A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

studentmagasinet for HF-fakultetetUiB nr. 1 2004 12.årgang

innholdlederkongen av Fusasnikende skolepenger, skjult utgiftpiggtrådfestivalendet glemte rasehatetvestens terapeutpåfuglens hale561012141620de beste blant amatører 24by:larmlykke på boks2730kjærlighet og lidelse 32den forsvunnede dikteren 35utvikling av smaksprøvar 40plakatkunst i Polen 43adgang til lukkede rom 44

Kunstneren MortenHolmefjord utropte segtil visekonge av Fusa.Atrium fikk innvilgetaudiens.side 6NRKs Urørt-redaksjonhar stor makt overNorges musikkmiljø.Så stor at de nesten blirutsatt for bestikkelser.side 30Professor JosteinGripsrud har forsketpå såpeoperaer. Visnakket med ham ommulighetene for enJon Fosse-såpeopera.side 32

Ill: Lillian Sharma

leder:Norge i Krig (bind 9)Det er ikke særlig mye tvil lenger: Norgeer i krig. Norge er nå offisielt en del avden amerikansk-britiske invasjons- ogokkupasjonsstyrken. Det har til og med gått sålangt at vi har blitt utnevnt til støttespillere avGeorge W. Bush i hans tale om rikets tilstand.Kristin Krohn Devold sa til Morgenbladet30. januar at Norge ikke har sendt enbistandsorganisasjon til Irak, men en militærenhet. Det kan ikke sies særlig klarere.Krigen i Irak (da tenker jeg ikke på selveinvasjonen, men på den krigen som pågårnå), er den tredje i rekken av kriger hvorNorge deltar. I 1999 deltok vi gladelig, til ogmed med SVs støtte, i den lite gjennomtenkteog fullstendig feilslåtte sønderbombingen avJugoslavia. «En begrenset militær aksjon», somKjell Magne Bondevik så treffende uttrykte det.Det var NATOs første ordentlige krig.Etter terrorangrepet mot World TradeCenter i 2001 var Norge raskt på pletten ogville være med å bombe Afghanistan. NATOoverstyrte her sine egne statutter bare for å giseg selv lov til å bombe, ifølge reglene skal mannemlig spørre FN om lov først. Også her varKristin Halvorsen entusiastisk frempå og uttaltesin støtte, selvom hun delvis trakk den tilbakeigjen etterpå. Denne krigen resulterte somkjent i at man gjorde en liten del av Kabul tryggog presset krigsherrene ut på landet. Der har dedet fint den dag idag, mens sivilbefolkningenhar det verre enn noen gang. Da Kabul bleerklært erobret, satte vi inn en tidligere ansatt iden amerikanske oljeindustrien som president.Og Osama er der ennå, et eller annet sted.Når det gjelder Irak, er det vel unødvendigå rekapitulere. De fleste har det siste åretsbegivenheter friskt i minne.Det man derimot kan lure på er hvorfornorske politikere har så lyst til å væremed på dette. I den nye langtidsplanenfor det norske forsvaret åpnes det, i følgeforsvarsdepartementets offisielle dokumenter,for at Norge bør delta i preventive kriger rundtom i verden uten støtte fra FN. Dette harstort sett blitt lagt frem uten debatt, utenomhos organisasjoner som Changemaker ogforskjellige radikale fora.I et intervju i magasinet Balder uttaler KnutNærum at i Norge er krig et lukket politiskanliggende, det har ikke noe å si for oss. «Vi eren nasjon i krig, men det er ingen som hamstrerhermetikk og fyller badekarene. Prinsipielt børbefolkningen vite når den er i krig. […] Ikkeminst fordi regjeringens krigføring gjør Norgetil et potensielt angrepsmål.»Norge i Krig er en bokserie på åtte bind mangehar i bokhyllene sine. Der dokumenteres det ien imponerende detaljrikdom de forskjelligeaspektene ved Norge i krig i årene 1940-45.Etter min mening er det på høy tid med etbind ni i denne bokserien, en utgivelse somkunne dekke årene 1999-2004. Strengt tattburde vi fortsette til bind 12, tatt i betraktningdeltakelsen i flere kriger på kort tid og antalletuskyldige liv vi har ødelagt. Men jeg har ingenillusjoner om at nåtiden vil erstatte fortiden heltennå. Et niende bind vil holde lenge foreløpig.Det kunne fortelle oss i bokform hvordanKjell Magne Bondevik bedrev avansertordkløyveri for å bortforklare Norges rolle iJugoslavia, og hvordan den samme igjen varmoralsk fortørnet over å være med på enmilitær aksjon hvor det ble brukt klasebomber,men uten å bli så fortørnet at han ville trekkeoss ut igjen. Vi kunne få kartlagt grunnene tilat vi igjen, etter en liten pause i krigshissingenifjor, er tilbake som USAs logrende puddel, utenat det er særlig debatt om det. Og vi kunne fåttvite hvorfor vi ikke hamstrer hermetikk. Hvemtar utfordringen?Even Onsager, ansvarlig redaktørAnsvarleg redaktør:Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.noJournalistar:Helene LindquistGunhild TinmannsvikJack van der Hagen NørgaardAnders B. KulsengJohan FalnesKjersti BergheimTrym N. HolbekHilde BøJürgyrIllustratør:Elisabeth FløFramside:Lillian SharmaBakside:Lillian Sharmapubliserer bildemateriale i Atrium,og står ansvarlege for utforminga avPhotonsidene.Bidragsytarar dette nr:Kjetil SøråsAud Marit Sofie WiggHilde BøØkonomiansvarleg:Erlend Reigstaderlendreigstad@hotmail.comFotoansvarleg:Kjetil SøråsKjetilsoras@hotmail.comLayoutansvarleg:Lillian Sharmalilliaan_83@yahoo.noFotografar:Trond SøråsKjetil Moon SørliNina Bang LarsenHilde BøAud Marit Sofie WiggEksterne bidragsytarar:Arnstein O. Teigene (foto)Layout:Linn AndersenAtrium kjem ut to gangar i semesteret.Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Dethistorisk-filosofiske fakultet og Kulturstyret.Desse står utan redaksjonelt ansvar.Atrium held til på rom nr. 404, SydneshaugenskuleRedaksjonsmøte torsdagar 1800.trykk: Grafisk Team ASAdresse:AtriumHF-fakultetet, Sydnesplass 9,5007 BergenTlf: 55 58 20 79epost: atriumkontakt@uib.noweb: http://atrium.hf.uib.no5

kunstseparatismeHar du hørt om Fusa? Det er omtrent som Soria Moria. Om ikke akkurat østenfor sol og vestenformåne, så har de fleste hørt om Fusa, men de færreste vet hvor det ligger. Nå skal Fusa snart bli egetkongedømme.tekst: Anders B. KulsengAnders.Kulseng@student.uib.nofoto: Kjetil Moon Sørli og Nina Bang LarsenFusa har faktisk fått litt oppmerksomhet i detsiste. Liv Grete kommer derfra. For et par ukersiden møtte halve kommunen opp på Fleslandfor å ta i mot henne og hennes ektemannRaphael. Den mindre kjente søsteren Ann-Elenhar visst også tatt noen medaljer her og der.Ellers er det ikke så mange kjendiser derfra.Foruten skiskytterskene er vel kunstnerenMorten Holmefjord det mest kjente navnet.Han er visekonsul og visekonge i Fusa.Kroning og deklarasjonVisekong Holmefjord fikk litt oppmerksomheti lokal, regional og nasjonal presse i året somgikk. Bergens Tidende var med da han 21. juni ifjor utropte seg selv til visekonge, ble kronet avformannen i eldrerådet, og erklærte Fusa someget kongedømme. Dagbladet hadde en størrereportasje da han var på sitt første statsbesøk tilOs kommune i fjor høst. Etter hvert har atskilligflere hørt snakk om denne noe eksentriskekunstneren fra Eikelandsosen, og ryktene vilha det til at man både i fylkeskommunen og påregjeringshold bekymrer seg for denne gryendeformen om separatisme.Ikke akkurat Lonely PlanetTilbake til ingressen: Har du hørt om Fusa? I såfall, vet du hvor det ligger? Det gjorde ikke vi,da vi etter litt diplomati fikk innvilget audienshos kongen. «Kom til Os og møt meg der», savisekong Morten, «så drar vi derfra til Fusasammen». Så gjorde vi det. Trodde vi. «Kjørsørover», var tanken. Etter å ha sett på været påTV Hordaland, visste vi jo tross alt at Os lå littsør og litt øst for Bergen lufthavn Flesland.Har du noen gang kjørt til Os? Det haddeselvfølgelig ingen av oss. Det er overhodetingen skilting dit (i ettertid har jeg funnet ut,ved å forhøre meg med et par Osinger, at manmå følge veien til Stavanger. Hallo! Akkurat somom vi kunne vite dét. Er det Bergen kommunesom ikke vil at noen skal dra dit, eller er detTerje’n som ikke vil ha flere innvandrere? Vibare lurer). Vel, etter tre kvarter i rushtrafikk,måtte vi tilslutt kjøre inn på en bensinstasjonog kjøpe kart, hvor vi så fant ut at vi befant osspå en plass som heter Sandsli. Alle bergenserevil jo her le av oss, i og med at de vet hvor feil vihadde kjørt.Uansett, én og en halv time forsinka kom vioss til Os, uten at verken Terje eller suspekteungdomsforeninger stoppet oss på veien.Engstelige smøg vi oss rundt kommunebygget,før visekongen av Fusa, Morten Holmefjord,kom fra jobben sin ved et fiskefryseri, og ledetoss trygt mot ferga som skulle ta oss over tilkongedømmet Fusa.En hemmelig statEtter å ha vært hjemme hos visekongensforeldre, hvor visekongen foreløpig bor, slikat han kunne ta av seg arbeidstøyet og skifte tildress, bærer det mot Eikelandsosen sentrum.På den lokale (og eneste) puben, som forøvrig ser ut som et gatekjøkken, og er drevetav en norskbosnier, spanderer den svært såfolkelige visekonge øl i 0,6-litersglass til mine tofotografer. Jeg må klare meg med kaffe.For å gjøre det klart med én gang, og forå rydde eventuelle misforståelser av veien;Morten Holmefjord er ikke konge, slik dethar vært hevdet i den kulørte presse. Dettehar ingenting med blått blod å gjøre. Å værevisekonge er en stilling, omtrent som da briteneinnsatte en bestyrer, en såkalt visekonge, idiverse kolonier rundt omkring i fordums tid.En eventuell make blir på ingen måte dronningav Fusa.- Jeg begynte som visekonsul for IFDPR, enstat som ligger på kartet, men som ikke er tattmed. IFDPR står for Imperial Federation ofDemocratic Principalities and Republics.- ???- En stat?- Det er en stat, forklarer Morten, - denligger på kloden, men den er ikke tatt med. Påde kartene man får fra NASA og satellitter ogalt dette her er staten rett og slett klippet ogmanipulert bort. Jordkloden er egentlig størreenn den ser ut som. Historien til staten eregentlig ganske lang, forteller han.Så forteller han om staten IFDPR, oppretteti 1903, som gjennom en avtale med europeiskestormakter på midten av 1800-tallet ble bestemtskulle holdes hemmelig.- Ok? undrer vi. - Hvor ligger så denne staten?Morten drar litt på det. Svarer litt diffust.Kanskje han egentlig ikke vil avsløre detsbeliggenhet?- Det ligger mest sannsynlig på det eurasiskekontinent, en eller annen plass i Europa-Asia.Jeg ser for meg at det ligger bortenfor Kaukasusen plass. Og så får jeg kodede meldingergjennom avisartikler, nærmere bestemt på sideto i Bergens Tidende.Dette blir bare rarere og rarere, tenker vi.- Fra staten?- Ja, fra mine overordnede. På side to i BT.Og den siste beskjeden jeg fikk, som visekonsul,var å gjøre Fusa til eget kongedømme. Så påkroningsdagen i fjor, 21. juni, skrev jeg ogordføreren i Fusa under en traktat om at Fusaskal ha to separate – men samtidige – politiskesystemer fram til høsten 2005.Frimerker og mynterIfølge traktaten skal det holdes folkeavstemninghøsten 2005, samtidig som stortingsvalget,om Fusa skal fortsette som selvstendigkongedømme, eller gå tilbake i union medNorge. Videre har visekongen forpliktet segtil å jobbe med utenrikspolitiske saker, detvil si saker som i første rekke dreier seg omrelasjoner til kongeriket Norge.Neste skritt blir en eventuell avstemning omEU-medlemskap, og planen er at Holmefjord7

