alle dokumenterte flater. Mosaikkene kan i tillegg kombineresmed mer detaljerte topografiske oppmålinger for åprodusere enkle illustrative 3D-modeller.Under utgravningene på Kveøy ble <strong>den</strong>ne meto<strong>den</strong> integrerti de daglige rutinene, og <strong>den</strong> fungerte som eigod erstatning for tidkrevende og mindre nøyaktige manuelletegninger. Meto<strong>den</strong> ble brukt til å dokumenterebåde større sammenhengende flater og mindre anlegg.Det ble tatt flere mosaikker av områ<strong>den</strong>e hvor de tre huseneble dokumentert (s. 42), hvor hensikten var å undersøkeom det kunne utskilles relevant informasjon fra enmer høydetaljert dokumentasjon av undergrunnen, ennhåndtegningene på anleggsskjemaene kunne gi. Dissemosaikkene av større områder med avdekt morenejord,har på grunn av prosjektets tidsrammer ikke blitt gjennomarbeidetog analysert i særlig grad. For å illustreretidsbruken som er assosiert med <strong>den</strong>ne meto<strong>den</strong>, kan enav de større mosaikkene fungere som et eksempel (Figur44, s. 34). Utsnittet er satt sammen av 37 4 m 2 utstnitt, og<strong>den</strong> dekker et areal på 113 m 2 . For å georeferere <strong>den</strong>, bledet satt ut 58 trigpunkter. Avfotograferinga tok 45 minutterfor to personer å utføre (Figur 45, s. 34), mens etterbehandlingatok 1,5 timer for en person.Manuell plandokumentasjon må i forbindelse med størreflateavdekkinger relateres til faste markeringer i forholdtil gravesystemet som er brukt, for eksempel snittlinjer.Dette innebærer et vist rom for feil. I et forsøk på å effektivisereplandokumentasjonen av selv svært ukompliserteanlegg, ble derfor fotomosaikkmeto<strong>den</strong> brukt tilå dokumentere alle strukturer større en 1 m 2 i diameter.På papiret vil dette kanskje se ut som en unødvendig ogomstendelig prosess for å fange inn noe så enkelt somformen på ei nedgravning i plan, men som vi erfartei praksis, var dette både en effektiviserende og en merpresis måte å gjøre plandokumentasjon på enn manuelltegning (digital oppmåling av anleggenes form måanses som et supplement til <strong>den</strong>ne mer detaljerte dokumentasjonen).Mindre fotomosaikker på mellom to ogtre bildeutsnitt, tar nemlig som regel under fem minutterå avfotografere. Etterbehandlinga er tilsvarende rask, ogda vi hadde et fullt utstyrt feltkontor, ble som regel mosaikkenelevert utskrevet og laminert, klar til felttolking,få minutter etter at fotografiene var tatt.I forbindelse med anlegg som ble gravd ut med flereplandokumentasjonslag, var meto<strong>den</strong> nyttig for å forhindreat utgravinga stoppet opp som følge av tidkrevendemanuell tegning. Etter avfotograferinga var gjort, kunne<strong>den</strong> videre gravinga starte umiddelbart, mens feltlederenkunne påføre tolkningsinformasjon direkte til mosaikkene.Bruken av fotoramme til perspektivkorringering ogstrukturering av avfotograferinga fungerer svært bra påflate overflater, mens mosaikkene blir dårligere jo størrehøydeforskjell det er mellom de ulike objektene innenforflata som skal dokumenteres. For <strong>den</strong> moderne husstrukturen(s. 138), hvor høydeforskjellen fra murkanten,og ned til gulvet, etterhvert oversteg 0,5 m, ble vi nødttil å velge en annen avfotograferingsmetode. Løsningable en terrenggående lift av merket Leguan(Figur 46).Liften hadde bensinmotor og fremdrift, og trengte ikkeel-tilkobling. Fotograferinga ble gjort ved at liften blekjørt opp på mellom 5 og 7 m høyde, over objektet somskulle avfotograferes, mens det ble satt ut en stor mengdetrigpunkter innenfor anlegget. Med nok trigpunkterble georefereringa så presis at flere bildeutsnitt kunneoverlappes uten noen forbehandling i f. eks. Photoshop(Figur 47).Det ble også tatt vertikale fotomosaikker av de lengsteog mest kompliserte profilene under utgravinga. Denneframgangsmåten inkluderte ikke GIS i arbeidsflyten, ogbaserte seg på å plassere 1 x 1 eller 2 x 2 m fotorammervertikalt i vater foran profilene som skulle dokumenteres.Rammene ble flytta systematisk nedover profilen, ogavfotografert, mens det ble inkludert skalamarkeringerog punktmarkeringer for overlapp på hvert bildeutsnitt.Meto<strong>den</strong> lønner seg i forhold til spesielt lange eller kompleksevertikalprofiler, mens <strong>den</strong> er svært uhensiktsmessigpå mindre strukturer og homogene nedgravninger.Da jordlagenes struktur og farge på ingen måte reflekteresobjektivt på fotografier, er meto<strong>den</strong> ikke brukbaruten at <strong>den</strong> suppleres med felttolkninger.Det ble til sammen tatt 55 fotomosaikker i løpet av utgravingene(ikke inkludert vertikale mosaikker til profildokumentasjon).Som ledd i <strong>den</strong>ne dokumentasjonen