UTFYLLENDE VEDLEGG DEL 1 – OVERORDNET - Plan

UTFYLLENDE VEDLEGGDEL 1 – OVERORDNET1.1 LOKALISERINGLambertseter har inntil ny bydelsordning vært en egen bydel på ca 2.200 daa, med ca 10.000 bosatte, isøndre del av Oslo. Avstanden til Oslo sentrum er ca 5,5 km.Lambertseter er naturlig avgrenset av omkringliggende arealer på grunn av sin topografi. Områdetligger på et høydedrag mellom Østensjø og Nordstrandshøgda. I syd avsluttes platået med en brattskrent ned mot Nordstrandsveien, i øst ned mot E6.Området består i hovedsak av blokkbebyggelse.Etter bydelsreformen som trer i kraft 1.januar 2004 er bydelen slått sammen med bydelene Nordstrandog Ekeberg-Bekkelaget – bydeler med stor andel småhusbebyggelse.Den nye bydelen har fått navnet Bydel 14 - Nordstrand.

1.2 KULTURHISTORIE, KORT PLANHISTORIE FORLAMBERTSETERLambertseter utgjør en del av ”Østensjøbyen” der områdene rundt Østensjøvannet skulle bygges ut ettfor ett som et ledd i en helhetlig plan. Siktemålet var å avhjelpe den enorme boligmangelen etterkrigen.Lambertseter ble bygget ut etter datidens ideal som var å bygge billig, rasjonelt, solid og nøkternt.Normal boligstandard, f. eks. på Torshov med sine ett og to-romsleiligheter ble for små for de flestefamilier. Samtidig ble idealene fra ”havebyene” med god tilgang på lys, luft og grøntareal videreført.Etter norske forhold var Lambertseter et stort eksperiment; den første komplette selvstendige bydelplanlagt etter drabantbyprinsippet.En ønsket å lage en ”by i byen” (new town) etter idealet blant annet i England - Edinburgh og London- hvor en innenfor et boligområde også tilrettela for forretningssenter, skoler, samfunnshus,barnehager, bibliotek og aldershjem. I tillegg ønsket en å skjerme boligområdene for bilen ogfotgjengerne skulle ikke behøve å krysse kjørevei.Soneplan for ”Hellerud” og Lambertseter 1950Det ble utarbeidet en soneplan for ”Hellerud” og Lambertseter, til sammen ca 4000 daa. Totalt var detplanlagt boliger for 20 000 mennesker. I denne ble et areal ved Lambertseter stasjon avsatt tillokalsenter og et mindre nærsenter ved de respektive nabogrendene, eksempelvis Bergkrystallen.Lambertseter nord, området nord for Raschsvei, besto av villastrøk og her antok en at det etter hvertville bli frivillig fortetting.

Reguleringsplan for Lambertseter syd 1952Arkitektene Rinnan, Tveten & Colbjørnsen fikk i 1949 i oppdrag å utarbeide reguleringsplan forLambertseter syd, med ca 3300 boliger for ca 10 000 personer. Boligstrøket ble oppdelt i 7 adskiltenabogrender. Lambertsenter kjøpesenter - ved banens mest sentrale stoppested - ble områdets størstesenter. En kulturakse med skoler, idrett og offentlige bygg skulle ligge ved senteret. Til de enkeltenabolagene skulle tilknyttes ”nærsenter” med butikk, vaskeri, barnehager og garasjer. En tenkte seg athåndverkvirksomhet, kontorer og småindustri skulle få plass i ”fellesgrendene”, men dette ble ikkerealisert. Nærsentrene er kun delvis gjennomført.Nabogrendene er adskilt av grøntkorridorer. I disse har en forsøkte i størst mulig grad å bevare fjelletog skogteigene, området er ment å skulle tjene som billig friland for alle.Prosjekteringen av de 7 nabogrendene ble fordelt på forskjellige arkitekter for å få variasjon iutformingen.I prinsippet ble Lambertseter bygget ut etter de opprinnelige planer, kun med små endringer.Innflyttingen begynte i 1951. Munkelia er den siste nabogrenda som ble innflyttingsklar. Området varferdigstilt først i 1966 pga. forsinkelser mht. vann- og avløpsforhold.Bergkrystallen stasjon ble åpnet i 1957 for forstadsbanen, T-banetilknytningen kom i 1966.

Bevaringsverdige kulturminner på Byantikvarens ”gule liste”1) Lambertseter gård (159/1). Gårdsbruk fram til 1954. Kun hovedbygningen står igjen og denne blirbrukt til kulturelle og sosiale aktiviteter. Våningshuset er fra ca. 1820 og vurdert som bevaringsverdig.Lambertseter gård er regulert til friområde (S-0438 av 1952).2) Seterbråten eller Bråtan (159/1), Steinsberget 2. Plass med stue og uthus som er på den gule lista ogvurdert som bevaringsverdig. Plassen er regulert til friareal (S-0438 av 1952).3) Lambertseter radio (159/30), Lambertseterveien 43 Kringkastingsselskapets (seinere NRK)”storsender”. . Bygningen er tegnet av Thv. Astrup og ble oppført i 1929. Bygningen erbevaringsverdig. Tidligere funkis-mast er revet.Kulturminner på den gule listaLambertseter gård

Seterbråten/BråtanLambertseter radioVurdering kulturhistoriske verdierLambertseter er Oslos første drabantby. En gjennomtenkt plan ligger til grunn for utbyggingen og deenkelte nabogrendene er prosjektert av forskjellige arkitekter for å gi områdene variasjon. De viktigstekulturhistoriske verdier ligge trolig i selve byformen – organiseringen av bebyggelsen, veinettet,grøntstrukturen, sentrumsetableringen, - samt bebyggelsen arkitektoniske formspråk. Byantikvaren harså langt ikke ønsket å gi uttalelse ang. kulturminnevern.Kulturminnemeldingen vedtatt 11.02.2004 sier at det er en særlig stor utfordring for kulturminnevernetå vurdere bygningsmiljøet fra siste halvdel av 20. århundre.Lambertseter gård, Seterbråten og Lambertseter radio er oppført i Byantikvarens ”Gule liste” og alleligger innenfor et område som er regulert til friområde eller friareal. Bortsett fra dette er det ingenobjekter/miljøer som er registrert av Byantikvaren.Anbefalinger• De tre bygningene som står på den gule lista og miljøet rundt disse skal bevares. Andrekulturhistoriske verdier som bør ivaretas er selve byformen på Lambertseter ogBergkrystallen. Med byform menes organiseringen av bebyggelsen, veinettet, grøntstrukturen,sentrumsetableringen, samt bebyggelsens arkitektoniske formspråk.

