à rsrapport 2004 - Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)

Programmet for fagutvikling og forskning i allmennmedisin inord - NorgeDet er ikke foretatt endringer av styringsgruppen i Programmet i 2004. Frem til 1. juli2004 var denne satt sammen av fylkeslegene for Nordland, Troms og Finnmark, dekanenved Medisinsk Fakultet, UiTø samt representanter fra Institutt for samfunnsmedisin,UiTø. SH Dir var invitert som observatørAktiviteterDet ble sendt ut i informasjon om Programmet til 400 leger i landsdelen. Søknadsskjema sevedlegg nr 8.Bokprosjekt: Mellom nostalgi og avantgarde. Avsluttet i 2004, publiseres 2005, februar.Omtale se vedlegg nr 10MøterDet er avholdt to møter i 2004.I styringsgruppemøte 11. juni 2004 ble til sammen kr 380 200 besluttet delt ut til fem prosjekt.Referat, se vedlegg nr 4.ProsjektDet ble bevilget til sammen kr 110 000 til nye prosjekt og kr 277 500 til forlengelser/utvidelser avallerede støttede prosjekt. Spesifikasjon se vedlegg nr 4.• Ledelse, Jan Hana• Distriktslegen, Anders Svensson• Narrativ medisin, S. Thorvaldsen• Informasjon, Peder Halvorsen• Skolehelsetjeneste, Aino SnellmannAnsatte og regnskapProsjektleder i 50% stilling samt administrativ støtte i 50% er belastet fra 01.01.04. til 30.06.0404.04.08 5

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)OrganisasjonNasjonalt senter for distriktsmedisin er en fortsettelse av Nettverket for distriktsmedisinskfagutvikling. Oppstart fra 01.07.04.Det er planlagt et fagråd med representanter fra institusjoner og grupper som har fagliginteresse i NSDM. Fagrådet har ingen beslutningsmyndighet. Programmet forfagutvikling og forskning fortsetter som tidligere med et eget programstyre med desamme arbeidsoppgaver og sammensetning som tidligere.Organisasjonen kan skjematisk fremstilles som:AdministrasjonISM StyreFagliglederFagrådProgramstyreNettverkskoordinatorUlikeprosjekt ogaktiviteterProgrammetAktiviteterUt over de prosjekt som drives i regi av Programmet, har det blitt startet flere prosjektNSDM-prosjekt• SEDA Forskning i allmennpraksis. Prosjektleder Trygve S. Deraas (TSD)• Veidenes, Faglig støtte. Prosjektleder Eivind Merok• Internasjonalt bok prosjekt. Prosjektleder Toralf Hasvold (TH)• Kurs i Distriktsmedisin. Prosjektleder Elisabeth Swensen (ES)• Internasjonalt fag- og forskningsnettverk (TH, TSD, ES)04.04.08 7

Program - prosjekterEtter at Programmet ble flyttet over i NSDM er det sendt ut en invitasjon, høsten 2004.I tildelingsmøte avholdt 20. 10. 05 (referat se vedlegg nr 6) ble det besluttet å støtte til sammen 6prosjekt med totalt kr 842 784,-• Demens, Fred Andersen• Risiko, Peder Halvorsen• Beslutninger, K. Karlsen• Ledelse, Jan Hana• Sykemelding, J. Steinert• Skjulte verdier, K. M. AgledalKonferanserSommarøykonferansen 15. – 17. mars 2004. (Innbydelse, Program og notat vedrørendeinnlegg og forløp, se vedlegg 1 og 2)Ansatte og regnskapDet er ansatt• Dagligleder i 50 % stilling, Toralf Hasvold• Leder forskning, 25 % Eivind Merok• Nasjonal koordinator, 25 % Elisabeth Swensen• Administrativ leder, 100 % Per BaadnesTabell 4. Regnskapsoversikt. Programmet for perioden 01.01.-30.06.04Inntekter og underforbruk er høyrestilt negative tallovf fra 203Tilført 2004BeløpLønn og pers.koDriftskostnaderTilskudd prosjektDekningsbidragResultatSpesifisert regnskap se vedlegg nr 7MøterI perioden 01.01.04 – 30.06.04 ble det avholdt separate møter innen hhv Programmet ogNSDM, fra og med 01.07. ble Programmet inkludert i NSDM.04.04.08 8

I perioden frem til inkluderingen av Programmet ble det avholdt et møte i NSDM i regiav SH dir (2. 03. 05) i Oslo, innkalling se vedlegg 11.04.04.08 9

VedleggAlle dokument, referater eller regnskapsrapporter som det er referert til ovenfor, legges ved ide etterfølgende avsnitt.Oversikt vedleggVedlegg nr 1 Sommarøykonferansen. Innbydelse og Program ....................................................... 11Vedlegg nr 2 Notat fra Sommarøykonferansen ............................................................................... 14Vedlegg nr 3 Møtereferat 17.03.04.................................................................................................. 29Vedlegg nr 4 Møtereferat 11.06.05.................................................................................................. 33Vedlegg nr 5 Søknadsskjema........................................................................................................... 35Vedlegg nr 6 Møtereferateferat 20.10.04......................................................................................... 39Vedlegg nr 8 Regnskap Ressurskommuneprosjektet....................................................................... 43Vedlegg nr 9 Regnskap Programmet ............................................................................................... 44Vedlegg nr 10 Mellom nostalgi og avantgarde................................................................................ 45Vedlegg 11. Innkalling til møte 02.0.2004 ...................................................................................... 4604.04.08 10

Vedlegg nr 1 Sommarøykonferansen. Innbydelse og ProgramSommarøy konferansen 2004Nasjonalt senter for distriktsmedisinInstitutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Tromsø”Den moderne distriktslegen – rolle, forventninger og makt”Sommarøy 15.-17.3.2004Konferansen avholdes på Sommarøy Kurs-og feriesenter nord for Tromsø. Ankomst mandag 15.3 påettermiddagen, avreise onsdag 17.3 etter lunsj. Fellestransport fra/til Tromsø lufthavn:Avreise fra Tromsø lufthavn til Sommarøy mandag 15.3 kl 13.35Ankomst Tromsø lufthavn (fra Sommarøy) onsdag 17.3 ca. kl. 14.00Formålet er fordypning og fagutvikling basert på deltagernes medbragte behov, kunnskaper, erfaringerog aktivitet.Hva skal legerollen i lokalsamfunnet romme?Hvor skal vi forankre vår faglighet og våre beslutninger?Hvem er våre oppdragsgivere og hvordan få innflytelse?Samlingen på Sommarøy er i utgangspunktet åpen for leger og beslutningstakere innen helse medinteresse for temaet. Ved stor pågang vil vi måtte begrense antall deltagere. Vi er særlig interessert iunge/nye leger som vil være med på å sette dagsorden i debatten om framtidas distriktshelsetjeneste. Såhåper vi selvsagt at dere som har posisjoner knyttet til utdanning av leger og/eller utformingen avrammebetingelsene for de nye legene vil føle dere kallet til å komme.Sommarøy er et godt sted for konsentrert og konstruktivt samvær. Der er hav og himmel nok, stillhet,hjertelig forpleining og oppvarmet badestamp under nordlyset.Arrangøren betaler fellestransport fra/til Tromsø samt oppholdet på Sommarøy. Det kan også søkessærskilt om bidrag til dekning av reiseutgifter for de som ikke har andre budsjetter å lene seg på, menuten at vi kan forplikte oss på dette punktet.Påmelding til Per Baadnes ved ISM i Tromsø: per.baadnes@ism.uit.no innen 20. februar. Han tarseg av alt det praktiske. Spørsmål om faglig innhold rettes til undertegnede elswense@online.no , tlf95929905Velkommen!Elisabeth SwensenProsjektleder04.04.08 11

