Fagbilag nr. 1 - Camphill Norge

camphill.no

Fagbilag nr. 1 - Camphill Norge

Landsbyliv fagbilagNr 1 – julen 2010Tema:Faglig utdannelse i HelsePedagogikkog Sosial TerapiREDAKTØR: Jan Bang FAGLIGE REDAKTØRER: Rigmor Skålholt, Petter Holm, Dag Balavoine og Ingrid Braune


FraredaksjonenVi ønsker våre lesere velkommen tilet nytt initiativ innenfor den norskehelsepedagogikken og sosialterapien.Dette fagbilaget er tenkt som enstøtte til den nye utdannelsen somvi håper begynner på Rudolf Steinerhøyskoleni løpet av 2011, og påsamme tid en støtte til utviklingenav vårt yrke her i landet.Vi velger å sette Utdannelse somtema i denne første utgaven. Dettefordi vi vil bidra til å heve bevissthetenrundt rekruttering til denplanlagte høyskoleutdannelsen. Vårthåp er at medarbeidere og potensiellemedarbeidere vil lese dette ogbli inspirert til å følge en dypere utdannelsei dette faget de har valgt.Fagbilaget er vesentlig forskjelligfra tidsskriftet Landsbyliv. Tidsskriftethar som mål å representere og gjenspeilehelheten i våre virksomheter,mens fagbilaget appellerer til medarbeidere(og andre) som vil fordypeseg i selve yrkesfaget.Til denne utgaven har vi valgt firelengre innlegg.Vi begynner med første del av ElisabethHusebøs avsluttende arbeid vedblokkukeseminaret i Helsepedagogikkog Sosialterapi. Denne utdannelsenskapte grunnlaget for opprettelsen avdet Norske Forbundet for Helsepedagogikkog Sosialterapi som nå avsluttersit forhold til utdannelsen ved atRudolf Steinerhøyskolen overtar det.Husebø har utført et lengre og grundigarbeid som viser hvor viktig detsosiale er i terapiarbeid, og hvordan vitar helhetslig tenkning alvorlig. Detteinnlegget danner en bro til den nye utdannelsen.Vi vil trykke den andredelen i neste utgave av fagbilaget.I arbeidet vårt bruker vi fellesskapetsom et terapiverktøy, noe somer grunnliggende i Husebøs innlegg.Peter Roth skrev også om dette, og vitilbyr våre lesere hans tanker om detsosiale som terapi. Roth var med åFoto: Borgny Berglundstifte den første Camphill landsbyen,Botton Village, som i sin tid dannetmodellen for utviklingen av Camphilllandsbyer rundt om i verden.I Sverige har de også utviklet enyrkesutdannelse og Jon Geelmuydensammen med Björn Bolin beskriverhvordan denne er blitt bygget opp.Vi kan lære mye av våre nordiskenaboer, og setter pris på at utdannelsenblir utviklet litt forskjellig i deforskjellige land. Mangfold er viktig.Vi avslutter dette første fagbilagetmed et innlegg om FN-Konvensjonenmed særlig fokus på hva som erskrevet der om utdanning, skrevet avRigmor Skålholt, medlem av fagredaksjonsgruppenfor bilaget. Dette er enkonvensjon som Norge vil, før ellersenere, ta i bruk som basis for lovverk.Dette ser ut til å ta lengre tid enn vihadde regnet med, noe vi ikke egentligkan være stolt av. Det er derimot viktigat vi tar utdanning alvorlig, ikke barefor medarbeidere, men for alle de somer tilknyttet våre steder.Vi håper at våre lesere vil ha utbytteav dette initiativet. Vi setter storpris på tilbakemeldinger så vi kan utvikledet videre på en måte som er tilnytte for dere.REDAKSJONEN: Jan Bang, RigmorSkålholt, Petter Holm, Dag Balavoineog Ingrid Braune.2 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G Nr 1 • julen 2010


Den sosiale grunnlova som grunnlagfor sosialterapiFØRSTE DELAvsluttande oppgåve til blokkvekeseminareti Helsepedagogikkog Sosialterapi.Tekst av Elisabeth Husebø”Sunnheita til eit samfunn avmenneske som arbeidar samanvert større jo mindre den einskildegjer krav på fruktene avsitt eige arbeide, det vil seie jomeir ein gjev av desse fruktenetil medarbeidarane sine, og jomeir eins eigne tarv vert tilfredsstilla,ikkje av eige arbeid, menav arbeidet til dei andre.”Rudolf Steiner 1905InnleiingDen sosiale grunnlova var tidleg eitelement i det helsepedagogiskearbeidet. Til dømes står det i ”DetFørste Memorandum” av Karl Königfrå 1945 at Camphill - medarbeidararer forventa å gjere sitt arbeid ikkje”for betaling i vanlig forstand” men”ut frå kjærleik til barn, sjuke, lidande,ut frå kjærleik for jorda, hagen, skogog mark og alt som er i fellesskapensi varetekt”.Dette at medarbeidarane etterstrevaå leva etter den sosiale grunnlova, derarbeid og løn er skilt frå kvarandre,skapa ei grunnstemning der det helsepedagogiskearbeidet kunne utfaldaseg.Dette gjaldt då for medarbeidarar iein skule, der ein ikkje ville reknabarna med i ”fellesskapen avmenneske som arbeidar saman”, mensnarare som arbeidsoppgåva til dennegruppa.I 1955 starta den første landsbyen,eit sosialterapeutisk samfunn forvaksne, nokre av dei med utviklingshemming.Her var det naturleg årekne med også dei som har ei utviklingshemmingi gruppa av”menneske som arbeidar saman”.Denne oppgåva vil ta for seg korleismålsettinga å implementera ”DenSosiale Grunnlova” har verka inn påarbeidet med vaksne menneske medutviklingshemming, og kva for praktiskeutslag det har gjeve, i ymsesosialterapeutiske fellesskap i ulikeland i dei siste femti-seksti åra.Den Sosiale grunnlova i sisamanheng - TregreiningstankenDen sosiale grunnlova vart formulertav Rudolf Steiner i 1905, i essayet”Theosophie und Sozialen Fragen” itidsskriftet ”Lucifer-Gnosis”.På denne tida vart det allmentsnakka om ”det sosiale spørsmål”,”den sosiale naud”. Der var ei kjensleav at samfunnsutviklinga hadde komeinn på eit blindspor. Den materiellenauda blant dei arbeidande klassarvar stor, men arbeidarrørsla, tufta mellomanna på verka til Karl Marx,hadde begynt å få slagkraft. Steinerstilnærming til det sosiale spørsmål,var (mellom anna) at ein måtte slutteå sjå på arbeid som ei vare som kankjøpast og seljast. ”Det det kjem anpå, er at det at ein arbeidar formedmenneska sine, og det at ein fårein viss innkome, er to ting som erskilt frå kvarandre.” utdjupar Steiner.Den sosiale grunnlova vert ein delav ideen om ”Det tregreinasamfunnet”, som Steiner spesielt i årarundt og under første verdskrigen varoppteken av, og utdjupa. Svært enkeltkan ideen skisserast slik:Dei tre greinene av samfunnet er:• Åndslivet; kunst og kultur,skule, religion, osb. Idealet fordette området er Fridom.• Rettslivet (mellomsfæra)Her høyrer politikk, lovverk, osb.heime. Idealet for dette områdeter Likskap• Næringslivet (økonomisfæra);skaping og fordeling av verdiar.Idealet er Brorskap.Desse sfærane vev inn i kvarandre,(slik som lekam, sjel, og ande vev inni kvarandre i kvart menneske) I samfunnsliveter det viktig å sjå ”I kva forområde er me no? Kva for prinsippskal gjerast gjeldande for dette spørsmålet?”I ideen om det tregreina samfunnethøyrer den sosiale grunnlova heime iområdet ”næringsliv”, området deridealet om brorskap er det grunnleggande.Ein kan kjenna att ideen frå detgamle sosialistiske slagordet ”yt etterevne, få etter behov”. Men der detteslagordet vert satt fram som eit idealå streva mot, set Rudolf Steiner framsi sosiale grunnlov som noko på linjemed ei naturlov; Om ein fylgjer dette,er resultatet at samfunnet vertsunnare; prøver ein å jobbe mot det,vert samfunnet sjukt.Om eg til dømes lagar hundre parsko med tanke på å behalda dei allefor meg sjølv, medan naboen bakar såmykje brød til seg sjølv at han vertsjuk av å eta det alt opp, er dette eitotal meiningsløyse, ein sjukdom.Fruktene av arbeidet, i dette dømetskorne og brødet, må gå til andre. Ogkvar av oss treng frukter frå mangemenneskes arbeid for å få behovavåre dekka. Så langt er det vel greittfor dei fleste å fylgja tankegangen.Definisjonen av behov; kva trengme, er nok vanskelegare å vertasamd om. Løn i vanleg forstand setein direkte samanhang mellom kormykje ein klarar å arbeide, og kormykje ein skal få av fruktene avandre menneskes arbeid. Men om eghar nedsett funksjon, og berre klararå lage ti par sko, eller finn meireffektive arbeidsmetodar slik at egkan lage tusen par sko, er det ikkjesikkert at behova mine endrar segfor det.Fortsetter på neste sideNr 1 • julen 2010 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G 3


