JUSSI BJÖRLING - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no
  • No tags were found...

JUSSI BJÖRLING - Forsiden - Foreningen Norden

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDENNordens hus som er tegnet av den finske arkitektenAlvar Aalto åpnet dørene i 1968. Husetsdirektør Max Dager (t.v) jobber hardt for at detskal bli en av Islands viktigste turistattraksjoner.Husfest på IslandNordens hus er igjen blitt Islands kulturelle midtpunkt. Men det måtte en sirkusdirektør tilfor å snu røde tall og publikumssvikt. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSENAlvar Aaltos arkitektoniske lille perleligger i et myrlandskap et par steinkastfra Reykjavik sentrum. Vendt mot byen ogHallgrímskirkja, og med innenriksflyplassenog Perlan i ryggen, får man følelsen avat det Nordiske huset ligger midt i naturen,midt i byen.Det var en av de siste store prosjekteneden genierklærte finske arkitekten gjorde.Det var få som hadde trodd at han ville taseg tid til prosjektet ute i Atlanterhavet, dade nordiske undervisnings- og kulturministernebestemte seg for det unike prosjektetå bygge et fellesnordisk hus i Island. Aaltosvarte ja. Uten betenkningstid. Han ville tilog med gjøre det med glede sa han.Det moderne og tidløse designet, trekkerfortsatt folk til huset, som rommer et stortbibliotek, en sal som brukes til foredrag, filmog konserter og restauranten “Dill”.OBLIGATORISK ATTRAKSJONHusets direktør siden 2006, Max Dager, harstore visjoner for huset. Han vil at det skalbli en like viktig severdighet som geysir.– Det nordiske huset skal bli et heltnaturlig innslag for turistene. Og jeg er ikkefornøyd før alle står utenfor og tar bilde av segselv med huset i bakgrunnen, ler direktørensom kommer fra det frie kulturlivet i Sverige,hvor han blant annet grunnla Circus Circör.601/2011 www.norden.no


DEBATT I NORDENForbundsstaten NordenFornyet interesse for nordisk samarbeid– For første gang på flere hundre år har de nordiske landene mulighet til å fordype samarbeidetuten at stormaktene griper inn, sa Gunnar Wetterberg da han nylig holdt et engasjerendeforedrag på et åpent møte i Foreningen Norden. Wetterbergs tanker om en nordisk forbundsstathar ført til fornyet interesse for Norden og til debatt om hvordan det nordiske samarbeidetskal se ut i fremtiden. TEKST: ESPEN STEDJEDe nordiske økonomiene er tett sammenflettet,og vi har siden 1954 hattet felles arbeidsmarked. Dersom landenedanner et forbund, vil det frigjøre et viktigøkonomisk potensial, hevder Wetterberg.I Nordisk Råd og Ministerråds årbokskriver han at en nordisk forbundsstatetter sveitsisk modell vil styrke det nordiskehjemmemarkedet. De ulike økonomiskeDersom landenedanner et forbund, vildet frigjøre et viktigøkonomisk potensialstrukturene kan gjøre forbundsstaten merrobust mot skiftninger i verdensøkonomien.Et mer integrert arbeidsmarked vil gjøredet enklere for bedriftene å få kompetentarbeidskraft, og innvandrere vil få størrevalgmuligheter. Forbundsstaten vil ha ensterk og bred base for forskning og forskningspolitikk.På den måten vil Nordensamlet oppnå større velstand enn hvertenkelt land hver for seg.G 20 OG SIKKERHETSERKLÆRINGUavhengig av Wetterberg, har flere politikeretatt til orde for punktene i Wetterbergsbok. Både utenriksminister Jonas GahrStøre og finansminister Sigbjørn Johnsenvil ha større nordisk innflytelse i G 20 ogFaksimile fra Dagbladet 08. februar 2011.mener Norden bør ha en plass her. Samleter de nordiske landene blant verdensti største økonomier og blant de størstebidragsytere til FN og andre organisasjoner.I den såkalte ”Stoltenberg-rapporten”foreslår Thorvald Stoltenberg at de nordiskelandene bør utstede en gjensidig sikkerhetspolitisksolidaritetserklæring, der de på enforpliktende måte klargjør hvordan de vilreagere dersom et nordisk land blir utsattfor et ytre angrep eller for utilbørlig press.Foreningen Norden Norge vedtok i sittprinsipp-program for 2010–12 å arbeide forat Norden bør bli representert i G 20, og for801/2011 www.norden.no


DEBATT I NORDENat de nordiske landene bør ha en gjensidigsikkerhetspolitisk erklæring.KOMMENTARER I MEDIADiskusjonen om Forbundsstaten Nordenhar bidratt til en økt interesse for å diskuterenordisk samarbeid, også i media.I dag er det den somvil minst sombestemmerI forbindelse med Wetterbergs besøk,kommenterte stortingspolitikerne OlemicThommessen og Martin Kolberg forslagetom en nordisk forbundsstat i NRK Søndagsavisa.Begge var, ut i fra ulike ståsteder, positivetil et tettere nordisk samarbeid og ansådet som viktig og riktig at politikerne i Nordendrøfter Wetterbergs tanker.– Globaliseringen betyr at vi må tenke istørre regioner, sa Thommessen. Det storespørsmålet er om vi kan akseptere en formfor overnasjonalitet i Norden. I dag er detden som vil minst som bestemmer.– Vi må tenke i Wetterbergs baner for åbevare velferdsstaten og sikre den økonomiskeveksten i Norden på en riktig og fornuftigmåte, sa Kolberg til Søndagsavisa.Dagbladkommentator Stein Aabø skrevat det er en ting at en svensk professor fablerom en forbundsstat, men at norske politikerefra Høyre og Arbeiderpartiet omfavnerideen, er en annen.FORSTUDIE OG STUDIEHEFTENorden står overfor store utfordringer iforhold til globaliseringen og demografi, ogden nordiske modellen er under press. Wetterbergsarbeid kan sette diskusjonene ogutfordringene i perspektiv, i følge ForeningeneNordens Forbund. Derfor har forbundetoppfordret Nordisk Råd til å nedsette engruppe med forskere, politikere, journalister,representanter fra næringslivet og organisasjoner,som kan utarbeide en forstudieom et fordypet nordisk samarbeid. Samtidiger det foreslått folkelige høringer om ideenei de nordiske landene.Sammen med Vuxenskolan har FöreningenNorden i Sverige utviklet et studieheftetil boken Forbundsstaten Norden som Nordenslokallag og andre kan benytte til ådiskutere hvordan det fremtidige nordiskesamarbeidet kan se ut.Uavhengig av hva man mener om forbundsstateller ikke, skaper debatten omForbundsstaten Norden ny interesse forNorden og hvordan det nordiske samarbeidetkan og bør utvikles.Historiker og samfunnsdebattant GunnarWetterberg holdt et engasjerende foredrag foren fullsatt sal på Voksenåsen i februar 2011.Bla om og les Sverre Jervells tankerom et fordypet nordisk samarbeid.FOTO: JOHANNES JANSSON/NORDEN.ORGForbundsstaten NordenKjøp Gunnar Wetterbergs bok“Forbundsstaten Norden”til medlemspris.Få med gratis studiehefte.Kun kr. 80,– (porto tilkommer)For bestilling: 22 51 67 60eller e-post: foreningen@norden.nowww.norden.no 01/2011 9


