11.07.2015 Views

Fjellhaug Blad 02-2010 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Fjellhaug Blad 02-2010 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Fjellhaug Blad 02-2010 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

#2/2010Fjellhaugorgan for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlagFullførteprosjekterside 4Bibelskolen i praksisi Egyptmidtsidenei Etiopiaside 6i Indonesiaside 8i Østerrikeside 9


Dette skjeri tiden fremoverSmånytt20. - 23. mai FMH-ekspedisjonen. Misjonshøgskolens elever,Rektor Hans Aage Gravaas og Torleif Belck-Olsenreiser til Møre og Romsdal25. - 27. mai Bibelskolen med lærere reiser på turnétil Vestlandet5. juni Avslutning for Bibelskolen7. - 11. juni Eksamen hos FMH11. juni Avslutning for FMH14. august Semesterstart hos Bibelskolen16. august Semesterstart hos FMHIvar SmedsrødIvar Smedsrød (46) gikk inn i ennyopprettet kombinert stilling somførstekonsulent i studieadministrasjonenog studieveileder vedFjellhaug Misjonshøgskole medtiltredelse 1. januar 2010. Tidligerehar han blant annet arbeidet vedNLA og i Laget (NKSS) nasjonalt oginternasjonalt.Smedsrød, som opprinnelig kommerfra Halden, er cand.theol fra Menighetsfakultetog har praktisk-teologisk utdanningfra samme sted.Ivar VeggeMed utgangspunkt i samarbeidsavtalemellom Fjellhaug Misjonshøgskole(FMH) og NLM avd. Utland,ble Ivar Vegge ansatt ved FMH medtiltredelse 1. januar 2010.Vegges utdanningsbakgrunn erMaster of Divinity fra FMH (1991),Cand. theol (1993) og dr. theol (2001)fra MF, og praktisk-teologisk seminarfra Misjonshøgskolen i Stavanger (2007).Ivar Vegge tok i sin doktoravhandling inytestamentlig teologi utgangspunkt i temaet«2. Korinterbrev som et forsoningsbrev belyst utfra hellenistisk retorikk, psykagogi og epistolografi».Med denne ansettelsen har Fjellhaug Misjonshøgskole styrket sinkompetanse ytterligere. Institusjonen har førstestillingskompetanseinnen de fleste disipliner og nesten alle faglige ansatte har høgskolelektorkompetanseeller høyere. FMH har nå fem personer i doktorgradsløp,som igjen betyr at institusjonen er godt forberedt pågenerasjonsskiftet som institusjonen nå står overfor.ÅretsjubilantstevneFjellhaug skoler og Fjellhaug elevlag har hermedgleden av å innby tidligere elver, med eventuelleektefelle til jubilantstevnet 19.-20. juni 2010. Mangebenytter denne anledningen til å treffe venner ogkjente de ikke har sett på flere år. Dette stevnet blir for70,60,50,40,30,20,10 og 5 års jubilanter. Dvs. de som haravsluttet kurs på Fjellhaug skoleåret: 1939/40, 1949/50,1959/60, 1969/70, 1979/80, 1989/90, 1999/2000 og2004/05 er jubilanter.Vi er takknemmelige om du, som er jubilant, tar kontaktmed noen av dine kullkammerater, slik at vi får god oppslutningom jubilantstevnet. Har du bruk for klasselister, takontakt med oss.Vi takker for omsorg og forbønn for skolen gjennom mangeår, og håper du kan komme. Bruk gjerne e-post (sberge@nlm.no) når du svarer. Selv om du bare skulle ha anledningtil å være med en av dagene, ber vi deg likevel melde deg påslik at vi får registrert navnet på jubilantlista.ProgramLørdag 19. juni09.00 Frokost10.30 Velkomstmøte i auditoriet. Bibeltime.Årsmøte i Fjellhaug elevlag13.30 Grøt i spisesalen15.00 Elevkullene samles17.00 Festmiddag i spisesalen19.00 Jubilantfest i auditorietSøndag 20. juni09.00 Frokost10.30 Formiddagsmøte med nattverd.Tale ved Tor Erling Fagermoen12.30 Avskjedsmiddag, dessert og kaffe FJELLHAUG 2/2010


FMH-ekspedisjonenDen 20. - 23. mai 2010 reiser FMH på sin årligeturné: FMH-ekspedisjonen. I år er det Møre ogRomsdal som besøkes av våre elever, samt EgilSjaastad, Torleif Belck-Olsen og rektor Hans AageGravaas. Vi kommer å telta i følgende møter:20. mai: Kveldsmøte i Kyrksæterøra misjonshus21. mai: Keldsmøte på Aure kirkeFagerlihallen i Ålesund:22. mai: Kretsmøte22. mai kl 19.00: Misjonsfest. Tale ved Egil Sjaastad23. mai kl 11.00: Formiddagsmøte.Bibelskolenpå turnéI uke 21 reiser Bibelskolen Fjellhaugmed lærere på turné tilVestlandet. Vi skal besøke trevideregående skoler. Programmetfor turnéen er som følger:25. mai: Framnes i Norheimssund26. mai: Kongshaug27. mai: SygnaStudieåret 2010-2011Vi har mottatt 120 søknader på bibelskolens studietilbud.Pr. 24. mars 2010 har 45 av disse svart ja,men fortsatt er det plass til mange flere og vi targjerne mot nye søkere. Søknadsskjema finnes påhttp://bibelskolen.fjellhaug.no/På FMH er bachelorgradsprogrammet i teologiog misjon, årsstudium i musikk og årsstudium i KRLfra i år med i Samordna opptak. Dette medfører atvi ikke kan offentliggjøre søkertall før søknadsfristener gått ut. Søknadsfristen for ordinært opptakgår ut den 15. april, men det vil senere være muligå søke via restetorget som åpner den 20. juli. Merinformasjon kan du finne på http://www.samordnaopptak.no/De som ønsker å søke på mastergradsprogrammeti teologi og misjon, årsstudium i bibel og misjon ogenkeltemner må søke via lokalt opptak på vår egenhjemmeside http://misjonshogskolen.fjellhaug.no/Søknadsfrist er 15. april, deretter fortløpende opptak.Godkjent linjeprogrampå BibelskolenFoto: Arild MoldsvorBibelskolen har fått godkjenning fra Utdanningsdirektoratetav læreplaner for studieåret 2010-2011,med opp til 100 elever totalt. Godkjenningen sikrerBibelskolen fortsatt statstøtte og elevene rett tillån og stipend fra statens lånekasse i mange årfremover.To av linjene presenteres nå med nytt navn, noesom bedre uttrykker deres fokus. BM (Bibel ogmusikk) heter fra høsten av BMT - Bibel, Musikk ogTilbedelse. BSS (Bibel, Studie og Samfunn) får navnetBUS (Bibel, Ungdom og Samfunn).FJELLHAUG 2/2010


