BrUk Stemmeretten - Norsk Havnearbeiderforening

havnearbeider.no

BrUk Stemmeretten - Norsk Havnearbeiderforening

lad for Norsk TraN sporT arbeiderforbuN d ✪ www.transportarbeider.notrAnSport★6✪ 2009arbeıderenBesøktehavnekollegeri USABrUk Stemmerettenside 2 (leder) og 13-14


USA: Blant Vestkystens havnearbeidereI siste halvdel av juni varhavnearbeiderne Terje Samuelsenog Bjørn Steffensen ogdenne skriveren på studieturtil USAs vestkyst. Vi møttehavnearbeidere og fagligeledere i International Longshoreand Warehouse Union(ILWU), sentralt og lokalt.Tekst og foto ✪ Vegard HolmTuren gikk først tilSeattle der havnear-beiderne i ILWU gjennomførteen konferanse (caucus) ietterkant av forbundets landsmøte. Istaten Washington besøkte vi, i tilleggtil Seattle, havnearbeiderfagforeningenei Tacoma helt innerst i Puget Soundog i det lille fylket Grays Harbor Countyhelt vest ved Stillehavskysten. Vi møtteogså havnearbeiderne i Portland i statenOregon. Deretter gikk turen til Californiaog San Francisco der vi møttebåde med den lokale havnearbeiderforeningenog ILWU sentralt.ForventningerVi visste vi skulle besøke et fagforbundsom kanskje ikke helt er det vi her iNorge forbinder med USA, ei heller lignetdet på noe fagforbund her hjemme.For sju år siden sto ILWU mot bådepresident Bush og de store multinasjonaleselskapenes forsøk på å knusedem under tariffoppgjøret. Vi vissteat ILWU hadde støttet havnearbeidernei Australia og Liverpool da de kjempetfor sine rettigheter, og vi hadde truffetnoen av dem i demonstrasjoner både iRotterdam og Strasbourg i kampen motEUs forsøk på å drive gjennom sinehavnedirektiv. I fjor markerte ILWUsin motstand mot USAs krig i Irak vedå streike 1. mai (som ikke er en fridag iUSA) og krevde soldatene hjem.radikale og militanteILWU har en lang historie som radikalog militant. Forbundet har også en historiesom aktive motstandere av Vietnamkrigenog USAs blokade av Cuba.ILWU vokste fram etter en stor konflikti 1934 der sju aktivister, deriblantfire havnearbeidere, ble drept. Forbundetvar en drivkraft i den alternative fagligesammenslutningen CIO (Congressof Industrial Organizations) for ufaglærteog nye yrkesgrupper (bla bilarbeiderne)fra 1935. CIO slo seg sammenmed den gamle American Federationof Labor til AFL-CIO i 1955.Den radikale og militante holdningentil havnearbeiderne på Vestkysten gjor-de at de på slutten av 1930-årene brøtBjørn Steffensen (t.h) og Terje Samuelsen (t.v.)på vei opp i Vestkystens største havnekran. Imidten kranfører og opplæringsansvarlig DougHauge Johnsen (med norsk far).med havnearbeiderforbundet (ILA) påØstkysten. ILA ble anklaget for å værebyråkratisk og mafiainfiltrert. Underetterkrigstidens McCartyisme-periodeble ILWU utelukket fra det gode fagligeselskap, og var et uavhengig fagforbundfram til 1988 da fagforbundet igjen blemed den amerikanske faglige landsor-ganisasjonen AFL-CIO.Forbundet har fostret en av USAsmest markante og respekterte fagligeledere; Harry Bridges. Han var leder avforbundet i mer enn 40 år, helt framtil 1977, da han ble pensjonist – 76 årgammel. ILWU har mye å vise til.President Bob McElrather ubestridt som lederI ILWU, og ble enstemmignominert til en nyperiode på landsmøtet.På konferansen deltok ogsåhavnearbeidere fra Hawaii,Alaska og Kanada, selv om deikke hadde delegatstatus. Toav representantene fra Hawaiivar Henry Kreutz (tv), som harvært havnearbeider i 22 år, ogDean Tomita, som har værthavnearbeider i 31 år.Alle medlemmer i ILWU påPort HardyStudieturen begynte på det som kallesILWU Longshore Division Caucus i Seattle,et eget landsmøte for havnearbeiderne iforbundet. 