Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

Stavanger Museums Årbok, Årg. 86(1976), s. 13-60ZOOLOGISIC AVDELINGAv HOLGER HOLGERSENEt zoologisk ?rttiserirns fersle og absolutt viktigste ofilgave er å foreta undersakelserog ittnsarnlinger rrte i naturen for På denne måle ii skaffe li1 veiekrrnnskaper om landets dyreliv, ta vare PB (lenne viten og gjore den iilgjengelig.Det innsamlede materiale skal konserveres, bestemmes, etiketteres, sorteresog innordnes i oversiktlige samlinger og med tilhorende tegninger, kartskisser,fotografier og notater katalogiseres til et storre hele for til slutt å bli vitenskapeligbearbeidet for publikasjon.Noen slik malsetting hadde neppe initiativtagerne til det nye museum iStavanger i 1855. I det opprop som ble sendt ut fra stiftelsesmetet i museforeningenden 8. mars dette år, Iieter det:


naturhistorie som nytt fag i folkeskolen, fant at han «ved et Museum kundefaa Anskuelsesmidler for Skolen,,. Det første et mer vitenskapelig syn, detandre mcr publikumsrettet.Appellen til publikum resulterte i at mange tegnet seg som medlem av foreningenog også i en strøm av gaver. Da forholdsvis få zoologiske objekterkan oppbevares uten preparering, fikk man heldigvis skolelarer ChristianOftedalil til å påta seg utstopping av fugler, etter noen veiledning av legedr. Siqveland og et lynkurs ved Bergens Museum sommeren 1877.Samlingene okte raskt. En fortegnelse fra 1880 viser en liste over 581 preparaterav pattedyr, filgl, krypdyr og amfibier, foruten 21 1 fisk som vel allevar oppbevart på sprit uten annen preparering. Hertil kom også ca. 500 insekterfra Asia, Afrika og Amerika, og en del lavere sjødyr.Fra første stund av deltok styremedlemmene selv i arbeidet med å ta imotgavene, men tilsynet med museet krevde snart mer tid enn de kunne avse,samtidig som ingen av dem hadde kjennskap til katalogisering og museumsarbeidefor ovrig. Direksjoncn fant det derfor nødvendig å ansette en konservatorfor samlingene og fikk allerede i 1877 den interesserte cand. pharm.Sophus A. Buch til å påta seg vervet. Aret etter fikk han et kort opphold iBergen for ved museet der å sette seg inn i museumsvirksomhet så han bedrekunne makte sine plikter. Disse gikk kort sagt ut p2 «at gjennemgaa samlingeneog bringe dem i den orden som var nsdvendig, samt - saavidt mulig -faa bragt istand en ordnet katalog, at gaa prrcparanten tilhaande med raadog veiledning under hans arbeide og at være tilstede i de tider samlingeneer aapne for publikum,). Ikke så ganske lite for et årlig honorar av G00 kroner.Også for laerer Oftedahl ble arbeidsmengden snart for stor. Han hadde jofull arbeidsdag annctsteds, og det ble uoverkommelig for ham å prepareredc mange fugler og pattedyr som kom inn. Museet ansatte derfor i 1881tsmmermann Thore Vatne, som særlig skulle ta seg av større pattedyr. Hansdatter Marie Vatne gjennomgikk et kurs i utstopping av fugler og mindrepattedyr ved universitetet i Oslo og ble deretter ansatt som fast preparantfra 1882.I begynnelsen av 1882 fratrådte konservator Buch for å overta en stilling iBergen. Direksjonen tellet svaert på knappene og kronene og fant at konservatorstillingenmåtte stå tom inntil videre. Samlingene ble tatt hånd om avpreparantene, som det jo nå var hele to av.Ordningen var selvsagt ikke holdbar i det lange løp. Da okonomien bedret


Movement Analysis Lab steps into space with latest equipmentThe Clinical Movement Analysis Lab captures patients’—like Joshua Watson, 11, who has cerebralpalsy—gaits with markers and cameras and displays the movement in real-time on a screen in the room.More tools make for better researchin the Clinical Movement Analysis Lab(CMAL) in the Clinical Center RehabilitationMedicine Department Functional &Applied Biomechanics Section (FABS).A recently renovated space brings thelatest in motion capture and analysisequipment to the study of how patientpopulations move.After two months displaced to theMedical Arts television studio on the B2level, the team moved back into their labin the Rehabilitation Medicine Departmentin February. The renovations werefunded by the phenotyping core of theCenter for Neuroscience and RegenerativeMedicine. Tasked with learning moreabout traumatic brain injury to developtreatments and therapies, the center isa collaboration between the NIH, theUniformed Services University, the WalterReed Army Medical Center, the NationalNaval Medical Center, and The Henry M.Jackson Foundation for the Advancementof Military Medicine.Eventually CMAL staff will see traumaticbrain injury patients and help inthe categorization and study of pathogenesisfor those with such conditions.The CMAL uses a combination oftools—cameras, electrodes, force plates,and a new body weight support system—togive a comprehensive view ofhow patients with debilitating disorderssuch as cerebral palsy and osteogenesisimperfecta move. While the focus is onwalking, any type of movement in anypart of the body can be measured.“Combining all those data gives afull quantitative analysis,” said LindseyBellini, an FABS engineer. The goal isto develop new strategies to improvemovement and to test those strategiesalready in place, said Chris Stanley, seniorresearch engineer in the FABS.The primary piece of the puzzleinvolves ten new cameras that measuremotion—improved from seven oldercameras—by recording the changingpositions of reflective markers onspecific locations of the patient’s body.A bone model created from the reflectivemarkers calculates joint angles, forexample how much the knee bendswhen walking. The new motion-capturesystem features real-time capability,where the software processes themotion as it occurs, rather than afterthe motion is completed. This allows formore advanced studies and lets researcherscheck that the capture technology isset correctly and adjust if necessary. Tiny,wireless electromyography electrodes aretime-synchronized with the system andmeasure muscle activity, such as when theyfire to propel the person.“Plus it’s really cool to show people,‘this is what you’re doing right now,’”Bellini said of the technology also used insports performance analysis and motionpicture technology.A color pattern on the floor camouflagesplates that measure three dimensionalforces and moments in each patient’s step.With a lot of pediatric visitors, the colorsare also “just more fun for the kids,”Stanley said.A bigger, better treadmill also holdsforce plates. The treadmill is split, rightand left, to measure and compare forceson each side. The treadmill will be usedwith a new virtual reality system that willbe tested first in patients with Parkinson’sdisease or traumatic brain injury, theengineers said. This type of system can‘trick’ the person to step over obstacles ornavigate through a narrow hallway or busystore, to more realistically assess how theyfunction in everyday life.The last piece to be installed wasa body weight support system with atrack extended over the force plates andtreadmill. The patient wears a harness thatis connected to the system, allowing theteam to provide support to enable weakor heavy patients to practice walkingwhen they would not be able to on theirown. Additionally, the support systemcan help patients safely practice moredifficult tasks, such as running or deepsquats, without a fear of falling. Thesupport is dynamic, that is the same tensionis held through the entire exercise,both when pulling away and whenmoving closer through the natural gaitpattern.“This allows us to start rehabilitationsooner and accelerate people morequickly. When they’re not supportingtheir entire body weight, they can challengethemselves,” said Bellini.Data from all the CMAL tools arecombined to form a more completepicture for both patients with motordisabilities and healthy volunteers (forcomparison sake). The lab measuresthe effects of interventions—everythingfrom surgery to medications, a brace toan exercise regime—to see if the patientmakes and retains progress. For example,the movement of a young childwith a brain injury would be capturedand analyzed before, during, and aftercompleting an exercise program onthe elliptical machine to see if greaterpractice of making reciprocal arm andleg movements would translate to fasterand better walking.July 2010 Clinical Center news


Riktignok var ikke alt arbeide fagmessig utfort, det kunne en heller ikkevente av folk som enten var helt selvlart eller hadde gjennomgått bare kortvarigekurs. En ser da også av årsberetninger at man nokså snart begynte åskifte ut eldre materiale og erstatte det med nye preparater. Dette er forovrig en prosess som alltid vil vxre påkrevet for slike objekter som ikke kanstå utstillet og eksponert for lys uten ri falme og miste farger og tegninger ogbehover ikke å skyldes dårlig utfort preparcringsarbeidc.Etter Tjatta ble tnebelsnekker Elias Aksdal ansatt i mars 1913 som vaktmesterog preparant. Dette siste var han både ved den arkeologiske og denzoologiske avdeling og delte således sin tid inellom konservering av oldsakerog utstopping. Han klarte ogsil å preparere planter - urter, busker og tracr -og fikk etter hvert bygget en lang rekke biologiske grupper som mer og mersatte sitt preg på sattilingene. Etter Elias Aksdals dad på selve julaften 1938var dct slutt med avdelingens egen-montering, og nyheter til utstillingen måttebli ferdige enkeltobjekter eller grupper som ble kjcipt inn fra utenlandskenaturaliehandlere.Kjop og bytte har i det hele tatt vxrt nedvendig og gjort det mulig å byggeopp cn samling av storc og freinmede dyr sorii f. eks. lover, flodhest, struts,elefant, antiloper, sebra, tiger og mange andre som fremdeles egger fantasienog som i museets forste halve hundrcrlr mer enn i dag var kjent for folk flestbare fra boker. A utruste egnc innsamlingsekspedisjoner var for et lite museumen umulighet. Fugler og mindre pattedyr hadde man imidlertid kunnet fåhjem som gaver i halvprcparert stand fra venner av museet, for å la demmontere ved egnc preparanter.I alle de år avdelingen var uten prcprirant, ble tilveksten til utstillingssamlingenenaturligvis sterkt redusert. Til gjengjeld ble det i Schaannings tidog senere lagt mer vekt på de vitenskapelige sanilinger, szrlig av fugl, somnå var blitt avdelingens hovedinteresse. Norsk materiale ble skaffet ved egncinnsanilinger eller ved innlevering fra publikuin av fugl sorn ble funnet dedeeller skutt, og ved dublettbytte lyktes det å fS tak i utenlandske eksemplarerav ~jeldnere arter eller helt freininede. I;reiiiticves inå her de mange fugleskinni den norske systematiske samling soin skyldes mange års prepareringsarbeideav avdelingens assistent og senere konservator A. Bernhoft-Osa ogsom horer til det beste denne saniling kan frertivise.Så i 1968 ble situasjonen igjen en annen. En Icdig konservator 11-stillingble forst sekt omgjort til vitenskapelig assistent (i Iirayere lonnsklasse), men


Zoologisk avdelingda dette ikke gikk, til preparantstilling (lavere lønnsklasse). Ansatt ble taxidcrmistOdd Låtun, og dermed hadde avdelingen etter lang tid sin egenheltidspreparant og egentlig for ferstc gang en som på forhånd hadde utdannelsefor og praksis i denne type arbeide, montering av fugler og mindrepattedyr, stsping av fiskemodeller og annet, og en kunne igjen begynne åtenke på forbedringer og nyheter i utstillingene.Konservatorene.Cand. real Tor Helliesen ble fsdt 24. januar 1855 i Halden og tok matematisk-naturvitenskapeligeksamen i 1881. Han hadde da allerede i noen tidforetatt entomologiske innsamlinger på Østlandet og kom til å spesialisere seginnen en av de store insektgrupper, billene. Etter et irs skoletjencste i Osloble han i 1882 ansatt som konservator ved Stavanger Museum med en lønnav 1600 kroner året. Resten av sin inntekt fikk han som Irerer i naturfag ogtegning ved Storms skole og frk. Wieses pikeskole. Først i 1907 fikk han*$?k-'Y,Hellirseri, avdelirigeiis og tiiuscctsyrcr 1882--1914.2. Stavanger hluscurn. 17


helårsansettelse ved museet og kunne slutte ved skolen. Helliesen var for ovrigav gammel Stavanger-familie, så byen var ncppe helt fremmed for ham dahan kom hit.Gjennom hele 21 år var Helliesen eneste konservator ved museet og skjettetda både de naturhistoriske og de historisk-antikvariske samlinger. Han varogså direksjonens sekretrer, museets bestyrer og kasserer, og han fortsatteaktivt sin entomologiske forskning. Dessuten utforte han sine omhyggeligeregistreringer av faste fortidsminner i fylket. Når man dessuten tenker på athan samtidig underviste i skolen, må man bli imponert over hans allsidighetog arbeidskraft. At han med museets relativt sterke vekst - som bl. a. fertetil reisingen av eget bygg i 1892 - kunne ha bruk for avlastning, synes innlysende.En slik fikk han ikke fclr i 1909, da det ble opprettet ennå enkonservatorpost, nemlig i arkeologi, besatt med cand. phil. A. W. Bregger.Den årlige fortegnelse over oldsaker innkommet til museet var i de foregåendeår gitt av Helliesen, i 1909 av ham og Bregger sammen, og fra 1910av Brngger alene. Det niå forutsettes at Helliesen nå fikk en del avlastningog dermed mer tid til å l


Zoologisk avdelingSchaanning hadde forut for dette levd som bureiser og jeger i Øvre Pasvik,dit han reiste ganske kort tid etter å ha tatt eksamen artium. Hans gårdNoatun er fremdeles i slektens eie." I årene 1901-1911 ernserte Schaanningseg og familien dels av markens grøde, ikke minst ved jakt og fiske i detsom den gang var nærmest villmark, og dels ved å samle pattedyr, fugl ogfugleegg og selge dem til europeiske museer. Som et intermesso deltok han iårene 1902-1903 i professor Birkelands Novaja Semlja-ekspedisjon. Hanforlot Pasvik i desember 191 1 og var bosatt noen år ved Oslo til han i 1918kom til Stavanger. Her mente han nok å være bare inntil videre, idet hanofte ønsket seg tilbake til det frie villmarksliv i Ser-Varanger. Men flere forholdgjorde at han ble vaerende, således også fuglelivet i landsdelen, somhan etter hvert fant høyst interessant, om enn på et ganske annet sett enngrensetraktene og skogsområdene i nord.Han oppdaget i hvert fall at her var nok å bestille innen fagområdet fugl,både n-&- det gjaldt forskning og på andre felt. Dermed ble han på sin plass sombestyrer av den zoologiske avdeling tiden ut til han nådde pensjonsalderen i1948. Få år senere flyttet han fra byen og døde 5. mars 1956, 78 år gammel.Cand. real. H. Holgersen hadde (som Helliesen) matematisk-naturvitenskapeligembetseksamen med zoologi som hovedfag og hadde en del arbeiderinnen både entomologi og ornitologi bak seg da han tiltrådte som avdelingsbestyrer.Før dette hadde han i et par år hatt engasjementer og et halvt årsvikariat om konservator ved Zoologisk museum i Oslo, lektorpost ved St.Svithun skole fra 1943, og et år som leder av en ekspedisjon til Antarktis i1947-1948. Som ringmerker for Stavanger Museum siden 1932 hadde han hattatskillig samarbeide med Schaanning, således også i tiden som gikk forut foropprettelsen av den ornitologiske stasjon på Revtangen.Ser en bort fra de første 5 år av museets tilvaerelse, da samlingene underSophus A. Buch var et hele og det ikke eksisterte noen avdelinger, har dennaturhistoriske eller - som dens offisielle navn ble fra 195 1 av - den zoologiskeavdeling, hatt bare 4 bestyrere:4. august 1882 - 16. juli 1914 Tor Helliesenl. oktober 1914 - 14. juli 1917 Fritz Jensenl. juli 191 8 - 1. okt. 1948 H. Tho. L. Schaanningl. januar 1949 - Holger Holgerscn* Se Steinar CVikari: Nontun. En ademarksgård i Øvre Pasvik. Tiden Norsk Forlag, 1975.


