10. Organiske forurensninger i kompost og biorest - Avfall Sverige

Organiske forurensningeri kompost og biorestRVF Utveckling2005:12En rapport från BUS-projektet

BUS-projektet – uppföljning och utvärdering av storskaligasystem för kompostering och rötning av källsorterat bioavfallDelprojekt 1: Utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning avkällsorterat bioavfall (RVF Utveckling rapport nr 2005:06)Delprojekt 2: Metoder att mäta och reducera emissioner från system med rötning ochuppgradering av biogas (RVF Utveckling rapport nr 2005:07)Delprojekt 3: Driftdatainsamling via webben (ingen rapport)Delprojekt 4: Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus– løsninger og virkemidler forstore fellesløsninger (RVF Utveckling rapport nr 2005:08)Delprojekt 5: Tips och råd med kvalitetsarbetet vid insamling av källsorterat bioavfall(RVF Utveckling rapport nr 2005:09)Delprojekt 6: Användning av biogödsel (RVF Utveckling rapport nr 2005:10)Delprojekt 7: Smittspridning via kompost och biogödsel från behandling av organisktavfall – litteratursammanställning och riskhantering (RVF Utveckling rapport nr 2005:11)Delprojekt 8: Organiske forurensninger i kompost og biorest(RVF Utveckling rapport nr 2005:12)Delprojekt 9: Emisjoner fra kompostering (RVF Utveckling rapport nr 2005:13)Delprojekt 10: Biologisk avfallsbehandling i Sverige och Norge: Vad fungerar bra ochvad kan fungera bättre? En syntesstudie av de nio delprojekten(RVF Utveckling rapport nr 2005:14)Projektet är finansierat av:• RVF – Svenska Renhållningsverksföreningen• Naturvårdsverket• Energimyndigheten• NRF – Norsk renholdsverksforening• VA-Forsk• ReforskRVF Utveckling2005:12©RVF Service AB

FörordBetydande investeringar i system för biologisk avfallsbehandling har gjorts undersenare år. Samtidigt är tekniken som används vid anläggningarna ny och befinnersig i en utvecklingsfas. Det finns därför starka skäl för att utvärdera befintliga anläggningar.Genom att samla drifterfarenheter och göra dem tillgängliga, kan nyasystem konstrueras och byggas på ett säkrare och mer tillförlitligt sätt. Detta ärhuvudmotivet för den serie av utvärderingar som samlats under arbetsnamnetBUS. I dess första etapp har erfarenheter och driftdata från alla delar i kedjan avfallsinsamling,process och produktanvändning dokumenterats på ett enhetligt sätti ett utvärderingsprogram. Föreliggande rapport utgör en delrapport i projektserien.Samtliga delrapporter finns tillgängliga i elektronisk form. Hela ramprogrammethar sammanfattats i en avslutande syntesrapport. Projektserien har genomförtsoch finansierats i ett samarbete mellan Energimyndigheten, Norsk renholdsverksforening(NRF), Naturvårdsverket, RVF Utveckling, Stiftelsen Reforsk samt VA-Forsk.April 2005Håkan RylanderOrdf. RVFs UtvecklingskommittéWeine WiqvistVD RVF

Organiske forurensninger ikompost og biorestLitteraturstudier og analyserCarl Einar Amundsen, Bjarne Paulsrudog Roar Linjordet

InnholdSammendrag .................................................................................................................5Summary.......................................................................................................................7Forkortelser...................................................................................................................91. Innledning ...........................................................................................................101.1. Bakgrunn.....................................................................................................101.2. Typer kompost og biorest.............................................................................111.3. Hva bestemmer forurensningsnivået i kompost og biorest............................121.4. Mål for prosjektet ........................................................................................132. Sorterings- og innsamlingsrutiner ........................................................................143. Aktuelle organiske forurensninger .......................................................................153.1. Polyklorerte bifenyler (PCB)........................................................................153.2. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)............................................153.3. Ftalater ........................................................................................................153.4. Lineære alkylbenzensulfonater (LAS)..........................................................163.5. Bromerte flammehemmere (BFR)................................................................163.6. Bisfenol A ...................................................................................................163.7. Klorerte parafiner (CP) ................................................................................163.8. Triclosan......................................................................................................163.9. Dietyl-m-toluamid (DEET)..........................................................................173.10. Diklorvos.................................................................................................173.11. Glyfosat ...................................................................................................174. Organiske forurensninger i matavfall og strukturmateriale...................................184.1. Innledning ...................................................................................................184.2. Matvarer ......................................................................................................184.2.1. Vegetabilske næringsmidler .................................................................184.2.2. Animalske næringsmidler.....................................................................204.3. Strukturmateriale .........................................................................................224.4. Oppsummering: bakgrunn............................................................................245. Organiske forurensninger i fremmedlegemer .......................................................265.1. Innledning ...................................................................................................265.2. Aktuelle fremmedlegemer............................................................................266. Innhold av organiske forurensninger i kompost og biorest ...................................287. Bestemmelse av organiske forurensninger i kompost og biorest...........................337.1. Anlegg som har deltatt i undersøkelsen ........................................................337.2. Prøvetaking..................................................................................................337.3. Analyseresultater .........................................................................................347.3.1. PCB .....................................................................................................347.3.2. PAH.....................................................................................................367.3.3. Ftalater.................................................................................................367.3.4. LAS .....................................................................................................367.3.5. Bromerte flammehemmere...................................................................367.3.6. Bisfenol A............................................................................................377.3.7. Klorerte parafiner.................................................................................387.3.8. Triclosan..............................................................................................387.3.9. DEET...................................................................................................387.3.10. Diklorvos.............................................................................................387.3.11. Glyfosat ...............................................................................................387.4. Konklusjoner: sammensetning av kompost og biorest ..................................388. Nedbrytning av organiske forbindelser ................................................................408.1. Generelt om nedbrytning av organiske forurensningerved kompostering og anaerob behandling (biogassanlegg) ...........................403

8.2. Kompostering ..............................................................................................408.3. Anaerob behandling (biogassanlegg)............................................................418.4. Anaerob behandling + kompostering............................................................439. Forhold mellom bakgrunn og fremmedlegemer ...................................................4410. Organiske forurensninger i kompost og biorest:risiko for mennesker og miljø?.........................................................................4510.1. Humane effekter ......................................................................................4510.2. Effekter i jord...........................................................................................4511. Referanser .......................................................................................................4712. Vedlegg...........................................................................................................514

SammendragI denne rapporten diskuteres hvordan animalsk og vegetabilsk næringsavfall,strukturmateriale og fremmedlegemer som havner i husholdningsavfallet bidrar til ulike typerorganiske forurensninger i kompost og biorest. Rapporten gir en oversikt over tilgjengeliglitteratur for innholdet av en del organiske forurensninger og hvordan kompostering ogutråtning bryter ned disse. Innholdet av organiske forurensninger i sju prøver av kompost (5)og biorest (2) fra Norge og Sverige er bestemt og resultatene diskutert.Animalsk næringsavfall har et betydelig høyere innhold av mange fettløselige organiskeforurensninger (bromerte flammehemmere (BFR), klorerte parafiner (CP), polyklorertebifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)) enn vegetabilsknæringsavfall. Bidraget fra animalsk avfall til bakgrunnsnivået i kompost og biorest er derforstørre enn fra vegetabilsk avfall.Litteraturgjennomgang viser at innholdet av organiske forurensninger er høyere i hage- ogparkavfall i urbane strøk enn i mer landlige områder. Opprinnelsen til strukturmaterialet harderfor betydning for bakgrunnsnivået. Datagrunnlaget for å vurdere betydningen avstrukturmaterialet for innholdet av organiske forurensninger i kompost er lite og beregningerav bakgrunnsverdier i kompost er derfor beheftet med betydelig usikkerhet.Forskjellen mellom innholdet av organiske forurensninger i råkompost (dvs. førkomposteringsprosessen starter) og bakgrunnsnivået (organisk avfall + evt. struktur),bestemmes av hvilke fremmedlegemer som tilføres det organiske avfallet og når disse evt.fjernes. Ulike plastprodukter er den viktigste kilden til flere organiske forurensninger ikompost og biorest. Blant de forbindelsene som er i størst grad kommer fra plastprodukter erftalater (i første rekke di-etylheksyl-ftalat-DEHP) og bisfenol A. Også lineærealkylbensensulfonater (LAS) og triclosan synes å komme i stor grad fra fremmedlegemer(generelt fra husholdningsavfall) som havner i komposten.Litteraturgjennomgangen viser at det først og fremst finnes data for innholdet avdioksiner/furaner, PCB, PAH, nonylfenol- og nonylfenoletoksilater (NPE), ftalater (DEHP ogdibutyl-ftalat-DBP) og LAS i kompost. Betydelig mindre data finnes for disse forbindelsene ibiorest. Vurdering av litteraturdata indikerer at innholdet av bl.a. DEHP og NPE er høyere ibiorest enn i kompost, men datagrunnlaget er for dårlig til å konkludere på dette punktet.Litteraturgjennomgangen viser at konsentrasjonene av disse forurensningene i kompostgenerelt ligger lavere enn eksisterende grenseverdier som er satt i en del land.I prosjektet ble fem prøver av kompost og to prøver av biorest analysert med hensyn på PCB,PAH, BFR, CP, LAS, ftalater, bisfenol A, triclosan dietyl-toluamid (DEET), diklorvos ogglyfosat. Analysene viste at konsentrasjonene av disse organiske forurensningene var lavt oginnholdet av PCB, PAH, ftalater, LAS i alle prøvene var lavere enn grenseverdier elleravskjæringsverdier som er satt i enkelte land. DEHP, LAS og bisfenol A er de organiskeforurensningene som er funnet i høyest konsentrasjoner i kompost og biorest, mens BFR ogSCCP er funnet i lavest konsentrasjoner. Det gjennomsnittlige innholdet av PBDE, TBBPAog CP i kompost og biorest er betydelig lavere enn innholdet i avløpsslam, mens innholdet avHBCD er på samme nivå som i avløpsslam. Analysene viser at innholdet av PBDE ogTBBPA i biorest kan være på samme nivå som i avløpsslam.Det er en klar tendens til at innholdet av de fleste organiske forurensninger som er kvantifiserter høyere i biorest enn i kompost. Komposteringsprosessen synes derfor å resultere i størregrad av nedbrytning enn råtneprosessen. Datagrunnlaget for en slik konklusjon er lite.Gjennomgang av litteratur viser at PAH-forbindelser (2-4-ringer), LAS, ftalater ognonylfenoletoksilater brytes ned både ved kompostering og utråtning, menkomposteringsprosessen gir oftest større grad av nedbrytning enn utråtning. Nonylfenol ogPAH-forbindelser med 5 ringer eller flere brytes svært langsomt ned også i5

komposteringsprosessen. Klorerte forbindelser brytes i større grad ned i råtneprosesser enn ikomposteringsprosesser. Nedbrytning av organiske forbindelser ved kompostering ser ut til ågå raskere under termofile forhold (55 °C) enn under mesofile forhold (35 °C).Basert på de konsentrasjonsnivåene av kompost og biorest som er funnet i dette prosjektet vilbruk av disse produktene i svært liten grad øke risikoen for human eksponering for organiskeforurensninger. Med dagens kunnskap om effekter av organiske forurensninger i jord, vil ikkebruk av kompost og biorest medføre negative effekter på jordlevende organsimer.6

SummaryThe aim of the study was to determine how the different fractions of compost and digestedmaterial (i.e. animal and vegetable waste, structural material and impurities (plastics, rubber,textiles, cosmetics, adhesives, paint, detergents etc)) contribute to the level of organicpollutants in the final products. An overview of the literature regarding degradation of organicpollutants during composting and digestion processes, and the content of organic pollutants incompost and digested products, are given in the report. Five compost samples and twosamples of digested materials have been analysed for organic pollutants, and the results arepresented in the report.Animal residues have a considerably higher content of lipophile organic pollutants (e.g.brominated flame retardants (BFR), chlorinated paraffins (CPs), polychlorinated biphenyls(PCBs), polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH)) than vegetable residues. This means thatanimal residues in household waste contribute relatively more to the backgroundconcentrations of these pollutants in composts and waste residues than vegetable residues.Debris from urban gardens and parks contains a higher level of organic pollutants than debrisfrom remote areas, according to literature. This demonstrates that the origin of the structuralmaterial in the compost is important for the content of organic pollutants in the final product.In general, available data about the level of organic pollutants in the debris used as structuralmaterial in composts are scarce, leading to only diffuse conclusions at this point.The difference between the amount of organic pollutants in the compost and the content in theorganic waste is due to pollutants coming from various impurities. The amount and type ofimpurities, as well as the time these bodies are in contact with the organic material, areimportant for the final content of organic pollutants in composts and digested materials.Phtalate esters, bisphenol A and LAS are among the pollutants that to the largest extentoriginate from impurities.Less data regarding the content of organic pollutants in digested materials is available,compared to what there is for composts. Far more data is available for dioxins/furans, PCB,PAH, nonyl-phenoletoxylates (NPE) and nonyl-phenol (NP), phthalate esters, and LAS thanfor other organic compounds. The concentrations of the mentioned organic pollutants inorganic waste products like composts and digested material are generally lower than existinglimit values for these compounds.The content of PCB, PAH, BFR, CP, LAS, phthalate esters, bisphenol A, triclosan, diethyltoluamid(DEET), dichlorvos and glyphosat were determined in five compost samples andtwo samples of digested organic waste. The analyses showed that the level of these pollutantsin general was low. The level of PCB, PAH, phthalate esters and LAS in all samples werelower than the existing limit values for these pollutants. DEHP, LAS and bisphenol A werethe pollutants measured in highest concentrations in the analysed products, while BFR andCPs were registered with the lowest concentrations. The mean concentrations of PBDE(polybrominated-diphenyl-eters), TBBPA (tetrabromo-bisphenol-A) and CPs in the analysedcompost and digested organic waste products were considerably lower than in sewage sludge,while the content of HBCD (hexabromo-cyclododecane) was at the same concentration levelas in sewage sludge. There was a tendency (few observations) towards lower concentrationsof organic pollutants in the compost samples compared to the two digested samples.Based upon the present knowledge about the effects of organic pollutants on soil organisms,the concentration level observed in composts and digested organic materials in this projectwill be of no harm to soil organisms. The risk to human health by using these products asfertilisers or soil conditioners is also considered as negligible.Data from the literature shows that PAH-compounds (2-4 rings), LAS, phthalate esters andNPE are degraded both by composting and digestion, but the composting process results in7

higher degradation rates. NP and PAH-compounds with five rings or more are degraded veryslowly also in the compost process. The degradation of organic pollutants by composting ismore efficient under thermophilic conditions (55ºC) than under mesophilic conditions (35ºC).Chlorinated compounds are degraded more efficiently in the digestion process than bycomposting.8

ForkortelserBFRBioakkumuleringBiomagnifiseringCPHBCDLASNPNPENP1EOPAHPBDEPCBPCDD/FPOPSCCPTBBPABrominated Flame RetardantsOpphopning i organismerOpphopning i næringskjedenKlorerte parafinerHeksabromcyclododekanLineære alkylbenzensulfonaterNonylfeolSamlebetegnelse for nonylfenol og nonylfenoletoksilaterNonylfenoletoksilat med 1-etoksilatgruppePolysykliske aromatiske hydrokarbonerPolybromerte difenyleterePolyklorerte bifenylerPolyklorerte dibenzodioxiner og furanerPersistent Organic Pollutants (POP)Kortkjedete klorerte parafinerTetrabrombisfenol A9