”Den moderne distriktslegen – rolle, forventninger og makt”ProgramMandag 15.3Ankomst Sommarøy senest 15.00. Servering av rundstykker og kaffe. Innlosjering og beinstrekk.16.00 VelkommenPresentasjon av deltagerneElisabeth Swensen, prosjektleder/koordinator16.30 Presentasjon av Nasjonalt senter for distriktsmedisinToralf Hasvold, professor/senterleder17.00 Samhandling mellom nivåene i helsetjenestenFinn Henry Hansen, strategi-og prosjektdirektør, Helse Nord RHF18.00 Slutt19.30 Aperitiff og middagTirsdag 16.309.00 Distriktslegerollen sett fra et Distriktsmedisinsk senterKarsten Kehlet, kommunelege/leder Finnsnes DMS09.45 Distriktslegen 2004 – ex-konge på skraphaugen eller moderne leder?Jan Hana, kommunelege10.30 Kaffepause10.45 Samtale12.00 Folkehelsearbeid i lokalsamfunnetBeate Lupton, ass. fylkeslege/dr.med13.00 Lunsj og tur (eller lur)15.00 Kravspesifikasjoner og forventninger til den moderne distriktslegenFrode Forland, avdelingsdirektør, HSdirektoratet16.00 Kaffepause16.15 Spørsmål og debattca. 17.00Slutt19.30 Aperitiff og middagOnsdag 17.mars04.04.08 12

08.30 Distriktsmedisinsk torgUtveksling av idéer, prosjekter og forslagRessurskommuneprosjektetHasvik-modellenDistriktsmedisinsk nettverkInternasjonal kontaktKurs og møteplasser10.15 Kaffepause og utsjekking11.00 Ettertanker og evaluering12.00 Lunsj13.00 Avgang fellestransport til Tromsø04.04.08 13

DeltagerlisteVedlegg nr 2 Notat fra Sommarøykonferansen”Den moderne distriktslegen – rolle, forventninger og makt”Sommarøy 15.-17.3.2004Elisabeth SwensenPeder JoakimsenErik LangfeldtFrode ForlandInger ØstraatAnette FosseEivin MerokJonas ZahlBeate LuptonAnne Karin ForsheiHelene BrandttorpAnders SvensonNina HelbergTove MyrbakkToralf HasvoldHelge LundFinn Henry HansenKarstein KehletTore DahlIvar AaraasPer Baadnes16.00 VelkommenPresentasjon av deltagerne”En fagutvikling av noe som ikke har funnet sin form, men som kan ha sitt innhold”Kravspesifikasjoner og forventninger tilden moderne distriktslegenFrode ForlandRefleksjonsrom, samtaleinvitasjon – fagutvikling innen samfunnsmedisinNSD finner sin forankring ved UiTøHva ligger i den 1. delen avevalueringen av FLO?Kvalitetsindikatorer for å måle fremgang i prosessen.Kravspesifikasjon:04.04.08 14

For å være distriktslege. Grunnlag for leveranse, grunnlag, situasjonsanalyseÅ sette ut på anbud. Hva er det vi ønsker å ha med i en fremtidsrolle som distriktsmedisiner? Kanman se distriktsmedisinen som et prosjekt, en forskningsoppgave. Ønsker at det skal bli et varig senter isamarbeid med Foretaket. Siktemål for direktoratet, mangler penger fra deptet. Primærlegedekningen ergrunnfjellet.Hva inkluderes i distriktslegeordningen/begrepet? Skal det tilsvares av den gamledistriktslegefunksjonen?21 000 000 konsultasjoner i Norge pr år, bare 5-10% nødvendig med henvisning til spesialist.Samarbeids med andre deler av helsetjenesten. Definisjon av distriktsmedisin : den som arbeider i småog oversiktlige kommuner. Noe man bli mer og mer, - en rolle man vokser inn i. Viktigheten forfellesskapet. Knyttet til det geografiske. Hva har vi å fylle distriktsmedisin rollen med? FLO skulle ikkeendre innholdet i primærlegerollen, deptet tok ikke inn lege – kommune relasjonen i utredningen.Kommunens økonomi. Hva er mest lønnsomt for kommunen? Presses til mer kurativt arbeid. Mulig atdet er nødvendig med en diskusjon av hva som skal inkluderes i allmennlegerollen. Deltagelse itverrfaglig samarbeid.FLO har stabilisert i byene, alle er fornøyde med FLO ? Skepsis når alle er enige. Hvor ertaperne og vinnerne? Stimulering til overforbruk av legetjenestene både i 1. og 2. linjetjenestene. Ledertil manglende samhandling. Etiske utfordringer for legene. FLO er under løpende evaluering, øk styrerstor del av ordningen.Allmennlegenes rolle, sykehusene, prioriteringer. Koble allmennlegene opp mot RHF’ene?Kvalitetskjennetegn:virkningsfulletryggesamordnedebrukerorienterteressurseffektiverettferdig fordelingKnytte dette til distriktslege begrepet. 1.- vil ikke bruke midler som ikke nødvendigvis ikke har noeneffekt. Lett tilgjengelig informasjon, telemedisin? (ref Hawthorns effekt). Ikke alt kan måles ieffektstørrelser. 2. – redusere sjansen for at det begås feil i behandlingen. 10% av innleggelsene leder tilfeil, jmf Ivars dødsstatistikk. tiltak til bedre samordning mellom de respektive behandlingsnivåene. 3.-trekke med pas og pårørende i behandlingen/erfaringsoppbygningen.5. – god kvalitet nårallmennmedisin utnytter ressursene effektivt. Når alle har samme mulighet til adekvat behandling. 6. –gode omforente beslutninger, tørre å delta i prioriteringsspørsmål. Samfunnsmedisinen tar stilling og ernormativ. Å være en god distriktslege er å være en god byråkrat.Finne midler for å kunne måle progresjon, kvalitetsindikatorer som knyttes til de enkeltebehandlingsnivåene. Hva er det viktig å måle innen allmennmedisin. Alt kan ikke måles men vi trengersamarbeid og hjelp for å bli bedre. Kvalitetsindikatorene kan benyttes til å definere distriktsmedisineneller vise utviklingen av faget. Vise varsomhet for ikke alt kan måles.Samhandling mellom nivåene i helsetjenestenFinn Henry HansenForetaksreformen : en barriere mot samhandling med første linjetjenesten?reformens begrunnelse var primært å styrke den innbyrden organisering og samhandling mellomenhetene i spesialisthelsetjenesten04.04.08 15

edre arbeidsdelingrisiko: fokus kan bli for innadvendtkan skape større avstandneglisjering av tiltakskjederUtformingens strukturelle karakter70 sykehus fusjonert til 33 foretakforeløpig statisk kommune strukturdelprivatiserte kommuneleger og fast legerKS kommunenes sentralforbund synes svak som overbygning for kommuneneNasjonale initiativarbeidsgruppe for samhandlingRHF og HF nivåene er representertLedelse og sekretariatBegrunnelserandsoneproblematikkteknologisk utviklingøkende levealder, eldre bølge -- demografiske endringerSamhandling og desentraliseringidentifisere arenaer for samhandlingidentifisere pas grupperforeslå arbeidsformerinnholdsmessige og begrepsmessige utvikling av nærsykehus og distriktsmedisin- arbeidsformererfaringer fra løsninger, kunnskapsdatabaseforslag til utvikling av ordningerinnstill til utvalg og foraunderstøtte realisering av samhandling former|referanse gruppe fra 1. linje og kontakt med KSSamhandling er den 3, reformenforbedre samhandlingene innen nåværende strukturerwisløf-utvalget sikter mot endringer som ligger lengre frem i tidForetaksreformens legitimitetsproblemer vil lede til strukturelle endringer jmf dagens situasjonKeeping the NHS local. Interessant rapportHelsepolitikken har siden 1990 vært fokusert på elektiv kirurgiVentelister, ventelistegaranti mvFremtidens helsetjenester:Grensene mellom de enkelte nivåene vil bli mer utydeligInstitusjonene vil bli mer åpneParallelle sentralisering/desentraliserings prosesserFokus på tiltakskjederta i bruk sencarie teknikker som gir oss muligheter til å se mer inn i fremtiden04.04.08 16