Noen srcrlig gjennomtrekk kan en derfor ikke si at det har vxrt her. Helliesensatt i stillingen til sin dod (dvs. i 32 år), Schaanning til oppnådd pensjonsalder(i 30 år), mens Jensen sluttet etter eget onske fra en nærmestprovisorisk bistilling (3 år).I 1930 ble sondre floy av museumsbygningen reist, og til hjelp ved nymonteringav utstillingene fikk Schaanning ornitologen A. Bernhoft-Osa, menpengene rakk ikke til mer enn et engasjement året ut. Et nytt engasjementfra juni 1933 var ment å skulle vxre bare for et halvt år, så anstrengt sommuseets okonomi var på den tid, men heldigvis lyktes det å beholde Bernhoft-Osa ut over dette inntil han fra I. februar 1939 kunne betraktes som tilsatt iFast assistentstilling. Denne ble senere omgjort til en konservatorstilling (11),som Bernhoft-Osa innehadde samtidig som han var leder av den ornitologiskestasjon på Revtangen til han nådde pensjonsaldcrcn i 1967.I 1976 fikk zoologisk avdeling igjen en konservator ved siden av bestyreren,idet okonomien nå var blitt så god at det Iiunne forsvares å opprette en nystilling ved museet. Ansatt ble fra I. mars 1976 cand. real. Peter J. Schei,som også er ornitolog. Dette var helt ut i tråd med avdelingens utvikling ogarbeidsområder.Anilet personale.Fra begynnelsen av satset Stavanger Museums direksjoner sterkt på dettekniske personale. Preparanter var uomgjengelig nodvendig for å skape detman da mente med et museum, nenilig utstillingssamlingcr for publikum.Frirst med Helliesen i 1882 kom en vitenskapelig utdannet konservator tilmuseet. Når de okonomiske midler er begrenset - og hvor er de ikke det? -vil et lite museum alltid stå overfor et dilemma når det gjelder ansettelsespolitikk.Det er fristende å ansette flcre forskere, slik at en får dekket flerefagområder, og denne utvei blir da også ofte fulgt. Til gjengjeld forsommerman gjerne å skaffe plass for det nedvendige hjelpepersonale.Når en tenker på Helliesens (og nrcrmeste etterfelgers) allsidige arbeidsoppgaversom konservator, bestyrer, sekretrcr og kasserer, må en si at det varp5 tide da museet i september 191 7 opprettet en post for kontorhjelp. Avteknisk personale var det da bare 1 preparant (mot tidligere i mange år 2).Zoologisk avdeling fikk i 1955 etter saknad til departementet et beløp foren kontorassistent og hadde en slik i 7 år, Solveig Tonnesen 1955-1956,Solveig Melsvik 1056-1'359, Ingrid Pedersen 1!)59-G2. Fra husten 1962 av falt


Zoologisk avdelitigimidlertid stillingen bort idet beløpet måtte overføres til hjelp i museetseltspedisjon, der det fremdeles var bare den ene kassererstilling som kom i1917. For avdelingen var dette selvsagt et tilbakeslag, ikke minst fordi bestyrerensiden mai 1958 nå også var museets direktør. En del av virksomhetenkunne imidlertid føres videre, idet Norges Almenvitenskapelige Forskningsrådbevilget midler til en tidsbegrenset stilling for teknisk assistent (Else Aasland1961-1968) om hjelp sarlig i forbindelse med forskningsoppgaver somble støttet av rådet. Bevilgningen var tidsbegrenset fordi rådet forutsatte atmuseet selv i løpet av noen år fant mulighet for avlenning. Da dette ikkelyktes og bevilgningen gradvis ble redusert, falt stillingen helt bort frahosten 1968.Etter et halvt år helt uten kontorpersonale på avdelingen fikk museetimidlertid ekstraordinzre tilskott både fra fylke og kommune og kunne igjenopprette en deltidspost, som fra 1. april 1969 hele tiden har vært besatt avfru Gerd Fosså.Dette er en reduksjon av avdelingens hjelpepersonale fra 2 til 3/4 stilling.Samtidig har oppdrag utenfra bare okt ~ å rent , administrative oppgaverlikeså. En reduksjon av virksomheten har vært en nodvendig følge. Den eneforskningsoppgave etter den andre er blitt skrinlagt, arbeidet med å ajourførebiblioteket og ringmerkingsltartotek er skrumpet inn, utstillingssamlingene harstagnert, de vitenskapelige samlinger likeså.Virksomheten.l. Årene til 1948.Museumszoologien er en deskriptiv naturvitenskap, som beskriver dyreneog søker å forklare deres rolle i naturen. I et slikt fag er det absolutt nødvendigå vite hva en arbeider med, ellers blir det bare rot. En må vite nøyaktighva det er for dyr en gjør til gjenstand for forskning. Derfor er detogså ved museene gjennom ca. 200 år lagt ned et stort og meysommeligarbeide for å beskrive de mangfoldige titusener dyrearter og deres variasjoner.Dette er grunnlaget for all videre zoologisk forskning.En beskrivelse alene eller med illustrasjoner er imidlertid ikke alltid nok.En må ha referansesamlinger å ty til når en bestemmelse (identifikasjon)faller vanskelig, om nødvendig også kunne gå tilbake til det eksemplar beskrivelsengrunner seg på, den såkalte type. Derfor er de vitenskapelige Sam-


Ilolyer Holgcrscnlinger så viktige, men de brir også stadig utbygges videre så de etter hvertgir bcdre og bedre opl>lysningcr om hver enkelt dyrearts utbredelse, hyppighetog levevis.Innsamling er slett ikke alltid påkrevet. Den som forst har Irert å kjenne endyreart, vil ofte kunne identifisere den i det fri. Dette gjelder store og karakteristiskearter, og slilie finner en blant fugler, pattedyr, sommerfugler, krypdyrog andre grupper. Men de fleste dyr er små, og når det også ofte er nedvendigå undersoke dein nr~yaktig under lupe eller mikroskop og kanskjeomhyggelig dissekere frem indre organer for å kunne utfore en sikker bestemmelse,er det innlysende at en innsamling ikke er til å unngå. Dettegjelder eksernpclvis storpartcn av insektene, den artsrikeste dyreklasse påjorden.Med den rikdom på forsl


%cn>logisli avdelingcoleoptera,b eller «Nogle coleoptera nye for Norgcs fauna., den siste i 1913. -I årsheftet for 1890 hadde Helliesen ett arbeidc til, «Fortegnelse overcoleoptera, fundne paa Jarderen i 1890». Dette var begynnelsen til en seriepå i alt seks arbeider med resultater fra hans undersekelser i Rogaland fylke,ikke bare på Jrcren.Fra sine tidligere år hadde Helliesen en privat samling fra undersekelserpå Ostlandet. Den ble etter hans ded i 1914 gitt til museet av hans datter fruHerdis Johnsen og danner selvsagt grunnstarnmcn i museets samling av norskebiller, supplert med materialet fra de mange Srs feltarbeide i Rogaland ogsorpå. Dessuten hadde han narr kontakt med flere andre norske entomologerog fikk materiale fra dem. På grunnlag av alt dette kunne han utvide dennorske faunaliste med mange hundre nye arter og gi et vell av data omtidligere kjente.Under sitt arbeide kom Helliesen naturligvis godt inn i norske billerssystematikk, og han begynte få år for sin dod å bearbeide spesielle grupper.Den fnrste var en gruppe bladbiller, chrysomelider, og her kunne han beskrivesom ny en art han selv hadde funnet noen få steder på Jxren, i Hogsfjordog på Karmey. Av denne gruppe fikk han materiale til revisjon ogsåfra utenlandske museer og kunne derved påvise den nye arten, Clrrysomelacrassicornis, også på Shetland, Orkneyane og i Storbritannia. Arten er ikkekjent fra andre steder i Norge og er en av de mer interessante i vår fauna.I-Ielliesens innsats er så meget mer beundringsverdig som han arbeidetunder primitive forhold, noe som er vanskelig å fatte umiddelbart for en somi våre dager er vant til stereomikroskoper med utskiftbare okularer og objektiver,gode lamper og forskjellig annet utstyr. Helliesens luper ville i dag blistemplet som fullstendig ubrukbare, og som lyskilder hadde han dagslys ogparafinlampe. Elektrisk lys fikk museet innlagt ferst i 1914, det år Helliesendode. - At han i sin tid ble ansatt som tegnelærer i skolen, forstår den somser de klare, instruktive og detaljerte tegninger han iblant illustrerte sineinsektbeskrivelser med.Som en kuriositet kan nevnes at Helliesen en tid tydeligvis hadde fattetinteresse for esperanto. I årsheftet for 1909 gir han et resyme på dette språktil sin artikkel om nye norske coleoptera. 1 1911 og 1912 tar han skrittet fulltut og publiserer hele artikler p2 esperanto, bl. a. arbeidet om «La grupoClrrysomela sanguinolenla». Meningen var nok at arbeidenes innhold skullebli lettere tilgjengelig ute i verden, men det er vel et sporsmål om språket


var så populcert blant colcopterologene der at de hadde noen fordel av det.Ilvordan artiklene på et slikt kunstspråk ble mottatt av museets medlemmer,er uvisst. Kanskje var det tross alt bedre med norsk, eller - som i hans sisteartikkel i 1913 - på tysk.En samlet oversikt mcd resultatene av Helliesens mangeårige undersøkelseri Rogaland forelå nesten ferdig i manuskript da han døde i 1914. Det erastavanger amts coleopteran, som ble gitt ut ved Fritz Jensen i årsheftenefor 1914 og 1915. De danner en verdig avslutning på Helliesens virke somentomolog ved Stavanger Museum.Helliesens innsats innen arkeologien er det andres sak å bedamme. Glemmesmå heller ikke hans mange administrative plikter ved museet. Han haddeogså stadig tilsyn med utstillingssamlingene og foresto bl. a. flytting og nyoppstillingav disse i museets nybygg som ble ferdig i 1893. Og samtidig varlian, som nevnt, opptatt med skoleiindervisning helt til 1907.Fritz Jensen var - som det har fremgått tidligere - bare i kort tid vedavdelingen, under 3 år. Da Iian kom hit, var han nylig vendt tilbake fra enekspedisjon under ledelse av dr. Ørjan Olsen til Sibir, der Jensen foretokinnsamlinger av insekter. Noe av dette materiale begynte han å bearbeidesom assistent ved museet, mens ellers var hans virksomhet i det store og heleviet utstillingssarnlingene. Dels sto han for en ominnredning med bl. a. overflyttingav de plasskrevende hvalskjeletter fra 3. etasje til oppunder taket ikuppelen, dels reiste han rundt i distriktet og samlet inn til fuglesamlingen,som etter hvert ble nier preget av de biologiske redegrupper til suppleringog avlesning av den tidligere rent systematiske utstilling.Hans liovedinteresser innen entomologien var sommerfilgler og enkeltegrupper av biller, men han favnet videre enn dette og publiserte også enartikkel om «Stavanger amts odonater,, (øyenstikkere) i årsheftet for 1915.Hans Thomas Lange Schaanning hadde vsrt ved Stavanger Museum i bareto uker, da museet fra Jrcren fikk tilsendt det forste og lenge det eneste norskeeksemplar av enghalik. Senere fikk han anledning til å publisere mange slikenye arter for landets Caiinri, og som faunistiker fikk han nok ganske snart etfordelaktig inntrykk av den landsdel han var kommet til. Kanskje kunne dentil og med tåle sammenligning med den egn han var kommet fra, grensetraktenelengst i nordost.Han fant i det hele tatt oppgaver nok da han som 40-åring kom til Stavanger,han var iderik og tiltakslysten. En snau måned etter at han var tiltrådt


Zoologisk avclcliiigi september 1918, ble samlingene stengt for publikum og en storre omordningav utstillingene påbegynt. Ikke minst gjaldt dette de zoologiske samlinger,som ble fullstendig omkalfatret.Dernest gikk Schaanning los på å oke samlingene, både utstillingene ogkanskje særlig de vitenskapelige samlinger, forst og fremst av fugl. Ved kjop,gaver og ikke minst ved dublettbytte skaffet han årlig opptil et par hundrenye tilvekstnumre. Ett av målene var å få representert hver eneste fugleartsom var funnet innen landets grenser, men dessuten serget han også for å fåtak i mer interessante og fremmedartede fugler og pattedyr av utenlandskopprinnelse. Utcn tvil var det med en undertone av triumf at han i årsbcretningenfor 1928-29 skrev om den sekretær han hadde fått tak i, at det var11. l'lio. I,. Schaaiiiiitig[>;P Revtangcn hosten 1946.Foto: A. Bcrnliolt-Osa.


