forslag til ny forskrift om redningsredskaper på skip.pdf

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler11.10.2012 201225637-1 Arild ViddalDeres referanse Arkivkode Direkte telefon32-13/09 52 74 51 43HøringslisteHøring om forslag til ny forskrift om redningsredskaper (redningsredskapforskriften)Høringsfrist 16. januar 2013Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til ny forskrift om redningsredskaper på høring, jf.forvaltningsloven § 37.Høringsinstansene følger av vedlagte høringsliste.Det bes om at høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til: postmottak@sjofartsdir.noHøringen vil også bli lagt ut på Sjøfartsdirektoratets hjemmesider: www.sjofartsdir.noInnledningSjøfartsdirektoratet foreslår at det fastsettes ny forskrift om redningsredskaper for passasjerskip,lasteskip og bemannede lektere og at bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens (SOLAS)kapittel III - Redningsutstyr og redningsinnretninger, heretter vist til som SOLAS III, som etutgangspunkt blir gjort gjeldende for skip som faller inn under virkeområdet.I tillegg til ny struktur og forenklet språkdrakt foreslår Sjøfartsdirektoratet tilpasninger for skipsom ikke skal ha internasjonale sertifikater på bakgrunn av skips størrelse (bruttotonnasje ellerlengde), passasjerkapasitet og fartsområde. Tilpasningene foreslås for å videreføre gjeldende rettom redningsredskaper for fartøy som vil bli omfattet av ny forskrift om redningsredskaper.Gjeldende rettBestemmelser om redningsutstyr og redningsinnretninger for passasjer- og lasteskip er i daginntatt i:• Forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip iinnenriks fart (EU-passasjerskipsforskriften)• Forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrusting og drift av hurtiggående fartøy somanvendes som passasjerskip eller lasteskip (hurtigbåtforskriften).• Forskrift 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper på passasjerskip (700-forskriften)• Forskrift 11. oktober 2004 nr. 1341 om redningsredskaper på passasjerskip (1341forskriften)• Forskrift 17. desember 2004 nr. 1855 om redningsredskaper på lasteskip (1855 forskriften)• Forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften)Gjennomgående bygger bestemmelsene i forskriftene nevnt ovenfor på krav som følger av SOLASIII.Postadresse: Postboks 2222 Tlf: 52 74 50 00 Organisasjonsnr: NO 974 761 262 MVAN-5509 Haugesund Faks: 52 74 50 01Besøksadr.: Smedasundet 50A E-post:postmottak@sdir.noN-5528 Haugesund Internett: www.sjofartsdir.no

Som et utgangspunkt og med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i SOLAS III, fårkravene i SOLAS III anvendelse på passasjerskip i utenriks fart og på lasteskip medbruttotonnasje 500 og mer i utenriksfart.På bakgrunn av størrelsen på eller kapasiteten til skip, samt fartsområdebegrensninger for skip iinnenriks fart, er det i gjeldende rett gjort nasjonale tilpasninger i kravene om redningsredskaperpå norske skip. Med forbehold av tvingende og nødvendige endringer som følge av nye krav iSOLAS III som Norge er bundet av, samt kodifisering av direktoratets praksis, videreførerforskriftsforslaget som nå sendes på høring gjeldende rett. Det er direktoratets vurdering atforskriftsforslaget på en mer presis måte enn tidligere viser hvilke bestemmelser som direktefølger av SOLAS III og hvilke bestemmelser som er nasjonale tilpasninger.EØS-avtalenParlament- og rådsdirektiv 2009/45 om sikkerhetsbestemmelser og standarder for passasjerskip,endret ved Kommisjonsdirektiv 2010/36 er gjennomført i norsk rett ved bl.a. ved EUpassasjerskipsforskriftenog hurtigbåtforskriftenEU-passasjerskipsforskriften gjennomfører direktiv 2009/45 og inneholder bl.a. bestemmelser ombesiktelse samt tekniske og utstyrsmessige krav for passasjerskip som seiler i havområdene A, B,C og D. Direktiv 2009/45 gjør relevante deler av SOLAS til EU-lov og har videre et vedlegg somhar SOLAS regler som et utgangspunkt. Direktivet