DEBATT I NORDENHvor går Norden ognordisk samarbeid?– Boka Forbundsstaten Norden er et debatt-innspill vi trenger i en tid hvor nordisk samarbeider plaget av to problemer: det drepende krav om konsensus og fravær av debatt ogvisjoner. Boka til Gunnar Wetterberg ryster opp i dette. Den skaper debatt, og den leggerfram et sett visjoner. TEKST: SVERRE JERVELLDet er vanskelig å forstå nordisksamarbeid uten å se på forholdet tilNordens omgivelser. Wetterberg har rettnår han skriver i boka at andre europeiskemakter har gjort sitt for å hindre at Nordenble samlet til en stat. Både Russland, Tysklandog England mislikte tanken på en tungstat i nord som til overmål kontrollerte inngangentil Østersjøen.FOTO: ISTOCKPHOTO.COMPRESS FRA OMVERDENENMen bildet er mer komplisert. Uro i forholdtil ytre makter har virket positivt på nordisksamling og samarbeid. Bak skandinavismenpå 1800-tallet lå ønsket om å bygge opp etskandinavisk fellesskap og styrke nordiskkultur i forhold til omgivelsene. Svenskenebar i seg en gammel frykt for Russland, ogdanskene sin dype skepsis til “det tyske”. ForNorge var situasjonen annerledes. Nordmennfryktet hverken russere eller tyskereden gang. Norsk nasjonal identitet ble utformeti motsetningen til “det svenske” og“det danske”. Derfor slo skandinavismenaldri rot i Norge.Den kalde krigen virket også positivtpå nordisk samarbeid selv om sikkerhetspolitikkenble holdt utenfor. Det ytre pressstimulerte nordisk samarbeid. Etter 1989har det ytre presset mot Norden som fløtut av den kalde krigen, forsvunnet. Hvaskjer nå? Jo, da er det en fare for at sentrifugalekrefter blir for sterke og nordisk landtrekkes i ulike retninger.NORDISKE LAND I BEVEGELSEEtter Murens fall har vi sett bevegelser idet nordiske systemet. To nordiske land,Danmark og Finland, fanges av sentrifu-1001/2011 www.norden.no


DEBATT I NORDENturer på plass nå, vil det bli lettere å skalereopp disse strukturene dersom behovet erder. Og dersom det ikke er noe stort behovfor det, kan vi la samarbeidet ligge. Jeg tenkeraltså i en nordisk beredskap.Hvis Norden skal ta et større ansvar foregen sikkerhet, så må vi begynne med måtenvi tenker på. I min rapport forsøker jeg åtegne et nytt mentalt kart over nordisk sikkerhet.De tradisjonelle mentale kartene i hovedstedenebygger på at sikkerhet har å gjøremed forsvar av hvert lands grenser. Landeneser i helt ulike retninger: Norge nordøstover,Sverige og Finland østover og Danmark såsørover så lenge landet hadde et militærtforsvar.I det mentale kart jeg forsøker å tegne irapporten ser jeg Norden mer som én sikkerhetspolitiskregion. De nordiske land harstore sikkerhetspolitiske fellesinteresser. Deter for eksempel i alle nordiske lands interesseat det er stabilitet og ro i Nordens nærområder.Dette er et ansvar vi må ta sammen.I rapporten legger jeg fram 13 konkreteforslag. Flere av dem er uttrykk for mittønske om at de nordiske land sammen skalta større ansvar for stabilitet i områdenerundt Norge.HVA SKJER MED FORSLAGENE?La meg med én gang understreke at jegikke ventet at de nordiske utenriksministreskulle komme sammen og vedta en rekke avforslagene. Jeg ser dette som en langsiktigprosess, hvor min oppgave er å agendasettedet nordiske samarbeid om utenriks- ogforsvarspolitikk, og få i gang prosesser i enslik retning. Det har blitt skapt mer debattog kommer flere reaksjoner enn jeg ventet.Norden er igjen satt på den politiske dagsorden.Jeg noterer også nye viktige visjonæreinnlegg i denne debatten som GunnarWetterbergs artikkel om “ForbundsstatenNorden” i Nordisk Råd og Ministerråds årbok.Jeg mener også at de fem utenriksministrenehar satt i gang viktige politiske prosesserselv om vi foreløpig ikke har sett såmange konkrete resultater av de 13 forslagene.Nå visste jeg selvsagt at det også villekomme motreaksjoner på flere av mineforslag, særlig når man drøftet konkreteopplegg. Disse kommer ofte fra gruppersom ser seg tjent med dagens ordning ogsom derfor ikke ønsker endring.Det er heller ikke overraskende at mye avstøtten til rapporten kommer fra regjeringeneog parlamentene i de nordiske land, ogfra opinion, mens de administrative elitene inordiske land er mer skeptiske. Det forholdat vi er inne i en fase med økonomisk tilbakegang,gjør det enda vanskeligere å få tilnye opplegg.ØKONOMISK Å SAMARBEIDEMen samtidig må jeg peke på at det skjer engod del på nordisk plan. Jeg tenker da ikkeminst på samarbeid om forsvaret. Dette byggerpå et initiativ som tre nordiske forsvarssjefertok før jeg kom i gang med rapportenmin, men jeg som jeg aktivt støtter.Dette var ikke noe politisk utspill fraforsvarssjefene. Det hadde snarere en økonomiskbegrunnelse. Den norske forsvarssjefen,Sverre Diesen, formulerte det enkelt.Det koster stadig mer å holde et modernehøyteknologiforsvar. De små nordiske landvil ikke kunne følge med i dette uten at desamarbeider. Det enkelte nordiske land harsimpelthen ikke råd til å utvikle et slikt forsvaralene. Alternativet til nordisk samarbeidom forsvarsspørsmål kan derfor bli atlandene ikke får råd til å holde et moderneforsvar.Men her møter vi også raskt motkreftene.Den kommer gjerne fra de som er sterktforankret i dagens atlantiske og europeiskestrukturer. De mener nordiske samarbeidkommer i konflikt med hensynet til NATOsamarbeidetog EU-samarbeidet.Mine forslag i rapporten mener jeg kankomme i tillegg til det som skjer innenfordagens NATO- og EU-strukturer. Jeg tror atdette er uproblematisk i en tid hvor Sverigeog Finland har et vidtgående partnerskapssamarbeidmed NATO, og Norge og IslandEØS-avtaler med EU. Jeg har i alle fall ikkefått noen konkrete innvendinger fra NATOogEU-hold.EN NY TIDSFASEMange vil spørre om det i det hele tatt errealistisk at de nordiske land får i gang etpolitisk samarbeid. Noen vil hevde at historienom nordisk politisk samarbeid erhistorien om de mislykkede prosjektene:Nordisk forsvarsforbund, NORØK, nordiskTV-satellitt mm. De gikk ikke i nordisksammenheng. De nordiske land har fåttrealisert mange av sine samarbeidsambisjoner,men det har skjedd innenfor rammenav europeisk samarbeid (EFTA, EU, EØS),eller innenfor en atlantisk ramme (NATO,PfP).Fortiden må ikke hindre oss i å kommemed nye forslag, for nå er vi jo på mangemåter i en helt ny tidsfase i det nordiskesamarbeidet. Den første store testen på omdet er vilje til å gå videre får vi på nordiskutenriksministermøte i Helsingfors i april2011.I min rapport har jeg lagt vekt på atnoen land kan gå foran ved gjennomføringav forslagene, og så kan andre kommeetter når tiden er moden. La de som er mestinteressert gå foran, og la ikke de som ermest nølende bestemme tempoet!OPTIMISTISKJeg er optimist på vegne av Norden ognordisk samarbeid. Jeg vil avslutte denneartikkelen med å nevne to grunner til denneoptimisme:– Vår nordiske historiske arv, og kanskjesærlig den skjeve balansen mellom Sverigeog andre nordiske land gjorde det vanskeligå få til et samarbeid i fortiden. Jeg mener atvi nå er inne i en fase der det er en bedreøkonomisk og mental balanse i Norden sombegunstiger samarbeid. Jeg mener at det erlangt mindre frykt for en svensk dominansenn før. Jeg tror det også gjelder Finland.– De nordiske land har fått mer felles interesserå ivareta. Tidligere var Norden enperifer og mindre interessant del av Europa.Nå har Norden blitt mer relevant, ikke minstsom transittområde og produksjonsområdefor energi, for utviklingen i Arktis og somtransittområde for framtidige skipstransportmellom Atlanterhavet og Stillehavet. Vifår dermed større interesse i å sikre nordiskstabilitet og i å sikre at nordiske stemmerblir hørt.Så får vi se om dette vil gi seg praktiskeutslag i form av mer nordisk samarbeid omutenriks- og sikkerhetspolitikk. Jeg er, somsagt, optimist!www.norden.no 01/2011 13


Jussi som Faust på Metropolitan 1939.Han satte i sin tid rekord på Metropolitanved å bli klappet inn igjen 28 ganger.(Foto: Jussi Björling-museet)1401/2011 www.norden.no