1.3 PLANSTATUSOverordnete planerKommuneplan 2000: Bystyrets vedtak omhandler bl.a:- robust regional bystruktur, knutepunktbasert utvikling langs korridorene for infrastruktur.- videreutvikle drabantbyområder blant annet ved å supplere boligtilbudet med småhus og rekkehus..-etablere flere treffsteder i drabantbyene.- legge fram en vurdering av hvilke stasjonsnære arealer som bør utpekes som nye boligområder.Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner har utpekt Lambertsetersom bydelssenter, det dominerende handlesenteret og en viktig møteplass.Kommunedelplan, Grøntplanen for Oslo omhandler flere grøntområder på Lambertseter.Forslag til Kommuneplan 2004 er under politisk behandling. Forslaget innebærer blan t annet at det istasjonsnære områder skal legges vekt på et flerfunksjonelt bymiljø med en stor andel boliger.Gjeldende regulering:Lambertseter /KarlsrudBergkrystallen1.4 BEFOLKNINGTidligere Bydel Lambertseter (studieområdet) hadde pr 01.01.98 - 10.362 bosatte, og var den nestminste bydelen befolkningsmessig i Oslo.Området har en markert høyere andel av befolkningen i aldersklassene over 60 år, sammenlignet medbygjennomsnittet. Av samtlige aldersgrupper under 60 år har området en lavere andel. Området harspesielt mange eldre i aldersgruppen 70-79 år.

Det er lavere flytterate i området enn bygjennomsnittet.I 1991 til 1996 var det netto utflytting av aldersgruppen yngre barn og gruppen 30-54 år. Dette tyderpå at barnefamilier flytter ut. I samme periode var det netto tilflytting i tenåringer, aldersgruppen 20-29 år og 55-69 år.I en trivselsundersøkelse i 1998 (Norsk Gallup) opplevde befolkningen uteområdet som trygt, og atbydelen hadde et svært godt oppvekstmiljø for barn. Halvparten opplevde trafikksikkerheten som god,kun 31% opplevde veistandarden som god. 43% opplevde det sosiale miljøet som godt. Få varimidlertid fornøyd med det kulturelle tilbudet, og tilbudet på møtesteder.Lambertseter sentrumBosatte innenfor 500 m fra T-banestasjonen .* : 3397Ansatte innenfor 500 m fra T-banestasjonen ** : 1060BergkrystallenBosatte innenfor 500 m fra T-banestasjonen .* : 4662Ansatte innenfor 500 m fra T-banestasjonen ** : 99KarlsrudBosatte innenfor 500 m fra T-banestasjonen . : 2905Ansatte innenfor 500 m fra T-banestasjonen: 1432*data per 01.01.2001, ** data per 20001.5 EIENDOMSSTRUKTUREiendommen Lambertseter (ca 1800 daa)ble ervervet av Oslo kommune i 1930.Formålet var å bruke den til gravlund ogbarnehjem.AS Ekebergbanen overtok den i 1932, og detvar først etter kommunesammenslutningenat kommunen inngikk en avtale om ådisponere eiendommen.I 1950 vedtok formannskapet at OBOS(stiftet 1929) skulle feste hele arealet syd forLambertseterveien.Oslo Sporveier AS har vært en storeiendomsbesitter på Lambertseter.For tiden er det forhandlinger mellom OsloSporveier og Oslo kommune ved Eiendomsogbyfornyelsesetaten om Oslo kommuneskjøp av Sporveienes eiendommer her,herunder store friområder.Øvrige store eiere er OBOS forretningsbyggog OBOS ved borettslagene. OBOS ogdatterselskapet Oslo-garasjene eier en deltomter regulert til parkeringshus oggarasjeanlegg.

1.6 BYFORM, AREALBRUKSe også under planhistorieEksisterende situasjon:Bydelen var arealmessigden tredje minste i byen.Blokkområdet omfatter ca1900 av bydelens 2231 daa.Arealbruken innenforblokkområdet kan grovtinndeles slik:Borettslag ca 780 daaKjøpesenter ca 30 daaIndustri ca 45 daaOffentlig ca 100 daaResten brukes i hovedsaktil rekreasjons- ogfriluftsformål,, med unntakav trafikk- ogparkeringsarealer.Fortettingspotensial i Lambertseterområdet:VurderingPotensialet for fortetting av boliger i Lambertseterområdet vurderes å være fordelt på tre kategorier:- Fortetting/ transformasjon i stasjonsnære områder, i samsvar med gjeldende kommuneplan ogRikspolitiske retningslinjer for samordnet transport- og arealplanlegging. Konkret gjelder detteområdet mellom Lambertseter senter og Karlsrud stasjon og området i direkte tilknytning tilBergkrystallen stasjon.- Generell fortetting på (evt. fradeling fra) borettslagenes eiendommer.- Regulering og bygging av boliger på ikke opparbeidede områder regulert til parkering(garasjer/parkeringshus.)Den aller største delen av fortettingspotensialet vurderes å befinne seg i de stasjonsnære områdene,hvor potensialet anslås å til sammen være i størrelsesorden flere hundre boliger.