Dersom du er vant til å lese Fjellhaugbladet, det du nå har i hendene, har du sikkert lagt merketil at vi prøver å holde deg informert om det vi driver med, hvilken prosjekter som er i gang oghvilke planer vi har for fremtiden. Det er viktig for oss å ha deg med på laget, både med tanke påforbønn og økonomisk støtte. Vi vil også gjerne høre hva du mener om oss. Denne gangen harvi lyst til å se tilbake på det vi har drevet med de siste årene og fortelle om hva vi har fått til oghvilken prosjekter vi har fullført. I dette nummeret skal vi fokusere på bygningsmassen, og i nestenummer skal vi fortelle mer om det som har skjedd på utdanningssiden.FullførteAv Kay Granliprosjekter«Brann- og redningstjenesten i Oslogir vårt personell honnør for vel utførtoppfølging gjennom det siste året.»StudentheimenDet har i mange år oppstått lekkasje mellom etasjene i badgulveneher. Vi har gjennom fire år rehabilitert 34 bad av 92over driftsbudsjettet. Men høsten 2008 måtte vi gå systematisktil verks og startet da med 4. etasje. Hele denne etasjener nå pusset opp der både bad og rom med nytt møblementframstår som presentable for nye studenter. Kjøkken og korridorer også pusset opp. Vi er glade for å kunne si at vi rettover jul kunne si oss ferdige med 4. etasje. Nå vil det ikkelekke til etasjen under. Vi gjør oss ferdig med den ene fløyeni 3. etasje i april og har som mål å bli ferdige med denneetasjen til sommeren.Det er et skikkelig løft for alle etasjene som er kalkulerttil 7.5 millioner. Vi låner disse og nedbetaler over 15 år vedforhøyet hybelleie.Bibelskolen har fått tre nye kontorer ved at vi har tatt endel av dagligstua. Denne oppgraderingen har Bibelskolenbetalt selv. Det betyr ar alle lærerne i Bibelskolen er samletpå ett sted i Studentheimen.© iStockPhoto.com/jaroonTelefonsentralenSom sikkert flere har merket, er det nye internnummer tilkontorene. Vi hadde behov for å oppgradere softwaren påden gamle telefonsentralen og det ville ha kostet oss dobbeltså mye som å gå for «mobil bedrift». Vi valgte «mobilbedrift». Nå har ingen hybler telefon lenger. De bruker sineegne mobiler og vi har en mobil sentral i resepsjonen medbare 40 nummer mot 230 tidligere. FJELLHAUG 2/2010


«Reparasjoner og utbedringer skjer heletiden. Uten dette viktige arbeidet, hadde detikke gått lenge før skolene måtte stenge.»Administrasjonssjef Kay GranliData/IKTHarald Aarbakke har i vinter gjort en kjempejobb med åskaffe oss en ny oversikt/status både på maskinpark og nett.Vi fikk dermed en ny mulighet til å gå igjennom avtalene vihadde og ved noen grep har vi redusert noe på utgiftene pådenne delen av infrastrukturen.BrannsikringHvert år i mars-april har vi besøk av brann- og redningstjenesteni Oslo for syning av bygningene. Vi opplever nået godt samarbeid med dem og arbeider etter en plan foroppgradering og rutiner. De har i disse dager vært innom oggir vårt personell honnør for vel utført oppfølging gjennomdet siste året. Både driftsleder Einar Bondevik og tømrer ogvaktmester Henrik Bekkevold har brannvernledersertifikatnå. I hovedbygget er det skiftet ut til branndører i korridoreni underetasjen og branncellevegg mellom denne og trappehuser oppgradert. Dette er tatt over driftsbudsjettet. Allestudenter som nå utløser brannalarmen må betale utrykningenselv dersom brannvesenet bedømmer det som uforsiktighet.Det koster ca 3500 pr utrykning.GenereltDet vil føre for langt å ta deg med inn i alle oppgavene somservicepersonalet samlet har i bygningsmassen. Men hverdag utføres det og ferdigstilles rutinemessige oppgaver.Reparasjoner og utbedringer skjer hele tiden. Uten detteviktige arbeidet, hadde det ikke gått lenge før skolene måttestenge.Harald Aarbakke«Harald Aarbakke har i vintergjort en kjempejobb med åskaffe oss en ny oversikt/status både på maskinparkog nett.»FJELLHAUG 2/2010


Bibelskolen i praksisBibelskole:ett års studium ellerlivsvarig investAv Marie Clausen16. januar til 21. februar varjeg sammen med klassen mini Etiopia. Vi hadde hatt undervisningog forberedelser i forveienrettet mot denne turen.Men uansett hvor mye tid vibrukte; hvor mye vi fikk høre,var det ingenting som virkeligkunne gjøre oss fullt forberedtpå hva vi ville møte.Vi møtte fattige mennesker, rike mennesker,kristne, muslimer. Vi så tørre områder, menogså nydelig, frodig landskap og dyr vi kunhadde sett på bilder gikk rundt oss daglig. Vibesøkte store menigheter og små menigheter.Kontrastene i landet var virkelig slående. Menoveralt hvor vi kom ble vi møtt med den sammevennligheten og gjestfriheten. Folk åpnethjemmene sine for oss og tok i mot oss på enhelt annen måte enn vi var vant til.Men av alle stedene vi besøkte; alle menneskenevi møtte, var det kanskje historiene tilbibel- og misjonsskolestudentene som gjordemest inntrykk på meg. Vi besøkte to bibelskoler,en i Bansa og en i Awassa; der vi bodde undermesteparten av oppholdet. På sistnevnte; TaborEvangelichal School, fikk vi være to formiddager.Møtet med studentene fikk meg til å tenke merover hvorfor jeg selv valgte å gå på bibelskole oghva jeg vil bruke dette året til i fremtiden.Undervisningen er på mange måter lik vår,vi har mange av de samme fagene, men det eren større seriøsitet over studiet. De fleste avdisse studentene er utsendt fra menighetenesine for så å komme hjem og undervise dem,evt. reise ut som evangelister og misjonærer.De hadde store drømmer og visjoner og ofretmye for å nå dem.En av de jeg snakket med fortalte at hanmåtte reise tre dager med buss for deretterå gå de neste fem dagene for å komme hjemtil familien sin; en tur han ikke har råd til å ta FJELLHAUG 2/2010