90 delegater fra 30 lokale fagforeningerlangs hele den amerikanske vesttkystendeltok, i tillegg til representanterfra havnearbeiderne på Hawaii, i Alaska ogKanada.Også mange pensjonerte havnearbeidereog gjester deltok på møtet sammen medblant andre representanter fra InternationalTransport Workers Federation og altså Norge.medlemmene bestemmeKonferansen fatter vedtak i mange spørsmålog nominerer til flere tillitsverv blant havnearbeidernei ILWU. Forbundets tillitsvalgteblir endelig valgt gjennom uravstemminghvert tredje år (i etterkant av landsmøtet)der alle medlemmene kan delta.Mange av de lokale fagforeningene harogså begrensninger på hvor lenge de tillitsvalgtekan være i vervet før de må ta en pauseog jobbe på havna. Det mest vanlige erett eller to år.Årets uravstremming vil bli gjennomført imånedsskiftet august/september slik at denPowell RiverCourtenayVictoriaAberdeenCALIFORNIASan FranciscoKamloopsKelownaVancouverSeattleTacomaPortlandOREGONLos AngelesHawaii er med i den sammelokale fagforeningen, local142. Mellom 15000 og 16000medlemmer er det i ILWU iHawaii, men ikke mer enn omlag 700 havnearbeidere, fordeltpå seks havner. Både Krautz ogTomita jobbet på den størstehavna på øya Oahu der 500 avmedlemmene jobber.på caucus i SeattleRenoCarson CitySan DiegoTijuanaBanffCalgaryBoiseNEVADALethbridgeCranbrookLas VegasMexicaliSalt LakeMedicineHatHelenaSwiftCurrentM O N T A N AWASHINGTONMEXICOBillingsMooseJawIDAHOU S AWYOMINGMEXICOUTAHYorktonReginaCheyenneWeyburnEstevanDenverColorado SpringsCOLORADOKSanta FeAlbuquerquePhoenix NEWTucson MEXICOEl PasoCiudad JuárezARIZONAnye ledelsen ikke er klar før etter denne tid.En «caucus» blant havnearbeiderne iILWU er en annen type faglig møte FRANCEenn detvi er vant til i Norge. Det snakkes fra salenog møteleder og ledelse kan ta ordet innimellom.Det finnes et system med taleliste,men den fungerer annerledes enn i Norge.For oss kunne det virke noe kaotisk, mendet fungerte, og har lange tradisjoner.Fra bror til brorVeldig mange forslag ble behandlet på konferansen,alt fra arbeidsklær til hvordanILWU skal gjennomføre markeringen avBloody Thursday (se bak i artikkelen). Forslagble vedtatt og forkastet, med humorog kommentarer fra salen. Alvor, men myeskjemt.Da den norske delegasjonen ble presentertog kalt opp på podiet var mottakelsenenorm. Ikke høflige klapp og undring overhvorfor vi var der, men jubel og applaus forbrødrene fra Norges havner. Ekte engasjementog deltakelse kunne merkes da ledereni Norsk Havnearbeiderforning, TerjeSamuelsen, talte til konferansen om deutfordringene som norske og europeiskehavnearbeidere står overfor.BismarckHermosilloChihuahuaCiudadObregónTorreónMonteCuliacánSaltilloLa PazDurangoSan Luis PotosíLeóGuadalajaraMEXICMoreliaTotBNORTH DPSOUTH DNEBROkAbilenAcapul★2 trAnSportarbeıderen★6 • 32009 •20096 • 2009 trAnSportarbeıderen 3


Aberdeen: Liten og stoltHistoria er viktig for den lille havnearbeiderfagforeningeni Aberdeenog er tatt vare på i form av bilderog dokumenter. Sekretær Billy Sworviser her Terje Samuelsen hvordandet i detalj ble notert arbeidets gangfør andre verdenskrig.Aberdeen er en liten, men viktig havnebyi Grays Harbor County (fylke)heltvest ved Stillehavet. Det somførst møter oss i denne lille byen,som er vokst sammen med en annenliten by – Hoquiam, er tomme forretningslokaleri sentrum. Disse to byenemed tilsammen 27 000 innbyggere,utgjør den mest urbane delenav Gras Harbor County der det tilsammen bor i underkant av 70 000innbyggere.Finanskrisa har tatt på. Det får vibekreftet av fagforeningslederne somforteller om en arbeidsløshet på 15 