11.07.2015 Views

Fem smarte pastamiddager - Coop

Fem smarte pastamiddager - Coop

Fem smarte pastamiddager - Coop

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NUMMER 1 - JANUAR-FEBRUAR 2008BANANERi lange banerSlik får du sving påGULVETPortrett:ANNE LISE RYELLa deg forføre avBACALAOOpplev OSLOusminket og trendyTryll frem<strong>Fem</strong> <strong>smarte</strong><strong>pastamiddager</strong>


BATES UNITED FOTO: H2W


To sider av samme smakMindre fett og mer kjøtt har blitt til god smak. Gilde Go’ og Magerhar kun 9% fett og er uten melk i alt fra pålegg og pølser til kjøttdeigav svin. Se gilde.no.


INNHOLDNr. 1 januar-februar 20088FEM SMARTEPASTARETTERDet er enklere enn du tror å trylle fremlekre pastaretter med spennende tilbehør18LA DEG FORFØRE…… av bacalao og andreherlige klippfiskretter24ORDFØRER MARITMøt Marit Eiken fra <strong>Coop</strong> Prix Eiken iHægebostad på Sørlandet26OPPLEV OSLOHovedstaden er mye mer enn bareKarl Johan og Holmenkollen14KRAFTDAMENAnne Lise Ryel er et levende bevispå at det nytter med krafttak mot kreftUTGITT AV:<strong>Coop</strong> NKL BAMedlemsavdelingenTelefon: 22 89 95 00UTGIVERANSVAR:Rune HadlandTelefon: 22 89 92 61rune.hadland@coop.noSJEFREDAKTØR:Bjørn KløvstadTelefon: 22 89 95 00bjorn.klovstad@coop.no4 COOPPROSJEKTLEDER:Anne Grete Meyer EriksenTelefon: 22 89 98 24anne.grete.meyer@coop.noMEDLEMSSERVICE:Telefon: 815 22 515Telefaks: 22 89 93 24medlemsservice@coop.noANNONSESALG:HS Media asTlf: 62 94 10 30REDAKTØR:Stein Botilsrudstein.botilsrud@findexaforlag.noART DIRECTOR:Fernando del Valle, Findexa Forlag ASGRAFISK DESIGN & REPRO:Frode Falch, Findexa Forlag ASFORSIDEFOTO:Ina Agency PressPOST TIL REDAKSJONEN:Findexa Forlag ASGjerdrums vei 19, 0484 OsloPOST TIL COOP NKL:<strong>Coop</strong> Medlem,Kirkegata 4, 0153 OsloTRYKK:Artko AS, OsloOPPLAG: 350.000ISSN 1503-0954


34KOOPERATØRER IKAMBODSJA<strong>Coop</strong> støtter flere solidaritetsprosjektergjennom Norsk Folkehjelp.To sider av samme smak38BANANER ILANGE BANERIngen annen frukt spises meri Norge enn bananerGo’ og MagerKjøttdeig av svinGo’ og MagerServelat42SLIK FÅR DUSVING PÅ GULVETGode tips for praktiske og slitesterkegulv som også ser bra utGo’ og MagerOvnsbakt leverposteiGo’ og MagerLeverpostei46MER HELSEI ØKOLOGISK?Økologisk mat er veien å gådersom du tenker helseGo’ og MagerGrillpølseGo’ og MagerRøkt kjøttpølse46SCRAPBOOKINGSlik kommer du i gang med Europasmest voksende hobbyGo’ og MagerFalukorvGo’ og MagerWienerpølse54VERDIKOMPASSET– COOPS VERDIERDe fem verdiene i kompasset errettesnoren for alt <strong>Coop</strong> gjørGo’ og MagerØkologiske Kjøttkaker


LEDERGodt nytt år!Vi kan glede oss over at vi nå er over 1,1 millionmedlemmer som eier de forbrukerkooperative virksomhetenei Norge. Vi er medeiere i en virksomhetsom har kontroll med omtrent ¼ av norsk detaljhandel, hovedsakeliginnen matvarer. Det gir medlemmene en kjempefordel,men også en utfordring. De fleste medlemmer er tilfredse medat de er medlemmer og drar nytte av alle butikkene og tar deli verdiskapningen. Det er ikke lite.I fjor kunne samvirkelagene dele ut 600 millioner kroner tilmedlemmene. Dette var ikke et utbytte basert på aksjekapitaleller innskutt kapital, men et utbytte basert på hvor mye hvertenkelt medlem har kjøpt varer for i løpet av året. Dersom duikke har brukt selskapet (kjøpt varer), har du heller ikke opparbeidetdeg mulighet til å få en andel av overskuddet. I tillegg såhar du som medlem fått mulighetene til å benytte deg av alletilbudene som spesielt tilbys deg i våre egne butikker, samtattraktive medlemsfordeler hos samarbeidspartnere. Dette eren av særegenhetene ved en kooperativ virksomhet. Det gisavkastning på bruk, brukernytte, versus i et aksjeselskap hvordet gis avkastning på innskutt kapital, kapitalnytte.Stadig flere blir grepet av det positive i den kooperative egenartenhvor fellesskapsløsninger, samarbeid og likeverd er verdiersom virksomhetene identifiserer seg med.Samvirkelagets formål er å forsyne medlemmene med godeog hensiktsmessige varer og tjenester til konkurransedyktigepriser og kvalitet. Samvirkelaget skal videre tjene som en interesseorganisasjonfor medlemmene.Samvirkelaget identifiserer seg med de kooperative prinsippeneog hva betyr det?Jo, det betyr at virksomheten ledes etter demokratiske reglerog er partipolitisk nøytral. Ingen representant eller eier harmer enn én stemme. Overskudd i samvirkelaget, den del somikke benyttes til fellesgoder eller avsettes for å styrke laget,fordeles etter det enkelte lags kjøp. Renten på ansvarsinnskudder begrenset. Samvirkelaget gir informasjon om og opplæringi kooperativ virksomhet og fremmer samarbeidet med andresamvirkeorganisasjoner. Samvirkelaget arbeider for en bærekraftigutvikling etter retningslinjer vedtatt av medlemmene.Vi har på landsbasis ca. 140 samvirkelag som alle er selvstendigejuridiske enheter. Alle lagene er innmeldt i <strong>Coop</strong> NKLsom er lagenes fellesorganisasjon og som utvikler fellestjenestertil samvirkelagene. Ønsker du som medlem å være med åutvikle denne organisasjonen videre? Dersom du svarer ja pådette, så kan jeg fortelle deg at nå står vi foran årets årsmøteri alle samvirkelagene. Der kan du delta og du kan bli valgt avmedlemmene til å ta ansvar i å utvikle samvirkelaget til å blidet instrumentet som du som medlem ønsker at det skal være.Det er allerede flere tusen medlemmer som er med og har tattansvar og blitt valgt inn i styrer, representantskap eller andreråd eller utvalg.Ta kontakt med ditt lokale samvirkelag for å få vite mer om detteog de mulighetene du har til å bli aktiv tillitsvalgt.Med et ønske om et godt nytt år!Med vennlig hilsen<strong>Coop</strong> NKLNils Arild SteigedalAdm. dir.6 COOP


KystbrødmedOMEGA-3NYHET!<strong>Coop</strong> Kystbrød er et saftig og ferskt grovt brød uten hele kornsom passer for hele familien. Vi har tilsatt marint omega-3 slikat du på en enkel måte kan øke inntaket av de anbefalte fettsyrene(EPA og DHA) som kroppen trenger.Dette er fettsyrer kroppen ikke kan lage selvog derfor må ha tilført gjennom kosten.4-5 skiver <strong>Coop</strong> Kystbrød dekker omtrenthalvparten (250 mg) av anbefalt dagliginntak omega-3*.Godt forMARINT OMEGA-3:hjertet.Viktig for hjernen.Viktig i vekst og utvikling.* Kilde: International Society for the study of Fatty Acids and Lipids.Smaker som annet godt,ferskt grovbrød. Prøv selv!


SMAK<strong>Fem</strong> <strong>smarte</strong>pastarettar8 COOP


▲Pasta er rask og god middagsmat somenkelt kan lagast i ei lang rad smakfullevariantar. Her får du fem godeidèar til kjappe og enkle pastarettarmed spanande tilbehør, samt nokre<strong>smarte</strong> tips og ein liten historieleksjon!Av Stein BotilsrudTeoriane om kor pastaen kom til er mange. Mange harhevda at det var Marco Polo som hadde pasta med segheim frå sine reiser i Austen på slutten av 1200-talet,medan andre gjev arabarane æra, sidan det var dei som fyrstbyrja å tørka pasta slik at den skulle halda seg lenger. Italienaraneer likevel overtydde om at pastaen er deira oppfinning.Og provet skal vera eit funn i etruskergraver nokre få kilometernord for Roma. Der har arkeologane funne både pasta og utstyrtil å laga pasta i graver som er meir enn 2000 år gamle.Uansett utgangspunkt er den moderne pastahistoria hovudsaklegeit italiensk eventyr. For det var i Italia den fyrste mekaniskepastamaskinen vart oppfunne på 1600-tallet, og likeeinsden fyrste pastafabrikken, som vart reist i Venezia i 1740. Pastaer då også eit italiensk ord som tyder deig. ■PASTATIPSKorleis laga pastaKok pastaen i ein stor kjele med rikeleg med vatn, rundt 1 litervatn pr 100 gram tørr pasta. Pastaen skal ikkje leggjast i førvatnet kokar, og vatnet skal fosskoka gjennom heile koketida.Tilsett også 1 teskjei salt pr liter vatn når vatnet kokar. Om saltetvert tilsatt tidlegare tek det lenger tid før vatnet kokar opp. Deter ikkje naudsynt å tilsetja olje eller smør til kokevatnet. Det erei myte at dette vil hjelpa med å skilja pastaen frå kvarandre.Det som hjelper meir er rikeleg med vatn og rikeleg med røring,særskilt i byrjinga av koketida.Hvor lenge skal pasta koka?Koketida varierer frå pastaform til pastaform.Pastaen skal koka til den er ”al dente”, detvil seia at den fortsatt har litt tyggjemotstand.Det beste for å sikra rett tyggjemotstand erå røra jamnt i pastaen medan den kokar, ogat du prøvesmakar pastaen eit par minuttarfør koketida på pakken går ut. Nårpastaen er ferdig skal den vera fast, korkjehard eller blaut. Då må han hellast overi eit dørslag for å stoppa kokeprosessenmed ein gong. Om den skal nyttast i kaldpastasalat må pastaen skyllast i rikelegmed kaldt vatn. Pastaen bør etast innankort tid etter at han er ferdig, for å fåbest resultat. Du kan blanda pastaenmed sausen, eller servera pasta medsaus over.COOP 9


▲PASTA MED KREPSE-HALAR OG SVINEKJØTDu treng:• 300 g reinskore svinekjøt i strimlar• 1 boks krepsehalar• 2 ss margarin /olje til steiking• 1 stk finhakka lauk• 1 dl matfløyte• ½ ts grovmalt pepar• 1 skive parmesan• 1 pk pastaSlik gjer du:1. Fres strimla svinekjøt raskt i varm panne. Ta kjøtet utav panna.2. Fres deretter krepsehalane og lauken saman i panna inokre minuttar. Legg kjøtet attende i panna.3. Tilset fløyte og smak til med salt og pepar og litt ferskparmesan. La det koke eit par minuttar.4. Server med nykokt pasta.PASTA OG SVINPÅ SOPPTURDu treng:• 400 g kjøtdeig av svin• 1 stk rødlauk• 2 ss margarin eller olje til steiking• 300 g skiva sopp eller bruk frosen soppblanding• 1 stk squash i skiver• 3 dl matfløyte• 1 ts salt• 2 ts provencekrydderSlik gjer du:1. Steik kjøtdeig og lauk i ei steikepanne med margarin/olje.2. Tilset sopp og squash og steik vidare i 2-3 minuttar.3. Ha i matfløyte og krydder og la småkoka 2-3 minuttar.4. Server med nykokt pasta.


▲www.silkemotor.noRe- sparer drivstoff og miljøSilkeMotor er verdens beste motorbehandling utviklet for NASAsitt romfergeprogram og US Airforce. Unik og patentert teknologi.Bruk SilkeMotor og få disse fordeler:•Spar 10-25% drivstoff•Få 5-15% mer motoreffekt•Få renere avgassutslipp•Varer i 150.000 km. pr. behandlingwww.silkemotor.noJeg har behandlet 4 biler, 3 traktorer og enbåndsag med SilkeMotor og sparer 10-25%drivstoff, jeg er svært fornøyd.Skogeier i TelemarkMOTORBEHANDLING- Sparer drivstoff- Øker motoreffekten- Gi renere avgassutslipp- Bensin/DieselRenser og besky ter motoren i min. 150.000 km.www.silkemotor.nowww.silkemotor.nowww.silkemotor.nowww.silkemotor.nowww.silkemotor.nowww.silkemotor.nowww.silkemotor.noOLJETILLEGG PROFF- Sparer drivstoff- Øker motoreffekten- Gi renere avgassutslipp- Bensin/DieselRenser og besky ter motoren i min. 150.000 km.www.silkemotor.noVi har behandlet mer en 10 person ogvarebiler med SilkeMotor og sparer 2-3 dl.pr. mil., vi er svært fornøyd.Transport Leder Drammenwww.silkemotor.nowww.silkemotor.nowww.silkemotor.noBiler med over 80.000 km. bør kombinere Silke Motorbehandling ogen Bensin/Diesel rens samtidig for et ekstra godt resultat.www.silkemotor.nowww.silkemotor.noDigitalDieseltuning!PASTA MED REKEROG ANSJOSKok pastaen i vatn med litt salt og olivenolje. Hell av vatnet.Surr lauk og kvitlauk i olivenolje. Tilset ansjosbitane og derettertomatane. Bland godt og kok i 5 minuttar. Tilset reker ogbasilikum, kok opp og bland sausen med pastaen. Dryssover rive parmesanost og grovkverna pepar ved servering.Du treng:• 400 g reker• 400 g tagliatelle• 0,5 dl olivenolje• 1 grovhakka lauk• 2 finhakka kvitlauksbåtar• 40 g ansjosfilét• 400 g grovhakka hermetiske tomatar• 2 dl grovhakka frisk basilikum• 50 g rive parmesanost• Grovmalt peparSlik gjer du:1. Kok pastaen i vatn med litt salt og olivenolje. Hell av vatnet.2. Surr lauk og kvitlauk i olivenolje. Tilset ansjosbitane ogderetter tomatane. Bland godt og kok i 5 minuttar.3. Tilset reker og basilikum, kok opp og bland sausenmed pastaen.4. Dryss over rive parmesanost og grovkverna peparved servering.•Få 10-25% mer motoreffekt•Få mer dreiemoment(mer trekkraft)•Spar 3-12% drivstoff•Leveres med originale plugger•Monteres på 5-10 min.www.silkemotor.noJeg har montert en SilkePro Tuningboks påmin Renault Laguna 2.0 og den går som en"kule" og bruker attpåtil mindre drivstoff.Dette er ren kjøreglede på en liten boks.SilkePro kan jeg anbefale- din partnermot skadedyrVi løser de fleste problemer med mus,rotter og andre skadedyr på en enkel,effektiv og rimelig måte. Unngå dyreregninger fra skadedyr firma– bruk Gardex.Mus ogRottemiddelVi gjør deg til enskadedyr ekspert.Kontakt oss for et godt resultat.www.gardex.noJeg har behandlet min Ford Connect 1,8med SilkeMotor produktene og merket atjeg fikk mer effekt og en roligere motormed mer trekkraft. Men etter at jeg koblettil SilkePro tuning boksen ble bilen "hysteriskmorsom" å kjøre.Selger i OsloUltralyd musog rottejagerAlle våre produkter er giftfrie og miljøvennlige.TPM-MarketingTlf.: 22 25 32 00 - Fax.: 22 25 32 11Grorudveien 55A, 0976 Oslo