Andakt«En av de jeg snakketmed fortalte at hanmåtte reise tre dagermed buss for deretter ågå de neste fem dagenefor å komme hjem tilfamilien sin; en tur hanikke har råd til å ta ofte.Det sier litt om hvorviktig det er for han åvære der han er.»ering?ofte. Det sier litt om hvor viktig det er for hanå være der han er. Og da jeg spurte om når hanskal hjem neste gang, svarte han som etiopiereflest når de ikke vet svaret; Kun Gud vet.Det slo meg hvordan Gud ble innlemmet ialle områder av livet; hver dag. Aldri satt påvent til neste søndag, hvilket dessverre har lettfor å skje i vår hverdag.Turen til Etiopia ga oss mange opplevelserog erfaringer. Vi møtte mennesker vi aldri vilglemme, og vi ble veldig glade i dette landet.Men om jeg kommer tilbake noen gang er detkun Gud som vet.Denne artikkelen ble også trykket i GLIMT – Blad for NorskLuthersk Misjonssamband, Sunnmøre og Romsdal krins Nr.02/2010«Vi må kjenne Jesus og leve i Ordet. Forkan vi vitne om en som vi ikke kjenner?Og kan vi påvirkes og bli mer lik en vi ikkebruker tid sammen med?»Lev i ordetav Irene Skartveit Pedersen«Han lever, og jeg skal få bringe hans venner det salige ord. Tenk, jeg som erringest blant ringe, den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsenfrembære, å kunne jeg synge det ut! Mer kunne ei engler begjære, enn gåmed så salig et bud.» Sangboken nr. 680, vers 2.Jeg liker denne sangen – Å salige stund uten like. Jeg synes den beskriverså fint at Jesus lever nå i dag, og at Gud kan bruke alle til å fortelle om han.Heldigvis sluttet ikke påskebudskapet med at Jesus døde på korset, men medat han sto opp igjen og lever i dag! I sangen overfor står det at Gud kan brukealle til å fortelle om han. Gud kan og vil bruke oss i tjenesten. Både deg ogmeg. Han kan bruke deg som føler deg liten og føler at du ikke har noe åkomme med. Han kan bruke deg som tenker at noen andre kan fortelle omJesus, noen som er flinkere enn deg. Gud kan bruke hver enkelt. Han kanbruke deg.Da Jesus mettet fem tusen i ørkenen, var all maten de hadde fem brød ogto fisker. Alle må jo ha skjønt at det ikke var nok mat til fem tusen. Men i Markus6,41-42 står det: «Så tok han de fem brød og de to fiskene, så opp mothimmelen og velsignet dem. Så brøt han brødene og gav dem til disiplene forat de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle. Og de spistealle og ble mette.»Det ble mer enn nok mat til alle som var der! Gud velsignet det den lillegutten hadde. Selv om det var lite, gjorde Jesus det slik at det ble nok mat tilover fem tusen mennesker. Gud vil også velsigne det vi går med, likesom hanvelsignet de fem brødene og to fiskene. Det kan gi oss frimodighet til å gå.Om vi er små i oss selv, vil Gud gi oss kraft og styrke. «Det er Herrens velsignelsesom gjør rik, og eget strev legger ikke noe til» Ord 10,22.Men hvordan kan vi være Guds lys og vitne om Jesus til andre? Vi må kjenneJesus og leve i Ordet. For kan vi vitne om en som vi ikke kjenner? Og kan vipåvirkes og bli mer lik en vi ikke bruker tid sammen med? For å bli enda bedrekjent med Jesus, må vi bruketid sammen med ham. Nånærmer sommeren seg, ogdet er herlig å være ute.. Allikevelmå vi huske å ta oss tidtil å lese i Bibelen, for det erordet om Jesus som er viktigher i livet. Til slutt vil jeg tamed noen vers fra da Jesusbesøkte Marta og Maria.Lukas 10,40-41: «Men Herrensvarte og sa henne:Marta, Marta! Du gjør degstrev og uro med mangeting. Men ett er nødvendig.Maria, har valgt dengode del, som ikke skalbli tatt fra henne.»Lev i Ordet, så leverOrdet i deg!Irene Skartveit PedersenFJELLHAUG 2/2010


Bibelskolen i praksis«Det var veldig sterkt å både se og høre når de sang for oss.Det å få se så mange barn som lever under så utrolig enklekår, bruke de gavene og evnene som de har fått til å syngeom Gud med en så stor glede, rørte virkelig ved meg.»Av Karoline HoltaKlassetur tilIndonesia2. til 20. mars hadde musikkklassenved Fjellhaug Bibelskoleen utrolig spennendeog opplevelsesrik tur til Indonesia.Vi fikk et møte med enkultur ganske så ulik Norge,og et møte med mange flottemennesker som virkelig brennerfor Evangeliet.Vi var blant annet og besøkte misjonærene tilNLM, og fikk se og høre litt om det arbeidetsom de driver med. Vi var med og sang i et parkirker, var innom en blindeskole, besøkte AbdiSabda, en skole som utdanner kristendomslærereog prester og vi var en aldri så liten turinnom jungelen for å ri på elefanter! Vi fikkmed andre ord oppleve veldig mye spennendeog forskjellig.En av de sterkeste opplevelsene for min del,var da vi besøkte barnehjemmet Elida Children’sHome, i Medan. Barnehjemmet består av gutterog jenter mellom 4 og 18 år, og de er rundt70 barn til sammen.Det å få møte så mange barn med så stor livsgledeog kjærlighet til tross for den situasjonende befant seg i, har virkelig fått meg til å tenkeover hvor rikt velsignet jeg er og hvor lett jeg harfor å ta ting for gitt. Vi fikk møte barn som smilte,lekte og hadde det godt. Vi fikk synge i lag, pratemed dem og leke sammen.Det var veldig sterkt å både se og høre nårde sang for oss. Det å få se så mange barnsom lever under så utrolig enkle kår, bruke degavene og evnene som de har fått til å syngeom Gud med en så stor glede, rørte virkeligved meg. Det var så godt å sammen kunne fåsynge om Han som er like virkelig og like stori Norge som i Indonesia. Til tross for helt forskjelligspråk, kultur og leveforhold, fikk vi æreog prise den samme og sanne Gud sammen.Dette besøket har helt klart satt sine spori meg, og jeg håper og ber om at disse barnamå få vokse opp og få leve et rikt og godt liv,sammen med Gud! FJELLHAUG 2/2010


Bibelskolen i praksisSøndag morgen, rundt den 6. time, begynte Håkons vekkerklokke å kime.Turen mot Østerrike var klar til start, Per Helge hadde bart spart.Da alt og alle var klare i buss, så tok noen et siste farvel nuss.Wilhelm var en av bussens sjåfør, han snakka i mikken med godt humør.Vi inntok båten med et smil, foran oss hadde vi mange mil.Nå var endelig bif i rute, Per Inge klødde i fingrene klar for å prute.Ferja vendte nesa mot Kiel, på dekk stod Kjetil med et kjempesmil.Cruiset hadde mange fasiliteter, tax-free, spa og stekte poteter.Båtturen var 19 timer lang, vi avsluttet kvelden med danseband og sang.Fra Kiel til Schladming gikk turen nå, og den gikk så som så.Folkehøgskolen Nordfjord hadde vært der uka før, bytta buss med oss som seg hør og bør.Nordfjords uke var preget av spy, bussen vi byttet luktet lite ny.Gården til Hans Peter var full av sjarm, men den første natta var ikke varm.Første skidag gikk til Planai, det var liv; rai,rai!Brødet fra Fjellhaug begynte å bli tørt, Bif syns nok at dette kanskje kunne vært litt smørt.Kvelden kom, stemning stod i taket, de på kjøkkenet vurderte å bake.Joakim første mann ut i den rosa dressen, på telemark han fikk toppscore i pressen.Dressen var et symbol på tabber, den er like rosa som syltelabber.Hver kveld ble dressen delt ut, dag to var det Knut.Der hvor bif er samlet to eller tre, er det alltid god stemming, kom nå å se.Kveld nummer tre, vi Schladming ville se.Tanken på badeland og spa, gjorde oss veldig glad, vi tenkte god avslutning på en flott da‘Bassenget i Schladming var ganske bra, men toppen av kaken var å se de innfødte naken.Saunaen var ikke helt som vi trodde, en kulturkræsj møtte vi der vi bodde.Rene og pene vi dro avsted, til restaurant som lå like ved.Banansplitt, mixed grill og cola, det eneste vi manglet var sola.Bif’s turKvelden var over og vi reiste til Hans, han stod og ventet med låvedans. tilØsterrikePlanai og Reiteralm var litt av et sted, men ingenting var som Zauchensee.To dager I fjellet vi tilbrakte der, Hans Peter var med oss på tross av alt vær.Hans Peter Plut, den mannen er ingen gutt.Ned bakkene han stod, og vi hørte han lo.Vi prøvde å henge på, men den mannen kunne ingen nå.To og førti år, med gigantiske lår.Husdyrene fikk han stelt, han er Bifs nye helt.Etter en lang dag i bakken, hadde vi mye svette i nakken.Dette måtte bort, og det måtte skje fort.For å bli ren måtte du være kvikk, 90 sekund i dusjen var alt du fikk.Av Torunn, Anna Karina, Per Helge og HåkonObs, Obs, vi glemte breen, Dachstein var gjemt, vi fikk ikke se den.Tåken var tett så det var ikke så lett.Gondolen tok oss opp, til en 2700 meters topp.Men turen handlet ikke bare om liv og røre, hver kveld vi også om Jesus fikk høre.Åndelig og sosialt gikk hånd i hånd, vi knyttet enda sterkere bånd.Turen var snart omme, og hjemreisen måtte komme.Vi takker alle for den fantastiske turen vi fikk.FJELLHAUG 2/2010