skal reise til Brüssel for å opprette kontakter, ogfor å jobbe for Fusas interesser i utlandet. Hanvil ikke blande seg inn i internpolitiske forhold,utover planene om et eget frimerkesystem,samt en omlegging i valutaen til FusaiskeKruner.En støyende bondetamp kommer veltendeinn til oss, og vitser noe på fusaisk kaudervelskingen av oss forstår, men som går på et ellerannet rundt lyging og ikke tro på det vi hører. Viler litt, selv om vi ikke forstår noe, og han surreretter hvert ut igjen.- Er det sånn at alle kjenner hverandre her?- Nei, jeg vil heller si at alle later som. De flestevet en hvem er ved navn, men man kjenner ikkealle. Hva mener en med å kjenne? De fleste vetom hverandre.Et ferdig kunstverkVisekong Holmefjord er utdannet vedKunstakademiet i Bergen. Tidligere har hanstått bak et par prosjekter som har vært bådekontroversielle og som kan sies å ha vekt ensmule moralsk forargelse.I år er hans siste år på akademiet, et årsom innebærer fri praksis. I den forbindelsehar han invitert lokale og «utenlandske» (les:fra Vestlandet) kunstnere til å føre opp etkunstverk i hver av de 15 bygdene som utgjørFusa kommune. For hans del er Fusa et «readymade»-kunstverk,det vil si et kunstverk somallerede var der når han kom. «Dette er mittkunstverk», pleier han å si når journalisterkommer på besøk, og peker utover riket.Jeg griper meg å i lure på hvordan folk i Fusatar dette. Om de er med på prosjektet, omde tar det som spøk, eller om de er forarget.Visekongen ler litt, og vi skåler. Han drar pådet.- Noen synes det er interessant eller morsomt,og så er det de som synes det er det dummestede har hørt om. Hehe…- Du tar deg altså ikke nær av det?- Nei, egentlig synes jeg det er flott, for detholder det liksom gående. Hadde alle vært enigeom at det var bra, så hadde det dødd ut av segselv. Spenning og konflikt gir progresjon ogutvikling.Jeg – en fusing?Utvikling trengs i en bygdekommune somFusa. Lokalavisa heter Os & Fusaposten. Oser storebror, og Fusa lillebror, og følgeligkommer Fusa alltid i skyggen av Os. Visekongenmener det absolutt er et lillebrorkompleks tilstede. Han forklarer at når man begynner påvideregående og må reise til Os, er det ingensom vet hvor Fusa ligger, eller i hvilken retningdet er. Osingene har blikket rettet mot Bergen.For dem er Fusa villmarka.Et annet moment visekongen håper å kunnebidra til, er å bygge en Fusa-identitet, følelsenav tilhørighet til selve Fusa. Gi fusingene noe åvære stolte av. Liv Grete Skjelbreid Poirée, hallo!Hvor sexy er dét liksom? Folk i Fusa ser ikke påseg selv som fusinger, men definerer seg ut i fraden bygda de kommer fra.- Fusa kommune bestod nemlig opprinneligav tre kommuner som ble slått sammen i 1964.Derfor er det masse bygdekrangling, og hellerikke noe udiskutabelt sentrum. Eikelandsosener kommunesenteret.- Og det er nettopp det som er det geniale,hevder Morten, - når det ikke eksisterer noenidentitet her, kommer man liksom til duk ogdekket bord, og kan gjøre hva en vil. Det finnesnemlig ingen identitet å konkurrere mot.Han håper annekteringen kan være med på åsette Fusa på kartet, og gi ungdommen derfraen identitet.- De som sitter i kommunestyret er stort settfødt og delvis oppvokst før 1964, og er stortsett lojale mot den kommunen de kommerfra. Derfor eksisterer ikke Fusa mentalt ifusingenes hode. Det eksisterer på kartet, deter et prestegjeld og en postsone, men ellersingenting.Stil: BondetampAngående identitet: Personen MortenHolmefjord fikk seg litt av et sjokk da han flyttettil Bergen for å studere. Én ting er å ha vært i enstørre by, en annen ting å bo der.- Det som slo meg mest, er måten «alle» erdelt inn i stereotyper. Liksom «går du kledtslik, så henger du på Garage», eller slik, så erdu «Metromenneske», eller realfagsstilen versuskunststudentstilen, og så videre. Og hva var jeg?Jeg var jo en bondetamp, fra ei bygd utenforBergen som ingen hadde hørt om. Så da kjørtejeg bygdetampstilen. Møtte opp til klassefest påRoof Garden i slagstøvler og greier.Han humrer litt mens han mimrer tilbake tilstudietida.- Men det er mulig jeg tok den litt vel langtetter hvert, at folk ikke skjønte ironien, men baretok meg for en bondetosk som var helt utenfor.Det var jo ikke det som var helt meningen.Imperialistiske OsDet nærmer seg kveld, og vi begynner å tenkepå turen hjemover. Glasset er tomt, og kongener trett. Dessuten må han hjem før foreldrenehar lagt seg. - Men jeg har leid meg et hus jegsnart flytter inn i, avslører han.Vi kjører oppom det nye huset, som nestenikke koster noe som helst å leie, iallfallsammenlignet med 70 kvadrat i sentrum avBergen. Visekongen tar oss med i tronsalen hvorhan tar i mot audienser, og hvor han fortelleross om Fusas store skrekk – det imperialistiskeOs. Om det ikke er blått blod i Fusa, så er ihvert fall blodet som styrer i Os mørkeblått.Makthaverne i kommunen der har nemlig sværtså ekspansjonistiske ambisjoner, men siden detvil bli vanskelig å yppe seg mot Bergen, retter deblikket over fjorden – mot Fusa. Fusa er ganskestor i utstrekning, 378 kvadratkilometer motOs sine stakkarslige 140. Samtidig er folketalletfire ganger høyere i Os enn i Fusa. Fusa har itillegg store områder disponible for jordbruk,fiskeoppdrett, treforedling og skipsbygging,noe som gjør dem svært så ideelle som kolonifor Os kommune. Det ryktes at Os alleredehar annektert flere områder i Spania. Muligenser det derfor fusingene nå forsøker å søkestøtte hos en potensiell stormakt som IFDPR,representert ved visekong Holmefjord?8

”-0g det er nettopp det som er det geniale, -når det ikkeeksisterer noen identitet her, kommer man liksom til dukog dekket bord, og kan gjøre hva en vil..”Visekong Morten Holmefjord foran kongehuset.9

snikende skolepenger,skjult utgiftInstitutt for informasjons- ogmedievitenskap krever allerede 50kroner i kopipenger fra studentenesine hvert semester. Nå foreslåruniversitetsdirektøren å innføre en flatkopiavgift på 200 kroner per semesterfor alle studenter ved universitetet.tekst: Johan FalnesJohan.Falnes@student.uib.nofoto: Hilde BøJeg skulle bare ordne tilgang til lesesalen. Det burde værten smal sak. Da jeg henvendte meg i skranken på Instituttfor informasjons- og medievitenskap, ble jeg imidlertidbedt om å betale 50 kroner.- For hva da? undret jeg.Svaret var kopipenger. Hvilke kopier det er snakk om, erfremdeles noe uklart. Det forbauset meg at instituttet i dethele tatt har lov til å kreve en slik avgift. Minner ikke dettefælt om skolepenger?Øyvind Jakobsson, nestleder i NSU Bergen, kritiserer kopipenger-praksisen.Kopiavgift på trappeneFor å undersøke denne saken nærmere, kontaktet jegnestleder i NSU Bergen, Øyvind Jakobsson. Han avslørteda noe som gjorde saken enda verre. Nå har nemliguniversitetsdirektøren foreslått at det skal innføres en flatkopiavgift for alle studentene ved universitetet. Denneavgiften foreslår han at skal ligge på 200 kroner persemester for fulltidsstudenter.Avgiften skal dekke en del av de utgiftene universitetethar med betaling av kopinoravgiften. Kopinoravgiftenligger i dag på nesten 300 kroner per student. Når duhandler på kompendieutsalget blir imidlertid en del avdet du betaler satt av til betaling av denne avgiften. Itillegg kommer andre utgifter knyttet til det tekniske,som papir og toner. Universitetsdirektøren mener 200kroner per semester vil være en rimelig kompensasjon forde samlede utgiftene, og hevder i sitt forslag at man medstor sannsynlighet kan si at ingen studenter vil betale formye. Øyvind ser på sin side flere problemer med det nyeforslaget.- NSU mener dette er et klart brudd på gratisprinsippet,forteller Øyvind.- Man får ikke mulighet til å reservere seg mot en slikordning, og det er høyst uklart hva denne ordningen skal10

