Film og foto (pdf) - Byarkivet

TOBIASInformasjonsblad fra Oslo byarkiv32003FILM OG FOTO

TOBIAS 3/2003"En del av kommunenssamlede kulturvern"Oslo kommunes arkiver inneholder omfattende fotosamlinger – og enenestående samling byhistorisk film. Samlingene har stor verdi både sombyhistorisk og kommunalhistorisk kildemateriale. Foto og film gir enkeltmenneskermuligheter til opplevelse og innsikt i vår nære fortid, ofte påen mer direkte måte enn andre typer arkivmateriale.Offentlige virksomheter tok fotografiet i bruk allerede i 1870-årene,og fra 1880-tallet ble det stadig vanligere å finne fotografier også i Oslokommunes arkiver. Fotografier er blitt brukt som dokumentasjon forkommunal oppgaveløsning og i saksbehandling, til informasjon og iutstillinger. Dette har nedfelt seg i arkiver som forteller om byensutvikling, om bygninger og bymiljø, arbeidsliv og begivenheter. Enkeltekommunale etater har skapt samlinger av fotografier som går inn irekken av særlig verdifulle samlinger i vårt land. I tillegg er dokumentariskfilm etter Oslo Kinematografer helt enestående.Bystyremelding nr 1 1995, Kultur i storbyen, fremhevet Byarkivetsansvar for å sikre og gjøre tilgjengelig ulike kommunale spesialarkiver,og la særlig vekt på fotografisk materiale. Etter den tid har Byarkivet tatti mot flere hundre tusen fotografier fra kommunens virksomheter. Endel av de eldste og mest verdifulle fotografiene er digitalisert og gjorttilgjengelig via Internett. Vi registererer at publikums, medias og forlagenesinteresse for Byarkivets fotomateriale er sterkt økende etter hvertsom samlingene blir gjort tilgjengelig."Fotovern skal innarbeides som en del av kommunens samledekulturvern", sto det å lese i Bystyremeldingen Kultur i storbyen. Det ståren del igjen før denne delen av hovedstadens og kommunens kulturellearv er sikret. I dette nummeret av Tobias viser vi at Byarkivet er godt igang med arbeidet, men også at utfordringene fortsatt er store på detteområdet.Innhold:3 DOKUMENTASJON OGPRESENTASJONHISTORIEN BAK ELDRE KOMMUNALEFOTOARKIVERBård Alsvik13 FIN GAMMEL DAME MED KAMERAKONKURRANSEFOTOGRAFENINGA BREDERLeif Thingsrud14 "OSLO-FILMEN"OSLO KINEMATOGRAFERS HISTORISKEFILMARKIVOle Myhre Hansen17 FILMSAMARBEID MELLOM BYARKIVETOG NORSK FILMINSTITUTTOle Myhre Hansen18 PORTRETTERTE OSLOBORGEREFOTOGRAFEN THORLEIF WARDENÆRSARKIVStine Nerbø20 FOTOBEVARING ER VIKTIG IHISTORIELAGETLeif Thingsrud22 FOTOGRAFI PÅ NETT– EN AKTUELL, MEN IKKEUPROBLEMATISK FORMIDLINGTore Somdal-Åmodt25 FOTO I KOMMUNEN- ET HYGGELIG BILDEMorten BrøtenOslo kommuneByarkivetAdresse:Maridalsveien 3, 0178 OSLOTelefon: 23 46 03 00 Telefaks: 23 46 03 01E-post: postmottak@bar.oslo.kommune.noInternett: www.bar.oslo.kommune.noLesesalÅpningstider:mandag og fredag: 09.00 – 15.00tirsdag og torsdag: 12.00 – 15.00onsdag: 09.00 – 18.00TOBIASInformasjonsblad fra Oslo byarkivRedaksjon:Leif Thingsrud (red.)Bård AlsvikMorten BrøtenTorgrim HegdalISSN 0804-245412. årgangTrykk: Grimshei trykkeri AS26 FOTO I BOKSARKIVERING AV FOTOGRAFIERMorten Brøten28 KOMMUNENS POSTJOURNALERPÅ NETTHilde Langaker29 ANNO 1903NY GASSBEHOLDER PÅ ANKERLØKKALeif Thingsrud30 BYDELSREFORM 2004:NYTT FRA DELPROSJEKT ARKIV31 NYTT FRA BYARKIVETForsidebilde:"Vaar".(Foto: Inga Breder ca. 1920-25.Original i Byarkivet, A-10384/Uc001/007)2

TOBIAS 3/2003Dokumentasjon og presentasjonHistorien bak eldre kommunale fotoarkiverFra omkring 1880-årene tok kommunen i bruk fotografier for å dokumentere egenvirksomhet. Først og fremst ble fotografiet brukt som rapporteringsverktøy. Fotografenevar i hovedsak kommunalt ansatte som hadde litt kunnskap om fotografering. Først rundtårhundreskiftet dukket de første yrkesfotografene opp på oppdrag for kommunen. Nytrykketeknikk og en utstrakt bruk av fotografier i promoteringsøyemed, gjorde det aktueltå kjøpe inn profesjonell hjelp.Av Bård AlsvikDet eldste fotografiet Byarkivet har av fotografierfra kommunale virksomheter er fra 1864. Motivet eren gruppe på tolv alvorlige herrer som utgjorde denkommunale delegasjonen som ble sendt til Stock-holm i anledning femtiårsjubileet for unionen medSverige.Noen få år før bildet ble tatt, hadde våtplateteknikkenfått sitt gjennombrudd i fotografien. Kostnadeneforbundet med fotografering og produksjonav ferdige bilder gikk drastisk ned. Dessuten ble detDen kommunaledelegasjonen tilStockholm inovember1864. Fravestre foran:grosserer J. H.Andresen,grosserer Chr.Tostrup, borgermesterCarl A.Fougstad,professor OleJacob Broch oggrosserer P. W.W. Kildal.Bak fra vestre:malermester N.C. Bing, boktrykkerP. T.Malling, stadsfysikusHenrikSteffens, sogneprestSven Brun,rittmesterThorvald Meyer,smedmester H.Thune oginstrument-makerP. A. J. Lundh.(Ukjent fotograf.Original iByarkivetA-10001/U003/002)3

TOBIAS 3/2003Introduksjonenav tørrplatene ifotografiengjorde fotografenemermobile.Fotografenekunne i langtstørre grad tabilder der oppdragsgiverenselv måtte ønskedet. Dennefotografen blesatt i land veddet nye vanninntaketsom blebygd ved Sognsvannpå begynnelsenav 1880-tallet.(Ukjent fotograffor Stadsingeniøren.Original iByarkivetA-20189/U001/062)nå mulig å kopiere bilder fra negativ. Dette åpnet ethelt nytt marked for fotografene. En større gruppemennesker fikk nå råd til å skaffe seg et fotografi avseg og sine kjære. Portretter som visittkort ble enmote, samtidig som den nye teknikken tillot portretteri større formater. Dette løftet fotografiet ut fraden intime sfæren som de første fotografene,daguerreotypistene, hadde operert i og inn på offentligekontorer og forsamlingssteder.Fotohistorisk bakteppeByarkivets eldste fotografi hører med til denne generasjonenav fotografiske portretter. Bildets relativtstore format gir oss en anelse om at det ble tatt for åpryde veggen på et av kommunens kontorer. For detolv utvalgte var det en ære å representere byenunder den høytidlige anledningen, og for kommunenvar det en selvfølge å benytte seg av en fotograf forå forevige begivenheten.Tjue år senere finner vi en samling gruppebilderav en litt annen karakter. Året 1885 hadde elever oglærere på Sagene skole stilt seg opp klassevis ute iskolegården for å la seg fotografere. Hvem fotografenvar, er det ikke mulig å fastslå. På den ene sidenkan vi tenke oss at fotografiet nå hadde blitt sårimelig at også barn fra arbeiderklassen kunne tilbysdenne typen fotografier. Midt på 1860-tallet haddedet kostet en daglønn for en arbeider å skaffe seg etfotografi, men på 1880-tallet var prisen vesentligredusert, noe som gjorde at fotografene kunne utvidemarkedet, og i dette tilfellet så det som sannsynligat inntjeningen ville være god også på enøstkantskole som Sagene. Men på den annen side erdisse bildene unike. Det finnes ikke liknende eksemplerpå klassefotografier fra andre skoler i byen førvi kommer et lite stykke ut på 1900-tallet, og da fraVestheim skole som hadde en langt mer velståendeelevmasse enn Sagene. Det er derfor grunn til åspørre om det har vært en lokal amatørfotograf, enlærer eller en av foreldrene, som har stått for fotograferingen.En vesentlig grunn til prisreduksjonen innenfotografien var introduksjonen av tørrplateteknikken.Helt siden våtplatene hadde erstattet de ømtålige ogukopierbare daguerreotypiene på 1850-tallet, haddeforskere eksperimentert med å fremstille tørrplater.Det var nemlig lett å se at man kunne vinne myedersom man kunne erstatte de våte platene medtørre. Våtplatene måtte gjennom en omhyggelig kjemiskbehandling både før og etter eksponering. Arbeidetvar i tillegg tungt fordi alt utstyret måttebæres rundt. Først i 1871 kom det store gjennombruddetda den engelske legen Richard Leach Maddoxklarte å fremstille en tørrplate belagt med sølvgelatin.Denne ble ytterligere forbedret av CharlesBennett i 1878.I tillegg til at tørrplatene var langt mer følsommefor lys enn de våte platene, åpnet teknikken for mermobile fotografer. Mørkeromstelt og kjemikalierkunne ligge igjen hjemme, samtidig som kameraerog utstyr ble både bedre og mer transportable. Fotografenkunne i langt større grad enn før ta bilder deroppdragsgiveren selv måtte ønske det. Tørrplateneble dessuten fremstilt fabrikkmessig i flere kvaliteter4

TOBIAS 3/2003avhengig av bruksforhold. De hadde lang holdbarhetog fremkallingen kunne like godt skje flere dageretter eksponeringen som med en gang.Masseproduksjonen av tørrplatene gjorde demogså billigere. Snart kunne hvem som helst, utenveldig mye bakgrunnskunnskap, ta brukbare bilder,og flere fikk også råd til å prøve seg som fotograf. I1888 kom det i tillegg enda en nyskapning. Det åretlanserte George Eastman sitt Kodak-kamera somkunne lades med film på rull. "Trykk på knappen –vi ordner resten", var mottoet. Etter siste bilde blekameraet sendt til produsenten som fremkalte filmen,som så sendte det tilbake til eieren med ny filmi kameraet. Mot slutten av 1800-tallet hadde teknikkenmed andre ord kommet så langt at veien varryddet for en ny type fotografer – amatørfotografene.Foto av framskrittetOppfinnelsen og innføringen av tørrplatene i fotografienskjedde parallelt med store og omgripendesamfunnsendringer. Ny teknologi erstattet gammelpå flere felter. Kristiania ble mer moderne, og nærmetseg både i utseende og størrelse det man ieuropeisk målestokk kunne kalle en storby. På 1890-tallet fikk byen elektrisk belysning og elektrisk drevettrikk, og i 1898 åpnet den første forstadsbanenmed spor til Besserud. Gater og veier ble forbedretog gamle veitraseer ble rettet ut fra 1870-åra. Byensvannforsyning ble utbedret, og de nye tre- og fireetasjesboligkvarterene som ble bygget på 1880- og1890-tallet, fikk innlagt vann. Rett etter århundreskiftetkom de første vannklosettene, og kloakkenble ledet ut i byens 160 kilometer med kloakkrør.Samtidig blomstret industri og handel, og havnemyndighetenefulgte utviklingen med utvidelse ogmodernisering av havna.I kommunens tekniske administrasjon var detingeniørene som førte an i dette arbeidet. Ny teknologiåpnet for større inngrep i naturen enn tidligere.Steinblokker på flere tonn kunne flyttes, vann kunnetemmes og terrenget kunne endres med dynamitt ogdampdrevne maskiner. Nye og forsterkete bygningselementergjorde konstruksjonene nærmest evigvarende.Betong og jern erstattet eller utfylte stein ogtrevirke, dimensjonene ble større og muligheteneflere.I skjæringspunktet mellom nye og avansertearbeidsmetoder ute i felten og mer mobile metoderfor fotografering, møtte ingeniørkunsten og fotografienhverandre. Fotografiets unike evne til å fryseøyeblikket, til å gjengi virkeligheten, gjorde det ettertraktetfor ingeniørene. Framskrittet skulle dokumenteres,og smått om senn ble fotografiet en del avsaksbehandlingen. Det ble brukt som vedlegg tilsaksdokumenter og budsjetter og utfylte ingeniørenesbyggetegninger. Fotografiet ble også brukt somrapporteringsverktøy. På den ene siden ble det dokumentertat arbeidet faktisk gikk fremover, og påden andre siden kunne man vise den administrativeledelsen årsaker til at arbeidet ble forsinket. Etter atprosjektet var avsluttet, gjaldt det også å synliggjøredet som var utført. Politikerne som sto for bevilgningene,kunne med egne øyne, uten å flytte seg såmye som en tomme fra bystyresalen, se resultatetav dem.På 1880-talletble fotografietbrukt somrapporteringsverktøyinnad ikommunen. Manfikk visualisertarbeidsprosesseneog de framskrittingeniørene stobak. Her fraarbeidet medutsprengning avhavnebanenlangs Akershusfestning i 1890.(Ukjent fotograffor Stadsingeniøren.Original iByarkivetA-20189/U001/051)5