Bibelskolen i praksisBSS iI’m gonna kill you, Martin! Mamoon* roper ogløper mot han. Martin ler mens han prøver å overtalekameraten hans til å endre resultatet etter sistefotballkamp til uavgjort i bytte mot 1000 egyptiskepund.Mamoon protesterer selvfølgelig,for er det noe egyptere elsker så erdet å vinne, og det er ikke tvil om atMamoon er nettopp det! Han er enav førti arbeidere her, i en liten oasei ørkenen noen mil sør for Cairo(eller vest kanskje, men det er ikkeså farlig. Bare et virkemiddel for åfå teksten til å flyte litt bedre). Detre siste dagene har vi jobbet, spistog lekt sammen med de som bor ogjobber her og fått kjenne hverdagenderes litt på kroppen. Vi har møtt påmange som har kommet innom forå være med på kurs hvor de læresopp i forskjellige yrker slik at dekan få seg en jobb.Det er «uncle Belere*» somer hjernen bak stedet. Hanhar bygd det opp med tankepå å gi arbeid og utdannelsetil de som ikke fårdet noe annet sted,nemlig de kristne.I Egypt er det lov å være kristensåfremt du ikke har konvertert fraislam (det er det dødsstraff for),men så fort folk vet du er det, vilde prøve å forsure livet for deg, ogdessverre lykkes de som regel. Ettersomtrostilhørigheten står stempleti alle identifikasjonspapirer, er detvanskelig for de kristne å få seg enskikkelig utdannelse eller å skaffeseg en jobb eller et bosted eller noeannet man måtte trenge. Deblir behandlet dårlig pågrunn av troen sin ogmange drømmer om åreise ut av landet fordide ikke orker mer.Fordi presset blir såstort velger noenå ta imot statenstilbud om åk o n v e r -tere til10 FJELLHAUG 2/2010


EgyptTekst og bilder: Magnar Bekkevoldislam mot en sum penger eller eneiendom og en bedre jobb. På dennemåten får de flere muligheterog en lettere hverdag.De kristne her i oasen er fantastiskemennesker som vi påsamfunnslinja har hatt myemoro med, og det er flott åha kommet så nært innpådem. I løpet av oppholdethar jeg ofte blitt minnetpå hvor heldig jeg ersom har vokstopp i Norgeog fått alt det jeg har fått; for det erjo faktisk ikke noen selvfølge å ha detså godt!* På grunn av sikkerheten til de involverteer navnene blitt endret.FJELLHAUG 2/2010 11


Nytt fra FMH-forlagetAktuelt tilbakeblikk påmisjoni Sør-EtiopiaAv Hans Aage GravaasFlere tilgjengelige titler fraDet er nå over 60 år siden NLM tok opp arbeid i Etiopia.Evangeliet har slått røtter hos folkegrupper som tidligerehadde liten eller ingen kjennskap til kristen tro. Kristenmisjon i Etiopia er likevel på ingen måte et avsluttetkapittel. Fortsatt venter mange folkegrupper på evangeliet.Etiopia er faktisk blant de land i Afrika hvor det erblitt drevet aller minst evangelisk misjon.Etiopia var ikke helt uberørt av kristendomda utenlandske misjoner kom til landet.Men den tradisjonsrike etiopiske ortodoksekirke ble av minoritetsgrupper betraktetsom herskerfolkets religion. NLMsmisjonærer arbeidet blant folkegruppersom i stor grad var uberørt av evangeliskkristen tro. Misjonens engasjement skullefå sosial, politisk og religiøs betydning.Mennesker som var undertrykte, fikkgjennom misjonens nettverk adgang tilskolegang og helsetilbud. Selvfølelse ogmenneskeverd ble understreket. Lokaleledere stod opp og motsatte seg ulike formerfor undertrykkelse. Trosforestillingerog religiøse ledelsesmønstre innen tradisjonellreligion ble utfordret av «nyhetenom Jesus». Et religiøst alternativ ble presentert.Jesus, Han som er sterkere ennSatan, ble det nye senter for tilbedelse.Nasjonale evangelister og vitner betødmye. De stod i frontlinjen der evangelietbrøt nytt land.Mangt og mye er blitt skrevet om vekkelsensEtiopia, både i avhandlings formog gjennom lesestykker i misjonsblader.Svært mye av dette er skrevet av utenlandskeaktører. Derfor er det sværtkjærkomment at en nasjonal kirkeleder,Tesemma Zewde, tidligere FinanceDirector i den gamle Sørsynoden avMekane Yesus-kirken i Awasa og senereansatt ved NLM-kontoret i Addis Abeba,skriver en bok med tittelen: The SeedBore Fruit – The Beginning of EvangelisticWork in Sidama, Ethiopia. Boka,som utgis på Fjellhaug Misjonshøgskoleseget forlag (FMH-forlaget), gir oss et verdifulltog interessant etiopisk perspektivpå evangeliets framgang i Sidamo. Vifår høre om evangeliets møte med tradisjonellkultur og religion, om Sidamofolketsforhold til den ortodokse kirkeog om samspillet mellom utenlandskemisjoner og nasjonale evangelister. Vi ertakknemlige for at Tesemma Zewde hargitt oss dette bidraget. Stor takk også tilJorunn Sørbø, Inger Holter, Erik Kjebekk,Melissa Grindheim, Tom Erik Hamre ogandre som har bidratt til å gjøre manuskriptetklar til trykk.Boka koster kr. 199 og er å få kjøptved henvendelse til Fjellhaug Skoler(23232400) eller på e-post: fjellhaug@nlm.no. Den er interessant lesning formisjonsstudenter og misjonsvenner ogikke minst for alle som har tjenestegjortsom misjonærer i Etiopia.Innføring ikristen troFørsteamanuensisArne Helge Teigenstår bak denne bokensom har til hensiktå gi en innsikt i denkristne tro. Den erskrevet ut fra enoverbevisning om atGud viser hvem oghvordan han er gjennomBibelens budskap.Boka er en klassiskordnet luthersktroslære. Den kanden leses både i sinfulle sammenheng,eller man kan ta forseg et tema man kanha spesiell interesseav. Den passer bådefor teologistudenterog andre som ønskerklarhet i kristen tro.Pris: Kr 249,-Med GT på veitil talerstolenFor Jesus og apostlenestod det heltklart at Det gamletestamente er Gudsord. Dets sentrum erdypest sett Jesus selv,og det er innåndet avGuds egen Ånd. Derforvil det også opppå prekestolene. Forfatterneønsker meddenne boken å gihjelp til en reflektertbruk av Det gamletestamente i denkristne menighets liv.Boka er en antologiredigert av førstelektorEgil Sjaastad.Pris: Kr 199,-12 FJELLHAUG 2/2010