inneholder regler om redningsutstyr ogredningsinnretninger for passasjerskip i havområdene klasse A, B, C og D.Det følger av hurtigbåtforskriften at hurtiggående fartøy i utenriks fart skal følge SOLAS kapittel Xmed henvisning til 2000 HSC-regelverket (2000HSC) for hurtiggående fartøy. Hurtiggåendepassasjerfartøy i innenriks fart som omfattes av virkeområdet i hurtigbåtforskriften, reguleresogså av bestemmelser som gjennomfører direktiv 2009/45/EF i norsk rett. Felles for hurtiggåendefartøy, enten disse opererer i utenriks - eller innenriks fart, er at slike fartøy skal bygges, utrustesog drives i henhold til IMOs regelverk for hurtiggående fartøy jf. SOLAS kapittel X.Hovedsakelig basert på festnet forvaltningspraksis, men også av regeltekniske hensyn, er detdirektoratets vurdering at EU-passasjerskipsforskriften videreføres i samme omfang som tidligere,herunder at bestemmelsene om redningsutstyr og redningsinnretninger for:a) passasjerskip som seiler i havområdene A, B, C og D bygget etter 1. mai 2000, samtb) passasjerskip over 24 meter bygget før 1. mai 2000 som seiler i havområdene A, B, Cog D,følger av EU-passasjerskipsforskriften med vedlegg og at slike passasjerskip derfor ikke omfattesav forskriften som nå sendes på høring.Bestemmelser om redningsutstyr og redningsinnretninger for hurtiggående fartøy følger direkte avHSC 94 eller HSC 2000-regelverket slik dette er gjennomført i norsk rett i kraft avhurtigbåtforskriften. Hurtiggående fartøy som faller inn under virkeområdebestemmelsen ogfølgelig er sertifisert i henhold til hurtigbåtforskriften, vil heller ikke omfattes av ny forskrift omredningsredskaper lasteskip, passasjerskip og lektere.Bakgrunnen for forslagetNorge har tiltrådt en rekke konvensjoner fastsatt av FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon(IMO). Ved ratifikasjon av bl.a Sjøsikkerhetskonvensjonen og gjennom direktiver tatt inn i oggjennomført i norsk rett som følge av EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å gjennomføreinternasjonale bestemmelser om sikkerhet på skip. Gjennomføringen vil typisk skje ved forskrifterfastsatt og forvaltet av Sjøfartsdirektoratet.Som følge av stadige og hyppige endringer i de internasjonale bestemmelsene og måtengjennomføringen er blir foretatt på, er det direktoratets vurdering at mange av forskriftene sominntar folkerettslige bestemmelser over tid har blitt uhensiktsmessig fragmenterte. Basert påtilbakemeldinger fra brukerne av forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, kan dette føre til atdet blir problematisk å orientere seg i gjeldende rett og dermed skaffe seg nødvendig oversikt avkrav som gjelder avhengig av skipstype, størrelse og fartsområde. En videre konsekvens av denuhensiktsmessige fragmenteringen, er at direktoratets vedlikehold av forskriftene i tråd med2

stadige og hyppige endringer i folkeretten, har blitt en reell og aktuell kapasitetsmessigutfordring.På denne bakgrunn foreslår Sjøfartsdirektoratet å samle reglene om redningsredskaper og –utrustninger i en forskrift, med unntak av skip som omfattes av EU-passasjerskipsforskriften oghurtigbåtforskriften. Utgangspunktet er følgelig at SOLAS III gjelder for alle skip, også for skipsom ikke omfattes av konvensjonen. Alle bestemmelsene i forskriftsforslaget er hjemlet i lov 9.februar 2007 nr. 16 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). Direktoratet forventer at forslagetvil gjøre det lettere for næringen å skaffe seg oversikt, samt orientere seg i gjeldende krav tilredningsredskaper for passasjer- og lasteskip.Valg av metode for gjennomføring av folkeretten.Folkerettslige tekster som forplikter Norge, kan gjennomføres i norsk rett på to måter.Hovedregelen er at hver enkelt bestemmelse oversettes og skrives om i norsk språkdrakt ogderetter fastsettes som lov eller forskrift (transformasjon). En annen teknikk er ved forskrift åfastsette at internasjonale bestemmelser