det første eksemplar i noe norsk museum av denne slangeetende, eiendommeligerovfugl fra de afrikanske savanner og stepper.Han fortsatte å legge om fugleutstillingen i retning av biologiske grupperog skaffet selv til veie et betydelig antall av disse. Da musebygningen varblitt utvidet i 1930, kom en ny omflytting av samlingene. De arkeologiskeog kulturhistoriske ble overført til den nye fløy, mens de zoologiske ble værendeog fikk utvidet plass i den gamle del. Som hjelp til dette fikk hanA. Bernhoft-Osa som assistent ut året. Pattedyrsalen ble ferdig i juni 1930,fuglesalen så noenlunde ved årsskiftet. Deretter inntrådte en pause i dettearbeidet, men fra juni 1933 fikk han igjen Bernhoft-Osa som assistent, og iløpet av Bret ble ominnredningen av kjelleretasjen påbegynt. I 1934 var fiskesamlingenferdig og også hvalsamlingen montert i kjelleren. Med byggingenav 6 nye montrer ble også revisjonen og utvidelsen av fuglesalen ferdig avslutteti 1934, og i løpet av 1935 kunne så monteringen sies å vrere ferdig.I det lange mellomrom mellom disse to krafttak i publikumssamlingene i191 8-19 og 1930-35 kunne Schaanning ta fatt på andre oppgaver. I juni 1920fikk han med støtte av bl. a. formann og tre andre medlemmer av museetsdireksjon sendt ut et opprop om dannelse av en norsk ornitologisk forening.I desember samme år hadde denne fått 73 medlemmer og nok til at Schaanningåret etter kunne gi ut 2 hefter av sitt nystartete tidsskrift.I løpet av 1920 forsøkte Schaanning å få tak i interesserte som kunne deltai årlige registreringer av fuglenes ankomst- og avreisetider, de førstesystematiske trekkfuglundersøkelser hos oss, Trykte skjema ble distribuert tilalle landets kanter, og selv om forholdsvis få av dem ble returnert i utfyltstand, kom det i løpet av de nrermeste årene frem meget av interesse somdelvis ble bevart i Norsk Omithologisk Tidsskrift.Allerede i 1914 hadde Schaanning som den første her i landet begynt medringmerking av trekkfugl. Dette fortsatte han med i Stavanger ved å slippeløs med ring forskjellige fugler som ble innbrakt levende til museet, menogså ved å merke unger som han fant på sine ekskursjoner i omegnen.Dessuten fikk han etter hvert enkelte medarbeidere både i fylket og andresteder i landet. Likevel hadde merkingen et meget beskjedent omfang, menresultatene var av stor interesse den gang, all den stund de var de første isitt slag i landet.I Norsk Ornitliologisk Tidsskrift 1933 ga Schaanning et «Resyme av Norskringmerking 1914-34» og i museets årshefte for 1928-30 både en historisk


oversikt over fuglemerkingens utvikling generelt og en detaljert gjengivelseav de norske resultater med flere kart over gjenfunn. Denne siste artikkel«Den internasjonale ringmerking av trekkfugler og de foreliggende resultaterfor Norge» danner grunnlaget for utviklingen av den ringmcrkingssentralved Stavanger Museum, som senere hele tiden har vxrt en hovedoppgave vedden zoologiske avdeling.En ornitologisk stasjon eller et ornitologisk institutt ved museet var ogsåen av Schaannings ideer, som han satte frem allerede i 1920. Planene gikkforst ut på en fuglepark på Hansons Minde på Tjensvoll, men da dette prosjektmåtte skrinlegges, ble det isteden til en trekkfuglstasjon på Reve i Klepp i1937. Denne stasjon, både planleggingen og realiseringen av den, var i 1930-årene Schaannings hovedinteresse (ved siden av filatelien). Men dessverre,kort tid etter at virksomheten her var kommet i gang, ble den avbrutt avkrigen. Stasjonen lå i et militxrt sett viktig område som ble befestet avokkupasjonsstyrkene. Etter fredsslutningen fulgte et par år med reparasjonav bygning og nyanskaffelse av tapt utstyr, og da arbeidet vel var kommet igang på ny, hadde Schaanning ikke de samme krefter som for og heller ikkelenge igjen innen pensjonsalderen.På et tidlig tidspunkt var Schaanning overlatt bearbeidelsen av det ornitologiskemateriale fra en rekke norske arktiske ekspedisjoner, og dette holdthan på med gjennom en årrekke. Han hadde jo selv i sine yngre år deltatti en overvintringsekspedisjon på Novaja Semlja og hadde personlige erfaringerfra ishavet. I alt kom det i årene 1923-5.1 fra hans hånd 7 publikasjonermed de ornitologiske resultater fra ekspedisjoner til arktisk Nord-Amerika,Ost-Grenland og Jan Mayen, fra Sibir og Novaja Semlja. (2. Fram-ekspedisjon1898-1902, Gjea-ekspedisjonen 1903-07. Norges Svalbard- og Ishavsundersokelser1929-31, Maud-ekspedisjonen 191 8-23, Johan Koren 1914-1 8,Holtedahl og Økland 1921).Schaanning begynte tidlig å bygge opp et ornitologisk bibliotek ved avdelingen,et ledd i hans bestrebelser for å få et ornitologisk sentralinstituttved Stavanger Museum. Det var for en stor del basert på tidsskrifter mottatti bytte mot Norsk Omithologisk Tidsskrift, men ogsa på innkjop for museetsregning. Tidsskriftene ble dermed ikke alle museets eiendom, men det mesteav Schaannings private bibliotek, bilde tidsskrifter, sxrtrykk og monografier,fikk museet anledning til å kjøpe et par år etter at Schaanning var blittpensjonert.


I 1936 og 1937 tilbrakte Schaanning en del av høsten på Utsira til delssammen med sin engelske venn J. Chaworth-Musters og sin assistent Bernhoft-Osa. Foranledningen var flere oppsiktvekkende funn som hlusters haddegjort der i trekktiden høsten 1934, og flcre gjorde de sammen i de to nevnteår etterpå. Resultatene ble publisert i museets årshefter i 1937 og 1939 derSchaanning bl. a. beskriver 6 arter som nye for den norske fauna. Fire av demvar nye også for Skandinavia og 1 til og med for Europa.Schaanning var noen ganger på Rott for å ringmcrke sjefugl, et kjent stedallerede fra Colletts tid. Men ellers reiste han merkelig nok ikke stort omkringi distriktet. I årsberetningene nevnes gjerne en og annen dagstur på Jzren,men de er få og forekom ikke hvert år. Delvis skyldtes det nok kommunikasjonenei 1920- og 1930-årene, men er ellers vanskelig å forklare. Someksempel kan nevnes at han hadde vrert ved museet i 16-17 år for han forferste gang kom til Grudevatnet. Det var en vårdag i midten av 30-årenehan ble tatt med dit og vist både sangsvaner og så mye ender at han utbretat han ikke hadde sett maken i Pasvik engang.Schaanning var medlem av Den internasjonale ornitologiske komite og deltoki dennes kongresser i Icebenhavn 1926, Amsterdam 1930 og Oxford 1934.Han var oppnevnt inedlem av American Ornithologists' Union, også dette eninternasjonal anerkjennelse av hans forskningsarbeide.Nevnes må også at han var en stadig forkjemper for naturfredning og saerligfor vern om fuglelivet. I-lan skrev meget og var den flittigste bidragsytertil Norsk Ornithologisk Tidsskrift så lenge dette eksisterte, men publiserteogå i museets årshefter fra første til siste år av sin tid her. For alle de fugleinteresserteav i dag som aldri mnitte ham personlig, vil han vaere kjent gjennomsine mange publikasjoner og stå som den siste norske ornitolog frapionertiden.2. Aretle fra 1949.Okkupasjonen 1940-45 la på mange måter en demper på museets virksomhet,og dct tok lang tid å komme over virkningene av krigsårene. Ikkc minstpå Zoologisk avdeling var det merkbart at forbindelsene med størstedelenav utenverdenen hadde vært avskåret. Blant de ferste oppgaver for den nyeavdelingsbestyrer fra 1949, H. Holgersen, var å få kontaktene gjenopprettetog utvidet, både med bibliotekets bytteforbindelser, med ringmerkingssentraler,trekkforskningsstasjoner og andre beslektede faginstitutter.


Zoologisk avdelingSelv om ornitologien nå i over et kvart århundre hadde viert hovedemnetfor avdelingens virke, var det fremdeles meget som manglet av ornitologisklitteratur, både tidsskrifter, håndbsker og andre nødvendige publikasjoner.En stor del av det som Schaanning hadde brukt, hadde han mottatt dels ibytte mot Norsk Ornithologisk Tidsskrift, dels ved personlig medlemsskap/abonnement, dels som gaver f. eks. fra de europeiske ringmerkingssentraler.Takket være disponible fondsmidler kunne museet kjspe fra ham flere viktigetidsskrifter i til dels lange serier, mange monografier og andre boker, og etstørre antall siertrykk og småpublikasjoner. Deretter fulgte et møysommeligarbeide for å fylle huller i tidsskriftseriene, både fra krigsårene og lengertilbake i tid, et arbeide som for den saks skyld fremdeles pågår. Etter hvertlyktes det å gjenoppta gamle bytteforbindelser og etablere nye ved hjelp avårbok og det nye tidsskrift Stcrna. I andre tilfeller ble tidsskriftene skaffetved abonnement, og alt i alt må avdelingen nå sies å ha et meget godtornitologisk tidsskriftbibliotek. Ved innkjøp er det også skaffet et godt utvalgav de mest nødvendige - og en del andre - håndbøker fsrst og fremst innenornitologien, men også for fisk, insekter og andre dyregrupper.Et kartotek i to og til dels tre sett kort over løpende tidsskrifter, bpiker ogsærtrykk ble opprettet og hele biblioteket ordnet etter samme system somkartoteket. Et enkelt kartotek fra begynnelsen av 1930-årene omfattet bareen del av den davierende litteratur og var ikke ajourført senere.Ringmerkingsvirksomheten ble tatt opp igjen på stasjonen på Revtangenog utbygget gjennom tidligere og nye medarbeidere rundt om i landet. Noekartotek eller annen samlet fortegnelse over museets mange gjenfunn av fuglfantes ikke. Et kortkartotek i to sett - en original for egen bruk og en kopifor eventuelle utlån - ble derfor snart utarbeidet på grunnlag av publikasjoneri museets årshefter eller de opprinnelige funnmeldinger der slike brev ennåfantes. Merkeringer var før krigen blitt levert av et tysk firma. N8 fikk mancn kort tid ringer fra England og fra Danmark, inntil det svenske firmaI. U. Mekaniska fra 1054 påtok seg å lage slike, av tilfredsstillende kvalitetog til overkommelige priser. Så å si fra første stund av ga Norges AlmenvitenskapeligeForskningsråd (NAVF) økonomisk stpitte til denne side av virksomheten,fra kjøp av ringer til publisering av resultatene.Trangen til direkte kontakter over landegrensene var et alminnelig fenomeni etterkrigsårene og førte bl. a. til fagkongresser etter mange års avbrudd.Et nordisk entomologmøte i Finland i 1947 og en internasjonal kongress i


Stockholm i 1948 var de forste i vår del av verden. I 1950 fulgte en internasjonalornitologkongress i Uppsala som den første - etter krigen - i serienav slike. Som oppnevnt medlem av Den internasjonale ornitologiske komitehar avdelingsbestyreren kunnet delta i samtlige av disse, som finner sted hvertfjerde år, fra og med 1950 til og med 1970.For en stor del er disse og andre reiser blitt bekostet av avdelingens egetfond, men det har også vist seg andre muligheter til å fLi bidrag ikke bare forkongresser, men også andre formål som museet kunne vrcrc tjent med.Eksempelvis besekte avdelingsbestyreren i 1949 naturhistoriske museer iSverige og Danmark. Da han i 1951 ble tildelt Stavanger bys kulturstipendfikk han anledning til å oppholde seg på de skotske fuglestasjoner på FairIsle og Isle of May og videre besøke ringmerkingssentralene i Storbritannia,Frankrike og Nederland, foruten naturhistoriske museer i Edinburgh, London,Paris, Leiden og Amsterdam. Dc kontakter som her ble knyttet, liar ført til etutstrakt samarbeid på flcrc felter og betydd meget for virksomheten vedavdelingen. Senere reiser har omfattet besek på fuglestasjoner ved Wassenaari Nederland, på Falsterbro og Uland i Sverige, Helgoland i Tyskebukta ogornitologiske institutter i Wilhelmshaven og Radolfzell.Besok ved naturhistoriske museer gir ideer til bruk både i egne utstillinger,i de vitenskapelige samlinger og i bibliotek, nyttig er det også å kunne deltai arbeidet på andre lands trekkfuglstasjoner og ta med seg erfaringer tilbake,og mote med fagkolleger forer gjerne til samarbeide og til utveksling avlitteratur og materiale.Andre rciscr liar vrcrt iner forskningspreget. Sam eksempler kan nevnesornitologiske undersøkelser på Corsica sommeren 1954 ved Holgersen sammenmed den italienske ornitolog Sergio Frugis (Sternu nr. 22, 1955). De sammeto var også ansvarlige for ringmerkings- og observasjonsvirksomheten på densvenske fuglestasjonen på Capri hesten 1939, Holgersen også våren 1964.I tilknytning til en ornitologkongress i New York i 1962 fulgte et lengre oppholdpå Barro Colorado i Panama i juni-august for studier av faunaen i entropisk regnskog. En litcn del av utbyttet var noe materiale til en midlertidigutstilling og en ganske rikholdig kolleksjon av neotropiske maur til museetsfra for ganske omfattende samling av disse insekter.På den annen side har det ikke manglet på besøk utenfra. Entomologer,botanikere og ikke minst ornitologer fra flere land liar besekt museet og stasjonenog arbeidet i distriktet, og avdelingen liar vrcrt behjelpelig på flere