▲PASTA OG KJØTBOLLERPASTA MED SPINATOG PØLSERDu treng:• 4 stk. røykt kjøtpølse eller chilipølse• 2 ss margarin /olje til steiking• 5 dl penne• 1 pk. frosen spinat• 3 ss seterrømme• 1 ss sitronsaft• 1 ts salt• ½ ts peparSlik gjer du:1. Ta av skinnet og del pølsene i skiver eller bitar. Steik deilett gylne i panna.2. Kok pasta etter rettleiinga på pakken, slå av vatnet, ogtilset frosen spinat og dei andre ingrediensane. Rør omog la pastaen koka til alt er gjennomvarmt.3. Server pastaen saman med de steikte pølsane.Du treng:• 400 g kjøtdeig av svin• 1 ts salt• ½ ts pepar• ½ båt hakka kvitlauk• 2 ss hakka persille• 2 ts rive sitronskall• 1 stk egg• 2 ss olje til steiking• 1 stk raud chili i ringarPasta:• 50 g pasta penne• ca. 1 ½ l vatn• 1 stk brokkoli• 2 stk krydderbuljong• Safta av ½ sitron• 2 ss olivenolje• ½ ts peparSlik gjer du:1. Bland krydder og sitronskal godt inn i kjøtdeigen samanmed egg. Form små kjøtboller med ei teskjei og steik deifint gylne saman med litt chili.2. Kok pasta i urtebuljong og tilset brokkoli i bukettar deitre siste minuttane av koketida. Sil av vatnet, tilsetsitronsaft og olje, nykverna pepar og kjøtbollene med chili.3. Server med brød og gjerne litt rive parmesan.FLERE OPPSKRIFTER PÅ MIN SIDEVil du ha flere tips om gode <strong>pastamiddager</strong>? Gå inn på coop.no og logg deg på Min Side, så får duflere <strong>smarte</strong> oppskrifter. Her kan du også dele dine favorittoppskrifter med andre lesere.12 COOP


Nicorette ruitmint.Så smakfull at du gjør hvasom helst for å få tak i en.Nicorette Fruitmint tyggegummi hjelper deg å kontrollere røykesugetnår du ikke vil eller kan røyke, og når du skal slutte helt.Den er sprø, myk og lett å tygge. Hvor langt vil du gå for å få tak i en?Spør på apoteket eller gå inn på www.nicorette.no for mer informasjon.For hver sigarettfinnes en Nicorette.Gravide som røyker oppfordres til å slutte å røyke uten bruk av farmakologiske hjelpemidler. Ved hjerte- og karsykdom skal Nicorette kun brukes i samråd med lege.Nicorette inneholder nikotin og det er en viss tilvenningsfare. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. McNeil, a division of Janssen-Cilag AS.


PORTRETTKraftdamenAnne Lise Ryel er den engasjerte lederen av Kreftforeningen og tidligere lederenav Likestillingsombudet. Hun kan sammenligne seg med Tårnfrid, men elsker åjobbe hardt for det hun er engasjert i. Av Thomas Berg og Siv-Elin Nærø (foto)14 COOP


7. juni er den viktigste datoen i Anne Lise Ryels liv. I1958 ble hun født i Tromsø. I 2005 ble hun operert forbrystkreft – bare tre år etter at hun hadde blitt leder iKreftforeningen. Men vi begynner med begynnelsen.UTFERDSTRANG– Æ e fra Tromsø by. Og det er man ganske bevisst på når manvokser opp der, at man kommer fra byen, fra øya, og ikke fralandet eller Tromsdalen. Vi er også ganske bevisste på det atvi er nordlendinger. Du vet, Tromsø er Nordens Paris, alt detder. Vi reiste ut av landet og hentet inn impulser fra den storeverden. Selv dro jeg på språkreise i Brighton da jeg var ung, ogreiste til Sør-Frankrike da jeg var ferdig med gymnaset. Baksidenav det å vokse opp i Tromsø var at jeg lengtet veldig ettersol og varme.– Var du au-pair?– Nei. Jeg gikk på språkskole, men ville være fristilt til åreise rundt. Jeg hadde spart opp penger fra deltidsjobber, skaffetmeg interrailbillett, og dro til Spania, Italia, Jugoslavia og Hellas.Sør-Europa har en gjenklang i meg. Der er jeg tilbake i detlivsbejaende og gestikulerende jeg kjenner fra Nord-Norge.– Sånn sett lenger til Oslo enn til Athen?– Vi er gode til å ta ting på sparket i Tromsø. Midt på natten,etter en lang kveld på byen, kan noen finne på å si kom hjemtil meg, så lager vi en torskemiddag. Vi lever i nuet, og er ikkeså høytidelige. I Oslo var det mer komplisert – der var det merå invitere hverandre, ikke bare stikke innom.– Og nå har du leilighet i Barcelona.– Nja, førti minutter nord for byen. Det er jo ganske dyrt isentrum der. Men det er nesten i strandkanten, så jeg kan bådese, høre og lukte havet. Til Barcelona går det nå også direktefly,og da er det lett å ta en langhelg med kultur, musikk og arkitektur.Jeg tror det er viktig å av og til bo utenfor sitt eget land. Deter noe med det å få perspektiv på ting. I Sør-Frankrike oppdagetjeg at hverken Tromsø eller Norge var verdens navle.og det trigget samfunnsengasjementet i meg. Eller: Jeg haddealltid vært engasjert, men ikke så mye i kvinnepolitiske saker.Nå kom jeg i kontakt med hele samfunnet, både politikere,medier og offentlige aktører. Det var et lurt valg. Som likestillingsombudskal du både gjøre noe for enkeltpersoner som erblitt urettferdig behandlet, og arbeide for å påvirke samfunnettil det beste for saken. I tillegg skal du være synlig i det offentligerom slik at folk blir klar over hva ombudet arbeider medog kan brukes til.LIKESTILLING– Kampen for å få flere kvinner inn i styreverv ble viktig for meg. Nåer de kommet; nå nærmer vi oss en representasjon på førti prosentkvinner i styrene, men det tok lang tid. Vi trengte et lovpålagt påbud.På midten av 90-tallet leste jeg gjennom ti–femten år gamle dokumenterder det fra næringslivet het at de kvinnelige styremedlemmenevil komme – man måtte bare gi styrene tid. Siden da haddeandelen stått stille. Et lovpåbud er et middel, ikke noe man egentligønsker, men noen ganger kommer man ingen vei uten det.– Som røykeloven.LOV OG RETT– Til Oslo dro jeg for å studere jus. Jeg ville studere noe somikke med en gang bandt meg til et yrke. I ettertid har det vistseg fornuftig, for jeg har virkelig fått gjort mange forskjelligeting, men jeg visste ikke mye om juristrollen før jeg begynte.Slekten min har ingen akademikere; jeg var den første i minfamilie med en embedseksamen.– Du kunne lett blitt advokat på livstid.– Jeg var med i Kriminalitetsforebyggende råd, ble vitenskapeligassistent ved Det juridiske fakultet, jobbet i advokatkontorer,og ble etter hvert konsernadvokat i Statnett.– Så ble du i stedet likestillingsombud i 1994.– Det var faktisk ganske tilfeldig. Jeg ble bedt om å søke,COOP OG KREFTFORENINGEN<strong>Coop</strong> er Kreftforeningens viktigste samarbeidspartner og ønskergjennom et slikt samarbeid både å bidra til kreftforebyggendearbeid og til å gjøre <strong>Coop</strong> bedre rustet til å gi forbrukere ogmedlemmer gode råd og tips om helse og sunn mat.Sammen med Kreftforeningen blir det avholdt to årligeinnsamlingsaksjoner i butikk, Krafttak mot kreft som avholdesi mars og Rosa sløyfe i oktober. Krafttak mot kreft går i år avstabelen fra 1. til 15. mars 2008. Innsamlingsaksjonen skal støtteforskning og tiltak knyttet til ungdom med kreft. Rosa Sløyfeaksjonener en internasjonal folkebevegelse for å øke kunnskapenom brystkreft og samle inn penger til brystkreftforskning.COOP 15


De frivillige organisasjonene er hjertebarnettil Anne Lise Ryel. Derfor var hun i fjor med åstifte organisasjonen Frivillighet Norge, hvorhun i dag sitter som nestleder.– Åh ja, så mye styr det var rundt den. Selv om det var engradvis prosess. Fra reklameforbudet i 1975 til loven om røykfrieserveringssteder i 2005. Tenk, før i tiden var det lov å røyke på flyog arbeidsplasser. Nå har vi heldigvis ikke brukt lang tid på å venneoss til det å spise maten uten at noen røyker på nabobordet.– Hvordan var det å være likestillingsombud?– Veldig bra. Du forventer kanskje at noen skal kalle degfor hurpekjerring og si «skal det ikke være lov å åpne dørenefor kvinner heller nå da», men stort sett var det oppslutning ognysgjerrighet. Dessuten er likestilling en god eksportvare. Jegvar flere ganger på reiser til Kina, Japan, afrikanske og østeuropeiskeland. Særlig japanerne var interessert i å vite hvordan vibåde greier å holde fødselsraten oppe og kvinnene ute i arbeid,for de trues av befolkningsunderskudd. Pappapermisjonen varen slager. Jeg er enig, for jeg er selv ikke spesielt glad for dennekontantstøtten som Valgerd fikk på plass. Det var da jeg meldtemeg inn i Arbeiderpartiet.DE FRIVILLIGE– Apropos styreverv: Det er noen som har kalt meg styregrossist.Det stemmer jo at jeg sitter i ganske mange styrer, men desiste årene har stadig flere av dem blitt offentlige. Universiteteti Bergen, Nasjonalt råd for tobakkforebygging; slike steder.Jeg har tenkt litt på dette at jeg tydeligvis ikke lenger er likeattraktiv for det private næringslivet nå som da jeg var advokat.Da satt jeg i styrene til blant andre Hurtigruten og OsloEnergiProduksjon.– Har du funnet ut hvorfor?– Kreftforeningen er en frivillig organisasjon. Jeg – og fleremed meg - tror kompetansen fra frivillige organisasjoner ikkeblir vurdert like høyt som kompetansen fra statlige institusjonerog private foretak. Det må basere seg på en misforståelse,for vi avkreves like mye profesjonalitet som de andre. Kanskjeenda mer: Vi forvalter innsamlede midler som skal gå til et godtformål, og forventes å bruke minst mulig til administrasjon,under 20% her i Kreftforeningen. Vi lever i realiteten av vårtomdømme. Dette er den mest krevende jobben jeg har hatt!– Mener du at de frivillige organisasjonene nedvurderes?– Noen tror kanskje at det å drive en frivillig organisasjoner noe man kan gjøre på fritiden. Men å lede Kreftforeningener ikke som å lede et kor eller et fotballag. I fjor hadde vi enomsetning på over 390 millioner kroner, og vi er et par hundreansatte. Det samme gjelder organisasjoner som Røde Kors ogRedd Barna. Hm-hm. Dette er som du kanskje forstår et avmine hjertebarn, derfor var jeg for et par år siden med å stifteorganisasjonen Frivillighet Norge, der jeg er nestleder.16 COOP


– Hvordan vil du beskrive samarbeidet med <strong>Coop</strong>?– Veldig godt. De har jo også en foreningsstruktur, slik vi har. Detpasser bra. <strong>Coop</strong> er vår største samarbeidspartner. Vi gjennomførerkampanjer i samarbeid med <strong>Coop</strong>, blant annet disse som har handletom å spise frukt og grønt, og å ha på seg skritteller. I mars måned erde en viktig del av Krafttak mot kreft; i oktober, den internasjonalebrystkreftmåneden, samarbeider vi om Rosa Sløyfe-kampanjen. Påflaskeautomatene har de en valgmulighet som gjør at folk kan donerepenger til oss i stedet for å ta panten selv. Slik jeg ser det, støtter vihverandre godt. Det er en vinn-vinn-situasjon for begge parter.TÅRNFRIDAnne Lise Ryel smiler bredt og skifter stilling for ’nte gang. Hunsitter på tvers i stolen, på langs, lener seg over stolen, lener segover bordet, retter seg opp, sjekker at telefonen er på, sier hunskal rekke et fly til Stockholm der hun skal ha en langhelg med sin17 år gamle datter, gestikulerer og snakker fort. Nå sier hun:– Jeg er ganske rolig nå, er jeg ikke? Vanligvis prater jeg bådepå inn- og utpust. Min sekretær sier at jeg gjør altfor mye.– Det er du selv som har sammenlignet deg med Tårnfrid.– Av og til er jeg litt som Tårnfrid.– Hvor viktig for deg er det å være sjef?– Jeg foretrekker betegnelsen «leder». Av og til kaller jegmeg sjefinnen sånn internt, med tanke på min forrige jobb,ha ha. Hvor viktig det er for meg? Hm. Det å være sjef gjør atjeg får iverksatt og besluttet mer. Se at ting blir virkelighet. Jeghar makt og myndighet til å skape forandring. Det liker jeg.Jeg liker også å se hva jeg kan få gjort med medarbeiderne i enorganisasjon.– Auda.– Jeg mener: Se om jeg kan få dem til å vokse og trives. Jegkunne aldri jobbet alene. Jeg liker å være leder på et områdesom er viktig for mennesker.– Du tvinger medarbeiderne dine til å ta trappene. Er dulike flink selv?– Nei, det er jeg ikke flink til. Nå skal det sies at jeg jobberi åttende etasje, men jeg spurter til heisen fordi jeg ikke har tidtil trappene. Der har du Tårnfrid igjen. Jeg glemmer at man somregel må vente på heisen. Det er heller ikke bestandig grønt lys,selv om jeg skulle ønske det. Jeg er nok ikke den som kommerførst til møtene, heller i seneste laget, og det er jo ingen godegenskap.– Hva gjør du om fem år?– Det aner jeg heldigvis ikke. Jeg har bare en klar idé om atdet ikke er bra verken for meg eller for Kreftforeningen at jegblir her til pensjonsalderen!. ■Kvalitetsferiehusi hele Danmarkdansommer tilbyr det størsteutvalg av kvalitets- og luksusferiehusi Danmark og Norge.Online reservasjon ogkatalogbestilling påwww.dansommer.no ellertlf. +45 86 17 61 22www.dansommer.no


SMAKKlippfisken holder påå få en aldri så litenrenessanse, og stadig flerehar oppdaget den smakfulleog næringsrike råvaren.Tekst og foto: Bent Raanes& Sarah SørensenMat og oppskrifter: Ingebjørg Moe/Eksportutvalget for fiskLa deg forføre avACALAO Bog andre herlige klippfiskretterINorge er klippfisk ofte ensbetydende med bacalao, men påspansk og portugisisk betyr bacalao/bacalhau direkte oversatttorsk. Bacalao er bare en av mange retter som inneholderklippfisk. Den populære råvaren kan brukes til så uendeligmye mer og det er portugiserne som har det mest lidenskapeligeforholdet til klippfisk. I følge et ordtak må en kvinne kunne lage365 klippfiskretter før hun er gifteklar – en for hver dag i året.