Og om eg og grannen min arbeidarakkurat like mykje, kan behova veraulike. Det er ikkje derfor sikkert at”lik løn for likt arbeid” (kvinnerørslasslagord) vil gje den mest rettvise fordelingaav arbeidsfruktene.Når fruktene av arbeidet skal fordelast,er det viktig å huske på at vii næringslivet skal ta utgangspunkt ibrorskap:I ein syskenflokk kan ein finnesvært forskjellige barn, med heiltulike evner og behov. Den eine trengkanskje ein rullestol, den andre eihøgare utdanning, og den tredje einhammar og nokre spiker. Å snakkaom likskap her er meiningslaust. Kvaskal ein med rullestol om ein kan gå,hammar og spiker om ein har titommeltottar, eller høgare utdanningom ein berre har interesse for åarbeida praktisk?Rudolf Steiner arbeida i åra etterførste verdskrigen for å få statar til åorganisera seg etter tregreiningsidéen.Sjølv om interessa til tider varganske stor i nokre kretsar, vart detikkje av at noko land eller område tokopp ideane og prøvde å omsette dei ipraksis.Ymse antroposofiske miljø, somSteinerskular, bankar, biodynamiskegardar, har streva etter å gjeraverkeleg det eine eller andre perspektivetav tregreiningstanken. Oglevefellesskap, som omfattar alle siderav livet, har satt seg som mål åverkeleggjera ideen, om enn i litenmålestokk. Dei fleste levefellesskaptufta på antroposofiske idear ersosialterapeutiske, d.e. dei inkluderarmenneske som har ei utviklingshemmingeller utviklingsforstyrring.Starten på bufellesskap forvaksne i Camphillsamanhang –grunnleggande filosofiAlt i Camphill- skulane innretta einarbeid og innfriing av behov etterden sosiale grunnlova.Men her var det dei som tok seg avbarna, som var dei som arbeida, medanbarna var arbeidsoppgåva deira.Når arbeidet med vaksne medymse behov for støtte skulle ta til, varspørsmålet: korleis kan ”samfunnetav menneske som arbeidar saman”utvidast til å inkludere dei som ersåkalla ”yrkeshemma”?Lat oss først sjå litt på dei grunnleggandeforskjellane mellom pedagogikk(inkludert helsepedagogikk)og sosialterapi, ut frå ein antroposofisktilnærmingsmåte:I pedagogikken kan læraren påverkavesensledda til barnet etterfylgjande mønster:Eg-et til læraren kan påverkaastrallekamen til barnetAstrallekamen til læraren kanpåverka eterlekamen til barnetEterlekamen til læraren kanpåverka den fysiske lekamen tilbarnetDet vil seie at eit høgare vesensleddhos læraren kan påverke eitlågare vesensledd hos barnet.I sosialterapien derimot, er detslik at eit lågare vesensledd isamfunnet, kan påverka eit høgarevesensledd i individet:Den fysiske omgjevnaden verkarinn på eterlekamen til individetDen eteriske omgjevnaden verkarinn på astrallekamen til individetDen astrale omgjevnaden verkarinn på Eg-et til individet”Omgjevnaden” i alle sine fasettar,består jo av, og vert påverka av, alle(og alt) som er ein del av han. Slikvert alle individ i samfunnet/fellesskapenpåverka av dei andre, menindirekte, ikkje rett frå person tilperson slik som i lærar/elev-tilhøvet.Foto: Borgny BerglundRetten til å få vera med å skapa, ogå bæra ansvaret for, denne omgjevnaden;til å vera med ”å skapeverda” gjennom arbeid, er grunnleggandefor det vaksne mennesket.Denne retten gjeld i dei sosialterapeutiskelandsbyane på lik linje for folkmed og utan diagnose.Og korleis vart så arbeidet, og oppfyllingav behov, organisert?Arbeid vart fordelt etter kva somtrengte å gjerast:Fruktene av arbeidet må veranoko som andre har bruk for.Kven desse andre er kan ligge på forskjellignivå: I husfellesskapen trengstdet at nokon lagar mat, at nokon vaskarhus og klede, at nokon tømmersøpla. I landsbyfellesskapen trengstdet at nokon dyrkar grønsaker ogmjølkar kyr, at nokon gjer kontorarbeid,at nokon held forsamlingssaleni god stand, osb.Og i den større fellesskapen rundtfinst det barn som treng fine leiker,folk som treng koppar og vasar ogborddukar osb.Innafor ramma av kva som trengst ågjerast, prøver ein så å finna kvar individahøyrer best heime; kvar dei harmest å gje, og også kan få utviklapotensialet sitt best. Det er ikkje alltidsamanfall mellom kva eit individ harlyst til, og kvar arbeidsinnsatsen hanstrengs. Men dette kan ofte opne forpotensial som folk ikkje sjølv trur deihar. Dette gjeld i like stor grad for deimed og utan ei diagnose.Ansvar vert fordelt etter evne:nokre menneske kan ta sjølvstendigansvar for ei avgrensa oppgåve, andrekan ta ansvar for å legga til rettearbeid for mange, andre igjen kan taansvar for å gjera ein delprosess i eitarbeid bra dersom det er lagt til rettefor det. Å kunna ta ansvar er nokosom ein kan veksa inn i; ein må t.d.læra og meistra ei oppgåve før einkan ta ansvar for ho. Ansvar er ogsånoko ein veks av; Dette er kva PeterRoth, grunnleggaren av BottonVillage, skriv om dette:”Å verta vaksen heng saman medviljen til å ta ansvar – ikkje for eindetalj . . .men for ein heilskap . . medymse deloppgåver. . . Klaginga overat ansvar tynger, ofte også trøttheitatil dei ”normale” medarbeidarane,4 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G Nr 1 • julen 2010