TOBIAS 3/2003Fotoapparatetvar med daKristianiatekniske skolesavgangsklasserbesøkte Vikersundbroeniskoleåret 1897-98.(Ukjent fotograffor Kra. tekniskeskole – utsnitt.Original iByarkivet)Ingeniørene – de førstedokumentasjonsfotograferDet finnes et par fine fotosamlinger fra 1880- og1890-åra av denne karakter som er verd å trekkefram. Spesielt bør det nevnes samlingen etter Stadsingeniøren.Han var kommunestyrets tekniske konsulentog den øverste bestyreren av byens ingeniørvesen.Stadsingeniøren hadde fire avdelinger underseg: Brannvesenet, Vann og kloakkvesenet, Vei-,bro- og beplantningsvesenet og Havneingeniørvesenet.Stadsingeniørsembetet ble utøvd fra Hovedkontorethvor det var ansatt både kontorpersonell ogtekniske fagfolk av forskjellige slag. Inn til Hovedkontoretble det sendt rapporter fra de ulike avdelingenesvirksomheter. I tillegg arbeidet Stadsingeniørenog hans stab mye ute i felten. Det gjaldt å danne seget bilde av arbeidets framdrift, samt se hvor skoentrykket når budsjettene skulle presenteres overforbystyret.I dette arbeidet brukte Stadsingeniøren fotografietaktivt. Fotoalbumene gjenspeiler nær sagt allesider ved den virksomhet som ingeniør- og brannvesenvar involvert i. Her finnes fotografier av brannmenni øvelse, av havneanlegg, parker og friluftsområder,dessuten veiarbeid, arbeider på damanlegg,brubygging, rivearbeider og redskaper av ulikeslag. Samlingen må betegnes som svær interessantfordi den gjenspeiler det tekniske gjennombruddetmot slutten av 1800-tallet. Den bygger i tillegg bromellom gammel og ny tid, ved at den viser byens"gamle ansikt" slik man aldri mer skulle få se det.Albumene viser imidlertid ikke bare at kommunenbrukte fotografiet som et nyttig verktøy i saksbehandlingen.Den er et eksempel på at kommunenhadde ervervet seg kunnskap om fotografering gansketidlig. Det er nemlig ingen ting som tyder på atstadsingeniøren benyttet seg av profesjonelle fotografer.Derimot er det flere indikasjoner på at Hovedkontoretskaffet seg egen kompetanse innenforfotograferingsfaget. Går vi inn i inventarregnskapetfor Stadsingeniøren fra slutten av 1880-åra og begynnelsenav 90-åra, finner vi Stadsingeniørensom hyppig kunde hos byens største forhandler avfotografiske artikler, J. L. Nerlien i Skippergata 28.Fra februar til desember 1889 handlet Hovedkontoretinn 23 dusin gelatinplater, og året etter ble ytterligere27 dusin kjøpt inn. Samme år, i 1890, ble detkjøpt inn "kjemikalier" fra Nerlien for nesten sekstikroner, dessuten et stort antall kopipapirer formangfoldiggjørelse av bildene. I 1891 finner vi innkjøpav bromkalium og pyrogallussyre, også det hosNerlien, dessuten innkjøp av boka "Fotografen" fraH. Aschehoughs forlag.Hvem i etaten som sto for fotograferingen erimidlertid usikkert. Kanskje var det stadsingeniørenselv, Oluf Martin Andersen. Han var helt klart enforegangsmann på sitt område, og både som ingeniøroffiseri hæren og som stadsingeniør fra 1863,hadde han foretatt flere studiereiser i utlandet. Herhar han muligens latt seg inspirere av utenlandskdokumentasjonsfotografering. Avstanden mellom denprofesjonelle fotograf og den rene amatør ble somsagt enda kortere mot slutten av 1800-tallet, og medingeniørbakgrunn og derav teknisk interesse, varveien om mulig enda kortere.Den andre samlingen som bør nevnes fra denneperioden stammer fra Kristiania tekniske skole. Skolenhadde fra før et stort fagbibliotek, med xylografiskeplansjer og innkjøpte utenlandske fotografierog tegninger av bruer, tekniske installasjoner ogbyggverk. På 1880- og 90-tallet ble det imidlertidvanlig at skolens elever og lærere dro ut på ekskursjoner,ikke bare i Kristiania og omegn, men også til6

TOBIAS 3/2003andre steder på Østlandet hvor ingeniør- og byggekunstkunne tas i selvsyn.I skoleåret 1897-98, det året som de flestefotografiene stammer fra, ser vi av årsmeldingen forskolen at elevene var til stede der motivene er hentetfra. Særlig var det avgangsklassene i bygningslæreog mekanisk- og kjemisk teknologi som fikk reiselenger enn i byens nære omkrets. Foruten tekniskeanlegg og fabrikker langs Akerselva, ble BorregaardCellulosefabrikk og Hafslund turbinanlegg besøkt.Dessuten Fredrikstad mekaniske verksted, veianleggved Geiteryggen i Skien, våpenfabrikken påKongsberg samt en rekke broanlegg ved Larvik,Porsgrunn, Skotfoss og Vrangfoss. Også på Kristianiatekniske skole var veien kort fra ingeniørenstekniske innsikt til interessen for fotografering, bådeblant lærere og elever.I følge adressebokafor Kristianiafantes detsytten fotoateliereri1879. Fire avfotografene –Nyblin, Petersen,Szazinskiog Værring –skulle senerefotografere påoppdrag forKristianiakommune.Yrkesfotografene kommerI 1877 vedtok Stortinget en egen fotolov som galovhjemlet vern for yrkesfotografene. Fotografenebegynte å ta opp lærlinger og etablerte på den måtenen egen utdanningsordning for faget. I 1894 bleFagfotografenes Forening opprettet. Den utelukketmedlemskap for amatører, og arbeidet aktivt for etvern mot virksomheter som skadet næringens omdømmeog økonomi.Parallelt med at fotografene etablerte en yrkesfagligplattform, vokste antallet fotografer raskt. Iadresseboka for Kristiania finner vi sytten ateliererunder rubrikken "fotografer" i 1879. I 1888-utgavener antallet steget til tjuefem og ved århundreskiftet47. Men fra omkring første verdenskrig og utover1920-tallet opplevde næringen en knekk. Ateliereneble færre, og flere ansatte hos de gjenværende fotografeneble sendt på dør.Samtidig som næringen opplevde en nedgangsom følge av depresjonen etter første verdenskrig,ble fotografyrket differensiert. Mens fotografer tidligerehadde hoppet på de oppdrag de fikk, uansettmotiv og anledning, og bare med teknikken sombegrensende faktor, spesialiserte de seg de førstepar-tre tiårene av 1900-tallet. Portrettfotografenevar så absolutt i flertall, men det var også her det varlettest å falle igjennom, både fordi konkurransen hervar størst og fordi datidens kulturelle strømningergjorde publikum mer kresent.De fotografiske teknikker utviklet seg imidlertidraskt. Fotografiet fikk fotfeste innenfor bransjer ogvirksomheter som før hadde vært henvist til andreformidlingsverktøy. Rundt 1900 åpnet rasterklisjeenfor trykking av fotografier i masseopplag av bøker,tidsskrifter og aviser. De første pressefotografeneså i denne sammenheng dagens lys og utviklet sinegen stil for fotografering.Så lenge fotografiene lot seg bruke i mangfoldiggjortmateriale, økte også etterspørselen etter fotografer.Kommunale rapporter, jubileumsberetninger,promoteringsblad og brosjyrer skulle ikke lengerbare bestå av ord, men også av bilder. Disse skullepå sin side ikke bare krydre teksten, men ogsåutfylle, understreke og dokumentere budskapet iden. Dette satte krav til bildekvaliteten. Ville envirksomhet promotere seg, måtte fotografiene visevirksomheten fra sin beste side, og ikke sjeldenretusjerte man for å pynte på virkeligheten. Et sliktarbeide var det kun de profesjonelle fotografenesom var i stand til. De hadde evnen og blikket til åkomponere en virkelighet som oppdragsgiver kunnesi seg fornøyd med.Det finnes flere eksempler på at kommunenkjøpte denne tjenesten fra yrkesfotografer, og mangeav dem var blant landets dyktigste og ledende fotografer.Felles for nesten alle var at de tilhørte en nygenerasjon fotografer som så muligheter for å skaffeseg inntekter på annet vis enn portrettfotografering.De trange tidene for fotografene i depresjonsårene,kan ha vært en medvirkende årsak til at man måttetenke nytt. Men som vi har nevnt, ny teknologi ogsamfunnsendringer la forholdene til rette for et utvidetmarked og en økt spesialisering.Det fantes også ideologiske understrømningersom spilte inn. "Nasjonsbygging" var stikkordet.Nasjonsbyggerne ville styrke nasjonalfølelsen ved å7

TOBIAS 3/2003trekke fram symboler på det særnorske. Men likeviktig var det å vise hvordan nasjonens menn beseiretden voldsomme og ville naturen med kløktigingeniørkunst. Denne tankegangen kunne naturligvisogså overføres på lokale forhold. Kristianiasvekst og dens styrking av posisjonen som hovedstad,krevde liknende symbolbruk. Fotografene fikkderfor ikke bare i oppdrag å dokumentere for ettertiden,men også å gi et bilde av utviklingen for samtiden.Sagt i enkle ordelag ville man vise hvilken innsatsman gjorde for å skape en god og moderne by oghva resultatene av denne innsatsen ble.På oppdrag for kommunenAnders Beer Wilse var kanskje den fremste eksponentfor den nye generasjon av fotografer. For hamvar oppgaven med å dokumentere og etablere detnorske selve drivkraften i det fotografiske arbeidet.Han jobbet over et bredt spekter, i hele landet, franord til sør, og fanget inn alt fra landskaper tilnorske kvinner og menn i arbeid. Atelier hadde hanførst på Stortorget, siden i Prinsens gate 25, inntilhan flyttet inn i nye og moderne lokaler i Drammensveien20 i 1920. Som Kristiania-fotograf tokhan naturligvis et stort antall fotografier fra byen ogdens omegn.Kommunens befatning med Wilse er imidlertidusikker. I fotoarkivet etter Byplankontoret finnesdet om lag 250 positiver tatt av Wilse. I vesentliggrad er det landskapsfotografier, en fotografitypesom Wilse hadde spesialisert seg på og som inngikki hans store nasjonale prosjekt. Men det er likevel lettå se at fotografiene dokumenterte den kommunaleinteressesfære. Her finnes det fotografier av kirkerog skoler, av gamle Aker-gårder og jordbrukslandskap,av friluftsområder og strandsoner og av Maridalsvannetog Akerselva.Et annet arkiv med Wilsebilder, fra Byarkitekten,skiller seg i så måte ut. Denne samlingen hadde somformål å dokumentere byens skolebygninger og demoderniseringsarbeider som ble gjort før og underførste verdenskrig. Selv om det ikke lar seg dokumentere,hadde Byarkitekten i dette tilfellet helt klartgitt Wilse et oppdrag, i motsetning til de nevntefotografiene fra Byplankontoret hvor det er mersannsynlig at fotografiene ble kjøpt ut fra Wilsesomfattende samling. Wilses fotografier av sporvognsmateriellfra slutten av 1920-tallet og på 1930-talletmå også nevnes som eksempler på bestillingsverk.Det fantes imidlertid andre samlinger hvor detgår fram at fotografene jobbet på oppdrag frakommunen. En av de mer ukjente var MarthiniusSkøien som i adresseboka fra 1900 er den enestesom smykker seg med tittelen "Landskabsfotograf".Hans fotografier ble solgt gjennom bokhandlerne ogvar beregnet på turister. Men han ble også innleid avKristiania Kommunale Sporveie allerede på 1890-tallet for å dokumentere virksomheten. Vi finner hanAnders BeerWilse hadde etstort fotoarkiv åselge bilder franår kommunentrengte fotografierav landskapog bygningeri og rundtKristiania. Menkommunenengasjerte ogsåWilse tilkonkrete dokumenteringsoppdrag,som vedåpningen av Ilaskole i 1916.(Foto: Wilse forByarkitektenA-20031/U0004/003)8

TOBIAS 3/2003også som fotograf for Holmenkollbanen to år etteråpningen i 1898 og for Nydalens Compagnie, enprivat fotosamling som nå finnes i Byarkivet.Sporveiene var den ivrigste virksomheten sombenyttet seg av innleide yrkesfotografer. Og blantdisse finner vi navn som raskt kapret seg en plass irekken blant de dyktigste fotografene i landet. Fra1894 til 1930 tok fotografen Narve Skarpmoen enrekke fotografier for Sporveiene. Under første verdenskrigble han dessuten engasjert for å dokumentereKristiania kommunale Provianteringsråd.Olav Væring er en annen fotograf som haddetradisjoner i Kristiania helt tilbake til 1879. Han varspesialist på kunstfoto og tok blant annet bilder avGokstadskip-utgravingen. Fotografiene tatt for kommunenstammer imidlertid fra hans etterfølgere,nevøen Ragnvald Væring, som sammen med onkelenssvigersønn, Karl Teigen, drev firmaet inntil deskilte lag i 1938. Firmaet leverte bilder både tilSporveiene og Byarkitekten.Fotografen Severin Worm-Petersen ble ogsåengasjert av Sporveiene, blant for å dokumenteredag- og nattarbeid på trikkeskinnene i byen. Hanfotograferte også for Akerselvas Brugseierforening,noe som har gitt oss en god dokumentasjon på detarbeidet som ble gjort på vannanlegg i Marka. Deteldste bildet vi finner i fotosamlingen med Worm-Petersen som fotograf, ble tatt to år før han åpnetsitt eget atelier i Kristiania, og viser kuskene i ASKristiania Sporveiselskab i 1875. Worm-Petersenhadde foruten atelier også kortforlag.To fotografer bør nevnes i tillegg, ikke barefordi de var profilerte i bransjen, men også fordi deleverte to vektige bidrag til kommunens fotoarkiver.Ingimundur Eyjolfsson hadde i oppdrag å dokumentereundervisningen på Oslo Yrkesskole fra 1919.Etter Eyjolfssons død i 1930, overtok hans etterfølgerWilhelm Råger denne jobben under navnetEyjolfssons Efterfølger. Eyjolfsson var opprinneligpresse- og friluftsfotograf, men mestret også å forevigede mange læringssituasjonene som yrkesskolenselever var delaktige i på 1920- og 1930-tallet. Skolenbrukte fotografiene i årsmeldinger og i arbeidet for årekruttere nye elever til skolen.Herman Christian Neupert var en annen dyktiglandskapsfotograf, og et godt valg for Parkvesenetnår parker og lekeplasser skulle fotograferes påslutten av 1920-tallet og utover på 1930-tallet. Påmesterlig vis foreviget Neupert stemninger fra mangeav byens parker, ofte med barn i sentrum.Mangeyrkesfotograferble engasjert avSporveiene forå dokumenterevirksomheten.Det eldstefotografietstammer fra1875, derfotograf Worm-Petersen harfanget innkuskene foranen av hestetrikkene.(Original iByarkivetA-40202/Ug003/001)9