PORTRETTET: JUSSI BJÖRLINGHele Nordens JussiHan er blitt en døråpner til musikkens verden for flere generasjoner, og regnes som en avtidenes største sangere. I år ville Jussi Björling, som var like populær i Finnmark som i Skåneog Helsingfors, ha fylt hundre år. TEKST: MONA VAAGANDa det britiske musikktidsskriftetClassic CD i 1999 skulle kåre århundretstenor, ble det verken Pavorotti, Domingoeller Caruso. Det ble Jussi Björling fraDalarna i Sverige. Han døde i 1960, bare 49år gammel, på høyden av sin stemmeprakt.I dag er han kanskje enda mer verdsatt ennnoengang, mener den finlandssvenske journalistenog forfatteren Yrsa Stenius, som i2002 ga ut en kritikerrost biografi om ham.Björling treffer lytteren midt i “livsfølelsenssolar plexus”, skriver Stenius.Gunnar Thorbjørnsen, medlem i det skandinaviskeJussi Björling-selskapet, er enig.Han var 19 år da han første gang hørteJussi Björlings O helga natt i NRKs Ønskekonserten,og ble fullstendig grepet.– Jeg hørte med en gang at han “sangfor meg”. Det unike med Björling er for detførste at han synger uendelig vakkert. Fordet andre handler det om vemodet i stemmenhans. Og for det tredje synger han så“naturlig”, sier han.IKKE BARE RUND OG GLADHvem var egentlig personen Jussi Björling?Yrsa Stenius ville i sin biografi gi et merkomplekst bilde av den verdenskjente kunstnerenenn det som til da hadde kommetfram. Hun mener at han lenge ble undervurderti Sverige.– Han er blitt framstilt som en rund ogglad gubbe, et naturbarn som sang guddommeligog som drakk litt for mye iblant. Ellersvar det ikke noe spesielt ved ham. Man såikke anstrengelsen hans og målbevisstheten.Men når man trenger inn i Jussi Björlingsliv, så ser man hvor eksepsjonelt det var, sierhun.Jussi Björling i yngre år. Også de som vanligvis ikke gikk på klassiske konserter eller i operaen likte JussiBjörling, ifølge hans biograf Yrsa Stenius. Foto: BMG Ariola.Jussi Björling ble født 5. februar 1911i Borlänge og vokste opp i Stora Tuna likei nærheten. Moren Ester døde tidlig i tuberkulose.Faren, David Björling, var sangpedagogog en habil tenor, og oppdagettidlig Jussis talent. Første gang Jussi sangoffentlig var som treåring. Fem år gammelble han trekkplasteret i Björlingkvartetten,som besto av faren og brødrene Olleog Gösta. Sangkvartetten dro på turneer ihele Sverige og besøkte også USA. Dethesblesende programmet gjorde at guttenesskolegang ble nokså sporadisk. Det delærte, gjennom farens jernharde musikalske4www.norden.no 01/2011 15


PORTRETTET: JUSSI BJÖRLINGAnna-Lisa og Jussi Björling. Bildet er tatt i 1957 i losjen hans etter en forestilling med Verdis Aida. Foto: Jussi Björling-museetritet skyldtes ikke minst at han bevisst søkteseg til et bredt publikum, mener hun.- Han sang i folkeparker og på stadion vedstore idrettsarrangementer. Og han sang fraveldig tidlig av i radio, sier Stenius, og leggertil at Björling også valgte et konsertrepertoarsom folk kjente seg igjen i. Till havs og Land,du välsignade var noen av publikumsfavorittene.HELSEN SVIKTERPå slutten av 1950-tallet begynte Jussi Björlingshelse å svikte. Han var sliten, og merketogså hjerteforstyrrelser. Alkoholen, somhadde vært hans følgesvenn i mange år, tokstadig mer overhånd, noe som førte til avlystekonserter og spydige kommentarer ipressen. Yrsa Stenius mener hans alkoholmisbruker blitt forenklet og vulgarisert.– Man har liksom sett det som en skammeligside hos ham. Men da jeg tolket hansliv og gjerning, så jeg at alkoholen var enhelt naturlig fluktvei, hvor han for en stundkunne glemme alt som tynget ham. Muligenshadde også alkoholen en forløsendeeffekt på hans sang, selv om drikkingen etterhvertble mer og mer selvdestruktiv. Hanville på et vis ødelegge seg selv, pappas gullstrupe,skriver Stenius.“SYNG BJÖRLING, SYNG!”Jussi Björlings siste opptreden ble friluftskonsertenpå Skansen i Stockholm 20.august 1960. Tre uker senere, natten til 9.september, døde han av et hjerteattakk ifamiliens sommerhus på Siarö i Stockholmsskjærgård.Drøyt 50 år etter at han gikk bort, havnerBjörling nesten alltid som nummer én eller toi kåringer over verdens beste tenorer, fortellerJan-Olof Damberg, leder for Jussi Björlingmuseeti Borlänge. Den britiske musikkkritikerenStephen Hastings har sagt at avalle det tjuende århundrets tenorer var JussiBjörling den som hadde den mest fullkomnekombinasjonen av stemme, musikalitet ogteknikk. En gang under en prøve med denlegendariske dirigenten Arturo Toscanini,som var kjent for sin tyranniske stil, ble Björlingnervøs da dirigenten ikke gjorde tegntil at han skulle slutte å synge. “Skal jeg ikkestoppe snart?” spurte til slutt Björling. Toscaninibare smilte og ristet på hodet. “SyngBjörling, syng! Så følger jeg Dem.”Jussi Björling (1911-1960)Jussi Björling sang i løpet av sitt livover 40 ulike tenorroller. Noen av demest kjente er Rodolfo i Puccinis LaBohème og Manrico i Verdis Trubaduren.Hans platekarriere som voksenstrakte seg fra 1929 til 1960. Innspillingeneomfattet folkesanger, romanser,religiøse verk og operaverk, deriblant11 komplette operaer. Under psevdonymetErik Odde spilte Björling ogsåinn dansemusikk. Han opptrådte ogsåen rekke ganger sammen med ektefellenAnna-Lisa Björling.Mer info:Yrsa Stenius: Tills vingen brister – en bokom Jussi Björling. Brombergs, 2002.jussibjorlingsallskapet.comjussibjorlingsociety.orgwww.norden.no 01/2011 17


1801/2011 www.norden.no


HISTORISKE NORDENUniversitetet somnordisk bastionUniversitetet i Oslo fyller 200 år i år, og med det jubilerer også norsk universitetsliv. Universitetsmiljøethar vært et lokomotiv innen nordisk samarbeid og fellesskap. Særlig rundtmidten av 1800-tallet stod den nordiske idé sterkt. TEKST: TOR IVAR HANSENDet var studentene som gikk forani å ta opp skandinavismen i Norge.De importerte ideen fra sine studentbrødrei Uppsala, Lund og København, og framidten av 1840-tallet var studentmiljøeti Christiania sterkt preget av ideen om deskandinaviske folkenes slektskap og samhold,en idé om at skandinavene var ett folkog at Skandinavia var deres fedreland. Denskandinaviske bevegelsen tok mange ulikeretninger, hvor noen mer moderate nøydeseg med å arbeide for et styrket kultureltfelleskap, mens de ytterliggående menteNorge, Sverige og Danmark måtte samlesunder en stat.STUDENTMØTENE I CHRISTIANIASkandinavismen kom til uttrykk hos studentenepå mange ulike vis, med de storeskandinaviske studentmøtene som de meststorslagne markeringene. De norske studentenedeltok for første gang i 1845, da gikkturen til København. Myndighetene var pådette tidspunktet skeptiske til studentenesengasjement, og flere av talerne under møtetble i etterkant etterforsket.I 1851 var de norske studentene vertskapfor første gang. De svenske og danskestudentene fikk en storslagen mottagelse vedankomsten til Christiania, og i dagene somfulgte ble det holdt fester med svulmendetaler, korsang og sjenerøs bevertning. Detble også arrangert en rekke utflukter til områdenerundt byen. Møtet satte den ellers såstille byen praktisk talt på hodet, hele byenvar engasjert i begivenheten. Gjestene varinnlosjert i en rekke privathjem, og det varstor publikumstilstrømning til alle arrangementene.Studentene fra Uppsala haddeStudentmøtet i Uppsala og Stockholm 1856: Kong Oscar I tar imot studentene ved Stockholms slott.Bildene kommer fra Leopold Alm: Det skandinaviska Student-Tåget 1856 (Stockholm, 1856).ikke kunnet komme, så året etter ble det arrangertet nytt møte for disse.Studentmøtet i Christiania 1869 ble detmest spektakulære av møtene arrangert iNorge. Avskjedsballet på Akershus festningvar kanskje det mest strålende studentarrangementeti Norge på hele 1800-tallet.Tre tusen studenter og innbudne gjesterdeltok. Lokalene var pyntet med blomster,faner og flagg. Byster av nordiske vitenskapsmennog forfattere stod oppstilt langsveggene. Byens damer, som til vanlig ikkehadde adgang til studentarrangementer, varogså invitert.“FESTEN TIL FEDRENES MINNE”Fra midten av 1840-tallet ble det feiret enfast årlig nordisk fest hvor skandinavismensretorikk lå i luften. Det NorskeStudentersamfund oppfordret studentmiljøenei Uppsala, Lund og Københavntil å feire den 13. januar som ”festen til fedrenesminne” eller ”oldnordisk lag”. Deville feire de gamle nordiske minner og dissesbetydning for det nyvakte nordiske liv.Det ble også lagt vekt på det akademiskefellesskapet og at et samarbeid var nødvendigfor å sikre en selvstendig nordiskvitenskap, og mang en broderskapsskål bleutbrakt. Inspirert av tidens fascinasjon fornordisk oldtid og norrøn kultur, skulle dethelst skåles i drikkehorn for Odin og Tor, ogdet skulle helst serveres bjørneskinke. Vedet par anledninger ble det også holdt talerpå islandsk.Selv om de skandinaviske studentmøteneetter hvert mistet mye av sitt politiskeinnhold, fortsatte studentene å møtes. Festentil fedrenes minne hadde sin etterlevningtil ut på 1970-tallet.www.norden.no 01/2011 19