1. Innledning1.1. BakgrunnMengden avfall som produseres i husholdningene har de siste årene økt i takt med BNP imange vestlige land. Dette er også i høy grad tilfelle i Norge og Sverige. Samtidig med denøkende avfallsmengden fra husholdningene er det fokusert på den forurensende effektendeponering av slikt avfall har. Utslipp av metan fra avfallsfyllinger er regnet å være denalvorligste konsekvensen av deponering av organisk avfall og som en konsekvens av dette erdet i EUs deponidirektiv (1999/31/EF) satt krav til medlemsland om å utarbeide strategier forredusere deponeringen av organisk avfall. I Norge har SFT satt som mål at alt nedbrytbartavfall skal gjenvinnes innen 2009 og at deponering etter dette skal være forbudt. I Sverige etdet fra 1.januar 2005 ikke lov å deponere organisk avfall.For å ta hånd om den økende mengden organisk avfall har det vært nødvendig med økt satsingpå material- og energigjenvinning. Ansvaret er de fleste steder lagt til kommunene for å samleinn og behandle husholdningsavfallet. I denne prosessen er ulike sorteringsordninger satt iverk. Sorteringssystemene varierer fra kildesortering i husholdningene hvor det organiskeavfallet i størst mulig grad separeres fra annet avfall (plast, glass, metall etc) til systemer hvoravfallet i liten grad sorteres ved kilden, men sorteres sentralt før videre behandling.Velstandsøkningen har ført til økt produksjon av forbruksvarer noe som har resultert i en sterkøkning i forbruket av kjemikalier. For enkelte grupper kjemikalier skyldes økningen iforbruket også endrede og strengere krav til produktene (for eksempel bruk avflammehemmere til brannsikring av produkter). I satsningen på økt materialgjenvinning er detviktig at de kjemikaliene som finnes i produkter, husholdningsartikler, inventar ihusholdninger etc. ikke kontaminerer den organiske avfallsstrømmen som skalmaterialgjenvinnes da dette kan redusere kvaliteten til sluttproduktet.Et viktig spørsmål i vurderingen av forurensningsnivået i kompost og biorest er hvor storandel av dette som skyldes forurensninger i det organiske materialet som skal behandles oghvor stor del som skyldes tilførsel gjennom fremmedlegemer og strukturmaterialet evt. andrestoffer som tilsettes i behandlingsprosessen. Kjennskap til hvordan ulike faktorer og prosesserbidrar er viktig for å kunne gjøre riktige tiltak for å redusere innholdet av uønskedeforbindelser i de organiske produktene.Nedbrytning som følge av biologiske og kjemiske prosesser i behandlingen av avfallet er ogsåviktig for det endelige konsentrasjonsnivået av organiske forurensninger i sluttproduktet.Aerobe og anaerobe prosesser har ulik evne til å bryte ned organiske forurensninger.Et organisk avfall helt fritt for organiske forurensninger er ikke mulig å oppnå. Et mål målikevel være at det behandlete organiske avfallet som skal føres tilbake til jorda (og ikke skalforbrennes) har en kvalitet som sikrer at det ikke medfører skade på helse og miljø på kort oglang sikt. I Norge er det ”Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav” (fastsatt avLandbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet) som setter kravenetil produktkvalitet. Forskriften setter ikke grenseverdier eller veiledende verdier for innholdetav organiske forurensninger i slike produkter, men det heter at ”den som produserer elleromsetter produkter som forskriften gjelder (bl.a. kompost og biorest) skal vise aktsomhet ogtreffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiskemiljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmedeorganiske stoffer i mengder som kan medføre fare for helse eller miljø ved bruk”. I dagforetas ikke regelmessige bestemmelser av innholdet av organiske forurensninger i komposteller biorest. Årsaken til dette er først og fremst at analyser fra tidligere undersøkelser har vistat nivået er lavt i forhold til nivået i bl.a. avløpsslam (og grenseverdiene som gjelder foravløpsslam i en del land, bl.a. i Danmark). En annen årsak er trolig at man for mange10

avfallsfraksjoner (deriblant kildesortert husholdningsavfall) mener å ha god nok oversikt overopprinnelsen til det organiske avfallet og de sorteringsordninger som gjelder for avfallet.I Sverige finnes ingen grenseverdier for innholdet av organiske forbindelser i kompost ogbiorest. Det finnes imidlertid en frivillig sertifiseringsordning for kompost- og biogassanlegghvor et maksimalt innhold og tilførsel av tungmetaller er satt som grense (SP 2002). Vedproduksjon av kompost og biorest settes det imidlertid krav til råvarer, husholdninger ellerandre steder hvor avfall oppstår, innsamling og transport, mottak og produksjonsprosessen.Råvarene skal være rene kildesorterte avfallsfraksjoner fra for eksempel parker, hager oggrøntarealer, husholdninger, storkjøkken, landbruk, skogbruk etc. Det skal treffes tiltak for åhindre at råvarene kontamineres under transport og under behandling ved anlegget.Bakgrunnen for at det ikke er satt grenseverdier for organiske forurensninger i kompost ogbiorest i Sverige synes å være noe av den samme som i Norge: så lenge man basererproduksjonen av kompost og biorest på råvarer som har en kjent høy kvalitet og samtidig alleledd i produksjonen gjør sitt til at kontaminering skjer i så liten grad som mulig, anseesproduktet å være rent (analyser ikke nødvendig).Undersøkelser av konsentrasjonsnivået av organiske forurensninger i organiske sluttprodukterer imidlertid av og til nødvendig for å dokumentere at nivåene er så lave som ønskelig.Bestemmelser av konsentrasjonsnivået i produktene er også nødvendig og for å kunne vurdereeventuell miljø- og helsefare knyttet til anvendelse av slike produkter. Basert på at det både iSverige og Norge finnes få nyere bestemmelser av innholdet av organiske forurensninger ikompost og biorest, er det i dette prosjektet også gjennomført en screening-undersøkelse forenkelte organiske forurensninger i disse produktene.1.2. Typer kompost og biorestI denne rapporten benyttes biorest som betegnelse på sluttproduktet fra råtneprosessen ibiogassanlegg. Biorest er således synonymt med råtnerest eller rötrest. I en del andre tilfellerbrukes også biogjødsel, men ofte er dette en betegnelse som brukes på ferdig gjødselprodukt.Bioresten kan også brukes direkte som gjødsel (noe som gjøres i mange tilfeller), men dettegjøres ikke alltid.Avfallsstrømmene for ulike typer kompost og biorest er forskjellig og det finnes derfor uliketyper produkter på markedet. Komposten består i utgangspunktet vanligvis av tohovedkomponenter: strukturmaterialet og det organiske avfallet som skal behandles, mensbioresten fra biogassanlegg for det meste består av det organiske avfallet som skal behandles.Det som skiller ulike typer kompost og biorest fra hverandre vil grovt sett være typenorganisk materiale, sorteringsordningen som skjer forut for behandlingen, og hvilken typestrukturmateriale som brukes i behandlingsprosessen (for kompost).Nedenfor er de mest aktuelle kompost- og bioresttypene vist (tabell 1). Kompost og biorest atavløpsslam eller bioslam/biologisk nedbrytbart avfall fra industri er ikke inkludert.11

Tabell 1: Typer kompost og biorest som er aktuelle i BUS8-prosjektet.KompostBiorestType Strukturmateriale Dominerende avfallstypeHusholdningskompost(avfall frahusholdninger/storkjøkken)Hageavfallskompost (hageogparkkompost)Biorest-husholdningsavfallBiorest-slakteavfallBiorest-næringsavfallBark, flis, hageavfall,resirkulert sikterestMatavfall fra husholdningerHageavfall fra husholdningerDiv. biologisk nedbrytbart næringsavfallsom inngår i kommunalt avfallHageavfall fra husholdninger, parker,veiskråninger med merMatavfall fra husholdninger ogstorkjøkkenSlakteriavfallNæringsavfall (bryggeri, meieri etc.)I biogassanlegg kan også husdyrgjødsel, fiskeensilasje, avløpsslam osv. inngå som deler avdet biologisk nedbrytbare avfallet i prosessen. De typene biorest-produkter som er nevnt itabell 1 omfatter imidlertid de typene biorester som det er tatt prøver av i dette prosjektet.1.3. Hva bestemmer forurensningsnivået i kompost ogbiorestEn lang rekke faktorer og prosesser er viktige for innholdet av organiske forurensninger ikompost og biorester. Nedenfor gis en kort oversikt over de faktorene som behandles i dennerapporten.1. Sorterings- og innsamlingsrutiner for det organiske avfallet som skal behandles erviktig for kvaliteten på kompost og biorest. Ved kildesortering i husholdningene vilfor eksempel det meste av fremmedlegemer som inneholder organiske forurensningerbli skilt fra det organiske avfallet. Hvor lenge avfallet blir liggende før det samles innog før fraksjonene separeres er også viktig.2. Kompost og biorest vil alltid inneholde små konsentrasjoner av mange organiskeforurensninger som finnes som ”bakgrunnskonsentrasjoner” i matavfall ogstrukturmateriale.3. Organiske forurensninger i fremmedlegemer som havner i det organiske avfallet vilkunne lekke ut og øke konsentrasjonene over det som antas å være bakgrunnsnivå.4. Nedbrytning av mange organiske forurensninger i behandlingsprosessen vil kunneredusere innholdet i sluttproduktet.5. Behandlingsprosessen og ettermodning kan kontaminere de organiske produktene.Figuren nedenfor (figur 1) oppsummerer en del av de faktorene og prosessene som harbetydning for sammensetningen av kompost og biorest. I dette prosjektet er det et mål å gi engrov oversikt over hvordan de ulike faktorene bidrar til konsentrasjonsnivået av ulikeorganiske forurensninger i sluttproduktene12

KompostRåtnerestBakgrunnStruktur-materialeAvfallAvfallTilførselFremmedlegemerTransportBehandlingNedbrytningFremmedlegemerTransportBehandlingNedbrytningFigur 1: Innholdet av organiske forurensninger i kompost og biorest avhenger av mangefaktorer og prosesser. Størrelsen på de ulike boksene varierer for de ulike fobindelsene.1.4. Mål for prosjektetFølgende mål er satt for prosjektet:• Bestemme bakgrunnsnivået for en del organiske forurensninger i kompost og biorest.• Gi en oversikt over hvilke fremmedlegemer som bidrar til forurensning av råmaterialesom inngår i kompostering og biogassanlegg.• Gjennom litteratursøk gi en oversikt over innholdet av organiske forurensninger ikompost og biorest. Litteratur hentes først og fremst fra Sverige, Norge, Danmark,Tyskland og Østerrike.• Bestemme innholdet av utvalgte organiske forurensninger i kompost og biorest fraenkelte norske og svenske behandlingsanlegg.• Gi en oversikt over hvordan kompostering og utråtning bidrar til nedbrytning av en delorganiske forurensninger som finnes i kompost og biorest.• Sammenligne innholdet av organiske forurensninger i kompost og biorest medinnholdet i andre typer materialer (avløpsslam, sedimenter, animalsk- og vegetabilsknæringsavfall).13

2. Sorterings- og innsamlingsrutinerSorterings- og innsamlingsrutiner for husholdningsavfall er viktige deler av andre BUSprosjekter.Disse tingene behandles derfor ikke grundig her. Enkelte momenter som harbetydning for innholdet av organiske forurensninger i kompost og biorest nevnes imidlertidkort her.Innholdet av fremmedlegemer i det biologisk nedbrytbare avfallet er et problem som i førsterekke er knyttet til husholdningsavfall. Fremmedlegemer er ikke-nedbrytbare gjenstander somhavner sammen med det nedbrytbare avfallet og som transporteres til behandlingsanlegget.Den ideelle sorteringen hvor alle fremmedlegemer blir sortert ut fra matavfallet er vanskelig åoppnå. Fremmedlegemene kan sorteres ut ved kilden (dvs. i husholdningene, bedrifter elleroffentlige bygninger) eller de kan sorteres ut ved behandlingsanlegget før eller etter at avfalleter behandlet.I et prosjekt finansiert av Miljøstyrelsen i Danmark ble det sett på sammenhengen mellomsorteringskriterier, kildesortering og forbehandling, og hvilken effekt dette hadde forkvaliteten på den biomassen som skulle til råtneanlegg. Det ble i prosjektet funnet at den bestesorteringen (dvs. minst grad av fremmedlegemer) ble oppnådd i områder hvor sorteringenskjedde i den enkelte husholdning (Jørgensen og Jansen 2003). Undersøkelser har vist atkildesortering av avfallet medfører betydelig lavere innhold av tungmetaller i det ferdigekompostproduktet enn dersom sorteringen gjøres etter behandling (Richard og Woodbury1992).Det er kjent at ved innsamling og transport av kan pH i avfallet synke til nærmere 4,0. Lav pHvil øke korrosjonen på metallholdige gjenstander. Lav pH som skyldes høy forekomst avorganiske syrer vil også kunne øke utlekkingen av enkelte organiske forurensninger ved attfor eksempel plast og gummi raskere går i oppløsning.Det har ikke lykkes oss å finnes fram til undersøkelser som sier noe om hvordansorteringsordninger for avfall påvirker innholdet av organiske forurensninger i den behandletenedbrytbare fraksjonen. Kildesortering i husholdningene og utsortering av fremmedlegemerfør behandling ved kompostering eller utråtning er trolig viktig også for å redusere innholdetav organiske forurensninger i sluttproduktene.Innsamlingsfrekvensen vil på bakgrunn av det som er nevnt over trolig også ha betydning forinnholdet av en del organiske forurensninger. Det må antas at jo lenger fremmedlegemerligger blandet med det organiske avfallet desto større er sannsynligheten for kontaminering.14

3. Aktuelle organiske forurensningerNedenfor er det gitt en oversikt over de organiske forurensningene det fokuseres spesielt på idette prosjektet (ved analyser av kompost og biorest, kapittel 5.2). I valget av organiskeforbindelser har vi lagt vekt på å analysere flere av de forbindelser som det er lagetgrenseverdier for og som det derfor finnes en del analyser av, og vi har lagt vekt på å få framdata for en del ”nye” forbindelser.3.1. Polyklorerte bifenyler (PCB)Ny bruk av PCB ble forbudt i Norge fra 1980 og det er etter den tid satt krav om at produktersom inneholder PCB skal fases ut. Tilsvarende utfasing har skjedd i Sverige. Dette gjelder foreksempel store PCB-holdige kondensatorer og transformatorer (fra 31.12 1994), små PCBholdigekondensatorer i lysarmatur (fra 1.1. 2005) og PCB-holdige strømgjennomføringer (fra1.1. 2010). Kravene til innsamling av PCB-holdige produkter er også blitt betydelig skjerpetde senere årene i Norge.I dag antas at ca. 100 tonn PCB finnes i kondensatorer i belysning, 50 tonn i fugemasse, 80tonn i betongtilsats og 200 tonn i isolerglasslim (Huse, 2002). Det er klart at ved uforsvarlighåndtering av avfall kan produkter som inneholder PCB havne i kompost. PCB finnes ogsåsom vist i næringsmidler og strukturmateriale.3.2. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)PAH finnes hovedsakelig i kreosot som brukes til treimpregnering og i asfalt. Mengdene sombrukes til treimpregnering er redusert med ca. 35% siden 1991. Rivningsavfall fra bygge- oganleggsbransjen og fra husholdninger vil inneholde noe kreosot-impregnert trevirke.Mengdene er ikke kjent (Huse, 2002). PAH finnes i liten grad i fremmedlegemer (ikkenedbrytbart avfall). I kompost hvor resirkulert trevirke brukes som strukturmateriale vil kunneforurenses av PAH fra kreosotimpregnerte materialer.PAH finnes også som vist i næringsmidler (særlig stekt/grillet) og strukturmateriale.3.3. FtalaterFtalater brukes i plastikkherdere, som bindemidler til maling og lim, som myknere i plast oggummi, i løsemidler, tekstilimpregneringsmidler, trykkfarger og fugemidler.Utslipp til naturen skjer i første rekke fra bedrifter som bruker ftalater i produksjon avprodukter og fra ftalatholdige produkter. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikkekjemisk bundet. Dette fører til at stoffene vil lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de eri bruk, eller etter at de er kastet. En annen mulig kilde til ftalater i kompost er slitasje ogavdamping fra ftalatholdige produkter som gulvbelegg og tapeter til luft innendørs.På grunn av at ftalater er allestedsnærværende forbindelser, vil de også finnes i næringsmidlerog i strukturmateriale.15