skal gjelde som norsk lov eller forskrift (inkorporasjon).Sistnevnte metode forutsetter at de internasjonale reglene er utarbeidet slik at de lar seg anvendedirekte, videre at organet som fastsetter en slik forskrift har uttømmende kunnskap om norskereservasjoner og eventuelle tilpasninger som kreves i denne sammenheng.Norsk skipsfarts hovedsakelige internasjonale karakter gjør det særlig ønskelig å brukeinkorporasjon som gjennomføringsmetode fordi de internasjonale bestemmelsene, med eventuelleforbehold som Norge har tatt, kan anvendes direkte i norsk rett. Særlig i den internasjonale delenav næringen og hvor tilsynet er overlatt anerkjente klassifikasjonsselskaper jf. skipsikkerhetsloven§ 41 andre ledd, er det vanlig å forholde seg direkte til bestemmelsene i de forskjelligekonvensjonene og andre folkerettslige instrumenter som er gjort gjeldende i kraft av disse. Vedbruk av inkorporasjon som gjennomføringsmetode, mener direktoratets at det vil bli klarere hvilkebestemmelser som har folkeretten som utgangspunkt, og hvilke bestemmelser som eventuelt ernasjonale særkrav eller har nasjonale tilpasninger. Gjennomføring ved inkorporasjon kan ogsåredusere tolkningstvil ved anvendelsen av bestemmelsene ettersom det blir et sett avbestemmelser mindre å forholde seg til, sammenlignet med regelsett hvor internasjonale krav ergjennomført ved transformasjon. Videre kan inkorporasjon av folkeretten gi bedre oversikt overhvor internasjonale bestemmelser er gjennomført i norsk rett, noe som bør være positivt nårNorge som flaggstat blir revidert av IMO. En ytterlig positiv konsekvens av inkorporasjon somgjennomføringsmetode, er at dette vil gjøre det enklere å vedlikeholde regelverket og dermedholde tritt med de relativt hyppige endringene i folkeretten.SOLAS regler anvendt på skip i innenriks fartSjøfartsdirektoratet har som en av flere målsetninger at også den delen av næringen som ikkeførst og fremst orienterer seg internasjonalt, enklest mulig kan finne fram til gjeldende rett.Bestemmelsene i SOLAS III gjelder som et utgangspunkt for passasjerskip som seiler iutenriksfart og for lasteskip med bruttotonnasje 500 og større som seiler i utenriksfart jf. SOLASkapittel I reglene 1 og 3. Selv om SOLAS III gjelder for skip som seiler i utenriks fart, kanbestemmelsene tilpasses og anvendes for skip uansett størrelse og fartsområde, slik det alleredefølger av gjeldende rett. Begrunnelsen for dette er at bestemmelser fastsatt av IMO anses sombalanserte. De forskjellige hensynene som SOLAS reglene bygger på, ivaretas gjennom IMOs åpneprosesser hvor ulike interesser gis anledning til å fremme sine synspunkter før IMOsmedlemsstater fastsetter nye eller endrer eksisterende bestemmelser. Direktoratet legger videretil grunn at eventuelle unntak fra SOLAS III blir gjort synlige på en robust måte, det sammegjelder hvor Norge har fastsatt særlige krav til norske skip.Ved at bestemmelser om redningsredskaper nå foreslås tatt inn i en forskrift, vil det totaleomfanget av bestemmelser bli færre dersom forslaget etter høring fastsettes som forskrift.Direktoratet mener at systematikken som nå foreslås vil gjøre det enklere å finne fram til hvilkekrav som gjelder, også for de deler av næringen som ikke er internasjonalt orientert.Oversettelse og senere endringer i de internasjonale bestemmelseneSOLAS kapittel III oversatt til norsk blir ”gjort kjent” sammen med forskriften når forskriften blirfastsatt. Oversettelsen er formelt sett ikke en del av forskriften. Norske oversettelser av SOLASbestemmelserer ikke autorisert av IMO og vil derfor bli vurdert som norske fortolkninger.Ettersom det er Sjøfartsdirektoratets fortolkning av SOLAS III som blir gjort kjent, kan3