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDENBåthusen i fiskeläget Skage är idylliskt röda. Fram till 1950-talet var fiske en viktig näring på Sottunga. Numera handlar det mest om fiske till husbehov ochsportfiske.På Sottunga finns(nästan)alltÖriket Åland består av sexton kommuner. Den minsta av dem är natursköna Sottunga.TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK“Liten, men naggande god” säger manpå svenska. Det uttrycket passar fintpå Sottunga kommun, Finlands och förmodligenEU:s minsta. Men fast kommunenär liten, har de 118 invånarna allt de behöver:skola, barnträdgård, hälsovård, butik,post, bank, bibliotek, internetcafé, kyrka ochförsamling. Förutom givetvis ett kommunkontor,som delar hus med banken ochhälsostationen.Sottunga ligger i Ålands östra skärgård.Man kommer dit med hjälp av Ålandstrafiken,Södra linjen. Färjorna heter m/s Skiftetoch m/s Gudingen. Överfarten från Långnäspå fasta Åland tar ungefär en timme ochfemton minuter.Färjan lägger till vid hamnen, Bryggansom den kallas. Här ligger också restaurangSalteriet. Det går att hyra en röd liten stugamed fin utsikt över hamnen av Harriet Pettersson,som bor på Sottunga sommartid.Vintrarna tillbringar hon i Indien.FRÅN FÄRJLÄGET ÄR det tre kilometer upp tillSottunga by. Vill man inte promenera, ellersaknar bil, har Andelshandeln parkeratnågra cyklar nere vid hamnen, som gästseglarnakan använda sig av.I centrum av byn ligger skolhuset, somjust nu inte har många elever. Ett par barnfamiljerhar nyligen flyttat bort från ön, ochdå sjönk elevantalet från 13 till 9.Ålands första vindkraftverk, Vinghals,uppfördes på Sottunga år 1992. Ännu envindmölla restes år 2005, och det betyderatt Sottunga nu genom vindkraft producerarmer ström än vad ön själv behöver.EN AV SOTTUNGAS sevärdheter är den gamla2001/2011 www.norden.no


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDENDen lilla träkyrkan på Sottunga uppfördes på1700-talet. Redan på 1500-talet hade det funnitsett sjöfararkapell på ön.De flesta byar på Åland har sin egen midsommarstång.Traditionen går tillbaka till 1800-talet.kyrkan. Ursprungligen fanns det ett sjöfararkapellpå ön, redan år 1544 enligturkunderna. En senare kyrka brändes nerunder Stora ofreden i början av 1700-talet.Den nuvarande rödmålade träkyrkan äruppförd på samma ställe. Klockstapeln uppfördesår 1770.Sottunga delar präst med öarna Kökaroch Föglö. De utgör tillsammans Ålandssödra skärgårdsförsamling.Midsommarstången är en typisk åländsktradition. På Sottunga har den rests sedan1800-talet. Kransarna hänger kvar hela året.De tas först ner då stången pyntas igen följandemidsommar.SOTTUNGA VILL GÄRNA kallas ”den gröna ön“.Det gröna förstärks av vassreningsverket,som finns uppe i byn. Övergödningenav åkrar har gjort att fisknäten överallt iskärgården är fyllda med alger och andraföroreningar. Men reningsverket på Sottungarensar nu bort största delen av de näringsämnenfrån öns gårdar som annars skulle habelastat ekosystemet.Tidigare odlades sockerbetor i stor stilpå Sottunga. Men från och med år 2008är det slut med det. EU’s regler gör att detinte längre lönar sig. Också mjölkböndernatvingas som följd av EU-reglerna upphöramed sin verksamhet. I dag finns det bara enenda mjölkbonde kvar på Sottunga. Någrabönder har gått över till biffdjur.Fiske var fram till 1950-talet en avhuvudnäringarna. Särskilt strömmingsfiskevar ännu under 1940-talet en viktig inkomstkällaför Sottungaborna. Numera handlardet mest om husbehovsfiske och sportfiskei liten skala. De vackra rödmyllade båthusenstår kvar vid stranden i fiskeläget Skage.SOTTUNGA ÄR EN rik kommun, inkomsten percapita är den högsta i hela Åland. Det berorbland annat på att det finns några personersom är bra på att investera och handla medaktier.– Men kommunen har i dag ekonomiskabekymmer, berättar komnundirektör Christervon Essen. Problemet är att bara hälftenav invånarna är i arbetsför ålder. Och skattpå kapitalinkomster går till finska statenoch inte till kommunen. Åland har Finlandsäldsta befolkning, och Sottunga har Ålandsäldsta. Kostnaderna för äldreomsorgen harökat med 450 procent på bara ett par år. Detdriver kommunen mot stupet. Vi hoppas attlandskapet Åland ska ta över ansvaret förhela äldreomsorgen, säger kommundirektören.– Vi vill gärna locka hit fler barnfamiljer,säger Christer von Essen. Det finns bådetjänster och lediga bostäder. Han är ocksåintresserad av nya entreprenörer, och avfolk som kan jobba på distans, till exempelfrilansande journalister, IT- och kulturarbetare.Det skulle dessutom gälla att få flergästseglare och andra turister att hitta tillSottunga. Ön är lummig och vacker och detfinns mycket att uppleva. Sottunga stugbyerbjuder övernattning uppe i kyrkbyn. Ocksåpå Husö finns en stugby.Kransarna är i den åländska flaggans färger: röd,gul och blå. Efter midsommaren får de hängakvar hela året till nästa midsommar.Men kan en så liten kommun överleva i detlånga loppet?– Kommunsammanslagning är den hetastefrågan till kommande val på Åland, berättarChrister von Essen. Själv är han emot:– Sammanläggning är ingen bra idé omman vill ha en levande skärgård där folk faktisktbor. En kommunsammanslagning ärett perfekt sätt att rationalisera bort folk frånskärgården.Vägen till Sottunga:Ålandstrafikens färjor till Sottunga utgårfrån Långnäs på Lumparland, enhalvtimmes bilfärd från Mariehamn.Södra linjens ändstation är Galtby påKorpo, 3½ timmes färjpass från Sottunga.Från Galtby tar det två timmarmed bil till Åbo. Ett behändigt sätt attta sig till Åland via Sverige är med Eckerölinjenfrån Grisslehamn till Eckerö.Billigare och charmigare än de storarederierna Viking Line och Silja Line.Nyttiga webbsidor:alandstrafiken.axsottunga.axeckerolinjen.fiwww.norden.no 01/2011 21