3.4. Lineære alkylbenzensulfonater (LAS)LAS finnes i første rekke i ulike vaskemidler og forurensning av kompost kan skje ved atvaskemiddelrester havner i komposten. LAS vil i liten grad finnes i næringsavfall ogstrukturmateriale.3.5. Bromerte flammehemmere (BFR)De viktigste bruksområdene for bromerte flammehemmere er i plastkomponenter i elektriskog elektronisk utstyr, kretskort, PC-eksteriør, kontakter og brytere og lignende), itransportmidler (fly, tog, biler) og i ekspandert polystyren (isolasjonsmateriale) (Huse, 2002).Polybromerte difenyletere (PBDE) finnes i de tekniske produktene penta-BDE og okta-BDEsom består av en blanding av ulike PBDE-kongenere, og deka-BDE som inneholder kundeka-BDE. Tetrabrom bisfenol A (TBBPA) er den flammehemmeren som brukes i størstomfang og da i hovedsak i kretskort (for eksempel TV og PC). Heksbromcyclydodekan(HBCD) brukes for det mest i polystyren (EPS, XPS) og brukes mest isolasjonsmateriale ibygninger og infrastruktur.BFR finnes i jord, sedimenter, luft og vann og den humane eksponeringen skjer gjennom luft(inneluft viktigst), vann og mat. Tetra- og penta-BDE er vist å være sterkt bioakkumulerbare.3.6. Bisfenol ABrukes i mange forskjellige produkter (plast, maling, lakk, lim) og er vist å hahormonforstyrrende effekt. Det brukes mye bisfenol-A i polykarbonat-plast som brukes bl.atil beholdere for mat og drikke. Bisphenol A spres i miljøet og er funnet i mange miljøprøver(sedimenter, fisk, avløpsslam). Næringsavfall og strukturmateriale vil derfor inneholde etbakgrunnsnivå av Bisfenol A. I tillegg vil produkter som inneholder polykarbonat-plast bidramed bisfenol A til kompost og biorest.3.7. Klorerte parafiner (CP)Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) har kjedelengde C 10 -C 13 , mens de mellomkjedete harkjedelengde C 14 -C 17 (MCCP). Av disse har det vært mest fokus på SCCP fordi potensialet forbiokonsentrering er størst for disse. CP brukes hovedsakelig som myknere ogbrannhemmende midler og som overflateaktive stoffer. Ifølge forskrift om kortkjedeteklorparafiner er bruk og omsetning av disse forbindelsene forbudt fra 1.1.2002. I år 2001 bledet omsatt 13 tonn kortkjedete parafiner (Huse, 2002). Hovedmengden av disse stoffenefølger produktene (hovedsakelig plast) og vil ende opp som avfall ved endt levetid.CP er funnet i mange miljøprøver. Næringsavfall og strukturmateriale vil derfor inneholde etvisst bakgrunnsnivå av CP. I tillegg vil enkelte plastprodukter bidra til innhold i kompost ogbiorest.3.8. TriclosanBrukes i tann- og munnpleiepreparater, kosmetiske produkter (personlige) og itekstilimpregneringsmidler. Triclosan vil derfor finnes i mange vanlige produkter ihhusholdningene.16

Triclosan er funnet i en rekke miljøprøver (sedimenter, avløpsslam, fisk) og vil således finnesi et visst bakgrunnsnivå i næringsmidler og strukturmateriale.3.9. Dietyl-m-toluamid (DEET)DEET (N,N-dietyl-m-toluamid) er det mest brukte stoffet i myggmidler i Norge og verden forøvrig. Det har vist seg at DEET kan gi helseskader (symptomene ved alvorlige forgiftningerer knyttet til nervesystemet, som for eksempel kramper). Den utstrakte bruken av dette stoffeti myggmidler som brukes i stor grad i husholdninger, gjør at det kan være nyttig å se omstoffet kan spores i kompost eller biorest.Det er usikkert hvorvidt DEET finnes i andre produkter enn myggmidler.3.10. DiklorvosDiklorvos inngår i plantevernmilder og brukes som biocid til bekjemping av parasitter oginsekter (Huse, 2002). Det ble i år 2000 omsatt 1,06 tonn diklorvos til insektbekjemping iNorge. Det ble i 2001 gjort et funn av diklorvos i norskproduserte vegetabilskenæringsmidler. Dette tilsier at diklorvos vil kunne finnes i vegetabilske næringsmidler sominngår i kompost og biorest.3.11. GlyfosatGlyfosat brukes i store mengder (210 tonn i 2003) både i privathager og til yrkesmessig brukog er det mest brukte ugrasmidlet i Norge. Da nedbrytningen av glyfosat i jord i gjennomsnitter vist å være på ca. 33 dager, er det sannsynlig at kompost der strukturmateriale er gras ogkvist fra hager og parker vil inneholde glyfosat. Kun lave konsentrasjoner av glyfosat erfunnet i vegetabilske næringsmidler.***For nærmere opplysninger om egenskaper og bruk av de organiske forbindelsene nevnt overse for eksempel www.miljostatus.no (klikk kjemikalier) eller www.naturvardsverket.se (klikkföroreningar).17

4. Organiske forurensninger i matavfall ogstrukturmateriale4.1. InnledningSom nevnt vil mye av det organiske avfallet som går inn i en komposterings- ellerråtneprosess inneholde et nivå av organiske forurensninger som skyldes innhold i matavfallet(vegetabilsk eller animalsk) og/eller det skyldes innholdet i strukturmaterialet. Organiskeforurensninger i naturmiljøet stammer fra menneskelig aktivitet som industri, transport ogkraftproduksjon eller fra naturlige prosesser som skogbranner og vulkanutbrudd. En del avdisse forurensningene brytes langsomt ned i naturen (persistente). Dette gjelder for eksempelPAH, PCB og PCDD/F som er hydrofobe og lipofile forbindelser. Disse POPene (PersistentOrganic Pollutants) akkumulerer og oppkonsentreres i næringskjeder (biomagnifiseres) og erderfor blant de mest fokuserte organiske forurensningene. POPene har lange halveringstider ijord, sedimenter, luft og organismer. Som en konsekvens av dette vil disse stoffene ofte væretilstede i både vegetabilsk og animalsk materiale selv om det ikke foreligger opplagteforurensningskilder i området. På denne måten vil de også finnes i råmaterialet til kompost ogbiorest.I dette kapitlet gis en oversikt over hvilke konsentrasjon av organiske forurensninger som erfunnet i vegetabilske og animalske næringsmidler.4.2. MatvarerMatavfallet består av vegetabilsk og animalsk materiale. Det organiske avfallet frahusholdningene vil trolig være dominert av skrell, skall og andre uspiselige deler, mens detorganiske avfallet fra storkjøkken og restauranter vil inneholde større andel ferdig behandletmat. Mye av dette vil være kokt eller stekt. Behandlingsformen (skrelling, koking, steking,grilling etc.) som matavfallet har vært igjennom har betydning for innholdet av organiskeforurensninger.4.2.1. Vegetabilske næringsmidlerSer vi bort ifra overvåkingen av pesticidrester i vegetabilske næringsmidler som skjer i mangeland, finnes relativt få analyser av organiske forurensninger i vegetabilske matvarer. Amlingeret al. (2004) har sammenfattet en del av de europeiske undersøkelsene som finnes (tabell 2).Tabell 2: Konsentrasjoner av organiske forurensninger i vegetabilske næringsmidler(Amlinger et al. 2004). Enhet: PCDD/F: pg I-TEQ/g; PCB, HCB, aldrin/dieldrin: g/kgvåtvekt.PCDD/F PCB HCBAldrin/dieldrinMiddel Middel Range Middel MiddelKorn 0,05 10

I både Norge og Sverige, samt i en rekke andre land, analyseres innholdet av pesticider ivegetabilske næringsmidler. En del av prøvene (505 av 2352) som tas i Sverige inngår også iEUs koordinerende program for overvåking av pesticider i næringsmidler.Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler i Norgehar de senere årene omfattet uttak av ca. 3000 stikkprøver av et bredt spekter av ulike slagfrukt, grønnsaker og korn. I 2001 ble det analysert med hensyn på 179 plantevernmidler ognedbrytningsstoffer. Av totalt 2196 analyserte prøver av frisk frukt og grønnsaker var 1396prøver, eller 63,6% av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Det blepåvist 65 ulike plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier ble overskredet i 99 prøver hvoravde fleste skyldtes overskridelser i importerte produkter (6,8% mot 1,1% i norske produkter).Resultatene viser at det er en overhyppighet av rester over gjeldende grenseverdier forplantevernmidler i stjernefrukt, stangselleri, sellerirot og visse eksotiske frukter som mangoog papaya. Blant vareslag som ikke inneholdt rester over grenseverdiene er ananas, appelsinog andre sitrusfrukter, banan, druer, hodekål, løk, potet, eple og tomat dvs. i mange av demest vanlige frukt og grønnsaksortene i det norske kostholdet. I gulrot påvises insektmiddeletdiazinon og soppmiddelet iprodion relativt ofte og i jordbær påvises soppmidlene cyprodinil,iprodion og tolyfluanid hyppig.Sett fra et helsemessig synspunkt kan det konkluderes med at restnivåer av plantevernmidler inorske og utenlandske produkter ansees å utgjøre en liten helserisiko for norske forbrukere.På bakgrunn av de funn som årlig gjøres av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler, erdet grunn til å anta at kompost av husholdningsavfall inneholder et visst bakgrunnsnivå avplantevernmidler.Konsentrasjonsnivået av plantevernmidler i vegetabilske matvarer varierer betydelig fra 0,01mg/kg til 39 mg/kg (tabell 3) (Iprodion funnet i basilikum fra Norge i 2001 (Johansen et al.,2002)).Resultatene fra første kvartal 2004 (Johansen et al. 2004; www.mattilsynet.no) viser stort settat det er de samme pesticidene som blir funnet i 2004 som i 2001 og i omtrent sammefrekvens. Funnfrekvensen er større for importerte varer enn for norske. Det er ikke funnetrester av pesticider som etter Mattilsynets vurdering kan føre til helseskader.Resultater fra overvåking av plantevernmidler i vegetabiler i Sverige gir mye av de sammeresultatene som den norske overvåkingen (Anderson et al. 2004). Grenseverdiene bleoverskredet med høyest frekvens i frukt og grønnsaker fra land utenom Sverige og hyppigstvar overskridelsene i varer fra tredje land. Mange av de samme stoffene (tabell 3) blir funnet iden svenske overvåkingen.Konsentrasjonene av enkelte pesticider kan være relativt høye (tabell 3) noe som skulle tilsi atde også kan finnes i kompost. De aller fleste av disse pesticidene brytes imidlertid ned medtiden slik at innen næringsmidlene kommer til behandlingsprosessen, vil nivåene være lavereenn det som er målt i overvåkingen. Selve behandlingsprosessen vil også bidra til å bryte nedpesticidene.19

Tabell 3: Plantevernmidler som hyppigst er påvist i overvåkingsprogram for frukt,grønnsaker og poteter i 2001 (Johansen et al 2002).Pesticid Type Ant funn Maks. kons(mg/kg)Importerte varerImazalil Fungicid 172 3,80Tiabendazol Fungicid 141 5,80Iprodion Fungicid 134 39,0Klorpyrifos Insekticid 59 0,78Procymidon Fungicid 52 4,10Cypermetrin Insekticid 45 18,0Metidation Insekticid 45 1,40Cyprodinil Fungicid 41 1,40Ditiokarbamater Fungicid 40 4,00Klortalonil Fungicid 35 7,40Prokloraz Fungicid 31 2,10Endosulfan Insekticid 25 0,27Tolyfluanid Fungicid 25 0,82Malation Insekticid 20 0,46Vinklozolin Fungicid 20 6,30Andre 285Sum 1170Norske varerIprodion Fungicid 96 39,0Tolylfluanid Fungicid 53 0,82Cyprodinil Fungicid 52 0,19Fludioksanil Fungicid 20 0,28Diazinon Insekticid 17 1,00Andre 38Sum 2764.2.2. Animalske næringsmidlerDet finnes mer data for innholdet av organiske forurensninger i animalske næringsmidler.Konsentrasjonene av PCDD/F og PCB er betydelig høyere i animalske næringsmidler (tabell4) enn i vegetabilske (tabell 2). Innholdet er størst i næringsmidler med høyest fettinnhold.20

Tabell 4: Konsentrasjoner av organiske forurensninger i animalske næringsmidler (Amlingeret al. 2004). Enhet: PCDD/F: pg I-TEQ/g; PCB, PAH, HCB, DDT, aldrin/dieldrin: g/kgvåtvekt. (Mid. = middelverdi)PCDD/F PCB PAH HCB DDTAldrin/dieldrinMid. Mid. Range Mid. Range Mid. Range Mid. Range Mid.Melk 0,06 33 9,26¤ 0,2-25¤ 20¤ 5-28¤

fisk som lever i havet (tabell 6). Innholdet i fet fisk (ørret) er betydelig høyere enn i magerfisk (abbor og gjedde) og innholdet i lever er generelt høyere enn i muskel.Tabell 6: PBDE i fisk fra ulike undersøkelser. Der hvor ikke annet er oppgitt erkonsentrasjonen angitt i ng/g lipid.Organ Middel Range ReferanseTorsk-Bohuskysten (n=5)¤ Muskel 10 0,11-26,5 Eriksson et al. (2002)Torsk-norskekysten (n=16) Lever 27 13,4-52,2 Fjeld et al. (2004)Ferskvannsfisk* (n=15) Muskel** 5960 49-21911 Fjeld et al. (2004)Ferskvannsfisk (n=13) Muskel 3770 143-32700 Eriksson et al. (2002)Oppdrettslaks (n=20)# Muskel 2,5 1,1-4,5 VKM (2004)*Mjøsa, Losna, Øyern, Vorma**Hel homogenisert fisk eller muskelfilet¤ ng/g tørrvekt# ng/g våtvektPå bakgrunn av de høye konsentrasjonene som er funnet i ørret i bl.a. Mjøsa er det kommetmed råd om redusert inntak av fisk herfra. Innholdet av PBDE i oppdrettslaks er lave i forholdtil funn i annen fisk (tabell 6).Data for innholdet av HBCD, TBBPA, , bisphenol A, triclosan og SCCP i fisk (tabell 7) viserat konsentrasjonene er høyest for bisfenol A og SCCP. Variasjonen er stor for alleparametrene. Dette skyldes forskjellig fettinnhold og påvirkning fra punktkilder.Tabell 7: Konsentrasjoner (g/kg våtvekt) i ferskvannsfisk (både helhomogenisert fisk,muskelvev og lever) og torskelever. Data fra Fjeld et al. (2004).HBCD* TBBPA Bisfenol A Triclosan SCCPMiddel Range Middel Range Middel Range Middel Range Middel RangeFerskvannsfisk0,13-3,8 13,3 0,05 0,01-0,181,0-5,7 13,7 0,11 0,02-0,37 19,9 1,7-120Torskelever 3,2 0,68-4,9 0,85 0,35-1,7 34,3

forurensninger i kompost vil være avhengig av innholdet i strukturmaterialet som brukes.Strukturmateriale kan være påvirket av utslipp fra industri, forbrenning av fossile brensler,vegtrafikk etc. og det kan bestå av resirkulerte materialer som er forurenset av maling, lakk ogimpregneringsmidler. Lufttransport av persistente forbindelser er også bestemmende forinnholdet i strukturmaterialer (gress, kvist, løv og lignende) som ikke er påvirket avpunktkilder.Det finnes relativt lite data for innholdet av organiske forurensninger i materiale som brukessom struktur i kompost. I hage- og parkavfallskompost vil dette bestå av gress, kvister og løvsom er lite eller delvis omdannet. Innholdet av organiske forurensninger i dette materialet vilvære avhengig av om det er generert i et område med mye industri, biltrafikk, fyring medfossile brensler etc. eller ikke. I en gjennomgang av flere undersøkelser finner Amlinger et al.(2004) for eksempel at konsentrasjonsnivåene av organiske forurensninger i melk fra kuersom beiter nær punktkilder (industri, forbrenningsanlegg etc.) er klart høyere enn i melk frabakgrunnsområder. Dette illustrerer at forurensningskilder medfører et lokalt nedfall sompåvirker innholdet i vegetasjon. Utslipp fra vegtrafikk vil for eksempel gi et høyere innholdav bl.a. PAH-forbindelser i vegetasjon langs veg. Kvist og løv fra områder byområder vil haet høyere innhold av organiske forurensninger enn tilsvarende materiale fra mer landligeområder.Tabell 8: Innhold av organiske forurensninger i granbark (fra Amundsen og Hartnik 2003).ParameterEnhet Bark av gran16PAH g/kg