Foto: Borgny Berglundfår det ikkje til å sjå ut som om ansvarer noko å streva etter. Vårsamtid gjer det lett for seg med ansvar;jo større ansvar, jo høgare løn– gjennom det vert ansvar noko åstreva etter på jorda…Verkelegheita om ansvar vil spelaein stor rolle i framtida til Sosialterapien;den vil erstatta ”hierarkiet”og dei finansielle fylgjene av det. Vedsjølvsyn kan ein kome til denne innsikta:når ein av oss medarbeidarartar ansvar for matlaginga, vil hanogså ta ansvar for fylla opp forrådaav det som manglar i matbua.Naturligvis, ein bebuar kan lagemat, men den sosiale pålitelegheita,ansvaret for kretslaupet av matlaging,forråd, påfyll av varer, liggvanlegvis hos ein ”normal” medarbeidar– ikkje berre fordi pålitelegheitog ansvar er dygder ein kanlæra med intellektet, men som krevmykje sjølvforsaking, men også fordivi ”normale” treng det for sjølvmedvitetvårt å ta ansvar. Denne trongenfor ansvar er konstitusjonelt forankrai oss, vi vert ikkje så lett kvitthan. I tillegg er det slik at samfunnetofte ikkje tillet at ”funksjonshemma”får ansvar.På den andre sida anar dei funksjonshemmaat det å ta ansvar betyreit skritt i det å verta vaksen, eitvidare steg vekk frå barndommenog i det å ta sin eigen lagnad påalvor…Lukkast det oss å få dei til å ta oppelement av ansvar, så vert viktigeeigenskapar og ferdigheiter . . . tatt ibruk, og skiljelinja mellom ”funksjonshemma”og ”medarbeidar” vertmeir og meir utviska”(Frå ”Lebensformen, side 14/15.Mi oversetting)Oppfylling av behov/”løn”I Storbritannia var dei sosialterapeutiskelandsbyane til byrjinga av 90-talet lagt underarbeidsdepartementet;dei var registrert som vernaverkstader. Det var ein føresetnad at25% av utgiftene i landsbyen skulledekkast av deira eige arbeid, restenkom som eit statleg tilskot; frukter fråarbeidet til storsamfunnet (gjennomskattepengar) kan ein vel kalla det.Det vart ikkje betalt ut trygd direktetil einskildpersonar. Det var soleisberre ein, samla pott med pengar, somalle behov skulle dekkast frå. Pengar tildet ein kan kalla ”personlege utgifter”,t.d. lommepengar og klede, vart kanalisertgjennom husfellesskapa, forbåde bebuarar og medarbeidarar.I husfellesskapen fekk alle også dekkabehova for tak over hovudet, mat, ogalle andre behov som ein elles dekkarmed løna si, om ein har ei løn i vanlegforstand.Kunnskap om karma og reinkarnasjonsom reiskap kvardagen –urbiletet av mennesket”Å verna om urbiletet av mennesketoveralt der det er truga”Dette var ein av dei første formuleringaneav kva som er målsettingatil Camphill-rørsla.”Urbiletet” er eit omgrep fråGoethes naturlære. Veldig kort kandet forklarast slik:I den åndelege verda finst det eiturbilete, ein ”modell” for til dømesblomen ”ROSE”. Dette urbiletet vilinnehalde alle potensial som ”Rose”har , slik som t.d. fargevariasjonar.Når ei roseplante veks vil den hasom mål å bli lik dette urbiletet. Ment.d. dårleg jord, sjukdom, at den er utsettfor sterke vindar, tørke o.s.b. kanføre til at denne einskildplanta vertforkrøpla. Dette endrar ingenting iurbiletet. Ein god gartnar vil ha eianing om kva urbiletet er, og freistagje planta dei beste vilkåra for å vertaså lik dette som mogeleg. Å fullt ogheilt verkeleggjere det åndelegeurbiletet kan ikkje noko jordiskplante klara; kvar rose gjev uttrykkfor ulike aspekt av urplanta.Læra om reinkarnasjon inneber atkvart menneskje har ein vesenskjerne,som gjennom gjenteknejordeliv strevar mot å verta likurbiletet av mennesket (som etterskapingsforteljinga i Bibelen er likmed biletet av Gud; ”i sitt bileteskapte han dei”)Her er det sjølvsagt ikkje snakk omfysisk å verta som dette biletet; det ersnakk om indre kvalitetar.Innan arbeidet i helsepedagogikk ogsosialterapi møter vi menneske der omstendesom fødselsskadar og kromosomfeilkan ha forkrøpla instrumentetsom vesenskjernen har til rådigheit forå uttrykka urbiletet med.Som sosialterapeut/helsepedagogkan ein ha hjelp av å minna segsjølv om at det ikkje er utviklingshemmingi vesenskjernen somkjem til uttrykk i dei forskjelligehandikappa folk kan ha. For alt vi veit,kan den som er multihandikappa hakome mykje lenger enn oss sjølve i utviklingaav essensielle menneskelegeeigenskapar som kjærleiksevne, viljestyrkeog visdom. Og i den vidare utviklingaav slike eigenskapar, kan detså kalla handikappet kanskje til ogmed vera ei hjelp snarare enn eithinder?Slike tankar om kva eit menneskeer kan vera ei hjelp i arbeidet med åskapa ein fellesskap tufta på likeverd.Nr 1 • julen 2010 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G 5