prosenti fylket, mens den er på i underkantav 10 prosent i delstaten Washington.Optimismen er likevel stor.Grays Harbor er preget av fagforeningene,forteller de tillitsvalgte i havnearbeiderforeningen.De peker på bygningerrundt oss som er i ferd med å reiseseg, og overalt er bedriftene bemannetmed organisert arbeidskraft. På kafeeneog hotellene, blant sjåførene og fabrikkarbeidernehar fagbevegelsen et godtgrep, i følge de tillitsvalgte.Har vært mye størreHavnearbeiderforeningen, local 23, haren stolt historie. Det var her det førsteordinære landsmøtet i ILWU bleavholdt i 1938. Det var altså her detendelige bruddet med det østkyst-dominerteog påstått mafiainfiltrerte havnearbeiderforbundetILA (InternationalLongshoremen’s Assosiation) ble gjennomført.Foreningen har i dag 42 medlemmer,derav 32 havnearbeidere. Da fagforeningslederenJeff Jewell begynte på havnai 1970 hadde fagforeningen mer enn200 medlemmer, om lag halvpartenhavnearbeidere. Da styremedlem TomO´Conner startet livet som havnearbeiderfor 32 år siden var fagforeningen påsitt største. Han som har jobbet lengstsom havnearbeider av dem vi møter erfagforeningssekretæren Billy Swor somi år kan feire 40 år som havnearbeider iGrays Harbor.FagforeningsområdePå havna ser vi nye anlegg under bygging,og medlemmene har nok å gjøre,i følge de tillitsvalgte. Det store biodiesel-anleggethar i dag redusert produksjon,men det tror Billy Swor snart vilendre seg til det bedre. Korn fra midtvestenog lokalt tømmer er de to størsteeksportartiklene som går ut fra havna iAberdeen. Fra Grays Harbor setter båtenekursen mot Japan, Filippinene ogandre land i Asia.I Aberdeen har bønder framidtvesten investert i etanlegg for lossing av korn.Tømmerprodukter er enannen viktig eksportvare fraAberdeen.Er det for lite å gjøre i Aberdeenen periode reiser gjerne medlemmenenoen dager til Tacoma, Seattleeller Olympia og jobber i havneneder. I Grays Harbour gjør havnearbeidernei snitt sine 90 000 US-dollar iåret, anslår de tillitsvalgte. Dette tilsvareri overkant av 600 000 norske kroneretter dagens kurs. En bra årslønni USA, bedre enn tilsvarende årslønn iNorge.Portland: Den minste av de fem storeHavna i Portland, som i byene Vancouver,Longview og Astoria, ligger vedbredden av Columbia River, denne store,mektige og viktige grenseelva mellomdelstatene Oregon og Washington.I Portland ligger den minste av defem store containerhavnene på Vestkysten,men den er likevel svært viktigfor eksporten og importen til og fraAsia. Local 8 er benevninga på havnearbeiderforeningeni byen og har 470medlemmer. Av disse er 375 på densåkalt A-lista, mens 95 er B-listemedlemmer.B-medlemmene er ikke fullverdigemedlemmer og kan ikke væremed og velge fagforeningsledelse, menhar fulle rettigheter ved avstemmingover tariffavtaler og annet som har medarbeidet å gjøre. B-lista er å regne somen mellomstasjon før man får alle rettigheteri fagforeningen og som havnearbeider.Blir ikke straffetOgså i Portland kjenner de finanskrisapå kroppen, forteller John Miken. Haner Secretary Treasurer i foreningen, etverv som forteller at han steller medpengene og administrasjonen.Miken er opptatt av arbeiderlovgivingeni USA som i dag ensidig er til fordelfor arbeidsgiverne. Han mener presidentBarack Obama er en viktig alliertsom kan få endret lovene til det bedrefor fagbevegelsen, og gjøre det enklerefor arbeidsfolk å fagorganisere seg.Kongressen skal om ikke mangemåneder ta stilling til the EmployeeFree Choice Act (EFCA), en lov som villette fagbevegelsens posisjon på amerikanskearbeidsplasser. Arbeidsgivernesmuligheter til manipulering og trakasseringav sine ansatte vil bli vanskeliggjortom loven vedtas.