Tabell 9: Innhold av PCB og PAH i hageavfall, organisk materiale fra husholdninger ogbark. Enhet: mg/kg tørrvekt. Referert i Amlinger et al. (2004).Hageavfall 1-9 7730Antall prøver OM % Sum PCB(28-180)0.0080.046Brändli et al. (2003)* 30 0,0231(0,0023-0,196)Organisk materiale frahusholdning3-5 78300,0100,048Brändli et al. (2003) 30 0,0296(0,0024-0,529)Bark 4-9 94300,0070,103PAH**0,5663,255,854(0,156-63,091)0,1740,6852,148(0,090-11,3)0,6217,799* Data er tatt fra litteraturgjennomgang (30 undersøkelser); **6PAH: Fluoranten, benzo(bk)fluoranten,benzo(a)pyren, benzo(ghi)perylen, indeno(123-cd)pyren.4.4. Oppsummering: bakgrunnOrganiske forurensninger finnes i både vegetabilsk og animalsk matavfall, samt istrukturmateriale. Datagrunnlaget for å lage bakgrunnsverdier (matavfall + eventueltstrukturmateriale) er relativt godt når det gjelder innholdet i animalske næringsmidler, mindregodt når det gjelder vegetabilske. Datagrunnlaget for å anslå bakgrunnsnivåer for organiskeforurensninger i strukturmateriale er dårlig.Variasjonene i de konsentrasjonene som er funnet viser at det er vanskelig å lagebakgrunnsverdier som vil være gyldige overalt. Store regionale og lokale forskjeller, samtforskjellige typer strukturmateriale (for kompost) er årsaken til dette.For senere å kunne anslå betydningen av fremmedlegemer for målte konsentrasjoner ikompost og biorest har vi her gjennomført en beregning av bakgrunnsnivåene i disseproduktene. Disse beregningene er basert på• Konsentrasjonsnivåene som er gitt i tabell 4-9.• Innholdet av organiske forurensninger i strukturmateriale (hvor det finnes svært fåmålinger) er på samme nivå eller noe høyere enn i vegetabilsk næringsavfall (PCB,PAH, PBDE pga atmosfærisk nedfall).• For lipofile forbindelser er det antatt at konsentrasjonsnivået i animalsk avfall erhøyere enn i vegetabilsk avfall. I de tilfellene hvor det kun finnes data for animalskenæringsmidler er innholdet i vegetabilske næringsmidler satt 2-10 ganger lavere enn idet animalske avfallet.I beregningene av bakgrunnsnivåer for ulike organiske forurensninger i kompost og biorest, erfølgende antatt:1. Det organiske husholdningsavfallet i kompost og biorest består av 70% vegetabilsk og30% animalsk avfall.2. Ved kompostering blandes 40% organisk avfall og 60% strukturmateriale (tørrstoff).3. Mengden tørrstoff reduseres med 50% i både komposterings- og råtneprosessen.24

4. Nedbrytning av organiske forbindelser er ikke inkludert i beregningene.Resultatene av beregningene (tabell 10) viser at bakgrunnskonsentrasjonene i kompost ogbiorest er omtrent de samme bortsett fra i de tilfeller hvor strukturmaterialet antas å bidrabetydelig til et økt bakgrunnsnivå (spesielt for PAH).Tabell 10: Konsentrasjoner (g/kg) av organiske forurensninger i vegetabilsk og animalskavfall, samt i strukturmateriale brukt for å beregne bakgrunnskonsentrasjoner avforbindelsene i kompost og biorest.Parameter Vegetabilsk Animalsk Struktur- Bakgrunnskonsentrasjonavfall Avfall materiale Kompost Biorest 7 PCB 7 30 15 29 28 16 PAH 10 30 100 133 32Ftalater 1) 400 400 500 920 800LAS 1000 1000 1000 2000 2000PBCD 10 30 20 37 32HBCD 1 10 2 5 7TBBPA 1 3 2 4 3Bisfenol A 10 20 20 34 26 CP C 10 -C 13 10 30 10 25 32Triclosan 5 5 5 10 10Det må understrekes at disse beregningene er beheftet med stor usikkerhet.De beregnede bakgrunnskonsentrasjonene brukes i kapittel 8 for å anslå betydningen avfremmedlegemer for innholdet i kompost og biorest.25

5. Organiske forurensninger i fremmedlegemer5.1. InnledningOrganiske forurensninger finnes i en lang rekke produkter som brukes til daglig ihusholdninger og offentlige bygninger. Der hvor disse husholdningene er en del av detkommunale eller lokale innsamlingssystem for kildesortert avfall, vil disse produktene kunnehavne i avfall som går til komposterings- eller biogassanlegg.Produktene omfatter bl.a. maling, lakk og lim, ulike kosmetiske produkter (Personal CareProducts-PCPs), plast, glass, tekstiler og rengjøringsmidler. Antallet organiske stoffer som vilhavne i kildesortert organisk avfall og som senere behandles ved kompostering eller utråtning,er derfor mange. Det finnes trolig flere hundre forskjellige organiske forurensninger i disseproduktene som kan havne i kompost.Det norske regelverket for gjødselvarer av organisk opphav (hvor kompost og biorest inngår)setter en øvre grense på 0,5% fremmedlegemer etter sikting (20 millimeter). I en undersøkelseav siktet og usiktet kompost (n=5) i Norge (Aasen 2001) ble innholdet av fremmedlegemer iusiktet kompost funnet å være 3,2 % (1,6-5,4%), hvor plast utgjorde 62% (41-93%) av dette.Ii siktet kompost var andelen fremmedlegemer 0,30% (0,17-0,50%). Her utgjorde plast 34%(14-48%) av fremmedlegemene.5.2. Aktuelle fremmedlegemerDe viktigste gruppene av fremmedlegemer er gitt i tabell 10. Av disse er de kvantitativtviktigste plast, glass og metall fordi mange av produktene som finnes i husholdningene bestårav disse materialene. (Papir er i denne sammenhengen ikke regnet som et fremmedlegeme).Glass og metall vil i ubetydelig grad bidra til innholdet av organiske forurensninger, slik atdet i første rekke vil være plast, tekstiler, kosmetikk og hygieniske artikler, lim, lakk, malingog rengjøringsmilder som bidrar.Tabell 11: Fremmedlegemer i husholdningskompost og eksempler på produktgrupper hvor dissefinnes i husholdningeneFremmedlegemePlastGlassMetallEksempler på produktgruppe ihusholdningBæreposer, innpakningsplast, PVCplast,gulvbeleggKlart og farget glassBatterier, flaskekorker,hermetikkbokser, aluminiumsfolie,spiker, mynter, ledningerOrganisk forurensning somanalyseres i kompost og bioresti BUSCP, BFR, ftalater, triclosanGummi Pakninger, slanger CP, FtalaterTekstiler Klær, brukte filler Ftalater, triclosanKosmetikk Hudpleiemidler, sminke, parfyme TriclosanLim Trelim, metallim, plastlim FtalaterMalingCP, ftalaterLakkFtalater, CPRengjøringsmidler Ulike vaskemidler LAS26

Det er usikkert hvilken type fremmedlegemer og produkter som bidrar mest til ulike organiskeforurensninger. Plast består av mange forskjellige typer og innholdet av organiskeforbindelser varierer etter type plast og dermed etter bruken.27

6. Innhold av organiske forurensninger i kompost ogbiorestI de foregående kapitlene er det fokusert på hvilket forurensningsnivå kan forventes imatavfall og strukturmateriale, samt noen organiske forurensninger som kan forventes åfinnes i de mest vanlig forekommende fremmedlegemene i kompost.Dette kapitlet viser resultatene av det litteraturstudium som ble utført for å få fram publisertedata om innholdet av organiske forurensninger i kompost og biorest basert på kildesortertorganisk husholdningsavfall (våtorganisk avfall) som råmateriale.Det ble funnet en god del data for kompost produsert i Norge, Danmark, Tyskland ogØsterrike (se tabell 12), mens tilsvarende data for biorest fantes det svært lite av (se tabell 13).Dette skyldes primært at det er langt flere komposteringsanlegg enn biogassanlegg forvåtorganisk avfall i Europa (mange biogassanlegg behandler husdyrgjødsel og organiskindustriavfall og bare mindre mengder husholdningsavfall), og biogassanleggene har hellerikke vært så lenge i ordinær drift som komposteringsanleggene.Innholdet av PAH, NPE, DEHP og LAS er relativt likt i kompost fra de fire landene (tabell12), men med noe høyere verdier for NPE, DEHP i den danske komposten. Det er vanskelig åsi om forskjellen er signifikant på grunnlag av de foreliggende datasett, men Kjølholt et al.(1998) har tatt prøver fra flere komposteringsanlegg enn de som inngår i tabell 12, oganalysert de for DEHP. Det viste seg da å være en klar økning av DEHP-innhold i kompostenmed økende andel av organisk husholdningsavfall i råmaterialet (den andrehovedkomponenten var knust hageavfall). Dette forklares ved at husholdningsavfalletinneholder varierende mengder av plastposer og andre plastartikler som kan ”lekke” DEHP tilkomposten, eller som følger med i kompostprøvene til analyse. For dioksiner/furaner og PCBer innholdet i norsk kompost på samme nivå som kompost fra Tyskland og Østerrike fra årene1996 – 2003. Innholdet av PCB i ”gammel” (1991 – 1993) tysk og østerriksk kompost ervesentlig høyere enn innholdet i norsk kompost (1996 – 1997). Dataene for tysk og østerrikskkompost er basert på ca. 15 enkeltstudier som er sammenstilt av Amlinger et al. (2004).28

Tabell 12: Innhold av organiske forurensninger i kompost og kildesortert organisk husholdningsavfallKompost Dioksiner/ PCBPAH (mg/kg TS) NPEFtalaterfuraner Sum 7 stk. 1)(mg/kg TS)LAS(mg/kg TS)DEHP DBP(ng i-TE/ (mg/kg TS) Sum 2) Sum 3) Sum 4)kg TS)6 stk. 9 stk. 16 stk.Norsk kompost,9 anlegg (9 prøver)Minimumsverdier0,49 0,0027 < 0,10 < 0,10 < 0,10 < 1 < 1 < 1Medianverdier3,72 0,0187 0,62 0,62 1,01 < 1 1,4 2,9Middelverdier 5)4,41 0,0241 0,78 1,04 1,36 < 1 7,3 3,6Maksimumsverdier11,9 0,0777 2,37 3,26 3,77 < 1 26,0 7,9Dansk kompost,4 anlegg (9 prøver)Minimumsverdier--- 0,33 - < 0,2 0,21 -Medianverdier--- 0,78 -2,518 -Middelverdier 5)--- 0,92 -3,233 -Maksimumsverdier--- 1,8 -8,9 110 -Tysk og østerriksk kompost(> 100 prøver fra en rekke anlegg)Middel- og medianverdier 1991-1993 7 – 18 0,1-0,86 1,71 - 0,8–1,04 -- -Middel- og medianverdier 1996-2003 4,3 - 15 0,01-0,1 - - 0,96-4,57 i.d. 1,35-8,5 i.d.1)2)3)4)5)Sum av 7 kongenere PCB 28, 52, 101, 118, 138, 153, 180Sum av fluoranten, benzo(b-j-k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3-c,d)pyrenSum av asenaften, fenantren, fluoren, fluoranten, pyren, benzo(b-j-k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-c,d)pyrenI tillegg til 3) inngår naftalen, acenaftylen, antracen, benzo(a)antracen, crysen og dibenso(a,h)antracenVed beregning av middelverdier er verdier under deteksjonsgrenser satt lik 029mg/kg TS)9418339623< 5030190-i.d.ReferanserPaulsrud et al.(1997)Kjølholt et al.(1998)Amlinger et al.(2004)

Data for organiske forurensninger i biorest fra biogassanlegg for kildesortert organiskhusholdningsavfall er vist i tabell 13 (Møller, 1998; Lund Hansen, 2001). Ved begge de todanske biogassanleggene ble bioresten separert (avvannet) før endelig disponering, og det ertatt prøver av begge fraksjonene.Tabell 13: Innhold av DEHP og NPE i biorest fra kildesortert organisk husholdningsavfallParameterEnhetNordsjællands Biogasanlæg4-5 prøverVaarst-Fjellerad BiogasanlægVariasjonsområde 1998(1995 – 1996 middelverdier)FastfraksjonFlytendefraksjonFast fraksjon(4 prøver)Flytendefraksjon (9prøver)DEHPmg/kg TS506137 – 27049 – 480NPEmg/kg TS2,45,30,3 – 9,7< 0,6 - 30Datagrunnlaget i tabell 13 er for dårlig til å kunne gjøre en ordentlig sammenligning avinnholdet av organiske forurensninger i biorest og i kompost (tabell 12), men innholdet avDEHP synes å være en god del høyere i biorest enn i kompost. Dette er også forventet ut fradet man vet om nedbrytningen av DEHP i hhv. biogassanlegg og komposteringsanlegg (sekap. 7). Nilsson et al. (2000) fant den samme tendensen med bare svært lave konsentrasjonerav DEHP i kompostert husholdningsavfall, men høyere verdier i selve avfallet og i anaerobtstabilisert avfall.For NPE er også nedbrytningen vesentlig bedre ved kompostering enn ved utråtning, mendette er det vanskelig å se ved sammenligning av tabell 11 og 12. Store variasjoner iråvarekvaliteten og i anleggenes driftsbetingelser kan forklare dette.I tabellene 14 og 15 har vi sammenstilt regelverk og retningslinjer for hhv. kompost ogavløpsslam i Europa.Tabell 14: Grenseverdier/retningsgivende verdier for innholdet av organiske forurensninger ikompost (Amlinger et al., 2004).Land/områdeAOXmg/kg TSDanmark 1) -Luxemburg 2) -Baden--Württemberg 2)Østerrike 3)500DEHPmg/kg TS50---LASmg/kg TS1.300---NP/NPEmg/kg TS10---PAH(16 stk.)mg/kg TS3 4)10-6PCBmg/kg TS-0,10,21PCDD/Fng i-TE/kgTS-2022501)Samme grenseverdier (afskæringsværdier) som for avløpsslam (se tabell 11)2)Retningsgivende verdier3)Grenseverdier som gjelder for kompost av usortert søppel4)Gjelder for 9 (10) stk. PAH (se tabell 11)30

