Kjemi – grunnstoffenes reaksjoner

Bortsett fra hydrogen er alle grunnstoffene i gruppe 1 metaller og danner forbindelsermed oksygen. Grunnstoffer i grupper har mange like egenskaper og samlet i familier.Stoffer med oksygen som løses i vann gir alkaliske egenskaper, derfor kalles gruppe1 alkaliemetallene. Gruppe 1 , unntatt hydrogen, mister ett elektron når de reagererog får ladning +1 eks. Na + .Gruppe 2 (IIA) kalles alkaliske jordmetaller. Disse er metaller, kan danneforbindelser med oksygen, men mange av disse er ikke løselig i vann og finnesavsatt i berggrunnen. Gruppe 2 mister to elektroner når de reagerer og får ladning+2.Gruppe 3 mister tre elektroner når de reagerer og får ladning +3 eks. Al 3+ .Gruppe 11 kalles myntmetaller.Gruppe 17 (VIIA) kalles halogener fra det greske ordet for salt. Av disse er klor (Cl 2 )og brom (Br 2 ) giftige gasser. Brom (Br) er flytende ved romtemperatur, menfordamper lett og bromdamp har oransje farge. Fast jod (I 2 ) kan avgi giftig joddamp.Jod finnes i små mengder i skjoldbruskkjertelen.Gruppe 18 (0) lengst til høyre i periodesystemet er edelgassene, inerte gasser medliten kjemisk reaktivitet, men de tyngre av dem kan reagere.Når man skal beskrive egenskapene til et atom ser man på fordeling av elektroner iytre skall (valensskall), siden det er disse som er tilgjengelige for å kunne reageremed andre stoffer. Elektronene i valensskallet kalles valenselektroner. De indreelektronene kalles kjerneelektroner, og har liten betydning ved dannelse avkjemiske bindinger. Hvis man f.eks. ser på alkalimetallene ser man at alle disse harett elektron i det ytre subskallet s. Dette ytre elektronet kan tapes og etterlater segen ladning på +1. Elektronkonfigurasjonen som blir igjen er av samme type som foredelgassene.Den tyske fysikeren Werner Heisenberg viste at det var umulig å bestemme bådeposisjon og hastighet til en liten partikkel samtidig, kalt Heisenbergsusikkerhetsprinsipp. Sannsynligheten for å finne et elektron i en gitt posisjonbestemmes av amplityden til elektronbølgen, beskrevet kvadratet til bølgefunksjon.Et elektron befinner seg som en elektronsky rundt kjernen (elektronskymodellen).Elektrontettheten sier noe om hvor mye av elektronets ladning som finnes i et gittvolum. I 1s orbitalen er det samme sannsynlighet for å finne et elektron i alleretninger, og sannsynlighetsfordelingen blir en kule, og s orbitalet er kuleformet. I en2s subskallet er det områder hvor elektrontettheten synker til null. p orbitalet bestårav 3 orbitaler med lik energi som ligger i rett vinkel på hverandre. I d subskallet erdet 5 d orbitaler, hvorav 4 av dem har samme form og består av 4 utvekster, somigjennom ligger i 4 forskjellige plan.Diameteren til et atom er i størrelsesorden 1.4 - 5.7 ·10 -10 m7