TOBIAS 3/2003FotografenIngimundurEyjolfssondokumentertevirksomhetenved Osloyrkesskole fra1919 til sin dødi 1930. Her frabilmekanikerlinjai 1928.(Original iByarkivetA-20141/U006/016)Få negativer – ukjent fotografByarkivets fotoarkiv omfatter omlag en halv millionbilder. Bortsett fra fotoarkivet etter Oslo lysverker,er det aller meste papirkopier eller slides. Noenglassplater er bevart, men negativene til det storeantallet positiver mangler. Dette skyldes nok flereting, men den viktigste var nok at det manglet entradisjon for å bevare negativene.Vi kan bruke Skarpmoens dokumentering avProvianteringsrådet under første verdenskrig someksempel. En gang i løpet av året 1916 ble avtalenmed Skarpmoen inngått. Veldige hauger av kålrabi,vedstabler og tørrfisk var symboler på den omsorgsfulleog effektive kommunen, og evnen til åløfte i flokk, til å løse problemene i regi av fellesskapet,skulle vises gjennom fotografiene. I detoppdraget var utført og fotografiene levert, haddeoppdragsgiver fått det den ønsket seg. Kopibokaetter Provianteringsrådet viser at Skarpmoen fikkbetalt 652 kroner for oppdraget i 1918. Noen ytterligerespor etter avtalen mellom Skarpmoen og Provianteringsrådetfinnes ikke, utenom positivene selv.At negativene havnet i fotografens eget arkiv, bekymretingen. Negativene var bare et "ledd" i enprosess som hadde ført fram til den bestilte varen.Positivene var kommunes "arkiveksemplar", og måtenå oppbevare dem på var i skinninnbundne albumtil bruk for promotering av virksomheten.Mange fotografer leverte bildene ferdig monterti album. Skarpmoen kunne dessuten tilby en korttitteltekst på bildet og et solid omslag på albumetmed kommunevåpenet og Provianteringsrådet i gullbokstaverpå forsiden. Byarkivet har bevart to eksemplarerav disse albumene, og enda ett finnes iBymuseet og ett i Arbeiderbevegelsens arkiv ogbibliotek. Det finnes i tillegg flere liknende album fraandre virksomheter, som for eksempel Parkvesenet,Byarkitekten og Sporveiene. Det store antallet fotografieri Byarkivets fotoarkiver, er imidlertid løsefotografier, eller limt inn i album der opplysningerom fotograf og motiv er helt fraværende. Rundtregnet sytti prosent av fotografiene mangler signaturfra fotografen, og selv ikke nøysomlig detektivarbeidhar greid å avsløre hvem fotografen var ellerhvor motivet er hentet fra.Det vi med sikkerhet kan si er at et stort antall avde "ukjente fotografene" var amatørfotografer ansatti kommunen. I 1900 ble de første, enkle masseprodusertekameraene sendt ut på markedet til enrelativt billig penge. Kameraene fant så smått veieninn i de norske hjem og inn på de kommunale10

TOBIAS 3/2003Fotoarkivet etterKristianiakommunesprovianteringsråddokumentererikke bareden synligevirksomheten,men ogsåkontorene.(Foto: NarveSkarpmoen.Original iByarkivet)kontorer. Begrepet "snapshots" ble brukt om resultatet.Det var hentet fra jaktsporten, og på godtnorsk kaller vi det "hofteskudd": Man tok bildetspontant, uten å tenke så mye på komposisjonen, ogkonsentrerte seg heller om å rette siktet mot sentrumav motivet. I motsetning til yrkesfotografenespromoteringsbilder, er disse bildene rene dokumentasjonsfotografier.Bygninger, lyktestolper, kloakkrør,tekniske installasjoner og anlegg, reisverk avulikt slag, arbeidssituasjoner og ulike redskaper varofte det interessante for oppdragsgiveren. Er viheldig, fanget fotografene også inn noe av omgivelsene;folk som tilfeldig passerer eller som av nysgjerrighetstopper opp, husrekker og gateinteriør,biler og hestevogner.Fotografiene som historiske kilderDebatten om hvor troverdig fotografiene er somhistorisk kilde, har vært reist flere ganger i detnorske fotobevarings-miljøet. Kan vi stole på fotografiet?Skildrer fotografiet virkeligheten, eller erden pyntet på? Spørsmålet er særlig interessant hvisvi setter amatørfotografier av den type som vi haromtalt opp mot fotografier tatt av Skarpmoen ellerandre yrkesfotografer.Vi har før vært inne på at kommunen, ved åengasjere en profesjonell fotograf, ofte ønsket etmest mulig representativt bilde av virkeligheten. NårSkarpmoen tok bilde av Provianteringsrådets kontorerog personale, der resultatet ble et bilde av etkontor som oser av orden, disiplin og dypt konsenterteansatte, er det grunn til å spørre seg: Var detslik hverdagen virkelig var på kommunale kontorerunder første verdenskrig? Eller er situasjonen kunstigarrangert? Er vi ikke nærmere virkeligheten når enav vannverkets egne ansatte tok "snapshots" i byensgater da den nye hovedledningen for kloakk ble lagtpå 1920-tallet. Rørene som ble brukt hadde slikedimensjoner at det kunne stå en mann oppreist innidet. Dette vekket oppsikt. Menn med dokumentveskerunder armen på vei til arbeidet, skoleguttersom nysgjerrig titter ned på rørene, arbeidere somheiser rørene på plass ned i bakken; alt virker ekte,spontant og livfullt.Truls Teigen, som har virket som dokumentasjonsfotografetter krigen, blant annet for Oslokommune, svarte både ja og nei på spørsmålet omfotografiet var til å stole på i et foredrag han holdtom arkitekturfotografering i 1980: "En som vil "lese"et slikt bilde, må huske på at dette er et utsnitt avvirkeligheten. Et utsnitt som er valgt ut etter tidenskrav, og til dels noe motepåvirket. Kravet var atbygget skulle vises fra sin beste side. Altså idealiserendebilde. Dette vil i mange tilfelle si at alleuvedkommende elementer skulle unngåes, eller ineste omgang fjernes. Uvedkommende elementerkan være: biler, sporvogner, lyktestolper, trafikkskilter,reklameplakater, og mennesker. Forutsattat lyset også passer, kan et slikt motiv være fotograferten søndag morgen i stille og folketomme gater".Dette ville med andre ord ikke være en god dokumentasjonpå hvordan folkelivet og trafikken var i11

TOBIAS 3/2003Kan et "snapshot"som dette,tatt i UniversitetsgatautenforNasjonalgallerieti 1925, gi etmer korrektbilde avvirkelighetenenn yrkesfotografenes"polerte" fotografier?Oslovann- og kloakkvesenskaptetydelig begeistringblant tilfeldigforbipasserendedaden nye hovedledningenforkloakk ble lagt ibakken. Rørenevar så store aten mann kunnestå oppreist idem.(Ukjent fotograf.Original iByarkivetA-10005/U001/046)strøket den gangen fotografiet ble tatt. Bildet villelikevel ha en stor arkitektonisk dokumentasjonsverdi.Eksemplet viser at det er mange fallgruver å gå inår man benytter fotografiene som historiske kilder,og det finnes flere som vi ikke skal behandle her.Men en konstruert virkelighet har også sin kildemessigeverdi, fordi den beretter noe om mentaliteten;hvordan oppdragsgiveren ville at virksomheten, arbeideteller byen skulle oppfattes og presenteres foromverden. Fotoarkivene etter virksomhetene i Oslokommune presenterer flere virkeligheter. Ved å settesammen disse virkelighetene, gjøre sammenlikningerog tolke dem, samt konferere med den kunnskapvi allerede har og ikke minst den skriftlige informasjonsom arkivene gir, har fotografiene et uniktkildepotensiale.Historikeren Knut Helle behandlet fotografiet somhistorisk kilde på Nordisk konferanse om fotobevaringi 1991. I foredraget tok han blant annet forseg det som kanskje er aller mest spennede medfotografier ut fra et historiefaglig ståsted: Hvordandet bygger en link mellom ny og gammel tid: "Etfoto fra 1950- eller 1960-årene kan fastholde enmiddelaldersk situasjon som etter avfotograferingenble borte for alltid: en trebrolagt gatestump; en kaimed fortøyningstrosser; en vaskeplass med brønn".På de eldste kommunale fotografier fra Kristianiafinner vi liknende spor. Under Akershus festningstuper knausene rett i sjøen slik de gjorde da svenskeerobrere inntok byen på 1700-tallet, eller daHåkon 5. reiste festningsmurene på 1300-tallet. Gamlehus og sjøboder fra flere hundre år tilbake pregersjølinjen som gikk atskillig høyere den gang enn nå.Gateløp og kvartaler som vitner om Kristian 4s.byplanlegging, eller gamle forsteder som i dag erforsvunnet under Oslo City, ligger innpakket i Kristiania-tåka.Og bak byen skimtes et jordbrukslandskap,grønt og frodig, vakkert og bølgende.Dette er ingen påpyntet virkelighet. Fotografietviser oss hvordan det virkelig var. Det er opp til osså ta tak i denne virkeligheten.Kilder:Utrykte (i Byarkivet):Oslo Yrkesskole, kopibok, 1921-1929Provianteringsrådet, kopibok 17, 1918-1919Stadsingeniøren, kopibok samt inventarregnskap, 1887-1888Diverse fotosamlinger etter bl.a. Stadsingeniøren, Oslo tekniskeskole og Oslo yrkesskoleTrykte:Knut Helle: "Fotografiet som historisk kilde" i Fotografi - medium– middel – mål, rapport fra nordisk konferanse omfotobevaring, Sandefjord 1991, Oslo 1991Truls Teigen: "Arkitekturfotografering", foredrag holdt på NordiskFotohistorisk Symposium, Moss 24. oktober 1980Anna Hele Tobiassen: "Private fotosamlinger som etnologiskkilde", i Bildet lever! – bidrag til norsk fotohistorie 6,Norsk Fotohistorisk Forening, Oslo 1992Kåre Olsen: "Dokumentasjon og estetikk – havnevesenetsfotosamling", i Bildet lever! – bidrag til norsk fotohistorie5, Norsk Fotohistorisk Forening, Oslo 1989Merete Alnæs Skogheim: "Er Arbeidslivsbilder pålitelige?",foredrag holdt på Nordisk Fotohistorisk Symposium,Moss 24. oktober 1980Roger Erlandsen: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Omfotografiens første hundre år i Norge – 1839-1940,Oslo 2000.Gro Hagemann: Det moderne gjennombruddet 1870-1905,Aschehougs Norges Historie, Oslo 1997Salmonsens Konversationsleksikon, København 1897Beretning om Kristiania tekniske Skoles Virksomhet, skoleaaret1897-189812

TOBIAS 3/2003Fin gammel dame med kameraKonkurransefotografen Inga BrederFotografering ble tidlig et respektabelt kvinneyrke, og da kameraer begynte å bliallemannseie, skaffet også mange kvinner seg fotoutstyr. Blant de mange ivrigeamatørfotografene som jevnlig sendte sine bilder inn til vurdering i Kristiania KameraKlubs konkurranser på 1920-tallet var Inga Breder. Sist vinter mottok Byarkivet en del avdet hun etterlot seg av negativer, glassplater og utstillingskopier.Av Leif ThingsrudInga Christine Breder ble født i Bodø i 1855, menvokste opp på Strømsgodset ved Drammen, dahennes far, Paul Breder, byttet amtmannsbestillingeni Nordland med den samme i Buskerud. Til Kristianiakom hun fra Skjeberg i 1895 sammen med sin tiår eldre bror, Ivar Hesselberg Breder. Han haddevært disponent for Hafslund cellulosefabrikk, ogovertok ledelsen for Christiania Laasefabrikk. Debodde på forskjellige adresser i Skarpsno-området,og som hjemmeværende frøken må hun ha levd påbroren. I folketellingsskjemaet i 1905 skrev hunbare "intet særligt erhverv" i yrkesrubrikken. Brorenvar også ugift, og etter hans død i 1911 oppga hun åleve på livrente inntil hun døde i romjula 1933.I alt inneholder samlingen i Byarkivet 77 negativerog glassplater samt sytten kopier i utstillingsformat,noen med kameraklubbens konkurranseetikett påbaksiden. Kvaliteten på bildene er høyst variabel.Enkelte er både uskarpe og uheldige med hensyn tilutsnitt. Men mange holder et høyt nivå både fototekniskog komposisjonsmessig.Motivene er for en del interiører og blomsteroppsatser,men også en del landskap, bymiljøer ogarbeidsliv. Noen av bildene synes å være tatt påOslos vestkant, blant annet på Bygdøy, andre er fraPipervika og Vålerenga. Mange av bildene er tatt utepå landet. Romsdal og Eidsbugarden er nevnt ibilledtekster. Men alle negativene mangler tekster,og blant disse finner vi mange bilder fra østnorskebondegarder. Landskapet er rolig, så kanskje harhun vært på turer tilbake i Skjeberg eller Drammensdistriktet.Noen få av bildene kan være rene familiebilder,men mer sannsynlig er personene på bildene mereller mindre tilfeldig valgt. Hun kunne gå nært innpåbarn og arbeidende kvinner, men ellers er personenesom regel mindre viktige i Inga Breders bilder. Etteneste bilde er rent portrett. Mange av bildene er tatti motlys, andre i tungt vær. Av teksten på etikettenekan vi lese at hun brukte flere forskjellige kameraerog at hun fremkalte og kopierte bildene selv.Bare et fåtall av bildene er datert, og disse er fra1924 til 1931. Men klesdraktene på noen av bildenefra Kristiania tyder på at disse kan være adskilligeldre, kanskje helt tilbake fra århundreskiftet.Inga Breder var medlem av kameraklubben fra1921 til sin død. Hun var svært aktiv i konkurransene,men motvillig til å sitte i juryer. De somopplevde henne, karakteriserte henne som et fint ogkulturinteressert menneske.Kilder:Utrykte i Byarkivet:Kommunale folketellingerInga Breders fotoarkivTrykte:Tone Svinningen: "Forenkler vi våre motiver for meget?",hovedoppgave i medievitenskap, Oslo 1999Nekrolog over Inga Breder i Fotografi nr. 1-1934Nekrolog over Ivar H. Breder i Farmand 1911 s. 406"Hvor rådhusetskal kneise"(Foto: IngaBreder ca.1925 - utsnitt.Original iByarkivetA-10384/Uc001/008)Se også foto pås. 1 og 24.13