direktoratet eksempelvis føye til fotnoter med henvisninger til aktuelle rundskriv i den norskeoversettelsen. Endringer som vedtas i IMO eller EU-systemet kan, når dette blir aktuelt, på enenkel måte også tilføyes ved at det direkte henvises til endringene som er gjort. Dette vil på enbedre måte en hva tilfellet er i dag sikre at gjeldende norsk rett speiler Norges internasjonaleforpliktelser.Siktemålet er at det alltid skal være en konsolidert norskspråklig versjon av de internasjonalereglene tilgjengelig på direktoratets hjemmesider. Endringer i de internasjonale reglene må, påsamme måte som tidligere, sendes på høring som endringsforskrifter som deretter fastsettes ogtrår i kraft, for å være bindende for private rettssubjekter.De norske oversettelsene er hjelpedokumenter. I tilfelle motstrid har de autentiske tekstenefastsatt etter prosedyrene i IMO forrang.SOLAS kapittel III oversatt til norsk er lagt ved forslaget til ny forskrift om redningsredskaper.Nærmere om forslagetI hovedsak viderefører forslaget til ny forskrift dagens bestemmelser om redningsredskaper forlasteskip, passasjerskip, skip sertifisert for opptil 12 passasjerer og bemannede lektere. Basert pådirektoratets forvaltningspraksis, inneholder likevel forslaget enkelte presiseringer og endringersom følge av opprydningen. Disse omtales nærmere nedenfor hvor de enkelte bestemmelser iforslaget er kommentert.§ 1 VirkeområdeFørste ledd i virkeområdebestemmelsen er gjort åpen og sluser dermed alle lasteskip,passasjerskip, skip sertifisert for opptil 12 passasjer og bemannede lektere inn i forskriften. Det erverdt å merke seg at første ledd ikke har noen parametere som avgrenser mht. type ellerstørrelse av skip eller fartsområde.I tidligere forskrifter var bemannet lekter definert som en lekter som har fått fastsatt bemanningetter den til enhver gjeldende forskrift om bemanning av norske skip. I någjeldende forskrift 18.juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, kreves det ikke bemanningssertifikat for lektere.Hvorvidt en lekter skal anses som bemannet og dermed faller inn under forskriften, må vurdereskonkret. Momentene som inngår i vurderingen er bl.a. knyttet til antallet personer som arbeiderom bord, lekterens konstruksjon, hvor lekteren opererer og hvilke operasjoner som skalgjennomføres, herunder eventuell tilstedeværelse av støttefartøy.Andre ledd i § 1 avgrenser forskriften mot fartøy som faller inn under hurtigbåtforskriften. Somtidligere nevnt reguleres slike i hurtigbåtforskriften som gjennomfører bestemmelser som følgerav Direktiv 2009/45/EF og SOLAS kapittel X.Videre avgrenses forskriften mot passasjerskip i innenriks fart som seiler i havområde A, B; C ogD bygget etter 1. mai 2000, og passasjerskip med lengde 24 eller mer, bygget før 1. mai 2000 ogsom seiler i de samme havområdene som nevnt ovenfor. Passasjerskip som unntas fra forskriftengjennom § 1 andre ledd reguleres av EU-passasjerskipsforskriften.§ 2 Krav til redningsredskaperDet følger av paragraf 2 første og andre ledd at bestemmelsene i SOLAS III blir gjort gjeldendesom forskrift for skip som faller inn under virkeområdet slik dette fremgår av paragraf 1(ovenfor).Som et utgangspunkt og med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelsene i SOLAS III, fårkravene i SOLAS III anvendelse på passasjerskip i utenriks fart og på lasteskip medbruttotonnasje på 500 og større i utenriksfart jf. SOLAS kapittel I reglene 1 og 3.Annet ledd i § 2 skal forstås slik at bestemmelsene i SOLAS III får anvendelse på nye ogeksisterende skip, uavhengig av fartsområde, dvs. SOLAS III gjelder som forskrift også for skipmed fartsområde liten kystfart eller mindre dvs. skip sertifisert for innenriks fart. Begrensningenefor anvendelse av SOLAS III som ellers følger av SOLAS kapittel I reglene 1 jf. regel 3 gjelderfølgelig ikke, hvilket betyr at ordlyden i SOLAS III får direkte anvendelse på skip som omfattes avforskriften jf. virkeområdebestemmelsene i § 1 i forskriftsforslaget. I gjeldende rett er ikke SOLAS4

