Utdanning nummer 13 2010 - Utdanningsnytt.no

1327. august 2010www.utdanningsnytt.nostrategi forskriving> verdens eneste > andre bollar i ferien > ble tent av nora >side 12–17

Utdanning > nr 13/27. august 2010leder.Private barnehageeierehar lite å frykte> En av de store «snakkisene» denne sommeren – utenom kraftmastenei Hardanger – har vært regjeringens forslag om å stramme innmulighetene for å kunne ta ut utbytte fra private barnehager. PrivateBarnehagers Landsforbund (PBL) har nesten daglig uttalt seg om sakenog protestert kraftig mot forslaget. De har omtalt det som noe i nærhetenav kommunisme, og de har ikke lagt skjul på at det kan få alvorligekonsekvenser. I klartekst innebærer det at mange barnehager kan blilagt ned dersom regjeringen ikke tar til vettet – sett fra de private eiernesside. Utdanningsforbundet er blant dem som støtter forslaget ogunderstreker at offentlige midler og foreldrebetaling skal komme barnatil gode og primært sikre god kvalitet i tilbudet.I et leserinnlegg skriver styreleder i PBL, Linda Øygarden, og administrerendedirektør i PBL, Arild M. Olsen, følgende: «Forslaget handlerikke om å sikre barnehagepengene til barnehagebarna, slik statsrådenforsøker å skape et inntrykk av. Forslaget handler om å få bort privatebarnehager og gjøre dem til en marginalisert del av tilbudet.» Øygardenog Olsen peker på at dette er regjeringens takk til alle dem som harlevert den offentlig finansierte tjenesten som brukerne i Norge er allermest fornøyd med. – Dette framstår som et ran, mener ledelsen i PBL.Vi vet ikke hvilke flere kraftuttrykk de har på lager, men det begynnervel snart å nærme seg slutten nå? Det hadde vært å håpe, for debattenkan ikke fortsette på dette nivået. Private barnehager har i mange årvært og vil fortsatt være en viktig del av barnehagetilbudet. Uten dissebarnehagene og med alle de dyktige styrerne, førskolelærerne, fagarbeiderneog assistentene som arbeider der, ville vi ikke hatt et barnehagetilbudtil alle barn her i landet. Men de aller fleste har sikkert fått med segat noen barnehageeiere har tatt ut store utbytter – i millionklassen – ogdet vil ikke kunne fortsette. I prinsippet bør de samme reglene gjeldefor private barnehager som for private skoler.Et annet, viktig punkt som Utdanningsforbundet har pekt på, er atansatte i private barnehager nå må få rett til samme lønns- og arbeidsvilkårsom ansatte i offentlige barnehager. Det er fortsatt mange privatebarnehager som ikke har tariffavtale – nylig ble en langvarig blokadeav stillinger avsluttet etter at eieren av barnehagen kom til enighet medUtdanningsforbundet. PBL bør også notere seg at noen private barnehageeierehar gitt støtte til regjeringens forslag, blant andre Cecilie Grønlisom driver barnehager i Østfold. Hun sier til Fredrikstad Blad at «detmå ligge en ideologi i bunnen for å drive barnehager. Det trengs glødfor å kunne gi barna det de vil ha. Å forvalte offentlige penger forplikter.»Knut Hovland> Ansvarlig redaktørUTDANNINGwww.utdanningsnytt.noUtgitt av UtdanningsforbundetOahppolihttuAnsvarlig redaktør:Knut HovlandNettredaktør:Paal M. SvendsenDesk:Ylva Törngren, Harald F. WollebækJournalister:William Gunnesdal,Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,Liv SkjelbredFormgivere:Inger Stenvoll,Tore Magne GundersenRedaksjonskonsulent:Hege NeuberthMarkedssjef:Synnøve MaaøMarkedskonsulent:Helga Kristin JohnsenSalgskonsulenter:Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.noRandi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.noDesign: GazetteBesøksadresse:Utdanningsforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85Postadresse:Postboks 9191 Grønland, 0134 Osloe-postadresse:redaksjonen@utdanningsnytt.noGodkjent opplagstall:Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009:142.113issn: 1502-9778Trykk: AktietrykkerietAbonnementsservice:Medlemmer av Utdanningsforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.noMedlem avDen Norske Fagpresses ForeningUtdanning redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler forgod presseskikk. Den som likevel følerseg urettmessig rammet, oppfordres til åta kontakt med redaksjonen.Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandlerklager mot pressen. PFUs adresse erRådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.Forsidebildet:Elevene sier seg svært fornøyde medundervisningen i den grunnleggendeferdigheten skriving ved Nadderudvideregående skole i Akershus. Få skoleri landet jobber så målrettet med temaet,heter det i en evaluering av Kunnskapsløftet.Foto: Erik M. SundtLeder:Mimi Bjerkestrand1. nestleder:Haldis Holst2. nestleder:Ragnhild LiedSekretariatssjef:Cathrin Sætre2

innhold.Utdanning > nr 13/27. august 2010Tema:Grunnleggende ferdigheterSIDE 1712 ..... Få tar grunnleggende ferdigheter på alvor14 ..... Tar læreplanen på ordet16 ..... – Opp en karakter17 ..... Øver inn muntlige ferdigheterSIDE 12–17Aktuelt:5 ......... Erkjenner tilbud om gratis skoleplass6 ......... Fleire lærarar ut enn inn8 ......... Foreldreskole blir film9 ......... Stor uenighet om utbytteVirke og viten:22 ....... Lærere i praktisk-estetiske fagfår ikke videreutdanning26 ....... Støtter kvinnelige pedagoger32 ....... Svømmeskolen allerede innført i Sandefjord34 ....... – Bistand undergraver35 ....... Bruker Facebook mot mobbingSIDE 32Rett fram:10 ....... Aktuell profil: Jon Morten Melhus40 ....... Langskudd46 ....... Innspill54 ....... Debatt59 ....... Rett på sak: Magnar Husby60 ....... Kronikk: Anerkjennende elevsamtalerSIDE 36Faste spalter:18 ....... Litt av hvert20 ....... Mitt tips: – Må ikke bare bli for de skoletrøtte28 ....... Portrett: Verdens eneste36 ....... Fotoreportasje: Andre bollar41 ....... Bøker44 ....... Lett45 ....... Gylne øyeblikk79 ....... MinneordSIDE 60Stilling ledig/kunngjøringer: 64–76 Forbundssider: 80–83

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuelt.> skolen på Gran Canariaerkjenner tilbud omgratis skoleplassRektor Sven Erik Rise bekrefter at Den norskeskolen inviterte bekjente til Gran Canaria for åunngå å miste statsstøtten.TeksT: Paal M. Svendsen> Det har vært en del uro rundt skolen, og rektorog ledelsen er blant annet møtt med påstanderom juks med elevtallet for å få mer i statsstøtte.VG Nett skrev 10. juni i år at skolen ba ansatteinvitere bekjente med skolebarn til tre ukers gratisopphold. Rise forklarer overfor Utdanning detsom skjedde:– Vi har en avtale med Statens behandlingssentralder vi tar imot elever fra Rikshospitalet. Detteer elever med astma, og de kommer ned til osssammen med foreldrene en måned, til sammen25 elever. Elevene byttes ut hver måned, slik at vi iløpet av ett år har ti grupper, sier Rise.Videre forteller han at skolen får skolepengerut fra hvor mange elever som er på skolen 1. oktober.Den gruppen skal altså dekke skolepengerfor den og de ni neste gruppene som kommer.Så da den første gruppen med elever ble avlystpå grunn av svineinfluensa bare to uker før denVil tilbaketil skolenKaren Anna Børresen er en av de oppsagtelærerne. Hun vil kjempe for å få jobben tilbake.> – Rektor sier at en del lærereer sagt opp fordi de jobbet svart,men jeg vil bare minne om atdet er lærere som fortsatt jobbetved skolen og som har værten del av den samme lønnsordningen.Hvorfor har ikke de mistet jobben? spørBørresen (bildet).Hun har bedt Utdanningsforbundet om hjelptil å få utbetalt feriepengene sine, i overkant av50.000 kroner.– Jeg har sendt fire purrebrev til skolen, utenå ha fått noe svar. Vi er seks personer i sammesituasjon, sier hun.Hun venter også på at rettssaken mot skolenskal starte, og målet er å få jobben tilbake.– Ønsker du å gå tilbake til jobben etter alt detsom har skjedd?sven erik rise er rektor ved Den norske skole Gran Canaria.Foto: canarylife.com/Mette Brandt, www.colegio.noskulle komme, fikk skolen et problem.– Jeg ringte til Fylkesmannen i Oslo og Akershusog spurte om vi kan telle 1. november, menfikk beskjed at det ikke gikk. Det var ei skikkeligsmørje, for vi ville få de neste ni gruppeneelevene uansett, uten å få statsstøtten, som betyrat vi ville gått med underskudd. Jeg var også ikontakt med Utdanningsdirektoratet, men telling1. oktober var ufravikelig.– Så da gjorde jeg noe som jeg mente var igråsonen av det lovlige, men jeg tolket loven dithen at det var innenfor grensene av det lovlige:Jeg spurte mine ansatte om de kjente noen somvil ha korttidsopphold slik at vi berget statsstøtten.Det var for å redde skinnet til skolen. Entanke sa meg at dette er ikke riktig og det kan blivanskelig i ettertid, men jeg spurte meg rundtog tolket loven og innså at jeg ikke hadde noevalg, sier Rise.Granskes av direktoratetFør sommerferien skrev Utdanning flere sakerom uro ved skolen, som dreier seg om masseoppsigelser,skatteunndragelse, ny ledelse og påstanderom manglende utbetaling av feriepenger.Utdanningsdirektoratet har åpnet tilsynssak motskolen. Tilsynet omfatter fem områder: Elevenespsykososiale miljø, timefordelingen, statstilskuddet,elevtellingen og styrets oppgaver.– En del av lærerne som har jobbet hos dere ogmottatt deler av lønna svart, jobber fortsatt ved skolen.Hvorfor er ikke også disse sagt opp?– Det stemmer at det fortsatt jobber folk hersom mottok svart lønn, men svarte penger erbare en liten del av bildet. Det er andre grunnertil at folk er sagt opp, blant annet illojalitet motskolen og en voldsom svertekampanje mot meg.Jeg har blant annet hørt at noen ikke ville ha megher fordi jeg er homofil, sier Rise.– Er det slik at ansatte er sagt opp fordi eldreog erfarne lærere koster mye penger og for at skolenskal spare penger, og at du ikke tåler kritikk av dinlederstil?– Nei, det stemmer ikke. Det er ryktespredning.Jeg har nå ansatt folk med hovedfag, ogdet gjenspeiles i høye lønninger. Når det gjelderkritikk, har jeg fått mye av det, og det tåler jeg,sier Rise.– Hva håper du kommer ut av konklusjonen franorske myndigheter?– Jeg håper at de avdekker en tydelighet i hvordansvart utbetaling har foregått, og jeg håper atde svarte pengene ikke har gått ut over elevenestilbud, og at elevene har fått det de skal ha. Jeghåper også at vi får korreksjoner, slik at vi kanjobbe videre med å lage en best mulig skole, sierRise.ps@utdanningsnytt.no– Ja, det ønsker jeg virkelig. Følg saken på Utdanningsnytt.no5

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuelt.> RekRuTTeRingFleire lærararut enn inn3000 lærarar forsvann ut av skulesystemet i fjor,mens berre 2700 nye vart rekrutterte inn. Det ergrunnskulen som vil lide mest i åra som kjem.TeksT: Harald F. Wollebæk> Meir hardt politisk arbeid er naudsynt for åunngå lærarmangel, erkjenner statssekretær iKunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve (SV).Han meiner Utdanning sitt reknestykke overtilhøvet mellom talet på ferdig utdanna og pensjoneringari 2009 påpeikar eit viktig faktorsom påverkar tilgangen må lærarar.– Men dette er berre eit av mange element iutfordringa med å sikre god nok rekruttering.Vi legg først og fremst vekt på tala frå Statistisksentralbyrå, som viser at vi kan mangle opp mot18.000 lærarar i 2020. Det er ei framskrivingmed mange usikre faktorar, og vi ønskjer ikkje ågå detaljert inn i dei einskilde elementa i denneframskrivinga, sjølv om talet på pensjoneringarheilt klart er viktig, seier Kyrre Lekve til Utdanning.Mange vel andre yrkeTal frå Statens Pensjonskasse syner at 2748lærarar gjekk av med pensjon på heiltid i fjor(anten alderspensjon, avtalefesta pensjon elleruførepensjon). I tillegg vart 790 lærarar delvisuføretrygda og 611 tok ut delvis avtalefesta pensjon(AFP). Desse avgangane svarar til dermedminst 220 heiltidsstillingar i tillegg. Dermedforlét lærarar tilsvarande om lag 3000 heiltidsstillingarskuleverket.På den andre sida fullførte i fjor til saman3695 studentar anten allmennlærarutdanning,praktisk-pedagogisk utdanning, integrert masterprogrameller faglærarutdanning. Men dersomein tek med i rekneskapen tal frå Statistisksentralbyrå som syner at vel 27 prosent av deimed slik utdanning ikkje arbeider i utdanningssektoren,endar ein opp med ei tilførsle av lærarartil skuleverket på rett under 2700.Størst mangel i grunnskulenDet er i grunnskulen at lærarmangelen dei komandeåra ser ut til å bli størst. I ei kartlegging avdet framtidige behovet for lærarar frå desember2008 konkluderte Inger Texmon i Statistisk sentralbyråmed at det vil mangle mellom 14.000og 18.000 allmennlærarar i 2020.– Sidan har det ikkje skjedd vesentlege forbetringar,konkluderer ho overfor Utdanning.Ifølgje Texmon er den forsiktige auken italet på studentar som er tilbydd studieplass tilhausten for liten til å bøte på dette, dersom detikkje vert mange fleire enn vanleg som tek imotplassen i år.– Rundt 3200 studentar har fått tilbod omstudieplass ved dei nye grunnskuleutdanninganei år. Det er om lag på same nivå som foråra 2007 og 2009, og då var det høvesvis 2000og 2300 som faktisk starta på den dåverandeallmennlærarutdanninga. Det har rett nok voreein liten positiv tendens når det gjeld opptaket.Men på den andre sida var det berre rundt 60prosent som fullførte allmennlærarutdanningadei siste åra, og det er lågare enn det som varmed i reknestykket mitt, seier Inger Texmon tilUtdanning.– Kor stort må det årlege opptaket vere for åunngå mangel på lærarar i grunnskulen?– Det kjem an på kor stor etterspurnadenblir. Men det ville ha hjelpt om opptaket kjemopp på 3000 i året, slik det var dei ti åra rundt2000. Men det føreset at i tillegg må færre lærarutdannaenn i dag jobbe i andre sektorar, ogyrkesdeltakinga blant eldre lærarar må opp.Pensjonsreforma, som gjer det meir lønsamt åjobbe lenge, kan bidra til at lærarar vert verandelenger i yrket, seier ho.Men slik situasjonen er no, verkar det sværtvanskeleg å unngå lærarmangel i åra som kjem.– Det er heilt klart at høg gjennomsnittsalderpå lærarane, for få som vert utdanna, aukaelevtal og timetall gjer at det ikkje vert balansei rekneskapen. Det vert ikkje nok lærarar til åoppretthalde dagens tilbod. Og opptakstal pårundt 2000 i året er utan tvil for lave til å dekkjebehovet, oppsummerer Inger Texmon.I fjor vart det teke opp 347 fleire studentarved den dåverande allmennlærarutdanningaenn året før. Men Inger Texmon meiner einikkje skal leggje for mykje i dette.– Dette kan vere uttrykk for ei noko auka interesse,men det kan òg vere ein mellombels responspå ein litt vanskelegare arbeidsmarknad.Ujamn fordelingI utgreiinga «Det framtidige behovet for utdanningav lærarar» gjorde Inger Texmon eit anslagover tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad i2020 når det gjeld allmennlærarar, faglærarar,førskulelærarar og lærarar med praktisk-pedagogiskutdanning (PPU). Kunnskapsdepartementethadde bestilt kartlegginga. Mellom faktoranesom vart tekne med i berekninga, var talet pånyutdanna, aldersfordeling på lærarar, aukandebarnetal, vekst i timetal og lærartettleik.Av dei fire gruppene er det heilt klårt allmennlærarari grunnskulen som det ligg an tilå verte størst mangel på. I det mest forsiktigealternativet, der Texmon berre tok utgangspunkti folketalsutvikling og ei allereie vedteken aukei timetalet i grunnskulen, ligg det an til einmangel på 14.000 lærarar i 2020. Inger Tex-6

Behovet for lærarar> På oppdrag frå Kunnskapsdepartementetgjennomførte seniorrådgjevar Inger Texmonei framskriving av korleis behovet for utdanningav lærarar vil vere fram mot 2020. Hoskisserte tre ulike alternativ, med ulik gradav satsing på å auka timetal og lærartettleik.Her er to av dei:«Demografialternativet»Dersom ein berre tek med forventa auke italet på elevar og barn i barnehage, i tilleggtil auken i timetalet på barnetrinnet igrunnskulen, som Stortinget vedtok i 2008,vil situasjonen ifølgje framskrivinga vere slikfor dei ulike pedagoggruppene i 2020:Allmennlærarar: -14000Førskulelærarar: +3400Faglærarar: -2100Lærarar medpraktisk-pedagogisk utdanning: +700«Høgkvalitetsalternativet»Dersom ein i tillegg til dette legg til prioriteringanei regjeringserklæringa frå 2005 omframleis vekst i timetalet i grunnskolen ogauka lærartettleik, vert tala slik:Allmennlærarar: -18.000Førskulelærarar: +1500Faglærarar: -3000Lærarar medpraktisk-pedagogisk utdanning: -1500Kilde: Inger Texmon, Statistisk sentralbyrå– krisefor skulen– Norsk skule er på veg inn i tidenes lærarkrise,åtvarar utdanningspolitisk talskvinne i Høgre,Elisabeth Aspaker.elisabeth Aspaker.Foto: Jan P.Lynau/Scanpix> – Det er svært alvorlegat det vert utdanna for fånye lærarar til å demmeopp for pensjonsavgangen,seier ho til Utdanning.Ho er òg svært uroaover prognosane frå Statistisksentralbyrå.– Regjeringa kan slå segpå brystet og vise til at deihar sett i gang Gnist-samarbeidetog andre tiltak. Men hovudpoenget erat verkemidla ikkje er gode nok. Ein skal ikkjesjå seg blind på at opptakstala har auka litt, nårmange ikkje byrjar som lærarar når dei er ferdigutdanna, seier Aspaker.– Då Høgre sat i regjeringskontora, var ikkjeopptakstala høgare. Det tyder vel på at det ikkje erheilt enkelt?– Vi må klare å sjå framover og ikkje snakkeom snøen som fell i fjor. Alle er samde omat godt kvalifiserte lærarar er grunnplanken iKunnskapsløftet. Difor er det viktig at alle synervilje til å sikre nok lærarar.Det vert framleis utdanna for få lærarar til åunngå lærarmangel. Ill.foto: Erik M. Sundtmon tok utgangspunkt i dei gjennomsnittlegeopptakstala for perioden 2006–2008. For allmennlærararvar dette talet 2090. Reknestykketvar basert på at 70 prosent av studentane somvart tekne inn, normalt vil fullføre allmennlærarutdanninga.På den andre sida tyder framskrivinga at detkan verte eit visst overskot på førskulelærararetter at utbygginga av barnehagetilbodet ersluttført. Det vil heller ikkje vere stor skilnadmellom tilbod og etterspurnad når det gjeldPPU-utdanna lærarar.– Gløym ikkje kvaliteten– Fleire lærarar må utdannast, men dette måikkje gå ut over kvaliteten på dei som kjem uti yrket, understrekar Stine Christensen Holtet,leiar for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.Det var totalt sett færre kvalifiserte søkjararenn ledige plassar ved opptaket til dei nyegrunnskulelærarutdanningane i haust.– Tal som tyder på at grunnskulen kan kometil å mangle mellom 14.000 og 18.000 lærarargjev grunn til uro. Men det er viktig at ikkje styresmakteneprøver å løyse dette ved å trykkjeflest mogleg gjennom utdanninga. Vi må veresikre på at det er gode lærarar som kjem ut iskulen. Men dersom mykje av fråfallet skuldastdårleg kvalitet på undervisninga, er det eit problem,seier ho.hw@utdanningsnytt.no– Hardt arbeidmå tilStatssekretær Kyrre Lekve (SV) meiner at utviklingadei siste to åra har gått i riktig retning.> – Vi har fått til fleire studieplassari lærarutdanninganeog fleire kvalifisertesøkjarar. Det er vi sværtgodt nøgde med, sjølv omdet er mange som skal deleæra.– Men er det nok for åunngå stor lærarmangel iåra framover?– Nei, dette vil krevjekyrre Lekve.Foto: KD/Scanpixfleire politiske tiltak og hardt arbeid. Blant annamå vi jobbe endå meir med å få fleire til å tagrunnskulelærarutdanninga frå 1. til 7. trinn.Vi må halde fram med å sørgje for fleire studieplassarog for at skulen utviklar seg i positivretning, slik at renommeet til læraryrket heldfram med å auke.7

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuelt.> skole-hjem-samarbeidutdanningsnytt.nofilmteamet fra snøballfilm i aksjon blant deltakerne i foreldreskolen ved storhamar skole.foreldreskoleblir filmStorhamar barneskole på Hamar har siden2002 hatt suksess med sin foreldreskole firekvelder hver høst for 1.-klasseforeldrene. Nåfilmes det vellykkede opplegget for å inspirereflere til foreldreskole.TeksT og foTo: Lena Opseth> Filmen produseres av selskapet Snöballfilmpå oppdrag av Foreldreutvalget for grunnskolen.Den blir én av åtte filmer om vellykkede skolehjem-samarbeidsom legges ut gratis på nettstedetwww.skoleipraksis.no i høst. Filmene er godeeksempler som lærere, skoleledere og lærerutdannerekan la seg inspirere av.Den første av Storhamars fire kveldssamlingermed foreldreskole fant sted 17. august. RektorHilde Grankel bruker å si at det er obligatoriskframmøte, uten hjemmel.De fleste av foreldrene har hørt om foreldreskolen:Storhamar har holdt foreldreskole siden2002, som den første i landet. Foreldre i skolekretsensnakker varmt om opplegget.– Det var et foredrag av sambygdingen, professorThomas Nordahl, som inspirerte meg til åstarte foreldreskolen, forklarer Grankel.Nordahl holdt et foredrag for undervisningspersonalei Hamar der han dokumenterte gjennomforskning at barn i grupper der foreldrenekjenner hverandre godt, presterer bedre fagligog sosialt.– Dette kan jeg ikke bare sitte rolig og høre påuten å gjøre noe, sa Grankel til seg selv. Alleredesamme høst var Storhamar i gang med foreldreskolenfire kvelder for 1.-trinnsforeldrene.GymtimePå programmet for årets første kurskveld stårbåde innledning, sangtime, gymtime, samt mat:twist og brus.– Hensikten med foreldreskolen er å forløseforeldrekraften og få foreldre og skole til å spillepå lag. Foreldre er den største kraften i sine barnsliv, forklarer rektor innledningsvis.Så er det sangtime. To lærere øver på nullkomma niks inn en munter barnesang med foreldrene.Til slutt synger de kanon.Gymtimen foregår i gymsalen der foreldrenefår konkrete øvelser i å bli bedre kjent, deretter erdet gruppetrening der tema er å avklare forventningerbåde til seg selv, læreren, rektor og skolengenerelt i forbindelse med skolestart.– Målet med foreldreskolen er at det skalvære et møtested med lav terskel der foreldrenefår nyttig innsikt og informasjon, smiler rektorGrankel.– Ønsket med foreldreskolen er å engasjereforeldrene til reell medvirkning, supplerer lederfor foreldrenes arbeidsutvalg, Tormod Sveen.Han tilføyer at foreldrene ved Storhamar harinsistert på mer skolegang. Nå arrangerer skolenforeldreskole for hvert trinn en kveld i året meden egen plan for møtene.Ti minutterFilmteamet fra Snöballfilm har vært i sving itre timer. De beste scenene skal klippes til en timinutters film om foreldreskolen.Snøballfilm skal lage sju øvrige filmer om vellykketskolehjem samarbeid som alle blir lagt utpå nettet i høst: Utviklingssamtalen, Foreldremøtet,Tillitsvalgte foreldre, Den utfordrende samtalen,Når tilliten blir borte, Hjem-skole-samarbeidpå videregående, Foreldrestøtten i hjemmet.lo@utdanningsnytt.noSkoleinspektører tjener merenn statsministerenI England blir fem av skoleinspektørenebetalt mer enn statsministeren. Mensstatsminister David Cameron «bare» haren årslønn på 1,4 millioner kroner, tjenersjefinspektøren Christine Gilbert 2 millioner.[19.08.]Egne skoletilbudfor realfagstalenterElever som er dyktige i matematikk ogfysikk, får egne skoletilbud i Stavangerog Haugesund. Det er skolene Vardafjelli Haugesund og St. Olav i Stavanger somoppretter linjer der elevene får drive medselvstendig forskning hos bedrifter eller påuniversitet, skriver NRK. [18.08.]Vitnemål til lærlingerOppland fylkeskommune blir landets førstefylke som utsteder vitnemål som dokumentasjonfor lærlinger. [18.08]Jentene gjør det bedrepå eksamenEn oversikt viser at jentene gjorde detbedre enn guttene på skriftlig eksamen ivår, viser tall på Skoleporten.no. [17.08.]Kjøper sju svenske førskoler– Det er ikke til å legge skjul på at KristinHalvorsens forslag ga oss en ekstra dytt,sier barnehagegründer Benn Eidissen.Det er Eidissens selskap Acea Holding AS,med hovedkontor i Bodø, som har kjøptseg inn i det svenske markedet. Fra før erselskapet hans Norges fjerde største aktørinnen barnehagesektoren og har overtattselskapet Ett Tu Tre Förskolor AB som eiersju barnehager i Stockholmsområdet, skriverAvisa Nordland. [17.08.]7000 foreldresier nei takk til barnehageForeldrene til 7000 barn i alderen 3–5 årsier nei takk til barnehage, blant annetfor å kunne overføre sine egne verdier tilbarna. Dette kommer fram i en undersøkelsesom Nova har gjort for Brennautvalget.[17.08.]8

PrivaTe barnehagerbergen kommune vil hautbyttebegrensning, menmener det er tilstrekkeligå forholde seg til gjeldenderundskriv.Ill.foto: Erik M. SundtkorT fra klodenstor uenighetom utbytteRegjeringens forslag om å begrense privatebarnehageeieres mulighet til å ta ut utbytte blirmøtt med skepsis i flere kommuner. Høringsuttalelseneviser at mange ønsker utbyttebegrensning,men enkelte mener departementetsforslag er for strengt.TeksT: Marianne Ruud> Kunnskapsdepartementet har fått inn i alt 335høringsuttalelser om nytt finansieringssystemfor ikke-kommunale barnehager. Høringsfristengikk ut 31. juli.Oslo kommune mot lovendringOslo kommune mener det må være rom foravkastning på egenkapitalen som de privateaktørene bidrar med for å etablere og drifte barnehager.«Samtidig er det i kommunens interesseat det kommunale tilskuddet som skal ytestil ikke-kommunale barnehager, kommer barnehagebarnatil gode, og at vesentlige deler avtilskuddet ikke tas ut som utbytte», heter det.Men Oslo kommune mener at dette kan ivaretaspå bedre måter enn å lovregulere uttaket avverdier. I tillegg vil ordningen slik den er presenterti høringsnotatet kreve økt administrasjon ikommunene, særlig på grunn av et omfattendedokumentasjonskrav, skriver Oslo kommune ihøringsuttalelsen.Tromsø vil ha mulighet for fortjeneste«Eierne bør ha mulighet til en rimelig fortjenesteuten at dette regnes som overkompensasjon»,heter det i høringsuttalelsen fra Tromsøkommune. Rådmannen understreker samtidigbehovet for et regelverk som motvirker insitamentertil privat formuesoppbygging. Støttebeløpetskal ikke være større enn det somer nødvendig for å drifte barnehagetjenesten.«Pengene skal komme barna til gode», sies det.Det skal ikke være noen kryssubsidiering. Detbetyr at støtte til barnehagedrift ikke skal kunnebrukes til annen virksomhet eieren måtte drivemed.Rådmannen er positiv til et økt krav til dokumentasjonfor ikke-kommunale barnehager,men det understrekes at et komplisert kontrollregimevil kreve kompetanse. Dersom EØSregelverketikke følges, og det utbetales ulovligstøtte, skal støtten pluss renter tilbakebetales.mr@utdanningsnytt.no– overskuddet må gå til barnehagen> – Overskuddet i private barnehager må brukespå god barnehagekvalitet og likeverdigearbeidsvilkår for barnehageansatte, sier sentralstyremedlemog kontaktperson for barnehage iUtdanningsforbundet, Elin Bellika.Utdanningsforbundet er svært godt fornøydmed at mulighetene for å ta ut utbytte i privatebarnehager strammes kraftig inn.– Det er bare rett og rimelig at ikke overskuddetskal «gå i lomma» på kommersielle privateeiere når investeringene i hovedsak er finansiertav offentlige midler og foreldrebetaling. Overskuddetbør blant annet brukes til at ansattei private barnehager kan få samme lønns- ogarbeidsvilkår som i offentlige barnehager, blantannet tariffavtale, som mange ikke har i dag,sier Elin Bellika.> bangladeshforbodeå slå elevar> Det skal ikkje lenger vere lov å slå elevari skulane i Bangladesh. Det har regjeringai landet avgjort, etter fleire tilfelle av grovmishandling av elevar, ifølgje nyhendebyråetAgence France-Presse. I mars vart åtteelevar sende til sjukehus etter å ha blittslått av rektor som straff fordi dei haddegløymt fargestiftar heime.> sveiTsforeldrefekk bøter> I Basel i Sveits har foreldra til fem skulejenterfått bot på rundt 2000 kronerfordi dei nektar jentene å ha symjing medresten av klassen, melder det sveitsiskenyhendebyrået Agence TélégraphiqueSuisse. Foreldra vil ikkje at jentene skaldelta i undervisning der både gutar ogjenter er til stades. Skulane i byen tilbyrseparate timar for barn som er komne ipuberteten. Desse jentene er derimotunder 10 år.> Canadabetalar fråeiga lomme> Ei undersøking som er gjort av CanadianTeachers’ Federation (CTF) syner ati skuleåret 2008–09 betalte kvar lærar igjennomsnitt 453 kanadiske dollar, omlag 2660 norske kroner, til naudsyntundervisningsmateriell. Ifølgje ei pressemeldingfrå Educational Internationalmeiner leiaren av CTF, Mary-Lou Donnelly,er det eit resultat av at skulane ervorte meir avhengige av pengestøtte utanfrå.Ifølgje ei tilsvarande undersøking forfem år sidan brukte lærarane rundt 1800kroner i året på dette.9

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuell profil!Foto: K. BryHvem: Jon Morten Melhus (54)> forfatter, rådgiver, foredragsholder, komikerAktuell med:Forfatter av boka: «Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang»– skrevet sammen med journalist Pernille Dysthe.!komiker medrektoroppskrift– Dårlige skoler skyldes dårlige rektorer, konkludererJon Morten Melhus i boka om ledelsei skolen, som kom fredag 13. august. Datoen erifølge forfatteren tilfeldig, og ikke et ulykkesvarsel:Det er godt håp for norsk skole.TeksT: Lena Opseth> I boka er 11 suksessrektorer intervjuet. Forfatternehadde mange flere å velge blant, men plassenrakk ikke til flere. De utvalgte 11 forteller omde grep de har tatt for å snu en dårlig fungerendeskole til å bli en inspirerende arbeidsplass medmotiverende undervisning og gode resultater.Med utgangspunkt i rektorene som får det til,skriver forfatterne om hvilke ledelsesprinsippersom må til for å skape en god skole: En rektorsom ser og bekrefter sine medarbeidere, som setterinspirerende mål, som fokuserer på inkludering,involvering, stolthet og glede.«Gode skoler skyldes gode rektorer», heter deti rød skrift i fete typer på omslaget. «Her kandu lese om hvordan du avslører en dårlig skole,hvem som har ansvaret og hva du som forelderkan gjøre», står det videre på omslaget.Og jo; det er rektors skyld når skolen er dårlig.En god leder betyr alt. Det er ledelse det er snakkom, konkluderes det i boka. Selvsagt har mediabegjærlig grepet denne brannfakkelen av ei bok.Og Melhus, som har utgitt boka på eget forlag,håper selvsagt den blir en salgssuksess.Få har for øvrig hatt et kraftigere fall i karrierenenn forfatteren av boka, Melhus, ifølge hans egetutsagn. Han er utdannet siviløkonom fra handelshøyskoleni Bergen i 1981 og fikk allerede i1987 direktørstilling i Den Norske Opera. EtterOperaen gikk han over i en lederstilling i Radio1, og deretter ble han daglig leder for Komistudio,som blant annet produserte den første norskeunderholdningsserien «Mot i Brøstet».Etter det har det vært mindre med lederstillinger:Helt siden studiedagene på Handelshøyskolenhar Melhus likt å stå på scenen for å få folk tilå le. «Hvorfor ikke ta konsekvensen av det?» harMelhus tenkt. Han hoppet av det faste og trygtbetalte yrkeslivet og begynte for seg selv.Han hadde sitt første standupshow i 1996, ogi en årrekke har han hatt suksess med foredraget«Humor og kreativitet: Latterlig lønnsomt».Undertegnede har selv ledd seg skakk underet av Melhus show da Utdanningsforbundet sentraltfor noen år tilbake kostet på seg et foredragav ham om hvor viktig det er å ha en humoristiskog åpen kommunikasjonsform.Ifølge Melhus lever han godt av sin egen humorogforedragsvirksomhet. Han har spesialisertseg i å fortelle næringslivsledere om hvordanhumor fremmer motivasjon og kreativitet, ogtar konferansieroppdrag, kåserier og middagsunderholdningpå oppdrag. Mye av det han sier,er faglig fundert. Innføring av begeistring somkonkurransefortrinn i private og offentlige virksomheter én av hans spesialiteter.Melhus driver sitt eget firma, Melhus CommunicationAS, og har utgitt bøkene «Latterliglønnsomt» (2003) «Begeistring» (2006) og«Lure ledere» (2008) sammen med Trond Haugen,som i dag jobber som lærer i videregåendeskole. Ifølge Melhus er bøkene blant Norgesmest solgte fagbøker.Melhus er klar over at han beveger seg i et forføreriskmarked når han snakker om moderneledelsesfilosofi og -prinsipper. Han avfeier kritikkenmed at, jo da, det er lite nytt i det han sier.Det er i stor grad anerkjente ledelsesprinsipperhan bringer til torgs. Nettopp derfor er det rartat det er så mye dårlig ledelse!– Vi trenger mer oppmerksomhet om hva godledelse er, sier forfatteren, som paradoksalt nok idag bare leder seg selv.Han har gjort grundig research i forkant avboka, forteller han i forordet. Han har også bruktfagfolk og venner som informanter, blant annettidligere utdanningsminister Kristin Clemet ogutdanningsdirektør Petter Skarheim.Clemet kan fortelle at hun har kjent Melhussiden studietida på Handelshøyskolen. Han er enlojal venn, multikunstner og stor humorist meden humor som aldri er ondskapsfull. At Melhusrepresenterer en stemme «utenfra» og sier noeom skoleledelse i sin siste bok, ser hun som etsunnhetstegn.Han har aparte, kreative sider, Melhus. Hobbyfotograferinger én, som fører til at han i høst utgirboka «Banned in the UK. Sex Pistols Exciled toOslo 1977 – Pingvin Club». Den inneholder egnefotografier og intervjuer med de tilstedeværendepå konserten den gang. Boka utgis på engelsk forå nå et litt bredere marked.lo@utdanningsnytt.no10

Lær ommiljø i høst!LOOP Miljøskole tilbyr gratisundervisningsopplegg omkildesortering, gjenvinning, miljøog klima. Materiellet er tilpassetlæreplanene i Kunnskapsløftet.• Gratis• Lett å ta i bruk• Tidsbesparende• Engasjerende og gøy• Filmer, fakta, spill ogmoro på loop.no“Materiellet fra LOOPer et gjennomarbeidetundervisningsoppleggsom er lett å ta i bruk”Ingvild Bratland Holt,rektor ved Kjerkekretsen skoleNytt!Bestill påloop.no

Utdanning > nr 13/27. august 2010tema.I læreplanen kreves det undervisning i de grunnleggende ferdigheteneskriving, lesing, muntlighet, regning og digitale verktøy i alle fag på alletrinn – men det sies ingenting om hvordan. Derfor dropper lærere flestoppgaven, viser en undersøkelse. Ved Nadderud videregående har man ifire år arbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag.Side 12–17Få targrunnleggendeferdigheter på alvorPå Nadderud videregående skole lærer elevene strategier forhva som er god skriving, i alle fag og på alle trinn. – Nyttig,synes lærer Liv Torunn Strandmyr og elevene Daniel Mellem,Anette Lange, Kine Hansen Ødegård og Jarl Gåsvær.

