Hva skjedde med naturåndene, som nisser og gnomer ... - Ildsjelen

NATURÅNDENEDevaAv Rolf Kenneth Myhrero-ken@online.noHva skjedde med naturåndene,som nisser og gnomer, alver oghuldere? Tilhørte de bare barndommensog fortidens fantasiverden;eller tilhører de envirkelighet som vi nå har mistetevnen til å sanse?Naturånder har til alle tider verdenover blitt observert og rapportert.Da disse vesener bare unntaksvis kan sesav personer som ikke er klarsynte, og dabare for en kort stund, er det naturlig atfantasien har fått større spillerom i rapporteringenav disse vesener enn i vitenskapeligebeskrivelser av f.eks. planterog dyr. Den første åndsvitenskapelige beskrivelseog klassifisering av naturånderi nyere tid ble gitt av den sveitsiske kontroversiellelege, alkymiker og mystikerParacelsus (1493-1541). Det var han sominndelte disse vesener i fire hovedkategorieretter hvilket element (jord, vann,”Den letteste måten å kommei kontakt med naturånder på,ifølge Kunz, er å være klarover at de er der og sende utpositive signaler til dem.”luft og ild) de arbeider med. Det var hansom standardiserte mange av de navnenesom de forskjellige typer naturånder idager kjent som. På 1800- og 1900-tallet hardet hovedsaklig vært klarsynte teosofersom har fortsatt med denne åndvitenskapeligeutforskningen. De mest kjente forsker-forfatternepå dette området har allehatt lederstillinger innen det TeosofiskeSamfunn: Charles W. Leadbeater, RudolfSteiner, Geoffrey Hodson og Doravan Gelder Kunz (1904-1999).Den etter min mening desidert beste bokenom naturånder, er The real world offairies (2. utg. 1999) av Dora van GelderKunz. Boken minner mest om en antropologiskstudie av naturåndene, utelukkendebasert på personlige observasjoner.Den klarsynte dansken Eskild Tjalve harskrevet boken Devaer: naturåndernesog englenes verden (nytrykk 2005), somhar mange fine illustrasjoner. Ifølge teosofeneog den okkulte litteratur tilhørernaturåndene en evolusjonslinje som gårparallell med dyrets og menneskets. Dereslinje går gjennom tre hovedstadier:fra elementærvesener til naturånder tildeva’er (også kalt ”engler”). Ifølge Kunzer devaer generelt høyere utviklet ennmennesker, både i intelligens og emosjoner.Naturånder er generelt noe høyereutviklet enn dyr.Naturåndene fungerer primært på astralplanet.Her lever de i en vital-emosjonellverden. Hele deres tilværelse er egentligpreget av lek og bekymringsløs livsglede.Negative emosjoner er nærmestfraværende, selv om kortvarig sjalusiog frykt kan forekomme. De er fasinertav barn og av alt som er ungt, glad ogbekymringsløst. I motsetning til dyr ogmennesker på det fysiske planet, er naturåndenespart for den fysiske kroppensslit og lidelser, samt all den bekymringog arbeid som er knyttet til kampen forå overleve.Mens dyr og mennesker lever i en formverdender fødsel og død er dramatiske8 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET

saker, så lever naturåndenei en livskraft-verdenbakomformene. Genereltsett er naturåndenesoppgave forbundetmed å overføre vitalitetog magnetisme,som de selv har absorbertfra solen, tildet element de arbeidermed. Dette ”arbeid”oppleves somen ekstatisk og frydefulllek. Devaene administrerernaturåndeneog overskuerderes arbeid. Devaenefungerer genereltsom naturens ”skytsengler”,og inngår iet enormt hierarki derden enkelte deva påbasis av sin hierarkiskeplassering kanha ansvar for alt fra etenkelt tre til en parktil fjell, landskaperog nasjoner.Naturåndenes organismerer materieltsett finere enn gass,og er lettest å beskrivesom et energimønstermed enkelte sentralechakra-lignende energistrukturer i. Dehar karakteristiske ansiktstrekk. Da deikke spiser har de ikke noe fordøyelsessystem.De har heller ikke noe skjelett-,muskel- eller senesystem. Kunz bekrefterat ingen av naturåndene er kjønnsdifferensierte,men at de forskjelligetyper