KOMMUNESAMMENSLÅINGER SYNES Å KOMMEREGIONALE SAMARBEIDSARENAER SOM GÅR PÅ TVERS AV FLERE KOMMUNEGRENSERFlere forutsetninger for å kunne gjennomføre sentraliseringer sor å kunne transportere journalene overgrenseneHvordan påvirke samhandlingenelovgivningfinansieringsordningernormer og kulturlovgivningens muligheterjussens begrensinger – overordnede lover og ikke detaljerte loveradferdslogikkde materielle og normative forutsetningersamarbeidvinn - vinn løsningergjensidig tillitForetaksøkonomi og kommuneøkonomi som begrensinger.Temaer:arenaer for samhandlingstrategiske og operativekritiske pasient grupperinstitusjonstyperlokalsykehus, distriktsmedisinsamarbeidskontrakter mellom 1. og 2. linjedesentralisering av spesialisttjenesterIKT – telemedisinVilkår for suksessFolkehelse og populasjonGod samhandling mellom nivåene forutsetter god samhandling internt innen foretakene.Spesialisthelsetjenestens forventninger til primærlegeneForventningene må ikke formuleres hierarkisklikeverdighetutvikles på en felles arenasikre legitimitetenUnngå at den ene parten taper og at den andre taper det samme, et null sum spillDistriktsmedisin:vektlegger helsetjenestens økologistedets særpregtilpasning til geografistedlige ressurseravstander04.04.08 17

Christian Nordberg-Schulz”Mellom himmel og jord” Pax forlag 1992Diskusjon/kommentarer/spørsmålkritikk av nærsykehusordningen med konkrete legesubstitusjonerhar man glemt at allmennmedisinen er et eget fag?Skal allmennlege være sykehusleger også?Organisere et sykehus med indremedisinen som en kjerne – et dokument som er ute på høringSkal man bruke distriktsmedisiner fremfor distriktslege?Hva er et lokalsykehus? Åpne opp for andre faglige tilnærminger. En sammenvoksning av stedet og denpraktiserende lege. Samarbeide med HF i kunnskapsutvikling.Samhandlingen begrenses av arbeidet/aktiviteten for å bevare lokalsykehuset.Samfunnets endringer speiler seg i aktivitetene innen de enkelte organisatoriske enhetene, foretakene,sykehusene. Organiseringen av sykehusene gjenspeiler spesialtjenestene. Generalistene er utdannet forutkantene.??Samfunnsmessige endringer medfører en organisatorisk endring av helsetjeneste i distrikt.Toralf Hasvold: det vi har tenkt faller inn i de rammene som er kommet frem i de toforedragene. Man ønsker ikke en tilbakegang til den autoritære distriktslegen. Merkelappen ”distrikt”indikerer at det ikke er en aktivitet som finner sted i en by, en fragmentert kommune helse tjenesteapparat. distriktsmedisin er det som vi ser for oss som den gode allm medisin, prosedyrer og roller, menkan velge bort mange av disse aspektene i en by praksis, noe som ikke kan skje i en distriktspraksis.Man må kunne det man skal det må legges inn en trygghet og praksis som er tilstrekkelig.Beate: Det som den enkelte distriktsmedisin kjenner til. Kjenner ikke sykehuset til. Det viktig at detfinnes møteplasser. Hva er et sted? Hvor er det forskjeller mellom de enkelte stedene. Den storeforskjellen kan synes som om det er mangel eller tilstedeværelsen av møteplasser. Helsa for alle blirdårligere for alle hvis møteplassene mangler.Frode Forland: Skandalene skyldes at noe har løpt løpsk. Samfunnsmedisinens kjerne er oversikten.Overskten kommer av å bo på en plass over lengre tid. Møteplassens rolle innen fattige samfunn, Afrika.Finn Henry Hansen: Gate-keeperrollen, må vokte om de eksisterende velferds ordningene. Balansert;rolle pas rettighetene. Stille krav til hverandre som samfunnsborgere. Møteplasser mellom foretaket ogen videre deltagelse etter at NSD er fast etablert.Distriktslegerollen sett fra et Distriktsmedisinsk senterKarsten KehletPowerPoint presentasjon, vedlegg 1distriktsmedisin som et 1,5 linjetjenesteprosjekt04.04.08 18

Den demografiske endringen leder til en økning av multi syke pasienter. Disse kan dels behandles påsentrale sykehus og som etter hvert vil komme til distriktsmedisin som et stopp på veien hjem og enallmennlege behandling der.Faren for at det skal danne seg et klasse skille mellom allmenleger / primærleger. De som er knyttet tildistriktsmedisin og de som holdes utenfor disse. En desentralisering vil ofte være en sentralisering på etannet sted.Ansvarsdelingen mellom 1. og 2. linjetjenestene.Pas tilhører det allmennmedisinske ansvarsområde. Impliserer at distriktsmedisin’ene må tilhøreallmennmedisinens ansvar. Psykiatrien viser at det lett går galt og at det faller melom to stoler.Utbygging av helsetjenester er en næringsutvikling og tilsvarende er nedbygging. Det næringsmessigevil lett bli og har blitt det sentrale poenget i den offentlige og i den politiske diskusjon. Man må kunneklarlegge grensene går mellom distriktsmedisinerne og primærlegeres domene. Ellers vil allmennlegetape i den store kampen. Den innsatsstyrte finansieringen gjør det mer lukrativt å satse pånæringsutviklingen, bruk av andre enn leger for å forestå behandlingen, jmf fødsel.Risikoforebygging og lokalsamfunnBeate LutonPowerPoint presentasjon – ”prøveforelesning 2”,velegg 2Første del av FolkeHelse loven,-” skal fremme…”Lokalsamfunn:geografisksamling av individer med samme normer, moralske holdninger og felles interesseRisiko, sjanse for skade pga livsstil og/eller levekårabsolutt risikorelativ risikoUnngå negativ risikofokusering. empowerment. bruke lokale krefter. ikke fremme sykdomsfokuseringSamfunnsdeltagelse -> mestring -> helsebot, positiv effektHøyrisiko strategier må være individrettet, mens befolkningsrettede tiltak kan være mer generelle, jmfforbyggingsparadokset.”Å endre mange litt, gir stor effekt på folkehelsa, men å endre det med mye, gir liten effekt”90% av folkehelsearbeidet finner sted utenfor helsevesenetproblemområder:04.04.08 19

+ mosjon+ kosthold+ røyking+ alkohol+ nok arbeidsplasser+ arbeidsmiljø+ fagfolk – utdanning+ ulykker+ nettverk”Spør ikke hvis man ikke har tenkt å gjøre noe med det!”Endringer av organisasjoner synes å forutsette at organisasjonen føler et eierskap til endringsprosjektet.Prosjektet skal ikke drive prosjekter selv, men benytte eksterne aktørerOppsøke den enkelte aktør på dennes hjemmebane og gi ansvar for gjennomføring av de enkeltedelprosjektene. Skriftlige avtaler.hva kan skyldes en indirekte Hawthorne - effekt.?Samarbeid mellom samfunnsfagene og medisin for å utvikle videre metoder forlokalsamfunnsmobilisering og folkehelsearbeid.Helsefremming vs RisikofokuseringDet at det er spesielle samfunn medfører at konklusjonen ikke kan appliseres direkte på andre (spesielle)samfunn.Helge Lund:stayer-evnen,ildsjeler brekker nakken kjapt.Samfunnsendringsprosesser passer godt for distriktsmedisinTverrfaglig arbeiduetisk å ikke angripe når man har metoder som man vet fungererKAP-modellen er den eneste modellen som man skal kunne bruke (Elisabeth) Det eneste man skal giekstremistene, misbrukerne er kunnskap så skal de kunne gjøre velbegrunnede valg.Faren ved å avlevere budskapet og gå! Det synes som om det er ufruktbar versjon, det må inkluderes deandre overføringsparametrene som for eksempel empati, didaktiske modeller, osv.Sentrale kampanjer vil ramme annerledes enn det som gir seg gjennom lokale ressurspersoners innsats.Nasjonalt Senter for DistriktsmedisinToralf HasvoldPower Pont presentasjon, vedlegg 304.04.08 20