▲Klippfisk har lange tradisjoner i Norge, og har vært produserti hundrevis av år. Eksporten til Sør – og Mellom Amerikahar vært en viktig inntektskilde spesielt for Kristiansund imange generasjoner. Klippfisk har vært populært i katolskeland, for kirken hadde bestemt at det skulle spises fisk hverfredag. Det var ikke alltid like lett å få tak i fersk fisk, så for åetterleve den katolske kirkes krav, ble klippfisken løsningenfor folk flest. Den dag i dag er klippfisk en viktig ingrediensi jule- og påskehøytider, særlig i katolske land som Brasil ogPortugal.Ingebjørg Moe ved Eksportutvalget for fisk har jobbet myemed klippfisk, og er også medforfatter av boken Bacalao. Hunhar laget fem av sine aller beste klippfiskretter spesielt for<strong>Coop</strong> Medlems lesere. ■COOP 19


▲HVORFOR HETER DET EGENTLIG KLIPPFISK?Klippfisk er i utgangspunktet torsk som er saltet og tørket,men saltet og tørket lange, brosme og sei blir også kalt klippfisk.Etter at fisken er sløyd, renset og flekket ned til sporen,blir den brettet ut og lagt i stabler med salt i mellom lagene.Saltingen tar normalt to til tre uker og deretter blir den tørket.I dag foregår tørkingen i spesielle tørkeanlegg innendørs, menfør i tiden ble fisken tørket på klippene, derav navnet klippfisk.Denne prosessen fjerner bare vannet i fisken, mens allede verdifulle næringsstoffene beholdes. Du kan kjøpe skinnog benfrie stykker av klippfisk eller hele stykker. Ved tørr ogkjølig oppbevaring er klippfisken holdbar i mange måneder.OPPSKRIFTERKlippfisken er salt og for å få et vellykket resultat er det viktigat den er godt utvannet. Og husk, det er bedre å vanne ut formye enn for lite. Å ta bort salt i en ferdig rett er vanskelig å få til.Da kan du heller justere ved å tilsette salt i den serveringsklareretten, råder Ingebjørg Moe ved Eksportutvalget for fisk.VIL DU LESE MER OM KLIPPFISKEN?Ingebjørg Moe har jobbet mye med denne edle råvaren, og erblant annet medforfatter av boken Bacalao (Orkana Forlag).Boken gir en sjarmerende innføring, med mye interessanthistorie, om klippfiskens opprinnelse og betydning. Her ernyttig kunnskap og mange spennende oppskrifter. Boken erdessuten tospråklig: Norsk og portugisisk (!)MER INSPIRASJON PÅ MIN SIDEKan du tenke deg oppskrifter på enda flere bacalao-varianter?Gå inn på coop.no og logg deg på Min Side. Her kan du ogsådele dine favorittoppskrifter med andre lesere.KOKT KLIPPFISKMED GRØNNSAKERDette er en tradisjonell, norsk måte å servere klippfiskenpå, med bacon, hvitsaus og gulrøtter. Eggesmørog gulrotstuing passer også godt til denne retten.Dette trenger du til 4 porsjoner:• 900 g ferdig utvannet klippfisk• vann• gulrøtter• sukkererter• hvit saus• baconterningerSlik gjør du:Skjær fisken i passe store stykker og legg dem i usaltet kaldtvann i en kjele.Gi den utvannede fisken et oppkok, og fjern eventuelt skinnog ben. La fisken trekke på svak varme i ca 5-10 minutter.Stek baconterninger og damp gulrotstaver og sukkererterlett slik at de bevarer den fine fargen. Server den kokteklippfisken med potet og gulrøtter, sukkererter, baconterningerog hvit saus.


▲KLIPPFISK I OVNDette er en av de mange variantene på klippfiskretter fraPortugal, og en ganske vanlig måte å tilberede klippfiskpå. En lett rødvin passer godt til denne retten.Dette trenger du til 4 porsjoner:• 700 g utvannet klippfisk uten skinn og bein• 2 dl olivenolje• 3 ss hakket hvitløk• 2 ts hvit pepper• 50 g spekeskinke i skiver• 2 løk i skiver• 2 tomater i båter• 1 rød paprika i strimler• 1 grønn eller gul paprika i strimler• 600 g små halvkokte poteter• paprikapulverSlik gjør du:Mariner tykke, godt utvannede stykker av klippfisk i en blandingav olivenolje, hakket hvitløk og hvit pepper natten over.Skrell små poteter (plommestørrelse) og kok dem i lettsaltetvann i 4 - 5 minutter. Lag lommer i fiskestykkene og putt inntynne skiver spekeskinke. Fordel løk og paprika i en ildfastform. Hell over noe av oljen fra klippfisken. Legg fiskestykkenened i den ildfaste formen over grønnsakene. Del potetenehvis de er store, og legg rundt fisken i formen. Drysspå litt paprikapulver og drypp olivenolje på potetene. Leggtomatbåtene i formen og drypp resten av oljemarinaden over.Stek retten i ovn i 15 - 20 minutter ved 180 grader C. Pyntgjerne med hakket persille og oliven, og server straks.BACALHAU ASSADOCOM BATATAS A MURRO(Portugisisk for stekt klippfisk med stekte poteter)Dette trenger du til 4 porsjoner:• 800 g utvannet og renset klippfisk• 12 små poteter eller potetbåter• 4 pressede hvitløkbåterFrisk sprø salat:• 1 agurk i terninger• 2 appelsiner i terninger• 2 hjertesalatDressing:• 50 g ristede valnøtter• 6 ss kaldpresset olivenolje• nykvernet pepper og salt• grovt salt• pepper• ½ dl olivenolje• ½ finhakket rødløk• litt frisk grovhakketpersille• 3 ss honning• 6 ss epleeddikSlik gjør du:Bland olivenolje og hvitløk. Tørk klippfisken og skjær den ijevne serveringsstykker og legg dem i olivenoljen. La denligge i 20 minutter. Vask potetene, tørk dem og legg dem ien bolle sammen med olivenolje og bland godt sammen. Hapotetene over i en ildfast form, dryss over litt grovt salt ogstek dem i stekeovn ved 180 grader i 20 minutter. Ta oppklippfisken, la oljen renne godt av og stek stykkene på hverside til fisken er gjennomstekt.Skjær opp salaten. Stek valnøttene i tørr stekepanne tilde er gylne, deretter knuses de grovt med hendene. Blandhonning, epleeddik og valnøtter og smak til med salt ogpepper. Bland salatingrediensene forsiktig med dressingen.Server den stekte klippfisken med potetene og salaten.COOP 21


▲BACALAOHer får du to forskjellige varianter av samme grunnoppskrift.Bacalaoen inneholder de tradisjonelle ingrediensene klippfisk,løk, tomater og poteter. Du kan enten lage en veldig elegantversjon med klippfisk, potet og saus hver for seg (A), eller dukan lage den mer tradisjonelle gryten (B). For at fisken skal bli såsaftig og smakfull som mulig lar vi den trekke i court buljong.Dette trenger du til 4 porsjoner:600 g renskåret ferdig utvannet klippfisk av beste kvalitet, ryggfilet• 1 l court buljong• 2 hvitløkbåter i biter• 2 dl hvitvinSaus:• 1 boks hakkede tomater, 400 g• 1 ts tomatpuré• 50 g grovhakkede grønne oliven• 100 g finhakket sjalottløk• 50 g hakkede soltørrede tomater• friske urter, gressløk og persille• 1 ss finklippet gressløk• 1 dl ekstra fin olivenolje• 2 finhakkede hvitløkbåter• ½ - 1 ss finhakket rød chili• 1 ts honning• salt og pepperBACALAOGRYTEMED FENNIKELDette trenger du til 4 porsjoner:• 900 g utvannet skinn- og beinfri klippfisk• 2 ss olivenolje• 2 grovhakkede løk• 2 finhakkede hvitløksbåter• 1/2 - 1 fennikel i tynne skiver• 1/2 purre i tynne skiver• ½ grønn paprika i strimler• 1 boks hermetiske tomater• 2 dl hvitvin• 2 ts paprikapulver• 1 sitron• 1 - 2 ts salt• 1/2 - 1 ts nykvernet pepper• 1 dl grønne olivenSlik gjør du:Skjær fisken i servingsstykker, legg stykkene over i et ildfastfat og strø over revet skall og saften av 1 sitron. Surr førstløken myk i olivenolje og tilsett deretter resten av grønnsakene,tomater, paprika og hvitvin. Kok opp, smak til medsalt og pepper. Hell blandingen over fisken i formen. Leggover oliven. Sett formen i stekeovn ved 160 grader og stektil fisken er ferdig, ca 15 minutter avhengig av tykkelsen påfisken. Server med kokte poteter, brød og hvitvin.Court buljong:• 1 l vann• 1 liten gulrot i skiver• 2 hvitløksbåter i biter• 1 ts hele pepperkorn• 1/2 ts salt• 1 ½ dl hvitvin• 1 løk i skiver• 50 g sellerirot i skiver• 1 laurbærbladSlik gjør du:Ha alle ingredienser til buljongen i en kjele, kok opp og la koke i 20minutter. Sil buljongen, og den er klar til bruk. Surr sjalottløk, soltørredetomater, tomatpuré, hvitløk og chili i olje. Tilsett tomater, hakkede olivenog gressløk. Smak til med honning, salt og pepper, kok opp.ØL- OG VINTIPS:Øl eller vin, valget er ditt: Bacalao fremtrer i en rekke forskjelligeversjoner og varianter, alt avhengig av kokken. Basen er som regelklippfisk og tomat, en spennende og krevende match med vin.Kombinasjonen av rik fiskesmak, salt, syrlighet fra tomatene ogrik krydder/hvitløks-smak krever at vinen tåler litt røff behandling.Samtidig bør den ha en syre som kan veie opp mot tomaten, utenfor mye egenkarakter slik at den harmoniserer best mulig.Hvitvin: Gatato Vinho VerdeVinen har nærmest klar farge med noe grønnskjær. Aromaene22 COOP


(A) BACALAO SEPARATKok opp den ferdige court buljongen (eventuelt en god fiskekraft)med hvitløk og hvitvin. Skjær fisken i serveringsstykkerog legg dem i buljongen. La trekke ca 10 minutter. Kok potetereller lag ovnsstekte poteter som tilbehør. Skjær gjernede kokte potetene i skiver. Anrett fisken på tallerken medtomatsaus, poteter og et dryss med friske urter over.Ovnsstekte poteter:• 800 g skrelte poteter i båter eller skiver.• Ca ½ dl olivenolje• 1/2 ts salt• litt nykvernet pepper(B) BACALAOGRYTEDersom du ønsker å lage retten som en gryte starter du medsausen. Denne tilsettes 3 dl court buljong, fiskekraft/buljongeller hvitvin. Skjær fisken i 3-4 cm store biter og legg demi sausen sammen med skiver av poteter. La gryten stå ogsmåkoke ca 40 minutter eller til potetene er møre. Dryssfriske urter på toppen før servering.Denne bacalaoen har hvitløk og chili som smakstilsetting.Mengdene kan varieres, husk at chili kan være ganske brennende.Hvitløk og chili kan også sløyfes og du kan smake tilmed andre fiskekrydder eller bruke rikelig med frisk urter.Slik gjør du:Skjær potetene i skiver og legg dem i en bolle. Hell overolivenolje og pepper og bland forsiktig. Legg potetene påbakepapir på en stekeplate eller i en smurt ildfast form. Drysslitt salt over og stek ca 20 minutter ved 220 grader.dufter av eple, og hint av lime. Anslaget på munn er preget av lime,epler og hint av pære. Vinen har lav sødme, medium til høy syreog god finish.Rødvin: Solar de SerradeDenne portugisiske rødvinen produseres kun i et antall av 10.000flasker, og er som skapt for Bacalao med sin herlige aroma avmørke og røde bær, med elementer av krydder. Det er en saftig ogfrisk vin med innslag av tørket frukt og en lett bitter ettersmak.Øl: Pilsner UrquellDenne klassikeren fra et av Europas mest tradisjonsrike ølområderer fyldig og sødmefylt, og gir deg en lang humlesmak somsitter godt og lenge i munnen. Duften av smørbukk og frisk humleer også lett kjennelig. Som skapt for smakrike klippfiskretter.COOP 23


COOP-FOLKOrdfører Marit- Jeg er nok en person som liker å få til litt action, sier Marit Eiken fra <strong>Coop</strong> Prix Eikenog Forbrukersamvirket Sør. Og action har det blitt i sørlandsbygda. Sist høst ble nemligbygdas nærbutikk kåret til aller beste <strong>Coop</strong> Prix-butikk i hele Norge! Av Stein BotilsrudFAKTATil daglig er hun leder på Servicekontoret i Hægebostad kommune,en drøy times kjøring nordvest for Kristiansand. Og det med å yteservice har Marit hatt i blodet helt siden hun fikk sin første sommerjobbpå Samvirkelaget i 1980.- Jeg jobbet på Samvirkelaget hele 80-tallet frem til jeg ble mori 1989, og første gang jeg kom inn i styre og stell var som ansattrepresentanti 1984, forteller Marit.Drøye ti år senere ble hun første gang valgt til formann i styretfor Eiken Samyrkjelag, og i dag sitter hun som ordfører i representantskapetfor Forbrukersamvirket Sør. Øverst på gjøremålslista idisse tider er gjennomføringen av <strong>Coop</strong>-valg på Sørlandet. Her skalmedlemmene stemme over hvem som skal sitte i representantskapetdet kommende året.- Valg i butikk ble gjennomført første gang for to år siden. Dafikk alle medlemmene tilsendt stemmeseddel og kandidatliste. Ifjorble det så anledning til å stemme på nett, og nå har vi jobbet myemed å gjøre det så enkelt som mulig for hvert enkelt medlem å fåavgitt sin stemme.- Dette året skal både noen av personalet og tillitsvalgte kursesi valg i butikk. Jeg har tenkt å bruke fredagskvelden og lørdagen iforbindelse med valget til å vise meg i butikken. Snakke om valg ogom <strong>Coop</strong> generelt. Kanskje få noen nye medlemmer.SPENNENDE BUTIKKVALGMarit syns det er både moro og spennende med egne butikkvalg,spesielt i en liten kommune som hennes egen.Fullt navn: Marit EikenAlder: 46 årFamilie: Gift, ett barn på 18 årInteresser: Reise, lese, strikkeBeste medlemsfordel: Kjøpeutbytte- Jeg kommer jo fra ei lita bygd, og da må en jo håpe at bygdefolketsetter pris på den jobben en gjør og bare håpe at de benytterstemmeretten. Men samtidig opplever vi jo også at det ikke alltid erenkelt å rekruttere nye folk inn i systemet. De fleste unge har andreting som de gjerne er mer opptatt av, og naturlig nok blir gjerne barnaog deres interesser prioritert først.Marit forklarer oss at Forbrukersamvirket Sør er inndelt i treregionråd, som alle skal ha valgte representanter.- De som sitter i regionrådene er medlemmer og varamedlemmertil selve representantskapet og har møter to ganger i året. Her diskuteresalt fra driftsutvikling og eiermøter til kundetreff og oppleggetfor neste års <strong>Coop</strong>-valg, sier Marit og skryter gjerne av både de somjobber i administrasjonen og de som sitter i styret i ForbrukersamvirketSør.- Det er godt å oppleve at bygdene også blir tatt vare på. Jeg vilpåstå at det er her i de små bygdene at de mest lojale kundene er.VISER AT DET NYTTEREiken Samyrkjelag er på mange måter et stjerneeksempel på at detnytter å engasjere seg. Da Marit første gang kom inn i representantskapetgikk laget svært dårlig, og eneste redning var en fusjon medresten av Forbrukersamvirket på Sørlandet.- Nå har vi fått en helt ny butikk i Eiken, sier Marit stolt. – Jeghar nok vært veldig ivrig for å få dette til, og idag når en ser resultateter det virkelig verdt alt strevet og alt maset. Personlig synsjeg det er stort å få til noe i mi eiga bygd. Det er med å skape livi lokalsamfunnet.Når vi til slutt spør hvorfor Marit brenner for <strong>Coop</strong> og det lokalesamvirkelaget kommer svaret på direkten.- Slagordet "litt ditt" sier alt om <strong>Coop</strong>. Alle medlemmer er likestore medeiere, og alle har like stor innflytelse. Det å være med i<strong>Coop</strong> er å få være med å bestemme. Det er jo dette som skiller ossfra alle de andre. ■24 COOP


