Pensjonist-nytt 2-2006

pensjonistnytt.org

Pensjonist-nytt 2-2006

HvitstenTheodor KittelsenAv Liv AastebølTheodor Kittelsen (1857-1914)hadde hus i Hvitsten i fem år.Imin barndom var jeg nok bedrekjent med Kittelsen enn med EdvardMunch. I 1892 kjøpte Kittelsen etlite hus i Hvitsten som han bygdeom og satte sitt eget preg på. Det varmeningen at det skulle være hanshjem for fremtiden. Det ble det ikke,for han vantrivdes i Hvitsten. Detvar småborgerlig og trangt der, synteshan. Likevel var han produktiv idisse fem årene. Det kjente motivet«Nøkken» ble malt i Hvitsten. Motivetvar hentet fra Haugertjernet.Sigrid Undset, som leide huset vedsiden av, så en sommer at Kittelsenarbeidet med dette motivet. Hunvar en ung pike den gang, som villebli malerinne, så Kittelsen haddehaleheng hele den sommeren.Han så med bekymring på at hunhadde talent. Men kunstnerbanen varikke noe å strebe etter, mente han.Det var Linnestad på Pepperstadsom eide huset, da jeg var barn. Minfetter leide det en periode, mens hanhadde småbarn.Således har jeg vært inne i dettehuset.Inn til atelieret førte der en flottdobbeltdør med malte solsikker på.Den døren husker jeg godt. Noen harTheodor Kittelsen: NØKKEN ( 1904)Nasjonalgalleriet. Skissen til dette malerieter tatt fra Haugertjern i Hvitstensagt at den døren ikke har noen verdi,fordi maleriet ikke var signert. Menman visste jo hvem som bodde der oghvem som hadde malt den.Når det gjelder Sigrid Undset, såvar hun i Hvitsten senere som voksen,da hun gjorde undersøkelser før hunskrev «Olav Audunsøn» i Hestviken.I romanen beskriver hun landskapetrundt Hvitsten og i Vestby. Hunbruker andre navn, men topografiener så godt beskrevet at man kjennerseg igjen. Min bestefar, som nok ikkevar noen lesehest, leste romanen oghan gikk bygden rundt og fant mangeav stedene. Hestviken ligger like nordfor Emmerstadbukta.HvitstenBorghild Røed LærumAv Liv AastebølBorghild Røed Lærum (1877-1959)er nok ikke så kjent som de andremalerne med tilknytning til Hvitsten.Men det er henne jeg har trykkettil mitt bryst. Det kommer nok av atjeg har arvet et maleri av henne ogdet har fulgt meg gjennom hele livet.Det er maleriet av min tante MatheaJohansen.Borghild RøedLærum var datterdattertil Boletteog Petter Olsen(foreldrene til Fredog Petter Olsen).Borghilds familieflyttet til Østbyi Vestby da hunvar en ung pike.Borghild haddefått det for segat hun skulle blimalerinne. Hungikk bl.a. i lære iParis.Da BoletteOlsen bekostet kirkebygget i Hvitsten,engasjerte hun sitt barnebarn til åmale altertavlen: Jesus i Getsemane.Omtrent samtidig malte hun detmaleriet som henger i min stue ogsom vi gjengir her. Modellen varmin tante Mathea, som den gangvar tjenestepike hos Borghild RøedLærum, mens hun arbeidet medaltertavlen. Hun malte Mathea menshun satt og strikket.Borghild Røed Lærum forærtemaleriet til mine besteforeldre. Dettemå ha vært noe før 1903, året dakirken ble innviet.Borghild RøedLærum giftet segi Hvitsten kirke i1906, og ga sitt jaunder altertavlensom hun haddemalt.Tante Matheadøde underspanskesyken, såjeg har aldri møtthenne.For noen årsiden hadde de iVestby en utstillingmed Borghild RøedLærums malerier,men de visste ikke om mitt maleri, sådet kom dessverre ikke med.Alle leger som har vært i mitt hjem,først i Hvitsten, senere i Drøbak, harbeundret maleriet av Mathea.De glemte nesten pasienten !10 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 11


HvitstenBestefar og jegbegynnelsen av 50-tallet var jegI tenåring. Ordet tenåring haddeforresten ikke kommet inn i detnorske språk den gang. Far og onkelBernhard drev jorda på Vestbybråtan.Hele sommeren jobbet jeg dersammen med bestefar. Vi tynnetgulrøtter og luket ranke opp og rankened. Bestefar lå på knærne, og jeg sattpå huk. Jeg mener å huske at jeg fikk5 kroner uka av far.Når far var der oppe og Blakkable brukt, var jeg med og fikk kjøreBlakka. Far sa at jeg hadde fin dreis pådet. En gang var det noe som skulleLiv sammenmed Bestefar.Liv Aastebøler født i Osloi 1937. Hunflyttet i 1942 tilHvitsten hvorhennes mormorbodde. faren tilLiv begynte i1958 på JO-BUi Drøbak. Hanbygget eget hus iBatteriveien derLiv og hennesmann bor i dag.Av Liv Aastebølfraktes fra Hvitsten opp til Bråtan,og far ga meg i oppdrag å sykle oppog hente Blakka. Jeg ble veldig stolt.Jeg syklet oppover og måtte inn tilbestemor for å få litt mat. Bestefargikk ut for å ordne med Blakka.Etter maten gikk bestemor og jeg utpå trammen med en brødskalk somBlakka skulle få før vi dro. Der sattbestefar klar i vogna. Jeg fikk ikkekjøre – ikke holde i tømmene engang.Men jeg lagde selvfølgelig ikke noenscene. Men jeg ble så skuffet, og dettok lang tid før bestefar ble tilgitt.Ellers har jeg bare gode minnerom bestefar. Og alle de historiene hanfortalte når vi lå på jordet og luket.Om jeg hadde husket dem, kunne jegha skrevet en hel bok.Nesten alle historiene begynte slik:Ja, jeg var bare en guttunge jeg dengangen…Takk for minnene, bestefar…kristian schauoffentlig godkjent optikerbriller – kontaktlinserDrøbak OptiskeSentrumsbygget, Postboks 178, 1441 DrøbakTelefon 64 93 15 89A.s Drøbak Mek.VerkstedautorisertrørleggerbedriftTelefon 64 93 04 43Storgaten 12-161440 DrøbakTelefon 64 93 10 60Galleri HavstadNorsk KunsthåndverkPersonlige gaveri de fleste prisklasser.Velkommen tilen liten glad kunstopplevelse!Storgt. 15, Drøbak, Tlf 64 93 46 55Niels Carlsensgt. 4, 1440 DrøbakTelefon: 64 93 55 58Vi tar imot reparasjonerav smykker og bytter gullaamodt FysikalskeInstituttWienerbrødskjæringa 61440 DrøbakTelefon 64 93 20 11aktieselskapetO. B. HansenLindtruppbakken – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 00 2712 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 1/2006 13


Lensmannsgården i FrognDen gamle Lensmannsgårdenble reist i 1898, like øst forRaskebekken, som var en del avgrensen mellom Frogn og Drøbak.Byggherre var vår bestefar OlausHjalmar Næss, som var lensmann iÅs og Frogn. Embedet ble delt i 1905,og bestefar valgte da å bli lensmann iFrogn.Den gamle lensmannsgården varen tre etasjers bygning – et megetinnholdsrikt hus – med 27 beboere,inkludert drengen som bodde idrengestuen. Hester og svin holdt til iet eget uthus. Ifølge folketellingen av1900 bodde følgende i huset:• Olaus Hjalmar Næss• Grethe Schulstok• Dagny Helene Næss• Sigrid NæssAv Else Tønseth og Bitten Bergesen• Georg Halvdan Næss• Helge Olaf Næss• Reidar Næss• Sverre Augen Næss• Emma Mattisen• Kora Alvilde Moe• Mina Alette Næss• Hilfred BerntsenBrannHuset brant ned i 1902. Brannårsakenvar visstnok at et stativ medtøy veltet over ovnen. Far (Olaf Næss)har fortalt at han var på skolen dabrannen startet. Da han kom hjem,var huset overtent.Som man ser av folketellingenbodde både sogneprest og byfogd ihuset. Mange av deres dokumenterbrant opp, og det sies at det manglerkirkebøker fra Drøbak/Frogn i denneperioden. Likeledes sies det at detflagret papirer helt over til Hurum iden sterke vinden!Men brannen kunne også haforårsaket en stor personlig tragedie.Bestefar hadde nemlig et sjeldentgulvur som han ville redde fraflammene. Da han ikke kom ut igjen,gikk lensmannsbetjent Wicklund innog fikk i siste øyeblikk reddet bådebestefar og gulvuret.«Jaktslott»Bestefar bygget nytt hus på dengamle grunnmuren – et hus ihåndlaftet tømmer. I første etasjevar det fire stuer, hvorav peisestuenvar den fornemste. Her var dethåndskåret bord med langbenk oghøysete og med bestefars jakttrofeerog geværer på ryggen. Feltene iskyvedøren var dekorert med vinterogsommermotiver av ukjent maler.Ludvig Skramstad var imidlertid envenn av bestefar. Var han maleren?Lignende dører finnes i Ringgården.Anton Thoresen dekorerte brannmurenemed jaktmotiver. Det eneforestilte «tiurleik», et bilde far varsvært glad i.Stabburet forvekslet med fengselUthuset med kontorfløy brantikke ned. Fremdeles kan man se attakbjelkene der er forkullet.I tillegg til huset ble det byggetet stabbur. Det hadde gitter foranvinduet og ble av mange forveksletmed et fengsel.Eiendommen var på 16 mål oghadde en praktfull frukthage, somgikk ned mot Holmedammen.Mellom trærne var det flaggstangmed en flott værhane. (Under krigenkuttet vi flaggstangsnoren for å slippeå flagge, når vi ikke ønsket det. Men8.mai 1945 skulle flagget opp, men daflaggstangen ble lagt i bakken, brakkden.)Bestefar plantet også lindetrær,som dannet en pen allé inn tilhuset. Utenfor porten var det enLensmannsvilla i Dragestil: Fjeldvangrundt 1925.Lensmannsvillaen liggerrett opp for Holmedammen, som såvidt kan skimtes nederst på fotografiet.Grensen mellom Frogn og Drøbak gikklangs Raskebekken og Holmedammen.Hovedveien ned til Drøbak gikk i enstor sving like til venstre for fotografietsytterkant. Eiendommen tilhører i dagMontessoriskolen, men den store svingenheter fortsatt «Lensmannssvingen».14 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 15


