11.07.2015 Views

Nr 4 November 1996 INNHOLD: - Byhistorisk forening

Nr 4 November 1996 INNHOLD: - Byhistorisk forening

Nr 4 November 1996 INNHOLD: - Byhistorisk forening

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Om et husi Oscars gateAv ThorleifK. AarreDette er fortellingen om et spesielt hus i Oscars gate på Vestre Platå, nærmerebestemt nr 18. Det står med fasade til gatetunet nærmest Kannikgata.Oscars gate har beliggenhet på Nedre Egenes. I 1892 fikk nyregulerte gatervest for Lekkeveien navn etter kongerlfyrster, i dette tilfellet etter Oscar 11,konge for Sverige og Norge fram til unionsbruddet i 1905. Oscars gate erbrudt flere steder, den leper langs grensen mellom Lekke 5 og 6.Bygningene i dette området er pregetav mange stilarter, og Oscarsgate 18preges av stilblanding som følge av flerebyggetrinn. Vi skal i denne artikkelen senænnere på hva bygningen har vært benyttettil og hvem som bodde her.Den ferste eierenEiendommen ble overskjstet fraRasmuss Risa til Henrik Eide i. desember1899. Byggestart var trolig i år 1900og huset er tegnet av arkitekt Bærheim.Byggherre var Henrik Eide, fnrdt 183 1 iKinn i Sunnfjord. Eide var av bondeætt,men han dro allerede som 12-king pilLofotfiske og sjøen ble med tiden hanslevevei. Han arbeidet seg fram, for å endeopp som sjøkaptein p8 de store ruteskipenesom gikk langs kysten. Han varblant annet kaptein på DIS Foigefom.1 1875 bodde Henrik Eide medfamilie i Løkkeveien 54 - Omdalstykketnr 160. (vis a vis Bethel) Huseier her varW.A. Echoff. Senere flyttet familien tilnabohuset Løkkeveien 56 hvor Eide selvsth oppfent som huseier.Henrik Eides første kone het KatrineMeyer, f. 1825 i Davigen i Nordfjord.Barn i dette ekteskapet var Alida,f. 1856; Dorthea, f. 1858 og Henriette f.1863.Hans annet ekteskap ble inngåttmed Sojie Bucher ca 1880, f. 1846 i Bergen.I 1885 bodde de i bkkeveien 56.De fikk to barn. Katharine ble født i1882 og arbeidet i foreldrenes bedriftinntil hun døde så alt for tidlig av tæring i1901. @et kan virke som det var dennestillingen Bernhard K. Aarre, forfatterensbestefar, overtok.) Henny ble født i 1884og ble gift med skuespilleren EugenSkjmberg. Henny Skjeniberg ble en avde drivende krefter ved Det Norske Teat-


Foto av Oscarsgaten 18fra 30- brene dahuset ble benyttet til pensjonatrei helt flam til 1957 og spilte i mangefilmer. Hun ble mor til skuespillerne Espenog På1 Skjmberg.Henrik Eide forlot sjøen ca 1890-91. Han startet Stavanger Mineralvannfabrikk24. september 1891. Denholdt til i Øvre Holmegate 5. I 1893flyttet familien fra Lakkeveien til sammested som han drev mineralvannfabrikken.Så i 1901 flyttet familien tilbake til VestrePlatå, til Oscarsgt. 18. Mineralvannfabnkkenforble i Øvre Holmegate framtil 1905 da også den ble flyttet tilOscarsgate 18.I 1901 kom Bernhard K. Ame tilStavanger fia Ame på Jæren. Han fårarbeid og blir tatt hånd om av familienEide. Han ble trofast i Stavanger Mineralvannfabrikkinntil driften ble nedlagt i191 8. Etter at Henrik Eide &de i 1908sto Sofie Eide som eier.Venn av familienAlexander L. Kielland var omgangsvennav fdien Eide. Fm Sofiegiftet seg ned i status da hun ektet HenrikEide. Det likte den radikale Kielland.Familienes &e var nære venninder.


