Notater sort hvitt 6 ark pr side

fysio.no

Notater sort hvitt 6 ark pr side

NFF Hordaland 20.11.2012Hvordan forstå sammenhengen mellomhjerne og atferd?Kropp, læring og hjernenettverkPer BrodalInstitutt for medisinske basalfagUniversitetet i OsloNFF avdeling HordalandBergen 22. november 2012P. Brodal 2012• Begynne med atferd, ytelser• Derfra ”dissekere” ut delene ned til minste detalj–ikke omvendt• Nivåer av forklaringsmåter: store sprang• Atferd• Kognitivt• biologisk2Begrensninger i anvendelsen avnevrovitenskapelige resultater…Coch and Ansari 2009 (Cortex 45, 2009)• Selv om det ofte er store forventninger om direktepedagogisk [klinisk] anvendelse av nevrobiologiskedata…• …vil vi hevde at svært få funn fra nevrobiologien kananvendes direkte i en bred utdanningsmessig[klinisk] sammenheng…Om hjernens nettverk…ikke tilby nevrobiologisk kunnskapsom enda en «quick fix»!P. Brodal 20123P. Brodal 2012 4Hjernebarkens nerveceller..•Menneskets hjernebarkinneholder 20 milliardernevroner..•Hver nervecellekontaktes av mangetusen andre..•..og kontakter selvmange tusenHvordan hjernen arbeider: Utbredte,oppgavespesifikke nevrale nettverkOppmerksomhetMotivasjon/affekt/emosjonerHukommelseKroppsrepresentasjon(kroppsbilde, kroppsskjema,eierskap…)SmerteKontroll av målrettedebevegelserP. Brodal 2012 5P. Brodal 2012 61


NFF Hordaland 20.11.2012Synkronisert aktivitet nettverkets”signatur”?En nevrongruppe inngår I flerenettverkOppmerksomhetMotivasjon/affekt/emosjonerP. Brodal 2012 Raichle M E J. Neurosci. 2009;29:12729‐127347P. Brodal 2012 8Tre grunnleggende (core) nettverkHandlingsnettverk –«Central Executive Network; executivefunctions»Viktighetsnettverk –«Salience network»Introspeksjonsnettverk –«Default mode network; resting statenetwork..»Aktivt i våken rolig tilstand (Thinkingaboutwhatis not going on around us)P. Brodal 2012 9Nettverk i hjernebarken som delernevrongrupperInsulaGyrus cinguliKroppsrepresentasjon(kroppsbilde,kroppsskjema, eierskap..)SmerteOppmerksomhet,emosjonerP. Brodal 2012 10Integrasjon av smerte, affekt ogkognisjon?Negativ affekt Smerte Kognitiv kontrollOm det cellulære grunnlag forplastisitetP. Brodal 2012 11Shackman et al 2011P. Brodal 2012 122


NFF Hordaland 20.11.2012Evolusjon og plastisitet..Karmiloff-Smith (Trends Cogn.Sci. 2:389-398, 1998)• …vi argumenterer for at evolusjonen har selektertmot en sterk læringsevne, heller ennforhåndskunnskap.Nerveceller kommuniserer..Elektrisk signalFrisetting avnevrotransmitterSynapseDendrittAksonSynapser kanendres ved brukP. Brodal 201213P. Brodal 2012 14Betingelse for endring av synapser..Presis informasjon(hva, hvor, når)Hva skal til for at nerveceller ”lærer”?• Sammenfall i tid mellompresynaptisk og postsynaptiskaktivitet• Synkron synaptisk påvirkning:forsterkning• Asynkron synaptisk påvirkning:svekking (tolkes som støy)PresynaptiskPostsynaptiskTransmittere:Glutamat, GABAModulerende synaptisk påvirkning(motivasjon, oppmerksomhet)Transmittere:Noradrenalin, acetylkolin,dopamin, serotoninP. Brodal 201215P. Brodal 2012 16Endring av synapser i løpet av to ukerEndringer av dendritter (spinae) vedmotorisk læringFør læringUnderinnlæringDendritter i korteks (mus)KonsolideringsfaseLæring av en nyoppgaveUke 4 Uke 6Fu & Zuo: Experience‐dependentstructural plasticity in the cortex. TrendsP. Brodal 2012 Neurosci. 34:177‐187, 2011.17Fu & Zuo 2011P. Brodal 2012 183