«Trosforestillinger og religiøse ledelsesmønstreinnen tradisjonell religion ble utfordret av «nyhetenom Jesus». Et religiøst alternativ ble presentert.Jesus, Han som er sterkere enn Satan, ble det nyesenter for tilbedelse. Nasjonale evangelister og vitnerbetød mye. De stod i frontlinjen der evangeliet brøtnytt land.»FMH-forlaget:«… det er som omdu betragter os baresom Smaagutter …»– en studie av Nils Arnetvedtsarbeid for, og bruddmed Det norsk lutherskeKinamisjonsforbundI siste halvdel av 1890-åreneoppstod en sterk spenningi Det norsk lutherske Kinamisjonsforbund.Spørsmåletvar om mannlige misjonærerskulle innvies av fellesstyreteller søke kirkelig ordinasjon.Videre var det også spenningom hvilken liturgi en skullebruke i gudstjenesten i Kina.Nils Arnetvedt, daværendetilsynsmann i Kina, var enav de som til slutt brøt medKinamisjonsforbundet somfølge av denne striden.Denne Arnetvedts arbeid for,og brudd med Kinamisjonsforbundetgir Helge Dagslandoss en spennende analyse avi denne masteravhandlingen.Pris: Kr 149,-TeologenCarl Fr. WisløffNyttårsaften 2008 vardet 100 år siden CarlFr. Wisløffs fødsel, og iden anledning utgav viboken ”Teologen CarlFr. Wisløff”. Som fåandre i sin tid nåddeWisløff som lærer,forkynner og forfatterlangt ut til flere generasjonerkristne i kirkeog bedehus. Boka eren antologi redigertav førsteamanuensisSverre Bøe. Den inneholderartikler omflere sider ved Wisløffsteologi, samt enbibliografi over hanspubliseringer fra 1934-2001.Pris: Kr. 249,-Livets brød idødens verdenTekster og tema iJohannesevangelietI denne boken tar EgilSjaastad opp hovedtankenei Johannesevangeliet.Viktige tankerdrøftes og viktige tekstergjennomgås. Målet er ågi hjelp og motivasjon tilå forkynne Kristus – ogderigjennom virkeliggjøreevangeliets målsetting.Det ble skrevet forat dere skal tro at Jesuser Messias, Guds Sønn,og for at dere ved troenskal ha liv i hans navn(20,31).Boka er skrevet medtanke på kristendomsogteologistudenter,men også andre vil finnerelevant stoff å fordypeseg i (misjonærer,prester, forkynnere).Pris: Kr. 249,-På talefotmed profeteneI denne boken harKarsten Valen samletsentrale deler avprofetstoffet han harundervist i ved FjellhaugMisjonshøgskole.Han tolker stoffet påbakgrunn av den historiskesammenhengendet er blitt til i. Samtidigviser han tydeligat mye av innholdetpeker framover mot enny tid. Mye har ogsådirekte relevans forvår egen tid. Gjennomå arbeide seg gjennomstoffet på dennemåten vil også Det nyetestamente stå fram påsin rette bakgrunn ogbetydningen av Jesu livog gjerning bli klarere.Hele Bibelen blir størreog rikere.Pris: Kr. 199,-BudskapFMH-forlaget utgav iårene 2000-2009 FMHsårsskrift «Budskap»som på senhøsten forelåi tiende utgave. Denneer dessverre utsolgt,men den og alle tidligereutgaver kan lastes nedfra vår hjemmeside iPDF format. Heftene fra2000, 2002-2008 finnesfortsatt tilgjengelige påtrykk og selges for 49,-kr/stk.Ta kontakt med ossså sender vi bøkenei posten.Oversikt over disseog andre utgivelserfinner du på nettsidenvår (http://misjonshogskolen.fjellhaug.no/60/).FJELLHAUG 2/2010 13


MastereHva??????????gjør de nå?Fjellhaugbladethar kontaktetnoen av destudenter somhar gjort ferdigmastergradi teologi ogmisjon på Fjellhaugmisjonshøgskole.Vihar stilt dem tospørsmål omdet de drivermed i dag.Georg StenslandHva driver du med for tiden?Jeg er leder NLM Ung Region Øst.Hvordan har studietiden på FMHpåvirket deg i din nåværendehverdag?Den har gitt meg faglig tyngdeog en personlig trygghet i deåndelige vurderinger som jeg tiltider er nødt til å foreta i mittarbeid. Ellers kan jeg peke påperioden som elevrepresentant iskolestyret. Da lærte jeg mye omstyreskikk og beslutningsprosesser,noe som i aller høyeste grader relevant i min arbeidshverdag.Det kontaktnettverket som enbygger seg i løpet av fem år på«haugen» er heller ikke til åundervurdere.Anders MartinPedersenBor for tiden i Oslo, men flyttertil Kristiansand til sommeren.Hva driver du med for tiden?Jeg jobber 60 % som Leder NLMUng Region Sør. Etter Fjellhaughar jeg også tatt to årsstudium iutmarksforvaltning.Hvordan har studietiden på FMHpåvirket deg i din nåværendehverdag?Studietiden på FMH har for detførste gjort at jeg er trygg påat det jeg tror på er sant. I 5 årfikk man studere Bibelen og tingknyttet til den kristne tro. Må joogså nevne at jeg traff kona mida jeg studerte på FMH.Knut KåreKirkholmBor på Nydalen i Oslo, sammenmed sin kone.Hva driver du med for tiden?For tiden jobber jeg på Fjellhaug,som lærer på Misjonshøgskolenog også litt i Bibelskolen. Jegbegynte her med en gang jeg varferdig med masterstudiene. Jegunderviser først og fremst i språkfagene,gresk og hebraisk, menjeg har også en del timer i GT.Hvordan har studietiden på FMHpåvirket deg i din nåværendehverdag?Vel, det er jo bare å se på jobbenmin det. Studietiden på FMH eraltomfattende for hva jeg gjør nåfor tiden. Utover hva jeg gjør, såhar også tiden ved FMH gitt megmange venner som etter hverthar blitt spredt for alle kanter ogtil mange forskjellige land.14 FJELLHAUG 2/2010


