den første gården i nord-norge - Munin - Universitetet i Tromsø

ManuelldokumentasjonFilemaker ProArcGISDigital oppmåling(totalstasjon)AnleggskjemaFotografierPrøverPrøveresultaterFunnFotomosaikkerTegningerDatabaseODBC-tilkoblingGeodatabaseAvgrensning av anleggSnittlinjerPrøverFunnTopografiTrigpunkterFeltavgrensningerPresentasjonog tolkning avdataFigur 48. Enkel modell over dataflyten fra innsamling i felt til arkivering i databaser. Illustrasjon: Johan E. Arntzen.også brukt til georeferering og behandling av fotomosaikker.De detaljerte topografiske oppmålingene somhar blitt gjort, har også vært behandlet innenfor ArcGISsystemet(ArcScene 3D-modulen).Den geografiske informasjonen er strukturert innenforen ESRI geodatabase (*.gdb) i flere ulike temaklasser(Tabell 4). Kategoriene som er inkludert består av punktogpolygondata for omkretsen av anlegg, punkt- ogpolygondata for stedfesting avfunn, linje- og punktdata for plass eringen av snitt, punktogpolygondata for feltavgrensninger og punktdata fortrigpunkter til fotomosaikkene. Øvrige oppmålingereller geodata, som eksempelvis topografipunkter ellerlokale gravesystemer for anlegg, er lagret utenfor geodatabaseni form av shapefiler (*.shp).Geodatabasen er designet så enkeltsom mulig, og inneholder ikke attributtdataut over ID-nummer for deulike geoobjektene (f. eks. anleggsnummer)og nøyaktighetsdata framåleinstrumentet. Attributtene harvært hentet ut fra prosjektdatabasen(se neste underkapittel), og kobletmot GIS med en ODBC-kobling(Open Database Connectivity). Dennekoblingen har vært dynamisk,slik at eksempelvis endringer i tolkningenav et anlegg i databasen, øyeblikkelighar kunnet bli visualisertmed GIS. ODBC-koblinga har barevært åpen for redigering en vei, slikat det ikke har vært mulig å endrepå attributtdata lagret i prosjektdatabasenved hjelp av GIS (Figur 48).DatabaseEt nødvendig grep for å kunne nyttegjøre de ulike kategorieneav informasjon som ble innsamlet på dagligbasis i felt, slik at dataene kunne fungere koblet oppmot GIS og benyttes til planlegging, var å sørge for atpapirlister- og skjema kontinuerlig ble digitalisert. Dadet ikke var tid til å utvikle ei databaseløsning før denførste feltsesongen starta, ble utveien å digitalisere alt avanleggsskjema, funn-, prøve- og fotolister i et regnearki felt. Umiddelbart etter den første feltsesongen ble sådisse listene brukt som grunnlag for ei mer omfattendedatabaseløsning, som ble brukt gjennom resten av prosjektetsvarighet.Systemløsninga som ble valgt var FileMaker 9.0. Alleaspekter av databasestruktur, layout, og grensesnittTabell Viktigste relasjon BeskrivelseAnlegg Foto, prøver All informasjon fra anleggskjemaene digitalisert. I tilleggscannet versjon av papirskjemaene. Innført utfyllendetolkninger for de viktigste anlegg.Foto Anlegg Alle digitalfoto innlagt med attributtinformasjon.Prøver Anlegg Alle prøver innlagt, med all registrert informasjon.Funn Anlegg Alle funn innlagt med kontekstuell informasjon ogtolkninger.TegningerAnleggAlle tegninger loggført. Alle papirtegninger scannet oginnlagt. Alt av digitaltegninger loggført.Digitalt Anlegg Loggføring av alle digitalfiler relatert til GIS. Ogsåkomplett katalog over fotomosaikker.14C-resulater Prøver Rå resultater fra 14C-analysen (14CBP, D13 etc.) så velsom kalibrerte data. Den kalibrerte dataen er importertfra CALIB 6.0 (Stuiver og Reimer 1993), og inneholder allesannsynlighetsrom innenfor en og to sigma (kalibrertetter INTCAL 09, Reimer et al. 2009).Makrofossilresultater Prøver Rå analysedata for makrofossilene.Pollenanalyseresultater Prøver Rå telledata fra pollenanalysenePlandokumentasjon Anlegg Kontekstuell informasjon for anlegg med flere enn ettplandokumentasjonslag.Tabell 5. Skjematisk tabell over innholdet i prosjektdatabasen.37