Potensialet for fortetting i borettslagene vurderes som lite, men kan likevel være viktig ved at det girmuligheter for differensiering av boligmassen ved bygging av større leiligheter ( se kap. 1.6.1,BOLIGER, LEILIGHETSFORDELING).Potensialet for omregulering av parkeringsarealer til boligformål vurderes som usikkert, og måvurderes enkeltvis fra sak til sak. Dersom eksisterende parkeringsarealer skal bebygges er det viktig atparkeringssituasjonen i området vurderes nøye, og at det evt. stilles krav til erstatningsplasser ellerpåvisning av erstatningsareal (se kap. 1.8 PARKERING) Omregulering av parkeringsarealer vurderesellers som en positiv mulighet for å supplere eksisterende bebyggelse med bygging av størreleiligheter.Anbefaling• Det anbefales regulering av boliger (evt. sammen med forretning, kontor, offentlige/allmennyttige formål) i området rundt Lambertseter senter (herunder området mellomLambertseter senter og Karlsrud stasjon) og i området rundt Bergkrystallen stasjon.• Generelt for Lambertseterområdet kan fortetting av eksisterende boligregulerte områder vedbygging på borettslagenes eiendom vurderes.• Regulering av boliger på eksisterende parkeringsregulerte arealer kan vurderes. Særlig gjelderdette der parkering ikke er opparbeidet i henhold til gjeldende regulering.Bebyggelsens utformingVurdering:Utfra kulturhistoriske vurderinger (se kap. 1.2 KULTURHISTORIE) anses det som viktig at engenerell fortetting av Lambertseterområdet skjer i tråd med intensjonene i den opprinnelige planen forLambertseter. I praksis betyr dette at det primært bør bebygges med eksisterende typer av bebyggelse iområdet, og at disse plasseres slik at det åpne bebyggelsesmønsteret opprettholdes. Videre vurderesdet som riktig at bebyggelsen utformes som enkle volumer med dempede formale virkemidler, slik atetterkrigsbebyggelsens enkle karakter ikke utfordres i for stor grad.Disse vurderingene gjelder i mindre grad for området mellom Lambertseter senter og Karlsrud stasjon.Her er det et større transformasjonspotensiale i den eksisterende industribebyggelsen, og det vurderessom mulig og ønskelig å skape et tettere, mer urbant utformet område med større frihet i bebyggelsensutforming, høyder og skala.Anbefaling:• Generelt anbefales eksisterende bebyggelsestruktur og eksisterende bygningshøyder iLambertseterområdet opprettholdt.• Ved fortetting av boligbebyggelsen skal den nye bebyggelsens utforming, volum og skalavære godt tilpasset eksisterende bebyggelse og være i tråd med den opprinneligereguleringsplanens hovedintensjoner.• Unntak for disse retningslinjene for utforming kan gjøres ved fortetting og transformasjon avområdet mellom Lambertseter senter og Karlsrud stasjon, der det er ønskelig med fortetting aven mer urban karakter.Blåfjellet borettslag

1.6.1 BOLIGER, LEILIGHETSFORDELINGEksisterende situasjon:I årene fra 1946 til 1960 ble over 70% av boligene i bydelen bygget. Etter 1990 har det blitt bygget ialt 30 boliger. Nesten 90% av boligene er blokkbebyggelse. Over 50% av boligene er på tre rom.Bydelen har lavere andel boliger med ett, fire, fem og seks rom enn bygjennomsnittet.Boligene har stort sett god standard, men svært mange eldre bor i boliger over 2. etasje uten heis.Lambertseterområdet har en beliggenhet og struktur som tilsier at området er svært godt egnet forbarnefamilier, med lite trafikk og luftforurensning, store grøntområder og et godt servicetilbud.Samtidig har bydelen en leilighetsfordeling som gjør at boligene er i minste laget for å tilfredsstilledagens boligkrav for barnefamilier. Barnefamilier flytter ofte ut av området.LeilighetsstørrelserOmråde Byggeår Hybler 1- 2- 3- 4- 5- Totaltroms roms roms roms romsAvstikkeren 1983 40 10 54 16 120Bergkrystallen 1954 12 188 258 24 482Blåfjell 1958 3 22 148 320 69 10 572Gamlehagen 1957 11 63 278 4 356Knausen 1959 3 83 231 18 335Langbølgen 1958 109 1 110Marmorberget 1954 13 122 304 98 537Munkelia 1966 18 36 320 54 428Nylænde 1956 13 131 192 32 368Pynten 1961 8 318 225 16 567Rabben 1962 43 18 170 249 24 504Steinspranget 1959 13 65 183 9 270Totalt 158 128 1364 2571 402 26 4649Prosentandel 3% 3% 29% 55% 9% 1%Praksis – indre by 0% maks. min. 97730%13952277Kilde - leilighetsfordeling: Borettslagene i OBOSVurdering:I de områdene av Lambertseter som er best egnet for barns oppvekst i forhold til uteområder ogtrafikk, bør det ved nyetablering stilles krav om en viss prosentandel boliger større enn 3 –roms. Dettefor å få en større aldersfordeling i området. Det bør være et mål å i størst mulig grad supplereeksisterende bebyggelse med større leiligheter, som det i dagens situasjon er et stort underskudd av.I de mest sentrale områdene med mer trafikk (rundt Lambertseter senter og i direkte tilknytning til t-banestasjoner) anses det ikke være nødvendig å stille slike krav. Disse områdene har dårligereforutsetninger for gode uteoppholdsarealer og vurderes ikke i samme grad som velegnet forbarnefamilier. Nye boliger her kan bidra til å gi den eldre befolkning mer tilpassede boliger med blantannet heis, og dermed frigi boliger for barnefamilier. De sentrale områdene er også godt egnet forunge i etableringsfasen.Anbefaling• Ved behandling av planforslag med boliger som formål, bør det der forholdene vurderes somvelegnet for barnefamilier i forhold til trafikk og uteoppholdsarealer, stilles krav om en vissprosentandel boliger med 4 rom eller mer.

1.6.2 GRØNTSTRUKTUR

Grøntplan for Oslo gir flere klare retningslinjer for Lambertseterplatået:Hensynet til overordnet landskap sikrer Lambertseterskråningen mot sør og øst.”Lambertseterskråningen mot syd og øst opprettholdes ubebygd (som regulert friområde) for å bevaredet karakteristiske grenseområde mellom Nordstrandplatået og Ljanselvdalen- Europaveien.”Under tema ”drabantbyens grøntområder” sies det:”I drabantbyer med stort ubebygget arealpotensial bør suppleringsbebyggelse kunne utnyttes for å gien bedre fysisk avgrensing og inndeling av grøntområdene, dels et bedre økonomisk grunnlag for enkvalitetsheving av grøntområdene. Suppleringsbebyggelsen bør ivareta drabantbyens grønne preg, ogdens landskapsmessige fjernvirkning som åpen grønn boligby.”Tre områder på Lambertseter inngår i det definerte overordnete parksystemet.- Lambertseterparken (Parkmessig opparbeidet ”bypark” og ”idrettspark”.)- Seterbråten (Lambertseterskråningen øst) (”Naturpark” med stinett)- Lambertseterskråningen (sør) (”Naturpark” med stinett, spesielle landskapshensyn)