NFF Hordaland 20.11.2012Om muligheter og forutsetninger forlæring…Om læring…Arild Raaheim: Læring og undervisning (2011)• Alle kan lære det de vil…• men de må ville det…• Og andre må ha tro på dem!Overførbart tilterapeutpasientforhold?P. Brodal 2012 19P. Brodal 201220Læring er farlig..• Kamp mellom lysten til å lære og angsten for åmislykkes• «En innlæringssituasjon, hvor godt man enn har lagtden til rette, provoserer sider i oss som har medvårt selvbilde å gjøre» (Monika Wirkala, Dyade 1993)Resultatet kan derfor lett bli noeannet vi hadde tenkt…Mennesker er målrettede skapninger…Miller (Nat.Rev.Neurosci. 2000)• For at noeskalutgjøreet mål, må det væreforbundet med forventet høy belønningsverdi og lavrisiko.Det er ikke den «objektivesannhet» om belønning og risikosom gjelder, men individetsoppfatningP. Brodal 201221P. Brodal 201222Finne frem til andres motivasjon..Faye Chua et al. NatureNeurosci. 2011Du kan ikke motivere andre, barehjelpe dem til å finne frem til sin egenmotivasjonP. Brodal 2012 23Røykeslutt:• Større suksess medindividualisert opplegg ennmed generelt (”one size fitsall”)• Suksess assosiert medhøyere aktivering ihjernens”Introspeksjonsnettverk”..P. Brodal 2012”The engagement of self‐related processingcould allow for deeper processing and moreefficient integration of the newly‐formulatedhealth‐change goals into one’s learning, selfschemaand action plans”244


NFF Hordaland 20.11.2012Forventning om mestring…Mestring som mål og drivkraftSalomons et al. J. Neurosci. 2004• Oppfattetkontrollerbarhet avforventet smertepåvirker bådesmerteopplevelse ogaktivering av detkortikale”smertenettverket”Kontrollerbarhet• Gir glede• Mot og energi til ny læring• Ingen mestringsopplevelse utenmotivasjon og vilje til innsats• Viljen til innsats omvendtproporsjonal med angsten for åmislykkes• Vi kan legge til rette formestringsopplevelserP. Brodal 2012 25P. Brodal 2012 26Læring av motoriske ferdigheterTrening etter infarkt i motorisk korteksSentrale plastiskeendringer paralleltmed bedret funksjon• Repetitiv• Oppgaveorientert• Oppmerksomhetskrevende• Givende –dvs.oppnåelse avønskede målKropp og læring…Nudo et al. 1997P. Brodal 201227P. Brodal 2012 28Bevegelser brukes til å lære om verden”And motion changes it all”Frith, C. Making up the mind Blackwell 2007• We use our bodies to learn about the world• Part of my brain represents the world around mein terms of actions: the actions needed to getfrom here to the exit, the action needed to pickup the bottle..Ahissar, 2008 (Nature Neurosci. 11:1369)• Without eye movement, the world becomesuniformly gray; without sniffing, only the initialchanges in the odor environment are sensed; andwithout finger or whisker motion, objects cannot beidentifiedPer Brodal 201229Per Brodal 2012305


NFF Hordaland 20.11.2012Nervesystemets utfordring:Å kombinere stabilitet og mobilitet• Bevegelser utføres for å nå et mål – de ermålrettede• Mobilitet nødvendig for måloppnåelse• Så godt som alle bevegelser utfordrer balansen• Derfor: postural kontroll en integrert ognødvendig del av (forutsetning for) allebevegelserPlastisitet i hippocampus: nydannelseav nevroner• Nye nevroner dannes i gyrus dentatus (sannsynligvis helelivet)• Relasjon til læring og hukommelse• Gange (mus) stimulerer nydannelse• Kognitive utfordringer (beriket miljø) øker overlevelse avnydannede nevroner• Sammenheng?GyrusdentatusPer Brodal 201231P. Brodal 2012Hippocampus32Bevegelse og læring henger uløseligsammen…Kempermann et al. Frontiers in Neuroscience 2010• Hos dyrerde fleste, hvis ikke alle, aspekter avkognisjon uløselig knyttet til bevegelser – som gangog undersøkelse av omgivelsene• Gangbevegelser tjener som et signal omforestående kognitiv aktivitet…Når læring mislykkes eller fører tiluønsket atferd…P. Brodal 201233P. Brodal 2012 34Når motivasjonen forsvinner…Skifte mellomoppmerksomhetstilstander• Innsatsen for stor i forhold til utsikten til belønning?• Mistet troen på at innsatsen fører til målet?• Mental tretthet –resultat av en negativ vurdering avkost/nytte ved å fortsette en aktivitet?Orbitofrontalkorteks ‐EVALUERINGGyrus cinguli ‐MONITORERINGLocus coeruleus (LC)NORADRENALINTo aktivitetstilstander:Skurer: FOKUSERT OPPMERKSOMHETJevn: SØKENDEPONSP. Brodal 201235P. Brodal 2012 366