TOBIAS 3/2003"Oslofilmen"Oslo kinematografers historiske filmarvOslo Kinematografer har produsert eget filmmateriale helt siden kinodriften ble kommunali 1926. På slutten av 1920-tallet og fram mot krigen var det i hovedsak snakk omstoff til "Filmavisen" og "Ukerevyen", dokumentariske innslag som ble vist som egneforestillinger bla. på Palassteateret. Etter krigen startet Kinematografene produksjonenav "oslofilmer", en dokumentarisk filmarv som skulle vise ettertiden hvordan byen Oslofungerte, hvordan menneskene levde og hva byen kunne tilby sine borgere. Nå skaldenne arven i sin helhet digitaliseres og gjøres tilgjengelig via internett.Av Ole Myhre HansenI årene 1927-1940 produserte Oslo Kinematograferfilmavis-materiale som i dag går under betegnelsen"OK-ruller". Disse inneholder rene nyhetsinnslag avdet slaget som tålte noen dagers liggetid, så som"Parisermoter", "Brann i København" og "FlyverutenOslo-Stockholm begynner". Antall bevarte titler erikke fullstendig kartlagt, men man antar at det dreierseg om 300-500.Under krigen var det ingen produksjon i regi avde delvis NS-styrte kinematografene, men etter atKristoffer Aamodt slapp fri fra Grini og gjeninntokdirektørstolen, tok Kinematografene mål av seg tiloppgaver ut over å vise filmog å vise ukerevyer. Aamodtla i 1946 fram et forslag forstyret om å starte produksjonenav såkalt "Oslofilm".I første omgang så han forseg én lengre film sammensattav ulike deler, som medfordel kunne vises hver forseg. Her skulle Byens historieutgjøre én del og "Byen idag" en annen. Sammenskulle de danne en helhet somskulle stå ferdig og presenterestil 900-årsjubileet.Aamodts innstilling til styretble vedtatt i mars 1947 1 .Det var avgjørende forAamodt at filmen fikk verdiut over å være en ren turistfilm,selv om den skulle væredet óg. Reisetrafikkforeningen for Oslo og omegnhadde i flere år arbeidet med å lage en "vinterfilm" ogByarkivet har tidligere fått avlevert dethistoriske administrative arkivet til OsloKinematografer. Det omfatter om lagfemti hyllemeter arkivmateriale, medblant annet egne mapper på en del avoslofilmene fra 1948 og ut over. Det ernoe varierende hvor mye som er tattvare på, men mappene innholder blantannet manuskripter, korrespondanse,kontrakter og økonomiske bilag.Byarkivet har i mange år tatt mål avseg til å forvalte Oslo kommunes filmproduksjon.I 2001 vedtok Oslo Kinematografersstyre at forvaltingen av filmeneskulle overføres til Oslo kommune.Byrådet overførte så mandatet til Byarkivet.en "sommerfilm", og tok på ny kontakt med Kinematografenefor å få dette til. I 1937 var det blittprodusert en film "Oslo – vintergledens hovedstad"som muligens var finansiert av foreningen. Aamodtmente at slike rene turistproduksjoner kunne inngå i"Byen i dag" sammen med andre segmenter som "Etdøgn i byens liv", "Akerselva", "Handel og sjøfart","Byens Industri og arbeidsliv" og "Kommunen ogdens arbeidsområder".I 1952 skrev Aamodt et PM til styret for åoppsummere de første årene med produksjonen avOslofilm. Det viste seg at den store filmen om Osloaldri ble en realitet, men at samarbeidet med Reisetrafikkforeningenhadde resultert i de to første filmene:"Oslo, vintersportbyen"og "Oslo, sommerbyen",begge fra 1948. Menallerede i 1949 kom den førstefilmen som Kinematografeneproduserte alene.Sigvald Maartmann-Moe lagetmanuskript og regisserte"Oslo havn".Dokumenter forettertidenI en orientering til ordførereni 1952 om produksjonenav film skriver Aamodt bl.a:"Hensikten var å gi et bildei film av byen med dens liv,dens utseende, gatene og trafikken,arbeide og virksomhet,slik at en kunne få enhistorie i filmbilder. Hensiktenvar å lage disse filmene som arkivstoff forettertiden." Bystyret sanksjonerte denne tanken gjen-14

TOBIAS 3/2003nom å finansiere de enkelte produksjonene gjennombevilgninger over Oslo kommunes budsjett. Fra ogmed 1948 ble det avsatt kr 250.000 som en egenpost på Kinematografenes årlige budsjett til formålet.Oslo kinematografer som kommunal virksomhetregnet altså filmene som deler av sitt historiskemateriale, og nevner det eksplisitt som en del avKinematografenes arkiv. Målsettingen var derforikke først og fremst å dokumentere for samtiden,men for ettertiden. I jubileumskriftet for 25-årsjubileetble prosjektets rekkevidde formulert 2 :"Det er meningen med disse filmene å gi etbilde av Oslo i dag. Filmene vil bli vist på kinematografenei normalutgave, videre vil filmene blinedkopiert til 16mm og brukt i skolene og underforedrag og lignende. Negativet vil bli omhyggeligarkivert slik at ettertiden kan få et inntrykk avhvordan livet levdes i Oslo omkring 1950."Hensikten var å sikre dokumentasjon av Oslosmiljøer og historiske utvikling, og resultatet skulle blien samling historisk film med helt enestående verdi,både i en byhistorisk, kommunalhistorisk og filmhistorisksammenheng.Men styret i Kinematografene ville mer enn åprodusere egne filmer. Tanken om at egenproduksjonenskulle danne en stamme i et mer omfattendebyfilmarkiv, var ikke fremmed. I 1953 fikk Kinematografenetilbud fra Norsk Film AS om å kjøpenegativene og rettighetene til filmen "Faklen til Oslo– vinterlekenes by." Aamodt som forberedte sakenfor styret, anbefaler kjøpet fordi "Filmen er av storinteresse og representerer et stykke Oslo-historiesom det ville være ønskelig å få eiendomsretten til."Styret vedtok innstillingen i møte den 2. desember 3 .Kinematografene kjøpte også alle rettighetene til filmene"Klemetsrud – Osloporten mot sør-øst" 4 , samt"Kunstnerforeningens 100-årsjubileum" 5 .Gullalder og smalhansI årene 1948-1952 ble det produsert 23 filmer.Kostnadene pr. film varierte, men lå i gjennomsnittpå ca. kr 30.000. Toppåret for produksjon av Oslofilmvar 1953 med 19 filmer. Senere refererte styreti Oslo Kinematografer til disse årene som "gullalderen".Ved utgangen av 1955 var det totale antalletfilmer kommet opp i 57, men samtidig ser vi atdet budsjettet ble redusert til kr 200.000. I de tidlige1960-årene ser vi at de overførte midlene fortsattreduseres, samtidig som kostnadene for produksjonenøker. Resultatet er en kraftig reduksjon i antall titler.Bunnåret nås i 1962, da budsjettet er på kr 50.000og det kun produseres én film: "Ungdommens by".Mot slutten av 1960-tallet var budsjettet fortsattstramt i forhold til det å lage film. I "gullalderen" vardet budsjettert med kr 250-300.000 i året, og sidengjennomsnittsfilmen kostet rundt kr. 30.000, var det15

TOBIAS 3/2003Krympende diversepost i budsjettetProduksjonen av Oslofilm foregikk til 1982 da detfortsatt ble satt av kr 200.000 på budsjettet tilopptak av film. I de neste fem årene ble det imidlertidikke avsatt friske penger til formålet, og samtidigble fondskontoen tappet for kr 100.000 pr. år.Beløpet ble i disse årene overført til posten "Andredriftsutgifter", hvor Oslofilmen har havnet. At filmener blitt en del av en diversepost tilsier at prosjekteter i ferd med å miste sin støtte i styret.Medieeksplosjonen og TVens voldsomme produksjonav samtidsdokumentasjon lå nok til grunn for atfilmdokumentasjonen av Oslo ikke lenger ble prioritert.I 1987 var det definitivt slutt, fondet var tømtog det var ikke lenger rom eller vilje til å brukepenger på Oslofilm.Ved utgangen av 1971 skal det i følge driftsromfor å vurdere prosjektene ut fra kunstneriske ogkulturelle behov alene. I 1970 var budsjettet på 150.000 og kostnadene pr. film lå på kr 80-100.000, og ien slik situasjon så styret i Kinematografene ut til åha vurdert foreslåtte prosjekter også ut fra mulighetentil å dele på kostnadene med andre interessenter. I1970 forelå det for eksempel et forslag om enOBOS-film, og Kinematografene var villige til å gåinn i prosjektet forutsatt at de kun måtte svare forhalvparten av produksjonskostnadene.I de årene de budsjettertemidlene ikke ble brukti sin helhet, ble det overskytendebeløp overført tilet eget fond for Oslo-film.Fondet vokste sakte mensikkert i perioden, og var i1969 oppe i ca. kr 432.000.I de årene kostnadene tilproduksjonen oversteg debudsjetterte midler blefondsmidler brukt til ådekke det overskytende beløp,som i 1969 da utgiftenekom på kr 166.000, ogkr 16.000 ble tatt fra fondet.Året etter foreslo direktørArnljot Engh at det bleforetatt en ekstrabevilgningpå kr 300.000 til fondetfordi "fondets midler i sinhelhet er disponert til prosjekterunder arbeid". Bakgrunnenvar at det i løpetKristoffer Aamodtav året var kommet inn så mange "forslag om …interessante filmer", som ikke var realiserbare utenekstra midler, og at man derved stod i fare for atproduksjonen av Oslo-film ville stagnere. 6Pengene til produksjonen var altså i realitetenblitt kraftig redusert, og antall filmer pr. år likeså. I1969 ble det laget syv filmer, mens styret haddebehandlet 28 innsendte prosjektforslag. På 1950-tallet lå ofte initiativet hos Kinematografene. Aamodthadde allerede i 1948 ideer til en rekke filmer somble realisert gjennom å be ulike regissører om å ta påseg oppdraget. I 1970 var Kinematografene mer åregne som et produksjonsselskap som filmarbeiderehenvendte seg til for å få realisert de prosjektene demente falt inn under begrepet "Oslofilm".Oslo Kinematografers samlete investering i norskfilmproduksjon i tiden 1947-1971 utgjorde kr. 9,2millioner. Av dette var ca. 4 mill. brukt i egenproduksjonen,støtte til produksjon, eller til innkjøpav filmrettigheter under paraplyen Oslofilm. Restenav pengene ble tilført filmmiljøet gjennom den årligestøtten til Norsk Film AS, avsetninger til Kinematografenesfilmproduksjonsfond med videre. Den sam-lete egenproduksjonen skal ved utgangen av 1971 havært 146 filmer.SpredningenStyreprotokollene viser at det var stor interesse forOslofilmene. Normale visninger i forkant av andreoppsettinger nådde naturlig nok et bredt publikum.Skolene viste filmene på rundgang og de var flittigbrukt i ulike foreninger og andre ikke-kommersiellesammenhenger. Normalt kostet det hundre kronerpluss kopieringskostnaderfor å få en kopi til odel ogeie. Skoleverket fikk imidlertidsine uten kostnader,og det viser seg at det varganske lett å be styret omen gratis kopi til bruk innenforallment gode formål. Detskjedde f.eks. da trafikksjefJohne i 1956 ba om en16mm kopi av filmen"Langåra" til "miljøskaping"innenfor skolepatruljearbeidet.Den samme trafikksjefenfikk også innvilget en anmodingom kr 10.000 istøtte til innkjøp og tilretteleggingav trafikkfilmer fraDanmark, noe som viser atOslofilm-pengene ble sett påsom et generell ressurs innenforopplysningsarbeidet.Kopier ble også solgt tilutlandet, bl.a. til FN etterforespørsel fra Geneve, og det kom også en forespørselfra det svenske skoleverket om kjøp ogvisning av filmer i undervisningsøyemed. Eksportenvar imidlertid begrenset, og inntektene fra slikt salgvar nok ubetydelige.16