Utdanning > nr 13/27. august 2010tema.grunnleggende ferdigheterTeKST: Lena Opseth, lo@utdanningsnytt.noFoTo: Erik M. SundtTar lærI fire år har faglærere ved Nadderudvideregående skole i Bærum iAkershus samarbeidet for å realiserelæreplanens krav om at skrivingsom grunnleggende ferdighetskal gjennomsyre alle fag og trinn.Daniel Mellem og Anette Lange synes skrivearbeidet går lettere etter å ha lært teknikker for godeskriveprosesser i ulike fag.> – Moro og nyttig, sier elevene om skriveprosjektet.Lærerne ved skolen, i likhet med lærereflest, forsto imidlertid lite av hva som mentesda Kunnskapsløftet i 2006 innførte kravet omat opplæring i de grunnleggende ferdigheteneskriving, lesing, muntlighet, regning og dataskulle gjennomsyre alle fag på alle trinn, fortellerengelsklærer Liv Torunn Strandmyr ved skolentil Utdanning.– «Skriving i alle fag» kom i stand etter initiativfra lærerne. Vi ville finne ut hvordan vi kunneundervise i en av ferdighetene, sier Strandmyr.Lærerne fikk med seg professor i norskdidaktikkved Universitetet i Oslo, Frøydis Hertzberg,på laget, og etter hvert også universitetslektorKarl Henrik Flyum. Skoleledelsen stilte seg heltog fullt bak prosjektet, og det ble avsatt tid tilsamarbeid på timeplanen to timer annenhveruke der lærere og forskere møttes.– Hvordan kan man undervise i skriving i så ulikefag som rettslære og norsk, matematikk og engelsk?Fins det felles kriterier for hva god skriving er?Utdanning stiller spørsmålene til lærergruppasom er samlet til sedvanlig møtetid.– Selv om skriving i de ulike fagene er sværtforskjellig, skriving i naturfag er for eksempelsvært ulikt skriving i norsk, har vi funnet mangefellestrekk i skrivearbeidet. Det handler om hvordanteksten bygges opp, avsnittsoppbygging,hvordan det argumenteres, kildekritikk, bruk ogdokumentasjon av kilder. Et annet fellesområdeer selve skriveprosessen. Det fins gode strategierfor hvordan man kan komme i gang med,bearbeide og vurdere en tekst. Slike strategier erdet viktig å lære elevene og la dem øve massepå. Strategiene kan anvendes i alle fag, svarerStrandmyr.Hun forklarer at arbeidet i skrivegruppa ihovedsak har vært å drøfte elevtekster. Til hvertmøte har en lærer presentert en elevtekst somhan/hun har vurdert. Teksten blir deretter grun-14

eplanen på ordetGrunnleggendeferdigheterikke prioriterten motivert lærergruppe leder skriveprosjektet. Fra v.: Teresia Jakobsson-Åhl, Tore Marius Løiten,Kristine Breder, Bjørn Lossius, ellen Brattlie, Charlotte Aksland, Randi Fritzvold, Liv Torunn Strandmyrog Stina Funderud. Foto: Lena Opsethdig drøftet og gjennomgått av skrivegruppa.Etter hvert har man drøftet elevtekster medutgangspunkt i ulike tema som gruppa ønsket åstudere nærmere; tekstoppbygging, drøfting ogargumentasjon i teksten, kildebruk, oppbyggingav sammensatte tekster der bruk av bilder, kart,power-point-presentasjon med mer inngår.– Vi er blitt overrasket over hvor mye skrivingsom skjer i de ulike fag. Arbeidet har gjort ossoppmerksomme på skrivingens mange fellesnevnere.Jeg skulle ønske alle lærere fikk mer innsyni hverandres fag. Som faglærer blir man lett opptattav bare egne fag, forklarer Strandmyr.Lærer i naturfag og biologi, Randi Fritzvold,skyter inn:– Som faglærer vil jeg alltid forstå innholdeti en elevbesvarelse eller en rapport. Men holdereleven seg til saken? Er det en god rapport?Hvordan er teksten bygd opp, og hva med kildebruken?sier Fritzvold, og forklarer at arbeideti skrivegruppa har gitt henne ny kunnskap oggod veiledning i hvordan hun bedre skal vurdereen tekst.– Vi er kommet langt i å utvikle et felles språkfor vurdering, sier hun.– Gjennom prosjektet har vi lært å gi mer presisetilbakemeldinger. Selv er jeg blitt «tøffere»når jeg kommenterer besvarelser, kanskje særligoverfor de faglig sterke elevene, sier Bjørn Lossius,faglærer i historie, samfunnsfag og rettslære.– Vi er kommet et godt stykke på vei mot akademiskskriving. Elevene har fått en «oppskrift»på skriving på tvers av fagene, de er blitt bedre i åbygge opp tekster og i kildebruk, sier Tore MariusLøiten, lærer i samfunnsfag og historie.Han siterer fra en e-post han har fått fra entidligere elev, som i dag er universitetsstudent.Studenten takker for god skriveopplæring; Denhar gjort at hun ligger hestehoder foran medstudenteri rapportskriving og kildekritikk.– Slike tilbakemeldinger får jeg mange av,forsikrer Løiten.– Hva med elevene som sliter faglig? Sakker deytterligere akterut nå som dere har økt oppmerksomhetmot skriftlig arbeid?– Tvert imot. I engelsk for eksempel, har desvake elevene stor nytte av en tydelig oppskrift ihvordan de skal bygge opp en tekst. Det gir demtrygghet, bidrar til at de forstår mer og dermedogså leverer bedre besvarelser, sier engelsklærerKristine Breder.– Deltagelsen i skrivegruppa har vært utslagsgivendefor at jeg kan undervise i skriving i dethele tatt i matematikk. Tidligere har min tilbakemeldingofte bare bestått av en krøllstrek imargen med kommentaren: Uklart. Nå er jegmer presis. Det lærer elevene mer av, sier matematikklærerTeresia Jakobsson-Åhl.– Er dette et nyttig prosjekt?– Prosjektet er nyttig for alle. Det handler omprofesjonalisering. Resultatet så langt er at vi harutviklet en mal for skriving som kan brukes i allefag, og som styrker elevene i skriveprosessen. Viser at elevene oppnår bedre resultater, selv omdet er gått for kort tid til at det kan dokumenteres,sier Strandmyr.> Nifu Step og Institutt for lærerutdanningog skoleutvikling (ILS)evaluerer Kunnskapsløftet på oppdragfra Utdanningsdirektoratet iperioden 2007–2011, og har så langtlevert to delrapporter. I siste rapport,«Kunnskapsløftet – tung bør å bære»(november 2009), handler et av kapitleneom hvordan opplæringspraksisenpå skolen har endret seg i forhold tilinnføring av grunnleggende ferdigheter.Dataene er intervjuer med rektorerog lærere ved et utvalg skoler. FrøydisHertzberg, professor i norskdidaktikkved Universitetet i oslo, har vært sentrali arbeidet.Hun skriver i rapporten: «Samlet setttyder vårt materiale på at læreplankravetom grunnleggende ferdigheterforeløpig ikke har ført til særlige endringerpå skolenivå.» og videre: «I korthetkan det virke som om intensjonenmed grunnleggende ferdigheter ikkeblir forstått; derfor oppfattes kravet hellerikke som særlig meningsfylt.»Hertzberg skriver videre at å realiserede grunnleggende ferdigheter kreverlærersamarbeid, men at planen ikkelegger organisatorisk til rette for det.«Det betyr at samarbeid på tvers bliret anliggende for ildsjeler, eller ikke viloppstå overhodet.» Hun påpeker arbeidetmed grunnleggende ferdigheterikke er prioritert av rektorene, verkenfaglig eller organisatorisk. Skolemyndighetenehar ikke kommunisert tilrektorene at dette er viktig.«Når punktet om grunnleggendeferdigheter ennå ikke ser ut til å værefullt ut forstått, langt mindre implementert,kan en viktig grunn være atstyringssignalene har vært for svake»,heter det i rapporten.15

Utdanning > nr 13/27. august 2010tema.grunnleggende ferdigheter«Samlet sett tyder vårt materiale på at læreplankravet om grunnleggendeferdigheter foreløpig ikke har ført til særlige endringer på skolenivå.»Rapport fra Nifu Step og ILS– opp en karakterElev Mathias Tandstad ved Nadderud videregåendeskole sier at han takket være skriveprosjektethar lært en ny måte å skrive på: – Det gjør atjeg har gått opp en karakter i rettslære.> Tandstad har to faglærere som er med i skriveprosjektet:læreren i rettslære og engelsklæreren,forteller han. Begge har hjulpet ham til å forbedrekarakteren.– Jeg har dysleksi og sliter litt faglig på skolen.På Nadderud har jeg fått en oppskrift på hvordanjeg kan bygge opp en tekst, og det hjelper meg.Jeg følger metoden og er mer bevisst hvordan jegskriver, forteller han.– Lærerne gir dessuten gode tilbakemeldinger,sier hva som er bra og hvorfor, likedan det somer dårlig.Han gir engelsklæreren ros for «ikke å ha gittham opp».– Hun tvang meg til å følge med, og hjalp meglitt ekstra. Det var veldig nyttig.– Dette har vi bruk for– Det er veldig positivt at lærerne legger vekt på atvi skal få gode skriftlige ferdigheter. Det er noe vialltid vil ha bruk for, uansett hvilket yrke vi velger,sier eleven Alicia Gram.Både hun og medelev Signe Bakke Johannessener glade for at de får gode og konkretetilbakemeldinger på arbeidet de leverer. I likhet– Det hjelper meg å vite hvordan jeg skalbygge opp en tekst, sier Mathias Tandstad.Foto: Lena Opsethmed Tandstad er de svært fornøyde med å ha lærtmetoder for å komme i gang med skrivingen ogfor å bli mer bevisst hvordan de skriver.– Vi er blitt mer oppmerksomme på hvilkenstil vi skal bruke og også blitt mer sjangerbevisste.Det er både moro og lurt å lære dette nå, sierBakke Johannessen.Konkret omNadderud-prosjektetTekstdiskusjoner. I timeplanlagte møter drøfterlærerne elevtekster fra ulike fag for å bli klarover fagspesifikke og generelle kriterier for godetekster.Utprøving i klasserommet. Lærerne arbeiderindividuelt med prosjekter med fokus på ulikesider av skrivingen, eksempelvis rapportskrivingetter en spesiell metode, henvisning til kilder,sammensatte tekster, osv.erfaringsdeling. Lærerne legger fram sineprosjekter for gruppa. Erfaringene deles medfagseksjonene på skolen.Det synlige resultatet. I to rapporter beskrivesflere sider av lærernes utviklingsarbeid, blantannet undervisningsopplegg i argumentasjoni engelsk, arbeid med argumenterende teksteri biologi, utarbeidelse av øktplaner i idrettsfag,tverrfaglige skriveprosjekter i norsk og historie,i norsk, religion og etikk, og i samfunnsfag oggeografi.I tillegg. Ei bok om prosjektet skrevet av lærernekommer i vinter på Universitetsforlaget.Tre masterstudenter har skrevet oppgaver omprosjektet: Skriving i idrettsfag. Skriving i historieog norsk. Skriving i naturfag. En doktorgradsstipendiatforsker i hva som skjer på samarbeidsmøtenei skriveprosjektet. Hvordan skjerprofesjonell læring?Skriveprosjektet – en ensom stjerneSkriveekspert og forsker FrøydisHertzberg har undersøkthvordan skoler arbeider medde grunnleggende ferdigheter,og konkluderer med at begrepetikke blir forstått, og at detderfor arbeides lite med dette iskolen.> Hun omtaler funnet som nedslående,men tilføyer at det ikkeer så rart at lærerne har en slikholdning: Lærerne er ikke godtnok informert om hvordan deskal jobbe med de grunnleggendeferdigheter. Læreplanener ikke god nok/klar nok påområdet.– Hva skal til for at lærere flestkan komme i gang med skrivingsom grunnleggende ferdighet i allefag?– Det er vanskelig for lærerneå gjennomføre god skriveundervisningog skape gode skriverei alle fag på alle trinn, når deikke vet hva som betraktes somgod skriving i fagene. Det måkomme tydeligere føringer fradirektoratet eller skoleeier, slik atskolene får anledning til å forståhva dette er. Vi som har jobbetmed å finne ut av hva god skrivingi fagene er, vet hvor radikaltdet er: Det handler om å perfeksjonereelevene innenfor fageneFrøydis Hertzbergslik at de settes i stand til å utøvefagrelevant skriving. Nadderudprosjektethar dessuten lærtmeg mye om hvilke institusjonelleutfordringer lærernemøter når de skal samarbeideom å realisere læreplanens målom skriving i alle fag.Forskningsprosjekti Trøndelag> Forskningsrådet sammen med Høgskoleni Sør-Trøndelag står bak et større forskningsprosjektom skriving som grunnleggende ferdigheteri alle fag, der 22 forskere har fulgtskrivearbeidet i 14 barnehager og skoler. Dettreårige prosjektet er ledet av professor JonSmidt og avsluttes i år.– Foruten dette prosjektet og Nadderudprosjektet,er vel sannheten den at skolen erkommet kort i arbeidet med skriving somgrunnleggende ferdighet i alle fag, sier lederSynnøve Matre ved Nasjonalt senter for skriveopplæringog skriveforskning i Trondheim.16

Øver inn muntlige ferdigheterSkedsmo kommune i Akershus har utarbeideten lokal læreplan i muntlige ferdigheter for1.–10. trinn.> – Jeg kjenner ikke til kommuner som har utarbeideten lignende plan, sier rådgiver Inger EliseSolberg. Hun tilføyer at kommunen, med denferske planen for muntlige ferdigheter, nå harutarbeidet lokale læreplaner for alle fem grunnleggendeferdigheter. Planene for lesing, skrivingog matematikk bygger imidlertid på planerkommunen hadde før Kunnskapsløftet.Solberg tror Skedsmo kommune ligger iteten når det gjelder å ha lokale læreplaner i degrunnleggende ferdigheter: – Mange kommunerog skoler henvender seg for å høre hvordanvi jobber, sier hun.Konkret planDen lokale læreplanen i muntlige ferdigheter for1.–10. trinn ble presentert på Vigernes skole likefør sommerferien der lærerne Ingebeth Melhusog Lina Lund Jacobsen har prøvd ut noen avoppleggene i sine klasser.I klasserommet til klasse 2B og lærer Melhussitter våryre sjuåringer i halvsirkel. På gulvetforan dem ligger tre rundinger av tau. Så kommeroppgaven: Er påstanden elevene får utdeltpå hver sin lapp relevant, litt relevant eller irrelevant?Hver elev leser sin påstand etter tur, ogalle kan lese! Men så må hver elev tenke, svare,begrunne svaret – for til sist å legge påstanden i«riktig» sirkel. Det er lov for de andre elevene åvære uenig, men meningen må begrunnes.Melhus forklarer at hun hele skoleåret harjobbet konkret og systematisk i klassen medå utvikle elevenes muntlige ferdigheter. For 2.trinn handler det om å lære elevene begreper,stille spørsmål, holde seg til saken, begrunnePå konkret vis lærer 2B forskjellen på relevant,litt relevant og irrelevant av lærer IngebethMelhus. Foto: Lena Opsethdet de sier, våge å ha egne meninger, og ikkeminst: Bare snakke når alle lytter.– Planen er svært konkret med praktiske forslagtil hvordan lærerne kan jobbe. Nå gjenstårdet at lærerne tar planen i bruk, sier Melhus.Læreplanen i muntlige ferdigheter er utarbeideti samarbeid med høgskolelektor BeateBørresen ved Høgskolen i Oslo og Lise Gimnes,Snirkelsnakk.Vage svarAkershus fylkeskommune er nærmest svar skyldigpå hvordan skoleeier arbeider for å initierede fem grunnleggende ferdigheter i videregåendeskole.– På området informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) har vi et kompetansehevingskursfor lærere, der nær hundre læreredeltar om bruk av IKT i fagene. Fra i høst erfem lærere frikjøpt i 40 prosent av stillingenfor å være digitale innovatører i Akershus nårdet gjelder bruk av IKT i fagene, sier spesialkonsulentBengt Jacobsen i fylkeskommunen.Han kjenner til at også Buskerud og Hordalandjobber bra i forhold til bruk av IKT i fagene.Hvordan fylkeskommunen jobber for at degrunnleggende ferdighetene muntlighet, lesing,skriving og regning skal gjennomsyre alle fag påalle trinn har det ikke vært mulig å bringe på detrene, til tross for utallige purringer og venting.– Rapporten en kraftig vekker– Rapporten fra Nifu-Step og ILS er en kraftigpåminning om at det tar tid å gjennomførereformer og en vekker om at vi må holde trøkketoppe i forhold til arbeidet med de grunnleggendeferdigheter, sier kunnskapsministerKristin Halvorsen.> Hun tar rapportens innhold på alvor, og innserat det er et langt stykke fram før læreplanenskrav om at de grunnleggende ferdigheter skalgjennomsyre alle fag på alle trinn blir realisert.– Rapporten gjør at jeg enda bedre forstår hvaSkole-Norge sier når de ber om arbeidsro. Tid tilgjennomføring av læreplanens mål er overskriftenpå det lærerne ber om. Det tar tid å få målog krav inn i hodet, ned i magan og ut i praksis,sier en sommerblid Halvorsen muntert.Hun har seks punkter hun vil liste opp somer departementets virkemidler for å få fortgang iarbeidet med de grunnleggende ferdigheter:– I fellesfagene norsk, engelsk, matematikkog naturfag i videregående er læreplanene justertog endret slik at arbeidet med de grunnleggendeferdighetene skal komme tydeligerefram.Planene skal virke fra dette skoleåret.– Kvaliteten på de nasjonale prøver skalutvikles slik at de gir informasjon som lærernekan bruke i sitt læringsarbeid i skolen. Prøveneskal bli en støtte for læreren, mer enn et rangeringsverktøy.– Det jobbes kontinuerlig med å utviklelærernes vurderingspraksis og – kultur. Måleter at elevene skal få bedre tilbakemelding, ogarbeidet med de grunnleggende ferdigheterinngår i dette.– I den nye lærerutdanningen som starter ihøst har arbeidet med de grunnleggende ferdighetenefått en sentral plass.– I etterutdanningen av lærerne er satsing påde grunnleggende ferdigheter i lesing og regningvektlagt, og også vurdering.– De nasjonale sentra i lesning, skriving ogmatematikk skal ha en særlig prioritet på arbeidmed de grunnleggende ferdigheter i 2010 og2011.17

Utdanning > nr 13/27. august 2010litt av hvert.Samarbeider om svømmeknappen> Kunnskapsdepartementet ogNorges Svømmeforbund gårsammen om et opplegg som skalsikre at alle tiåringer får mulighettil å ta svømmeknappen. Departementetvil dekke kostnadene tilferdighetsmerkene, heter det i enpressemelding.Høsten 2010 skal Utdanningsdirektoratetgjennomføreen undersøkelse blant skoleledereom hvordan svømmeundervisningenforegår ved den enkelte skole.En tilsvarende undersøkelse blegjennomført i 2007.Det er i tillegg utarbeidet etgrundig veiledningshefte omhvordan svømmeundervisningenkan organiseres og gjennomføresved den enkelte skole. Heftet viserogså hvilke kompetansemål sombør nås på ulike alderstrinn.Departementet og Svømmeforbundetvil avholde jevnlige møterutover høsten for å arbeide framtiltak som kan bedre svømmeundervisningenfor kommende år.Foto: Bo MathisenKryssordløsningK U OL A U P F E R S K K ØR A N O M I N A T I V DS E N A N K A N A P EG S K A T T E K A F ES K A S E T J P Å K L O SN U U K E S E R A P A L E N EA L L A H T R E F F T R LR Ø D R E V E N E F R O D Å LT R A K T A T L A Å I S T EL T T E T T A T S R E RE K S E G E S E R O M I R I IA K N E N V M A K R E L LN U I D E E D T O O B OF O R E L D R E M Ø T E N E US A F R A N A V L R E G I I TE N T E T A L A K K RA B L E G Ø Y E R K J E L K E T EA S L E K G S T U T E I E RL E I R S K O L E S T I L E T T> Vinnarar av kryssordet er Elisabeth W. Kristiansen, Myrlia 25,1481 Hagan og Jomar Smestad, Øvre Helgesmark 22, 7716 Steinkjer.Dei vil få ein boksjekk på 500 kroner kvar. Gratulerer!Strengere fraværsregler> Antallet fraværsdager som kan strykes fra vitnemålet reduseresfra 14 til 10, og det innføres tydeligere krav til dokumentasjon. Denye reglene innebærer også at elevene i forbindelse med sykdombare kan stryke fravær fra og med den fjerde sykedagen. Elevermed funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom får likevel unntakfra dette siste punktet og kan stryke fravær fra første sykedag.Fra og med åttende trinn føres alt fravær på vitnemålet. Dersomdet kan dokumenteres at fraværet skyldes helse eller en del andrenærmere angitte grunner, har det til nå vært slik at opp til 14dager kan strykes av det fraværet som føres på vitnemålet. Dennekvoten reduseres med de nye reglene til 10 dager. Når det gjelderdokumentasjon vil det fra kommende skoleår ikke lenger væretilstrekkelig med melding fra foreldrene eller egenmelding. For åfå strøket fravær fra vitnemålet fra og med den fjerde sykedagen,kreves dokumentasjon fra lege.De andre bestemmelsene om fravær videreføres som i dag. Detbetyr at fravær i videregående skole som skyldes for eksempelpolitisk arbeid eller deltakelse i arrangementer på nasjonalt ellerinternasjonalt nivå fortsatt kan strykes fra første fraværsdag, menmaksimalt 10 dager. Deltakelse i elevrådsarbeid skal det som tidligereikke føres fravær for.Tid for Nysgjerrigper> Allereie no kan klassar i barneskulen starte arbeidet med bidrag tilforskingskonkurransen «Årets Nysgjerrigper». I tillegg til hovudprisen vertdet utdelt 2.- og 3.-prisar for høvesvis 1.–4. og 5.–7. trinn. Til neste år vert detdessutan delt ut fem spesialprisar innan områda helse, teknologi og design,matematikk og naturfag. Prosjekt som er godt planlagde, kan få pengestøttepå opptil 5000 kroner frå Nysgjerrigperfondet. Søknadsfristen for detteer 15. november og 15. januar. Fristen for å sende inn bidraget til konkurransener 1. mai 2011. Meir informasjon: www.nysgjerrigper.no«Hadde eg byrja på nytt med dei røynslene som eg har gjort meg, ville eg nok vorte noko heiltanna. Viss ikkje hadde eg ikkje lært nokon ting.»Kåre Lunden (1930–), professor i historie18

Flere deltakere iintroduksjonsordningenFlere minoritetsspråkligei barnehage> I løpet av 2009 deltok 10.000personer i introduksjonsprogrammetfor nyankomne innvandrere.Dette er en økning på hele 15prosent fra året før. Deltakere fraSomalia, Eritrea, Irak, Burma ogAfghanistan utgjorde vel 60 prosentav det totale antallet, viser tallfra Statistisk sentralbyrå.Antall deltakere i introduksjonsprogrammeter nå det høyestesiden ordningen ble innført i 2005.I 2009 var det flest deltakerefra Somalia, fulgt av Eritrea, Irak,Burma og Afghanistan. Eritreahadde den største økningenfra 2009, mens det var størstreduksjon i antall deltakere fraRussland, som i 2009 ikke lengerer blant de fem største landene.Av de fem landene med flestdeltakere hadde Irak den høyesteandelen menn i introduksjonsprogrammet,mens SomaliaIntroduksjonsprogrammet skalgi nyankomne innvandrere engrunnleggende innføring i norskspråk og samfunnsliv.Ill. foto: Lena Opsethhadde den høyeste andelen kvinner.Det er personer mellom 18og 55 år som har rett og plikt til ådelta i introduksjonsordningen. 52prosent av deltakerne i 2009 varkvinner, mot 53 prosent året før.> Ved utgangen av 2009 var det nærmere 25.100 minoritetsspråkligebarn i barnehage. Det har vært en jevn økning av andel minoritetsspråkligebarn i barnehage de siste årene. Vel 9 prosent av alle barn medbarnehageplass var minoritetsspråklige ved utgangen av 2009, mens dettilsvarende tallet i 2005 var i overkant av 6 prosent. I 2009 var det dobbeltså mange minoritetsspråklige barn i offentlige barnehager som i privatebarnehager.Det var også store regionale forskjeller. Mens det i Oslo var hele 23prosent av barn med barnehageplass som var minoritetsspråklige, var dettil sammenligning kun 4 prosent i Nord-Trøndelag. I Oslo sto de offentligebarnehagene for over 30 prosent av tilbudet til minoritetsspråklige barn,mens de private barnehagene sto for vel 11 prosent.Ukraina kuttar skuleår> For åtte år sidan innførte styresmaktene i Ukraina 12-årigobligatorisk skule. No har parlamentet vedteke å gå attende til11-årig skule før eit einaste elevkull har rukke å fullføre 12-årstrinnet.Siktemålet er å auke arbeidsstokken ved å få folk ut i jobb eittår tidlegare og å spare pengar, skriv det ukrainske nyhendemagasinetFokus. På den andre sida skal det innførast obligatoriskførskuleopplæring i barnehagane, trass i at det i somme regionarer ei barnehagedekking på under 60 prosent.SkolemelkenForeldre/foresatte betaler skolemelken direkte tilTINE på Internett.Skolens oppgave er å registrere semesterdetaljer,velge sortiment og printe ut lister over hvilkeelever som skal ha skolemelk. Utdeling av melkenpå skolen gjøres som tidligere.Nytt i år er 2 smakssatte melkevarianter UTENtilsatt sukker! Økologisk TINE Lett Melk med smakav bringebær og TINE Ekstra Lett Melk med smakav banan.De nye melkevariantene er valgt av barna og erhvitmelk med en ”dråpe” smak. Melken smakerfriskt og godt og er laktoseredusert slik at ogsåbarn som ikke tåler laktose kan drikke den.nå på internett!Gå inn påwww.skolemelk.noog registrer skolen din nå!Les mer på www.skolemelk.no - klikk på ”Skolemelkansvarlig”109718 Skolemelk til nett 197x130.indd 1 12-08-10 08:16:1119

– Må ikbli for dUtdanning > nr 13/27. august 2010mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det omarbeidslivsfaget.– Også teoristerke elever børha arbeidslivsfaget, sier lektorBerit Kopland, som arbeiderved Kvaløysletta skole i Tromsøkommune. Som én av 16 skolerble denne skolen i 2009/2010invitert til å arbeide etterforsøksplanen for det nyearbeidslivsfaget.TeksT og foTo: William GunnesdalLektor Berit kopland gir sitt beste skussmåltil det nye arbeidslivsfaget, som nåer i en utprøvingsfase.> Kopland er lektor med hovedfag i kunst- oghåndverk med elleve år i skolen bak seg.Hun forteller at arbeidslivsfaget er tenkt somet alternativ til fremmedspråk eller engelsk/norsk/samisk fordypning.– Hvordan velger dere ut elever til det nyearbeidslivsfaget?– Disse elevene skal altså få lov til å sløyfespråk til fordel for arbeidslivsfaget, og vi vurderernøye hvem som skal velges ut. Vi leggervekt på at ikke bare «svake» elever skal få lov tilå velge arbeidslivsfag, men også mer ressurssterkeelever. Arbeidslivsfaget må ikke stigmatiseredem som velger å slutte med språkfag.Det skal være et tilbud til dem som vil jobbemed praktisk-estetiske fag, uavhengig om deer teoretisk sterke eller svake.Tre alternativer– Skolen vår har i 8. klasse tilbudt tre ulikeopplegg; innen restaurant- og matfag, byggoganleggsteknikk samt design og håndverk.15 elever har deltatt i hver gruppe, og disse harrullert mellom de tre fagfeltene i løpet av året.Interessen har vært så stor at vi har hatt ventelistefor å bli med på faget. I 9. klasse vil elevenekunne velge to av de tre fagfeltene vi har åtilby, mens de i 10. klasse får fordype seg i ett avde områdene de valgte i 9. Læreplanen sier atover tre år skal faget til sammen ha 227 timerà 60 minutter. Det skal gis standpunktkarakterog elevene kan komme opp til eksamen. Visom har vært forsøksskoler i år, har blant annetdiskutert hvilke kompetansemål som bør inn iden endelige planen, forteller Kopland.20

ke baree skoletrøtteen DrÅpelyser oppjorDeneksempler på bokomslag som elevene har laget.– Hvilke krav til faget synes å ha utkrystallisertseg til nå?– Det er veldig forskjellig hva prøveskolenehar undervist i, men kravet er at det en satserpå, er forberedelse for arbeidslivet eller motiveringfor yrkesutdanning i videregående skole,sier Kopland.– Hva har vært temaene i ditt fag?– I design og håndverk har vi jobbet medkomposisjon, oppbygging og sammensetting avmønster. Arbeidet har resultert i omslag på skrivebøker.Bøkene har vi senere solgt på markedarrangert på skolen. Til neste år planlegger vi,i tillegg til dette, å lage undervisningsoppleggfor yngre barn der våre 8.-klassinger kan få lærebort den kunnskapen de har fått til andre, sierKopland.– Hva har de andre gruppene arbeidet med?– Bygg og anlegg-gruppen har laget treprodukter,blant annet fuglematere og brettspill.De som valgte restaurant- og matfag, har delvisbrukt skolens kantine, der de har laget mat somde solgte, forteller Kopland.– Hvordan er faget blitt mottatt hos dere?– Vi har hatt en spørreundersøkelse, ogmange av elevene uttrykker at de er fornøyde.Selv har jeg erfart at det er noen elever som bareprøver å få tida til å gå, men det gjelder heldigvisbare noen få unntak, sier lektoren.– Vil du i ditt fag ha elevene utplassert i videregåendeskole?– Nei, jeg tror ikke det, siden elevene både i9. og 10. klasse ellers er utplassert flere dageri videregående skole. Men vi ønsker selvsagt etsamarbeid med både de lokale videregåendeskolene samt næringslivet, sier hun.Hun understreker at faget har livets rett.– Det er en tragedie at alle ifølge planene iKunnskapsløftet skal ha fremmedspråk i tilleggtil engelsk. Det har ført til at timetallet i praktiskestetiskefag nærmest er blitt halvert. Elevgruppensom har skapende evner på det praktiskefeltet, har dermed fått et dårligere tilbud, menerKopland. Hun avrunder med en hyllest til detnye faget:– Arbeidslivsfaget er ufattelig kjærkommenti norsk skole.wg@utdanningsnytt.noARBEIDSLIVSFAGET:> I faget skal eleven jobbe praktisk medarbeidsoppgaver hentet fra yrkesfagligeutdanningsprogrammer i videregåendeopplæring. Faget var forrige skoleårunder utprøving på 8. trinn på 16 skoleri fem kommuner, deriblant Kvaløyslettaskole i Tromsø. I skoleåret 2010/2011 er 76kommuner invitert til å delta.Kvaløysletta har i 8. klasse tilbudtopplegg innen restaurant- og matfag,bygg- og anleggsteknikk samt design oghåndverk. Erfaringene derfra er at manogså bør rekruttere teoristerke elever tilfaget.De unike GrIpfargeblyantene har gripesoneog vannoppløselig fargemineA.W. Faber Castell Vertrieb GmbHSalgskontor i Norge:Gyldenløves plass 1, 3044 DRAMMENTlf.: 32 83 12 80 / Fax: 32 89 15 13www.Faber-Castell.comColour GRIP 065x265 norweg.indd 1 01.03.2010 16:44:4721

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuelt.Lærere i praktisk-estetiske fagfår ikkevidereutdanningKommunene følger ikke opp Kunnskapsdepartementets storsatsingpå kompetanseheving i skolen. Lærere i matematikk og norsk blirprioritert, mens lærere i praktisk-estetiske fag nektes stipend.Fakta.TeksT: Liv Skjelbred> I Kunnskapsløftet er intensjonen at kunst,kultur og estetiske fag skal ha en sentral plassi skolen. En undersøkelse fra Statistisk sentralbyråi 2005 viste at halvparten av de lærernesom underviste i musikk og kunst og håndverkpå 1.–4. trinn og 30 prosent av lærerne på ungdomstrinnetikke hadde utdanning i faget. Lignendetall finnes for andre praktiske fag sommat og helse og kroppsøving.– Med «Strategi for videreutdanning avlærere, Kompetanse for kvalitet», som Kunnskapsdepartementetla fram i fjor, ble det satt igang et varig system for videre- og etterutdanning.Finansieringen skal være et spleiselag,der staten står for 40 prosent, skoleeier 40 prosentog læreren 20 prosent. Blant de prioritertefagene i planen for 2009–2012 er også de praktisk-estetiskefagene. Men rektorer og skoleeiereprioriterer nå for andre år på rad utelukkendematematikk og norsk. Frykten for å skåre lavt påneste PISA-undersøkelse ligger og lurer, menerinstituttleder Jostein Sandven ved Høgskolen iTelemark.– Lærere som ønsker å videreutdanne seg iandre fag enn matematikk og norsk, får ikkestøtte. Kommunene fyller med andre ord ikkeopp sin kvote i flere av skolefagene. Dette er etVidere- og etterutdanningklart brudd med intensjonene i avtalen som bleinngått. Lærere snytes for penger til videreutdanning,og elevene får ikke kvalifiserte lærerei disse fagene i norsk skole, sier han.Ifølge høgskolelektor Liv Klakegg Dahlin vedHøgskolen i Oslo ble studietilbudene i praktiskestetiskefag satt i gang i fjor på tross av at antallstudenter var svært få.– I år har dette ført til at tilbud er lagt ned ogfinansieringen av disse er redusert, sier hun.Hun peker på at resultatet vil bli at tilbudetom kompetanseheving for praktisk-estetiske fagog reell kompetanseheving i praktisk arbeid iskolen svekkes.I et brev til universiteter og høgskoler skriverUtdanningsdirektoratet at dersom færre ennhalvparten av de frikjøpte studieplassene er fylt,skal institusjonene overføre midlene fra videreutdanningtil etterutdanning. Klakegg Dahlin girros til Utdanningsdirektoratet for dette. – Skal vilykkes, krever dette en god dialog mellom skolesjeferog høgskolene slik at lærere kjøpes frifor å delta på kursene. Også etterutdanning vilkoste penger for kommunene.Hun er redd for at det ensidige fokuset påteoretiske fag i skolen vil fortsette å råde.– Det er mulig å snu utviklingen, men da måforståelsen for at kunnskap er mer enn teori fåfølger, påpeker hun.> Videreutdanning er kompetansegivende og gir studiepoeng, etterutdanning er enfaglig oppdatering av kortere varighet. I 2010 bevilget kunnskapsdepartementet 260millioner kroner til studiestedene til videre- og etterutdanning og noe til kommunenesvikarutgifter.2010–2011 er det planlagt et frikjøp av 1830 studieplasser til videre- og etterutdanning.Per 27. mai var bare 1290 studieplasser fylt.– Fortvilte lærereHøgskolen i Bergen hadde i 2009–2010 åttestudenter i et 60 studiepoengs kurs i musikkover to år. Flere av dem får ikke støtte fra hjemkommunenfor kommende skoleår.> – For noen er det dramatisk, fordi de trengerformell kompetanse for å få fast jobb, opplyserfaglig kontakt for videreutdanningen, RigmorDavidsen.22