oppleves som mer eller mindremaskuline eller feminine av karakterog utseende. Deres kropper har sjeldentmenneskelige proporsjoner. De kan lettskifte form, farge og størrelse på kroppenfor en stund, hvis de ønsker det.Den letteste måten å komme i kontaktmed naturånder på, ifølge Kunz, er å væreklar over at de er der og sende ut positivesignaler til dem. Det er imidlertid fleretyper naturånder som er fullstendig likegyldigeeller endog av natur negativt innstilttil mennesker. Flere typer naturånderer av natur vennlig innstilt til mennesker,de beundrer oss for mange av våre evner,og de vil gjerne være våre venner ogsamarbeidspartnere (slik vi muligens harvært i en fjern fortid). Kommunikasjonforegår telepatisk. Husk at de telepatiskoppfatter ditt bidrag til dialogen, selv omUng treånd fra et lite sypresstredu verken ser dem eller oppfatter deresbidrag. Hage- og skogsalver blir særligpositivt innstilt, ja flattert, når en personstår og beundrer de trær eller blomstersom de til daglig arbeider med.”Hage- og skogsalver blirsærlig positivt innstilt, jaflattert, når en person stårog beundrer de trær ellerblomster som de til dagligarbeider med.”Kunz er enig i at naturåndene bør klassifiseresi fire hovedkategorier etter hvilketelement de arbeider med. Men innenforhver av disse kategoriene kommer Kunz’erfaringsbaserte autoritet til uttrykk vedat hun introduserer sitt eget klassifikasjonssystemav underkategorier, og vedat hun avviker fra flere tradisjonelle oppfatninger.Jordens element.Kunz deler disse inn i fire hovedtyper. 1)Klippe- og steinånder,som har sin klippe/steinsom sitt fysiskelegeme. Dennetypen av naturåndertilfører mineralriketen meget primitivbevissthet. 2) Gnomer(på norsk bedrekjent som nisser ogdverger) holder tili nærheten av klipperog steiner, mener uten fysisk kropp.De gir ofte inntrykkav å være gamle, ogdet kan se ut somom de går i drakterfra middelalderen. 3)Tre-ånder, som harsitt tre som sitt fysiskelegeme. I hverttre finner man en treånd.Tre-ånden er enintegral del av treet,den vokser med treetog den forsvinner nårtreet dør. Tre-ånderholder seg vanligvisusynlige inne i treet,men du kan be demom å objektivisereseg og tre frem i ensynlig form. Åndenkan bevege seg et litestykke utenfor treet,og synliggjøre seg for klarsynte. De harda en svakt menneskelignende form, somvarierer fra treslag til treslag. Når mangår i skogen alene om natten, og føler atman er omgitt og blir beskuet av tusenvisav vesener, er dette ingen fantasi. 4)Hage- og skogsalver. Alvene elsker detkomiske, teatralske og overdrevne, og deliker å imitere mennesker. Dette kan gidem et visst kulturelt preg.Sylfer GnomVannets elementDisse kalles tradisjonelt for undiner, nereiderog havfruer. De fremstilles gjernesom yndefulle ungjenter. Kunz forholderseg ikke til disse forestillingene, meninndeler dem i fire hovedtyper. Her skalbare nevnes ”vann-babyene”, som holdertil ved havets strender, kyster og havner.De minner om fete babyer som frydefulltleker og tumler i bølgene. Dette er denlykkeligste gruppen av alle typer vesenersom Kunz har kommet over. De er positivetil og nysgjerrige på mennesker.Ildens elementDisse kalles tradisjonelt for salamandere.De er høyt intelligente. De har prak-Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET 9