dekke, og hva studentene får igjen for det demå legge ut. Det slår også veldig skjevt ut.Noen studenter vil da måtte betale for noe deikke får, hevder han.Ulike utgiftsmønstreÅrsaken til dette er ifølge NSU at graden avgratis distribusjon av undervisningsmateriellvarierer sterkt fra fag til fag. Mens noen faglar mesteparten av materiellet distribueresvia kompendieutsalget, deler andre fag uten mengde materiell gratis. Enkelte institutthar sågar egne kopiavgifter, som Institutt forinformasjons- og medievitenskap. Utgifteneforbundet med kopiering varierer dermedsterkt mellom ulike studentgrupper, og enflat avgift tar ikke hensyn til dette. Øyvinder opptatt av at en kopiavgift må reflektereforbruket til den enkelte student.- Når man ser at folk ikke bruker noe, ogfortsatt må betale en flat avgift, da ser manhvor urettferdig dette blir, forklarer han.Øyvind mener dessuten at forutsetningenefor å kunne studere uten å påføre universitetetstore utgifter med kopiering er mye bedre i dagenn for noen år siden.- I dag kan en motta, lagre og bruke ting påelektronisk vis i mye større grad enn før. Det erikke like nødvendig å ta kopier. Pc-dekningen erså stor i dag i forhold til hva den var for noen årsiden, at det er naturlig at studentene i enkeltefagmiljø selv kan velge hva de vil skrive ut ogikke, hevder han.Derfor argumenterer Øyvind for at man måfå en ordning hvor studentene betaler for det deskriver ut. Da kan man selv velge hva man vilbruke pengene på.Rævedilting etter UiOI fjor ble en identisk avgift som denuniversitetsdirektøren nå foreslår vedtattved Universitetet i Oslo. Øyvind tror ikkesammenhengen er tilfeldig.- Jeg tror at universitetsdirektøren ønsker åbehandle disse utgiftene på en eller annen måte,og da tror jeg han har orientert seg i sektoren,og sett på hva de har gjort andre steder. Og detmå han jo få lov til. Hvis han opplever at detfungerer greit på andre institusjoner, så kan johan like gjerne prøve å implementere det her,mener han.Om ordningen ved UiO fungerer greit, kanimidlertid bestrides.- UiO begynner nå å se på konsekvensene avdette her, og begynner å se på andre løsninger.Ordningen er under evaluering, fortellerØyvind.Han fremhever også at studentene ved UiOikke fikk anledning til å uttale seg i saken førden ble vedtatt.- Dette var et grovt overtramp på studenteneslovfestede rettigheter og et gammelt prinsipp idet norske akademia, slår han fast.Betaling for ytelseNSU ønsker i stedet for den flate avgiften åinnføre et system hvor en betaler for det enkjøper på kompendieutsalget og for det enselv kopierer og skriver ut. Dette mener de kangjennomføres ved at de ulike fagene i størreutstrekning benytter seg av kompendieutsalget,og ved at en innfører systemer som registrererbruken av printere og kopimaskiner.- Det finnes programmer som registrererbruk av printere og den slags, fremheverØyvind.Dette vil innebære visse administrativeutgifter, men disse utgiftene mener Øyvindman vil klare å spare inn igjen ved redusertforbruk. En slik ordning vil bli mer rettferdig,og den vil også oppfordre til mer reflektert brukav printere og kopimaskiner.Gratisprinsippet i fare?NSU mener en flat avgift vil slå så skjevt utat den ikke vil oppfattes som betaling foren ytelse eller tjeneste fra UiB. Avgiften vilderimot bli oppfattet som en kontingent til detvitenskapelige miljøet.- Det blir en snikinnføring av skolepenger,sier Øyvind.Han mener at siden det er så vanskelig forvanlige studenter å se hva pengene faktiskgår til, vil det bli oppfattet som skolepenger.Terskelen for å innføre andre typer avgifter vilogså bli lavere. Dermed er gratisprinsippet ifare.- Når man tror at gratisprinsippet har falt, såhar det falt, for det er ikke lovfestet noe stedennå, påpeker Øyvind.Han mener likevel at det er rimelig atstudentene betaler for det de selv kopierer ogskriver ut.- Gratisprinsippet har aldri omfattetlæremidler. Det har aldri vært slik at du skalfå gratis bøker og gratis kompendier, fortellerhan.Livet i skjulDa Institutt for informasjons- ogmedievitenskap ville ha meg til å betalekopipenger, var jeg blakk. Jeg fikk derforbeskjed om å komme tilbake ved en senereanledning. Den anledningen har jeg sørget for åutsette. Jeg spør Øyvind om ordningen. Har delov til å kreve kopipenger av meg?- Nei, den ordningen bryter med vedtak iuniversitetsstyret. Ordningen er ikke valgfri, ogden bryter også med praksis på universitetet,hevder Øyvind.Jeg velger å ta påstanden hans for god fisk.Resten av semesteret får jeg leve så godt jegkan i skjul for kjeltringene bak skranken påinstituttet mitt. Til neste semester får vi barehåpe på det beste.11

piggtrådfestivalenVokalisten i Forty-two under en konsert. (Foto: Arnstein O. Teigene)12

18. og 19. mars kjøresPiggtrådfestivalen igang på Hulen. Det erførste gang festivalenarrangeres, og hardrock- ogmetallinteresserte loves enheftig helg med åtte usignerteband på scenen.tekst: Gunhild TinmannsvikGunhild.Tinmannsvik@student.uib.nofoto: PiggtrådfestivalenBjørnar E. Nilsen er leder for festivalen,og tilbyr en kompakt pakke med metall oghardrock.- Vi så behovet for å finne på noe mernisjebestemt innenfor rock. De fleste andretilsvarende arrangement er enten for meretablerte artister eller for et mye brederespekter av rock. Der får du ikke en kompaktpakke og en får også et litt mer utvannapublikum. Vi ønsket å lage noe som var mermetall- og hardrockbasert, både med hensyn tilartistene som skal spille og publikum.Ifølge festivalens websider er målet åstimulere til videre vekst av en alleredeinternasjonalt anerkjent norsk eksportartikkel.Festivalen er i hovedsak myntet på utøvereuten platekontrakt, da det er disse som har detstørste behovet for hjelp til eksponering og ikkehar et etablert pr-apparat i ryggen.Traktorrock og schizofren dødsmetallFestivalprogrammet har blitt avgjort påbakgrunn av innsendte demoer, og Bjørnarforteller at styret har hatt en vanskelig oppgavemed å plukke ut de beste.- Vi er vanvittig positivt overraska over hvormye bra demomateriale vi har fått inn Vi hadderegnet med å få inn mye bra, men det har værten sinnsykt vanskelig prosess å begrense oss tilbare åtte band på to kvelder.- Er det noen band du har spesielle forventningertil?- Jeg tror at alle blir vanvittig bra. Jeghar faktisk ikke sett noen av bandene livetidligere, så jeg er skikkelig spent. Når jeg serpå demomaterialet vi har fått inn, i tilleggtil liveanmeldelser som bandene har fåtttidligere, så har jeg veldig store forventninger.På heavymetal.no sine sider, blir to av bandenevåre omtalt som noen av Norges beste band.Dette er Tömmermenn, som spiller noe dekaller for traktorrock, som er tung, tung rockpå norsk. Det er vanvittig tøft, med stor lyd ogTömmermenn.masse groove. I tillegg har vi The Allseeing I,som er schizofren dødsmetall med innslag avalle slags sjangre, for eksempel jazz.24 brune groupiesFestivalen er basert på frivillig arbeid, ogadministrasjonen har i utgangspunktetingen startkapital. Til tross for dette, harfestivalledelsen også hentet inn band fra andredeler av landet.- Vi arrangerer festivalen på et idealistiskgrunnlag, derfor er det begrenset hvor myevi har anledning til å dekke av reiseutgifterog annet for bandene som skal spille. Derforhar vi lagt hovedfokus på Bergen og omegn,der vi ikke vil få noen videre utgifter med åfå bandene til festivalen. Utover det har viett band fra Stavangerområdet, ett band fraDrammensområdet, og to band fra Oslo.- Får bandene honorar?-Nei, bandene får ikke honorar. Vi gjør det vikan for å dekke reiseutgifter i forbindelse medfestivalen, i tillegg hjelper vi dem med å ordneovernatting og de får hver sin kasse med 24brune groupies på bakrommet.Festivalen er avhengig av privat og/elleroffentlig støtte. Alle festivalarrangører håper påstort besøk, og gjengen bak Piggtrådfestivalenhar allerede planlagt hvordan et eventueltoverskudd skal forvaltes. Overskuddet vil gå tilvidere arrangement av festivalen, og overskuddover 15 000 kroner vil gå til turnestøtte for bandsom dekkes av festivalens formålsparagraf.Metal Daze- Kan du fortelle om samarbeidet med MetalDaze, Studentradioens metal-program?- Studentradioen tok kontakt og lurte på omjeg var interessert i å få i gang et samarbeid.Vi ble enige om å kjøre en presentasjon av debandene som spiller på Piggtrådfestivalen hvertirsdag fra da vi annonserte fetsivalprogrammet,frem til festivalen starter.Metal Daze sender tirsdager klokken19.00-20.00 på 104,1, 106,1 og 107,8 mHz.Programmet vil også sende fra festivalen.Detta blir gøyFestivalstyret består av fem musikkinteressertegutter, og tre av dem er aktive i egne band ogprosjekter. De kommer fra flere steder rundtom i landet, og har bakgrunn fra metalmiljøetpå sine hjemsteder. Bjørnar har inntrykkav at det er et høyere initiativnivå i Bergensmetalmiljø enn mange andre steder, og sierat det tilsynelatende ser ut til at det er flereildsjeler her i byen som er interesserte i å sette igang ting selv. Han har ingen tidligere erfaringmed å arrangere festival, og selv om ikke alt hargått knirkefritt, synes han det er gøy og en storutfordring.- Det bringer med seg ganske mange nyeerfaringer. Ganske mange overraskelserunderveis, ting vi ikke har tenkt på som smelleross rett i trynet…- Hvilke forventninger har du til festivalen?- Jeg ser for meg at vi kommer til å få detvanvittig morsomt, få en bra fest og mange godemusikkopplevelser, avslutter festivalsjefen.The Allseing I.13