Utdanning > nr 13/27. august 2010reportasje.EKSTRAREISE!StorslagneKinamed skolebesøk9 dager med skandinaviskreiseleder fra 17/11-2010DagsprogramDag 1 Avreise fra Oslo.Dag 2 Beijing, utflukt til Himmelens Tempel.Dag 3 Den Himmelske Freds Plass, Maos Mausoleum,Den Forbudte By, Sommerpalasset, Operaen.Dag 4 Beijing – Xian Cloisonné fabrikk, ”Åndealléen”,Minggravene, Den Kinesiske Mur, tog til Xian.Dag 5 Xian, medisinmarked, Terrakottahæren,landsby og «Hot Pot»-middag.Dag 6 Skolebesøk, Den Store Villgåspagoden,bymuren, muslimsk kvarter og Tang-teater.Dag 7 Tai Chi-morgengymnastikk, på egenhånd,avreise til Beijing.Dag 8 Tid på egenhånd og Pekingand.Dag 9 Hjemreise Beijing – Oslo.Avreise 17. november 2010Pris kun kr. 13.990,-Tillegg for enkeltrom kr. 1.690,-Læreplanen i kunst og håndverk er krevende, men 30prosent av lærerne som underviser i kunst og håndverkpå ungdomstrinnet mangler utdanning i faget.Ill.foto: Harald WollebækBooking og mer informasjon påwww. albatros-travel.no/uteller telefon 800 58 106Oppgi annonsekode UTD 11 ved påmelding.I år søker kun tre til videreutdanning musikkved Høgskolen i Bergen.– Per i dag har vi registrert over 50 henvendelserfra lærere som gjerne vil ha plass på etvidereutdanningskurs. Mange av disse ønskermusikk. Men når kommunen ikke gir dem stipend,får de ikke delta. Det er mange fortviltelærere, opplyser prosjektkoordinator ved Høgskoleni Bergen, Hedvig Rørvik.– Høgskolen i Volda har seks søkere i kunstog håndverk til høsten mot ni i fjor. Selv omgruppen blir liten, vil den bli opprettholdt, opplyserThorstein Vasset ved Høgskolen i Volda. Ifjor kunne også søkere som hadde fått avslag påegen skole, følge kurset mot å betale selv. I århar Utdanningsdirektoratet bestemt at bare demed stipend fra kommunen kan følge kurset.>UTDANNING23

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuelt.Rammer yrkesfageneMange ukvalifiserte lærere i kunst og håndverksfagog en for teoretisk læreplan får negativefølger for håndverksfagene i videregåendeopplæring, påpeker Morten Klemp.> Direktør for NHO håndverk og leder for Fagligråd for design og håndverk er bekymret forrekrutteringen av lærere i kunst og håndverknår mange av dem som har utdanning om få årblir pensjonister.I tillegg mener Klemp at de nye læreplaneneIngen bedringfør i 2014Departementet vurderer å kreve 30 studiepoengutdanning i praktisk-estetiske fag for å få lov til åundervise. Men det tar fire år å gjennomføre.for grunnskolen er altfor teoretisk rettet.– Vi har diskutert hvordan vi skal få tilbakesløyd og håndverk i skolen, sier Klemp.Ikke bare faglærerne, men også verkstedeneog sløydsalene er blitt borte på skolene. Det fåruheldige konsekvenser også for håndverksfagene.– Både Faglig råd og NHO har bedt departementetsette fokus på at elevene må få tilbakemotorikken i fingrene. Nå må disse unge menneskenefå bruke fingrene, sier Klemp.– Vi hører historier om elektroelever somaldri har tatt i et skrujern, eller byggfagelever fraOslo som aldri har tatt i en sag. Vi hører at byggebransjenforetrekker lærlinger fra Hedmarkog Oppland som er vant til å snekre hjemme,framfor Oslo-elever. Ikke å få god undervisning ikunst- og håndverksfag i grunnskolen slik at enfår øvd opp fingermotorikken, er veldig alvorligfor flere av yrkesfagene, sier Klemp.– Vi har hatt mange forståelsesfulle statsråder,men de får det ikke til, sier Klemp.> – Vi er oppmerksom på at det er behov for merkompetanse i de praktisk-estetiske fagene i skolen,sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet,Lisbet Rugtvedt.– Det viktigste vi kan gjøre for å få flere til åutdanne seg i disse fagene er å endre forskriftensom fastsetter krav til lærernes utdanningsnivå.Vi har allerede satt et krav om 60 studiepoengi kjernefagene og vurderer å innføre 30 studiepoengi øvrige fag på ungdomstrinnet. Dettesendes på høring nå i høst, men det tar tid ågjennomføre og vil ikke gjelde før fra 2014,samtidig som det første kullet av lærere med nylærerutdanning uteksamineres. Det vil gjøre atflere lærere vil innrette seg mot denne kompetansen.Det vil også være styrende for hvem skoleneansetter, ifølge statssekretæren.– Få lærere søker videreutdanning innen estetiskefag, og tilbudet står i fare for å bli nedlagt ved mangehøgskoler. Hva kan departementet gjøre?– Det er uheldig at så få søker. Jeg håper skoleeieremerker seg planene om kompetansekrav.– Kunnskapsministeren har sagt at hun vil gjøreungdomstrinnet mer praktisk rettet. Men strategiplanenfor videreutdanning nevner norsk, matematikkog engelsk før de estetiske fagene?– Det står i planen at 30 prosent av de statligemidlene til videreutdanning skal gå til andrefag enn de prioriterte. Vi har ønsket at noen avmidlene skal gå til praktisk-estetiske fag. Men vivil ikke styre dette i detalj i kommunene. Departementetsstrategiplan gjelder til 2012, og vi vilsnart ta stilling til om det blir en ny. Det er sannsynligat planen vil bli fulgt opp, og at Nasjonaltsenter for kunst og kultur i opplæringen vil bidramed ideer. Dette er også aktuelt stoff i forbindelsemed ungdomsskolemeldinga som kommer nesteår der det er en hovedsak å få til mer praktiskundervisning og arbeidsmåter, sier Lisbet Rugtvedt.Amerikanske forskere fant ut at elever som hadde fått undervisning i musikk, kunst og håndverk,dans og drama i tre år, gjorde det bedre i alle fag. I tillegg var de flinkere til å samarbeide og til åformidle det de hadde lært til andre. Ill.foto: Inger Stenvollkunstfag styrker andre fag> Rapporten «Road Map for Arts Education» (2006) fra Unesco anbefaler at kunstfaglærere harhøy kunstfaglig kompetanse og at alle andre lærere har noe kunstfaglig kompetanse for å kunnesamarbeide om undervisningen. I 1999 sammenlignet forskere fra Columbia University i NewYork en gruppe elever som fikk opplæring i musikk og kunst og håndverk i minst ett år med engruppe elever som fikk undervisning i musikk, kunst og håndverk, dans og drama i tre år. De fantat de elevene som hadde fått denne undervisningen i tre år gjorde det bedre enn de andre i alle fag.I tillegg var de flinkere til å samarbeide og til å formidle det de hadde lært til andre.ls@utdanningsnytt.no24

Veiledninger til KunnskapsløftetTrenger du nyttige råd og vinktil hvordan du kan arbeide med læreplanenetil Kunnskapsløftet på lokalt nivå?I løpet av juni og juli publiseres åtte nye veiledningermed eksempler på valg av innhold, arbeidsmåter og vurdering.• Samfunnsfag • Naturfag • Fremmedspråk • Engelsk • Samisk som andrespråk• Finsk som andrespråk • Morsmål for språklige minoriteter• Grunnleggende norsk for språklige minoriteterFølg med på skolenettet.no/veiledningerwww.skolenettet.no/veiledninger

Utdanning > nr 13/27. august 2010AKTUELT.støtter kvinneligepedagoger– Da interesseorganisasjonenDelta Kappa Gamma ble stifteti 1929, var det banebrytende forkvinnelige pedagoger i USA. Idag fokuserer vi blant annet påå støtte kvinnelige pedagoger iutviklingsland, forteller presidenti den norske avdelingen,Mette Heiberg.TeksT: Liv Skjelbred> Delta Kappa Gamma (DKG)er en internasjonal interesseorganisasjonsom støtter kvinneligepedagogers profesjonelleog personlige utvikling. Denoppsto i 1929 i Austin, Texassom en eksklusiv organisasjonfor fremtredende kvinneligepedagoger. I dag er den åpenMette HeibergFoto: Liv SkjelbredDkG støtter kvinnene i den 3. verden slik at de får utdanne seg videre. Her ser vi en lærer medelever i Dili i Øst-Timor. Foto: Dawn Delaney/Lonely Planet/Scanpixfor alle kvinner som har pedagogisk utdanningog tre års praksis, forteller tidligere rektor, MetteHeiberg.– Hva er målet med en egen organisasjon forkvinnelige lærere?– Blant annet å føre kvinnelige pedagogerover hele verden sammen i et faglig og sosialtfellesskap og stimulere dem til å ta større ansvarinnen utdanningssektoren. Et annet mål er åsamle kvinner som har gjort en innsats innenpedagogikken og gi dem muligheter til faglig ogpersonlig utvikling, sier Heiberg.– Hvorfor en egen organisasjon for kvinner?– At DKG er en kvinneorganisasjon har førstog fremst en historisk forklaring. Da organisasjonenble stiftet i USA, var det et banebrytendearbeid. Etter hvert som organisasjonen ble verdensomfattende,fokuseres det blant annet påå støtte kvinnelige pedagoger i utviklingslandgjennom vårt samarbeid med Unicef og Fulbright-stiftelsen.Det har vært diskutert å åpneorganisasjonen for mannlige pedagoger, men jegtror det tar tid før det blir realisert, sier Heiberg.Internasjonalt har organisasjonen i dag 110.000medlemmer i 17 land, hvorav ni land i Europa. INorge ble den første lokalavdelingen dannet i Osloi 1970 og har nå 80 medlemmer. Også Sverige,Island, Danmark og Finland har egne avdelinger.Nylig kom også Estland med. Organisasjonen byggerpå personlige medlemskap.Annethvert år holdes regionale og internasjonalekonferanser. Medlemmene har her muligheterfor presentere egne prosjekter. De kan ogsåskrive artikler i foreningens pedagogiske tidsskrift.I 2009 hadde organisasjonen en ukelangeuropeisk konferanse på Høgskolen i Oslo medforedrag og seminarer med utelukkende kvinneligeforedragsholdere fra inn- og utland, fortellerHeiberg.DKG har observatørstatus i FN, samarbeidermed Unicef og er høringsinstans for Barneoglikestillingsdepartementet i Norge i utdanningsspørsmål.Som medlem kan man søke stipend til forskning,lederskapstrening, spesielle prosjekter ellerstudiereiser. I 2008 ga organisasjonen tre millionerUS-dollar til lærere i form av stipendier tiletter- og videreutdanning samt en rekke priser tilfremragende pedagoger.– Det meste av stipendmidlene kommer fragaver som kvinnelige lærere opp gjennom årenehar testamentert eller gitt til organisasjonen,ifølge Heiberg.ls@utdanningsnytt.no– Viktig å støtte kvinner i den 3. verden– Det er positivt at DKG støtter kvinneligelærere i den 3. verden, sier 2. nestleder i Utdanningsforbundet,Ragnhild Lied.> – I mange land er det fortsatt behov for egneorganisasjoner for kvinner, særlig i den 3. verden.Det er ikke tvil om at det er viktig å støttekvinnelige lærere i et globalt perspektiv. Også iEducation International (EI) og i ETUCE, deneuropeiske delen av EI, har vi fortsatt egne kvinnesamlinger.Det at DKG støtter kvinnene i den3. verden slik at de får utdanne seg videre, erpositivt, sier Ragnhild Lied.Hun mener det er viktig å skille mellom enfagforening og en interesseorganisasjon.– DKG er en interesseorganisasjon for kvinneligelærere, mens en fagforening i Norge idag må være åpen for alle. Men vi har også hatten lærerorganisasjon for kvinner i Norge, sierLied og trekker parallellen til Oslo Lærerinnelagsom etterlot seg et fond som fortsatt skal gå tilstipend til kvinnelige lærere.– Det er en del av historien som vi skal værestolte av og som har bidratt til at vi er der vi er idag, mener hun.Mer informasjon om Delta Kappa Gammakan fås av den norske presidenten, Mette Heiberg:mettehei@online.no. Se også www.deltakappagamma.no26

Samarbeid gir fordelerBruk medlemsfordelene dineTryg og Utdanningsforbundet samarbeider omforsikringer. Gjennom medlemskapet ditt får duinntil 27 % rabatt på private skadeforsikringer,samt andre gode fordeler.Ring oss på grønt nummer 800 33 533, så hjelpervi deg med å velge forsikringer som passer tildine behov.Nå heter vi TrygVi har skapt trygge rammer for kundene vårei mer enn 130 år. Navneskiftet fra TrygVestatil Tryg gir ingen praktiske endringer for deg.Ambisjonen vår er fortsatt å være Nordensledende trygghetsleverandør.Du kan lese mer på www.tryg.no

Utdanning > nr 13/27. august 2010portrettet.VerdensenesteHun er nett, feminin og utstråler kraft, finlandssvenskeUlrika Bergroth-Plur, konsertsjefen forBarn og unge i Rikskonsertene med ansvar fornesten 10.000 skolekonserter årlig.– Norge er eneste land i verden med en slikordning! skryter konsertsjefen.TeksT: Lena OpsethFoTo: Bo Mathisen> Hun tar imot i foajeen i Rikskonsertenes byggi Nydalen i Oslo, der også Riksteateret holder til.Bygget ved siden av rommer Bokklubben – renekulturkvartalet. Utendørs på gateplan benker folkseg i sommersola med fossebrus fra Akerselva iøret. Det er fredag ettermiddag sist i juni; feriestartfor svært mange.Så også for Ulrika – med det nesten umuligeetternavn å uttale, Bergroth-Plur. Bergroth erpikenavnet fra finlandssvensk familie. Plur ernavnet fra hennes norske ektemann Alexandermed tyske aner, rektor ved Ås kulturskole. Detvar kjærligheten som brakte Ulrika til Norge,til landlige Ås, der hun trives med hage og dyr.De to møttes på et nordisk musikktreff for åtteår siden. Ulrika sa opp rektorstillingen ved deneneste svenskspråklige musikkskolen i Helsingforsog kom til Norge. Uten jobb.– Jeg har aldri angret, smiler hun.Tilfeldigvis fikk hun høre om en ledig stillingsom musikkprodusent i Rikskonsertene. Hunsøkte og fikk jobben. Kort tid etter ble stillingensom konsertsjef for Konsertavdelingen Barn ogunge i Rikskonsertene ledig – den største avdelingeni Rikskonsertene. Igjen søkte hun og fikkjobben. Et argument for ansettelsen var at et blikkutenfra kunne være bra for virksomheten.Hun er nøye med sin finlandssvenske avstamning.– Jeg tilhører en minoritet som krymper, viteller under seks prosent av befolkningen, menHvem: Ulrika Bergroth-Plur (41)Yrke: Konsertsjef i Konsertavdeling Barnog unge med ansvar for skolekonsertordningeni Rikskonsertene, som utgjørhoveddelen av musikktilbudet i Denkulturelle skolesekken.Bakgrunn: Magistergrad i musikkpedagogikk,pianopedagogeksamen ogutgjør en vital minoritet med viktig påvirkningskraft,blant annet innen kulturlivet, sier hun, ogskryter på seg positive egenskaper fra både finskog svensk side. Utålmodigheten når ting ikkeskjer raskt nok, har hun fra finnene.– Men som finlandssvenske er jeg mer spon-diplom i direksjon fra Sibeliusakademieti Helsingfors. Nesten ferdigutdannetsamtaleterapeut i psykosyntese.Aktuell: Går av 1. september etter enåremålsperiode på seks år i Rikskonsertenefor å være utøvende musiker,dirigent, kulturpolitisk konsulent ogsamtaleterapeut.28

– skolekonsertordningen er enestående, og det er unikt at norsk skole har som overordnet mål å satse likeverdig på kunnskap og kultur. Det må vi markedsførebedre og være stolte over, sier finlandssvenske Ulrika Bergroth-Plur, konsertsjefen for Barn og unge i Rikskonsertene – verdens eneste i sitt slag …tan enn finnarna, ler hun og glemmer seg bort ifarta og bruker et svensk ord. Hun er ellers nøyemed å snakke norsk – dog med finlandssvensktonefall.Ulrika Bergroth-Plur er likefram og åpen i svarenebåde om privaten og jobben. På spørsmålet:Hva gjør du som konsertsjef i Rikskonsertene?finner hun tida inne for å illustrere på flippoveren.Jobben er såpass omfattende, sammensattog kompleks at den best forklares ved hjelp avrammer, bokser og piler hit og dit.Flippoveren er permanent inventar på kontoret.Hun bruker den ofte til å klargjøre tingfor seg eller andre, sier hun. Kontoret ellers erpreget av det som i snille ordelag omtales somkreativt rot.– Den største og viktigste delen av jobben somkonsertsjef er å legge den faglige rammen forskolekonsertene, forklarer Bergroth-Plur medrød tusj.Så å si alle grunnskoler i landet abonnerer påRikskonsertenes skolekonserter. Hvert år gjennomførerca. 750 musikere nesten 10.000 skolekonserter.Mer enn 600.000 barn får to årligebesøk av profesjonelle musikere på sine skoler.Selv om skolekonsertene er statlig finansiertgjennom Kulturdepartementets budsjett, er detkonsertsjefen som har et delegert ansvar for økonomiog gjennomføringen av ordningen.– En annen del er å følge opp barnehagekonserterrundt om i ti fylker, samt å jobbe politiskmed å utvide også denne ordningen.Et tredje og fjerde ansvarsområde skisseres:Arbeidet i ressurs- og utviklingssenteret er detene. Her foregår forsknings- og utviklingsarbeidi tilknytning til musikkformidling rettet motbarn og unge, det utvikles kompetanseprogramfor faglig oppfølging og utvikling av produsenterog turnéleggere, kurs- og seminarvirksomhetplanlegges.Det andre er en voksende utenlandsvirksomhetmed utveksling av musikere, samtkompetanseoverføring til andre land om skolekonsertordningen.Konsertsjefen har en stab på 16 personer. Itillegg arbeider ca. 40 personer i fylkeskommunenemed skolekonserter på hel- eller deltid.– Du kan si jobben min består av en miks avøkonomistyring, medarbeidersamtaler, å rettepekefingeren mot styresmaktene, å ha kunstneriskevisjoner, komme med ideer, finne nye ogvisjonære strukturer, nettverksbygging og representasjon.Oppgavene har ballet på seg siden jegstartet. Konserttilbudet til barn og unge har økt,utenlandsvirksomheten er i rask vekst, ressurs- >29

Utdanning > nr 13/27. august 2010portrettet.og utviklingssenteret er opprettet, smiler hunog slår ut med armene.En sentral del av jobben er å gjøre skolekonserteneså gode som mulig, og et eget evalueringsorgan,Programrådet, kvalitetssikrer ordningen.– Gjennom de 42 årene Rikskonsertene hargitt konsertopplevelser til skolebarn, har det hosalle de fagpersoner som arbeider med dette utvikletseg en felles forståelse for hva god kvalitet ogkultur er.– Får Rikskonsertene de beste musikerne til skolekonsertene?– Ja, og vi jobber hele tiden mot musikkutøvereog kommende musikere for å rekrutteredem til skolekonsertene. Det er krevende, menogså utrolig berikende å spille for barn og unge,de responderer med en gang. For alle musikeregjelder at de blir bedre dersom de greier å fengebarn.– Oppfatter norske lærere at de er kulturformidlere?Forbereder de elevene godt nok foran skolekonsertene?– Jeg tror mange lærerne gjennom utdannelsener kvalifiserte for å være kulturformidlere. Atde i sin hverdag, proppfulle med andre gjøremål,lett kan glemme det, er en annen ting. Rikskonserteneopplever det veldig varierende hvordankonsertene er forberedt på skolene.– Over halvparten av lærerne som underviseri musikk i Norge, er ikke utdannet for det. Deter klart det gjør dem utrygge både til hvordankunst og kultur kan presenteres og formidles iskolehverdagen. Derfor utvikler Rikskonsertenestadig nytt materiell som lærerne kan benytte itilknytning til konsertene.Hun har servert kaffe i romslige krus, UlrikaBergroth-Plur. Og hun har filosofert over hvorheldig norsk skole er med sine ambisjoner om åskape det hele mennesket.– I Finland er man mer opptatt av fag, og haret effektivt og strukturert system, der eleveneoppnår gode resultater. Minussiden er at manmister evnen til å se barn som subjekter.– Norge har en annen dimensjon: Barn skalspørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:– Hva kunne gjøre Norge unikt?– At alle barn som går ut av norskskole, i tillegg til å ha fått gode fagligekunnskaper, også har lært ogfått tryggheten til å anvende ulikekunstarter som uttrykksform i sitt liv.Hvorfor? Fordi kunnskap alene ikkegjør mennesket lykkelig, harmoniskog helt. Det bør Norge får til – bådeut fra det overgripende mål som stårformulert i den generelle læreplanenog ut fra satsingen på den kulturelleskolesekken og på skolekonsertordningensom er en del av den.Dette må vi markedsføre og værestolte over!Ulrika leker hest på sommerhytta på Östervikpå Åland.også få mulighet til å bruke hele seg, lære åuttrykke seg kreativt gjennom kunst, møte opplevelsersom trigger andre sider enn de intellektuelle,få tilgang til det som er irrasjonelt. Jeg trorbarn får mer skaperglede, blir mer innovative,mer reflekterte og får flere uttrykksmessige språkå ta i bruk når de blir møtt slik.– Norge må ta vare på denne dimensjonen ogikke skvise de estetiske fagene.Det er flygellokket hun speiler seg i, UlrikaBergroth-Plur, på bildet som følger portrettintervjuet.– Hva er mer naturlig enn å plassere konsertsjefenforan et flygel? har fotograf Bo tenkt.– Kan du lene deg over flygelet og slappe godtav? instruerer han.Fotoseansen foregår i Studio 1, det ene av toøvingsstudioer i Rikskonsertene der utallige skolekonsertmusikerehar øvd og prøvespilt.Konsertsjefen gjør som hun blir bedt om, leggerseg halvveis over flygelet.Fotografen er ikke fornøyd.– Kan du bøye deg framover og spille litt isteden?foreslår han.Bergroth-Plur tar instruksen. Fotografen erfortsatt ikke fornøyd.En lett stivnende Bergroth-Plur sukker oppgitt:– Dette blir helt galt! Jeg får ikke dette til.Jeg har fått prentet inn i meg at jeg skal sitte retti ryggen foran flygelet! Dessuten: Et piano er tilå spille på, ikke til å lene seg mot!Fotografen får en ny idé. Han plasserer konsertsjefenen halv meter i sidelengs avstand fraflygelet.– Dette blir i alle fall merkelig! Jeg rekker ikkefram til tangentene, innvender hun lattermildt.Men fotografen er fornøyd. Dette blir bra!Bergroth-Plur er i lett humør. Feriemodusen erlike rundt hjørnet. Ferien skal tilbringes på Hvalerog på barndomsstedet Åland, der faren varprest, og Ulrika den yngste av fem søstre.– Det sies om deg at du kanskje kaster flere balleropp i lufta enn du får ned? Gjør du mer ut av jobbenenn nødvendig?Bergroth-Plur tar pause og sats før hun svarer:– Det er vel både en pluss- og minusside vedmeg dette at jeg ser muligheter til forbedringpå mange områder – men lett glemmer at altjeg begynner på får konsekvenser og genererernye oppgaver. Er det noe jeg vil ta med meg averfaringer fra denne jobben, er det å gi meg selvbedre tid til refleksjon før nye beslutninger tas.En håndfull kilder er kontaktet i forkant avintervjuet. Med unntak av en enslig antydningom de (for?) mange ballene, har superlativeneom Ulrika flagret. Konsertsjefen er energisk, systematisk,fargerik, kreativ, omtenksom, representativ.En flott dame som blir lagt merke til.Hun er dyktig, musikkfaglig sterk, seriøs, god til åsamarbeide. Og hun er full av kreative påfunn.– Det blir trist å miste henne, uttrykkes frasamtlige.– Hvorfor slutter du?– Jeg har vært i lederposisjon i mer enn 15år. Avstanden fra styringsnivået og ned til deutøvende musikerne blir for lang. Det blir formange timer ved PC-en med administrasjon,økonomi og rapporter. Jeg savner å se effektenav egen kunstutøving og musisering på gulvet,sier Ulrika blidt, som ikke har ny jobb å gå til,men en masse ting som ligger på vent, kontaktmed venner, mange kreative planer, blant anneten idé om et musikkopplegg i barnehagen derdatteren går.– Hun er tre år og spiller fiolin! Hun har valgtdet selv, helt ærlig, og allerede opptrådt. Jeg haddeselv eget show med pianospill som treåring. Liggerslikt i genene? Eller er lysten til å formidlemedfødt hos alle – og når settes den eventueltlokk på?lo@utdanningsnytt.noUlrika sommerbader på Åland, den gangsommeren føltes uendelig …30

Illustrasjon: Jill Moursundrektorutdanningen 2010Er du rektor eller assisterende rektor?Da bør du sjekke ut nasjonalt utdanningsprogram forrektorer 2010.Få kompetanse og redskaper som gjør deg bedrerustet til å møte mange av de viktigste utfordringenedu vil stå overfor i tiden fremover.Søknadsfristen er 5. september.Utdanningsprogrammet er åpent for rektorer ogassisterende rektorer på offentlige og private skoler.Tilbudet er gratis for studentene, men skoleeier mådekke vikarutgifter, reise og opphold og utgifter tillæremidler.Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng. Den eret deltidsstudium basert på samlinger og varerhalvannet år.Les mer om studiet og søk påwww.udir.no/rektorutdanninginnholdet i rektorutdanningen• elevenes læringsresultater og læringsmiljø• styring og administrasjon• samarbeid og organisasjonsbygging,• veiledning av lærere• utvikling og endring• forhold til lederrollendu kan ta utdanningen ved et av disselærestedene• AFF (Administrativt forskningsfond) vedHandelshøyskolen i Bergen• Handelshøyskolen BI i Oslo, Kristiansand ogHaugesund• Høgskolen i Oslo• ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling)ved Universitetet i Oslo• NTNU i Trondheim og Tromsø• Universitetet i Bergenwww.udir.no/rektorutdanning

Sandefjord:svømmeskolen allereUtdanning > nr 13/27. august 2010reportasje.Etter at to brødre på 9 og 12 år druknet i et vann i Oslo i juni, blepolitikerne nok en gang kritisert for manglende svømmeopplæring.Nå vil Kunnskapsdepartementet innføre svømmeknappenfor alle. I Sandefjord er svømmeskolen for alle elever alleredeinnført.TeksT og foTo: Marianne Ruud> En tidlig morgen møter Utdanning opputenfor Sandefjords kommunale svømmehall.Noen minutter senere ankommer dagens første«svømmebuss» full av elever. For i Sandefjordhar elevene egne busser som frakter dem fraskolen til svømmehallen. Elevene stormer inn igarderoben. Det skiftes på rekordtid. Skal svømmetimenebli effektive, er det 10 minutter tilskifting og 40 minutter i vannet med lærere oginstruktører, 10 minutter til skifting og tilbake ibussen. Timeplanen i svømmehallen er proppfull.Hver time må utnyttes maksimalt.Leder for svømmeskolen, Trond Setlo, sjekkerat instruktørene er på plass. Så henter han et parkopper kaffe og tar seg tid til å fortelle Utdanninglitt om «Sandefjordsmodellen». Setlo stårfor administrasjon og organisering i samarbeidmed svømmelærerne og skolene.– Det startet med faren min som arrangertesvømmekurs i Sandefjord i en årrekke. Etterførst å ha vært involvert i hans arbeid, ble jegInstruktør Marit Regine kristiansenviser elevene hvordan de kan flytepå ryggen.32

de innførtetter hvert mer og mer engasjert selv. Nå harvi til slutt klart å organisere obligatorisk svømmeopplæring,inkludert transport, for elevenepå 13 barneskoler i Sandefjord, forklarer Setlo,som kjapt understreker at han ikke er aleneom å gjøre jobben. Svømmeskolen har nå 8personer med spesiell kompetanse på svømmeopplæring.Tre bistår de medfølgende lærerne ihver svømmetime. Svømmehallens badevakterinngår også. De har livredningskurs og erfaringmed å instruere barn.– Vi har også metodekurs for lærere somvil bidra, slik at vi alltid har god bemanning,understreker, Setlo. Livredningskurs er obligatoriskog livredningsferdighetene godkjennesårlig.Lærer å flyteI det minste bassenget er to kvinnelige instruktøreri gang med å gi elever på 2. trinn en tryggvannfølelse. De lærer seg først å dykke og flyte,så å svømme på bryst og rygg. Målet er at flestmulig lærer å svømme innen utgangen av 2.trinn og senest på 3. trinn.– Elevene på 2. trinn får begynneropplæringi en time per uke i et halvt år. De flesteblir trygge i vannet og lærer å svømme på dentiden. De som ikke gjør det fortsetter vi medneste skoleår. Svømmeskolen har egen fagplanog opplæringen er differensiert. Testøvelserviser måloppnåelse. Eldre elever får også tilbudom svømmetimer, sier Setlo og fortsetter:– Med byens beliggenhet ved sjøen, medbadeliv og båtliv om sommeren, er det å væresvømmedyktig, samt å kunne livredning grunnleggendeferdigheter. For å nå alle elever har vistått på for å få begynneropplæringen i svømminginn i skoletida. Sist skoleår økte også timetalletfor svømmeundervisningen på 3.–7. trinn,forklarer Setlo.Undervisningen for svømmedyktige eleverforegår i 25-metersbassenget og i stupeavdelingen.Her videreutvikles ferdigheter fra begynneropplæringen.Her inne er Tommy Pederseni full gang med å instruere elever som stuper oghopper. De ser ut til å storkose seg i bassenget.Pedersen, som har en fortid som aktiv konkurransesvømmer,er et forbilde for elevene, menhan understreker at grunnleggende ferdigheterer målet på svømmeskolen, ikke konkurranseteknikk.Det bruker han tid på i svømmeklubben.Og Pedersen har sikkert inspirert flere tilå begynne der. For svømming er nå så populærtat klubbene har ventelister. De siste resultatenetil svømmeren Alexander Dalen Oen vil sannsynligvisøke interessen ytterligere.Trond setlo ordner med svømmebriller til enelev.Samarbeider om svømmeknappenNorge ligger på verdenstoppen i drukningsulykkeri forhold til folketallet. Tallet er for eksempelfem ganger så høyt som i Storbritannia. Til nåi år har 79 personer druknet i Norge. Det er 28flere enn på samme tidspunkt i fjor. Kunnskapsdepartementetog Norges Svømmeforbund harnå gått sammen om et opplegg som skal sikre atalle tiåringer får mulighet til å ta svømmeknappen.Departementet skal dekke kostnadene tilferdighetsmerkene. Kunnskapsminister KristinHalvorsen mener dette vil styrke svømmeopplæringeni regi av skolene: – Svømmeknappen vilvære et konkret og synlig tegn på at elevene harnådd et ønsket nivå. Jeg tror dette vil være viktigbåde for elevene selv og for de som har ansvaretfor opplæringen, uttaler hun.Utdanningsdirektoratet vil høsten 2010 gjennomføreen undersøkelse blant skoleledere omhvordan svømmeundervisningen foregår vedden enkelte skole. En tilsvarende undersøkelseble gjennomført i 2007. I november 2009 gaUtdanningsdirektoratet ut et veiledningsheftetil lærere og elever på der målet er å bedresvømme- og livredningsopplæringen. Materielleter laget i samarbeid med Norges Svømmeforbund,Norges Livredningsselskap og Norgesidrettshøgskole og er sendt ut til alle grunnskoler.I heftet finner lærerne testøvelser somkan brukes til å vurdere om elevene har nåddmålene i svømmeopplæringen.mr@utdanningsnytt.noTommy Pedersen og Trond setlo brenner forsvømmeskolen.33