Tabell 15: Grenseverdier/retningsgivende verdier for innholdet av organiske forurensninger iavløpsslam (Erhardt & Prüess, 2001).Land/områdeEUs forslag(3. utkast,2000)AOXmg/kg TSDEHPmg/kg TSLASmg/kg TSNP/NPEmg/kg TSPAHmg/kg TSPCBmg/kg TSPCDD/Fng i-TE/kgTS500 100 2.600 50 6 1) 0,8 2) 100Danmark - 50 1.300 10 3 1) - -Sverige - - - 50 3 3) 0,4 4) -Tyskland 500 - - - - 0,2 5) 100NedreØsterrike500 - - - - 0,2 5) 1001)Sum av asenaften, fenantren, fluoren, fluoranten, pyren, benzo(b-j-k)fluoranten, benzo(a)pyren,benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-c,d)pyren2)Sum av 6 kongenere PCB 28, 52, 101, 138, 153, 1803)Sum av fluoranten, benzo(b-j-k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(g,h,i)perylen ogindeno(1,2,3-c,d)pyren4) Sum av 7 kongenere PCB 28, 52, 101, 118, 138, 153, 1805)Gjelder hver av de 6 kongenere PCB 28, 52, 101, 138, 153, 180Ved å sammenligne innholdet av organiske forurensninger i kompost og biorest (tabell 12 og13) med de grenseverdier/retningsgivende verdier som finnes for kompost og avløpsslam iEuropa (tabell 14 og 15), synes det klart at dioksiner/furaner (PCDD/F), PCB, PAH, NPE ogLAS ikke representerer noe problem lenger, da analyser etter ca. 1996 viser verdier som ikkeoverskrider de strengeste kravene (et lite unntak for PAH, hvor maksimalverdien i norskkompost (3,26 mg/kg TS) så vidt overstiger den tilhørende danske grenseverdien på 3 mg/kgTS, og for NPE hvor det er registrert verdier i flytende biorest som overstiger den danskegrenseverdien på 10 mg/kg TS). Det ser ut til at DEHP i kompost og spesielt i biorest kanutgjøre et problem i forhold til den eksisterende danske grenseverdi (50 mg/kg TS), men ogsådersom EUs forslag til grenseverdier for avløpsslam (100 mg/kg TS) blir gjort gjeldende forkompost og biorest fra organisk avfall. I en dansk utredning (Kjølholt et al., 2002) er detforeslått hvordan man kan redusere DEHP-innholdet i kompost og biorest ved en bedrekildesortering og forbehandling av avfallet før prosesseringen.Klorinerte parafiner (CPs) er også vist å finnes i kompost (Nilsson et al. 2000). Det finnessom nevnt mange kilder til CPs noe som gjør at det er vanskelig å identifisere kildene til deklorerte parafinene som finnes i ulike prøver, også kompost.Nilsson et al. (2000) fant ni pesticider og to metabolitter i ni prøver av organiskhusholdningsavfall fra Sverige. Disse var soppmidlene vinklozolin, metalaxyl og quitozen,insektmidlene dieldrin, DDT, - og -endosulfan, tetratifon og bromopropylat. Det ble ogsåfunnet spor av endrin i avfallet. Alle disse pesticidene bortsett fra dieldrin blir funnetregelmessig i den svenske overvåkingen av vegetabilske matvarer. Metabolittene som blefunnet var endosulfan-sulfat (nedbrytningsprodukt av - og -endosulfan) og DDE.Ifølge Nilsson (2000) skyldes funnene av de persistente klorerte pesticidene dieldrin, endrinog DDT trolig atmosfærisk nedfall og direkte avsetning av disse på frukt og grønnsaker ellerde finnes i fisk og kjøtt (anrikning gjennom næringskjeden). HCB og DDE ble funnet i alleavfallsprøvene, mens DDT ble funnet i alle bortsett fra en prøve. Elleve PCB-kongenere blefunnet i alle avfallsprøvene, samt kompostert og utråtnet avfall (Nilsson et al. 2000). PCB-31

profilen av avfall og behandlet avfall indikerer at kilden til PCB ikke er ”anriket” PCB ianimalske produkter (kjøtt og fisk) som var forventet, men skyldes en frisk PCB-kilde iinnsamlingskjeden av organisk materiale.Også i andre undersøkelser er det funnet pesticider i kompost. Miller et al. (1992) kunnekvantifisere 9 pesticider (aldrin, chlordan, DDE, o,p-DDT, p,p-DDT, dieldrin, dinoseb,dursban og pentaklorofenol) i kompostprøver fra 11 anlegg. Konsentrasjonsnivået vargenerelt lavt for alle pesticidene. Strom (2000) analyserte kompostert hage- og parkavfall fraseks komposteringsanlegg i New Jersey, USA. Det ble analysret med hensyn på totalt 144pesticider og metabolitter. Klordan ble funnet i lave konsentrasjoner og var det enestepesticidet som ble detektert. Klordan er det pesticidet som hyppigst er funnet i kompost selvom det har vært forbudt brukt i USA siden 1988. En teori for at pesticidet fortsatt påvises ikompost av hage- og parkavfall er at det finnes i jord som følger med løv og kvist. Klordanbindes sterkt til jord og brytes langsomt ned. Beregninger gjort av Strom (2000) indikerer at25-33% av den ferdige komposten kan bestå av jord og at innholdet av Klordan dermed kanforklares ut ifra innholdet i jord.(Wågman et al., 1999) analyserte tre kompostprøver for innhold av klorerte pesticider (tabell16).Tabell 16: Innhold av klorerte pesticider i svensk kompost (n=3) (Wågman et al., 1999).Enhet: ng/g tørrvektPesticid Middel Min MaksPentaklorfenol 3,08 0,67- 7,6Hexaklorbenzen 2,73 0,70- 2,1O,p DDD/DDT/DDE 0,54 0,30- 0,75P,p DDD/DDT/DDE 4,8 3,3- 6,1Dieldrin 2,1 0,93- 4,1Heptaklor

7. Bestemmelse av organiske forurensninger ikompost og biorestDet var opprinnelig ikke en del av prosjektplanene å bestemme innholdet av organiskeforurensninger i kompost og biorest. Tidlig i prosjektet kom det imidlertid ønsker fra BUSstyretom at det i tillegg til litteraturgjennomgangen ble gjort bestemmelser av organiskeforurensninger i kompost og biorest. En oversikt over aktuelle svenske og norske anlegg blelaget, fordelt på anlegg for kompostering og utråtning. Ti anlegg ble kontaktet medforespørsel om å delta i kartleggingen. Prøver ble mottatt fra seks anlegg. Fra et av anleggeneble både biorest og kompostert biorest mottatt.Mål for kartleggingen var å få en bedre oversikt over forurensningsnivået i kompost ogbiorest fra store norske og svenske behandlingsanlegg og se på forskjeller i forurensningsnivåmellom kompost og biorest. For å øke tolkningsmulighetene av resultatene ble det bedt omopplysninger om råvarer, strukturmateriale, varighet av behandling etc. Disse opplysningeneble innsendt sammen med prøven.7.1. Anlegg som har deltatt i undersøkelsenFire anlegg fra Norge og to anlegg fra Sverige har sendt inn prøver for analyse:1. Kompost Statisk storranke m/lufting2. Kompost Storranker i kanaler m/vending3. Kompost Storranker i kanaler m/vending4. Kompost Bokskompostering med goretex duk (biodegma)5. Kompost/biorest Biogassanlegg for matavfall med etterkompostering6. Biorest Biogassanlegg for slakteavfall, gjødsel og næringsmidler7.2. PrøvetakingAnleggene fikk tilsendt et prøvetakingsskjema (vedlegg 1) hvor prøvetakingsprosedyren blebeskrevet. Tilbakemeldinger fra anleggene og en vurdering av forsendelsene tyder på atprosedyren er fulgt. Et unntak er bioresten fra anlegg 6. Denne bioresten var tyntflytende (TS5%) og ble fylt på glassflasker i stedet for i plastbøtter. Tre liter prøve ble sendt til Jordforskfra dette anlegget.Selv om flere av kompostprøvene var siktet (20 millimeter) på behandlingsanlegget, ble alleprøver (inkludert biorestene) siktet gjennom en 20 millimeter sikt før de ble sendt til analyse(Eurofins).Sammensetningen av avfallet som behandles ved de ulike anleggene, type strukturmaterialeog behandlingstid er oppsummert i tabell 17.33

Tabell 17: Behandlingstid og sammensetning av behandlet materialeKOMPOSTBIORESTAnlegg nr. 1 2 3 4 5 5 6Behandlingstid >142 ~98 47 550 4) Fersk 42Kompostering 100 1) 28 47 35Ettermodning 42 28 28LagerDager2)42Matavfall HH 70 50 60 50 94Storkjøkken 10 15Husdyrgjødsel 2Slakteavfall 78Annet næring 6 20 5)Hage/park 12,5 20FlishogdtrevirkeResirkulertsikterestBiorestVolum %20 3) 25 30 1512,5 1067typeikkeoppgitt1) Ikke oppgitt i prøvetakingsskjemaet, ref Jordforsk rapport 104/00; 2)Til det blir solgt; 3)Grovhogdeengangspaller som siktes fra (10mm). Noe gjenbruk av dette. 4)Total alder; 5)10 % næringsmiddel, 10 %gjærmycel337.3. Analyseresultater7.3.1. PCBPCB ble kun påvist i kompost fra anlegg 4 (91 g kg -1 ) (tabell 18). I de andre prøvene kunneikke PCB påvises over bestemmelsesgrensen på 5 g kg -1 . Konsentrasjonene i prøven hvorPCB ble påvist ligger noe over middelverdien for de 9 kompostprøvene fra norske anlegganalysert i 1996 (24 g kg -1 ) (tabell 12). Innholdet ligger innenfor detkonsentrasjonsintervallet som ble funnet tysk og Østerriksk kompost (10-100 g kg -1 ).Innholdet av PCB i kompostprøven er noe høyere enn det som er funnet i vegetabilskenæringsmidler (

Tabell 18: Sammendrag av analyseresultater fra anleggene i denne undersøkelsen. Enhet: g/kg TS.Parameter Bestemmelses- Kompost Kompost Kompost Kompost Kompost Biorest BiorestNavn grense 1 2 3 4 5 5 6 7 PCB 5

7.3.2. PAHSum PAH (16EPA) ble funnet i alle prøvene. Høyeste verdi ble funnet i biorest fra anlegg 5(1700 g kg -1 ), lavest i biorest fra anlegg 6 (400 g kg -1 ). Det er ingen signifikant forskjell iPAH-konsentrasjon mellom kompost- og biorestprøvene.Innholdet i kompost- og biorestprøvene er på samme nivå som innholdet funnet i norskkompost i 1996 (tabell 12) (middelverdi 1360 g kg -1 ). Innholdet i prøvene ligger ogsåinnenfor det konsentrasjonsintervallet som er funnet i Tysk og Østerriksk kompost (tabell 12).Alle prøvene ligger godt under den danske avskjæringsverdien på 3000 g kg -1 .Konsentrasjonene av PAH er langt høyere (500-1000 ganger) enn de som er vist for egg ogfisk hhv. 38 og 11,4 g kg -1 (tabell 4). Bakgrunnsnivået for PAH i blåskjell ligger i sammeområdet 18,3 g kg -1 (Knutzen og Green 2001). Matavfall synes derfor ikke å være noenviktig kilde til PAH i kompost og biorest.7.3.3. FtalaterFtalater, og da i første rekke DEHP (Di-etylheksyl-ftalat), ble funnet i alle prøvene (tabell 19).I biorestprøvene ble også DINP funnet i konsentrasjoner opptil 6100 g kg -1 (DEHP er i ferdmed å fases ut i mange produkter og erstattes i større og større grad av bl.a. DINP).Tabell 19: Oversikt over ulike ftalater i prøver av kompost og biorest. Enhet: g kg -1 .KompostBiorestNavn 1 2 3 4 5 5 6Di-n-butylftalat

Innholdet av PBDE-kongenere i alle prøver av kompost og biorest er betydelig lavere enngjennomsnittsinnholdet som er funnet i svensk (Sellström, 1999; Sellström et al. 1999; de Witet al. 2002) og norsk avløpsslam (for eksempel Amundsen og Hartnik 2003; Linjordet ogAmundsen 2005).TBBPA ble funnet i kompostprøve fra anlegg 1 (18,5 g kg -1 ) og i biorest fra anlegg 5 (72 gkg -1 , høyest verdi). Konsentrasjonen i bioresten er på samme nivå som i en del prøver avavløpsslam (Linjordet og Amundsen 2005). Innholdet i andre prøver er betydelig lavere enndet som vanligvis finnes i avløpsslam.HBCD ble kvantifisert i alle kompost og biorestprøver (tabell 20). Den høyestekonsentrasjonen ble funnet i biorest fra anlegg 5 (15,5 g kg -1 ). Nivåene av HBCD i kompostogbiorestprøvene er sammenlignbare med det som er målt i avløpsslam (Linjordet ogAmundsen 2005).Innholdet av PBDE, TBBPA og HBCD i kompost og biorest er generelt høyere enn det somfinnes i sedimenter, både i ferskvann og i saltvann (Fjeld et al. 2004).Det lave innholdet av BFR i bioresten fra anlegg 6 sammenlignet med bioresten fra anlegg 5kan skyldes at råmaterialet stort sett er slakteavfall (78%) og ikke husholdningsavfall som vedanlegg 5. Innholdet av BFR i bioresten fra anlegg 6 er lavt også sammenlignet med innholdetkompostprøvene (tabell 20).Tabell 20: Innhold av ulike PBDE-kongenere, samt sumHBCD og TBBPA i kompost ogbiorest fra 7 norske og svenske behandlingsanlegg.KompostBiorestParameter 1 2 3 4 5 5 6BDE-28 0,21 0,09