det glemte rasehatet2. verdenskrig er mest kjent for Hitler-Tysklands jødehat. USAs propaganda og rasehat motjapanerne har kommet i den historiske bakgrunnen.tekst: Kjetil SøråsKjetilsoras@hotmail.comDet er vanskelig å forstå den historiskebetydning av at det under 2. verdenskrig bledrept 55 millioner mennesker, kanskje flere, iet eneste langvarig blodbad. Vanskelig er detogså når man prøver å skille alle de forskjelligekrigene som begrepet «2. verdenskrig»egentlig er en samlebetegnelse for. Tysklandstidlige ekspansjon østover i Europa, Italiai Etiopia, aksemaktene mot de allierte,Tysklands invasjon av Sovjetunionen og ikkeminst nazistenes kamp mot jødene og andre«undermennesker». Men det var ikke bare iEuropa krigen ble utkjempet på grunnlag avrasehat.Europa er et annet stedSpør man en amerikaner i dag om på hvilkemåter den andre verdenskrig var rasistiskog hatsk, vil de aller fleste vise til nazistenesfolkemord av jødene. Likevel var det underkrigen slik at folkegruppen som var mestforhatt av amerikanerne ikke var tyskerne,men japanerne, og de rasemessige spørsmålenesom i USA satte flest sinn i kok var rettet motkrigen i Asia.Amerikanere var, med få unntak, besatt avtanken på hvor grunnleggende onde japanerneetter sigende skulle være. I Europa følte manat uansett hvor grusom og dødelig fienden ennvar, så var de fremdeles ansett som mennesker.Den japanske fienden ble sett på som noeundermenneskelig og frastøtende, slik mangeføler ovenfor kakelakker eller kloakkrotter.Slike bilder brukte nazistene i sin propagandafor å beskrive jødene, og amerikanere bruktede samme bildene om japanerne. Holocaust

var for mange amerikanere for fjernt, for langtborte til å gjøre særlig inntrykk. Japanernesaggresjon i Stillehavet og Asia var noe somkunne fattes, og etter ødeleggelsene vedPearl Harbor i 1941 begynte for alvor deamerikanske interessene å bli truet. USA fikkmed dette krigen farlig nær og trengte å samlefolket mot én fiende. Propagandaen fremstiltekrigen på kontinentet som en «familiefeide»som egentlig ikke var noen trussel mot denvestlige sivilisasjon. Krigen i Asia ble beskrevetsom en krig mellom «orientalske raser» (lesjapansk) og de «siviliserte vestlige raser» omverdensherredømme.Karikaturtegnerens maktEn slik holdning ga selvsagt utslag i samtidensHollywood-filmer. Nesten som en fast oppskriftble det i filmer presentert gode tyskere, godeitalienere og endatil gode nazister, men en«god japaner» var det sjelden snakk om. Nårkarikaturtegnere skulle tegne aksemaktene fikkden tyske fienden Hitlers ansikt, den italienskefikk Mussolinis mens den japanske fienden fikket homogent «japansk» uttrykk: korte, runde ifjeset, store utstående ører, «tennene på tørk»og med et skulende blikk bak tykke, rundebrilleglass.I Europa hadde fienden betegnelsen nazisterog fascister, ikke tyskere og italienere. I Asiavar nasjonaliteten japaner, eller bare «jap», dettilsvarende. Betegnelsen «jap» (på norsk «japse»)viste ikke bare til soldatene eller japanere somnasjon, men det refererte til japanere somasiater, «de gule».Det underlige er at det ikke tok lang tidetter krigen før gode bånd ble knyttet mellomUSA og Japan. Mye av forklaringen ligger heri spenningene som oppstod på grunn av Denkalde krigen og både Japan og USAs behov foren alliert i Asia. Spesielt tydelig ble dette i årene1950-54, hvor USA brukte Japan som base for åstanse «den røde fare» i Korea.Kunstig hatDette viser at mye av hatet mot japanere var etkunstig resultat av krig og propaganda. Dettebetydde likevel ikke at rasismen ganske enkeltforsvant. Det man så var en ekstraordinærfostring av rasistiske stereotyper. Tankemønstresom gjør dreping lettere kan i mer stabile tider,med en viss modifikasjon, gjøre paternalismensterkere. Hatet mot én stereotype kan, medvisse modifikasjoner, overføres til nye fiender.

vestens terapeutFinn ditt autentiske selv medDr. Phil – og bli stjernen i ditteget liv!tekst: Helene LindqvistHelene.Lindqvist@student.uib.noill: Simon & SchusterEnhver TV-kjendis med respekt for segselv gir ut minst én bok. Psykologen oglivsstrategieksperten Dr. Phil har gitt ut mange.Aller mest promoterer han boka Self Matters,den du skal lese når du trenger å finne tilbake tildet han kaller ditt autentiske selv.Lykken er det autentiskeDet er lett å bli skeptisk allerede ved omslaget.Dr. Phil kikker mot deg med et selvsikkertuttrykk, kanskje er det ment som et smil.Navnet hans er skrevet med store gullbokstaver:Dr. Phillip C. McGraw. Dette oser ikke akkuratav seriøsitet og kvalitet. Fordi du er nysgjerrigpå hva denne mannen har å komme med,legger du den likevel ikke fra deg med en gang.Dr. Phil åpner boken ved å innrømme at hanselv slettes ikke alltid har vært i kontakt medsitt autentiske selv. Faktisk kastet han regelrettbort ti år av sitt liv fordi han ikke visste hvorhan skulle finne det. Og slik legitimerer han segselv som forfatter av denne boken. Han er jobare et vanlig menneske han også! Ihvertfall varhan det før.Men hva er egentlig det autentiske selv?Dr. Phil forklarer at det er deg selv på detlykkeligste. Da livet ditt enda ikke var ødelagt16

av mas og forventninger. Det autentiske selv eralle kvalitetene dine. Alt du er dyktig til. Alt duen gang hadde. Men du kan finne tilbake. Dittautentiske selv roper etter å bli funnet tilbaketil, og erstatte det fiktive selv, som nå regjerer.Det fiktive selv er den du lever som, men ikkeden du er. Den er deg med alle byrdene verdenhar gitt deg. Forøvrig opplyser Dr Phil om atden mest autentiske personen han noen ganghar møtt, var en spritsmugler. En faren handlethos da Phil var liten.KongruenstestSom leser blir du introdusert for noen testersom kan tas for å finne ut graden av kontaktmed ditt autentiske selv. Disse er i sammestil som de tradisjonelle ukebladtestene: ettpoeng for det, og to poeng for det osv. Her kandu for eksempel (som artikkelforfatteren) fåbeskjeden «you are seriously disconnected withyour authentic self». Men uansett hvilken scoredu oppnår på testen, forsikrer Dr. Phil deg omat det er nødvendig å lese hele boka. Aldri sågodt at det ikke kan bli bedre.MetodenDoktorens budskap er at om du vil programmeredin framtid, må du avprogrammere din fortid.Med andre ord: for å redde din framtid må dugrave i din fortid. Dette for å forstå hvem du er,og hvem ditt autentiske selv er.Til denne livsanalysen vil Phil at du skal letedypt i deg selv, både i dine positive og negativeminner. Målet er å finne frem til ti «definingmoments», syv «critical choices» og fem«pivotal people». Etter dette skal du svare påmange spørsmål. Og må vite, dersom du ikkehar nevnt deg selv som en av de fem viktigstepersonene i ditt liv, da er du virkelig ute ogkjører. Da er du langt borte fra ditt autentiskeselv.Folkelige PhilSelf Matters preges av et irriterende overmuntligspråk: «are you in total shock right now?You’re probably thinking I’ve gone walleyed,steerheaded, over-the-top «selfish-crazy»».Særlig ordet sjokk kommer han stadig tilbaketil. Dr. Phil liker åpenbart å sjokkere, og selvblir han ikke sjokkert over at noen blir sjokkertav hans budskap.Boka kan til tider minne om enfrelserpredikant. Du kan nesten høre Philsnakke til deg, og du leser fortere og fortere.Til slutt leser du så fort at du plutselig innser atdu ikke har fått med deg det som sto. Heldigviser det ikke alltid det gjør noe. Dr. Phil brukerusannsynlig lang tid på å komme til poengene.Det er nok den største svakheten ved boken.For igrunn er den slettes ikke dårlig. Ja, dukan le av omslaget, fnyse av det overmuntligespråket, kritisere metoden. Men han har likevelendel gode poenger. Mange bør nok være merbevisste på sin egen makt over eget liv: «you aremaking the choices». Dessuten er det viktig forDr. Phil å poengtere at ingen skal være et offer.Og har de vært et, har de likevel selv ansvaretfor å komme seg ut av offerrollen. Du må gjøresykdommen til noe du har og takler, istedetforå la den definere deg.Phil på TVNorges kabel-TV-seere har lenge kunnet gledeseg over merkelige amerikanere som brettersitt privatliv ut for alle og enhver. Noen avshowene er mer ekstreme enn andre, men alleer vel av det slaget at det er en stund til dennorske versjonen kommer. Dr. Phil kan bedresammenlignes med Oprah Winfrey, som hantidligere var fast innslag hos, enn med de noe«livligere» Jerry Springer og Ricki Lake. HosDr. Phil er gjestene pent kledd og siviliserte– stort sett godt voksen hvit middelklasse. DrPhil ordner ikke opp for mannen som skal tilståfor sin kone at han venter barn med hennesmor. Ingen i publikum rekker opp hånda ogsier «what goes around comes around». Herer det Dr. Phil som får dømme, ikke publikum.Ingen problemer er for store, ingen for små:Dr. Phil løser alt på 45 minutter, inkludertreklamepause. Blant publikum sitter forøvrig ihvert eneste show hans kone, Robin. Man kanjo undres om hun har sitt eget liv hun også?Har hun funnet sitt autentiske selv? Og erdet isåfall å være se-hvor-godt-forhold-vi-harstatuspyntedukkefor mannen?Allmektige PhilDen selvgode Dr. Phil er med sine overdrivelserog dramatiseringer «typisk amerikansk». Hanforsikrer deg om at boken hans virkelig ergenial – og følger du hans veg vil livet dittnå nye høyder: «you’ll be shocked!» som hansier. Samtidig kritiserer han mye av dagensselvhjelpsbøker og kurs for å være lettvinte ogoverfladiske. Heldigvis for deg kan han opplyseom at han selv ikke driver med slikt «new-agepsykobabbel». Phil skriver også treffende atmennesker som er usikre på hvem de er blir etlett rov for svindlere.Kanskje er det lurt å finne seg selv før sånnesom Dr. Phil gjør det?17