III gjort gjeldende for disse skipene fullt ut. For å videreføre gjeldende rett foreslår direktoratetegne bestemmelser med tilpasninger. Det er hovedsakelig krav til føring av antallredningsredskaper som er gjenstand for slike tilpasninger og hvor skips størrelse (lenge ellerbruttotonnasje), passasjerkapasitet samt fartsområdebegrensninger blir bestemmende for detantallet redningsredskaper som skal føres.§ 3 HovedalarmsystemParagraf 3 krever hovedalarmsystem iht. SOLAS regel III/6.4 på lasteskip med bruttotonnasje på200 eller større og viderefører gjeldende rett.Passasjerskip uansett størrelse skal iht. SOLAS regel III/6.4 være utstyrt hovedalarmsystem, men§ 3 andre ledd fritar passasjerskip under 24 meter i innenriks fart for dette kravet forutsatt atskipets fløyte eller sirene oppfyller varslingsfunksjonen til et hovedalarmsystem. Tilsvarendebestemmelse gjelder for lasteskip uansett fartsområde med bruttotonnasje under 200.§ 4 PersonvarslingsanleggDet følger av SOLAS regel III/6.4, slik bestemmelsen foreslås gjennomført i norsk rett jf. §§ 1 og3 i forskriftsforslaget at skip skal ha personvarslingsanlegg. Tilleggskrav om personvarslingsanleggpå passasjerskip følger av SOLAS regel III/6.5. For passasjerskip sertifisert for inntil 36passasjerer og passasjerskip med fartsområde 1 som har bruttotonnasje under 300 som operereri tidsrommet 1. mai til 30. september dvs. de opererer i sommersesongen, gis det i § 4 unntak forkravet om personvarslingsanlegg, forutsatt at passasjerer og besetningen kan varsles direkte frabro. Unntaket er uttømmende. Dette betyr at for andre skip enn de som faller inn underunntaksbestemmelsen, slik det ellers følger av forskriftsbestemmelsene jf. §§ 3 og 4 første ledd,skal hovedalarmsystemet suppleres med personvarslingsanlegg.§ 5. Redningsredskaper på skip og åpne båter sertifisert for inntil 12 passasjererKravene som følger av § 5 gjelder for skip og åpne båter, begge sertifisert for inntil 12 passasjererjf. forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-,lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m § 9 andre ledd. § 5 viderefører gjeldende rett.Kravene i § 5 gjelder for skip som er sertifisert for inntil 12 passasjerer. Bestemmelser omredningsredskaper på skip som kan føre inntil 12 passasjerer, men som ikke har krav omsertifisering, følger av forskrift 24. november 2009 nr. 1400 om drift av passasjerfartøy som fører12 passasjerer eller færre, kapittel 5.§ 6 Redningsredskaper på lasteskip med bruttotonnasje under 500 og bemannede lektereParagraf 6 inntar krav om føring av redningsredskaper på lasteskip med bruttotonnasje under 500og bemannede lektere. Kravene som følger av tabellen kommer i stedet for kravene som ellersfølger av SOLAS reglene III/6.2.1.1, 6.2.2, 6.3, 18, 31 og 32. Direktoratet legger til grunn at entabellarisk oppstilling av denne type krav, dvs. en opplisting av kategorier redningsredskaper,etterfulgt av antallet redskaper som kreves bestemt med utgangspunkt i skips fartsområde ogstørrelse, vil være likefrem for brukerne å forholde seg til. Kravet om SART på lasteskip medbruttotonnasje under 100 med fartsområde 3 og større og SART på lasteskip med bruttotonnasje100 og mer, men under 500, med fartsområde 1 og større er flyttet fra forskrift 17. desember2004 nr. 1856 om radiokommunikasjon for lasteskip § 9 tabell 1 og viderefører gjeldende rett.Når det gjelder redningsredskaper på bemannede lektere vises det også til §§ 8 og 13.§ 7 Redningsredskaper på passasjerskip i innenriks fartParagraf 7 inntar krav om føring av redningsredskaper på passasjerskip i innenriks fart. Kravenesom følger av tabellen erstatter kravene som ellers følger av SOLAS reglene III/6.2.1.1, 6.2.2,6.3, 18, 21, 22 og 26.Det fremgår av tabellen at direktoratet har valgt å nyansere kravene om føring av MOB båt.Gjeldende rett krever som et utgangspunkt MOB-båt på alle passasjerfartøy. Basert pådirektoratets festnede praksis, foreslås det endringer i gjeldende rett som begrunnes nærmerenedenfor.Direktoratet behandler relativt mange søknader om unntak fra kravet om MOB-båt på mindrepassasjerskip. Ved saksbehandlingen vektlegger direktoratet at mindre fartøy gjennomgående har5