På dette oversiktsfotografiet over midtre del av Drøbak ser vi den nye adkomstveientil Drøbak sentrum, som ble anlagt i 1880. Veien ble populært kalt for «Linna». Iforgrunnen ser vi Holmedammen som samtidig med at den nye veien ble etablert, bleanlagt ved oppdemning av Raskebekken. Denne bekken var en del av grensen mellomFrogn og Drøbak. Til høyre på fotografiet ser vi Lensmannsgården som da var underoppførelse. I bakgrunnen ser vi polarskuten «Fram», som stevner ut fjorden. Bildet erhentet fra Drøbak-kalenderen 2006. (Foto: Alida Brun i 1889)hestebinding hvor besøkende tilkontoret kunne «parkere» hesten.Bestefar døde i 1929, og farovertok som lensmann etter ham. Fardøde i 1965. Lensmannen i Frognhar således bodd og hatt kontor ilensmannsgården i 60 år.Lensmannsgården gikk ut avfamiliens eie i 1990-årene.Værhanen markererårstallet for det nyehovedhuset.Trolovelse og vielse1872 ble Anders Hansen og AnneI Dorthea Kristiansdatter satt inn påHjelpefengselet i Drøbak og forhørtfor «utilladeligt Samliv».Som losjerende på Solberg haddede levd «i enhver Henseende som omde vare Ægtefolk», het det i anklagen.Anders og Anne Dorthea innrømmetdette, men så ikke noe galt i det.«…mange trolovede Folk baade herog der lever sammen paa en saadanMaade i længere Tid stundom indtilet Aar førend Ægteskabet bliverfuldbyrdet», hevdet de.Et stykke på veihadde de rett. Lengevar trolovelsen likeviktig som vielseni kirken. Folkflyttet kan hendeikke sammen slik somde to på Solberg, men det var vanligat det kjønnslige samlivet tok til vedtrolovelsen. Det ser vi ved at en stordel av barnefødslene kom kort tidetter den kirkelige vielsen. Trolovelsenble inngått først når forventningen omå kunne brødfø en familie var i ordennårman f.eks. hadde i utsikt å overtaet bruk eller en plass.Kirken hadde et annet synpå dette. Siden 1799 hadde denkirkelige vielsen vært den enesteekteskapsstiftende handling. Derforvar det viktig å få istand vielsen i tide.Som regel godtok presten dette så santforeldrene var gift når barnet ble født.Verre var det med dem somhverken var viet eller forlovet. Når enbetydelig del av befolkningenble gående ugift iårevis, er det ikkeoverraskende atdet ble født en heldel barn utenforekteskap.Mellom 5 og10% av barna som ble født i Drøbakog Frogn fikk «uægte» skrevet etternavnet sitt i kirkeboken.Denne artikkel er hentet fra FrognBygdebokverk, bind III.16 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 17


En visergutt mimrerAv Arnfinn KjosPå ny har jeg med glede og storinteresse lest siste nummer avPensjonist-Nytt, særdeles interessantfor meg var priser og antall yrker iBjergene i Øst.Min interesse for priser harsin årsak i at jeg som visergutt påSkofabrikken var den som skullehandle inn de varer som de ansatteønsket før spisepausene, en ba megkjøpe Jaffa appelsiner(det var ingenboikott den gangen). Et par andresendte med ti øre som var nok til tosigaretter som kostet fire øre stykke.Jeg er ikke sikker på prisen forappelsinene, kunne det være ti øre?Mange lurer sikkert på at det varmulig å kjøpe to sigaretter, ja slik vardet hos frøken Anker på torvet derman fikk kjøpe løse sigaretter.Dette ble det etter hvert forbudmot, men frøken Anker var en megetsmart dame, hun skrev navnet til deforskjellige røkere på pakken og nårman senere skulle ha sine to sigaretterble det betraktet som avbetaling avpakken. Dette foregikk en viss tid,men ble dessverre også forbudt. Jegskriver dessverre for dette med løsesigarettkjøp bidro til at folk den gangikke røkte så meget at de fikk skadeav det.Når det gjelder yrkesoversiktenfor Bjergene i Øst kunne det umuligvære behov for såmange skomakerei Drøbak, neiårsaken var jo atde fleste hadde sittarbeide hos Svartberg og Pedersensskofabrikk som lå i strøket der Ege ogTorgbua nå ligger. Denne fabrikk bleflyttet til nybygget i Kirkegaten påtredvetallet.Min interesse for skomakere harsin årsak i at jeg, som nevnt, høsten1932 ble ansatt som visergutt på skofabrikken og etter hvert lærte megetom skoproduksjon og skomakeri ogsenere avla svenne- og mesterbrev iskomakerfaget.Som visergutt ble jeg betalt 10kroner uken, men utover høsten bledet stadig mye å gjøre og dermed ogsåen del overtid. Like før jul hadde jegtil sammen 48 timer overtid, og spurtesjefen Svartberg om hva jeg kunnefå betalt. Han dro litt på det og sa ategentlig betalte man ikke overtid tilvisergutter. Men som han sa: når duhar vært så ivrig i tjenesten synes jegdu må få 25 øre timen. En lykkeligvisergutt fikk 12 kroner ekstra så detble en god jul.Det var ca. 30 ansatte på DrøbakSkofabrikk som produserte mangeforskjellige skotyper, men det viktigsteproduktet var KIKUT beksøm imange varianter. Det var hoppstøvler,slalåmstøvler, langrennsstøvler ito utgaver og selvfølgelig vanligeskistøvler. Jeg kjenner til at flere avvåre beste utøvere i skisporten brukteKIKUT. Svartberg og Pedersen (senereBossum) var meget stolte da BirgerRuud tok gullmedalje med KIKUThoppstøvler i Garmisch i 1936.Det at jeg ble skomakermesterbidro til at jeg i mange år blevalgt til tillitsmann iflere organisasjoner,i 1958 var det storuro i Oslo Skomaker- laug, nærmestet skisma. Vedårsmøtet ble jeg, tilmin overraskelse,på grunn av etbenkeforslag valgttil oldermann.Man mente atjeg i min nøytraleposisjon kunne ordneopp i floken, og det gikk heldigvisbra. Det var ca. 150 medlemmeri skomakerlauget den gang ogenigheten i lauget har i alle senere årfungert bra.Takket være at jeg ble valgt tiltillitsmann fikk jeg samme år tilbudom å overta et av Oslo S, beste ogmest rasjonelle skomaker verksteder,FIX på Holtet, og dette verkstedetdrev jeg sammen med min kone Signei 30 år.Det ble 30 gode år, og vi haddemange interessante oppgaver. Vihadde blant annet den ære og væreservice-skomaker for kongefamilien.La meg berette en artig historiemed Kong Olavs støvler. Vi laselvfølgelig all vår flid i at dennereparasjonen skulle bli helt topp.Støvlene ble satt ut på diskeni ekspedisjonen, Hver gang minSigne fikk en ny kunde gikk jeg uttil disken og flyttet på støvlene og satil min kone: Du, jeg setter kongensstøvler her. Det var forunderlig åregistrere kundenes reaksjon,- har du virkelig majestetensfottøy til reparasjon? Det bleen god dag med mangeanerkjennende blikkOg selvfølgeliggod reklame..Jeg hadde ogsåtillitsverv i OsloHåndverk ogIndustriforening,og ble i 1968 valgt tilformann i Norges Skomakermesterforbund,et tillitsverv jeg hadde i 16år. Disse tillitsverv medførte at vi fikkmange gode venner i inn - og utland.Jeg gruet meg til å slutte i et yrkesom har gitt meg så mange gleder menheldigvis ble jeg tilsatt som yrkeslærer,først et år på Rud videregåendeskole og dernest et år ved StrømmenVideregående skole. Jeg fikk dermeden fin overgang til pensjonisttilværelsen.18 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 19