TEMA: “selvpotrett”foto: Kjetil Sørås18

foto: Aud Marit Sofie Wigg

påfuglens haleFaen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere.tekst: Jack van der Hagen Nørgaardtobakkjack@hotmail.comfoto: Trond SøråsThomas Hylland Eriksen innledet sittforedrag på studentersamfunnet med TorÅge Bringsværds sosialpolitiske kritikk inovelleform. Hylland Eriksen hevder samfunnetde siste årene har opplevd en rimifisering, ogmed det menes at vi har blitt underlagt etproduksjonsregime der det eneste målet ereffektivitet. Dette verdisystemet fører med segen del utilsiktede bivirkninger som påvirkerforholdet mellom kvalitet og kvantitet, dybdeog bredde, utilgjengelighet og forgjengelighet.Kort sagt, samfunnet blir masseprodusert.Den mytiske jappenFor ca. 20 år siden oppstod jappebegrepet.Det hersket en mytisk forestilling om dissefremadstormende unge (mennene). De varvelkledde og velutdannede, og skyldte ikkesamfunnet annet enn å realisere seg selv.Hele det politiske spekteret, inkludert KåreWilloch, var forarget. Man var bekymret forhvor samfunnet nå tok veien. Men kritikkenfordampet og jappeånden har etterhvertblitt en selvfølge. Begrepet har dødd ut, menmentaliteten har blitt værende.Vi lever i et samfunn med høy materielllevestandard og en fremdeles god velferdsstat.Allikevel viser en studie av livskvalitet i 64 landat Norge kommer midt på treet. Vi er hverkenfornøyde eller misfornøyde. Høyt opp kommerland som Mexico, Vietnam og Columbia.Land med lavere materiell levestandard ogvelferdsnivå.Professoren i sosialantropologi trekker fremeksempler fra feltarbeid i fattige og rike land,og peker på hvor mye lettere det er å gjørefeltarbeid i fattige strøk.- Folk har mer tid, de er hyggelige og åpne.De har ingenting å tape, forteller hanSpesielt husker han feltarbeidet på Mauritius, ietterkant av møtet med det postmoderne Oslotidlig på 80-tallet.- Tilværelsen var meningsløs. Kontrasten tilMauritius hvor folk var fattige, men allikevelgliste og lo og gledet seg over de små ting varbesynderlig.Hylland Eriksen advarer mot å romantiserefattigdom eller stole blindt på statistikk,allikevel er det noe slitt med folk i materielthøyt utviklede samfunn. Vi tar oss i mindregrad enn før tid til å konsentrere oss omviktige ting. Den tidkrevende refleksjonen erundertrykt. Fremdeles. Noe sånn er det vel hansier.- Det er nokså daft for tiden. Og vi trenger åta tiden tilbake. Konsentrere oss om noe viktig.Vi må ha et prosjekt.Livsverden mot systemverdenMen for å starte prosjektet må vi vite hva viskal kjempe mot. Hylland Eriksen hevderen snikende gassky har kommet over oss,og skisserer en ideologisk cocktail med treoverskridende elementer hentet fra denbulgarske litteraturviteren Tzvetan Todorov:Nyliberalisme, identitetspolitikk og autoritærlivsstilsmoralisme.- Nyliberalismen har mye hjerne, men litehjerte, og dreier seg om hvor høye stabler vikan lage, uten særlig hensyn til hva som eri stabelen. Det er jo dette som er essensen ikvantitetsreformen, spøkefullt omtalt somkvalitetsreformen, sier han med stor applausfra publikum.- Kvalitet er ikke knyttet til ensidigproduksjon av oppgaver og studiepoeng,men snarere at man tar seg tid. Den tidligerehistorieprofessoren Francis Sejersted uttaler isiste nummer av forskerforum at han ville halite å gjøre på dagens universitet, med alle denye publikasjons- og finansieringskravene tilforskningen.Nyliberalismen kan betegnes som en ideologibestående av privatisering, deregulering,effektivisering, og en storstilt forandringav institusjoner, mennesker og ting om tilrasjonell markedslogikk. Med nyliberalismenkom et nytt økonomisk språk, bestående av ordsom downsizing, outsourcing og AS-ifisering også videre.- I den hjerteløse nyliberalismen ser videssuten mye av ideologien rundt hybriditet.Det er individet, med maksimal frihet ogminimal trygghet som blir bejublet, sierHylland Eriksen, før han legger til:- Men evnen til å yte motstand er sterk, vi måbare finne nye måter å yte motstand på. Vi harfremdeles noe å kjempe for når livsverdenenstrider mot systemverdenens krav.Livstilsmoralisme: En kreftsvulstDen andre faktoren Hylland Eriksen trekkerfrem er identitetspolitikk, av typen «for åvære norsk må man gå på ski». (mild typeidentitetspolitikk)- Dette er et fenomen med mye hjerte,men med lite hjerne. De ulike formene foridentitetspolitikk virker splittende og taroppmerksomheten bort fra felles utfordringer.Uttrykk for identitetspolitikk finnervi i nasjonalisme og multikulturalisme.Identitetspolitikken er nostalgisk og konstruererofte en heltemodig fortid. Den henter næringfra frykt og utrygghet og kan innebære en«oss» mot «de andre»-tenkning. Motsetningener fellesskap som bygger på inkluderende,flerkulturelle og universalistiske verdier. Eteksempel på fatal identitetspolitikk er krigen iBosnia-Hercegovina. I det første demokratiskevalget i 1990, fikk partier som representerteetniske grupper 70% av stemmene, noe somdannet grunnlaget for den etniske rensingensom senere fant sted. Mindre dramatiskeeksempler på identitetspolitikk finner manf.eks. i partiprogrammet til Frp.En tredje faktor Hylland Eriksen vil til livs,er livsstilsmoralismen. Altså den autoritæremoralismen à la Høybråten. Hylland Eriksen20

“det er nokså daft for tiden. Og vi trenger og konsentrere oss omnoe viktig .Vi må ha ett prosjekt”Illustrasjon : Elisabeth Flø21

mener offentlig innblanding i folks livsstil erfarlige greier.- Vi må sabotere livsstilsmoralismen.Livsstilsmoralismen er en kreftsvulst. Hansom frelser folk i fjøset sitt på Nesodden er enkreftsvulst! (Dagfinn Høybråten, red.anm.) sierHylland Eriksen entusiastisk før han fortsetter:- Du er et dårlig menneske hvis du ikke haren livsstil som ekspertene sier. Man vet ikke sitteget beste. Dette angår folks forhold til røyking,påkledning, kosthold, sikkerhetsbelter, hjelmerog ... knebeskyttere. Man er et dårlig menneskehvis man sykler uten hjelm, fordi man er etdårlig eksempel for barn. Slike resonnementerer farlige, mener Hylland Eriksen.Sitte på stranden og lage kalkylerSå, hvordan skal vi komme oss ut av dettekaoset? Professor Eriksen har flere forslag.- Mange går rundt med en diffus følelse avå ville være med på noe som er større enn enselv. Religion har ikke lenger noen særlig kraft,og nasjonalstaten virker ikke lenger som ensamlende identitet.Hylland Eriksen mener det har blitt etkulturfenomen å klage på at en har dårlig tid.- Hvorfor har folk så dårlig tid? Det fleksiblearbeidslivet utgjør en stor faktor.Fleksibilitet er slingringsmonn, eller somsosiologen Bateson definerer det: Ubruktpotensiale for endring. Informasjonsteknologi,telefoni og Internett gjør at man kan væretilgjengelig overalt, og at man kan jobbe fraflere steder. Noe som igjen fører til at man fåren utydelig tilknytning til arbeidsplassen.- Er dagens arbeid mer fleksibelt enntidligere? spør Hylland Eriksen retorisk før hanfortsetter:- Mer fleksibelt med hensyn til sted – maner ikke lenger lenket til pulten. Som AppleMacintosh reklamerte med – man kan sitte påen strand på Hawaii og lage kalkyler.Men på den andre siden: Tidsperspektivet.I England ble det for noen år siden fremlagtet lovforslag som skulle hindre arbeidsgiverå ringe sine ansatte utenfor arbeidstiden. Nårengelskmannen etter dagens arbeidsøkt satteseg på puben, hadde han ikke lenger fritid iordets rette forstand. Angsten som oppstodi forbindelse med at telefonen skulle ringemed muligheten for at det var sjefen, selv omdet sjelden var sjefen som ringte, hadde etterhvert ført til et reguleringsbehov i det fleksiblearbeidsmarkedet.- Selv om loven aldri ble innført, gireksempelet en god pekepinn på hva som holderpå å skje. Fleksibiliteten i arbeidsmarkedetThomas Hylland Eriksen hevder at meningen med livet er å gjøre vanskelige ting.gjør at mellomrommene våre blir spist opp.Som kjent er jo noe av det mest kreativesom fins nettopp å gjøre ingen ting, fortellerprofessoren.Langsomme byerAndre mottiltak mot «tidsklemma» er denitalienske bevegelsen Slow Food, med sneglensom sitt symbol. En annen bevegelse erCittaslow – langsomme byer – som er envidereføring av slowfoodbevegelsen medkjerne i Nord-Italia. Byer, kommuner ogtettsteder kan søke om å bli tatt opp, og i Italiaer rundt femti byer med. Utgangspunktet er atverden blir mer ensartet og homogen, det sompå engelsk kalles mcdonaldization. Eller detmer folkelige uttrykket rimifisering (Rimis logobestår av nasjonalflaggets farger, akkurat somRema 1000-logoen).Cittaslow vil bedre livskvaliteten tilinnbyggerne og skape identitet til stedetuten å nødvendigvis være bakstreverske.Medlemsbyene må oppfylle statutter ommiljøvern, lokale matretter og kultur,bevisstgjøring rundt byhistorie, arkitektur,teknologi etc. – totalt 55 kriterier. I Norgeer foreløpig Levanger og Sokndal med ibevegelsen, mens byer som Mandal, Lillesand