Det sosiale som terapiArtikkelen er oversatt fra tysk «DasSoziale als Therapie» av RigmorSkålholt og Veronika SchmidTekst Peter RothInnledningSosialterapi er ikke bare et ord. Detbetyr helbredelse, terapi gjennom densosiale struktur som omgir den syke.Men den syke er ikke det utviklingshemmedemenneske. «Den syke», det eross alle. Intensjonen for sosialterapienkan bare være å bygge en sosialstruktur som virker helbredende fordens medlemmer. Ellers ville det væreet slags sykehus og ikke en sosial organisme.Et sykehus for "tilfeller", forpasienter, for unntakssituasjoner. Menen landsby, - også når den er i en by,også for stoffmisbrukere, for løslattefanger, for kronisk psykisk syke o.s.v.er i vesentlig grad aldri for, men meddisse menneskene. Det betyr: Ikke deenkelte ting som gjøres der (arbeid,kulturelle og religiøse aktiviteter, kunstterapim.m.), men den sosiale organisme med dens mangfoldige forgreningerog ansvarsområder er det avgjørendeog helbredende.Denne sosiale organisme omfatterikke bare "pasientene", de som det skaldras omsorg for, men også de «normale»medarbeiderne, som har bestemt segfor å dele sin menneskelige eksistensmed pasientene og for å opphøye denhandikappede til en mer allmennmennesketilværelse. Men det betyr i enviss grad å oppgi egoismen av egeneksistens. (Utføres videre nedenfor).Begrepet «normal» henger sterktsammen med den aktuelle tid detopptrer i. Vi – medarbeiderne og ivideste forstand «tidsfellene» - takkervår normalitet dagens intellekt, sommuliggjør utviklingen av vår nåværendejeg-bevissthet. Menneskehetshistorienpresser fram jeg-bevissthetensutvikling. Nettopp derfor er vår tids«normale» grusomme barbarersammenlignet med tidligere tidersmennesker med sine hjerte- , åndsogfysiske egenskaper. Men dissehadde heller ingen eller bare en svakjeg-bevissthet. Vårt intellekt er imidlertidsosialt en fullstendig ubrukeligsjele-egenskap. Nettopp på detteprovisoriske jeg-intellekt måtte RudolfSteiner bygge. Hans foredrag og bøkerbærer intellektets kledning på detmest fullkomne, uten å falle inn i detabstrakt vesensløse. For det konkretåndeligeer intellektet den mestmenneskelige egenskap.All sosial virkelighet har noe fellesog i dette samtidig sin største oppgave:Gjensidigheten. Å utforme denne gjensidighetener sosialterapiens størstevanskelighet. Og ikke bare for sosialterapien,men for hver sosial organismei vår tid. Om det nå er en stat, en bedrifteller et fellesskap. I vår tid er igrunnen ethvert formynderi på feilplass. Nå må jo utviklingshemmedepå den ene side bli ledet, på den annenside forstyrrer dette det sosiale. Ofteblir vi stående i sosiale former slik deblir pleiet på helsepedagogiske stederfor barn og unge. Det gjelder ikke barefor «normale» medarbeidere. Ofte harogså de utviklingshemmede voksne("landsbyboerne") vanskeligheter medå komme til et gjensidig og likeverdigforhold til andre idet de selv vil forblibarn og at det å bli voksen faller demtungt.Hvorfor?Det å bli voksen avhenger av å værevillig til å ta ansvar – ikke om man gjørnoe bedre eller dårligere (kokepoteter, pusse en trebit osv), men åvære ansvarlig for en helhet. For eksempelå levere så og så mangedukker til de som vil kjøpe dukkene,for klesvasken i en husholdning, forkjøkkenet osv. Å være ansvarlig for enhelhet som omfatter deloppgaver. Selvfølgeligkan medarbeidernes sukkingover ansvarets last og deres tretthetgjøre det lite attraktivt å ta ansvar. Vårtid har generelt et nokså lettvint forholdtil ansvar: Jo mer ansvar destomer lønn. Gjennom det blir ansvargjort til noe som rent jordisk er åtrakte etter . Og i tillegg får ansvarsbærerenen glorie.Ansvarets virkelighet kommer til åspille en stor rolle i fremtidens sosialterapi.Den kommer til å erstatte «hierarkiet»og de økonomiske følger dettehar. Når vi iakttar oss selv blir dennepåstanden enda klarere: Når en av ossmedarbeidere skal overta kokingen, såvil han sørge for å bestille varer og seetter hva som mangler i spiskammeret.Naturligvis kunne en landsbyboer lagematen. Men den sosiale pålitelighet, ansvaretfor kokingens kretsløp, forråd ogetterbestilling av varer ligger vanligvishos en «normal» medarbeider.Riktignok er pålitelighet og ansvarlighetdyder som kan læres med intellektet, men vi «normale» har behov for åoverta ansvar for vår egen selvbevissthetsskyld. Denne trangen til ansvar erkonstitusjonelt forankret i oss, vi girikke så lett slipp på det. I tillegg er detslik at samfunnet ofte ikke tillater«handikappede» å ta ansvar.På den annen side aner de utviklingshemmedeat det å ta ansvar er etskritt mot å bli voksen. Det innebærerå forlate barndommen og ta sin egenskjebne alvorlig. Sjalusi, ærgjerrighet,misunnelse er forkrøplete karikaturerav det å være voksen. Også det å væreavhengig av ros og anerkjennelse.Hvis det lykkes oss å bringe elementerav ansvar til de utviklingshemmede,så blir viktige egenskaper og evnersti-mulert, og skillelinjen mellom «hemmet»og «medarbeider» vil utviskesmer og mer.Grunnleggende annerledes, selvom den stammer fra samme rot, erden antroposofiske helsepedagogikk,som arbeider med barn og unge. Densosiale omgivelse som omgir et barner viktig, men viktigere er det å erkjennedets handikap. Barnet kanennå formes, mens den voksneslegeme har festnet seg. Å gi barnet enhelbredende sosial omgivelse som detkan leve i er derfor bare en av flerevirkemidler som står til rådighet forhelsepedagogene. Men de arbeiderogså med medisinske midler, med pedagogikktilpasset steinerskolensrammeplan, med helseeurytmi osv.Vanskeligheten innen sosialterapienberor ofte på at medarbeiderne tidligerearbeidet i helsepedagogikken.Der er bestrebelsen å erkjenne konstitusjonsavvik,typiske sykdomsbilderslik som småhodet, epilepsi osv.6 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G Nr 1 • julen 2010


Foto: Borgny BerglundMen dette kan for sosialterapeutenbli et hinder for å anerkjenne den utviklingshemmedesom medmenneske.Blant de voksne spiller det sosiale idag en ennå ikke helt overskuelig rolle.Det betyr for all del ikke at man skalavstå fra den antroposofiske menneskekunnskapslik den blir tilstrebet i helsepedagogikken.Slik utdyper E. Zeylmanni sitt nylig utgitte verk «Hvem var ItaWegman?» den medisinske menneskeerkjennelsesom en søyle for denfremtidige sosiale ordning. Naturligvismå ikke menneskene bli spesialister idiagnostikk . Men enkeltmenneskenekan ikke virkelig bli erkjent og forstått –heller ikke din egen kone, barn - , utennøyere å oppleve deres blekhet, fedme,kortpustethet osv. Uten denne mer allmennemedisinske menneskekunnskap– hvor hjertets virksomhet er like myeutfordret som i ethvert forhold mellommennesker – kurerer medisinen baresymptomene.Det finnes mange sosiale organismer.Den mest omfattende er hele menneskeheten.Mangfoldige og ulike er folkenessosiale sammenhenger. Nasjonerstår i sammenheng med det, men erbestemt av det politiske. Så finnes detde mange menneskelige interessefellesskapi videste forstand fra familien tilAmnesty International. Det nye vedden antroposofiske sosialterapi er atlandsbyens sosiale organisme ikke erkonstituert gjennom de enkelte typenesom vi kjenner fra helsepedagogikken,men de oppstår gjennom arbeidet pågården, i verkstedene, livet i husholdningene.Det gjennomgående menneskeligeer det nye ved sosialterapien,for det er livet sammen med, ikke forde handikappede. Det å føye seg inn ien menneskelig-normal, sosial organismeer for den voksne det egentligterapeutiske. Dette skjer gjennomarbeidsvirksomhet i landbruket, koking,husholdning, sying, snekring osv.Individuelle svakheter, hindringer ogubehjelpelighet er i grunnen noe omstår igjen fra barndommen, det skulleikke stå i forgrunnen nå. Forskjellenmellom «landsbyboere» og «medarbeidere»utviskes litt etter litt: Landsbyboernelærer å identifisere seg mindreog mindre med sitt handikap, og medarbeidernelærer å ta de personligepreferanser for alvorlig. Og begge lærerå tjene verkstedets, landbrukets, husholdningensvesen osv. En forståelsesfullmedfølelse trer istedenfor sentimentaliteteller følelseskulde. Enhver sosialeorganisme har i dag disse fiender noesom vi jo alle vet så alt for godt.Antroposofisk helsepedagogikk er;antroposofisk sosialterapi er ikke isamme forstand. Helsepedagogikkenkan se tilbake på mange tiårs erfaringbåde med hensyn til erkjennelse ogdet som gjøres ut fra disse erkjennelser.Den er allerede en organisme avnoe som er oppnådd. Sosialterapienderimot er i ferd med å bli til, slik somdet også er med vårt sosiale liv overhodet.Sosialterapien er avhengig avdet sosiale livet selv som er i stadigforvandling. Det som sies her er ikke.Man kan bare si: I lys av menneskenesmoralske intuisjoner, f.eks. i CamphillBotton Village, hvor det var en stadigvekslende strøm av erfaringer gjennom30 år, har det ene og andre oppstått.For andre mennesker vil det viseseg andre innsikter. Ut av de aktuelleintuisjoner vil sosialterapien ifremtiden kunne utvikle seg.På slutten av denne almene innledningenvil jeg komme med tobemerkninger: I Karl Königs 9 landsbyforedragsom er sammenfattet iboken «Impulser for en sosialfremtid», er det gitt verdifulle frø somhar utviklet seg til de forskjelligsteutgaver av landsbyimpulsen, og ifremtiden vil det utvikle seg andre.Den andre bemerkningen gjelder etgrunnleggende spørsmål i forhold tilutdanning: Den som vil arbeide sosialterapeutiskmå beskjeftige seg med denantroposofiske verdens- og menneskeerkjennelse.Men det som ikke kanlæres og som bare kan erverves gjennomgjensidig kjærlighet er dette:Å oppgi den egne eksistens. Her kani et sosialterapeutisk seminar bl.a.dramaøvelser være hjelpesomme. Det åmåtte krype inn i et annet menneskesliv og vesen for å kunne fremstille det.Etter disse mer almene iakttakelserkommer nå noe mer konkret som larseg ordne på meningsfull måte som eturbilde for det nåtidige og fremtidigesamliv mellom voksne, - nemlig densosiale tregrening.– Arbeid. (i den grad det er bestemtut fra det assosiative).– Det menneskelig – sosiale.– Det åndelig – religiøse.Arbeidets betydningDa Botton Village ble grunnlagt i 1955,var arbeidet det egentlige sentrumsom den sosiale organisme dannetseg rundt. Det daglige arbeid i husene,i landbruket og verkstedene overveieralt annet, også tidsmessig. Men detdreier seg om arbeid uten betaling;arbeid som stort sett blir utført forden andres skyld. Det kokes for åmette den andres sult. Landbruket forå bearbeide jorden, ta vare på dyrene,for å høste jordens frukter. Arbeidet iverkstedene på grunn av bestillinger.Dette er arbeid som sikrer arbeiderensdens uselviske menneskeverd.Arbeiderens lønn er vårt felles liv.Fortsetter p neste sideNr 1 • julen 2010 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G 7