Seterbråten og Lambertseterskråningen har viktige roller som forbindelse mellom boligene ogØstmarka gjennom turvei E8 mot Skullerud. ”Lambertseterparken har en særdeles viktig rolle for etstort omland som idrettsarena og sted for organiserte fritidsaktiviteter.Tre av grøntplanens overordnede turveier går gjennom området. I Nord turvei E6 Lambertseter-Østensjøvannet, sentralt i området turvei E8 Lambertseter-Skullerud (Østmarka) og sør i områdetturvei E8a Lambertseterskråningen som knyttes til E8 ved Seterbråten.Andre friområderTo andre store friområder finnes i området: ”Solkollen” ved Lambertseter sentrum som er et viktignærfriområde og området langs Europaveien nord for Lambertseterveienen som må ses sammen medSeterbråten som forlengelsen av Lambertseterskråningen mot nord.Inne mellom ”nabolagene” i boligbebyggelsen finnes en rekke andre mindre friområder som har rollersom nærfriområder for lek og opphold i forhold til boligbebyggelsen. I tillegg er disse lokale turveiersom knytter boligene til de store friområdene og knytter de store friområdene sammen.Grøntstrukturen i borettslagene.I ”nabogrendene” som de forskjellige borettslagene ble beskrevet som i tidligere utredninger ogreguleringer, var det grønne rommet ved/mellom/rundt bebyggelsen en arena som skulle tjenefellesskapet. Dette viser seg særlig tydelig ved at også leiligheter i 1.etg har balkonger, slik at ikke noeav det grønne har blitt privatisert.En god del av opprinnelig terreng (fjellknauser med mer) og trær er bevart. Sammen med nyplantingav trær, busker og blomster og et godt vedlikehold av det grønne bidrar dette til et positivt inntrykk.Bebyggelsen har en slik plassering at forbindelsen til det store offentlige grøntarealet er mulig mellomblokkene.Denne åpenheten som supplerer/utfyller rommene mellom de store grøntdragene og de enkelte mindrefelles grøntområdene er et viktig kvalitet som er i stor grad inntakt på hele Lambertseter og derfor børbevares i størst mulig utstrekning.Biologisk mangfoldI to områder er det registrert biologisk mangfold. Det ene ligger syd for Lambertseter kirke og brukesi dag til gravplass. Området har naturtypen ”småbiotop” og er gitt høyest verdisett: ”A”, ”sværtviktig”. Det andre området er sammenfallende med Lambertseterskråningen øst og sør som er regulerttil friområde. Området inneholder kalkskog og er gitt verdisett ”C”, ”lokalt viktig”.VurderingIngen av de to områdene med biologisk mangfold er aktuelle utbyggingsområder, fordi de ligger iområder som er avsatt til henholdsvis friområde og gravplass.Lambertseter er preget av store friområder og et godt utviklet turveinett. Det ”grønne” preget er en avLambertseters klare kvaliteter. Dette preget består først og fremst av visuell kontakt mellom fri-/grøntområder og lokalveisystem og et tilgjengelig turveisystem med mange funksjonelle koblinger tillokalveier og T-banestasjoner. Det er viktig at dette preget ivaretas i de enkelte plansaker iLambertseters videre utvikling.Utgangspunktet for Lambertseter er at eksisterende regulerte friområder beholdes. Unntak kanvurderes på dagens parkeringsarealer øst for Lambertseter sentrum. Dersom dette arealet omregulerestil byggeområde er det vesentlig at det sikres kvaliteter som kompenserer for den tapte visuelleforbindelsen mellom ”sentrumsbebyggelsen” og grøntområdene. I tillegg er det viktig at denfunksjonelle forbindelsen mellom bebyggelsen vest for Cecilie Thoresens vei og friområdetopprettholdes (f.eks. ved regulering av turvei-forbindelser med troverdig bredde.).Det er videre et mål at både overordnet og lokalt turveinett beholdes og, der det er mulig,videreutvikles ved at ufullstendige forbindelser sikres reguleringsmessig. Eksempler på dette er turveiE8a ved Kortbølgen og forbindelsen mellom Lambertseterskråningen mot sør og Bergkrystallen

stasjon. Det bør være et krav at reguleringsplaner som ligger inntil områder med ufullførteforbindelser tar disse inn i planområdet og sikrer disse med reguleringsformål friområde – turvei.Anbefaling• Eksisterende regulerte friområder skal i utgangspunktet beholdes som friområder.• Eksisterende tilgjengelige grøntområder som allerede har byggeområde som reguleringsformål(f.eks. parkering eller boliger) kan vurderes for fortetting.• Fortetting i boligområdene kan finne sted dersom det ikke går ut over de mest sentralegrøntområdene i de enkelte borettslag og intensjonene i grøntplanen følges opp.• Ved ”bymessig” fortetting ved stasjons- og senterområder er det viktig å sikre denfunksjonelle forbindelsen til friområdene (for eksempel gjennom regulering av gangvei ellerturvei)• Det søkes å fullføre lenker, både i overordnet og lokalt turveinett der disse ikke erreguleringsmessig sikret (eks. turvei E8 ved Kortbølgen og forbindelsen mellomBergkrystallen stasjon og Lambertseterskråningen mot syd)• Planforslag der det vurderes at tiltaket kan bryte med intensjonen om å beholdeLambertseterskråningen ubebygd, anbefales i utgangspunktet ikke.Garasjeområde ved Bergkrystallen stasjon, forbindelsen mot Lambertseterskråningen