Dette kommer kam i en nydelig fortellingskrevet av Henny Eide. Fortellingen heter(En dikter og et b m, utgitt på Edda. I1901 skriver Kielland til sin venn SofieEide:((Kjære Frue,Jeg horer til min bedrovelse at De ikkekan riste Rogesild. Tillad meg at complemereDeres utvalg med denne uundværligeGjenstand til din Foakelsdag,mcl unnskylde min beduftighet.Med ærbodig hilsen og en rist,Deres Alexander L. KiellandMineralvannfabrikkOscarsgt. 18 har vokst etter behov.Eide drev stadig og bygget pA for slvelfabrikken som for boligbehov. I fralgebarnebarnet Espen Skjmberg ble prosjektetså stort at det ble vanskelig å holdepikonomisk.Den dag i dag er det små minner ibakgården i form av steinheller og ringeri muren som det nok ble tjoret hester til.All transport, både av vann til fabrikkenog ferdig mineralvann ut til kundene,foregikk med hest på den tiden. Det h-nes to glassmalerier i huset, trolig utfmiav glassmester Kanne.ninger. Skipsredereriet var overtatt fraThs. Falck i 1873. De var kjent for sinespesialbygde skip. Isachsen ble gift medSofies søster, pianistinnen Elise Bucher,SA huset var i familiens eie i enda en tid.Holdt & Isachsen brukte nok huset tilfirmaets ansatte.1 1929 ble Oscarsgt 18 kjpipt avAnna Walle Lie. Hun var konen til W. H.Lie, kaptein hos Holdt & Isachsen pAskipet DIS Viator. Det gikk i fraktfart påKanarbyene, hvor kaptein Lie dpide avmalaria i februar 1930, bare 4 1 år gammel.Hans kone drev pensjonat iOscarsgt. 18 fra ca januar 1930.Neste eier er Magne Eriksen (NSStrong) i 1941 og siden fpilger L.og G.Renberg (handelsskolen) m.fl. fia 1956.Solgt tilbake til Magne Eriksen ml flere i1957. I skoleåret 1957158 holdt Hetlandhøgre skole til her, innen den flyttet tilnybygg på Kristianslyst i 1958.LeieboereHelt fra det var nytt, bodde detleieboere i huset. I 1902 finner vi F.Koch, 36 år, handelsmandparijmeri oghans familie: Anna 26 år, Henriette 1 år,samt tjener Martine 24 k. I 1903 sammefamilie pluss svigermor Sanna Oftedal,53 år. Familien Koch er registrert somleieboere til og med 1905.I I 1909 bodde Hans Gudmestad, 47Nye eiereår i huset. Han var handelsmann med for-Man må tro at Sofie Eide flyttet !?a retning i Provstebakken 3.Oscarsgt. 18 ca 1920, da Holdt & IsachsenNS overtok huset. Dette selskapetFra 1910 finner vi pensjonist Olavaretablert i 1873 og drev med damp- va Stenberg med sønn, handelsreisendeskipsrederi, assurance- og agenturforret-