og Røros er aktuelle.- Dette er en politisk styrt bevegelse – ogmyndighetene har naturlig nok vært i konfliktmed næringslivet. Men de har fått det til. Hvisdette kunne spre seg vil vi skape rom for en nypolitisk offentlighet, forteller Hylland EriksenPåfuglens haleVi må altså ha et stort overskridende fellesprosjekt, basert på en ide om det gode liv.Thomas Hylland Eriksen refererer til TorNørretranders «Det generøse menneske» nårhan spør hvordan en fugl som påfuglen rentevolusjonsbiologisk kan ha råd til å ha en såstor hale?Påfuglens hale har ingen darwinistiskfunksjon, det vil si, ikke i sammenheng mednaturlig seleksjon. Den er derimot viktigi den seksuelle seleksjon. Det er ikke kunkampen om overlevelse som spiller en rolle,men også kampen om formering. Påfuglenshale er i følge Nørretranders resonnement etekstravagant påheng som langtfra øker detsoverlevingsmuligheter, snarere tvertimot.Hunnene tiltrekkes av hanner som kanoverkomme utfordringen å slepe rundt på enslik byrde.Denne evolusjonsfinurligheten kalthandicapprinsippet er det Hylland Eriksenoverfører til menneskets hjerne.- Meningen med livet består i gjørevanskelige ting. Det er lett å slippe unna utenå gjøre vanskelige ting i dagens samfunn.På universitetet slipper alle inn, men det erekstremt vanskelig å klare seg.Meningen med livetHjernen vår er altså en påfuglhale i følgeHylland Eriksen og Nørretranders. Den er tilfor å imponere andre. Selv om dette kan lignebiologisk reduksjonisme, har professoren etresonnment bak:- Nietzche malte seg opp i et hjørne mednihilismen. Gud var død, det var umulig åbegrunne et verdisystem. Dette var såklart enuutholdelig situasjon, og han kom dermed oppmed antinihilismen – man måtte tro på et ellerannet. Samme hva det var. Påfuglens hale er tilfor å imponere andre. Kortversjonen her er atgrunnen til at vi bygger katedraler, komponerersymfonier og så videre, er for å gjøre vanskeligeting. Det er dette som er meningen med livet.Man må ha utfordringer og gjøre vanskeligeting. Men disse tingene må være basert påbehovet for resiprositet. At de er gjensidigeforpliktelser.- Tillit, gjensidighet. Når det forsvinner sittervi igjen som nyliberale atomer som bare ergode til å realisere oss selv. Dette er det positivemed kvalitetsreformen, at vi nå må yte noe. Ogat vi får tilbakemelding.For gaven er ikke frivillig. Den må værebasert på samspill og tilbakebetaling.Hylland Eriksen avsluttet med åsammenligne dagens samfunn, resultatet avsosialdemokratiet, med en Disneyhistorie.Storeulv har fanget grisene og stappet dem oppi gryta da Storebror gris spør: Storeulv, hva skaldu gjøre når du har spist oss? Storeulv tenker segnøye om, for så å sette grisene fri.- Her ligger det noe fundamentalt. Vimå ha et nytt overskridende prosjekt ettersosialdemokratiet. Vi har realisert dette, ogslik har det vært i 20 år. Det neste prosjekteter langsomheten basert på livskvalitet. Allemå gjøre noe vanskelig. De rike må gi fra segpenger, og de røykende må slutte å røyke,avslutter en hjertelig humrende HyllandEriksen.Professoren ville gjerne ha andre forslagtil hva som kunne gjøres for å bryte ut avrimisamfunnets pasifiserende dvale, ogavsluttet med et manende «noe må gjøres hvisvi ikke skal sovne hen.» Men da var tiden ute påstudentersamfunnet.

de beste blant amatørerDet har aldri vært lettere å bli spilt på riksdekkende radio. Urørter et program på Petre som sørger for å få musikk fra usignerteartister ut til folket. Under by:Larm skulle Årets Urørt kåres, ogfinalen fant sted på Kvarteret.I ethvert studentkollektiv bor det minst énidiot med kassegitar som drømmer om åbli rockestjerne. De fleste feiler. Det finnesimidlertid muligheter.Hvis du er en av disse unge og ambisiøse,er et godt tips å vinne gunsten til RagnhildLaukholm Sandvik. Hun er programleder forUrørt på Petre, og jobben hennes er å spille låterfra artister som ennå ikke har blitt omfavnet avindustrien. Noen av låtene blir håndplukket fraUrørt sine nettsider.Hver uke kåres en låt til Ukens Urørt, oghver måned kåres Månedens Urørt. De somblir kåret til Månedens Urørt utgjør finalistenei konkurransen om hvem som skal bli ÅretsUrørt. Fredag 13. februar i år fant denne finalensted i Stjernesalen på Kvarteret.På nettsidene til Urørt kan hvem som helstlegge ut tingene sine, og per i dag inneholderarkivet over 13 000 låter. Kanskje er det nettoppdin låt som blir kåret til neste ukes urørte? Ellerkanskje min?Et kaotisk møteJeg er nemlig selv en idiot med kassegitar.Dermed kunne jeg ikke la denne unikemuligheten til spille. Ragnhild kunne jo blinøkkelen til min berømmelse. Jeg ordnet etintervju. Kanskje jeg i det minste kunne gjøreet godt inntrykk? Gjøre navnet mitt kjent?Da jeg kom til Kvarteret tidlig påettermiddagen, ble jeg møtt av en kaotiskstudentkafé. Teknikere virret rundt. Ledningerlå som en vev over gulvet. Møblene stod i høyestabler. Midt i rommet var det bygget en storscene, omgitt med revnede scenetepper ogKvarterets sedvanlige nødløsninger.Etter hvert fikk jeg kontakt med en letterestresset Ragnhild. Hun hadde dårlig tid, menskulle klare å presse meg inn etter at lydsjekkenvar ferdig.- Du har vel ikke tenkt å bruke lang tid?spurte hun.- Vel, jeg hadde tenkt vi kunne prate et par timer,tekst: Johan FalnesJohan.Falnes@student.uib.nofoto: Kjetil Sørås

og så kunne vi gått et sted for å spise, og så kunne jegkanskje spandert noen halvlitere på deg?Stjerner i sikteMen det sa jeg selvsagt ikke. Jeg måtte ta tiltakke med de få minuttene hun kunne unnemeg. Etter mye frem og tilbake fikk vi sattoss ned. Vi begynte med å prate om Urørtartistenesmuligheter for å slå igjennom.Ragnhild mener det er gode sjanser for atUrørt-vinneren kan oppleve suksess. I fjor vantSissy Wish, og Ragnhild fremhever henne somet prakteksempel på en tidligere Urørt-artistsom har arbeidet seg oppover. Nå har SissyWish gitt ut plate, og den har fått strålendeomtale. Andre tidligere Urørt-artister har ogsågjort seg bemerket. Ragnhild nevner blantandre Sgt. Petter, Ugress, Katthult, Side Brok,Gisli og Elektrofant som gode eksempler. Alledisse bandene har blitt hjulpet av Urørt. Jegspør henne om stillingen hennes innebærermye makt.- Ja, jeg har jo litt makt. Jeg har jo ikke makttil å «breake» noen. Vi kan ikke skaffe folkplatekontrakter eller noe slikt, men vi i Urørtredaksjonenhar stor oppmuntringsmakt,forklarer hun.Ragnhild legger vekt på at det er viktig fornye artister å få tilbakemelding på det de gjør.Slik tilbakemelding kan de få gjennom Urørt.Dermed kan Urørt være en inspirator forartistene.- Urørt er veldig vitalt, med svært ivrigebrukere som lytter til hverandres musikkog legger ut ting selv. At vi har hatt etradioprogram i et halvt år nå har bidratt tildette, forteller hun.Urørt gir også artistene en mulighet til åbli hørt av musikkbransjen. Ragnhild fortellerat det finnes eksempler på artister som harfått platekontrakt etter at bransjefolk harhørt musikken deres på Urørt. Dermed er detkanskje ikke så unaturlig at Urørt-finalen blirarrangert under by:Larm.- Hva er viktigst, Urørt eller by:Larm?- Det er jo en litt søkt sammenligning kanskje.Men Urørt er der jo hele tiden, og engasjererbåde artister og entusiaster. Samtidig er vitidligere ute enn by:Larm. Mange av de somspiller på by:Larm har allerede vært på Urørt!Å skille klinten fra hvetenHvem som helst kan legge musikken sin ut pånettsidene til Urørt. Det eneste som sjekkes,er at filene faktisk innholder musikk. Det erimidlertid mer som skal til om en ønsker å blispilt på radioen.- Det er mye av det som legges ut pånettsidene våre som er altfor dårlig. Det kanvirke som at mange artister har liten selvinnsikt.De legger ut musikk som rett og slett er dårlig,og så kan de ikke forstå hvorfor vi ikke spillerden! ler Ragnhild.- Når vi skal spille ting på radioen må vi gjøreen grundig kvalitetsvurdering. En viktig faktorer at filene har bra lydkvalitet, fortsetter hun.Det er ikke alle musikktyper som slipper tilpå Urørt sine sendinger. Musikken må ifølgeRagnhild passe inn i musikkprofilen til Petre.Det innebærer at musikken må være rettet motunge og at det må være populærmusikk.- Vi spiller for eksempel ikke visemusikk ogimprovisasjonsjazz. Det har vi andre kanaler tilå ta seg av, slår hun fast.- Hva skal til for å overbevise deg?- Jeg har jo etter hvert fått en evne til å høreom noe fenger. Musikken må liksom treffe ennerve. Det må være noe som fester seg. Jeg likerogså når ting er litt utradisjonelle.Ragnhild plukker ut de låtene som skal