??????????Paul AndreBergene-HolmHva driver du med for tiden?Jeg bor i Nærøy kommune ogjobber ved Val VGS, som lektor.Der har jeg og min kone Heidibygd hus som også huser lilleFilip på 3 måneder. Jeg reiste uten kort tur til Bolivia som misjonær,men ble anbefalt hjemreisetil Heidi var ferdig utdanna lærer.Av og til kjenner jeg lysten tilbaketil studielivet, hadde ikke værtmeg i mot å kunne studert videre ikristendom...Hvordan har studietiden på FMHpåvirket deg i din nåværendehverdag?Tida på Fjellhaug var ei spennendetid, særlig likte jeg arbeidetmed masteravhandlingen. Åkunne studere på egenhånd medgod veiledning passet meg somhånd i hanske. I møte med ungdommersom er totalt fremmedefor Bibelen er det nok begrensethvor mye jeg får direkte nytteav det jeg har lært, men jeg villeikke vært tida foruten. I en tidda folket vårt nærmest ikke harnoen kunnskap om kristendom viljeg si det er avgjørende viktig atkristenfolket danner en motvekt,nettopp gjennom å vinne kunnskapslik at de kan knyttes tetteretil Gud. Det er Gud vi trenger å blikjent med for å vinne verden ogikke motsatt, hverken for vår egeneller andres del.Anders AanensenBor fremdeles i Oslo – femminutter fra Fjellhaug.Hva driver du med for tiden?Jeg arbeider som kommunikasjonsmedarbeideri Misjonsforbundet.Med utdannelse bådefra Fjellhaug og i journalistikk vardet et naturlig valg. I tillegg er jegaktiv i Misjonssalen Ungdomsforening(MUF) og går i et kjempefinthusfellesskap der.Hvordan har studietiden på FMHpåvirket deg i din nåværendehverdag?Det har nok stimulert tenkeren imeg, og jeg reflekterer genereltmer teologisk både i møte medetiske utfordringer, trosspørsmålog forkynnelse. I arbeidet mitter det fint å ha både teologiskog missiologisk ballast. Tiden påFjellhaug har også vært med ågitt meg en større misjonsglødsom virkelig gir mening til arbeidetmitt. Jeg ser heller ikke bortfra at vi en dag også reiser ut.Even André OlsenJeg er på Kvitsund Gymnas, iTelemark.Hva driver du med for tiden?Jeg er lærer i naturfag, geografiog kjemi, og så er jeg kontaktlærerfor 16 kjekke ungdommer;)Hvordan har studietiden på FMHpåvirket deg i din nåværendehverdag?Nå drar jeg ikke noen direktenytte av studiene på FMH i denfaglige biten av jobben, men likeveler det veldig godt å ha noenår fra Fjellhaug på baken nårman er på en skole som Kvitsund.Det er ikke alltid man tenker overdet, men skolene våre er en misjonsmark,og en fantastisk anledningtil å drive ungdomsarbeid!Både i faglige sammenhengerog ellers i hverdagen dukker detstadig opp spørsmål og situasjonerder jeg direkte kan dra nytteav det jeg har lært på Fjellhaug.Dessuten er det jo meningen atjeg skal reise til Etiopia om ikkealt for lenge og undervise påTabor – og med tanke på det fårjeg utrolig gode erfaringer påKvitsund!Dag Erik AsdahlBor i Tromsø med kona Ingrid ogto barn; Sigurd og Hanna.Hva driver du med for tiden?(Arbeid, videre studie, annet?)Jeg er til daglig bibelskolelærerpå Fjellheim bibelskole. Kom rettfra masterstudier på Fjellhaughøsten 2008 til en givende, krevende,spennende, variert ogmeningsfylt hverdag. Flott å fådele Guds Ord med en gjeng herligeungdommer i et godt miljø,og med fine nordnorske omgivelser!Det er utvilsomt et privilegiumå få være bibelskolelærer.Hvordan har studietiden på FMHpåvirket deg i din nåværendehverdag?Fjellhaugtida (1 år bibelskole +5 år FMH) har gitt meg mye somhar betydning for hverdagen minidag. En oppdager stadig hva detbetyr å bruke tid med Guds Ord.Iblant har det vært krevende fortro og tanke å studere/ha studertteologi. Personlig skulle jeggjerne hatt enda mer bibelfag,og ikke minst: brukt tida mi somstudent ved FMH bedre (en oppfordringtil dagens studenter:).Men å bruke noen studieår medGuds levende Ord, få kunnskapog ikke minst kjennskap, har hattavgjørende betydning for meg.FJELLHAUG 2/2010 15


BibelstudiumVelkommen tilbake til bibelstudie i Galaterbrevet. Vi skal nå gå gjennom siste delen av brevet, og fortsetter dervi slapp, i begynnelsen av kapittel 5. Om du ikke fikk med deg de første tre delene av bibelstudieplanen kan dufå tak i bladet hos oss. Du kan enten ringe, sende e-post eller gå inn på http://www.fjellhaug.no for å laste neden PDF utgave.Målet med bibelstudieplanen er ikke å erstatte ditt daglige bibelstudium eller leseplan, men tilby et tillegg.Du kan også bruke dette som et hjelpemiddel for å komme i gang med et regelmessig studium, med bibelgruppeneller på den måten du finner best. Vi foreslår at du setter av god tid for hver studietime. Vi setteropp korte tekster og noen få spørsmål. I tillegg kan du gjerne bruke de små krysshenvisningene i din bibel.Bruk tiden for å gå dypere i teksten og enda mer for å snakke med Gud om den.Med Fjellhaug gjennomGalaterbrevetFoto: Christoffer EngströmDag 1 Gal 5,7-12«Dere begynte løpet godt» sier Paulus i vers7. Galaterne hadde fått Jesus Kristus malt forøynene korsfestet (3,1). De var blitt kjent medsannheten, og kommet inn på den rette veien.Paulus hadde selv vært vitne til dette. Hvorforvar det da så lett for dem å vike av veien ogtro at det var noe feil med deres kristendom?Om og om igjen uttrykker Paulus sin fortvilelseover de mennesker som hadde forvirretgalaterne og indoktrinert dem med dennenye læren. De skulle få sin straff. Fortvilelsenkommer til et klimaks i vers 12, som er bestgjengitt i NT05: «Må de bare skjære av seg altsammen, disse som sprer uro blant dere!» -Riktignok et sarkastisk uttrykk, men som ogsåsidestiller denne læren med visse hedenskeskikker som var godt kjent i dagens Hellas.Tenk over detteI vers 11 spør Paulus: «Hvis jeg ennå forkynneromskjærelse, hvorfor blir jeg da ennåforfulgt?» Kan det være at noen av de somhevdet omskjærelsen gav seg ut for å forkynnedet samme som Paulus, og siterte ham sågodt de kunne? Om det er tilfellet, kan det daikke hende at det samme skjer i dag? Vil detda ikke være viktig at vi selv alltid søker bevisi Skriften, uansett hvem som forkynner for oss(eller skriver)?Dag 2 Gal 5,13-15Gjennom hele Galaterbrevet har en viss spenningbygget seg opp. Dersom loven ikke kanføre til frelse, hvorfor skal man da i det heletatt bry seg om hva som er synd? Det kanegentlig svares slik: Selv om det finnes en grøftpå den ene siden av veien, betyr det ikke at detikke også finnes en like stor grøft på den andresiden. Kristus har frelst oss til frihet fra loven,men det vil være mot sin hensikt å bruke frihetentil å fortsette å synde. På mange måter kanman se synd som det å elske seg selv over altannet. Derfor minner Paulus leseren om budetDu skal elske din neste som deg selv.Tenk over detteLegg merke til hvordan vers 13 setter opp detå la frelsen bli et påskudd for kjødet og det åtjene hverandre i kjærlighet som motsetninger.Kan det være at det å synde siden vi uansettblir tilgitt også betyr manglende kjærlighettil nesten? Dreier dette seg om kjærlighettil Gud og nesten i motsetning til kjærlighet tilen selv? Prøv også å se vers 15 i denne sammenhengen.Dag 3 Gal 5,16-21Hvorfor handler vi slik vi gjør i livets mangesituasjoner? Paulus snakker her om to kreftersom påvirker mennesket, Ånden på den enesiden og kjødet på den andre. De står i stridmed hverandre og vil vidt forskjellige ting.Mens Ånden gir kjærlighet til Gud og andremennesker, tenker kjødet kun på seg selv. Detkommer til uttrykk på mange måter og Paulusnevner her noen av dem. Mange av oss lesernok denne listen selektivt og legger stor vektpå det kirken har fordømt gjennom mange år.Vi må imidlertid legge merke til at her nevnesogså mer vanlige saker, som sjalusi, sinne,stridigheter, splittelse og misunnelse. Syndener en alvorlig sak. Det finnes mange måter åbeskrive den på, og en av disse måtene er detsom skiller oss fra Gud. Synden er vår måteå stole på og klare oss selv i stedet for tillittil Gud. Dessuten, som denne listen og visertydelig, er synden også det som skiller oss fraandre mennesker.Tenk over detteKjenner du deg igjen i noe av det Paulus ramseropp i sin lasteliste? Hva vil det si om du kjennerdeg igjen, og hva gjør det med deg å væredelaktig i noe slikt? Er det virkelig en vesentligforskjell mellom det vi mennesker kaller alvorlig,som for eksempel avgudsdyrkelse, ellerdet vi tar lettere på, som for eksempel sinneog misunnelse?16 FJELLHAUG 2/2010