S. Charles Stenberg som leieboere. Dennefamilien bodde her til 1916.I en periode ble det drevet vaskerii underetasjen, fmst Severine EikjesVaskeri, senere Jordans Vasken. Husetble annektert av den tyske okkupasjonsmaktunder krigen.Etter kngen har huset som alleredenevnt hatt mange funksjoner. I MagneEriksens tid som eier, ble det også leid uttil sosialklienter. Her har det vært handelsskole,realskole, og Solvang skoleleide lokaler her etter en brann pil 50-tallet. Også Musikkkonservatoriet benyttethuset til melser. Videre har det værthatteforretning og godtesnope. RogalandTeater benyttet huset til prøver i en periode- og tidligere teatersjef Bjm Endresenog Edit Ottesen bodde her. Sally Nilsenhar vært husjhelp her, og ÅshildHelgevold har, med blyant i hånd, betroddveggene navnene på kjekke gutterhun møtte.Babettes GjestehusManglende vedlikehold. vil rasktsette sitt preg pil et hus. Over et par ti-årstod Oscarsgate 18 for forfall og forargelse.Det som engang hadde vært et staselighus, med liv og aktivitet, fiamstodmer og mer som et rivningso jekt.Det var i denne tilstand nåværendeeiere kjqte huset. Om dette har det værtskrevet i en tidligere utgave av((Stavanger-en», så vil lar det ligge i denneomgang. Vi skal bare nevne at eierne i1996 for fmste gang fikk midler fia Stavangerkommune v/ byantikvaren til detomfattende restauringsarbeide de hardrevet, og derved en liten anerkjennelsede så absolutt har gjort seg fortjent til..Husets eiere og innehavere av ((BabenesPrivate Gjestehus)) mskes lykke til medforetagendet og den videre drift og restaurering.ThorleifK. AarreTakk tilStavanger Museum -Helt siden Byhistorisk Foreningstartet i 199 1, har Stavanger Museumutfimt viktige sekretariatsoppgaver forforeningen. Oppdatering av medlemsoversikter,frankering og utsendelse avmedlemsblad og meldinger 0.a. , har museettatt seg av. Denne service har værttil stor hjelp for vår forening.Fra nyttår har ikke museet kapasitettil å ta seg av dette arbeidet. I et hyggeligbrev «takker de for følget» og m-sker Byhistorisk Forening lykke til medarbeidet fiemover.Vi vi1 på vilr side takke StavangerMuseum for et godt samarbeide - og viregner med fortsatt god kontakt i andresammenhenger i årene fremover. Enspesiell takk retter vi til Åse Sandvik,som alltid blid og hjelpsom har sørget forat våre utsendelser har kommet ut tilmedlemmene - ofte med kort tidsbster.Hvordan seluetariatsfunksjonenskal ordnes i fremtiden, vil bli avklartmed det fmste.


PFem år medByhistorisk ForeningApril 1991 - april 1996Byhistorisk forening - Stavanger har fem-årsjubileum i år.Det snsker vi å markere med denne artikkelen hvor styreprotokoller ogandre dokumenter i foreningsarkivet er våre kilder. Hvordan startet foreningen- og hva har vi fått gjort?«Frøet» til Byhistorisk forening iStavanger slo rot da herrene Bjørn K. Aarreog Erling Sømme Kielland for fmste gangtraff hverandre en regnfull januardag i 1991.Erling hadde en ide som Bjm «tente» på.Og så var prosessen med etableringen avforeningen igang.Jan Hendrich Lexowfra foreningensforste Byvandring i 1991.I februar ble det sendt ut invitasjon tilendel personer i Stavanger som ble antatt åvære interessert i opprettelsen av ByhistoriskForening. M et ble arrangert i Byarkivetslokale den 10. februar, og følgendedeltok: Jan C. W. Ivarson, ThorlefAarre,Egil Henriksen, Marit Karin Alsvik, EinarSanstd, Ella Lyngdal, Asbjsm Simonsen,Arthur Gjestland, Reidar Frajord, John G.Johnsen, Bjom K. Aarre og Erling SommeKielland.Møtet konkluderte med at ByhistoriskForening i Stavanger burde etableres,og at den burde ha en stor malgruppe.Interimstyret hadde senere møter i mars ogapril hvor en forberedte foreningens formellestiftelsesmate. Forslag til foreningsvedtekterble b1.a. da utarbeidet.Stiftelsesmøtet fant sted i Hennetikkmuseetden 24.april 1991. Invitertegjester fira forskjellige institusjoner og foreningerog andre byhistorisk interessertepersoner, tilsammen ca 60, var til stede.Ved valget ble Erling Somme Kiellandvalgt til leder, John Gunnar Johnsen til