1.6.3 SERVICE OG SENTEREksisterende situasjon.Det finnes to handelssentre i området, definert i Kommunedelplan for varehandel som ”et geografiskområde med en konsentrasjon av minst tre butikker kombinert med annen nærservice”:- Lambertseter sentrum (34 butikker + 27 andre serviceenheter i 1999)Reguleringsmessig er det uklart hvor mye forretning/service som det gis rom for. Dette skyldes gamlereguleringsplaner uten bestemmelser på areal (for næring) og mange bruksendringer og annet gjennommange år. Etter opplysning fra OBOS forretningsbygg har Lambertseter senter ca 12.000 m 2forretning/serviceareal.- Karlsrud (området rundt stasjonen)(8 butikker + 6 andre serviceenheter i 1999)Utbygde forretningsarealer er ikke i overensstemmelse med gjeldende reguleringsplaner. Utbyggingener i stor grad basert på bruksendringer/dispensasjoner. Eksisterende forretnings-/service-arealerestimeres til ca. 3.800 m 2 (sept. 2003).Lambertseter senter og Karlsrud ligger med ca. 800 meters avstand (mellom T-banestasjonene).I tillegg finnes dagligvarebutikk følgende steder:- Bergkrystallen stasjon (areal ca. 600 m 2 )- Munkelia stasjon (regulert T-BRA=1.600 m 2 )- Krysset Lamberseterveien/ Nylænde- Krysset Glimmerveien/ BergrystallenSe for øvrig kart under 1.6.4 SKOLER OG BARNEHAGER.KDP for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjonerKommunedelplanen definerer både Karlsrud stasjon og Lambertseter senter som byggeområder forlokalisering av kjøpesenter *, der forretninger og service på til sammen mer enn 4000 m 2 kanvurderes. Munkelia og Bergkrystallen har ikke samme status, og er ikke nevnt spesielt i KDP.Lambertseter sentrum er definert som bydelssenter.Karlsrud er definert som nærsenter. Karlsrud har hatt en del av bydelsadministrasjonen for bydelEkeberg-Bekkelaget.Denne situasjonen er endret noe ved innføringen av ny bydelsinndeling 01.01.2004.Bydelsadministrasjonen i den nye Nordstrand bydel ligger på Sæter, men Lambertseter er fortsatt detviktigste handelssenteret for den sydøstre delen av bydelen. Kommunen ønsker derfor å opprettholdede eksisterende bydelssentrene i kommunedelplanen som viktige handelssentre ved fortsatt å kalledem bydelssenter.Det kan synes naturlig at en del av bydelens publikumsrettede virksomhet blir lagt til Lambertseter ogevt. Karlsrud, for å sikre en viss desentralisering av lokal service. Særlig Lambertseter senter synesnaturlig for denne type service.Vurdering i forhold til KommunedelplanKjøpesentre*: KDP åpner for at videre etablering av forretning og service kan vurderes påLambertseter senter og Karlsrud. Til sammen har områdene forretningsarealer over 4000 m 2 .Nyetableringer av forretning/service i dette området bør derfor utredes og vurderes i forhold til beggesentre, ihht retningslinjene for lokalisering av kjøpesentre punkt c, ”kjøpesentre i ytre by”.Etter Plan- og bygningsetatens oppfatning er det ikke en ønsket utvikling at disse to sentrene voksersammen til å bli ett senter funksjonelt sett, noe som evt. kunne skje ved mange forretningsetableringeri området mellom Lambertseter senter og Karlsrud. Plan- og bygningsetaten mener etter nærmerevurdering at Karlsrud bør opprettholdes som et nærsenter. Det vurderes som en fordel å lokalisere /utvide forretninger i størst mulig grad nær Lambertseter senter og T-banestasjon. Området mellom deto sentrene bør utvikles til å være et hovedsakelig boligdominert område med noe supplerende næring.Lambertseter senters urbane karakter, med plassdannelser og gaterom, anses som en viktig kvalitetsom søkes opprettholdt og forsterket i videre utvikling, framfor et tradisjonelt innelukket senter.* Kjøpesenter definert i KDP: ”detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller fremstår som enenhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang”. I dette kjøpesenterbegrepet inngår i utgangspunktet all detaljhandel.

Ved utvidelse/etablering av kjøpesentre vil følgende utredningskrav være spesielt viktige:- Pkt.1; Det må dokumenteres at omfanget av tilbudet står i forhold til en udekket eller økendeetterspørsel i det lokale markedet, det vil si være tilpasset stedets kundegrunnlag oghandelsomland.- Pkt. 2; Konsekvensene av tiltaket for eksisterende senterstruktur må utredes (dekningsgradbåde for dagligvarer og utsalgsvarer). I Lambertseterområdet gjelder dette spesielt dagligvarer,hvor det i utgangspunktet ser ut til å være god dekning.- Pkt. 5; Virkningene av biltrafikk til/fra kjøpesenteret på veinettet (inkl. miljøkonsekvenser)skal dokumenteres.- Pkt. 6; Det skal utarbeides en parkeringsplan i samsvar med den til en hver tid gjeldendenorm. Kravet om parkeringsplan er spesielt viktig på grunn av de allerede dårligeparkeringsforholdene (særlig på Lambertseter senter).- Pkt. 8; Konsekvenser av tiltaket for det offentlige rom må utredes med hensyn til estetiske ogfunksjonelle forhold. Her bør det være spesiell fokus på forholdet til og henvendelse tiltilliggende veier og det interne nord/sydgående gangstrøket gjennom Lambertseter senter.Nærsentre:Ved Munkelia stasjon er det allerede muligheter gjennom gjeldende regulering å etablere inntil 1600m 2 forretning. Etaten stiller seg også positiv til etablering av et nærsenter på Bergkrystallen stasjon.Det er en forutsetning at KDPs definisjon av nærsenter oppfylles. Totalt areal bør ikke overstige 2000m 2 .Befolkningstettheten er relativt sett høyere rundt Bergkrystallen stasjon enn den er i området somhelhet. Et utvidet tilbud i forhold til dagens dagligvarebutikk og kiosk vil kunne bidra til færrebilreiser fra Bergkrystallen til Lambertseter senter, uten at senteret taper kundegrunnlag i nevneverdiggrad.Andre kjøpesentre*Det vurderes som uaktuelt å etablere andre kjøpesentre i området enn de nevnte.Ved etablering av nye dagligvareforretninger i Lambertseterområdet generelt skal dekningsgrad/omsetning pr. innbygger i området utredes.Anbefaling:• Det anbefales at Lambertseter sentrum videreutvikles som bydelssenter for å styrkeeksisterende senterstruktur.• Området rundt Karlsrud stasjon opprettholdes som nærsenter.• Forslagsstillere må gjennomføre utredning ihht Kommunedelplan for ”lokalisering avvarehandel”, punkt c, ”kjøpesentre i ytre by”, spesielt med henblikk på konsekvenser foreksisterende senterstruktur, tilpasning til lokalt kundegrunnlag, virkninger av biltrafikk,parkeringsplan etter gjeldende norm og konsekvenser for det offentlige rom.• Ved Bergkrystallen stasjon anbefales det etablert et nærsenter med totalt forretningsareal somikke overstiger T-BRA=2000 m 2 .• Ved etablering av flere dagligvareforretninger i Lambertseterområdet skaldekningsgrad/omsetning pr. innbygger i området utredes.