Arbeidet - som dagsrytmen i stor gradordner seg etter - har også en sosialside: Mellom de mennesker somarbeider i en gruppe på gården, i etverksted osv. oppstår det kameratskapsom holder fellesskapet sammen.Arbeidet i verkstedene har en sentralbetydning for helheten. Ved at vi arbeiderfor andre – også for andre land ogandre steder, så er arbeidet det mediumhvor arbeideren blir del av menneskeheten.Arbeid med jorden gjør jordentil hjem for menneskeheten.Arbeid, religiøst-kulturelt liv ogde ulike menneskelige forhold somvi ennå skal tale om, er de tre storesosiale koordinater som enhversosiale organisme må bygges på.Det felles mellommenneskelige vedarbeidet fører oss til den sosiale sfære.Den sosiale sfæreEn sosial form som bygger på gjensidighetog likestilling, lar seg i grunnenikke etablere i den antroposofiskehelsepedagogikken. Denne vil først ogfremst oppdra, helbrede og anspore.I samliv med voksne med og utenhandikap er det det sosiale som er detavgjørende. Men fordi landsbyboerenikke bare er en voksen, men samtidigogså en som skal oppdras, er en sosialterapeutiskorganisme ikke lett å skape.For eksempel må det ved måltidetherske en absolutt likhet ved bordet,fordi måltidet ikke er der bare for åstille sulten, men er en grunnleggendefaktor for den sosiale organisme. Måltideter en sosial hendelse av førsterang. Den samme likhet må herske iforhold til hygiene. Likhet istedenforhierarki, også i forhold til punktlighetved måltidet, når arbeidet skal starte ogi omgang med penger. Dette kan oppnåsbare gjennom gjensidig kjærlighetmellom medarbeidere og landsbyboere.Denne kjærligheten kan barevokse gjennom begeistring for enåndelig menneskeforståelse. I det dagligekommer det lite an på hva mansier, men hvordan det blir sagt. Man måalltid forholde seg til den voksne ellereldre, indre og ytre sett, også når manoppdrar ham. Dette gjelder både formedarbeidere og landsbyboere.Leseren har sannsynligvis alleredelagt merke til at det danner seg noeav en fremtidig sosial organisme medog rundt det utviklingshemmedemenneske. Dette gjelder også i forholdtil penger. Skal den enkelte bli betalt forsitt mer eller mindre gode arbeid? Medarbeidereforskjellig fra landsbyboere?En gruppe arbeidere fra en annen? Detmåtte da trekkes fra en stor del til mat,bolig, administrasjon, ulike driftskostnaderosv., og det ble da lite igjen tillommepenger. Derfor er systemet medat hver får det han trenger, og ingenmottar lønn, mye bedre, slik det blirgjort i Camphill. Likhetens prinsippblir dermed også i det område tatthensyn til. Den ene trenger mye, denandre lite, - den ene røyker, den andrekjøper seg bøker. Å få akkurat så myepenger som man trenger, er ikkeproblem for landsbyboere, men kanskjemer for medarbeidere. Den store fordelenmed lønn synes å være at ingentrenger å avlegge regnskap for hvordanpengene blir brukt. Men den som haren religiøs fornemmelse kan istemmeden tanken at vi til syvende og sistskylder den guddommelig-åndeligeverden regnskap. Den guddommeligesfære, den egentlig kristelige, manifestererseg også i det mellommenneskeligeområde. I sosiale menneskeligeforhold kan noe kristelig virke. «Gudsrike er i dere», heter det i Det nyeTestamente. I sosialterapeutiske stederrådfører man seg med andre om hvormange penger man trenger. Ledetankeni det sosialterapeutiske liv og i desosialterapeutiske seminarer er derforalltid kun denne: Det guddommelig –evige er i hvert menneske.«Disiplin» hører egentlig hjemmebare i skolen, i militæret, i fengselet.Ikke i et livsfellesskap som er orientertmot fremtiden. Orden i det mellommenneskeligeer noe annet enndisiplin. Orden må det også herske ien familie. Orden må bli et estetisk,levende begrep. Ikke et moralsk begrep.Uorden er noe heslig, som enavlagt slangehud. Man kan ikke oppnåorden gjennom tvang med voksnemennesker, men bare gjennom innsiktog bevisst medansvar.I arbeidet ( i huset, i landbruket, iverkstedet) har begrepet hierarki litenmening i sosialterapeutisk sammenheng,Den som forstår mest av detaktuelle arbeidsområde er den oppdragende,belærende, den som trefferbeslutninger. Dette kan godt være toeller tre. Med hensyn til de ulike fellesskapsområdersom produksjon, landbruk,økonomi, husholdning osv, mådet dannes ansvarsgrupper hvor detogså må være mulig at landsbyboere ermed. Disse gruppene fungerer ikke som«inspektører», men som resonansbunnfor de forskjellige områdene som de ansvarsfyltmå lytte til. De enkelte ansvarsområdenebalanserer seg gjensidig.Merkelig nok trengs det ikke et overordnetorgan, for i gruppene inkarnererdet seg på stedet en viss grad av himmelskfornuft. Naturligvis har dissegruppene en viss «makt». Dette «maktord»i en gruppe eller i et enkelt menneskemå forvandles til langsomt åkunne bli anerkjent gjennom deresuselviskhet og vilje til å lytte og ta inn.Makt er gammelt klarsyn som harblitt egoistisk. Penger og hierarki hardekket til ansvarlighetens egentligevesen. Ansvarlighet er i grunnendet vesen som muliggjør en sosialorganisme og som gjør hierarki overflødig.Den er broderlighetens engelog den er opptatt av helhetens vel.Den som tar opp, om så bare en litendel av dens stråler, blir erkjent og rettferdiggjorti sitt vesen, blir mer og mergjennomskinnelig og forståelig for deandre. Dette vesen er derfor også denbroderlige menneskeerkjennelsensengel – og derigjennom et stykke evig,sann helsepedagogikk.Sfæren av dette element kommertil syne først i sølvkongen i «Goetheseventyr», og så i Schillers «estetiskebrev» - som lekedrift (Spieltrieb), somkunst. Hos barnet kan man erkjenne atdet å leke skjer uten nytte-aspektet.Enhver annen aktivitet har en plass iden sosiale organismen, er arbeid iordets videste eller snevreste forstand:Det utføres for å komme en annentil gode.Det er et resultat av gammel karmaeller kilde for ny karma.Det er vevet inn i menneskenessosiale nettverk.Leken derimot er fullstendig fri, densom leker er ikke underlagt verkentvangen av det nyttige eller plikt elleravhengig av begjær.Arbeid er en følge av syndefalletog fordrivelsen fra paradiset («i dittansikts sved skal du ete ditt brød»)Det er opp til oss som kristne å løftearbeidet med medarbeidere og landsbyboereinn i sfæren av en ny uskyld.Og her kan vi også tenke på Kristus-8 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G Nr 1 • julen 2010