Erling Somme Kielland (t. v) og Bjom K.Aarre var med i interimstyret i ByhistoriskForening og har siden alternert som formenniforeningen. *)Fotograf Egrl Erikssoni Stavanger Aftenblad.nestleder, Bjsm K. Aarre til sekretær ogJan C. W. Ivarson til kasserer. Øvrige styremedlemmerble Egil Henriksen og SigrunØverland. Forslaget til vedtekter ble vedtattmed små endringer.1991- Det fsrste foreningsmangement er en byvandringi og omkring Domkirken med JanHendrich Lexow som omviser.- tilsammen fem ((kjenn din by»-arrangementer og to medlemstwter ble arrangertdette året.- Foreningen tar kontakt med Bydeluivalgenei Stavanger med tanke på å få igang et«bydelshistorisk samarbeid)).- Foreningen har 88 betalende medlemmer.- Styret hadde fem styremøter- ((Stavangeren)) utkommer med sitt førstenummer.1992- Leder er Erling Sømme Kielland.- Atte medlemsnwter/byvandringer. Et avdisse var et fellesmangement med Fortidsminneforeningen.- Foreningen mottok etter søknad b10.000,- fia Olga Berentsens legat. Dettebeølpet ble senere overfsrt hl ArkeologiskMuseum med anmodning fka foreningen omat midlene kunne benyttes i en sammenhengsom kunne kaste lys over byens eldste tid.- Som et resultat av et tidligere initiativ avByhistorisk Forening, stiftes Madla Historielag.- ((Stavangerem utkommer med to utgaver.


1993- Leder er Bjm K. Aarre.- 11 medlemsmerter/byvandringer blir arrangert.Et av disse hadde overskriften « IAlexander Kiellands fotspor på Orre)) Etstort og vellykket arrangement som ble beserkav mange, og hvor også Klepp Historie-og Ættesogelag og Stavanger Guideforeningdeltok.- Tre av foreningens medlemmer, UnnleivBergsgaard, Jan C. W. Ivarson og LarsVaage deltok i NRK sin spcrmekonkurranse« I manns minne)), med meget hederlig resultat!- Foreningen lanserer et forslag om å gjenoppføreet «Alexander og Kitty L. Kiellandshus» i Kiellandshagen ved Breiavatnet.- ((Stavangerenn utkommer med to utgaver.- Foreningen har 107 betalende medlemmer.1994- Leder er Bjm K. Aarre.- 12 medlemsninrteribyvandringer blir arrangert.- Foreningen støtter Einar Heden sitt engasjementmed å lokalisere og gjenoppføreden tidligere middelaldermuren på sstsidenav Domkirken. Foreningen gir kr 2.800,- tilArkeologisk Museum som bidrag til underserkelserfor å gjenfinne fundamentet til muren.- Styret vedtar foreningens nye logo - bispestavengjengitt på StavangerbiskopenEmk I1 s segl h 1322.- Etter forslag fia Geir Hetland tar foreningeninitiativet til å etablere en «bydag» forStavanger den 2. juli, St. Svithuns derdsdag.- ((Stavangerem utkom med fire utgaver.- Foreningen har 106 betalende medlemmer.1995- Leder er Bjm K. Aarre.- Syv medlemsmerteribyvandringer, Et avdisse er den fmste bydagsmarkeringen den2 juli som fant sted i Atlantic Hall. Av innholdetkan nevnes at Unnleiv Bergsgardkåserte om ((Stavangers historie fiam tilidap.- Foreningen fiir endelig et eget, fast lokaletil bruk som kontor og til styremerter. Detteer i den tidligere uthusbygningen på Ledaal.Det lille rommet blir pusset opp ved dugnadsinnsatsfra styrets medlemmer.- B jm K. Aarre arbeider med enslektstavle for familien Kielland. Dette er etsamarbeidsprosjekt mellom ByhistoriskForening og Stavanger Museum.- Foreningen tar initiativet til å etablere etkontaktskapende fellesråd for historielagenei Stavanger, dvs Byhistorisk Forening,Hundvåg og Øyane Historielag, Jåttå Histonelag,Madla Historielag og StavangerHistorie- og Ættesogelag. Byhistorisk Foreningblir tillagt sekretanatsfunksjonen forrådet og Erling Sømme Kielland blir valgttil formann.- ((Stavangerem utkommer med tire utgaver.- Foreningen har 159 betalende medlemmer.1996- Leder er Erling S m e Kielland.- Fire arrangementer første halvår, et av disseer bydagsmarkering den 2. juli på«Skipper Worse)).- Foreningen mottar driftstilskudd fia Stavangerkommune, en hyggelig og motiverende((anerkjennelse)) h byens kulturadministrasjon.ved E. S. K.