TOBIAS 3/2003beretningen totalt ha blitt produsert146 filmer. I løpet avde neste ti årene har vi oversiktover at det ble laget femtennye oslofilmtitler, så totaltbestår arven fra Kinematografeneav 160 titler. Visjonen fra1948 har blitt en realitet.Kilder:Oslo Kinematografers sakarkiv ogStyreprotokoller 1945-1972Oslo kommune, Aktstykker ogBystyreforhandlinger 1945-1987Oslo Kinematografer gjennom 25 år,Oslo 1950Noter:1Styresak nr. 9/46/472Oslo Kinematografer gjennom 25år, Oslo 1950, s. 84.3Styresak 84/46/534Styresak 14/46/575Styresak 115/46/606Styresak 153/1970Filmsamarbeid mellom Byarkivetog Norsk filminstitutt (NFI)God søkning tilSaga kino i1951.(Ukjent fotograffor OsloKinematografer.Gjengitt fra Oslokinematografergjennom 25 år.)Av Ole Myhre HansenOslo Kinematografer har i årenes løp deponert sittegenproduserte materiale hos Norsk Filminstitutt(NFI). Materialet har blitt ivaretatt og formidletgjennom NFIs kanaler og mange kjente dokumentarscenerskriver seg fra den omfattende produksjonen.Byarkivet har ansvar for alle typer kommunaltarkivmateriale, også film, men har ikke spesialisertkompetanse innenfor filmarkiv og filmhistorie. Bevaringog formidling av film er dessuten en omstendeligog svært ressursskrevende oppgave. Det varderfor naturlig for Byarkivet at det videre arbeidetmed "oslofilmene" skjer innenfor et samarbeid medNFI og deres prosjekt "Digitalt filmarkiv"."Digitalt filmarkiv" vil bli lansert tidlig i 2004 ogvil være et tilbud til forskere og det brede publikumvia internett. For mer informasjon, se www.nfi.no.Samarbeidet med NFI omfatter analog kopiering,restaurering, digitalisering og formidling avOslofilm-materialet og vil foregå via både analoge ogdigitale teknikker. Det er flere grunner til at prosjektetønsker å benytte både analog og digital metodikk:1. Analog kopiering av film regnes fremdelessom den sikreste og kvalitativt beste metoden innenforbevaring. En riktig håndtering av analoge filmkopiersikrer oss en bevaringshorisont på inntil 500 år.2. Digital kopiering gir oss mulighet til å la detanaloge materiale hvile, i og med at kvaliteten påkopiene er såpass høy. Dette vil langt på vei kunnesikre originalen og den analoge kopien mot bruksslitasje.3. Tilgjengeligheten til materialet øker gjennomdigitaliseringen, i og med at det enkelt kan produseresnye digitale og analoge kopier som kan kjøres påhvilken som helst PC eller DVD-maskin.4. Formidlig av materialet gjennom "Digitalt filmarkiv"sikrer en bred tilgjengelighet til materialet.Byarkivet skal også kunne formidle digitale kopier tilOslo kommune gjennom sine kanaler.Prosjektet skal gå over tre år og målsettingen erat alle de ca. 160 Oslofilmene som har blitt produsertav Oslo Kinematografer, skal restaureres, digitaliseresog gjøres tilgjengelig via internett og andredigitale medier.17

TOBIAS 3/2003Barn og dyr er etkjært motiv forfotografer.Denne gutten blefotografert påHotell Verket i1922.(Foto: ThorleifWardenær.Original iByarkivet)Portretterte OsloborgereFotografen Thorleif Wardenærs arkivOslo Byarkiv har fått et nytt, stort fotoarkiv! Rett etter sommerferien kom de siste boksenemed negativer fra Thorleif Wardenærs arkiv i hus. Serieplatene talte da over 200.000,og samlingen med familiegrupper og brudepar godt over 40.000. De eldste negativeneer fra 1938 og de yngste fra 1971. Arkivet inneholder også en serie topografiskebilder fra Sør Norge, tatt da Wardenær jobbet for kortforlaget Küenholdt i 1922-23.Av Stine NerbøThorleif Wardenær var født 11. april 1897 på Lillestrøm.Han begynte i lære hos Anders Beer Wilse iKristiania i 1912, og tok svennebrev der i 1922. I sinsluttattest til Wardenær skriver Wilse bl.a: "Han eren gentleman, en pryd for standen. Han besidderalle gode egenskaber der maa til for at kunne faaarbeide fra haanden."Etter dette fikk Wardenær et oppdrag fra kortforlagetJ. H. Küenholdt as som skulle fornye sinsamling Norges-prospekter. Wardenær reiste rundtog fotograferte byene langs kysten helt nord tilSteinkjer. I tillegg er det bilder av noen fjellbygder,samt noen av innlandsbyene.Da han var ferdig med dette oppdraget etablertehan seg i Kristiania, med lokaler i Stortingsgata 16,Casino-gården. Dette var midt i teaterstrøket, ogWardenær ble en pioner innen teaterfotografering.Han gikk bort fra de tungvinte magnesiumbombene,og brukte bare teatrets lys kombinert med et parfotolamper. I årene fram til andre verdenskrig valgtemange kjente skuespillere ham når de skulle portretteres.Wardenær hadde fått et godt renommé i byensom en av tidens dyktigste portrettfotografer, ogkundekretsen var stor. Det var flere generaler, direktører,grosserere, dansere. Men først og fremsttok Wardenær bilder av "vanlige" folk. Og det erdisse arkivet består av: små dåpsbarn, konfirmanter,brudepar og gamle damer.Fra tiden atelieret lå i Stortingsgata haddeWardenær stort sett kunder fra byens vestkant. Meni 1942 ble han kastet ut fra Casino-gården. Dentyske okkupasjonsmakten ville selv ha lokalene.Wardenær kjøpte det gamle velkjente atelieret tilSelmer Norland i Torvet 11, og der hadde han sittatelier helt til gården måtte vike plassen for det nyeChristiania Glassmagasin i 1972. I tredje etasje innredethan et stort atelier, spesielt beregnet på brude-18

TOBIAS 3/2003par og større familiegrupper. I andre etasjevar det studio for seriebilder.Datteren Torunn, som var lærling hossin far fra 1943, forteller at kundekretsennå ble en annen. De hadde beveget seg etgodt stykke østover, og selv om de flestegamle kundene fulgte med, kom det nåflere folk fra østkanten til atelieret. TorunnWardenær sier at den nye kundekretsenvar lettere å ha med å gjøre enn den gamle.Østkantfolket gjorde opp for seg på stedet,og betalte alltid kontant. Det var alltid fulltav folk i ekspedisjonen som skulle fotograferes,og forretningen gikk godt.Torunn tok svennebrev hos sin far i1949, og far og datter jobbet sammen helttil forretningen opphørte 31. desember1971. Oslo Bymuseum har tatt vare påarkivet helt siden 1972, da gården hvorWardenær hadde hatt sitt atelier ble revet.Wardenær var da 75 år, og det var ikkeaktuelt for ham å finne nye lokaler. Hansstore og eksemplariske negativarkiv blederfor overlatt bymuseet for at det skullekunne bevares for ettertiden. Etter en avtaleom arbeidsdeling ble arkivet overlevertOslo Byarkiv sommeren 2003.Thorleif Wardenær var en svært dyktigfotograf, og han mestret flere teknikker.Han var en utpreget håndverker somkunne sitt fag. Men på spørsmål omfotografien kunne regnes som kunst svartehan i 1981 følgende: "Jeg skal strekke megså langt som til å gå med på at fotografi erkunsthåndverk, men ikke lenger. Fotografier ikke kunst etter min mening. Manskaper ikke med et kamera slik en malergjør. Man har bare et øye som gripersituasjonen."Stor kulturhistorisk verdiDet som gjør dette arkivet så interessant er at det erså ryddig og komplett, og at det viser folk flest, fraforskjellige samfunnslag og fra forskjellige steder ibyen, over en periode på om lag førti år. Her kanman se hvem som gikk til fotograf, ved hvilkeanledninger de lot seg fotografere, og selvfølgelig deskiftende moter. Torunn Wardenær forteller at farenvar et ordensmenneske, og at han var nøye med athver negativplate fikk sitt eget løpenummer, og atregistrene var ryddige. Det var hans kone som førteprotokollene og det var også hun som holdt orden påøkonomien.Takket være Wardenærs nøyaktighet er de flestebildene lett gjenfinnelige, siden registrene er bevart.Det har eksistert to delvis parallelle serier, rett ogslett fordi Wardenær ville skille de såkalte serie-bildene, fra portrettfotografiene. Wardenær gikk tidligtil innkjøp av et Norka-kamera, et kamera somgjorde det mulig å ta opptil seksten bilder på englassplate. Datteren Torunn var den som tok farensNorka-kamera i bruk, og etter hvert brukte ogsåfaren det. Stort sett var det passfotografering ogenkeltportretter som ble gjort med dette kameraet.Familiegrupper og brudepar ble tatt med andre kameraer,og i Wardenærs studioatelier. Det er lagetalfabetiske registre til begge seriene, men disse erikke komplette.Kilder:Thorleif Wardenærs fotoarkiv i ByarkivetSamtale med Torunn Wardenær, september 2003Fotografen, 1981Roger Erlandsen: Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Fotografiensførste hundre år i Norge – 1839-1940Per Aabel bleforeviget avWardenær 15.januar 1941.(Original iByarkivet)19

TOBIAS 3/2003Fotobevaring er viktig ihistorielagetInnsamling og registrering av fotografier er en sentral del av aktiviteten i flere av Osloshistorielag. Blant dem som har kommet lengst i arbeidet og publisert mest er HistorielagetGrefsen Kjelsås Nydalen. Bøkene og kalendrene har blitt populære i bydelen, ogpå nettet ligger 1700 bilder til allmenn beskuelse.Grefsenkollenvar besatt avtyske soldaterunder krigen.Ved frigjøringenovertok "gutta påskauen", somkunne slappe avlitt på terassen.Fra venstre: FinnHansson, ErlingVinger, AageJacobsen,GunderSwensen, RolfKjærnsli, TrygveOlsen og BjørnKjærnsli. Tilhøyre to besøkendelotter.(Foto: ArnePedersen/HistorielagetGrefsen-Kjelsås-Nydalen)Av Leif ThingsrudI et bomberom i kjelleren på Teknisk Museum finnervi Historielagets arkivrom, med boklager ogfotoarkiv. Det siste består av to arkivskap medavfotograferte bilder omhyggelig klebet opp på kartongermed en kortfattet tekst som forteller hva deviser og hvem som har rettighetene.– Historielaget begynte med fotoinnsamling fordrøyt tyve år siden, forteller Kari Eng. Vår primusmotor den gangen, Harry Lagert, allierte seg med enfotograf, og de samlet inn og avfotograferte ca. tolvhundre bilder. Lagert sorterte så disse etter engeografisk og tematisk nøkkel. Informasjon om bildeneble rundt 1990 lagt inn i en database, mendenne var noe mangelfull i forhold til dagens omhyggeligeregistreringsskjemaer. Dette innsamlingsarbeidetvar en forutsetning for den publiseringen vihar kunnet gjøre i de senere år, men vi mangler ofteopplysninger om hvem personene på bildene er,forteller historielagets leder Bjørnulf Sandberg.I 1999 arrangerte Historielaget en lokalhistoriskdugnad i samarbeid med Bydelsadministrasjonen ogByarkivet og fikk inn ytterligere to hundre bilder.Disse ble både avfotografert og skannet, og det bleogså tatt i bruk et registreringsskjema, slik at opplysningeneom hvert enkelt bilde ble mye bedre.Siden den gang er det kommet inn tre hundre bildertil.– Vi har vært aktive ovenfor medlemmene, fortsetterKari Eng. Vi forteller dem hvor verdifulle degamle familiealbumene er, så nå kommer ofte etterkommernemed bestefars gamle album.– I 2002 begynte vi også å digitalisere de gamlebildene, fortsetter Eng og Sandberg, og i dag er så åsi alle gjort tilgjengelige gjennom nettsidene til Deichmanskebibliotek. De har også lagt ut fotobasen tilGroruddalen historielag. Kontakten med Gro Hoddevikved Bjerke filial, som var sentral i arbeidet der,var viktig for at vi tok dette teknologiske spranget.– Noen få bilder er fra langt tilbake på 1800-tallet, men langt de fleste er fra begynnelsen av1900-tallet og fram til vår tid, fortellerOlle Cederbrand, som har hånd om dettekniske i dagens digitaliserte virkelighet.Noe er postkort, noe er kopiert fraBymuseet og Byarkivet, men det allermeste er amatørbilder fra private album.– Alle bilder er imidlertid ikke likeinteressante. Vi er bare ute etter miljøerog personer med tilknytning til Grefsen,Kjelsås og Nydalen, presiserer KariWalstad Dahl, som i dag har tatt overmye av registreringsarbeidet.Når noen kommer til oss med etbilde, ber vi om å få retten til å formidledet i våre bøker og publikasjoner, samtpå Internett. De fleste overdrar oss allerettigheter. Det forekommer nesten ikkeat folk setter klausuler på bruken.20

TOBIAS 3/2003– Vi har hele veien hatt et nært samarbeid medbydelsadministrasjonen. Den ga økonomisk støtte iforbindelse med fotodugnaden, blant annet fordi vitrakk skolebarn inn i arbeidet. Noen fotointeresserteelever på Engebråten skole ble, etter et kurs hosfotograf Morten Krogstad, utstyrt med kamera ogsendt ut for å ta bilder av utvalgte steder i bydelen.Dette ble gjort for å kunne sammenligne med vårehistoriske bilder fra samme områder, forteller Engog Cederbrand.– Dessverre glapp det litt med hensyn til å sikreoss rettighetene til disse elevbildene, medgir Cederbrand,for i framtiden kunne jo de blitt en verdifulldokumentasjon av bydelen anno 1999. Men slik blirdet lett i et historielag. Man arbeider med fortiden ogglemmer å dokumentere nåtiden, selv om dette arbeidetforsøkes ivaretatt i en bydel i stadig forandring.Historielaget har presentert smakebiter fra fotosamlingeni form av to bøker, "Under åsen - Langselva" og "Sør for Maridalsvannet" samt en rekkelokalhistoriske kalendre. Høsten 2004 blir laget 25år, og arbeidet med en jubileumsbok er allerede godti gang. Dette blir ikke en ren fotobok, som detidligere, men den blir godt illustrert. Rundt en tredjedelav plassen er satt av til bilder.– Etterhvert begynner vi også å få en del forespørslerom bruk av bildene, og vi er ikke stive iprisen, forteller Kari Walstad Dahl. Hvis vi har allerettighetene, tar vi bare betalt for kostnadene ved åprodusere kopier. Men vi forlanger at Historielagetoppgis som kilde.Mye interessanti fotoskuffene tilHistorielaget.Fra venstre KariWalstad Dahl,Olle Cederbrandog KariEng.(Foto: LeifThingsrud)Hovedhuset påStoro gård ca.1900. Påverandaen stårblant anneteierne RichardDitlef og IdaIversen med toav barna.(Ukjentfotograf/HistorielagetGrefsen-Kjelsås-Nydalen)21