– I dag er det slik at det er fritt framfor bedriftene til å legge alle slags hindringeri veien for fagorganisering. Defår ingen straff. Med den nye lovenkan vi komme mer på offensiven, sierMiken.Hardt arbeidDet er Mary Winzig enig i. Hun eransatt i ILWU sentralt og jobber for atflere arbeidere organiserer seg innenfortransportsektoren. Winzig har kontori den lokale havnearbeiderforenin-John Miken mener president Barack Obama er enviktig alliert i kampen for nytt lovverk som vil gjøredet enklere for ansatte å organisere seg.gen i Portland, men er knyttet til lagerarbeiderseksjonen(Warehouse Division)i ILWU. Denne seksjonen bruker30 prosent av foreningskontingenten tildette arbeidet.– Mange tror at lovene kommer dalenefra himmelen, men slik er det selvfølgeligheller ikke her, sier WinzigMary Winzig i Portland jobberfor å få flere lager- og terminalarbeidereorganisert. Hun harlang erfaring i å organisere påarbeidsplassene. Sin viktigstelærdom fikk hun da hun gikk ispissen for å organisere de 400bokhandleransatte i Powells Booksi Portland fra 1998. Da de kjempetseg til tariffavtale gjennom ILWU i2000 ble hun fagforeningsleder påbedriften, et tillitsverv hun haddei to perioder fram til 2004 da hunble ansatt som organisator i ILWUsentralt.med et glimt i øyet. Hun understrekerat det kreves hardt arbeid for å få til enendring i lovverket.Stort press på politikerneWinzig tror det vil bli vanskelig å fåvedtatt EFCA fordi hun er redd politikerneer engstelige for å miste økono-misk støtte fra bedrifter de er avhengigav. Men hun opplever at klimaet harendret seg merkbart til det bedre etterat Barack Obama ble president i januar.– Det er stort press på politikerne, ogden støtten politikerne får fra bedriftenevil gjøre at mange ikke vil tørre åstøtte en lovendring, tror hun. Samtidigsier hun det er satt fokus på mangesaker som fagbevegelsen kjemper for.Vinden blåser fagbevegelsens ogde liberales vei. Bare få dager etter atvi snakket med Mary Winzig i junibestemte Høyesterett i Minnesota atdemokratenes Al Franken har vunnetden ene av to senatsplasser i delstaten,noe som styrker mulighetene til å vinnefram med en lovendring.t★★4 transportarbeıderen 6 • 2009 6 • 2009 transportarbeıderen5


Tacoma: Samling i hallenKontorsjef Linda Kuhn påhovedkontoret til ILWU i SanFrancisco viser fram forbundetshistorie som henger påframtredende plass på veggene.Også arbeiderkunst har fåttsin plass på forbundskontoret,blant annet en rekke akvarellerav maler og aktivisten PeledeLappe. Hennes bilde varstuet vekk helt fram til 2002 dadeLappe ga akvarellene ILWU.foreningshuset. Vi sa nei. Vi vil treffemedlemmene hver dag før de skal utog jobbe. Bare da kan vi nemlig ta oppog løse problemene vi måtte ha og diskuterenødvendige saker. Utsettingshallener helt nødvendig å bevare for åholde på identiteten vår, sier Spell medoverbevisning.Eller for å si det med Harry Bridges:«Hvis vi ikke kan kontrollere utsettingshallenvil havnearbeidernes retttil å organisere seg være en parodi.»Fagforeningen vil bli ødelagt gjennomdiskriminering og svartelisting.Steffensen, Samuelsen, Smith og Spell ilivlig samtale på fagforeningskontoret iTacoma.Leo Vaiese jobber som sikkerhetsvaktpå WUT-terminalen i Tacoma.På denne terminalen var sikkerhetsvakteneogså fagorganisertog hadde gode arbeidsforhold,fortalte Vaiese. Sjøl var har født ogoppvokst i USA, men begge foreldrenevar fra Stillehavsøya Samoaså han regnet seg å være derfra.Utsetter Dave Windsor i local 23 sørger for at alle som skal ha jobb fyller ut de riktige opplysningene– Det