måter. Cambridge-studenter har deltatt i trekkfuglundersokelser på Utsira ogsxrlig på Lista, der det med bidrag fra NAVF ble utfort et omfattende feltarbeideunder hosttrekket i årene 1950-55. Rådet bekostet også trykning avresultatene i flere sairskilte hefter av Sfantn.Det cr hyggelig nok å kunne bistå seriost arbeidende fagfolk enten de eryrkesutovere eller rene amatorer, så de får best mulig utbytte av sitt Norgesopphold.Mer problematisk er det å besvarc imøtekommende de mange foresporslersom avdelingen får hvert år fra oftest ukjente personer, som for enferie i Norge ber om å få utpekt områder de kan besoke for å få se spesieltnordiske og ofte sjeldne fuglearter. Ikke bare kan det viere edeleggende forfuglelivet med nxrgående tråkk i rugetiden, men bak slike henvendelser kandet stå folk som utelukkende er interessert i å samle egg eller ta med fugl forsalg i hjemlandet. Ikke sjelden må svaret derfor bli at en dessverre ikke eri stand til å gi slike opplysninger som onskes. Men selvsagt forsoker en jo iandre tilfeller å hjelpe til, når det ingen fare er eller vedkommende harreferanser som en kan stole på.Avdelingens fuglestasjon på Revtangcn vil bli nccrmere omtalt senere.Her skal bare nevnes litt om eiendomsforholdene etter krigen. Ved kjopet i1937 hadde museet dessverre forsomt å få skjote på de to parseller nier stranden,der stasjonsbygningen opprinnelig lå. Da dette ble forsokt ordnet i 1949,nektet selgerne med den begrunnelse at museet hadde forsomt sin kontraktmessigegjerdeplikt. Denne var for evrig urimelig stor når en sammenlignerverdiene av tomten og de tilstotende eiendommer. Imidlertid gjaldt fortsattkjopekontraktene av 1937, men etter ut flyvåpenet hadde anlagt sitt skytefeltog stasjonsbygningen i 1954 var blitt flyttet opp til selve Rcve, hadde detliten interesse for museet å vaere eier av den nordlige av de to parseller. Denneble da også snart solgt tilbake til den opprinnelige eier.For den tomt stasjonen ble flyttet til, ble en midlertidig leiekontrakt fra1954 i 1965 avlost av en tinglyst kontrakt med 30 års gyldighet. Men i 1973blc det foretatt et makeskifte, slik at museet fikk skjote på grunnen mot å gitilbake den sorlige parsell av det areal som Schaanning kjopte i 1937.Stasjonen beholder imidlertid retten til fortsatt å hu sin fangsthytte innenforrevet og bruke den og stranden ved observasjoner og ringmcrking som hittil.- Museet ble altså eier av de 5,2 mål som utgjor stasjonstomten og er dermeduoppsigelig. Landbruksdepartementet meddelte i brev av 7. august 1973 konsesjonpå ervervelse av grunnen, som har fått bnr. 29 under gnr. 41 i Klepp.


Her ble et nytt og litt større bygg oppført i 1955, med bidrag fra AIS NorskVarekrigsforsikrings Fond og Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd.I 1968 gjorde et nytt bidrag fra Forskningsrådet det mulig å kjøpe og innredeen ferdig såkalt spisebrakke som laboratoriebygg. Derved kunne alt arbeide iforbindelse med ringmerking og preparering foruten oppbevaring av materiellfjernes fra opplioldsrommene i de to boligbygg og henlegges til dette laboratoriet.Etter initiativ fra avdelingen ble det høsten 1968 på Revtangen holdt etukelangt møte mellom lederne av de nordiske ringmerkingssentraler supplertmed representanter også fra den britiske og den ene av de to tyske. Slike møterer senere gjentatt på nordisk basis i Sverige og Finland og er ment å skullefortsette med få års mellomrom.Zoologisk avdeling har også vært med på dannelsen av Euring, et organfor de europeiske merkingssentraler. Dens oppgave er bl. a. å arbeide formest mulig ensartethet innen terminologi, kartoteker, publikasjoner, samlealle gjenfunn i en felles databank for EDB-behandling, stille dette materialetil rådighet for forskere til bearbeidelse på ct bredere grunnlag enn rent lokalteller nasjonalt, og ellers ta opp til drøfting hvilke som helst aktuelle spørsmålsom kan dukke opp. Et møte i Biarritz i 1963 førte således til trekkundersøkelserpå flere steder i Middelhavsområdet. Stavanger Museum tok del iprosjektet ved at Holgersen og ing. Odd Carlsson oppholdt seg 3-4 uker påMalta under vårtrekket 1966, også dette med støtte av Forskningsradet.Utstillingssamlingene var siste gang blitt ordnet i årene 1930-35 avSchaanning, etter utvidelse av den opprinnelige museumsbygning. I alle deårene etter 1940 da avdelingen var uten preparant, var det vanskelig å gjerenoe med dem annet enn å supplere eller erstatte eldre og dårlige preparaterved kjep eller dublettbytte. Bare en og annen monter kunne ominnredes, bortsettfra pattedyrsamlingen. Denne ble i årene 1953-55 totalt ombygget takketvære ekstraordinaere bevilgninger fra Stavanger kommune. Antall utstilte dyrble redusert til omkring halvparten, men de som ble beholdt, kom nå mer tilsin rett etter uttynningen og nymonteringen.Etasjen ble åpnet i ny skikkelse i november 1955, og publikumstilstrømningenvar så stor at totalantallet besekende for hele året ble 12 000 merenn året før. Dette viser tydelig hvor ønskelig det kan være å modernisereutstillingcne fra tid til annen. Men nir en så tenker på at omkostningenedenne gang var ca. 65 000 kroner for en halv etasje (i 1955-kroner), forstår


Zoologisk a\.delitirten også at denslags ikke kan foretas srerlig ofte. Heller ikke kan en alltidforeta ominnredninger bare ved å flytte om på de utstilte pattedyr og fugler,det bor skaffes nye som monteres i samsvar med sine omgivelser. Et eksempelpå hvor dyrt dette kan bli: I en prisliste fra et tysk naturalicfirrna i 1976tilbys en moskusokse til en pris som med moms og frakt vil utgjorc ca.30.000 kroner.En interessant tilvekst til utstillingene var for ovrig en over 2 m lang havskilpaddesom i oktobcr 1959 ble fanget ved Karmoy og brakt til Stavanger.I dypfryst stand ble den vist i museets kjelleretasje 2 sondager på rad ogtrakk da ca. 6000 besrikende. En gipsavstepning av dyret er nå utstilt i fiskesamlingen.(Stvgr. Mus. Krbok 1959 s. 131).De vitenskapelige samlinger har ved dublettbytte og i mindre grad vedkjep fått tilvekst av fugleskinn srerlig fra Nord-Amerika, men også fra Slir-Amerika, Øst-Afrika og Europa. Egne innsamlinger, forst og fremst vedkonservator A. Bcrnhoft-Osa, Iiar gitt atskillig lokalt materiale hvorav noeogså har kunnet anvendes ved bytte med utenlandske museer. Ofte blir fugl'i'o gli~tt frit ~iattcilyrctasjeii etter oiiiinnrcdiiing 1955. Dcl av den alrikailske grii~>~)t!,og en av \ecggiiioiitretic. Foto: Arne Kaada.3. Strvanrcr Xluscuni.3s


Ilolger Holgcrscnsendt inn til museet fra interesserte i distriktet, og selv om dette gjerne ervanlige arter, kan det iblant forekomme mer sjeldne ting som mangler ellerer fåtallige i museets samlinger. Som eksempler kan nevnes to sibirtroster(av fire kjente norske) fra Dalane i 1953 og 1966. Derfra kom i 1961 ogsåden første gråstrupetrost påvist i Norden. Den første skandinaviske alpeseilerkom fra Dale i Sandncs i 1958, den ferste amerikanske rørdrum fraEigersund i 1956, landets ferste svartglente fra Lista i 1963, den første østsangerfra Vestfold i 1972. Alle slike funn bidrar til å økc vårt kjennskaptil landets fauna, samtidig som museet får verdifullt materiale.Mens Schaanning i sin tid bearbeidet det ornitologiske materiale fra denorske arktiske ekspedisjoner, hadde Holgersen bearbeidet og i 1945 publisertdet tilsvarende fra samtlige norske ekspedisjoner til Antarktis. I 1957 komhans publikasjon med resul tatene fra Brategg-ekspedisjonen 194 7-48 (tilStillehavssektorcn av Antarktis), der han selv deltok. Fra De Norske HvalfangstselskapersForbund, som utrustet denne ekspedisjonen, fikk museet somgave overlatt en betydelig del av det innsamlede fuglematcriale.En innkjopt kolleksjon fra fransk Guinea er bearbeidet og publisert iSterrla (nr. 25, 1956), og en fra Tanzania ble mcd bidrag fra museet samletinn av lektor Martin T. Anfinnsen. Begge inneholder så å si bare nye arterfor museets samlinger.Hyppige aktuelle tilfeller viser hvor mangelfulle museets fuglesamlingertross alt er. Fremdeles er det mulig å skaffe mer ved bytte, men det er etterhvert lagt strengere restriksjoner på innsamling av norske fugl, samtidigsom museet selv også er mer interessert i å bevare den levende fauna fremforå avlive fugl for samlingene. Tilveksten blir derfor mer tilfeldig. Det sombeheves mest, er foruten nord-amerikanske arter som forekommer eller kanventes å forekomme i Europa, særlig arter av ostlig opprinnelse. Nesten årvisstdukker det i Norge opp problematiske arter og individer som ikke ellervanskelig kan bestemmes uten sammenligningmateriale for hånden.Også insektsamlingene har okt. I årene 1950-53 mottok avdelingen enkolleksjon på 1800 sommerfugler fra dr. Arne Nielsen, Sandnes, og ettertannlege Einar Fugellis død i 1972 hans samling av sommerfugler på 488eksemplarer av 137 arter. Begge disse gaver omfatter et storre antall artersom tidligere var dårlig eller slett ikke representert i museets samlinger.Da en konservator ikke kan lia private samlinger av samme slag som denavdeling han er ansatt ved, overtok museet i 1949 Holgersens samlinger av


Zoologisk avdelingmaur og sikader (med tilhorende spesialbibliotek). Supplerende innsamlingerer scnere foretatt, av maur bl. a. på Capri, Malta og i Panama. Holgersenhar bearbeidet og publisert flere norske museers materiale av grupper innensikadene og foretatt videre innsamlinger i Nord-Norge, på Østlandet og Serlandet,foruten i Rogaland. Materialet, som bestir av anslagsvis 6-7000 dyr,er imidlertid bare delvis bearbeidet.De fleste av de mange foresporsler som i årets lop kommer til avdelingen,gjelder insekter. Som regel er disse funnet i hus og er av liten eller ingeninteresse for museets samlinger. Det viktigste er å kunne berolige finnerenmed at det verken er husbukk eller andre skadedyr.Fisk blir også ofte sendt inn, og blant disse er det muligheter for å finneeksemplarer av interesse i faunistisk henseende. Folk kjenner jo gjerne devanlig forekommende arter, så det som kommer til museet, cr ofte noe uvanligeller rent ut sjeldent. Det kan vaere arter som horer hjemme langt borte,enten de lever ute i dyphavet og hare en sjelden gang folger dype rennerinn mot kysten eller endog inn i fjordene, eller det kan være snrlige arter somkommer med varmtvannstrommene inn i Nordsjoen og opp mot vår kyst.Som eksempler på slike uvanlige arter kan nevnes en okseoyefisk fra Alfjorden1949, det forste kjente fra Norge, en villsvinfisk fra Sletta 1954, det annetnorske funn, dessuten perlemorfisk, spiritist, vrakfisk og hagfinnet havbrasme,alle nye for Rogalands fauna. For 1950 var bare noen få havbrasmer funneti Norge, derav to i Rogaland. Fra og med dette år er imidlertid antall funnblitt så tallrike, at en må betrakte arten som årviss og ikke sjelden i hvert fallher ved servestkysten av landet. Likesi synes multe å ha blitt vanligere hososs de siste 20-25 årene.Feltundersekelser i fylket og tilstotende distrikter inngår som en del avdet ordinxre arbeide ved avdelingen og blir utfart i den utstrekning andreoppgaver ikke legger beslag på tiden. Det vil fwre for langt å nevne alt,men noen eksempler kan gis: Opptellinger av sjofuglbestanden i skjacrgårdenfra Sola til grensen mot Hordaland ble utfort i årene 1949-50 og gjentattfor en del av området i 1976: ett av resultatene var fredning av fuglelivetpå Spannholmene ved Utsira tidlig i 1950-årene. Hyppige undersokelser påKjor frbrte til ut disse Iiolrncne i 1970 ble fredet som fylkets forste naturreservat.Trekkfuglunderswkclscr på Utsira ble utfart allerede i 1930-åreneved Scliaanning; de ble scnere fortsatt i 1950, 1952 og 1957 ved i-Iolgerscntildels assistert av britiske ornitologer. På Jaren er en rekke fuglelokaliteter