TOBIAS 3/2003Fotografi på nett– en aktuell, men ikke uproblematisk formidlingEnhver arkivinstitusjon med respekt for seg selv, historien og publikum ser verdien i åformidle kunnskap ved bruk av fotografier. Verdensveven (www/Internett) er en effektivformidlingskanal. Bruken av veven kan imidlertid bryte nådeløst mot de som harrettigheter til fotografiet. Tenk før du handler – er et godt råd også her.Av Tore Somdal-Åmodt.Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12.05.1961 nr 02 (åndsverksloven) begrenser arkivinstitusjonersformidling av fotografiske bilder ogfotografiske åndsverk. Det er først og fremst denøkonomiske interessen som beskyttes. Samtidig girreglene en ikke ubetydelig støtte til en kunstners,eller utøvers håndverk, faglige stolthet og integritet.Fremveksten av denne rettighetsloven er opprinneligforankret i ideen om at "… enhver bør kunne høstefrugten av sit arbejde og også selv nyde anerkjendelsenherfor".Ikke alltid bare et fotografiI denne artikkelen fokuseres det på fotografier. Itillegg til å beskytte opphavsmannens rett til detfotografiske verket, beskytter loven også opphavsmannensrett til det fotografiske bildet. Et lite rettstekniskgrep ble gjort som følge av at den tidligere,og noe sovende, fotografiloven ble opphevet.Loven taler om fotografiske bilder og fotografiske(ånds)verk. Man kan kanskje si det slik: allefoto er bilder, men alle bilder er ikke fotografiskeverk. Uansett er de beskyttet. Egentlig nokså liktbeskyttet også."Retten opstår i og med værketsskabelse"I det sekund noen, bevisst eller ubevisst, trykker påfotografiapparatets utløsermekanisme, som igjenstarter den kjemiske – eller i dag også: elektroniske –prosess som er nødvendig for å fremskaffe et bildenegativt, er det fotografiske verket eller det fotografiskebildet skapt og noen har rettigheter til det! Erdet et verk har noen en opphavsrett, er det et bildehar noen en bilderett.Den som kun fremkaller bildet, har ikke rettigheteretter åndsverksloven. Opphavsmannen er alltiden fysisk person.Den som skaper et åndsverk….Alle typer åndsverk er beskyttet av loven, nestenuansett hvordan disse manifisteres: vokalt, billedlig,materielt og endog elektronisk. Åndsverksloven § 1slår fast: "Den som skaper et åndsverk, har opphavsretttil verket. Med åndsverk forståes i dennelov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verkav enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform,så som (…) 6) fotografiske verk."Det som skiller et fotografisk verk fra et fotografiskbilde er først og fremst "frembringelsensbeskaffenhed, dvs. på om den har det fornødnepræg af en selvstændig skabende innsats (originalitet)og således fremtræder som et kunstnerisk verk".Dette er ikke enkelt. Å avgjøre hva som er kunst,fordrer kunnskap og bruk av skjønn (som ikke alltidvil være representert i en arkivinstitusjon).Her må arkivaren lytte til fagfolk fra andre miljøer,ikke minst til det kunstfaglige miljøet og omman er så heldig, fotografen selv. Kun han vet velhvilket arbeid som ligger bak av forberedelser, planlegging,lyssetting, bruk av kulisser og iscenesettelse.Det finnes samtidig ingen uttømmende beskrivelseav hvilke kriterier som må foreligge for at man skalkunne skille et verk fra et bilde. Fotografens utdannelseog erfaring kan kanskje være en indikator. Jegvil tro at Morten Krogvold ser på sine fotografier,herunder portretter, som fotografiske verk. Det somimidlertid kan få en garvet arkivar til å fortvile, er atjuridisk teori ikke utelukker at også "en amatør kanfrembringe et fotografisk værk". I hvertfall i prinsippet.Men det er vel ikke slik at den profesjonellekunstner alltid frembringer åndsverk?Det er den som skaper åndsverket som er gittbeskyttelse etter loven. Dette vil normalt være fotografen,både når det gjelder verket og bildet, menmerk at det kan også/eller kan være den person somplanlegger og gjennomfører monteringen av motivetog setter betingelsene for den fotograftekniske gjen-22

TOBIAS 3/2003nomføringen. Eller begge. Eller det kan være slik atén person kan ha opphavsretten til åndsverket, mensden som trykker på utløseren (uforsiktig nok herkalt fotografen) har bilderetten.Når man har kommet så langt i vurderingen avfotografiet og om dette er et åndsverk, og deretterfunnet frem til hvem eller hvilke som har opphavsrettentil åndsverket, må man begynne å se på hvilkerettigheter de har, opphavsmennene, og hvilke virkningeråndsverksloven har for bruken av fotografiet.Når fotografiet er et åndsverkÅndsverksloven § 2 omhandler opphavsretten. Dengir opphavsmannen enerett til å:råde over åndsverket ved å fremstille eksemplarerav det og ved ågjøre det tilgjengelig for allmennheten, i opprinneligeller endret skikkelse….Å gjøre eldre fotografier tilgjengelig via nettet fordrerelektronisk avfotografering (digitalisering). Detkan stilles spørsmål ved om selve digitaliseringsprosessenalene er et brudd på opphavsmannens eneretttil eksemplarfremstilling i åndsverksloven. Altså:om det å kopiere fotografiet elektronisk, og behandledet ved bruk av edb-systemets talltrolleri –uten å gjøre annet enn å lagre dataene – omfattes avloven og følgelig kan være i strid med opphavsmannensenerett til eksemplarfremstilling etter loven. Jegantar at svaret må være bekreftende, i det loventydelig påpeker at: "Som fremstilling av eksemplarregnes også overføring til innretning som kan gjengiverket".Mer viktig i denne sammenheng er om publiseringav det digitaliserte fotografiet via nettet, er ågjøre fotografiet tilgjengelig for allmennheten? Deromer det ingen tvil: "verket gjøres tilgjengelig forallmennheten når det fremføres utenfor det privateområdet,…". En slik formidling er dermed i stridmed åndsverksloven, med mindre du har samtykkefra opphavsmannen, opphavsmannens arvinger ellerandre som lovlig har fått opphavsretten overdratt tilseg.Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid,og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Er det flereopphavsmenn til samme verk regnes vernetiden ut ifra dødsåret til lengstlevende. Merk at det er vesentliglenger vernetid for et fotografisk verk, sammenliknetmed vernetiden for et fotografisk bilde. Se omdette nedenfor.Når fotografiet ikke er et åndsverkJeg våger en påstand: de fleste fotografiske bildersom oppbevares i en offentlig arkivinstitusjon erakkurat det: et fotografisk bilde. Ikke et åndsverk.For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder§ 43a: "Den som lager et fotografisk bilde, harenerett til å fremstille eksemplarer av det, enten detskjer ved fotografering, trykk, tegning, eller påannen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten."Også her er det to ting som beskyttes:etterligning/kopiering og uberettiget offentliggjøring.Vernetiden er kortere for et fotografisk bildeenn for et fotografisk verk: "Eneretten til et fotografiskbilde varer i fotografens levetid og 15 åretter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50år fra utløpet av det år bildet ble laget."Merk at den avbildede også kan ha rettigheter."Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengiseller vises offentlig uten samtykke av den avbildede."Innstøping avturbinrør ibetong påHafslundsanlegg iSarpsfossen i1898.(Ukjent fotograffor Kristianiatekniske skole.Original iByarkivet)23

TOBIAS 3/2003Mellomgata iPipervika, korttid førsaneringen.(Foto: IngaBreder.Original iByarkivet– utsnitt.A-10384/Uc001/008)Unntak finnes, men de er relativt klart avgrenset – seåndsverksloven § 45c. Dette er noe å tenke på førman legger ut bilde av en seminardeltaker på nettet!Vernet for avbildede gjelder i den avbildedes levetidog i 15 år etter utløpet av hans levetid.Når opphavsmannen er ukjentDersom opphavmannen er kjent og i live, er arkivinstitusjoneni en heldig stilling: Da er jo bare åspørre om lov til å bruke/formidle bildet eller detfotografiske verket. Er fotografen død blir det helelitt mer problematisk: Arvinger må letes opp og/ellerman må begynne å telle år. Det sikreste er jo bare åpublisere fotografier som man positivt vet har enalder som tilsier at vernetiden er utløpt.Hva gjør vi når vi ikke kjenner opphavsmannensog/eller fotografens identitet – og heller aldri vil fåkjennskap til den? Kan fravær av informasjon (identitetentil opphavsmannen) forsvare at fotografietlegges ut på nettet? Svaret må bli nei. Samtykke fraopphavsmann eller senere rettighetshavere, er enforutsetning for bruk når vernetiden ikke er utløpt.Enkelte rettighetshavere har overlatt forvaltning avsine rettigheter etter åndsverksloven til opphavsrettsorganisasjonenBONO. BONO er en frittståendeopphavsrettsorganisasjon som forvalter billedkunstnernesrettigheter i henhold til åndsverkloven.Er du heldig kan du inngå avtale med denne organisasjonenom bruk av akkurat det bildet du nå ønskerå publiserer på nettet.LånereglerInnenfor vernetiden åpner åndsverksloven for enbegrenset type bruk uten at samtykke fra rettighetshaverer innhentet. De såkalte lånereglene åpner forat det kan produseres kataloger, annonser for utstilling,konservering med mer, innenfor vernetiden.Åndsverksloven § 24 gir eksempelvis en arkivinstitusjonanledning til å produsere kataloger, meden gjengivelse av bilder, som uten denne regel kunneha medført en straffbar lovovertredelse. Bestemmelsener opprinnelig ment for fysiske katalogeksemplarer.Det er stilt spørsmål ved om åndsverksloven§ 24 gir anledning til å produserere og publisereelektroniske katalogeksemplarer på nettet. Svareter ikke ubetinget bekreftende. Lars G. Norheimsier i sin utredning at: "Den måte å gjøre verkettilgjengelig på for allmennheten på som Interneto.l. innebærer, er imidlertid faktisk sett så ulikdenne vanlige spredningen at meget taler for at denrettslige løsningen bør være en annen". Med andreord at arkivinstitusjoner ikke automatisk har anledningtil å publisere kataloger elektronisk i medholdav åndsverksloven § 24. Bruk av ny teknologi kandermed endre rettstilstanden.Eiendomsrett/fotorettDet faktum at arkivinstitusjonen er eier av fotografietgir ikke anledning til å sette tilside de rettighetersom er tillagt opphavsmannen! Åndsverksloven §39 annet ledd sier at: "Overdragelse av eksemplarinnbefatter ikke overdragelse av opphavsretten ellernoen del av denne, selv om det er et originaleksemplarsom overdras". Opphavsmannen kanlikevel overdra sine rettigheter til arkivinstitusjonen.Noen rettigheter er dog ikke overførbare: eks rettentil å bli navngitt. Se her åndsverksloven § 3.Overdragelse av opphavsrettigheter vil vanligskje mot vederlag, som kjøp og salg. Ofte vil vurderingenav de opphavsrettslige spørsmål dukke opp ien diskusjon mellom fotografen og oppdragsgiveren,f.eks. en kommunal virksomhet. Eller i ettertid:hva ble avtalt mellom fotograf Wilse og Oslo kommunevedrørende de utallige fotografier som Wilsetok på oppdrag fra kommunale etater. Avtaler kaninngås skriftlig og/eller muntlig. Spørsmålet må avgjørespå bakgrunn av de avtaler som er inngått,eller på bakgrunn av de forutsetninger som lå ellernormalt burde ligge til grunn for avtalen.I dag vil et ansettelsesforhold mellom fotografog oppdragsgiver lett kunne tilgodese oppdragsgiversom innehaver av opphavsretten til de bilder som ertatt av fotografen innenfor dennes avtalte arbeidstid.Det er likevel også her arbeidsavtalen som vil dannegrunnlag for tolkning. Jo klarere avtale om disseforhold – dess bedre.Kilder:Mogens Koktvedtgaard: Lærebog i Immaterialret. 5. Udgave.Jurist og Økonomiforbundets Forlag.Lars G. Norheim: Foto og opphavsrettslige spørsmål vedmuseene. Norsk museumsutvikling Skriftserie 6-1998.24