tisk talt ikke noe forholdtil mennesker, og er hellerikke nysgjerrige på oss.Luftens element.Siden Paracelsus har dissetradisjonelt blitt kalt sylfer.Kunz introduserer fire typerav luft-ånder, og bareden fjerde typen kaller hunfor sylfer. Sky-åndene erdet mulig for oss å kommuniseremed. Vind- ogstormåndene er mer menneskeligproporsjonerte.Sylfene er den høyest utvikletegruppen av alle naturånder,og de er på grensentil å bli devaer. Sylfenehar perfekte menneskeligeformer med vakre ansikter.De samarbeider intimt meddevaene, men noen sylfervelger imidlertid å ta densiste utviklingsmessigeetappen (før de selv blirdeva) ved å samarbeide tettmed mennesker. Mangesylfer fungerer derfor somskytsengler for mennesker.De finnes ofte på sykehus,særlig nær døende. Kunzer meget imponert av Shakespearesin fremstillingav sylfen Ariel, som trollmannenProspero binder tilseg, i skuespillet Stormen(1611). (Se egen artikkel omskuespillet Stormen av Shakespearei Ildsjelen nr. 3 – 2005.Red.anm.)Klarsyn, psykedeliske stoffer eller ektoplasma?Ifølge den danske intuisjons-kosmologenMartinus (1890-1981) hadde naturmennesketen svinnende kontakt medden åndelige verden, som så gikk tapt.De var altså naturlig klarsynte, og noenbrukte deres evner til magi. I følge religionsvitenskapenhar de fleste naturmenneskeret magisk-animistisk livssyn, dvs.at de opplever naturen som besjelet, deser ånder bak ethvert naturfenomen ogobjekt. Et det ikke da naturlig å anta atden primære kilden til naturmenneskenesmagisk-animistiske livssyn er elementærvesener,naturånder og devaene?Man må ikke nødvendigvis være klarsyntfor å få et kortvarig glimt inn i naturåndenesverden. Forskjellige psykedeliskestoffer kan midlertidig åpne opp det tredjeøye, som f.eks. ayahuasca (fra liane iAmazonas), meskalin (fra peyote-kaktuseni Mexico og USA) og psilocybin (framexicansk sopp og den spisse fleinsoppeni Norge). En annen mulighet åpner”Kunz mener at våreglobale miljø-ødeleggelser,forurensninger og utryddelseav naturområder fordrivernaturåndene, i likhet med dyrene,til stadig mindre områder derstadig færre av dem holder til.”seg for de mennesker som har overskuddav ektoplasma, hvilket kan synliggjørenaturåndene hvis de kommer tett innpå.Martinus betraktet ektoplasmaet som detsynliggjørende medium ved de tidligereobservasjoner av ”eventyr-vesener”.Deva”Man trodde at huldrene og nissene, oghva man nå kaller disse psykiske vesener,bodde i stenene og bergene som jomåtte være hule da man oppfattet vesenenenærmest som fysiske.Nevnte vesener var nemligofte helt materialisertenår de kom i nærheten avmennesker, og dematerialiseredesigjen et stykke tidetter, hvorfor man trodde atde forsvant inn i stenene.”Kunz’ epilog til sitt mesterverk,skrevet i hennes sisteleveår da hun var 95 årgammel, er noe vemodig.Da hun skulle skrive bokensandre utgave, haddevenner av henne bedt henneom å oppsøke på ny stederhun tidligere hadde opplevdsom full av naturånder.Hun gjorde det, opplevelsenvar nedslående.Hun mener at våre globalemiljø-ødeleggelser, forurensningerog utryddelseav naturområder fordrivernaturåndene, i likhet meddyrene, til stadig mindreområder der stadig færreav dem holder til. Det eri naturåndenes vesen åsprudle av livsglede og vitalitet,hvilket de fortsattgjør, men Kunz’ inntrykker at noen typer naturånderhar blitt mer sky for mennesketog har distansertseg. Som en liten trøst idenne elendigheten kan jonevnes at flere øko-sentrebevisst og systematisk harsatset på kontakt og samarbeid med naturånder,som The Findhorn Foundationi Skottland, Perelandra i Virginia (USA),og Questheaven Retreat i California.Dansken Eskild Tjalve skal i mai 2006holde kurs om naturånder (se hans webbasefor nærmere informasjon). •Illustrasjonene til denne artikkelen erhentet fra Angels of Botanic Gardens, Melbourne(Australia). Se linken lengst nede.Anbefalt litteratur / web-baser:Gelder, Dora van (2. utg. 1999): The realworld of fairies. Quest Books, Illinois.180 s.Tjalve, Eskild (1996): Devaer: naturåndernesog englenes verden. 166 sider; mangefargeillustrasjoner. Bogans forlag, Danmark.Web-base: www.eskildtjalve.dkAristos, Rolf Kenneth (2005): Det guddommeligeKosmos: introduksjon til Martinus’kosmologi. Privat trykk.Angels of Botanic Gardens, Melbourne(Australia). Anbefales!www.geocities.com/SoHo/Nook/9896/index.html10 Ildsjelen - magasin for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET