til å se hver enkelt elev, sier RøeIsaksen.Mæhlum var klasseforstander for Røe Isaksensom gikk i en klasse hun betegner som «en veldighyggelig klasse».- Han var veldig interessert i historie og mytologi,og han gikk mye på biblioteket, sier lærerMæhlum.– Mytologi?– Ja, han kunne mye norrøn mytologi som ingenav de andre elevene kunne.Over til Stortinget– Altså …Røe Isaksen trekker pusten i andre enden avtelefonlinjen der han sitter i et hastig øyeblikkklemt mellom møter og dokumenter på Stortinget.– Nå høres det fort ut som jeg hadde en veldigtrist barndom. Som alle andre var også jeg påden tiden opptatt av amerikansk wrestling, og jeghadde normale venner og sånn, ler han.– Men norrøn mytologi var en greie?– Ja, jeg hadde en periode. Jeg tror det kom frategneserien Valhall, som jeg leste på den tiden, ogdermed begynte jeg å lese bøker om norrøn mytologi.Og når man leser noe nytt som barn, så erdet lett å bli litt besserwisser i klasserommet, hvorman skal vise at man kan navnet på Draupner ogSleipner og Hugin og Munin og hva spydet til Odinhet og hvilken båt som tok de døde til underverdenen… jeg tror jeg kunne alle disse navnene, sierRøe Isaksen.Han tar en kort pause, tenker seg om.– Jeg var nok litt irriterende av og til med slikeutlegninger, men frøken ga aldri inntrykk av at detvar irriterende, så det var veldig fint, sier han.20 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

– Veltalende elevKirsten Mæhlum sier Røe Isaksen var en morsom,flink og interessant elev.– Han var veldig veltalende allerede den gangen,og flink til å formulere seg.– Så han var litt politiker allerede?– Han var sterk verbalt, og nå synes jeg jo haner blitt veldig god til å formulere sine budskap nårjeg ser han på TV, sier Mæhlum.– Var han en ledertype?– Han skilte seg ikke ut som noen veldig ledertypei klassen, men han begynte med politikkganske tidlig her i Porsgrunn.– Hva var hans beste fag?– Det var nok muligens norsk. Han var ikke såglad i idrett, men jeg mener å huske at han varmed i speideren i mange år, sier Mæhlum.UngdomspolitikerenRøe Isaksen bekrefter at han var med i speideren,men han sier at han heller ikke var helt fremmedfor idrett – turn og håndball.– Men jeg begynte nok på håndball fordi allevennene mine gjorde det. Dette var på den tidenda Urædd var veldig store i Porsgrunn, så alleskulle spille håndball. Jeg sluttet i det øyeblikk detbegynte å bli seriøst, sier Røe Isaksen.Isteden begynte han allerede på ungdomsskolenå interessere seg for politikkens verden.– Siste året på ungdomsskolen meldte allekameratene mine seg inn i AUF, mens jeg meldtemeg inn i Høyre, sier han.– Hva var favorittfagene?– Jeg var en typisk norsk- og orienteringsfagelev.Jeg har alltid likt slike fag bedre enn matte ogkjemi. Realfag har aldri vært min sterke side, sierRøe Isaksen, som har vokst opp med to foreldresom er lærere.– Hva er en god lærer?– Det må være at alle elevene i klassen føler segsett, at læreren har vært deres lærer. Hvis 30 eleverføler at læreren har gjort en forskjell for akkuratdem, må det være en god lærer, sier Røe Isaksen.Enighet og uenighetPå dette punktet er Mæhlum og Røe Isaksen sværtenige.– Det viktigste som lærer er at du prøver å sehvert enkelt barn, og det synes jeg vi lærere er blittflinkere til nå enn tidligere. Vi må tilrettelegge forhver enkelt og bygge på det som er bra, for alle harnoe i seg som man kan bygge på, sier Mæhlum.– Hva tenker du når du nå titt og ofte ser din tidligereelev på TV?– Jeg synes han er flink til å få fram det hanmener, og han er tydeligvis interessert i mangeforskjellige temaer, sier Mæhlum.Det blir en liten pause.– Men jeg er jo ikke alltid enig i alt han sier, sierhun og ler.Røe Isaksen ler også når han får høre gamlelærerensvurdering.– Det er bare én jeg har møtt i mitt liv som erhundre prosent enig med meg, og det er meg selv.Lærer Kirsten Mæhlum sier klassen Torbjørn RøeIsaksen gikk i var en svært god klasse. – Og han var veldigveltalende allerede den gangen, sier Mæhlum. Her ser viklassebilde fra 6. klasse ved Stridsklev skole.Kirsten Mæhlum er fortsattlærer ved Stridsklev skole ogmener en god lærer klarer åse hvert enkelt barn og byggepå det som er bra.Foto pRIvaT21 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

ReportasjeFrank Aarebrot:– Kast munnkurven!Frank Aarebrot sier lærere og rektorer må kaste av seg den munnkurven myndighetenehar utstyrt dem med. Han utfordrer også Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjontil å bli mer opptatt av profesjonens rett til å delta i den offentlige debatt.tEKSt arne Solli, Første steg«Skolemyndighetenebruker disseideologienetil å førekontroll medog kneblelærere ogskoleledere.»– Lærernes og rektorenes ytringsfrihet knebles, sier FrankAarebrot, professor ved Institutt for sammenlignende politikkved Universitetet i Bergen, til Utdanning.– Ondets røtter heter New Public Management (NPM) ogProgramme for International Student Assessment (PISA), sierhan. – Dette er ideologier for mistillit, og skolemyndighetenebruker disse ideologiene til å føre kontroll med og kneblelærere og skoleledere. I dag er situasjonen den at det står alle,elevene inkludert, men lærerne unntatt, fritt å uttale seg omskolen og dens tilstand.Aarebrot mener det ikke er noen grunn til at lærerne skal fraskriveseg sin grunnlovsfestede ytringsfrihet ut fra en etter hansmening misforstått lojalitet til lærernes overordnede i byråkratietog innen politisk ledelse, en lojalitet som ikke gjengjeldesav de samme overordnede.– Det skal ikke så mye til for å ta ytringsfriheten tilbake, sierhan. – Unngå å nedtegne kritikken på skolens eller kommunensbrevpapir, bruk ditt eget private. Unngå å undertegne detkritiske innlegget i avisen eller på nettet med konkret arbeidsplasstilhørighet,som skolens navn. Skriv heller navnet ditt og«lærer» eller «cand.philol.». Da kan du ikke tas for å blandekortene på en utilbørlig måte, og det spiller ingen rolle om allesom ser innlegget vet hvem du faktisk er.– Frykten for represalier er ikke reell. I den forbindelsemener jeg dessuten at det må være opp til Utdanningsforbundetå kjempe for lærere som står i fare for å bli fratatt sine borgerrettigheter,sier han.– En profesjonsorganisasjon må være opptatt av profesjonsmedlemmenesrett til å delta i den offentlige debatten.Aarebrot var en av foredragsholderne på konferansen Tvivl2011, med temaet tillit, på Schæffergården i København 15.–18.september, der Utdanning møtte ham.Rektorenes varslingspliktJan Fridthjof Bernt, professor i offentlig rett ved Universitetet iBergen, har liten lyst til å kritisere rektorer og lærere som sitterfast i en styringsstruktur som er blitt stadig mer hierarkisk ogautoritær, jf. nedleggelsen av lærerrådene for en del år siden. Derimothar Utdanningsforbundet etter Bernts mening vært påfallendelite aktiv i debatten om ikke minst lærernes arbeidsvilkår.– Spesielt gjelder dette utviklingen av en økt byråkratiseringog detaljstyring av lærernes arbeidsmetoder og rammevilkårenefor undervisningen. Mitt bestemte inntrykk har vært atavlønning og behovet for ikke å provosere politisk ledelse harfått sette altfor stort preg på den faglige virksomheten, sier hantil Utdanning.– Særlig rektorene har en etisk varslingsplikt når de ser atforholdene i skolen er kritikkverdige eller uakseptabelt dårlige.Bernt begrunner dette politisk overfor Utdanning: – Velgernehar krav på ufiltrert informasjon om kvaliteten på en viktig tjenestesom finansieres av skattebetalernes penger.Han påpeker, med støtte i et rundskriv fra Kommunaldepartementet,at det er ulovlig å pålegge kommunalt ansattetaushetsplikt i form av «offentlighetsreglement» eller lignende.– Vi har rett og plikt til å delta i debattenterje Vilno, leder av Utdanningsforbundet oslo, sier atlærere og skoleledere har både rett og plikt til å delta i denoffentlige debatten om utdanning og skole.– Oslos bystyre har vedtatt at det er ønskelig at kommunensansatte deltar i debatten om aktuelle saker, også om kommunenkommer dårlig ut i debatten, sier Terje Vilno.Vilno viser til den profesjonsetiske plattformen forbundetarbeider med for tiden, en plattform han håper vil tydeliggjørelærernes posisjon som «en ansvarlig og offensiv profesjon».- Den vanligste diskusjonen som lærere og skoleledere børdelta i, er hvordan man organiserer skolen og læringen bestmulig, og hva det er formålstjenlig at man bruker tid og krefterpå. Dette er særlig viktig i en debatt om skolebudsjettet. Dekonsekvensene budsjettet får på skolenivå, kommer ofte ikkegodt nok fram. Her mener jeg både skoleledere og lærere har etansvar for å synliggjøre budsjettets konsekvenser i skolehverdagen,og de valg man står overfor, sier han.22 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Frank Aarebrot. ill. foto Sverre DallanD/Scanpix– Må legge bånd på segYtringsfriheten er viktig, men ikke uinnskrenket,mener Jan Sivert Jøsendal i KS.– KS er meget opptatt av ytringsfriheten, og viarbeider kontinuerlig med etikk i den forbindelse.Noen ganger må imidlertid ansatte legge bånd påsine ytringer, sier Jan Sivert Jøsendal, faglederutdanning i Kommunesektorens interesse- ogarbeidsgiverorganisasjon (KS), til Utdanning.Jøsendal synes Aarebrots kobling av ytringsfrihet,NPM og PISA er tendensiøs. Han mener at etkritisk søkelys på kvalitet i skolen neppe i seg selver en trussel mot læreres og skolelederes ytringsfrihet.Jøsendal forsvarer begrensninger i ansattesytringsfrihet i visse tilfeller, men sier at slikebegrensninger skal begrunnes av arbeidsgiver, ogde bør bare gjelde ytringer som påviselig skader,eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesserpå en unødvendig måte.23 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

ReportasjeEnglandDen nye engelskeskolestridenAkademier med streng disiplin oghøyt forventningspress har blitten delvis suksess, ifølge NationalAudit Office rapport 2010. Menregjeringens ønske om å konvertereså mange grunnskoler sommulig til den nye modellen møtersterk motstand fra lærere og tilhengerneav enhetsskolen.tEKSt Kjetil Gyberg og Yngve LeonhardsenFOtO Yngve LeonhardsenHackney, London: Et steinkast fra Pembury Estate,åstedet for noen av de mest brutale konfrontasjonenemellom politi og ungdom under opptøyenei august, ligger ungdomsskolen Mossbourne Academybak et høyt sikkerhetsgjerde. En uniformertvakt peker ut en liten portal i metallgitteret der engangsti leder opp til administrasjonsbygget. Herblir besøkende ønsket velkommen av et bilde avTony Blair, på veggen ved siden av skolens mangeutmerkelser og æresbevisninger. For MossbourneAcademy er utstillingsvindu for en skolepolitikksom ble innledet under New Labour, og som nåhar vind i seilene under den liberalkonservativekoalisjonsregjeringen, ifølge BBC.Etter opptøyene i august var de konservativeraskt ute med å kritisere lærerne og skolesystemet.Statsminister David Cameron trakk frem MossbourneAcademy som et eksempel på hvordanRektor Sir Michael Wilshawinspiserer en av klassene vedMossbourne Community Academyi bydelen Hackney nordøsti London. Suksessrektoren somsverger til den gamle skole, blenylig utpekt til sjef i det britiskeutdanningstilsynet Ofsted.De kommunale mursteinshusene fra 1930-tallet ser idylliske ut, men her i Pembury Estate i Hackney bor mange avungdommene som vandaliserte London-bydelen i august. En tredel av de unge som ble tatt for delaktighet i opptøyene isommer, var blitt utvist fra skolen i løpet av det siste året.uniformsplikt, strenge regler for adferd og høyeforventninger til elevene kan skape gode resultaterselv i et av Londons mer belastede områder, ifølgeukemagasinet New Statesman.Mye av æren tilfaller Sir Michael Wilshaw, rektorenmed steinansiktet som har formet Mossbournei sitt eget bilde.– Nøkkelen til skolens suksess har vært en kulturfri for unnskyldninger, sier han på sitt hjørnekontormed utsikt mot skolegården.– Vårt utgangspunkt er at elevene våre kommerfra en vanskelig bakgrunn, og at det er vår oppgaveå kompensere for dette.Det har skolen etter alle solemerker lyktes sværtgodt med. Til tross for at 40 prosent av elevene erkvalifiserert til gratis skolemat, og at mange kommerfra dysfunksjonelle familier og problemområdersom Pembury Estate, har to tredeler av årets24 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Outeksaminerte elever kommet inn på et av de 20beste universitetene i England, ifølge avisen TheGuardian.– Barn som kommer fra en vanskelig bakgrunn,trenger en strukturert skolehverdag, sier Wilshaw.– Kall det gjerne disiplin. Vi innprenter rutiner,ritualer og adferdsmønstre så fort de kommer hit.Strukturer frigjør barna til å gjøre det godt og til åbli kreative.Overlæreren understreker også nødvendighetenav strenge og umiddelbare sanksjoner. Disse holdningene,sammen med et fokus på å rekruttereunge og idealistiske lærere, har gjort Mossbournetil et forbilde.– Skolen har forandret holdningene og hevetlista for mange andre skoler i området, sier Wilshawog belegger utsagnet med forbedrede eksamensresultateri hele Hackney-området de sistepar årene, noe som også bekreftes av nettstedet tilHackney’s Schools and Children’s Centres.– Vi har vist at hverken fattigdom, familiebakgrunneller etnisitet er en faktor. Det er ingen unnskyldningfor ikke å lykkes.SkolerevolusjonenMossbourne Academy tok i sin tid over forHackney Downs ungdomsskole, en kommunaltdrevet institusjon som ble ansett for å være blantStorbritannias dårligste skoler da den ble lagt nedi 1995, ifølge The Guardian.Å innføre akademier der tradisjonelle ungdomsskolerfeilet, var New Labours kreative forsøk på åløse de sosiale problemene i vanskeligstilte bydelergjennom å åpne opp skolesektoren for delvis privatfinansieringog kompetanse fra næringslivet,ifølge boken «School Wars» av Melissa Benn.–Enkelte akademier gjør det bra, og andre gjørdet dårlig, men prinsippet er riktig, mener Wilshaw.– De lokale myndighetene var ikke i stand til åforbedre skolen, så man brakte inn folk fra andresektorer som vet hvordan ting skal drives.Elevene i slike akademier betaler ikke skolepenger.Akademistatus gir skolene betydelige friheter iforhold til den tradisjonelle ungdomsskolen, hvilketifølge rektoren er en vesentlig del av suksessoppskriften:– Vi avgjør lønn og betingelser for de ansatte; viorganiserer skoledagen og skoleåret slik vi ønskeruten å måtte følge nasjonal læreplan; og vi girbonuser til de ansatte om vi finner det nødvendig.Vi opererer som en privatskole, sier han.Den liberalkonservative regjeringen har funnet25 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

ReportasjeLærer Craig Parr mener akademiene utnytter sin friestilling til å undergrave rettighetene til de ansatte.Emeka Egbuonu jobber med ungdom som har faltutenfor utdanningssystemet. Han er positiv til merdisiplin i skolen: – Akademiene er strenge, men folk lærerfaktisk noe, sier sosialarbeideren, som selv har fortid igjengmiljø.Melissa Benn har gitt ut den omstridte boka «SchoolWars». Ideen om enhetsskolen har aldri stått sterkt iEngland, og forfatteren frykter at satsingen på de nye,fristilte akademiene vil svekke den ytterligere.skoleforsøket så interessant at de også har begyntå gi gode, veletablerte skoler akademistatus. Sidende kom til makten i fjor, har antallet akademierøkt fra et par hundre til over 1000, med nye skolersom konverterer nærmest daglig, ifølge BBC News.– Det er definitivt en skolerevolusjon på gang,sier Melissa Benn, forfatter av den ferske boka«School Wars».– Målet er å få oss bort fra enhetsskolen, enmodell som egentlig aldri har blitt fullt ut implementerther i landet.Ideen om en lik, statsfinansiert utdanning foralle til og med ungdomstrinnet, har alltid slitt imotbakke i et land der privatskoler og eliteskolerhar sterke røtter. Reformer på 1960- og 1970-talletbrakte riktignok skolesystemet nærmere enhetsidealet,da en lang rekke latinskoler som operertemed svært strenge opptaksprøver (såkalte «grammarschools»), ble erstattet av moderne ungdomsskoleri regi av de lokale myndighetene. Men sidenbegynnelsen av 1980-tallet har markedsmekanismergradvis blitt introdusert og på nytt fragmentertutdanningssektoren i England.Ifølge rapporten NFER Teacher Voice OmnibusNovember 2010 Survey: The Government's EducationReforms, frykter nå mange at den raskeekspansjonen av den uavhengige sektoren, medakademier og etter hvert friskoler basert på densvenske modellen, vil gi nye sosiale ulikheter.SorteringsskolenIfølge Melissa Benn representerer den uavhengigesektoren en skjult gjeninnføring av sorteringsskolen.– Akademiene står friere når det gjelder bådeutvelgelse og utestenging av elever, hvilket girdem bedre forutsetninger for å lykkes, sier hun.Ifølge forfatteren driver for eksempel Mossbournemed en subtil form for seleksjon nårskolen arrangerer opptaksprøver på lørdager forsine unge søkere.– De sørger for at de som virkelig ønsker åkomme inn, stiller opp, mens problemet i mangevestlige samfunn med store ulikheter er de 10 til20 prosent av foreldrene som mangler kunnskapog selvtillit. Deres barn havner nå oftest i den vanligeungdomsskolen.Ifølge Benn har de uavhengige skolene ogsålettere for å utestenge elever på grunn av dårligadferd (Mossbourne er et unntak), og hun visertil at dobbelt så mange blir permanent utvist fraakademier som fra vanlige ungdomsskoler. Rundten tredel av de unge som ble tatt for delaktigheti opptøyene i sommer, var blitt utvist fra skolen iløpet av det siste året.– Dette er et av de underliggende problemene,bekrefter sosialarbeideren Emeka Egbuonu somjobber med gjengproblematikk ved et ungdomssenteri Hackney.– De er ikke lenger skolens problem, men føreller senere blir de samfunnets problem fordi deføler seg ekskludert.Emeka har observert at mange som kommer tilsenteret, har adferdsproblemer som egentlig skyldesmanglende lese- og skriveferdigheter.– Hadde man vært mer oppmerksom på dennetypen problemer i skolen, kunne man kanskjeunngått at elever blir kastet ut på grunn av dårligoppførsel og til slutt ender opp i gjenger, menersosialarbeideren, som selv har bakgrunn fra dennetypen miljøer. Han er likevel positiv til det delokale akademiene har oppnådd: – De er strenge,men folk lærer faktisk noe. De er langt bedre ennhva som var der før, sier han.LærerkritikkDe som synes å være minst fornøyd med dennye modellen, er lærerne og deres organisasjoner,som Englands største fagforening for lærere,National Union for Teachers, og Anti AcademiesAlliance.– Jeg sluttet på grunn av måten de behandlet deansatte på, sier Craig Parr, som inntil nylig jobbetved et akademi sørøst i London.Han var tillitsvalgt for en av fagforeningeneog mener akademier blant annet utnytter sinfrie stilling til å undergrave de ansattes sosialerettigheter. Samtidig driver de en intens overvåkingav lærernes prestasjoner i klasserommetog legger opp til en mest mulig resultatorientertlønnspolitikk.– Disse skolene er rene bedrifter. Det er et voldsomtpress for å produsere gode eksamensresultaterså fort som mulig, hevder han.Mange lærere har også problemer med denstrenge disiplinen ved skoler som MossbourneAcademy. Craig kjenner flere som jobber der oghevder de er mindre begeistret.– Det er som et fengsel. Elevene kan ikke rørehverandre, de kan ikke snakke, og de må si etmantra før hver time. Det er ikke den beste måtenå oppnå resultater på, sier han.Ifølge Melissa Benn er det nå vanskeligere forlærere å ta til orde mot det nye regimet i en delav akademiene. Siden akademiene ikke lengerer underlagt de lokale myndighetene, finnes detingen uavhengig, demokratisk appellinstans.Enkelte akademier skal også ha pålagt sine læreremunnkurv overfor media. Den tradisjonelle latinskolenmed streng disiplin og faktadrilling synesdermed å seile opp som det nye forbildet i denengelske skolen.26 | Utdanning nr. 18/4. november 2011

AktueltEt løft for ungdomSkoletrøtte 10.-klassinger med mye fravær har fåttny tro på seg selv gjennom «Ny giv» ved Kruseløkkaungdomsskole i Sarpsborg.TEKST OG FOTO Terje HansteenSarpsborg er pilotkommune i Østfoldfor det treårige prosjektet «Nygiv», initiert av regjeringen i fjorsommer. «Ny giv» tilbys i vårsemesterettil 10.-klassinger. I sentrum stårdet å uttrykke seg muntlig og skriftlig,lesing, regning og å bruke digitaleverktøy. Alle ungdomsskoler i kommunendeltar.Ved Kruseløkka ungdomsskole bletimeantallet økt, slik at to dager hveruke bare er viet «Ny giv» i tillegg tilekstratimer i kroppsøving og kunstog håndverk. Resten av uka følgerelevene sin vanlige klasse.– Kravet til «Ny giv» er åtte tilti timer i uka, men vi ga dem tolv.Grunnet mye fravær i disse fagenevar det vanskelig å sette karakterer,derfor ønsket vi å gi dem mer påfyll,forklarer rektor Kristia Svendsen.I vår besøkte kunnskapsministerKristin Halvorsen skolen og skrøt avopplegget.– Ny sjanseAnsatte ved skolen gikk gjennomkarakterstatistikkene. Av 15 eleversom ble tilbudt «Ny giv», begynte 13.Kravet for å delta var at de var motiverte.Elevene forpliktet seg gjennomå undertegne en kontrakt. I forkantav prosjektet var det samtaler bådemed elever og foresatte.– Prosjektet burde kanskje hellerhete Ny sjanse, for dette er snakk omungdommer som ikke har utnyttetkapasiteten sin, ungdommer som vibare måtte gjøre noe med. Det sistehalvåret i tiende klasse skal gi demen basis til å klare seg i videregåendeskole. Vi plukket ut elevenealler nederst i sjiktet, elever sommanglet karakterer og som haddemye fravær. På torsdager og fredagerfikk de et eget rom til disposisjon.Elevene fikk også tilbud om å møteuka før de andre elevene på videregåendeskole, forteller Svendsen.De videregående skolene harogså forpliktelser i «Ny giv», derforsendte de lærere til Kruseløkka for åsnakke med elevene.– Motiverende– Jeg var motivert for «Ny giv» fordijeg trodde at jeg kunne lære mer,og det gjorde jeg også. Både eleverog lærere var veldig greie mot meg,forteller bosniske Edin Besic.Han opplevde at elevene i den førsteklassen lo av hans dårlige norsk.Det førte til mye fravær. Med «Nygiv» ble det ikke lenger noe fravær.– Jeg lærte både å skrive og snakkenorsk, og bruke det jeg lærte i allefagene. «Ny giv» var kjempebra.Aller best likte jeg framføringen islutten av uka, da lærte jeg å tenkepå norsk. Jeg hadde nok begynt påvideregående skole uten «Ny giv»,men det hadde vært mye vanskeligere,sier Besic som nå går på Kalnesvideregående skole i Sarpsborg.Lindis Jensen har begynt på Borgvideregående skole, Helse og sosialfag.Hun var redd for hva de andreelevene ville si da hun begynte i «Nygiv», men det gikk greit. Før hun toktil, hadde hun en del fravær på grunnav krangling med andre elever og etdårlig forhold til læreren.– Men med «Ny giv» ble det myemindre fravær. Jeg fikk mye merhjelp enn i den andre klassen. Detble morsomt å lære, og lærerne varalltid i godt humør. Det var helt klartmotiverende for å begynne på videregåendeskole.Edin Besic fra Bosnia sier han ble godt motivert for videregående skole gjennom «Nygiv». Her sammen med faglærer Ingrid Fløtra ved Kalnes videregående skole.Elevene blomstret– I vår sammensatte gruppe elevervar ikke alle like motiverte. Noenvar skoletrøtte, noen fant skolen forvanskelig og teoretisk, forteller lærerHege Tangen. Hun og kollegaene PetterWikstrøm Nilsen og Pål EspenOlsen sto for undervisningen.– Hver uke jobbet vi med et tema,og i slutten av uka presenterte defor de andre det de hadde jobbetmed, både muntlig og skriftlig. Vi såat elever som tidligere ikke haddemestret særlig mye, blomstret. Defikk mer oppmerksomhet, og følteseg nok tryggere. Og noen som haddemye skolefravær tidligere, kom nåhver dag på skolen.– Opplevde elevene «Ny giv» som stigmatiserende?– Tvert imot. Dette var stor stas,sier Tangen, som har stor tro på «Nygiv».Det eneste hun savnet, var mer tidtil å prøve ut nye strategier. Både hunog kollega Nilsen ble skolert i forkantav «Ny giv».– Samfunnsnyttig prosjekt– Ungdommene i «Ny giv» virketveldig fornøyde. Kun én elev takketnei til videregående skole. Og allekom inn på de fagene de ønsket. Jegføler at vi lyktes med «Ny giv», og viser på det som veldig samfunnsnyttig.Lærerne i prosjektet har skapt etkjempeopplegg. Videregående skoleer også mer ansvarliggjort, sier rektorSvendsen: – Utfordringen var at detikke fulgte ekstra midler til prosjektet,men som en stor skole klarte viå omfordele ressursene.– Kruseløkka har fått til engod organisering, hvor de ivaretarintensjonene; å øke grunnleggendeferdigheter i regning, lesing og skriving,med praktiske og estetiske fagi fokus. Disse fagene har ofte «Nygiv»-elevene manglende vurderingsgrunnlagi. «Ny giv» har gjortat de har tatt tester og fullført skolearbeiderslik at de får et bedre vurderingsgrunnlag,sier prosjektlederfor «Ny giv» i Sarpsborg, Ann KristinJacobsen.– Hva er tilbakemeldingene fra videregåendeskole og fra elevene selv?– Fra videregående skole har vifått tilbakemelding om at elevenehar fått en ekstra god og trygg start,lærerne er bedre informert om elevenei forkant og kan slik gi dem etbedre tilbud allerede ved skolestart.En evaluering blant elevene viser atto tredjedeler sier at de er blitt mermotivert for videregående. De flestemelder om at de trivdes godt med enmer praktisk tilnærming til fagene,og de følte at de ble «sett» i dennegruppa. Karakterene viser at de flestehar hatt en positiv utvikling faglig,sier Jacobsen.27 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

ReportasjeTakkebrev til Island«Så vil jeg nu skriveog takke for pakkensom jeg har fåt»Her overrekker Utdanningsforbundetsleder Mimi Bjerkestrand (t.v.) samlingenav 245 takkebrev til arkivar Solveig LindbachJensen fra Arkiv i Nordland.FOTO WILLIAM GUNNESDALUnder siste verdenskrig besørget islandske barn pakkermed mat og klær til norske barn. Nå har det dukket opp245 takkebrev som norske barn og deres foreldre sendtetil Island like etter at krigen var over.TEKST William GunnesdalDet skal fra og med 1943 være sendt16.000 pakker til Norge, og de inneholdtklær og matvarer av ulike slag- kjeks, ost, margarin, kaffe, syltetøy,brød, salat og sardiner.Formidlingen av pakker og brevgikk via Sverige gjennom SÍBs Børnehjælp(Barnahjálp SÍB). Nesten en halvmillion islandske kroner ble samletinn blant islandske skolebarn. Innsamlingenvar organisert av skolene.Ja, i kommunene Hafnarfjördur ogAkureyri begynte de aksjonen før denoffisielt var dratt i gang. Ifølge en artikkeli det islandske Morgunblaðið fra 1.mai 1945 var det først meningen at detskulle sendes penger til Norge. Men dadet var lite varer å få kjøpt der, ble detbestemt at man heller skulle kjøpe innmat og klær i Sverige og sende dette tilnabolandet. I hver pakke var det femkilo matvarer med et «vitenskapeligsammensatt» næringsinnhold. Ifølgenevnte avis ble Sveriges Røde Korsknyttet til gaveformidlingen, etteranbefaling fra en advokat.Funnet på IslandBrevene som nylig dukket opp, eradressert til Isländska Legationen iStockholm, Sverige og ble stempleti 1946. En grunn til at brevene ikkeble videresendt til Island, kan være athjelpeorganiseringen var avviklet.I alt skal det fra Norge ha kommet3000 takkebrev som er blitt distribuerttil skolene på Island etter skoleneselevtall. Slik fikk nok de aller flesteislandske elever et takkens brev.Gjennom denne aksjonen ble pakkerogså sendt til Finland, men delangt fleste gikk til Norge.De nevnte «gjenglemte» takkebreveneer funnet av Arinbjörn Vilhjálmssoni Reykjavik. De lå i dødsboettil hans bestefar Ingimar Jóhannessons,som blant annet var formannfor Forbundet af Islandske Folkeskolelærerei tidsrommet fra 1943 til 1950.Brevene ble sommeren 1946 sendt fraStockholm til Island.De fleste av disse nyoppdagedebrevene er fra barn i Lofoten og Vesterålen,men noen av dem er skrevetav foreldrene til barn som hadde fåttpakker. I flere av brevene spørres detom familien kan få ytterligere hjelptil fornødenheter, spesielt manglerfamiliene tøy eller klær. Brev sombarna har skrevet, forteller om hvordansituasjonen var mens krigen varte,blant annet om skjulte radioapparater.Brevene vil bli digitalisertDa Utdanningsforbundet deltok iet møte på Island i regi av NordiskLærersamråd, fikk forbundslederMimi Bjerkestrand overbrakt brevene.- Den gir en viktig dokumentasjonav det vennskapsforhold som hareksistert og som fortsatt eksisterermellom våre land – og mellom vårelærerforeninger, sa hun.Utdanningsforbundet har i et brevtil Kennarasamband Íslands takket fordenne historiske gaven.Etter anbefaling fra Utdanningsforbundeter nå brevene overlevert detfylkeskommunale Arkiv i Nordland(AiN) ved Solveig Lindbach Jensen.Bjerkestrand uttrykte da at det var englede for forbundet å kunne videresendedenne unike samlingen til denlandsdelen der brevene hører hjemme.Etter å ha gjennomgått materialet, vilarkivet ifølge Lindbach Jensen digitaliserebrevene og gjøre dem tilgjengeligepå Internett. Blant annet kan brevenevise dagens norske barn at man dengangen trengte hjelp fra andre. Samlingener en del av nordnorsk historie,og den representerer unike tidsbilder.28 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

I flere av de 245 gjenoppdagede brevene fra Nord-Norge spørres det om hjelp til fornødenheter, spesielt klær. Her ser vi et bilde fra nordnorsk dagligliv høsten 1946.FOTO NTB/SCANPIXGlimt fra brevene:Fra en 16-åring:«… For nu er vi glad for at krigen erslutt. Og vi må håpes at det må ikkebli mer krig i norge. Så vil jeg nuskrive og takke for pakken som jeghar fåt. Jeg er en pike på 16 år. Får jeghar ikke fått gått til komfrimasjonenfor di jeg har ikke hatt tøy. For der erjo ikke noe og få her i Norge. Så derremå skriv tilbake. Adr ...»Fra ei mor«… Vi har hatt erstatning til mat ogpapir til klæder i 5 år har jeg ikke fåtkjøpt en meter tøi så der kan tro dethar vert en fryktelig tid vi har gennomgåd.Jeg har had 3 gutter barn ikrigstiden og unger og lite klædertil så der har ikke vert greitt at veremor i en slik tid. Jeg vil nu bede vårekjære Islandske venner om lit hjelpmed klæder, jeg har en datter somheter Irene som går til konfirmationeni sommer, men jeg har ikkenoget til klæder til hende, Hun er 15år og skulde ha gåd i fjor sommermen jeg hadde ikke nogen ting atklæ hende med så skulde jeg ventetil i år men det er like galt og så harjeg en gutt på 11 år og en på 5 år enpå 3 en på 1 år og så mig selv jeg haringen ting til klær under tøj er herheller ikke at opdrive så nu vil jegbede m lit klæder vis der er nogensom kan ha lit avlakte klæder oghjælpe mig med …»FAKSIMILE29 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

ReportasjeRollespillMenneskerettar blirmeir enn ordRollespelet startar med mykje leik, latter og tulling, men endar medalvor. I ein time har elevane frå 9. trinnet ved Kjøkkelvik ungdomsskolei Bergen spela borgarar, spionar, politi, fangevaktarar, journalistar ogopposisjonelle i det dei trur er eit oppdikta diktatur. Så får dei sanninga:«Landet finst, og de har spela verkelege personar!»tEKSt Og FOtO Ingebjørg JensenMenneskerettane blir meir enn ord når elevanefår øve seg på korleis det er å leve i eit samfunnmed overvaking, forfølging og avgrensa ytringsfridom.I vår starta Thorolf Raftos stiftelse formenneskerettighetene, som held til i Bergen,med undervisning for elevar frå ungdomsskuleog vidaregåande skule, nettopp for å gjere menneskerettanemeir handgripelege. Så langt har over500 elevar vore med.Utdanning er med når Kjøkkelvik-elevane leikarseg inn i rollene. Her gjeld det å vere, ikkjespele, rollene sine, understrekar spelleiar SolveigMoldrheim. Utstyrte med norske namn og rollekortmed informasjon i handa, skal dei tenkeseg inn i korleis personen ville tenkt, snakka oghandla. Dei får også vite at avisene i landet skrivom opprør og terroristar, og at presidenten manartil nasjonalt samhald og oppslutning om regimet.Alle får vite at det kan vere ein eller fleire spionarAntropolog Ingvild Bjørnstad Åberg (t.v.) og Maja GloppenNorheim har utvikla rollespelet. Her er dei med for åsjå korleis det utspelar seg i praksis.i samfunnet, som skal informere om opposisjonellverksemd. Men folk i tryggingstenesta veit ikkjekven som er opposisjonelle eller berre vanlegeborgarar.ArrestasjonsbølgjeSpelet er i gang: Dei opposisjonelle skal verve folktil ein konferanse om korrupsjon og statlege menneskerettsbrot,medan journalistane skal intervjuepårørande til dei som er fengsla eller forsvunne.Vanlege borgarar må velje side: Skal dei sladre tilpoliti og tryggingstenesta, eller støtte og hjelpedei opposisjonelle? Tryggingsfolka blir drilla inn iregimetru tankar: Spelleiar Moldrheim påpeikar atdei har eit spesielt samfunnsansvar for å halde roog orden, og understrekar at det er mange etniskeminoritetar som vil ta over makta, og gruppermotarbeider staten gjennom terror og sabotasje.I det store rommet sirkulerer elevane, først usikrepå kva dei skal gjere. Spelleiar Solveig Moldrheimgir råd når elevane spør, men held seg stortsett i bakgrunnen. Berre om det sporar av eller blirheilt kaotisk, grip ho inn.Spionen har fått instruksar om å «infiltrereterroristmiljøet» og «vere merksam på propagandaverksemdadeira». Vi ser ein gut som er littoverdriven hyggjeleg, og pratar til høgre og venstre.I starten er også dei opposisjonelle litt uforsiktigenår dei openlyst vervar deltakarar til seminaretom menneskerettar, medan dei vanlege borgaraneikkje kvir seg for å svare ja. Politifolka har snartgløymd instruksen om berre å arrestere dei somer eit trugsmål mot regimet: Dei er i gang med åarrestere folk på springande band, og gutane somer politi, morar seg med å slepe klassekameratanetil fengselet, utan å vite om dei er opposisjonelleeller vanlege borgarar.– Det kan fungere positivt. Er fangevaktaraneeller politifolka brutale, kan det få elevane tilå reflektere meir over den mekanismen, meinerantropolog Ingvild Bjørnstad Åberg og MajaGloppen Norheim, som har utvikla spelet etterein idé frå Moldrheim. Begge er no praktikantarhos Rafto-stiftelsen.No har arrestasjonane tatt heilt av. Etterpå fortelden høgste autoriteten, «kommandøren», spela avMaria Hauge, kvifor det gjekk slik:– Vi visste ikkje kven vi skulle ta, alt var såuoversiktleg! Eg synest alle oppførde seg som omdei var skuldige, og då tenkte vi at dei måtte vereterroristar. Så blei det veldig mykje styr, for tryggingspolitietfant så mange som dei meinte varskuldige, og dei uskuldige sa heller ingenting.Utdanning er i cella for å snakke med dei opposisjonelle.At opphald i ei trong celle kan gå på forstandenlaus, visar Adrian Brekke Skorpen med åspele truverdig både redd og gal. Dei andre er ogsågodt inne i rollene sine og stoler ikkje på nokon.For når vi spør fangane, seier alle at dei berre er«vanlege borgarar».Gutane som samlar inn opplysningar om ulovlegfengsling og summarisk rettargang, skjønarsnart at å vere journalist i eit diktatur ikkje ernokon leik :– Dette er eit veldig rart samfunn! Det må vereveldig skummelt og vanskeleg å vere journalist,når du ikkje kan seie til nokon at du er det. Du måalltid passe på, seier «redaktør Ivar», spela av MortenGundersen. Han lagar veggavis om valfusk ogsnakkar med pårørande til forsvunne slektningar.«Alle var litt mistenkelege»Etter spelet samlar elevane seg: Alle rollegruppenefår fortelje korleis dei opplevde rolla si.30 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Opposisjonelle i fangeholet: Rachel Kashafali og Celina Hetland Eikrem.31 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Reportasje– Det var vanskeleg å halde ro og orden. For ossverka alle kriminelle – alle gjekk jo og kviskra,seier spionen, Espen Slettehaug.– Kva blei dei kalla, dei som gjorde opprør? spørspelleiar Moldrheim.– Dei blei kalla terroristar, og vi hadde jo ei oppgåvevi skulle utføre. Alle var litt mistenkelege,seier ein av politifolka.Då gir Moldrheim dei noko å tyggje på:– Hadde de behandla folk slik de gjorde om dehadde visst at det ikkje var terroristar blant deiarresterte? Er det viktig kva ord vi brukar, opposisjonelleeller terroristar?Dei opposisjonelle erfarte etter kvart at deimåtte vere forsiktige når dei skulle verve folktil seminaret. Det var ulike grunner til at dei bleiopposisjonelle: Ein las i ei undergrunnsavis atministeren sin son hadde betalt folk for å røystepå han, ein annan hadde høyrd om korrupsjon.– Men kvifor er det viktig med journalistar i eitdemokrati? spør Moldrheim.– Då får vi vite fleire sider av ei sak, svarer einav dei opposisjonelle.Det verkelege landet– Eg har loge. Etter pausen får de vite kva eg harloge om, seier spelleiar Moldrheim, og elevane gårtil pause medan dei spør seg kva det kan vere.– No skal eg seie kva eg har loge om: Landet dehar spela, er ikkje oppdikta. Det heiter Aserbajdsjan,avslører Moldrheim etterpå. Og ikkje berredet: No skal fleire av spelarane få vite kven deihar spela!Elevane sit forventningsfulle, mange med einkonvolutt i handa. Inni ligg namn og opplysningarom dei som har vore modellar for rollene. AdrianBrekke Skorpen, som på eige initiativ spela einfange som blei gal, opnar konvolutten sin: Hanhar vore Jabbar Savalan, som oppmoda til protestaksjonpå Fridomsplassen. Han blei truga ogmishandla, og dømd til fengsel i halvtanna år.– Eg er død! ropar Håvard Johan Wiken. Han harvore Novruzali Mammadov, som blei dømd til 10års fengsel i 2008, mellom anna for å ha skaddAserbajdsjans internasjonale rykte. Han døyddei fengselet i august 2010. Internasjonale menneskerettsorganisasjonartrur at han blei utsett fortortur og nekta mat og vatn, og at han ikkje fekknaudsynt legehjelp. Simen Torsteinson Kvidahl lesat han har vore Alovsat Osmanli, meld til politietav utdanningsdepartementet fordi han haddepåpeika feil i matematikkbøkene – forfatta avpresidenten sin son.– Dette var gøy! Vi lærte mykje medan vi gjordeting, om korleis folk har det i Aserbajdsjan. No tenkereg meir på korleis andre har det, seier RachelKashafali, som spela journalisten Malahat Nasibova,som fekk Rafto-prisen i 2009. Heilt til sluttNesten som i det verkelege landet: Politiet arresterer alle dei finn mistenkelege: Her tar Tony Rahner Rasmussen (t.v.)med seg Martin Valding Steen-Hansen.fekk elevane møte henne i ein dokumentarfilmsom blei laga i samband med prisen. Dei sat klistraog såg på scener frå gatevald og demonstrasjonar.Elevane blir medvitne– Måten Solveig opna på, og filmen til slutt, vekkaelevane. Eg er veldig nøgd med pedagogikken,seier lærar Siri Hellebø på tampen. Ho har elevanei samfunnsfag og norsk, og ho var på førehandspent på korleis elevane skulle ta utfordringa medrollespel. Men ho veit at dei likar å gjere noko somer annleis enn skulekvardagen:– Vi har om menneskerettane både i samfunnsfagog religion. I fjor hadde vi tema revolusjon, taleog trykkefridom. Så skjedde revolusjonen i Midtausten,og då blei det veldig konkret for elevane.I samfunnsfagtimane startar vi ofte med dagenshendingar; lokalt, innanriks og utanriks. Det erikkje alltid elevane er like medvitne, men det erviktig for oss som lærarar at dei blir klar over kvasamfunn vi har og korleis det er med på å formeoss som menneske. Etter terrorhandlinga 22. julisnakka vi om kva di røyst har å seie for demokratiet,seier Hellebø.Utdanning spør spelleiar Moldrheim om kviforho lyg for elevane ein heil time:– Det er viktig å byggje opp med drama og spenning.Rollespel som metode er veldig spennande.Vi tar utgangspunkt i at våre haldningar er basertpå erfaring. Ved å vere i eit anna menneske sinesko nokre minutt, tar vi det opp i vår eigen erfaring.Også opplevinga av at ein ikkje kan stole påkvarandre, seier Moldrheim, som understrekar athaldningsendringar er eit langdrygt arbeid.– Er det bra at elevane får medkjensle og forståing fordei brutale tryggingsfolka i eit diktatur som Aserbajdsjan?– For å få ein meir medviten haldning til val ilivet er det er viktig å forstå korleis andre tenkjerog handlar. Til dømes om vi trur at konsentrasjonsleiranevar moglege fordi Hitler var vond,tenkjer vi oss sjølv ut av slike vonde handlingar.Dermed kan vi ikkje forstå premissane for dei. Vivil vise elevane at menneske lett går inn i ei rolle,slik at gode menneske kan gjere vonde handlingar.Vårt læringsmål er å vise dei kor viktig tillit er i eitdemokrati, og kor viktig journalistane som gruppeer for demokratiet.Sander Basso Eide (t.v.) er journalisten «Henrik» ogMorten Rolstad Gundersen spelar «redaktør Ivar». Dei eropptekne av å avdekkje korrupsjon og brot på menneskerettane.Her veit dei enno ikkje at journalistane dei spelar,er Hakimeldostu Mehdiyev og Idrak Abbasov, som beggeopplevde brutalitet frå tryggleiksstyrkane i Aserbajdsjan.32 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

ReportasjeRøykfriSnusfriSlukketkunnskapstørstenRundt 2600 påmeldte lærerne kunne underSørlandsk lærerstevne velge mellom 58 ulike kurs.TEKST OG FOTO William Gunnesdal| wg@utdanningsnytt.nodesign og illustrasjon: ndamerell@gmail.comEr du klarfor en utfordring?Campusen myldret av kunnskapshungrigepedagoger som skulle deltapå de mange kursene 21. oktober vedUniversitetet i Agder. Deltakerne søkteogså ivrig etter gode pedagogiske tipshos utstillere som under stevnet presenterteet stort spekter av undervisningsmateriell.Kursene varte alle i fireeller fem timer.– Her vil alle finne et kurs av interesse.Vi har knyttet til oss mange foreleseresom er ledende innen sitt fagfelti Norge, sier Trude Jacobsen, nestlederi Utdanningsforbundet i Aust-Agder.Finansiering dekkes blant annetved deltakeravgiften på 330 kronerog via inntekter fra utstillerne.– Legger skoleeiere i fylket til retteslik at lærerne kan delta?– Denne kursdagen er lagt inn somplanleggingsdag, svarer Jacobsen.Sørlandsk lærerstevneArrangeres av representanter fraUtdanningsforbundet i Agder-fylkene,Universitetet i Agder (UiA), fylkesmannensutdanningsavdeling i deto Agder-fylkene. Bak stevnet liggerrundt 500 frivillige dugnadstimer.2643 lærere var påmeldt stevnet i år,ifølge nestleder for Utdanningsforbundeti Aust-Agder, Trude Jacobsen.Trude Jacobsen, styreleder for stiftelsenSørlandsk lærerstevne og nestleder iUtdanningsforbundet i Aust-Agder.– I andre fylker kan vi oppleve atslike kurs består av kortere foredrag,oftest bare 45 minutter, men ikke her?– Vi har lagt oss på at kursenevarer fire eller fem timer. Ellers harvi i forkant fått om lag 250 forslagtil foredragstema og noen forslag fraforedragsholdere som vil holde kurs.Vi velger så ut 50–60 kurs, fortellerJacobsen.I år er det flest deltakere fra grunnskolen.– Vi har i forkant forhørt oss i devideregående skolene om hva slagskurs de ønsker. Deltakerne evaluererogså kurset de deltar på og kankomme med ønsker for neste år, somvi tar hensyn til, forteller en travelstyreleder.Vil du se hvordan skolendin kan bli tobakksfri?Få tips på www.tobakksfriskole.no om:• hvordan dere kan lage felles retningslinjer– som alle på skolen kan etterleveog respektere• prosjektarbeid – om miljø, politikk,økonomi, jus, globalisering, etikk, mediaog markedsføring• koblinger til læreplaner• hvordan du kan snakke med ungdom omsnus og røykTar din skoleutfordringen?Snakk med rektor!tobakksfriskole-96x265mm-Utdanningsnytt.indd 133 | UTDANNING nr. 10/18/2011 19/18. november 5:44:13 2011 PM

FotoreportasjenSmakenSmaksløkene til sjetteklassingenepå Nordstrand skole i Oslo erbarskere enn de var. Elevene harhatt Smakens uke, og vet hva de tåler.Landbruks- og matdepartementet vilat de som skal spise og lage maten iframtida, skal lære mer om smak.tEKSt Sonja HoltermanFOtO Kjersti Camilla Bergstrøm og Tone Tvedt34 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

SurtDet smaker skikkelig surt, synesFinn Lippestad. På skoler rundt om i helelandet har lærere i mat og helse satt avei uke til smaken. Det er Landbruks- ogmatdepartementet som sammen medblant annet Opplysningskontoret forbrød og korn står for arrangementet.Ulike smakerSøtt, salt, surt, bittert og umami står klar tiltesting. Sjetteklassingene i hele landet som harvært med på Smakens uke, har fått undersøkt hvortøffe smaksløker de har.35 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

36 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011Fotoreportasjen

BlindtestAndrea SemdsrudGammelgård klemmerbort lukta. Er det søtt,salt, surt, bitterteller umami? Umamier smaksstoffene iproteiner fra kjøtt ogalger.BeståttAgathe Lystrup-Lydersen har smakt allefem og fått et bevis pådet.SmaksprøverIvrige hender på jakt etter noe å smake på.37 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

FriminuttTilbakeblikkPetitDansende tusenbeinHilde Eskildlærer, forteller og forfatterARKIVFOTO: PRIVATDet var en gang et tusenbein som elsket å danse.Hver morgen krabbet han opp på en flat stein iskogen like før solen gikk opp, og i de første solstrålenesatte han i gang. Det var et syn! Lysetglitret i skjoldet, de ørsmå bena gjorde de yndigstespark. Tusenbeinet beveget seg grasiøst til sinindre musikk.Etter hvert gikk det rykter i skogen om dette dansendetusenbeinet, og dyrene begynte å samle segfor å se. Flere og flere valfartet til den flate steinenfor å overvære skogens estetiske sensasjon. De sattandektige og så på, de var opp i under i morgenenstidlige timer.Like ved steinen var det en liten dam. Der satt deten padde. Padden var irritert. Han syntes det blemye renn og bråk av dette. Han ville ha ro og fredog kvitte seg med det innbilske tusenbeinet. Menpadden var ikke dum. Han skjønte at han ville bliupopulær hvis han jaget bort tusenbeinet. Derforla han en lur plan.Neste morgen, før solen sto opp, før tusenbeinetvar kommet, satt padden klar på steinen. Idettusenbeinet kravlet opp for å vente på solstrålenog på å få danse, sa padden:– Du bruker virkelig mye tid på å danse!Tusenbeinet så forvirret på ham og sa ikke noe.– Ettersom du bruker så mye tid på dette, såsynes jeg det er på sin plass med en vurdering avdet hele. Den må selvsagt foretas med de kriterienesom foreligger for god dans. Jeg kan ikke tahensyn til at du er et tusenbein, for vurderingenav hver enkelt må baseres på like kriterier. Du fårpluss for innlevelse og intensitet, men ettersomsentrale kriterier som rytmikk, spenst og grunnposisjonerikke kan sies å være oppfylt, må jegderfor gi deg en måloppnåelse som er litt undermiddels.«– Alt man holder på med,må ha mål og mening.»Tusenbeinet stirret overrumplet på padden ogsa fremdeles ingen ting.– Ikke se så forskrekket ut, kvekket paddenirritert. – Alt man holder på med, må ha mål ogmening. Det å danse må brekkes ned i små ogtydelige delmål som kan dokumenteres og vurderes.Du har krav på å få vite om måloppnåelsendin er lav, middels eller høy.Padden hoppet fornøyd ned i dammen medtusenbeinets forvirrede blikk i ryggen. Siden dengangen har tusenbein aldri danset.(Basert på en flere tusen år gammel kinesiskvisdomshistorie.)For 25 år sidenBørsnoterte barnehagarKravet om auka barnehageutbyggingervelkjend, alle er samdei at utbygginga går forsakte her i landet. Deneine regjeringa etterden andre seier dei vilgjera noko med saka,men framleis har berre28 prosent av norskebarn under sju år plassi barnehagen. Taleter det lågaste i heileEuropa. Det er flaut –og det er ei skam forvelstands-NoregNorsk Skoleblad nr.36/1986For 50 år sidenKjetterske tanker omlesebøker«Den boka er så trøtt,lærer», forteller deunge meg. «Nei, det eren festlig bok,» protestererjeg. I dag skalvi lese Gamle Noreg avIvar Aasen. I morgentar vi fatt på «Daglig livpå en Hedmarks-gard».Dette er selvsagt åsette saken på spissen.Men det spørs likevelom vi ikke her rører vednoe vesentlig. Treffervåre lesebøker?Den høgre skolen nr.17/1961PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse38 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

FrisonenI denne spalten forteller vårelesere om hva de trives med ågjøre i fritiden.Dette trenger du:Evne til å huske detaljerEt quizlagGode spørsmålEn pub – eller et annet sted å konkurrereMinetipsHogne HeirStatleHvemLærer i matematikk ogkroppsøving ved Nordkappmaritime fagskoleog videregående skole,HonningsvågHvaQuizer på Nøden Pub iHonningsvåg sammenmed kollegerDeltagerne fra Honningsvåg: Hogne Heir Statle, Roy Johansen, Edna Toften, Tor Arne Heim Andberg og Dan Børge Akerø.FOTO TROND IVAR LUNGA, FINNMARK DAGBLADPubquizerneI årevis har quizlaget Back to Basic beståendeav bare lærere fra Nordkapp videregåendeskole quizet på Nøden pub i Honningsvåg hvertorsdagskveld.TEKST: Lena Opseth17. september i år deltok de i lørdagsunderholdningsprogrammetQuizDan på NRK TV 1 og vant – nesten.Sjefsquizeren på laget, Hogne Heir Statle, utdyperdette med nesten-seieren slik:– Laget vi tapte mot, Trygve Grans Skiskole,stilte i en helt annet klasse. De vant NM i quiz ifjor, og svarte feil på bare ett spørsmål. Likeveltapte vi med bare noen få poeng – og slo det tredjelaget, laget fra Hammerfest på riksdekkende TV.Det var det viktigste for oss. Vi ble lokale helter! lerHeir Statle over telefonen fra Honningsvåg.Heir Statle forteller at de er en sju-åtte lærerkollegerpå Nordkapp videregående som er bitt avquizbasillen. På arbeidsrommet han deler med sjulærere, er fire ivrige quizere.– Det hender de øvrige tre synes det blir vel myequiz, sier Heir Statle.Hjemme øver han og samboeren seg også myemed quiz. Samboer er Edna Toften, rådgiver påNordkapp videregående og en av de fire deltagernei QuizDan.De to øvrige på laget var kjemilærer Tor ArneHeim Arnberg og norsklærer Roy Johansen. HeirStatle er matematikk- og gymnastikklærer. Lagetdekker med andre ord et svært bredt fagfelt.Hver torsdagskveld valfarter mellom 70 og 100quizinteresserte til Nøden i Honningsvåg for å konkurrerei quiz.– Svært mange av dem er lærere, sier Heir Statle,som egentlig er forundret over at så få lærere deltoki QuizDan på TV. Back to Basic har vært enestelag bestående av bare lærere, og det har heller ikkevært med så mange lærere på de øvrige lagene.Nøden pub har holdt quiztradisjonen ved like i velti år, og har sågar utarbeidet en egen nettside medquiz: www.noden.no Her kan quizinteresserte somhar vært forhindret fra å møte på puben en torsdag,gå inn og holde seg oppdatert på både spørsmål ogsvar.Nøden har visstnok fått navnet fordi den i sin tidvar eneste skjenkested i Honningsvåg som holdtåpent på søndag – dagen da mange trenger til enangstfordriver. I dag er Nøden kjent for quizensskyld.Heir Statle sier at pubquizen er blitt en viktig delav Honningsvågingers liv.– Pubquiz er en fin måte å gå ut på. Det er bådeveldig sosialt og god hjernetrim. Man blir trent i åhuske detaljer, og kunnskap setter seg bedre. Også blir vi en godt spleisa gjeng som har det triveligsammen!Han tilføyer at nær 500 lag konkurrerte om å fåvære med på QuizDan. Bare de 18 beste kom med – itillegg til ni gode lag som var valgt ut på forhånd.39 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

På tavlaBøkerAktuell bok ANMELDT AV Geir Martinussen,Fakultet for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo og AkershusNyttig matematikkverkfor lærereog foreldreTall og tankeAv Ida Heiberg Solheim,Bjørnar Alseth ogGunnar Nordberg.366 sider.Gyldendal AkademiskSlik bør kanskje ikke en bokanmeldelse starte,men jeg velger å gjøre det likevel: Er du lærerpå småtrinnet eller mellomtrinnet, eller har dubarn som går i barneskolen: Skaff deg denneboka!Nytt og nyttig læreverk i matematikk. Boka kan brukes for å bringe elevene tilbake på matematikkbanen, hevderanmelderen.ARKIVFOTO: ERIK M. SUNDTDette er et nytt læreverk i matematikk. I utgangspunkteter det beregnet for lærere og lærerstudenter,men også foresatte bør så absolutt stå oppførti målgruppen. Denne første boka er beregnet for1. til og med 4. trinn. Utgivelser for mellomtrinnetog ungdomstrinnet vil følge.Også på småtrinnet, kanskje spesielt der, er detbehov for lærere som kan inspirere og motivereelevene, som kan utfordre dem og støtte dem. Ogikke minst som kan legge til rette for utforskendearbeid, både teoretisk og praktisk. Denne boka kanvirkelig sette lærere i stand til det. Og den kan giforesatte verdifull innsikt i hvordan barn lærer,med impulser til hvordan de kan følge opp barnai skolearbeidet. Forfatterne presenterer en rekkekonkrete og gode tips til bruk i klasserommet –og i hjemmene. Det gis en lang rekke eksemplerpå nyttige og spennende undervisningsaktivitetersom lett lar seg gjennomføre, både på skolen oghjemme.Boka er i stor grad forskningsbasert. Den har entydelig teoretisk forankring samtidig som den erskrevet slik at den er lett tilgjengelig både for legog lærd. Det kommer tydelig fram at forfatterneer meget godt orientert om hva nyere forskningviser; hva som gir de beste resultater for barnslæring. En lang litteraturliste og henvisningeri teksten gjør at spesielt interesserte lett finnerfram i forskningsverdenen. Det gis en omfattendeinnføring i matematikkplanen i Kunnskapsløftet,LK 06. Vi får et godt innblikk i bakgrunnen forplanen, i kompetansemålene og hva elevene konkretskal lære. Dette er viktig for alle som er involverti barns læring.Boka tar for seg de viktige temaene for småtrinnet.Spesiell vekt legges på tallforståelse,der forfatterne også påpeker viktigheten av å tautgangspunkt i barns måter å uttrykke matematikkpå. De legger vekt på at begge tallmodellene,både den lineære og grupperingsmodellen, måarbeides med. Her er det mange eksempler påbarns tenkning og tilnærming – av uvurderlignytteverdi både for lærere og foresatte. I kapitletom tall og tallforståelse trekkes både geometri,måling og statistikk inn. Disse temaene utdypesså i senere kapitler.Mange lærere er (for?) avhengige av lærebøker– og ikke så rent få bruker disse ganske slavisk.Gjennom innholdet i denne boka blir det lett å frigjøreseg fra læreboka når det er hensiktsmessig– og det er det ofte. Som lærere har vi nok lett forå tro at bare vi holder oss til læreboka og rekkergjennom alt stoffet, så vil også kompetansemålenei LK 06 være dekket.Etter å ha lest og brukt denne vil ganske sikkertmange lærere finne andre veier enn (bare) læreboka.Faktisk kan «Tall og tanke» i stor grad brukessom lærebok – eller lærerbok – gjennom helesmåtrinnet, med «den ordinære» læreboka somsupplement. Mange vil nok dessuten finne ut atstore utgifter til engangsbøker kan spares.Også på mellomtrinnet – der mange elever sliter,kanskje spesielt i matematikk, er dette verket ettermin mening uvurderlig. Boka kan brukes for åbringe elevene tilbake på matematikkbanen. Dentar opp igjen tema – på andre og mer fruktbaremåter – slik at elever kan fatte interesse for faget– og få en positiv forståelse av hva matematikkegentlig er – og handler om.40 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

Lettlestbøker forde aller yngsteJulia og nissenAv Janne Aasebø Johnsen /Johan Egerkrans26 siderCappelen Damm forlagØdelagtAv Janne Aasebø Johnsen /Rikke Fjell Larsen22 siderCappelen Damm forlagForfatter og lærerJanne Aasebø Johnsenhar skrevet to nyebarnebøker for de allerminste. Fortellingenei begge bøkene hartilknytning til jul, oger sånn sett aktuelleframover.Bøkene kommer iserien Løveunge oger egnet for de allerminste som holder på ålære seg å lese. Bøkenehar kun versaler ogmed én kort setning påhver side.Boka «Julia og nissen»handler om hvanissens sønn gjør påjulaften. Han må jo haen forferdelig jul sidenpappaen alltid er påjobbreise? Det er enunderfundig bok medrare, fantasieggendeillustrasjoner av JohanEgerkrans.«Ødelagt» er tittel påden andre boka. Lille Irisknuser mammas favorittjulepyntog fortviler.Hvordan skal det gå?Heldigvis ender detgodt. I denne boka stårillustratør og grafikerRikke Fjell Larsen forillustrasjonene.Omtalt avLena OpsethOMVENDTJULEKALENDERBli med påSOS-barnebyersomvendte julekalender,og gi i stedet for å fåi adventstiden.På våre skolesider www.sos-barnebyer.no vil dere hver skoledag i adventstiden finne en ny kalenderluke med bildereller film. La elevene gjøre en innsats på en enkel måte for SOS-barnebyer, og delta i vår konkurranse.I fjor deltok nesten 750 klasser fra 245 skoler. Til sammen ble det samlet inn 800 000 kroner til SOS-barnebyersarbeid for sårbare barn over hele verden! Blir dere med i år?– Det var flott å ha en kalender med fokus på å gjøre noe for andre, sier Siri Hestenes, lærer ved Geilo skole.Les mer på våre skolesider på www.sos-barnebyer.no eller kontakt vår skoleavdelingpå tlf 23 35 39 48 eller e-post: skole@sos-barnebyer.no.www.sos-barnebyer.no41 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

DilemmaI denne spalten retter ulike bidragsytere innenutdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiskeproblemstillinger som de er opptatt av.Profesjonsutøvere i vår tid står i et spenningsforhold mellom to ulikeformer for ansvar. Hvilket ansvar skal de sette høyest?Tone DyrdalSolbrekkeProsjektleder vedFakultetsadministrasjonen,Det utdanningsvitenskapeligefakultet,Universitetet i OsloSpørSmål: profesjonelt ansvar eller regnskapsplikt?New Publish Management (NPM) har de siste20-30 årene gjort seg gjeldende innen de flestevelferdstjenester. Det innebærer at kvalitet og måli økende grad defineres av politikere. Nye styringsogkvalitetssystemer innføres for å gjøre det profesjonellearbeidet mer gjennomsiktig og mulig åkontrollere etter målbare standarder.Disse endringene har også skjedd innenfor utdanningsfeltet.Det betyr eksempelvis at førskolelæreremøter nye forventninger og utfordringer. Økt brukav standardiserte kartleggingsverktøy i barnehagenkan ses som et eksempel på hvordan NPM griperinn i førskolelærerens arbeid. Mens man tidligerehadde tillit til førskolelærerens vurderinger av hvasom var det beste for barna, ser det ut til at dagenspolitikere har mer tillit til vurderinger som gjøres utfra eksternt definerte standarder. Mange kommunerpålegger barnehager å bruke bestemte kartleggingsverktøy.Dette betyr at barnehagens metodefrihetignoreres til fordel for «kvalitetssikring» gjennomforhåndsdefinerte kriterier. Det betyr også en forskyvningav ansvar. Når kartleggingsskjemaer brukessom styringsverktøy for barnehagens arbeid,flyttes noe av ansvaret for å tolke barnehagens mandatfra den enkelte profesjonsutøver til ekspertkulturerog kommersielle aktører utenfor barnehagen.Profesjonsutøvere i vår tid står i et spenningsforholdmellom to ulike former for ansvar. Hva spenningenbestår i, kan tydeliggjøres ved å gå veienom det engelske språket. Mens vi på norsk kun harett begrep for ansvar, opererer engelsk med både«responsibility» og «accountability».«Responsibility» dekker det vi tradisjonelt assosierermed profesjonelt ansvar. Dette ansvaretspringer ut fra at vi stoler på at profesjonsutøvereforankrer sin praksis i både kunnskap og moral.Lojaliteten ligger hos den profesjonsutøveren harprimæransvar for, for førskolelæreren vil det si barnet.Fordi det pedagogiske arbeidet i barnehagen erpreget av kompleksitet og uforutsigbarhet, kan ikkeførskolelærerens handlinger defineres på forhånd.Beslutningene om hva som tjener barnet og fellesskapetbest, forutsetter en rekke avveininger i hverenkelt situasjon. Profesjonelt ansvar er derfor nærtknyttet til skjønn.«Accountability» kan oversettes med regnskapsplikt.Det dreier seg om å bli stilt til ansvar for noesom andre har pålagt deg, og en plikt til å levereresultater i henhold til forutbestemte mål. «Accountability»er et ansvar som kontrolleres av personerutenfor profesjonen. Å handle ansvarlig blir måltmot kriterier som rettferdig fordeling etter økonomiskeindikatorer, ikke ut fra moralske vurderinger.Lojalitet handler om å være lydig i forhold til ytrekrav.Profesjonsutøvere skal selvsagt stå til ansvaroverfor det offentlige. Derfor trenger vi begge dissedimensjonene ved profesjonelt ansvar. Myndighetenehar rett til å etterspørre hvordan midlene tilutdanning brukes, og det er behov for innsyn ogkontroll.Det problematiske er om regnskapsplikten får enslik dominans at den moralske dimensjonen undermineres.Dette kan være tilfelle når førskolelærerenpålegges å bruke kartleggingsverktøy som tjenerandre formål enn det som etter hans eller hennesvurdering er i samsvar med lov og rammeplan. Dakommer profesjonsutøveren i en lojalitetskonflikt. Åla seg presse til en praksis som strider mot det somut fra profesjonsutøverens faglige og etiske vurderinger riktig, er å gi avkall på sin profesjonalitet.Å være profesjonsutøver betyr at man har sagt ja tilå bære et personlig ansvar basert på faglig kunnskapog moralsk skjønn. I motsetning til det ansvaret enfunksjonær pålegges gjennom rolleinstruks – derregler og rutiner skal følges – kan en profesjonellikke unndra seg ansvar ved å vise til at han ellerhun følger arbeidsgiverens pålegg.Vi har her forsøkt å beskrive et spenningsfelt, ogvi håper det kan åpne opp for dialog om hvordanførskolelærere og andre profesjonsutøvere kan giinnhold til det profesjonelle ansvaret i en ny tid.For en grundigere drøfting av tematikken, se Tone DyrdalSolbrekke og Solveig Østrem 2011: Profesjonsutøvelse mellomprofesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studiesin Education, Vol. 31 (s. 194–209).Foto UIoSolveig ØstremFørsteamanuensis vedFakultet for humanioraog utdanningsvitenskapInstitutt for humanistiskefag og samfunnsfagdidaktikk,Høgskolen i VestfoldFoto ErIk M. SUndt«Det problematiske erom regnskapsplikten fåren slik dominans at denmoralske dimensjonenundermineres.»42 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

ReportasjeAt skyer absorberervarmen fra jorda, varen viktig oppdagelse avJohn Tyndall. Dette erforklaringen på en del avdet vi i dag kjenner somdrivhuseffekten.FOTO: SXCJohn TyndallDrivhuseffektensoppdagerI år er det 150 år siden iren John Tyndall presenterteen avhandling som blant annet viste at fuktig luftabsorberte 13 ganger mer varme enn ren luft. Det varstarten på forståelsen av drivhuseffekten.TEKST William Gunnesdal | wg@utdanningsnytt.noJohn Tyndall (1820-1893)Foto: Wikimedia CommonsNaturlig nok blir Tyndalls vitenskapelige bragderi anledning jubileet holdt fram i irske medier, blantannet med en helside i avisa The Irish Times. Søkervi på nettet etter Tyndall, finner vi lange artiklerom hans liv og virke. I norske oppslagsverk er hanså vidt nevnt.Starten på en ny erkjennelseTyndalls oppdagelse var starten til forståelsen avdrivhuseffekten: dette at skyer, vanndamp og ozonkan absorbere varme fra solen, slik at temperaturenpå jorden gjør det mulig for planter og dyr å leveder. Før Tyndalls oppdagelse trodde en at tykkelsenpå atmosfæren hadde betydning for hvor varmteller kaldt det var på de ulike steder på jorden. MenTyndall viste at det var atmosfærens sammensetningsom var det avgjørende her. For å markere denskjellsettende oppdagelsen ble det i Dublin nyligarrangert en stor konferanse med klimaendringersom tema.En perfeksjonistTyndall var en dyktig eksperimentator, og hanprøvde å finne alle de faktorer som kunne påvirkehans målinger, og først etter to år kom han med sinkonklusjon om atmosfærens absorpsjon av varme.Mens noen er opptatt av at alt skal være rent, varTyndalls besettelse derimot støv.Han var en gudbenådet foreleser, og han samletstore skarer under sitt kateter. En gang han vari USA, ble det solgt over 200.000 kopier av hansforelesning.Tyndall var født i 1820. Faren var skomaker,og den lokale skolemesteren ga unge John en godutdanning. Han studerte matematikk og landmåling,den sistnevnte geskjeften praktiserte Tyndallbåde i Irland og i England. Hans neste jobb var sommatematikklærer, og da traff han en kjemilærer.De utvekslet kunnskaper om sine respektive fagligespesialiteter. I 1853 ble Tyndall professor vedprestisjetunge Royal Institution of Great Britain, ogher etterfulgte han den i sin tid kjente kjemikerenMichael Faraday som leder av lærestedet.Forsvarer av DarwinTyndall talte varmt for forskning, og han mente denmåtte drives av nysgjerrighet og ikke av profitt. Hanvar stri av natur, og han deltok aktivt i diskusjonenom religion versus vitenskap etter utgivelsenav Darwins bok «Om artenes opprinnelse». Hanhevdet at kirken skulle holde seg borte fra sakersom passet bedre inn under vitenskapen. Her tentehan en brann som varte i årevis.Tyndall led av søvnløshet, og en gang kona gahan en gal dose sovemedisin, døde han, selv om enprøvde både å gi han brekkmiddel og å pumpe han.Det skjedde 4. desember 1893.43 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

InnspillEr kunnskap nok?Ketil Rogn-Hamrelektor og filosofiskpraktikarFOTO PRIVATEr det på tide med eit klokskapsløfti norsk skule?I kronikken «Dumhetens tidsalder» (Aftenposten22. mai 2011) peikar Nina Witoszek på eitparadoks: Vi lever i eit kunnskapssamfunn. Vi harblant anna kunnskapar om konsekvensane av åsleppe ut store mengder CO2. Men trass kunnskapanebrukar vi fossilt brennstoff som aldri før.Vi forstår mange av mekanismane som utløysteden globale finanskrisa, og vi veit kva vi kan gjerefor å unngå at noko liknande skjer igjen. Nokonsærlege endringar er det likevel ikkje å spore. Viveit at fusjonar i næringslivet ofte mislukkast, menpolitikarane våre går likevel inn for gigantfusjonari helsevesenet. Vi veit at dagens forbruksmønstervil utarme kloden og føre til økologisk kollaps.Likevel held vi fram som før.Witoszek etterlyser klokskap. Klokskap er meirenn kunnskap. Klokskap er å bruke kunnskapeni lag med sunn fornuft og godt skjønn, for slik ågjere reflekterte val.Teori er ikkje nok: For å løyse dei globale miljøproblemaer det ikkje tilstrekkeleg å «forklarekorleis produksjon og forbruk kan øydeleggjeøkosystem og forureine jord, vatn og luft, ogdrøfte korleis dette kan hindrast og reparerast»(LK 06, Samfunnsfag 7. trinn). Forklaring ogdrøfting er vel og bra, men vi treng folk som kanta kloke val og handle rett. Det er heller ikkjenok å «observere og gi eksempler på hvordanmenneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde,identifisere ulike interessegruppers synpå påvirkningen og foreslå tiltak som kan vernenaturen for framtidige generasjoner» (LK 06,Naturfag 10. trinn). Det vi treng no, er ikkje fyrstog fremst meir kunnskap om moglege tiltak,men evne og vilje til å setje tiltaka ut i verda. Itillegg til fagkunnskap, må framtidige generasjonarha evna til å gjere kloke val. Svaret på dettefinn ein ikkje i læreboka.I skulen utdannar vi framtidas politikarar,næringslivsleiarar og forbrukarar. Lærer elevanevåre å ta kloke val? I skulen er det for tida jagetetter kunnskap som rår. Læreplanen vår – Kunnskapsløftet– skal sørgje for at dei unge kan deltai kunnskapssamfunnet. Vi lærarar vurderer, evaluererog dokumenterer. Vi forventar mest av altraske resultat, slik at vi kan dokumentere at elevenhar hatt framgang. Eleven må vise at han har tileignaseg ferdigheiter. Vi lagar delmål og delmål avdelmåla. Vi skriv dei på ark og kallar det målark.Vi lagar kjenneteikn på måloppnåing og kryssarav på skjema. Mange skular legg opp undervisningamed tanke på å gjere det bra på nasjonaleprøver og andre kartleggingstestar. Dette er einskule dominert av jakta på fragmentert kunnskapog raske resultat. Ein slik skule trenar ikkje elevanei å ta kloke og sjølvstendige val. Derimot trenar denelevane i å vise læraren kva dei kan. Med andreord: Elevane lærer å logre for autoritetane og «systemet».Men det verda treng no, er folk som tør åutfordre dei rådande system og autoritetar.For å ta kloke val må ein kunne reflektere. Einsom er klok, har innsikt i korleis det er bra å leveog kva som er bra å gjere. Desse opne spørsmåla– «Korleis er det bra å leve?» og «Kva er bra ågjere?» – må få større plass i skulen. Alle har tankarom dette, men langt frå alle har gjort dessetankane til gjenstand for refleksjon. Kanskje ervi ikkje heilt klar over kva verdiar vi styrer livetvårt etter. Verdiane våre blir sjeldan gjort eksplisittefor oss. Men nettopp dette – å gjere verdianeeksplisitte – er ein føresetnad for å kunne diskuteredei. Og å diskutere verdiar er ein føresetnadfor å kunne bli flink til å ta kloke val. Derfor måskulen bli ein plass der ein samtaler om verdiarog grunnleggjande spørsmål.«Det vi treng no er ikkje fyrst og fremst meir kunnskapom moglege tiltak, men evne og vilje til å setje tiltaka ut iverda.»Aristoteles skil mellom to typar klokskap ellervisdom. Sophia er teoretisk visdom, innsikt i korleisverda er. Phronesis er praktisk visdom, evnatil å handle godt og riktig. For å utøve phronesis,må ein ha den teoretiske, allmenne innsikta, ogi tillegg ha evna til å bruke den i konkrete praktiskesituasjonar. Derfor krev phronesis at einhar «sunn fornuft», evna til å «lese» konkretesituasjonar og til å kunne improvisere. Phronesiser refleksjon manifestert i handling. Ein sompraktiserer kloke val, utøvar såleis phronesis. Forå utvikle denne praktiske klokskapen, treng einerfaring. Ein må trenast i å møte konkrete situasjonar,og denne treninga får ein gjennom å leveog tileigne seg eit erfaringsgrunnlag.Livserfaring er meir enn det skulen kan gje. Menskulen kan gje elevane eit grunnlag for å lære avsine erfaringar og bruke desse til å utvikle klokskap.Skulen kan trene elevane i å reflektere overlivet. For at det skal skje, må vi utvikle skulen tilnoko meir enn ein rein kunnskapsfabrikk. Evnatil refleksjon krev for det fyrste at ein tek seg tidtil grundige samtaler i klasserommet. Å reflektereer ein langsam prosess. Elevane må få tid tilå formulere seg, og helst formulere seg godt. Evnatil refleksjon er også avhengig av at ein øver oppelevane si evne til å lytte til kvarandre og tenkjeover det som blir sagt.Ein samtale som skaper refleksjon, er bådeopen og strukturert. Open i den forstand at det erelevane sine tankar og ytringar som står i fokus.Svaret er ikkje gitt på førehand. Ein er ikkje bundenav pensum, kompetansemål eller vurderingskriterium,men ein er bunden av krav til relevans,grunngjeving og objektivitet. Ikkje objektiviteti den forstand at ein ikkje kan leggje fram sineeigne meiningar og refleksjonar. Dette er jo nettoppdet som gjev samtalen innhald. Objektiviteti denne samanhengen betyr at ein vurderer eigneutsegn frå «utsida». Det vil seie at ein set eignetankar og refleksjonar i eit kritisk lys, og er villigtil å skifte meining dersom det viser seg at ein tekfeil eller at andre tenkjer betre. Desse krava er detsom gjev samtalen struktur. Vi må tore å utfordrevåre eigne og andre sine tankar, noko som betyrå gjere dei til gjenstand for kritisk refleksjon. Sliktrenast tanken, og slik dannar vi grunnlaget forreflekterte og kloke val.Vil skulen bidra til at tida som kjem blir klokskapenstidsalder?44 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

Skui skole støtter drift av lærerskole iTanzaniaLisbeth Christensenklubbleder ved Skui skole, Bærum, AkershusFOTO PRIVATSom beskrevet i bladet Utdanning 10/2011, er det lavkvalitet på lærerkreftene i mange land i Afrika. Somi Sierra Leone har det blitt bygd mange skoler etter atgjeldsbyrdene ble redusert, men bygninger alene erikke nok.Skui skole i Bærum i Akershus har i flere år, som mange andre, hatt fadderskoler.Våre fadderskoler ligger nord i Tanzania, i distriktet Magu i regionenMwanza. Dette er et av de fattigste områdene. Vi har sett opp til 1000 eleverunder tak i noen brakkelignende bygg. 12–15 lærere har hatt ansvar for undervisningeni skoler som mangler pulter, bøker og annet materiell. Lærerne gjørsitt beste, men det er et faktum at de fleste bare har avsluttet «secondaryschool» før de blir ansatt i skolen.Våren 2010 var noen av lærerne fra Skui på studietur til Tanzania for åavslutte et treårig støtteprosjekt til Nyamikoma skole og for å opprette kontaktmed et nytt prosjekt.Regjeringen i Tanzania har forpliktet seg til tusenårsmålene (MilleniumDevelopment Goals), med mål om et forbedret utdanningssystem, reduksjonav fattigdom og hiv/aids. Imidlertid byr det på store utfordringer å gjennomføredette, særlig for fattige kvinner, barn og uføre i utkantstrøk.Lærerne fra Skui skole fikk se og lære å kjenne familien Ndaki og elevene.Vi ble imponert over arbeidet til familien, som har solgt sitt eget hus for å startedette. Ndaki håper gjennom sitt arbeid å skape forståelse for viktigheten av åstyrke lærerutdanningen.Vi hadde med oss innsamlede barneklær og en manuell symaskin som vaktestor begeistring. I tiden som har gått, har elevene på Skui hatt en ukes leksefrii året mot at de engasjerer seg i å samle inn penger til lærerskolen. Det har gittca. 70.000 kr, samlet av 350 elever! Det meste av disse pengene sendes direktetil familien Ndaki. Noe blir også i to år sendt til en liten skole for døve barn iMoshi. Vi vet at det har blitt både senger og madrasser, og internat med fint tak.Mr. Ndakis skoleprosjekt finner du på nettet ved å søke på West SerengetiTeachers College (WSTC).KLASSETUR MEDCLUB ENGLANDMr. Emmanuel Ndaki har i mange år vært ansatt som stedlig representant oglokal arbeider for Care Norge i regionen Mwanza nord ved Victoriasjøen. I denanledning har han besøkt Norge to ganger og truffet en av lærerne.Han har i sitt arbeid blant annet sett behovet for bedre lærerkrefter. Samtidighar han sett på jenters og kvinners muligheter for utdannelse og viktigheten avat de, som mødre og rollemodeller, kan løftes opp fra neglisjering og fattigdom.Han mener at hvis du utdanner en kvinne i Afrika, utdanner du hele familien.Han har også sett at jenter som blir gravide i løpet av «secondary school»-løpet, blir utestengt fra videre skolegang, i tillegg til at de marginaliseres i familieog miljø. Det er dessverre både sexpress og voldtekter som fører til uønsketgraviditet.Sammen med sin lærerutdannete kone har han tatt initiativ til å starte enskole for disse jentene. De vil gi dem mulighet til å fullføre skolegangen oghjelp til å komme ut i arbeidslivet. Hvis skoleresultatene er gode nok, kan devidereutdanne seg til lærere. Det kreves både initiativ, vilje og mot til å søke,og vi fikk møte sterke og målbevisste jenter som med dette også har et håp omå forandre synet på sin skjebne. I tillegg til klasserom er det bygget et internatfor jentene og deres barn. Barna er små, og for dem har de startet en barnehagesom etter hvert skal bli øvingsskole.Dette er nybrottsarbeid i Tanzania. Det finnes lærerskole, men det er ikkemange, og de er dyre.Fylket har stilt tomt til disposisjon, men har ikke deltatt med midler, verkentil bygging eller drift.ScarboroughSpennende og solfylt ferieby nær York,med Englands råeste fornøyelsespark.Klassetur-favoritten i 40 år.YorkVerdenskjent kulturby med The VikingCentre og den mektige katedralen.www.clubengland.netinfo@clubengland.net* Priseksempel for arrangement i England.Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse.BrightonStor og berømt badeby nær London,som vi besøker på dagstur. Et populært ogfantastisk reisemål.EdinburghSkottlands imponerende hovedstad eret annerledes reisemål med rik historisk arv.22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 10CLUB ENGLAND40YEARSVelkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de flesteskoler besøkt oss, mange år etter år.Lærerike programmer med dyktige guider. 3-10 dager fra kun 1695,-pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerneklassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamiliereller hotell.Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet!45 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

InnspillReisebrev fra GhanaTrine NordstrømallmennlærerFOTO PRIVATJeg er 25 år og nettopp ferdig utdannet allmennlærer.Med ønske om å få en litt annerledes sommer ogdessuten å kunne hjelpe noen, reiste jeg til Ghana forå jobbe som frivillig på en barneskole.Jeg arbeidet på Roman CatholicSchool i Asuoso, en liten landsby iEastern Region, Ghana. Det viste segå bli en litt annen opplevelse enn jeghadde ventet meg.De færreste i landsbyen snakketengelsk, og dersom jeg ville hakontakt med omverdenen på annenmåte enn ved sms, tok det meg ihvert fall to timer å reise frem og tilbaketil en internettkafé.Skolen jeg arbeidet ved, var ganskeliten, med rundt 125 elever. Denvar bygget i mur og inneholdt pultermed påhengende stoler, kateter,tavle, kritt og lærebøker til noen avelevene. Resten måtte overlates tilfantasien og drømmene.Jeg visste på forhånd at skolenevar dårlig utrustet, og at jeg kom tilå bli møtt med en helt annen skolekulturenn hva jeg var vant medhjemmefra. Allikevel var det myesom var vanskelig å forholde seg tilnår jeg sto der, helt alene i en litenlandsby langt borte fra min egen virkelighet.Den første tanken som slo megetter første dag på skolen var hvorfori alle dager jeg reiste ned ditsom utdannet lærer, fordi da lysteså mange feil og mangler mot meg.Neste tanke var hvordan i alle dagerjeg, alene, skulle kunne gjøre noemed det? Det var like før jeg ga oppfør jeg i det hele tatt hadde begynt.Det var vanskelig å sette seg inn i enannen kultur og være ydmyk overfordenne kulturen som jeg skulle lære åkjenne, samtidig som jeg skulle forsvareegne tanker og verdier. Det varogså vanskelig å arbeide på en skolesom hadde minimalt med ressurserog mangel på utdannet personale,og der elevene egentlig ikke snakketsamme språk.Engelsk er offisielt språk i Ghana,men det betyr ikke at majoritetensnakker og forstår engelsk. Jeg føltemeg nesten litt naiv som hadde tenktat jeg kunne reise ned dit og utgjøreen forskjell. Hvordan kunne jeg, somikke engang snakker samme språksom elevene og ikke forstår meg påderes kultur, lære elevene noe somhelst?Første skoledag ble jeg møtt avmasse elever som kostet klasserommenemed hjemmelagde pinnebunterog en rektor som satt i førskolensklasserom og spiste spaghetti medfingrene. Istedenfor å få en innføringi skolens retningslinjer og praksiseller informasjon om klassen jegskulle undervise i, ble jeg tilbudt åspise med fingrene av samme skålsom henne.Det neste jeg opplevde, var morgenoppstillingen.Hver morgen stilteelevene opp på rekker på skoleplassen.Tre elever hadde en spesielloppgave som skolens trommeslagere.Trommisene holdt takten ogspilte marsjrytmer mens de andreelevene sang nasjonalsangen, hilstelærerne og ba fadervår. Derettermarsjerte de, klasse for klasse, inn iklasserommene.I klasserommet hang lærerne fasti metoder som den norske skolenhar gått bort fra for mange år siden.Læreren som i utgangspunktetunderviste fjerdeklassen jeg undervistei, rettet hver eneste lille oppgaveelevene gjorde med rød penn ogavsluttet med poengsummer. Elevenevar vant til dette og krevde at altde gjorde skulle bli rettet, helst meden gang.I tillegg til dette, straffet de barnafysisk, enten med pinne eller medslag på ryggen. De brukte også andreformer for straff, ofte ganske inkonsekventog tilfeldig. Denne brukenav fysisk avstraffelse var noe av detsom gjorde at jeg synes det var veldigvanskelig å tilpasse meg. I tilleggtil at det var forferdelig at eleveneskulle bli straffet på denne måten,var det tydelig at det oppmuntret tilmer voldelig oppførsel blant elevenei skolegården.Lærerne fulgte også lærebokenslavisk. Lærebøkene ble på en måtebrukt som en læreplan. Skolenhadde ingen andre retningslinjer ennlærebøkene. Det finnes en nasjonallæreplan i Ghana, men denneble ikke fulgt. All undervisning varlærerstyrt og svært lite innholdsrik.I tillegg til dette brukte de ingen tidtil å planlegge undervisning. Til ogmed rettingen av bøker gjorde de itimene. På slutten av skoleåret bleelevene møtt med eksamener somde aller færreste hadde mulighet til åfå godkjent. Dersom de strøk, måttede gå skoleåret om igjen.Den andre dagen jeg kom på skolen,forsvant læreren etter lunsj og komikke tilbake før en uke senere. Dersto jeg der da, med alt ansvar for 25elever mellom 9 og 14 år som barelot som om de forsto hva jeg snakketom. Da forsvant også alle tankerom tilpasset opplæring, tilrettelagtundervisning og elevsamarbeid framitt hode. Da var det bare snakk omå komme seg gjennom skoledagenuten den verste hodepinen og i håpom at elevene i hvert fall hadde enlitt kjekk dag som det kanskje komnoe lærenyttig ut av.Etter hvert som dagene gikk,begynte jeg å tenke over hvor utroligmange faktorer som var med på åødelegge for elevenes læring. Klassenble forstyrret av både galendehaner, kaklende høner, nysgjerrigeforbipasserende, lærere som kominn for å hilse på meg, skuelystneførskolebarn, andre klasser som drevmed høylytt og repeterende pugging,i tillegg til de vanlige problemenesom vi også har i norske klasser –elever som snakker, kaster ting oger generelt ukonsentrerte.For det er nemlig ikke slik somnoen gjerne ser for seg i en typiskklisjé fra Afrika, der alle barna sitterrett opp og ned og er strålende fornøydmed bare å holde en blyant ihånden. De trenger, på samme måtesom norske barn, å motiveres. Det erikke lett å motivere barn til læring,når det ikke er noe utgangspunkt forlæring og når ressursgrunnlaget er såminimalt.Det største av Ghanas problemerbunner etter min mening i utdanningstilbudettil landets kommendegenerasjoner. Mitt inntrykk er atskolen lærer elevene å være hjelpeløse.Det er ikke åpent for verkensamarbeid eller egen tenkning. Eleveneblir heller ikke oppmuntret tilnoen som helst form for kreativitet.Dersom et samfunn skal utvikle seg,er det vel helt essensielt å oppfostrekreative og selvstendige samfunns-46 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

Spørsmål omopphavsrett iklasserommet?borgere? Hvordan kan et land klareå utvikle seg om innbyggerne verkenkan samarbeide eller komme mednye kreative løsninger? Det finnesprivate skoler i Accra som visstnokskal være av bedre kvalitet ennlandsbyskolene, men jeg er skeptisktil hvor mye bedre disse skolenefaktisk er, og det er heller ikke noenløsning å skulle utdanne en eliteav de mest velstående borgerne. Åutdanne gode ghanesiske lærere erhelt essensielt for å utvikle landet iriktig retning. Slik jeg opplevde skolen,er utdanningen helt meningsløsog et falskt håp om en bedre fremtid.Dersom barna går på skole, ordneralt seg. Det gjør ikke det, ikke nårskoletilbudet er så elendig.Det viste seg for øvrig at selv om jegvar satt til en håpløs oppgave, møttejeg mange gleder også. Jeg har aldri imitt liv opplevd at noen var så takknemligfor de minste små ting.I dagens skole i Norge er det oftevanskelig å imponere elevene. Deter ikke lenger belønning å se film itimen. Elevene er blitt så vant til å sefilmer og klipp på YouTube at de harmulighet til å være kresne når detgjelder filmvalget.I Ghana fikk jeg applaus da jegtegnet en blomst på tavlen og fikk«God bless you» til svar da jeg delteut blanke ark. Elevene satte stor prispå å lære engelske sanger og varveldig fascinert av plakater jeg lagdeog hengte opp i klasserommet. Jeghadde også klippet ut navnekort påpapp i ulike farger til elevene. Detble nesten en slags seremoni hverdag jeg delte ut disse navneskiltene,og elevene var veldig ivrige etter åsamle dem inn igjen og passe på atjeg fikk alle med meg hjem i trygghet.Jeg måtte samle dem inn etterhver time, fordi klasserommenevar åpne og elevene var redd noenkom til å ville stikke av med skiltene– altså A4-kartong klippet i toog brettet over. I dette tilfellet varnok elevene overbekymret, for jegopplevde de fleste ghanesere somsvært ærlige mennesker som hellerville løpt to kilometer for å gi deg noetilbake enn å stjele det.Alt i alt var det å arbeide i ghanesiskskole til tider frustrerende, ogjeg følte meg ganske hjelpeløs, mendet har også vært en opplevelse jegaldri kommer til å glemme og somer verdt å ta med videre. Jeg tror oghåper også at elevene hadde merigjen for at jeg var der enn om jegikke hadde vært der. Kanskje gårde fortsatt og nynner på noen avsangene jeg lærte dem, og kanskjehar de fortsatt noen av plakatenehengende i klasserommet og navneskiltethengende over sengen. Deopplevde i hvert fall to uker med enlitt annerledes skolehverdag enn denvanlige puggeskolen.Jeg var nok like begeistret somelevene ble da jeg tegnet en blomst,da jeg kom tilbake til et norsk klasseromnå i høst. Tenk at vi har bøkertil alle elevene, ubegrenset med arkog blyanter, bibliotek, datamaskiner,formingsutstyr, Internett, smartetavler og andre hjelpemidler. Og tenkat jeg får arbeide med elever somikke er døsige på grunn av underernæringog som stort sett har på segklær uten hull i og som faktisk forstårhva jeg sier når jeg snakker tildem. Det er luksus det!Se også reisebloggen www.trixiepaakantenighana.wordpress.com?www.delrett.noDelRett«Slik jeg opplevde skolen, er utdanningenhelt meningsløs og et falskt håp om enbedre fremtid.»47 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

DebattForslag til statsbudsjett 2012Ansa ønsker Brik-støtte velkommendet er langt mellom karamellenefor studenter i årets statsbudsjett.Men utvidet språkstøtte tilstudenter i de såkalte Brik-landene(Brasil, Russland, India og Kina) harkommet med. Det er Ansa glad for.Ansa har lenge jobbet for at flereskal få muligheten til å studerei land som Kina og Brasil. Ekstrastøtte til språkopplæring i forkantav studiene vil gjøre det lettere fordem som ønsker å studere i ikkeengelskspråkligeland. Likevel erdet langt igjen før det er like godttilrettelagt for å studere i Briklandenesom i andre land.En av Ansas hovedprioriteringertil statsbudsjettet 2012 har værtgjeninnføring av førsteårsstøttentil bachelorgrader i USA og ikkevestligeland som Kina, India,Russland og Brasil. Næring,- oghandelsminister Trond giske haruttalt at han ønsker mellom 1000og 3000 norske studenter i Kina,men i dag har de færreste rådtil å studere der. De som ønskerå studere i Kina og andre ikkevestligeland, får ingen støttefra Lånekassen det første året,hverken til skolepenger, mat ellerbolig. I år er det bare 25 nordmennsom tar en hel grad i Kina. Deter flott at regjeringen ønsker atflere studenter reiser til landsom er strategisk og økonomiskviktige for Norge, men da måman også bidra med virkemidlenefor å realisere dette. Utvidetspråkstøtte er et viktig skritt påveien. Men fremdeles er det slik atnår språkundervisningen er over,og man begynner på første året avbachelorgraden sin, står man utenEkstra støtte til språkopplæring i forkant av studiene vil gjøre det lettere for dem somønsker å studere i ikke-engelskspråklige land, mener Ansa. Her ser vi en del av statsuniversiteteti Sankt Petersburg. FOtO I. ANDREYA, WIKIMEDIA COMMONSnoen som helst form for støtte fraLånekassen.Hvis regjeringen virkelig ønskerflere studenter i Brik-landene, erikke støtte til språkundervisningnok. For de fleste blir det rettog slett for dyrt å betale heleførsteåret av graden sin selv.Ansa (Association of NorwegianStudents Abroad)v/president Kristiane Roe HammerArbeidstidGi spesialskoler og spesialavdelinger en adekvatbyrdefullressursnye forhandlinger om arbeidstidfor undervisningspersonale nærmerseg. De kommende forhandlingeneer en mulighet til å rette opp enurett som ble påført spesialskoleneog spesialavdelingene da dentidligere konverteringsressursenfor spesialundervisning forsvant.Konverteringsressursen bleerstattet med en ressurs tilbyrdefullt arbeid. Ved enkeltespesialskoler og -avdelingerhar samtlige lærere fåttøkt undervisningstid fordibyrdefullressursen utløsesetter samme bestemmelser påspesialskoler og -avdelingersom i ordinære skoler. Når helelærerkollegier har fått økt sinundervisningstid, har dette ikke blittkompensert på noen måte. Dettegjelder spesialskoler og -avdelingerfor elever i opplæringspliktig alderog i voksenopplæring.I henhold til inneværendearbeidstidsavtale utløsesbyrdefullressursen med toårsrammetimer per elev. Desærskilte forholdene vedspesialskoler og -avdelingeroppstår fordi disse skolene ogavdelingene har et mindre antallelever enn ordinære skoler. Slik deninneværende arbeidstidsavtalen erformulert, vil beregningsgrunnlagetalltid utløse en mindrebyrdefullressurs til spesialskoler og-avdelinger enn til ordinære skoler.Det finnes imidlertid ikke et én-tilén-forholdmellom spesialskoler/-avdelinger og ordinære skolernår det gjelder behovet forden ekstra tidsressursen sombyrdefullressursen representerer. Påspesialskoler og -avdelinger utførerlærerne utstrakte tilretteleggingerav både undervisning og læremidler.De utstrakte tilretteleggingenegjelder for samtlige elever. Lærernepå spesialskoler og -avdelingermøter dessuten helt særskilte kravtil faglig ajourføring for å holde trittmed medisinsk forskning på uliketyper problematikker som elevene eromfattet av.Inneværende arbeidstidsavtalegir anledning til å overførebyrdefullressurs fra ordinære skolertil spesialskoler og -avdelinger vedlokale avtaler. Vår erfaring viser aten slik overføring sjelden finner sted.Situasjonen har imidlertid enløsning. Utdanningsforbundet kanarbeide for et beregningsgrunnlagfor byrdefullressursen som tarhøyde for at spesialskolene og-avdelingene har et mindre antallelever enn ordinære skoler.Spesialskolene og -avdelingenekan gis en større sats medbyrdefullressurs per elev. Slik kanspesialskoler og -avdelinger gis enadekvat byrdefullressurs.Simon Moland Simonsen |Utdanningsforbundet Akershus1. vara48 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011

AnskaffelserOffentlige innkjøpsom motorOffentlige innkjøp har historiskkunnet kanaliseres til å skaffe lokalearbeidsplasser og utvikling på ulikenivåer i samfunnet. Med stadigskjerpete regelverk for offentligeanskaffelser har kommunenefått mindre mulighet til å brukeoffentlige innkjøp til å koordinereinnsats for næringsutvikling ogskatteinngang, samt redusertetrygdekostnader. Helhetsperspektivetforsvinner i stadig mer detaljertekonkurranseregler. Mål om åpenhet,effektivitet og kontroll harnesten druknet i byråkratiserendeog fordyrende prosesser, dernytteverdien ikke er dokumentert.Det finnes ikke dokumentasjonpå transaksjonskostnadene vedanbudskonkurranser, og det er ikkeforsket på hvilke negative effekterdet kan ha på andre politikkområder.Les Helene Banks analyse avhandlingsrommet for lokale innkjøp ogbehovet for revisjon av lovverket foroffentlige anskaffelser.Asbjørn Wahl | daglig leder iFor velferdsstatenSend inn ditt spørsmål- advokaten vår svarerom opphavsrettEr det jeg eller skolen som eierPowerpoint-presentasjonen min?Kan jeg bruke klipp fra YouTubei undervisningen?Kan jeg nekte elevene mine å talydopptak av undervisningen?Til portrettintervjuet i Utdanning nr. 16Skal Astrid Søgnenvurdere om hun er omstridt?det var med stor undring jeg og mangeav mine kolleger leste intervjuet meddirektør Astrid Søgnen i Utdanning nr.16, der hun på spørsmål fra journalistensvarte at hun ikke var omstridt. Jegtrodde vel at de fleste ledere påtoppnivå i dag ville være ydmyke nok(eller i det minste lure nok) til å svare atdet fikk andre bedømme.Vi som arbeider i Osloskolen, vetalle at Astrid Søgnen er en særdeleserfaren og oppegående leder, ogvår konklusjon må derfor bli at hunhelt bevisst velger å ignorere denkritikk som jevnlig framsettes avUtdanningsforbundets tillitsvalgteog av lærerne i Osloskolen mot bådelederstil og ledermetoder i Oslo.Ett eksempel er at klubben vårsenest i mai i år sendte brev tilUtdanningsetaten med sterk kritikk avmåten lærerevaluering gjennomførespå i Oslo. På Foss har vi drevet medevaluering av praksis mye lenger ennUtdanningsetaten, men da på en måtesom vi mener bidro til å heve kvalitetenpå undervisningen og ikke til å taselvtilliten fra lærerne. I brevet trakk vii tillegg fram at Søgnen i intervju medKlassekampen 28. april 2010 sa atlærerevalueringen har «vært vellykket»og at «tilbakemeldingene har værtpositive». Dette til tross for at det til daikke var gjennomført noen evalueringav prosjektet og at alle lærere vi harhatt kontakt med, stiller seg negative.Vi kjenner heller ikke til at det er gjortnoen evaluering av prosjektet blantelevene, og vi vet at Elevorganisasjonenhar vært skeptisk.Vi har også ved flere andreanledninger brukt tjenestevei for åuttrykke vår mening i henhold til etiskeregler for ansatte i Oslo kommuneder ansattes ytringsfrihet og retttil å varsle er klart nedfelt i punkt10. Dessverre må vi etter å ha lestdette intervjuet konkludere med at etslikt engasjement så langt har værtbortkastet, men vi gir oss ikke!Anette Nielsen |arbeidsplasstillitsvalgt ved Fossvideregående skoleDelRett er et offentlig nettsted der dufår svar på opphavsrettslige spørsmål.Tjenesten er gratis og reklamefri.www.delrett.noDelRett49 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011

DebattSpråkIkke feil å si «Osjlo»i Utdanning nr. 17/2011 har Thor-Otto Bjørnsen en kommentar omfeil i norsk språk. Det meste av dethan skriver, er korrekt, men når detgjelder uttalen av navnet på vårhovedstad, tar han feil. I østlandskedialekter blir bokstavkombinasjonen«sl» uttalt «sjl». Vi sier «sjlippe»,«kosjli», «aksjler», osv. Dette erverken språkforsøpling, slurv ellerbarnespråk, men et trekk ved dissedialektene. Å si at dette er feil, ersom å si at trøndere må slutte å si«mainn»; det heter jo «mann», måvite. Men jeg vil ikke rette på uttalentil en nordlending som sier «Oslo»med spiss «s». Vi må respekterehverandres dialekter.For øvrig tror jeg ikke Finn-ErikVinje har forsvart uttrykk som «desatte luene på hodene» ved å kalledet samsvarbøying. Tvert imot harhan forsvart «de satte lua på hodet»ved å vise til at setningen uttrykkeren handling som hver og en av detilstedeværende utførte, nemligå sette lua på hodet. En setningsom ville antyde at det dreideseg om troll med flere hoder, kanikke forsvares ved henvisning tilmatematikk; slikt har ikke noe medmatematikk å gjøre.Når jeg først er på banen: Kanalle norsklærere bøye «å slåss»?Siden det kreves svært godeÅ uttale «Oslo» med sj-lyd er naturligi østlandske dialekter, påpekerinnsenderen.aRKiVFOtO KJERSTI MOSBAKKkarakterer for å komme inn påjournalistutdanning, og så mangejournalister gjør feil her, bådeskriftlig og muntlig, er jeg i tvil. Forå slå det fast: «å slåss» bøyes heltanalogt til «å slå». Altså: slå – slår– slo – har slått, og slåss – slåss –sloss – har slåss. Det heter også«slåsskamp» – ikke «slosskamp». «o»skal uttales lukket, som i «sko» og«bort». Jeg tror mye av forvirringenoppstår fordi mange leser «sloss»som «slåss». Derfor blir det ofteuklart om de som sloss i går, slåssfremdeles, eller om de som slåss,er ferdig med kampen, altså at desloss. (Samsvarbøying i den nestsiste setningen ville være å si atde er ferdige med kampen. Det erobligatorisk i nynorsk, ikke i bokmål.)Einar Jahr | pensjonertførsteamanuensis i matematikkNorskfagetSidemålsstilenMer enn 30 år som norsklæreri ungdomsskolen på østlandethar lært meg at å motivere fornynorsk er som å rope «Stopp!»til nordavinden. Når det ropes ommer tid i skolen til språk, realfag ogkostholdslære, må vi bare innse atnoe bør ofres. Da blir hovedmåletdet viktigste. Sidemålsstilen eravleggs, mens litteraturen er viktigog vel verdt å satse på. Tenk omvi kunne fått ungdommen til åbli glade i nynorsk litteratur. Nåkommer nynorskstilen totalt i veienfor leseopplevelsen. La oss hellerbruke energien til å skape dyktigebrukere og ihuga lesere av norsk,svensk, dansk og engelsk litteratur.Aller helst uten oversettelse. Jegklarer ikke skjønne at nynorskebøyningsmønstre av verb ogsubstantiv skal være mer verdifulltenn å kunne lese Astrid Lindgren påsvensk.Truls KjellesvigLærertetthetNorskfagetEneste vei ut av uføret!Rammetildeling av ressursertil kommunene, vanskeligkommuneøkonomi, lovpålagteoppgaver i konkurranse med«mye kjekt» når budsjettene skalutarbeides.Eneste vei ut av uføret når vi nå,over år, har sett at lærertetthetenhar gått ned, blir å lovregulere dettemed en norm for lærertetthet –øremerking om du vil. En rettesnorfor kommunene og en sikring av etmer likeverdig skoletilbud landetover.Utfordringene i skolen i dag erstore for alle. Forutsetningeneden enkelte lærer og rektor gis forå møte utfordringene, kan væreganske så ulike.Men med lovendring ognorm for lærertetthet må detfølge finansiering. Ikke nok etunderfinansiert påbud.Bjarte NesheimPositivt med to norskeskriftvariantarSlik eg ser det, er nynorsk ogbokmål to ulike måtar å skrivevårt felles språk, norsk, på.Mange undersøkingar viser atdet er ein fordel for barn å lærefleire talemål. Det gjeld å utvikleskriftmålspedagogikk som på samevis gjer det til ein fordel å lære deito skriftmåla, slik at dei gjensidigstyrkjer og utviklar kvarandreog eleven samla sett blir betre inorsk. Då vil korkje nynorsk- ellerbokmålsopplæring stå i vegen forå lese Astrid Lindgren på svensk,men tvert om gjere det lettare ågå frå kunnskapar i norsk og til eitnærslekta språk.Olav Randen50 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011

Har du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengredebattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går detofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (talpå teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen setretten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha eilengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.noArbeidstid i skolenUtdanningsforbundets høringssvari lokallaget Målselv har vi hatt engod prosess vedrørende høringen påny arbeidstidsavtale for lærerne.Fra våre medlemmer i grunn- ogvideregående skole kom følgendetre krav:– nedsatt leseplikt på barnetrinnet(og på ungdomsstrinnet)- økt tid til kontaktlærere i alleskoleslag– økt tid til pedagogisk ledelseI forrige utgave av Utdanningleste jeg Utdanningsforbundetsoppsummering av høringssvarenefra lokal- og fylkeslag. Jeg reagerteda på at nedsatt leseplikt ikkeer nevnt i oppsummeringen fraUtdanningsforbundet sentralt.Nedsatt leseplikt var det viktigstekravet fra lærere i hele grunnskolen.Kravene til vurderingsarbeid påbarnetrinnet er økt gjennom den nyevurderingsforskriften. Å lage godelæringsmål og kriterier krever myetid og mye samarbeid i kollegiet.For å få dette til må lesepliktenreduseres på hele barnetrinnet. Desiste års fokusering på tidlig innsatshar også økt for- og etterarbeid påbarnetrinnet.Det er derfor med undring jegnå leser at Utdanningsforbundetsentralt heller ikke nevnerleseplikten med ett eneste ord iFylkesinfo 25/2011. Jeg konkludererderfor med at leseplikten ikkevar uteglemt i forrige Utdanning,men faktisk utelatt å nevne avUtdanningsforbundet. Jeg undrermeg over om ikke andre fylkeslag harbedt om redusert leseplikt – er detteønske og krav kun fra medlemmer iTroms fylke. UtdanningsforbundetMålselv ønsker et svarfra den sentrale ledelsen iUtdanningsforbundet på hvorfordette er utelatt i oppsummeringenog i Fylkesinfoen.Utdanningsforbundet må ta påalvor alle de lærere som ber omredusert leseplikt – eler læreresom ber om tid til å gjøre arbeideti klasserommet i henhold til detlov og forskrifter beskriver. Detvil skuffe medlemmene hvis ikkeUtdanningsforbundet står opp ogkrever dette på vegne av medlemmerpå barnetrinnet.Med vennlig, men bestemt hilsen,tove Fedje | leder iUtdanningsforbundet MålselvHvor mangeav dine eleverleser bedremed lydbøker?I nesten alle klasser finnes elever med dysleksi.Gratis lydbøker fra NLB kan gjøre lesing lystbetont!NLB er et statlig bibliotek underlagt Kulturdepartementet. Vi tilbyr litteratur på lyd til alle som har problemer med å lese trykttekst og vanlige bøker.• Velg blant 15 000 titler til barn, ungdom og voksne, både fag- og skjønnlitteratur• Skolen eller den enkelte elev kan låne• Bøkene sendes portofritt i posten og trenger ikke returneresFor mer informasjon se www.nlb.no, eller kontakt oss på tlf: 22 06 88 10 eller e-post: utlaan@nlb.noNLB samarbeider med Foreningen !les51 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011

DebattTil nyhetssak på utdanningsnytt.no 25.10.Ekstrakontingent– småpenger?Jeg synes ikke 300–600 kronerer småpenger. Under streiken forto år siden ble ingenting oppnåddbortsett fra å skjemme oss ut foromverdenen. Den var pinlig! Vibetaler mye i kontingent. Jeg skulleogså gjerne visst hvor mye av densom går til streikekasse. Og skaldet streikes, så får det være alvor!Ikke noe halvhjerta utskjemmingsom forrige gang. Jeg er på nippet tilutmelding.For dårleg jobbHovudpoenget med ein streik måvere at medlemmene ser kviforvi streikar, og at det er noko vivil oppnå. Tidlegare streikar harberre vore ein vits. Vi lærararhar ei mindrelønsutviklingsamanlikna med mange andre.Forhandlingsleiinga vår har gjortein altfor dårleg jobb ved tidlegarelønsoppgjer. Eg er kritisk tilleiinga vår sentralt. Kor er dei?Totalt borte frå det offentlegerom. Men eg er klar til å betale einekstrakontingent viss vi er villige taå ta ein skikkeleg kamp.Arvid ØklandStreik og demokratiBente MidjåsRepresentantskapet i Utdanningsforbundethar åpna for at det kan skrivesut ekstrakontingent om det blir streik iforbindelse med tariffoppgjøret til våren.ill. FOtO ERIK M. SUNDTdette er jo bare et varsel om enmulig ekstrakontingent. Dersom vifår et forslag til våren som flertalletvelger å godta i en uravstemning,er det jo ikke aktuelt med ekstrakontingent. Dersom flertallet avmedlemmene ønsker streik, er det jogreit at de som da eventuelt blir tattut i streik, får tapt lønn kompensertfra streikekassa.Hans Jørgen ØstbergUtdanningspolitikkDen rødgrønne regjeringen har mye å være stolt avdet betyr noe hvem som styrer iskole- og utdanningspolitikken. Denrødgrønne regjeringen har mye åvære stolt av.Vi har stanset den massiveprivatiseringen av fellesskolen somhøyrepartiene hadde satt i gangda de styrte. Vi har snudd nedgangtil fremgang på PISA-testene.Konfliktene som florerte i Skole-Norge under Kristin Clemets regime,er nå historie, og vi har levert fullbarnehagedekning, som gjør at allefår et best mulig utgangspunkt for ålykkes i skolen.Regjeringen har også en kraftiginnsats mot frafall i videregåendeopplæring gjennom Ny giv, der viblant annet sørger for å løfte desvakeste på 10.-trinnet så de erbedre rusta for videregående.Vi arbeider med å yrkesrette merpå yrkesfag. Eksamen i engelsk skalheller ikke lenger være sentralt gitt.Dette gjør at hvert fag i hvert enkeltfylke kan finne den beste måten ålære engelsk til sine egne eleverut fra hva som passer dem best. Viønsker også å vurdere om noen avyrkesløpene har blitt for brede ogfor smakebitorientert.Framtidas arbeidsliv er ikkestatisk. Vår vilje til å samarbeidemed partene i arbeidslivet erviktig for å kunne legge til rettefor utviklingen. I den sammenhengarbeider vi nå med å få til ensamfunnskontrakt som kan sikreat de som ønsker det, kan sluttføreutdannelsen sin med fagbrev i hånda.Det samfunnet der det bareer de som velger et akademiskutgangspunkt som kommer helt tiltopps, er i ferd med å forsvinne.Arbeidslivet etterspør allerede idag arbeidstakere med praktiskbakgrunn og teoretiske kunnskaper.Vi må diskutere hvordan vikan bryte ned skillene mellomde ulike utdanningssystemenevåre, og mellom utdanningog annen kunnskap ogkompetanse. Det europeiskekvalifikasjonsrammeverketsignaliserer at dette er framtida,det må også gjenspeiles i vårt egetnasjonale rammeverk.I dag foregår en stor del avkompetansebygging og opplæringpå norske arbeidsplasser. Vi trengersystemer for å kategorisere ogkvantifisere dette, sånn at vi kanlikestille denne kunnskapen medannen kunnskap, gjerne kunnskap frahøyere utdanningsinstitusjoner.I tillegg trenger vi etskikkelig system for etter- ogvidereutdanning.Hvis vi lykkes med dette, lykkesvi med å skape et sterkt fundamentfor norsk arbeidsliv og for at vikan fortsette å være et av de mestproduktive landene i verden, og vi vilogså i framtida ha noen av de mestkompetente og omstillingsdyktigearbeidstakerne i verden.Truls Wickholm |stortingsrepresentant (Ap)52 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011

VidereutdanningGi oss videreutdanningen!Private barnehagerFrykter for mangfoldetJeg er blant de heldige som iår kom inn på videreutdanning,Leseopplæring 1. Jeg søkte også ifjor, men da ble jeg ikke valgt ut avkommunen, men i år ble jeg det. Nånyter jeg virkelig faglig fordypning,og jeg gleder meg til resten avkompetansen jeg får gjennomdette studieåret. Jeg jobber 60prosent og har to studiedager, ogi tillegg tar jeg av min egen fritidtil studiene. Men aldri hadde jegsøkt videreutdanningen dersomjeg skulle dekket dette selv.Ordningen med videreutdanningfungerer bra der kommunen ermed på spleiselaget. Dessverreer det ikke staten som er vårarbeidsgiver lenger, men de «fattige»Pensjonkommunene i Norge. Vi får aldriverdens beste skole med mindrestaten selv tar ansvar for lærernesutdanning og videreutdanning.Det vil bli tragisk for lærerneskompetanseheving dersom det blirkrav om at lærerne må betale delerav videreutdanningen selv. Meddet lønnsnivået lærerne har, blirdet langt færre søkere. Jeg har endrøm og et ønske om å få fortsettevidereutdanningen neste år medLeseopplæring 2, men det kommerjeg ikke til å søke dersom jeg måbetale deler av studiet selv!Irene AmundsenPensjonsbløff ogsosial dumpingnå kommer pensjonsbløffenopp i dagen som forteller andresannheter enn det som er sagttidligere. Et av hovedargumentenefor pensjonsreformen var at detskulle få folk til å stå i arbeidlenger. Det blir neppe tilfelle nårpensjonstapet blir opptil 55.000kroner pr. år hvis man jobber tilman er sytti år. Jeg synes deter rart at Utdanningsforbundetikke har orientert sinemedlemmer om konsekvenseneav pensjonsreformen. Jeg tolkerdet slik at organisasjonen ikke harforstått reformen, eller at den er sådårlig at man ikke vil at sannhetenskal komme ut. En annen sak erden sosiale dumpingen som finnersted i skoleverket. I det privatenæringsliv er det ikke lov til åunderbetale sine ansatte. I statenforegår sosial dumping i stor stil nårvikarlærere blir avspist med såkaltpensjonistlønn, og det godkjent avvår egen organisasjon.Kåre HenriksenSe mer debatt på utdanningsnytt.noStort mangfold og barnehagermed god kvalitet er et av defremste kjennetegnene ved norskbarnehagesektor. Dette mangfoldeter nå truet, og regjeringensbarnehagepolitikk rammer spesieltde små barnehagene og barnehager iUtkant-Norge hardt.Nå ber Private barnehagerslandsforbund Stortinget gripe innfor å berge mangfoldet i sektoren.I høringer på Stortinget denneuken krever PBL at politikernelegger penger på bordet for å sikremangfoldet og fremtiden til desmå barnehagene. Politikken somføres, rammer spesielt de smådistriktsbarnehagene i områder medbegrenset befolkningsgrunnlag. Deter synd for barnehagene. Det er syndfor foreldrene. Og det er synd fordistriktene.2011 er et kriseår for økonomieni barnehagene, etter at kommuneneovertok finansieringsansvaret vednyttår. Forutsigbarheten er borte ogtilskuddene stuper.Og som ikke det er nok: Iforslaget til statsbudsjett foreslårregjeringen å bremse den planlagteopptrappingen mot 100 prosentlikebehandling mellom kommunaleog private barnehager. I stedet for94 prosent likebehandling somforutsatt, settes satsen til 92prosent.Med de generelle problemenemed finansieringen i 2011 burderegjeringen bevilget mer penger oggjennomført likebehandling raskere.Ikke som nå, at de bevilger mindreog settere hele likebehandlingen påvent.Mantraet til statsråd KristinHalvorsen det siste året har vært atdet må tenkes stort om de små. Deter vanskelig å finne store tanker omde små i årets statsbudsjett.Private BarnehagersLandsforbund organiserer om lag2300 private barnehager.• 76 prosent av PBL-barnehagene erenkeltstående barnehager hvis eierkun eier en barnehage.Etter at kommunene overtok ansvaretfor finansieringen, er forutsigbarheten forprivate barnehager borte, mener PBL.ill. FOtO BIRgIT RøE MATHISEN• 53 prosent av barnehagenehar under ti årsverk, det vil sibarnehager med opp til 70 barn.• Mangfoldet er unikt: Store og småbarnehager, friluftsbarnehagerog ordinære barnehager, Musikkbarnehager,gårdsbarnehager,kristne barnehager og kveldsåpnebarnehager.• Barnehagene drives av mangeulike aktører, som foreldre, lag ogforeninger og kommersielle aktører.PBL frykter at dette spennendemangfoldet blir borte om ikkerammebetingelsene bedres. Deter ikke noe i veien med de storeaktørene. De driver også godebarnehager. Men de er en del avet stort mangfold. Og mangfoldeter en stor kvalitet ved det norskebarnehagetilbudet som vi må ta varepå.Arild M. Olsen | administrerendedirektør i Private barnehagerslandsforbund53 | Utdanning nr. 19/18. novemer 2011

KronikkEn anmeldelse av Stortingsmelding 22:Kunsten å skrive ingenprosaEgil Børre Johnsendr.philos., pensjonertlektor og forskerFOtO PRIVAT✽Det kongelige kunnskapsdepartement:Melding til Stortinget 22 (2010-2011). Motivasjon– Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet.Fagbokforlaget.Hvorfor har det vært så smertefulltå lese dette dokumentet,som er en sakprosaisk høysangtil fremskrittet? Jeg tror at detdels skyldes en ideologiskpraktiskmisforståelse hosavsender og dels en sjanger somer i ferd med å overleve seg selv.iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | lars@aurtande.noStortingsmeldingen ✽ er en tilråding fra Kunnskapsdepartementet,datert 29. april i år og godkjenti statsråd samme dag. Fristen for avgivelseav innstilling er satt til 12. januar 2012. Meldingenhar følgende undertittel: Motivasjon – Mestring– Muligheter. Ungdomstrinnet. Bakgrunnen ersviktende elevmotivasjon, særlig i 10. skoleår, oghensikten med meldingen er å motarbeide dennetendensen. De 126 sidene i A4-format består avtolv kapitler hvorav ni drøfter tilstand og tiltak. Itillegg beskriver ett kapittel grunnskoleutviklingensiden 1936, mens et annet gjør rede for økonomisk-administrativekonsekvenser og et tredjesammenfatter meldingen.IngenprosaUnder arbeidet med Meld.St. 22, heretter kaltNummer 22, er jeg blitt lei meg. Hvorfor har detvært så smertefullt å lese dette dokumentet, somer en sakprosaisk høysang til fremskrittet? Jeg trorat det dels skyldes en ideologisk-praktisk misforståelsehos avsender og dels en sjanger som er iferd med å overleve seg selv.På nivået styresmakter og politikk foregår deti dag et språklig spill med oppnåelse og bevaringav makt som det primære mål. Den størsteavledningsmanøveren av alle heter utredninger.Komitéfolket eksellerer i kunsten å vri på gamle ogskape nye ord. Det er konsulenter og utredningerog meldinger for alt ned til det minste stykke geitosther i landet. Men geitosten smaker jo akkuratsom før. Et avsluttet utvalgsarbeid gir aldri noenløsning, det består av gjentakelser og er kun enutsettelse. Løsningen består da logisk nok i å nedsettenok et utvalg. Så kan praten gå. Man snakkerog skriver seg til en falsk overbevisning om at noeskjer; vi har å gjøre med en kollektiv selvsuggesjon.Se på kommunene, for eksempel. Der pågår deten kontinuerlig strid om hvem som skal stelle medomsorgen; det offentlige eller det private. Så blir deikke enige; de såkalte sosialistene vil ha offentligog de såkalte borgerlige privat. De nedsetter komiteerog utvalg over en lav sko: «Eldres verdighetskal ikke settes ut på anbud,» skriver mindretalleteller flertallet i komiteen i Vefsn eller i Grimstad.«Eldres verdighet bør styrkes gjennom anbud,»skriver mindretallet eller flertallet i komiteeni Grimstad eller i Vefsn. De tror de kappes om åperfeksjonere omsorgen. Men egentlig har de velså stor omsorg for ord som for mennesker.Det er nå så mange muligheter i smeltedigelennorsk at det liksom alltid finnes ord som kanordne opp. Den offentlige litteraturen er blitt såvoluminøs og vag at den oppløser seg selv; denrepresenterer i dag norsk sakprosas nullpunkt.Siden man ikke får vite hvem som fører tekstenei pennen, kaller jeg forfatteren/forfatterne avNummer 22 for Ingen. Som tentativ betegnelse påsjangeren utredningsspråk, som i høy grad eksemplifiseresav denne stortingsmeldingen, bruker jegIngenprosa.BegynnelsenMeldingen begynner med omslaget, som er fargeillustrertmed en montasje av vel et snes menneskeri hektisk aktivitet. Åtte av personene er avbildeten face; én lærer og syv elever. Av disse åtte er detseks som smiler bredt, mens de to øvrige – utenå smile – i det minste ser svært godt fornøyde ut.Vi ser ni elever skrive på PC, og én på papir. Midt ibildet henger en gitar og en svamp – her skal detbåde læres og utøves i gamle og nye retninger. Ja,det er en lekker anretning! Synet minner om allede fine reklamefotoene av vakre mennesker somer gått ned 15 kilo på én måned. I sistnevnte tilfelle>54 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

55 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Kronikk«Man snakker og skriver segtil en falsk overbevisningom at noe skjer; vi harå gjøre med en kollektivselvsuggesjon.»er remediet som oftest pillebruk. I Nummer 22 erdet derimot ord. Og ord er da bedre enn piller?Også innledningen i et dokument er en viktigbegynnelse. Det er synd at en gammel norsklærerskal anmelde Nummer 22. For jeg kan ikke dymeg. Alt i meldingens aller første avsnitt finnesen ukorrekt uttrykksmåte («opplever den [skolen]relevant»), samt en uheldig orddeling (opplærin-gen).Fjerde avsnitt kan by på et brudd påen elementær kommaregel (komma foran og somforbinder to helsetninger). Femte avsnitt rommeren selvmotsigelse: «Elevene skal forberede segpå en framtid som ingen kjenner, men som stillerstore krav til faglig, sosial og kulturell kompetanse».[Her virker det ukjente svært så godtkjent!] I sjette avsnitt er kommaet ekstra aktivtuten noen innlysende grunn. Nok et omen?Tilgi meg, Ingen! Dette er smålig pirk, ikkeminst fordi slike feil er ytterst få i resten av dokumentet.Så la oss heller straks gå videre til et medrette rosverdig forhold – til det grunnarbeidet somligger bak dokumentet.DokumentasjonNummer 22 er for det første en tilstandsbeskrivelseog for det andre en programerklæring sombygger på den. Beskrivelsen er dokumentets storestyrke; programerklæringen dets svakhet.Meldingen gjør grundig rede for tilstanden påungdomstrinnet i Norge i dag. Kildematerialet erimponerende i volum og omfatter alt fra elev- ogforeldresamtaler til nasjonale og internasjonaleundersøkelser. Litteraturlisten rommer bortimotto hundre titler – det gjelder stort sett nyereforskning hvis resultater er samvittighetsfullt innarbeideti brødteksten. Ikke minst verdifulle er demange tabeller, faktarammer og lokale rapportersom utdyper stoffet; det spørs om man ikke kunnedanne seg et fullverdig bilde av situasjonen bareved hjelp av dem. Her foreligger grunnlagsdokumentetfor den som ønsker å vite mye om hva somskjer – og ikke skjer – på ungdomstrinnet. I tillegghar departementet lagt ut en appetittvekkendeforsmak på nettet (http://www.regjeringen.no/bedreungdomsskole).Her er som nevnt mer – meldingen avsluttesmed en historikk over ungdomstrinnets utvikling.Dette kapitlet skiller seg ut fra de øvrige vedå mangle fotnotereferanser til forskningslitteratur.Hvorfor er de sentrale undersøkelsene av hvordanså mye gikk alvorlig galt fra og med GudmundHernes utelatt her? Det begynte med Forskningsrådetsstore evaluering som ble avsluttet i 2003.Ledet av professor Peder Haug brukte 75 forskereved 20 forskjellige institusjoner 45 millioner kronerpå å konstatere at de politiske intensjoneneikke ble realisert i skolen. Inntrykket er blittbekreftet av senere enkeltundersøkelser.Hvorfor er siste kapittel, «Økonomiske ogadministrative konsekvenser», på under én side?Her vises det vagt til kommende «gjennomføringsstrategi»og til kommende statsbudsjetter.Kun på ett punkt er man konkret. Totalkostnadenefor utviklingen av valgfag over tre år vil bli ioverkant av 470 millioner kroner, står det. Talleter avslørende. Norge har nesten 1200 skoler medungdomstrinn. Enhver kan regne seg til at her skaldet spinkes og spares – ikke på ord, men på kroner.Man trenger ikke være spåmann for å skjønneat her vil kommunene bli bedt om å ordne opp.Svært mye av det som står her, har departementetog Utdanningsdirektoratet skrevet før.Man svimler en smule stilt overfor fortidig innsats.I perioden 2006-2011 står deptet bak hele seksstortingsmeldinger og to Norges offentlige utredningeri sakens anledning. Det har ikke mangletpå innfallsvinkler. Her er titlene: Kvalitet i skolen,... og ingen sto igjen, Utdanningslinja, Læreren –rollen og utdanningen, Tid til læring, Læring ogfellesskap, Rett til læring, Mangfold og mestring.Nummer 22 blir på den måten både en oppfølgerog en fornyer.Meldingen føyer seg dessverre inn i rekken avforgjengere på ett skjebnesvangert punkt. Denunngår å behandle det som fortsatt er skoletimeneskanskje mest styrende element, nemliglærebøkene. Har da de nedslående resultatenefra den bredt anlagte norske lærebokforskningengått departementet hus forbi? Har ikke Ingenoppdaget det som kanskje er hovedårsaken til denvantrivselen han skulle bekjempe? La meg i så fallforsøke å hjelpe til:Få – om noen – fremstillingsformer skal imøtekommeså mange forskjellige krav som læreboken;krav fra styresmakter, læreplaner, vitenskapsfag,lærere, foreldre og elever. Boken skal vise hvorlangt det store voksne «vi» er nådd her i verden,men det skal skje på en måte som får mer ellermindre uvillige lesere med. Alt må komprimeresog forenkles. Slik blir bøkene utspent mellomideal og virkelighet og risikerer å forstrekke seg ibegge retninger. Fremfor alt er de en type offentligrepresentasjon som ikke må støte noen. Språkligsett blir resultatet dermed – når vi kommer såhøyt opp som til ungdomstrinnet – et upersonligmeldingslingua, et ingen-språk som tar knekkenpå lese- og læringslyst. Føyer vi til at bøkenehver for seg er minst hundre sider for tykke/dyre,blir det min påstand at vi her har å gjøre med enhovedkilde til den vantrivselen som Nummer 22tillegger alle andre slags faktorer.For hver runde med lærebokspråket, som tilovermål stereotypiserer enkeltfagene, vokseravstand og avmakt hos de mange som ikke erskapt til å henslepe puberteten mellom slike permer.Det er for så vidt et sunnhetstegn like myesom et symptom på vantrivsel at så mange gir oppog vender tekstene/skolen ryggen.Med dette har jeg ikke bare pekt på en kapitalmangel ved meldingen. Jeg har også oppdaget enslem ironi som jeg snart kommer tilbake til.DokumentasjonsutnyttelseBakgrunnen for arbeidet er en alminnelig bekymringover motivasjonssvikt og frafall. Hovedsaken imeldingen er botemidler som formuleres i punkt1.3. Det gjelder i hovedsak styrking av fagene,med særlig vekt på praktisk-estetiske fag og størremulighet for valgfag og dessuten arbeidslivsfag. Fåfag styrker sosial kompetanse mer enn heimkunnskapsfaget;samlingen om komfyren betød i sintid innføringen av gruppearbeid i norsk skole. Oggymnastikk – en hel ny generasjon lider av mangelpå kroppslig skolering. Derfor blir man overrasketover å konstatere at nettopp disse kjernefagene ikkeblir omtalt stort mer enn summarisk.I stedet finner man en hærskare av administrativeforslag som mobiliserer alle, fra mannen igaten til morfar og til og med læreren. De enkeltekapitlene avsluttes med et eller flere «Departementetvil»-mål. Disse er så mange og omfattendeat de kunne konsentreres i én sentens: «Departementetvil Alt». Troen på at administrasjon erselve motgiften mot vantrivsel og frafall, styrerfremstillingen. Ideologisk sett utgjør Nummer 22dermed ikke en fornyelse, men en gjentakelse.Man vil reparere systemet med enda mer system.I stedet for moral setter man styring. I stedetfor disiplin setter man tilrettelegging. I stedet forvilje setter man rettleiing. Man går som kattenrundt den varme økonomien, og man flykter somulven fra lys over land. Med det siste tenker jegpå grunnleggende spørsmål som har med menneskesynog evaluering å gjøre, som for eksempeldette: Skal skole nødvendigvis eller primært bety56 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktørKnut Hovland kh@utdanningsnytt.no.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant - og språketgodt og forståelig - for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som byggerpå forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultateter det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, haren svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegninklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert iantallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,men separat som jpg- eller pdf-fil.trivsel? Eller dette: Skal det være nødvendig å gå påskole i ti år; er ikke verden i ferd med å distanserevårt foreldede skolebegrep? Eller dette: Hvor stortansvar skal en institusjon som skolen ha for å retteopp det som alt er ødelagt andre steder? Eller dette:Hvor lenge skal hver fjerde nordmann leve medvissheten om ikke å kunne norsk?La meg begrunne synspunktet i det siste spørsmålet.I vårt land finnes det flere hundre tusenvoksne nordmenn som har fått sitt verbalpassnegativt påskrevet, og det strømmer årlig til nyetusener. Det står i protokoller og eksamensbevis.«Ng», står det, eller nå til dags «2». Disse påpapiret knapt språkkyndige må oppleve norskskriftspråk delvis som et annet fremmedspråk.De mestrer det ikke, står det, svart på hvitt. Norskskriftlig – ja, skriftlig overhodet – er en mektigekskluderende verdi. Derfor spør jeg om manikke burde se nærmere på hva som kan være detbakenforliggende vurderingsgrunnlaget i en nasjonsom uteksaminerer over en fjerdedel av årskullenetil en foraktelig 2-er i morsmålet. Dét spørsmåleter i sannhet en egen stortingsmelding verd.Jeg har oppholdt meg ved alle dem vi kan kalle«2-mennesker» fordi Stortingsmelding 22, somskal bøte på skaden, selv er et dokument som stårtil karakteren 2. Det er avfattet på korrekt norsk,det er så. Men hvor leseverdig eller overbevisendeer det som står her – hvor er livskraften?Vi har å gjøre med et stykke pedokratisk halvjournalistikket sted mellom utopi og propaganda,med jevnlige innslag av diskusjon av stilskrivningstypen«på den ene siden, på den andresiden». Denne vrien gjentas og gjentas inntilkjedsommelighet, hele tiden styrt av det som kankalles dokumentets overordnede ideologi. Den erslik: «Vi har vært riktig flinke de siste årene. Alt ernå nesten veldig bra i norsk skole, men det kan blienda bedre, særlig for verstingene». Dette er ikkemye til ideologi dersom man ikke evner å samleidealene om trivsel, holdninger, tro eller medmenneskelighetunder klare ledestjerner.Til dette kunne forfatter Ingen forsvare seg medat meldingen er et praktisk innrettet arbeidsdokumentog at det som sådant ikke skal avkreves noenvisjonsløftende profil. En slik innvending kunne hamye for seg dersom Nummer 22 var en slik praktisktekst; en veiviser. Men det er den jo ikke. Dener i stedet de tusen stiers detaljkart – en spragleteansamling av selvfølgeligheter, gjentakelser og tidvisinkonsekvenser.Antoine de Saint-Exupéry skriver et sted at hvisdu skal få bygd et skip, må du ikke sette mennenei gang med å samle materialer alle muligesteder, eller med å stykke opp arbeidet i tilmålteporsjoner. Nei, du skal begynne med noe ganskeannet. Du skal i stedet inngi dem lengsel etter detveldige, det uendelige havet. I Nummer 22 inngisman ikke inspirasjon til å lengte etter så mye somen andedam.Ord, ord som verden bør forakteForan lovte jeg å avdekke «en slem ironi». Denbestår i at regjerende læreboktekster og språket iNummer 22 er av samme ætt. Dermed blir meldingenselv en demonstrasjon av mye av årsakentil at elever faller fra. Den som leser noe slapt, blirselv slapp. Forfatter Ingen klarer ikke å Motiverefordi han ikke Mestrer de Muligheter som språkettilbyr en god bruker.Tror du meg ikke, leser? Men så prøv å mestredisse farkostene, da:lesestrategiskolering, koordinerende lærersamarbeid,veilederutdanning, praksisfelt, praksisnettverk,optimal strukturfunksjon, endringskapasitet,endringsvilje, organisasjonsbygging, entreprenørskapskompetanse,gjennomføringsstrategi, reformimplementering,refleksjonsverktøy, ståstedsanalyse,innfasing, tidstrender (for motivasjon), forklaringskraft,konsensuspunkter, læringstrykk, kontrollstrategier,å korrelere positivt, demokratisk beredskap,prosjekt leksehjelp, prøvebank ...Foran har jeg brukt nedsettende karakteristikkersom «selvfølgeligheter, gjentakelser og tidvis inkonsekvenser».Nå er det på tide å eksemplifisere.Selvfølgelighet: I kapitlet Skole, hjem og fritidstår det: «Elevene gjennomgår en stor følelsesmessigog sosial modning gjennom utdanningstrinnet.Dette kan i seg selv oppleves somvanskelig og problematisk.»Gjentakelse: Lærerens betydningsfullhet fremhevesbåde i eget kapittel og stadig vekk i tekstenfor øvrig. Det blir fastslått at lærere har en megetsterk «endringsvilje». Dette er nok korrekt i denforstand at svake ledere i lærerorganisasjonenelojalt har akseptert reform etter reform, på rekordtid.Men jeg tror at standen som sådan neppe ermindre konservativ enn andre yrkesgrupper.Maset utenfra bryter gode krefter ned og resultereri vantrivsel. Man spør seg hvorfor det ikke står noei meldingen om lærertrivsel; derimot side opp ogside ned om elevenes.Inkonsekvens: «Elever i Norge trives genereltgodt i ungdomsskolen». Dette er meldingens førstesetning. Noen sider senere blir det fastslått at«Nesten én av tre tiendeklassinger svarer at deikke liker skolearbeidet særlig godt eller ikke likerskolearbeidet i det hele tatt».Meldingen er en demonstrasjon av offentligmakt og avmakt slik den fremstår i ingenprosaen.Den som ønsker fornyelse, må bekjempesjangeren. I stedet for at ordene skal slå hverandrei hjel i massedokumenter og kvasisamtaler somingen følger får, må det komme en ordning derde ansvarlige skoleres. De må avvennes fra å slåom seg med nyord og reservasjoner som en annendoktorgradsstipendiat. Noen med makt må bannlyseløsningen med å nedsette enda et frustrert ogfrustrerende utvalg straks middelmådige statsrådereller ekspedisjonssjefer prøver å få andre til åta bladet fra munnen fordi de ikke våger selv. Viser det jo når masken brister. Ett åpenbart feilgrep,ja bare en forsnakkelse, er mer verdt som aktuellsamfunnslitteratur enn ti konsekvensutredninger.Fremfor alt må vi få en statsråd med personligklasseromserfaring som voksen, en statsråd somi tillegg er klok nok til å ta fatt på fundamentaleproblemstillinger. Hvis ikke kan vi ende opp somi Hans E. Kincks novelle Denne krakkjen (1897).Den handler om en familie der flere generasjonerer samlet i ei lita bu av et hus. Der liker de seg, desitter innendørs og glaner ut for å se om det kanskjekommer noen. Selv vil de helst ikke ut. Mendet står en krakk ute på tunet, og den skulle degjerne hatt under tak. Den revner under bygene,men det er sånt tiltak å få den i hus. I stedet praterog prater de om denne krakken som det burdegjøres noe med. Jobben blir så å si gjort, ja, har deikke nesten krakken under baken alt? Sier de! Detskjer slett ingenting. Men de tror at det skjer noe;de prater seg tiltaksvillige bort fra det enkle faktumat dørstokkmila er den lengste.Anmeldelsen ble første gang trykket i sin helhet i tidsskriftetProsa nr. 4/2011. Denne versjon er kortet ned meden tredjedel av den opprinnelige lengden. Red.anm.«Troen på at administrasjoner selve motgiften motvantrivsel og frafall, styrerfremstillingen.»57 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

frantz.noAnnonser Øst-NorgeFrogn kommuneSer du for deg en spennende oppgave?Seiersten ungdomsskole i Drøbak trengerlærere i realfag, norsk og engelskFra 1. januar 2012 er det ledig en 100 % fast stilling som språklæreri norsk/engelsk og ett 100 % vikariat ut skoleåret i realfagene,matematikk og naturfag, med stor mulighet for forlengelse skoleåret2012/13.Frognskolen er i gang med prosjekter innen klasseledelse, vurderingfor læring og et eget spennende matematikkprosjekt. Frognskolenframstår med gode resultater sammenlignet med Akershus og Norge.Seiersten ungdomsskole har 375 elever, 57 ansatte og er en godarbeidsplass med mye flott faglig samarbeid. Kommunen kan tilby degflere goder som for eks. bedriftshytte, mentorordning for nyansatte,rabatt på treningssenter, trening i arbeidstiden m.fl.Utdanningskrav: Allmennlærer eller faglærer med kompetanse frahøgskole eller universitet med godkjent PPU. For fast ansettelse kreves60 studiepoeng i faget. Personlig egnethet vil bli vektlagt.Det forutsettes at det ved ansettelse framlegges politiattest.Kontaktperson: Rektor Kjell G. Moen, mobil 415 31 440E-post: www.kjell-gunnar.moen@frogn.kommune.noSøknadsfrist: 27. november 2011Ref.nr.: 11/2342Nes kommunePP-rådgiver/logopedi Pedagogisk TjenesteVed Pedagogisk tjeneste (PT) er det ledig en 100 % stilling somPP-rådgiver /spesialpedagog for tiltredelse snarest mulig.PT består av pedagogisk-psykologisk tjeneste og pedagogiskveiledningstjeneste. Tjenesten støtter skoler og barnehager i arbeidmed kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Vi arbeider medindivid- og systemrelaterte oppgaver, inkl sakkyndighetsarbeid, for ålegge opplæringa bedre til rette for elever/barn med særskilte behov.Vi ønsker en ny medarbeider med hovedfag/mastergrad innenpedagogikk/spesialpedagogikk. Søkere med annen relevant utdanningvil bli vurdert. Det er ønskelig at den nye medarbeideren harkompetanse innenfor logopedi.Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet. Søkere må ha førerkort ogdisponere bil. Spørsmål om stillingen kan rettes til leder av PT,Mona Andersen, tlf. 63 91 11 17.Søknadsfrist 2. desember 2011.Husk å merke søknaden med ref.nr 2011/4403 og ID-nr. 638.Lønns- og tilsettingsvilkår etter gjeldende lover, reglement ogtariffavtale. Medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse.Den som blir tilsatt, må legge frem politiattest før tiltredelse.Søkere oppfordres til å søke på elektronisk søknadsskjema, somligger på Nes kommunes hjemmeside. Nødvendige opplysninger omutdanning og praksis må fylles ut.Eventuell papirsøknad med CV sendes Nes kommune, etat for skole ogbarnehager, postboks 114, 2151 Årnes.Kopier av attester og vitnemål tas med ved event. intervju.Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren haroppfordret om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom oppfordringenikke blir tatt til følge, blir søkeren varslet om dette, jf. Offentleglova §25.Ski kommune”Ski skal være en kommune der innbyggerne har godeog stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.Enebakk kommuneEnebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på land og til vanns.Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, mot køen og har 10 153innbyggere. Enebakk kommune er en spennende og framtidsrettet organisasjon, der detsatses på nettbaserte tjenester, offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakkkommune har ca. 500 årsverk.BARNEHAGESEKSJONENStyrere til to barnehagerVARDÅSEN BARNEHAGE.100 % stilling, vikariat fra 02.01.2012 til 31.10.2015.BRAKKEBYGRENDA BARNEHAGE.100 % stilling, vikariat fra 20.02.2012 til 30.04.2013.Lønn etter avtale. Dato for tiltredelse etter nærmere avtale.Kultur og oppvekstavdelingenSKOLEKONSULENTDet Helse- er ledig og 100 omsorgsavdelingen, % stilling ved for Helse kultur barn og oppvekst. og unge Enebakkkommune er med i SKUP (et organisasjonsutviklings-prosjekt for skoleeiere), ogvi kan tilby en spennende jobb for deg som ønsker å arbeide med skoleledelseog skoleutvikling på skoleeiernivå.Søknadsfrist: 30.11.2011Se fullstendig utlysning på våre nettsider www.enebakk.kommune.noSki kommune legger spesiell vekt på styrers ansvar for denpedagogiske ledelse av barnehagen. Det kreves utdanningsom førskolelærer.Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Irene Eriksen Mørktlf. 64 87 84 69 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrintlf. 64 87 86 33.Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk påhttp://www.ski.kommune.no/NYHETER-OG-KUNNGJORINGER/Ledige-stillinger-i-ski-kommune/. Ved bruk av skriftlig søknadsendes søknad med CV, kopier av vitnemål og attester til Skikommune, Barnehageseksjonen, postboks 3010, 1402 Ski. Desom ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest i forhold tiltuberkulose og politiattest av ny dato.Søknadsfrist 28. november 2011. Saksnr. 11/2250.UtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetParallellannonseringpå utdanningsnytt.nouten ekstra kostnader58 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

MikroVerkstedet i Norge er en del av et skandinavisksamarbeid innenfor læremidler og verktøy innen IKT ognaturfag/teknologi. Sammen med våresamarbeidspartnere i Danmark og Sverige er viSkandinavias største forlagshus for pedagogiskelæringsprogrammer, de fleste egenutviklede. Virepresenterer også LEGO® Education i Skandinavia. Tilsammen er vi ca 80 medarbeidere. I Norge er vi fortsatt enliten organisasjon, men ser nå behovet for å knytte til ossflere.Pedagogisk salgskonsulentHovedarbeidsområdet vil være utadrettet virksomhet(salg) mot skoler og kommuner, og vi søker derfor enperson som liker å snakke med mennesker, både påtelefon og ute blant lærere som kursholder eller utstiller.Du må ha praktisk erfaring med IKT i klasserommet og hablikk for de mange nye mulighetene dette kan gi iundervisningssammenheng. Du er bevisst på at det ermange veier til læring og at elever trenger ulike strategierfor innlæring.Vi sitter ikke med et fasitsvar på hvem den beste søkerener. Du kan gjerne være en erfaren IKT-ansvarlig i kommuneeller skole med god innsikt i det tekniske, men med klaremeninger om hvordan IKT kan brukes i undervisningen.Eller du kan være en ganske fersk lærer eller en erfarenlærer med meninger om hva du vil med IKT i skolen. Dukan være mest opptatt av teknologi og design/LEGO, ellerdu kan ha ideer om å ”skrive seg til lesing” med IKT. Kanhende er du mest opptatt av å gi hjelp til svake skrivereeller finne nye veier i matematikkundervisningen. Dineideer må du kunne formidle til andre på en engasjerendemåte.MikroVerkstedet holder til i moderne lokaler på Brynseng iOslo. Vi tilbyr god pensjonsordning, konkurransedyktigelønninger og gode ferieordninger.Interessert? Ta gjerne kontakt med Per Jørgen Ødegaardeller Unni Skumsrud, eller send en søknad med kortfattetCV i posten eller til odegaard@mikroverkstedet.no .Søknadsfrist: 5. desemberMikroVerkstedet asPb 224 Manglerud – 0612 OsloTlf 4685 9960www.mikrov.noUtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetNettannonse?kontakthkj@utdanningsnytt.noEide kommuneEide kommune med ca 3500 innbyggere er en vekstkommunemed størst prosentvis økning i regionen. Kommunen liggersentralt til mellom Molde og Kristiansund. Kommunenhar brukt betydelige summer de siste årene i nybygg ogoppgradering av skoler og barnehager. Disse gir nå gode ogframtidsrettede fysiske rammer for de ansatte. Kommunenhar gode kultur- og fritidstilbud med bl.a. idrettshall med fotball- ogfl erbrukshall. Den kjente Atlanterhavsveien ligger i kommunen. Vi har sværtvariert natur med fjord, fjell og hav som gir unike muligheter til aktiviteter.Ledige stillinger som pedagogiske ledere, faste og vikariatEide kommune ønsker å styrke pedagogressursen ved barnehagene ikommunen og søker derfor etter flere pedagogiske ledere.Opplysninger om enhetene og stillingene fi nnes påwww.eide.kommune.noSøknadsfrist 25. november 2011PP-tjenestenLogoped- Saksnr.: 11/2208Sør-Varanger- en grensesprengende kommune9.800 innbyggere med Kirkenes som kommunesenterhttp://www.svk.noDet er ledig 1/1 stilling som logoped.Stillingen er for tiden tilknyttet Kirkenes Kompetansesentermen kan bli omorganisert og plassert innen annen kommunaltjeneste.Saksbehandler (2. gangs utlysning)- Saksnr.: 11/1319• 1/1 fast saksbehandler stilling• ½ vikariat som saksbehandler til og med 30.06.2012med mulighet for forlengelse eller fast tilsetting.Barnevernet og PP-tjenestenKonsulent/veileder- Saksnr.: 11/2266Det er ledig 1/1 stilling som konsulent/veileder.Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Nord-NorgeFullstendig utlysning vil du finne på www.svk.noSøknadsfrist: 9. desember 2011Jobbnorge.no59 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Annonser KunngjøringerUtdanningFagmagasin for UtdanningsforbundetFor annonser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsannonser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.noProduktannonser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.noNettannonser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no1010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010Ledelse og kvalitet i skolen101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010Rica Hell Hotel, Stjørdal, 9. og 10. februar 201210101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010Forventningene til å utvikle norsk skole er formidabel, og presset på skoleledere og1010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010skoleutviklere er stort. Dette er en kvalitetskonferanse for skoleledere og andre som er opptatt10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010av å utvikle norsk skole gjennom godt lederskap.1010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010Velkommen til spennende foredrag, workshops og erfaringsdeling!101010010101010010101010010101010010101010101010101010101010101010101010100101010101010100101010100101010100101010100101010101010101010101010101010101010101001010101010101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010http://skoleledelse.no/10101001010101001010101001010101001010101010101010101010101010101010101010010101010Arrangør: NTNU i samarbeid med Universitetet i Nordland, høgskolene i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og VoldaNord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommunejobbnorge.no60 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Systematisk arbeid medlæringsmiljø gir resultaterAnnonser Kunngjøringer250 grunnskoler har siden 2002 brukt LP-modellen tilsystematisk forbedring av læringsmiljøet. Vi inviterer nyeskoler til å delta.For mer informasjon:www.lp-modellen.nolillegarden@statped.noRINGER I VANN - KONFERANSEN 2012Læring i fokus!• Foreldrenes rolle i elevenes læring.• Hva kjennetegner dagens foreldre og deres oppdragelseav barna?• Hva innebærer begrepet læring og hvordan kan viforbedre elevenes læringsprosess?• Hva hjelper det med de riktige teoriene hvis det ikkefungerer i praksis!• …og ikke minst – en workshop om vurdering for læringfor elever fra 1 til 10 trinn!Målgruppe:Lærere, skoleledere ogannet undervisningspersonale– alle skoletrinn, samtskoleadministratorer ogskolepolitikere – lokalt ognasjonalt.Quality Hotel 33, Oslo23. og 24. januar 2012Program og påmelding:www.ringerivann.no/konferanserRINGER I VANN61 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

MinneordBjørn-Arne DahlTorsdag 6. oktober fikk vi på Øygard ungdomsskole en fryktelig tristbeskjed; inspektøren vår Bjørn-Arne Dahl sovnet inn etter kort tids sykeleie.Bjørn-Arne ble ansatt på Øygard ungdomsskole i 1979 og undervistehovedsakelig i norsk og musikk. Fra 1992 var han undervisningsinspektørved skolen.Bjørn-Arne var en raus, blid, vennlig, varm, snill, morsom, entusiastisk,fargerik, levende og lekende person som betydde så grenseløst mye for ossalle på Øygard; for skolens personale, elever og foreldre. Hans engasjementfor skolen var uten sidestykke, og han elsket jobben sin. Han var den somkom først om morgenen og som gikk sist, alltid tilgjengelig for dem somhadde behov for hjelp til hva det måtte være. Han hadde et øye for alle ogen arbeidskapasitet som mange kunne misunne ham. Mange er de som harkommet til kontoret hans med helt dagligdagse spørsmål, og han haddealltid tid. Eller de kom med sterke følelser som sinne, angst, anger ellerfortvilelse. Både lærere og elever opplevde å gå fra kontoret hans med letteskritt. Kanskje var det hans humoristiske innfallsvinkel som gjorde at defleste problemer fikk en god løsning? Vi savner Bjørn-Arnes rungende latter.Bjørn-Arne var en svært løsningsorientert person. Han ordnet oppuansett om det gjaldt innkvartering for Tiverton-elever, ødelagt dodør,lærebøker og materiell som manglet, skolebussen som ikke kom ellerpermisjoner for lærere. Svaret var alltid: «Æ ordne det» på den klingendeNarvik-dialekten sin.Bjørn-Arne var opptatt av at vi skulle utvikle oss som skole og tenkenytt. Vi skulle likevel ikke ha forandring for forandringens skyld, menfor å gjøre skolen vår bedre.Forestillingen som har vært en årlig foreteelse i nesten 20 år på Øygard,var et av Bjørn-Arnes hjertebarn. Vi merket at forestillingen hadde funnetsin form når Bjørn-Arne satt med tårer i øynene mens elevene framførtesine roller.Utvekslingen med Tiverton High School var et annet av hans hjertebarn.Hundrevis av norske og engelske elever har hatt stor glede av denneutvekslingen. Uten engasjementet til Bjørn-Arne - eller «Banana» somengelskmennene kalte ham – hadde ikke utvekslingen vært så vellykketde siste tiårene.Bjørn-Arne var en svært sentral person på Øygard. En av våre eleverformulerte det slik vi alle tenker: «Bjørn-Arne, du var Øygards hjerte.»Personalet på Øygard ungdomsskoleCristina OrheimEn liten kvinne med en stor personlighet er ikke lenger iblant oss. CristinaOrheim døde uventet på Ullevål sykehus torsdag 20. oktober og ble gravlagtfra Aremark kirke fredag 28. oktober. Hun døde uventet fordi hun flereganger har kjempet seg tilbake til livet etter at hun fikk hjerneblødningi mars 2004. Etter dramatiske døgn kom hun seg og kom etter hvert påSunnaas hvor hun feiret 60-årsdagen sin. Hun trente seg opp i bokstaveligforstand, slet seg opp bakkene fra vannkanten og opp til Sunnaas sykehus.Hun skulle bli frisk, og det ble hun. Stor var gleden da hun kunne væresammen med oss på sommeravslutningen det året.Og på høsten var hun tilbake på jobb. Det ble drøyt to år før sykdommenigjen rammet. De siste årene bodde hun på sykehjemmet i Aremark medfaste besøksdager hjemme hos Asbjørn.Cristina begynte på Rødsberg ungdomsskole en augustdag i 1985 og bleen kjær kollega og venn for mange. Cristina var kunnskapsrik, effektiv ogdyktig og ble fagansvarlig i norsk. Det var nesten litt morsomt at en lærer,opprinnelig fra Sverige, var så flink i norsk, både i sidemål (nynorsk) og ihovedmål. Vi kunne spørre om alt, og hun hadde svaret. Engelskseksjo-nen hadde også stor glede av hennes dyktighet, og det var alltid en gledeå samarbeide med Cristina, hyggelig og velforberedt som hun alltid var.Cristina tok ansvar og var med på å videreutvikle så vel norskfaget somengelskfaget blant annet ved å søke om midler til forskjellige studieturerog faglig fordypning. Hun var med på studieturer til Skottland og England.Det viktigste var likevel hennes varme, vennlighet og omsorg, og ikke åglemme hennes gode humør. Dette preget arbeidsdagene.I tillegg til å ha ansvar for norskfaget på Rødsberg, var Cristina medpå å forberede og gjennomføre skolebesøk med utveksling til Krakow iPolen. Da Utdanningsforbundet gjennomførte skolebesøk og utvekslingmed skoler i Shkoder i Albania, var Cristina en av lederne for dette fra vårskole. Gjestfritt åpnet hun og Asbjørn hjemmet sitt da vi hadde gjenvisitt.I vennekretsen har vi hjulpet hverandre med alt fra dåp til konfirmasjoner,bryllup og begravelser. Cristina stilte alltid opp. I tillegg var huntil stede for oss på dager som betydde noe spesielt.Vi er mange som savner Cristina. Vi er takknemlig for at vi har fått væreen del av livet hennes. Minnene er mange og gode. De tar vi vare på.Tankene våre går til Asbjørn og døtrene Cecilia, Lovisa og Maria og deresfamilier. For dem blir tapet ekstra stort.Vi lyser fred over Cristina Orheims gode minne.tidligere kollegaer og gode venner på Rødsberg ungdomsskole62 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