Nå får dubillig hotell iKokkola!- og i Paris, London, Amsterdam, København, Stockholm, Oslo, Bergen,Trondheim, Århus, Helsingfors, Göteborg, Tromsø, Drammen, Viborg, Malmö,Gol, Stavanger, Karlstad, Odense, Lappeenranta og ca 200 andre reisemål.Vil du bo både billig og bra når du er hjemmefra, er <strong>Coop</strong> HotellKupp løsningen. For bare 1.398,- får du to netteri dobbeltrom for to personer med frokost inkludert, på et tre- eller firestjerners hotell - over hele Norden. I Paris,London og Amsterdam betaler du ca. 2.098,-. Enten du har planlagt en svipptur eller en lengre ferie, vet du nå hvordu bør bestille.<strong>Coop</strong> HotellKupp bestilles på coop.no


REISEOPPLEV OSLO– trendy og usminkaKor godt kjenner du eigentleg Oslo?Den vesle hovudstaden vår byr på altdu kan ynskje deg av kultur, shoppingog atmosfære. Lenger treng du ikkje reise.Av Hege Kambo og Lars Torjusson (foto)Iverdsmålestokk er Oslo ein liten landsby. Likevel rommarden mangfaldet, duftene, lydane, smakane, - ja, livet til einhovudstad som inspirerer, som byr på seg sjølv. Her finndu internasjonal kunst og kultur, den gastronomiske reisa, densiste stilen om du vil shoppa, det spesielle spatilbodet. Oslo haralt. La deg forføra. Av storbyen Oslo.26 COOP


▲SJÅ OG BLI SETT PÅ KARL JOHANFrå Oslo S til Slottet strekk hovudgata seg. Langs ho ligg viktigeinstitusjonar som Oslo Domkirke, Stortinget, Nasjonalteatret ogUniversitetet. Frå 1860 var Karl Johan Oslos paradegate, der einkunne ”sjå og bli sett”. På slutten av 1800-talet var også gatas ærverdigeGrand Cafe møteplassen for Kristianiabohemen, som gjordeopprør mot tradisjonelle normer for moral og samfunnsliv, og gjekki spissen i kultur-Noregs gullalder. Den kvinnelige frontfiguren, OdaLasson, skapte historie her, ved å være den fyrste kvinna som gjekkpå kafé utan anstand.FLOTTE AKER BRYGGEFør var det skipsverft og mekanisk industri. Frå 1985 vart derimotAker Brygge utvikla til ein bilfri bydel. Samarbeidet mellom næring,dei som bur der og kulturkrefter gjer at området i dag står fram someit eksempel til etterfylging for andre hamnebyar i verda. Med 100forretningar og kafear og restaurantar, samt kulturtilbod som kino ogstandupklubben Latter, har faktisk dobbelt så mange sin arbeidsplassher i dag, samanlikna med skipsverftet si stordomstid. Her finnestshopping for alle lommebøker, trass i den lukseriøse innpakkinga,eller du kan eta fantastisk sjømat på Lofoten Fiskerestaurant.Frå Aker Brygge kan du også ta båten til musea på Bygdøy: Fram-,Kon-Tiki, Viking- og Folkemuseet.TRENDY ARBEIDARSTROKAust for Akerselva ligg Grünerløkka, det gamle arbeidarstroket. ISofienberggata 4 budde faktisk sjølvaste Einar Gerhardsen. No harstroket vorte hot. For å hindra at populariteten øydelegg særpregethar parken Birkelunden og store deler av Grünerløkka vorte freda.Når du står nedst i Thorvald Meyers gate og ser tvers over bydelen,heilt opp til Paulus kyrkje, ser du eit folkeliv slik det truleg var dåbydelen var ny på 1870-talet. Det er ikkje, og skal ikkje vera, lett åvera bilist i desse gatene. Her finn du billege brune buler og hippedyre barar og butikkar med alt frå mammaklede til antikviteter.Vintage og ny norsk design side om side. Trendy til tusen.OPPBLOMING AV GAMLEBYENMen kva med veslebror Grønland? Oslo Øst, Gamle Oslo, Lille Pakistan.Kjært barn har mange navn, og bydelen stig raskt i popularitet,grunna stor byggeverksemd og spanande planer. Det er på Grønlanddet skjer no. Operaen i Bjørvika opnar 12. april og heile området vertrenovert. Gamlebyen trekk i finstasen, litt etter litt. Kultur, historieog fleirkulturell urban livsstil er stikkorda. Området er på god vegtil å bli det hippaste strøket i byen. ■Oslo har mykje meir enn berre Karl Johan. Variasjon. Mangfald. Til din disposisjon.Kom og opplev hovudstaden.COOP 27


TIPSRESTAURANTAR:Kampen Bistro: I sine heimekoselege lokaler på Kampen overraskarKampen Bistro med veldig god mat basert på tilgjengelege råvarer. Vinar avkvalitet og eit personale som har peiling aukar hygga.Sult: Liten, intim restaurant på øvre Grünerløkka. Enkel norsk mat, derspesielt fisken har fått velfortjent merksemd.Ekebergrestauranten: Eit levande landemerke, både ved sin arkitekturog fantastiske utsikt over byen, med Bjørvika i forgrunnen.Theatercafeen: Eit stykke norsk historie. Byens mest populære ete- ogmøtestad i over hundre år.Bølgen og Moi: Tv-kokken Trond Moi sin renommerte restaurant, påBriskeby. Det er her Ari Behn tar sine kjendisvener på eksklusive herremiddagar.TEATER:Breaking the Waves: Den kritikarroste førestellinga med Nina EllenØdegård og Dennis Storhøi. Ekstraførestellingar fram til 16. februar på OsloNye.Populærmusikk frå Vittula: Teaterversjonen av den populære boka.Med Jon Brungot og Trond Fausa Aurvåg. Noregspremiere på ChristianiaTeater 14. februar.Markens grøde: Frå Knut Hamsuns roman. Men Sven Nordin og AnneKrigsvoll. Attende på Hovudscenen 21. januar, etter strålande kritikkar.KONSERTAR:Maria Arredondo: 9. februar, Oslo Konserthus. Ho er aktuell medalbumet ”For a moment” og har utmerka seg med flott salg av sine tre sistealbum og nominasjon til Spellemansprisen i 2004.Kaizers Orchestra: 8. mars, Sentrum Scene. Dei jobbar for tida medsi fjerde plate, og hevdar framleis å vera Norges beste liveband.MUSEUM:Astrup Fearnley museet, Dronningens gate 4: Museet har ei viktig ogrepresentativ samling av norsk og internasjonal samtidskunst. Museet viserskiftande utstillingar.Kunstindustimuseet: I St. Olavsgate 1 finnest norske og utanlandskesamlingar av kunsthandverk frå middelalderen og fram til i dag.Munchmuseet: Tøyen, like ved Tøyen t-banestasjon. Inneheld heilesamlinga av eigne bilete som Edvard Munch testamenterte til Oslo i 1944.SHOPPING PÅ FROGNER OG MAJORSTUAVakre villaer og store bygardar, store kastanjetre og stille gater, eleganterestaurantar, damer med pels, eksklusivitet, ambassadane, galleria, monopolgataBygdø Allé. Ja, du er på Frogner. Lufta er reinare, og det er forunderlegstille, atmosfæren litt meir… raffinert? Frogner er staden om du er uteetter noko spesielt. På Majorstuen er miljøet meir jordnært, terskelen lågare.Hegdehaugsveien og Bogstadveien har både eksklusive klede i tillegg til eitsvært godt utval av mainstream.COOP HOTELLKUPPMed <strong>Coop</strong> HotellKupp har alle <strong>Coop</strong>-medlemmer muligheten til å bo billigpå hotell over hele Skandinavia. Logg inn på coop.no og vi viser deg etantall hoteller du kan velge blant, f.eks i Oslo. Prisen er kun 1.398 for 2personer i 2 netter, alltid på et tre- eller fire-stjerners hotell.


DDB OSLO KF20 FOTO: FRODE LARSENGulv med livBeis gir gulvet en helt spesiell effektpå grunn av de transpa rente egenskapenesom bevarer og fremhever detnaturlige og vakre spillet i treet. Velgerdu å beise tregulvet med TreStjernerBeis har du mange muligheter uansetthvilket uttrykk du ønsker å gi hjemmet.TreStjerner Beis fås i fargene 01Perle og04 Mahogni, samt i Klar og Gul base,som gir utallige fargemuligheter.Nyhet:Beis04 Mahogni 08 Nøtt 09 Viola 03 Sort 01 Perle 07 Kirsebær


MEDLEMFamilien Tingvik sparer i <strong>Coop</strong>:– Kjøpeutbytte rett innpå medlemskontoFor Tove Anett Tingvik (32) og familien hennes på Klepp er <strong>Coop</strong>-medlemskapet merenn billig mat og gunstige medlemsfordeler. – For oss er <strong>Coop</strong> og medlemskortet enegen ”hemmelig” sparekonto som kan gi en noe en ønsker seg, sier Tove.Av Else Marie Abrahamsen30 COOP


Hvert år i begynnelsen av februar får familien Tingvik fraKlepp på Jæren en hyggelig overraskelse i posten. Dakommer kjøpeutbyttet etter ett års handling med <strong>Coop</strong>kortet.Og for mamma Tove Anett og resten av familien er <strong>Coop</strong> blitten ekstra sparegris ved siden av vanlig banksparing. Betingelseneer nemlig vel så gunstige som i banken.– Her på <strong>Coop</strong> Klepp får vi hele fire prosent i utbytte på altvi handler, og det er veldig bra. Vi bruker å la pengene stå påmedlemskonto i <strong>Coop</strong> til vi trenger dem. Pengene blir alltid brukttil å kjøpe ting som vi ønsker oss. En gang reiste vi på ferie for demog en annen gang la vi utbyttet i en ny campingvogn, forteller ToveAnett Tingvik.Tove Anett Tingvik (32) har fått <strong>Coop</strong>-medlemskapet inn medmorsmelken. Allerede som ti-åring fikk hun sitt eget <strong>Coop</strong>-kortav moren, og hun erindrer fremdeles lykkefølelsen da hun ved åhandle for familien, tjente sine egne penger. Unge Tove fikk nemliglov av moren å bruke sitt eget <strong>Coop</strong>-kort til å samle opp kjøpeutbytte.Senere fikk også broren sitt eget kort.– Vi nærmest kranglet om å få gå på butikken, ler Tove.I dag bor Tove Anett fremdeles på Klepp, hvor hun og mannenTruls stiftet bo. Ekteparet har bygget et flott hus hvor de stortrivessammen med sine to barn Tobias (8) og Teline (3).Tove Anett er for tiden hjemmeværende, ettersom hun valgte å taen pause fra kontorjobben for å være hjemme hos barna.– Jeg stortrives med det. I og med at jeg nå har mye bedretid, får jeg tid til å dyrke min hovedinteresse, nemlig å lage mat.Det er fantastisk moro og har resultert i at jeg har måtte kjøpe nyfryseboks. Fryseskapet ble for lite, smiler Tove Anett.Tove Anett handler samtlige råvarer på <strong>Coop</strong> Mega. Hun harfulgt med butikken gjennom tre flyttinger. Hun kjenner middagsspesialisten<strong>Coop</strong> Mega og vet hva den står for når det gjelder utvalgog inspirasjon. I tillegg kjenner hun butikkpersonalet som alltid erhjelpsomme og vennlige.De siste par årene har kundene også fått muligheten til å scannevarene selv mens man handler.– Dermed kan vi putte alle varene i poser underveis og sparelang ventetid ved kassa. Der bare betaler man den prisen man selvhar regnet ut. Av og til blir det tatt stikk-kontroll for å sjekke at manikke jukser. Som plaster på såret får man da en pose kaffe på kjøpet.Det er vel mega-bra, kommer det fra Tove Anett, som forsikrer athun alltid bruker <strong>Coop</strong>-kortet både når hun handler matvarer, samtpå Statoil-stasjonen og andre butikker som gir medlemsrabatterog dermed kroner og øre rett inn på medlemskontoen. Familienbenytter seg også av mange andre gode tilbud som medlemskapeti <strong>Coop</strong> gir, ikke minst gode og rimelige hotellopphold gjennom<strong>Coop</strong> HotellKupp.– Mannen min får også beskjed om å bruke kortet når hanskal kjøpe materialer og annet utstyr hos <strong>Coop</strong> Obs! Bygg. Og nårungene mine blir litt større, skal også de få sitt eget medlemskapTove Anett Tingvik (32) og familien på Klepp bruker<strong>Coop</strong>-kontoen som en egen liten sparegris.og dermed eget <strong>Coop</strong>-kort. Bruker man kortet fast, vil nemlig bådeliten og stor oppdage at dette er en egen liten hemmelig sparekontosom kan gi en noe en ønsker seg, sier Tove Anett Tingvik. ■KJØPEUTBYTTEMer enn 1,1 millioner <strong>Coop</strong>-medlemmer har egen sparekontoi <strong>Coop</strong>. Der får de hvert år godskrevet skattefrittkjøpeutbytte og medlemsrabatt, og kan i tillegg glede segover konkurransedyktige renter.• Flere ganger i året mottar du et medlemsbrev fra <strong>Coop</strong> hvordu informeres løpende om ditt kjøpeutbytte, samt medlemsrabatterfra samarbeidspartnere. I januar sendes så årsoppgavenut, med full oversikt over ditt skattefrie kjøpeutbytte og hvor myedu har stående på din medlemskonto. I månedsskiftet januar/februar 2008 blir over 600 millioner kroner satt inn på medlemmeneskontoer. Dette er medlemmenes andel av overskuddeti <strong>Coop</strong> for året som gikk.• Medlemmene kan ta ut penger fra sin konto i de fleste større<strong>Coop</strong>-butikker og på det lokale samvirkelagets kontor. Ønsker dumer informasjon om sparing og rentevilkår i <strong>Coop</strong>, kan du ogsålogge deg inn på Min Side på coop.no eller ringe medlemsservicepå 815 22 515.• Husk medlemskortet hver gang du handler, det er nøkkelen tilnytt kjøpeutbytte neste år.


SPARINGLa <strong>Coop</strong> væresparegrisen din!Visste du at du får god rente påpengene du har på medlemskontoi <strong>Coop</strong>?Rentenivået varierer fra samvirkelag til samvirkelag, men harhele tiden som mål å være konkurransedyktig i forhold til delokale bankene. Samvirkelagene setter rentene etter føringerfra Samvirkelagenes Garantifond.De aller fleste som sparer i <strong>Coop</strong> er småsparere, men detfinnes også mange som benytter sparetilbudet til store beløp.Enkelte medlemmer har svært store beløp stående på konto isamvirkelag. Innskudd inntil to millioner kroner er sikret avSamvirkelagenes Garantifond.Kjøpeutbytte på det medlemmene handler for i løpet avåret settes inn på medlemmets konto i starten av hvert år. Nårpengene er kommet inn på kontoen, regnes det rente av dem.Dette skjer automatisk og medlemmene behøver ikke foreta segnoe, verken for å få pengene over på sin medlemskonto ellerfor at pengene skal bli rentebærende. ■32 COOP


”Hyundai på pallen igjen”Aftenposten 25.09.07Velkommen til prøvekjøring av nyheten i30Frakr197.950ElconFinanstilbyrkampanjerentepå6,3%Kontakt din forhandler for detaljerFinn din nærmeste forhandler på www.hyundai.noVeil. pris levert Drammen. Lokale frakt og leveringskostnader kommer i tillegg.Vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer. Forbruk og Co2 for 1,4 bensin: 0,61 og 145. Forbruk og Co2 for 1,6 diesel: 0,47 og 125. TPS er kun tilgjengelig på Premium GLS.


