Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

sesong hesten 1936. Men i 1938 begynte tallene å bli bemerkelsesverdige fornoen av de arter som stasjonen etter hvert skulle gi så gode gjenfunnsresultaterfor, myrsnipe, polarsnipe, sandløper, lappspove, steinvender, dvergsnipe,tundrasnipe, skandinaviske og arktiske vadere hvorav flere arter ikke ruger ivårt land, og i 1039 kom antallet opp i over 3000 individer.Straks stasjonen var bygget og kommet i gang, ble det mulig igjen å fåbidrag utenfra til driften. Varekrigsfondet bevilget i 1938 kr. 2000 og detsamme i 1939, mens et belep på kr. 1300 ble gitt i januar 1940 som det sistefcir krigen stanset både stasjonsdriften og bevilgningene. Revtangen-områdetble befestet, delvis avsperret og vanskelig tilgjengelig. Flere ganger ble detgjort innbrudd i den ubebodde stasjonshytte. Inventar ble stjålet og selvebygget delvis sdelagt. En gang ble således alle dsrer og vinduer fjernet ogtil og med takpappen delvis revet av. Krigsskadetrygden erstattet senere endel av skadene med tilsammen kr. 2450, siste gang i 1941.I 1945 lå arbeidet fremdeles nede, men i 1946 var Schaanning i aktiviteten stor del av hasten, inntil sykdom tvang ham til å slutte av. Hans siste årved museet var 1948, og da var hun i arbeide på stasjonen til sin nestsistedag i tjenesten, den 29. september. I stasjonsjournalen for denne dag skrevhan: «Regn og S.V. kuling. Pakket og ordnet op for hjemreise kl. 11. Et sisteoverblikk over stranna fra sandkulen ved stasjonen viste endel furagerendesmåvadere samt 3 tjeld i stranna, og en flokk knetter ved stasjonen.»Som fnlge av krig og sykdom hadde Schaanning da i alt arbeidet bare5 hastsesonger ved stasjonen, og sesongene var heller ikke så lange som deliar blitt senere. Men hans virksomhet ble supplert ved at hans assistent ogmedarbeider A. Bernhoft-Osa både deltok i arbeidet med å bygge, drive ogspesielt etter krigen gjenoppbygge stasjonen og tre inn når Schaanning ikkevar på plassen. Unektelig virker det overraskende å konstatere hvor kort tidSchaanning egentlig var i aktivitet på Revtangen. Hans store fortjeneste herligger da også i at han fikk opprettet stasjonen og satt den i drift, ikke såmeget i det han gjorde der senere.Da Schaanning fra l. januar 1949 ble etterfulgt av Holgersen som avdelingsbestyrer,var stasjonen kommet godt i gang igjen etter krigen. Dendaglige ledelse ble overlatt konservator Bernhoft-Osa, og ringmerkings- ogobservasjonsarbeidet fortsatte i en nokså fastlagt rutine med god dekningunder hesttrekket.Tidlig i 1930-årene dukket imidlertid nye vanskeligheter opp: Fsrst artilleri-