Utfordringer i distriktsmedisinPremissene for NSDHva skal vi arbeide medOrganisasjonGrunnprinsippene i norsk helsevesenlikeverdighettilgjengelighetalle skal ha råd til nødvendige helsetjenesterTrendersentraliseringstendensene i tidenlegenes karriere valgkapasitet og kvalitet i undervisningen ved universitetetteknologifokuseringøkende henvisningsrate til sentrale sykehus22% av studentene ved UiO og 35% av studentene ved UiTø vil ved 1. valg velge distriktsmedisinHvor mange må utdannes for å få 100 nye leger i nord NorgeFLO som løsning av legedekningsproblemetgjennomtrekken vil vedvarefærre langvarige vakanserfremtidige utfordringerbedre rekrutteringkvalitetssikring av legene i distriktenesamhandling mellom primærlegene og lokalsykehuseneHenvisningsrate oppstillingen—Kjenner ikke til de norske forholdene, undersøkelsene er fra USAEn liten økning i henvisningsraten vil medføre en stor økning i pasientmottakene.Definisjon på distriktsmedisinlokalsamfunnsom man lever igod kvalitetrasjonell samhandling med lokalsykehusPrimærhelsetjeneste i små samfunn med stor avstand til sentra, MÅ utvikle en distriktsmedisin praksishelsetjenesteforskningbeskrive praksiskomparative studierOPPGAVER FOR NSDM04.04.08 21

samhandling mellom 1. og 2. linjetjenester – henvisningsraten. ovenforNasjonalt nettverkForslag til strategier og løsninger på rekrutteringsproblemeneVeiledning og kursing for de som skal til distrikteneFaglig støtte til leger i distrikt, de som ønsker detkontakter med studentene interesseklubberdelta i spesialistdebatten om samhandlingen i spesialisttjenestenedeltager uten mandat, ingen har gitt oss mandatetinternasjonale kontaktersamarbeid med NSAM, WONCAbilaterale kontakter gjennom enkeltprosjekterORGANISASJONSKARTETSøke utspill mot enkelt personer, kommentarer fra/til/om NSDBruken av et fagråd med eksterne representanter,skal styre de aktiviteter som skal gjennomføres i NSD7 personer (foreløpig)NSAMDirektoratetKommunelegerepresentantUiTøMuligheter for å knytte til seg eksterne leger – representativitetsproblemetLegitimitetsbehovet – skal bare representere seg selv men må ha legitimitet i miljøetEn akademisering av distriktsmedisin som skal komme i tillegg og ikke isteden forSystematisere og mobilisere den kunnskapen som finnes ”der ute”Nina HeltbergRekrutteringsparametere:Kjønntilhørighetalderkontakterforbildergutteparametrelønnselvstendighetjenteparametreusikkerhetfamilieby-faktorenUtfordringer• 70% jenter• distriktsmedisin er en mannsbastionSTUDENTGRUPPEN04.04.08 22

Løsninger• konkrete rekruttering• yrkesmesse• yrkesdager .. osv• stipender• praksis• prosjekt• studentkunnskapsbase• nettverk• student – student• 5 i styret• knyttet til seg folk sør fra• 10-15 aktive deltagere• Lakselvbukt seansen• Deltagelse av australske studenter• Leserinnlegg• Studenttidsskriftene• Dagens Medisin• Organisatoriske tiltak-struktur:• Svak indre struktur• Liten, ingen deltagelse fra de andre universitetene• 1-3 års studentene• mentor virksomhet• det finnes lite norsk litteratur vedrørende rekrutteringsparametrene• reklametur ovenfor de andre universitetene?Trenden i student undersøkelsen er andelen som blir igjen i nord Norge og som har tilhørighet, erstabil, 80%praksislærer ordningen som brekkstang for å få vekk hierarkiske hersker strukturermarkedes rolle i rekrutteringen, studentene valg. Stor effektVeidenes modellen = Hasvik modellenEivind Merok2 turnus leger, lærings verksted for leger Per Stensland1100 innbyggere i Hasvik kommune3 delt vakt.Hva kan det ligge i begrepet ”læringsverksted” for turnus leger. Formål : skape faglig trygghetFagliget, lokal tilhørighet,Hvilken retning synes distriktsmedisin å gå mhp den medisinske avtaleutviklingen som synes å finnested.Overgangen fra legeutdanningen etter ferdig utdanning og flr den egentige praksis etableringenKarin Strames ”kvantesprang”vaktsamarbeidveiledningsansvaret for turnusleger04.04.08 23

samhandling med en ”libero”lege som inngår i vaktsamarbeidet men som vil kunne delta i de flesteandre oppgavene som måtte gi seg.sentralt er 2 turnusleger samtidig3 leger samtidig på1100 mennesker !kvantespranget i profesjonaliseringenutdanne distriktsmedisin for andre kommunerveiledningsoppgavenesentrale oppgaver som skal danne grunnlaget for veilednings oppgaveneakuttmedisinlokalsamfunns psykiatritrygdemedisinlokalkunnskapta utgangspunkt i de sterke sidene som fungerer lokaltBESTHasvik sin status som ”utviklings”kommuneundervisning i lokalkunnskap, fremme de lokale store fortellingen om stedetstudentene ble med ut på de respektive historiske stedene ,” hulene som folkene bodde og som ikke villela seg evakuere”.Medisin og usikkerhet, mestring av usikkerhet er en sentral del av profesjonaliseringIkke arbeide etter ”Kontroll” for å skape sikkerhet.distriktsmedisin som tverrfaglig samarbeidsressursSpørreundersøkelsenHvor mye skal ”klippen”tjene,37,5 arbeidstimer pr uke650-700’Vektlegge sterkere FAGLINJEN frem insentiv eller kompensasjonslinjen. Det er ikke tilstrekkelig åknytte til seg leger gjennom eller vha rene markedsliberalistiske krefterStat – kommune – markedAino SchiøtzKonkurrere frem alternative bevisstheter som kan stå i mot det markeds liberalistiske kreftene.Modellen faller billigere enn de tradisjonelle metodene. Pt er det meget arbeidskrevende og dermedkostnadskrevende å skaffe leger til kommunen.Må forholde seg til den virkeligheten som man til en hver tid er i.Møtes med mistenksomhet i den del kommuner. Disse kommunene er de som ofte hat problemer medrekrutteringen.Hva er det som gjøre at man ikke får ”klipper” i alle kommuner. Muligheten for sukssess synes å at manbenytter seg av to personer. Kanskje dele Klippen på to personer.Kan det medføre at det blir for stor gjennomtrekk i kommunen dersom man hele tiden har toturnuskandidater, eller fire leger pr år som man må forholde seg til. Identifikasjonen – mangelen påidentifikasjon kunnskap om hem som er ens lege.04.04.08 24

RessurskommuneprosjektetErik LangfeldtStartet i 1999. Under UiTø under deptet, KRD og Helse deptetFinne frem til felles interesser mellom kommunehelsetjenestene og universitet. Styrke samhandlingenmellom kommunehelsetjenestene og universitetet.Det mest konkrete er de tankene som har ledet til NSD. Det har vært et prosjekt som skal avvikles ogsom måtte utvikle til noe annet.Tankeutvekslinger mellom deltagerne. Dette er det som har hatt betydning. Vanskelig å forholde seg til ,mange ganger i tvil.Nabokommunekontakter med de kommuner som ikke var ressurskommuner.Viktig har vært kontakten med universitetet. Viktig og riktig at det avvikles og går over i noe annet. Allei gruppen har bidratt og alle har fått.Beate LuptonNedlegger prosjektet, tar med seg kunnskapen inn i undervisningen. Ønsker at flere kommer til å deltasom langtidskontraktede leger som fortsetter med undervisning ved universitetet.Seleksjonen av de kommunene som ble ressurskommuner, hvorfor de og ikke oss var et spørsmål somble reist av flere av nabokommuneneToralf HasvoldNFR evalueringen, Excellent karakterenMøte med panelene, hvilke kontakter har dere med faget utenfor universitetet. Benyttet sjansen til åfortelle om Ressurskommuneprosjektet. Egentlig en faktor som ledet til den gode ratingen..Hvordan skal man trekke med seg det gode nettverket som ble etablert. Det ble et problem at det varnoen som var innefor og de som var utenfor. Ressurskommuneprosjektet er nå åpnet opp og maninviterer alle til bli universitetslektorerIvar AaraasAllmennmedisinsk eksamen, allmennmedisinen som stor-fag. Relevante samfunnsmedisinske spørsmål.Avholder eksamen ute på det enkelte legekontor ute i distrikt.Nettverksbyggingen, fagutviklingen ute i feltet, i distrikt.Elisabeth SwensenHva er det i Ressurskommuneprosjektet for meg? Kan man trekke ut av evalueringen noe som kanbenyttes i kommuner som sliter.Dersom det er flere som deler på en oppgave vil det lede til at det hele blir mer stabilt. Det man sier erdet man tenker. Man snakker før man tenker. Bruke ressurskommuneprosjektet som en samtale forening.04.04.08 25