BISTANDKooperatører i KambodsjaAnne Berg Behring fra <strong>Coop</strong> Vestfold& Telemark og Knut Mjølhus fra <strong>Coop</strong>Gjesdal reiste nylig til Kambodsja.Her besøkte de flere utviklingsprosjektersom <strong>Coop</strong> støtter gjennomNorsk Folkehjelp.Av Anne Linckert (tekst og foto)Etter nærmere ett døgns reise fra Norge, lander kooperatørenei Phnom Penh. De er spente på møtet med Kambodsja.Stemningen er ettertenksom. Kambodsja var åsted for ett avtidenes mest grufulle folkemord. Mellom 1975 og 1979 ble over enmillion mennesker drept under Pol Pot og Røde Khmers kommunistiskediktatur. Mange døde av sult, andre ble torturert og henrettetfordi de var ”statens fiender”.AGGRESSIVE NABOERClaudio Feo er stedlig representant for Norsk Folkehjelp i Kambodsja.– Selv om Pol Pot og Røde Khmer er historie, holdes folk fortsattnede, men nå av mer kapitalistiske krefter, forteller han.– Kambodsja er et lite land som er presset mellom to store naboerpå vei opp økonomisk, Thailand og Vietnam. Spesielt Thailand haradoptert en mer vestlig og aggressiv markedsstil. I Vietnam har selvdet tidligere kommunistiske Hanoi-regimet innført statskontrollertmarkedsliberalisme. Billige varer flyter over grensen til Kambodsja.Kambodsjanske ressurser som tømmer og mineraler tas ut av landet.Handelsavtalene inngås mellom en politisk og økonomisk elite ogprivate aktører i naboland. Dette hindrer utviklingen av egen produksjonog beriker noen få privilegerte. En ny transasiatisk handelsavtaleligger i støpeskjeen, og kan åpne grensene enda mer. Endringertvinger seg frem. Men i dag er det bare CPP, Cambodian People’sParty, som sitter med politisk og økonomisk kontroll, fremholderClaudio.– CPP bruker blant annet makten sin til å ta land fra de fattige,som de bruker til egen kommersiell spekulasjon. Bare i 2005 vardet tusenvis av saker som viser at folk frarøves land i stor skala heri landet.– Norsk Folkehjelp har vært her siden 1992, fortsetter Claudio.– Da fredsavtalen ble signert i 1991, ønsket flyktninger ved grensentil Thailand å vende hjem. Vi arbeidet sammen med en lokal minerydderorganisasjonfor å gjøre hjemveien trygg for flyktningene. Ogfremdeles ryddes det miner, men vi har endret fokus. Før drev vi rennødrydding, nå bruker vi ressursene på å forbedre planer og brukfor land som ryddes. - Vi vil sikre at landet gis til de som virkeligtrenger det, understreker Claudio.LANDSBYKOOPERATIVETVi kjører inn i den nordvestlige regionen Benteay Manchey, inn motgrensen til Thailand. Dette er tidligere Røde Khmer-land og Pol Pots34 COOP


▲siste skanse før overgivelsen. Den gang var bambusskogen fylt medfarlige miner. Disse ble ryddet etter krigen. Her valgte Chlip Savon åbosette seg etter krigens slutt, sammen med flere andre flyktninger.Savon har en syk mann, fire døtre og en sønn. Hun er derfor eneforsørgerfor familien. Før krigen eide hun et stort landområde vedbyen Batambang. – Jeg måtte flykte til Vietnam, forteller hun. – Detvar dramatisk. Vi var plaget av malaria, og folk døde på veien. Jegvar redd for min lille datter. Da jeg kom tilbake etter krigen, haddemyndighetene tatt landet mitt. Jeg satt igjen uten noen ting.Ifølge den nye landreformen kunne Savon fritt bosette seg på etstykke land, leve der i fem år for deretter å søke om å eie det. Hunbosatte seg på ti hektar og eier nå sin egen jord. - Gjennom NorskFolkehjelps partner Srer Khmer fikk jeg opplæring i hvordan jegkunne gå bort fra tradisjonell risdyrking, som hadde dårlig vekst.Jeg prøvde ut ulike avlinger og fant den som var best for min jord,forteller Savon. Hun dyrker mais, soyabønner og ris.


▲<strong>Coop</strong>-visitten i Sørøst-Asia bød også på anledning til å oppleve noen av demest spennende turistattraksjonene Kambodsja kan by på.– Nå bruker jeg mindre tid enn tidligere på å dyrke jorda, fårbedre avling og har mindre kostnader på frø. Jeg har hatt stor nytteav de felles vannreservoarene som kooperativet i landsbyen har fåttetablert. Samtidig har vi opparbeidet oss et sparebeløp på nær 700dollar, som skal brukes på frø. Savons landsby er én av 11 kooperativeri dette området. På spørsmål om hun frykter at myndigheteneskal komme og ta landet hennes igjen, sier hun nei.TVANGSFLYTTETLike trygg var dessverre ikke familiene som bodde nær sentrumav Phnom Penh. Her livnærte de seg på tilknytningen til storbyen,gjennom å tilby varer og tjenester. – En dag fikk de beskjed omå flytte, forteller Claudio Feo. – Kompensasjonen for hver familievar fem hundre dollar. - Her snakker vi om godt land, verdt myemer. Ingen ville akseptert et slikt tilbud, og de ble værende. Dakom lastebilder og tvangsflyttet dem til området Phum Andoung,langt utenfor byen. De mistet eiendom, jobb og økonomisk levegrunnlag.Berg Behring og Mjølhus får selv oppleve stedet hvor de er blittforvist. Det minner om en flyktningleir. Provisoriske hus omkransersmale, leirete gater fylt av søppel og slaggvann. Her mangler dealt. <strong>Coop</strong>-kollegene synes møtet er tøft. De fleste barna er syke pågrunn av de dårlige forholdene, men helsetilbudet er så godt somfraværende.– Det verste er at de kanskje møter en ny tvangsflytting, sierClaudio. – Dette området ligger like ved en jernbanelinje, og vilvære attraktivt for kommersielle interesser i fremtiden. I mellomtidenjobber Norsk Folkehjelp sammen med partnere for å få til enskikkelig prosess rundt tvangsflyttingen. – Vi bistår dem i dialogmed det private selskapet som overtok området og med kommu-nen som inngikk handelsavtalen og tillot tvangsflyttingen. Måleter en mer anstendig kompensasjon for eiendommene. Tankenpå kunne få tilbake sine gamle områder er dessverre utopiske,avslutter Claudio.Hendelsen er dessverre ikke enestående i dagens Kambodsja– på Norsk Folkehjelps kontor i Phnom Penh henger et kart overflere andre tvangsflyttede områder.FREMTIDENInntrykkene er mange for Anne Berg Behring og Knut Mjølhus.– Tilsynelatende kan det virke håpløst. Folk har ingen selvråderett,sier Berg Behring. – Samtidig er det godt å se at Norsk Folkehjelpjobber for å bygge opp større kapasitet i lokale organisasjoner, leggerMjølhus til. – Vi trenger organisasjoner som tror på endring, tør åheve stemmen ved overgrep, har satt seg inn i de aktuelle loveneog som stiller opp mot myndighetene i enkeltsaker, avslutter han– Og det å jobbe for å oppnå endring, må starte i et ønske om noebedre, supplerer Berg Behring.Sok Neva, utviklingsrådgiver ved Norsk Folkehjelps kontor iPhnom Penh, er enig. – Folks holdninger endrer seg, de begynnerå organisere seg. Dette ser myndighetene. De skjønner at deresfremferd ikke kan fortsette for evig. Vi ser i dag ingen tegn til voldeligeopprør, fortsetter Neva. – Stort sett tar kambodsjanerne oppkampen gjennom lovlige midler.I 2008 er det nytt nasjonalt valg. Norsk Folkehjelps samarbeidspartnerCOMFREL, Commitee for Free and Fair Elections inCambodia, vil fortsette arbeidet med å innføre demokratiske prinsipperi denne valgkampen også, slik de har gjort i alle valg siden1993. – Vi skal jobbe for bedre velgerlister. - Vi krever gjennomsiktligevalgprosedyrer. – Vi ønsker å styrke opposisjonspartienesrolle – slik at de er en reell partner til CPP og stimulerer folk tilå bruke stemmeretten. – Vi må tro på endringer. Uten demokrati,ingen fremgang, avslutter Koul Panha, leder for COMFREL. ■36 COOP


Aldri ...mer fuktskader på badetAlltid ...Litex våtromsystem for vegg og gulvMarkedsføres avwww.glava.nowww.litex.no


SMAKB ananerBananen kommer opprinnelig fra det tropiske Sørøst-Asia, oger en av våre eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarere braktebananen til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre tilMellom-Amerika. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langsekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en av deviktigste artikler innen verdenshandelen med frukt, og Norgehar importert bananer siden 1905. Bananer høstes umodne ogskipes i spesialskip til Skandinavia. Her modnes bananen frem iegne modnerier før de sendes ut på markedet.Bananpalmer er trelignende planter som klassifiseres somurter. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir2-3 meter lange. Ordet banan brukes om plantens frukt, somegentlig er bær. Hver bananplante bærer en enkelt ”bananstokk”som inneholder opp til 20 hengende klaser (”hender”). Hverklase kan inneholde opp til 20 bananer eller fingrer. På arabiskbetyr banan ”finger”.38 COOP


▲Ingen annen frukt spises detså mye av i Norge som bananer.Så sunt og godt som bananen er,kan den spises til alle dagensmåltider. Her skal du få vite litt merom bananer, i tillegg til at du fårmenyforslag til en bananas dag.Tekst: Astrid HagenFoto: Mari Hageni lange baner3 GODE BANANTIPSNår du kjøper: Bananens skall bør være jevnt, glatt og utenbrune sprekker i skallet. Helt grønne bananer er umodne ogmelne i smaken, mens modne bananer er jevnt gule i skallet.Fullmodne bananer har mørke prikker, men er fortsatt godedersom de spises samme dag som de er kjøpt.Oppbevaring av bananer: Siden banan er en tropiskfrukt liker den seg ikke i kjølige omgivelser, derfor må dealdri lagres i kjøleskap, da de blir grå og taper smak. Bestelagringstemperatur for bananer er 14-16 °C. Ved 10 °C fårbananer kuldeskader, og de er også ømfintlige for trekk. Minibananenbør legges i en plastpose sammen med epler til de ergule (modne).Næringsinnhold: Bananer har svært høy næringsverdi oger rike på karbohydrater. Frukten er en viktig kilde til A-, B- ogE-vitaminer, og inneholder mineralene fosfor, kalium, jern ogsink. Næringsinnholdet i kokebananen er høyere enn i vanligbanan og minibanan. Bananen er ideell å spise før og etterfysisk aktivitet, da kroppen fort tar til seg næringen, og er godå spise for gamle, syke og småbarn da den er lettfordøyelig.COOP 39


▲MENY TIL EN BANANAS DAGFrokost: Smoothie med banan + brødskive med bananLunsj: Varmt banan- og baconsmørbrødMiddag: Wok med svinekjøtt og bananSnacks/dessert: Bananbrød + Espresso banan muffinsFROKOSTAlle vet at frokost er dagens viktigste måltid. Dennefrokosten gir deg et godt grunnlag for alt som skalgjøres frem til lunsj.Smoothie med bananTil ett stort glass• ½ mango• 1 banan• 1 stor appelsin• 2 ss havregryn• 1 ss sesamfrø• 1 ts honningBrødskive med bananGrovt brød er sunnere enn hvitt brød. Vi har valgt danskrugbrød. Den litt syrlige smaken passer godt sammenmed den søte bananen. Skjær bananen i skiver og leggpå skiven.


LUNSJVarmt bananogbaconsmørbrødDu synes kanskje banan og bacon virker som en rarkombinasjon. Det synes vi også – helt til vi smaktedet. Den søte bananen og det salte baconet er enherlig miks vel verdt å prøve.Sett stekeovnen på 225 °C. Stek fire skiver bacon i tørrpanne på middels temperatur. Stek så lenge du vil, vi foretrekkerhelt sprøstekt bacon. Ha et tynt lag smør på brødskiven.Skrell og del bananen og legg den på skiven. Dryssost på toppen og gratiner skivene midt i ovnen til de er gylneog osten begynner å smelte, ca 5 minutter.MIDDAGWok med svinekjøtt og bananWoking har for mange blitt en vanlig måte å tryllefrem smakfulle og morsomme retter i en fei. Her erlitt uvanlig men velsmakende variant. 4 porsjoner.• 600 g renskåretsvinekjøtt i strimler• 2 ts hakket frisk ingefær• 1 dl cashewnøtter• 4 ss olje til steking• 4 bananer• 6 ss søt chilisausStek svinekjøttet sammen med hakket ingefær i panne/wok.Tilsett skivede bananer og nøtter, og vend det forsiktig sammenmed kjøttet. Bland i chilisaus og server med ris eller nudler.DESSERT/SNACKSEspresso banana muffins12-16 stk• 2 dl hvetemel• ½ ts salt• 3 dl valnøtter• 1 ss espressopulver• 2 dl yoghurt naturell• 2-3 overmodne bananer• 2 ts bakepulver• 6 ss smør• ½ dl sukker• 2 egg• 2 ts vaniljeekstraktBananbrødDenne oppskriften kommer fra en amerikanskvenninne. Den er ikke så søt fordi den har lønnesirupi stede for sukker.• 1 dl smeltet smør• 1 egg• 3 ss melk• 1 ts bakepulver• 2 dl lønnesirup• 2 overmodne bananer• 5 dl mel• ½ ts natronSett ovnen på 200 °C og finn frem muffinsformer. Bland mel,bakepulver, salt, 2 dl valnøtter og espressopulver i en bolle. Ien annen bolle røres smøret og sukker hvitt. Rør inn eggene,ett om gangen. Rør deretter inn vaniljeekstrakt, yoghurt ogmoste bananer. Bland forsiktig inn de tørre ingrediensene.Fyll muffinsrøren i formene, 2/3 fullt. Stø resten av valnøtteneover. Stekes i ca 25 minutter til de er gylne.Bland smør og sirup i en bolle. Rør inn egg, moste bananerog melk. Bland inn de tørre ingrediensene. Ha deigen/røreni en smurt brødform og strø litt brunt sukker på toppen.Stekes i ca 50 minutter.