Stavangerpolitiets emblemmed byvåpenet.h g o@ gjenngitt pil omslaget til byensjubileumsbok i 1925.I 1925 BLE DET nedsatt en«ByvåpenkomitC». Det ble tatt kontaktmed professor Oluf Kolsmd for å fåfastslått snrlvsignetens symbolske betydningog å gi denne en heraldisk korrektforn. Kolsrud overlot den sistedelen av oppgaven til arkivar H. Tr&-teberg - som har forngitt det byvåpensom benyttes i dag. Fmst i 1939 - etterlang venting på professor Kolsruds utredning og etterhvert mye debatt - bledagens byvåpen vedtatt av bystyret somsak nr 71, forhg mot 22 stemmer.Byhistonsk interesserte vil ha stort utbytteav å lese denne saken i sin heihet.Her skal kun gjengis et par korte sitaterfia professor Kolsruds utredning:« Det har vært fremsatt fors&elligerydninger av den figur som bysegletav 1591 (dette er i folge Kolsrud årstalletfor det eldiie kjente avtrykl, redanm.) inneholder - en liggende avhuggen og avkvistet trestamme med 2 bladeretc. Man har forsokt d bestemmetresorten: amtmann de Fine antok 1745at det var lind, - f0rstearkivarBrinchmann (i Rikrarkivets uttalelse av1913) formodet at det skulle være bjerk,- Thor Kielland (i en artikkel i« Vestlandet» 1913, nr 380, 394), fant,at det hadde mest for sig å ryde treetsom en ek. PEtter en del polemikk og harsellas,konkluderer professoren med:« Figuren kan altså vdes som enavhugget vinranke med blader ogslyngtråder, men uten druer))Allerede i 1925 hadde en petitjournalisti Aftenposten dqt slyngtrådenetil «korketrekkere» - utvilsomtet morsomt poeng i den tid Stavangervar timrlagt. Heller ikke kirkehistorikerenKolsrud kan la være å benytte dettepoenget i sin innstilling fra 1936:«Det er i tidens lop og inntil våredager gitt forsbellige utlegninger avbymerket. Jeg skal ikke her komme innpå disse, da de alle er mere eller mindreuhistoriske, men bare si, at omman first vil legge en symbolsk meninginn i bymerket, kan man like gjeme ~ '0-re det ut fra en nutidibetraktning, og daforekommer det mig, at en avkvistetvinranke uten druer må sies b være etbetegnende emblem for en by medStavangers sta+nkt i avholdisaken.Vel, dette var bare h tråd i debattenom byvåpenet i mellomkxigstiden.Avholdssak, vekstvikår for druerpå våre breddegrader i middelalderen,vinrankene i Domkirken fia biskop Arnestid, og - ikke minst - spmåleneomkring den liggende staven og leddetstav i byens navn ble gjenstand for bådeakademisk og k st uakademisk debatt,byens aviser såvel som i selve Byvåpenkomiteen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!