gode manøvreringsegenskaper og derfor relativt hurtig kan komme i posisjon til å bistå ennødstedt person som er falt over bord. På mindre skip som ikke fører MOB-båt, vil det heller ikkevære noe tap av tid i forbindelse med klargjøring og utsetting av MOB-båten. Videre kanbesetningen konsentrere seg om å holde utkikk etter en savnet person i stedet for å være opptattmed klargjøring og utsetting av MOB-båten. Det vil gjennomgående også være en utfordring åoppnå en hensiktsmessig plassering av en MOB-båt på mindre passasjerskip. På bakgrunn avdenne vurderingen har direktoratet i mange tilfeller gitt dispensasjon fra krav om MOB båt. For åredusere saksbehandlingen til fordel for næringen og direktoratet forslår vi at mindrepassasjerskip dvs. skip under 20 meter unntas fra kravene om føring av MOB-båt.Forutsetningene for et fritak følger av forskriftsforslagets § 9 tredje ledd (se nedenfor).I tabellen er det videre tatt inn et nytt krav om redningsvester for spedbarn, videre er detpresisert at det skal finnes et antall vester tilstrekkelig for det faktiske antallet ombordværendebarn/spedbarn. Utgangspunktet er et minimumskrav gitt som en funksjon av antalletombordværende personer. Likevel dersom antallet barn/spedbarn om bord er større enminimumskravet, skal det finnes et tilstrekkelig antall redningsvester for disse persongruppene.§ 8 RedningsfarkosterDet følger av § 8 første ledd at passasjerskip under 24 meter i innenriks fart og passasjerskip medfartsområde 1 og 2 kfr. § 1 andre ledd, unntas kravene i SOLAS regel III/21. Unntaket begrunnesmed at skip i innenriksfart generelt har relativ liten passasjerkapasitet som sammen medfartsområdebegrensingene reduserer den totale risikoen. Det er likevel direktoratets vurdering atsikkerhetsnivået som forutsetningsvis fremgår av bestemmelsene i SOLAS regel III/21 blirivaretatt, slik det fremgår av føringskravene inntatt i tabellen i § 7.Etter utkastets § 8 kan åpne reversible redningsflåter benyttes på skip med fartsområde 3 ellermindre. Konstruksjonskravene som er gjort gjeldende for slike redningsflåter følger av HSC2000kodens vedlegg 11.Paragraf 8 tredje ledd viderefører gjeldende rett og speiler SOLAS regel III/31.1.1, 31.1.1.2, og31.1.1.3 og gjelder for tankskip hvor det stilles krav om lukkede livbåter.Fjerde ledd viderefører gjeldende rett som stiller krav til restkapasitet for det tilfellet at enredningsfarkost ikke lenger oppfyller sin funksjon.Paragraf 8 femte ledd kodifiserer direktoratets praksis og bestemmer at dersom to eller flereredningsflåter er pakket og sammenkoblet i en enhet (container), er en slik konfigurasjon å ansesom en redningsfarkost.Paragraf 8 sjette ledd får anvendelse på skip som ikke har krav om MES og viderefører gjeldenderett.Syvende ledd har bestemmelser som gjelder for bemannede lektere – se for øvrig kommentarenetil §§ 1 og 13 andre ledd i høringsbrevet.§ 9 Mann-overbord-båt (MOB-båt)Paragraf 9 første ledd åpner for at passasjerskip med fartsområde 1 eller mindre kan ha MOB-båtpå slep. Betingelsen for en slik konfigurasjon er at det foreligger et arrangement forombordstigning i MOB båten fra skipet.Andre ledd gir en definisjon av termen Mann-overbord-båt og at en slik skal være utstyrt med enredningsgrind.Det følger av §§ 6 og 7 at skip med en bestemt størrelse unntas fra kravet om føring av MOB-båt.Direktoratet ønsker å forenkle saksbehandlingen knyttet til unntakene for MOB båt som følger av§§ 6 og 7. For passasjerskip under 20 meter som foreslås unntatt kravet om MOB- båt, er detderfor i § 9 tredje ledd tatt inn fem kumulative vilkår som reder plikter å oppfylle som forutsetningfor unntaket om føring av MOB-båt. Direktoratet mener at § 9 tredje ledd kodifiserer praksisknyttet til unntak, herunder begrunnelse for å unnta skip for krav om føring av MOB-båt. Det er6