Det at man kunne snakke med en kollega. Kanskje er det viktig å snakke selv om det ikke er likestrukturert, men man kommer i kontakt.MØTEPLASSEN er nok det beste som kom ut av prosjektet.Bærebjelken i det norske helsevesenet er primærhelsetjenesten. Allmenntjenesten er ikke tilskrevet noenmidler, på tross av at det er en allmenn erkjennelse av viktigheten i å holde en oppegåendeallmennlegetjeneste.Skap en møteplass à la ressurskommuneprosjektet i Sogn og Fjordane.Det er noen som minner meg på at jeg er lege. Dette er en påminning som ikke gir seg så lett. Man gjørbare den jobben man har – påminningen er positiv. (Helene B)Betegnelsen Ressurskommune er et godt navn. Hadde det vært mulig å drive ressurskommuneprosjektetuten offentlige midler. Kan man tenke seg at samhandlingen hadde blitt gjennomført, dersom det ikkehadde blitt tildelt midler? Sansynligvis ikke. Samlingen av gruppen i den lange reise til Canada.Studieturen var viktig. Substans tilegnelsen i tillegg til at møteplassen var viktig. Pengene har man ikkede vanlige strukturene.Hva skal det til for at man skal kunne kalle seg en ressurskommune. Det er flere veier som leder frem tilmålet. Ikke alle kommunene kan benytte de samme midlene. Tenke bredde mhp tiltakene.Fortsette Ressurskommunetanken videre – kriteriene for at man skal kunne bli kommune. FortsetteWHO kriteriene. Alle skal kunne søke å kvalifisere seg som ressurs og miljø kommune. Det trengspenger for å bygge de nødvendige nettverkene! Forslag.Stimulere legen til stabilitet og rekruttering, ressurskommuneprosjektet rettet seg egentlig ikke motkommunene, men mot legene. Sideeffekten på den kommunesiden skyldes egentlig bare den enkelteleges arbeid innen kommune. Møteplassen var ikke et kommunalt anliggende. Man fikk en anledning tilå snakke (til seg selv) for å få responser fra de andre.04.04.08 26

AvslutningPerNinaIvarDet har blitt bedre enn siste år. InspirerendeAnne KarinToreBehovet for et sted for å møtes og for å tenke sammen med andre.Vi har bruk for denne typen pustehull. Vil ta initiativ til at det skal kunne dannes tilsvarende fora lokalt.KarsteinDet er viktig for meg å få kontakter og den videre utvikling at jeg fikk komme. Referansegruppen somskal komme i vårt distriktsmedisin.HelgeVedtakene mangler og det skal ikke fattes vedtak i denne sammenhengen. Lært mye nytt. Trives i detteselskap. Korpset er mer fremtredende enn den enkelte lege.Trenger man et sugerøre i statskassen. Ja det trengs som en ekstra spore for å komme videre. Det erganske bra, det konkretiseres.ToveLært mer om distriktsmedisin enn noen gang.BeateFinner mer ut om hva vi skal ha i NSD. Den ensomme helten er heldigvis kommet mer i bakgrunnen.Videreføringen er Møteplassene er kanskje de regionale koordinatorene i NSD.Konseptet om de nye ressurskommune begrepene. En modelltenking som er kjempespennende.HeleneLojalitet er til nettverkene som binder meg til Finnmark. Det er en god ting som jeg kjenner megforpliktet til å opprettholde.IngerSetter pris på den åpenhet som finnes. Det nedfeller seg mer konkret hva som skal finnes i NSD.ZahlLært en masse, nettverksbyggingen.EivindEt oppgjør med fordommer, viktigheten av denne type møter. De politiske implikasjonene.AnetteDet er klar bestilling fra det sentrale apparatet, vi kommer ikke til å drukne i RHF. KjempefornøydErikToralfFinn Henry Hansen er meningsbærende. Frode Forland er sentral sammenfallende. Basis for å gå videre.Det ikke en ny spesialitet. Felles forståelsen er viktig. Trivelig å være i gruppen, vi kan ikke gjøre noehvis vi ikke har med oss praktikerne.PederViktige tema for oss som er distriktene. Det er en fare for at vi skal miste denne identitetenElisabethDet er ikke mange slike møteplasser som Sommarøya. Vedtakene er det vi har inne i oss. Nytteeffektener større enn det vi ser med det blotte øye.Dannelsen, den faglige dannelse, har en moralsk dimensjon.”Det gode sted” Nordberg Schultz04.04.08 27

Vedlegg 1Power Point, Karstein KehletVedlegg 2Power Point, Beate LuptonVedlegg 3Power Point, Toralf Hasvold04.04.08 28

Vedlegg nr 3 Møtereferat 17.03.04Ressurskommuneprosjektet17.03.2004Sommarøy Kurs og feriesenterDeltagere:Erik LangfeldtBeate LuptonToralf HasvoldInger Lise SelnesHelene BrandtorpKjell NysveenTore DahlIvar AaraasPer BaadnesInnledning1. NSD organisering2. Ressurskommuner – nytt konsept3. MøteplassenOppgaver for NSDToralf Hasvold innledet med å referere til møtet med Helse og Sosial direktoratet 2. marsGenerelt ble innholdet av møtet resummert til:Det er nødvendig for NSD å finne en politisk fundamentering av prosjektetMeldingene fra SH Dir er positiv (Østraat og Forland), Men det er nødvendig å få hevet det opptil en plass som gir det en fast plass i statsbudsjettet. Tilsagnet for 2004 kommer ( kr 4.000.000)og det ble antydet en ramme for 2005 på kr 4.000.000Bruke 2005 til plassering inn i organisasjonen sentraltDet må etableres et spleiselag (staten, Helse Nord og universitetet)NSD sine oppgaver (ikke fastlåst, åpen for endringer)o helsetjenesteforskning• beskrive DM praksis• komparative studier• by og land, mellom regioner, internasjonalt• samhandlinger mellom 1. og 2. linjetjenesterKan se for seg en utvikling hvor det benyttes NSD-midler til oppstarten, Og så må manforsøke å komme i en posisjon hvor NFR og HN stiller til rådighet de endelige midler.Dette kan synes å bli en prioritert oppgaveo nasjonalt nettverk (kans sees på som en forlengelse av res.kom.prosjektet)04.04.08 29

• forslag til strategier for rekruttering og stabilisering• veiledning og kursing av studenter og kolleger• faglig støtte til de som ønsker deto studentkontakter gjennom distriktsmedisinske interesseklubbero delta i fagnettet innen DM – allm.medisin om samhandlingen medspesialisthelsetjenesten (legitimitetsproblemet) (kommunelege I forumet)o internasjonale kontakter, samarbeid med• NSAM• Bilaterale gjennom deltagelse i enkelt prosjekterOrganisering av NSD –Konsekvent referering til organisasjons/aktivitets plan- styringsorgano representanter fra de forskjellige eksterne instanser- de ansatte – rollene- aktivitetero kontakt med samisk helseforskningo undervisning• ikke den ordinære undervisning• profilpåvirkning av pågående undervisning• bruke eksterne forelesere – tillegg til ordinær studieplano videre og etterutdanning• EU direktiv 2006 regler for videre og etterutdanning• Veiledningstjenesteno Samhandling med Helse Foretakene• Foretakenes kontakt med 1. linjetjenester• Telemedisin NST = rådgivningsfunksjonen, dekkes av deptet• Alt annet dekkes av Helse Nord• Strammere styringo Internasjonal kontakto Faglig støtteLangtidskontraktene – er et regulært undervisningstilbud og som skal dekkes opp av universitetet.Lage undervisningspakker som tilbys, selve undervisningen og anvendelsens av pakkene i den vanligeundervisning skal ikke dekkes opp av NSDRegionale samlinger- samsnakkes- tilbakemeldinger til sentralt NSDo de nye ressurskommunene – en diskusjon• NSD kan fungere som et Veritas som godkjenner kommuner somressurskommuner• Neppe en god ide• Kan kanskje overlates til direktoratet• Sikre at søkerkommunene fyller de kravene som er satt opp• FLO har overtatt og kommunene lener seg tilbake.04.04.08 30