Holgcr Holgcrscnblitt besøkt gjentatte ganger til alle årstider og befaringer foretatt fleresteder med tanke på. mulige verneplaner. Kartlegging av fuglefaunaen er utfertogså i Ryfylke, i Setesdalsheiene (A. Bernhoft-Osa), i tilgrensende delerav Telemark og Agder, mens insektinnsamlinger i Ryfylke har måttet begrensespga. vanskeligheter med tid til senere bearbeidelse av materialet.Avdelingen har deltatt i de internasjonale vannfugltellinger som her i fylkethar vacrt planlagt av den lokale ornitologforening, og til slutt bør også nevnesvirksomheten på stasjonen på Revtangen som jo er den viktigste del av feltarbeidetsom følge av kontinuiteten.Som rimelig kan vaere, måtte både feltundersøkelser og andre arbeidsoppgaverbegrenses da bestyreren i 1958 ble museets direktør i tillegg, senereenda mer som følge av redusert personale og sterk økning av det rene kontorarbeide.Planlegging og reising av museets tilbygg i 1963-64 med overflyttingav kontorer, bibliotek og deler av samlingene tok også sin tid. Først i 1976er det inntrådt en bedring i personalsituasjonen ved opprettelse av en nykonservatorstilling. Med tiden vil en deling av arbeidsoppgavene kanskje føretil en mer rasjonell drift ved avdelingen. Hittil har belastningen vært så stor,at det har vrert umulig å gjøre noe uten at det har gått ut over noe annet.Naizt rvern.For en museumsavdeling med ornitologi som viktigste fag- og interesseområdevar det naermest en selvfølge at naturvern, og da spesielt i forbindelsemed fuglelivet, tidlig kom inn i bildet. Ved et direltsjonsvedtak av 6. juni1921 påtok museet seg zt ordne alle formaliteter og dekke eventuelle utgifterfor grunneiere som ønsket å fredlyse sine eiendommer mot eggplyndring oguensket jakt. Deretter sendte Schaanning ut fslgende opprop, dels avertert iavisene, dels slått opp som plakat på jernbanestasjoner og forsamlingsstederi distriktet:VÆRN OM FUGLENEStavanger museums direktionhenstiller til Jierens grundeiere og alle interesserte fuglevenner at vaerne omJacrens fugleliv.Ingen anden landsdel har tilncermelsesvis et saa eiendommelig og sarpraegetfugleliv som Jrcren, og det burde vaere i enhver jrerbus interesse at frede omdenne vor naturherlighet og med alle midler søke at vaerne den mot freds-


forstyrrere, hvad enten det nu er eggplyndrende gaardsgutter eller hensynslosebyjrcgere.Specielt ber grundeieren vsre opmcrksom paa at loven kan anvendes motindsamlere av egg av Vibc, Tjeld og andre vadefugler, som alle uten undtagelseer fredlyste. Det samme gjelder vandhens og alle arter dykkere(Toplom).Enhver overtrzdelse herav bedes anmeldt til Stavanger museum som beredvilliguten utgifter for anmelderen vil forfolge saken og soke lovovertrxderenstraffet.Likeledes overtar Stavanger museum alt arbeid og alle utgifter (tinglysningved fredlysning av terræng som grundeieren maattc snske fredet.)Stavanger museum, juni 192 1.Direktio~ieit.En slik «fredlysning» av eiendommer er egentlig et nokså lest begrep ogstrengt tatt overflsdig. Jaktlovens bestemmelser om grunneierens enerett tiljakt skulle varre tilstrekkelige, men respekten for loven var den gang tydeligvisikke som den burde være, all den stund en rekke gårdbrukere på Jrerenhadde henvendt seg til museet med anmodning om hjelp. Denne forakt forgrunneierens enerett til jakt på egen eiendom er for svrig ikke ukjent i dagheiler, selv om en må håpe at forholdene er blitt bedre. Imidlertid, ved enbekjentgjort fredlysning blir folk gjort oppmerksom på at grunneieren ikkeonsker jakt og er klar til å anmelde overtredere, samtidig som han selv forplikterseg til ikke å drive jakt på eiendommen.Ønsket om å gi fuglene et bedre vern viste seg tydelig nok ved at alleredeferste året ca. 350 bruksnumre under 70 gårder på Jxren iverksatte en slikfredlysning. Flere kom til for hvert år, og i oktober 1927 var tallet blitt 872bruk fordelt på 140 gårdsnumre. Da mange av brukene og gårdene var naboeiendommer,ble det i virkeligheten ganske store, sammenhengende arealersom på denne måten dannet enslags fuglereservater.Museets innsats på dette område ble imidlertid avsluttet etter få år. Da blenemlig Rogaland naturfredningsforening stiftet. Det skjedde ved et mate påmuseets kontor den 30. januar 1928, og det meste av fredlysningsarbeidct blederetter overtatt av foreningen. Om museet i fortsettelsen ikke soni institusjonvar direkte involvert, har likevel Zoologisk avdeling vxrt det, bl. a. ved atUcrnhoft-Osa i 20 år var formann i naturfredningsforeningen (senere Koga-


land naturvern) og Holgersen mangeårig styremedlem og viseformann. AVgjennomførte prosjekter i denne forbindelse kan nevnes fredninger (til delstidsbegrenset) av fuglelivet på en del av Kvitsøyane, på Bsraunen, Spannholmeneved Utsira, i Rott-Håstein-området, Smukkevatnet og Grudevatnet,og fredning av Kjsr i Sola som fylkets første naturreservat, ved kgl. res. avI l. desember 1970.Da Det internasjonale råd for fuglevern (ICBP eller CIPO) ble stiftet i1923, ble museet av rådets første president Mr. T. Gilbert Pearson (USA)anmodet om å oppnevne to representanter til styret. Av direksjonen blekonsul Gustav A. Arentz og direktør Ths. Poulsson valgt, uten at det avmuseets årsberetninger kan sees hva dette senere innebar.Av interesse er her at Mr. Pearson den 27. april 1925 holdt et foredrag iStavanger om fuglevern. Bl. a. kom han på dette tidlige tidspunkt også innpå oljeforurcnsingen riv havet og hvor ødeleggende den var for sjøfugl, etemne som sarlig i de siste par årtier har fått en ny og skremmende aktualitet.CIPO har etter hvert fått en okende betydning og er blitt anerkjent somkonsultativt fagorgan for Europarådet. Stavanger Museum har rett til å sende1 representant til rådets moter og har i etterkrigsårene gjort det ved dc internasjonalekongresser i ,Finland 1958, U.S.A. 1962 og England 1966, videreved de spesielt europeiske konferanser i Nederland 1936, Nord-Irland 1964,Ungarn 1968, Romania 1972 og Tyskland 1976. Dessuten sto Zoologisk avdelingsbestyrer for arrangementet av CIPO's 7. europeiske konferanse i Stavanger19.-24. juni 1961. Møtene ble holdt på Hotel Atlantic, der også sekretariatethadde fått plass. I msteuken var det innpasset en ekskursjon til Kjerog Rott og en båttur på f.iorden St. Hans-aften. Etterpå fulgte for 30 deltakereen ekskursjon gjennom Ryfylke og Hardanger til Dyranut p& Hardangerviddaog et 3 dagers opphold her. I kongressen deltok 48 representanter fra14 land. - Nevnes kan i denne forbindelse at avdelingsbestyreren var formanni den norske seksjon av CIPO i årene 1962 til 1974, da han bad omavløsning.Samrnenhcng med avdelingens naturvcrninteresser har ogsfi oppnevnelsenav Holgersen som medlem av Statens naturvernråd for 2 perioder, fra I. juli1967 til 30. juni 1973. Han ble videre av regjeringen oppnevnt som medlemav det utvalg for revisjon av jaktloven som i februar 1954 leverte sin innstillingtil ny lov, der et sterkt naturvernpreget syn på jakt- og fredningsbestemmelserkommer til syne.


Zoologisk avdcliii~I~cvlangen ornilologiske strzsjotl.I en avisartikkel den 8. mai 1920 skrev Schaanning oni «En norsk ornithologiskCentralstasjon ved Stavanger Museum», med undertittelen «AlexanderKiclland og fuglenes*. Artikkelen ble gjentatt i ferste hefte av Norsk OrnithologiskTidsskrift 1921. Her sier han bl. a.: *Dernest mangler vi - eiendommelignok - fremdeles en spesiell onithologisk stasjon i Norge, - i motsretningtil alle andre kulturlande, som forlengst liar organiserte institusjoner i ovennevnteeiemed, og som dels foretar videnskapelige undersokelser over fuglenestrekk, sarlig i forbindelse med ringmerkninger og fyr-observasjoner, og delsved lovforslag og forbedringer seker å beskytte den lokale fuglebestand ogbevare landets oprindelige fugleliv - så vidt gjerlig - mot udclaggelse.»Schaanning siterer Alexander Kicllands snske om å få (og selv bli?) cn«fuglcinspektsr på Vestlandetv som skulle reise rundt og Izre folk å kjennefuglene, få fredct deres egg ved lov og agitere mot den utbredte ulovligejakt, «ti bonden er i sit hjerte gal på denne dumme skytningn.Schaanning mente at Stavanger Museum var den selvskrevne arvtager tilKiellands ideelle plan, «som dog i dette tilfelle best lar sig realisere i formav en norsk ornithologisk forening)*. En slik forening ble også en realitetinnen utgangen av året 1920, som fortalt annetsted.Det er imidlertid klart, at Schaanning med «ornitologisk stasjon» egentligmente et ornitologisk institutt, med forskjellige oppgaver innen fugleforskningog naturvern. Han kom i 1923 med en konkret plan om en slik stasjon påHansons Minde på Tjensvoll, der han på avdode tegnelarer Bernhard Hansonseiendom ville anlegge en biologisk stasjon. Av programmet for dennenevner Schaanning: «Stasjonens hovedopgave ber være å sake bevarct indenforindhegningcn en stamme karakteristiske Jsder-fugler . . . Det skulde idetheletatmed forholdsvis beskjedne midler la sig gj.jere at oprctte en ikke aleneideel fuglepark her, men samtidig ogsaa et virkelig reservoir for Jæderensforsvindende fuglefauna. - VI. I Stasjonens videnskapelige program ber indgaakrydsningsforsok og akklimatasjonsforsok med regularc trxkfugler, samtstudier av farvevarieteter.» (21. april 192.5).Utgiftene til drift av stasjonen var ment å skulle dekkes ved at stasjonsbestyrerenbodde i Iiovedbygningen og betalte husleie for dette, og ved salgav fiskeyngel fra damanlegget, og også ved salg av ruge-egg og fugl til parkanlegg0.a. (praktender, fasaner, perlelisns, påfugler).Denne plan ble godkjent av museets direksjon, og på grunnlag av det frem-


lagte program fikk museet bidrag både av A/S Norsk VarekrigsforsikringsFond (2000 kr. i 1928) og av Nansenfondet (1000 kr. i 1929). Pengene skulleforst og fremst gå til innkjep av selve eiendommen og også tilstøtende arealer,for at det hele skulle bli vel arrondert omkring det tjern som nå er forsvunnet.Imidlertid viste det seg at prisen var for høy..Planen ble utsatt ogpengene satt på bank.I september 1936 besøkte Schaanning Helgoland og var der så heldig å fåoppleve et par av de virkelig store trekknetter med en vrimmel av fugl omkringfyret. Uten tvil satte dette besøket fart i hans planer om en stasjon påJaeren, for i oktober samme år kom et brev til museets direksjon fra VogelwarteHelgolands leder, professor Rudolf Drost. Han oppfordret museet tilå få i stand en trekkfuglstasjon, som det den gang ikke fantes noen av iSkandinavia. En kan vel trygt gå ut fra at brevet var skrevet m.p.p. undersamvceret mellom Drost og Schaanning måneden for.På et direksjonsmete den 25. november 1936 fremla Schaanning forslag omen stasjon på Reve i Klepp og ba om samtykke til å sette i gang straks. Innendireksjonen nzret man frykt for at den tidligere plan om Hansons Minde iså fall ville bli skrinlagt, men Schaanning beroliget herrene med at det påtenkteanlegg på Revtangen ville være bare en del av det vitenskapeligeprogram som opprinnelig var forutsatt utført ved Hansons Minde. Først vedcrvervelse av Hansons Minde ville «den ornitologiske stasjon* bli komplett.Etter dette ga direksjonen grent lys for prosjektet på Revtangen og samtykketogså i at de midler som tidligere var mottatt fra Varekrig og Nansenfondet,kunne anvendes, også fordi disse ubrukte beløp stengte for videreoffentlig stette. En forutsetning var at utgiftene ikke oversteg kr. 4400, somdisse bidrag nå var steget til.Schaanning lot ikke gresset gro. Allerede 2 dager etter direksjonsmetet varhan på Reve (kjørt av Molgersen, som hadde far med bil) og så på en muligtomt for stasjonen med Martin Refvc d.e. som vegviser. Fem måneder senerehadde haii kjapt to parseller av gård nr. 41, bruksnumrene 1 og 4, tilhørendeMalgrim Refve og Jarlof Reve, tilsammen 80-90 dekar vesentlig sanddynerlangs stranden fra dagmerket og nordover.Valget av lokalitet viste tydelig at det var trekkundersøkelser som skullevære hovedformålet for den nye stasjonen. Antagelig hadde besøket på Helgolandvxrt avgjerende her. Men så forskjellige som klipperaya Helgoland ogden lave Jzerkysten er, ville det vært mer naturlig å dra til den andre tyske