7.3.7. Klorerte parafinerKortkjedete klorparafiner (SCCP) ble kvantifisert i alle prøvene (tabell 18). Den høyesteverdiene ble funnet i biorest fra anlegg 6 (51,1 g kg -1 ). I gjennomsnitt erkonsentrasjonsnivået av SCCP høyere i biorestene enn i kompostprøvene, men forskjellene erikke signifikante.Innholdet av SCCP i de analyserte prøvene er betydelig lavere enn i avløpsslam fraDrammensregionen (Amundsen og Hartnik 2003), hvor nivåene lå i området 1900-7600 gkg -1 . Kompostert avløpsslam var imidlertid betydelig lavere (130-300 g kg -1 ), men likevel endel høyere enn det som er målt i kompost og biorest i dette prosjektet.Konsentrasjonsnivået i kompost og biorest er lavere enn nivået i sedimenter (Fjeld et al. 2004)hvor konsentrasjonsnivået varierer i området 12-1800 g kg -1 (gjennomsnitt ca. 370 g kg -1tørrvekt).7.3.8. TriclosanTriclosan ble ikke påvist i noen av de analyserte prøvene (tabell 18). Innholdet er dermedbetydelig lavere enn innholdet av triclosan funnet i avløpsslam i Sverige hvorkonsentrasjonsnivåene varierte i området 2700-12000 g kg-1 (Adolfsson-Erici et al. 2003).7.3.9. DEETDEET ble påvist i kompost fra anlegg 1(48 g kg -1 ) og i biorestprøven fra anlegg 5 (190 gkg - 1). Det finnes så vidt vi vet ikke data å sammenligne funnene av DEET med.7.3.10. DiklorvosDiklorvos ble ikke kvantifisert i noen av kompost og biorestprøvene (tabell 18).7.3.11. GlyfosatGlyfosat ble påvist i 4 av 5 kompostprøver og i begge prøvene av biorest (tabell 18). Denhøyeste konsentrasjonen ble funnet i bioresten fra anlegg 6 (180 g kg -1 ). Dette er noe høyereenn det som vanligvis finnes i korn (opptil 90 g kg -1 ) (Johansen et al. 2004).Det er en tendens til at innholdet av glyfosat er høyere i biorest enn i kompost. Dette er noeoverraskende fordi selv om noe glyfosat tas opp i tarmen, blir dette raskt utskilt i urin, ogakkumuleres ikke i kroppsvev. Råmaterialet til bioresten fra anlegg 6 er stort sett slakteavfall,men det er et lite innslag av husdyrgjødsel i dette som kan være kilde til glyfosat. Ikompostprøvene vil innhold først og fremst i strukturmateriale bidra til glyfosat i komposten.7.4. Konklusjoner: sammensetning av kompost og biorest• Ftalater (DEHP), LAS og bisfenol A er de organiske forurensningene som er funnet ihøyest konsentrasjoner i kompost og biorest (figur 2), mens BFR og SCCP er deorganiske forurensningene som er funnet i lavest konsentrasjoner.• Innholdet av organiske forurensninger i prøver av kompost og biorest som er analyserti BUS-prosjektet er lavt. Konsentrasjonene er betydelig lavere enn de grenseverdiereller avskjæringsverdier som finnes (for PCB, PAH, ftalater, LAS).38

• Innholdet av organiske forurensninger er for de fleste organiske forurensninger noehøyere i biorest enn i kompost.• Det gjennomsnittlige innholdet av PBDE, TBBPA og SCCP i kompost og biorest erbetydelig lavere enn innholdet i avløpsslam, mens innholdet av HBCD er på sammenivå som i avløpsslam. Analysene viser at innholdet av TBBPA i biorest kan være påsamme nivå som i avløpsslam.Organiske forurensninger i kompost og biorestg/kg TS1000001000010001001010,1tetra-pentaBDE (n=7)HBCD (n=7)DecaBDE (n=5)CP10-C13 (n=7)TBBPA (n=2)Glyfosat (n=6)7PCB (n=1)DEET (n=2)16PAH (n=7)Bisfenol A (n=4)Ftalater (n=7)LAS (n=2)Figur 2: Oversikt over konsentrasjonsnivåer for organiske forurensninger bestemt i kompostog biorest i BUS-prosjekt. Bare prøver med innhold høyere enn bestemmelsesgrensen er tattmed. n-antall prøver større enn bestemmelsesgrensen.Det er en tendens til at anlegg som har størst andel husholdningsavfall i produktet har dehøyeste verdiene av BFR og bisfenol A. Dette gjelder både for kompostprøvene hvor anlegg 1har en noe større andel husholdningsavfall (70%) enn i de andre anleggene (50-60%), og detgjelder ved sammenligning av biorestene hvor anlegg 5 har ca. 90% husholdningsavfall, mensanlegg 6 ikke mottar husholdningsavfall men slakteavfall.Sammenligning av analysene av biorestene fra anlegg 5 og 6 viser at anlegg 5 har et høyereinnhold av ftalater og DEET, mens biorest fra anlegg 6 (slakteavfall) har et høyere innhold avglyfosat. Glyfosat-innholdet i biorest fra anlegg 6 kan som nevnt komme fra et lite innslag avhusdyrgjødsel som brukes i dette anlegget.39

8. Nedbrytning av organiske forbindelserNedbrytningspotensialet for ulike grupper stoffer er viktig når risiko ved bruk skal vurderes.8.1. Generelt om nedbrytning av organiske forurensningerved kompostering og anaerob behandling (biogassanlegg)Det finnes relativt lite litteraturdata om reduksjoner av organiske forurensninger samtkartlegging av nedbrytningsprodukter ved behandling av organisk husholdningsavfall, ogmesteparten er basert på undersøkelser i laboratorie- eller pilotskala. Dette skyldes at fullskalaundersøkelser er veldig ressurskrevende med hensyn til prøvetakingsopplegg for å sikre atman har kontroll på alle delstrømmer i behandlingsanlegget, og prøvetakingen må også gåover lang tid for å ta hensyn til variasjoner i sammensetningen av innkommende avfall ogvarierende driftsbetingelser. Data fra deponier og hvordan organiske forurensningeromdannes der, er lite relevant for det som skjer i prosessanlegg med relativt korteoppholdstider og helt andre driftsbetingelser.Det er også en kjensgjerning at det er publisert atskillig flere studier om nedbrytning avorganiske forurensninger ved kompostering/anaerob behandling av avløpsslam enn avorganisk husholdningsavfall. Resultatene fra studier av avløpsslam kan imidlertid i en vissutstrekning overføres til behandlingen av organisk avfall, men det er da viktig å ta hensyn tilforskjeller i utgangskonsentrasjoner i ”råvarene” og driftsbetingelsene forbehandlingsanleggene.Det er også viktig å være klar over at så lenge konsentrasjonene av organiske forurensningerangis pr. kg tørrstoff (TS) i organisk avfall/slam, så kan man få en økning avforurensningskonsentrasjonen gjennom behandlingsprosessen, dersom prosessen ikkereduserer forurensningen minst like mye som den reduserer TS-innholdet i råvaren, p.g.a.nedbrytningen av organisk stoff generelt ved kompostering og anaerob behandling.8.2. KomposteringGenerelt gjelder det at svært mange ikke-halogenererte alkaner og ikke-halogenerertemonoaromatiske hydrokarboner (f.eks. benzen, toluen og xylener) relativt lett lar seg brytened under aerobe forhold (Amundsen et al., 2001a).PAH-forbindelser med 2-4 ringer er vist å kunne være eneste karbon- og energikilde forbakterier, mens 5-ring PAH-forbindelser som f.eks. benzo(a)pyren kun brytes ned via cometabolisme.Flere forsøk viser at 2-, 3- og til dels 4 ring PAH-forbindelser brytes ned raskt ijord og kompost, mens 5- og 6-ring forbindelser brytes ned svært langsomt (Martens, 1982;Kastner og Mahro, 1996; Joyce et al., 1998). For lavmolekylære PAH-forbindelser, f.eks.naftalen, er fordamping en viktig transportvei.Nedbrytningen av NPE under aerobe forhold består hovedsakelig av en avkorting av denhydrofile etoksylatkjeden med NP1EO og NP2EO som de viktigste nedbrytningsproduktene(DiCorcia et al., 2000). Denne prosessen skjer relativt raskt. Ettersom den videre nedbrytningav NP(1-2)EO og NP er en langsom prosess, skjer det ofte en akkumulering av disseforbindelsene i en periode. NP(1-2)EO er nedbrytbar under aerobe forhold, mens 4-nonylfenoler tungt nedbrytbar under både aerobe og anaerobe forhold (nonyl-delen er hydrofob).LAS er relativt lett nedbrytbare forbindelser under aerobe forhold, mens ftalatet DEHPadsorberes sterkt til organisk materiale og har en langt lavere nedbrytningsrate enn f.eks.DBP. Aktiv lufting og høye temperaturer har vist seg å stimulere nedbrytningshastigheten avftalater (Banat et al., 1999).40

I komposteringsforsøkene som Møller et al. (2000) gjorde i laboratorieskala med organiskhusholdningsavfall ved forskjellige temperaturer, fant man at sum PAH-forbindelser raskt bleredusert med 31% ved 34 dagers kompostering og 50% ved 90 dagers kompostering så lengetemperaturen var 35°C. Ved å øke temperaturen til 70°C var PAH-nedbrytningen 64% ved 34dagers kompostering. For ftalatet DEHP oppnådde man 96-99% reduksjon ved 35°C i løpetav 34 dager, og summen av nonylfenol og nonylfenoletoksilater (NPE) ble redusert med 80%ved 55°C, mens man ikke fant noen nedbrytning av NPE ved 70°C. Reduksjonen av LAS vartilnærmet 100% både ved 35°C og 55°C etter 39 dagers kompostering.Amundsen et al. (2001b) har gjennomført en kontrollert undersøkelse av hvordan PAH,ftalater, nonylfenol (NP) og nonylfenoletoksilater (NPEO) samt LAS brytes ned ved fullskalarankekompostering av slam. Undersøkelsene ble foretatt ved anlegget til Lindum Ressurs ogGjenvinning i Drammen, hvor avvannet slam fra Muusøya og Solumstrand renseanlegg bleblandet med granbark i forholdet 1:2 i en stor ranke på ca. 200m3 (L = 60m, B = 5m, H =2m). Ranken ble vendt 2 ganger pr. uke i 12 uker, og det ble tatt ut 3 parallelle prøver fraranken ved start og deretter i uke 1, 2, 3, 6, 12 og 28. Innholdet av de undersøkte organiskeforurensningene var lavt i slammet før komposteringen (lavere enn danske og svenskegrenseverdier, se kap. 6.1), men likevel ble det oppnådd en nedbrytning av PAH (16 stk.) på73%, DEHP på 63%, nonylfenoletoksilater (NPEO) på 92% og LAS på 75%. Innholdet avnonylfenol (NP) økte imidlertid med 104% gjennom komposteringsprosessen. Dette forklaresmed at NPEO brytes lett ned til NP under aerobe forhold, mens den videre nedbrytningen avNP skjer relativt langsomt og er ikke blitt fullført ved den aktuelle oppholdstiden ikomposteringen. Mesteparten av nedbrytningen av de organiske miljøgiftene skjedde iperioden mellom 3 og 6 ukers komposteringstid, men en betydelig nedbrytning (spesielt forNP og LAS) skjedde også i perioden fra 6 – 12 uker etter start av komposteringen.Flere studier har også vist at pesticider brytes ned gjennom kompostering. Michel et al.,(1996) fant at store reduksjoner i innholdet av 2,4-D, diazinon og pendimetalin gjennom 50-54 dagers kompostering i laboratoriet. Det var bare 2,4-D som ble betydelig mineralisert.8.3. Anaerob behandling (biogassanlegg)Det finnes svært lite informasjon i litteraturen om reduksjonen av organiske forurensningerved anaerob behandling av organisk husholdningsavfall. Hartmann & Ahring (2002) harstudert nedbrytningen av ftalater ved denne prosessen. Det ble kjørt forsøk ilaboratoriereaktorer både ved 55°C (termofil utråtning) og ved 68°C (hyper-termofilutråtning). Ved 55°C oppnådde man 38-70% reduksjon av DBP (oppholdstid 15 døgn), mendet var ingen signifikant reduksjon av DEHP. Med et to-trinns biogassanlegg (1. trinn:termofil utråtning i 15 døgn + 2. trinn: hyper-termofil utråtning i 5 døgn) økte reduksjonen avDBP til 62-74% og man oppnådde en DEHP-reduksjon på 34-53%.Mai et al. (1999) konkluderer på grunnlag av litteraturstudier og laboratorieforsøk med atLAS ikke kan brytes ned under anaerobe og metanogene betingelser. Langkjedetenonylfenoletoksilater (NPnEO) kan omsettes mikrobiologisk under slike forhold, ved at detdannes forbindelser med et lavere antall etoksilatgrupper (NP1EO og NP2EO) samtnonylfenol (NP). Disse stoffene vil imidlertid ikke nedbrytes videre under anaerobe forhold.PAH-forbindelser med èn eller to ringer kan brytes ned anaerobt, mens dette ikke er tilfellefor PAH med fire eller flere ringer. Rapporten konkluderer også med at heller ikke DEHP blirnedbrutt under anaerobe betingelser, mens klorerte forbindelser som klorfenoler ogklorbenzener kan brytes ned under dannelse av metan. Mekanismer ved anaerob nedbrytningav klorfenoler omfatter en reduktiv deklorering, hvor klorfenoler omdannes til forbindelsermed lavere kloreringsgrad og deretter blir fullstendig mineralisert.41

Giger et al. (1987) har sett på nedbrytningen av tensider ved anaerob stabilisering av slam.For den anioniske tensiden LAS, som brukes i husholdningsvaskemidler internasjonalt, bledet konstatert 20-30% nedbrytning i råtnetankene ved et renseanlegg i Zürich. Den sammestudien omfattet også nonioniske tensider av typen nonylfenolpolyetoksilater (NPnEO, n = 3-20), som tidligere var mye brukt i rengjøringsmidler innen industrien. Ved anaerobstabilisering blir NPnEO brutt ned til et mellomprodukt, nonylfenol (NP), som er svært litenedbrytbart under anaerobe forhold. Svenske undersøkelser (Granmo et al., 1986) har vist at iubehandlet slam utgjorde nonylfenol 15% av de totale NPnEO, mens den tilsvarende andeleni utråtnet slam var 80%. Brunner et al. (1988) fant at ca. 50% av NPnEO i et mekanisk slam(primærslam) ble omvandlet til NP ved anaerob stabilisering.For ftalater av typen DEHP er dataene motstridende når det gjelder nedbrytning underanaerobe forhold. Shelton et al. (1984) angir at det ikke skjedde noen signifikant biologiskomsetning av DEHP ved 10 ukers anaerob inkubasjon av slam, mens Kirsch & Wukasch(1985) oppnådde mer enn 99% reduksjon av DEHP og dimetylftalat ved anaerob stabilisering.I sistnevnte tilfelle ble imidlertid forsøkene gjort med akklimatiserte mikroorganismer. I disseforsøkene med akklimatiserte mikroorganismer oppnådde man over 99% reduksjon avpentaklorfenol, og over 95% reduksjon av klorbenzen, mens det for mono- og bisykliskearomater ble funnet 91% reduksjon av toluen og 95% reduksjon av naftalen.Ring (1993) har gjennomført en fullskala undersøkelse av nedbrytningen av organiskeforurensninger i råtnetanken ved Katrineholms renseanlegg i Sverige. Driften av anlegget bleoptimalisert før undersøkelsen startet, og dette innebar bl.a. kontinuerlig innpumping avråslam over hele døgnet og en tilnærmet konstant temperatur på 38°C i råtnetanken. I åttepåfølgende uker ble det tatt kontinuerlige prøver av innpumpet råslam, og med entidsforskyvning på fem uker (tilsvarende teoretisk oppholdstid på 35 døgn) ble det tatttilsvarende prøver av utråtnet slam. Ved hjelp av slammengdemålere, tørrstoffmålinger oganalyser av organiske forurensninger ble det gjort masseberegninger som viste en reduksjonpå 13% av nonylfenol + nonylfenoletoksilater (n = 3), 12% reduksjon av sum PAH (5 stk.),46% reduksjon av sum PCB (7 stk.) og ca. 70% reduksjon av DBP. Det ble merkelig nok ikkepåvist DEHP verken i inngående eller utgående slam. Den store prosentvise reduksjonen iPCB skyldtes et spesielt høyt innhold i en av ukeblandprøvene fra inngående slam, og dennekunne senere ikke spores i det utgående slammet.I en kanadisk undersøkelse (Parker et al., 1995) har man sett på nedbrytningen av PAH (6stk.) i avløpsslam gjennom et to-trinns råtnetankanlegg i pilotskala. Oppholdstiden i hver avråtnetankene var 26,5 døgn, men det var bare den første tanken som hadde oppvarming(35°C) og omrøring. Forsøkene ble kjørt over en periode på 2,5 måned og de undersøktePAH-isomerer (acenaften, acenaftylen, antracen, 2-metylnaftalen, naftalen og fenantren) bletilført inngående slam i kjente konsentrasjoner. Basert på massebalanseberegninger ble detfunnet reduksjoner på 63-84%, med den laveste reduksjonen for acenaften og den høyeste foracenaftylen.Trably et al. (2002) har studert nedbrytning av PAH (13 stk.) ved anaerob stabilisering avslam i laboratorieskala ved 35°C (mesofil utråtning) og ved 55°C (termofil utråtning). Vedmesofil drift oppnådde man 45-58% reduksjon for de ulike PAH’ene, mens reduksjonene øktetil 48-68% ved termofil drift. Det ble også vist at PAH-reduksjonene kunne økes ytterligeredersom man tilførte prosessen bakterier som på forhånd var tilpasset til nedbrytning av PAH.Det er gjort diverse laboratorieundersøkelser av hvorvidt dioksiner/furaner kan dannes vedanaerob stabilisering av slam, og resultatene er motstridende. Hengstmann et al. (1990) visertil en økning av dioksiner/furaner under anaerobe forhold, mens nyere undersøkelser undermer kontrollerte betingelser og med tilsetning av pentaklorfenol og klorbenzen viser ingenøkning i dioksin/furan-innholdet selv om de tilsatte stoffene ble brutt ned (Weber et al.,1995). Schramm et al. (1996) viste i laboratorieforsøk at konsentrasjonen av todioksinkongener (OCDD og HpCDD) ble fordoblet under anaerob nedbrytning av avløpsslam42