GJØR DET SELVSlik får du sving pågulvet42 COOP


Gulvet er en essensiell del av ethjem. Man gir ikke alltid gulvet såmye oppmerksomhet, med mindreman gjør rent. Gulvet bør være praktiskog slitesterkt, men det bør se braut og passe med resten av innredningen.Her er noen gode gulvtips til deg.VALGETS KVALERDet finnes mange, mange valgmuligheter på gulvfronten. Her får duen liten oversikt over hovedvalgene – hvilken type gulv ønsker du?PARKETT Parkett er laget av naturens egen råvare, tre, somi uminnelige tider har blitt brukt som byggemateriale i husenevåre. Parkettgulv passer nesten over alt i hjemmet og til mangeforskjellige typer innredninger. Furu, bjørk, bøk, lønn, alm, eik,valnøtt, mahogny, kastanje og kirsebær er noen eksempler påulike tresorter, alle med sitt særpreg i farge og struktur. Mangeleverandører tilbyr parkett med klikk-system som går greit ålegge selv hvis man er passe hendig.Tekst: Astrid HagenFoto: Mari HagenIfølge Opplysningskontoret for farger og interiør leggervi mer penger i gulv enn før. Vi har blitt mer og merkresne på hva vi går på hjemme, og gulvet har blitten viktig del av rommets utseende. Trenden er at vi gårtil anskaffelse av bedre og dyrere laminatgulv og parkett.Parketten skal være av bred helplank, helst eik, og laminatgulvetskal være det mest holdbare og forseggjorte. Vi har mer penger årutte med, og butikkene har større utvalg enn før. Bambus er veldighot for tiden, både som laminat og ekte vare. Bambus er opp til30 % hardere enn eik, og dermed mye mer slitesterkt. Det vokserdessuten veldig raskt. Mens et eiketre må stå i 40 år før det kanfelles, trenger bambus bare fem år.Enten du ønsker parkett eller laminat, fins et stort sortiment av ulike varianter.LAMINAT Et laminatgulv består av en kjerne av cellulosemed et sjikt i plast på overflaten. Plastsjiktet er et «bilde» somer fotografisk overført og kan egentlig ha et hvilket som helstmønster. Varianter av ulike treslag er mest vanlig, noe som gjørat laminatgulv ofte kan se ut som parkett. Laminat har stor slitestyrkeog kan være et alternativ til gulv som er utsatt for storslitasje. Laminat er også stort sett tynnere enn parkett og kanderfor være et alternativ i rom der det er lav dørterskel. Pris ogkvalitet henger sammen; de mest slitesterke er de dyreste. Somparkett kommer også laminat ofte med klikk-system.▲


FLERE TIPS PÅ MIN SIDEVil du ha flere råd og vink om hvordan du får sving på gulvet? Gå innpå coop.no og logg deg på Min Side så får du flere gode tips.VINYL Ønsker du et slitesterkt og lettstelt gulvmateriale, børdu velge vinylgulv. Ikke noe annet gulvmateriale gir deg like storvalgfrihet når det gjelder mønstre og farger. Du får et gulv somer utrolig slitesterkt og tåler det meste. Dessuten er det lett åvedlikeholde og hygienisk. Gulvet tåler vask med såpe og vann.Det tåler små uhell på kjøkkenet, vill lek på barnerommet og skittsom dras inn i gangen. Vinylgulv kan du legge i alle typer rom.Finn et mønster og en farge som passer til din innredningsstil,og en kvalitet som dekker dine krav. En middels hendig personklarer godt å få lagt vinylgulv selv i et lite rom, med det anbefaleså bruke fagfolk på større flater hvor vinylen må skjøtes.LINOLEUM Linoleum er et naturmateriale som blir anbefaltav Astma- og allergiforbundet. Det er et slitesterkt gulv som er lettå vedlikeholde og føles varmt å gå på. Det aller første linoleumsgulvetble faktisk laget allerede i 1863. Siden har materialet blittutviklet og nå finnes et hav av varianter og muligheter. Linoleumbrukes ofte i skoler, butikker, omsorgsinstitusjoner og offentligerom. Men det er også godt egnet hjemmet, og er ideelt for kjøkken,soverom og korridorer. Linoleum kan fås som fliser somklikkes sammen, og som enkelt kan legges selv.Soverommet er gjerne det rommet som er mest ”skånsomt” mot gulvet.Her kan du velge fritt etter smak og behag.GUMMI For den med interesse for design, er kanskje gumminoe å tenke på. Gummigulvene brukes mye i industrien, hvorkravene til holdbarhet er høye. Men gummi kommer mer og meri hjemmene - og ønsker du et trendy industrielt og høyteknologiskpreg på entreen eller kjøkkenet, kan dette være valget for deg.Gummi er i utgangspunkt et naturmateriale, men gulvene blir lagetav en syntetisk gummi som er svært slitesterk og behagelig å gåpå. Et kult tips på kjøkkenet, er å bruke det samme gummimaterialetmellom benken og veggskapene som på gulvet. Struktureni et gummigulv er annerledes enn på vinyl, og fargene er intense.Vil du ha et ekstra blankt gulv, behandler du det med polish.Gummigulvet er antistatisk, demper lyd, er mykt og behageligå gå på. Det er også et meget slitesterkt gulv som passer godt ihall og kjøkken. Klarer du å legge et vinylgulv, klarer du å leggegummigulv også.FLISER Til forskjell fra tidligere da fliser på gulvet ble begrensettil baderommet eller kjellerstuen, er det nå stadige flere som harBarneværelset krever et gulv som tåler tøffe tak, alt fra fargeblyanter tilharde slag med byggeklossene.44 COOP


▲fliser i andre rom også, slik som kjøkkenet, gangen, eller til ogmed stuen og soverommet. En av de største fordelene med fliselagtgulv er at det er ekstremt slitesterk og tilnærmet vedlikeholdsfritt.Rektangulære fliser, store kvadrater, keramiske fliser medmosaikkmønster, runde glassmosaikker, rullesteiner... Utvalget erenormt, og mange ønsker noe annet enn de tradisjonelle 30cmx 30 cm store flisene. Lenger sør i Europa, i land som Hellas,Spania og Italia, har keramiske fliser lenge vært foretrukket pågulvet, blant annet fordi det er et kjølig og behagelig underlag.Her i Norge derimot lønner det seg å legge en eller annen formfor varme under flisene. Fliser kan du legge selv hvis du er passehendig, men varmen må du få hjelp av fagfolk til å ordne.TEPPE Vegg-til-vegg tepper var det alle hadde på 80-tallet.Noen vil nok fortsatt fnyse med tanken på slike gulv, men slå detikke fra deg helt med en gang. Tenk så mykt, varmt og deilig deter å tråkke barføtt rundt på et teppe. Tepper er dessuten ikke så«urenslig» som ryktet tilsier. Støvet virvles ikke rundt i rommet,men bindes i teppet til det støvsuges. Så lenge du støvsuger medjevne mellomrom og teppet er av god kvalitet, vil inneklimaet ikkeha noe skade av heldekkende tepper. Det kan være lurt å få hjelpav profesjonelle til å legge teppet, særlig i store rom.FULL MATCHUansett om du velger et mønster og farger som harmonerermed omgivelsene eller som står i kontrast til dem, skal du værenøye med å velge noe du liker. Selv om det ikke er det mesttrendy akkurat nå. Et gulv byttes ikke like ofte som f.eks. tapeter,gardiner og annen innredning. Stormønstret, småmønstreteller ensfarget er også en smakssak.Hvilken farge du skal velge, er også en smakssak. Fargerer en hel liten vitenskap og å velge farger kan noen ganger blidet aller vanskeligste valget. Lån prøver og ta dem med hjemog se hva du synes passer best hjemme hos deg.NÅR GULVETER BLIKKFANGET• Farger og mønstre gir rommet varme og en god hyggeligfølelse, spesielt til nordlige rom eller rom hvor du ferdes mye,som ganger eller rom i kjelleren.• Til små rom er ensfarget eller småmønstret er best egnet.Stormønstret passer godt til større rom og arealer.• Om du allerede har et mønstret innslag - som en rutete sofaeller blomstrede gardiner - kan du fortsatt ha et rutete,stripete eller blomstret gulv. Men da bør de to mønstreneskille seg størrelsesmessig. Om du for eksempel har et gulvmed store blomster, skal du velge gardiner med små blomster.• Er du i tvil kan det være greit å starte med et mindre rom -da blir det ikke så dyrt å skifte gulvet hvis det ikke blehelt som du hadde håpet. ■Praktiske tips:Stopp skittenallerede i gangenUansett hva slags gulv du velger skal du alltid passe på åha en god avtørkningmatte både utenfor og innenfor ytterdøren.Da stoppes skitt og støv før det kommer inn. Ogglem ikke filtputer under møbelbeina, det er en annen viktigdetalj for å beskytte gulvet.Hos <strong>Coop</strong> Obs! Bygg finner du et rikholdig utvalg av ulike typer gulv.Her får du også hjelp av serviceinnstilte medarbeidere som hjelperdeg å finne de rette løsningene for dine behov.GulvvarmeBåde parkett, laminat og vinylgulv kan brukes i forbindelsemed vannbåren varme eller selvbegrensende elektriskvarme. Det er viktig at hele gulvflaten har en jevn temperatur.Maksimal overflatetemperatur skal være 27 grader.Kontroller alltid med gulvvarmeleverandøren.


HOBBYHar du lyst til å prøveSCRAPBOOKING?Av Stein BotilsrudScrapbooking er nå i ferd med å ta av for alvor også herhjemme. Flere og flere har blitt bitt av basillen og dekorererog personliggjør sine fotoalbum. Og husk at en scrapbooksidekan dekoreres med så mangt! På fargerikt dekorativt papirlimes alt fra knapper til tøystykker, dikt, hårlokker, billetter og sandfra ferien i sommer. Her er det bare å la fantasien vandre…SOSIAL HOBBYIhuga scrappere treffes privat eller på faste kvelder hos hobbybutikkene.Det arrangeres workshops, seminarer og messer hvorscrappere møtes for å dele erfaringer, teknikker og lære av hverandre.Det er en sosial hobby og gleden av samvær med andrescrapbookinteresserte er stor! Norgesmesterskap i scrapbooking ogkortlaging er i full gang og hver høst arrangeres det stortreff hvorvinnerne kåres. Det finnes også en rekke scrapbookmagasiner hvorman kan hente inspirasjon.et stort utvalg av verktøy til scrapbooking. I hyllene vil du finnebåde album, fargerikt papir, papirkuttere, verktøy til preging i papir,stempelprodukter, sjablonger, mønstersakser, utstansere og myeannet spennende. Ulike typer syrefritt lim og limputer som gjørmonteringen til en lek hører også med.Ta en tur innom nærmeste <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked og ladeg inspirere! ■Scrapbooking er å sette sammen bilder, souvernirer og andre minner til enflott helhet, - som album eller kort.MØTES PÅ NETTInternett er en kanal som gir store muligheter for dagens scrappere,og spesielt de yngste ”utøverne” har stor glede av dette. På ulikefora på nett treffes scrappere fra hele verden og deler erfaringer.Flere av aktørene er også aktive bloggere, og bruker dette bevisstfor å fortelle om nye produkter, salgskanaler, egne prosjekter samtskaffe seg nye ideer. Forsøk et søk på scrapbooking og la deg bliimponert over antall treff!NÅ HOS COOP!<strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked følger hobbytrenden og vil fremover tilby46 COOP


ANNONSESJEKK KALSIUMINNTAKETFår du i deg tilstrekkelig med kalsium?Test ditt kalsiuminntak ved hjelp avkalsiumkalkulatoren til Opplysningskontoretfor Meieriprodukter. Du fi nnerden på www.melk.noSom mor sender du mange signaler gjennom egetkosthold og kanskje spesielt til døtre. Det hjelper liteå snakke om å spise sunt og variert om du selv lever påen annen måte. Å reflektere over egne kostholdsvalgkan være et godt utgangspunkt for små endringer somgir positive utslag både for deg selv og barna.Mor ogkostholdsmodellFoto: Getty Images 2veisMange voksne kvinner har kuttetut melken. Mønsteret ser ikkebedre ut hos unge jenter. De sistefunnene fra Synovate MMIs årligebarne- og ungdomsundersøkelseviser at cirka 1 av 3 unge jenterfår i seg mindre enn tre porsjonermed meieriprodukter daglig.I Norge kommer over 70 prosentav kalsiuminntaket fra melk ogmeieriprodukter. Da sier det segselv at kalsiuminntaket hos ungejenter er snaut.STYRK BARNETS SKJELETTALLEREDE FØR FØDSELAt kalsium er nødvendig for etsterkt skjelett er de fl este klarover. Det ikke alle er like bevisst,er at kroppen må ha tilstrekkeligtilførsel av vitamin D for at kalsiumskal tas opp i tarmen.En studie fra SouthamptonGeneral Hospital i Storbritanniahar påvist en klar sammenhengmellom mødres vitamin D-statusunder svangerskap og barnsbentetthet senere i livet.Målingene ble foretatt da barnavar 9 år. De av barna med mødremed god vitamin D-status undersvangerskapet hadde bedre bentetthetenn barn med mødre somikke hadde fått i seg tilstrekkeligav vitaminet under graviditet.TRE OM DAGENDet er ikke så mye som skal til.Tre porsjoner meieriprodukter,for eksempel et glass melk, enyoghurt og en skive brød medgulost i det daglige kostholdet,tilfører tilstrekkelig kalsium ogmer enn 10 viktige næringsstoffer.Sørg for at tilsvarende inntaker vaner du overfører til din datter.Velger dere de lette variantene,får dere i dere lite fett og itillegg alle disse næringsstoffene.SKJØR FREMTID FORTØFFE JENTER?Benmassen øker frem til 25-årsalderen,men fra begynnelsen av30-årene starter tapet ubønnhørlig.Dessverre er verden såurettferdig at kvinner taper merbenvev enn menn, særlig etterovergangsalderen. Kvinner harogså et dårligere utgangspunkt iform av lavere benmasse. Derforer det et paradoks at menn ermye flinkere til å inkludere melkog meieriprodukter i kosten ennkvinner. Selv om forhold somarv og mosjon er avgjørende forbentettheten, viser undersøkelserat inntaket av kalsium har storbetydning. Ikke minst for å bidratil å sikre et sterkt skjelett gjennomhele livet.Tre porsjoner med meieriprodukter, ellersagt på en annen måte, et glass melk, enbrødskive med gulost og en yoghurt sikrerkalsiuminntaket for både barn og voksne.EKSTRA LETT MELKMED VITAMIN DPå tampen av fjoråret kom myndighetenemed økte anbefalinger iforhold til vitamin D-inntaket.Huden danner vitamin D når denutsettes for sollys, men store delerav året har ikke solen tilstrekkeligeffekt her hjemme. De fleste vilfå problemer med å komme opp ianbefalte mengder om de ikke tartran eller inkluderer fet fisk i kostenflere ganger i uken.Melk beriket med vitamin D kanikke erstatte fet fi sk eller transom kilde til vitamin D, men denkan være et godt supplement.Som et tiltak i arbeidet for åheve inntaket av vitamin D ibefolkningen, har en arbeidsgruppenedsatt av Sosial- oghelsedirektoratet konkludertmed at all melk bør tilsettesvitamin D. Opplysningskontoretfor Meieriprodukter (Melk.no)støtter denne anbefalingen.MER ENN 10 NÆRINGS-STOFFER PÅ EN GANGAlle meieriprodukter inneholdermer enn 10 viktige næringsstoffersom kroppen trenger hver dag.Er du opptatt av treningseffektskal du vite at kroppen utnytteren høyere andel av proteinenefra melk til å bygge muskler ogvev enn av proteinene fra kjøttog fisk. Dessuten tilfører melk ogmeieriprodukter B-vitaminer, jod,sink og selen, for å nevne noen.Vi vet at mange kvinner tellerkalorier, og da kan kosten ofte blilite variert når man slanker seg.Da er det spesielt viktig å velgemat og drikke som inneholdermange vitaminer og mineraler,slik at det ikke blir mangel påviktige næringsstoffer. Ved åvelge de lettere meieriproduktenekombinerer du et høyt inntak avnæringsstoffer med færre kalorier.


MILJØMeir helse i økologisk mat?Framleis er det ikkje forska nok på dei helsemessige føremonene ved økologisk mat. Studia viserlikevel ei klår trend. Økologisk kan vere vegen å gå om du tenkjer helse. Av Hege KamboPå svært kort tid har økologi og eit bærekraftig levesett vorte meirenn ei trend, meir enn ei bylgje fåtalet sleng seg med, meir enn eitmiddel for å bøta på dårleg samvit. For ein stor skare menneske ermiljømedvitne val vorte norma i kvardagen - ikkje minst i lys av denmerksemd klima har fått den seinaste tida.Ein del av dette handlar om mat. Økologisk dyrka mat vert ofteføretrekke av miljømedvetne kundar fordi produksjonen av han skalfere finare med naturen. Dette gjer han til dømes på grunn av kravasom blir sett til energibruk og kjemiske sprøytemiddel.Mange er også opptekne av helseaspektet oppi dette. - Får eg betrehelse av å eta økologisk mat framfor konvensjonelt produsert mat?HØGARE NÆRINGSINNHALDDet gjenstår mykje forsking, men fleire store forskingsprosjekt er pågong. Den siste rapporten om temaet helse og økologi er ei fireårigEU-finansiert studie om økologiske grønsaker og frukt. Den er klårpå at økologisk dyrka frukt og grønt, samt økologisk mjølk, har eitvesentleg høgare næringsinnhald enn tilsvarande produkt produsertpå tradisjonelt vis. Økologiske matvarer inneheld òg større konsentrasjonarav antioksidantar som er kreftførebyggjande og gagnarhjarta, hevdar ekspertgruppa som står bak funna.– Denne rapporten er ein av mange som bekrefter at økologiskproduksjon ikkje berre er positiv for naturen og dyra, men også foross, seier Kersti Mathiassen i Oikos, fellesorganisasjonen for økologiskeforbrukarar og produsentar.– Etter kvart som det har kome fleire studier, der ein over fleireår har målt matvarer sitt innhald av næringsstoff, viser det seg at detfinnest ein skilnad mellom økologisk og ikkje-økologisk mat, som kanvære gunstig for oss, ut frå eit helseperspektiv.Professor Carlo Leifert ved Newcastle University, som er ansvarlegfor den samanliknande studien, seier at det å ete økologisk matutbytemessig tilsvarar ein ekstra porsjon med frukt og grønsaker omdagen. Økologiske frukt og grønsaker skal i fylgje dei foreløpige resultatainnehalda om lag 40 prosent meir antioksidantar enn ordinæreprodukt. Den økologiske mjølka kjem endå betre ut. Ho skal innehaldaheile 60 prosent meir antioksidantar, som vitamin E, og sunne feittsyrersom CLA og Omega 3 enn mjølka som ikkje er økologisk.ØKOLOGISK KJØTMen kva med økologisk kjøt? Kor stor er skilnaden når det gjeldhelseaspektet? Heilt ferske funn finnest ikkje, men rapportar frå forskingaså langt peikar dels i same retning. Gerd Holmboe-Ottesen ved48 COOP


institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Osloskreiv i 2004 ein artikkel i Tidsskrift for Norsk Lægeforening somdiskuterer om økologisk mat er å føretrekke, også i eit helseperspektiv.Der konkluderer ho med at ”ved gjennomgang av eksisterendelitteratur virker det som om økologiske produkter spesielt utmerkerseg ved å ha høyere innhold av fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer i animalske produkter, sammenlignet med konvensjoneltproduserte matvarer.”Men har dette nødvendigvis noko utslag på helsa vår? Diverrefinnest det ennå ingen gode kontrollerte studium på menneske derein har sett helseutfall, i fylgje Holmboe-Ottesen. Forsøk på dyr,som kaninar og høns, viser rett nok betre forplantingsevne og mindresjukdom ved økologisk fór, utan at ein kan dra slutningar i høve tilmenneske av den grunn. Ein veit likevel at det er vist høgare innhaldav antioksidantar i urinen hos forsøkspersonar som med eit økologiskkosthald. ■FAKTA OM FJØRFEPRODUKSJON• Hønserasane som vert nytta til konvensjonell slaktekyllingproduksjoner avla fram for å vekse raskt på proteinrikt fôr.Dei vert slakta etter dryge fire veker. Ved økologisk produksjonvert det lagt vekt på eit mest mogleg ”naturleg liv” og mindrekonsentrert fôr. Minstealder er 81 dagar.• Ved tradisjonelt verpehønehald lever tre høner saman inettingbur, med 700cm2 per høne (litt meir enn eit A4-ark).Økologisk fjørfe går fritt inne og har tilgang på uteareal. Dei kanflaksa med vingane, sandbada, vagla og eta naturleg føde.• Nemninga ”frittgåande høner” vert nytta om høns som gårfritt inne, men ikkje kan gå ute, slik som dei økologiske hønene.Dei har også mindre plass inne enn økologiske høner.Kjelder: OIKOS, Biofosk økologisk, Tidsskrift for Norsk LægeforeningCOOP MEDLEM PRESISERERI forrige utgave av <strong>Coop</strong> Medlem sto en artikkel som fremhevetfordelene ved å velge økologisk mat til barn. I ettertid serredaksjonen at noen av formuleringene i artikkelen åpnet foruheldige tolkninger. Dette gjelder spesielt formuleringene rundtfjørfe- og svineproduksjon, som det ikke er dekning for, selvom artikkelen var skrevet i en ”ikke-vitenskaplig” stil. Vi beklagerderfor hvis deler av artikkelen er blitt misforstått eller feiltolket. Ivår miljøpolitikk sier vi at ”<strong>Coop</strong> betrakter økologiske varer somet miljømessig og dyreetisk bedre alternativ enn konvensjonellematvarer og føler en særlig forpliktelse til å sikre utvikling av detøkologiske matvaremarkedet”. Når det gjelder mulige helseeffekterav økologisk mat, anser <strong>Coop</strong> at vi fortsatt vet for lite,men at vitenskaplige resultater så langt på dette feltet er megetinteressante, jmf. artikkelen på disse sidene.Gulvvarmepå en enkel måteHEATCOM Tilbyr:• Minimal bygghøjde - HEATCOMvarmekabler bygger kun 3 mm.• HEATCOM System Parkett byggerkun 2 mm.• Effektiv og sikker gulvvarme.• Et behagelig varmesystem utenvedlikeholdskostnader.• Varmesystem som kan støpes rett påbrennbart materiale, f.eks. tre.• En programerbar termostat med dagog nattsenkning -enkel å betjeneBåde rom og gulvføler.Reduserer strømregningen.EnergibesparendeKan kun innstalleres av en registrert installasjonsvirksomhet.


COOP FOLKTar årene fatt:Bjørn (85) ror til <strong>Coop</strong>-butikkenHan må kunne kalles stamkunde, 85 år gamle Bjørn Nystrøm. Pensjonisten bor alene på ei øy ute i Hemnessjøeni Akershus, og hver gang han skal handle i sin favorittbutikk <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu, setter han seg i båtenog ror. Katten Sussi står igjen på øya. Av Harald Vingelsgaard (tekst og foto)Bjørn går lett opp i den gamle robåten, setter seg, tar tak i årene ogror ut over Hemnessjøen, gjennom sivet og ut i åpen sjø. Plutseligslår det i vannflata bak oss. Bjørn forklarer at det var en Hegrefuglsom fløy. Ute på sjøen blir det mer kald trekk i lufta, småsurt,men Bjørn klager ikke. Han er sprek, han er frisk og han er sterki armene. Han ror lett over sjøen, rundt ett kvarter bruker han påturen over til fastlandet.– DET ER DUMT Å BETALE FOR MYEPå land fester han båten, går inn i garasjen og setter seg bak ratteti bilen og kjører rundt to mil til <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu forå handle. Der blir han litt overrasket.– Hei! Velkommen, sier en av hypermarkedmedarbeiderne somstår ved inngangen. Hun overrekker en stor, flott blomsterbukett tilBjørn i anledning dagen. Det er 18. oktober, og det markeres at<strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu er blitt som nytt etter 25 millionerkroners investering.Bjørn har vært fast kunde helt siden Obs! ble åpnet på Slitu for 31 årsiden. Han ble medlem i <strong>Coop</strong> for noen år siden for å få kjøpeutbytte.– Jeg vil handle der hvor det er rimeligst. Det er dumt å betalefor mye. Bra utvalg har også mye å si. Det er flere varer å velgeblant på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu enn i de mindre butikkeneomkring i vårt område, sier Bjørn.85-åringen trives på <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu. Han er blittkjent med noen av de som jobber der opp gjennom årene. Og nårhandelen er over, setter han seg i kafeen og drikker kaffe, før han kjørertil båtplassen og ror over Hemnessjøen med varene. Klokka er snart12.00. Bjørn serverer kaffe og røyker rullings hjemme i stua.MIDDAG, KATTEN OG FUGLEN– Jeg lager middag hver dag, som regel enten risengryngrøt, kjøttkakereller fårikål. Og etter middag tar jeg meg en hvil, sier han.Katten går bort til skåla si og der har den fått servert favoritten”Sheba” med laks, kjøpt på hypermarkedet. Utenfor stuevinduet flyrsmåfuglene. En av dem svinger innom meisebollen som også er kjøptpå <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked Slitu. Bjørn Nystrøm har fantastisk godhelse. – Jeg har aldri vært sjuk. Jeg bor på ei øy hvor jeg får mye friskluft og hvor jeg lever et fredelig og godt liv... ■IDYLLISK: Bjørn Nystrøm er sterk og frisk og ror herved sitt hjem på Grepperudøya i Hemnessjøen50 COOP


Parafin/fyringsolje: 15 øre ekstra rabatt pr. literMed Statoil som leverandør er du sikret god service og konkurransedyktige priser!Er du COOP-medlem, får du i tillegg til eventuelle kampanjer, 15 øre ekstra rabattpr. liter som utbetales fra COOP en gang i året.Ring og bestill i dag hos din lokale leverandør på telefon 810 02 002.


COOP-AKTUELTMatvaregarantienvirkerI fjor høst lanserte <strong>Coop</strong> en unikgaranti i dagligvarebransjen; <strong>Coop</strong>Matvaregaranti. Er du ikke fornøydmed en matvare, så får du ganskeenkelt en ny vare eller pengene tilbake.Av Stein Botilsrud og Thomas Berg (foto)5 I BUTIKKEN OM MATVAREGARANTIENVi tok turen til <strong>Coop</strong> Mega på Tøyen i Oslo og spurte folk omde kjente til matvaregarantien, og hva de syns om tiltaket.Alexander Opdahl– Matvaregarantien er bra, menjeg er enda mer fornøyd medRød tråd-garantien som gjør atdu kan følge et produkt tilbakedit det kom fra. Jeg er utdannetkokk, og synes dette er en godgaranti for at råvarene holdergod kvalitet.Christine Færden– Jada, jeg har hørt om matvaregarantien.Man kan få pengenetilbake for en hvilken som helstmatvare man har kjøpt om manikke er fornøyd. Det synes jeger en veldig god garanti.”Garantert fornøyd” er slagordet for <strong>Coop</strong>s matvaregaranti, ogmer komplisert enn som så er det ikke. Handler du matvarer ien av <strong>Coop</strong>s butikker, skal du føle deg trygg på alt du kjøper.Og du skal være 100% fornøyd med varene. Hvis ikke, får duet nytt produkt eller pengene tilbake når du viser frem kvitteringen.Uten flere spørsmål. Du kan til og med bytte vareni en annen <strong>Coop</strong>-butikk enn der du første kjøpte varen. Detviktigste er at du som kunde er fornøyd.Kai-Rune Hagen– Jeg hørte om garantien påForbrukerinspektørene. Det eren grei garanti, men jeg håperden ikke misbrukes som etreklamejippo og at folk faktiskblir trodd når de kommer medvarene.Hege Lid Pedersen– Jeg har sett reklame for dennye garantien, og jeg tenker: Atdere tør! Det lyder veldig spesielt,men det skyldes sikkert at<strong>Coop</strong> ikke har fått mange klagerpå varene sine før.Ellen Johnsen– Det høres ut som en virkeligfin garanti, om det blir sånn.Hva om du ikke har kvitteringen?Den er det jo veldig lettå kaste, eller ikke ta med seg idet hele tatt. Jeg har alltid gåtttilbake med varer jeg ikke harvært fornøyd med.52 COOP


COOP-AKTUELTDagligvarekjedene i <strong>Coop</strong>Dette er de fem dagligvarekjedene i <strong>Coop</strong>.Husk at du får kjøpeutbytte i alle <strong>Coop</strong>s butikker.COOP MEGA<strong>Coop</strong> Mega er middagsspesialisten med detrike matvareutvalget og egne middagstips.COOP PRIXHos <strong>Coop</strong> Prix får du Faste GulePriser på hele vareutvalget.COOP OBS!Hos <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked finner du et enormt vareutvalginnen alt fra mat og drikke til byggevarer, klær og sko.COOP MARKEDNærbutikken som er opptatt av merenn dagligvarer. Et naturlig møtested.COOP EXTRAHos <strong>Coop</strong> Extra får du både faste lavepriser og et spennende ferskvareutvalg.• Bruk medlemskortet her. Hver gang.• Husk at alle i familien gjerne kan hahvert sitt medlemskort. Bestill i dagpå coop.no eller hos medlemsservice815 22 515COOP 53


COOPVerdikompasset– <strong>Coop</strong>s verdierVisste du at <strong>Coop</strong> har et eget verdikompass? De fem verdienei kompasset er rettesnoren for alt <strong>Coop</strong> gjør, fra handelen inær-butikken på hjørnet til solidaritetsarbeidet i den tredje verden.Av Stein Botilsrud<strong>Coop</strong> er for de fleste uløselig knyttet til begreper somforbrukersamvirke, kjøpeutbytte og medlemseidebutikker. Så hvorfor et eget verdikompass?– Tidligere baserte vi oss på de syv samvirkeprinsippene, fortellerTurid Jødahl, næringspolitisk sjef i <strong>Coop</strong> som har jobbet mye medVerdikompasset.– På mange måter er Verdikompasset en videreføring av disseprinsippene, men da tilpasset en ny tid, et nytt årtusen. Vårt ønskeer å kommunisere de verdiene som ligger til grunn for <strong>Coop</strong> påen enklere måte. Jeg er også overbevist om at økt fokus på disseverdiene kan bidra til å synliggjøre enda sterkere at <strong>Coop</strong> faktiskstår på forbrukerens side. Vi er en medlemseid virksomhet hvormålsettingen er nytte for medlemmene, ikke maksimal kapitalavkastning,sier Turid.Verdikompasset er ikke ment som noe regelverk som skalhenges i ramme og glass på veggen og bare hentes frem ved festligeanledninger.– Det skal være en kilde til motivasjon for å styrke egenarten ved<strong>Coop</strong>, samtidig som det skal få oss alle til å tenke gjennom vårt egetforhold til disse verdiene. Hva betyr omtanke for èn som gjør sinedaglige innkjøp på <strong>Coop</strong> Mega? Hva kan vi gjøre for å stimuleretil mer nytenkning i forhold til butikkvalgene? Verdikompasset girikke nødvendigvis noe fasitsvar, men forteller mye om den kursen<strong>Coop</strong> har staket ut for fremtiden.KJERNEVERDI:Tiltro til egenartenI <strong>Coop</strong> har vi tiltro til vår egenart som medlemseid virksomhet somgjennom økonomisk effektiv og profesjonell drift, søker å maksimerenytten for medlemmer og forbrukere.FIRE NØKKELVERDIER:InnflytelseI <strong>Coop</strong> skal medlemmenes innflytelse, medarbeidernes synspunkterog en aktiv dialog med omverdenen, være med på å forme vårvirksomhet.OmtankeI <strong>Coop</strong> viser vi omtanke for mennesker, dyr og miljø, og arbeiderfor en bærekraftig samfunnsutvikling.ÆrlighetI <strong>Coop</strong> holder vi det vi lover. Forbrukerne skal føle seg trygge nårde handler i våre butikker, og ha tillit til at de får opplysninger omvarene og virksomheten som kan ha betydning for deres valg.NytenkendeI <strong>Coop</strong> skal vi dra nytte av ny kunnskap og teknologi, og påvirkeutviklingen i overensstemmelse med forbrukernes interesser. ■ØNSKER DUMER INNFLYTELSE?Er du ennå ikke medlem, så meld deg inn i <strong>Coop</strong>, enten påcoop.no eller ved å henvende deg i din nærmeste <strong>Coop</strong>butikk.Her kan du også få informasjon om <strong>Coop</strong>-valgene,hvor medlemmene selv velger sine representanter til <strong>Coop</strong>sstyrende organer.54 COOP


Bli din egenkunstner!BildelerretPrøv!199,-/stk.Bestill på www.extrafilm.noAngi koden cm801 i Handlevognen.Porto tilkommer. Tilbudet gjelder kundigitale bilder, en gang per kunde,størrelse 30x45 cm og t.o.m.15. januar 2008.Og:50bilder for0 kr./stk.Angi koden: cm801www.extrafilm.noGjelder t.o.m.15 januar2008.Har du spørsmål? Ring vår kundeservicepå 69 17 28 00 eller senden mail til kundeservice@extrafilm.noFlere spennende muligheter på www.extrafilm.no