Zoologisk avdclirig--fuglestasjon på den tiden, Vogelwarte Kossitten på Kurische Nehrung i Ost-Preussen, for å få ideer. Også der er det langstrakte sandstrender med dynerinnenfor, altså et landskap som på Jreren, bare av betydelig stsrre dimensjoner.Så kom turen til stasjonsbygget, som ble reist våren 1937 med kranselagden 28. mai. Den var innredet som en sportshytte, med kjukken, et lite soverom,og et oppholdsrom med ett vindu og på innerveggen en peis som i åreneslep ga betydelig mere reyk enn varme. Den hadde ikke på noen måte preg avbiologisk stasjon, men var en enkel bolig for de personer som vesentlig skullearbeide utenders. En fangsthage for småfugl ble oppfart like ved, men ellersvar hovedformålet fangst og ringmerking på stranden av vadere som i trckktideneom hesten kan slå seg ned i stort antall på tarehaugene på revet, detvestligste punkt på Jxrkysten.Grunn, gjerde, hytte og inventar med fangsthage kom på under kr. 1400,hvorav bygningen på godt og vel 35 mqostet halvparten. Et lite uthus varbygget til på vestveggen, og mot sst ble hytten ganske snart utvidet med etlite tilbygg der det senere ble innredet enda et soverom.Den offisielle åpning av landets ferste fuglestasjon fant sted 14. november1937. Virksomheten begynte ferst litt famlende, med forskjellige slags fangstredskapersom ble forsakt og forkastet, til man etter noen tid fant frem tilbrukbare feller. I 1937 var antall merkte fugl beskjedent; denne hast toktrekkfuglobservasjoner på Utsira mer tid, som en fortsettelse av en vellykketA. Bemhofi-Osa og H. Tlio. L. Schaanniiig på Revtangcn 1937. F


sesong hesten 1936. Men i 1938 begynte tallene å bli bemerkelsesverdige fornoen av de arter som stasjonen etter hvert skulle gi så gode gjenfunnsresultaterfor, myrsnipe, polarsnipe, sandløper, lappspove, steinvender, dvergsnipe,tundrasnipe, skandinaviske og arktiske vadere hvorav flere arter ikke ruger ivårt land, og i 1039 kom antallet opp i over 3000 individer.Straks stasjonen var bygget og kommet i gang, ble det mulig igjen å fåbidrag utenfra til driften. Varekrigsfondet bevilget i 1938 kr. 2000 og detsamme i 1939, mens et belep på kr. 1300 ble gitt i januar 1940 som det sistefcir krigen stanset både stasjonsdriften og bevilgningene. Revtangen-områdetble befestet, delvis avsperret og vanskelig tilgjengelig. Flere ganger ble detgjort innbrudd i den ubebodde stasjonshytte. Inventar ble stjålet og selvebygget delvis sdelagt. En gang ble således alle dsrer og vinduer fjernet ogtil og med takpappen delvis revet av. Krigsskadetrygden erstattet senere endel av skadene med tilsammen kr. 2450, siste gang i 1941.I 1945 lå arbeidet fremdeles nede, men i 1946 var Schaanning i aktiviteten stor del av hasten, inntil sykdom tvang ham til å slutte av. Hans siste årved museet var 1948, og da var hun i arbeide på stasjonen til sin nestsistedag i tjenesten, den 29. september. I stasjonsjournalen for denne dag skrevhan: «Regn og S.V. kuling. Pakket og ordnet op for hjemreise kl. 11. Et sisteoverblikk over stranna fra sandkulen ved stasjonen viste endel furagerendesmåvadere samt 3 tjeld i stranna, og en flokk knetter ved stasjonen.»Som fnlge av krig og sykdom hadde Schaanning da i alt arbeidet bare5 hastsesonger ved stasjonen, og sesongene var heller ikke så lange som deliar blitt senere. Men hans virksomhet ble supplert ved at hans assistent ogmedarbeider A. Bernhoft-Osa både deltok i arbeidet med å bygge, drive ogspesielt etter krigen gjenoppbygge stasjonen og tre inn når Schaanning ikkevar på plassen. Unektelig virker det overraskende å konstatere hvor kort tidSchaanning egentlig var i aktivitet på Revtangen. Hans store fortjeneste herligger da også i at han fikk opprettet stasjonen og satt den i drift, ikke såmeget i det han gjorde der senere.Da Schaanning fra l. januar 1949 ble etterfulgt av Holgersen som avdelingsbestyrer,var stasjonen kommet godt i gang igjen etter krigen. Dendaglige ledelse ble overlatt konservator Bernhoft-Osa, og ringmerkings- ogobservasjonsarbeidet fortsatte i en nokså fastlagt rutine med god dekningunder hesttrekket.Tidlig i 1930-årene dukket imidlertid nye vanskeligheter opp: Fsrst artilleri-


Zoologisk ;ivclelirigDcii clclste stasjonshytta [d sin oppriniicligc va lass. Foto: r\.Bcriilioft-Osa.uvelser, deretter flyvåpenets anlegg av et skyte- og bombefelt like innenforfangstplassen og i ubehagelig naerhet av stasjonsbygningen. Enden på dethele ble at hytten høsten 1954 ble flyttet opp mot gårdene på Keve til en tomtsom ble tilbudt museet i leie av Jarlof Keve. Her var det i alle fall mulig r"iholde til i huset om en var avskåret fra å arbeide på stranden.Aret etter ble et nytt og litt større hus furt opp på det nye sted, med bidragbåde fra Varekrigsfondet (som hadde bevilget flere belcip til stasjonen for)og fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd. Det ble nå plass til bildeavdelingsbestyrer og stasjonsleder og bedre mulighet til å ta imot gjester, somdet i årenes løp ble ganske mange av. Universitetene i Oslo og Bergen harlagt ekskursjoner for sine zoologistudenter hit, forskere, studenter og i-ingmerkerehar besøkt stasjonen for å bli kjent med fuglelivet i området og tadel i virksomheten. Nevnes kan at besukende har kommet fra så vidt atskilteog fjerntliggende land som Australia, U.S.A. og Kenya, foruten fra Italia,


Portugal, Frankrike, Tyskland, Bulgaria, Belgia, Nederland, Storbritannia ogde nordiske land inkl. Island.Allerede da stasjonen lå på det opprinnelige sted innenfor sandkulene noenord for dagmerket, forte museet i 1948 opp et lite trehus like ved fangstplassen,så man i dårlig vær kunne sitte innenders med merking og journalfaring.Enda mer påkrevet er denne fangsthytten nå med selve stasjonenl'/- km borte. Den ble i 1959 erstattet med et bygg av murblokker med jernlemfor vinduet og er hosten 1976 reparert, pusset opp og p3 forskjellig visutbedret etter gnag av tidens tann og vandalers herjinger.For vaderfangsten er flyvåpenets avelser selvsagt meget sjenerende. Underovelsene er fangstplassen ikke tilgjengelig, samtidig som flygingen og skytingenskremmer fuglene. I de siste ca. 25 år har vadermerkingen derfor kunnetutferes bare i perioder når en vet at det ingen evelser skal vaere. Men enforutsetning er også at pausene faller sammen med vadertrekket og at næringsforholdeneer slik at fuglene stanser opp og ikke bare flyr forbi revet. Unekteligen redusert situasjon for det som en gang var verdens ledende stasjon forutforskning av vadertrekket ved ringmerking.Stasjonens nye beliggenhet ga imidlerti&muligheter for fangst og merkingav småfugl i en ganske annen utstrekning enn fer. En plantning av gran ogbuskfuru på naboeiendommen viste seg meget god til formålet. I løpet avårene ble det her ringmerket betydelige antall av en rekke arter som ikke varå finne i strandområdet, en fikk et ganske annet kjennskap til småfugltrekketenn tidligere og oppdaget etter hvert flere arter som ikke var funnet i områdetfer.Til og med 19.18, siste år Schaanning var p3 stasjonen, var det alt i altringmerket 8478 fugl av 55 arter her. Da Bernhoft-Osa tok avskjed i 1967,var tallet steget til 63 738. Ved utgangen av 1976 er totalsummen 95 265 fuglav 128 arter, derav 46 300 vadere fordelt på 21 arter. Av disse dominerermyrsnipe stort med 31 000 individer.Det er ikke her stedet å komme nrermere inn på resultatene av stasjonsarbeidet.En del av dem vil finnes i publikasjoner (muscets årbuker og iSlenia) som dels gir opplysninger om gjenfunn, dels behandler observasjonerover trekket og dets forlep, dels beretter om forekomsten av enkelte arter.Ikke bare har funnmaterialet vist hvor vadere og andre arter trekker videreetter merking på Revtangen om hesten, hvilke veier de felger og Iivor de overvintreri Europa og Afrika. De liar også for en del vist hvor fuglene kommer


Zoologisk avdelirigKc\*t;iri~cii orriitologiskc sinsjoii 1970. Foto: Giiiiniir 1,itl.fra, hvor de horer hjemme om sommeren og hekker, for vadernes vedkommendeså langt borte som i NW-Sibir, Nord-Russland, på Grenland og i detnordligste Canada.Metodiske undersekelser ble påbegynt i 1969 over eventuelle svingninger ismåfuglbestanden, et Iioyaktuelt tema i vår tid. Resultatene var nrcrmestdeprimerende de forste årene, med en meget sterk nedgang, som imidlertidviste en tendens til stanse i 1973. Det ville i høy grad vzrt av interesse åfortsette undersokelsene kontinuerlig, som planen også opprinnelig var, mendessverre måtte de avbrytes etter sesongen 1973 av utenforliggende årsaker.Programmet for stasjonen er inntil videre en overvåking av området Reve-Orre sarlig i trekktidene, med fangst og ringmerking i den grad det er mulig,både av vadere og landfugl. Sjefugltrekkct kan iakttas fra toppen av en sandkule,småfugltrekket fra selve stasjonen. Orrevatnet harer med til interesseområdetog har sine srcregenheter med ender, gjess og svaner i vekslende


antall måned for måned hest, vinter og vår. De rutinemessige undersøkelseromfatter daglig opptelling på rasteplassen på revet (av vadere og sjsfugl),en runde langs Orrevatnet med Maleneset, og ellers notater over alle artersom sees i området, antall, fluktretning og annet. Dette gjelder stort sett trekktidenevår og host, men supplert med iakttagelser av overvintrende arter ide to-tre stilleste månedene desember-februar, og av hekkende arter om sommeren.Programmet er for omfattende til at det kan gjennomfores til en hvertid, når samtidig kanskje også ringmerking skal foregå på 2 steder, på strandenog ved stasjonen. Til dette har zoologisk avdeling ikke personale nok.Men fra tid til annen deltar ringmerkere og andre fuglekyndige i arbeidet ogbidrar til å oppnå bedre resultater.Konsentrasjonen av trekkende fugl langs kysten gir sammen med det frieutsyn over land og hav de allerbeste observasjonsforhold og dermed mulighetertil å følge med i det som foregår. Alt i alt er det pr. 1976 notert259 fuglearter i det område som dekkes av stasjonsvirksomheten, dvs. Revtangenmed sjeen utenfor og Orrevatnet innenfor, mer enn noe annet sted iNorge. Flere arter er her påvist for forste gang i landet, som alaskasnipe,flamingo, bonapartesnipe, fuglekongesanger, rodhodcvarsler og hvitvingelerke,og mange andre er sjeldne i landsmålestokk. To av de hekkende vadere hsrertil de sjeldneste rugefugler i landet, men forekomsten er truet av den skendetrafikk i området srcrlig av tingdoinmer med kikkert og avansert fotoutstyr.Slore Fmrrler »rriiIol«gisko slnsjo~z.I 1970 engasjerte avdelingen seg i arbeidet for å få opprettet en trekkfuglstasjonpå, Store Fzrder i Vestfold. Øyas kvaliteter som en fuglelokalitet avriing var blitt fastslått av en del Vestfold-ornitologer fra begynnelsen av 1960-årene. Det var et naturlig onske å få etablert en permanent virksomhet her,og forste betingelse for dette var et fast tillioldssted i form av eget bygg.Da oya tilhorcr Fyrvcscnet og privatpersoner ikke kunne få byggetillatelse.måtte en vitenskapelig institusjon stå som ansvarlig. Stavanger Museum vartln mest nzrliggende, all den stund det var ringmerkere knyttet til museetsotii var de aktive.Bygget sto ferdig reist i 1973, med Stavanger Museum som formell byggherreog takket vaere bidrag i form av kontanter eller materialer fra Vestfoldfylkc, flere Vestfold-koiiiinuner, World Wildlife Fund i Norge, firmaer ogenkeltpersoner, og ikke ininst etter en beundringsverdig egeninnsats av de


Zoologisk avcleliiigStore Fxrdcr oriiitr>logiskc stnsjoii. 1?1:oio: Ragliar Sy\,i*rtsi.ii.interesserte ringmerkere under ledelse av overkonstabel Ragnar Syvertsen.Stavanger Museums direkte bidrag er beskjedent, men Zoologisk avdeling stårsom ansvarlig for stasjonens fortsatte eksistens bl. a. overfor Fyrvesenet, ogbetaler assuranse for bygning med inventar og motorbåt. Ellers drives densom fer av den lokale gruppe av ornitologer og har et styre der både Vestfoldavdelingenav Norsk ornitologisk forening, World Wildlife Fund i Norge ogStavanger Museum er representert.Betydningen av en stasjon på serestkysten har i lopet av årene vist segmeget stor. Store Færder er landets mest aktive trekkfuglstas.ion med resultatersom er overraskende og imponerende. Antall iakttatte arter oker praktisk taltfor hvert år, og ringmerkingen viser de hoyeste årsresultater for landet. 1 1973ble 10 315 fugl merket her, i 1974 hele 1 1 892, i 1975 litt mindre, 1 1 51 1.Til sammenligning er det beste årsresultat pii Revtangen 6372 fugl, i 1970.Begge steder drives undersokelscne i trekktidene vår og liost, men ellers er detvesentlige forskjeller mellom dem, så dc pil flere vis utfyller hverandre. PåKevtangen merkes det - når forholdene ellers tillater det - mest vadere, på