KULTUR I NORDENErik Lindeborg fremførte tre selvkomponerte stykker foran fullsatt sal.Gunnhild Øyehaug leste et utdrag fra boka Vente, blinke som blegitt ut på svensk i fjor.grensa, mener de tildelingen av prisen kanvære en katalysator for en fremtidig norsksvenskutveksling og samarbeid.– Tildelingen er med på å introdusereoss, og en vei inn på det svenske og norskemarkedet, sier Øyehaug.– Ja jeg er enig. Jeg håper også dette kanvære begynnelsen på et nærmere samarbeid,nikker Lindeberg.Han har imidlertid også opparbeidet seget stort nordisk nettverk gjennom studieneved den Kungliga Musikhögskolan i Stockholm.– Hele den nordiske jazzscenen er sværtvelintegrert, spesielt når det gjelder skolene.Så selv om jeg har studert i Sverige har jeget ganske stort kontaktnett både i Norge ogDanmark, og delvis i Finland også. Alle denordiske skolene er internasjonale.NORDISK NETTVERKEr det et lignende nettverk for forfattere,som det er for musikere?– Ja på en måte. Jeg har vært så heldig å boi Bergen, og siden begynnelsen av 2000-tallet,har vi hatt to store poesifestivaler sommønstret veldig mange poeter fra Sverige. Ogi tidskrift-sammenhenger føler jeg at deter et sterkt samarbeid mellom nordiskeredaksjoner, og jeg har også gode vennerblant danske, svenske og finlandsvenske forfattere.Jeg føler at det er et kontaktnett ogat man leser hverandre, og at det er et slagsfellesnordisk kollegium, i tillegg til det rentnorske, forteller Øyehaug.Prispengene pålydende 50.000 norskekroner gir Erik Lindeborg anledning til åspille inn og gi ut mer musikk.– For meg gir det en enormt stor mulighetog det er en kjempefin pris å motta.Men jeg håper også det vil gi meg mulighettil å spille mer i Norge.– Det er jo ofte slik som forfatter atman må si ja til veldig mange oppdrag forå stadig vekk kunne betale regningene sine,men med disse prispengene kan jeg konsentreremeg om skrivingen en stund, smilerGunnhild Øyehaug.Prins Eugens KulturprisPRINS EUGEN var svensk-norsk prins fremtil 1905. Han ble også kalt kunstnerprinsenfordi han både samlet på kunstog malte selv.Siden 2005 har Prins Eugens Kulturprisblitt delt ut til en norsk og en svenskartist som arbeider for svensk-norskeforbindelser. Prisen ble etablert i forbindelsemed 100-årsmarkeringen forunionsoppløsningen.Prins Eugen var norgesvenn og aktivforkjemper for å skape gode forbindelsermellom Norge og Sverige etterunionsoppløsningen.Da han døde i Stockholm i 1947, blehele hans kunstsamling testamentertbort til den svenske staten. Allerede i1948 åpnet kunstmuseet Prins EugensWaldemarsudde.www.norden.no 01/2011 23


FILM I NORDENNorsk regissør, svensk hovedrolle og dansk manusforfatter er suksessoppskriften på filmen En ganske snill mann som ble vist på Nordische Filmtage i Lübeck. Herer Stellan Skarsgård som Ulrik. ©TrustNordiskNordisk film i LübeckSiden 1956 har Lübeck rullet ut den røde løperen for nordisk film.TEKST: IDA SVINGEN MOLübeck er verdenskjent for sin søtemarsipan og som NobelprisforfatterThomas Manns hjemby. Men det mangeikke vet er at hansabyen også er ekspertpå nordisk film. Siden 1956 har NordischeFilmtage i Lübeck spent opp lerretet forfilmperler fra nord.I høst ble festivalen arrangert for 52. gangmed filmer som norske En ganske snill mannog Limbo, danske Kvinden der drømte om enmand og svenske Svinalängorna på programmet.Tilsammen vises rundt 140 filmer på denfem dager lange festivalen, deriblant også filmfra de baltiske landene.Linde Fröhlich har de siste ti årene ledetden kunstneriske delen av festivalen. Selv harhun har vært fascinert av nordisk kultur heltsiden hun forelsket seg i Astrid Lindgrens“Karlsson på taket” som barn. MagasinetNorden møtte den kunnskapsrike og engasjertefestivalsjefen i Lübeck under festivalen.INTEGRERER OUTSIDERNE– Nordisk film har tradisjon for å fortelleom menneskets tilstand og mellommenneskeligeforhold. Det går helt tilbake til destore Bergman-dramaene, men man ser detogså i de seneste filmene. De handler ofteom familiesamhørighet og ulike grupper isamfunnet. Vi møter titt outsidere som portretterespå en sympatisk måte. Vi blir bedrekjent med dem og tar dem til oss, menerLinde Fröhlich og fortsetter:– Til forskjell fra tyske filmer prøverfilmene fra Norden å integrere outsidernesine. Tyske filmer handler ofte om at de reiservekk, mens de nordiske filmene fortellerhva som skjer når de blir. Det er interessant.– Hvorfor er det slik?– Det fins outsidere overalt. Forskjellener om vi bryr oss eller om vi ser vekk. Jegtror det har noe med samfunnet å gjøre. Denordiske landene er små samfunn, iallefallsammenlignet med Tyskland, og kanskje erman derfor også mer avhengig av å ta varepå hverandre, sier filmsjefen.– De nordiske landene har dessutenen lang tradisjon som sosialdemokratiskesamfunn og er opptatt av samhold og konsens.Det syns jeg er fascinerende og jeg trormange samfunn, spesielt i krisetider, leteretter felles løsninger. Besøkstallene her påfestivalen taler også for at mennesker vil sekonkrete historier om hvordan man kan løse2401/2011 www.norden.no


SPRÅK I NORDENVant skrivekonkurransenBruk skandinavisk! arrangerte i høst en skrivekonkurranse for ungdom. Juryen har nå kåretto vinnere. Vi presenterer her vinneren i kategorien “over 19 år”, Sebastian Holmgård.Mångfaldens egenvärdeAv: Sebastian Holmgård, 19 år fra Jakobstad i FinlandKring år 800 börjar något intressanthända i Norden. Hittills har Nordenvarit en lingvistisk enhet. Alla, norrmän,danskar och svenskar, har talat ettgemensamt språk. Nu börjar man plötsligtupptäcka skillnader mellan språket i öst ochdet i väst. Språken är fortfarande inbördesförståeliga, men skillnaden är klart märkbar.Någonting hade hänt.Det man inte visste då var att detta var entrend som skulle fortsätta, och stundviseskalera, över 1000 år framåt i tiden. Detsom de säkert inte kunde tänka sig var attdessa språk en dag inte längre skulle varainbördes förståeliga. Detta till trots att invånarnai, det då framtida, Norden ständigtskulle ökan samarbetet sinsemellan.Här är vi nu. Aldrig förr har människor haftstörre möjligheter att samarbeta internationellt,studera i ett annat nordiskt land ellerbara diskutera med människor i andra delarav Skandinavien via sociala medier och andranya former av kommunikation. Detta tilltrots visar undersökning efter undersökningatt unga idag förstår de andra nordiskaspråken sämre än den förra generationen isamma ålder. Det finns t.o.m. dialekter inomsvenskan som inte är inbördes förståeliga. Låtmig berätta en historia om en incident somhände min kompis Frans.Frans och några andra var på shoppingresatill Stockholm. De var alla från Närpes, enfinlandssvensk by i mellersta Finland, somär känd för sin breda dialekt. För att undvikamissförstånd hade de alla lagt på sinbredaste ”mumin-svenska”. Allt hade gåttfriktionsfritt ända tills Frans skulle beställavarm korv från en Sibylla kiosk. När hangick fram och tilltalade killen i kioskenglömde han helt bort sin fina standardsvenskaoch uttalade något, som är svårtatt stava till med det latinska alfabetet, mensom borde ha låtit något som: ”kan ett få eijnvarman korv o liägg sinap åop?”. Korvkillensåg alldeles perplex ut, men hämtade sigsnabbt och vände sig om och ropade till sinkollega: ”Johan, du kan väl isländska? Kandu komma hit ett slag?”.Vad är då lösningen på vårt lilla skandinaviskadilemma? En ny röst som trätt inpå scenen nyligen är Gunnar Wetterberg.Wetterberg vill att Nordens stater skall slås ihop och bilda någon slags modern Kalmarunion.Officiell litteratur, vägskyltar ochsådant skulle skrivas på finska och ett av deskandinaviska språken.Fast få är beredda att gå så långt som Wetterbergbörjar allt fler anse att en ökad uniformitetvore till gagn för inter-skandinavisktsamarbete, och ett språkligt och politisktmer homogent skandinavien skulle tveklöstha sina fördelar. Utbyte av arbetskraft ochstuderande samt en lägre tröskel för internationelltsamarbete skulle bidra enormt påså många områden. Trots det, kan jag personligeninte låta bli att förhålla mig skeptiskgentemot en sådan lösning.Får jag nu presentera min egen högst ödmjukasynpunkt i ärendet? Ni förstår, i min åsiktär mångfalden av språk i Norden en rikedom.Sebastian Holmgård fra Finland vant høstensskrivekonkurranse.Att ha flera språk, närbelägna både geografisktoch lingvistiskt, är den bästa inkörsportentill språkkunskap i hela världen. Urett språkperspektiv är Skandinavien somWilly Wonkas chokladfabrik! Alla har härmöjligheten att lära sig ett språk som är närabesläktat med sitt eget modersmål och dessutomha de enorma möjligheter att få användasina kunskaper i praktiken, vilket är nyckelntill det hela. Detta sänker i sin tur ribban för2601/2011 www.norden.no