Dugnad på stiene i DrøbakPer Willy Færgestad på inspeksjon av stienei Drøbak.Av RolfotStiene i Drøbak er registrert ogdelvis merket. Nå bør Drøbaksbefolkning ta vare på dem, brukedem og vedlikeholde dem. Hva omvel'ene innen sine distrikter adopterteen sti eller to. Eller skolene la opp tilundervisning om stiene, og tok oppen som særlig objekt med rydding ogvedlikehold. Elevene kunne utforskehistorien om den, hvordan denble brukt og hvordan menneskeneomkring den levde. De færrestenåværende pensjonister i kommunenkjenner til de gamle stiene. Her harde en ypperlig anledning til å bli kjentmed en del av historien til byen de harflyttet til. Slå dere sammen i grupper,gå stiene, ta et tak under turen ogrydd litt, det gir også god mosjon. Ogidrettsfolk kan rydde og vedlikeholdeen særlig bratt og lang sti og brukeden til trening. Fantasien har fågrenser, og mulighetene er mange oginteressante.Ja, spør om jeg har tenkt i debaner, sier stifinneren personlig, dendynamiske og initiativrike lederen avVerneforeningen, Per Willy Færgestad.Han bøyer seg over kartet av stiene, oglar den sterke hånden gli over papiret.På det er en del av Drøbaks liv hankjenner fra barnsben av, han har løptog lekt i mange av dem. Disse stiene erikke bare av stor kulturhistorisk verdi,de kan også bli av stor betydning somen turistattraksjon for kommunen.Skjønt bli, de som allerede er åpnet ogvedlikeholdt, blir benyttet, beundretog fotografert av både norske ogutenlandske besøkende. Og tenk hvormange av byens barn har brukt dissestiene som snarveier og som sikre veierfor trafikk og støy.Chalmers vei er godt merket.Chalmers veiSom eksempel på en godt vedlikeholdtsti nevner han Chalmers vei somgår fra rehabiliseringssenteret gjennomBrunskogen – denne stien som norskengelskmannenfra Tverkjegla bygdeopp stein for stein opp bratthengettil Sogstiveien. Det er en sti som gårgjennom byen og blir mye brukt avbefolkningen. Det er familien Brunsom alltid har passet denne stien, frabyggmester Bruns side til sønnenHalvor som døde i fjor. Mange småføtter har tråkket denne stien på veitil Sogsti skole både på tørrmark og ihøy snø, i mørke og strålende sol. Ogturgåere har kunnet sitte på stokker ogsteiner og nytt den flotte utsikten.I utgangspunktet er det Frognkommune som har vedlikeholdsansvaretfor stiene, men ved atvellene og befolkningen tar tak ivedlikeholdet, blir det også passetbedre på – særlig i tider da budsjetteneer stramme. Og så nevner vi flere avstiene i Drøbak:• Fra Anton Thoresens vei tilBråtanveien• Christian Krohgs vei (Fra A.Thoresens vei – Tollbodbakken)• Over UlaåsenDrøbak nord:• Belsjø terrasse/Follo museum– Ullerud gård• Konglestien-Grandeveien-Furuveien.Konglestien starter egentlig iSorenskriver Ellefsens vei, vis à visGrande aldershjem, og går i trappopp til Grandeveien. Den fortsetterpå andre siden av Grandeveien i enlang, halvbratt bakke og over i enstor trapp og opp i Furuveien.Gravemaskiner ødelegger den nederstedelen av den orginale Chalmers vei.20 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 21


• Bentsebakken – Husvikveien-Vindfangerveien. Stien går nedmellom Vindfangerveien 2 og 4 ogsom markert sti helt ned.• Solveien-Konvallveien. Stien starterpå sydsiden av Konvallveien 5.På motsatt side går det en sti opptil Batteriveien. Stien går ned pånordsiden av nr. 9, og den førstedelen er asfaltvei. Den går så overi en liten grusvei og en lang, bratttrapp, for deretter å bli grusvei somgår ned mellom Solveien nr.7 og 9.• Konvallveien-Skrivergårdsskogen(turvei)• Skrivergårdsskiogen-Kanonene.Dette er siste artikkel om stiene iDrøbak og de nærliggende områder.Takk, takk, takk…Bidragene fra våre kjære lesere strømmer inn,og vi takker hjerteligst ved å presentere dette ekstra store nummerav Pensjonist-nytt. Som dere ser er bladet spekket med illustrasjoner,hvorav mange i farger. Med økonomien i orden er det lettere å gjørebladet lekkert og leseverdig.Hjertelig hilsen fra RedaksjonskomiteenLoser, sjøfolk og fiskere boddei Bjergene i VestFolketellingen av 1865 ble DrøbaksI befolkning registrert under følgendevalgkretser: Røysebraaten, Bjergene iVest, Bjergene i Øst og Nordstranden.Røysebraaten omfattet bebyggelsenfra Sprostranda i syd til Filisterkrokeni nord. Så fulgte Bjergene i Vest fraog med Ulaåsen til området rundtKirken, begrenset av Storgaten i Østog fjorden i vest.På østsiden av Storgaten- mellomLindtruppen i syd og Seimbakken inord og helt opp til bygrensen i øst lå«Bjergene i Øst». Den 4. valgkretsenomfattet området fra Kirken tilHusvik og Vindfangerbukta.Vi har tidligere omtalt Bjergenei Øst. Her følger en nærmere beskrivelseav Bjergene i Vest. Det erikke mange idag som vet hvor dissebjergene ligger, ikke engang de sombor midt oppe i dem.Se dere godt om neste gang dereer ute og spaserer i området. Start vedHamborgveien ved dagens Noroltomtaog gå Badehusgaten nordover.På høyre siden av veien ser du da deførste knausene. Når du kommerfrem til Sjøtorget og går litt oppoverCarlsebakken, ser du på venstre hånd– bak huset til A.G. Johansen – resterav det fjellet som gikk under navnetEnkeåsen.Store deler av denne åsen blei årene før 1920 sprengt ut for å byggeMolo A. Videre nordover ser du fjelløst for Skipperstuen og knausen somBedehuset ( nå Julehuset) står på. Og iBadeparken ligger fjellet klart i dagen.Hvem bodde så i Bjergene i vest ?Folketellingen i 1865 forteller oss atdet i dette område bodde 74 familier.Nedenstående oversikt viser hvafamilieoverhodet var beskjeftiget med:• Krigskommisær1• Skomaker 3• Snekker 1• Farver 1• Byfogd 1• Skredder 3• Syerske 1• Overrettssakfører1• Husjomfru 1• Tjener 1• Stuepike 2• Vaskekone 2• Tjenestepike 24• Tjenestedreng 3• Arbeidsmann 11• Pensjonist 1• Arrestforvalter 1• Apoteker 1• Kirkesanger 1• Kjøpmann 8• Handelsbetjent6• Skipsreder 1• Skipskaptein 4• Styrmann 5• Tømmermann 2• Matros 25• Fisker 4• Fiskerkone 1• Los 8• Tollbetjent 1• Rorskarl 1• Telegrafist 1Naturlig nok er sjøens menn sterktrepresentert. De likte nok best å borett i strandkanten. BM22 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 23


Nordstranda i DrøbakPå forrige side tok vi for ossFolketellingslisten for året1865, som viste oss hvordan byensbefolkning fordelte seg i de 4valgkretser som dengang gjaldt. Hertar vi for oss «Norstrannen» valgkrets.Idag kaller vi området Nordstranda,men her trengs en liten forklaring.Mens vi idag regner at området gårfra Seilmakergården til Kopås-brygga,inklusiv bade-stranden, omfattetvalgkretsen området fra Kirken tilHusvik og Vindfangerbukta.Det var et ganske stort område,smalt og langt, langs med fjorden.Dengang var bebyggelsen megetspredt: den tetteste var ved Ringeplan,Hagenbakken og Sundbrygga.I 1865 var byggingen av OscarsborgFestning kommet langt, mensutbyggingen av landforsvaret påbegge sider av fjorden først starteti 1890-årene. Og anlegget av den1500 meter lange undervannsmurenfra Oscarsborg over Småskjær tilFærgestad tok først til i 1874.Bebyggelsen ved Husvik og Vindfangerbuktavar ganske beskjedenpå tross av den store virksomhetensom ble drevet i dette område, somdampsagen i Vindfangerbukta ogverftet på Husvikholmen. De somarbeidet der, hadde nok husværelenger bort i Drøbak.Da Drøbak fikk bystatus i1842, måtte grensene mot nabokommunenefastlegges nøyaktig.Da ble det stor ståhei. Hvor langtnordover skulle grensen gå? Mangei kommunestyret ville sette grensenved Sundbrygga, for – som detble hevdet – i området lengst nordbodde der bare noen fattige enkerog kun en stemmeberettiget mann.Men det ble tilslutt Gloslibekken iVindfangerbukta som ble fastlagt somden nordlige grensen.Nedenfor har jeg satt opp enoversikt over hva hovedpersonene ifamiliene var beskjeftiget med. Detfremgår tydelig at sjømannsyrketvar omfattende, selvsagt fordidet var en viktig havn forskutene i Vindfangerbukta. Av 74familieoverhoder kom hele 51 fraandre steder enn Drøbak – altså enbetydelig befolkningstilveklst. BMHva var man beskjeftiget med ?• Fullmektig 1 • Maler 3• Sersjant 1 • Los 2• Skipper 11 • Snekker 5• Telegrafist 1 • Fisker 1• Skipsreder 1 • Stenhugger 1• Vognmann 2 • Sorenskriver 1• Styrmann 7 • Arbeidsmann 12• Slakter 1 • Lensmann 1• Matros 16 • Tjenestepike 18• Skomaker 1 • Underfogd 1• Tømmermann 7 • Kjøpmann 6• Skredder 2 • Lærerinne 3• Fraktemann 1Gode tilbud og hurtig handeli butikkene du kjennerHEER – TELEFON 64 90 53 00Torget 7 – 1440 DrøbakTlf. 64 90 89 83Frogn BibliotekTorget _ 1440 DrøbakTelefon 64 93 01 91 - Faks 64 93 56 29Åpningstider:Mandag og Torsdag 11-19Tirsdag, Onsdag, fredag 11-15Lørdag 11-14Sommertid:Man 11-19 Ons, Fre 11-15, Lør 11-14Follo Oljeservice asLaurits Karlsen & Sønn – Øyvind LarsenOsloveien 170 – 1440 Drøbak – Tlf 64 93 17 55Parafin – Fyringsolje – AutodieselSmøremidler – ServiceManufaktur – KonfeksjonTelefon 64 93 01 071440 DrøbakStor utstillingAlt på ett sted– kan leveres ferdig montertKontakt Fagsenteret for peiser og ovnerTorggt. 6, 1440 DrøbakTlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 7024 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 25