Holccr IlolccrscnStore 1;xrder nesten ingen slikc, men overveiende småfugl. På Revtangcn erdet mest fugl om hosten, på Store Færder om våren.Med sin beliggenhet er Store Færder særlig godt egnet til å fange opp fuglnår de om våren kommer sørfra og har krysset Skagerak. Når de om høstendrar i motsatt retning, holder de seg lengst mulig over land og flyr ikke sålett ut over sjeen. Derfor den tydelige forskjell mellom de to årstider påstasjonen. Men også om hesten er fuglemengdene på, Store Frerder betydelige,og også de invasjonsmessige vandringer av visse småfuglarter ostfra merkesher. Artsrikdommen er også betydelig, og flere sjeldenheter er iakttatt ogiblant ringmerket. For fcirste gang i landet ble estsanger og alpejernspurvfunnet lier, den ene langt ostfra, den andre fra Mellom-Europa.Norsk ortlilologisk forerling.I juni 1920 ble det fra Stavanger Museum sendt ut en oppfordring tildannelse av en forening med ovenstående navn. Oppropet var underskrevetav direksjonens formann konsul Gustav A. Arentz, viseformannen konsulFrederik Hansen og de to medlemmer konsul E. Berentsen og skolestyrerAamd. Salveson, foruten av forstkandidat Oscar Collett (Namdalen), grossererCarl Eitiil Petcrscn (Oslo) og konservator Schaanning. 1 desember samme århadde 73 interesserte tegnet seg, og året etter var tallet steget til ca. 200.Den konstituerende generalforsamling ble holdt på Stavanger MuseumYl. mars 1922. Bare 7 medlemmer var tilstede'" mens 31 ikke fremmutte haddesendt sine skriftlige kommentarer til et tidligere fremsatt lovforslag. Et styrepå 5 niedlemmer ble valgt slik at 5 landsdeler ble representert, men medsuppleanter si det kunne holdes beslutningsdyktige moter i Stavanger. Detvar nemlig vedtatt at foreningen skulle ha sitt hovedsete der og vxre knyttettil museet.1:ra de forste lover skal her siteres bare2: «Foreningens formal er åfremme almenintcressen for fuglene, utvide kjennskapet til disse og virke forbevarelsen av Norges opprindelige fugleliv ved utgivelsen av et ornithologisktidsskrift».Som man ser, var intensjonene ganske onifattende, men midlene - om manskulle ta ordlyden bokstavelig - nokså enkle, nemlig å gi ut et tidsskrift ogingcnting mer.* riv dc 7 lever fri~iiirlclcs 611 i 1)rstc velgåc*iitl


Zoologisk avdelingNorsk Ornithologisk Tidsskrift redigert av Schaanning ble da ikke bare detviktigste bindeledd mellom medlemmene, men stort sett også det eneste foreningengjorde. I årsberetningen for 1929 heter det da også: «Foreningensvirksomhet har også iår begrenset sig til redaktsrens utgivelse av tidsskriftet».Årsmoter - eller generalforsamlinger som de kaltes - ble holdt nokså regelmessig,med 4-7 fremmotte medlemmer. I 1928 ble årsmetet utsatt, og i 1929inotte bare 2, men en av disse hadde skriftlig fullmakt fra et tredje medlem,så styret likevel ble beslutningsdyktig. Medlemsmster ble holdt 2 ganger iOslo, den 14. november 1927 med foredrag av dr. Herman Lsvenskiold omfugleliv på Morekysten, og den 11. desember 1928 med foredrag av stud. real.Kaare Oftedal om fugleliv på Jaren og på hsyfjellet.Medlemstallet holdt seg omkring 200. Dette ville vacrt tilstrekkelig til åfortsette utgivelsen av tidsskriftet med det omfang det fikk, ett hefte for hvertår omtrent, hvis bare samtlige medlemmer hadde betalt sin kontingent. Detgjorde imidlertid langt fra alle, og den opprinnelige startkapital, gaver frainteresserte og innbetalt livsvarig kontingent fra flere, ble etter hvert oppspist.Etter 1929 kan det ikke sees at noe årsmote ble holdt. De okonomiskevanskelighetene ble gradvis stsrre, tidsskriftet ble avsluttet med et tlobbeltheftei 1935, og foreningen sovnet stille inn.Den sterkt skende interesse utover i 1940-årene blant folk for friluftslivog natur forte i november 1946 til at Norsk Zoologisk Forening ble dannet.Det fsrste hefte av dens tidsskrift Futinn kom i februar 1948. Etter en del årble det fra flere hold reist sporsmål om en særskilt ornitologisk forening.En kan beklage det, men det er et faktum at mange som har en hobby, erintenst opptatt av denne og ikke bryr seg om så mye annet. En hel del medlemmerav NZF interesserte seg lite for den allsidighet som Fatcrta kunnefremvise, de onsket seg isteden bare eller mest stoff om fugl. Et diskusjonsmotei NZF i Oslo om en eventuell ornitologisk seksjon eller andre muligheterfor fortsatt enhet, ga ikke noe resultat, og Norsk ornitologisk forening blestiftet den 8. mai 1957 av ca. 70 fremmstte. Ikke mindre enn 244 hadde tegnetseg som medlemmer etter en utsendt innbydelse, et tall som steg til 536 innenet halvår.Forut for dette gikk et mote av G av landets fagornitologcr i september 1956på Revtangen. Her ble momenter i forbindelse med en eventuell ny foreningdroftet, utkast til vedtekter utarbeidet, og forst og fremst tidsskriftspersmåletoverveiet. I Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd uttalte man seg nega-4. Stavanger Blureum.4 9


tivt om bidrag til et nytt tidsskrift. Imidlertid var Stavanger Museum villigtil et samarbeide om Sternn, som allerede i noen år hadde hatt stotte av NAVF,og denne økonomiske hjelp mente rådet å kunne fare videre også om Slenurble et fellesorgan for museet og en ny forening.På det konstituerende landsmote ble det da også klart at foreningen villevrcre uten mulighet for å bekoste et eget tidsskrift, og samarbeidet med StavangerMuseum ble enstemmig vedtatt. Sternn skulle fortsette som et vitenskapeligtidsskrift for museet (det var behovet for et slikt som forte til at detble startet i 1951, og innholdet var langt fra bare Rogaland), men med J hefteri året og plass til småstykker og meddelelser ville det også kunne vzere etbindeledd mellom foreningen og dens medlemmer.Et midlertidig styre ble valgt i mai 1957 for tiden frem til forste årsmote.Dette ble holdt i Oslo 1. mars 1958, da foreningen hadde et medlcmstall p3642. Vedtektene ble her endelig vedtatt og nytt styre valgt.Dct kan være av interesse å sammenligne formålsparagrafen til den fersteN01: av 1922 (se ovenfor) med den tilsvarende 9 2 i vedtektene for den nyei 19.57, der det heter: «Foreningen ser som sine viktigste oppgaver 1) å vrcrcbindeledd mellom virt lands fugleinteresserte og stimulere til ornitologiskeundcrsokelser, 2) i verne om naturen og srcrlig fuglefaunaen, 3) å fremmeinteressen for og kjennskapet til fuglene ved foredrag, ekskursjoner, utgivelseav et tidsskrift og andre publikasjoner, m.m.B. Som man vil se, antydet detteet ganske vidt aktivitetsområde, ikke bare iitgivelsen av et tidsskrift, som idet fnrste tilfelle.Om foreningen kan her kort nevnes at medlemstallet nå er ca. 2200, at aeLer opprettet en rekke lokalavdelinger rundt om i landet som arrangerer meter,ekskursjoner og feltundersokelser, at foreningen har nær kontakt med Miljoverndepartcmenteti en lang rekke saker, at årsmotene har ambulert mellomen del av de sor-norske byer (i Stavanger siledes i 1963 og 197J), og atregnskapets sluttsum har steget fra 11 000 kroner i ferstc hele år 1959 til123 000 kroner i 1975.Museets tilknytning til foreningen er så vidt nevnt i og med samarbeidetom tidsskrift. I tillegg kan nevnes de tillitsverv som avdelingens ansatte harhatt eller har i NO1:: Kasserer (Solveig Melsvik 1958, H. Holgcrscn 1959-1969,Gerd Fosså fra 1973), redaktor og styremedlem (Holgersen hele tiden), formann(konservator I'eter J. Schei fra 1976).Regnskapsforing, redaksjon av tidsskriftet og distribuering til NOF's med-


Zoologisk avdelinglemmer er en meget stor belastning for museet og går ut over Zoologisk avdelingsvirksomhet. Det kan diskuteres om det tilskudd som museet yter foreningenved indirekte arbeidslonn for den anvendte tid, er forsvarlig. På denannen side er tidsskriftet ved samarbeidet blitt storre, så museet har fått merå gi til sine bytteforbindelscr. En cndring av sitiiasjoncn synes imidlertid nåå vaere foreståendc. I lepet av 1976 har forskningsrådet meddelt at det avokonomiske årsaker er nedt til å redusere sine utgifter til trykningsbidrag,deriblant og& til Sterna. NAVF har antydet en sammenslutning av flere tidsskrifter(og foreninger?), og på skandinavisk basis er slike fusjoner alleredeforetatt. Forhandlinger er påbegynt, og i lopet av 1977 vil en avklaring formodentligfinne sted. Om dettc vil fore til opphor eller fortsatt eksistcns forNOF, om Slerna vil gå tilbake til å vare et organ bare for Stavanger Museumeller måtte innstille, er uvisst. For museet vil det uten tvil vzre det beste omforeningen kunne etablere sitt eget tidsskrift eller gå sammen mcd andrc omet, og Sterna som for bli en serie mer tilfeldige publikasjoner for denzoologiske avdeling.Ringmerking av lrtgl.Dcn planmessige ringmerking av fugl som ledd i vitenskapelige undersokelserskriver seg fra 1899. Da begynte den danske overlterer H. Chr. Mortensenå merke fugl med aluminiumsringer som foruten hans navn og adresseUiborg, Danmark, Ettroba, også Iiadde fortlepende numre. Ved at hver fuglfikk sitt nummer forskjellig fra alle andre (under samme adresse) kunne denidentifiseres, og adressen viste hvor en finner kunne skrive for å gi og få opplysninger.Den forste ringmerkte fugl som overhodet ble funnet i Norgc, varnettopp en av Mortensens, en star merket i Viborg 5. april 1900 og funnetvcd Lista fyr 2. mars 1901.Mortensens ide fenget raskt, og hans metode ble tatt i bruk i dct ene landetter det andre. I Norge begynte H. Tho. L. Schaanning som den forste å merketrekkfugler i 1914, med ringer som Iiadde adressen Zoolog. Musercm Kristianiaog foruten nummeret også et S. Dette siste brukte Schaanning for å holde sinemerkinger atskilt fra de rypemerkinger med samme adresse som ble utfart vedNorges Jeger- og Fiskerforbund. De forste fugler som blc merket i Norgc, varto taksvaleunger på Gaukliseter i Valdres. De fikk sine ringer dcn 8. juli 1914.I Stavanger benyttet Schaanning de forste årene fortsatt sine egne ringer,men fra 1927 gikk han over til adressen Stuvanger Musettm. De publiserte


opplysninger oni Schaannings merkinger de forste 1 6 17 årene er sparsomme,men i et av museets årshefter nevner han for årene 1914-23 et totalantall på809 fugl, og en gang senere for årene til og med 1931 en sum på 2055. Storpartenav disse fugl var nierket av ham selv, men han hadde også hatt endel medhjelpere rundt om i landet.1 årsheftet for 1


Zoologisk ;ivclcliiigFremdeles er det nok far trekkforskningen ringmerking spiller storst rolle,men den brukes også ved mange andre undcrsokelser. Ved merking av ikkeflyvedyktige unger kan en avtegne merkestcdct som en prikk på kartet og medtiden få et verdifullt tilskudd til det en ellers vet om artens utbredelse i landet.Fuglenes alder, som en tidligere bare kunne gjette seg til, kan nå angis mereksakt, selv om man aldri kan vxre sikker på å få vite den maksimale aldersom kan oppnås innen hver art. Nevnes kan at en lovsanger merket på Revtangenhar verdensrekord for arten med nesten 6 år, mens en myrsnipe frasamme sted ble nesten 21 år gammel, ogsA dette en forel(~pig verdensrekord.Den eldste norske ringfugl er en tjeld på nesten 28 år, merket i 1941 på Grodalandi Klepp og forulykket på Nxsheim i Hå i 1972. Enkelte eksempler påhastighet under trekket Itan også nevnes. Svommesniper fra Vadso er funnetserostover gjennom Sovjet-Russland helt til Kaukasus etter 5-1 4 dager meden tilbakelagt distanse på inntil 3000 km (rettlinjet). En redstilk fra Sunnmoreble funnet i Danmark 3 dager senere, en fra Revtangen dagen etter merking.Polarsniper fra Revtangen er funnet i Nord- og Vest-Frankrike etter 7 og 10dager, en myrsnipe i Nord-Spania etter 4 dager, og hagesanger og rildstrupepå nordkysten av Nederland dagen etter merking.Dodelighet og sannsynlig levealder kan beregnes ut fra antall merkinger oggjenfunn; en kan av gjenfunn få opplysninger om utvandring fra hjemstedetfor hekking i andre områder, om parene holder sammen for livet eller bare forsesongen, om ungfugl trekker forskjellig fra de eldre, en kan beregne bestandsstorrelseog påvise oppgang eller nedgang i bestanden. I det hele tatt ermerkingen et uovertruffet hjelpemiddel, og den finner stadig nye anvendelser.Allerede i 1920-årene hadde avdelingen frivillige medhjelpere flere stederi landet, og flere er det blitt senere, ofte langt over 100 årlig. Uten disses innsatsville en på langt nzr ha oppnådd de resultater som nå foreligger. På denannen side legger nå administrasjonen av denne virksomhet så meget beslagpå avdelingens okonomi og arbeidstid, at en begrensning er blitt nrjdvendig.Nye ringmerkere som tilbyr sine tjenester, kan derfor ikke lenger antas. I forsterekke er museet interessert i de merkinger som foretas som et ledd i arbeidetpå fuglestasjonene, dernest av arter som det fremdeles er merket lite av her ilandet. Ringer stilles og& til disposisjon for ekspedisjoner - norske og utenlandske- til Svalbard som en del av Norge, og for hovedfagsstudenter ellerandre med forskningsoppgaver der merking av fugl er ncvdvendig. Men foralminnelig merking av nar sagt alle mulige urter vil bare visse merkergrupper