er utsettingshallen vår som giross styrke. Det er den som forener oss,og det er den som samler oss til diskusjon.Uten utsettingshallen hadde viikke vært der vi er i dag.Conrad Spell, lederen i ILWU local23 i Tacoma er krysstallklar i sin vurderingav utsettingshallens betydning forhavnearbeiderne.Slik fungerer hallen: Arbeidsgivernemå melde sitt behov for arbeidskrafttil fagforeningen som gjennom utsettingshallen(hiring hall) sender sinemedlemmer til å utføre den etterspurtejobben. Gjennom dette systemet harfagforeningen det som kalles closedshop og kontroll over medlemmenesarbeid. Dette systemet liker arbeidsgivernedårlig og kaller det gjerne eturettferdig monopol.Systemet har vært utsatt for angrep ilang tid, men havnearbeiderne på vestkystenhar så langt stått i mot angrepenehelt siden systemet ble innført etterstreikekampene i 1934.Hjertet og sjelaVi traff Spell først på konferanseni Seattle. Nå treffer vi han på hjemmebanei fagforeningshuset i Tacoma.Fagforeningslederen i local 8, JeffSmith, er kommet fra Portland for åvære sammen med oss denne dagen iTacoma.Spell forteller om arbeidsgiverorganisasjonenPMA (Pacific MaritimeAssosiation) og deres arbeid for åfå arbeidsutsettinga ut av fagforeningenesgrep gjennom utsettingshallene.PMA har lenge jobbet for at de skalta inn havnearbeidere direkte fra egnekontorer.– PMA ville gjerne betale for byggingaden gang vi satt opp dette fag-Stor fagforeningTacoma ligger innerst i Puget Sound idelstaten Washington, og har et av devirkelig store havneanleggene på Vestkysten.Havnearbeiderforeningen,local 23, er omtrent like stor som local10 i San Francisco. Bare havnearbeidernei Los Angeles er flere.Local 23 har i dag 1500 medlemmer,og var en av de få foreningenesom ikke gjorde som de fleste på sluttenav 1930-tallet. Den fortsatte sommedlemmer i ILA helt fram til 1958 daogså medlemmene her ville bli med iILWU.Helt ute av kontrollConrad Spell er leder av ei fagforeningder medlemmene er mer enn gjennomsnittligutsatt for skader og slitasjer.Han er derfor opptatt av helsetilbudet.– Helsevesenet i USA er helt ute avkontroll. Det trengs virkelig en helsereformslik Barack Obama vil, sierhan.Han forteller at arbeidsgiverne betaler1700 US-dollar i helseforsikring forhver enkelt havnearbeider, og pensjonist,hver måned. Dette dekker ogsåfamiliene. Men helsevesenet er ikkegodt nok, mener Spell og er redd enhelt påkrevd helsereform nok en gangskal bli torpedert av kongressen.t★★6 transportarbeıderen 6 • 2009 6 • 2009 transportarbeıderen7


Det er store dimensjoner når skip skal losses og lastes på SAS-terminalen i Oakland. Det brukes flere kraner samtidig slik at man kan starte lastinga av skipet så fort det er plass i lasterommet.San Francisco: Der ILWUs vugge stoDave Gonzales (t.h) viste oss SSAterminalen(Stevedoring Servicesof America) i Oakland der detmeste av havnetrafikken foregåri Bay Area. Han er fagforeningensspesialist i havnesikkerhet. Joe Cabrales(tv) er ansatt i ILWU sentraltog har ansvaret for pensjoner,helseforsikringer og andre sosialeordninger for havnearbeidernei det nordlige California. Det erfire slike stillinger i ILWU. Cabralesbesøkte Norge i 2002, under denseks måneder lange tariffkonflikten.San Francisco er byen der ILWUshovedkontor ligger, det er bestemt iforbundets vedtekter. Det var her denstore helten Harry Bridget fra Australiaslo seg ned og fungerte som havnearbeiderog fagforeningsleder. Og deter her det hele startet i 1934 da havnearbeidernetok skjebnen i egne hendergjennom en nesten tre måneder langstreik.Her ligger også vestkystens neststørste havn hvor ILWU