Utdanning > nr 13/27. august 2010reportasje.– Bistand undergrev– Bistand har aldri vore uproblematisk. I Palestina, eit av dei mest bistandsavhengige land i verda,fører bistand mellom anna til undergraving av statlege strukturar og funksjonar som må vere på plassdersom Palestina skal bli ein sjølvstendig stat, seier leiar for internasjonal avdeling i Utdanningsforbundet,Lajla Blom.TeksT: Liv Skjelbred> Kor lenge kan norske styresmakter brukenærare 1 milliard kroner årleg utan at ein kanseie sikkert at det fører til noko vesentleg forpalestinarane?Spørsmålet blei stilt av ambassadør Tor Wenneslandved det norske representasjonskontoret iPalestina på eit seminar i Jeriko i april som norskestyresmakter hadde tatt initiativet til. Utdanningsforbundetvar representert på seminaretved Lajla Blom. Representantar frå mange ikkjestatlegeorganisasjonar, LO, universitet, media ogforskingsinstitutt var òg til stades.– Wennesland stilte òg spørsmål om norskeaktørar er klare over konsekvensane av verksemdasi og om dei forstår rammevilkåra deiarbeider under, seier Blom.Ho er glad for at norske styresmakter inviterertil å diskutere slike spørsmål fordi det viserat dei er opne for at bistand kan vere kompleksog kontroversiell.– Kva for rolle har dei ikkje-statlege organisasjonanesom arbeider på palestinsk område? Erarbeidet deira positivt for palestinarane?– Hundrevis av internasjonale og nasjonaleikkje-statlege organisasjonar har eigne mål ogtenkjer ikkje alltid prinsipielt og heilskapleg.Dei gjer det vanskeleg for palestinarane på lengresikt. Det fører til ei sterk fragmentering avfunksjonar og institusjonar som er vesentlegefor oppbygginga av ein stat. Det gjeld til dømesutdanning og helsevesen. Ikkje-statlege organisasjonarer med på å etablere ein økonomipå sida av den statlege. Etter at Hamas vannvalet, starta til og med ministrar i den palestinskesjølvstyreregjeringa sin hjelpeorganisasjon.Innan ein familie hender det at brør har kvarsin som konkurrerer om pengar. Det fører ikkjeminst til ei sterk individualisering av politikken.Palestinske humanitære organisasjonar er blittein arena for maktkampen mellom Hamas ogFatah. Mens Fatah vender seg mot vestlege,vender Hamas seg mot muslimske. Dette skaperuro blant vestlege styresmakter og viserat bistand ikkje er upolitisk. Mange nasjonaleorganisasjonar er dessutan betre finansierte ennuniversitet og sjukehus.– Korleis verkar bistandsarbeidet for folk iGaza?– FN-organisasjonen United Nation Reliefand Works Agency (UNRWA) spelar ei veldigUNRWA spelar ei viktig rolle i hjelpearbeidet i Gaza. Bildet er frå shati flyktningeleir i Gaza.Foto: Mahmud Hams, AFP/Scanpixviktig rolle i utdanning og helsevesen. Organisasjonensyter mellom anna for skolegang formeir enn 200.000 barn og har 8000 lærarar isi teneste. På skolane er det doble skift og skolegangseks dagar i veka.– I Gaza er 70 prosent av 1,5 millionar menneskeflyktningar. UNRWA leverer grunnleggjandeoffentlege tenester til flyktningane. Detblei stilt spørsmål om det ikkje i realiteten erUNRWA som styrer Gaza. Heile 22 FN-organisasjonararbeider i området. Koordineringer avgjerande. Noreg spelar ei viktig koordineringsrolle,mens palestinske styresmakter burdeha leiinga. Det blei òg påpeika at det går føre segei sterk profesjonalisering av dei ikkje-statlege– Ingen fasit> Kirkens Nødhjelp er blant dei ikkje-statlegeorganisasjonane som arbeider i Palestina.– Vi samarbeider med dei kyrkjelege organisasjonaneog driv sjukehus og skolar på Vestbreiddaog i Gaza, fortel Gudrun Bertinussen, KirkensNødhjelps programkoordinator i Midtausten.– Er det eit problem at så mange ikkje-statlegeorganisasjonar jobbar på same område utan å verekoordinerte?organisasjonane, noko som undergrev den stillingadei i utgangspunktet var tiltenkte, og atdette svekkjer det sivile samfunnet.– Vil Utdanningsforbundet halde fram med åstøtte lærarutdanningsinstitusjonen for kvinner iRamallah (PTC) og KFUK i Jerusalem?– Nei. Vi fasar ut, det har vore førebudd eitid no. Utdanningsforbundet skal ikkje vereein hjelpeorganisasjon, men jobbe innafor sittfelt: fagforeiningsverksemd. Vi vil difor haldefram med å samarbeide med den palestinskelærarorganisasjonen, GUPT (General Unionof Palestinian Teachers) om å styrke og utviklefagforeininga.ls@utdanningsnytt.no– Det viktige for oss er korleis dei kyrkjelegeorganisasjonane plasserer seg i sivilsamfunnetog korleis dei koordinerer seg med styresmakteneog med andre organisasjonar. Vi kanikkje koordinere partnarane våre. Det finst ikkjenokon fasit for det å koordinere. Det som tel erkorleis samarbeidet skjer, seier Bertinussen.34

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuelt.Bruker Facebookmot mobbingI Sverige bruker SkolinspektionensBarn- och elevombud(BEO) Facebook for å få buktmed overgrep og krenkelsermot elever.TeksT: Paal M. Svendsen> BEO ved Skolinspektionen har iverksatt satsingen«0K Skola – för en skola med 0 kränkningar»på Facebook, og de ber elever, lærere og foreldreom hjelp og tips for å stoppe mobbing.Et skritt mot en tryggere hverdagNulltoleranse mot krenkelser i skolen er lovpålagt,men det er dessverre svært få skoler som lykkesi å stanse mobbingen, slår Skolinspektionen fastpå sine nettsider.Satsingen «0K Skola» som starter i juli, oppfordrerlandets skoler til å legge ut planen motnedverdigende oppførsel på sin egen nettside, også bli venn med BEO på Facebook for så å bli medpå «0K Skola». På BEOs nettsider finner skolenemateriale som kan brukes i det daglige arbeidetmot mobbing, og skolene oppfordres til å inspirereog gi råd til hverandre i arbeidet mot mobbing.– Dessverre ser vi at mange skoler mislykkesi sine planer mot denne typen krenkende oppførseli skolen. «0K Skola» er derfor et skritt moten tryggere skole for alle barn og elever, sier LarsArrhenius, barn- og studentrådgiver ved Skolinspektionen.Mer kjentBakgrunnen for dette er at Skolinspektionen mottaret stadig økende antall rapporter om brudd påelevenes rettigheter. Totalt har de tatt imot 1500rapporter om brudd første halvår 2010. Dette er en0k skola sin Facebook-side. skolinspektionenhar totalt tatt imot 1500 rapporter om brudd påelevenes rettigheter første halvår 2010.drastisk økning fra 1300 rapporter i hele 2009.– Vi vet ennå ikke hva økningen skyldes. Vi hargjennomført noen endringer som kan ha påvirkettallet, for eksempel at det er blitt mulig å sende innen klage via internett. Men det kan også skyldesat Skolinspektionen og BEO er blitt mer kjent, ogat foreldre og elever har fått mer tillit til at vi kanhjelpe dem, sier Ann-Marie Begles, direktør forSkolinspektionen.ps@utdanningsnytt.noNorad ønsker velkommen til Utviklingshuset - vårt nye besøks- og opplevelsessenter om utviklingssamarbeid.GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGGFOR 10. TRINN, VIDEREGÅENDE SKOLER OG FOLKEHØGSKOLER!UtviklingsLab | En formidler leder elevene gjennom etinteraktivt rollespill om internasjonalt utviklingssamarbeidog politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging.Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet.Varighet: 2,5 timer.UtviklingsLøypa | Elevene bruker Utviklingshusetsfaste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid.Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell tilopplegget, og lærer følger selv elevene. Tilbys på norskog engelsk. Varighet: 60 minutter.Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter | Tel 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no35

Utdanning > nr 13/27. august 2010Fotoreportasje.Foto: Oddrun Mitdbø tekst: Kirsten RopeidAndre bollar> Lærar Dagfinn Hovland står bak disken i Lustrabui, steinomnsbakeri ogkafé i Luster i Sogn. Han er ein av fleire lærarar som sommarstid finn kvilei anna arbeid. I skoleåret underviser Hovland ved Storhamar skole, barneskolepå Hamar. Men heile sommarferien er han i heimbygda Luster.– Vi har tatt over barndomsheimen til mor mi og brukar han somsommarstad, fortel Hovland.For tre år sidan sette to driftige, modne Luster-kvinner i gong medbakeri og kafé i det nedlagde samvirkelaget i den vesle bygda.– Det var eit så flott initiativ! For bygda betyr det mye at det er liv ogaktivitet. Difor bidrar eg ved å stå her ei veke i den travlaste turisttida.Det er triveleg å møte turistane, og enda trivelegare sjå att fastbuande ogutflytta bygdefolk som er heime på ferie. Bakeriet er blitt ein suksess, såher treff eg alle, seier Dagfinn Hovland.36

Liv i gamle bøker> Frå mai til september skal lærar Eivind Ødegård få liv og røre ut avgamle bøker i gamle hus. Staden er Mundal, ei bygd ved Fjærlandsfjorden,ein fjordarm av Sognefjorden med 280 sjeler. Her er Ødegård lærarpå deltid ved Fjærland skule og leiar på deltid for Bokbyen Fjærland. Dettyder at han har ansvar for 250.000 bruktbøker som er til sals i eit titalsutsal av ymse storleikar og opphav: ferjeventerom, fjøs, bank, fryseri ogpostlokale. Ved det gamle busskuret tilbyr han bøker til sjølvplukk forærlege folk. Bokbyen arrangerer konsertar, opplesingar og diskusjonar.Det er i skoleferien at aktiviteten er størst. Ødegård var sivilarbeidar iBokbyen etter avslutta lærarutdanning i Sogndal, og kom etter omvegartilbake til skolen og Bokbyen i Fjærland.– I Fjærland kan du gjere alt. Kvar einaste ville idé bli møtt med eitentusiastisk: «Det prøver vi!» seier Ødegård.37

Utdanning > nr 13/27. august 2010Fotoreportasje.Business-tour> Fjærland Kayak & Glacier heiter einpersonsforetaket, og eigar er KjellInge Jorddal, idrettslærar ved Sogndal folkehøgskole.– Skulle eg gått på stas dei tre månadene skolen er utan undervisning,hadde eg blitt heilt sløv. Men det er meiningsfullt å gjere mitt for å bringefolk og aktivitet til bygda, seier han.Han har fått plass til kajakkane i naustet til foreldra, rett nedanforbarndomsheimen. Her i Fjærland i Sogn kan du kan padle i saltvatn ogsjå opp på Jostedalsbreen.Jorddal er utdanna både breførar og kajakkinstruktør, og budd til å taturistar med på kajakk- og breturar.– Men eg vil noe meir enn berre å instruere og føre. Breføring er eintradisjon her i Fjærland, og eg er glad for å følgje han opp. Som barn leikaeg alltid i fjæra og fekk robåt som niåring. Eg vil ta i bruk lokalkunnskapenmin om folk og natur når eg tar turistar med på breen og på fjorden,seier han.38

Vinterbok i sommarstille> Ingen er å sjå i dei sommarstille gangane ved Høgskulen i Sogn ogFjordane i Sogndal. Men bak ei dør der det står: «Vegard Vereide, høgskulelektorog tindevegleiar», finn vi ein som sit og legg siste hand påførsteutkastet til ei bok om skiturar.– Eg skriv turskildringar for toppturar på vinterføre i Hurrungane iVest-Jotunheimen, fortel han.Til det treng Vereide blant anna kart, hellingsvinkelmålar og den vesleboka med eigne turnotat.Som statstilsett har han ikkje same sommarferien som lærarar i grunnskoleog vidaregåande.– Men eg avspaserer tid frå turar i undervisninga ved bachelorstudiet ifriluftsliv. Det er den tida eg brukar nå. Eg sit her og skriv midt i sommarenbåde av di det er fagleg utviklande og for at andre skal få oppleve samegleda ved desse skiturane som eg har hatt. Men dette er skredområde, såfolk må vite kor dei skal gå, seier Vegard Vereide.39

Utdanning > nr 13/27. august 2010«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vii forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Innta plassene!Jon-Håkon:– Skolestart er noe spesielt som hele Norgesbefolkning over seks år har et forhold til. Førsteskoledag er gjerne det første stabile barndomsminnetde fleste kan framkalle. Selv julaftenerog fødselsdager kommer i skyggen. Det må jovære et ganske så stort forventningspress rettetmot førsteklasselærerne i disse dager. Hvordantror du, Magne, at lærerne har det før skolestart?Magne:– Jeg kan jo starte med personlige erfaringer.Hun jeg var gift med i ungdommen var lærer, jajeg er gift med henne ennå, men det er en godstund siden hun skiftet yrke. Det jeg husker bestfra det første tiåret vi var gift, var at hun haddemareritt fra midten av august til skolen begynteen uke senere. Drømmene hadde samme tema:Hun fikk telefon om at elevene satt og ventetpå henne, hun gikk til feil klasse, hun komfullstendig uforberedt til første skoledag fordihun nesten hadde glemt den, hun sto foran enklasse og fikk ikke fram ett eneste ord. Hunhadde ikke slike drømmer i de andre jobbenehun fikk, men faktisk fortsatte skolemarerittenelenge etter at hun hadde sluttet som lærer.Derfor tror jeg førsteklasselærere tar skolestartveldig alvorlig. Jeg tror ikke de møter grågrimetei ansiktet etter søvnløse netter, de har mobilisertlenge før startskuddet. Hva husker forresten dufra din første skoledag?Jon-Håkon:– Jeg husker jeg konsentrerte meg veldig om åbukke pent og å hilse med høyre hånd på rektorSkalstad og på frøken Anne-Kirsti Evertsen.Jeg var jo en smule skremt, men fremfor altvar jeg klar! Og jeg fant meg raskt til rette. Denførste skoledagen var nå en ting, men jeg harvel så sterke minner fra skolestarten de nesteårene. Det var jo fantastisk å komme tilbakeetter en utrolig lang sommerferie; treffe vennerog begynne på ett nytt trinn, ett helt år eldre.Jeg kan fortsatt kjenne den pirrende følelsen avspenning og forventninger blandet med luktenav nyspissede blyanter og synet av blank nybonetlinoleum.Du, Magne, oppsøkte jo nylig din gamle lærerfra 1954. Hva snakket dere om?Magne:– Den 20. april skulle jeg forelese på Høgskuleni Volda, og jeg hadde bedt dem arrangere etmøte mellom meg og den pensjonerte musikklærerenderes gjennom mange år, Ragnar Aske,fordi jeg hadde ham i mine to siste årene påKlosterskogen skole. Det var fabelaktig. Jegkjente ham godt igjen. I hans personlige stil, idet å være sterk og sikker, humørfylt og reflektert.Jeg ville si til ham at utenfor familien varhan den voksne som hadde betydd mest for megi oppveksten. Det som var spesielt å tenke påvar at han var bare 25 år da vi så opp til hamsom den store autoritet. Han var aldri streng isint forstand, men jeg tror at hans ubestikkeligerettferdighetssans gjorde at ryktet om at vi varen vanskelig klasse dunstet bort.Og hvilke lærere har gjort inntrykk på deg?Jon-Håkon:– Jeg kommer ikke utenom Kari Spæren Olsen.Hun ga oss selvfølgelig den faglige kunnskapen,men det jeg virkelig husker henne for, erat hun fikk med hele klassen – også dem somdet var så veldig lett å gi opp. Min farmor saalltid at hun var et «godt menneske». Etter atjeg selv tok lærerutdanning har jeg lært at dethun gjorde, i pedagogiske fagtermer, kalles for«tilpasset opplæring». Men Magne, du som harlevd en stund, hva er den viktigste og mest nyttigelærdommen du tok med deg fra det somden gangen het folkeskolen?Magne:– Jeg kan jo ta et skoleminne som fortsatt fyllermeg med latter, men det var ikke uten betydningfor mitt forhold til autoriteter uten innebygdrettferdighetssans. Det var i 5. klasse, oglæreren kalte fem av oss for Balkan, det uroligehjørnet. En gang beskyldte han meg for å væreKongen av Balkan. Jeg satt helt i hjørnet. Underavsyngingen av «så ta da mine hender og førmeg frem», skrek plutselig Ragnvald fra Balkannoe så vederstyggelig. Hele klassen var lamslått.Han skrek: «Noen stakk meg i ræva!» IngenFoto: Arkivtilsto. Hele Balkan måtte sitte igjen. Lærerengikk ut og ble lenge borte. Ingen tilsto da hankom tilbake. Han møtte steinharde og trassigeansikter, i alle fall fra oss som var uskyldige.Han ble mer og mer ilter og var like rasende påoss alle. Han ville jo hjem etter siste time hanòg. Da sprakk det til slutt for Torbjørn: «Det varjeg som stakk med en sikkerhetsnål!» Hvorpålæreren utbrøt: «Du er ærlig du kan gå, dereandre kan sitte.» Det var da jeg gjorde den storetabben og skrek: «Har det rabla for deg eller?»Da fikk alle gå, bortsett fra Kongen av Balkan.Det glemte jeg aldri. Respekten for overmaktenhadde fått en varig knekk.Gode lærere, god start!«… hun hadde marerittfra midten av august tilskolen begynte en ukesenere.»«langskudd»Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzMagne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter omVold og Traumatisk Stress.40

Utdanning > nr 13/27. august 2010kort om bøker.kr 225,–ISBN 9788202284114Ravnen skal ha litt av slaktet> Lektor Arngeir Berg har i boka«Fugler & folketro» samlet mytersom på folkemunne har værtknyttet til fugler. Den skikkenoverskriften omtaler, var vanligbåde i Norge og Sverige. Ofte vardet milten som ble ravnemat.Noen av mytene er knyttet tilkristendommen. Gjertrudfuglen,en hakkespettart, var ei omskaptkone, Gjertrud, som ikke villegi mat til Vårherre, som komtil henne i forkledning. I dansktradisjon heter det at hvis etkvinnfolk hører gjøken på fastendehjerte, skal hun bli gravidinnen året er omme.Berg har, som mange andre,erfart at dagens unge ikke fårmed seg mange språkuttrykk ogmyter som var vanlig å kjenne tiltidligere. Derfor har han tidligereskrevet flere kulturhistoriske bøkersom er ment til hjelp for å råde bot> aktuell bokfugler &folketroAv: Arngeir BergTegninger:Øyvind Jordfald100 siderPantagruelpå dette. I fjor kom boka «Ugleri mosen». Dette er bøker somlæreren kan bruke for å formidledenne delen av kulturarven somsmå avbrudd i undervisningen derdet måtte passe.Av William GunnesdalVideregåendeskoleNYHET!juni 2010Hamsuns dannelsesreiser> Knut Hamsun hevdet selv at detvar Mark Twain som forløste hansspråk. Det leser vi i Per KristianOlsens bok «I Hamsuns fotspor».Den er kommet til i kjølvannetav hans store fjernsynsfilm omforfatteren som ble jubilert i fjor.Journalisten Olsen har oppsøkt destedene der Hamsun oppholdt segde to gangene han var i USA, ogher tilbrakte han til sammen fireår. Kombinert med ungdommeligovermot og eventyrlyst var hovedhensiktenmed reisene å finne sinstil og forløse sitt dikteriske talent.Men han strevde med skrivingen– forløsningen kom først etterhjemkomsten med «Sult». Olsenformidler Hamsuns treffendebeskrivelser av levesettet og holdningenesom den gangen pregetdet amerikanske samfunnet.Ti år senere dro Hamsun i Østerled,til Kaukasus. Ifølge Olsenuttrykker Hamsun her for førstegang forståelse for en ikke-demokratiskleder. Det er en oppfatning> aktuell bokI HamsunsfotsporAv: Per KristianOlsen160 siderNRK Aktivumsom jo ble forsterket senere i forfatterensliv.Boka er rikt illustrert medgamle og forfatterens egne fotografier.Olsens bok gir oss et interessantkikkhull inn til mysterietHamsun.Av William GunnesdalMye mer enn enordliste!GJØR DET ENKLERE Å SKRIVE RIKTIG NYNORSKfor alle som har bokmål som hovedmål, enten maner ansatt i skolen eller er elev i videregående skole.Her kan man slå opp på bokmålsordet og finne riktignynorsk ord.• Over 31 000 oppslagsord• Detaljerte opplysninger om bøyning• Mange eksempler og uttrykk• Rammer med norske ordtak• Minigrammatikk og kart• Lett og raskt å slå opp på riktig ord• Tillatt å bruke på eksamenLES MER OG BLA I ORDBOKEN, se www.cdu.no41

Utdanning > nr 13/27. august 2010aktuell bok.Når styraren er alkisHovudpersonen Ingrid i romanen«Jag ska bara fixa en grej i köket»er fråskilt mor, styrar i barnehagenStora Grävlingen i Stockholm. Ogalkoholikar.> Romanen til svenske MoaHerngren handlar nok meir omden kvinnelege alkoholikarenenn om førskolelæraren. Mendet er eit logisk litterært grep ågi hovudpersonen i ein romanom kvinner og alkohol eit typiskkvinneyrke. Den moderne kvinnadrikk ikkje som dei gammaldagse«fullemennene» som rava iparkane, eller som dei mannlegedirektørane som mister kontrollenover representasjons-cognacen.Ho har ein kvitvinskartongi kjøleskapet, og derfrå hentarho den varmen og roa ho trengfor å vere den perfekte mammaheilt til barnet legg seg, og for åklare einsemda når ungen er ikvitvinen i kjøleskapet er trøysta til barnehagestyraren som er hovudpersoneni romanen «Jag skal bara fixa en grej i köket».Ill.foto: Lisbeth Holten/Scanpix Danmark> aktuell bokJag ska bara fixa en greJ i köketAv Moa HerngrenWahlström & Widstrand350 siderseng. Eit lite glas medan ho lagarmiddag, litt til barne-tv, og sålitt meir å kose seg med ut overkvelden. Men trass all kos blir detikkje berre koseleg. Dottera svarerikkje med den betingelseslausekjærleiken Ingrid forventar. Personaleti Stora Grävlingen seierklart ifrå at dei er misnøgde medsjefen, som ikkje klarer å haldealt på stell midt oppi bakrusangstog kvalme. Ho gløymer å skaffevikar, eller sender personal påkurs utan å tenkje på om det ernok tilsette tilbake i barnehagen.Da må styraren steppe inn ogvikariere på avdelinga sjølv. Derblir ho gåande som assistent fordei ho skulle vore sjef for, ogfår gjort enda mindre av styraroppgåvene.Med slike problempå jobben er det ikkje lett å vereperfekt mamma. Så når kveldenkjem, fortener Ingrid verkeleglitt ekstra trøyst og varme frå denkalde kartongen.Ingrid har ei mor som ogsådrikk. Mor har vore flyvertinne,og ho starta drikkinga som festdrikkarmed store smil og rosaleppestift. Etter kvart vart det festheile tida. Berre Ingrid ser at nåer mamma heilt utpå. Dei andrei familien skuldar på alderen nårmamma sovnar ved bordet ellerikkje kan føre ein skikkeleg samtale,og dei seier med stor tyngdat litt vin må ein kunne unne segnår ein rundar sytti. Ingrid sjølvblir sterkt opprørt når personaleti barnehagen skuldar ho forå drikke for mye. Men dei somho vil skal bry seg, særleg mora,søstera og Johannes, ein mannsom dukkar opp i livet til Ingridfor så å trekkje seg tilbake igjen,dei innser aldri at Ingrid er fulleller fyllesjuk det meste av tida.At det er slik, verkar heilt utruleg.Samstundes er det truverdigframstilt. Vi trur på forfattaren siskildring av at ingen av dei ser atIngrid drikk, trass i at drikkingaer heilt openberr. Dette poenget iboka er det som stimulerer mesttil ettertanke.For Moa Herngren borar ikkjesærleg djupt. Difor kan skildringaneav fyll og fylleangst etterkvart få eit preg av repetisjon. Eitruverdig kjensle av dynamikken iIngrid si drikking får vi likevel.Det vi må håpe ikkje er truverdig,er skildringa av barnehagen.Her står stort sett «dagisfröknarna»på gården og passer barn.Stora Grävlingen verkar ikkje somnokon triveleg stad, anten ein erfull eller edru, vaksen eller barn.Men heldigvis er dette roman,ikkje ein dokumentar om svenskebarnehagar.Det som sikkert kan dokumenterast,er at det finst pappvinalkoholikararblant både svenskeog norske kvinnelege pedagogar.Alkoholkonsumet blant kvinneraukar sterkt, da må det aukei kvinnedominerte yrke. MoaHerngren er fødd i 1969, har voreredaktør av damebladet Elle, er nåfrilansjournalist og tv-produsent.Når ho nyttar romanforma til åstiller utfordrande spørsmål omden kvinnelege alkoholikaren,held det litterært. Romanen forblirroman, ikkje folkeopplysing iforteljarform.Omtalt av Kirsten Ropeid42

Utdanning > nr 13/27. august 2010AKTUELL BOK.Lærerikt og grundigom utvandring«Farvel Norge» er en velskrevetframstilling og et svært godt kildeverkover utvandringen til Amerika,selv om teksten kunne værtnoe komprimert.> Omkring 500 norske kvinnerog menn er omtalt eller sitert iSverre Mørkhagens bok «FarvelNorge. Utvandringen til Amerika1825–1975.» Det vil uten tvil gjøredet store bindet på over 600sider, som er det første av to, tilet enestående kildeverk for delærere som ønsker å se den lokaleutvandringen i sammenhengmed den nasjonale. At over 100steder i Norge er nevnt og omtalti boka, tilsier at her er mye lokaltstoff å finne.«Farvel Norge» er i hovedsakviet situasjonen i hjemlandetfør folk dro. Vi får del i så veltankene som vurderingene tilutvandrerne. Omtalt er også flereav de strabasiøse turene til fots førde nådde seilskuta de skulle reisemed. Ventetiden før de kom avgårde, var i mange tilfeller flereuker.Den sosiale og økonomiskesituasjonen i Norge er viet storoppmerksomhet. Det samme erde religiøse problemer mangeav utvandrerne erfarte. HenrikWergeland mente religiøs tvanglå til grunn for den tidligereutvandringen. Mørkhagen girsolide argumenter for at det varen riktig oppfatning. En vesentliggrunn til utvandringen er ogsåden trakassering mange, ikkeminst husmenn, møtte fra så velfuter som prester.Mørkhagen refererer hvakjente folk mente om utvandringen.Bondeføreren Søren Jaabækskrev at utvandringen «maa ogbør forøkes og fremmes, saalængede europæiske Styrelserere saadanne, at Folket arbejderog sukker og træler og sveder forat begunstige Klasser, de væreEmbedsmænd i Overflødighedeller med urimelige Lønningerog Nådelønninger, hvorfor intetVederlag gives», i Folketidende6. juni 1866. Han understreketsterkt at skattetrykk og avgiftervar en viktig grunn til utvandringen.Aasmund Olavsson Vinjevar derimot ikke like sikker somJaabæk på det. Han registrertenemlig at det var noen av de besteog driftigste som reiste. Ikkeminst var Vinje imponert overkvinnene, de fagre kvinnene fraHardanger, de største og sterkestefra Hallingdal og de kvikkeste fraSogn.En rekke ulike grunner medvirkettil utvandringen, enten detvar fattige eller velstående somdro. Da ryktene om et mulighetenesland nådde bygder og byer,brast demningen. Omkring enmillion nordmenn utvandret tilUSA, og omkring hundre tusentil Canada, det siste tror jeg erukjent for mange. Mørkhagengir gode grunner for at tallet påutvandrere til USA er større ennførst antatt. I dag har trolig fleretitalls millioner amerikanere noenorsk blod i årene.Mørkhagen har fått en rekkepositive omtaler av boken, ogforlaget skal ha ros for at de vågetå satse på et slikt verk. Et paromtaler har vært negative. Noensynes å mene at vi har nok bøkerom utvandringen, og da fremhevesbøker skrevet av faghistorikere.Jeg er glad historikerne medsin store kunnskap skriver, menjeg er generelt sett ikke i tvil omhvem som skriver best, nemligde som hele sitt liv har virketsom skribenter og er vant til åpopularisere.Utrolig mye er skrevet omutvandringen, men mye er ikkeomtalt, og mye må skrives pånytt. Slik er det i alle fagområder.Så kan det sikkert sies at Mørkhagenburde ha komprimert tekstennoe mer.Det har også vært skrevet i etpar anmeldelser at nordmennenevet mye om utvandringen, mange> AKTUELL BOKFARVEL NORGEUtvandringen til Amerika, bind 1Av: Sverre Mørkhagen664 siderGyldendal“Mobbingpå nett er såenkelt.”har besøkt slektninger i USA.Men det er ingen garanti for åvite mye om hvorfor nordmennemigrerte og hvilke forhold dekom til. Undertegnede har i flereår kåsert i en rekke ulike sammenhengerom utvandringen tilUSA. Mitt inntrykk er at interessener meget stor, og noen få vetmye. Men spørsmål og samtalersier meg at de fleste ikke har storkunnskap. Til alle disse og ikkeminst til pedagogene anbefalerjeg Mørkhagens bok.Omtalt av Torbjørn Greipsland”Jeg villeheller hatt etslag i trynet.””Jeg har aldrimobba noen sånn.Tror jeg da.”Digital mobbing er en del av hverdagenfor unge nettbrukere. Derfor utfordrernå dubestemmer.no i en ny nettaktivitetelever til å ta et bevisst standpunkt motdigital mobbing! Det er lagt til rette forbåde individuell utforskningog klasseundervisning.Sjekk utmobbing.dubestemmer.no43

Utdanning > nr 13/27. august 2010lett-side.Privat fotoListelæringAv: Hilde EskildPetit:> lærer, forteller og forfatter> – Lag en liste over hva dere gjørfor å verne om miljøet, sa jeg.De satt klar med arbeidsbøkerog skriveredskap, men da oppgavenkom, la de blyanten fra segog stirret vantro på meg. «Liste?»så begynte de å le. De snudde segmot hverandre og la ut om hvorlite de gjorde.– Ok, sa jeg. – Lag en liste overhva dere synes dere burde gjøre.Da ble det stille, og den enelisten lengre enn den andre vokstefrem i arbeidsbøkene.– Lag en liste over personersom er gode forbilder for dere, bajeg. Det var hyggelig å se navnenepå søsken, foreldre, besteforeldre,nære naboer og ungdomspresten iLillesand. Det var direkte rørendeå høre dem begrunne sine valg.«Da vi sammenlignet listene, ble det stille.»De er flinke til å lage lister.Hilde Listelærer tvinger dem tildet på tredje året. Vi sammenlignerog bruker listene somutgangspunkt for diskusjoner.Noen ganger argumenterer jeg allesider av saken på en gang menselevene betrakter blyanten, pirker ihverandre, må på do eller nistirrerut av vinduet. De setter overhodetikke pris på min briljante retorikk.Andre ganger fortsetter diskusjonendem imellom ut i friminuttetog helt til de skal hjem. Dethender til og med at de møter oppmed nye argumenter neste dag.En gang laget de lister over hvade ville kreve dersom de var nødttil å flykte fra Norge og bosette segi et varmt, muslimsk land langtborte. De punktene det var størstenighet om var:Vi må få bo sammen medandre nordmenn.Vi må få snakke norsk.Vi må få kle oss i klær vi liker.Alle hadde også tatt med«norsk mat». Det viste seg at detbetød taco, pizza og hamburgere.– Hva er galt med kjøttkaker ogkokt torsk? undret jeg.– Vondt og kjedelig, sa de.– En god grunn til å flykte,påsto en kjekkas.Etterpå skrev de ned hvilke kravsom bør stilles folk som er på fluktog havner hos oss. Dette sto høytoppe på alle lister:De må ikke bo for mange påsamme sted.De må lære seg norsk.De må kle seg slik som oss.Da vi sammenlignet listene,ble det stille. En veldig interessantstillhet. Den typen stillhet somoppstår når noen møter seg selv idøra og ikke liker det de ser.På min liste over interessanteøyeblikk i klasserommet liggerdenne episoden helt på toppen.Tilbakeblikk:For 25 år siden:«Close race» mellomlektor og bussjåførLønner utdanning seg – ellerer det rent økonomisk merlønnsomt å gå ut i arbeidsliveti 20-årsalderen? Når vil foreksempel en lektor ta igjen enbussjåfør i «totalinntekt»?Å regne ut dette er svært vanskelig,men Harald Dale, som erstudent ved Norges Handelshøyskolehar forsøkt å foreta en slikoppstilling og sammenligning.I bladet «Dine Penger» konkludererhan med at lektoren klarer åta igjen bussjåføren, men bareså vidt: Fem år før pensjonsalderenhar de to opptjent omtrentden samme nettoinntekt i løpetav sin yrkesperiode.Skoleforum nr. 15/1985For 50 år siden:Ved Hægebostad skuleSnartemo, Vest-Agder, vert det itilfelle godkjenning av klassedelingledig ein lærarpost 38 vekerà 30 timar, i alt 1140 timar.Dersom ein kvinneleg lærar verttilsett, kan det f.t. og verta tillagtposten 216 timar handarbeid forjenter.Norsk Skuleblad nr. 27/1960Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse44

Utdanning > nr 13/27. august 2010GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkessærlig godt med.Ble tent av NoraTorun Nordgård var spent da hun hadde lagtopp Henrik Ibsens «Et dukkehjem» i undervisningenav innvandrerelever. Det ble enstor suksess.TEKST OG FOTO: Harald F. Wollebæk> De fleste av elevene var kvinner i 20–30-årsalderenfra Marokko, Iran, Irak, Somalia og Thailand.De hadde lite skolegang fra før, men nå ville de tagrunnskoleeksamen og etterpå gå ut i jobb ellerfortsette på skole.Torun Nordgård tenkte på forhånd at dettekunne bli litt skummelt. Noen av elevene haddeingen skolegang fra før, og mange hadde baregått rundt tre år på skole.– Jeg tenkte på at stykket kunne bli for vanskelig,særlig siden teksten var basert på originalutgaven.Men samtidig er det lett å gripe til altforenkle tekster, og jeg syntes at noe av Ibsen burde viabsolutt lese, forteller hun.Stykket fra 1879, som ender med at Nora Helmergår til det drastiske skrittet å forlate sin mann, kandessuten fremdeles være kontroversielt i enkelte vandrermiljøer.– Jeg tenker iblant på at enkelte temaer jeg tar i undervisningen,kan vekke reaksjoner. Men samtidig er det viktig å ta opptemaer som kan være kontroversielle, understreker hun.Siden elevenes ferdigheter i norsk var begrensa, nøyde de seg medstarten og slutten på stykket. De så gjennom en innspilling en rekkeinnganger,før de gikk grundig gjennom replikkene.Men Torun Nordgård var ikke forberedt på hvor sterkt stykket skulleberøre elevene.– Flere av dem satt med store øyne. De kjente igjen trekk fra sine egneliv i stykket. Flere av dem var vant til at kvinner først og fremst skulle væretil pynt, og ikke være flinke. De opplevde at det de gjorde, ikke ble verdsatt.Gjennom stykket fikk de bekrefta at det er meningsfylt å være i gang medutdannelse, å ville noe og å ha drømmer, sier Torun Nordgård.Hvem: Torun Nordgård (40)> rådgiver ved Skedsmo voksenopplæringssenter i AkershusGodt å tenke på:Hvordan en gjennomgang av Henrik Ibsens «Et dukkehjem»førte til refl eksjon og begeistring hos innvandrerkvinner.Og elevene var samstemte i sin dom over forfatterhøvdingen:– Ibsen var en klok og fantastisk mann!Torun Nordgård syntes det var flott å oppleve hvordan det nærmestdampa og kokte i klasserommet.– Med utgangspunkt i «Et dukkehjem» kom den ene etter den andremed egne fortellinger om livene sine. Det at dette var voksne elever, gjordedet lettere å snakke på like fot, selv om mange av dem hadde opplevdatskillig mer dramatikk i livet enn det jeg hadde, sier Torun Nordgård.Hun syntes dessuten det var sterkt å se hva litteratur kan bety formennesker.– Senere kom elevene flere ganger med sitater fra stykket når vi holdtpå med noe annet. Det var et tegn på at det hadde gått inn. Og jeg bleglad da jeg hørte at en av kvinnene senere hadde skrevet særoppgave påvideregående og valgt kvinner i Ibsens forfatterskap som tema. Det var joher hun var blitt glad i Ibsen.hw@utdanningsnytt.no45