og enkeltpersoner med spesiellc interesser og kvalifikasjoner fortsatt få ringerog merkingstillatelse, når de ellers iakttar de regler og restriksjoner som gjelderfor arbeidet. Ringmerkingen er jo bare en del av avdelingens virkefelt ogbor ikke g3 for meget ut over dens og museets andre oppgaver.Det er betydelig lettere å få personer til å ringmerke enn til å bearbeideresultatene. Merkingen er bare forste trinn i undersekelsen, gjenfunnene detannet, og bearbeidelse og publisering det tredje og siste. De fleste stanser oppog er fornoyd med nr. 2. Men heldigvis har, foruten avdelingens egne ornitologer,også enkelte av ringmerkerne tatt for seg og bearbeidet gjenfunnenefor en og annen art. Slike artikler vil finnes både i museets årbeker og iSternn. Naturlig nok blir det da forst tatt fugl som det foreligger mange gjenfunnav, og det blir da gjerne de vanligste arter. De mange tusen andre funnblir imidlertid også utnyttet når det er bruk for dem, i håndboker og populxrverker.På forespersel stilles de også til disposisjon for ikke bare norske, menogså utenlandske forskere og blir dermed benyttet i en sterre sammenhengnår vårt eget materiale er for beskjedent til å bli bearbeidet sarskilt.Av de vanligste arter merkes det mest, og av store fugl er gjenfunnene prosentvisflest. Derfor ei. det mest gjenfunn av slike som hegre, toppskarv, måker,makrellterne, vipe, gjess, kråke, stxr og trost. Men i de senere år er funnmaterialetokt betydelig også for flere småfugl, der gjenfunnene ikke kanregnes i prosenter, men i promiller.Museets merkingcr har for en meget stor del bidratt til å klarlegge vandringenefor en lang rekke fuglearter i vår del av verden og belyse dem for endaflere. De har vist hvordan enkelte arter har en sorostlig trekkretning om hesten(eks. linerle, svommesnipe, fjellvåk), men også at de fleste drar mot sorvest ogovervintrer dels allerede på De britiske eyer (star, svarttrost, storspove), delsi landene serover til Spania, Portugal og Nordvest-Afrika. Enkelte sje- ogstrandfugl drar enda lenger i samme retning (sildemåke, enkelte vadere) ogternene lengst av alle, helt til serspissen av Afrika. Hegren har et utpregetvestlig hosttrekk, med flest funn på De britiske øyer, men også på Færeyeneog Island, og ett enkelt så avsides som på Azorene. En Iiar p%vist krykk.jenesvidstrakte flytninger tvers over Atlanterhavet til Newfoundland og Grenland,og de noe overraskende vandringer av polarlomvi og alkekonge fra Spitsbergentil Ssr-Grenland for overvintring. Britiske ekspedisjoner til Spitsbergen harder merket et stort antall gjess mcd Stavanger-ringer og bl. a. klarlagt (delvis)trekket for kortnebbgåsen, som om vinteren holder til i et område i Nord-


PZcx~logisk avdelingTyskland og Nederland, atskilt fra vinterkvarterene for 1)estandenc fra Islandog Grenland av samme art.Merkingene på Revtangen har vxrt nevnt allerede flere ganger. Det varkonsentrasjonene av vadere om hosten som var den viktigstc grunn til at stasjonenble lagt nettopp her, og det var da også rcsultatcne av vadermerkingenesom ferst vakte utlandcts oppmerksomhet og bl. a. forte til anmodning om enorientering om fangstteknikk og merkingsresultater for et nordamerikanskspesia1tid~skrift.~- Mange vadere er vanskelige å få merket rom tinger annetenn i beskjeden målestokk, de arktiske arter nesten håplr9se. Eneste utvei varå fange dem når de i store flokker rastet under trekket, og her var Revtangenden ferste stasjon hvor dette lyktes i betydelig omfang.Når ringmerkingen er blitt viet såpass stor plass og oppmerksomhet i beretningenom zoologisk avdeling, er det av flere grunner. Det er den forskningsoppgavesom har vart drevet lengst og dertil praktisk talt kontinuerlig. Videreer dette det mest landsomfattende prosjekt innen avdelingens virksomhet.Men sterst betydning har den som en felge av Norges beliggenhet og utstrekningog landets rolle i det europeiske trekksystem. For den internasjonaletrekkfuglforskning vil derfor en fortsatt ringmerking i Norge vxrc en nødvendighetsom en dcl av det europeiske samarbeide, selv om - som i mangeandre land - visse begrensninger ikke er å komme utenom.Publikasjoner.Etter at museets årsberetning i 1890 gikk over til også å bringe artikler avvitenskapelig innhold, lyktes det ganske snart å oppnå bytteforbindelse medandre institusjoncr som sendte sine årbeker, skrifter eller hva de kunne tilby.Det var Helliesens to ferste coleopterarbeidcr som banet vcien. I 1891 kom2 nye fra hans hånd (dessuten den første av hans arkeologiske fortegnelser)og også «Stavanger amts floran av O. A. Hoffstad. I 1894 fulgte, også av Hoffstad,~Nogcn nye voksesteder for fanerogamer og karkryptogamer i Stavangeramt.. En skal her huske på at navnet den gang var naturhistorisk avdeling,og botaniske arbeider var innenfor rainmen for avdelingcns område, selv omden eneste ansatte var zoolog.I Helliesens tid var det selvsagt entomologien som doiiiinerte. Hans mangearbeider på dette område har tidligere vart nevnt. Med Schaanning kom* H. Holgcrscn: Banding shnrebirds in Soiiiherri Norway: Bird-Bortdittg Vol. 24, Iloston 1953.


ornitologien for alvor inn i bildet, men det forste arbeide i museets publikasjonerpå dette område var allerede kommet i 1895 i og med adjunkt HenrikE. S. Bahrs ''Stavanger omegns rugle». Med sine 124 trykksider danner dettearbeide grunnlaget for vår viten om fylkets fuglefauna og begynnelsen til densystematiske utforskning av denne.Med Scliaanning fikk ornitologien en minst like fremtredende plass somentomologien hadde hatt det under Helliesen. Antall publikasjoner nkte, ogmeget stoff kom inn fra Schaannings forbindelser i distriktet og i andre delerav landet. Det ble for meget å svelge for årboken, og heller ikke passet altstoff inn her, sxrlig ikke slikt som manglet tilknytning til Rogaland.Fra 1921 ga Scliaanning derfor ut Norsk Or~titliologisk 'Tirlsshrift, knyttettil Stavanger Museum, men finansiert av og distribuert til ferst og fremstmedlemmer av Norsk ornithologisk forening. I alt kom det i årene 1921-35 ut15 hefter som tilsammen utgjor 4 bind eller serier. ];ormatet var forholdsvisstort og utstyret noe pretensiost, med kostbare fargeplansjcr, og da antalletabonnenter ikke var imponerende stort (204 i 1930), var økonomien hele tidenanstrengt. Tidsskriftet gikk da også inn i 1935, men har faglig sett fremdelessin store verdi.Inntil videre ble det derfor fortsatt museets årbøker som var publikasjonsstedetfor artiklene fra avdelingen. Men volumet her er begrenset, og ikke altstoff passer inn i denne bok som jo også er museets forbindelse med de mangemedlemmer rundt om i fylket. Den økte virksomhet ved Zoologisk avdelingferte til arbeider som burde komme på et fremmedspråk for å komme et viderepublikum også i utlandet til nytte.I 1951 kom sS det forste av en rekke «Småskrifter, zoologisk serie», senereomdept til Stertra. Innholdet var dels faunistiske meddelelser, dels resultaterav trekkfuglundersøkelser på Lista og Utsira, dels av museets ringmerkingsvirksomhet.Økonomisk stotte ble i vesentlig grad mottatt fra Norges AlmenvitenskapeligeForskningsråd, som også hadde stattet en del av de feltundersekelsersom stoffet stammet fra.I alt ble 30 hefter gitt ut i Arene 1951-1957. Dette siste år ble en ny norskornitologisk forening stiftet, og fordi denne fra begynnelsen av ikke haddeokonomisk bakgrunn for et eget medlemsskrift, ble Sterna etter forslag fratnuseet et fellesorgan for Zoologisk avdeling og NOF. Fra 1958 sendes detsåledes til over 300 av museets bytteforbindelser og dessuten til foreningensmedlemmer. Begge utgiverne betaler for hver sin del av opplaget.


Zoologisk nvdeliiigDet er et tydelig bevis på de ornitologiske interesser ved Zoologisk avdelingi tiden etter 1920 at begge rent ornitologiske tidsskriftcr i landet har blittutgitt her. Stema er i 1977 kommet til bind 16 og har overlevd de ferste 25 år.Ved utgangen av 1076 var det kommet med i alt 100 hefter. Som byttemiddelfor museets bibliotek har det betydd meget, men dets fremtid synes nå vedutgangen av 1976 noe usikker, som antydet annetsteds i denne beretning.Selv om faglige bidrag fra avdelingen for det meste har vaert trykket imuseets egne skriftserier, i årboken, i Norsk Ornitltologisk Tidsskrift og Sterntr,er en lang rekke starre og mindre originalarbeider publisert andre steder. Delshar grunnen vzrt at de faglig eller av geografiske årsaker passet bedre i andretidsskrifter, dels har avdelingens ansatte bearbeidet andre museers materiale,og disse har da naturlig nok villet publisere resultatene selv. Til gjengjeld harforskere ved andre institusjoner og tallrike amatsrer gang på gang bidratt medstoff både til Stavanger Museums årbgker og ikke minst til våre to ornitologisketidsskrifter.Bare i de siste 25-30 år har således folgende periodica brakt avhandlinger,artikler eller mindre stykker fra Zoologisk avdeling: I Norge A.rlnrte, Fautttr,~Vytt ningask !or zoologi, Nntureti, Norsk entomologisk ti(lsskrift, Norsk JegerogFiskerforOttnds tidsskrift; i andre land Udr Fågelzfiarld, Lttnds Universitetsdrsskrift, Daiuk Ornith. 1:oreiting.s 'Tirlsskri\!, Wild fowl, British Birtls, TI1 eAtck, Bird-Bnndiizg, Die Uogelwurte. Ornith»logisclie Mitteilungen, dessutenflere ekspedisjonsberetninger og forhandlinger fra vitenskapelige kongresser.Til dette kommer også et stort antall bidrag til populrere og popularvitenskapeligetidsskrifter og bokverk.During the first ycars of its cxistence the museum had no staff of its own.The founders (the board) themselves took active part in receiving and displayinggifts in rooms rented in a building in the town centre, and a schoolteachermounted animals, all under the supervision of the first «curator>,,Sophus A. Buch (1877-1882), who had, howcver, his main occupation elscwhcre.In 1881 a carpenter, Thore Vatne, and his daughter Marie wereemployed for mounting mammals, birds and fish for the rapidly growingcc~llections. Buch was succeeded in 1882 by Tor Helliescn, a zoologist with


a university eclucation and a specialist in entomology. No distinction was madebctween different «departments» (rather unnecessary too with only a singlecurator), but from tlie time hc began Helliesen distinguishcd betwecn thecollections of anatural history» and ahistorical-antiquarian~ objccts in hisannual rcports.In thc beginning the collections werc meant for exhibition only, but withHelliesen a distinction was eventually made betwcen the public exhibitionant1 the scientific collections. With the appearance of two entomological papersin tlie report for 1890, and two more togethcr with a botanical paper and oneon rintiquities in 1891, the museum took furtlier stcps towards developing intoa scientific institution. From the same time periodicals and other publicationswcre acquired by exchange and the museum's library became a growing reality.Fielliescn was an active entomologist and he published a number of paperson colcoptera, but hc also workcd as an arcliaeologist and was the museum'saccountant, secretary and in reality its director until his death in 1914.1:orced by sliortagc of space for the cver growing exhibitions and the dangerof fire in its titnber house, the museum had in 1893 got a building of its own,not, howcvcr, cornplcted until 1930.After Helliesen's dcath, the departtnent of natiiral history, as it was thencalled, was for some years without a curator, but meanwhile the public collectionswerc enlarged and superviscd by a museum assistant, Fritz Jensen, from1914 to 191 7. In 1!)18 H. T. L. Schaanning was cmploycd, an ornithologistwith Il years in the wilderness of extreme NE-Norway and a winteringexpcdition to Novayri Zemlya bcliind him.During his tirne at the museum, 1918-3 948, Schaanning increased the collectionson a large scalc, not only the exhibitions, but also the scientific bird skincollcction, his main interest. He edited the first Norwegian journal on ornithology(1921-193.5), and from his private bird ringing, commenced in 1914,started the present ringing centre at the museum. In 1937 he erected the Revtangenbird ol>servatory, famous mostly for the comprehensive ringing ofarctic waders, and until l948 Iic worked thcre himself during the migrationscasons. The public exhibitions are to this day largely as mounted by himduring the years 1930-1035, partly assisted by A. Bernhoft-Osa who wasfinally employed at the museum as assistant in the department of zoology,later as curator.In 1949 Schaanning, Iiaving rcachcd retirement age, was succeeded by the


Zoologisk ;ivdcliiigGroup in ille ~rintiiitial g


taxidermist, Mr. O. Låtun, was employed. The department had then beenwithout a taxidermist for nearly 20 years and the collections had stagnatedcorrespondingly. However, the insect collections had grown as a result of fieldwork, and the bird skin collection likewise and also by exchange with foreignmuseums and by purchase.As a ringing centre with cooperators all over the country, the museum, witha grand total of nearly 800 000 birds ringed, has been a member of theEuring organization from the beginning. Since 1951, an ornithological journal(Stcrna) has been issued; this is distributed to more than 320 museums andother scientific institutions in 43 countries, as well as to the over 2000 membersof the Norwegian Ornithological Society.The department has for more than half a century participated actively innature conservation and particularly in bird preservation. The present directorwas chairman of the Norwegian section of the International Council for BirdPreservation from 1962 to 1973 and is also a member of the Intern. OrnithologicalCommittee. He was scientific leader of an expedition to the Antarcticin 1947-1948 and has edited and published the ornithological material fromall Norwegian expeditions prior to 1950 to that part of the world, as Schaanninghad done for most Arctic expeditions previously.Numerous publications on ornithology and entomology demonstrate themain topics of research carried out at the department.At the centennial anniversary the department of zoology has a staff of four:the head of the department, an assistant curator, a taxidermist and a ladyclerck.

More magazines by this user
Similar magazines