• Kan benyttes som en pådriver til å inkludere helsestandarder i alleplaner mv• WHO sine kriterier• Engelske planer og aktivitetero Er det noen sammenheng mellom den enkelte kommune og hva den gjørog legenes kvaliteter?• Enkelte kommuner har tatt opp nye aktiviteter som en følge av at de bleRessurskommuner• Nettverk med løse forbindelser• Møteplasser som man kan åpne seg opp io Passe seg for å etablere A og B kommuner• Skille mellom de enkelte er ønskelig• Bruke internasjonalt anerkjente kriterier for seleksjon• Spørsmål om kriteriene er relevante for seleksjonen• Hva med de som akkurat faller utenfor?• Det finnes forskjeller mellom kommunene• Noen er bedre og noen er svakere !o Ressurskommuner er gode undervisningskommunero Hovedkoordinatoren blir leder for undervisningskommunene = ressurskommuneneo Ressurskommunene er de kommunene som satser på kvalitet, undervisning utdanning- Ikke nødvendig å være en del av ressurskommunekonseptet for å være en deltager inettverket!- Ikke hoppe på det nye for fort.o Kanskje skal det plasseres til SH Dir å godkjenne de nye ressurskommunene.o Etablere normer for hva en helsetjeneste i en kommune skal inneholde• Stor betydning for befolkningen• Leder til stabil bosetting• Velfungerende lokalmiljø hvor av helsetjenestene er et av parametrene.o Prosessen med å definere kriteriene vil være interessant og spennendeo Implementeringen bør kunne komme senereDet landsomfattende tilsynet synes å komme, kravene for faglighet, faglighetslinjenLoven er minimumskriterier. Kriterier for god praksis er et stort problem som det arbeides med på fleresteder. Saken kan tas opp senere.Kriteriene er noe å strekke seg etter men hva har dette med NSD å gjøre2. Fremdriftsplanena. Sende inn en søknad / argumenter for å få en plass i statsbudsjetteti. Send inn forslag til ”hvorfor er det viktig at vi har et nasjonalt senter”ii. Kom med de tre til fem punkteriii. Sendes innb. Masterprogram i Telemedisini. Starter til høstenii. Cand mag nivåiii. Fem bolker – en del som kalles Helsevesen1. er det noen aktiviteter man kan avlaste med teknologi mediv. brukes som timelærerec. senteret er etablert04.04.08 31

i. pengene kommerii. innen 1.07.04d. offisiell etablering 1.07.04i. markering senere når semesteret starterii. = den formelle markeringene. møteplasserf. sende ut små oppdragg. knytte seg opp til nettverk som allerede eksistererh. satse på munn til munn, annonsering?i. Alle e-mail adressene til leger i regionene ligger på HelseNetteti. Søke tillatelse til å bruke de adressene som finnes på HelseNettii.j. Bruke www.distriktsmedisin.nok. Åpning av NSD3. Avviklingsseansena. Tanai. Juni1. Tana legger premissene2. Innplassering av eksamensdagene for Toralf og Ivara. Helga etter pinseb. 3.4.5. junic. Beate lager et program i samarbeid med TanaVedtak:Beate samarbeider med Sigri om en mulig avslutningsseanse i Tana. Det være segfaglig innhold, aktiviteter, servering og innkvartering.Legges til perioden 4. – 5. – 6. Juni4. åpningen er en seremonia. forankringen i universitets systemetb. en symbolsk handling som holdes i Tromsøi. invitere nettverket til en faglig økt i etterkantPunktet Møteplassen.Ikke debattert04.04.08 32

MØTEREFERATVedlegg nr 4 Møtereferat 11.06.05Møte i: Styringsgruppen for Ressurskommuneprosjektet/Programmet forfagutvikling og forskning i Nord-Norge.Møtedato: 11. juni 2004, kl. 10.00-14.00, plan 11, MH-byggetMøteleder/referent: Ivar Aaraas/Per BaadnesTilstede: Eystein Straume, Odd Herder (for Henning Aanes), Toralf Hasvold, EivindMerok, Ivar Aaraas, Inger Lise Selnes, Per BaadnesForfall: Gerd Ersdal, Inger Østraat, Georg SagerArkivref.: 200005891-23/PHB/ILSE/472.2Sak 1/2004SaksdokumentVedtakGodkjenning av innkallingMøteinnkallingInnkallingen ble godkjentSak 2/2004 Referat fra møte 12.12. 03Saksdokument Referat fra siste møte vedlagt,VedtakReferatet ble godkjentKommentar: møte med SHDir og Helse Nord er berammet til 01.07.04NSD er ennå ikke formelt invitert fra SH Dir, men er invitert og bedt omå delta av ledelsen i Helse Nord.Sak 3/2004 Programmet – tildeling nr 1 2004Saksdokument Innstillinger og kopier av søknaderVedtakSak Kort tittel Prosjekt eier Vedtak01/ 04 Kvalitetskontroll S. Rønbeck Avslag02/ 04 Ledelse J. HanaT. Hasvold fratrer pga inhabilitet03/ 04 Distriktslegen A. Swenson04/ 04 Narrativ medisin S. Thorvalsen05/ 04 Smertestillende T. IversenBes søke ved 2. runde 2004. Mangler bilag06/ 04 Informasjon P. Halvorsen07/ 04 Skolehelsetjeneste A. SnellmannSøknad utlevert under møtetSamlet ble det bevilget kr 380 200.Vedtakene informeres søkerne pr brev snarest.04.04.08 33

Sak 4/2004 Regnskapsoversikt pr 31.05.04Saksdokument Regnskapsrapport samt kopi av tildelingsbrev 2004 lagt frem under møtet, uklarepunkter utdypetVedtakRegnskapsrapporten ble tatt til etterretningSak 5/2004 Ressurskommuneprosjektet pr 2004Muntlig orientering v/Beate Lupton.Alle ressurskommunelektorer er tilskrevet. Engasjementene opphørerpr 01.07.04Det ble stilt spørsmål om brev til ledelsen i kommunene som har deltatt iprosjektet. Ledelsen i alle ressurskommunene tilskrives og takkes for deltagelsen.Styringsgruppen for Programmet sin rolle ble tematisert.Styringsgruppen fortsetter sin oppgave som forvalter av fondsmidler forProgrammet innenfor rammen av NSD.Det utarbeides en oversikt som viser saldo pr prosjekt i Programmet samtom det er sendt inn rapport. Til neste møte fremlegges oversikten med eksemplerpå rapporter som utgangspunkt for en prinsipiell drøfting av krav til rapportering.Sak 6/2004SaksdokumentSak 7/2004Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin (NSD)Toralf Hasvold: Orienterte om forslag til oppgaver og organisatorisk struktur forNSDOppgaveområdene til NSD vil være; fagkritikk/forskning, undervisning-/kurs,samhandling, internasjonalt samarbeid, studentkontakt og faglignettverk/støtteordning.Spørsmål om behov for definisjonsmessig avklaring av distriktsmedisin begrepetble drøftet. Behovet for åpenhet og en ikke for stram definisjon av begrepet blefremhevet i den nåværende fasen. Hva er innholdet i norsk allmennmedisin og hvaer spesifikt for distrikt , er blant overordnede spørsmål NSD iflg Hasvold tar målav seg til å belyse.Det ble fremhevet at bemanningen i NSD ikke bør være for beskjeden. Å leggegrunnlag for utvikling og aktivitet i regi av NSD krever antakelig noe øktepersonell ressurser enn det som er antydet i forslaget.EventueltNeste møte:19. – 20. – 21. oktober var aktuelle datoer.Herved foreslås : Onsdag 20. oktober, kl 10 00, plan 11. MH-bygget.04.04.08 34