local 10 harmakta. Havna ligger ikke i byen lenger,men i Oakland på den andre sidenav San Francisco Bay. Det er her vi skalfå se de store kranene i virksomhet påSSA-terminalen der det losses og lastesskip samtidig i et tempo som kanta pusten fra en.HavneproduksjonDave Gonzales tok oss med til terminalen.Der er han tydeligvis lommekjentog kjenner de fleste. Han er tidligereleder i local 10, og vurderer å stilletil valg igjen seinere i høst.Vi er ventet på havna og blir hyggeligsluppet gjennom porten etter å halegitimert oss i vakta. Denne terminalener stor, større enn noen enkelthavni Norge, og aktiviteten er høy. Vi brukertid på å se hvordan kranførerne isamarbeid losser og laster den sammebåten samtidig. Trekkvogner medcontainere, eller uten, finner sin riktigeplass i rekka. Det er flyt i produksjonen,logistikken fungerer som denskal. Samarbeidet mellom havnearbeidernepå brygga, i krana og om bordgår åpenbart knirkefritt.Etterpå blir vi tatt med inn i det sompå norsk kan kalles kjørekontoret, der8-10 ILWU-medlemmer koordinerertransporten av containerne internt påhavna, men også trafikken ut og inn avterminalen. Vi er innom og hilser påfolka som jobber på verkstedet, det erher de sørger for at maskineriet fungerersom det skal til enhver tid. Folkaher er medlemmer i et annet fagforbund,men båndene til ILWU er åpenbartgode og kameratslige.På fagforeningshuset til local 10 i detgamle havneområdet i San Franciscoer mange havnearbeidere innom iløpet av en dag. Kanskje for å snakkemed noen i fagforeningen, for å leseaviser, spille kort med kolleger, ellerbare for å slå av en prat med kjentfolk.Blodig torsdagAmerikansk fagbevegelse er mer opptattav og bruker historia i mye størregrad enn norsk fagbevegelse. Ogi ILWU brukes historia bevisst for åsamle medlemmene og skape en fellesidentitet. Som en av fire målsettinger ivedtektene til ILWU heter det at medlemmenemå skoleres i den amerikanskearbeiderbevegelsens historie, i tilleggtil dagens problemer og taktikk.Dagens utfordringer og tidligere tiderskamper knyttes dermed sammen.Et godt eksempel på hvordan historiabrukes er de årlige markeringeneav Bloody Thursday. 5. Juli 1934 ble tofagforeningsaktivister, en av dem havnearbeider,drept i San Francisco. Dettevar midt under den store havnearbeiderstreikensom varte fra 9. mai til31. juli, en streik som samlet hele fagbevegelsenog der havnearbeidernevant fram med viktige krav.Hvert år markeres denne dagen avhavnearbeiderne langs hele den amerikanskevestkysten, der også nye ogunge læres opp til samme forståelse avden samme felles historia som kommertil uttrykk i den gamle – men fortsattgyldige - syndikalistiske parolensom ILWU bruker i alle sammenhenger:An Injury To One Is An Injury To AllEn urett mot én er en urett mot alleLarry George (tv) har 38 år bakseg som havnearbeider og dermedfulle pensjonsrettigheter.Men han tør ikke slutte å jobbefordi han er redd pensjonspengenevil forsvinne om korttid. Her i samtale med BjørnSteffensen.Utsetter Vanetta Hamlin er enav fem som har ansvaret forå sende rett antall havnearbeideretil rett havn. Hun harjobbet som havnearbeider i 9år, og ble valgt til utsetter forsnaut ett år siden, et tillitsvervhun kan gjenvelges for ett årtil. Da må hun må ut og jobbesom havnearbeider igjen.Sabrina Giles og Johs Williams(76 år) er med i local 10s drilltroppsom sistnevnte var medå stifte i 1974. Hun har jobbetsom havnearbeider i fire år,mens han jobbet som havnearbeiderfra 1959 til 1995 dahan pensjonerte seg.★★8 transportarbeıderen 6 • 2009 6 • 2009 transportarbeıderen9

More magazines by this user
Similar magazines