Nordstranda – vår badeplassNordstranda var for oss ungersom bodde nordpå denmest fantastiske badeplassen enkunne tenke seg. Vi hadde joVindfangerbukta, men hit var detlitt avsides, og lenger å gå. Dessutenvar det flere unger å være sammenmed både på Bråtan og Sundegata. Sådet ble til at Nordstranda ble stedetvi hadde som badeplass og så vardet den som var nærmest. BernhardMagnussen kaller Nordstrandafor området fra Parrstranda tilnordenfor Kopåsbrygga. Dethet så i gamle dager, men for ossunger var Nordstranda å regne fraSeilmakergården og til Kopåsbrygga.Kopåsbrygga var en fin langbrygge hvor vi kunne ta fart og stupeog hoppe fra. Og så var det mer ogstørre bølger her når sønnavinden stodpå, eller etter dampskipstrafikken ifjorden.Svømme i bølgene var gøy. Jostørre bølgene var, desto mer gøy vardet. Kopåsbrygga var også anløpstedfor rutebåten «Oscarsborg», somFred. Olsen eide. Da jeg syklet på veitil Realskolen var «Oscarsborg» reneklokka. Hadde rutebåten lagt ut fraKopåsbrygga, var klokka passert kvartover åtte. Da var det å sykle for hardelivet for å rekke skolen før skoleklokkaringte inn halv ni.Av Putte HalvorsenEn ting som var gøy omsommeren, var når rutebåten komfra Oslo om ettermiddagen. Nårdenne la ut fra brygga igjen hoppetvi rett bak båten. Vi hørte støyen frapropellbladene mens vi ble virvletrundt i vannet for å komme opp tiloverflaten et godt stykke bak båten.Mannskapet hyttet med neven ogropte til oss at det var farlig, men dethjalp lite. Vi var ikke så store dengang, og visste ikke at propellen sugerinn på den ene siden, og skyver vannetfra seg på den andre. Det var vel bareflaks at vi ikke kom inn i propellen.Jeg tror en av foreldrene ble ringtopp fra Lehmannsbrygga og forklarthvilken farlig lek vi bedrev. Leken fikkheldigvis en brå slutt. En ettermiddagble vi «tatt på fersken» av en avvåre foresatte og fikk en ordentligoverhaling.Stranden brukte vi ikke så mye,fordi det var mye skjell der. Her varvondt gå, og endte som oftes med aten skar seg foten. På nedsiden av veienstod det et stort morelltre med søte,svarte moreller. Her satt vi og proppeti oss. Lengst nederst i skråningen vardet et par stikkelsbærbusker. Etteret slikt måltid behøvde en ikke gåhjem for å spise dersom en hadde detmorsomt.Nå er morelltreet dødt, men detstår der enda. Stikkelsbær kan enog finne dersom en leter. En kanjo spørre ungene, de vet nok hvorde finnes. Etter at rutebåten bleinnstilt og trafikken uteble, forfaltKopåsbrygga mer og mer. Ingenhadde penger til vedlikehold, og ingenhadde noe ansvar. Til slutt var bryggaen fare for de badende. En var redd forat brygga skulle rase ut. Kommunenbesluttet å sprenge brygga, noe somogså ble gjort. Nå stod halve bryggaigjen, med armeringsjern sprikende ialle retninger. Slik stod den i noen år.I mellomtiden hadde en del foreldremed små barn begynt å ta stranda ibruk.Brygger er en yndet plass for småbarn i alle aldere. Flere småtasserså sitt snitt til å stikke av fra sineforesatte og krabbe opp på brygga,noe som kunne medføre at de falt nedmellom steiner og armeringsjern ogskadet seg. Enkelte småskader haddenoen allerede fått, men det haddeheldigvis gått bra. Noe måtte gjøres.Jeg tok kontakt med kommunen,men de frasa seg alt ansvar. Detvar forsvaret som satt med det fulleansvar, det var sikkert og visst fikkjeg høre. Nå kjente jeg godt MagnarThorvaldsen, som var kommandantpå Oscarsborg Festning. Da jeg fremlasaken for ham, kom det frem at underhans periode som kommandant,var brygga gitt til Frogn Kommune,men med den klausul at forsvaretskulle forbeholde seg retten til steinendersom brygga skulle rives.Dette var dokumentert. Ingenting skjedde, men så fikk vi høre atkommunen ville ta steinen fra Kopås-26 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 27


ygga og bruke den til reparasjonpå moloen. I en fart ble det dannet etNordstranda Vel, for å stå sterkere motkommunen og sette en stopper forplanene om å fjerne steinen fra brygga.Året gikk, og badesesongen stodfor døren. En flittig bruker av strandatok en dag en telefon til kommunenog spurte om det ikke lot seg gjøreå få et søppelstativ, da det var blittså mange som benyttet stranda.Søppelstativ kom, og ikke nok meddet, kommunen satte også opp toalett.Nå ble stranda attraktiv som aldrifør, men brygga var lite brukervennlig.Etter en ny runde hos kommunen bledet støpt nytt dekke, og brygga blenoe forbedret.I stedet for det gamle NordstrandaVel, ble det nå dannet Nordstrandaog Husvik Vel. Nå ble det flere somkunne ta i et tak, noe som gjorde atdet ble fart i sakene. Kommunen varbehjelpelig med å rydde stranda, oggjøre den mest tilgjengelig. Naboer ogbrukere stilte opp og gjorde dugnadfør badesesongen startet.Så kom miljøvernet. Kommunenhadde fått noen midler til rådighet,noe som kom Nordstranda til gode.Det ble bestemt at Kopåsbryggaskulle settes i stand. Firmaet SigurdJohannessen var den som skulle ståfor arbeidet. Er det noe Johannessenkan, så er det arbeide med stein. Hanspurte om vi hadde noen spesielleønsker om hvordan brygga skulle seut. Erik Ensby laget et utkast sombåde Johannessen og vi var fornøydemed.Brygga fikk trapp på midten. Detble også laget en kant nederst, slikat de minste kunne fiske krabberog hoppe derfra, uten at mødre ogfedre satt med hjertet i halsen nårsmåtassene holdt på. Så stod dender ferdig, den nye brygga i all sinskjønnhet, et flott stykke steinarbeide.Jeg vet ikke om Sigurd Johannessenfikk noen takk for den fremragendejobben de gjorde, men jeg er heltsikker på at jeg har alle med meg –store og små brukere av Nordstranda:Takk for at du gjorde stranda vårså attraktiv. Men kommunen varikke borte den heller. Traktor ogshowel flyttet steiner og jevnet ut.Steinfyllingen mot veien ble dekketmed jord. Veien på oversiden fikkautovern, og steinmuren som holdt påå skli ut ble reparert.En ting var vi redde for dakommunen flyttet steiner, og detvar om den store steinen medfortøyningsfeste ble stående urørt.Heldigvis ble den det. Den er selvesymbolet på Nordstranda. Hvormange små unger som har klatretopp og ned på denne i årenes løp erutallige, og like populær vil den værefor de aller minste også i fremtiden.Det var litt av en ansiktsløftning viga stranda vår som i dag er en populærbadeplass. En ting er sikkert, en måstå på og ikke gi opp. Det gir somregel resultater.Apotek i Drøbak SentrumStorgaten 18 – 1440 DrøbakÅpningstider:Hverdager 9.00-17.00Lørdager 9.00-14.00Telefon 64 90 77 80 Faks 64 93 39 04GRØNTHUSETDRØBAK GRØNT- OGFRUKTTORGPAVELSGÅRDEN – STORGT. 7TLF: 64 93 02 88følg med iBroderi og garn – kunstige blomster m.m.Vi har det meste……for de fleste!Vinner kampenmot høye priser!HVERDAGER KL 09 – 20LØRDAGER KL 09 – 1828 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 1/2006 29


Legeservice i gamle dagerNå for tiden kommer det ofteklager fordi vi ikke er fornøydemed legevaktordningen eller at detgår for lang tid innen vi får legehjelp.Dette til tross for at vi aldri har hatt såmange leger i forhold til folke-tallet.Doktor Trygve Rangsæter.Av Leif GulbjørnrudJeg har derfor lyst til å fortelleto små legehistorier fra min egenoppvekst. Jeg er ikke helt sikker påårstallet, men tror de begge er fravinteren 1944.Jeg vokste opp på «Måren», enliten plass øst for Gulbjørnrud.Plassen er godt kjent for dem sombenytter skiløypene i Skaubygda.Navnet er også blitt benyttet somnavn på orienteringgsklubben forFrogn og Nesodden. Nå er huseneramlet ned, og jordene brukes sombeite for hester.Jeg har gode minner derfra, selvom vi ikke hadde bilvei, innlagt vanneller elektrisitet. Så til legehistoriene:Jeg sto ute på gårdsplassen ogkappet ved med en bågesag. Plutselighuker saga seg fast i en flis ivedkubben og hopper bort på handami. Jeg får et stort kutt i venstrepekefinger. Mor ser at her må detlegehjelp til for å få fingeren syddfast igjen. Men det er jo ikke såenkelt å komme til lege. Min brorblir sendt til Harald Gulbjørnrud pånabogården. Han har telefon. Derfraringer de til doktor Trygve Rangsæteri Drøbak. Han lover å komme.Ut på kvelden kommer han.Jeg husker ikke, men jeg antar athan kjørte bil til Gulbjørnrud og athan derfra ble hentet med hest ogslede. Det er ca. en kilometer fraGulbjørnrud til «Måren».Han satte i gang, renset såretog sydde fingeren sammen. Dettevar sikkert 7-8 timer etter at jegble skadet, og det gjorde forferdeligvondt. Det var ikke snakk ombedøvelse den gangen. Jeg husker atjeg besvimte idet han var ferdig medjobben. Fingeren ble helt bra igjen,men tenk for en service av legen, somtok den lange veien for å hjelpe meg.Moren min var ofte syk på dentiden og trengte til medisiner. Engang ble jeg sendt til Drøbak for åhente medisiner. Jeg antar at mor påforhånd hadde ringt til doktor Rangsæter.Jeg brukte sparkstøttingen minog dro gjennom skogen fra «Måren»til Havsjødalen og fulgte veien viderederfra til Drøbak. Dette var jo enlang tur for en 13-åring.Da jeg kom frem til dr. Rangsæter,skrev han straks ut resept påmedisinen som jeg så skulle ned påapoteket for å hente. Men før jeg fikkgå, sendte han meg opp i 2. etasje tilsin frue hvor jeg fikk servert smørbrødog melk, for hun hadde jo fåttvite av sin mann at jeg hadde riktiglang vei hjem etter at jeg hadde værtpå apoteket. Så omtenksomme varde begge to, men allikevel: Litt av enservice for en travel lege!Nye telefonnumreHovednummerKontor 1.etasje: 64 90 61 85Kontor 2. etasje: 64 90 61 86Arbeidsstuen: 64 90 61 87Frisør: 64 90 61 88Fotpleie: 64 90 61 87Ny frisørVår nye frisør heterGunnveig Aasheim.Hun er til stedetirsdag, onsdag ogfredag fra kl 9.00 tilca kl. 14.30. Hunkan treffes direkte påtelefon 64 90 61 88.Sommerferie i Frogn eldresenterSenteret holder stengt f.o.m juli– åpner igjen 31. juli.Frisøren har ferie: f.o.m. 10. juli– tilbake 1. augustFotterapeuten har ferie f.o.m. 10. juli– tilbake 1. august.Frivillighetssentralen, Gro Røsth, harferie f.o.m. 10. juli – tilbake 31. juliGod sommer!30 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 31