ordet fra det Nye Testamente: «Hvisdere ikke blir som barn igjen....».Det religiøst – åndeligeNå skal vi se på det tredje område somhører med i enhver sosial organisme,åndslivet.Hvordan viser den seg forvandlet isosiale strukturer som inkluderer landsbyboere?Dette er det individuelle,skapende område hvor det sanne,uselviske jeg umiddelbart uttrykkerseg: Både i det å ta imot og å være aktiv.Ved sammen å se opp til det guddommelige,for eksempel slik det skjer i enkonsert, voksenopplæringsgruppereller i den Hellige Handlingen. Vi medarbeideresynes å være normale fordi vimed vårt intellekt kan forstå oss selv ogverden på et vis, og denne evnen takkervi vår vanlige jeg-bevissthet. Landsbyboernehar for det meste ikke detteintellekt til sin rådighet. Deres jeg erderfor ikke helt å fatte for dem i dennevår verden. Likevel er deres jeg nettoppderfor mye mer uselvisk, og nærmereengelen enn vårt jeg, selv om det ikkevirker slik. Deres direkte opplevelse ermye sterkere enn vår, fordi det ikke mågjennom intellektet. Det er derfor bådefor medarbeidere og landsbyboere ansporendeog velgjørende å være med ien voksenopplæring som baserer segmer på opplevelse, bilde og imaginasjonenn på det begrepsmessige ogkausale.Vi evner ennå ikke i vår tid å vekkedet produktive og aktive element ilandsbyboerne. Når vi en gangkommer til å lykkes med det, kan debli våre lærere på veien til ånden. Våreforestillinger av vårt høyere jeg er begrenset,så og si uorganiske og selvopptatte.«Vi» er atskilt fra vårt høyerejeg gjennom vårt vanlige jeg som harblitt til gjennom intellektet. Landsbyboerneer ufrie, men de er direktetilgjengelig for livaktigheten av dethøyere og derfor det sosiale selvet.For det religiøst-åndelige er vi fullstendighengitt til vår individuelleintuisjon. Bibelaften som Karl Königstiftet er en innretning hvor det sosialeløftes opp fra nyttighetsnivået inn i detsegentlige sfære: det religiøst-åndelige.Voksenopplæringsgrupper somholdes felles for landsbyboere og medarbeidere,muliggjør den viktige likevektmellom arbeid og læring. Dennelikevekten er svært viktig, slik som ogsåarbeidet i verkstedene, på gården og ihusholdningen er det. For gjennomdette blir både landsbyboere og medarbeideremedlemmer av menneskeheteni en dypere forstand. I voksenopplæringenblir menneskehetenskultur, skaperverket i dets mangfoldighetformidlet. Evnen til å ta inn disseinnholdene gjør at de blir medskapendei framstillingen. De identifisererseg med disse innholdene. Natur- ogbevissthetsutvikling er i sin utviklingikke bare fortid: Gjennom identifiseringenblir de selv en del av denne tilblivelsen.De forskjellige konkrete, sosialterapeutiskeforsøk har dette felles: De er ien prosess av å bli til. De er vordende.Slik som mennesket selv er i prosessog utvikling, slik er også dets sosialeorganismer i stadig forvandling. Detsom blir til er ufullkomment og forskjelligartet,men det guddommeligekan gripe inn i det.LSS-utdannelsen på Vårdinge –en inkluderende kunnskapsveiLenge har vi i den helsepedagogiske/sosialterapeutiskebevegelsensøkt efter en kunnskapsveisom skulle kunne danne grunnlagfor det arbeid som gjøres med utgangspunkti Rudolf Steiners antroposofisketanker, og samtidigmuliggjøre en gjensidig forståelseog en utviklende dialog medomverden.Av Jon Geelmuyden og Björn BolinDette krever både en omfattendekunnskap om hvordan man idag allmentser på den menneskegruppesom vi vil hjelpe, og en fordypetkunnskap om antroposofien.Det krever i det hele tatt en skoleringi å skape kunnskap, noe somgjerne fører til en kraftig teoretiseringog at man fjerner seg fra denvirkelighet som vi som pleiere, m.m.,møter i hverdagen. All den erfaring ogde praktiske evner som finnes der, måogså tas med i beregningen og verdsettessom virkelig kunnskap – menhvordan?Siden høsten 2009 finnes det enutdannelse som bygger på dissetanker – LSS-utdannelsen på Vårdinge(i nærheten av Järna i Sverige; LSS stårfor ”Lagen om Stöd och Service förvissa fuktionshindrade”, som er densvenske omsorgsloven). Denne utdannelsenbygger dels på all den erfaringsom er blitt samlet siden 1994gjennom Sosialterapiutdannelsen påVårdinge – en rent antroposofisk utdannelsesom nå nedlegges – og delspå den kunnskap og erfaring som erblitt arbeidet fram i ” Intresseföreningenför Kunskaps- och Metodutvecklingi det psykosociala fältet” –her kalt KM.Intresseföreningen KMDenne ideelle forening ble dannet2002 som resultat av et mer enn 10år langt statlig prosjekt. KMs formål erfølgende:KM har det uttalte formål å virkefor at personal i det psykososialearbeidsfeltet tilbys muligheter til engod grunnutdannelse, videreutdannelse,veiledning og støtte i arbeidetmed å vurdere de egne innsatsene.Foreningen skal virke for at sammemuligheter til ovennevnte innsatsergis over hele landet. Foreningen skalvirke for en konstruktiv debatt i utviklingenav psykososialt arbeid.KM er idag virksomme i ungdomspleien,misbrukeromsorgen, LSS-omsorgenog eldreomsorgen.Fortsetter på neste sideNr 1 • julen 2010 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G 9