Utdanning > nr 13/27. august 2010innspill.Er kartlegging av barns språk farlig?> Ingen stiller spørsmål ved betydningen av forebyggende tiltak for ågi barnet en best mulig helsemessig utvikling. Mange stiller derimotspørsmål ved betydningen av språkkartlegging som forebyggende tiltak ibarnehagen, til tross for at dette har vist seg å være et godt grunnlag forå sikre best mulig språkutvikling.Vi har med uro fulgt debatten vedrørende kartlegging av barns språk.Det som virkelig har satt sinnene i kok den siste tiden, er forslaget omobligatorisk språkkartlegging av alle treåringer. Argumentasjonen i debattensynes imidlertid også å berøre intensjonene i tidlig registrering avspråk (Tras) (se blant annet Utdanning 16 og 20/2008, samt 08/2010).Tras har i denne sammenhengen vært utsatt for en kritikk som vi menerkan bero på enkelte misforståelser, og vi vil derfor gjerne få presiserevåre synspunkter.Forskning viser at det er stor sammenheng mellom språkutvikling itidlig alder og senere skolefaglig utvikling. En unnlatelse av systematiskobservasjon kan medføre at barn starter på skolen med språkforsinkelserog/eller språkvansker som ikke har blitt oppdaget i barnehagen.Før vi går videre inn i argumentasjonen rundt observasjon av språk, laoss imidlertid starte med å slå fast hva vi tror de fleste fagfolk og foreldrekan være enige om.Vi kan være enige om at:– barn må få være barn– det er i naturlige situasjoner barn best viser hva de kan– barn utvikler seg og lærer gjennom lek– barn viser sine ferdigheter i lek– barns språk vurderes best i naturlige sammenhenger– en testsituasjon kan gi et uriktig bilde av barnVi er enige med alle dem som er imot kartlegging av barn dersomkartleggingen bryter med forutsetningene i punktene ovenfor.Det er enighet om at forebygging og tidlig innsats er viktig. Det er ogsåenighet om at en god språkutvikling er grunnlag for utvikling av kognitiveferdigheter (tenkning, problemløsning, begreper, verdensbilde), for sosialog emosjonell utvikling, og at et godt språk hjelper barnet til å forebyggeog løse konflikter. Videre vil ingen være uenige i at barnehagen har etspesielt ansvar for å tilrettelegge for god språkutvikling.Hvorfor er vi så for systematisk observasjon og dokumentasjon avbarns utvikling?– Som voksen kan man la seg «lure» av gode dagligspråklige ferdigheterhos barn. Det skal ofte en del til for å oppdage at dette hos enkeltebarn blant annet kan skjule svak språkforståelse og behov for ekstra språkstimulering– Dokumentasjon av språkutviklingen er grunnlag for samtale med foreldreog kollegaer, og tiltak krever en dokumentert faglig begrunnelse– Systematisk tilnærming sikrer at observasjonen ikke blir subjektivog tilfeldig, og skaper samtidig grunnlag for felles faglig forståelse ogrefleksjon– Systematisk observasjon og dokumentasjon sikrer at barnehagen ikkemister faglig informasjon ved sykdom, permisjoner og når noen slutter.På bakgrunn av dette mener vi at systematisk språkobservasjon mågjelde alle barn, slik at ingen barn starter på skolen med forsinket språkutviklingog/eller uoppdagede språkvansker. Observasjonen bør foregåover tid, i naturlige omgivelser, og være basert på felles faglig forståelseom barnets utvikling. Den bør også kvalitetssikres ved at flere fagpersonerinvolveres. Et slikt arbeid vil bidra til en mer likeverdig faglig dialog medpedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), der dette er nødvendig, og sikrepersonalets felles kunnskapsutvikling gjennom det daglige arbeidet.Vår erfaring tilsier at det er mye god kompetanse i barnehagene. EnAv: Unni Espenakk, cand. paed. spec./seniorrådgiver;Jørgen Frost, professor; Margaret KlepstadFærevaag, cand.ed./seniorrådgiver; ErnaHorn, amanuensis; Inger Kristine Løge, førsteamanuensis/drscient; Ragnar Gees Solheim,psykolog; Åse Kari H. Wagner, førsteamanuensis,dr.art.førskolelærer som har kjent barnet gjennom flere år, vil ha mye viktigkompetanse å overføre til den læreren som møter barnet i skolen. Vi harogså tillit til læreres evne til å bruke informasjon fra barnehagen somgrunnlag for egne vurderinger, til barnets beste.Tras ble introdusert i 2003, som et redskap for å observere barns språkutviklingi daglig samspill, og som grunnlag for å sette i gang eventuelletiltak. Intensjonen med Tras er også å være et redskap for kompetansehevingav personalet. At vi har lykkes med dette, blir bekreftet i en landsomfattendespørreundersøkelse (Tras-gruppen 2008). Undersøkelsen haddeet tilfeldig utvalg, og ca. 580 personer svarte på henvendelsen (om lag 75prosent av disse var førskolelærere). Nesten alle informantene svarte atde benyttet Tras i sitt daglige arbeid og at Tras bidro til mer samarbeidmellom de ansatte på avdelingen. Nesten samtlige påpekte også at Trasbidro til økt innsikt i barns språkutvikling, og at materiellet bidro til mersystematisk arbeid med språk – i form av tilrettelagt språkstimulering, øktbevissthet og samarbeid om det enkelte barn. Det store flertallet brukteogså Tras-skjemaet ved foreldresamarbeid og mente at foreldrene varpositive til dette.Det er viktig å skille mellom den obligatoriske treårskartleggingen avspråk, som er foreslått i Stortingsmelding 41 (2009), og observasjon avbarns språkutvikling i lek og samspill i daglige aktiviteter i barnehagen.At Stortinget har trukket tilbake forslaget om obligatorisk språkkartleggingav alle treåringer, mener vi er en riktig beslutning. Dette begrunnervi med at vi er skeptiske til verdien av ett enkelt testresultat som grunnlagfor videre språkstimulering.Det er positivt at foreldre kan be om språkkartlegging. Vi er imidlertidbekymret for at Stortinget har fattet vedtak om at språkkartlegging skalvære et frivillig tilbud til de foreldre som ønsker det. Ikke fordi vi er imotforeldreinnflytelse, men fordi det er gjennom systematisk observasjonav alle barn at vi har mulighet til både å gi optimal stimulering til despråksterke barna og til å fange opp barn som strever med språket. Vi måderfor etablere et system som sikrer ivaretakelse av alle barns utviklingover tid. Tras har vist seg å tilfredsstille disse kravene.« … det er gjennom systematiskobservasjon av alle barn at vi harmulighet til både å gi optimalstimulering til de språksterke barnaog til å fange opp barn som strevermed språket.»46

Oslo – ett barnehagerikeSeksjonsstyret for barnehage i Utdanningsforbundet Oslo: Hilde TomtaStrønen, Aasne Mygland, Mette Waaland, Stine Sund, Halvor Kolsrud,Hanne Brunvoll, Gro Ramstad, Cathinka Tønsberg, Åsa Johansson ogKine Bjørkdahl. Foto: Utdanningsforbundet OsloAv: seksjonsstyret for barnehagei Utdanningsforbundet Oslo> Kvaliteten på det barnehagetilbudet foreldre og barn tilbys i Oslo kommunesegne barnehager, er svært varierende, avhengig av hvilken bydelde bor i. Barn, foreldre og ansatte kan oppleve så store forskjeller innenforkommunens eget barnehagetilbud at det grenser til det uforsvarlige. Detteer et faktum Oslo kommunes sentrale politikere bør bekymre seg over.Mohammed Olsen og Kari Hussain er begge fire år. Begge har plass ibarnehager som eies og drives av Oslo kommune. En av dem er kanskjebrun og den andre muligens litt rosa eller gul for alt vi vet, men det vi vet,er at Mohammed har fått del i foreldrenes flaks. Han har en barnehageplassi en bydel som ikke bruker barnehagene sine som salderingspost nårbudsjettene skal i balanse. Han har god plass til å leke både ute og inne,og hvis det blir sykdom blant ansatte, så kommer det en kjent vikar inn. Ihans bydel får barnehagen penger nok til å kjøpe inn godt med pedagogiskutstyr og leker. Det er førskolelærere på hver avdeling, og på kjøkkenetfinner du en godt kvalifisert kokk, som sørger for god og næringsrik kost.Kari, derimot, har ikke hatt like mye flaks med bostedsbydel. Barnehagenhennes har lite penger. Hun spiser ikke fullt så godt, har mindre plass tilå utfolde seg i lek og aktivitet, og hvis noen ansatte blir syke (og det blirde uforholdsmessig ofte), er det ingen penger til vikar. Foreldrene hennesfortviler fordi det ikke finnes førskolelærere i barnehagen og er usikre påom Kari blir sett og fulgt opp.Teksten «enig og bestandig» (Unanimiter et Constanter) omkransertegningen av St. Hallvard i byvåpenet vårt. Budskapet er ideelt, og barnehagetilbudetskal ideelt sett ha samme kvalitet uavhengig av hvor dubor. På tross av at innbyggerne i tigerstaden betaler samme skatt til Oslokommune, opplever de likevel store ulikheter i hvor mye bydelene deres«spanderer» på barnehagene sine.Noen eksempler på dette er at hvor mye av den enkelte bydels budsjettsom går til barnehage, varierer med over 30 prosent bare på driftsbudsjettene.Det er også opp til hver enkelt bydel hvor mange kvadratmeter hvertenkelt barn har å boltre seg på. Resultater er at noen bydeler følger Lov ombarnehagers veiledende norm, mens andre legger seg også her 30 prosentunder normen, slik at de kan få «dyttet» inn så mange barn som mulig.Variasjonene i kvaliteten på bydelenes barnehagetilbud er ikke i trådmed et av regjeringens uttalte og viktige mål for barnehagesektoren; nemligå sikre likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og private barnehager,når de ikke engang sørger for å sikre likeverdige forhold mellomsine egne barnehager. Dette underminerer i utgangspunktet regjeringensmålsettinger og oppleves som usolidarisk.Rammeplanen for barnehager peker på at barnehagen skal være etsted hvor sosiale forskjeller utjamnes som en del av barnehagens samfunnsmandat.Store ulikheter i økonomiske forutsetninger kan i verstefall føre til at barna i barnehager som eies og driftes av Oslo kommune,rett og slett ikke får samme mulighet når det gjelder omsorg, læring ogutvikling av sosial kompetanse.Utdanningsforbundet etterlyser sentrale føringer fra byrådet, når detgjelder lønnsutvikling og penger til drift, slik at ukulturen med de storeforskjellene mellom de ulike bydelene våre ikke får utvikle seg videre ogødelegge for et likeverdig tilbud til alle barn.Group travel beyond sightseeingKILROY group travel er spesialister på å arrangere gruppereiser medhøyt faglig innhold, og vi har mange spennende studiebesøk åanbefale.Hva med et foredrag med en dansk journalist i Roma, eller et besøkhos en organisasjon som hjelper rusmisbrukere i Amsterdam?I Brussel kan vi arrangere besøk hos Natos hovedkvarter og i Lisboatar vi dere med til det danske firmaet Dyrup hvor dere får et foredragom produksjon, markedsføring og salg.Amsterdam fra kr. 2 525,- Lisboa fra kr. 3 550,-Brussel fra kr. 3 530,- Roma fra kr. 3 515,-Bestill nå for å sikre dere plasser på de mest populære reisemålene!NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 4-6 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter.Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut frareisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold omeventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- ogavgiftsendringer samt valutasvingningerkilroygroups.no - tlf.: 23 10 23 40oslo.groups@kilroytravels.no47

Utdanning > nr 13/27. august 2010innspill.Hele barn i gode barnehager> Den nye formålsparagrafen som trer i kraft fra 1. august er basert påverdier flest mulig kan slutte opp om på tvers av ulike livssyn og kulturellbakgrunn.I Norge har vi tradisjon for å definere et verdigrunnlag for skoler ogbarnehager i en nasjonal formålsparagraf. Norge er her på linje med deandre nordiske landene, mens det å ha et slikt felles verdibasert nasjonaltformål i loven er ikke utbredt i Europa for øvrig. I mange år skilte Norgeseg ut i forhold til våre naboer, med en tydeligere religiøs og kristen formålsparagrafbåde for skole og barnehage enn de andre landene.Formålsparagrafen for barnehager har ikke bare en viktig symbolfunksjon.Den legger også nasjonale føringer for det helt konkrete og praktiskelivet i barnehagene og for den pedagogikken som skal utøves. Den skalsikre at alle barn i Norge og deres foreldre føler seg inkludert og respektert,uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn. Formålsparagrafen sier ogsånoe om hva slags institusjoner barnehagene våre skal være, og hvilket synpå barn og barndom som skal legges til grunn.Hva skal barnehagen være?Barnehagen har de siste åra fått økt status i samfunnet. Vi har fått en kraftigvekst i antallet plasser, og alle barn har fått en rett til å gå i barnehageom foreldrene ønsker det. Den økte kunnskapen om barnehagens betydningfor barns utvikling og den økte vektleggingen av barnehagen som etpedagogisk tilbud er gjenspeilet i den nye formålsparagrafen.I Stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen legger regjeringenvekt på barnehagen som læringsarena. Vi vil ta vare på og videreutvikledet beste i den norske barnehagetradisjonen som bygger på en helhetligpedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekt for barndommensegenverdi. For første gang har også formålene for barnehagen og skole etfelles verdigrunnlag som skal bidra til helhet og sammenheng i barn ogunges læring og utvikling.En inkluderende barnehageNorge har alltid vært et flerkulturelt samfunn. Men det at vi fullt ut anerkjennerdette og ser det som normaltilstanden og en ressurs, har ikkealltid være tilfelle. Det er også forholdsvis nytt i historisk sammenhengat vi har så mange mennesker med bakgrunn fra andre land, kulturer ogspråk. Vi lever i dag i et mangfoldig og moderne samfunn. Barnehageog skole skal speile det kulturelle og religiøse mangfoldet som vi ser idagens samfunn. Jeg er veldig glad for at vi nå har fått en formålsparagrafsom peker framover og omfatter og inkluderer alle barn og unge i Norgeuansett religiøs eller kulturell bakgrunn.Det flerkulturelle samfunnet innebærer at vi må respektere forskjellighet,men vi må også være opptatt av å skape fellesskap og bevissthetom de verdiene vi deler på tvers av ulike kulturer. Formålsparagrafentrekker fram dette som blant annet åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,likeverd og solidaritet og sier at dette er «verdier som kommer tiluttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.»Dette er verdier som viser at selv om vi kan ha forskjelligtro og skikker, har vi mennesker veldig mye viktig å verne om på tversav alle skiller.Det blir bare fine ord i festtaler hvis vi ikke klarer å få verdier somlikeverd, solidaritet og frihelt til å bli virkelige og konkrete i møtet medbarn og foreldre. Som en nettverksdeltaker i Trøndelag har sagt i arbeidetmed barns medvirkning: «Disse begrepene må gå inn i hodet, nedi magen, ut i hendene – i konkrete konsekvenser for barna.» Min oppfordringtil alle ansatte er å ta denne viktige debatten i egen barnehage.Hva innebærer begrepene i formålsparagrafen i den enkelte barnehage?Foto: Rune Kongsro/SVAv: Kristin Halvorsen> kunnskapsministerHva er synlige kjennetegn i hverdagen på virkeliggjøring av for eksempellikeverd og solidaritet i møte med barn og foreldre?Jeg har store respekt for den store innsatsen som gjøres i skoler ogbarnehager hver dag når det gjelder å omsette verdier og holdninger ipraktiske handlinger. Siden alle barn går i skole, og de aller fleste barn gåri barnehage, har de ansatte her en nøkkelrolle å spille i det inkluderende,flerkulturelle samfunnet. Det er mange krevende situasjoner ansatte måhåndtere i barnehagen, og både kunnskaper, kompetanse, bevissthet ogholdninger er nødvendig – i tillegg til at barnehager får rammebetingelsersom gjør det mulig å ta vare på det enkelte barn på en god måte.Samarbeid med hjemmetBarnehagen er helt avhengig av et godt samarbeid med foreldrene. Undersøkelserog erfaringer gjennom alle år viser at barnehagen har høy foreldretilfredshet.Barnehagen tar foreldre på alvor gjennom de tette møtenesom skjer daglig. Dette viktige arbeidet må videreutvikles. I formålet slåsdet fast at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med barnas hjemivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning somgrunnlag for allsidig utvikling.» For å styrke foreldrenes mulighet til medvirkningi barnehagesektoren nedsatte vi Foreldreutvalget for barnehagen(FUB) før sommeren. Dette blir et viktig bindeledd mellom foreldre ogmyndighetene og vil gi oss i Kunnskapsdepartementet et nytt direkte leddtil representanter for foreldre til barnehagebarn.Barnehagens helhetlige læringssynI barnehagediskusjonen hevdes det fra flere hold at barnehagen er påvei til å utvikle seg mot det «skolske». Å løfte barnehagens helhetligelæringssyn inn i formålsparagrafen innebærer at særtrekk ved den norskebarnehagetradisjonen videreføres. I internasjonal sammenheng er detdette som framheves som det unike ved den norske barnehagen.En dag barna i Siggerud gård vasket hendene før måltidet, oppdagerMads på 3 år at det kommer skum opp av sluket. Mads peker forundretpå såpeskummet som stiger opp fra sluket. Den voksne spør Mads og deandre barna om hvor de tror såpeskummet kommer fra.Dette ble starten på et «skumprosjekt» de ansatte og barna i barnehagenbygde videre på. De malte såpebobler, de sang om såpebobler, detegnet såpebobler. Så gikk de på skumjakt i naturen. Barna fant skum pågresstrå, og de fant skum i bekken. Hva hvis den voksne bare hadde sagttil Mads – at «sånn blir når man vasker hender»? Tenk hva barna og deansatte hadde gått glipp av!Historien viser hvordan medforskende ansatte kan bygge videre påbarnas nysgjerrighet og undring som grunnlag for videre læring og nyeopplevelser. Her får barnet medvirkning i sin egen læreprosess og dermedlagt et grunnlag for lysten til å lære mer.Den norske barnehagetradisjonen har en solid forankring i et helhetligsyn på barn og læring. Jeg deler derfor ikke bekymringen om at «sam-48

funnsøkonomene har overtatt barnehagearenaen.» Snarere tvert i mot!Jeg er glad for at samfunnsøkonomiske argument bygger opp under dethelhetlige perspektivet og satsingen vi må ha på barnehager framover.Som finansminister fikk jeg mye oppmerksomhet som ansvarlig for etav verdens største fond. Men jeg forvalter mye større verdier som kunnskapsminister!Synet på barn er avgjørende for alt arbeidet i barnehagen. Dette handlerom å se på barn som likeverdige medmennesker. Vi må rette oppmerksomhetenmot barn som deltakere i sitt eget liv – der de er i sitt eget liv. Jeg villåne et sitat av den anerkjente britiske kreativitetseksperten Sir Ken Robinson,som treffer godt når han sier at en treåring er ikke en halv seksåring!Barnehagens ansatte – forutsetning for høy kvalitetJeg blir stolt og ydmyk når jeg besøker barnehager og opplever det sterkeengasjementet og den utrolige viktige jobben som ansatte i barnehagenegjør. Barnehageansattes entusiasme for sin egen jobb og hva barnehagenskal være, er godt synlig.Rollen som ansatt i barnehagen er utfordrende og kompleks. Det handlerbåde om å vise respekt for barns perspektiv og uttrykksformer, og samtidigutøve voksen autoritet, gi omsorg og beskytte barn når de har behovfor det ut fra situasjonen og barns modenhet og behov der og da.Det handler om å lytte til hva barn sier med respekt, men også forklarehvorfor det ikke alltid blir helt som barnet ønsker.Gjennom formålsparagrafen uttrykkes de politiske overordnede målenesom viser verdiene som skal ligge til grunn for alt arbeid i barnehagene.Det er førskolelærerne sammen med de øvrige ansatte i barnehagen somskal realisere disse målene i hverdagen, gjennom valg av virkemidler ogmetoder i det pedagogiske arbeidet. En formålsparagraf er et overordnetkart og veiviser i barnehageterrenget vi skal bevege oss framover i. Jeg hartro på at førskolelærerne tar sin del av ansvaret med å utvikle og finnefram til de beste pedagogiske løsningene for å hjelpe oss gjennom detteterrenget.Barnehagens arbeid med å omsette formålsparagrafens verdigrunnlagog rammeplanens intensjon i handling – i møte med barna – blir heltavgjørende for å nå målet om likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.Rammeplanen og formålsparagrafen gir klare føringer for hva som krevesav de ansatte og understreker dermed den betydningsfulle jobben somlandets barnehageansatte har.Barnehagen i et framtidsperspektivBarnehagen skal legge et fundament for at barna kan mestre skiftendeomgivelser og en ukjent framtid. Det er et holdbarhetskrav i barnehagen– og ikke en «best før»-merking. Barnehagen som en del av utdanningsløpetskal gi barna kraft og motivasjon til å påvirke utviklingensretning. Her blir formålsparagrafen sentral. Det barn lærer om for eksempelsolidaritet i barnehagen, legger føringer for solidaritet i framtidassamfunn.Ansatte, barnehager, kommuner og stat har gjennomført århundretsdugnad for full barnehagedekning. Nå skal vi få til det samme på innholdssiden.Målet mitt er å gjennomføre de reformene og endringene detnå er bred enighet om: Tilstrekkelig førskolelærere og ansatte med barnefagligog barnehagefaglig kompetanse, bedre kunnskapsgrunnlaget ombarn og barnehage gjennom forskning og sikre gode styringsvirkemidlerog rammebetingelser for barnehagene.Sammen skal vi løfte barnehagene opp en divisjon for å virkeliggjøreambisjonen om verdens beste barnehager. Vi er på rett vei!fristedet.no49

Utdanning > nr 13/27. august 2010innspel.Verdifullt med fleirspråklegestrategiar> Noregs Mållag og Norsk Målungdom tykkjer deter viktig å setje fokus på fleirspråkspolitikk i Noreg.Verdien av eit fleirspråkleg samfunn er underkjend.Språkkunnskapen til innvandrarar utover norsk vertsjeldan trekt fram som noko verdifullt, og det er manglandeforståing for verdien av morsmålsopplæring.Det er viktig at handsaminga av Østberg-utvalet siinnstilling gjer noko med dette.Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fekk nylegoverrekt Østberg-utvalet si innstilling NOU 2010:7:«Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge ogFoto: Noregs Mållag/Norsk MålungdomAv: Håvard B. Øvregård ogMaria Svendsen> leiar i Noregs Mållag> leiar i Norsk Målungdomvoksne i opplæringssystemet,». Vi er heilt samd med utvalet når dei setopp verdsetjing av det fleirspråklege som eit hovudpunkt i innstillinga:«Utvalget mener det er nødvendig med en holdningsendring i samfunnet,slik at flerspråklighet sees som en verdi for den enkelte og for [Norge]»Vi meiner morsmålsopplæringa i Noreg treng eit lyft. Manglandeundervising i og på morsmål er eit problem. Dei fleste har i dag berre kravpå morsmålsopplæring til dei er støe nok i norsk til å fylgje undervisingapå dét språket. Morsmålet til minoritetsspråklege blir altså ikkje i dag settpå som ein ressurs i seg sjølv, men berre sett på som eit instrument fornorskspråksutviklinga. Dette er ei grov nedvurdering av kunnskapane elevanesit inne med. Opplæringa lyt byggje på ein premiss om at morsmåleti seg sjølv er viktig som grunnlag for fagleg og språkleg utvikling. NoregsMållag har tidlegare bede stat og kommunar prioritere morsmålsopplæringfor minoritetsspråklege, og er glad for at utvalet kjem med framleggtil styrking av morsmålsopplæringa, mellom anna utvikling av ein nylæreplan i morsmål.Noregs Mållag og Norsk Målungdom meiner det er viktig at utdannings-Noregtek i bruk fleirspråklege strategiar for språkopplæring. Deter gledeleg at Østberg-utvalet er klar på at det er ein viktig ressurs forinnvandrarar å lære nynorsk. Utvalet seier at dei har inntrykk av at innvandrararetter avslutta språkopplæring, har lært eit bokmål som ofte ikkjestemmer med korleis folk snakkar rundt dei. Utvalet peikar på at å fånynorsk opplæring vil gje ei god innføring i heile det norske språket oggod dialektforståing. Mange nynorskkommunar gjev ikkje vaksne innvandrararnorskopplæring på nynorsk, men på bokmål. Årsaka er mangel pålæremiddel og tilfang som krevjast for å gje ei fullgod opplæring.I NOU 2010:7 Mangfold og mestring vert det slege fast at det trengstnynorske læremiddel for vaksne innvandrarar, og at dei utdelte midlanetil læremiddel frå staten si side, ikkje har vore gjevne til forlag som vil lagenynorske læremiddel for vaksne innvandrarar. Vi har ei klar forventningom at særlege løyvingar til læremiddel på nynorsk til norskopplæring forvaksne innvandrarar kjem inn på statsbudsjettet.Vi vil òg peike på den nedvurderinga av fleirspråklege elevar som vertgjord når dei, som ofte skjer, vert oppmoda om ikkje å ha opplæring og/eller vurdering i sidemål. Auka medvit om verdien av fleirspråkskunnskapvil i tillegg til andre gode òg gje auka verdsetjing av sidemålet.Noregs Mållag og Norsk Målungdom vonar Østberg-utvalet si innstillinggjev eit utvida ordskifte om fleirspråk- og minoritetsspråksstoda iNoreg. Eit fleirspråk-Noreg er eit betre Noreg.«Vi har ei klar forventning om at særlege løyvingar til læremiddelpå nynorsk til norskopplæring for vaksne innvandrarar kjem innpå statsbudsjettet.»50

Norskfaget på studieforberedendeVurderingspress forelever og lærere> Et kinderegg for norskfaget: økt konsentrasjon om sidemålet, færrekarakterer og mindre vurderingspress.I norsk setter man tre karakterer, i hovedmål og sidemål skriftlig, ogi muntlig. Dette gjelder i alle tre årene i videregående skole. I første ogandre året har man fire uketimer à 45 minutt, i tredje året er det seks uketimer.(Jeg bruker 45 minutts skoletimer i denne teksten, det er det flest ervant med.) Faget har ikke størst plass på timeplanen for førsteklassen, menhar en dominerende plass i vurderinga. Til sammenligning er det femuketimer i engelsk, og der skal det settes én karakter. Denne kombinerermuntlig og skriftlig. I norsk skal man altså i løpet av disse fire uketimenegjennomføre så mange vurderinger at man minimum har to karaktererpr. skriftligkarakter pr. termin. Fire innleveringer i løpet av hver termin,og så er det vurdering i muntlig i tillegg.Dette vurderingspresset er problematisk. For det første er det et stortarbeidspress for lærere med 30 elever i klassen. For det andre gjør detnorskfaget mer stressende for elevene. For det tredje og kanskje detviktigste: Dette arbeidspresset styrker ikke rekrutteringen til yrket somnorsklærer. For det fjerde setter dette nynorsken, som er sidemålet formajoriteten av elevene, i et regime av særtiltak og tvang.Om sidemålet: Elever oppfatter sidemålet som et eget fag. Det er joikke rart, siden det er en egen karakter på vitnemålet (to for elever på studieforberedendesom alltid trekkes opp i eksamen i norsk sidemål, sidendet ikke er nok skriftlige eksamensfag å ta av for dem). Dersom sidemåletblir mindre synlig, blir en del av faget på linje med språkhistorie og andrestore tema, kan undervisninga i, bruken og vurderinga av det, bli en integrertdel av firetimersfaget, og inngå i en skriftligkarakter.Om rekruttering: En kollega ønsker å ta en mastergrad. Han vil ikketa den i norsk, for han vil ikke ha det rettepresset som jeg har. Jeg hardette året hatt videregående trinn 1 studieforberedende med 30 elever,vg3 studieforberedende med 25 elever i tillegg til andre fag med færrekarakterer. Med disse ti uketimene skulle jeg sette 6 x 55 karakterer pr. år,og bak hver karakter bør det ligge minst to vurderinger undervegs. 660karakterer – det blir kjedelig. Hvor mange er det egentlig som studerernorsk for tida?Om elevene: Elevene har mange fag de skal ha vurdering i. I førsteklasse har de fem uketimer naturfag, fem uketimer engelsk, fem uketimermatematikk i tillegg til fremmedspråk og programfag. Oppi dettePrivat fotoAv: Åse-Lill Hardersen> norsklærer ved Rå videregående skolekommer det lille firetimersfaget og skal ha vurderinger hele tida fordi detskal settes så mange karakterer. Dette kan gjøre det travelt å få alt inn,og det kan by på problem å få til alt det spennende en også kunne finnepå i norskfaget.I læreplanen etter Reform 94, var det to karakterer i firetimersfaget iførste året, og tre karakterer i andre og tredje året, da det var fem timerpr. uke. I Kunnskapsløftet er det tre karakterer hele tida, selv om det erbare fire timer i uka første og andre året.Læreplanen etter Kunnskapsløftet har fire hovedområder: muntlig,skriftlig, sammensatte tekster og språk og kultur. Karakterene speiler ikkelæreplanen, en kan ikke se av karakterene hvilken måloppnåelse elevenehar i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Det vil en kunne i fagsom har en karakter på hele planen.Mulige løsninger: For å lære å skrive godt på sidemålet må oppleggetvære helhetlig og langvarig. Vekslinga mellom bokmål og nynorsk ihverdagen er grei for den som behersker dette, men for elevene vil detvære bedre å kunne konsentrere seg om det ene over lengre tid. Jeg hargjennomført ploging av sidemålet med stor suksess i de tre siste åreneav Reform 94. Da skreiv vi alt på nynorsk fra skolestart og ut november.Det var minimalt med stryk, og maksimal glede over å kunne konsentrereseg om det ene, både før og etter. Om man har en skriftlig og en muntligkarakter, kan man ha sidemålskriving ene terminen og hovedmålsskrivingandre terminen. Et annet alternativ er å ha vg2 som sidemåls-år medavsluttende trekkfagseksamen. Konsentrasjon om ei målform om gangenvil gjøre elevene gode og trygge slik at de kan beherske både nynorsk ogbokmål godt slik målet i læreplanen er.«Faget har ikke størst plass på timeplanen for førsteklassen,men har en dominerende plass i vurderinga.»51

Utdanning > nr 13/27. august 2010innspill.Naturfag vg1 – en realfagsdødare> Etter 20 år som realfagslektor på Kirkeparken videregående skole harjeg sett reformer komme og gå. Den siste er Kunnskapsløftet, som nå erimplementert i videregående skole.Man har forlatt spiralprinsippet og gått ut fra at elevene kan det somstår i kompetansemålene etter henholdsvis 2., 4., 7. og 10. årstrinn nårde tar fatt på naturfag i vg1 (videregående trinn 1). Det kan i beste fallbeskrives som naivt.Noen kontrollspørsmål i starten av skoleåret bekrefter dette. Elevene serut som levende spørsmålstegn når de blir spurt om hva et atom er. Ikke sårart kanskje, siden det var et kompetansemål etter 7. årstrinn.Årsakene til at mange kan så lite, er komplekse og mange, ikke minstden individuelle hukommelse og interesse for faget hos eleven. Men jeglegger hovedvekten på at spiralprinsippet er forlatt. De husker ikke detde lærte for 3–5 år siden.Det vil alltid være elever i en gruppe på 30 som har tilegnet seg merenn andre, men jeg kan ikke bygge undervisningen kun på disse. Det villevære å bygge et hus på en grunnmur hvor mesteparten av bærebjelkeneer borte.Men tilbake til overskriften; naturfag vg1, en realfagsdødare. Det er etuttrykt ønske fra private og offentlige aktører, politikere og andre myndigheterom at realfagene må styrkes. Flere må velge realfag og teknologiskefag etter videregående hvis vi ikke skal bli nødt til å importere den typehjernekraft fra utlandet. Man har brukt flere gulrøtter for å få dette til,bl.a. ved å gi ekstrapoeng til de som velger kjemi, fysikk, matematikk ogbiologi etter vg1.Men det aller kraftigste verktøyet vi har, er å gjøre naturfag på vg1 såspennende og interessant at eleven får en genuin nysgjerrighet som girlyst til å velge realfag videre. Det er kun naturfaglærere i vg1 som harhele årskullet, og det er her elevene treffer sine videre valg. Da er det tofaktorer som er helt avgjørende. Den ene er den faglig dyktige, engasjerteog inspirerende læreren som kan gjøre faget spennende og interessant.Den andre er læreplanen i naturfag, hva eleven skal lære.Her mener jeg at de som på sentralt hold har utarbeidet læreplanen inaturfag vg1 umulig kan ha tenkt seg særlig godt om. Vel vitende om at jegkan bli beskyldt for å være bakstreversk, er det min og mange andre naturfaglæreresmening at faget var både enklere og mye mer spennende underforrige reform, Reform -94. Da var vi innom elektrisitet, strømregningerog sikringsskap, litt mekanikk, stillingsenergi og bevegelsesenergi, lyd ogPrivat fotoAv: Stein Hovind> lektor i realfagsvingninger. Atomet, periodesystemet, syrer og baser, økosystemet, dyreogplanteceller. Dette er emner som er grunnleggende for videre forståelseav realfagene, lett å gjøre spennende, kan anvendes i elevens hverdag oginneholder en mengde spennende aktiviteter på laboratoriet.Alt dette er tatt bort og erstattet med tungt og vanskelig stoff hentet fravideregående kurs i kjemi, biologi og fysikk.Nå skal de lære om økologiske suksesjoner som krever god kunnskapom hva et økosystem er.De skal lære om brenselsceller og galvaniske elementer og om redoksreaksjoner,som krever god kunnskap om atomer, ioner og kjemiske bindingerog elektrisitet.De skal lære om varmepumpens virkemåte, som krever rimelig avansertkunnskap i termodynamikk.De skal lære om tolking av elektromagnetisk stråling fra verdensrommet,som krever kunnskap om det elektromagnetisk spekter, fotoner,emisjons- og absorbsjonsspektere.Vi prøver å bøte på dette så godt vi kan ved å repetere grunnleggendefagstoff, men det krever tid, noe vi ikke har mye av i naturfag vg1.Mange flere elever enn tidligere gir klart uttrykk for at naturfag ersåpass vanskelig at de velger bort realfag videre med mindre de vet at deskal ta en utdannelse som krever ett eller flere av dem for å bli tatt opp.Min konklusjon er at Kunnskapsløftet virker mot sin hensikt når måleti naturfag er å øke rekrutteringen til realfag og teknologiske fag i og ettervideregående skole.«Kunnskapsløftet virker mot sin hensikt når målet i naturfager å øke rekrutteringen til realfag og teknologiske fag i ogetter videregående skole.»52