Kopås eller Koppås?Hverken administrasjonen i Frognkommune eller journalistene iAkershus Amtstidende er konsekvente iskrivemåten for dette deilige området iDrøbak. Det er p'ene som synes å skapeproblemer. Hver gang navnet dukkeropp med én p, blir jeg glad. Med to p'erblir jeg litt fortvilet.Jeg er født like innunder kanonenepå Kopås. Huset vårt lå helt inntilpiggtrådgjerdet til Kopås, og granatenefra 15 cm-kanonene runget godt ogrystet husene rundt Bentsebakken.Kopås var vår ulovlige lekeplass. Åkrype gjennom piggtråd-gjerdet varspennende og litt av en bragd om dukom helskinnet igjennom. Om det bleen blodig ripe på legg eller rygg fikk daenda gå an. Langt verre hvis det ble enflenge i blusen eller buksa. Da ble detkjeft å få hjemme og noen ganger littjuling eller en ørefik. Der inne haddevi ingenting å gjøre. Dessuten var detstrengt forbudt å trenge inn på detmilitære området.I skolepliktig alder lærte vi selvsagtå skrive navnet riktig. Med en p!Men først i voksen alder fikk jegforklaringen på hvorfor området heterKopås.Familien Parr eide området fra likeetter de kom til Drøbak til Staten vedForsvaret eksproprierte hele områdeti 1894. Søren A. Parr – den store ogAv Bernhard Magnussenberømte iseksportøren, hadde b1.a.oppført et bitte lite hus omtrent derhvor restene av kanonstillingene liggeridag. Parr var kjent for å være en hardnegl og var stadig på farten for å seat karene jobbet skikkelig og utenunødige hvilepauser. Han var ikke senom å svinge ridepisken over ryggenederes! Men like etterpå angret hanog da kunne han være gavmild medsmågaver til de ansatte.Flere ganger hadde han vært riktigutidig mot en av sine mest betroddearbeidere. En dag han var i godt lune,kalte han mannen inn på sitt kontor.«Nå har du arbeidet trofast for meg iriktig mange år. Nå begynner du å bligammel, og jeg fikk idag lyst til å gideg en gave. Borte på Husvik har jegliggende et lite hus, det skal du få slik atdu og kona di kan flytte dit og ha detgodt på deres gamle dager.» Mannenbukket dypt og takket hjertelig, ogløp hjem for å fortelle kona hva hanhadde fått av Parr. «Slipp nå det du hari henda, så drar vi bort til Husvik for åta huset i øyesyn». Som sagt så gjordt.Kona ble så glad. Hun satte seg ned påen krakk syd for det lille huset og skuetutover fjorden. Nei og nei for en utsikt!Her kan du jo «kope helt til Filtvet»(kope=glane). Og dermed ble det lillehuset oppe i Husvikåsen hetendeKopås.Samarbeidet Drøbak og FrognTøffe tak for skoleneAv RolfotDa grensene mellom Drøbak ogFrogn ble trukket opp, havnetFrogn som den store vinneren avlandområdene. Det som er mindrekjent, er at Frogn også vant de størstesjøområdene. Det var mange fiskerefra Frogn i området. Men å omtaleFrogn som en sjøkommune blenærmest en vits.Drøbak var badebyen, seilerbyen,småbåtbyen, fjordbåtbyen, fiskerbyen,ja, alt som hadde med fjorden å gjøre.Men Frogn fikk langt mestepartenav de 43 holmer og skjær som deto kommunene hadde innenforsine grenser. Således ble Håøya,Kaholmen, Bergholmen, Aspon,Lågøya og det nordligste punktet iFrogn, søndre Langåra, tilhørendeFrogn.Dette skulle få dramatiske følgerfor befolkningen på øyene, særligfor skoleungdom. Skolebarna måtteofte ta seg til Sogsti skole i robåter ogmindre motorbåter gjennom tåke, ihøy sjø, is og endog hvaler. De gikkvåte gjennom Drøbak, forbi Drøbakskole som ikke ville ta imot dem.Elever fra andre deler av bondesamfunneti Frogn fikk også litt aven skolevei flere kilometer i mørkegjennom høy snø i vinterskogen.Ennå lever en del av disse fordumselever i badebyen vår.Litt av en skoleveiHelt fra østsiden av Håøya måtteelever først ro til Oscarsborg, der de ibeste fall fikk blimed fergen derfra ogtil Drøbak.Robåten med ungene i kom ut i allslags vær, sterk vind, isskruinger ogtåke. Det hendte at robåten drev av oginn på Småskjær, der småungene sattblåfrosne og ropte på hjelp.Den senere ordføreren i kommunen,Helge Askautrud, var en avdem som opplevde dette. En annensom kjempet seg gjennom sjøen fraLangebåt sammen med sine småsøsken,opplevde å få anmerkning fralæreren sin på Sogsti skole fordi hankom for sent. Han fikk en van-vittigmotvind, is og så til og med hvalerpå veien. En annen opplevde å fåkanonkuler over båten da batterienepå Oscarsborg prøveskjøt.Fergen som gikk fra Oscarsborg tilDrøbak var en gammel holk som gikkunder navnet «Dritt-Ola». Den blemest brukt til å frakte soldater og befal.Samarbeid mellom skoleungeneMen også fra landsiden i Frogn32 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 33


kom det i grenseområdene elevertil Sogsti, utmattet etter kilometerlange basketak med dyp snø i mørketvinterdagene. Gårdbruker HaraldFæste, som ennå lever og er nabo tilnye Sogsti skole, husker at elever komgjennom Trolldalen og fra områdeneikke langt fra Hvitsten, gjennomvåte.De fikk tørket klær og støvler påskjermbrettet som stod foran den storevedovnen i klasserommet. Det holdtunna for varmen fra elevene som sattnærmest.Elevene i Frogn hadde undervisningannenhver dag, mens iDrøbak var det undervisning hverdag. Man skulle tro at grensenmellom Drøbak og Frogn skapte ensterkt skille mellom elevene i de tokommunene, og det er riktig, menlikevel var det mange vennskap åspore også. Drøbak hadde kino ogdanseskole, lekeplasser og fiskeplasser,og Frogn hadde potetjorder, fjøs ogdyr der Drøbakungdom fikk arbeideog leke.Forfatteren av disse linjer bodderett på grenselinjen i Løkta oggikk både på Sogsti skole i Frognog Drøbak skole. Han haddegode venner fra begge parter, ogsamarbeidet mellom bondeungeneog byungene gikk fint både ved sjøenog i grenseområdene i Brunskauen.Bankløkka var dog så sentraltDrøbaksområde at der skulle helstikke bondeguttene fra Frogn vise seguten at det kom til kamp.Men når Frognungdom kom tilkirke i Drøbak ved høytider medforeldrene sine i flotte hestekjøretøyer,da var det mang en Drøbakungdomsom følte seg litt misunnelig, og detvar ikke mulig å gå til kamp mot enoverlegen Frogn-fiende. Og det tiltross for at Frogn hadde sin egen kirkede kunne dra til…tenk!Samarbeidet Drøbak og FrognIdrettenAv RolfotBlant de mange aktiviteter sombrakte folk i Frogn og Drøbaksammen, var idretten kanskje den mestiøyenfallende. Allerede tidlig i 20-årene løp gutter fra Frogn i Drøbak,og Drøbakgutter drev idrett i Frogn..Fotball og ski dominerte, men friidrettvar også med. I 1928 ble DrøbakIdrettsforening startet, og i 1934 såFrogn idrettslag dagens lys. Men imellomtiden hadde de store dugnadenemed felles innsats gitt resultater.Anlegget på Seiersten var ferdig i1926 etter utrolig slit, og Trollbakken,også i 1926 med ikke mindre innsats.Dugnadene var helt spesielle, forkvinner var også med – noe uvanlig iNorge på den tiden. Nå samarbeidetDrøbaks og Frogns kvinner og mennfordragelig langs grensene og over den iet samarbeid som ble tettere og tettere,og som skulle ende i flotte resultater.Først ved at de to kommunersidrettslag ble slått sammen, og såfulgte en lang rekke flotte resultater ilandssammenheng:Vi kan kort nevne de storeskiløperne i Frogn, stafettlagene medglimrende resultater, orienteringsløperne,fotballgutta, bokserne med flere, ogikke minst kvinneidrettsutøverne.Vi kunne ramse opp flere ting sombefolkningen i de to kommunenesamarbeidet om langs grensen mellomgamle Drøbak og Frogn. La oss barenevne brannslukning og isskjæring, bl.a.på Ullerudtjernet, og skøyteleken påHolmedammen.«Det gjelder å få andre til å betale for seg»Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg til rett tid,samtidig som du har kontroll over utbetalingene?Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer. I god tid før forfall sender vi degforhåndsmelding om hvem du skal betale til, når du skal betale og hva det gjelder.Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingen av en bestemt regning.Oversikt over alle betalte regninger står påkontoutskriften din hver måned. Dengjelder som kvittering.Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro. Vi hjelper deg i gang, sådu kan glemme defaste regningene dine.AvtaleGiroDrøbakSportsklubbstiftet 1913.De spilte påBankløkkasom ganskesnart blefor litenog førte tildugnadenpå Seiersten.34 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 35


Samarbeidet Drøbak og FrognGutta på LøkkaVi gutta nordpå hadde enfantastisk lekeplass på Løkka,eller Sagajordet som man kaller den idag. Her spilte vi fotball og drev medfriidrett. Vi var med i gutteklubber,som ukebladene sto for dannelsen av.Allers hadde «Alle Gutters klubb»,mens «Illustrert» hadde «IF-gutta».Der var jeg med. Vi som holdt til påBråtan eller «Toppen», som vi sa, varIF-gutta.Vi hadde et valgspråk som sikkertmange husker: «Ivrig, freidig, sterksom stål, det er IF-guttas mål. AlleGutters Klubb holdt til i Sundegata.Vi hadde nok noen feiderklubbene imellom, men de var ikke såvoldsomme. Det ble til at en forsøkteå legge en i bakken, og ferdig med det.Ikke noe slag eller spark, som er såpopulært i dag.På Løkka var vi en sammensveisetgjeng som kappedes om å være best.På Løkka hadde vi sandgrop forlengdesprang og høyde.Høydehopp-stativ laget vi påsløyden. Da vi spurte sløydlærerOtterdal om lov, var det ikke nei åhøre. Jeg tror at han syntes det varfint, for så fant vi ikke på så mangeandre fantestreker, som han sa. Vidrev til og med stavsprang.Det varAv Putte Halvorsenikke de store høydene vi trente på,men så fantes det ikke den gangnoe som het glassfiberstav. Nei, vikuttet en slank reie i krattet vedRingedammen. Vi flekket barken avog straks fikk vi verdens beste stav,mente vi. Stoppeklokke hadde viheller ikke, så 60 meter’ n ble tatt medet armbåndsur med sekundviser. Flereav gutta på skolen fikk høre hva vidrev på med, og ville så gjerne få væremed. Så nå var det ikke mer snakk omSørpå-gutta eller Nordpå-gutta. Nåvar vi en felles gjeng som hadde detgøy og kappedes om å være best.En av Sørpå-gutta som det varvanskelig å slå, var Per-Erik Johanseneller «Pirsa», som vi kalte ham. Jegtror han var best i alt.Jeg husker ikke hvem som kompå at vi kanskje burde melde ossinn i idrettslaget DFI. Etter entreningskveld satt vi og diskutertedette, og kom til at det ville bli gøy.Jeg mener å huske at det var i detåret som DFI gjorde det så bra iHolmenkollstafetten (1948)Nå ble det idrettsstevner bådeute og innendørs. Burgunder bukseog hvit trøye med DFI-symbolet varvaremerket vårt. Hvorfor burgunderbuksable byttet ut med den røde, vetjeg ikke. NårJohs. Hafstenvi skulle påmed som leder.idrettsstevneVi hadde eti Ski ellergodt stafettlagÅs, måtte viden gang: Svenstå for reisenWinger, Haraldsjøl, likesåJohansen, Leifmed startkontingentenSvendsen, LeifEriksen, Perpå tre kronerRandin og Perperøvelse. Vi Burgunder bukse og hvit trøye med DFIsymboletvar varemerket til gutta på Løkka.Erik Johansenhadde heller ikkevar noen jegnoen leder frahusker, men viDrøbak den gang som kunne melde var flere. Holstad-stafetten vant vi 2oss på de forskjellige øvelser eller passe år på rappen. Vi hadde nok vunnetpå når vi skulle starte. Men Huseby, det tredje året også, om ikke et avsom var leder for friidrettsgruppa i retningsskiltene var blitt snudd, slikÅs, tok seg av oss og ordnet opp. Det at vi løp feil. Noen påsto at det varvar aldri nei i hans munn. Han tok tilskuere fra Ås som var synderne. Atseg like godt av oss som sine egne i det var noen av våre konkurrenter somÅs idrettslag. Jeg tror at friidretten hadde noe med dette å gjøre, tror jegbetydde alt for ham.ikke. Det holdt de seg for gode til. ÅsNå var det blitt mange gutter fra vant den gangen.Frogn og Drøbak som drev med Høydepunktet var Høybråtenstafetteneller guttenes Holmenkoll-friidrett. Forbildet for mange av ossvar nok Arne Veiteberg og Magne stafett som den også kaltes. HøybråtenMagelie. Snart dukket spørsmålet og Stovner sto som arrangør. Denneopp om vi ikke skulle stille med et gang hadde vi skyss med lastebilen tilstafettlag. Selvfølgelig skulle vi det. Wollbråten . Med den store «kassa»For mange av oss var dette noe nytt og på lasteplanet. Det var ikke noe å sispennende. En søndag skulle vi løpe på humøret og stemningen på veienHolstad-stafetten. Den gang var Ole til stevnet. Litt småerting og småfleip36 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 37


hørte med, men innsatsvilje og lagåndvar på topp.Så var det stafett-etappene. Huskerjeg hadde fått etappen med 1000meter asfalt. Å,du milde måne, sålangt hadde jeg aldri løpt før.Jeg husker jeg tryglet Ole Johs.om å få en kortere distanse. Mennei, 1000 meter, det klarer du, varsvaret. Nervøs som jeg var, jogget jegtil vekslingsfeltet. Etappen gikk bra,syntes jeg. Hvis jeg ikke husker feil, trorjeg det var Leif Randin jeg vekslet med.Leif var en god og utholdendelangdistanseløper. Å, herre Gud såsliten jeg var etter det løpet.Jeg huskerat jeg sto og kastet opp, mens SvenWinger og Per Svendsen holdt på ådø av latter. Lite ante jeg at i de nesteårene var dette blitt min etappe, såjeg ble godt kjent med asfaltstripapå Høybråten etter hvert. Hvilkenplassering vi fikk, husker jeg ikke,men en god figur gjorde vi. Det var engøyal tid med et fint vennskap.* * *PS. For en stund siden møtte jeg PerSvendsen her på Grande. Per var påbesøk hos sin gamle far. Per var da varplaget med en dårlig hofte. Jeg foresloat vi skulle kappes slik som i gamledager, her i korridoren. Han meddårlig hofte og jeg i rullestol.Ja, det skulle ta seg ut, sa han meden god latter.Dammen påHusvikAv Putte HalvorsenEt sted i Drøbak som kanskje ikkeer så kjent for de fleste turgåere erHusvikområdet. Det er ikke så rart,for tidligere var dette område skiltetAdgang forbudt ! Militært område.Etter at Forsvaret har lagt ned sinvirksomhet på Oscarsborg, har detbl.a. hatt tilfølge at interessen for detgamle militærområde HUSVIK erkommet i fokus.Ikke minst er det diskutert omikke Husvik burde selges eller leies uttil bolig-område. Men her må manfare varsomt frem. Dette område mådet vernes om!To veier fører inn i området.Den øverst beliggende går forbiRingedammens boligfelt, inn gjennomen port og til en parkeringsplassfor bilene til dem som skal besøkeOscarsborg. Går man videre forbimilitærkasernen som inneholderleiligheter i to etasjer, er man straksinne i det område som man i dagønsker utlagt som et vernet friområde.Følger man veien forbi kasernenvidere nordover, tar man av til venstreog går utfor bakke i retning østtil man treffer på DAMMEN PÅHUSVIK.Den er omtrent 40 m lang og10 meter bred, delvis igjengrodd.Dammen er inngjerdet, men idårlig forfatning i dag Rett overfordammen ligger det to rødmaltebygninger. Disse tilhørte vaskeriet forunderoffisersskolen som lå der hvorden store parkeringsplassen er i dag.Vannet til vaskeriet ble pumpet oppfra dammen vi snakker om. Etter 2.verdenskrig ble vaskeriet nedlagt ogflyttet til Sundegata. De militære husog kasernen ble utslettet som ledd i enstor brannøvelse.Tenk om en kunne få rensketopp dammen, ryddet området ogbeplantet det, kanskje få satt opp noenbenker. Da ville vi få en praktfullhvileplass med blomsterflor og livligsmåfuglsang, Vi gjengir heret gammelt fotografi fra den gangdammen var i bruk. Det var til ogmed mulig å ta seg en liten rotur utfra den lille brygga som vi skimter påfotografiet.Hvis vi ankommer nedenfra – frabilveien som går fra Sundbryggatil Vindfangerbukta, og går forbidammen, dukker det opp noen småstikkveier som fører oss opp til degamle kanonstillingene for 15 cm’kanonene. Det var 3 av dem, og hervar det full aktivitet den 9.april 1940.Ikke mindre enn 20 store granaterble avfyrt mot den inntrengendetyske flåte og gjorde så store skader ateskadren valgte å gjøre vendereis oglegge seg i ly bak Hurumlandet.Her oppe er det en fantastisk flottutsikt over Drøbaksundet. Detteområdet må aldri ble utbygget. Vikaller området for «Kopås». Her kanman «kope» eller glane helt ut tilFiltvet¸ som man sa i gamle dager.Ta en vandring rundt på denne åsen,hvor navnet i manns minne har hattbetegnelsen «Kopås».Ha en fin søndagstur !38 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 39


Grosserer Hamborgs husAv Putte HalvorsenDere som pleier å ta søndagsturenvia Vindfangerbukta ogNordstranda til Drøbak, vil påveien passere stedet der GrossererHamborg hadde sitt hus. Huset låpå høyre side av veien, på det flatepartiet på toppen av Hamborgbakken(Åsbakken). De av dere som harkjøpt Drøbakkalenderen for 2006,vil for februar måneden på det lillebildet nederst se huset til GrossererHamborg som ble skutt i brann 9.april 1940. Mads og Tom Undebergbodde her 9. april 1940 da huset bleskutt i brann. Men det er en annenhistorie. Nå er det bare grunnmurensom står igjen.Under krigen hadde tyskernelaget til en minnelund på den gamlebranntomten. De hadde laget etpent gjerde av Bjørkestokker pågrunnmuren og plantet bjørketrær.Innenfor gjerdet hadde tyskernelaget hakekorset av sorte, hvite ogrøde stener, med navnene Lüsstsovog Bremen under. Rundt var det 4krakker laget av bjørkestokker. Detmåtte sikkert ha vært ganske idyllisk åsitte her om sommer- kveldene med ennydelig utsikt over fjorden.Da krigen var slutt i 1945, varnok hatet etter 5 års undertrykkelseså stort at alt som minnet om krigble revet ned og ødelagt. Det sammeskjedde med minne-lunden. Gjerdeble revet ned, og hakekorset mednavnene ødelagt.* * *Ps. For dere som ikke er så kjente iområdet, så kan en se batteriet dersomen går ut på pynten der hvor benkenstår, og vender blikket litt nordvest.Batteriet er noe gjengrodd, men enkan skimte kanonstillingene.En kongstanke som KommandantM. Thorvaldsen hadde, var å få sattopp en minneplate overKopåsbatteriet og detsinnsats den 9. april 1940.Det er kanskje entanke å videreføre forkommunen eller noen avkommunens foreningersammen med forsvaret ?Bilde hentet fraDrøbakkalenderen 2006.Apropos Kongesalutt1. juni 2006 passerte vår nye fregatt – til 4 milliarder kroner – Drøbaksundet. Heravbildet mens den passerer Oscarsborg under full salutt såvel fra fregatten som borgen. 61år etter at Kong Håkon VII vendte tilbake fra England.Foto: Trine SuphammerEn kongesalutt av de sjeldneAv Bernhard MagnussenEt herlig minne fra 1945 dukkeropp. Hjemmestyrkene fraDrøbak hadde fått i oppdrag å«besette» Oscarsborg Festning og fåtyskerne fjernet. Dagen var fastlagttil 12. mai, dagen før Kronprins Olavskulle vende tilbake til Norge med etengelsk krigsskip. I løpet av et døgnvar vi alene herrer på «Borgen». Detvar en stor dag.Et par uker senere fikk vi beskjedom at Kong Haakon VII – ombordpå krigsskipet «Norfolk» – den 7.juni (selve flaggdagen) ville passereOscarsborg på vei til hovedstaden,nøyaktig 5 år etter at han gikk ombord i krigsskipet «Devonshire» for ådra til England og fortsette kampenmot tyskerne derfra.Hjemmestyrkene fra Drøbak40 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 41


var fortsatt på «Borgen». Det blefra høyere hold bestemt at hjemmestyrkenefra hele vårt distrikt skullevære tilstede på Oscarsborg dennespesielle dagen. Troppene skullestå oppstilt på vollene klar til å«presentere gevær» når krigsskipetpasserte.Under forberedelsen til dettehistoriske møte foreslo en av lagførernei Drøbaktroppen, dendynamiske Karl And. Abrahamsen,at «Borgen» selvsagt måtte avgi saluttmed 21 skudd.Vår øverste leder på Oscarsborg,gruppesjef Dagfinn Unneberg, var dainnsatt som midlertidig kommandantpå festningen. Han avviste forslaget,så innbydende det enn lød. Ikkehadde Oscarsborg saluttkanoner,saluttgivning måtte følge strengeregler, samt være avtalt på forhånd.Karl And. slo i bordet, men det hjalpikke. Men Karl And. ga seg ikke sålett.Han dro opp til Ski, hvor distriktssjefenfor vårt HS-distrikt holdt tilog bad om hans underskrift på atHjemmestyrkene på Oscarsborgkunne avgi salutt med 21 skudd. Ogdistriktsjefen – Thorstein Fennefoss– skrev villig under og syntes at detvar et fint forslag Karl And. haddefremsatt.Med dette papir i hånden droKarl And. tilbake til Oscarsborg ogla det frem for Unneberg. Han ristetpå hodet, men føyet til: Som militærmå jeg bøye meg for overordnedesbestemmelse. Riktignok er Fennefosskun fenrik i det militære, mensjeg er kaptein, men i dag er detHjemmestyrkene som «regjerer» ogder rangerer han høyere enn meg. Detvar det – og Karl And. gikk straks igang.ForberedelseneKarl And. sørget straks for å få storforsyning av det nye sprengstoffetsom gikk under betegnelsen«Plastic» og som gutta på Ski haddemottatt under krigen fra Englandsom dropp. Dette sprengstoffet varenkelt å behandle, samtidig som detvar et høyeksplosiv mange gangerkraftigere enn den dynamittensom Karl And. var vant til i sittyrke. I Drøbakstroppen hadde vielektriker, bilreparatør og snekkere.De fikk omgående ordre om å skaffebilbatterier, ledninger, elektiskebrytere, tennsatser og stoppeklokke.Bryterne skulle monteres på smekreplanker og nummereres fra 1-21samt 4 nummer ekstra. 6-voltbatterier ble seriekoblet til dobbeltstyrke, plastikken (sprengstoffet)ble skåret opp i «passende» blokker,tennsatsene festet og ledning i riktiglengde knyttet til og det hele festettil busker og småtrær på «Kongen»(Oscarsborgs høyeste punkt, hvorflaggstangen står).Det hele ble arrangert i en ring,og ledningene fra de enkelte «gubber»ført frem til plankene med bryterne.Sent på kveld den 6.juni var alt klart.Nå kunne kongen komme!Så kom regnetHele natten igjennom pøste regnetned. «Sprengningskommandoen» fikkhetetokter. Hva med batteriene og hvamed plankene med bryterne?Morgenen 7. juni var det heldigvisklarnet opp. En grundig sjekk tydetpå at alt var i orden. SekundantenHans Klynderud var på plass medstoppeklokka. Karl And. falt tilro. Hjemmestyrkene fra distriktetble fraktet over fra Sundbryggamed «Ruggen» og inntok sineplasser på vollene som vendte motDrøbaksundet.«Presenter gevær» var innøvet.Det engelske krigsskipet «Norfolk»rundet Filtvet. Spenningen steg! FraDrøbak og Hurum var robåter ogmotorbåter på vei ut i sundet. Drøbakog Frogn Mannskor og DrøbakMusikk-korps ble fraktet ut på fjordenmed Bilfergen. Denne dagen skullemarkeres. Verdig og grundig.Da krigsskipet nærmet segOscarsborg, kunne man i kikkertenskimte kong Haakon VII påbroen. Milorg-gutta på vollene blekommandert « Rett» og «På akselgevær». Flaggvakten på «Kongen» stoklar til å hilse med flagget.Krigsskipet nærmet segOscarsborg. På vollene ble detkommandert «Presenter gevær». Detble hilst med flagget, ildleder forsaluttbatteriet kommanderte «Fyr» ogbryter nr. 1 ble dreid om. Det smaltog det så det virkelig dundret. Nesteskudd kom nøyaktig 5 sekunder etterog skudd etter skudd fulgte som detskulle, som var det drevne artilleristersom sto bak.Jeg sto ved Drøbakstroppenborte på vollen og fulgte med påskuddtakten. Et par skudd haltet litti tid. Jeg skjønte at tennsatsen ikkehadde tent (på grunn av regnværet), ogat man hurtig som lynet hadde måttetbruke reserveskuddene. Men så komman på tur igjen!Himmelen ble fylt med blader ogsmåbuskerUte på vollene kastet vi et blikk oppi luften. Der drev det kaskader medgrønne blad, kvister og småbuskersom plastic-sprengstoffet hadde sendttil himmels. Krigsskipet seilte inn i etgrønt belte.Vi vet det ikke, men alle følteat Kongen måtte ha blitt mektigimponert over slik en velkomst – enhilsen som vel neppe noen annenkonge i hele verden hadde fått!* * *Vi fikk senere vite at skipssjefenpå «Norfolk» umiddelbart haddetelegrafert til Akershus Festning:Gi oss ikke salutt. Vi har ingensaluttkanoner om bord og vil ikkekunne besvare salutt!!!42 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 43


Et møte med oberst EriksenDette hendte i de siste året avkrigen. Om jeg ikke husker heltfeil så tror jeg det var sommeren 43.Godt og varmt var det. Bestefar ogjeg holdt på å bøte ruser ute i gården.Jobben min var å holde rusgangenestramt, mens bestefar sydde masker.Å sitte i solsteiken og holde irusene, var ikke det jeg likte allermest. Hver gang han ymtet frempåom at nå måtte han se over rusene,så jeg mitt snitt til å lure meg unna.Denne gangen hadde jeg ikke greiddet. Holdt en ikke stramt nok, varhan ikke blid, og det vanket nok enoppstrammer nå og da.God dag Erik Stabæk ! Vi kvakktil begge to. Ikke hadde vi hørt noe, såstilt hadde han kommet.Nei god dag ! er det deg. Er dupå disse kanter? Bestefar reiste segog trykket den fremmede i hånden.Foran meg stod en rakrygget, stautkar, i en rar jakke. Jeg måtte ogsårekke frem hånden og bukke, ogfortelle hva jeg het. Det var godfolkeskikk hadde jeg fått innprentet.Mor lo godt da jeg fortalte omdette. Det er en dobbelspent jakke,slik som offiserene brukte. Jeg syntesogså han snakket så rart. Det varliksom korte setninger og befalende.Det kommer av at han er militær sahun. Etterpå fikk jeg rede på at detAv Putte Halvorsenvar Oberst Eriksen, kommandantenpå Oscarsborg Festning, som haddeansvaret for beskytningen av Blücher iDrøbaksundet, 9. april 1940. Jeg visstejo ikke hva en oberst var. For megkunne det like gjerne vært Keiseren avPortugal.Bestefar og Eriksen var kjente fragamle dager, fra den gang bestefararbeidet ved festningen og bodde iKloa.Har du skjekta de ennå ? Ja, bestefarhadde da det. Om han kunne tenkeseg å ro en tur inn til Askholmene.Tyskerne hadde reist et minnesmerkeover Blücher på den ene holmen, ogdette ville han gjerne ha et bilde av.Selvsagt ville bestefar ro, mendet hastet vel ikke slik, de hadde veltid til en kopp kaffe først, om enkunne kalle den surrogaten en fikksom kaffe. Jeg var nå sjeleglad overå slippe unna rusejobben, og ante atjeg kanskje kunne få bli med. Jeg blelitt skuffet da jeg spurte om å få blimed, og fikk nei. La nå gutten få blimed, når han har slik lyst, kom det fraobersten. Og slik ble det.Det ble en fin tur. Oberst Eriksenog bestefar pratet sikkert om krigensgang og gamle dager. Da vi komoppunder Askholmene, beordretoberst Eriksen å ro nære holmen, slikat han fikk et godt bilde.Fra seremonien på Oscarsborg Festning i anledning 60 års-dagen forfrigjøringen 8. mai 1945 – Admiral Robert Eichinger hedrer oberst Birger Eriksenfor hans fremragende innsats 9. april 1940. Æresvakt med orlogsflagg: Carl Olaf SundtLanglie (t.h.) og Bernhard Magnussen fra Hjemme-styrkene i Drøbak.Foto: Carl-Kristian QvigstadRett etter krigen ble minnesmerketrevet. En ville ikke ha noe somminnet om okkupasjonen.Mange år etter var jeg påOscarsborg Festning for å fotograferei forbindelse med Hjemmestyrkenesjubileum. Inne i fortsgården var detreist en statue av Oberst Eriksen. Detvar nok et helt annet bilde jeg haddeav mannen som kom, og ville bli roddinn til Askholmene, enn statuen viste.Oberst Birger Eriksen44 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 45


Stig BillefortellerMorgenmøte med elgI 1960 og 70-årene tilbragte jegmye tid på «Birkeli», en liten plassi Frognmarka jeg kjøpte i 1963 avHelene Isaksen, som da var godtover 70. Hun bodde på den forfalneplassen i skogen sammen med sinsøster Marie, som også var gammelog av dårlig helse. De var glade forå kunne flytte ned i bygda og leve etbedre liv der. På den gamle plassenfikk jeg hendene fulle. Først måtte jeggjøre innhuset beboelig, og så ryddeeiendommen, 25 dekar, overgroddmed kratt og gammel voll.Inniblandt all jobbingen haddejeg stor glede av å gå turer i markaomkring, gjøre meg kjent , plukke bærog sopp og betrakte det rike fugleliv,ja, dyreliv også. Det var ofte glimtav elg og rådyr. En helg i septemberhadde jeg en spesiell opplevelse. Detvar en søndag morgen. Jeg våknettidlig, sola skinte, og ute var den førsterimfrost på bakken. Jeg sto opp, fikkpå meg klær og tok en tur i den fine,stille morgenen, en rusletur bort iøstsiden av eiendommen, småkupert,et par koller med røsslyng og småfuruer.Plutselig, oppå en av dissekollene, reiste det seg en elg foranmeg, kloss innpå, bare 2-3 meterfra meg, så nær at jeg kjente varmenfra dyret. Det var et ungdyr, en ku.Hun sto der, helt rolig og betraktetmeg med store øyne, så nær at jeg såhårkransen på øyelokkene hennes,pelsen lett gråsprengt og tørr og ren,bena lysere som raggsokker. Hun vartrinn og velfødd etter en lang sommeri Frognmarka, kanskje 3 år, et prektigdyr. Alt dette tok jeg inn i de førstesekundene av vårt møte.Jeg tenkte: Må jeg snu og løpe,vil hun vende bakenden til og slå?Nei, hun bare sto der, ingen tegntil panikk, og jeg gjorde likedan,sto bom stille. Vi bare så påhverandre, på to meters avstand,jeg, det lille menneskekryp, og hun,skogens dronning. Etter kanskje5 sekunder blunker hun liksom iettertenksomhet: Den kroppen der ervel ikke noe å bry seg om. Hun venderseg fra meg med stor ro, og jeg tenker:Nå slår hun! Men nei, hun bare ruslerpent bortover kollen. Etter 6-8 meterstopper hun, svinger det store hodetut til siden og sender meg et langt,prøvende blikk. Jeg kunne ikkemotstå fristelsen, jeg hevet hånden ogvinket pent til henne og sa halvhøyt:Takk for møtet. Hun ruslet videre ogforsvant i småskogen.Hun hadde ligget der i lyngennoen timer. Bakken var varm derleiet lå tørt og lunt da jeg la håndenpå det. Jeg satte meg ned der og nøderindringen om dette sjeldne møtemed en virkelig skogens dronning.Jan Guillou er svensk forfatter,journalist, debattant, revolverintervjuerpå TV, spiondømt og forfatterav samfunnskritiske bøker. Han ervel mest kjent for de 10 bøkene hanhar skrevet om Carl Gustav GilbertHamilton, det svenske svaret på JamesBond. Man fengsles lett av Guillousmesterlige framstillingsmåte ogypperlige fortellerstil.I denne trilogien er handlingen lagttil ca. 1150-1250 og forgår i øst/vestGøtland og Jerusalem. HovedpersonenArn Magnusson levde midt på ellevehundretalletog vokste opp i klosteretVarnhem i Vestra Gøtaland.Han blir oppdratt av en gammeltempelridder som forteller at han erav Folkungeslekten. Vi befinner ossi korsfarertiden og i den første rikssamlingenstid i Sverige med stridenmellom sverkerne og Eriks-ættenog folkungarna. Arn blir forelsketi Cecillia som blir med barn og destraffes hardt for å ha bedrevet hor.Cecillias straff blir 20 år i kloster.Arns straff blir å tjenestegjøre 20 år idet hellige landet, for tempelridderne,Jerusalem. Tempelridderne gir hannavnet Arn de Gothia og han blirborgherre og stormester av Jerusalemog gjør en stor innsats for å beholdelandet for de kristne. Tempelriddernetapte denne kampen og Arn reiserJan Guillou:Arn-trilogien – Veien til Jerusalem,Tempelridderen og Riket ved veiens endetilbake til hjemlandet og bygger borgenForsvik, men med seg hjem bringerhan ny kunnskap og gjeste-arbeideresom bringer vitenskap og håndverk tildet som skulle bli landet Sverige.Det blir giftemål med Cecilia og defår arvinger. Sammen bygger de oppForsvik til en storgård med utdannelseav riddere til folkunge-slekten og driverstorhandel med eget jernverk og annenproduksjon..Arn Magnusson med sin viten, omden mest moderne form for krigføringog den rikdom han brakte med seg fradet hellige land, var med til å dannedet nye Sverige med tre kroner og løveni sitt riksvåpen. Deres sønnesønn BirgerMagnusson ble senere Birger Jarl,grunnlegger av Stockholm.Bøkene har gitt svenskene øktinteresse for sin historie og de oppsøkerstedene som er beskrevet i boken.Jan Guillou skriver knakendegodt med mengder av historisk stoff åøse av. Intriger i stormannsslekter ogfeider som hele tiden gir fortellingeneliv og spenning. Det typiske for defleste av hans bøker er den heltestatushovedpersonen alltid har som densuverene eneren som kan alt og er best.Arn-trilogien er spennende lesningfra først til sist.Stafettpinnen sendes videre til Bjørn Moe.Svein Erik Liedholm46 PENSJONIST-NYTT 2/2006 PENSJONIST-NYTT 2/2006 47


B-PostAbonnementReturpostadresse:Frogn EldresenterP.boks 328, 1441 DrøbakFROGN ELDRESENTERNiels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85Hårpleie: Tirsdag, onsdag, og fredag kl 09.00 – 14.00Fotpleie: Tirsdag, onsdag og fredag kl 09.00 – 15.00Retting av tøy: Onsdag kl 10.00 – 13.00Arbeidsstue: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 14.00Kafeteria: Man., tirs., ons., fre. 10.00 – 13.30, lørd. 10.00 – 13.00Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.00Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTurer: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl 08.30 – 12.30Tiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i FrognRing 64 93 24 31 eller kom innom EldresenteretKontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengtGrafisk produksjon: Trine Suphammer as • Trykk: A/S OB Hansen

More magazines by this user
Similar magazines