spilles på programmet i samarbeid med JørgenHegstad, som er musikkprodusent i Petre. Noenlåter spilles flere ganger, andre bare en eller toganger. Når Ukens Urørt og Månedens Urørtskal kåres, blir en større jury involvert.- Vi er opptatt av at det skal bli litt spredning pådet vi kårer til Månedens Urørt. De ulike utvalgtemå derfor ses i en sammenheng. Vi sørger for åfå artister fra flere ulike musikksjangere med,slik at det ikke blir for eksempel bare rock somblir kåret, forklarer Ragnhild.Hun mener likevel ikke at spredningen ertilfredsstillende slik den ser ut i dag.- Vi skulle gjerne hatt flere kvinner med påUrørt, forteller hun.Blant de ti som ble kåret til månedens urørt i2003 var det bare én kvinne.Urørte bergensereBlant de mange Urørt-artistene finnes detselvsagt også bergensere.- Vi har fulgt med Galant Records en stund iUrørt-redaksjonen, forteller Ragnhild.Galant Records er en lite selskap somhuser band som Professor Pez, Herr Nilssonog Unknown Joe. Ragnhild påpeker også atSpetakkel er et gammelt Urørt-band. ElektroOmpaniet er et annet bergensband hun hartro på. Ragnhild har et godt inntrykk avmusikkmiljøet i Bergen.- Det virker som det er en del miljøer iBergen som produserer mye bra musikk. Jegfår inntrykk av at folk hjelper hverandre fremog samarbeider mye, påpeker hun.Ragnhild tripper. Jeg spør henne om hunhar tid til flere spørsmål, eller om hun helstvil gå. Hun svarer at hun helst vil stikke. Deter tydelig at hun har dårlig tid. Vi sier farvel,og hun løper av gårde. Jeg sitter igjen med enfølelse av å ha vært til bry for henne. Hun fikkkanskje ikke så bra inntrykk av meg som jeghadde håpet. Kanskje jeg bare skal la være ålegge ut den sangen min?Den store finalenKlokken nærmer seg seks, og Urørt-finalen gårsnart av stabelen. Stjernesalen er forvandlet,og lokalet er stappfullt av mennesker. Allebordene er utstyrt med mentometerknapper,og et stort lerret står klart for å viseresultatene. På scenen står programlederneRagnhild og Tor-Otto Mjelde og forberederseg. Stemningen er spent.Programmet settes i gang, og ting gårstort sett som det skal. En mikrofon virkerikke. Tor-Otto får feedback i sin. Likevel erdette bare småplukk. I det minste går ikkebrannalarmen, slik den har gjort de to sistegangene Petre har sendt fra Kvarteret.En jury kommer på scenen, og spesieltjurymedlem Sondre Lerche gjør enimponerende innsats. Han tar virkelig bladetfra munnen, og slakter sang etter sang medsine spydige og vittige kommentarer.Til slutt blir det klart. Side Brok harvunnet en forventet og fortjent seier med sinelleville hit «Ein likandes kar». Så er det heleover. Jeg prater litt med Ragnhild etterpå.Hun virker tydelig lettet, og er fornøyd medresultatet. Jeg gir henne hånda og takkerfor intervjuet. Neste gang vi møtes er detforhåpentligvis hun som intervjuer meg.26

«hvem kan egentlig motståsyngende drillpiker?»Vi sendte vår reporter ut i bransjehelvetet. Han feilet stygt på gonzo-fronten, men fant ut hvemsom «vant» og, ikke minst, hvorfor det var sol.tekst: JürgyrBransjen var i byen, TV-kameraer, gnistrendeblitzlys, kjente fjes i køen på BurgerKing, Idolmanagere og Alarmnominerte.Starspotting på Teatergarasjen og kokainpå do. Fråtse, fråtse, nam-nam. Jeg var der,utskremt fra undergrunnen for å reporterefra Bransjens storslåtte fesjå og påståttnavlebeskulende fylleslag. Som tidligereinnbitt bransjehater så jeg tydelig for meg åskrive Den Kritiske Reportasjen Om by:Larm.Dette ble imidlertid merkbart vanskeligere jomer det nærmet seg festival. Jeg gledet megjo som en unge, og for hver dag som gikkble den deilige lukten av sirkushest og sagflisstadig mer berusende intens. Antagelig erjeg blitt en bransjehoreunge på mine eldredager. Men smartere har jeg derimot ikkeblitt. På notatblokken etter tre dagers intensoppsøkende bylarming stod følgende noevage punkter notert på blokka mi:- Cathrine, Siri og Ingunn og Rudi - middag imorgen- Palermo = NEI- ELVIN FRIENDLY!!!!!!!!! (pluss etsmiletegnaktig symbol)- Husk polet!!...- Martin glemte refrenget- Tørketrommel- S L på by:Larm????!- Dharma 20:40Ikke stort å bygge en reportasje på, medandre ord.«Hva føler du nå»Så for å gjøre en slags oppsummering oglodde stemningen ble det i stedet en kortprat per mail med fire forskjellige bylarmere;Line Endresen, daglig leder i BRAK og sjeffor by:Larm Bergen 2004, Pascal Boumafra Nederland, Jørgen Hegstad fra Petre ogMarcus Forsberg fra Trondheims-bandeneLionheart Brothers og Silence the Foe.Det første jeg lurer på er selvsagt:- Hva føler du nå? Har alt gått fint?Det synes i hvert fall Line.- Det er egentlig litt trist at det er ferdig,for herregud så gøy det har vært! Det er myekompetanse i det bergenske frivillig-miljøet ogdette kom godt frem.Jørgen Hegstad, Marcus og Pascal nikker allesamtykkende fra inboxen min. Stemningen eraltså god. Flott.Hvert år krever sin vinnerI fjor var det John Doe, året før var Askil Holmgullfuglen alle ville skyte. Og noe av målet meddeltagelse på by:Larm er vel å bli vinneren, åfå gullkontrakten, de store oppslagene, ellerå stikke avgårde med VG-sjekken for besteopptreden. Men hva kreves egentlig? Linestarter:- by:Larm kan være viktig for usignerteband. Artister får mulighet til å spille for helemusikkbransjen. Dersom et by:Larm-bandvirkelig gjør en god konsert, kan man ha flaksPascal Bouma, innehaver avBurgerweeshuis i Deventer iNederlandved at de rette personene er i lokalet.Marcus utfyller:- Dette var ingen vinn-eller-forsvinn-situasjonfor oss i Lionheart Brothers, vi har mer trua påå bygge oss opp sakte, men sikkert.Okay da, så platekontraktene deles ikke utsammen med festivalarmbåndene, men haddeby:larm en vinner i år?- Selv om vel alle er skjønt enige om atdet bare er tull å skulle ha en «vinner», erdet vel Side Brok som har fått mest positivoppmerksomhet, avslutter Jørgen Hegstad.Skulle noen ha lov til å uttale seg om nynorsk musikk, så er han definitivt rette mann.Daglig har han sitt virke i Urørtredaksjonen iPetre og han lever i praksis av å oppdage nymusikk.- Har mange små band et urealistisk forhold tildet å spille på by:Larm?- Ja, hvis de tror at de via 1-2 spillinger på by:Larm skal få det store gjennombruddet. by:Larm er mer en måte å komme seg i startgropenpå enn å komme seg ut av den. Dessuten: hvisdu skulle være så uheldig å spille på et perifertspillested samtidig som at pressen får gratis øl iVG-teltet, da kan du slenge svigermor i veggenpå at det ikke dukker opp mange bransjefolk.Noe som igjen er by:Larms største svakhet,det at kommersielle krefter sniker seg inn ogtar opp plass i et miljø som egentlig ikke angårdem, fortsetter Jørgen.by:AlarmOg det bringer meg egentlig ganske så glatt overtil neste spørsmål. Utdelingen av Alarmprisenble fra og med i fjor lagt til by:larm-helgen.Det skapte en del murring. Kommer ikke folki hopetall uansett for å se på by:larm, eller erAlarm med å øke oppmerksomheten?- Jeg er i utgangspunktet motstander av atetablerte artister og show skal forskyve by:Larm-fokuset, så jeg hadde ikke hatt noe imotat Alarm hadde blitt arrangert på et annettidspunkt. Samtidig må jeg si at de hadde27

gjort noe bra i år – nemlig å la små artistersom Matias Tèllez og Palermo spille som endel av Alarm-showet. Dette ga utvilsomt disseartistene et ekstra løft oppmerksomhetsmessig,sier Jørgen.by:Larmgeneral Line ser klare pluss ved å halitt samkjøring:- Jeg tror det er veldig positivt at Alarmrunder av by:Larm-helgen. Det fungerte godtat Alarm-bandene spilte på by:Larm-scenene.Etablerte og ukjente band sammen skaper enfin miks.Marcus samtykker, men tilføyer atpressedekningen i de større mediene ietterkant viser at Alarm nok trakk bort endeloppmerkomhet fra by:larm-bandene.Knytte kontakterInnledningsvis nevnte jeg en hollender vednavn Pascal Bouma, og jeg spurte meg selv, ognå også ham:- Hvorfor i alle dager reise fra Nederland tilNorge for å se amatørband spille tredve minutterskonserter?- Jeg er daglig leder på et sted som heterBurgerweeshuis i Deventer i Nederland. Vi harukentlig konserter med små og mellomstoreband. Vi hatt besøk av norske band som Kaizers,Motorpsycho, Cadillac og Lionheart. Jeg liker åholde meg oppdatert på hva som rører seg,samtidig som seminarbiten gir muligheten tilå knytte nye kontakter blant promotører ogarrangører, runder Pascal av.Og nettopp kontaktknytting, hilsing,kaffeavtaler, samt seminarer på dagtid er faktiskogså en svært viktig del av festivalen. Om du ermed på disse, får du status «delegat», og har dudelegatstatus går du foran køen. Dette har faltenkelte tungt for brystet, og da særlig dem somikke hadde delegatstatus.- Er det ikke forskjellsbehandling å konsekvent laVIP-er gå foran i køen?- by:Larm var i utgangspunktet etbransjetreff. Det har nå vokst seg såpass stortat det tiltrekker seg festivaldeltakere i tillegg.Jeg synes det er viktig at de personene somkommer som delegater, har forkjørsrett. Deer en del av hele by:Larm (også seminardelen).Fordi litt av målet vårt å gi ukjente bandmulighet til å vise seg for musikk-Norge. Daer det greit at musikk-Norge har mulighet til åkomme seg inn, forklarer Line.La det bli lysMen la oss ta en pause og snakke om været.Lørdag og søndag skinte solen fra morgen tilkveld, fra Fløien kunne slitne artistøyne ogmysende A&Rs nyte et Bergen badet i glitrendefebruarsol uten å få så mye som en dråperegnvann på de gigantiske delegatpassene.Hvordan gikk dette egentlig til?Her er det for første gang tilløp til konflikt,Line påstår hardnakket at det var de frivilligesom danset omvendt regndans hele ukeninn mot festivalen, og at det var dette somåpnet porten til solskinn og breie glis. Jeg vilimidlertid arrestere henne på akkurat den,grunnet en åpenbar logisk brist i et ellersfint resonnement: Dersom regndans fører tilat regn faller til jorden, så skal en omvendtregndans trekke vann vekk fra jorden. Og forat så skal være tilfelle må jo vannet trekkes til etsted. Det sier seg selv at vannet da må tilbake tilskyer, som nødvendigvis vil måtte befinne segpå himmelen over stedet der vannet skal hentesfra. Ergo: ingen mulighet for solskinn. Da harjeg mer tiltro til Marcus’ svar på spørsmålet omdet var de kristne guttene i Lionheart Brotherssom ordnet sol:- Jepp, en kjapp bønn til Gud, så ordnet detseg.Årets norske popkomet?Men om det var Gud som fikset sol, så er detandre krefter som avgjør for eksempel hvemsom blir det neste Silver, Röyksopp ellerBriskeby. Kampen om oppmerksomheten eressensiell for ethvert band som skal opp ogfrem. Uten oppmerksomhet, intet publikum,uten publikum ingen penger i kassa, utenpenger i kassa ingen moro, uten moro ingenoppmerksomhet. Det er en nådeløs sirkel.Har Pascal merket seg noen spennendenye norske navn som burde tilgodeses medoppmerksomhet for eksempel i hans hjemlandNederland?- Javisst! Null$katte$nylterne, The KultaBeats, Bazooka Boppers, Elektro Ompaniet,Thee Mono Sapiens, Bonk og Washington!Selv om det råder en enighet om at vihverken skal kåre vinnere eller tapere, så er deten kjennsgjerning at noen band er bra, andreer dårlige. Noen liker vi og andre hater vi. Forundertegnede var Elvin Friendly verdens besteband i en liten halvtime lørdags kveld, Pascalhar ramset opp sine favoritter, men hva med deandre, hvilke konserter likte de best? Først ut erJørgen:- Galant Records-aften på Garage torsdag vardet beste for min del. Bandene Herr Nilssonog Professor Pez – fantastiske flotte liveband!Anbefales sterkt! Ellers gjorde både Palermo,Matias Tèllez og Washington fine konserter.Og Elvin Friendly… ja, hvem kan egentligmotstå syngende drillpiker?Line var på jobb 27 timer i døgnet, og fikkikke sett så voldsomt mye, men noe har hunogså fått med seg:- En som BLIR stjerne er Andreas Segrov. Hanog bandet sitt gjorde to vanvittige spillejobber,og jeg var på begge, hehe. Han synger somen gud, og jeg er blitt fan. Octavia og AudreyHorne funket som ei kule. Og Washington.Marcus fremhever The Sellick Maneuversom højdaren, selv om han på grunn av egneopptredner ikke fikk tittet på stort.Avslutningsvis går ordet til Chief Line, forjeg må jo bare spørre:- Du var eplekjekt ute og spådde at arrangementetville bli tidenes by:Larm. Gikk det som du håpet?- Du spør som du har vett til. Det var heltfantastisk. Og tidenes beste? Utvilsomt!Line Endresen, sjefen for by:Larm, skjærer en velfortjent grimase. (foto: BRAK)The Lionheart Brothers ordnet godværet. (foto: thelionheartbros.com)