Arbeidsmetoden er – og har heletiden vært – å arbeide fram forskjelligeformer for kunnskapsutvikling i samarbeidmed det praktiske feltet. Da detidag kommer stadig tydeligere ogmere uttalte krav på formell utdannelse,samarbeider KM med Høyskolen.Konsekvensen er at vi nå kan tilby etstort antall formelt godkjente utdannelsersom har oppstått utfra detpraktiske og fra virksomheters behov.Parallelt med kursutviklingen hardet pågått et intenst arbeid med utviklingenav et alternativt kunnskapssyn.Under ledelse av universitetslærerBo Eneroth (sosiolog) har et helt nyttkunnskapssyn tatt form. Vi føler nå atdenne kan formuleres på et grunnleggendenivå, samtidigt som vi er bevissteom at arbeidet med å utvikle nyepedagogiske arbeidsmåter egentligbare befinner seg i begynnelsen.Vårt kunnskapssyn kan beskrivesog formuleres med utgangspunkt iEUs policy-dokument fra 2001, derman definerer kunnskap som følger:Formell læring: læring somkjennetegnes av at det tilbys av enundervisnings- eller utdannelsesinstitusjon,strukturert (når det gjelderlæringens mål, læretid eller støtte ilæringen) og som leder fram til et avgangsbevis.Formell læring er tilsiktetav den studerende.Uformell læring: læring som ikkegis av en undervisnings- eller utdannelsesinstitusjonog som kjennetegnesFoto: Borgny Berglundav at den ikke leder til ett avgangsbevis.Den er imidlertid strukturert(når det gjelder læringens mål, læretideller støtte i læringen). Uformelllæring er tillsiktet av den lærende.Informell læring: læring som erresultat av daglige livsaktiviteterrelatert til arbeid, familie eller fritid.Den er ikke strukturert (når det gjelderlæringens mål, læretid eller støtte ilæringen) og kjennetegnes av at denikke leder til avgangsbevis. Informelllæring kan være tilsiktet, men er for detmeste ikke tilsiktet (eller skjer gjennomtilfeldigheter/slumpetreff).Disse tre forskjellige typer avlæresituasjoner foregår uuttalt i tretilsvarende slags virkeligheter – derde innebærer tre helt ulike måter åkunne noe på.Pleie-, omsorgs- og behandlingsarbeid– i praksisI det praktiske arbeidet i det psykososialefeltet stilles idag høye kravbåde på virksomheter og på denenkelte medarbeideren eller lederen.Samfunnet danner lover som skalbeskytte den enkelte pleie- elleromsorgsbrukeren, virksomhetenstiller på den ene siden opp sineegne regler og må på den andre sidentilpasse seg til samfunnets krav. Denenkelte medarbeideren må ha kunnskapom den gjeldende lovgivningen,om virksomhetens mål – visjoner –kjerneverdier og, ikke minst, om debrukere man har som oppgave åarbeide med. Når verktøyene i dennetypen av arbeid først og fremst er”jeg selv”, kreves det også kunnskaperom meg selv, om den andreog om samspillet oss imellom. Nåbegynner kanskje kompleksiteten åkunne anes av leseren?Av den enkelte medarbeiderenkreves altså kunnskaper om: arbeidet,om omverden, om forutsetninger, omandre mennesker – generelt, menframfor alt spesifikt, om den egnevirksomheten, o.s.v. Men i denpraktiske sfæren kommer man egentligingensteder hen med bare kunnskaperom – d.v.s. forestillingarom eller teori. Man må også ha enkunnighet i det arbeid man skalutføre. Akkurat som en håndverker.Pleie-, omsorgs- og behandlingsarbeider også et håndverk som krever enFoto: Borgny Berglundhel samling av ferdigheter. Helt konkreteferdigheter som f.eks. å kunnemøte mennesker, kunne se seg selv idet konkrete møtet, kunne analysereefterpå, kunne være i nærhet ogkunne holde distanse. Den modernemedarbeideren må dessuten kunneskrive dagsnotiser, forstå seg pådatasystem, delta i planeringsarbeid,m.m. Man kan her forstå at listen overforskjellige ferdigheter som kreveskan gjøres lang.Et tredje aspekt er den enkelte medarbeiderens– eller lederens – egneevner og egenskaper. Ikke i noenannen yrkesgruppe er den enkeltemedarbeiderens egne evner, egenskaperog/eller vurderinger like viktigeog sentrale. Hvordan jeg tenker, følerog handler har en helt avgjørende betydning.Hvordan jeg kan forholde megi forskjellige situasjoner avhenger i høygrad av min evne til å håndtere dem.Det kan dreie seg om min følgeevne,min lytteevne, min evne til å oppfatteog tolke det som hender eller minmåte å reagere på. Mine handlinger imøtet er avgjørende.Altså, den menneskelige interaksjonenav mine egne kunnskaperog vurderinger, mine ferdigheter ellermanglende ferdigheter og mine evnerrespektive manglende evner.Alt dette skulle kunne sammenfattesmed hjelp av modellen øverstpå neste side:10 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G Nr 1 • julen 2010