ble dettatt 300 enkeltbilder og målt inn 727 trigpunkter, mensdet totale avfotograferte arealet til slutt var på 1130 m 2 .GISI kommunikasjonsleddet mellom GIS og totalstasjon harprogramvaren Leica GeoOffice 6.0 vært benyttet (LeicaGeosystems AG 2007). All romlig informasjon har ellersblitt systematisert, oppbevart og analysert innenfor GISprogramvarenArcGis 9.2-3 (ESRI 2008). Denne løsningenvar til stede både i felt og i forbindelse med etterbehandlingenav dataene. På Kveøy ble ArcGIS brukt til kvalitetssikringog analyse av punkt-, linje-, og polygondata i felt,mens det i tillegg ble utskrevet kartdata i papirformatsom ble brukt som grunnlag for felttolkninger. GIS bleKlasse Type Antall objekterAnlegg Polygon 312Anlegg Punkt 2767Funn Polygon 29Funn Punkt 128Snitt Linje 119Snitt Punkt 282Feltavgrensning Polygon 5Feltavgrensning Punkt 177Mosaikk Punkt 727Tabell 4. Tabell over hvordan <strong>den</strong> geografiske dataen som bleinnsamlet ble lagret i geodatabasen.36
ManuelldokumentasjonFilemaker ProArcGISDigital oppmåling(totalstasjon)AnleggskjemaFotografierPrøverPrøveresultaterFunnFotomosaikkerTegningerDatabaseODBC-tilkoblingGeodatabaseAvgrensning av anleggSnittlinjerPrøverFunnTopografiTrigpunkterFeltavgrensningerPresentasjonog tolkning avdataFigur 48. Enkel modell over dataflyten fra innsamling i felt til arkivering i databaser. Illustrasjon: Johan E. Arntzen.også brukt til georeferering og behandling av fotomosaikker.De detaljerte topografiske oppmålingene somhar blitt gjort, har også vært behandlet innenfor ArcGISsystemet(ArcScene 3D-modulen).Den geografiske informasjonen er strukturert innenforen ESRI geodatabase (*.gdb) i flere ulike temaklasser(Tabell 4). Kategoriene som er inkludert består av punktogpolygondata for omkretsen av anlegg, punkt- ogpolygondata for stedfesting avfunn, linje- og punktdata for plass eringen av snitt, punktogpolygondata for feltavgrensninger og punktdata fortrigpunkter til fotomosaikkene. Øvrige oppmålingereller geodata, som eksempelvis topografipunkter ellerlokale gravesystemer for anlegg, er lagret utenfor geodatabaseni form av shapefiler (*.shp).Geodatabasen er designet så enkeltsom mulig, og inneholder ikke attributtdataut over ID-nummer for deulike geoobjektene (f. eks. anleggsnummer)og nøyaktighetsdata framåleinstrumentet. Attributtene harvært hentet ut fra prosjektdatabasen(se neste underkapittel), og kobletmot GIS med en ODBC-kobling(Open Database Connectivity). Dennekoblingen har vært dynamisk,slik at eksempelvis endringer i tolkningenav et anlegg i databasen, øyeblikkelighar kunnet bli visualisertmed GIS. ODBC-koblinga har barevært åpen for redigering en vei, slikat det ikke har vært mulig å endrepå attributtdata lagret i prosjektdatabasenved hjelp av GIS (Figur 48).DatabaseEt nødvendig grep for å kunne nyttegjøre de ulike kategorieneav informasjon som ble innsamlet på dagligbasis i felt, slik at dataene kunne fungere koblet oppmot GIS og benyttes til planlegging, var å sørge for atpapirlister- og skjema kontinuerlig ble digitalisert. Dadet ikke var tid til å utvikle ei databaseløsning før <strong>den</strong>første feltsesongen starta, ble utveien å digitalisere alt avanleggsskjema, funn-, prøve- og fotolister i et regnearki felt. Umiddelbart etter <strong>den</strong> første feltsesongen ble sådisse listene brukt som grunnlag for ei mer omfattendedatabaseløsning, som ble brukt gjennom resten av prosjektetsvarighet.Systemløsninga som ble valgt var FileMaker 9.0. Alleaspekter av databasestruktur, layout, og grensesnittTabell Viktigste relasjon BeskrivelseAnlegg Foto, prøver All informasjon fra anleggskjemaene digitalisert. I tilleggscannet versjon av papirskjemaene. Innført utfyllendetolkninger for de viktigste anlegg.Foto Anlegg Alle digitalfoto innlagt med attributtinformasjon.Prøver Anlegg Alle prøver innlagt, med all registrert informasjon.Funn Anlegg Alle funn innlagt med kontekstuell informasjon ogtolkninger.TegningerAnleggAlle tegninger loggført. Alle papirtegninger scannet oginnlagt. Alt av digitaltegninger loggført.Digitalt Anlegg Loggføring av alle digitalfiler relatert til GIS. Ogsåkomplett katalog over fotomosaikker.14C-resulater Prøver Rå resultater fra 14C-analysen (14CBP, D13 etc.) så velsom kalibrerte data. Den kalibrerte dataen er importertfra CALIB 6.0 (Stuiver og Reimer 1993), og inneholder allesannsynlighetsrom innenfor en og to sigma (kalibrertetter INTCAL 09, Reimer et al. 2009).Makrofossilresultater Prøver Rå analysedata for makrofossilene.Pollenanalyseresultater Prøver Rå telledata fra pollenanalysenePlandokumentasjon Anlegg Kontekstuell informasjon for anlegg med flere enn ettplandokumentasjonslag.Tabell 5. Skjematisk tabell over innholdet i prosjektdatabasen.37