1.6.4 SKOLER OG BARNEHAGER

Skole:Undervisningsbygg KF har opplyst at:Lambertseter bydel har to barne- og ungdomsskoler, Karlsrud og Lambertseter skole (se kart).Karlsrud skole er relativt nylig åpnet igjen som barneskole, og vil i år for første gang siden den i sintid ble nedlagt også ha elever på ungdomstrinn. Situasjonen ved denne skolen er at første klassebetegnes som nesten full ,mens det ellers er ”god” kapasitet, gradvis bedre oppover i kullene. Sliksituasjonen er i dag er det likevel ikke spesielt gode muligheter for å ta imot et større antall eleverfordi deler av bygningsmassen er i bruk som voksenopplæringssenter. Voksenopplæringssenteret ervedtatt flyttet til Skullerud og vil etter planen flytte ut fra skoleområdet sommeren 2004. Situasjonenvil derfor sannsynligvis bedres til neste år.Lambertseter skole har generelt ”god” kapasitet.Nylig vedtatt undervisningslov hvor klassebegrepet er tatt ut, gjør det mindre relevant å diskutereantallet elever pr. trinn. Skolens totale kapasitet i form av mengden av og størrelsen på rom blirviktigere. Skoleetaten skal i gang med et registreringsarbeid ved alle skolene for å få oversikt overkapasitet med det nye utgangspunktet. Siden arbeidet ikke er satt i gang ennå, kan man ikke si noe omsituasjonen ved Karlsrud og Lambertseter skole i forhold til dette.I Lambertseterområdet ligger flere barneskoler med relativt liten avstand. Både Munkerud, Ekeberg,Bekkelaget og etter hvert Kastellet ligger slik at det vil være naturlig å vurdere grensejusteringer vedbehov. Dette er gunstig fordi det gir fleksibilitet. Ved at skolegrensene kan justeres, vil en tilliggendeskole med relativt sett bedre kapasitet kunne utnyttes bedre.Lambertseter har stor andel av eldre innbyggere. Bydelen har derfor mange boliger pr. skoleplass. Påsikt er det sannsynlig at andelen barnefamilier vil stige noe igjen, og at behovet for skoleplasser viløke noe. Dette er sannsynligvis like viktig for framtidige skolebehov som økning i antallet boliger veden fortetting av bydelen.Undervisningsbygg er ikke bekymret for kapasiteten ved Karlsrud og Lambertseter skole ved enutbygging av den størrelsesorden som så langt foreligger av planforslag (ca. 450 boliger), og mener atdersom noen av skolene mot formodning skulle få problemer med kapasiteten, vil dette kunne løsesgjennom justering av ”skolegrensene” til tilliggende skoler.Vurdering av forventet økning av skolebehovAntall elever på barne-/ungdomstrinn pr. 25.08.03:Karlsrud skole:Lambertseter skole:Til sammen:ca. 490 eleverca. 510 eleverca. 1000 eleverHusholdninger i Lambertseter bydel(Tall fra folke- og boligtellingen pr. 03.11.01)Husholdninger u/ barn: 4.821Husholdninger m/ barn: 1.092Husholdn. Totalt: 5.913Av totalt ca. 5.900 husholdninger er det overveldende flertall av husholdninger uten barn, ca. 4.800.Dette gir kun ca. 1100 husholdninger med barn.En sammenlikning med tallet på skoleelever på barne- og ungdomstrinn i bydelen viser at det er grovtsett ett barn i skolepliktig alder pr. husholdning med barn.Det er sannsynlig at forholdet mellom husholdninger med og uten barn i bydelen sett under ett ikkeendrer seg dramatisk, selv om antallet barnefamilier ser ut til å stige noe.Pr. i dag foreligger det forslag om 450 boliger i form av innsendte reguleringsforslag påBergkrystallen og Lambertseter sentrum. Det er grunn til å tro at utbyggere, dersom det ikke blir gittpålegg om annet, vil søke å differensiere leilighetsstørrelsene i de enkelte prosjektene. Det er også

grunn til å tro, ut fra bl.a. trafikksituasjonen, at leiligheter ved Lambertseter sentrum ikke har sammeattraktivitet for barnefamilier som tilsvarende ved Bergkrystallen, og at ”stasjonsprosjektet” (medfokus på livsløpstandard) på Bergkrystallen ikke vil ha samme attraktivitet for barnefamilier som”naboprosjektet” i sør (Mellombølgen), selv om disse planlegges med en større andel fire-romsleiligheter. Det synes derfor lite sannsynlig at antallet barnefamilier vil øke dramatisk som følge av deforeliggende reguleringsplanene.Selv om det er svært vanskelig å forutsi utviklingen m.h.t. skolebehov, ser det ut til at faktaenepresentert over bekrefter Undervisningsbyggs vurdering, nemlig at det ikke ser ut til at det vil oppstådramatisk endrede skolebehov som gjør det aktuelt å diskutere større utvidelser av eksisterende skolereller bygging av flere skoler i området. Fortettingspotensialet generelt på Lambertseterplatået synesikke stort nok til dette.Anbefaling• Fortettingspotensialet generelt på Lambertseterplatået synes ikke stort nok til at det vil oppstådramatisk endrede skolebehov som gjør det aktuelt å diskutere større utvidelser aveksisterende skoler eller bygging av flere skoler i området.• Dersom det skulle vise seg at det kommer mange eller store innsendte planforslag medboligformål og med høy utnyttelse i ”beltet” mellom Lambertseter sentrum og Karlsrud, kandet likevel være aktuelt å vurdere situasjonen på nytt.Barnehage:Situasjonen pr. august 2003:Lambertseter bydel har totalt 334 barnehageplasser. Bydelen har kun offentlige, altså ingen privatebarnehager. Det har i perioder vært drevet familiebarnehager, men dette er ikke lenger tilfelle. Bydelenvil ikke klare å løse nevneverdig stor del av sitt barnehagebehov ved bruk av familiebarnehager, dabolig/leilighetsstrukturen ikke ligger til rette for dette. Det er stor overrepresentasjon av mindreleiligheter (3-roms og mindre) i blokk, d.v.s. boliger som ikke egner seg til barnehagebruk.I alt står 174 barn på venteliste for barnehageplass.I Radarveien finnes det en regulert barnehagetomt med plass til 4 avdelinger, d.v.s. størrelsesorden ca.75 barn. Barnehagen er imidlertid ikke oppført, da det ikke er satt av offentlige midler til dette. Privatebarnehageutbyggere har vært forespurt, men krav om opparbeiding av atkomstvei har gjort detvanskelig å få private interessenter til oppføringen.I tillegg er én barnehage (Nylende barnehage) planlagt utvidet med en avdeling. Til sammen vil en evt.barnehage i Radarveien og utvidelsen i Nylende gi plass til ca. 90 barn.VurderingDersom behovet er det samme som i dag, vil det være behov for å reguleringsmessig gi mulighet forytterligere 85 plasser. Dette er mer enn en 4-avdelingers barnehage.I tillegg kommer behov som et resultat av de foreliggende reguleringsforslagene.Behovet for barnehager er etter alt å dømme ikke blitt mindre ved endringene i bydelsinndelingen. Detidligere bydelene Nordstrand og Ekeberg-Bekkelaget hadde ikke god barnehagedekning. Detanbefales i handlingsprogrammet at den nye bydelen utarbeider en behovsplan for offentlig service ogkultur i området, herunder barnehager.Anbefaling• Det vil være naturlig å holde en dialog med den aktuelle bydelen m.h.t. barnehagebehovet pådet tidspunkt private reguleringsforslag med reguleringsformål bolig foreligger.• Ved større boligreguleringer vil det på bakgrunn av dette være aktuelt å kreve regulering avbarnehage som en del av planen dersom bydelen til kan bekrefte at behovet er tilstede.