direktoratets vurdering at vilkårene for unntak er gjort tydeligere enn hva som direkte følger avordlyden i gjeldende rett.Paragraf 9 fjerde ledd sier at passasjerskip under 30 meter etter søknad også kan unntas krav omMOB-båt. Før et eventuelt unntak gis, vil direktoratet ved behandlingen av en slik søknad, foretaen konkret vurdering av hvorvidt forutsetningene for unntaket som følger av tredje leddforeligger. Hensynene som et unntak vil hvile på, følger av drøftelsen ovenfor.§ 10 Evakueringssystemer på passasjerskip i innenriks fartParagraf 10 første ledd viderefører gjeldende rett om marint evakueringssystem (MES) påpassasjerskip i innenriks fart, dersom avstanden fra vannlinjen til innskipningsdekket er lik ellerstørre enn 1,5 meter. I bestemmelsen er det tatt inn en presisering som medfører at kravet ikkefår anvendelse dersom skipet er utrustet med livbåter eller redningsflåter som settes ut med davit(davitflåter). Hensynet bak bestemmelsen er det kalde norske klimaet som etter direktoratetsvurdering utløser krav om muligheter for tørrskodd evakuering av passasjerer og mannskap. § 10andre ledd viderefører gjeldende rett.§ 11 LivbøyerParagraf 11 leses i sammenheng med §§ 6 og 7 og viderefører gjeldende rett.§ 12 Redningsdrakter og redningsvesterParagraf 12 første og annet ledd viderefører gjeldende rett. Kravet om termiske redningsvester pånorske passasjerskip er et norsk særkrav.Avgrensning av området hvor det er krav om redningsdrakter på lasteskip, herunder krav tilredningsdrakter om bord på bulklasteskip, utfyller SOLAS III regel 32.3.2.Paragraf 12 tredje ledd inntar bestemmelser som krever at det om bord skal være et minimumantall redningsvester for henholdsvis barn og spedbarn. Dersom det reelle antallet barn ogspedbarn om bord er større enn minimum, plikter rederiet å sørge for at det er redningsvester tilalle barn og spedbarn. I tredje ledd er termene «barn» og «spedbarn» gitt et bestemtmeningsinnhold.§ 13 Merking og utskifting av redningsredskaperSOLAS III regel 4 har krav om godkjenning av redningsutstyr og redningsinnretninger som krevesi henhold til SOLAS III. Bestemmelsen blir for Norges vedkommende ivaretatt gjennomgodkjenningsregimet som følger av skiputstyrsforskriften som gjennomfører direktiv 96/98/EF inorsk rett. Det vil si at redningsutstyr og –innretninger som kreves i henhold til forskriftsforslagetsom nå sendes på høring, skal være godkjent og sertifisert iht. ytelses- og prøvingsstandarderfastsatt av IMO jf. skipsutstyrsforskriften § 7.Bestemmelsene i § 13 første ledd gjelder følgelig utstyr som ikke kreves iht. forskriften, men sominstalleres på frivillig basis. Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at slikt utstyr kan ha en kritiskfunksjon og derfor skal godkjennes og sertifiseres på lik linje med påkrevd utstyr.§ 13 andre ledd er en kompetansebestemmelse som gir direktoratet adgang til å kreve at nyttutstyr plasseres om bord i forbindelse med ombygging, reparasjoner eller endringer idriftsmønster. Bestemmelsen får anvendelse etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.§ 13 tredje ledd er også en kompetansebestemmelse som gir direktoratet - etter endemonstrasjon - adgang til å forlange endringer av redningsutstyret og –innretningene. Endringerkan kreves dersom demonstrasjonen avdekker forhold knyttet til operasjon og bemanning avskipet og hvor funksjonene som skal ivaretas av redningsredskapene kan sette deombordværendes liv og helse i fare. Bestemmelsen kan få anvendelse på skip, herunderbemannede lektere, som har et varierende driftsmønster og hvor antallet ombordværendepersoner ikke er regulert gjennom en bemanningsoppgave eller ikke følger direkte av andresertifikater.7