Dag 4 Gal 5,22-26I går studerte vi listen over det som kommer frakjødet og i dag skal vi se på det som kommerfra Ånden. Les listen nøye! Alle de begrepenePaulus teller opp kan sies å være varianterav det første: kjærlighet. Det er den selvoppgivendekjærligheten som omtales her, denkjærligheten som setter andre foran seg selv.Ellers kunne man ikke snakket om overbærenhet,trofasthet, ydmykhet eller noe av detandre. Denne kjærligheten kan kun komme fraÅnden, og ikke fra kjødet. Igjen nevnes Loven.Den er ikke imot den som vandrer i Ånden,men resultatet er noe helt annet. Den somvandrer i Ånden gjør det gode av kjærlighet tilandre, men den som strever for å holde lovengjør det for å rettferdiggjøre seg selv. Det er tovidt forskjellige ting.Tenk over detteHva vil disse versene bety for oss i praksis?Paulus oppfordrer oss til å ta det kristne liv påalvor. De som hører Kristus til har korsfestetsitt kjød, og lever nå ved Ånden. Derfor oppfordrerPaulus oss til også å vandre i Ånden.Hva mener han med dette, og hvordan skaldet komme til uttrykk i våre liv?Dag 5 Gal 6,1-6Mange steder leser vi at vi ikke skal dømmeandre mennesker, for den som gjør det dømmerogså seg selv. Det betyr ikke at vi skal ta lett påsynden, men at vi må være oppmerksomme nårvi tar oppgjør med den. Ved å påpeke synden hosen annen er det nemlig altfor lett å opphøye segselv. Derfor advarer Paulus også så sterkt motå sammenlikne seg selv med andre mennesker– det er ikke bare urettferdig mot den man sammenliknerseg med, men også selvbedrageri.Hver og en skal dømme sin egen innsats, ikke iforhold til andre, men i forhold til seg selv. Medet slikt ydmykt sinn skal vi også hjelpe hverandretil rette, uten å dømme, men ved å bære hverandresbyrder. Men det skal ikke stoppe der. Ikkebare skal vi bære hverandres byrder og ta dettunge fra hverandre, men også gi til hverandreav godene Gud har gitt oss.Tenk over detteDag 6 Gal 6,7-10Dagens avsnitt er både en advarsel mot en dobbelmoralog en sterk appell om å leve ved Ånden.Det kan sies på mange måter: Gud lar seg ikkespotte, det et menneske sår skal det høste ogingen kan tjene to herrer. For en kort tid kan entilsynelatende leve både ved Ånden og ved sittkjød. Til slutt vil det imidlertid vise seg hvor hjertetligger, for det kan ikke deles. Den som lever vedsitt kjød, og finner seg selv blant annet i det vi ser ivers 5,19-21, vil til slutt oppdage at konsekvensener død. Den som lever ved Ånden og ikke finnerseg selv, men Gud, vil oppdage at konsekvensener evig liv. Det er ikke alltid så lett å se, men nårtiden er inne vil det bli åpenbart. Derfor oppfordrerPaulus oss så sterkt til ikke å bli trøtte av ågjøre det gode.Tenk over detteGjennom hele vår gjennomgang av Galaterbrevethar vi sett hvordan Paulus advarer mot å stolepå moseloven, og gjøre lovens gjerninger. Likeveler det han oppfordrer til her i fullt samsvar medlovens påbud. Hvor ligger forskjellen mellomlovens påbud og det som Paulus forkynner? Hvamener han med det siste han skriver i vers 10:«og mest mot dem som er vår familie i troen.»?Legg merke til at Paulus nevner to ganger åbære en byrde – i vers 2 og vers 5. I den førstestår det at vi skal bære hverandres byrder, ogi den andre at hver må bære sin egen bør. Erdette to motstridende setninger, eller hva erdet Paulus mener her? Også flere andre stederser vi spenningen mellom å dømme og hjelpetil rette. Les også Rom 2 vers 1-5 og 21-22.Hvordan henger dette sammen? Dag 7 Gal 6,11-18Galaterbrevet uttrykker en spesiell hjertesakfor Paulus, som han nå summerer opp i en sisteappell. De som vil tvinge galaterne til omskjærelsegjør det ikke av kjærlighet til galaterne,men til seg selv. Med andre ord kan man si at detikke er Ånden som har motivert dem, men dereseget kjød. De kunne rose seg av å ha konverterthedninger til jødedommen, en religion som vargodkjent av alle som forfulgte de kristne, bådejødene og den romerske stat. Paulus´ appell omå leve i Ånden var derimot motivert av Åndenog derfor kunne Paulus heller ikke rose seg selv.Omskjærelse har ingen avgjørende makt overmennesket, men det å være en ny skapning iGuds Hellige Ånd.Til sluttNå som vi har gått gjennom hele Galaterbrevetvil jeg ikke avslutte med å foreslå en spesiell sakå tenke over. I stedet vil jeg oppfordre deg til åsette deg ned og på nytt lese over hele Galaterbrevet,uten pause. Det er ikke så langt, og detgir mye tilbake. Jeg håper også at dette ikke ersiste gangen du leser Galaterbrevet, eller for densaks skyld noen annen del av Bibelen. Budskapetvil alltid være det samme, men du vil stadig forandredeg. Derfor vil Bibelen også alltid ha noenytt å si til deg. Guds fred, miskunn og velsignelseover ditt liv videre.Sakarias IngolfssonFJELLHAUG 2/2010 17


FuglepersDiktRektors hjørneKorsetog BlodetSendt inn av: Eilert G. OnsøienHar du hørt, min venn, om Jesu Blodsom rant ned fra korsets tre som stodpå Golgatahøyden hvor Guds Lamled for deg – Si, har du skuet Ham!Kan du fatte hvor vår Frelser ledfor vår synd på smertens bitre sted!Just fordi vi alle dypt var falt,ble vår skyld med Kristi Blod betalt!Blodet, det er nådens dyre panthvori legedom for synd vi fantHer ble verdens synd og all dens grustilt til skue, også jeg og du! –Her vårt syndig kjød ble naglet fast,strøket ut da Jesu hjerte brast!Å, hvor herlig dette korsets Ordkan forløse hver og en som tror! –Hver en verdens synd en smerte varsom Han med forbannelse bar!Aldri vi et fnugg rett fatte kanav hva der Han led, vår Fresermann! –Pris Ham for det skjønne Golgata,hvor Han livet for din brøde gaJubelsang bør lyde for Guds Lam,vi i evigheten priser Ham! –Av rektor Hans Aage GravaasTiden flyr. Dager kommer og går.Noen dager er triveligere enn andre.Slik er det for oss alle. Gresset er ikkealltid grønnere på den andre siden avelva. Vi har alle vårt å hanskes med.Selv et i utgangspunktet spennendeliv kan stå i fare for å bli rutinemessigog perspektivløst. Jeg tenker oftepå dette. I slike situasjoner er detviktig å stoppe opp og reflektere overfølgende: «Hvorfor er jeg her jeg er?Hva er jeg med på? Er det noe vitsi det hele?» Det er klokt å løfte segopp et hakk, ja innta fugleperspektivet.Fuglen kan nemlig se ting bådepå kort og langt hold.Hvor oppbyggelig ble det ikke de gangene enevnet å betrakte de mange hverdagsbegivenheter ilys av en større sammenheng? Da ble det flott å møteenkeltmennesket, delta i et møte eller å bidra med detene eller det andre. Hvor flott var det ikke også å erfareGuds og medmenneskers omsorg!Selv om dagene på Fjellhaug sikkert verken erbedre eller verre enn andre steder, gleder jeg meg overå være her. Det er mye spennende å gripe fatt i. Nåroppgavene er for mange eller kreftene ikke strekker til,© iStockPhoto.com/lightguard18 FJELLHAUG 2/2010