1.7 TRAFIKKEksisterende situasjonLambertseter berøres i liten grad av hovedveisystemet. Europaveien (E6) med ÅDT=ca. 45.000 har sintrasé rett øst for området, men den dramatiske høydeforskjellen og den skogkledte skråningen gjørvirkningen av denne minimal i området samlet sett. Dette gjelder både luftforurensing og støy.De mest trafikkerte lokalveiene er Lambertseterveien på strekningen mellom Europaveien ogLambertseter senter (ÅDT=ca. 10.000), Cecilie Thoresens vei (ÅDT=5.900) og Langbølgen fraLambertseter senter til Munkelia (ÅDT=5.100). Lambertseterveien gjennom Lambertseter senter ogOberst Rodes vei vest for senteret har begge ÅDT=3.900. Resterende lokalveier i området antas å halavere, til dels mye lavere trafikkmengde enn de nevnte.I dagens trafikksituasjon er det først og fremst boligene langs Lambertseterveien som er utsatt medhensyn til støy fra veitrafikk. Boligene ligger her svært nær veien og i stor grad med fasadenelangsmed veien. Dette gjør boligene sårbare i forhold til støy, men skjermer en del avuteoppholdsarealene. Det er i følge Samferdselsetaten målt utendørs støy (opptil 70 dB) somoverskrider de fastsatte grensene for trafikkstøy (65 dB). Innvendig er imidlertidig målingene godtunder kravet. Dette faktumet underbygges av at det er gjennomført oppgradering av fasader medutskifting av vinduer og innglassing av balkonger i løpet av de siste 10 årene i den tilliggendebebyggelsen. Det er ikke satt opp utvendig støyskjerming langs Lambertseterveien.Langs Cecilie Thoresens vei ligger i dag ikke boliger. Annen boligbebyggelse i området vurderes ikkeå være berørt av støy i vesentlig grad.Møte med Samferdselsetaten 30.09.03Utgangspunktet for Samferdselsetatens innspill er den gitte situasjonen med 4-500 foreslåtte boligerved Lambertseter senter og Bergkrystallen, og med muligheter på lang sikt til et tilsvarende antallboliger i området mellom Lambertseter senter og Karlsrud.Konsekvenser for lokalveier, støy/forurensing

Støy vurderes til først og fremst å være et problem i forhold til eksisterende boliger langsLambertseterveien. Etablering av flere boliger i Lambertseterområdet vil øke trafikken noe, spesielt iLambertseterveien, som er viktigste samlevei. Trafikkøkningen kan teoretisk sett føre til at trafikkenog støyen på lokalveier øker så mye at man for enkelte områder eller punkter passerer grensen for kravom støybegrensende tiltak. Dette gjelder først og fremst for støy på uteoppholdsarealer i umiddelbarnærhet til Lambertseterveien. Den økte trafikken blir imidlertid ikke så stor at man risikerer vesentligforverring av støysituasjonen (dobling av trafikkmengde vil eksempelvis gi 2-3 dB økning i støy).Nye boliger langs relativt trafikkerte veier (for eksempel Cecilie Thoresens vei) vil kunne planleggesfra start med hensyn til støy, og representerer ikke samme problem. Støymengden her regnes somhåndterbar, men må tas alvorlig med krav til utredninger og tiltak i de enkelte planer.Støy/forurensing anses ikke å være et problem på Bergkrystallen. Her er trafikkmengden til dels myelavere enn i området ellers, og det er ingen gjennomgangstrafikk. Parkeringssituasjonen i området,med svært mye gateparkering og dårlig framkommelighet som resultat er imidlertid en sentralproblemstilling. Antallet opparbeidede parkeringsplasser må opprettholdes gjennom nye reguleringer,og helst bør antallet økes.Tiltak på lokalveierSamferdselsetaten var i møtet noe reserverte til formalisert Miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) påLambertseter. Dette fordi det ikke finnes offentlige midler til dette i dag, men også fordi Lambertseterslik det framstår i dag ikke har tetthet og funksjoner som tilsier at dette er en naturlig løsning. SAM erlikevel positive til tiltak på vegsystemet som omfatter f.eks innsnevring av veibane, opparbeiding avsykkelfelt og bedring av gangvei/fortau-situasjonen. Spesielt vil det være aktuelt å gjøre endringer ikrysset Lambertseterveien/ Cecilie Thoresens vei. Rundkjøring er en mulighet, men er sannsynligvisikke en ønsket løsning her, fordi den først og fremst effektiviserer trafikkstrømmen. Dermed erløsningen bilvennlig, på bekostning av fotgjengere og syklister.Estetisk oppgradering av veistrekninger og parkeringsområder regnes generelt som positivt.Gateparkering langs de viktigste lokalveiene er etter Samferdselsetatens oppfatning ikke tilrådelig.I Cecilie Thoresens vei vil kjørebanen kunne smalnes inn til ca. 6.5-7.0 m. bredde eller 6-6.5 m. medsykkelfelt i tillegg. En løsning med sykkelfelt vil være mest i tråd med ønsket om å gjøre Lambertsetermer tilgjengelig for alle grupper. Dersom det skal opparbeides sykkelfelt i området er det viktig at detgjøres som et sammenhengende nett, ikke stykkevis og delt. Dette gjelder også reguleringer. Det erderfor ikke tilrådelig at forslagsstillere regulerer sykkelfelt kun på tilgrensende veistrekninger. Det erogså ønskelig med opparbeiding av sykkelfelt også i Lambertseterveien ned mot Europaveien/Abildsø,men regulert veibredde og kort avstand tiltilliggende bebyggelse gjør dette vanskelig.Det er mulig å tenke seg inngrep på Lambertseterveien gjennom senteret, men det vil være en fordel åopprettholde klare fotgjengeroverganger. Disse kan utformes med eget belegg/ opphøyet. Eventuellflytting av forgjengeroverganger krever en egen utredning.Det er mulig å tenke seg et forsøksprosjekt med å gjøre Lambertseterveien til ”torg” (T-banestasjonensbeliggenhet taler for dette), men man må tenke på trafikksikkerheten vinterstid (med snø som dekkerevt. veimarkering / belegg).SAM er positiv til bedring/oppgradering av parkeringsanlegg og bussholdeplass vedLambertsetersenteret, som ser ut til å være uheldig også trafikalt sett.Anbefaling trafikk• Krysset Lambertseterveien/Cecilie Thoresens vei og tilstøtende veistrekninger bør ved videreutbygging i området omarbeides med smalere kjørefelt (3,0 – 3,25 m) og fortau på begge sidergjennom hele området. Samtidig bør de estetisk oppgraderes med beplantning osv.Gateparkering i området rundt Lambertseter senter anbefales ikke.• På sikt bør det opparbeides sykkelfelt gjennom Lambertseter/Karlsrudområdet og (dersom deter mulig) langs Lambertseterveien til Europaveien. Dersom dette gjøres bør imidlertid båderegulering og opparbeidelse skje som et helhetlig forbindelsesnett.• Lambertseterveien gjennom senteret bør utformes på fortgjengernes premisser i større gradenn i dag. Mulige utformingsalternativ bør utredes med hensyn til trafikksikkerhet og estetikk.