NFF Hordaland 20.11.2012Hva kan drive «tretthetsnettverkene»?Evaluering av innsatsensom må til for å nå måletfor en aktivitetAndre nettverkihjernebarkenFrykt, Angst,Depresjon..AmygdalaHvor viktig er måletfor meg? «costbenefit»,belønningstraffSMERTETretthetsnettverkAmygdalaInsulaOmråder uten blodhjernebarriereGyrus cinguliBlodbanen –stoffer dannetved inflammasjonLært hjelpeløshet• Stress‐modell som utløser hjelpeløshet: rotter utsettesfor ubehagelige stimuli som verken kan forutses ellerunngås• Mangel på kontroll er avgjørende, ikke selve stimulus• Endring av reseptorer og transmittere i flere deler avhjernen; blant annet slike som er viktige for plastisitet oglæring (locus coeruleus, rafekjernene, hippocampus…)• Konklusjon: Rent psykiske påkjenninger gir endring avhjernens struktur og biokjemiHvor mange mennesker lærerhjelpeløshet gjennom møte medskolen og helsevesenet?P. Brodal 2012 37P. Brodal 201238Forstyrrelse av kroppsrepresentasjonenog «indre modeller»?• Kortvarige knesmerter endrer motorisk kontroll (Henriksenet al. J. Appl. Physiol. 103:132, 2007)• Varig endret postural kontroll etter ryggsmerter (Moseleyand Hodges Behav. Neurosci. 120:474, 2007)• Endret muskulær kontroll av hals og nakke vednakkesmerter (Falla D, Jull G, Hodges PW. Exp Brain Res. 2004)• MS, Parkinson, slag…Feiltolkning av kroppen• «Uskyldige» signaler oppfattes som at designaliserer noe truende og farlig?• Individuelle forskjeller i følsomhet/sårbarhet/tilbøyelighet til katastrofetolkning• Genetisk – ulike varianter av reseptorer etc.• Miljø –traumer i tidlig barnealder (og senere)P. Brodal 201239P. Brodal 201240”Learned nonuse”Viktig mål ved fysioterapibehandling?Skade(slag,deaff.)NedsattmotoriskaktivitetØktanstrengelseMislykkedeforsøkMindrebevegelserSmerte, fall,nederlagRedus. kortikalrepresentasjonRedusertmotivasjon• Gjenvinne eierskap til kroppen –få «dårlige» delermed i kroppsskjema/kroppsbilde• ..skjer gjennom bevegelser som er meningsfulle forindividet..• ..og som fører til mestringsopplevelseKompensatoriskatferdPositivforsterkningIneffektiv atferdforsterkesBasert på Taub et al.(Nature Rev. Neuroscience feb 2002)P. Brodal 2012 41P. Brodal 2012427


NFF Hordaland 20.11.2012Til slutt: Detalj og helhet…Trygve Braatøy i Pasienten og lægen. Cappelen, 1952:• En har samtidig erkjent at det ikke er noenmotsetning mellom tekniske, anatomisk‐fysiologiskedetaljer og helhetsbetraktninger uttrykt ipsykologiske vendinger.• En har kanskje også fått en anelse om at den somsamtidig kan se og påvirke detalj og helhet, harstørst sjanse til å lykkes.P. Brodal 2012438

More magazines by this user
Similar magazines