SPRÅK I NORDENatt lära sig flera språk. Förstår vi egentligenvilken guldgruva vi sitter på här?Språkkunskap är något av det viktigaste mankan besitta i dagens värld. Så fort man lär sigett nytt språk öppnas dörren till en hel massapositioner i arbetslivet. Än viktigare än det,så öppnas möjligheterna till att förstå människorpå ett helt annat sätt. Det är ett faktumatt ens språk påverkar ens identitet. Allasom är två-språkiga vet hur ens sätt att förasig ändras när man byter språk. När mankan kommunicera med någon från ett annatland på dennes eget språk rivs en del av denbarriär som skiljer människor av olika kultureråt, och det är något av det värdefullastejag kan tänka mig.Dock, över allt detta. Över alla dessa praktiskafördelar som språkkunnighet innebärfinns något som pratar för språkkunnighet,något allt för ofta glöms bort idag. Nämligendet, att det är roligt! Jag satt en gång påen buss när en äldre man satte sig bredviden yngre kvinna som läste en engelsk bok.Mannen sken upp när han såg att hon lästepå engelska och började prata vitt och brettpå, en rätt så hackig, engelska om alla sinaeskapader i USA. Kvinnan försökte vid fleratillfällen förklara att hon nog pratade svenska,men mannen tog ingen notis. Till sist gavsig kvinnan och spelade med. Man kundeinte beröva en gammal man från det nöjehan uppenbarligen fick av att prata ett språksom han lärt sig någon gång för länge sedan.Denna glädje är gemensam för alla som lärtsig ett språk. De tar varje givet tillfälle i aktatt prata sitt inlärda språk med någon annan,dels för att öva, men mest för att det ärså förbaskat roligt!Summan av kardemumman är alltså, enligtmig: att sammanfösa de nordiska språken tillett gemensamt språk vore en enorm förlustför världen. Förutom att alla språk har ettenormt egenvärde så berövar man framtidagenerationer från den bästa inkörsporten tillspråkens underbara värld som över huvudtagetkan låta sig finnas i dagens värld. Attistället arbeta för bättre inter-skandinaviskspråkkunskap är ett lika värdefullt kall somnågot annat. För att det är praktiskt, viktigtkulturellt och politiskt, men framför allt föratt det är roligt!Skandinavisk på skolen?– Det viktigste fortrinn Norden har fremfor mange andre regioner, erdet språkfellesskapet vi har i skandinavisk, skrev Foreningen Nordensstyreleder og stortingspolitiker Olemic Thommessen i en kronikk i Aftenposten17. februar i år. Thommesen ber nå kunnskapsministeren redegjørefor hvordan skandinavisk skal prioriteres i skolen.THOMMESSEN VISTE i sin kronikk til resultatetav en nylig foretatt undersøkelsegjort av utdanningsdirektoratet. I undersøkelsenble det blant annet spurtom hvordan skolene forholder seg tilundervisningen i svensk og dansk, ogikke overraskende kom det frem atskolene legger liten vekt på skandinaviskespråk og at de i liten grad oppfyllerde krav læreplanen setter.I henhold til læreplanen skal eleveneetter fjerde trinn forstå noe svensk ogdansk tale. Etter syvende trinn skal elevenekunne gjengi innholdet i enklelitterære tekster på svensk og dansk.Etter videregående skole skal de kunnegjøre rede for forskjeller mellom denordiske språkene, norrønt og modernenorsk, dessuten gjøre rede for de nordiskelands språksituasjon og språkpolitikk.– Det er altså ikke mye det er snakkom, men ikke desto mindre er det viktigat i alle fall dette oppfylles, påpekerThommessen i sin kronikk.Også generalsekretær i Nordisk Ministerråd,Halldór Ásgrímsson, er enig medThommessen, og skriver i sitt svar atdet innad i Nordisk Ministerråd stadigfokuseres mer på skandinavisk språkforståelse.Dette gjelder også for finner,færinger, grønlendere og islendinger.– Å arbeide med språk er en evigoppgave, og vi kan bruke all den innsatsfra dere som er interessert i oppgaven,skriver Ásgrímsson.Thommessen peker på globaliseringog økt internasjonal konkurranse somrelevansgrunnlag for sine uttalelser.– I globaliseringsprosessen ser vi atden internasjonale konkurransen blirsterkere, og at kravet til regional tenkningblir mer nødvendig i takt meddette. Et viktig tema bør da være et merforpliktende nordisk samarbeid, skriverThommessen, og peker også på det faktumat de nordiske land til sammen erverdens tiende største økonomi og derforvil ha større gjennomslagskraft ved åstå sammen enn hver for seg.Skolen er et av de områdene innenfordet politiske virkefeltet der det går anå gjøre noe konkret. Thommessen hardefor sendt en interpellasjon til kunnskapsministerKristin Halvorsen hvorhan viser til undersøkelsen gjort av Utdanningsdirektoratet,og ber henne redegjørefor hva hennes departement vilgjøre for at skolene skal ta læreplanenpå alvor og at svensk og dansk skal blien prioritert del av undervisningen.– Det nordiske samarbeidet ervesentlig større på velvilje enn påhandlekraft, det er et spor vi vil ut avog språksaken, og skolene ville være etgodt sted å begynne, konkludererThommessen.www.norden.no 01/2011 27


HISTORISKE NORDENFOTO: MARIT KLEPPE EGGEGod nabohjelp fra Sverige og Danmark både under og etter krigen har gitt Trond Torud et sterkt nordisk engasjement i voksen alder.Til Danmark for å “gjøre seg fet”Rugbrød, hvitt brød, smør og egg – iskrem med jordbærsyltetøy. Et mat-eventyr for TrondTorud som i 1945, etter fem magre krigsår i Oslo, ble sendt til Danmark på sommerferie i regiav Foreningen Norden. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE– Jeg gikk i 6. klasse ved Grefsen skole.Det var folkeskolelæreren min somplukket ut meg og to andre elever. Hvorfordet ble akkurat oss, vet jeg ikke. Jeg var ikkeutmagret, men jeg så nok ganske tynn ogblek ut, forteller Torud om den sommerenda han var 12 år og fikk tilbringe seks ukerpå en dansk bondegård.Krigen var nettopp over, og danskene ogsvenskene ønsket å yte nabohjelp til norskebarn. Foreningen Norden fikk ansvaret forå arrangere “barneforsendelsene”, mens dennorske, danske og svenske stat betalte reiseutgiftene.Til sammen reiste 12.233 norskebarn til Danmark og Sverige på ferie sommerenog høsten 1945.HESTER OG HØYTrond Torud serverer kaffe hjemme påStrømmen og forteller om familien Lind iNørre Asmindrup, like ved Nykøbing påSjælland, som han ble kjent med for 66 årsiden.Først tok vi tog til København. Der blevi fordelt og sendt videre til ulike steder iDanmark. Både jeg og Kari fra klassen minhavnet omtrent i samme område. Jeg kom tiltre generasjoner Lind, og bonden Erik sattemeg i arbeid umiddelbart, forteller Torud.Den danske vertsfamilien så behovetbåde for å servere mat og bygge opp fysikkentil den unge, tynne nordmannen. Dessutenvar det sunt å jobbe for føden, mentede.Jeg husker spesielt godt at vi sjauet høy.Vi kjørte ikke høyvogna opp på låvebrua2801/2011 www.norden.no