TOBIAS 3/2003Foto i kommunen– et hyggelig bildeI 1996 gjennomførte Oslo byarkiv en kartlegging av fotomateriale i kommunensvirksomheter. Kartleggingen resulterte i rapporten "Kommunen som fotograf". Den ansloat det fantes nærmere 130 000 foto rundt om i virksomhetene, at fotografier ofte ikkeble ansett som arkivmateriale og at oppbevaringsforholdene var kritikkverdige. Rapportenkonkluderte med at betydelige kulturhistoriske verdier kunne gå tapt hvis ikke tiltak blesatt i verk. Bildet er i dag langt hyggeligere, heldigvis.Av Morten BrøtenNoen av de viktigste fotosamlingene som ble kartlagti 1996 befant seg i følgende virksomheter:Dikemark sykehus, Etat for eiendom og utbygging,Oslo energi, Oslo havnevesen, Kontorbedriften, Etatfor miljørettet helsevern, Park- og idrettsvesenet,Plan- og bygningsetaten, Renholdsverket, Samferdselsetaten,Skogvesenet, Oslo sporveier, Ullevålsykehusmuseum, Vann- og avløpsverket og Deichmanskebibliotek, Bjerke filial. Kravene som stilles tiloppbevaring av denne type materiale var bare unntaksvisinnfridd. Situasjonen er nok neppe dramatiskforbedret i dag, men bevisstheten rundt foto somdokumentasjons- og informasjonskilde har økt i kommunenog betydelige mengder er avlevert til Byarkivet.Rundt regnet har halvparten av de nevnte virksomheteneoverlatt sine fotosamlinger til Byarkivet.Oppbevaring og formidling i ByarkivetByarkivet oppbevarer i dag nærmere en halv millionfoto, med andre ord en av landets største samlinger.Nærmere 200 000 kommer fra kommunale virksomheter,resten fra ulike prosjekter, organisasjoner,bedrifter og privatpersoner. Antall foto ute ivirksomhetene har vist seg å være langt høyere ennde 130 000 som ble antatt i rapporten.Materialet strekker seg fra 1870- åra og frem tili dag og består i stor grad av positiver i papirform oglysbilder (dias). En del negativer er også avlevert,hovedsaklig fra de siste tredve åra. Fotoarkivene erregistrert og plassert i et eget spesialrom i Byarkivet.Siden midten av 90-tallet har Byarkivet digitaliserten god del av materialet – særlig den eldstedelen. Bildene er lagret som TIFF eller JPG-filer ogbrent på CD-R. Informasjon om det enkelte bildet erogså registrert, så som arkivskaper, motiv, fotografog årstall. Totalt er rundt 12 500 bilder digitalisertsiden 1996. Over 5000 av disse kan beskues påByarkivets Internettsider. Kopier av bildene kan bestillesfra Byarkivet mot et vederlag.Ikke bare ByarkivetDet finnes flere institusjoner som tar i mot, oppbevarerog formidler historiske foto i Oslo. En av demer, som tidligere nevnt, Deichmanske bibliotek, enannen er Oslo Bymuseum. I tillegg kommer flerehistorielag. Disse institusjonene oppbevarer for detmeste samlinger fra enkeltpersoner og private fotografer,mens Byarkivets primære oppgave er å tahånd om de kommunale fotosamlingene.I rapporten ble det anbefalt opprettet et samarbeidsorganmellom Oslo Bymuseum, Byantikvarenog Byarkivet, som skulle fungere som et slags råd ifotofaglige spørsmål. Dette er ennå ikke etablert,men Oslo Bymuseum er utpekt som fylkesansvarliginstitusjon med oppgave å lede fotobevaringsarbeideti hovedstaden. Det er pr. i dag ikke blitt utarbeidetnoen samlet strategi for fotobevaring i Oslo ogansvarsfordelingen mellom institusjonene er fortsattnoe uklar. På dette området har man derfor fortsatten vei å gå.Mye er oppnåddMange av tiltakene som ble foreslått i rapporten fra1996 er gjennomført:Det er etablert et sentralt fotoarkiv i Oslo kommunesom gir optimale oppbevaringsbetingelserfor fotografisk materialeMange av de sentrale fotosamlingene som bleanbefalt avlevert fra kommunale virksomheter irapporten, er i dag mottatt hos ByarkivetEt betydelig antall foto er digitalisert og gjorttilgjengelig for publikumBevisstheten rundt foto som arkivmateriale er økti kommunens virksomheter gjennom arkivkursog befaringer.Kilde:Kommunen somfotograf, Oslobyarkiv 199625

TOBIAS 3/2003Foto i boksArkivering av fotografierFoto kan være "arkiv" på lik linje med papirbasert eller elektronisk materiale og favnesdermed av bestemmelsene i arkivloven med forskrifter. Denne erkjennelsen har tradisjoneltsittet langt inne hos mange virksomheter.ChristianiaElectricitetsverklegger sin førstekabel i 1892.(Foto: "AM forStadsingeniøren.Original iByarkivetA-20189/U002/003)Av Morten BrøtenAlt av foto hører nødvendigvis ikke hjemme i arkivet:Materialet må ha vært gjenstand for saksbehandlingeller ha verdi som dokumentasjon. Hvis fotografietoppfyller minst et av disse kravene, anses det somarkivverdig. Fotografiet kan være en del av et arkivdokument,eller det kan utgjøre et vedlegg til foreksempel et saksdokument. Et bilde som verken harvært gjenstand for saksbehandling eller har verdisom dokumentasjon i en sak, anses å være arkivuverdig,og skal derfor arkivbegrenses. Et bilde tattunder en kommunal virksomhets julebord i 1983 eret eksempel på et arkivuverdig dokument. Her børdet imidlertid utvises skjønn: Et bilde kan pr. definisjonvære arkivuverdig, men likevel være morsomteller illustrerende å ha i arkivet.Materiale som har vist seg arkivet verdig, vurderesetter et visst antall år med tanke på bevaringeller kassasjon. Et foto som viser Christiania Electricitetsverki full sving med å legge ned sin førstekabel en travel dag i Torggata i 1892, er et eksempelpå materiale som både er arkiv- og bevaringsverdig:I tillegg til at bildet dokumenterer kommunal oppgaveløsninghar det en historisk verdi ved at det viser etgammelt gate- og bygningsmiljø. Et bilde av ensprekk i en mur derimot, vil kunne være nyttigdokumentasjon i for eksempel en nær foreståendeerstatningssak og derfor være arkivverdig, men detvil trolig ikke være bevaringverdig på sikt. Merk atarkivfoto fra perioden før 1950 ikke skal kasseresmed mindre det foreligger en godkjennelse fraByarkivaren.Foto skilles utFra et arkivfaglig ståsted er detgenerelt viktig å bevare provenienseni arkiver – dvs. hindre atdokumenter tas ut av sin opprinneligesammenheng. For bevaringsverdigefoto er likevel hovedregelenat dette ordnes i en egenarkivserie atskilt fra det papirbasertesakarkivet. Dette gjør vifordi foto krever spesielle oppbevaringsforhold.For å hindre atviktig dokumentasjons- og informasjonsverdigår tapt, er det imidlertidviktig å lage en henvisningmellom fotografiet og resten avsaken. På den måten bevaresproveniensen.Hvis saken – og fotografiet –ikke er bevaringsverdig, men skalkasseres i løpet av få år, kan detav praktiske årsaker være naturligå arkivere foto sammen med sakeni papirarkivet. Dette kan være26

TOBIAS 3/2003aktuelt i for eksempel rutinemessige enstypesakersom ikke er bevaringsverdige, jf. eksempelet medsprekken i muren.I andre tilfeller kan imidlertid fotografiet værebevaringsverdig, men ikke saken det tilhører. Et fotokan ha en egenverdi, ved at det viser miljøet rundteller på annen måte har en klar historisk verdi. Hermå man derfor følge hovedregelen og oppbevarebildet i et atskilt fotoarkiv.Foto er sårbareBevaringsverdig fotografisk materiale må vernes motskadelig klima og miljø. For det første må emballasjenikke inneholde kjemiske stoffer som kan skadematerialet. Papirfotografier bør legges enkeltvis isyrefrie konvolutter mens film og dias legges ikjemisk nøytral plast. Det vil si at den må være frifor PVC og annet som kan påvirke. Det finnes flereleverandører av slike produkter på markedet. Byarkivetkan være behjelpelig med å formidle kontakt.Lokaler hvor det oppbevares denne typen materialemå være lyssvake, helst helt mørke. Direkte dagslysog ultrafiolette stråler må i alle tilfeller unngås. Temperatureni lokalene bør ikke overstige 21°C, menideelt sett ligge på mellom 5-8°C, og ha en relativluftfuktighet på ca 30%, og ikke høyere enn 55%.Både luftfuktighet og temperatur bør være så stabilsom mulig.Oppbevaring av foto bør skje i arkivskap, skuffemøblereller lukkede reoler som ikke avgir skadeligestoffer, og oppstilles slik at de ikke krøller seg etc.Foto skal avleveresSom hovedregel skal bevaringsverdige foto avleverestil Byarkivet når materialet er 25 år gammelt.Arkivskaper har ansvaret for at materialet ordnes,registreres og pakkes. Byarkivet skal kontaktes føravlevering finner sted.Kilder:Jørgen H. Martinsen: Arkivdanning, 1996Arkivhåndboken for offentlig forvaltning, Riksarkivaren 2000Alkærsig m.fl.: Bevaringshåndbogen, 1994Om arkivutstyr, veiledning fra Byarkivet 2000Internett: http://www.abm-utvikling.no/prosjekter/Museum/fotosek.htmlSykt og sunt på Oslo SkolemuseumI anledning firehundreårsjubileet for det offentligehelsevesen åpner Skolemuseet i samarbeid med Byarkivetfotoutstillingen "Sykt og sunt – osloeleverknipser helse" den 8. oktober. Den bærende ide forutstillingen har vært å utstyre elever i 5. – 7. klassefra fem skoler med engangskameraer. Elevene harfått frie hender til å dokumentere og formidle deresoppfatning av hva som er bra og mindre bra medmiljøet og helsa der de bor. Som en forberedelse tilprosjektet har temaet vært oppe iklassene. Noen elever har også fåttråd og veiledning fra profesjonellefotografer, før de har gått ut i felten.Det store geografiske spennetmellom de fem skolene som hardeltatt – Møllergata skole, Uranienborgskole, Hallagerbakken skole,Bestum skole og Veitvet skole –gjenspeiles i fotografiene. Det er likevelbemerkelsesverdig at elevenehar en nokså lik oppfatning av hvasom er "sykt" og hva som er "sunt".Mobiltelefoner, slikkerier, mobbing,alkohol, røyk, eksos og industri ernoe av det som har slått negativt uthos nesten alle, mens vennskap, leki det grønne og matpakka ser elevenepå som positivt.På tross av det enkle fotoutstyret elevene harbenyttet seg av, inneholder utstillingen mange fineog spenstige fotografier. Skolemuseet og utstillingenfinner du på Møllergata skole. Den åpnes høytideligav Oslos ordfører, og vil stå i museet til 8.april neste år.Utstillingen er åpen på torsdager fra kl. 11.00 til13.00. Gruppeomvisning kan avtales på telefon.Mobbing er ettema mangeelever tar opp i"Sykt og sunt –osloeleverknipser helse".27

TOBIAS 3/2003Kommunens postjournaler på nettI regi av delstrategien "eOslo – den digitale kommunen" under moderniseringsprogrammet"Nye Oslo" pågår det et prosjekt kalt "Postjournal på Internett". Dette prosjektetskal jobbe for å få postjournalene til kommunens virksomheter tilgjengelige via et fellesnettsted. I tillegg skal det være mulig for publikum å be om innsyn i dokumenter ved hjelpav et eget skjema. Kopi av de dokumentene de får innsyn i – eventuelt avslag påinnsynsbegjæringen, blir så sendt til vedkommende ved hjelp av e-post.Hilde Langakerer prosjektlederi "Postjournal påInternett" ogjobber til dagligi Byrådsavdelingfor finans ogutvikling.Av Hilde LangakerDet er utarbeidet en løsning for postjournal på Internettfor byrådsavdelingene, og denne skal også anvendesav kommunens øvrige virksomheter. Denkan beskues på kommunens hovedside på Internettunder menyen "postjournal". Flere virksomheter harsagt seg villig til å være nestemann ut etter byrådsavdelingene,og dermed utgjøre den første påbyggingenunder "postjournal"-knappen. På lengre siktskal dagens forholdsvis enkle løsning utvikles til å blien søkbar tjeneste med direkte tilgang til de offentligedokumentene. Dette skal gjennomføres i flerefaser.Noen virksomheter hadde allerede før prosjektetstartet etablert postjournal på Internett på virksomhetensegen hjemmeside. Disse variantene finnesframdeles, men det er sendt ut brev til alle virksomheterom å ikke sette i gang ytterligere egne løsninger.Etter hvert er målet at alle i kommunen skal hasamme løsning, men med mulighet til å søke omfritak fra ordningen.Selv om man legger til rette for at postjournalerskal legges ut på Internett, er det ikke realistisk å troat dette skal bli den eneste måten å be om innsyn påde kommende årene. Offentlighetsloven gir rett til åbe om innsyn i dokumentene i en bestemt sak, menpostjournaler på Internett vil foreløpig ikke gi noemer enn forenklet tilgang til enkeltdokumenter. Publikumkommer derfor framdeles til å sende brev,ringe eller møte opp for å be om å få kopi av alledokumentene i en konkret sak.Prosjektet retter seg først og fremst mot publikum,men en positiv sideeffekt vil være at ogsåfolkevalgte og saksbehandlere lettere får tilgang tilden informasjonen de trenger for å utføre sine oppgaver.Det er mange krav i lovverk og interne regelverksom skal overholdes. Det er ikke bare offentlighetshensynsom styrer dette, men også regler som skalivareta motsatte hensyn; taushetsplikt og personvern.Feilvurderinger i en journal som legges påInternett kan få mye større skadevirkninger ennfeilvurderinger i en journal man har tilgjengelig "itilfelle" noen vil se den. Dermed blir det viktig å haklare og gode rutiner for både journalføring oghåndtering av elektroniske innsynsbegjæringer, ogdisse må være godt kjent av alle som håndtererjournaler og innsynsbegjæringer. Et annet sett reglersom skal overholdes er arkivloven med forskrifterog Oslo kommunes arkivinstruks.Ved å styre arbeidet gjennom et eget prosjekthåper vi dermed at vi ikke bare får til en enhetligløsning overfor publikum, men også bidrar til atkommunens virksomheter får en viss hjelp til åmanøvrere i et farvann som har en del skjær i sjøen.Boringskartetfulgte med somtrykt bilag ibystyrets saknr. 68 i 1903– om ny tomt tilgassbeholder påAnkerløkka.(Utsnitt)28