i en åpen beholder ved 20°C i 192 døgn. Det var da korrigert for den tilhørende nedbrytningav organisk stoff. Andre dioksiner eller furanforbindelser ble ikke oppkonsentrert.Tilsvarende forsøk under fullstendig anaerobe forhold ga ingen økning i noendioksinforbindelser, og den praktiske konklusjonen var at ved lagring av slam i åpnebeholdere (semi-anaerobe forhold) kan man få dannet dioksiner, men at dette ikke skjer i ennormal råtnetank med fullstendig anaerobe forhold.8.4. Anaerob behandling + komposteringMange biogassanlegg for organisk husholdningsavfall i Mellom - Europa har av ulike årsakeren etterkompostering av bioresten etter avvanning. Dette kan være aktuelt selv om anleggethar for-pasteurisering (70°C i 1 timer), eller det kan være en enklere form for komposteringfor å få en bedre struktur på produktet for bruk på grøntarealer o.s.v.Danske undersøkelser viser at en aerob etterbehandling av anaerobt behandlet organisk avfallog avløpsslam kan gi en positiv effekt med hensyn til innholdet av organiske forurensningersom brytes ned dårlig i biogassanlegg (primært LAS og NPE og til dels DEHP).Mai et al. (1999) gjorde laboratorietester med aerob etterbehandling av utråtnet slam, og dekonkluderer med at det kan oppnås positive effekter for innholdet av fenantren, NP ogNP1EO samt LAS, men fant ingen effekter på innholdet av DEHP.I en dansk fullskala undersøkelse (Hedeselskapet, 2000) har man sette på nedbrytningen avstoffene PAH (9 stk.), DEHP, NPE og LAS ved lagring av to forskjellige slamtyper (avvannetbiologisk overskuddsslam med 20% TS og avvannet, utråtnet mekanisk-kjemisk slam med26% TS) i perioden februar – november 1999. Begge slamtypene ble lagret i hver sin 15m3container i hele forsøksperioden, og parallelt fulgte man opp med en 15m3 haug med detutråtnete slammet som ble mekanisk vendt hver annen til tredje uke for å få en aerobomsetning i slammet.Det ble tatt ut prøver jevnt fordelt over hele forsøksperioden (9 mnd.) og også på ulike nivåeri de to containerne med lagret slam. Resultatene viste ingen nedbrytning av de undersøktestoffene i det biologiske slammet (aktivslam) hvor utgangskonsentrasjonene var lave, mensman oppnådde en viss nedbrytning i det utråtnete slammet hvor utgangskonsentrasjonen varhøyere (41% for LAS, 0-27% for PAH, 0-14% for DEHP og 0% for NPE) p.g.a. aerobomsetning i det øverste slamsjiktet (20 cm.).Haugen med utråtnet slam som ble regelmessig vendt og dermed tilført oksygen, vistereduksjoner for LAS, PAH, DEHP og NPE på hhv. 90%, 32%, 47% og 43%.De generelle konklusjonene fra fullskalaforsøkene er at det skjer liten eller ingen nedbrytningunder anaerobe lagringsforhold innenfor en tidsramme på 9 måneder, og at oksygentilførsel erden avgjørende faktor for å få en omsetning av de organiske forurensningene, ogtemperaturen har betydning for hvor raskt denne omsetningen skjer.43

9. Forhold mellom bakgrunn og fremmedlegemerDa det finnes kun to analyser av biorest i prosjektet gjøres beregninger kun for de femkompostprøvene. Tallene som fremkommer vil til en viss grad også være representative ogsåfor biorest.For å kunne vurdere betydningen av ulike kilder til sammensetningen av kompost diskuterervi kort hvordan råmateriale, strukturmateriale og eventuelle fremmedlegemer kan bidra til detobserverte innholdet i disse produktene.Forholdet mellom det som kan antas å være et bakgrunnsnivå i kompost (innhold i matavfallog strukturmateriale) og bidrag fra fremmedlegemer, vurderes her ved å se på forholdetmellom innholdet i kompost bestemt ved analyser (tabell 18) og bakgrunnen (tabell 10).Differansen antas å komme fra fremmedlegemer.Det må understrekes at datagrunnlaget for å gjøre denne type vurderinger er tynt. Flereanalyser av sammensetningen av kompost og biorest og innholdet av organiskeforurensninger i husholdningsavfall og strukturmateriale er nødvendig for å gjøre bedreberegninger av forholdet mellom bakgrunn og fremmedlegemer. Resultatene fra beregningene(tabell 21) må betraktes som et grovt estimat på hvordan bakgrunnsmateriale ogfremmedlegemer bidrar til sammensetningen av kompost og biorest.Beregningene viser at for PCB, PAH, BFR og CP er innholdet i matavfall ogstrukturmateriale noe viktigere for totalinnholdet enn fremmedlegemer, mens for ftalater,LAS, bisfenol A og triclosan har fremmedlegemer størst betydning for sammensetningen (merenn 70 prosent av innholdet skyldes forurensning fra fremmedlegemer).Tabell 21: Anslag for betydningen av fremmedlegemer for innhold av organiskeforurensninger i kompost.70 prosent frafremmedlegemerFtalaterLASBisfenol ATriclosan44

10. Organiske forurensninger i kompost og biorest:risiko for mennesker og miljø?I dette kapitlet gis en kort vurdering av noen relevante helse- og miljøaspekter knyttet tilinnhold av organiske forurensninger i kompost og biorest.10.1. Humane effekterDa det meste av de organiske forurensningene som finnes i komposten kommer fra matavfallog fremmedlegemer som vi omgir oss med i husholdningene, er det grunn til å tro at denstørste eksponeringen for disse stoffene skjer i husholdningene. Etter at avfallet er sortert ogsamlet inn og deretter behandlet ved behandlingsanlegget, blir produktene igjen tilgjengeligefor human eksponering. Dette skjer da gjennom bruk av produktene i private hager,jordbruksarealer eller parker og grøntarealer. Den humane eksponeringen som skjer påbehandlingsanlegget tar vi ikke hensyn til her.Den mest direkte humane eksponeringen skjer ved at kompost blir spist av barn som leker ogoppholder seg på arealer hvor dette er brukt. Dette kan være kjøkkenhager, blomsterbed vedlekearealer eller parker og grøntarealer hvor slike produkter blir brukt. Litteratursøket oganalysene av kompost og biorest i dette prosjektet viser at konsentrasjonsnivået i de flesteprøver er lavere enn anbefalte grenseverdier og betydelig lavere enn for eksempel avløpsslam.Risikoen for knyttet til bruk av kompost og biorest er dermed lavere enn ved bruk avavløpsslam. En faktor som øker risikoen er nettopp at kompostprodukter generelt er ”renere”enn avløpsslam og således har flere anvendelsesområder.På grunn av det høye innholdet av organisk materiale i kompost og biorest er innholdet avorganiske forurensninger trolig høyere enn i jord. Sterk binding til det organiske materialetgjør imidlertid at tilgjengeligheten er liten. Bruk av kompost og biorest med det innholdet avorganiske forurensninger som er påvist i denne undersøkelsen, vil etter vår vurdering ikkemedføre noen økt risiko for humane effekter.10.2. Effekter i jordUndersøkelsene som ble gjennomført ved Danmarks Miljøundersøkelser/Jordforsk i 2001(DMU/Jordforsk 2001) viste ingen effekter på nitrifiserende bakterier i jord selv vedkonsentrasjoner opp til 300 mg av TBBPA og deka-BDE. En jordkonsentrasjon på 1000mg/kg TBBPA gav en signifikant negativ effekt på nitrifiserende bakterier (LOEC=1000mg/kg). Denne undersøkelsen viste heller ingen effekter på overlevelse og reproduksjon hosenchytraeider ved konsentrasjoner opp til 1000 mg/kg.I EUs risikovurdering av penta-BDE er NOEC satt lik > 500 mg kg -1 (ikke-effekt nivå) foreffekter på meitemark. Dette er langt høyere (10000 ganger) enn de nivåene som kanforventes i jord etter tilførsel av kompost eller biorest.En undersøkelse fra Sverige har vist at tilførsel av avløpsslam til jord fører til et høyereinnhold av PBDE i jord og at PBDE tas opp i meitemark som lever i jorda (Matscheko et al.,2002). Bioakkumuleringsfaktoren (BASF) ble beregnet som forholdet mellomkonsentrasjonen i meitemark-fett og konsentrasjonen i jord normalisert for innholdet avorganisk materiale. BASF for tetra- og penta-BDEs lå i området 1-10 ogakkumuleringsfaktorene for disse forbindelsene var lik den for PCB. Resultatene fra denneundersøkelsen viser at PBDE tas opp i meitemark fra jord og at innholdet i meitemark erstørst der hvor innholdet i jord er størst. Det var imidlertid ingen forskjell i BSAF mellom45

eferansejorda og slamtilført jord, noe som indikerer at tilførsel av avløpsslam ikke økteopptaksraten i meitemark.Risikovurderinger som er gjennomført for organiske forbindelser i avløpsslam hvor innholdetav mange forbindelser er langt høyere enn i kompost, er at det er svært lite sannsynlig at disseforbindelsene vil ha noen effekt på organismer i jord (Smith 1996). Ifølge Smith (1996) er detmer sannsynlig at de mengdene som brukes av pesticider i landbruket vil ha negative effekterpå jordlevende organsimer.Innholdet av pesticider i kompost og biorest er lavere enn det som kan forventes å finnes ijord etter bruk (for glyfosat) og det er svært lite sannsynlig at nivåene vil ha noen effekter påjordlevende organismer.46

11. ReferanserAdolfsson-Erici, M., Johansson, C. og Pettersson, M. 2003. Screening av triclosan Ireningsverk och resipienter. Redovisning fran nationell miljöövervaking 2003.Naturvårdsverket, Stockholm, Sverige.Amlinger, F.; Pollak, M. and Favoino, E. (2004): Heavy metals and organic compounds fromwastes used as organic fertilisers, Final Report,http://europa.eu.int/comm/environment/waste/compost/index.htm.Amundsen, C.E., Paulsrud, B. Nedland, K.T., Høgåsen, H., Gjerde, B. og Mohn, H. (2001a).Miljøgifter og smittestoffer i organisk avfall. Status og veien videre. Jordforsk-rapport 97/01,149s. Jordforsk, 1432 Ås.Amundsen, C.E., Lystad, H. og Eggen, T. (2001b). Stabilitet og nedbrytning av organiskeforurensninger i avløpsslam ved storskala kompostering. Resultater fra rankekomposteringved Lindum Ressurs og Gjenvinning. TemaNord 2001:588, 65s, ISBN 92-893-0708-0.Nordisk Ministerråd, København.Amundsen, C.E., Lystad, H. og Vethe, Ø. (2002). Kilder til forurensninger i kompost.Kunnskapsstatus. Jordforsk-rapport 69/02, 41s. Jordforsk, 1432 Ås.Amundsen, C.E. og Hartnik, T. 2003. Bromerte flammehemmere og klorerte parafiner iavløpsslam, slamkompost, sedimenter og avløpsvann. Undersøkelser for Lindum Ressurs ogGjenvinning AS og Drammen kommune 2003. Jordforsk-rapport 61/03, 28s. Jordforsk, 1432Ås.Anderson, A., Jansson, A. og Eskhult, G.A. 2004. Bekämpningsmedelrester i vegetabiler2003. Svensk sammenfattning av Livsmedelverkets rapport nr 12/2004. Livsmedelverket,Sverige.Banat, F.A., Prechtl, S. og Bischof, F, (1999): Experimental Assessment of Big-Reduction ofDi-2-Thylhexyl Phthalate (DEHP) Under Aerobic Thermophilic Conditions. Chemocphere.39(12): 2097-2106.Brunner, P.H., Capri, S., Marcomini, A. & Giger, W. (1988): Occurence and behaviour oflinear alkylbenzenesulphonates, nonylphenol, nonylphenol mono- and nonylphenoldiethoxyltes in sewage sludge treatment. Water Research 22 (12): 1465-1472.De Wit, C., Eriksson, U., Nylund, K., Haglund, M., Berggren, D., Kierkegaard, A., Allan, A.og Asplund, L. 2002. Bromerade flamskyddsmedel i avloppsslam-analyser från 50reningsverk i Sverige. NV-rapport 5188. Naturvårdsverket, Stockholm, Sverige.DiCorcia, A., Cavallo, R., Crescenzi, C., og Nazzari, M., (2000): Occurrence and Abundanceof Dicarboxylated Metabolities of Nonylphenol. Environmental Science & Technology.34(18): 3914-3919.DMU/Jordforsk 2001. Terrestrial toxicity for three flame retardants. Notat. Jordforsk, 1432Ås (henv. C.E. Amundsen).Erhardt, W. and Prüe, A. (2001): Organic contaminants in sewage sludge for agriculturaluse. EC Joint Research Centre, Institute for Environment and Sustainability, Soil and WasteUnit, Ispra, Italy.Fjeld, E., Schlabach, M., Berge, J.A., Eggen, T., Snilsberg, P.,Källberg, G., Rognerud, S.,Enge, E.K., Borgen, A. Og Gundersen, H. Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter –bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisphenol A og triclosan. Rapport TA-2006/2004.47