HISTORISKE NORDENsom i Norge, men sto i vogna og kastet høyetopp på høyloftet. Det var hardt arbeid. Enav de første dagene jeg var der, ble jeg bedtom å hente hesten hjem fra beitet. Jeg haddealdri sittet på en hest, og nå måtte jeg ri utenbåde sal og bissel. Men faktisk ble jeg ganskeskarp i trav etter hvert, forteller Torud.RIKELIG MED MATTorud husker godt både hestene, det triveligevertskapet og sykkelturene inn til Nykøbing.Han var verken plaget av hjemlengsel ellerspråkproblemer, bortsett fra den gangen hanfikk beskjed om å hente purreløk og renskethalve kjøkkenhagen for purre, fordi matmorhadde bedt om 12–14 stykker. Det hun villeha var gressløk. Men først og fremst huskerhan de gode måltidene. Det fortelles at barnasom var med i de nordiske “barneforsendelsene”la på seg i snitt fire kilo i løpet avoppholdet.Jeg ble veid da jeg kom til familien, ogderetter veide bonden meg hver uke. Nå kanjeg ikke erindre hvor mye jeg la på meg, menjeg er sikker på at det var mer enn fire kilo.Jeg var merkbart tyngre og sterkere da jegkom hjem, mener Torud.Til hvert brødmåltid ble det servert totyper brød og to sorter smør. Til det danskerugbrødet ble det spist et gråaktig smør lagetav svinefett. På det hvite hvetebrødet bruktede det gule smøret. Det var rikelig med egg,kjøtt og fløte. Og Torud kjenner ennå denspesielle følelsen det var å smake iskrem foraller første gang – iskrem med jordbærsyltetøy.– Ja, det var mye mat og veldig god mat.Selv om noe av det sikkert var litt uvant,kan jeg ikke huske at det var noe jeg ikkelikte. Nå var jeg naturligvis ikke særlig kresenheller. En må huske at jeg under krigenhadde levd med klippfisk og poteter til middagnesten hver eneste dag, sier Torud.POTETER TIL ALTHan synes det blir for sterkt å snakke omhungersnød, men i likhet mange andreOslo-familier opplevde familien Torudmerkbar matmangel gjennom alle krigsårene.Det var klippfisk og kålrabi-biff tilmiddag – og et “underlig” brød til frokost.– Brødet hadde hard skorpe rundt. Innivar det bare en fuktig klump, og det var ikkespesielt godt. Ellers gikk det mye i poteterhjemme hos oss. Etter middag – og vi var joaldri særlig mette etter den – kokte vi en nyrunde med poteter. Disse laget vi lomper avsom vi spiste om kvelden. Jeg ble såpass lei atjeg den dag i dag har problemer med å spisekokte poteter til middag, forteller han.NORDISK TAKKNEMLIGHETSGJELDFlere år etter det første ferieoppholdet iDanmark hadde Trond Torud kontakt medfamilien Lind i Nørre Amindrup. Sommeren1947 var han tilbake hos dem på ferie,denne gangen sammen med lillebroren sin.I voksen alder har han alltid hatt en særliginteresse for det nordiske fellesskapet, og enspesiell forkjærlighet for Danmark.Jeg driver en slags kontinuerlig nedbetalingav en takknemlighetsgjeld overfor vårenordiske naboer, forteller Torud.Det nordiske engasjementet var tydeligden perioden Torud var lokalpolitikere forSV. Nå er han styremedlem i ForeningenNorden i Skedsmo, og sterk tilhenger avforslaget om å etablere en nordisk fjernsynskanal– Det er ikke bare på grunn av oppholdeti Danmark jeg er takknemlig. Under krigenfikk vi skolebarna svenskesuppe hver dag,og hver onsdag gikk jeg til Margaretakyrkander vi fikk havregrynsgrøt, minnes Torud.Han har fortsatt i seg at det å kunneForventningsfull norsk guttfotografert på dekket av transportskipet“Svalbard” vedVippetangen på vei tilDanmark sommeren 1945.1000 barn reiste samtidig.Foto er lånt fra bokenDrømmen om Norden avSvein Olav Hansenspise seg god og mett hver dag ikke er noenselvfølge.– Hver dag når jeg går fra bordet gjentarjeg det som faren min alltid sa i krigsårene:“Så ble det middag i dag også”.Nabohjelp til NorgeForeningen Norden fikk i 1945 ansvaretfor å sende norske skolebarn på ferie tilDanmark og Sverige, som nabohjelp tilNorge etter krigen.I etterkant rapporterte både foreldre ogbarn om enestående gjestfrihet og etsuksessfullt nordisk samarbeid. Mangeav foreldrene og pleieforeldrene utveksletflere besøk i årene som fulgte.Erfaringene fra “barneforsendelsene” blesenere brukt til årlig utveksling av skolebarnmellom de nordiske landene. Barneutvekslingenenådde en topp i Norgei 1951 da de omfattet mer enn 2000 barn.Kilde: Drømmen om Nordenav Svein Olav Hansenwww.norden.no 01/2011 29


NYTT FRA VÅRE LOKALLAGFimafeng forlagute med ny bok:Elvis og ElvyELVY BOR ALENE i skogen og er redd forensomheten og mørket. Hun er redd fortordenvær, blodigler og ungdomsgjenger.For alt er farlig i skogen. Ulver ogbjørner og elger. En dag møter hun elgenElvis...Søt barnebok om å gjøre ting selv omman egentlig ikke tør.Ungdomsgruppen valgte styre og avholdt sitt første styremøte på konferansen. Fra venstre, bak: SiriTromsdal, Trondheim, Knut-Ola Martinussen, Sande, Fredric Nygård, Rygge, Sofie Skriung, Rygge, JosefineRisrem, Nordisk studentforening (NSF), Line Heltorp, NSF, Vigdis Garåsen, Trondheim, Lars Khildahl, Moss,Ronny Valentinsen, Nittedal, Andreas Skauen Pedersen, NSFKonferanse for tillitsvalgte 2011I 2011 OG FREM mot landsmøtet i 2012 skalForeningen Norden bli en sterkere pådriverfor den skandinaviske språkforståelsen ogfor et fornyet nordisk samarbeid. Foreningenskal være en tydelig formidler av det bredefolkelige engasjementet for Norden. Dette vartema under konferansen for foreningens tillitsvalgtepå Voksenåsen i februar 2011. Over80 tillitsvalgte fra hele landet var til stede påkonferansen.Ta kontakt med Sissel Hofgaard Swensenfor mer informasjon:sisselhs@online.noI forkant av konferansen forelseste historikerenGunnar Wetterberg om ”Forbundsstaten Norden”.Styreleder i Foreningen Norden, OlemicThommessen, la på konferansen frem enstrategi for språkarbeidet i foreningen. Strategienhar forslag til hvordan lokallag kan arbeidemed å styrke den nordiske språkforståelseni sine respektive kommuner. Foreningens tillitsvalgtedrøftet hvordan man kan verve fleremedlemmer i foreningen og hvordan man kanstyrke Norden-arbeidet overfor skoler. For 2011har landsstyret satt som mål at alle lokallag skaløke medlemsmassen med minimum 10 %.Nordiske forfatterbesøkI OKTOBER i fjor arrangerte språkkampanjen Bruk skandinavisk!nordiske forfatterbesøk. Forfatterne Sissel Bergfjord fra Danmarkog Catharina Ingelman-Sundberg fra Sverige holdt foredrag påskoler og biblioteker og sørget for at drøye 1000 elever på 10.trinn og i den videregående skolen fikk et møte med nordisklitteratur og en positiv og konkret erfaring med dansk og svenskspråk.– De nordiske forfatterbesøkene er verdifulle med tanke på åintrodusere Foreningen Norden for skolene i kommunene, sierleder i Nittedal, Thorvald Moi.Det planlegges en ny runde med nordiske forfatterbesøk ogsåhøsten 2011, og lokallag som ønsker besøk til skoler i sin kommune,bes ta kontakt med administrasjonen så fort som mulig.Forfatter Sissel Bergfjord gjestet tre 10. klasser med sitt forfatterskap og bokenMin morfars stemme. F.v: Bettina Frevert, Ingvil Solli, Sissel Mikkelsen, Amund S.Tyeng, Jonas Krokan, Mats Haugen. Foran: Sindre Ytterstad, Karoline Sand ogSissel Bergfjord. Foto: Thorvald Moi3001/2011 www.norden.no