JussEllen A. Gooderham | Advokatfirma RauglandFOTO INGER STENVOLLLovogrettVarslingBegrepet varsling kan både relatere seg tildet som betegnes som en varslingsplikt ogdet som betegnes som en varslingsrett.I henhold til arbeidsmiljøloven (aml.) paragraf 2–3 annet leddbokstav b, d og e følger det at alle arbeidstakere har en plikt tilå varsle arbeidsgiver eller verneombud dersom man blir kjentmed feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse,at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplasseneller at en ansatt pådrar seg en yrkesskade. Brudd pådenne plikten kan medføre straff, jf. aml. paragraf 19–2.For ansatte i skoler og barnehager gjelder det dessuten en særskiltvarslingsplikt for den enkelte ansatte dersom det er grunntil å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreliggerandre former for alvorlig omsorgssvikt. Dette følger avopplæringsloven og barnehageloven.Det man oftest refererer til når man snakker om varsling, erlikevel den retten man som arbeidstaker har i arbeidsmiljølovenparagraf 2–4 til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten,samt vern mot gjengjeldelse som følge av slik varsling iaml. paragraf 2–5. Merk at varsling etter aml. paragraf 2–4 eren rettighet, og altså ikke en plikt.Varslingsbestemmelsen gir arbeidstaker rett til å ytre seg om«kritikkverdige forhold». De åpenbare kritikkverdige forholdeneer forhold som er straffbare, eller forhold som på andremåter er i strid med lovbestemmelser. I tillegg omfattes varslingav det som i forarbeidene omtales som «alminnelige etiskestandarder». Det må normalt være snakk om noe av en vissallmenn interesse før det er tale om «kritikkverdige forhold»i lovens forstand.Dersom arbeidstakeren varsler om noe som ikke kan anses åvære et kritikkverdig forhold, vil man måtte vurdere ytringeni lys av den alminnelige ytringsfriheten i Grunnloven paragraf100. Ytringen må da vurderes i lys av de begrensninger i ytringsfrihetensom følger av lojalitetsplikten i ansettelsesforholdet.Selv om en arbeidstaker alltid har rett til å varsle om kritikkverdigeforhold, har lovgiver satt en begrensning for ytringsfrihetenpå dette området ved å regulere fremgangsmåten forvarsling. Loven oppstiller krav om at fremgangsmåten ved varslingmå være «forsvarlig».Det problematiske er altså ikke at det varsles, men hvordandet skal skje.Hvorvidt varslingen har vært forsvarlig, beror på en konkrethelhetsvurdering. De sentrale momentene som skal vektleggesi denne vurderingen, er følgende:– Har arbeidstaker vært i god tro med hensyn til om opplysningenevar korrekte?– Hvem ble det varslet til, og hvordan ble det varslet?– Hvilke opplysninger er det snakk om, og hvilket skadepotensialhar de for arbeidsgiver?Det er uttalt i forarbeidene at det ikke er meningen å vernearbeidsgiveren mot kritikk, så det kan derfor ikke stilles forstrenge krav til arbeidstakeren med hensyn til fremgangsmåten.Det er dessuten inntatt en bestemmelse om at varsling i trådmed virksomhetens rutiner eller til offentlige myndigheter alltidvil være å anse som forsvarlig varsling.For å verne varsleren er det i aml. paragraf 2–5 inntatt et særskiltforbud mot gjengjeldelse som følge av varsling. En somhar varslet i tråd med paragraf 2–4, er altså vernet fra enhverugunstig behandling fra arbeidsgiver, dette være seg advarsel,oppsigelse, avskjed, negative endringer i arbeidsoppgaver m.v.Bestemmelsen er videre bygget opp slik at dersom arbeidstakerenlegger frem opplysninger som gir grunn til å tro aten reaksjon fra arbeidsgiver er en gjengjeldelse som følge avvarsling, så er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at detikke er tilfellet. En arbeidstaker vil altså ikke oppnå vern etterbestemmelsen i aml. paragraf 2–5 dersom arbeidsgiveren kansannsynliggjøre at det er helt andre forhold som ligger til grunnfor en reaksjon.«En somhar varsleti tråd medparagraf 2–4,er altsåvernet fraenhverugunstigbehandlingfra arbeidsgiver…»63 | UTDANNING nr. 15/23. september 201163 | UTDANNING nr. 19/18. november 2011

Fra forbundetUtdanningsforbundetMimi Bjerkestrand | lederfoto ToM EGIL JEnSEnVarig strategifor vidareutdanningUtdanningsforbundet har denneveka skrive under på vidareføringav vidareutdanningsstrategien forperioden 2012–2015.For Utdanningsforbundet har det vore eit langsiktigmål å utvikle ein varig strategi for vidareutdanning.Denne avtalen gjev våre medlemmar iskuleverket tilbod om vidareutdanning der kostnadenevert delt mellom stat, kommune og deneinskilde lærar. Det betyr derfor mykje for ossat strategien er vidareført sjølv om han har voreomstridd. Både kostnadsnivået og dei sentrale føringanehar vore utsett for kritikk. Ein del kommunarhar kritisert strategien på ein måte som har voreoppfatta som ei form for boikott, trass i at KS er einav partnarane som har stilt seg bak.Derimot har lærarane som har fått høve til å tavidareutdanning innanfor denne satsinga, vore veldignøgde. Det viser deltakarundersøkinga for 2011 iregi av Oxford Research og Danmarks PædagogiskeUniversitetsskole. I den grad dei er kritiske, gjeld deti hovudsak manglande tilrettelegging frå skuleleiingafor at nye kunnskapar og kompetanse kan blidelt med kollegaene.Eit viktig prinsipp for strategien har vore kravet omkvalitet. Den skal sikrast ved at dei som skal gjennomførestudiane, får nok tid til å studere. Løysingahar vore at lærarane får redusert undervisninga si.I tillegg har ein sett som krav at ansvar for studietilbodaskal fordelast til dei studiestadene med bestkompetanse. Men gjennomføringa skal regionaliserastslik at ikkje studentane får for lang reisevegtil samlingar.Vi er glade for at desse hovudprinsippa blir vidareførti den nye strategiperioden. Staten har aukasin del av vikarutgiftene til 50 prosent av normertstudietid, og lærarane har fått redusert sitt frikjøp frå80 til 75 prosent av normert studietid. Desse endringaneer gjort for at det skal vere økonomisk moglegfor fleire kommunar å delta. KS har på vegner avsine medlemmar forplikta seg sterkare til å støttegjennomføringa av strategien. I skuleåret 2012/13vil staten leggje inn middel som rekk til om lag 1700studieplassar med den nye økonomifordelinga. Vihadde sjølvsagt gjerne sett at fleire lærarar fekkhøve til å ta slik utdanning kvart skuleår, for vi veitat behovet er stort. Alt for mange lærarar blir sett tilå undervise i fag som dei ikkje har fagleg fordjupingi. Vidareutdanning er derfor eit viktig tiltak for åheve kvaliteten på opplæringa.Regjeringa har varsla enno strengare krav tilfordjupingskompetanse i grunnskulen. Og i vidaregåandeopplæring er det også mange lærarar sommanglar formell undervisningskompetanse. Detteer eit viktig grunnlag for staten sitt økonomiskeengasjement i strategien. Derfor har partnaranesentralt lagt føringar for kva for fag og fagområdesom skal prioriterast. Men vi er sjølvsagt klår overat kompetansefordelinga mellom lærarane variererover landet. Difor er det opna for at delar av denøkonomiske potten kan prioriterast etter lokalevurderingar.Utdanningsforbundet vil følgje nøye med på omden nye økonomifordelinga i strategien verker etterintensjonane ved at fleire kommunar og fylkeskommunartar del i satsinga, at tilhøva for lærarane vertlagt godt til rette og at alle dei tilgjengelege studieplassanevert nytta. Vi vil arbeide for at midlanetil vidareutdanning for lærarar og førskolelærararaukar i seinare statsbudsjett.«For Utdanningsforbundethardet vore eit langsiktigmål å utvikleein varigstrategi forvidareutdanning.»64 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

UtdanningsforbundetKolbjørg Ødegaard | Medlem av sentralstyretfoto InGER STEnvoLLUndersøkpensjonsvilkårene dine!Heldigvis er det slik at de allerfleste førskolelærere har godepensjonsvilkår, og det gjelder ogsåbrorparten av Utdanningsforbundetsmedlemmer i private barnehager.Noen barnehager har inngått tariffavtaler medUtdanningsforbundet direkte, mens andre haravtaler med oss i kraft av sitt medlemskap i enarbeidsgiversammenslutning, som for eksempelPBL-A (Private Barnehagers LandsforbundArbeidsgiverseksjonen).Likevel er det altfor mange av våre medlemmersom ikke har gode tjenestepensjonsordninger, ogde fleste av disse er førskolelærere i private barnehager.I alt dreier det seg om 640 førskolelærere,eller vel 8 prosent av de førskolelærerne som ermedlemmer i Utdanningsforbundet. I tillegg eret altfor stort antall uorganiserte førskolelærere isamme situasjon. De arbeider i private barnehagerder eierne vegrer seg for å inngå tariffavtaler somsikrer gode pensjonsvilkår. Det er ikke akseptabeltat virksomheter som i all hovedsak er finansiert avoffentlige midler, ikke gir sine ansatte likeverdigevilkår med kollegaer i offentlige barnehager.Jeg er ikke så sikker på at alle disse førskolelærernehar forstått konsekvensene av denne situasjonen.Det er ikke alltid så enkelt å sette seg inn ipensjonsvilkårene sine, og unge mennesker tenkerofte ikke over hvor viktig dette er. Når man etternoen år i arbeidslivet oppdager at det faktisk betyrmye, rekker man ikke å få full opptjening. Da gårman inn i pensjonistenes rekker med dårligereråd enn de fleste av sine yrkessøstre. Dessverrehar jeg også opplevd at det gis feilinformasjon tilnoen ansatte. Det hevdes for eksempel at manikke trenger en ordning med avtalefestet pensjon(AFP) fordi alle nå har rett på tidligpensjon,eller det vises til en tjenestepensjonsordning somlangt ifra inneholder tilfredsstillende ytelser. Nårdet gjelder pensjon, skal man slett ikke tro altman hører! Derfor er det en stor trygghet for denenkelte å vite at hvis man er omfattet av en tariffavtalemed Utdanningsforbundet, er vilkåreneakseptable. Alle våre tariffavtaler omfatter ogsåtjenestepensjon, og vi inngår ikke dårlige avtaler!Private barnehager som har inngått tariffavtalermed Utdanningsforbundet, kan godt bruke detsom et konkurransefortrinn! Tidligere i år startetUtdanningsforbundet en offensiv på dette området.Vi vet at det vil ta litt tid, men målet er at allevåre medlemmer i private virksomheter skal væreomfattet av en tariffavtale med gode pensjonsvilkår.Selvsagt informerer vi studentene om dette,og vi ber dem foretrekke barnehager med tariffavtaler.Det er stor mangel på førskolelærere i dag,og det er ingen grunn til å velge den barnehagensom gir dårlige vilkår. Er du i tvil om din barnehagehar tilfredsstillende avtaler for deg? Gå innpå nettsida til Utdanningsforbundet, for der finnerdu svar på det. Du kan også lese mer om dette påbloggen min: Førskolelærere forskjellsbehandles!(www.meldingsboka.com).Oppland fylkeslagUtdanningsforbundetUtdanningsforbundet opplandStorgata 10, 4. plan /Postboks 1234 Sentrum,2806 GjøvikTlf.: 61 13 74 00oppland@udf.noIngebjørg Forberg, lederTlf.: 61 13 74 10 / 61 33 11 04 /95 20 95 27ingebjorg.forberg@ udf.noToril Walby van Dijk, nestlederTlf.: 61 13 74 08 / 61 19 67 44 /40 22 74 88toril.dijk@ udf.noTerje Lerberg, nestlederTlf.: 61 13 74 01 / 61 32 29 34 /97 40 83 82terje.lerberg@ udf.noMarion Kjelland Knudsen,Tlf.: 90 19 24 93Marion.Kjelland.Knudsen@ udf.noAud Irene KvamTlf.: 61 13 74 07 / 61 25 02 64 /92 64 31 34aud.kvam@utdanningsforbundet.noTerje LerbergTlf.: 61 13 74 01 / 61 32 29 34 /97 40 83 82terje.lerberg@ udf.noRannveig TheisenTlf.: 61 13 74 09 / 93 22 33 32rannveig.theisen@ udf.noWenche Sveen HellerudTlf.: 61 12 62 55 / 61 12 72 27 /90 09 93 20wenhel@udf.noGeir MoenTlf.: 61 36 86 90 / 41 27 34 84geimoe@udf.noTorill E. MyhrstuenTlf.: 61 39 21 70 / 61 33 07 48 /91 72 31 01torill.myhrstuen@gran.kommune.no65 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Fra forbundetDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo, Stian Skaar og Nina Hulthin.Gunstige forsikringsordninEn ny avtale med Tryg Forsikring sikrer våre medlemmer nok et årmed svært gunstige priser på våre kollektive forsikringer.Avtalen medfører at vi ikke har noen prisendringerpå de kollektive forsikringene for 2012. Imarkedet for øvrig ser vi en prisvekst grunnetflere skader og større skadeutbetalinger. Det erogså viktig å merke seg at grunnbeløpet i folketrygden(G) økte med 4,8 prosent i år.God rabatt på private forsikringerI tillegg til gunstige priser på våre kollektiveforsikringer får medlemmer av Utdanningsforbundetopptil 29 prosent rabatt på private forsikringerhos Tryg Forsikring. Totalt sett fører denreforhandlede avtalen til en besparelse på rundt13 millioner kroner på de private og kollektiveforsikringene for våre medlemmer.Det er kommet noenvilkårsendringer for 2012:GrunnforsikringenOpphørsalder på Grunnforsikringen endres fra 67til 70 år. Det er livsforsikringsdelen i forsikringendette har betydning for, da Ulykkesforsikring67-75 tidligere ivaretok disse medlemmene.Økningen i opphørsalder endres nå for de somfyller 68 år i 2012.UføreforsikringI Uføreforsikringen tar vi konsekvensen av nyeregler hos NAV når det gjelder vedtak om uførepensjon,og sikrer at de på arbeidsavklaringspengerfår flere delutbetalinger og full utbetalingetter fem år, uavhengig av vedtak fra NAV.ReiseforsikringAvbestillingsdekningen på reiseforsikring forfamilie økes fra 60.000 kroner til 80.000 kroneri 2012. Enkeltgjenstander dekkes nå med inntil20.000 kroner, mot 15.000 kroner tidligere.56.500 medlemmer harvalgt miljøvennlig!Vi har nylig hatt en kampanje via nyhetsbrevog SMS for å få flere til å velge elektroniske forsikringsdokumenter.Godt over 10.000 medlemmer svarte ja på tilbudet.Totalt har da 56.500 valgt en mer miljøvennligløsning enn massive papirmengder sendt i posten.De elektroniske forsikringsdokumentene liggerhele tiden tilgjengelige på Min side på udf.no.Utdanningsforbundets medlemmer kan sefram mot nok et år med gunstige forsikringer.I tillegg har mange valgt en miljøvennlig løsning.Arbeidstidsforhandlinger i gangTirsdag 8. november startet Utdanningsforbundetforhandlinger med KSom ny arbeidstidsavtale for lærere ogledere i skoleverket.– Målet er å få til en mer robust og profesjonsrettetavtale, sier leder i Utdanningsforbundet MimiBjerkestrand. Utdanningsforbundets ambisjon iforhandlingene er å legge grunnlaget for et merlangsiktig arbeid som sikrer dette.– De siste års erfaringer viser at det har oppståttet behov for å beskytte lærernes tid til kjerneoppgaveneog skoleledernes tid til pedagogisk ledelse.Derfor må avtalen sikre lærere og ledere et profesjonelthandlingsrom, sier Bjerkestrand. De måi større grad ha mulighet til å konsentrere seg omde viktigste oppgavene og de forpliktelsene de haroverfor den enkelte elev og elevgruppe.Noen sentrale krav som ble overlevert KS:- Tidsressurs til kontaktlærertjeneste- Klargjøring av undervisningsbegrepet- Tid til for- og etterarbeid for lærere som benytterseg av seniortiltak- Tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunensansvar for tilstrekkelig tid til pedagogiskledelseGod balanse mellom sentral avtale oglokal frihet– Avtalen må også på en god måte greie å balanserebehovet for sentrale reguleringer som sikrerlikeverdighet og vern, med nødvendige tilpas-66 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

Nyheterger i 2012ninger ut fra lokale forhold og behov, sier MimiBjerkestrand.Forhandlingene er planlagt avsluttet innen9. desember. Tidspunkt for eventuelle endringerer en del av forhandlingene. Skulle partene ikkebli enige, vil spørsmålet om arbeidstid komme innsom en del av hovedtariffoppgjøret i 2012.ForskerfrøkonferansenSmå barn er nysgjerrige på mangeting: En død fugl, en lysende stjerne,en fin stein kan bli et altoppslukendeutforskingsobjekt. Hvordan kanbarnas naturlige interesse og vitebegjærlighetutnyttes og utvikles ibarnehagens lek og læring? Åretstema er naturfag og språk.Konferansen arrangeres av Utdanningsforbundetog Naturfagsenteretden 6.–7. februar 2012. Den finnersted i Lærerens hus, Osterhaus'gate 4A, Oslo. Konferansen er gratis.Begrenset antall plasser, så melddeg på snarest på www.udf.no/forskerfro2012Tariffhøringen avsluttetHøringen blant våre medlemmerom hva vi bør prioritere i hovedtariffoppgjøret2012 er over. Denble avsluttet 1. november. Vi er nåi full sving med å gjennomgå alleinnspillene fylkeslagene har videreformidlettil oss. Din deltagelse ogditt engasjement er nødvendig forat Utdanningsforbundet skal lykkesmed å nå fram til gode resultater påde ulike tariffområdene i 2012. Vitakker derfor for de mange innspillenevi har fått inn.Sentralstyret skal på sitt møte idesember behandle innspillene, ogvurdere overordnede krav til tariffoppgjøret2012. Deretter utformeskrav fra Utdanningsforbundet tilforhandlingsutvalgene i Unio. Deendelige kravene som fremmes overforarbeidsgiver utformes – for defleste tariffområders del – i de ulikeforhandlingsutvalgene i Unio – somer vår hovedorganisasjon.Ønsker tettere oppfølgingVi har levert høringsuttalelse omendringer i oppfølgingstjenesten.Utdanningsforbundet deler Kunnskapsdepartementetsbekymringfor ungdom som ikke fullfører videregåendeopplæring, og ønsker entettere oppfølging av denne gruppafor å sikre at de får det tilbudet dehar krav på etter opplæringslov ogforskrift. Departementet ønsketinnspill på endringer av opplæringslovenskapittel 13 om oppfølgingstjenesten(OT), og disse er nå sendtfra Utdanningsforbundet. Les helehøringsuttalelsen på www.udf.noEn hvit handel er enklereenn du trorUnio arbeider for å bekjempe økonomiskkriminalitet. I den sammenhenger Unio med i alliansen «Samarbeidmot svart økonomi». 1. novemberstarter kampanjen «Handle hvitt– det lønner seg å vite». Målet er åredusere omfanget av svart arbeid.Les mer på handlehvitt.noSlå opp i Meldingsboka!Flere av våre sentralstyremedlemmerskriver om utdanning, skole ogbarnehage i den nye bloggen Meldingsboka.Utdanningsforbundetønsker å være en åpen og troverdigorganisasjon med stor takhøyde, oghåper at bloggen kan bidra til dette.Følg med og kom med kommentarer.Sjekk bloggen på http://meldingsboka.comNye rammeplaner forlærerutdanningeneUtdanningsforbundet er sterkt innei arbeidet med nye lærerutdanningerfor 8.-13. trinn.Kunnskapsdepartementet (KD)har vedtatt at det skal utformes nyerammeplaner for de lærerutdanningenesom gir kompetanse til åundervise på ungdomstrinnet og ivideregående opplæring:• 5-årig integrert lektorutdanning(og 4-årig adjunktutdanning)• 3-årige faglærerutdanninger• 3-årig yrkesfaglærerutdanning• 1-årig praktisk pedagogisk utdanning– PPULes mer www.udf.no67 | Utdanning nr. 19/18. november 2011

B-POSTABONNEMENTReturadresse:UtdanningPostboks 9191, Grønland 0134 OsloStatoils realfagsprisfor elever på Vg2Hvor smarte er elevene dine?Statoils realfagspris er en konkurranse som tester elevenes evne til å løse oppgaver innenforverdens viktigste energi- og teknologiutfordringer.Oppgavene er i tråd med kompetansemål i læreplanen og er nå lagt ut på nett.Innleveringsfrist: 16. februar 2012.Vinnerlaget får en tur til en av våre plattformer og et klassestipend på 50 000 kroner.Sjekk www.morgendagenshelter.no/utdanningStatoils realfagspris