Vedlegg nr 5 Søknadsskjema«Navn»«Adresse1» «Adresse2»«Postnr» «Poststed»Tromsø, 17.3.2004PROGRAM FOR ALLMENNMEDISINSK FAGUTVIKLING OGFORSKNING I NORD-NORGESom et ledd i stimuleringstiltak for primærhelsetjenesten i Nord-Norge har Helsedepartementetetablert et Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge. Programmetforvaltes av Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.Gjennom dette programmet kan leger i kommunene søke om økonomisk støtte til prosjekter somer faglig utviklende og/eller er forskningsprosjekter. Prosjektene må kunne vise til at de bidrar tilå gjøre primærhelsetjenesten attraktiv for rekruttering og stabilisere den bemanning som finnes.Programmet skal støtte et stort spekter av aktiviteter, fra små pilotprosjekt til størreforskningsprosjekt. Terskelen skal være lav, men det vil bli lagt vekt på kvalitet i metode og igjennomføring.Se vedlegg ”Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge” fornærmere beskrivelse av de typer prosjekt som kan støttes av programmet.Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø vil kunne tilby prosjektveiledning i dengrad det finnes kompetanse på området.Vi håper de nordnorske legene vil benytte seg av denne muligheten til å utføre fagligutviklingsarbeid eller forskning, finansiert av dette programmet.Søknadsfrist: 1. April 2004For nærmere informasjon, kan undertegnede kontaktes.Med vennlig hilsenEivind MerokToralf HasvoldMail: eivind.merok@ism.uit.noMail : toralf.hasvold@ism.uit.noTelefon :776 44 813Telefon: 776 45 309Mobil : 958 23 422Vedlegg: 1. Beskrivelse av Programmet2. Skjema04.04.08 35

BakgrunnVedlegg 1.”Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge”Det har de siste 50 årene vært et tverrpolitisk og overordnet mål å tilby distriktene den sammehelsetjeneste som byene og tettstedene. I perioder med sterk sentralisering har også legene flyttet frautkantene og til sentrale strøkUniversitetet i Tromsø har en klar forpliktelse overfor landsdelen i denne sammenheng. Undervisning avmedisinerstudentene er helt avhengig av en velfungerende primær-helsetjeneste. Universitetet bør bl.a.derfor ha en strategi for å møte problemene med legetjenesten i distriktene.Faglig isolasjon blir ofte nevnt i forbindelse med flukten av leger fra distriktsnorge. Universitetet iTromsø bør spille en aktiv rolle i å redusere en slik isolasjonsfølelse, særlig overfor de legene som tar påseg undervisningsoppgaver for Universitetet.Som et stimuleringstiltak for primærhelsetjenesten i Nord-Norge bevilger Helsedepartementet gjennomSosial og Helsedirektoratet til et ”Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge”. Universitetet i Tromsø bestyrer flere typer fond. Gjennom denne type virksomhet er det muligfor Universitetets vitenskaplig ansatte i samarbeid med helsetjenesten i vår helseregion å drivefagutvikling og forskning på flere nivå. Et ”Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning iNord-Norge” er en mulighet til å skape komparative fortrinn ved å jobbe som primærlege i Nord-Norge.FormålFormålet med Programmet er å bidra til rekruttering og stabilisering av dekningen av allmennleger tilnordnorske distriktskommuner. Fondets suksesskriterier bør derfor sees i denne sammenhengen. Det vilsi at enhver søknad om prosjektmidler fra fondet også må kunne konkretisere at tildelingen vil habetydning for rekruttering til allmennlegestilling, eventuelt utsette eller hindre en oppsigelse.Et slikt fond bør raskt kunne finansiere en aktivitet/et prosjekt som Programstyret mener kan virkestabiliserende på legedekningen i kommunen. Alle aktiviteter som kan ha stabiliserende ellerrekrutterende effekt på leger i Nord-Norge, må kvalitetsvurderes av fondsstyret, men kravet tilstøtteverdige aktiviteter/prosjekt bør være pragmatisk.Det er viktig å se alle de aktiviteter som har som hovedmålsetting å rekruttere og stabilisere leger tilnordnorsk primærhelsetjeneste i sammenheng. Fondet må gi rom for fagutvikling, stimulering avforskningsaktiviteter for alle primærleger som er eller vil bli knyttet til landsdelen. Det vil dermed væreen ekstra ressurs og mulighet for de legene som fullfører de nasjonale kursene og foruniversitetertslektorene i ressurskommunene i landsdelen.OrganiseringProgrammet skal ha et styre på seks medlemmer, med en representant fra hver av de tre Fylkeslegene ogtre representanter fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. En av Universitetets04.04.08 36

epresentanter fungerer som leder. Administrasjonen av Programmet legges til Institutt forsamfunnsmedisin.Sosial og Helsedirektoratet er invitert til å inneha observatørstatus i styre.Styret møtes fast to ganger i året for tildeling av prosjektmidler, Programmets styreleder har fullmakt tilå tildele mindre prosjektmidler som kan ha betydning for rekruttering og stabilisering og som det hasterå få avgjort.BudsjettSkal Programmet kunne brukes fleksibelt og som en trinnvis finansiering av små utredninger som kanutvikles etter hvert til større prosjekter, må det ha en viss størrelse. Programmet dekker alle utgifter iforbindelse med prosjektet, både lønn, drift og mindre utstyr.For å oppnå den ønskede rekrutterende effekten, er det viktig at prosjekter som fyller kvalitetskraveneog suksesskriteriene, kan forvente tildeling av midler.TidsplanProgrammet ble etablert 1999. Det sendes ut informasjon til alle legene i landsdelen hvert halvår.Prosjekter som tildeles midler må sende inn regnskap og progresjonsrapporter/ferdig rapporter årlig.Siden oppstarten i 1999 er det gitt støtte til 49 prosjekt med en total ramme på mer enn 5.000.000 kroner04.04.08 37

Vedlegg 2.Søknadsskjema tilProgram for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-NorgeSendes tilUniversitetet i TromsøISMAtt: Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge9037 TROMSØLegg ved prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan, veiledererklæring og budsjettSøkerPostadressePostnummer og sted«Navn»«Adresse1»«Adresse2»«Postnr» «Poststed»Prosjektets betegnelseeller kort beskrivelseav temaKommuneOmsøkt beløpVeilederOppstartRapportdatoAvsluttes datoSignatur:Dato:04.04.08 38

ReferatVedlegg nr 6 Møtereferateferat 20.10.04Møte i : Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin –”Program for fagutvikling og forskning i allmennmedisin, Nord-Norge”Møtedato: 20. oktober 2004, klokken 10:00-13:00Tilstede: Odd Herder, Gerd Ersdal, Eystein Straume, Toralf Hasvold, Eivind Merok, Ivar Aaraas, PerBaadnes (ref)Sak 8/2004SaksdokumentGodkjenning av innkalling/dagsordenInnkallingsbrevDet ble bedt om at antatt tidsramme for møtet framgår av innkallingen.Forslag fra møteleder om at Sak 10/2004 Statutter skulle behandlesunder Eventuelt og at Sak 12/2004 Økonomi skulle behandles før11/2004 Søknader ble tatt til følge.Sak 9/2004 Referat møte 11.06.2004Saksdokument Møtereferat 11.06.04VedtakSak 10/2004Referat ble godkjentStatutter og vedtekter for ”Programmet”Saken ses i sammenheng med drøftelse av videre utvikling av”Nasjonalt senter for distriktsmedisin” jfr. sak 8/2004 & 14/2004,jfr. også kommentar under sak 11/2004.Sak 11/2004 Søknader til ”Programmet”, 2 gangs tildeling 2004.Saksdokument Innstillinger og søknader til Programmet 2. termin 2004.Kommentar: Ved gjennomgang av søknadene var det en del diskusjon omprinsippspørsmål som det er aktuelt å avklare ved en kommende revisjon avstatutter og vedtekter for ”Programmet”.VedtakDet ble gjort vedtak slik det fremgår av følgende oppstilling:04.04.08 39