«Likelønn» – «kvinnelønn»:Hvor vil Utdanningsforbundetmed lønnspolitikken?Privat fotoAv: Torleif Eriksen> lærer> Jeg ble ganske forundret over føringene for de lokale forhandlingenei dette lønnsoppgjøret: Jeg har deltatt i noen lokale oppgjør, og har ikkevært i stand til å registrere noen kjønnsbetingede lønnsforskjeller blantlærere i min kommune.Hvis det eksisterer en faktisk likestilling blant grupper av offentligansatte, for eksempel lærere, vil en generell bestemmelse om mindretillegg til menn enn til kvinner skape mange problemer for organisasjonen:– For det første har lønnspolitikken gått ut på at man skal ha lik lønnved samme ansiennitet og utdannelse, uavhengig av kjønn. Det står ikkenoe om at dette ikke gjelder begge kjønn. «All animals are equal, but someare more equal than others» (George Orwell). Hvordan forklarer man etslikt uvarslet linjeskifte for medlemmene?– Det skaper en rekke juridiske problemer i forhold til diskrimineringsloverog avtalerett hvis det faktiske resultatet blir at menn får laverelønn.– Det virker ikke gjennomtenkt å la menn som går inn i kvinnedominerteyrker ta støyten for «likelønnsløftet» når man ikke har fått det til foroppgjøret som helhet.– Det vil ikke virke gunstig for rekrutteringen til undervisnings- ogomsorgsyrker hvis menn i disse yrkene skal tjene mindre enn kvinner.– Man kan ikke vente at menn vil være medlemmer i et forbund somkrever at de skal tjene mindre enn sine kolleger. Selv om det er én av jobbenetil en fagforening å stille varierte krav for forskjellige grupper, må allemedlemmer kunne oppleve at foreningen er til for hver enkelt. Man kangjerne si at denne gangen gjelder det bare småpenger og at kvinner hartjent mindre enn menn siden en eller annen gang i yngre steinalder – detvil neppe påvirke hver enkelt av de mannlige medlemmene.Jeg vet ingenting om likelønnsproblematikken blant lærere på landsbasis,men jeg hadde lønnsstatistikken fra forrige lokale oppgjør liggende.Dette gjelder en liten kommune; Våler i Østfold, og tall pr. 01.08.2008som er grunnlaget.Jeg har bare regnet på undervisningsstillinger, og ikke regnet medskoledere.I utgangspunktet har jeg regnet ut hva tallene ville blitt hvis alle haddejobbet full stilling (slik settes også statistikken opp av arbeidsgiver, og slikbrukes den i forhandlingene).– Da jeg tok ut grupper med lik ansiennitet og utdannelse hver for segkom jeg til at kvinners andel av menns lønn var 100,45 prosent.– Ved å regne årslønn i full stilling for hele lærerstaben uten hensyntil ansiennitet og utdannelse ble kvinners andel av menns lønn 101 prosent.– Både «personlige tillegg» og funksjonstillegg var ganske likt fordeltmellom kjønnene.– Det er ingen tegn til at kvinnene har fått dårligere lønnsutviklinggrunnet svangerskapspermisjon.– Det lille forspranget kvinnene har lønnsmessig skyldes en interessant,lokal (?) pussighet: De har i gjennomsnitt litt mer utdannelse ennde mannlige lærerne. Men de høyest utdannede kvinnene er yngre ennde høyest utdannede blant mennene. Derfor vil den forskjellen kunneøke med årene.Hvis man så regner med faktisk lønnsutbetaling for hele lærerstabenfår man helt andre tall:Kvinners lønn i prosent av menns lønn er 91 prosent.Forklaringen er kort og godt at kvinnenes faktiske stillingsstørrelse erca. 90 prosent av det de mannlige lærerne har. Dette er så vidt jeg kanse eneste årsak til lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Hva skalvi gjøre med de forholdene som fører til at kvinner jobber mindre ennmenn? Er det den lønnsforskjellen man vil gjøre noe med i det lokaleoppgjøret?Så vidt jeg kan regne meg fram til, har menn og kvinner i undervisningsstillingerhelt lik lønn i forhold til utdannelse, ansiennitet, funksjonerog stillingsprosent.Men som sagt er dette en liten kommune, og kanskje ikke typisk forsituasjonen i landet som helhet, selv om lønnssystemet og tariffavtalener det samme i nesten alle andre kommuner. Jeg håper Utdanningsforbundethar en landsdekkede statistikk som viser at disse tallene fra Vålerer utypiske – at det finnes reelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller i skoleverket,slik at man har noe å rette opp.Har man en slik statistikk, og kan den i så fall bli lagt fram for oss?«… kvinnenes faktiske stillingsstørrelseer ca. 90 prosent av detde mannlige lærerne har. Dette erså vidt jeg kan se eneste årsak tillønnsforskjellen mellom kvinnerog menn.»53

Utdanning > nr 13/27. august 2010debatt.> LærarutdanningDysleksi og nynorskMeiningarpå nettet> Utdanningsnytt (11.05.) melderom at ein skal «fjerne diskriminering»av dyslektikarar. No skalnemleg dyslektikarar få sleppe«sidemålsundervisning» i lærarutdanninga.Det er Likestillingsombodetsom har ført denne saka,men Kunnskapsdepartementetskal visstnok ha gitt tilbakemeldingom at ein vil endre forskriftatil fordel for dyslektikarane.Eitt moment her er dentendensiøse språkbruken. Fordet fyrste talar ein om «sidemål»,jamvel om det i lærarutdanningaeksisterer nynorsk og bokmål,ikkje sidemål. For det andre er dettale om fritak for «sidemålsundervisning».Det vil i så fall vereradikalt, for i vidaregåande skulehar ein fritak for vurdering isidemål, men ein har ikkje fritakfrå opplæring i sidemål.Det er vidare uklårt koromfattande fritaket for nynorskskal vere. Dersom det gjeld detobligatoriske norskfaget på 30studiepoeng for dei som tekgrunnskulelærarutdanninga 1–7,går eg ut ifrå at det vert laga til eiordning der dei uteksaminertelærarane i alle høve ikkje fårrett til å praktisere som lærararpå skular med elevar som harnynorsk som hovudmål. Det vilsamtidig vere utfordrande for deiaktuelle lærarane å arbeide medmål i læreplanen knytt tilnynorsklesing etter 4. og 7.årstrinn. Det er òg rart, synest eg,at i ei tid då alle lærarar skal verespråklærarar, legg ein opp til åfaktisk svekkje krava til språklegkompetanse hos lærarar.Dersom fritaket for nynorsk itillegg skal gjelde dei som tek 60studiepoeng norsk for grunnskulelærarutdanninga5–10, er dettale om noko verkeleg radikalt.I så fall vil ein bryte med heiltoverordna mål for kunnskap ogkompetanse i skulen, og ein vilbryte med overordna intensjonarom jamstelling mellom bokmålog nynorsk.Eg går ut ifrå at ei eventuelleforskriftsendring må på høyring,og at ein vil få høve til å kommemed innspel i den høyringsrunden.Endre BrunstadRedaksjonen i Utdanning tek imotlangt fleire meiningsytringar enndet er plass til i bladet. Men nokrepubliserast i nettutgåva vår,www.utdanningsnytt.no.Her følgjer presentasjon av nokremeiningsytringar:Manglende læreviljei lærerstanden?Mediene sitt budskap om at lærerneikke ønsker videreutdanning, er enprovokasjon, skriver Pamela Sudmannog Rune Edvardsen. [01.06.]Lærarar og skuleleiarar iUtdanningsforbundet– samarbeid ellerkonfrontasjon?Dersom det er Utdanningsforbundetsitt offisielle syn på skuleleiararsom kjem til uttrykk i Betre Skole,vil det diverre aktualisera problemstillingaom skuleleiarar høyrerheime i same organisasjon somlærarane, skriver Alf Åge Tyssøy.[01.06.]dersom dyslektikarar skal få fritak frå nynorsk i lærarutdanninga, kan det komme i konflikt med mål i læreplanen,meiner innsendaren. Ill.foto: Inger Stenvoll> VidereutdanningKristin Halvorsen er på villsporHva skal vi gjøre med de«uttjente» lærerne?Vi står foran store utskiftninger iskolen. Lærerne og lektorene somkom inn på 1970-tallet, er på vei ut,skriver Kjell Fossen. [01.06.]De nye eksamensformenei grunnskolenÅrets skriftlige eksamen er over.Enda et eksperiment i Utdanningsdirektoratetsregi er gjennomført,skriver Magnar Husby. [01.06.]> Jeg har ikke sett/lest en eventuelluttalelse fra nevnte Halvorsenvedrørende manglende interessefra læreres side med tanke påvidereutdanningstilbudet somstartet i fjor. Det er derfor skummeltå være voldsomt kategorisk.Uten å ha forsket i saken dristerjeg meg uansett til å påstå atministeren er «fullstendig påbærtur/villspor». Det ligger ikkenok ressurser på bordet til attilbudet benyttes. Verken vikarressursertilgjengelig for å ta unnafor de som er ute i studier eller«dollars» for å dekke utgifter tilreise/opphold/bøker/lønn. Derforblir ikke 100 prosent av plassenebrukt. Jeg har vært innom en delforskjellige yrker, men ingen avdem jeg har truffet på har værtså «sugen» på å fylle på medkunnskaper til bruk i sitt dagligevirke som lærere jeg har truffet ogjobbet sammen med.Jeg studerer i år matematikkved Høgskolen i Bodø og har enkommune i ryggen som gjør tingsom foreskrevet. En og annen avmine medstudenter har imidlertidarbeidsgivere som mildt sagter på kanten av det som nevnessom forutsetninger for studiet.Jeg har hørt utsagn som «Hvisikke du aksepterer å jobbe 80prosent ved siden av, så får duikke være med på tilbudet». Hvisståa er slik i enkelte kommuneri landet ved inngangen til et nyttstudieår, har jeg full forståelse forat tilbudet ikke blir benyttet fulltut. Og jeg har fullt belegg for å siat ministeren er på bærtur medsitt utsagn.Kjell Johnny RydningenHar du mykjepå hjartet?> det er du ikkje åleine om. Vimottek mange debattinnlegg,innspel og kronikkar. Men deter trongt om plass. difor går detofte lang tid før tekstane kjem påtrykk, nokre gongar så lang tid atdei vert uaktuelle.Vårt tips er: Skriv kort! Held dudebattinnlegget ditt på under2500 anslag (= tal på teikn inklusivemellomrom), er sjansen størrefor å få plass – på debattsidene:debatt@utdanningsnytt.no54

SVar tiL MikaL kVaMSdaL i utdanning 12/2010 > tiL Leder i utdanningEvaluering krever modenhet Vanskeligå få jobb?> En brukerevaluering krever vanligvisat den evaluerende har nåddet tilstrekkelig modent nivå til åkunne evaluere. De færreste eleverunder 18 har et slikt nivå. Det viserhjerneforskning, og det er ogsåderfor stemmerett og rett til å kjørebil har en aldersgrense.Samfunnet har allerede strukketseg svært langt når det gjelderelevers rettighetsnivå, og det finneseksempler på at disse utvidete rettigheteneverken har ført til bedrelæring eller større modenhet –kanskje snarere tvert imot, selv omrettighetene trolig er gitt med dealler beste hensikter.Det er sikkert elever og ogsåklasser som kan komme medvelfunderte vurderingsinnspillom lærerne. Samtidig finnes detaltfor mange som vil la seg styreav usaklige og stemningsbaserteargumenter. Slipper man dette løs,frykter jeg at man er på god vei motutsilingsmekanismer av lærere,som vil være dårlig forenlig medde ansettelsesrettigheter vi har hatther til lands. Undersøkelser har foreksempel vist at elever foretrekkeryngre lærere. Og mer læringsusikreelementer som lærerens «kulhet»og «gemhet» kan lett komme til ådanke ut kjedeligere læreregenskapersom krav til innsats og ordentlighet,ikke minst siden slike krav idag støttes dårlig opp av rammer ogregelverk.Et annet problem er at dersomman slik Mikal Kvamsdal foreslår,går inn for at relativt umodne menneskerskal vurdere lærerne, vil detsom nevnt trolig sterkt begrense detutvalget av lærere som blir ansettakseptabelt fra et elevnivå. En følgeer at pensjonsalderen for læreretrolig må senkes drastisk. En annenat elevønsket lærerrekrutteringmed smalere krav vil bli enormtkrevende og tilsvarende dyr. Detkan også komme til å oppfattes somuheldig at elevenes godtatte utvalgav lærere i liten grad vil avspeilebredden i det samfunnet eleveneskal ut i etter utdannelsen.Det er i mine øyne naivt å tro aten elevvurdering av lærere ikke vilbli brukt i lønnsfastsetting og som«smågodt» til media (jf. offentliggjøringenav diverse tester). I tilleggvil den bli brukt av stadig sterkereforeldregrupper for å bli kvitt lærerede ikke liker.Bjørn Høvik> Til lærere som ikke får segjobb: Undersøk i Nordland,Troms og Finnmark. I tillegg tiljobb, får du bo i en herlig landsdelmed flott natur og hyggeligemennesker. Det er stort sett godtmed barnehageplasser, gode husog skoler med engasjerte læreresom bor i skolens lokalmiljø. Vihar masse frisk luft og veier utenbilkøer. Tida går passe sakte utenaltfor mye stress.Kai Bråthenwww.creato.noIKT i opplæringenIKT i opplæringen// Hjerneforskning og moderne teknologi //Hvilken vei går vi i den digitale utvikling? //Hvordan ivaretas ”digital dannelse” i opplæringen?// Hvordan skal vi forholde oss tildigital mobbing // Hvordan kan barnehage ogskole utnytte teknologien til å øke motivasjonog læringsutbytte hos barn og unge? //Hvordan skal læreren få ”kontroll” i klasserommetnår elevene sitter foran hver sin bærbarePC? // Hvilke gode digitale hjelpemidler ogundervisningsprogrammer finnes i barnehageog skole?Erna SolbergMagne RaundalenLæringi et digitaltsamfunnClarion Hotel Bergen Airport, FleslandVitensenteret VilVite, MarineholmenLes mer på www.utdanningskonferansen.noZenna AtkinsDerek RobertsonSylvi Barmann-JenssenArrangørerMedarrangørerPartnereStatped VestStatlig spesialpedagogisk støttesystemStatped VestStatlig spesialpedagogisk støttesystem55

Utdanning > nr 13/27. august 2010debatt.> VidereutdanningGNISTen må ikke slukkesav dårlig kommuneøkonomi> 8. mars gikk fristen ut for desom ønsker å søke videreutdanningetter partsavtalen om videreutdanningfor lærere. Avtalen sierat Staten ved Utdanningsdirektoratetoppretter gratis studieplasserved høgskolene og dekker 40prosent av vikarkostnadene tilkommunene.Kommunen skal dekke 40 prosentav vikarkostnader for læreresom tar videreutdanning, utgiftertil studiemateriell og eventuellereise-/oppholdsutgifter. Lærerensom tar videreutdanning, dekker20 prosent av lønnsutgiftene,enten ved lønnstrekk eller ved åarbeide 20 prosent under studiet.Ifølge Utdanningsforbundet.no, var det ved fristens utløp kun1300 søkere til vel 2200 plasser.Rett før påske uttrykte kunnskapsministerKristin Halvorsensin skuffelse over lærernes manglendeinteresse for videreutdanningstilbudet.Utdanningsforbundet Altamener at det ikke nødvendigviser interessen blant lærerne det> ØkonoMiskorter på. Det er kommuneneselv som avgjør hvor mangestudieplasser det skal søkesFylkesmannen om ut fra hvormye de har budsjettert til å dekkestudiekostnadene. Og da betyr detlite hvor mange lærere i kommunenesom faktisk har søktstudiene. Kommunene skylder pådårlig økonomi, til tross for at KShar oppfordret alle kommuner tilPC-tilskudd fjernes> Vi er gjort kjent med at tilskuddtil informasjons- og kommunikasjonsteknologiskehjelpemidler tilelever med spesielle behov er foreslåttfjernet. Dette er vi sterkt imot.Vi er spesialpedagoger på Follobarne- og ungdomsskole i Ski iAkershus. Skolen vår startet medPC-bruk som læringshjelpemiddelallerede på 1980-tallet. Vi har tilenhver tid oppdatert oss når detgjelder maskiner og programvareog tilhørende kommunikasjonshjelpemidler.Skolen har mange svært godelæringsprogrammer til elever påalle nivåer og lærerne har høykompetanse i å bruke utstyret ogprogrammene. Alle våre elever harkommunene må ta sin del av ansvaret for videreutdanning blantlærerne og prioritere dette i sine budsjetter, skriver utdanningsforbundeti alta. Foto: SXCspesielle behov, store lærevanskerog ulike spesifikke lærevansker.Felles for alle er at de har storekonsentrasjonsvansker og oppmerksomhetsvansker.Vi erfarerdaglig hvor viktig datahjelpemiddeleter for motivasjon, mestringog innlæring. Dette hjelpemiddeleter meget viktig for å kunne giriktig og tilpasset opplæring.Alle våre nåværende eleverhar pr. i dag PC med tilskudd fraRikstrygdeverket. Mange av våreelevers foreldre har ikke økonomiskmulighet til å dekke alle PCutgifter.Skolen har pr. i dag sværtanstrengt økonomi.Dersom dette vedtaket gårigjennom, vil det få svært storeå følge opp avtalen.Utdanningsforbundet i Altamener kommunene må ta sindel av ansvaret for å få bedrekompetanse blant lærerne ogprioritere dette i sine budsjetter.Bedre lærere og bedre skole er etfelles ansvar!Utdanningsforbundet Altakonsekvenser for alle våre elever.Dette vil være katastrofalt for allevåre elever som har så stor nytte ogikke minst glede av å bruke datasom et verktøy og hjelpemiddel. Etslikt vedtak vil ramme de svakesteelevene i skolesamfunnet vårt!Derfor: Ikke fjern PC-tilskuddet tilelever med spesielle behov!Dere er velkomne til oss for åse hvordan vi arbeider og brukerdata aktivt på skolen vår!Eva Bratli> rektorTrond Skyrud, Ragnhild Svenbyog Ellen Romstad> spesialpedagoger og IKT-ansvarlige> PenSjonOm pensjonisteneskrav> Jeg viser til Eva Nordbysinnlegg «Rett på sak: Syv krav frapensjonistene» om pensjonisteneskrav i Utdanning 03/2010,side 47. Ingen av de punktenehun nevner berører StatensPensjonskasses (SPK) behandlingav alderspensjonister som velgerå fortsette i arbeid. Hvis en pensjonertlærer tar et vikariat ellerannen post i skolen etter fylte 67år, vil lærerens lønn bli avkortetav SPK. Dette har ingenting medNav å gjøre, det er utelukkendeSPK som står for avkortning.Dette fortsetter selv når pensjonistenfyller 70 år.Som et alternativ tilbyr SPKlærerne mulighet til å gå over til«pensjonistlønn». Denne utgjøri dag mellom kr. 200 og kr. 250per time avhengig av utdannelse,skolen, fag og klassetrinn. En sliktimebetaling er en fornærmelsemot velutdannede lærere medmange års praksis.Enda verre er det at dennebestemmelsen ikke gjelder nårvedkommende arbeider i privatsektor, eller i et annet sted i detoffentlige enn skolen.En slik bestemmelse er heltforkastelig, og den hindrer skoleri å bruke velkvalifiserte og rutinertepensjonister som vikarer.Hva er årsaken? Er det for å forhindreat eldre lærere tar arbeidfra de yngre lærerne? Mangler viikke kvalifiserte lærere? Her erdet noe som ikke stemmer.Mitt spørsmål er: Kan Utdanningsforbundetgjøre noe forpensjonistene sine?Anne Løschbrandt> pensjonert adjunkt med 30 årspraksis som nå vikariererfor kr. 205 per time.56

tiL «nok et eLendig oPPgjØr for oSS ...»Likelønn gjelder ikkeførskolelærere> Jeg hadde for en gangs skyldtro på et skikkelig løft for ossførskolelærere. Med fokus pålikelønn burde i alle fall faggruppeneinnen Utdanningsforbundetvære de første til å få lik lønn forlike lang utdanning, ansiennitetog videreutdanning.Vi har en leder som er førskolelærer,og under streiken tokførskolelærere og barnehageneen svært stor tyngde og del avbelastningen, igjen. Likevel tillatesdet igjen at lærerne får mest.Lærerne fortjener absolutt høyerelønn, som vi alle gjør, men gapet> tiL «LØnnSoPPgjØret – en SkuffeLSe»Skolelederneglemmes igjen> Inspektører «glemmes» gangpå gang i lønnsoppgjørene. Nårvi som ledere ligger på sammelønn, og noen ganger faktiskunder dem vi er satt til å lede, erdet noe galt. Hvem i Utdanningsforbundettaler vår sak? De burdekomme lenger frem på banen!blir stadig større mellom vårefaggrupper.Likelønn er ikke kun sammenlikningmed ingeniører. Om ikkeUtdanningsforbundet makter åse at deres medlemmer bør ha liklønn for utdanning, ansiennitetog videreutdanning, og jobbe fordet, bør vi seriøst tenke på å skillelag igjen. Jeg er stolt av og glad ijobben min, men flau over lønn ogforbund.Lisbeth Johansen> førskolelærer med 60 studiepoengvidereutdanning> tiL «Lærere etterLySer VurderingSkuLtur»Ja til karakter i flid!> Hvis vi hadde mulighet til ialle fall å sette karakter i fagligflid (gjerne kanskje helst énmed «teoretisk flid» og en med«praktisk flid»), så hadde elevensinnsats vært mulig å premiere.Det burde videre kommeføringer fra sentralt hold til hvormange kroner en leder bør/skalligge over de han/hun er satt til ålede. 30–40.000,-, kanskje?Roar JohansenDisse karakterene ville ogsåraskt blitt det arbeidsgivere var(mest) interessert i.Thomas Lie Nygaardscanpartner.no Foto: Øystein E. HermstadLingit“I stedet for å gjøre mitt beste, hørerjeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne,bli til ord, setningene ta form.”Lingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består avLingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk).Programmene er enkle å bruke og har mange funksjonersom ikke fi nnes i vanlige retteprogram. Blant annet kande tilpasses brukerens dialekt og problemtyper.Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidletfor elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere,men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte.Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priserog betingelser, på www.lingit.no/skolepakkedelta i debatten påutdanningsnytt.noLingitSkolepakke– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker57

Utdanning > nr 13/27. august 2010debatt.> reakSjoner På tariffoPPgjØretUtdanningsforbundet bløffer!> Streiken førte i virkelighetenikke til økte tillegg fordi lønnstilleggetforsinkes. Lærere som gårav med pensjon fra 1. juli (enanbefalt pensjoneringsdato!) fårliten nytte av lønnsoppgjøret. Demister opptil 25.000 kroner ipensjonsgrunnlag. Det er bittertat vår egen organisasjon harsørget for dette.Sverre WestheimNok et elendig oppgjørfor oss førskolelærere> Dere må jo gjerne påstå at det erså fantastisk bra, men da får dereførst forklare meg hvorfor en læreri grunnskolen med tre års utdanningfyker opp i lønn når han/hunpasserer 16 års lønnsansiennitet.Den dagen noen kan forklare megrettferdigheten i at en lærer tjener40.000 mer enn meg som jobberSolidarisk streik> Det er tredje året på rad jeg ertatt ut i streik her i Bergen. Minlønn er basert på kap. 5-forhandlinger.Det vil si at jeg har vært ien solidarisk streik, som ikke fårlønnsmessige konsekvenser formeg. Videre har Utdanningsforbundether i Bergen ikke greidå forhandle opp lønnen for osssom har grunnutdanning – førskolelærersammenlignet medEn skuffelse> Nok et dårlig lønnsoppgjør, menlikevel ingen bombe. Det er konklusjonenigjen, og de siste ti åra, dersomlønnskalkulatoren er korrekt.Som inspektør i 60 prosent stillingmed 100 prosent avlønning får jeg3,27 prosent lønnsauke. Velger jegmin grunnutdanning som adjunkt+ får jeg 7,97 prosent lønnsauke.Ingenting er katastrofe, men megsom lærer går forbi meg som ledermed 14.000,- i brutto grunnlønni året etter dette lønnsoppgjøret. Itillegg er det en rekke funksjonstilleggjeg som undervisningsinspektør«går glipp av» om det er lov åregne dem inn.Per-Johnny Tøgersensom pedagogisk leder i barnehage,da skal jeg si at dere har gjort engod jobb. Den dagen kommer nokaldri, og derfor vurderer jeg sterktå melde meg ut av dette forbundetsom igjen ikke har prioritertførskolelærerne.Tove Rekdalrådgivere på seksjon skole, alleansatt i Fagavdeling barnehage ogskole. Jeg har mastergrad og 33års ansiennitet i kommunen, menligger kr 20.000,- under rådgivermed kun lærerutdanning og 23års ansiennitet (hvorav sju i dennekommunen).Når tar forbundet fatt i dette?Gunnbjørg AaseTusen takkfor all støtte> Tusen takk til alle medlemmer,lokallag og fylkeslag i Utdanningsforbundetsom har gittstøtte til de streikende i Tromsøved å sende oppmuntrende ord,blomster og kaker. Dette har gittmotivasjon til å stå rakrygget ikampen mot KS. Streikeviljenblant våre medlemmer har værtenorm, og all støtte fra andremedlemmer har gitt styrke til åstå på hver dag for Unios krav.Kari-Anne Gimse> På vegne av Unio Tromsø/Troms fylkeskommuneVårens vakreste eventyr?> Våren er en flott tid å jobbe ibarnehage. Sol og forventningerom sommer, glade barn ogvoksne, mye som skal skje oggjøres før ferien. Det er også tidenfor lønnsforhandlinger. Dennegangen endte det med streik, enstreik vi støttet fullt ut, selv omforhåpningene om god uttellingkanskje ikke var så store. Men noehadde vi forhåpninger om. Nemligat vi skulle bli sett av forbundetvårt. Hver gang noen fra Utdanningsforbundetuttaler seg imedia, sitter vi med et lite håp omå bli nevnt. Og stort sett hver gangblir vi skuffet. Det snakkes omlærere (og av og til om andre høgskolegrupper).Det er ikke mangei befolkningen som aner hvemdisse «andre høgskolegruppene»er … I enheten vår har vi nå i etpar år jobbet med kulturbygging.Både blant personalet, og medbarn og foreldre. Det aller viktigstesom kommer frem da, er behovetfor å bli sett. År etter år har vihåpet at forbundet vårt skal se oss.At vi skal føle at vi er like mye verdsom medlemmer, vi som er førskolelærere.Vi er stolte av jobbenBare smuler!> Har vært tatt ut i streik forUnio i åtte dager, og hva bleresultatet? Kun smuler for mindel. Mens lektorer med tilleggsutdanning(som jeg er utdannet)får et tillegg på ca. 25.000kroner, får jeg skarve 9.660 sompedagogisk-psykologisk-rådgiver.Jeg ligger nå 50.000 under denlønna jeg ville hatt i skoleverket.Her snakker vi om positivt lønnsras!Hvilket tiltak er dette for åbeholde høyt kompetente ansattei støttesystemene?Etter over 20 år i Utdanningsforbundetser jeg ikke annen rådenn å takke for meg, melde megut og finne et forbund som vetå verdsette andre enn dem som«jobber» i skolen.Lars Kolby,> lektor med tilleggsutdanningvår. Våre brukere verdsetter det vigjør. Hvorfor nevner ikke Utdanningsforbundetoss? Det kan godtvære at forbundet jobber for oss,det håper vi jo. Men vi ser det ikke.Vi føler oss glemt og utelatt.Hva krevde egentlig forbundetfor førskolelærerne? Og hva erbegrunnelsen for hva man måttegi seg på? Vi har også hørt rykterom at førskolelærerne ble glemt iinnspurten av meklingen. Stemmerdet? Vi vet et det ikke bareer i vår enhet vi føler oss glemtav forbundet vårt. Signalene fraførskolelærere over hele landet ertydelige. Se oss. Vis oss at vi regnessom likeverdige medlemmer.Synliggjør oss i media, hjelp osså tydeliggjøre profesjonen vår. Tautfordringen, sett fokus på arbeidetsom gjøres i barnehagen, og de flotteførskolelærerne som gjør jobben.Dette er ikke et angrep på lærerstanden,vi unner dem absoluttden oppmerksomheten og fokusetde får. Vi ønsker bare å bli behandletpå samme måte.Pedagogene i SentrumBarnehageenhet, KristiansandBlir holdtfor narr> For en førskolelærer med 20års ansiennitet og 1 års tilleggsutdannelseblir avstanden til lærer/adjunkt med like lang utdannelseenda større.Førskolelærere blir holdt fornarr av Utdanningsforbundet.Det finnes nok ikke hverkenønske om eller vilje til å gi noemer til førskolelærere med 16 årslønnsansiennitet, og konklusjonenblir atter en gang en gedigenskuffelse.Ansiennitet burde vært førsteprioritet ved oppgjøret dennegang. Nå har vi mistet all tillit tilforbundets forhandlere. Vi trorikke det er verken vilje eller ønskeom å rette opp denne store urettferdigheten.Hjørdis Stangeland58

Utdanning > nr 13/27. august 2010rett på sak.Kristin Clemet øydela skulen?> Er det ikkje i realiteten høgrebølgja som har øydelagt skulen? Vi harvore gjennom ei eksperimentering med lærarutdanninga. Det begyntemed at ein underkjende fagkunnskap som ein viktig føresetnad for å blilærar. På lærarskulane vart det ikkje lenger så nøye med kva for faglegekvalifikasjonar ein lærar hadde, og studentane begynte å velje bort tungefag som norsk, matematikk og naturfag. For nokre år tilbake måtte eingjere retrett og krevje meir fag, og ein gjev no for første gong i historiagratis fagleg etterutdanning til ei rekkje lærarar, til store kostnader, forå bøte på den katastrofen denne neglisjeringa av fagkunnskap har vore.Og eg er ikkje overtydd om at den påbegynte nye lærarutdanninga villøyse problemet.Vi har vore gjennom ei eksperimentering med avlønning av lærarane.Somme ukloke hovud trudde ein enkelt kunne premiere seg fram til eingod skule. Avløninga skulle skje lokalt, og dei beste lærarane skulle premierast.Også ein god del karrierebevisste og sjølvgode lærarar har fallefor denne tanken. Men når ein lokalt skulle begynne å finne kriterium påkva som var ein god lærar, gjekk det i stå, og ein oppdaga at her brukteein mykje tid og pengar på noko som ikkje gav resultat. Kristin Clemetoverkøyrde all motstand på dette feltet då ho var utdanningsminister ogfekk Arbeidarpartiet med seg i kuppet med å overføre lærarane til KommunenesSentralforbund, KS. Og dei tok med takk imot, for kommuneadministrasjonanevil gjerne ha lokal avløning. Dette kan vise seg på siktå vere ein enda større tabbe enn å gje fagutdanninga på båten. For einlønnspolitikk overfor lærarane på ein skule eller i ein kommune, somgår ut på å gje somme meir løn enn andre ut frå uklare kriterium, kanberre gje eit resultat: Dårleg samarbeid mellom lærarane og minst muleginnsats frå dei som kjenner seg handsama som mindreverdige. Kanskje visnart kan oppsummere: Kristin Clemet øydela skulen! Det vil skje dersomKS ikkje maktar å endre politikken sin og legg om til å gje det meste avlønsauken som kollektive tillegg! Lærarane i landet må bli handsama somlikeverdige menneske!Foto: PrivatAv: Magnar Husby> lærar«Vi veit òg mykje om kva sommå til for å nå lenger. Men vi fårikkje hjelp lenger. Og ingen av deisom kunne hjelpe oss (…)høyrer på oss.»fastlåste mønster for korleis dei skal arbeide med elevane. Det siste grelleeksemplet er pålegga om ikkje å bruke + og – i karaktergjevinga, og atskoledirektør i Oslo, Astrid Søgnen, og folk frå Utdanningsdirektoratetreiser rundt og ber folk om å gå til åtak på lærarane. Og på grunnplanethar vi blitt utkommandert på ei rekkje kurs som vi ikkje har noko ellerberre minimal utbytte av. Dette vil føre til same resultat som den håplauseavløningsstrategien.Vi er inne i ei administrativ eksperimentering med skulane og lærarane.Eksperimenta blir utførte både av Staten gjennom Utdanningsdirektoratet,og av KS og kommuneadministrasjonane. Bak dette ligg ein tankegangom at vi kan (over)styre oss fram til ein god skule. Vi må sørgje for atlærarane dansar etter vår pipe! Rektorane og anna personale i leiinga avskulane har no i lang tid vore utkommandert til skulering i korleis deiskal drive skulen og lærarane. KS og Utdanningsdirektoratet prøver å styrelærarane i «rett lei» gjennom å pålegge dei stadig meir rapportering ogVi lærarar veit at vi ikkje strekk til. Vi ser ei mengd uløyste problem kvardag i arbeidet vårt. Men det er ikkje av vond vilje at vi ikkje strekk til. Deter fordi oppgåva eigentleg er uendeleg. Ein kan alltid gjere noko meir forden einskilde eleven. Ein kan alltid gjere noko meir for å få til ei betreundervisning. Vi veit òg mykje om kva som må til for å nå lenger. Menvi får ikkje hjelp lenger. Og ingen av dei som kunne hjelpe oss (les KS,Utdanningsdirektoratet, staten og kommuneadministrasjonane) høyrerpå oss.59

Utdanning > nr 13/27. august 2010kronikk.Anerkjennende elevsamtalerHvordan kan vi aktivere elevenes styrker, og veilede styrkebasert for å forebygge for frafalli den videregående opplæringen?Av: Bjørn Hauger, Anne Liv Kaarstad Lie og Ingebjørg MælandFoto: PrivatFoto: PrivatFoto: Kai Bakke> lærer, sosiolog og aksjonsforsker i Sareptas asseniorrådgiver ved Nordnorsk Kompetansesenter-Rus> lektor i pedagogikk, aksjonsforsker i Sareptas as> leder av Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB)> Det har vært mye forskning innen lært hjelpeløshet og hva som skaperfrafall i videregående opplæring, mens det har vært lite forskningpå hva som utløser lært optimisme og forsterker nærværsfaktorenei opplæringen. I aksjonsforskningstradisjonen Appreciative Inquirystuderer vi elevene i sine beste læringsøyeblikk der vi ønsker å innhenteinformasjon, det vitale og velfungerende.Offensivt frafallsarbeidNyere forskning innen positiv psykologi foreslår at dersom man skallykkes med å skape dyptgående endringer i etablerte handlingsmønstre,bør man forlate den forståelsesrammen som ligger til grunn for problemtenkning(Seligman 2002). Dette betyr ikke at man skal overse deproblemene som elevene sliter med på skolen, men man bør jobbe medproblemene på en mer offensiv måte. Studiene til Barbara Fredrickson(2004) viser også viktigheten av å trene et språk som forsterker positivefølelser som åpner elevenes handlingsrepertoar.Anerkjennende elevsamtaler er basert på en slik offensiv tenkning.Anerkjennende elevsamtaler er en veiledningsmetode som tar utgangspunkti alt det som er velfungerende hos elevene og har som oppgave åhjelpe dem til å finne fram til egne styrker og vise hvordan de kan ta ibruk disse styrkene for å realisere sine største muligheter på skolen ogi (arbeids)livet.De praktiske metodene som presenteres i denne artikkelen, er etresultat av et langvarig utviklingsarbeid ved Arbeidsinstituttet i Buskerud(AIB) med prosessveiledning fra Sareptas as. Arbeidet startet opp i2005 med utvikling av skolens pedagogiske plattform. Gjennom dettearbeidet fikk medarbeiderne felles språk og metodeverktøy som blirbrukt til refleksjon over egen praksis. Ønsket kultur og verdioverbyggendebegrep ble ordsatt. Etter hvert er samme metode benyttet i det60direkte arbeidet sammen med elevene, for å tydeliggjøre de verdienesom skal prege skolens møte med elevene og bidra til å gjøre den daglige,alminnelige skolehverdagen god for alle elever 1 og ansatte. Nyereforskning viser at slike organisasjonsutviklende tiltak bør være enviktig del av det frafallsforebyggende arbeidet på skolen (Baklien, Brattog Gotaas 2004). Utviklingsarbeidet ved AIB har så langt resultert imetodeboka «Anerkjennende elevsamtaler» (se henvisning på sluttenav artikkelen).Prosessmodellen for læringModellen for å planlegge og gjennomføre anerkjennende elevsamtalerer basert på fem faser (5D-modellen). På engelsk bruker man begrepene:Definition, Discovery, Dream, Design og Destiny (Cooperrider2005). I norsk språkdrakt har vi valgt å bruke disse ordene om de femfasene:Definisjonsfasen: Første introduksjon av tilnærmingsmåten er å snuden defensive tenkningen noen elever har når det gjelder å nå mål påskolen og i livet sitt. Elevene trener på å legge merke til alt det de får tilpå skolen og alt det som fungerer godt i klassen og i undervisningen.Dette er viktig for å etablere en god samarbeidsrelasjon med elevene.Oppdagelsesfasen: Eleven har selv valgt ut et område som hun ellerhan vil jobbe med. Siktemålet med veiledningen er å hjelpe eleventil å oppdage det som allerede fungerer godt innenfor dette området.Veiledningen skal hjelpe eleven til å finne ut det som gir «energi» ihverdagen – hva det er eleven er særlig god til og som er hennes/hansstyrker. Disse styrkene må eleven trenes til å ta i bruk for å nå egne mål,og få suksessfaktorene til «å bre om seg».Drømmefasen: Elevene involveres i arbeidet med å utarbeide endrøm om hvordan livet deres er på skolen, i et fag eller hvordan en1Det er særlig nærværsfaktorene som får elevene til å bli i skolen. Fravær fra skole/undervisning,og senere frafall/bortvalg, blir i et slikt perspektiv en mestringsstrategi for eleven. Stilt overforoverveldende fraværsfaktorer, blir frafall et «fornuftig» valg, skriver Buland og Havn (2007).>

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.blogspot.com61

Utdanning > nr 13/27. august 2010kronikk.> Anerkjennende elevsamtaleryrkeskarriere kan være hvis suksesskriteriene er til stede hele tiden.Designfasen: Elevene lager en plan for hva som bør gjøres for å realiseredrømmen. Hva er det som gjøres annerledes og nytt i hverdagenfor å få dette til? I denne fasen kan det være aktuelt å lage en karrièreplan(se metoden Veikartet i denne artikkelen).Realiseringsfasen: Eleven har lært seg hvordan de kan jobbe for ånå egne mål på en offensiv måte. De vet hvordan de vender defensivtenkning til offensiv tenkning. De vet hvordan de kan «forske på» egnesuksesser, sette ord på egne og andres styrker og vite hvordan de selvkan anvende disse styrkene for å få det godt og oppnå gode resultater påskolen og i arbeidslivet. I denne siste fasen er eleven selvgående. De harkompetansen til å vedlikeholde sitt utløste potensial.Teori og metoder i hver fase kan også brukes som et planleggingsverktøynår veileder skal følge opp en eller flere elever over lengretid, for eksempel ved oppfølging av elever med høyt fravær. De førsteveiledningsmøtene kan handle om å hjelpe eleven til å vende defensivtenkning til offensiv tenkning og til å hjelpe eleven til å (inn)se at det ermye hun/han allerede kan og får til, og forske på tilstedeværelse i stedetfor fravær. For elevsamtaler for større elevgrupper, fra å snu defensivsamhandling til offensiv samhandling, vil en metode i oppdagelsesfasenvære at alle er med å forske i egen hverdag på «der de bygger tillit,trivsel og er på sitt beste».Vi kan her se videre på et utdrag fra oppdagelsesfasen – teori og enmetode:Å oppdage – undersøke elevenes styrkersom kan mobiliseresDen raskeste måten å få det godt på, og oppnå gode resultater på, er åsnakke og gjøre mer av det som fungerer. Oppskriften på en suksessligger i de suksessene vi har hatt tidligere. Noen ganger trenger eleverhjelp for å komme på sine egne suksesser i et fag eller fra sin egenskolegang. Noen ganger trenger også veilederen eller læreren hjelp tilå se enkelte elever som velfungerende ungdom. Et siktemål er å hjelpebåde eleven og læreren til å gjøre disse oppdagelsene sammen. Lærereneller veilederens evne til å etablere en god samarbeidsrelasjon til elevenog stille «de riktige spørsmålene» bidrar til ønskede resultater.Styrker er de mekanismene som gjør noe velfungerende, eller ermed på å skape «nesten perfekte» prestasjoner (Clifton og Harter 2003,Seligman 2002). Alle elever har opplevd situasjoner i livet der de harvært «i sitt ess» eller opplevd at noe har fungert bra i et fag, en sosialrelasjon eller en situasjon. Skal vi veilede elevene i å finne fram til egnestyrker slik at de kan utløse og ta i bruk sine gode egenskaper og sterkesider, må vi stille en rekke åpne undersøkende spørsmål. Når mankjenner prosessmodellen, kan man ta i bruk en rekke ulike metoder forå identifisere og mobilisere elevenes styrker, og skape håp og positivemestringsforventninger. Nedenfor skal vi presentere to slike metoder vihar prøvd ut: Anerkjennende intervju og Treøvelsen som metode.Metoden Anerkjennende intervju er på mange måter grunnmetodeni en anerkjennende elevsamtale. Intervjuformen gir en samtalestrukturder veilederen og den veiledede går inn i roller og bruker samtaleteknikkerfor å unngå generelt prat. Et anerkjennende intervju gir en tydeligfordeling av rollene. Veilederen skal intervjue eleven (stille spørsmål)Trine Beate Adde Ludviksen foran veikart knyttet til AI-metoden.Foto: Kai Bakke– eleven er den som skal bidra med data (svar). I skole er lærere ogveiledere tradisjonelt drillet i å gi svar. Det kan være vanskelig å gå inni en samtale der det ventes at eleven sitter med svarene. Derfor er detviktig å trene på de gode spørsmålene og anerkjennende intervjuer.Erfaringen fra AIB er at denne treningen ikke kan overvurderes. Denmå planlegges og ledes og vedlikeholdes. Det er veldig lett å gå tilbaketil gammelt mønster hvor lærer/instruktør ikke venter på ungdommenssvar, men opptrer som kelnere med en meny av svar eller handlingsforslag.Det å vente og ha forventninger om at ungdommene sitter på debeste svarene for egne liv handler om en dypere respekt og viser tillit tilungdommenes egen kompetanse. Etter hvert oppleves det i realitetenlettere å ha samtaler med ungdommene, fordi ungdommene blir i myestørre grad delaktige i samtalen, gladere i ansiktene og rettere i ryggen.Målet er å undersøke det største potensialet til elevene, i et fag eller enklasse. Anerkjennende intervju bygger sosial kapital mellom veilederenog eleven og er en situasjon der begge skal gå på oppdagelsesferd for åoppdage ubrukte ressurser (styrker). Måten å stille spørsmålene på erviktig i metoden for hva man ønsker skal bringes fram av svar. Veilederenmå ha en ekte og urokkelig tro på at ungdommen vil lykkes og samtidigakseptere at det kreves øving og tar tid for en del av elevgruppen å finnesvarene. Kanskje de må tenke over spørsmålet fram til neste samtale.Sitatet under (elev ved AIB) er et eksempel fra en førstehåndssamtale:«Ingen har spurt meg om dette på denne måten tidligere», svarte enungdom på spørsmålet om hva som gjorde at han nå kunne fortelle hvahan ville, han som ellers bare hadde svart «vet ikke».Treøvelsen (Hauger og Mæland 2008) er et godt samtaleverktøy forå trene eleven til «å svitsje» fra defensiv tenkning til offensiv tenkning.Elevene må erfare forskjellene på egne følelser knyttet til problemsnakkog følelser knyttet til samtaler om det «velfungerende». Følelsene er heltforskjellige. I den ene samtalen fokuserer man på det man vil vekk fra(«problemtreet»). I den andre samtalen om det eleven ønsker å bevegeseg mot («styrketreet»). Hvordan eleven viser seg fram for lærere ogmedelever, blir helt forskjellig. I den ene situasjonen framstår elevensom «svak», og i den andre som «sterk». Det er måten å tenke på ogsnakke på som bestemmer om vi får til det ene eller det andre. Disseferdighetene kan trenes.I stammen til Treet defineres en ønsket situasjon for læring ellerlivsmestring, fokus for samtalen. Dette kan være en samtale for 20«Noen ganger trenger også veilederen eller læreren hjelp tilå se enkelte elever som velfungerende ungdom.»62

«Det å vente og ha forventninger om at ungdommene sitter påde beste svarene for egne liv handler om en dypere respektog viser tillit til ungdommenes egen kompetanse.»minutter eller et Tre som skal arbeides med i flere samtaler. I røtteneskal vi jakte på de livgivende årsakene til tidligere suksesser innenønsket situasjon. Livgivende spørsmål for å komme under overflaten ogbringe fram den tause kompetansen er her avgjørende for resultatenesom ønskes. Gjennom dette vil elevene oppleve seg som kompetente ogse at de har forutsetninger til å nå de målene de setter seg.Veikartet: En innfallsvinkel som en start på en samtale er å lage etvisuelt veikart sammen med ungdommene. Grått papir og tusj benyttesi AIB. Tidslinje lages fra toppen av arket og ned. Så starter arbeidet medungdommens drømmebilde. «Hva tror du at du holder på med om treårs tid? Hvor bor du?» er gode spørsmål her. Gjennom dette får elevenfram sine drømmer for egen framtid. Neste spørsmål handler om hvaungdommen mener er det viktigste første steget han/hun må nå for ånå målet sitt? På denne måten kobles det eleven selv velger å gjøre oppmot drømmen. Det som skal læres blir mer relevant for ungdommenog motivasjonen øker. Kombinert med treøvelsen og basert på anerkjennendesamtale lærer ungdommen om håp som livskompetanse – knyttettil å se egen framtid i presens. Og som Tommy sier så fint:«Nå vet jeg mer om spørsmålene jeg skal stille, jeg søker det positivei samtalen. Du gjør det på privaten også. Du begynner å tegne trær medsamboeren din, du kan bruke det til alle samtaler.» Instruktør Tommyved AIBVidere lesningMetodeboka «Anerkjennende elevsamtaler – metoder for reell elevmedvirkningi arbeidet med karrièreplanlegging og forebygging for frafalli opplæringen» (Hauger og Mæland 2008) og «Organisasjoner sombegeistrer» (Hauger 2008) er to sentrale bøker i norsk språkdrakt innenAppreciative Inquiry. Her vil interesserte finne aktuelle litteraturlister,utdypende veiledning og flere metoder.63

Frogn kommuneannonser: øst-norgeUtdanning > nr 13/27. august 2010Skjærgård, kultur og utelivDet er ikke bare en hyggelig arbeidsplass med gode kolleger og elever iutvikling som skal til for at du trives et sted. Fritiden er viktig, også for ledere.Fredrikstad assosieres med skjærgårdsliv, kulturliv og uteliv. Byen ved Glommasutløp er i ferd med å bli kjent som en av landets mest spennende aktivitets- ogkulturbyer:• Gamlebyen, Nord-Europas best bevarte festningsby• Bryggepromenade med mat- og underholdningstilbud for enhver smak• Romslig skjærgård med utallige badeplasser• Et variert forenings-, idretts- og fritidstilbud for barn og voksne3 virksomhetsleder-/rektorstillingerved 3 skoler i Fredrikstad kommuneI Fredrikstad kommune er det f.o.m. snarest ledig 3 virksomhetsleder-/rektorstillinger ved følgende skoler:Råkollen skole, som har elever med særskilte behovTorsnes barneskoleRød barneskole, OnsøyUndervisningsinspektørstilling ledig vedKråkerøy ungdomsskole f.o.m. snarestFullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.noSøknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester samt oppgittereferanser sendes Fredrikstad kommune, Seksjon for utdanning ogoppvekst, Postboks 1405, 1602 FredrikstadSøknadsfrist: 6. september 2010Ledig stilling som inspektørpå Dyrløkkeåsen skoleDyrløkkeåsen skole er en 1.–10. skole i Frogn kommune (Drøbak) med526 elever og 80 ansatte. Ledelsen består av rektor, to inspektører,Sfo-leder og kontorleder.Dyrløkkeåsen ble nybygget i 1998 og er godt utstyrt medundervisningsmateriell. Det er et spennende arbeidsmiljø som vil værenytenkende og har en god miks av alle aldersgrupper. Skolen satser påå dyktiggjøre elevene på lesing og regning.Vi har et spennende utviklingsprosjekt innenfor vurdering.Vi har en 0-visjon mot mobbing og er Olweus-sertifisert.Det søkes etter inspektør på B-trinnet som kan være med å utvikleskolen videre.Kvalifikasjonskrav: Høgskole og erfaring fra grunnskolen, ønskeligmed formell lederkompetanse og/eller erfaring.Tiltredelsesdato: Etter avtale, snarest muligLønnsplassering: Etter avtaleKontaktperson: Kjell G. Moen, mobil 415 31 440Søknadsfrist: 6. september 2010Ref. nr. 10/117916 65G U DHAL DENM E DOssHalden kommuneKommunalavdeling undervisning og oppvekstHalden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo – 20 min.fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen ligger vedsjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt kultur- ogorganisasjonsliv i kommunen som har ca. 28.000 innbyggere.Byen har høgskole med avdelinger for lærerutdanning,informasjonsteknologi, økonomi, språk og samfunnsfag.Strupe ungdomsskoleUndervisningsinspektørFullstendig utlysingstekst finnes på Halden kommunes hjemmeside– www.halden.kommune.no under «Ledige stillinger».Søknadsfrist: 15. september 2010.Frogn kommuneFrogn kommune er en dynamisk og utviklingsorientertorganisasjon. Våre verdier er engasjement, respekt,profesjonalitet og raushet. Kjenner du deg igjen i våre verdierkan vi her ha stilling for deg. Stillingene som enhetsledere/rektorer er faglig, økonomisk og personalmessig ansvarligfor egen skole. Rektorene er med i kommunens lederteamog rapporterer direkte til rådmannsnivået. Frogn kommune har for tiden 20enheter, hvorav 6 er skoleenheter. Rektorene har et eget nettverk.Spennende lederstillinger som enhetsledere/rektorerved Drøbak skole og ved Heer skole i Frogn kommuneSe full utlysningstekst på www.frogn.no. Her finner du også utfyllendeopplysninger om Drøbak skole og Heer skole.Kontaktperson: rådmann Lise Sannerud, tlf 970 81 822Søknadsfrist: 6. september 2010.Drøbak skole: ref.nr. 10/1322. Heer skole: ref.nr. 10/1323Sarpsborg kommuneUllensaker kommuneULLENSAKER KOMMUNERektorstillinger i Sarpsborg kommune ledigeSarpsborg kommune har behov for to nye rektorer/enhetsledere påbarnetrinnet snarest mulig. De to stillingene er ledige ved Hannestadskole og ved Sandesundsveien skole.Søknadsfrist 6. september 2010.Se full utlysing på Sarpsborg kommunesnettsider (www.sarpsborg.com)Kontaktperson: Kommunesjef oppvekst, Uno B. Larsen tlf. 482 82 090REKTORSTILLINGER I SARPSBORG KOMMUNE LEDIGESpennende stillingi barnehagene i UllensakerDet er opprettet en 2-årig prosjekt-stilling som veileder for barn medminoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene i Ullensaker.Det kan bli gitt mulighet for fast tilsetting i kommunen ut i fra søkersformelle kompetanse. Slik at søker har fast stilling i kommunen vedprosjektets avslutning.For fullstendig stillingsannonse sewww.ullensaker.kommune.no/ledigestillingerULLENSAKER KOMMUNESøknadsfrist: 24. september 2010Sarpsborg kommune har behov for to nyerektorer/enhetsledere på barnetrinnet snarest mulig. De tostillingene er ledige ved Hannestad skole og vedSandesundsveien skole. Søknadsfrist 06.09.2010.Se full utlysing på Sarpsborg kommunes nettsider(www.sarpsborg.com)Kontaktperson: Kommunesjef oppvekst, Uno B. Larsentlf. 482 82 09064

Arendal kommuneLEDIG STILLING SOM VIRKSOMHETSLEDER/REKTOR VED KLEVSTRAND SKOLEKlevstrand skole er en nylig rehabilitert barneskole med iunderkant av 200 elever beliggende på Herøya i Porsgrunn.Rektor ved skolen skal over i annen stilling og vi søker hansetterfølger.Porsgrunn kommune arbeider aktivt for å gi alle elever et bestmulig opplæringstilbud. Plan for kvalitet i barnehage og skoleer vårt viktigste styringsdokument og skal bidra til felles satsingpå sentrale utviklingsområder på alle våre barnehager ogskoler. Satsingsområdene er : Grunnleggende ferdigheter medvekt på Lesing og IKT, Vurdering for læring, Læringsfremmendeatferd og Ledelse.Klevstrand skole har i tillegg et særlig fokus på et positivtskole- og klassemiljø ved å fremme sosial kompetanse ogønsket adferd blant elevene. FIN STIL og ART er viktige virkemidleri dette arbeidet.Virksomhetsledere i Porsgrunn kommune er delegert rådmannensfullmakter på alle sentrale driftsområder og rapporterertil kommunalsjef for barn og unge. Kommunen benytterbalansert målstyring som ledelsesverktøy og det inngåslederavtaler med den enkelte med utgangspunkt i kommunensmålsettinger. Virksomhetslederne i kommunen utgjørrådmannens utvidete ledergruppe og trekkes med i sentraleoppgaver og prosesser.Vi søker en person med pedagogisk kompetanse og praksisfra feltet, samt relevant ledererfaring. Våre ledere må framståmed tydelige mål og strategier og evne til å lede omstillinger.Gode læringsresultater er et hovedmål og forutsetter lederemed kompetanse på personalledelse, nytenkning og medgjennomføringskraft. Virksomhetsledere i Porsgrunn kommunedeltar i et ledelsesutviklingsprogram og må påregne oppgaverutenfor egen virksomhet.Lønn etter avtale.Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervjuDet er ledig fast nyopprettetFaglederstilling PPT i Arendal kommuneSøknadsfrist: 10. september 2010 (2. gangs utlysning)Det er også ledig 2 vikariat somPPT-rådgiver (Nedenes og Øyestad oppvekstområder)Søknadsfrist: 15. september 2010Se fullstendig utlysning på www.arendal.kommune.noFarsund kommuneRektor Borhaug skoleRektor har det øverste administrative, faglige og økonomiske ansvaretfor skolen, herunder personalansvaret for skolens ansatte.Borhaug skole er en barneskole med ca. 150 elever og 29 ansatte.Skolen har flott beliggenhet like ved havet ytterst på Lista.Borhaug skole fremstår i dag som moderne og tiltalende. Skolenssatsningsområder er lese- og skriveopplæring, realfag, sosialeferdigheter og IKT. Ytterligere informasjon om skolen finnes påwww.borhaug.skole.noVi søker etter en person med pedagogisk utdanning og/eller erfaring,gjerne utdanning og/eller erfaring innen administrasjon og ledelse.Vi ønsker en person som:• Har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner• Er løsningsorientert og beslutningsdyktigPersonlig egnethet tillegges stor vekt.Arbeidstakere ansettes i kommunen på de vilkår som til enhver tid fremgårav gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Spørsmål om stillingen kanrettes til kommunalsjef Tore K. Haus på telefon 38 38 20 00.Søkere oppfordres til å søke elektronisk på www.farsund.kommune.no. Dokumentasjon på vitnemål, praksis ettersendes ved forespørsel.Søkere kan bli offentliggjort.Søknadsfrist 15. september 2010annonser: øst-norge/sør-norge/Vest-norgeUtdanning > nr 13/27. august 2010Kontaktpersoner: kommunalsjef Inger Lysa, tlf 913 77 571eller virksomhetsleder Geir Aurstad tlf 35 56 95 50.Vi ber om at søknad på ovennevnte stillingsendes elektronisk. Annonse og søknadsskjema se:www.porsgrunn.kommune.no – ledigestillinger eller kontakt servicesenterettlf. 35 54 70 00.Søknadsfrist:10. september 2010STILLING LEDIGSenterleiar ved Nasjonalt senter for nynorsk iopplæringa (St. nr. 27/2010)Ledig stilling som senterleiar ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa(Nynorsksenteret), åremål i 4 år.Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter som har som mandat åstyrkje nynorskopplæringa i barnehagen og heile grunnopplæringa.Senterleiar vil ha fagleg og administrativt ansvar for verksemda.Søknadsfrist 4. oktober 2010.Kontakt senterleiar Anne Steinsvik Nordal, tlf. 70 07 51 97.Full kunngjering på www.hivolda.no/stillingHøgskulen i Volda | Boks 500 | 6101 Volda | 70 07 50 0067

SPENNENDE FAGKURS:DEN EKTE KLASSETURENCLUB ENGLANDElever med sjeldne funksjonshemningerTid: 19.-21. oktober 2010Sted: Frambu, Sandbakkveien 18, Siggerud (rett sør for Oslo)Målgruppe: Fagpersoner fra skole og SFO, PPT, skolehelsetjeneste,barnehabilitering og andre som arbeider med elever med sjeldnediagnoser som Frambu har spesiell kompetanse påInnhold: Forelesninger, grupper, drøfting og erfaringsutveksling om- sjeldne diagnoser og hvordan disse kan påvirke elevene- hvordan håndtere uønsket atferd eller behov for pleie og stell- å samtale med barn og unge om egen diagnose- å være søsken til personer med sjeldne diagnoser- å gi informasjon til andreForelesere:- Fagpersoner fra Frambu- Christina Renlund, psykolog og psykoterapeut- Astrid Årdal, cand.polit.- Vera Micaelsen, programleder, forfatter ogmor til et barn med en sjelden diagnosePris: kr 1 000,- inkl måltider og materiell.Gratis overnatting mulig.Påmelding innen 20. september 2010.Se www.frambu.no for mer informasjon.Annonse Fagkurs skolestart.indd 1 09.08.2010 15:01:21I 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer tilEngland. Velg mellom mange spennende og populære reisemål.Les mer på: www.clubengland.net og klikk på kontaktskjemaet.Scarborough med YorkFeriebyfavoritt med nasjonalpark,«Aidensfield», diskoteker,shopping, bading, fotballkamper,Englands råeste fornøyelsesparkog utflukt til vikingbyen York.• Arrangement i England:fra kr. 1695,-* pr. elev• Gratis plasser* for foreldre og lærere• Kjemperabatt ved tidlig bestillingwww.clubengland.netinfo@clubengland.netBrighton med LondonBrighton er Englands største ogkuleste badeby med sol, sjø ogshopping. Her treffer du ungdomfra hele verden. Utflukter tilLondon, bare en time unna.• Fly, båt eller egen transport• Turer fra 3-10 dager• Koselige pensjonater, vertsfamilier,ungdomsherberger eller hoteller22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 10Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet.Utdanning > nr 13/27. august 2010 annonser: KUnngJørIngerFylkesmannen i HedmarkNASJONAL KONFERANSELikestillingi barnehage oggrunnopplæringHamar 201023. og 24. septemberVELKOMMEN!PROGRAM OG PÅMELDING:Se www. fylkesmannen.no/hedmark/oppvekst og utdanning69

annonser: KUnngJørIngerUtdanning > nr 13/27. august 2010Leseåret 2010 – for alleKonferanse på Gardermoen22. og 23. novemberIKT-basert lese- og skrivestøtte, nye muligheterfor alle som sliter med å lese og skrive!Erfarne fagpersoner og brukere bidrar sammenmed bl.a. Erna Solberg og Paul Chaffey.For mer informasjon og påmelding:www.statped.no/bredtvet/leseåret2010HøstkursetLeirskolekurs påKlokkerholmen,7.–11. november 2010Naturopplevelse - læring - gledeleirskole.noNorsk leirskoleforening inviterer til kurs på Klokkerholmen leirskole(Telemark).Programmet kan bli justert noe.Påmelding sendes til Norsk leirskoleforening, postboks 967,9260 Tromsø eller på e-post til stein.rudaa@leirskole.noFrist for påmelding 15. september.Inntak etter «først til mølla»-prinsippet. Max 50–60 deltakere.Kursavgiften kr 3900,– kreves inn etter påmelding og før kurset starter.Naturopplevelse - læring - gledewww.leirskole.noBarnehagekonferanseni Tønsberg25. og 26. november 2010Ny tid – nye profesjonsutfordringeri barnehagenDet er mange både i og utenfor barnehagensom har sterke meninger om barnehagensinnhold og førskolelærerens oppgaver.Debatten mellom fagfolk bidrar til utviklingav førskolelærerprofesjonen.Har førskolelærerne vært gode nok til åsynliggjøre for seg selv og andre denkompetansen de faktisk har?Hva er førskolelærernes særegne ansvarsom profesjon i utviklingen av barnehagen?Hvilke nye oppgaver står førskolelærerneoverfor og hva krever det av ny kunnskapog ferdigheter? Hvordan kommer nye kravog forventninger til førskolelærerne tiluttrykk i barnehagens hverdag?KURS ISTORTINGSKUNNSKAP22.–24. november 2010Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 22. – 24. november 2010kurs for samfunnsfaglærere.Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjonog arbeidsformer, Grunnloven og parlamentarismen, skillelinjer inorsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vildet bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- ogopplevelsessentre (MiniTinget og 2050 –Valget er ditt) og nettsider(stortinget.no og ungdomssidene tinget.no).Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested(fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd påkr. 500,– til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo.Øvrige utgifter må deltakerne/skolene selv dekke.Antall deltakere vil være ca. 30.Søknaden må begrunnes. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning nårdeltakerne tas ut. De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon.Søknadsfrist: 25. oktober 2010.Søknad sendes (elektronisk) til:informasjonsseksjonen@stortinget.noNærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 79.På konferansen presenteres interessantefaglige perspektiver ved et bredt spekter avforedragsholdere.Mer informasjon og påmelding:www.hive.no/barnehagekonferansen70

SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonaltsamarbeid innen utdanning og forskning. SIU er etstatlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.noEtterutdanning i EuropaLærere kan søke om stipend for å delta på kurs oghospiteringsopphold i Europa.Stipendet dekker reise og kursavgift og kan gi tilskudd til opphold.Lærere i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring oglærerutdanning kan søke.Man kan reise til alle land som deltar i EUs program for livslang læring. Kursi Comenius/Grundtvig-katalogen prioriteres:http://ec.europa.eu/education/trainingdatabase/Søknadsfrister i 2010:• 15. september (for kurs med oppstart etter 1. januar 2011)Kursene må være avsluttet innen 30. april 2011.For mer informasjonog søknadsskjema:www.siu.noHøstens politiske høydepunkt!Er du på jakt etter gode undervisningsopplegg?Treng du døme på teikneseriar eller velskrivnereportasjar på nynorsk? Leitar du etter tips om gode,nye nynorske tekstar?NynorsksenteretNasjonalt senter for nynorsk i opplæringaVidereutdanningav veilederefor nyutdannedelærereEr du lærer, rådgiver eller skolelederog ønsker å bli veileder (mentor) fornyutdannede lærere?NTNU tilbyr nettbasert studium med fire samlingerhøsten 2010 og våren 2011 - 15 studiepoengSe www.ntnu.no/pluKontaktperson: Førstelektor Gunnar Engvik,e-post gunnar.engvik@plu.ntnu.no,tlf: 73598153.Jobbnorge.noannonser: KUnngJørIngerUtdanning > nr 13/27. august 2010BLI MED! NORGE ANNO 2010: Presset mot velferdsstaten ogmarkedsrettingen av offentlig sektor fortsetter i stat ogkommuner. Byråkrati sering, kontrollregimer, lønnsomhetskravog mistillit til de ansatte øker. For å snu trenden trengervi kunnskap, motmakt og alternativer!Høstens politiske høydepunkt!VELFERDSKONFERANSEN 2010Tid: 13.–14. september 2010Sted: Oslo Kongressenter (Folkets hus), OsloPris: 1500 kr (inkluderer lunsj begge dager– ikke overnatting).Arbeidsløse, trygdede og studenter betaler kr 300.Påmeldingsfrist: 6. september 2010www.velferdsstaten.nontnu videreHent ny kunnskap der den skapesStillingsannonse i Utdanningkontakt Berit Kristiansenbk@utdanningsnytt.noFagmagasin for Utdanningsforbundet71

annonser: KUnngJørIngerUtdanning > nr 13/27. august 2010Veiledningsprofesjonalitet i skolen15 studiepoengLærerutdanningen kvalifiserer til læreryrket, men det ersider ved lærerarbeidet som erfares og læres best i selveyrkesutøvelsen. Denne videreutdanningen legger derfor vektpå å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisertveiledning og dermed bidra til lærere sin profesjonsutvikling.Kursstart: 28. september 2010Søknadsfrist: 3. september 2010 (eller frem til kursstart)Studieavgift: Studiet er gratis.For informasjon og søknadsskjema:Telefon: 55 58 20 40 E-post: post@sevu.uib.noeller se nettside: via.uib.noStudietur til New ZealandUtgivelser 2010Innføring i norsk folkedans - 15 spPraktisk-metodisk innføring i norskfolkedans for lærarar i grunn-, vidaregåandeogkulturskule.To samlinger i Steinkjer,oktober 2010 og mars 2011.Ledige plassar. Påmelding snarast.Se http://videre.ntnu.no/link/nv12250Eit samarbeid med Rff-sentret, Bjerkem natur og kulturog Folkekulturforbundet.ntnu videreHent ny kunnskapder den skapesTelefon 73 55 10 90/73 59 66 43videre@adm.ntnu.no – www.ntnu.no/videre/Nr. Materiellfrist Utkommer14 26. aug 10. sep15 09. sep 24. sepJobbnorge.no20. februar til 6. mars 2011Tilpasset opplæring, vurdering,matematikk, lese- og skriveopplæring,lærer som lederog lærende organisasjoner.16 23. sep 08. okt17 07. okt 22. oktFinn ut mer om studieturen på:www.ringerivann.no/nzRINGER I VANN18 21. okt 05. nov19 04. nov 19. novweb-annonse?kontakthkj@utdanningsnytt.no20 18. nov 03. des21 02. des 17. desFagmagasin for UtdanningsforbundetFagmagasin for Utdanningsforbundet72

Konferanser høsten 201024.–26. septemberTVIVLDannelse – nye medier, felleskapSted: København, Schæffergården Pris: 3200Påmelding: www.tvil.noForedragsholdere: Svein Sjøberg, Lars Qvortrup, Kirsten Drotner,Edvin Schei, Marie Bergman, Ole Hamre, Anita Bay Bundegaard,Tom Remlov, Helene Illeris, Arne Klyve m.fl.Danning er ikke et middel verken til trivsel eller større produktivitet, men enprosess som omfatter hele mennesket og som ikke avsluttes.Arrangør: Utdanningsforbundet i samarbeid med Danmarks Pædagogiske Universitetsskole,Bergensklinikkene, Sykepleierforbundet og Fondet for dansk-norsk samarbeid18.–19. oktoberSkolelederkonferansen 2010Elevenes læring – ledernes ansvarSted: Oslo kongressenter – Folkets Hus, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Alma Harris, Knut Roald, Inge Eidsvåg, ThomasNordal, Therese N. Hopfenbeck, Henning Fjørtoft, Mimi Bjerkestrand, m. fl.Det er skoleledernes ansvar å lede læringsarbeidet og stå i spissen forskolens utvikling. Temaet for årets konferanse er bl.a. rett til læring, vurderingog skoleleders ansvar for god lærerpraksis.Velkommen til Skolelederkonferansen 2010!annonser: KUnngJørInger4. novemberFolkehøgskolekonferansenEn skole for hodet og hjertetSted: Lærernes hus, Osterhaus' gate 4 A, OsloPris: 500Foredragsholdere: Bjarne Kvam, Guri Hjeltnes, Svein Lie, Bernt Gustavsson,Eyvind Elstad, Ove Haugaløkken, Agneta Knutas, Trond SolhaugOver ti prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole. Hva gjør detmed dem? Nå er det for første gang forsket på folkehøgskolen i Norge.Programmet tar utgangspunkt i NTNUs ferske forskningsrapport Eleversutbytte av folkehøgskolen. Folkehøgskolens plass og rolle i utdanningssamfunnet.Arrangør: Utdanningsforbundet, NTNU og Folkehøgskolelagene11.–12. novemberRakettfysikk i skolenSted: Lærernes hus, Osterhaus' gate 4 A, OsloPris: 500Foredragsholdere: Jan Erik Rønningen, Torstein Wang, Jøran AntonsenLær hvordan man anvender Newtons lover og bevegelsesligningene forå gjøre beregninger på en rakett. Sjekk om dine beregninger stemmer vedå bygge og skyte opp din egen modellrakett. En morsom og spennendemåte å lære om fysikk i den videregående skolen. Deler av undervisningsoppleggetkan også brukes i ungdomskolen.Arrangør: Utdanningsforbundet og NAROMUtdanning > nr 13/27. august 201022.–23. novemberStyrerkonferansen8. desemberSpesialpedagogikk 75 årSted: Clarion Hotel, StavangerPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Lisbet Rugtvedt, Ivar Frønes, Hillevi Lenz Taguchi,Loveleen Brenna, Ann Ingjerd Kanestrøm, Monika Röthle og Anne LeaBarnehagen er blitt en del av utdanningssystemet. Men hva betyr endringeni praksis? Kan barnehagen bidra til barns utvikling og læring ut fra egnepremisser, eller må den bli mer lik skolen?Velkommen til Styrerkonferansen 2010!Sted: Lærernes hus, Osterhaus’ gate 4 A, OsloPris: 900Foredragsholdere: Edvard Befring, Thomas Nordahl, May BrittDrugli, Bente Hagtvet og Terje OgdenHvordan kan spesialpedagogikken og spesialundervisningen bidra til atskolen og barnehagen tar bedre vare på mangfoldet blant barn og unge?Spesialpedagogikk feirer 75 år, og inviterer deg til konferanse.For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kursKurspåmelding og spørsmål: konferanse@utdanningsforbundet.no – eller tlf.: 957 84 24173

annonser: KUnngJørIngerUtdanning > nr 13/27. august 2010Kurs for medlemmer av UtdanningsforbundetsspesialiseringsutdanningUtdanningsforbundet har en spesialiseringsutdanning ipedagogisk-psykologisk rådgivning. Etter endt utdanning blirmedlemmene godkjent av Utdanningsforbundet som spesialist ipedagogisk-psykologisk rådgivning. Les mer om utdanningen ogopptakskravene på www.utdanningsforbundet.noSkoleskulkTid og sted: 13.–14. sept., Britannia Hotel, TrondheimPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Terje OverlandPåmelding snarest!Målgruppe: Kurset er åpent for andre med interesse for temaet.Pedagogisk relasjonskompetanseTid og sted: 25.–26. okt., Lærernes hus, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Ingrid LundBindende påmeldingsfrist: 4. okt.Målgruppe: Kurset er åpent for andre med interesse for temaet.Triangulerte samtaler med foreldre og barnTid og sted: 8.–9. nov., Hotel Grand Terminus, BergenPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Haldor ØvreeideBindende påmeldingsfrist: 7. okt.Skrivekurs for spesialiseringsutdanningenTid og sted: 16. –17. nov., Hotel Grand Terminus, BergenPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Tore BrøynBindende påmeldingsfrist: 15. oktKurs for ansatte barnehagenGRATIS kveldsseminar:Kartlegging i barnehagen – hva, hvordan og hvorfor?Tid og sted: 16. sept. (kl 17.00–19.30), Lærernes hus, OsloInnledere: Margareth Sandvik og Lars LøvlieBruk av observasjon og dokumentasjon i barnehagenTid og sted: 30. sept., Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Bente A. SvenningBindende påmeldingsfrist: 9. sept.Den skrivende førskolelærerTid og sted: 15. okt., Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholdere: Mette Vaagan Slåtten, Dagmar Andrea Cejka,Marianne Irgens Hagen, Lene Chatrin Hansen og Arne Solli.Bindende påmeldingsfrist: 24. sept.Pedagogisk relasjonskompetanseTid og sted: 25.–26. okt., Lærernes hus, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Ingrid LundBindende påmeldingsfrist: 4. oktYrkesetikk for førskolelærere og styrereTid og sted: 28. oktober, Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Kristin Rydjord TholinBindende påmeldingsfrist: 1. okt.Hvor er hjelpen når den trengs? - Om foreldresamarbeidog profesjonalitet i møte med foreldreTid og sted: 10. nov., Rica Maritim Hotel, HaugesundPris: 750Foredragsholder: Emilie KingeArrangør: Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringenBindende påmeldingsfrist: 13. okt.Kurs for ansatte i grunnskolenSkoleskulkTid og sted: 13.–14. sept., Britannia Hotel, TrondheimPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Terje OverlandPåmelding snarest!Kurs for lærere: UtdanningsvalgTid og sted: 22. sept., Lærernes hus, Oslo29. sept., Victoria Hotel, StavangerPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Unni Høsøien m.fl.Bindende påmeldingsfrist: 6. sept.Arrangør: Utdanningsforbundet og Papirbredden KarrieresenterKurs for rådgivere: UtdanningsvalgTid og sted: 23. sept., Lærernes hus, Oslo30. sept., Victoria Hotel, StavangerPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Unni Høsøien m.fl.Bindende påmeldingsfrist: 6. sept.Arrangør: Utdanningsforbundet og Papirbredden KarrieresenterDet flerkulturelle perspektivet i skolenTid og sted: 21. okt. Victoria Hotel, StavangerPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Jan Magnar AntonsenBindende påmeldingsfrist: 27. sept.Arrangør: Utdanningsforbundet, KLM Lahnstein, Cocoon ressurssenterFor mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.no – eller tlf.: 957 84 24174

Kurs for ansatte grunnskolen (forts.)Pedagogisk relasjonskompetanseTid og sted: 25.–26. okt., Lærernes hus, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Ingrid LundBindende påmeldingsfrist: 4. okt.Skolen som arena for samtalegrupper for skilsmissebarnTid og sted: 4. nov., Røde Kors Konferansesenter, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Hilde EggeBindende påmeldingsfrist: 14. okt.Hvor er hjelpen når den trengs? - Om foreldresamarbeid ogprofesjonalitet i møte med foreldreTid og sted: 10. nov., Rica Maritim Hotel, HaugesundPris: 750Foredragsholder: Emilie KingeBindende påmeldingsfrist: 13. okt.Arrangør: Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringenVurdering for læringTid og sted: 15. nov., Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholdere: Trude Slemmen og Line TyrdalBindende påmeldingsfrist: 18. okt.Lærelyst – veien til motivasjonTid og sted: 18. nov., Rica Travel Hotel, BergenPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholdere: Rune Andersen og Matthjis HolterBindende påmeldingsfrist: 28. okt.Kurs for ansatte i videregående skoleMatematikk vg1 –1T/1P og yrkesfagMuntlig ferdigheter – fra undervisning til muntlig eksamenTid og sted: 28. sept., Victoria Hotel, StavangerPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Tone BakkenBindende påmeldingsfrist: 6. sept.Politikk og menneskerettigheter– vurdering og eksamenTid og sted: 28. okt., Radisson Blu Hotel Norge, Bergen2. nov., Lærernes hus, Oslo15. nov., Victoria Hotel, StavangerPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Inger HoltanBindende påmeldingsfrist: 30. sept.Kurs for utdanningsprogram bygg og anleggsteknikkTid og sted: 1. nov, Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholdere: Petter Høglund m.fl.Bindende påmeldingsfrist: 30. sept.Kurs for norsklærere: Bilde- og filmanalyseTid og sted: 9. nov., Britannia Hotel, Trondheim10. nov., Radisson Blu Hotel Norge, Bergen22. nov., Lærernes hus, OsloPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholdere: Tommy Sørbø, Anita Ramberg, Kristine MøllevikBindende påmeldingsfrist: 1. okt.Kurs for idrettsfaglærere:Bruk av digitale verktøy og faglig påfyllTid og sted: 16. nov., Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student)Foredragsholder: Wilhelm EgelandBindende påmeldingsfrist: 26. okt.BEGRENSET ANTALL PLASSER!Kurs for lærere på medier- og kommunikasjon:Workshop: Kreativt fotografiTid og sted: 17.–18. nov., Hausmanns g. 17, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Arnfinn JohnsenBindende påmeldingsfrist: 20. okt.BEGRENSET ANTALL PLASSER!Kurs for lærere på medier- og kommunikasjon:Workshop: Profesjonell lyssetting i fotostudioTid og sted: 2.–3. des., Hausmanns g. 17, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Foredragsholder: Arnfinn JohnsenBindende påmeldingsfrist: 4. nov.BEGRENSET ANTALL PLASSER!Kurs for lærere på helse- og sosialfag:“Storyline” i barne- og ungdomsarbeiderfagetTid og sted: 30. nov., Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholder: Anne Marit NesjeBindende påmeldingsfrist: 2. nov.annonser: KUnngJørIngerUtdanning > nr 13/27. august 2010For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.no – eller tlf.: 957 84 24175

annonser: KUnngJørIngerUtdanning > nr 13/27. august 2010Kurs fra Lesesenteret:SPRÅKSTIMULERING OGLESING I BARNEHAGENSpråkstimulering er en av de viktigste oppgavene forbarnehagen. Med dette kurset ønsker vi å motiverehele barnehagepersonalet til å arbeide med språkstimuleringog lesing, og vi ønsker å vise hvordanbarnehagen kan spille en positiv rolle for språkutviklingentil alle barna.Kurset fokuserer på følgende emner:• Språkutvikling i førskolealder (enspråklige ogflerspråklige barn, gutter og jenter, de yngste og deeldste barna, muntlig språk og skriftspråk• Barnehagen som språkstimulerende arena;høgtlesing, fortelling og samtale• Språkstimulerings- og leselystprosjektene BOKTRASog LESEFRØ som gode praksiseksempler• Presentasjon av aktuell og nyere barnelitteraturMålgruppe:Førskolelærere og assistenter i barnehager,bibliotekarer ved folkebibliotek og fylkesbibliotekKursavgift:KARTLEGGING AV LESINGI VIDEREGÅENDE SKOLE -OG HVA SÅ?Videregående skole skal i perioden uke 35 – 37gjennomføre en obligatorisk kartleggingsprøve ilesing for alle elever på Vg1. For at prøven skal bliet godt instrument for skolen, bør alle lærere hakunnskap om hva som måles i prøven og hvordan denskal følges opp.Lesesenteret inviterer derfor til dagskurs hvor det settesfokus på:• Kartleggingsprøve i lesing for videregående, teoriog oppbygging• Tolking av resultater• Tiltak på individnivå: Kompensatoriske tiltakog/eller opplæring?• Tiltak på gruppenivå: Lesestrategier iundervisningen i alle fagForelesere:Ellen Heber og Margunn Mossige, Lesesenteret.Pris:kr. 1000,-/deltakerKr 1 000,- inkludert kursmateriell og lunsj.Tid og sted:• Sandefjord - 21. september 2010• Kristiansand - 22. september 2010• Stavanger - 24. september 2010For mer informasjon og påmeldingse www.lesesenteret.noTid og sted:• Bergen - 29. september 2010• Gardermoen - 27. september 2010• Trondheim/Værnes - 28. september 2010Påmelding:På www.lesesenteret.no innen 9. september 2010NB! Begrenset plass.For mer informasjon og påmeldingse www.lesesenteret.noLesesenteretLesesenteret76

EndringsmeldingVersjon 01.01.2010Se rettledning på baksiden av arketEndringen gjelder: (1)Adresse Utdanning Arbeidssted Arbeidsgiver Stilling Medlemstype Utmelding (2)Annet: (3)Gjelder fra dato: (4)Student?: (5)JAUtdanning fullført mnd/år: (6)/Fødselsnummer: Medlemsnummer: (7)Etternavn:Fornavn:Adresse:Postnr.:Poststed:Tlf. mobil: (8)E-post: (9)Utdanning: (10) Ped./yrkesteori: (11)12 3 4Hovedarbeidsforhold: (12)Tilsattdato: (13)Arbeidssted:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%: (14)Avtale/tariffomr.: (15)Stillingstittel: (17)Årslønn: (16)Stillingskode: (18)Biarbeidsforhold: (19)Arbeidssted:Tilsattdato:Tlf.nr.:Adresse:Postnr.:Arbeidsgiver:Stillings-%:Avtale/tariffomr.:Årslønn:Stillingstittel:Stillingskode :Merknader: (20)Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg ogsåforpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn.Dato: (21) Medlemmets underskrift: (22)

Rettledning for utfylling av endringsmeldingenDette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet.Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”.Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjonosv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn.Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt.Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen.Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skrivi felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på.Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelte-post medlem@utdanningsforbundet.no eller faks nr. 24 14 22 88.1 Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kangjerne markere flere typer endring). Med Medlemstypemener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn,uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet.2 Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding.Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet.3 Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det somkan markeres over.4 Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansetthva slags endring meldingen gjelder.5 Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i12.6 Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning.Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningenvar fullført, setter du måned og år for avsluttetfulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlemskriver du måned og år for antatt avsluttede studier.Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men harannen godkjent kompetanse må du opplyse om det underMerknader (20).7 Medlemsnummer, inntil 8 siffer. Dette finner du sammenmed navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l.8 Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrertmobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssidenpå www.utdanningsforbundet.no9 Din mest brukte e-postadresse.10 Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks.førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv.11 Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)du har slik:1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole.2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen.3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du harannen utdanning godkjent for tilsetting ipedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår).For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik:4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning.12 Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i dennerammen. Dersom du har flere arbeidsforhold skal du i valgav hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fastansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ettansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen.13 Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen.14 Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelseber vi om et anslått gjennomsnitt.15 Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor,f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattetav en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om atdet om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerneden tillitsvalgte.16 Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg).17 Skriv inn hva slags stillingsbetegnelse du har. Dette finnerdu i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l.18 Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne.Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp.19 Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du hardette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12).20 Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvisdu har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du fordette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks.uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer sommottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette.21 Skriv inn dato for utfylling av meldingen.22 Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphørersenest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingener mottatt.

Utdanning > nr 13/27. august 2010minneord.Thorleif Storaas> Tidligere skoleinspektør for grunnskolen i Oslo, Thorleif Storaas,sovnet stille inn 25. mai 2010 etter lengre tids sykdom. Thorleif Storaasble 78 år gammel.Han viet de fleste av sine yrkesaktive år til Osloskolen. Thorleif tok sinlærerprøve ved Statens lærerskoleklasser i Oslo i 1955, og senere tok hantilleggsutdanning i flere fag. Han startet som lærer ved Marienlyst skole i1953 og ble senere tilsatt som øvingslærer ved Oslo offentlige lærerskole.Thorleif tjenestegjorde 23 år som lærer, hvorav åtte år som skoleleder.Han har også vært medforfatter av lærebøker i flere fag. Thorleif hadde etstort engasjement for skoleutvikling og skolepolitikk, og han deltok aktivti organisasjonsarbeid. Han hadde flere ledende tillitsverv i Norsk Lærerlagpå lokalt og sentralt nivå.Fra 1976 til 1986 var Thorleif skoleinspektør og leder for grunnskoleavdelingenved daværende Skolesjefens kontor. Deretter fulgte fire årsom direktør for Grunnskolerådet. Fra 1990 og fram til 2001 viet han sittarbeid til ulike skoleprosjekter i daværende Skoleadministrasjonen i Oslo.Da Thorleif nådde pensjonsalder, fortsatte han etter eget ønske å arbeidesom spesialrådgiver med ulike pedagogiske utviklingsområder for den nyeUtdanningsetaten i Oslo. Det siste oppdraget han påtok seg, var å skrivehovedstadskolens historie gjennom 1900-tallet, et arbeid som han nestenfikk ferdigstilt før han ble syk. Bokverket vil bli fullført i løpet av 2010.Thorleif Storaas var en meget kunnskapsrik og respektert skolemannsom hadde et stort engasjement for Osloskolen. Han var opptatt av godskoleledelse som grunnlagfor elevenes læring. Thorleifvar en pådriver i skoleutvikling,og etter hvertble det særlig fornyelse avungdomstrinnet som opptokhan. Han var genuintopptatt av skolens innholdog en pådriver for skolebibliotekene.Thorleif haddeen høy arbeidsmoral, og forhan var det naturlig å stå påfor Osloskolen så lenge sommulig.Våre tanker går til hansfamilie.Takk, Thorleif, for det betydelige arbeidet du har nedlagt i Osloskolen.For Utdanningsetaten i OsloAstrid SøgnenArkivfoto: Jan Bredo NerdrumEgil Andresen> 1. juni sovnet Egil Andresen inn, 66 år gammel. Med han er engrunnpilar ved Nøtterøy videregående skole borte. Han blir savnet avmange; kollegaer, venner og elever. Østfolding var han, født i Båstadved Øyeren, og handling fulgte ofte tanke i Egils liv. Da han leste JohanFalkbergets bøker på gymnaset, skrev han brev til forfatteren, og deto brevvekslet i mange år. Egil ble et interessert medlem i Falkbergetselskapet.Tømmerfløteryrket er borte i dag, men Egil fikk prøvd dettekrevende og spennende yrket, som spilte så stor rolle i det distriktet hanvokste opp i. Ambjørg bodde ikke langt unna Egils barndomshjem, oggift ble de. I 1973 kom de med tre gutter, Bård, Sjur og Gaute, til Nøtterøy,og lærerjobb fikk de begge på Brattås skole. Egil markerte segsnart som musikklærer Andresen, og han flyttet snart over til Borgheimungdomsskole. Da Nøtterøy videregående skole sto ferdig i 1977, ble detetter hvert full jobb der, først som lærer i musikk og drama, og deretter isamfunnsfag, samfunnsøkonomi og sosialkunnskap. Egils kjærlighet tilmusikkfaget førte han inn i komiteen som utredet kommunal musikkskole.Skjærgården kulturskole, som den heter i dag, kan takke Egil forsin eksistens. Etter hvert tok skolearbeidet mer tid for Egil, noe eleveneved Nøtterøy videregående skole fikk nyte godt av. Med sin kreativitetog fantasi fikk han i stand utallige ekskursjoner som ble opplevelserfor mange, både lærere og elever. I sine minneord over en kjær lærerskrev tidligere elev Trude Trønnes-Christensen følgende i TønsbergsBlad: «Der satt jeg, mollstemt og pessimistisk på verdens vegne, medDostojevskij på nattbordet og Bjørneboe i sekken, i et klasserom på enskole jeg stadig forkastet og foraktet, Gud var død, og jeg lengtet etterforbilder, og der kom Egil vandrende inn i klassen, opp ved tavla, vandrethan med smil om munnen og glimt i øyet». Egil ble snart en sannIslands-venn med elleve turer dit, og med møte med Vigdís Finnbogadóttirsom et høydepunkt. Få kjenner også de baltiske land så godt somEgil gjorde. Men Egil kunne også se lenger, for lærerne trengte jo påfyllog etterutdanning. De fleste lærere i samfunnsfag og historie i Vestfoldkjenner Egil Andresen og Rune Henningsen. Sammen arrangerte deto i mange år etterutdanningsturer, der særlig turene til Brussel varettertraktet. Deres etterutdanningskurs hadde høyt faglig nivå, og medkjente foredragsholdere som Thomas Hylland Eriksen, Sigurd FalkenbergMikkelsen og Ottar Hellevik, for å neve noen lokale navn. Det faglig/pedagogiskesamarbeidet mellom Egil og Rune Henningsen førte tilflere lærebokutgivelser. Lærebøker i samfunnsfag der en også utnytternettet er i dag brukt ved mange skoler. Lærebokarbeidet holdt Egil påmed helt til han ble sengeliggende. Med sin store arbeidskapasitet varhan også en hjemmets og familiens mann. Når han kunne være sammenmed kona Ambjørg, tre sønner med koner og seks barnebarn, var han isitt ess. Vi lyser fred over Egil Andresens minne.På vegne av kollegaer og vennerSvein Lundby79

Utdanning > nr 13/27. august 2010LOV&RETT.Arbeidsavklaringspengersom grunnlag for foreldrepenger> Det er et vilkår for foreldrepengerat du har vært yrkesaktiv med pensjonsgivendeinntekt i minst seks avde ti siste månedene før permisjonenstarter. Likestilt med yrkesaktiviteter blant annet perioder medsykepenger, foreldrepenger ogarbeidsavklaringspenger.Fram til februar i år var det slik atlangtidssyke ikke tjente opp rett tilforeldrepenger mens de mottokrehabiliteringspenger eller attføringspenger.Fra 1. mars 2010 bledisse stønadene avløst av arbeidsavklaringspenger.Lovgiver ønsketå styrke opptjeningen av foreldrepengerog perioder med arbeidsavklaringspengerble dermed likestiltmed yrkesaktivitet. Det viser segimidlertid at dette er en økonomiskfelle for foreldre som bare mottararbeidsavklaringspenger i en kortperiode før permisjonen starter.Utgangspunktet for beregningav foreldrepenger er arbeidsinntekt.Foreldrepengene beregnespå samme måte som sykepenger,basert på inntekten før permisjonenstarter. Stønadsperioden for foreldrepengerer enten 46 uker med100 prosent stønad eller 56 ukermed 80 prosent stønad. Velger du56 uker, får du 80 prosent av lønn(gjelder lønn opp til 6G for ytelserfra Nav).Dersom du mottar sykepenger framtil permisjonen starter, vil foreldrepengenetilsvare sykepengene veduttak av full ytelse, og utgjøre 80prosent av sykepengene dersom duvelger det lengste permisjonsalternativet.Ved valg av 80 prosent vildu dermed få foreldrepenger somtilsvarer 80 prosent av lønn.Dersom rett til foreldrepenger ertjent opp på grunnlag av en tidligereperiode med foreldrepenger, og 80prosent dekning velges for beggeperioder, får du i den nye foreldrepermisjonsperioden80 prosent av80 prosent av lønn. Dette gir bare64 prosent av lønn.Arbeidsavklaringspenger utgjør 66prosent av lønnen din. Velger du 46uker permisjon, vil foreldrepengenetilsvare arbeidsavklaringspengene,altså 66 prosent av lønn. Velger duDersom du går over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger kort tidfør permisjonen starter, blir tapet stort. Foto: SXCFoto: Bjørn SagmoenAv: Elisabeth Østrengderimot 56 uker permisjon, vil foreldrepengenebare utgjøre 80 prosentav arbeidsavklaringspengene,altså 80 prosent av 66 prosent. Detblir bare 52,8 prosent av lønnen duhadde i utgangspunktet.Nav praktiserer de nye bestemmelseneslik at arbeidsavklaringspengenelegges til grunn forberegningen, selv om du bare harmottatt arbeidsavklaringspengeri en kort periode. Dersom du gårover fra sykepenger til arbeidsavklaringspengerkort tid før permisjonenstarter, blir tapet stort. Laoss si at du hadde en inntekt på350.000 kroner per år, med sykepengerpå samme nivå. Arbeidsavklaringspengeneutgjør anslagsvis231.000 kroner på årsbasis og pådette grunnlaget utgjør foreldrepengene184.800 kroner på årsbasis.Hadde sykepengene dannetgrunnlag for foreldrepengene, villeforeldrepengene utgjort anslagsvis280.000 kroner per år, altså 95.000kroner mer.> jurist i UtdanningsforbundetTil sammenlikning ville en periodemed dagpenger i forkant av permisjon,gitt høyere stønad fordi det daville blitt foretatt en gjennomsnittsberegningav inntekt og dagpenger.Hadde du først vært i arbeid tilsvarendeopptjeningskravet på seks avde ti siste månedene, for deretterå være helt ute av arbeid uten dagpenger,ville foreldrepengene blittberegnet bare av arbeidsinntekten.Innføringen av arbeidsavklaringspengersom grunnlag for foreldrepenger,er dermed en fordel forforeldre som har vært på arbeidsavklaringspengeri mer enn firemåneder før permisjonen starter(fordi de ellers ikke ville hatt rett påforeldrepenger), men gir et betydeligtap for den som har mindre ennfire måneder med arbeidsavklaringspenger.Dersom dette gjelderdeg, bør du vurdere om det vil lønneseg for deg å avstå fra arbeidsavklaringspengerfor å få sykepengenesom beregningsgrunnlag. I så fallbør du be om bistand fra Nav, for åvurdere de ulike alternativene.Utdanningsforbundet har tatt oppdenne problemstillingen medBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,som har svartat Navs praksis er i samsvar medregelverket.«Innføringen av arbeidsavklaringspenger som grunnlag for foreldrepenger,er dermed en fordel for foreldre som har vært på arbeidsavklaringspenger imer enn fire måneder før permisjonen starter, men gir et betydelig tap forden som har mindre enn fire måneder med arbeidsavklaringspenger.»80

Utdanning > nr 13/27. august 2010fra forbundet.Stort oppdrag som krever tillitMimi Bjerkestrand> leder i UtdanningsforbundetFoto: Erik M. Sundt> I disse tider er det oppstart etter ferien i barnehager,barneskoler, ungdomsskoler, videregåendeskoler, spesialinstitusjoner, høyskoler oguniversiteter. Utdannings-Norge teller mange.Befolkningstall pr. august 2010 viser at det er1.545.271 innbyggere under 25 år her i landet. Dealler fleste av disse går i barnehage, skole ellerhøyere utdanning.Vi som er førskolelærere, lærere og ledere iutdanningsfeltet, har et enormt oppdrag. Vi skalmøte alle disse hundretusener av barn og ungebåde som gruppe og som individer. Hver enkeltav dem skal finne seg til rette, utvikle tilhørighetog trygghet og få både faglige og sosiale utfordringer.Vi skal stille krav til dem, trekke demmed i lærings- og utviklingsprosesser, støtte ogoppmuntre dem og fortelle dem hvordan degreier seg. Derfor: et spesielt velkommen til alledere, som allerede har jobbet en stund med åforberede denne oppstarten og legge planer foråret vi har foran oss!«En kjerne i alt utviklings- og læringsarbeid erat det er relasjonelt. De viktige hendelsene gårfor seg i det enkelte barn, den enkelte elev ogden enkelte student.»Vi skal ta imot de små som starter i barnehagen,og som skal gjøre sine første erfaringer med enhverdagstilværelse utenfor hjemmet! Vi skal taimot oppunder seksti tusen seksåringer somspente og forventningsfulle møter til sin allerførste skoledag! Og vi skal ta imot dem som skalstarte høyere utdanning, som har tatt et vanskeligvalg om hva de vil gå løs på og som nå – endaen gang – kjenner på den spesielle opplevelsenav å være nybegynnere.Utdanning er samfunnsbygging. I Norge har vinå et nivå som innebærer at om lag en fjerdedelav befolkningen til enhver tid er mottakereav utdanning. Og de er i en slik rolle i om lagen tredjedel av sin livslengde. Slik har det ikkealltid vært. Dette er bygget opp over lang tid, fraen epoke der kunnskap var forbeholdt en litenelite og til en epoke der likeverdig utdanning eren rettighet for alle borgere og bygget på demokratiskeidealer og vitenskapelighet.Vi som er lærere på ulike nivå i dette utdanningsløpet,møter ganske forskjellige utfordringer.Fireåringen, fjortenåringen og tjuefireåringenhar helt ulike behov og forventninger. Ett gårlikevel igjen: Alle skal ses. En kjerne i alt utviklings-og læringsarbeid er at det er relasjonelt.De viktige hendelsene går for seg i det enkeltebarn, den enkelte elev og den enkelte student.Disse hendelsene kan ikke presses eller kommanderesfram av læreren, uansett hvor viktigeog ønskverdige de er. De kan bare vokse frami den andre, som et resultat av det som skjer irelasjonen mellom lærer og barn/elev/student.Derfor har læreren seg selv som sitt viktigsteredskap i sitt kompliserte arbeid. Læreren ernødt til å bedømme den enkelte situasjon og derog da velge hvilken framgangsmåte som er best.Kunnskapen og tryggheten som gjør at vi greierakkurat det, er en del av vår profesjonalitet.«Snakk med grasrota» var overskriften på ettankevekkende innlegg i VG 8. august fra lærerTor Barli ved Verdal videregående skole. Det hansavner og etterlyser, er tillit til profesjonen. Å tainn over seg akkurat det budskapet er kanskjenoe av det viktigste alle politikere og ledere medansvar og interesse for utdanning kan gjøre. ForUtdanningsforbundet er det en hovedutfordringå bidra til nettopp det.Det er, som seg hør og bør, høytid over oppstarten.Og kanskje spesielt over første skoledag.Slike milepæler skal markeres og gjøres minneverdige.De skal være gode opplevelser ogmedvirke til at hver enkelt både kjenner seginkludert og kanskje fornemmer litt av alvoret.Dette legges det derfor mye arbeid i.81

Utdanning > nr 13/27. august 2010fra forbundet.Bekymringsver> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Forhandlingsnytt> Brudd i PBL­A: Det ble brudd i forhandlingenemed Private Barnehagers Landsforbund (PBL–A)før sommeren. I skrivende stund er det ikkefastsatt noen meklingsdato.FUS: Forhandlingene i FUS, tidligere TryggeBarnehager, starter etter at forhandlingene iPBL-A er gjennomført.Lokale forhandlinger i KS: De lokale forhandlingeneskal gjennomføres i perioden 15.10 til15.11 2010. Ankefrist er 1.12.2010.Mer informasjon om forhandlingsresultatenei HSH, KA og justeringsoppgjøret i statenfinner du på www.utdanningsforbundet.noFlere vil bli lærere> Tall fra Samordna opptak viser at det erflere søkere enn noensinne til lærerutdanningen.Nærmere 8000 søkere har fått tilbud omstudieplass på en av lærerutdanningene.Dette er en økning på 1000 studenter sammenlignetmed i fjor. Det er også flere kvalifisertesøkere.– Vi ser at satsingen på lærerutdanningeni de siste årene har gitt resultater. Dette arbeidetmå fortsette slik at vi i framtida får godtkvalifiserte lærere i skolen, sier leder i Utdanningsforbundet,Mimi Bjerkestrand.Det har vært få søkere til utdanningeneved de små distriktshøyskolene. Det blir derforen svært viktig utfordring for disse skolene åsørge for at kvaliteten likevel opprettholdesslik at lærerutdanningen får det løftet dentrenger.Bruken av assistenter i skolen har økt med nesten 40 prosent de sistefem årene. Utdanningsforbundet krever innføring av nasjonale standarderfor lærertetthet.> – Det kan se ut som om bruken av assistenterøker på bekostning av lærertettheten. Utdanningsforbundetkrever derfor at det innføresnasjonale standarder for lærertetthet, sier ElisabetDahle, leder for kontaktforum for grunnskole iUtdanningsforbundet.Mens kravene til de som skal lære eleveneå lese, regne og skrive er blitt skjerpet de sisteårene, er det ingen formelle kompetansekravfor å bli assistent i grunnskolen. Mange av de600 000 grunnskoleelevene som nettopp harstartet skolen etter sommerferien vil få undervisningav assistenter uten fagkompetanse.Økt med 40 prosentTall fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI)viser at bruken av assistenter på 1.–10. trinn harøkt med nesten 40 prosent siden 2005. IfølgeAftenposten har antall årsverk for undervisningspersonalegått ned i samme periode. I fjorsto assistenter for 7700 årsverk i grunnskolen,det utgjør 0,15 årsverk per lærer med undervisningsansvar.I 2005 var det samme forholdstallet0,11 årsverk.– Vi har varslet en ressursnorm for å sikrehvor mange elever som kan tillates per lærer.Dette har vi fått gjennomslag for i Soria Moria,hvor det står at en slik norm skal innføres. Jegvil ikke kommentere hvor langt vi har kommeti arbeidet, men vi skal få det til, sier SylviBratten, politisk rådgiver i departementet, tilAftenposten.BekymringsverdigAssistenter skal fungere som en praktisk støttetil læreren uten oppgaver relatert til undervisningen.Men en evalueringsstudie professorThomas Nordahl utførte i fjor viser at sju av tiskoler en eller flere ganger har gitt assistenteransvar for den praktiske gjennomføringen avundervisningen. Bare seks prosent av skoleneoppgir at de ikke bruker assistenter til oppgaverknyttet til skolefaglige mål.– Utdanningsforbundet er bekymret forden høye og økende bruken av assistenter.Vi mener det er viktig med assistenter, mende må komme i tillegg til en grunnressurs avlærere. Vårt inntrykk er at de har et gansketungt ansvarsområde, og det er grunn til å troat de overtar lærernes oppgaver, sier Dahle.Nordahls evalueringsstudie bekrefter at det ergrunn til bekymring.Økonomiske hensyn– Vi frykter at økonomisk innsparing er et motivkommunene bruker for og ikke ansette noklærere. Fordi andre saker er mer presserendeog har mer umiddelbare konsekvenser, ser viav kommunebudsjettene at mange ikke prioritererskolen, sier Dahle.– Vi ser at nasjonale mål ikke blir fulgt opppå kommunenivå. Den eneste måten dette kansikres på er at det gjeninnføres en sentral normfor lærertetthet, fortsetter Dahle.Bekymringen rundt assistentbruken er særligknyttet til at assistentene ofte får ansvarfor elever med behov for spesialundervisning.Midtlyngutvalgets utredning, som nå er påhøring, ser blant annet på målrettet bruk avspesialpedagogisk kompetanse for å gi de sommottar denne undervisningen et best muliglæringsutbytte.Nytt skoleår – ny start!Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand,ønsker alle velkommen til et nytt semester.Vi gjør noe med mobbing> Alle voksne som jobber med barn og ungehar en etisk forpliktelse til å forebygge ogbekjempe mobbing. Utdanningsforbundets nyebrosjyre «Mobbing – gjør du noe med det!» erment som debatt- og refleksjonsgrunnlag i møtemed kollegaer og foreldre. Den kan brukesi undervisningen og i samtale med barn ogunge.Utdanningsforbundet har siden 2002 vært enav partene i manifest mot mobbing. Innsatsengir resultater, men vi er likevel langt unnamålet om at ingen skal oppleve mobbing og atalle skal føle seg trygge i barnehagen, på SFO,og på skolen. Derfor fortsetter vi med arbeidetom å oppfylle forpliktelsene i manifestet.Brosjyren sendes til arbeidsplassene i dissedager med Forbundsnytt.Den finnes også på utdanningsforbundet.no> Aldri tidligere har så mange barn gått i barnehage.Samlet sett har derfor så godt som hele dennorske befolkning mellom to og nitten år som idisse dager blitt tatt imot og skal finne seg til rette ibarnehager og skoler. Det illustrerer både dimensjoneneover, og viktigheten av, vårt arbeidEndringerMed oppstart av nytt skoleår følger en del nyttinnen regelverk, læreplaner og vurdering igrunnskolen og i videregående opplæring. Påutdanningsforbundets nettside finner du en fullstendigoversikt over dette i artikkelen «Endringeri det nye skoleåret.»82

dig høy assistentbrukBruken av assistenter har økt med 40 prosent de siste årene. Assistenter skal fungere som praktisk støtte til læreren, men en undersøkelse viser at sjuav ti skoler har brukt assistenter til den praktiske gjennomføringen av undervisningen. Disse elevene fra Kastellet skole i Oslo er så heldige at de haren utdannet lærer. Ill.foto: Ole Walter JacobsenOverskudd brukes på kvalitet– Overskuddet i private barnehager må brukespå god barnehagekvalitet og likeverdige arbeidsvilkårfor barnehageansatte, sier Elin Bellika iUtdanningsforbundet.> I sommer har det rast en debatt om privatebarnehageeieres rett til å ta ut utbytte.Utdanningsforbundet støtter Regjeringen i atmulighetene for å ta ut utbytte i private barnehagernå skal strammes inn. Prinsipielt menerUtdanningsforbundet at privatskolelovensbestemmelser, hvor det er ulovlig med utbytte,også burde gjelde for barnehagene.– Vi er opptatt av at offentlige midler ogforeldrebetaling skal komme barna til godeog først og fremst sikre god kvalitet i barnehagetilbudet,sier kontaktperson for barnehage iUtdanningsforbundet, Elin Bellika.Likeverdig behandlingUtdanningsforbundet har sendt høringssvar påforslag til ny forskrift om likeverdig behandlingav barnehager ved tildeling av offentligemidler. Høringen omfatter også ny paragrafi barnehageloven, med tilhørende forskriftom krav til bruken av offentlige tilskudd ogforeldrebetaling i private barnehager. Høringenfinnes på Utdanningsforbundets nettside.– Overskuddet bør blant annet brukes slikat ansatte i private barnehager kan få sammelønns- og arbeidsvilkår som i offentlige barnehager.Det fins svært mange som i dag ikke hartariffavtale, sier Bellika.Hun varsler at Utdanningsforbundet i tidenframover vil gjøre en ekstra innsats for å fåpå plass tariffavtaler for medlemmer i privatebarnehager som ikke har det i dag.83

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 Oslo”Jeg bruker matriellet som en viktig kildetil å oppdatere min undervisning, samt enutvidelse av bredden i innholdet av mittopplegg.” Stange videregående skole, StangeBarnas røst – Om klimaendringenei verden – MiljøagenteneLær om klimautfordringer i andre land. DVDen Barnasrøst gir et innblikk i klimautfordringer andre land ståroverfor. Hør hva barn fra forskjellige land synes omklimautfordringene og hva de tenker om framtiden.Materialet har dessverre blitt forsinket, men ventesinn om kort tid.Klima nr 3/2010 – CiceroHvordan påvirkes turistnæringen og fiskeriene iNorge av et varmere klima? Magasinet Klima holderdeg oppdatert på klimaforskning og klimapolitikk.Magasinet kommer ut seks ganger i året og abonnementer gratis. Artiklene er skrevet for aldersgruppenvideregående skole og oppover.Dyrenes Forsvarer nr 2/2010– DyrebeskyttelsenDyrenes Forsvarer er Dyrebeskyttelsen Norges medlemsblad.I dette nummeret kan du lese om ildsjelenNina Jensen fra WWF og hennes kamp mot oljesølet.Les også om det amerikanske hjelpesenteret somfungerer som et sykehus for ville dyr. Som alltid erbladet også fylt med debattinnlegg, oppskrifter, kommentarerog nyheter fra dyrevernarbeid over heleverden.Uten stemmerett i Europa –Hvordan EØS påvirker Norge– EuropabevegelsenEØS er den viktigste og mest omfattende avtaleNorge noensinne har inngått. Siden 1994 har denhatt stor påvirkning på norsk politikk, norsk lovverkog norsk dagligliv. Norge har siden 1994 tatt inn over8 000 direktiver og forordninger. Dette heftet på 68sider forklarer hva EØS er og hvordan det fungerer.Megafon – Tema Datalagringsdirektivet– Ungdom mot EUMegafon nr. 2 2010 har tema Datalagringsdirektivet.Dette nummeret tar for seg hva datalagringsdirektivetegentlig er og hvordan det vil påvirke oss, samtidigsom det også gir en enkel innføring i hva et direktiv erog hvordan de blir innført. I tillegg er det artikler omsituasjonen på Island, samt et hilsningsbrev fra styretav Tysklands versjon av Stopp Datalagringsdirektivet.Du behøver ikke forandre verden,men du kan! – MisjonsalliansenBrosjyren beskriver hvordan man som FADDER bidrartil at fattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få enbedre hverdag og muligheten til å bygge sin egenfremtid. Inneholder eksempler fra prosjektene somstøttes med hensyn til skoletilbud, og tiltak for bedrehelse og tannhelse, landsbyutvikling og holdningsskapendearbeid. Med spørsmål til samtale/gruppearbeid.Målgruppe: 0–102 år. 8 sider. Fag: Livskunnskapog etikk, SamfunnsfagFjellvett – Den Norske TuristforeningDette er en liten veiledning som er nyttig både i forberedelsenetil tur og på selve turen. I denne finnerdu de ni fjellvettreglene presentert på en pedagogiskog god måte, samt råd og tips om bekledning, byggingav snøhuler, råd om førstehjelp og andre nyttigetips på veien inn i fjelleventyret både sommer ogvinter. Brosjyren er relevant for både elever og lærerei grunnskole og videregående skole.Skolepakken – Norsk EpilepsiforbundSkolepakken er utarbeidet av Norsk Epilepsiforbundi samarbeid med pedagoger fra Solberg Skole somligger i tilknytning til Avdeling for kompleks epilepsi(SSE) ved Oslo universitetssykehus. Skolepakken inneholderbrosjyrer, plakater og masse informasjon omepilepsi for deg som er lærer eller førskolelærer oghar elever med epilepsi.UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS!Bestill kostnadsfritt over 75 ulike materiell påwww.subjectaid.no