Giger, W., Brunner, P.H., Ahel, M., McEvoy, J., Marcomini, A. und Schaffner, C. (1987):Organische Waschmittelinhaltstoffe und deren Abbauprodukte in Abwasser undKlärschlamm. Gas-Wasser-Abwasser, Vol. 67, nr. 3, 111-122.Granmo, Å., Kvist, E., Mannheimer, J., Renberg, L., Rosengardten, A.L. og Solyom, P.(1986): Miljöegenskaper hos några utvalda typer av tensider. Rapport 3024, StatensNaturvårdsverk, Sverige.Hartmann, H. And Ahring, B.K. (2002): Phthalic acids esters found in municipal organicwaste: Enhanced anaerobic degradation under hyper-thermophilic condition. In Proceedingsof IWAs 3rd International Symposium on Anaerobic Digestion of Solid Wastes,Munich/Garching, 18. – 20. September, 2002.Hedeselskapet (2000): Undersøgelses- og moniteringsprogram for omsætningen afmiljøfremmede stoffer i slammineraliseringsanlæg og slamlager, Arbejdsrapport nr. 22,Miljøstyrelsen, Danmark.Hengstmann, R., Hamann, R., Weber, H. and Kettrup, A. (1990): Impact of sewage sludgeand sewer slimes by polychlorinated dibenzo-p-dioxins and polychlorinated dibenzofurans.In: Organohalogen Compounds, Vol. 4, Dioxin’90, Bayreuth, 407-409.Johansen, K., Holen, B., Christiansen, A., Blom, C. og Tomtun, M., 2002. Rester avplantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2001. SNT-Rapport 7 2002, 27s. StatensNæringsmiddeltilsyn, Oslo.Johansen, K., Blom, C. og Tomtum, M. 2004. Rester av plantevernmidler i vegetabilskenæringsmidler 2004. Tertialrapport 2-2004. www.mattilsynet.no.Joyce, J.F., Sato, C., Cardenas, R., og Surampalli, R.Y., (1998): Composting of PolycyclicAromatic Hydrocarbons in Simulated Municipal. Water Environment Research. 70(3): 356-361.Jørgensen, O. og Jansen, J.C. 2003. Sammenhæng mellom sortering, forbehandling ogkvalitet af biomasse. Miljøprosjekt nr. 767 2003. Miljøstyrelsen, Miljøministeriet, Danmark.Kastner, M. og Mahro, B. (1996): Microbial Degradation of Polycyclic AromaticHydrocarbons in SOils Affected by the Organic Matrix of Compost. Applied Microbiologyand Biotechnology. 44(5): 668-675.Kirsch, E.J. and Wukasch, R.F. (1985): Fate of eight organic pollutants in biological wastetreatment. EPA Cooperative Agreement No. CR 8076380-10, Draft Report, WaterEngineering Research Laboratory, U.S. Environmental Protection Agency, Cincinnati, Ohio.Kjølholt, J.; Thomsen, C.D. og Hansen, E. (1998): Cadmium og DEHP i kompost ogbioafgasset materiale, Miljøprojekt nr. 385, Miljøstyrelsen, Danmark.Linjordet, R. og Amundsen, C.E. 2005. Bromerte flammehemmere i avløpsslam i Oppland.Vurdering av risiko ved spredning på jordbruksarealer. Jordforsk-rapport 4/2005. Jordforsk,1432 Ås.Lund Hansen, T.; Rasmussen, H.W.; la Cour Jansen, J.; Kirkeby, J.T. og Christensen, T.H.(2001): Basisdokumentation for biogaspotentialet i organisk dagrenovation. Bilag 2:Sammenstilling av danske basisdata for bioforgasning af organisk dagrenovation,Miøljøprojekt nr. 802, Miljøstyrelsen, Danmark.Mai, P.; Jungersen, G.; Elsgaard, L.; Vinter, F.P. og Tørslev, J. (1999): Nedbrydning afmiljøfremmede stoffer i biogassreaktorer, Miljøprojekt nr. 500, Miljøstyrelsen, Danmark.Martens, R., (1982): Consentrations and microbial mineralization of four to six ringpolycyclic aromatic hydrocarbons in composted municipal waste. Chemosphere. 11(8): 761-740.48

Matscheko, N., Tysklind, M., De Wit, C., Bergek, S., Andersson, R. og Sellstrom, U., 2002.Application of Sewage Sludge to Arable Land-Soil Concentrations of PolybrominatedDiphenyl Ethers and Polychorinated Dibenzo-P- Dioxins, Dibenzofurans, and Biphenyls, andTheir Accumulation in Earthworms. Environmental Toxicology and Chemistry. 21(12): 2515-2525.Møller, H.B. (1998): Undersøgelse af cadmium, DEHP og NPE i kildesorteret, forbehandletog afgasset dagrenovation, Miljøprojekt nr. 443, Miljøstyrelsen, Danmark.Møller, J. and Reeh, U., (2003): Degradation of DEHP, PAHs and LAS in source separatedMSW and sewage sludge during composting. Compost Science and Utilization 11, 4. s. 370-378.Naturvårdsverket 2005. Höga halter av miljöfarlige ämnen i miljön? Resultat frånMiljöövervakningens screeningprogram 1996-2003. Rapport 5449, Naturvårdsverket,Stockholm, Sverige.Nedland, K.T. og Paulsrud, B. (2002) Organiske miljøgifter i avløpsslam. Resultater fra nyundersøkelse 2001 – 2002, Aquateam-rapport 02-018 for ORIO-programmet, Aquateam AS,Oslo.Nilsson, M.-L. 2001. Occurrence and fate of organic contaminants in wastes. Dr.avhandling2000, Agraria 249. SLU, Swedish university of agricultural sciences.Parker, W.J. and Monteith, H.D. (1995): Fate of polynuclear aromatic hydrocarbons duringanaerobic digestion of municipal wastewater sludges. Water Environment Research, Vol. 67,No. 7, pp. 1052-1059.Paulsrud, B.; Wien, A. og Nedland, K.T. (1997) Miljøgifter i norsk kompost oghusdyrgjødsel. SFT-rapport 97:26, Statens Forurensningstilsyn, Oslo.Paulsrud, B. og Lyngstad, E. (2003) Reduksjon av organiske miljøgifter og smittestoffer vedulike behandlingsmetoder for organisk avfall – Litteraturstudium, Aquateam-rapport 02-033for ORIO-programmet, Aquateam AS, Oslo.Richard, T.L. og Woodbury, P.B. 1992. The impact of separation on heavy metalcontaminants in municipal solid waste composts. Biomass and Bioenergy 3, 3-4, 195-211.Ring, H. (1993): Rötkammares förmåga att bryta ned organiska föroreningar i slam, Rapportnr. 1993-16, VA-forsk, VAV, Sverige.Schlabach, M., Mariussen, E., Borgen, A., Dye, C., Enge, E-K., Steinnes, E., Green, N. OgMohn, H. 2002. Kartlegging av bromerte flammehemmere og klorerte parafiner. Rapport TA-1924/2002. NILU, Kjeller, Norge.Schramm, K.W., Klimm, C., Henkelmann, K. and Kettrup, A. (1996): Formation of octa- andheptachlorodibenzo-p-dioxins during semi anaerobic digestion of sewage sludge. In:Organohalogen Compounds, Vol. 27, Dioxin ’96.Sellstrõm, U. Determination of some polybrominated flame retardants in bioto, sediment andsewage sludge. Stockholm, Sweden: Stockholm University; 1999.Sellstrõm, U., Kierkegaard. A., Alsberg, T., Jonsson, O., Wahlberg, C. og de Wit, C., 1999.Brominated flame retardents in sediments from European estuaries, the Baltic Sea and insewage sludge. Organohelogen Comp. 40: 383-386.Shelton, D.R., Boyd, S.A. & Tiedje, J.M. (1984): Anaerobic biodegradation of phthalic acidesters in sludge. Environmental Science and Technology, 18 (2): 93-97.SNT 2003. Restmengder av forurensninger og legemidler i animalske næringsmidlerresultaterfra det norske overvåkingsprogram ”Fremmedstoffprogrammet” i 2003. Mattilsynet,Oslo, Norge.49

Smith, S.R. 1996. Agricultural recycling of sewage sludge and the environment. CABInternational, UK.SP 2002. Certifieringsregler för compost och rötrest. SPCR 120. Sveriges Provnings- ochForskningsinstitut.Trably, E., Patureau, D. and Delgenes, J.P. (2002): Enhancement of PAHs removal duringanaerobic treatment of urban sludge. In Proceedings of IWAs 3rd International Symposiumon Anaerobic Digestion of Solid Wastes, Munich/Garching, 18. – 20. September, 2002.Veterinærinstituttet 2003. Restmengder av forurensninger og legemidler i animalskenæringsmidler - resultater fra det norske overvåkingsprogram ”Fremmedstoffprogrammet” i2003. Mattilsynet, Oslo.Weber, H., Disse, G., Harmann, R. and Haupt, H.J. (1995): Influence of the aerobic andanaerobic digestion on the levels of chlorinated dibenzofurans and dibenzodioxins in sewagesludge. In: Organohalogen Compounds, Vol. 24, Dioxin ’95, Edmonton, 81-85.50

12. VedleggOversikt over vedleggNr Emne1 Prøvetakingsskjema for analyse av organiske forurensninger i kompost og biorest2 Kort beskrivelse av analysemetoder for organiske forurensninger i kompost og biorest51

Vedlegg 1Oslo, 1. desember 2004PrøvetakingsskjPrøvetakingsskjemaFor analyse av organiske miljøgifter i kompost/rötrestPrøven som sendes inn fra ditt anlegg skal brukes i en svensk-norsk screening av organiskemiljøgifter i kompost/rötrest. For å tolke resultatene fra analysen best mulig er det viktig mednoen bakgrunnsopplysninger omkring prøven. Skjemaet nedenfor bes derfor fylt ut og sendt inn tilJordforsk sammen med prøven.Følg vedlagte veiledning for prøvetaking!Anlegg:_________________________________Prøvedato:_________________Prøvetaker:______________________________E-post:______________________Tlf.Prøvested (etter hovedkompostering/i etterkompostering/fra lager):___________________________________________________________________________Prøvens alder/behandlingstid: __________________Vending av ranke (hyppighet, type vending):Råvarer til prøven: For prøven spesifikt Gjennomsnitt siste årMatavfall fra husholdninger: ____________% ______________%Matavfall fra storhush. ____________% ______________%(restauranter mm)Avløpsslam: ____________% _____________%Husdyrgjødsel _____________% _____________%Slakteavfall _____________% ______________%Annet avfall fra næring/erverv: _____________% ______________%1

Hage/park/trädgårdsavfall: _____________% ______________%Annet strukturmat. /hva?: ___________________% ______________%Andre råvarer/hva?: ___________________% ______________%Veiledning for prøvetaking av kompost og biorest1. Kompost og biorest• Det skal tas en prøve fra ferdig behandlet kompost og biorest.• Dette innebærer at komposten er ferdig vendt og at den skal eller nettopp er lagt tilettermodning.• Bioresten skal tas før den komposteres evt. behandles på annen måte.• Det skal tas prøve fra kompost og biorest som har et mest mulig kjent behandlingsforløpdvs. beskrivelse av avfall, struktur etc (se over) og eventuelt temperatur og gass iranken/råtnetanken gjennom prosessen.2. Nødvendig utstyr og emballasje• Bøtte/kasse m/lokk som rommer minimum 10 liter.• Bøtte/kasse kles innvendig med vanlig aluminiumsfolie (fås kjøp i de flestedagligvarebutikker) slik at komposten kommer i minst mulig kontakt med plasten ibøtta/kassen.• Spade (liten, helst metall) for å ta ut 0,5 liters stikkprøver.• Tape til forsegling av bøtte/kasse.3. Prøvetaking• Kompostranken/haugen med ferdig kompost/biorest deles inn i ca. 20 delområder (det erikke nødvendig å gjøre dette fysisk, men man må planlegge at det skal tas 20 prøver fraranken). Ved inndeling av ranken må det tas hensyn til rankens størrelse og form.• Fra hvert av disse områdene som er jevnt fordelt over ranken/haugen tas en stikkprøvemed en liten spade.• Før stikkprøven tas ut skrapes de øverste 10 cm av komposten bort.• Det tas ca. 0,5 liter prøve ved å stikke spaden godt inn i komposten (10-30 cm).• Plastbøtta fylles helt opp.4. Forsegling av prøvebeholder/emballasje og merking• Etter at bøtta er fylt legges lokket på og tapes fast.• Tapen må være solid slik at lokket ikke faller av under transporten.• Både prøvebeholder og lokk merkes med navn på anlegg.5. Transport av prøve til Jordforsk2

• Prøven pakkes slik at den kan sendes Jordforsk uten at prøvebeholder tar skade.• Forsendelsen bør gjøres på raskeste måte.AdresseJordforsk LabFrederik A Dahlsvei 12N-1430 ÅsAttn: Carl Einar Amundsen3

Vedlegg 2BFH og CP:Prøvene ble frysetørret og homogenisert og deretter ekstrahert med toluen/acetone i en Soxhletekstraksjon.PBDE og HBCD-analyse ble gjennomført etter tilsetning av 13 C 12 -merket intern PBDE standarder( 13 C 12 -tetraBDE, 13 C 12 -hexaBDE, 13 C 12 heptaBDE, 13 C 12 -decaBDE) til en del av ekstraktet; rensingav ekstrakt med væske/fast-fase kromatografi; HRGC/LRMS analyse; kvantifisering med vedbruk av 13 C 12 -intern PBDE standard (isotop-fortynning).TBBPA-analysen ble gjennomført ved tilsetning av 13 C 12 -merket intern TBBPA standard, rensingav ekstrakt med væske/fast-fase kromatografi; HRGC/LRMS analyse; kvantifisering med vedbruk av 13 C 12 -intern TBBPA standard (isotop-fortynning).SCCP-analysen ble gjennomført ved tilsetning av en intern standard (klordan) til en del avekstraktet, væske/væske-ekstraksjon med en svovelsyre/n-heksan blanding; rensing av ekstraktmed væske/fast-fase kromatografi og analyse av det rensede ekstraktet ved GC/MS-NCI analyse.Andre forbindelser:Metode Ekstraksjonsmiddel Derivatisering Instument Det.grense (g/kg TS)PAH, PCB MK-2004 Diklormetan - GC/MS 5Bisfenol A MK-2060 Diklormetan - GC/MS 100Glyfosat MK-2075 Diklormetan - GC/MS 2Ftalater MK-2060 Diklormetan - GC/MS 50-150LAS MK-8230 Metanol - LC/MS 5000IprodionMK-2060mod Diklormetan - GC/MS -DichlorvosMK-2060mod Diklormetan - GC/MS 100DEETMK-2060mod Diklormetan - GC/MS 20TriclosanMK-2060mod Diklormetan - GC/MS 1004

Rapporter från RVF 20052005:01 Vägledning för klassificering av förbränningsrester enligt Avfallsförordningen2005:02 Avfall blir värme och el. En rapport om avfallsförbränning2005:03 IT-verktyg för kundservice, entreprenörsuppföljning och fakturering2005:04 Effektivitet av fordonsdesinfektion för transport av biogödsel2005:05 Trender och variationer i hushållsavfallets sammansättningPlockanalys av hushållens säck- och kärlavfall i sju svenska kommuner2005:06 Utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfallEn rapport från BUS-projektet2005:07 Metoder att mäta och reducera emissioner frånsystem med rötning och uppgradering av biogasEn rapport från BUS-projektet2005:08 Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus– løsninger og virkemidler for store fellesløsningerEn rapport från BUS-projektet2005:09 Tips och råd med kvalitetsarbetet vid insamling av källsorterat bioavfallEn rapport från BUS-projektet2005:10 Användning av biogödselEn rapport från BUS-projektet2005:11 Smittspridning via kompost och biogödsel från behandling av organiskt avfall– litteratursammanställning och riskhanteringEn rapport från BUS-projektet2005:12 Organiske forurensninger i kompost og biorestEn rapport från BUS-projektetRVF – Svenska RenhållningsverksföreningenProstgatan 2211 25 MalmöTel. 040-35 66 00Fax. 040-35 66 26www.rvf.se