TOBIAS 3/2003Ny gassbeholder på AnkerløkkaBystyrets sommerferie i 1903 tok slutt med møtet den 1. oktober. Den store saken der varbyggingen av en stor ny gassbeholder på Gassverkets anlegg på Ankerløkka. På detekstraordinære budsjettet for 1902 var det blitt bevilget tre hundre tusen kroner tilformålet, men nå lå det an til at det måtte bevilges ytterligere 75 000 kroner, da det varreist tvil om det fundamentet som var satt opp, var godt nok.Av Leif ThingsrudBakgrunnen for det hele var at arkitekt Hansteen,ingeniør Wessel og kommunens bygningssjef Bullhadde studert det nye fundamentet, som sto på enliten forhøyning bare tyve meter fra Akerselva. Demente at dette måtte være for svakt. Fundamentetsto nemlig bare delvis på fjellgrunn, ellers på leire,som kunne gli ut. Monteringen av gassbeholderenble derfor stanset.En så stor og viktig sak som dette krevde selvsagtgrundig saksbehandling, og i formannskapetsmøte 17. juni ble det valgt en seks manns byggekomitésom også fikk "... bemyndigelse til at antagelønnet assistance, om det fornødiges." Komitéensinnstilling, som gikk over seks sider, ble trykt sammenmed 28 sider med korrespondanse og et stort kart.Bystyrets representanter kunne i alle fall ikke klageover å få dårlig innsyn i saken.Dokumentene viser at byggekomitéen startetmed å ha et møte med de herrer Hansteen, Wesselog Bull samt gassverkets overingeniør, Roshauw.Her ble man enige om å foreta nye grunnundersøkelserog et arbeidsutvalg ble satt ned. I tilleggskulle gassverkets direktør på sin nær foreståendereise til Zürich dra innom produsenten av beholderen,Anhaltische Maschinenbau AG, for å konferereom de ekstrautgiftene dette dro med seg.Etter en uke kom arbeidsutvalgets uttalelse: Dengikk kort og greit ut på at det ville være "... aldelesuforsvarligt at opføre gasbeholderen paa det nufærdige fundament idet en mulig katastrofe hervilde kunne faa uoverskuelige følger for liv ogeiendom". Gassverkets ledelse hadde imidlertid ingenbetenkeligheter med å fortsette monteringen.Arbeidsutvalget utarbeidet da tre alternativer medå forsterke fundamentet, men utgiftene her kom pånærmere kr 200 000. Etter å ha innhentet en delsakkyndig bistand kom man til at det måtte tas oppet detaljert kart over hele området og utrede en muligflytting av beholderen. Det siste avfødte igjen en delkorrespondanse, da det ville kunne berøre bådebrannvesenets øvingstomt og gassverkets eget kullopplag.Omfattende grunnundersøkelser ble ogsåforetatt.Etter nærmere to måneder med undersøkelserog utredninger konkluderte byggekomitéen med at"... det ikke var uden betænkelighed at bygge viderepaa det nuværende byggested." I innstillingen tilformannskapet foreslo de derfor at det skulle byggeset nytt fundament mellom Storgata og brannvesenetsøvingstomt. Dette krevde en bevilgning påkr 75 000, og dermed måtte saken helt til Bystyret.Formannskapet sluttet seg til byggekomitéensforslag, men i Bystyret ble det en lang debatt. Ordføreren,banksjef Andersen Aars, åpnet med et kortinnlegg hvor han sluttet seg til forslaget med begrunnelsei det sikkerhetsmessige.Neste taler, venstremannen overingeniør Sinding,fattet seg derimot ikke i korthet. Han raljerteførst over at man først bygget et fundament og såbegynte å fundere på om det var solid nok. I det heletatt mente han det var en høyst tvilsom saksbehandlingher, og han refererte også til den store mengdenmed rykter som var satt ut i avisa Verdens Gang.Han konkluderte imidlertid med at komitéens forslagvar det eneste riktige og advarte mot ytterligereforhaling av saken. Det gikk mot vinter, og energisituasjonenville bli prekær om man ikke fikk ordenpå gassleveransene.En annen venstremann, grosserer Peder Wium,var imidlertid ikke enig i denne konklusjonen. Hanmente det var så mye uklarhet i hele saken at manmåtte få utenlandsk ekspertise til å uttale seg. Hanforeslo derfor at saken måtte utsettes. Senere komflere talere inn på at det ikke var enestående meddårlig planlegging. Frøken Holsen, som var valgt innpå kvinnelista, viste derimot til at gassverket haddeplaner om å bygge et helt nytt anlegg ved Bestum iløpet av en ti til femten års tid. Hun mente derfor atman heller fikk forsere den utbyggingen.Da klokka etterhvert krøp mot halv elleve varselv de mest teknisk kyndige i salen i ferd med å gåtom for argumenter, og Wiums utsettelsesforslagfalt mot 22 stemmer. Deretter ble frøken Holsenalene om å stemme imot bevilgningen.Anno 1903 – Bystyret for 100 år siden29

TOBIAS 3/2003Nytt fra Delprosjekt ArkivI forbindelse med bydelsreformen har en på sentralt hold tatt initiativ til å opprette et egetdelprosjekt for å ta seg av arkivrelaterte problemstillinger knyttet til reformen. DelprosjektARKIV har eksistert siden påske, og består av deltakere både fra bydeler, Byarkivet ogsekretariatet for Bydelsreform 2004.Av Torgrim HegdalDa forrige bydelsreform ble gjennomført i 1988 blearkivområdet stemoderlig behandlet. Viktig arkivinformasjonfor kommunen gikk tapt, og oppryddingeni ettertid ble tidkrevende og kostbar. Sidenden tid har det vært en økende bevissthet rundtdokumentbehandling og arkivets rolle i bydelsadministrasjonene,og blant arkivarene har det skjedden betydelig kompetansehevning. Arkivenes skjebnevil bli bedre nå.Periodisering og arkivplan viktigArkivgruppas mandat er klart todelt: Først bidra tilat nåværende bydeler får periodisert og avsluttetsine arkiver på en forsvarlig måte, deretter at nyearkiv er etablert i de nye bydelene pr. 01.01.2004.Siden bydelsreformen helt klart må ses som en stororganisatorisk endring skal det i alle arkiver settesskarpt periodeskille, dvs. ingen saker kan overførestil neste år, men alt skal avsluttes og pakkes ned.Noen arkiver er likevel i en særstilling så som personalarkiverog interimsarkiver, og disse har arkivgruppautarbeidet egne retningslinjer for.Alle bydeler har en oppgave med å samle inn,rydde opp i og avslutte saker som har ligget rundt påsaksbehandlernes kontorer. Om kort tid vil det ogsåbli sendt ut en beskrivelse av dette. Her er det viktigå understreke at det er bydelenes ansvar at dettepraktiske arbeidet blir gjort.Arkivgruppabestår av fravenstre foranTorild Roaas(Bydelsreform2004), KristinHofseth(Sagene-Torshovbydel), IngerSneve Olsen(Byarkivet) ogInger J. Indset(Bøler bydel).Bak stårBjørn Frostestad(Grünerløkka-Sofienbergbydel),prosjektlederTorgrimHegdal(Byarkivet) ogSven ErikAntonsen(Bydelsreform2004).(Foto: SofusUrke)30

TOBIAS 3/2003Når nåværende bydeler forsvinner vil det væreav avgjørende betydning at forhold i bydelen erdokumentert i form av en arkivplan, ikke minst forseinere gjennfinning. De viktigste elementene i enslik plan vil være oversikt over alle arkiver i bydeleni tillegg til dokumentrutiner og oversikt over struktureni bydelsadministrasjonen.Alle bydeler har nå i endel år hatt elektroniskedokumentbehandlingssystemer, og i forbindelse medbydelsreformen må også disse avsluttes. Her harleverandørene av systemene en jobb å gjøre, ogavslutningsvis skal det deponeres kopi av avsluttetjournaldatabase hos Byarkivet.Når alle disse oppgavene er gjennomført er dettid for å overføre avsluttede arkiver til nyopprettedebydeler. Det er viktig at disse nye enhetene hartilgang til materialet som det, spesielt den første tida,vil være stort behov for. Det overførte materialet måselvfølgelig ikke blandes med den nye bydelens arkiver.Som en skjønner er det en mengde oppgaversom påhviler de arkivansatte, og det er viktig å hamed seg ledelsen i bydelen slik at det blir satt avressurser for å få denne jobben gjort.Bestiller/utførermodellenI forlengelsen av dette kommer etableringen av nyesystemer og rutiner i de nye bydelene. En av årsakenetil at bydelsreformarbeidet ble initiert var ønsketom en såkalt bestiller/utførermodell i alle bydeler.Det vil si at bydelen bestiller tjenester fra en utførendeenhet som enten kan være kommunal ellerprivat. Dette vil endre mye av den administrativestrukturen i bydelene, og mye av bydelenes korrespondansevil måtte gå gjennom disse bestillerenhetene.Dette er en stor utfordring for rutineutviklingenknyttet til de nye bydelene og vil pregerutinene både for arkiv, ledere, saksbehandlere ogutvalgssekretærer.Nye systemer, nye modulerNår det gjelder elektroniske dokumentbehandlingssystemervil det skje en nivåhevning i de nye bydelene.En har nå fått gjennomslag for at alle nyebydeler skal opp på Noark-4 standard. I tillegg haren valgt å knytte alle nye bydeler til samtlige modulerdvs. saksbehandlermodul, møte/utvalgsmodul ogskanning av dokumenter. Tilsammen vil dette giadministrasjonen et sterkt forbedret verktøy i dendaglige saksbehandling, helt i tråd med de tankersom ligger til grunn for satsingen i eOslo og NyeOslo-prosjektet. Samtidig vil dette kreve noe bådeav den enkelte saksbehandler og av opplæringsansvarlignår det gjelder å komme igang å brukeverktøyet. Opplæringen kommer til å skje ved enkombinasjon av kursing, informasjonsmøter og e-læring.For å kunne gjennomføre overgangen til nyttsystem på en smidig måte har det vært viktig åskaffe seg et godt beslutningsgrunnlag. Det harderfor vær gjennomført flere runder med kartleggingi bydelene både mht administrative og tekniskeforhold. Dette er også data som bydelene har behovfor til sine arkivplaner. Her kan en også trekkeveksler på den store infrastrukturkartleggingen somhar blitt gjennomført i regi av Delprosjekt IKT.For å nå ut med informasjon vil DelprosjektARKIV benytte seg av flere informasjonskanaler. Itillegg til TOBIAS, vil både Byarkivets og Bydelsreform2004 sine intranettsider bli benyttet. En vilogså finne relevant informasjon i nyhetsbrev ogfaktaark fra Bydelsreform 2004.AvleveringsnyttBrann- og redningsetaten, som hadde ansvar forbedriftshelsetjenesten for de fleste etatene/virksomhetenei kommunen med unntak av bydelene, haravlevert i alt 24 hyllemeter sakarkiv og pasientjournalerfra bedriftshelsetjenesten.System- og regnskapsetaten har avlevert syv hyllemeterbykasseregnskap: kontobøker og kontosammendragfra 1975 til 1993.Kommunerevisjonen har avlevert 9,2 hyllemeterkopibøker og 2,8 hyllemeter sakarkiv.Manglerud bydel, Flyktning- og innvandreretatenog Sagene-Torshov bydel har deponertCDer med journaldatabaser.Nytt fra ByarkivetTil personlige TOBIAS-mottakerei kommunens administrasjoner og virksomheter:Hvis dere skifter arbeidsplass,må dere gi Byarkivet beskjed om ny kontoradressefor å bli stående på utsendelseslista for TOBIAS.De som ikke gir oss beskjed, vil ikke motta bladet lenger.31

BReturadresse:Oslo kommuneByarkivetMaridalsveien 30178 OsloOm kommunearkivene iKulturmeldingenPå bakgrunn av at vi relativt nylig har fått en egen stortingsmelding om arkiv, bibliotek ogmuseum ("ABM-meldingen", nr. 22 1999-2000), var det kanskje ikke ventet at Kulturmeldingenville si så mye om ABM-sektorene. Men regjeringen har likevel valgt å summere opp hovedpunkteri ABM-meldingen også i Kulturmeldingen; og har dessuten lagt inn nye forslag. For osssom arbeider med kommunale arkiver spesielt, er det i Kulturmeldingen trukket opp noen nyeog utfordrende perspektiver:Det er nødvendig å sikre en mer "heilskapleg dokumentasjon (…) av samfunnsutviklinga",bl.a. ved "... at ein må få ein betre balanse mellom statlege, kommunale og private arkiv, og(…) at offentleg og privat sektorvert sett meir i samanheng."Det er "… naudsynt med koordinertinnsats frå Arkivverketog ABM-utvikling med tanke påå leggja til rette for bevaring avelektronisk arkivmateriale bådei kommunal og privat sektor."Det skal gjennomføres en kartleggingsom skal bringe framkunnskap om blant annet formidlingsarbeidog tilgjenglig arkivmaterialelokalt og regionalt,og som kan gi grunnlag for tiltak."På bakgrunn av dei omfattandeutfordringane arkivsektoren ståroverfor, kan det vera aktuelt åfå gjennomført ei meir prinsipiellutgreiing om status og utviklingsvegarfor det norske arkivlandskapet.Perspektivet må i såfall vera å leggja til rette for einmeir heilskapleg og systematisk dokumentasjon av samfunnsutviklinga enn det somtradisjonelt har vore tilfelle …"Regjeringen ønsker å vurdere regional samordning av arkivinstitusjoner på tvers avnåværende forvaltningsskiller – statlige, fylkeskommunale, kommunale og interkommunalearkiver – og utvikle fagmiljøer med sikte på en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon.Det blir spennende å følge den kulturpolitiske prosessen videre, både hvordan Stortinget vil tai mot meldingen og – ikke minst – hvordan forslagene om å bedre befolkningens tilgang tilsamfunnsdokumentasjon og kulturverdier som våre arkiver representerer, vil bli mottatt ikommune-Norge.Kommentar: Bjørn Bering