Søknad Betegnelse Søker Beløp Vedtak08/04 Demens F. Andersen 350 000 Innvilget 329 65409/04 Risiko P. Halvorsen 68 000 Innvilget10/04 Beslutninger K. Karlsen 70 550 Innvilget11/04 K. Mohammed Avslag12/04 Kirurgi M. B. Lund Forlengelse Innvilget13/04 Ledelse J. Hana 100 000 Innvilget, forutsetning :ettersendelse av budsjettog fremdriftsplan14/04 Sykemelding J. Steinert 149 580 Innvilget15/04 Skjulte K. M. Agledal 125 000 InnvilgetverdierSum totalt 842 784Alle søkere tilskrives og informeres.Sak 12/2004 Økonomi - Regnskap pr 01.10.2004Sakdokument Regnskapsoversikter for prosjektene D5609 og D5610Saken ble behandlet før sak 11/2004 SøknaderSummariske regnskapsoversikter pr 01.10.2004 ble gjennomgått. Det ble påpektat regnskapsoversiktene bør kunne gjøres mer forståelige. Det bør fremgåi større detalj hvilke enkeltposter som inngår i samlepostene, og det bør væremer tekst knyttet til tallene, slik at oversikten er mest mulig selvforklarende.Tall i den utsendte oversikten ble korrigert med overføring til Programmetfra avsluttet prosjekt (”Ressurskommuneprosjektet”), noe som innebarat i alt kr. 842.794 var disponibelt for utdeling 2. termin 2004.Sak 13/2004SaksdokumentProsjektoversiktDokument med korte beskrivelser av avsluttede og pågåendeprosjekter, som har fått midler fra ”Programmet” 1999-2004.Oversikten over prosjektene ble godt mottatt. Det kom forslag om at oversiktensuppleres med opplysninger om innvilgelsesår. Avsluttede prosjekt utensluttrapport for, skal følges opp. Anførte forslag til supplerende opplysningerfølges opp, og oversikten sendes ut til alle deltagere.To eksempler på sluttrapporter ble utdeltSak 14/2004Eventuelt – Nasjonalt Senter for DistriktsmedisinToralf Hasvold orienterte om kontakten med SHDir og Helse Nord, og bakgrunnenfor at et tidligere bebudet møte enda ikke har funnet sted. Når det gjelder planeneframover synes det å være enighet om at kontakt med både SHDir, Sosialkomiteener viktig, og videre at det tas ny kontakt med Helsedepartementet (K. Røynesdal)for videre råd og bistand. Et plandokument som beskriver ”Nasjonalt Senter”, ogherunder ”Programmet”, utformes så snart som mulig som grunnlag for videredrøftelser og samarbeid.04.04.08 40

Forslag til utlysning for 1. termin 2005: medio februar 2005Forslag til søknadsfrist 1. termin 2005: medio marsForslag til neste styringsgruppe møte: primo april 2005, uke 14, (sent møte pga påske i uke 12 – 13)foreslår onsdag 6. aprilTromsø, 27.10.04Ivar AaraasStyringsgruppelederPer BaadnesSekretær04.04.08 41

Vedlegg nr 7 Regnskap NSDM04.04.08 42

Vedlegg nr 8 Regnskap Ressurskommuneprosjektet04.04.08 43

Vedlegg nr 9 Regnskap Programmet04.04.08 44

Vedlegg nr 10 Mellom nostalgi og avantgardeOlaug S. Lian og Eivind Merok (red.):Mellom nostalgi og avantgarde. Distriktsmedisin i moderne tid.Høyskoleforlaget 2005.ISBN:82-7634-652-9Pris: Kr. 298,-I en internasjonal sammenheng står distriktsmedisinen i dag i et spenningsfelt mellom avantgarde ognostalgi; mellom å være en nytenkende og banebrytende medisinsk fortropp og å lengte seg tilbake tilfortiden. Hensikten med denne boken er å utforske dette spenningsfeltet i en søken etter noe som kankalles distriktsmedisinens egenart, identitet og ”vesen” i det moderne samfunn. Målet er å diskuteredistriktsmedisinens kjennetegn og særtrekk fra ulike faglige ståsted, og med utgangspunkt både iteoretiske og erfaringsbaserte perspektiver. Ulike forfattere tilnærmer seg altså samme tema, men medforskjellige teorier, begreper og forståelsesformer, og med ulike spørsmålsstillinger. Ved siden av dettematiske har boken fem gjennomgående motiver eller grunnideer som samler og forener de ulikebidragene: flerfaglighet, sammenhengs- og helhetsforståelse, det moderne samfunn, kulturellhelseforståelse og en essayistisk, fortellende form. Boken er primært beregnet for medisinerstudenter ogfor spesialistutdanningen i allmennmedisin, men kan også leses av andre med interesse for feltet.Foruten redaktørene har boken bidrag skrevet av Aina Schiøtz, Åge Wifstad, Edmund Edvardsen, EivindVestbø, Eystein Straume, Torgeir Gilje Lid, Hilde Sandvik, John Nessa og Anette Fosse, samt bilder tattav Rune Eraker.Olaug S. Lian (f. 1964) er dr. polit. i sosiologi, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin,Universitetet i Tromsø, og forskningsveileder ved Universitetssykehuset Nord-Norge.Eivind Merok (f. 1956) er cand. med., master of public health, kommunelege I i Hasvik kommune iFinnmark, og prosjektleder ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø.Bokomtale.04.04.08 45

Helsedepartementet v/ Kjell Røynesdal, Universiteteti Tromsø v/ ISM,Universitetet i Bergen v/ISF,Dnlf,FM i Finnmark v/ Fylkeslegen,FM i Nordland v/Fylkeslegen,FM i Sogn og Fjordane v/Fylkeslegen,SHdir v/ avdeling for kommunale tjenesterDeres ref:Saksbehandler: inoVår ref: 04/00000Arkivkode:Dato: 11.02.2004Vedlegg 11. Innkalling til møte 02.0.2004Invitasjon til møte om videreføring av distriktsmedisinprosjektene ved ISMMøtetid/sted: Tirsdag 2. mars kl 11:30-15:00 - SHdir, 10 etg. rom1030Varighet: 3,5 timerEmne: Veien videre for den distriktsmedisinske satsningen, - hvordanlegge til rette for at medisinske personell i utkantstrøk kan få etbedre arbeidsmiljø og en faglig utviklingStaten har siden høsten 1998 bevilget midler til rekrutterings- og stabiliseringstiltak forallmennlegetjenesten i utkantområder. Det er dette vi nå kaller distriktsmedisin, og universitet i Tromsøhar siden 1999 fått inntill 6 mill årlig fordelt på tre prosjekter:• Program for fagutvikling og forskning i allmennmedisin i Nord-Norge• Universitetslektorer og ressurskommuner• Nasjonalt senter for distriktsmedisin i TromsøDe to førstnevnte prosjektene ble evaluert høsten 2003, og evalueringsrapporten vedlegges.Bevilgningen til rekrutterings- og stabiliseringstiltak for allmennlegetjenesten er i 2004 betydeligredusert. Dette fordi det ikke lenger er et stort underskudd på leger, og midlene er overført tiltannhelsefeltet. Årets bevilgningen til distriktsmedisin er derfor redusert til kr 4 mill.I 2004 vil faglig utviklingsarbeide for å skape en stabil og faglig dyktig legebemanning i distrikteneprioriteres. SHdir inviterer derfor til idedugnad. Tema for dugnaden kan være å se på hva som børprioriteres i 2004, samt legge opp en strategi for kommende år.Vi hadde ønsket at dette skulle bli et møte med bred deltakelse og stor kreativitet, men siden midlene ogdermed mulighetene til nye tiltak er redusert, har vi måtte begrense oss til noen av mest aktuellesamarbeidspartene.Et tema vi ønsker drøftet på møtet er samarbeidet med Sogn og Fjordane. Hvordan har samarbeidet værtog hva er forventningene?For at møtet skal være kreativt, men samtidig være litt strukturert har vi følgende forslag tildagsorden:1. Runde rundt bordet med presentasjon av deltakere04.04.08 46

2. Presentasjon av nåværende prosjekter3. Presentasjon av evalueringsrapporten med påfølgende diskusjon4. Samarbeidet med Sogn og Fjordane5. Presentasjon av Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin med påfølgende diskusjon6. Innspill om satsingsområder og aktiviteter for det nye senteret7. Veien videre, diskusjon og oppsummering8. EventueltVi inviterer til lunch kl 11:30, og begynner møtet kl. 12:00.Vel møtt!Med vennlig hilsenHarald E. HaugeavdelingsdirektørInger E. Østraatførstekonsulent04.04.08 47