§ 14 DokumentasjonBestemmelsene i § 14 gjelder hvordan rederiet skal dokumentere at forskriftens krav er eller skaloppfylles.Paragraf 14 første ledd forplikter rederiet til å utarbeide detaljerte tegninger som viser hvordankrav til plassering av redningsutstyr og redningsinnretninger er eller vil bli ivaretatt. For å forenklesaksbehandlingen skal det fremgå av tegningene hvilke forskriftskrav som er oppfylt. Dette gjøresved at tegningen(e) identifiserer utstyret som kreves og plasseringen av dette med henvisning tilde aktuelle forskriftsbestemmelsene som fastsetter kravene. Første ledd tredje punktum er enkompetansebestemmelse som gir direktoratet adgang til å kreve ytterligere tilleggsdokumentasjonog opplysninger som grunnlag for sin saksbehandling. §14 første ledd siste punktum krever atendringer av redningsutstyret skal dokumenteres tilsvarende som forgående punktum iparagrafleddet.Paragraf 14 andre ledd forutsetter at direktoratet utarbeider en dokumentasjon- og tegningslisteog at denne listen blir gjort tilgjengelig. Dette vil sørge for at rederiet kan skaffe seg kjennskap tilomfanget av dokumenter som skal sendes inn i forbindelse med sertifisering av et skip.§ 15 IkrafttredelseParagraf 15 inntar bestemmelser om ikrafttredelse. Videre en presisering av gjeldende rett mht.endring eller utskifting av eksisterende utstyr. Det følger av andre ledd at utstyr som ikke harvært gjenstand for dagens godkjenningsregime dvs. rattmerking, kan benyttes inntil slikt utstyrskiftes ut eller inntil arrangementene endres på en slik måte at nytt utstyr kreves. Det følger da atnytt utstyr skal være godkjent og sertifisert iht. skipsutstyrsforskriften.Ved ikrafttredelse av eventuell ny forskrift om redningsredskaper er det i andre ledd inntatt hvilkeforskrifter som oppheves.Arbeidet med ny forskrift om redningsredskaper inngår i et større regelverksprosjekt som bl.a. vilføre til en større strukturendring ved gjennomføringen av 10 internasjonale instrumenter i norskrett. Dato for ikrafttredelse vil derfor bli samordnet med andre forskrifter som også inngår iregelverksprosjektet. En felles ikrafttredelsesdato er derfor planlagt for flere av forskriftene sominngår i regelverksprosjektet.Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagetForslaget til forskrift om redningsredskaper viderefører i hovedsak gjeldende rett. Utgangspunkteter at direktoratets regelverk skal bli lettere tilgjengelig for brukerne og at det skal bli mer likefremfor næringen å finne fram til gjeldende krav til redningsredskaper. Sjøfartsdirektoratet legger tilvidere grunn at en ny og endret struktur vil gjøre vedlikeholdet av regelverket mindreressurskrevende for det offentlige.I den grad rederier og andre i sine styrende dokumenter har vist til forskriftene som foreslåsopphevet, vil forslaget – dersom det blir fastsatt - innebære at rederier og skip vil måtte takostnadene knyttet til å innarbeide og oppdatere nye henvisninger. På den andre siden vil nyforskrift om redningsredskaper redusere det totale antallet forskrifter, slik at det vil være færrereferanser å vise til. På sikt vil dette være tidsbesparende ved det fortløpende vedlikeholdet avstyringsdokumenter.Utkastets forslag til forenklet saksbehandling knyttet til unntak for MOB-båt på passasjerskipunder 20 meter vil også redusere de administrative kostnadene for næringen.Kravet om at det skal være redningsvester til alle barn om bord, kan føre til økte kostnader fornæringen. Kravet er allerede gjennomført på passasjerskip som reguleres av EUpassasjerskipsforskriften.Det er direktoratets vurdering at det er fornuftig med et tilsvarendesikkerhetsnivå på passasjerskip med fartsområde 1 og 2.Direktoratet legger til grunn at den samlede gevinsten av ny forskrift om redningsredskaper erstørre enn eventuelle kostnader som utløses dersom forskriftsforslaget blir fastsatt.Kommentarer til forskriftsforslaget sendes postmottak@sdir.no innen 16. januar 2013.8

Med hilsenLars Alvestad e.f.fung. sjøfartsdirektørNora Olsen-SundavdelingsdirektørVedlegg:1. Forslag til ny forskrift om redningsredskaper2. Norsk oversettelse av SOLAS kapittel III3. Høringsliste9