NYTT FRA VÅRE LOKALLAGFortryllendenyårsmoro iNittedalDET BLE allsang og godteposer, nissegrøtog nye venner. Og en tryllekunstnersom virkelig trollbandt publikum daForeningen Norden Nittedal inviterte tilårets nyårsmoro på Utheim grendehus.Besøk i vennskapsbyen BodenTEKST: GURI HANSSENBODEN BLE ET trivelig bekjentskap for rundt30 altaværinger som deltok på ForeningenNordens førjulstur til Sverige. Besøket i byenstarta på det nye Forsvarsmuseet som bleåpnet i fjor sommer. Museet regnes som etav Sveriges beste i sitt slag.Inntil nylig var Boden en ganske hemmeligby med sine forsvarsanlegg og festningerspredt rundt på åskammene somomkranser byen. Nå er det ikke slik lenger.Vi fikk guiding inn i de før så forbudte områdeneav en tidligere forsvarsansatt, noesom var veldig interessant.Vi fikk også en god innføring i byens styreog stell av kommunalråden, og det som vibet oss merke i var at Boden kun har en gjeldpå 55 mill svenske kr. Og tilslutt, Boden haret flott badeland, Eventyrbadet, som vi ogsåble invitert til .Foreningen Norden i Boden og Luleåvar et utmerket vertskap for en svært hyggeligog berikende tur for godt voksne altaværinger.Og neste år håper vi å ta imotbesøk fra begge vennskapsbyene våre, Ouluog Boden, til oss i Alta.Dette er femte året Norden i Nittedalinviterer til nyttårsarrangement og deter alltid veldig internasjonalt med helefem nasjoner på plass i salen. Familierfra Island, Norge, Palestina, India ogKongo hadde tatt turen til Utheim.De islandske familiene roste lokallagslederThorvald Moi da kvelden var omme,og de opptrådte også med en sang.– Det er en gammel folkevise fra Islandsom handler om troll og spøkelser,forklarer Anna Ulfarsdottir. Hun har nåmeldt seg inn i Foreningen Norden.– Jeg synes de gjør en bra jobb, ogdet er nyttig å kunne utveksle kulturelleerfaringer, sier hun.Teksten er sakset fra Varingen.Rabatt for Foreningen Nordens medlemmerSTØ ER ET av Norges største linefiskevær. PåStø er det liv og aktivitet året rundt.Hvalsafaribedriften Arctic Whale Tourstilhører og er en vesentlig del av Stø. Bedriftener en av de viktige hjørnesteineneog motorene til utviklingen i bygda. Vedhjelp av de mange gjestene, over 4000årlig, kan Stø ha kafe, campingplass, rorbuerog andre overnattingsmuligheter.Arctic Whale Tours har et unikt produkt,og tilbyr hval- sel-, og fuglesafari i verdensklasse.Som en av to hvalsafaribedrifteri hele Nord-Europa, tar de gjestene medfor å se spermasetthvaler. På samme turbesøker man Fugleøya Anda og fuglersom lunder , lomvier og havørner samt demange steinkobbene, som befinner segpå klippene rundt øya.Foreningen Norden er AWTs samarbeidspartner,og derfor tilbyr vi 10 % rabattfor alle medlemmene i Foreningen Norden.Men Stø er ikke bare hvaler. Vi har i tilleggmye annet som kan oppleves. Dukan ta turen til fjellet eller nyte fine sandstrender.I Stø er kystkulturen ikke bevart imuseer. Den er høyst levende.www.arcticwhaletours.comwww.norden.no 01/2011 31


KRYSSORD I NORDENLøsning:________________________________________________________________Navn:__________________________________________________________________Adresse:________________________________________________________________Postnr/sted:_____________________________________________________________Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalléen 24, 0275 OsloDet vil bli trukket ut énvinner som vil få tilsendt enoverraskelse i posten.Frist for innsendelse er 1. mai 2011Løsningen kan også leveres påe-post til kathrine@norden.noMerk e-posten: “Kryssord 0111”3201/2011 www.norden.no


VERV FLERENORDEN-MEDLEMMER!Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda fler!I 2011 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligereorganisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet!Verv nye medlemmer* og velg mellom våre nye, flotte vervepremier:1 medlem:Velg mellom et nordenkrus (verdi kr 79,-) eller et handlenett med Foreningen Nordens logo (verdi kr 92,-)2 medlemmer:Flott sekk med Foreningen Nordens logo (verdi kr 259,-) Velg mellom rød eller sort.4 medlemmer:Sagaform kaffekanne i stål med Foreningen Nordens logo inngravert. (Verdi kr 499,-)Velg om du vil ha vervepremie nå, eller samle poeng og ta ut premien senere i år.Klipp av og send inn. Porto er betalt.*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap.Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt. Gjelder f.o.m. 01.04.11Navn:Vervet av:Navn:Adresse:Vennligst bruk blokkbokstaverVELG MEDLEMSKAPSTYPE:Hovedmedlem (kr. 300,–)Familiemedlemskap (kr. 400,–)Medlemsnummer:Vervepremier:Jeg har vervet ettmedlem, og ønsker:Norden-krusHandlenett medNorden-logoJeg har vervet tomedlemmer og ønskerNorden-sekkRødSortPostnr.: Sted:Bostedskommune:E-post:Telefon:Fødselsdato:Signatur:Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–)Pensjonistmedlem (kr. 200,–)Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på allefamiliemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUDFRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.Jeg har vervet firemedlemmer og ønsker enkaffekanne fra Sagaform.Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poengfor å løse dem inn i premier senere.Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet.www.norden.no 01/2011 33


MEDLEMSBUTIKKAntall:MANSJETTKNAPPERPris pr. par: 210,–Laget i stål og utformetsom Norden-logoen.Leveres i gaveeske.Antall:SERVIETTERPris: 49,–Servietter med denordiske flagg.20 stk. i pakken.Navn:Adresse:Postnr.:Sted:Antall:NORDEN-PINPris: 45,–Ca. 1,5 cm i diameter.Antall:FANEPris: 950,–Fane i tekstil med Nordenlogoen.Str.: b150 x h108 cm.Fødselsdato:Telefonnr.:E-post:Antall:NORDEN-KLISTREMERKERPris: GRATISAntall:Olaug Rekdal:NORSK SOM NABOSPRÅKPris: 239,–Håndbok for deg som ersvensk og vil lære mer omnorsk språk og kultur.Signatur:SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 OsloNB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.FORENINGEN NORDENSvarsending 20010091 Oslo3401/2011 www.norden.no


B-postabonnementPorto betalt p.p.Returadresse:MAGASINET NORDENForeningen NordenHarbitzalleen 24NO-0275 OSLOEttersendes ikke, men returnerestil avsenderen med opplysningerom den nye adressen.ET DYPDYKK I NORDENS ARKIVI Nordens Nytt nr. 1 fra 1957 kan manlese om svenske skolebarn som drarpå vinterferie til Norge.Svenske skolebarninntar det norske høyfjellFORENINGEN NORDEN har i flere år arrangertfjellturer til Norge for svenske skolebarn i vinterferieni februar. I år deltok over 600 barn fra23 skoler på disse reisene.Barna kom i to puljer og ble innkvartert påpensjonater og hoteller i Lillehammer-distriktet,Valdres, Telemark og på Norefjell. Værog føreforholdene i ferien var gode, det blemeldt om sol og rikelig med sne fra innkvarteringsstedene.Det hele forløp uten et enesteuhell, noe som må sees som resultat av barnasdisiplinerte opptreden, reiseledernes påpasselighet,og ikke minst det forarbeid som harvært ytet for å forebygge ulykker i fjellet. Allereiselederne fikk på forhånd tilsendt en brosjyreom farer i fjellet, og i Stockholmsdistriktetble reiselederne i år innkalt til et møte, hvorerfarne norske fjellfolk ga råd og instruksjon.På tilbakereisen rakk de fleste å avlegge enlynvisitt i Oslo med en kikk på enkelte avEn gruppe med glade og forventningsfullesvenske skoleungdommer fotografert påOslo Østbanestasjon ved ankomsten den17. februar.byens severdigheter. Det var til og med noensom ikke ga seg før de hadde avlagt Holmenkollbakkenet besøk, for å få med seg etminne fra et vinterkledt Norge.Det var en skare tilfredse og begeistredesvenske skolebarn som til slutt vendte tilbaketil ”pugget” etter det forfriskende oppholdet inorsk fjellnatur.3601/2011 www.norden.no

More magazines by this user
Similar magazines