1.8 PARKERINGTrafikk- og parkeringssituasjonen fremheves av beboerne som bydelens store problem. Biler stårparkert langs begge sider av veiene slik at det ofte er nesten uframkommelig.I en rapport utgitt av OBOS i 1958 kommenteres parkeringsproblemet som allerede var oppstått.Parkeringsdekningen i soneplanen og i reguleringsplanen for Lambertseter syd fulgte anbefalt norm i1950, en p-plass pr. 5 leiligheter, noe som raskt viste seg å være alt for lavt.Normen ble i 1955 av Byplanrådet endret til en p-plass pr. 3 leiligheter. I 1958 anså man at det måttevære minst 1 p-plass pr. 2 leiligheter.Opprinnelige planer om å sprenge garasjer i fjellet ble for dyrt. I 1958 mente OBOS derfor at det for åbevare den grønne park-karakteren skulle anlegges garasjeanlegg på terreng, på egne tomter utenomborettslagets grenser. Det ble dannet garasjelag for 50-100 bileiere som opptrådte som selvstendigeselskaper. Ulempen med denne løsningen ble at det ble lang avstand mellom boligen og garasjen.Løsningen er gjennomført i noen borettslag.Trafikksjefens vedtatte reguleringsplan av 1976 for felles P-hus er ikke realisert. Dette henger delvissammen med at Husbanken sluttet å gi lån til garasjebygg, men også med at beboerne foretrekkergratis parkering nær boligen framfor dyr parkering langt fra boligen.Vurdering av krav til erstatning av regulerte parkeringsplasserPå områder som i dag både er regulert til og benyttet som parkering melder det seg spørsmål omhvordan reguleringsforslag på disse områdene skal håndteres. En boligregulering vil for eksempelbåde kunne skape nye parkeringsbehov samtidig som de fjerner store p-plasser. Det vil da være etrelevant planfaglig vilkår å kreve tilrettelegging for de tapte plassene i tillegg til at tilstrekkeligparkering er dekket for det nye prosjektet. Dette er da et relevant vilkår å sette i reguleringssaken, menspørsmålet vil imidlertid være hvor mange plasser en skal sette vilkår om. Et vilkår kan bli såtyngende at det i realiteten blir som et byggeforbud ved at det rett og slett ikke blir økonomi iprosjektet. Reguleringsmessig skal det legges til rette for at det finnes, så langt mulig, tilstrekkeligmed plasser i området. Plassene skal imidlertid ikke kreves anlagt for en bestemt eiendom.Vurdering av parkeringsnormEtter kriterier benyttet ved utarbeidelsen av de nye parkeringsnormene kan følgende konklusjontrekkes: Det vil være unaturlig å kreve noe annet enn norm for ”åpen” by. Dette gjelder også forLambertseter sentrum og Bergkrystallen. Dette gjelder for både boligformål og næringsformål.Begrunnelsen følger nedenfor.Av byplanfaglige argumenter for å gå under minimumsnormen er spesielt nevnt ekstra sentralbeliggenhet i forhold til kollektivtransport eller ved hensyn til bevaring av grøntområder.Muligheten for å kunne vurdere områders sentralitet og nærhet til knutepunkt forelå med densentralitetsanalyse som ble utarbeidet etter at forslaget til bolignorm var oversendt politisk behandling.I sentralitetsanalysen er graden av sentralitet definert som antall personer som fra sin bopel kan nå engrunnkrets innenfor en viss reisetid. Til grunn for disse beregningene ligger en meget omfattendekoding av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus i trafikkberegningsmodellen EMMA mellom hver avde ca. 1900 grunnkretsene i Oslo og Akershus. Metoden består i å summere befolkningen i de startkretsenesom tilfredsstiller et reisetidskriterium til destinasjons-kretsen. Det er produsert kart som forhver beregning ovenfor viser sju sentralitetskategorier. Lambertseter faller inn den tredje lavesteklassen hva sentralitet angår. Lambertseter synes dermed ikke sentralt nok til at det er aktuelt å brukenorm for tett by.Anbefaling parkering• Det vil være et relevant planfaglig vilkår i en reguleringssak å kreve tilrettelegging for evt.tapte P-plasser i tillegg til at tilstrekkelig parkering er dekket for det nye prosjektet.• Reguleringsmessig skal det legges til rette for at det finnes, så langt mulig, tilstrekkelig medplasser i området.• Erstatningsplassene kan ikke kreves anlagt for en bestemt eiendom ved tinglyst erklæring.• Det kreves parkeringsnorm for ”åpen by” (ytre by), både ved bolig- og næringsreguleringer.Dette gjelder også for Lambertseter senter og Bergkrystallen stasjon.