Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Zoologisk avdeling - Museum Stavanger

og enkeltpersoner med spesiellc interesser og kvalifikasjoner fortsatt få ringerog merkingstillatelse, når de ellers iakttar de regler og restriksjoner som gjelderfor arbeidet. Ringmerkingen er jo bare en del av avdelingens virkefelt ogbor ikke g3 for meget ut over dens og museets andre oppgaver.Det er betydelig lettere å få personer til å ringmerke enn til å bearbeideresultatene. Merkingen er bare forste trinn i undersekelsen, gjenfunnene detannet, og bearbeidelse og publisering det tredje og siste. De fleste stanser oppog er fornoyd med nr. 2. Men heldigvis har, foruten avdelingens egne ornitologer,også enkelte av ringmerkerne tatt for seg og bearbeidet gjenfunnenefor en og annen art. Slike artikler vil finnes både i museets årbeker og iSternn. Naturlig nok blir det da forst tatt fugl som det foreligger mange gjenfunnav, og det blir da gjerne de vanligste arter. De mange tusen andre funnblir imidlertid også utnyttet når det er bruk for dem, i håndboker og populxrverker.På forespersel stilles de også til disposisjon for ikke bare norske, menogså utenlandske forskere og blir dermed benyttet i en sterre sammenhengnår vårt eget materiale er for beskjedent til å bli bearbeidet sarskilt.Av de vanligste arter merkes det mest, og av store fugl er gjenfunnene prosentvisflest. Derfor ei. det mest gjenfunn av slike som hegre, toppskarv, måker,makrellterne, vipe, gjess, kråke, stxr og trost. Men i de senere år er funnmaterialetokt betydelig også for flere småfugl, der gjenfunnene ikke kanregnes i prosenter, men i promiller.Museets merkingcr har for en meget stor del bidratt til å klarlegge vandringenefor en lang rekke fuglearter i vår del av verden og belyse dem for endaflere. De har vist hvordan enkelte arter har en sorostlig trekkretning om hesten(eks. linerle, svommesnipe, fjellvåk), men også at de fleste drar mot sorvest ogovervintrer dels allerede på De britiske eyer (star, svarttrost, storspove), delsi landene serover til Spania, Portugal og Nordvest-Afrika. Enkelte sje- ogstrandfugl drar enda lenger i samme retning (sildemåke, enkelte vadere) ogternene lengst av alle, helt til serspissen av Afrika. Hegren har et utpregetvestlig hosttrekk, med flest funn på De britiske øyer, men også på Færeyeneog Island, og ett enkelt så avsides som på Azorene. En Iiar p%vist krykk.jenesvidstrakte flytninger tvers over Atlanterhavet til Newfoundland og Grenland,og de noe overraskende vandringer av polarlomvi og alkekonge fra Spitsbergentil Ssr-Grenland for overvintring. Britiske ekspedisjoner til Spitsbergen harder merket et stort antall gjess mcd Stavanger-ringer og bl. a. klarlagt (delvis)trekket for kortnebbgåsen, som om vinteren holder til i et område i Nord-

More magazines by this user
Similar magazines