COOP-AKTUELTNYHET:ESSO EXPRESSEsso introduserer nå Esso Express, en ny kjede med ubemannedebensinstasjoner. I fjor høståpnet Esso sin første ubetjentebensinstasjon i Norge med betegnelsen Esso Express i Drammen.Dette er den første av i alt et 10-talls ubetjente stasjonersom vil bli åpnet her i landet i løpet av de nærmeste månedene.Formålet med Esso Express stasjonene er å ha et fullverdig drivstofftilbudtil deg som medlemskunde hvor du raskt og enkeltkan fylle drivstoff til rimelige priser. Alle pumper/fylleposisjonerer utstyrt med kortlesere og leverer tre drivstoffkvaliteter;blyfri 95 og 98, samt diesel. Pumpeprisen på drivstoff på EssoExpress automatanleggene vil gjennomgående være lavere ennpå betjente Esso bensinstasjoner. Du får 15 øre medlemsrabattpå Esso Express. Husk medlemskortet! ■NY MEDLEMSRABATT PÅ SPAREPÆRERBenytt anledningen til både å spare penger og miljøet. Nå får du som er medlem av <strong>Coop</strong> 15 % i fast medlemsrabatt på<strong>Coop</strong>s eget merke Tero. Sparepærene finnes som pære og rør med store og små sokler, fra 7 til 15 watt. Sparepærer erspesialavfall og må leveres til miljøstasjon eller i din <strong>Coop</strong>-butikk. ■56 COOP


FRA KULTURPRISTIL DRØMMEROLLEVinneren av <strong>Coop</strong> Nords kulturpris for 2006, Heidi RuudEllingsen fra Narvik, gikk til topps i finalen i Drømmerollenpå NRK1. - Utrolig godt gjort at Heidi har kommet så langt!Dette viser at hun er en skuespiller og danser av høy kvalitetog at tildelingen av kulturprisen til henne i fjor var riktig, sierMarit Hemmingsen, markeds- og medlemssjef i <strong>Coop</strong> Nord.Heidi fikk altså drømmerollen, og skal dermed spille denkvinnelige hovedrollen Kathy i musikalen "Singin' in theRain".- <strong>Coop</strong> Nords kulturpris skal bidra til fordypning og videreutviklingfor lovende kulturtalenter, og det har Heidi RuudEllingsen virkelig oppnådd gjennom Drømmerollen, sier MaritHemmingsen. ■Vinnreise for10.000 kr!BLI MED PÅFOTOKONKURRANSENMedlemskalenderen for 2008 er nå ute i butikkene. Dener gratis for alle, og byr i år på en stor fotokonkurransehvor førstepremien er et reisegavekort til en verdi av10.000 kroner.Temaet for årets medlemskalender er naturen, og hver enkelt månedhar fått sitt eget tema som danner grunnlaget for konkurransen.Temaet i januar er ”ski i skog og mark”, og i februar står ”ispilking”på programmet. Når du sender inn bilder fra februar, skal altsåispilking på en eller annen måte være med. Du kan lese mer omtemaene på coop.no eller ved å skaffe deg kalenderen. Det kårestre vinnere hver måned, som hver får et gavekort hos <strong>Coop</strong> på 500kroner. I tillegg blir det kåret en hovedvinner for hele året som fåret reisegavekort til en verdi av 10.000 kroner og selv kan bestemmehvor reisen går innenfor dette beløpet.For at du skal kunne bruke hele måneden til å ta bilder, harvi satt fristen for innsendelse til den 5. i påfølgende måned. Medandre ord, skibildene du tar i januar, må vi ha innen 5. februar.Alle bilder du ønsker å delta med, må sendes inn på e-post.Dette er et absolutt krav, og bilder som sendes på annen måte, vildessverre ikke bli vurdert. Adressen du skal benytte er: fotokonkurranse@coop.noVinnerne kåres av en jury bestående av fotoglade menneskerfra <strong>Coop</strong> og reklamebyrået Bates. Alle vinnere offentliggjøres påcoop.no og i <strong>Coop</strong> Medlem. <strong>Coop</strong> forbeholder seg retten til fritt oguten vederlag å kunne benytte de innsendte bildene i egne publikasjonerog på egne nettsider. ■ Les mer på coop.noCOOP 57


COOPKlart for nytt <strong>Coop</strong>-valgFor tredje år på rad inviteres medlemmene i <strong>Coop</strong> Øst og Forbrukersamvirket Sørtil å delta i butikkvalg til representantskapet. Valg i butikk er en del av et tre-årigprosjekt for å vitalisere medlemsdemokratiet i <strong>Coop</strong>. Av Stein BotilsrudInnflytelse er en nøkkelverdi i en medlemsorganisasjon som<strong>Coop</strong>, og utvikling av medlemsdemokratiet står derfor høyt pådagsorden i samvirkelag over hele landet. <strong>Coop</strong> Øst og ForbrukersamvirketSør er begge med i den treårige prøveordningen sominnebærer direktevalg til lagenes representantskap.Torill Johnsen er ordfører i representantskapet i <strong>Coop</strong> Øst, ogforklarer hvorfor det er viktig å delta i valget til representantskapet.- <strong>Coop</strong> Øst er Norges største samvirkelag og forsyner en stormengde medlemmer og andre kunder med matvarer og andrenødvendigheter. Derfor er det er viktig at representanter for demsom handler i butikkene våre er med på å diskutere utviklingennettopp i vårt område. Det er dette de som skal velges inn nå skalvære med på.I fjor ble det innført elektronisk valg hvor medlemmene kunnegjøre sin avstemning på nett. I tillegg kunne man stemme i sinnærbutikk ved å vise medlemskortet i kassa og levere sin stemme.Fortsatt er det et stykke igjen til den oppslutningen samvirkelageneønsker seg, men sammenlignet med den gamle ordningenhar valgene de to siste årene vist vesentlig større oppslutning.- Erfaringene så langt er varierte, fortsetter Torill Johnsen.- Det tar tid å få et stort antall medlemmer til å gå på nettet forå stemme, men vi er utvilsomt på rett vei. Valg i butikk gjørseg heller ikke selv, slik at vi i år har valgt å satse på mer aktiviteti butikkene, synliggjøre at det er valg med stands i alle butikkenevåre 8. og 9. februar. Dette innebærer at vi i disse dager har begyntå rekruttere omlag 240 valgarbeidere - tillitsvalgte, ansatte, alle påhovedkontoret og gjerne andre interesserte.Positivt er også det økte tilsiget av nye kandidater til representantskapene.- Da vi startet med denne nye modellen for to år siden, fikk viinn en del nye ansikter. Og det var gjerne folk vi trolig ikke haddenådd fram til med møtene vi hadde tidligere. På hver stemmeseddeler det anledning til å føre opp kandidater som valgkomiteen kanjobbe videre med til valget året etter. Dette er en viktig funksjon,som gjør at hvert enkelt medlem kan foreslå og dermed påvirkehvem som blir tillitsvalgte i kommende perioder.Torill Johnsen er optimistisk med tanke på en slik modell for<strong>Coop</strong> over hele Norge.- Det tror jeg så absolutt på. Jeg syns dette vitner om en moderneog bevisst organisasjon og det mener jeg vi skal være på mangeområder. Deltakelse gjennom nettet blir viktig for noen, ikke minstfor yngre personer som alt er vant til å manøvrere på internett.Samtidig skal vi ikke glemme at det å få valget ut i butikken gjørat det blir en naturlig handling koblet sammen med innkjøpeneav daglige varer. De som velges skal jo være med på å ta stilling tilspørsmål som har med butikkstrukturen vår å gjøre og hvordan<strong>Coop</strong> skal se ut i framtida. ■FAKTAMålsettingen med nettvalg og butikkvalg er at flere medlemmerskal bli med å velge de tillitsvalgte som skal sitte i samvirkelagenesrepresentantskap. Informasjon om valget og de ulikekandidatene vil komme i medlemsbrevet, samt være tilgjengeligpå Min Side på coop.no. Det er kun <strong>Coop</strong> Øst og ForbrukersamvirketSør som er med i ordningen.58 COOP


FOTO: BENT RENE SYNNEVÅGMatpakke med mening!Sats på en god skolestart med meningsfylt innhold. En sunn matpakke bakt med MøllerensFibra gjør kroppen klar for innholdsrike dager. Nye Fibra fullkornshvetemel har mer fiber,vitaminer og mineraler. Det er sunnere og kan erstatte siktet hvetemel i all bakst og matlaging.I Fibra-serien har vi også fullkornsbriks, fullkornsbrød, fullkornsvafler og blåbærmüsli.I tillegg har vi Fibra kim- og kliblanding for et enda mer fiberrikt kosthold.– 100% fullkorn fra Møllerenswww.møllerens.no


Få maksimalt ut av dinemedlemsfordeler i <strong>Coop</strong>!Medlemmene i <strong>Coop</strong> kan nyte godt av en rekke ulike medlemsfordeler. Det arbeides kontinuerligfor å utvikle disse, og stadig kommer det nye til. De viktigste medlemsfordelene finner du pådenne siden, med store summer å spare for deg. Les mer om fordelene på coop.no.Her får du kjøpeutbytte:<strong>Coop</strong> Mega gjør det enkelt å finnedagens middag, enten du inspireres avvårt rike vareutvalg eller du benytterdeg av våre middagstips.Hos <strong>Coop</strong> Prix får du Faste Gule Priserpå hele vareutvalget.I <strong>Coop</strong> Obs! Hypermarked vil du oppleveet enormt vareutvalg innen både dagligvareog faghandel. Her finner du avdelingerinnen sport, sko, tekstil, elektrisk, bygg,leker og bolig. Tid og penger spart...Nærbutikken som er opptatt av mer enndagligvarer. Et naturlig møtested.Hos <strong>Coop</strong> Extra får du både faste lavepriser og spennende ferskvareutvalg. Velgblant mer enn 5.500 varer. Velkommen!Alt til byggeprosjekter i hus og hage forde som ønsker å gjøre det selv. Stortvareutvalg til lave priser.Her får du medlemsrabatter:Drivstoff: 30 øre pr. liter i rabatt påpumpepris. Bilvask: 15 %.Service: 10 %. Parafin og fyringsolje:15 øre pr. liter.10 % medlemsrabatt på en rekkeabonnementer på innenlandsmobilsamtaler, SMS og MMS.Drivstoff: 28 øre pr. liter i rabatt påpumpepris. Parafin og fyringsolje:15 øre pr. liter.3 % medlemsrabatt på helekolleksjonen pluss spesialtilbud.Andre medlemsfordeler:Spesiell medlemspris på overnattingalle ukedager hele året.Gir deg inntil 50.000 kroner i kreditt.I tillegg slipper du etableringsgebyr,årsgebyr, fakturagebyr eller gebyrpå varekjøp.Velg blant mange hundre hoteller iNorden, London, Paris og Amsterdameller feriehytter i Danmark.Bo 2 personer i dobbeltrom, betalfor enkeltrom. I tillegg: 17 % medlemsrabattpå ordinære priser. Kan ikkekombineres med andre tilbud.Koster under to kroner dagen formedlemmers barn og barnebarn.Husk at det er få barn som erforsikret i barnehage eller skole.Spesialutviklet for <strong>Coop</strong>s medlemmerog dekker medisinsk invaliditet vedulykkesskade og sykdommene kreft,hjerneslag og hjerteinfarkt.coop.noOversikt og utfyllende informasjon over alle medlemsfordelene.Les mer om fordelene på coop.no.


Det beste fra Naturen. Det beste for Naturen.Med HiPP får du god og ernæringsriktig barnemat, heltøkologisk ned til den minste ert. Vi bruker ikke kunstgjødseleller farlige sprøytemidler i våre avlinger, og vi tilsetterhverken sukker eller salt i maten til de aller minste. Dessutener all vår barnemat Debio-merket, og det er vi alene om.Håper det vil smake!www.hipp.no


Siste skrikPå samvirkelagetfikk du alt...Jeg vil fortelle en historie om en ung mann som forlothjem og familie og ble borte… Nå høres dette litt merdramatisk ut enn det var, men litt ”Se & Hør” skader velikke. Det var i 1945 og den unge mannen var 17 år dahan reiste fra mor og far i Kristiansand for å bli sjømannom bord på en Wilhelmsenbåt i trampfart mellom USA og Japan.Nå er ikke denne historien spesiell i det hele tatt, i alle fall ikkefor andre enn familien… Ikke var det spesielt at han ble borte i femår før han bestemte seg for en pause fra sjømannslivet.Det som var spesielt, var at i en vestlandsbygd hadde en ungkvinne på 19 år blitt medlem av ”Sjømannsmisjonen”. Tradisjonen troskulle de sende gaver til sjømenn som var borte hjemmefra i julen. Denunge kvinnens gave var en bok og hennes skjebne var at hun skrevfullt navn, alder og adresse i hilsningen ”til en ukjent sjømann”.Den unge sjømannen var altså blitt 22 år og fikk bokgaven ”til enukjent sjømann”. Kanskje hadde eventyrlysten grepet ham etter 5 årpå sjøen…? I alle fall tok han boken med seg og oppsøkte den ungekvinnen i en vestlandsbygd. Det er her Samvirkelaget kommer inn:Da den unge sjømannen kom frem og spurte seg for, fant han denunge kvinnen på Samvirkelaget. For det var der hun jobbet. Jeg skalikke trøtte leserne med detaljer,men den unge mannen ble farenmin og den unge kvinnen ble minmor. Poenget, – om det er noe, erat butikker først og fremst handlerom mennesker. De som jobber der, – og de som handler der.At det finnes varer i en butikk, må man nesten se på som enforutsetning. Men min påstand er at varene faktisk er underordnetmenneskene. Det finnes noen tusen butikker i Norge og for defleste av oss har vi valgmuligheter fra ”butikkene med alt” til ”butikkenemed garantert billigst”. Likevel velger vi butikken som liggernærmest når vi skal handle våre daglige varer. Det vil si dersom detikke er noe galt med menneskene som jobber i butikken.Tenk deg at du flytter til et nytt nabolag og ikke kjenner noen.Da er ett av dine første møter med nabolaget nettopp dagligvarebutikken.Det er akkurat da man ser gleden av å kjenne igjenog å bli gjenkjent av menneskene som betjener butikken. I detdaglige er det kanskje ikke de mellommenneskelige relasjoneneman tenker mest på når man haster mellom reolene. Ikke førden hyggelige tonen og gjenkjennelsen forsvinner eller erstattesav noe i nærheten av det motsatte… Da bytter du butikk!Det finnes de som tror at man må gå på kurs for å kunnenoe om service. For meg holder det med et smil og et nikk ogen følelse av at vi kjenner hverandre. Men så er jeg bare enenkel mann fra vestlandet. Og om jeg er ”en bokpremie” elleret produkt fra Samvirkelaget, får være avhengig av hvordan manser det. Uomtvistelig er det at det hadde ikke blitt stort av megdersom det ikke hadde vært for at noen kjente noen som jobbetpå Samvirkelaget og at noen viste litt omtanke for ”en ukjentsjømann”… ■Ola G. Strømme er født i Sauda i 1959 og har et livslangtforhold til <strong>Coop</strong>. Tidligere jobbet han med TV-serien PellePolitibil. Nå driver han barnestasjonen.no og reiser landet rundtog lærer barnehageunger trafikkregler.


Legg ferieminneri matpakkenTULIP PÅLEGGSmaken av Danmarkgir trivsel på skolen og fred i husetBENNETT AS FOTO: SCANPIXMatpakken skal det ikke eksperimenteres med.Sats på smaken ungene elsker:Smaken av Danmark.Med Tulip Dansk Salami og PÅlækkerEkte Dansk Leverpostei er du garantertat matpakken går ned på høykant.www.tulip.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!