pektivetopplever jeg at min Herre og Mester løfter meg etter hårrotaog ber meg se utover: «Se, hva du er med på! Husker du hunsom var her i fjor og som nå er i Kenya! Hva med han somnå er i Sør-Amerika? Ser du for deg dem som venter på enteologisk lærer i Mongolia? Husker du dem som sitter igjeni kirka i Ouaninou i Elfenbenskysten etter at misjonærenetrakk seg ut?» Slik kunne jeg fortsatt… Når slike tanker kommer,blir brevene plutselig lettere å skrive, telefonene blirenklere å besvare, og undervisningstimer og styremøter enfryd! Jeg tror på at Han som begynte sin gode gjerning i oss«skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag» (Fil.1,6).I de kommende uker vil det skje mye spennende på Fjellhaug.I tillegg til undervisning og annen ordinær virksomheter vi med på ulike arrangementer. Om få dager er vi vertskapfor en internasjonal konferanse hvor store deler av Misjons-Norge er tilstede. Internasjonale forelesere og gjester fra NLMsmisjonsfelter deltar. I mai får vi besøk av en anerkjent foreleseri Det gamle testamente, og omtrent på samme tidspunkter Fjellhaug Misjonshøgskoles rektor med på en internasjonalmisjonskonferanse i Japan. Flere av våre fagfolk er i år ute påkorttidsoppdrag for NLM i nært sagt alle verdensdeler. I sluttenav mai skal studenter og lærere på turne til Møre og Romsdal,og vi gleder oss bl.a. til å være med på kretsmøte i Ålesund!Parallelt med dette venter vi spent på søkertallene forhøsten. Vi håper på en liten økning i år, men må nok ventehelt til sommeren før vi vet helt sikkert hvordan det endeligeresultatet blir. Flere studenter betyr bedre økonomi, menaller mest økte muligheter. Tenk om klasserommene kunnefylles med kunnskapstørste mennesker som har oppdagetalle mulighetene og oppgavene som finnes ute i den storeverden, og som ikke bare vil være «Ordets hørere», menogså dets «gjørere» (Jak 1,22)!Fugleperspektiveter flott. Vi trengerdet. Ser vi de storelinjene og sammenhengene,blir selv denrutinemessige hverdagannerledes:Kom, Frelsar, kom innOg lys du din fred i vårt hjarta og sinn.Ja, tolk med din kjærleik det levande ord,Så vert denne staden ein himmel på jord.Då livet til kvardags får helgedagsskrudI møte med Gud!(Matias Orheim)Hans Aage Gravaas«Når oppgavene er for mange eller krefteneikke strekker til, opplever jeg at min Herre ogMester løfter meg etter hårrota og ber megse utover: «Se, hva du er med på! Husker duhun som var her i fjor og som nå er i Kenya!Hva med han som nå er i Sør-Amerika? Ser dufor deg dem som venter på en teologisk læreri Mongolia? Husker du dem som sitter igjeni kirka i Ouaninou i Elfenbenskysten etter atmisjonærene trakk seg ut?»Fjellhaugorgan for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag#2/2010 • 81. årgangUtgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug ElevlagRedaktør: Sakarias IngolfssonI redaksjonen: Kay GranliUtkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte.Neste nummer kommer i september/oktober 2010.Opplag: 12000Grafisk utforming: Helga Ligaard, z-up@ligaard.noTrykk: Allservice ASFjellhaug SkolerBibelskolen Fjellhaug (BSK)Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH)StudentheimRektor FMH: Hans Aage GravaasRektor BSK: Tor Erling FagermoenAdresse: Sinsenveien 15, N-0572 OsloTelefon: 23 23 24 00Faks: 23 23 24 10E-post: fjellhaug.skoler@nlm.noE-post Elevlaget: fjellhaugelevlag@nlm.noInternett: www.fjellhaug.noGiro: 8220 02 91987AdresseforandringerHjelp oss med å holde orden på adresseforandringved å melde den til osspå tlf. 23 23 24 00 eller epostfjellhaugelevlag@nlm.noForsidebilde fra Egypt: Magnar BekkevoldFJELLHAUG 2/2010 19


Vil du støtte oss?Vi ønsker å utvikle Fjellhaug Misjonshøgskole for å møte utfordringene i framtidensmisjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansieringfra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen ogutvikle oss.Fast givertjenesteDu kan støtte oss ved å oppretteen avtale om fast givertjeneste tilFjellhaug. Ved å opprette en avtalemed AvtaleGiro (faste overføringerfra kontoen din), velger du denenkleste og rimeligste løsningenbåde for deg selv og Fjellhaug.AvtaleGirogir deg godoversikt• Du blir varslet minst7 dager før forfall.• Din konto blir automatiskbelastet vedforfall så du slipperå betale giroen ibanken.• Du får kvitteringmed forklarendetekst på kontoutskriften.SkattefradragDet gis skattefradrag for gaver til forskningsinstitusjoner somFjellhaug Misjonshøgskole. Både personer og bedrifter/foretakkan gi skattefrie gaver. Minimumsbeløpet er kr 500,- perår. Utgjør gaven over 10.000 kroner gis det fradrag for inntilti prosent av inntekt. Tjener du 250.000 kroner kan du altsåfå fradrag for opptil 25.000 kroner. Skattefrie gaver på inntil12.000 kroner til ideelle frivillige organisasjoner kommer i tilleggtil dette. Du kan for eksempel gi fast både til Misjonssambandetog Fjellhaug Misjonshøgskole med skattefradrag.Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver ta kontakt med markedssjef Torleif Belck-Olsen, tlf 23 23 24 00 eller e-post: tbelckolsen@nlm.noFyll ut skjemaet under, underskriv, klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til Fjellhaug Misjonshøgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO. JA TAKK! Jeg ønsker å betale gaven til Fjellhaug Misjonshøgskole med AvtaleGiroMottaker Mottakers konto Beløpsgrense per trekkmåned *Fjellhaug Skoler 8220 02 91987 ...................................... kr* Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensenbli satt til kr. 2000,- per trekkmånedJeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr ............................... per måned per kvartal årlig Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned Eventuell annen dato: .......... (1.-25.)Belast mitt kontonr. Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingenKID-nr. (fylles ut av Fjellhaug) Personnr. (11 siffer)/Org.nr. for firma (9 siffer) (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) Navn: ...................................................................................................................................................................................................Adresse: ...............................................................................................................................................................................................Postnr./-sted: .......................................................................................................................................................................................Sted/dato: ............................................................. Underskrift: ............................................................................................20 FJELLHAUG 2/2010

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!