Formell Teoretisk Kunnskap Tanke BegripelighetUformell Praktisk Ferdigheter Handling HåndterlighetInformell Filosofisk Evner Følelse MeningsfullhetVi kan bare konstatere at helemennesket må møtes i en pleie- ellerbehandlingsssituasjon. Brukeren ellereleven tilbringer hele sitt liv innenforrammene for virksomheten, iblanttidsbegrenset og iblant livet ut. Detgår ikke å møte disse menneskenemed en ensidig teori eller en ensidigmetode. Et helhetssyn må utarbeides.I dagens ”evidens-samfunn” oppfattesalle hentydninger om dette som vagtog uklart, og bestillere, kontrollerendemyndigheter o.fl. krever en distinksjoni beskrivelsen av både teoriog metode. Den akademiske verdenog forskersamfunnet leter derfor febriltetter den optimale metoden ogden heldekkende teorien. Dette er enblindvei, mener vi.En rimelig konsekvens av virksomhetenessituasjon bør være atogså utdannelsessamfunnet inntaret helhetsperspektiv. Ovenståendemodell er et forsøk på å belyse dette.KM har arbeidet fram og kultivertdenne synsmåten under en 18-årsperiodeog vi kan nå begynne å formuleredette kunnskapsperspektiveti mere generelle termer. Den praktiskekunnskapen begynner å formaliseresog teoretiseres. Da den idenne sammenheng beveger seg pået tankenivå, kan den bli begripeligfor det store flertallet.En pleie- og behandlingsvirksomhetkrever en hel del ferdigheter somutvikles uformelt gjennom praksisen.Arbeidet og oppgavene i seg selvtvinger fram disse handlinger somleder til at de mange ganger umuligesituasjoner en pleie- och behandlingsarbeiderutsettes for, blir håndterbare.Disse ferdigheter kan utvikles ogsåinnenfor en formell og en uformellutdannelsessammenheng. Vi mener atdisse aspekter må tas på fullt alvor iall kunnskapsutvikling.En mere filosofisk, eller eksistensiell,dimensjon utvikles i selve livet og ihverdagens gjøremål på arbeidsplassen.Her påvirkes vi følelsesmessig ogbruker våre egne evner. Om vi skalutvikle disse videre, kanskje t.o.m. forandredem, er følelsen av meningnødvendig. Er vårt arbeid ikke meningsfullt,kommer vi ikke til å utviklestil det bedre. På samme måten blir det ien utdannelsessituasjon. Når innholdeti utdannelsen ikke har noen berøringspunktermed allerede innhentede erfaringer,innstiller det seg en følelse avmeningsløshet. Utdannelsen blir daogså helt meningsløs, i praksis. Denikke-formelle kunnskapsbanken eraltså helt nødvendig.LSS-utdannelsen på VårdingeUtdannelsen bygger på denne synsmåten,helt inn i klasserommet. Detsom den enkelte studerende har medseg av erfaringer, kunnskaper, ferdigheterog evner får komme til tale i enutveksling om teorier og andre kunnskapersom utgjør studieinneholdet.De rådende teoriene og de av disseutviklede metoder som finnes i vårtsamfunn, møter de kunnskaper og erfaringersom har vokset fram i det antroposofiskearbeidet. Alt dette prøvesmot den konkrete virkeligheten somdeltagerne står inne i på sin arbeidsplass.Hvilken synsmåte har jeg?Hvilken metode bruker vi – egentlig?Studentene står i stadig kontaktmed lærerne gjennom en læreportalpå Internet. Der får de nye oppgaverå arbeide med annenhver uke, derfinnes litteraturen, og svarene på oppgavenelegges også in der, slik at allekan få del av hverandres tanker ogfunderinger. Arbeid i gruppe hjemmeoppmuntres kraftig, som en fortsettelsepå de livlige diskusjoner somfinner sted under de ukelange blokkkursenepå Vårdinge.Blokkursenes struktur følger på enmarkant måte den triale metoden, derdet hele tiden veksler mellom teoretiskeøvelser og kunstneriske og praktiske.Skriftlige eksamineringer skjer islutten av hvert semester, og også dekunstneriske og praktiske øvelsenegir poeng.Utdannelsen er en høyskoleutdannelse,den gir opp til 30 høyskolepoeng/år. Den er en oppdragsutdannelse pådeltid, knyttet til Managementseksjonenved Tekniska Högskolan iBlekinge. I skrivende stund er kursplanenefor de to første årene godkjenteav Høyskolen, for de tofølgende læreårene er de under utarbeidelse.I disse kursplanene inngårogså kurslitteratur av antroposofiskopprinnelse, som f.eks. bøkene”Teosofi” og ”Helsepedagogisk kurs”.SluttordKM:s oppdrag og intensjoner skullekunne sammenfattes med noen åpnespørsmål:• Hvordan kan vi i en utdannelsessituasjonstøtte de ikke-formelleog uformelle kunnskapsprosessersom skjer i en organisasjon?• Hvordan kan KM enda bedrestøtte den ikke-formelt og uformeltlærende virksomheten ogpå den måten, dels bidra til enformell kompetanse som ogsåefterspørres av samfunnet, delstydeliggjøre den erfaringsbasertekunnskap som allerede finnes der?• Hvordan kan vi ytterligere bidratil å skape balanse mellom deforskjellige kunnskapsperspektivenesom EU formulerer?• Hvordan kan vi med støtte avutdannelse og samarbeid støtteog utvikle rettssikkerheten ogkvaliteten for de klienter,brukere, venner som havner ipleie- og omsorgsfeltet?• Hvordan kan vi føre en dialogmed utdannelsesansvarlige ide forskjellige virksomhetene?• Hvordan kan vi på sikt påvirkeutdannelsessamfunnet?Om disse spørsmålsstillinger ogsåkan omfatte ansvarlige utdannere,udannings-samordnere og virksomhetsutviklereinnenfor den antroposofiskebevegelsen, kan vi sammen formulereet tydelig og konkret forskningsoppdragfor framtiden.LSS-utdannelsen er nå inne på sittandre år med sin første gruppe. Visikter på å starte neste gruppe i januar2011. Ta gjerne kontakt med oss:Jon Geelmuydenjgsoc@tele2.se0046 707 44 11 10Björn Bolinintresseforeningen.km@gmail.com0046 706 16 34 14Nr 1 • julen 2010 L A N D S B Y L I V F A G B I L A G 11


Henvisning til lovverk og intensjonervedrørende utdanningFN-Konvensjonen om rettighetenetil mennesker med nedsatt funksjonsevne.Tekst Rigmor SkålholtArtikkel 24 omhandler utdanning.Her er noen setninger som har betydningfor vårt fagfelt:«Partene erkjenner at menneskermed nedsatt funksjonsevne har rett tilutdanning. Med sikte på å virkeliggjøredenne rettigheten uten diskriminering,og på basis av like muligheter, skalpartene sikre et inkluderende utdanningssystempå alle nivåer, samt livslanglæring som tar sikte på:a) at menneskets muligheter og forståelsenav dets verdighet og egenverdiutvikles fullt ut, og at respekten formenneskerettighetene, de grunnleggendefriheter og det menneskeligemangfold styrkes.b) at mennesker med nedsatt funksjonsevnefår utvikle sin personlighet,sine anlegg og sin kreativitet,så vel som sine psykiske og fysiskeevner, fullt ut.c) at mennesker med nedsatt funksjonsevneblir i stand til å delta aktivti et fritt samfunn.Retten til å sikre et inkluderendeutdanningssystem på alle nivåer erher meget tydelig formulert. En kanogså lese av disse rettighetene at deter elevens utviklingsbehov som skalsette premissene i skolen.I samme artikkel punkt 5 heter det«at mennesker med nedsatt funksjonsevnefår tilgang til høyere utdanning,yrkesrettet opplæring, voksenopplæringog livslang læring utendiskriminering og på lik linje medandre. For dette formål skal partenesikre rimelig tilrettelegging for menneskermed nedsatt funksjonsevne.»Når FN-konvensjonen blir ratifisertav Norge (sannsynligvis i 2012), vilmennesker med utviklingshemningha lovpålagte rettigheter slik det formuleresi konvensjonen.Foto: Borgny BerglundNår det gjelder medarbeidernesfaglige utvikling vil jeg peke påfølgende:I forslag til ny kommunal helseogomsorgslov som nå er sendt uttil høring står det bl.a. iKapitel 8. Undervisning,praktisk opplæring og utdanning§ 8 – 1 «Enhver kommune plikter åmedvirke til undervisning og praktiskopplæring av helse- og omsorgspersonell,herunder også videre- ogetterutdanning.»§8 – 2 «Kommunen skal medvirketil at ansatte som utfører tjeneste ellerarbeid etter denne loven i privat virksomhetinnen dens helse- og omsorgstjenestefår adgang til nødvendigvidere- og etterutdanning».Hvordan kan vår utdannelse iframtida bidra i forhold til dette lovforslag?Lovforslaget er sendt ut til høringmed frist for uttalelse 18.januar 2011.Videre viser jeg til et informasjons-og utviklingsprogramsom ble presentert av Audun Lysbakken,Barne-, likestillings- og inkluderingsminister;i oktober i år.Her oppsummeres 4 hovedmål iforbindelse med «Rett til et selvstendigliv og å være en del avsamfunnet»:Skape større bevissthet på politisk,administrativt og faglig nivå, bådesentralt og lokalt, om gjeldende politikkog relevant lovgivning formennesker med utviklingshemning.Videreutvikle politikken og formidlekunnskap om gode praktiskeløsninger på alle aktuelle områder.Bidra til systematisk innsamling avdata om levekår som kan belyse ihvilken grad man når målene for politikkenfor mennesker med utviklingshemningog innsatsen innenulike tjenestegrener.4. Styrke utdanning, fagutvikling,forskning og veiledningav tjenesteutøvere.Dette utviklings- og utviklingsprogrammetskal holdes i regionalesammenkomster.Jeg ser et stort behov for å holdeoss orientert og være delaktig i denvidere utviklingen.PRODUKSJON: Ulleberg Wold/Fosen Trykkeri

More magazines by this user
Similar magazines