Elvin Friendly, verdens beste band i en halv time. Bildet ble tatt før drillpikene ble med i bandet. (foto: Elvinfriendly.com)29

lykke på boksfinnes det?Nedfor? Lei deg? Føler du deg ikke helt på topp?Ta en lykkepille da vel!Noen fremmedord blir misbrukt så lengeat de til slutt ikke lenger kan brukes i sinopprinnelige betydning. Med antidepressivaener det annerledes. Den har fått sitt eget navn påfolkemunne.En pille mot alt som er illeDepresjon kan defineres som en nedstemthetsom forekommer i ulike grader, med og utenangst. Man har ingen sikker kur mot dennelidelesen, men det vanlige er psykoterapi ogmedikamentell behandling. Medisinene sombrukes for å hjelpe mot depresjon tilhørervanligvis hva man kaller antidepressiva. Medgod hjelp av media, har disse medisinene fåttkallenavnet «lykkepiller». Betegnelsen indikererat dette er en pille man blir lykkelig av å ta.Men piller som gir en opplevelse av lykke ellervelvære finner vi bare blant rusmidlene.Selv om antidepressiva til en viss grad virkerløftende, er hovedegenskapen heller at deflater ut følelseslivet ditt, ifølge litteraturenom emnet. Dette kan kjennes ut som om du erhelt tom for følelser, og er en spesielt merkeligfølelse for mennesker som ellers er vant til åføle mye. Noen vidunderkur er lykkepillen altsåikke.tekst: Kjersti Bergheim og HeleneLindqvistKjersti.Bergheim@student.uib.no, Helene.Lindqvist@student.uib.nofoto: Aud Marit Sofi e Wigg30Prozac nationOrdet lykkepille ble først tatt i bruk tidlig pånittitallet da en ny gruppe antidepressiva,SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere),ble lansert i Norge. Ved biologiske årsaker tildepresjon er det mange holdepunkter forat det er en svikt ved et av signalstoffenei hjernen, serotonin. Det ser ikke ut tilå være mangel på serotonin, men atserotoninfunksjonen er dårlig. Serotonin eret av naturens gjennomgangsstoffer i artenesutvikling; det finnes i planter, i lavereståendedyr og i mennesker. Det har tydeligvis flere,sammensatte funksjoner, som varierer fra

den ene arten til den andre. Hos menneskerspiller det blant annet en hovedrolle vedsøvnregulering, aggresjon og depresjoner,og dermed også selvmord. Gruppen SSRIble raskt Norges mest brukte medisin motdepresjon. Medikamentene i denne gruppensom er godkjent i Norge, er: Apertia, Cipramil,Fevarin, Fluoxetin, Fontex, Nycoflox, Seroxat,Redoxamin, Zoloft, Efexor og Nefadar. Alledisse medisinene virker først og fremst påsignalstoffet serotonin. I utgangspunktet er detbivirkningene som er det viktigste momentetved valg av medikament. SSRI nyter nå enenestående popularitet, man kan snakke om en«Prozac-revolusjon». Populariteten skyldes ikkeat disse medikamentene er så mye mer effektiveenn de man benyttet tidligere, men at de er såsikre i bruk. SSRI er sammenlignet med gamleantidepressiva et nærmest bivirkningsfrittalternativ. Slik vil også brukerne gjerne følgelegens anvisninger nøyere. Ofte kan familien ogbehandleren merke forandringer før pasientenselv gjør det. For eksempel kan en deprimertpasient begynne å stelle seg mer.Man skal være forsiktig med alkohol når manbruker SSRI, blant annet fordi både SSRI ogalkohol omsettes i leveren. For høy belastningkan gi uventet store mengder av både alkoholog legemidler i blodet.Bivirkningsfritt?Ved bruk av antidepressiva tar det lang tid førman ser målbare endringer. Først etter to tilseks uker opplever den deprimerte pasientenskikkelig resultat. Om man mot formodningikke skulle bli mindre deprimert av lykkepillen,kan man være ganske sikker på å oppleve noenav bivirkningene. Selv om de nye medisinenehar langt færre bivirkninger enn de tidligeregruppene antidepressiva, er de langt frabivirkningsfrie. Bivirkningene, og da spesieltde seksuelle og søvnrelaterte, har skyld i atmange velger å avbryte sin medisinering. Deter ulikt hvordan den enkelte pasient reagerernår det gjelder bivirkninger. De vanlige (>1/100) bivirkningene til legemidlet Fontex erkvalme, diaré, redusert matlyst, munntørrhet,hudutslett, svettetokter, muskelskjelvinger,svimmelhet, nedsatt seksuallyst, nervøsitet,søvnvansker, søvnighet og følelse av svakhet/redusert styrke. Det sier seg selv at enhverdag preget av dette ikke oppleves somspesielt behagelig og lykkelig. Alle midler motdepresjon kan dessuten omdanne depresjonentil mani (unormalt høy sinnstemning) hos demsom er disponert for mani.Ulike typer depresjon og behandlingMan skiller mellom to ulike typer depresjoner,de psykogene og de endogene. Psykogenedepresjoner oppstår som en reaksjon påkonkrete hendelser, som for eksempel tap ellersykdom. De psykogene depresjonene kan gåover av seg selv når de ytre omstendigheteneforandres. Ved endogene depresjoner er detvanskelig å forstå hvorfor pasienten har blittdeprimert, det er liten eller ingen utløsendeårsak. Det er særlig ved psykogene og letteendogene depresjoner man har effekt avkjemisk behandling. Antidepressiva har oftegod effekt og er ikke vanedannende. Ikke allemedikamenter virker like bra på den enkeltepasienten. Derfor kan det ofte være aktuelt åkombinere to ulike medikamenter for å oppnåbedre effekt. I tillegg til medisinsk behandlingbrukes også samtaleterapi som et alternativ,og ofte brukes disse to i kombinasjon.Medikamentell behandling av depresjonødelegger ikke for samtidig psykoterapi.Erfaring viser tvert imot at når medikamentellbehandling kombineres med psykoterapiviser det seg at tilbakefallstendensen blir klartmindre enn hvis man bare behandles medmedisiner.Absolutt lykkepilleOrdet lykkepille er blitt et begrep for noe somer bra. Noe som hjelper deg. Som eksempelkan nevnes at plateanmelderen i «Absoluttunderholdning» på TV2 nylig ga Airs nyeTalkie Walkie beskrivelsen lykkepille motmørke vinterdager. At ordet brukes positivti andre sammenhenger skaper misforståelserog uheldige forventninger til virkningen avmedisinen.Det er ikke lykke å ligge våken hele natta fordidu ikke får sove. Det er ikke lykke å glemme åspise. Og i alle tilfeller er det ikke lykke å vite atman ikke makter livet uten medisiner.«Lykkepillen» kan hjelpe mot depresjon, dengjør deg ikke lykkelig.Kilder:Solomon, Andrew: Mørke Midt på Dagen: En bok om depresjon,Gyldendal Norsk Forlag, 2003Ursin, Holger og Odd H. Zahl-Begnum: Biologisk Psykologi, TanoForlag AS, 1993Pakningsvedlegg, FontexInformasjonshefte om depresjon fra Rådet for psykisk helse31

kjærlighet og lidelseHvorfor er såpeoperaen såpopulær, og går det virkeligan å begynne en romanse nårman er - iik! - 35 år gammel?tekst: Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.nofoto: Kjetil SøråsSåpeoperaen er den ulovlige genren. Defærreste med en viss kulturell respekt for segselv, vil bli sett død foran TV-skjermen underen Hotel Cæsar-episode, for ikke å snakke omen episode av Passions. Men som de fleste veter ting som er forhatt av noen gjerne elsketav andre, og på et tidspunkt begynte enlegitimeringsprosess som stadig pågår, og somganske mange gjerne vil ha stoppet. Men lameg begynne med begynnelsen.De første famlende stegene uti eterenSom alle andre kulturuttrykk som er forhattav eliten, gjorde såpeoperaen sitt inntog påamerikansk kringkasting. Radiosåpen PaintedDreams fra ca. 1930 kan ha vært den første,men mange dukket opp nesten samtidig, såher strides de lærde. Felles for dem alle varet klart fokus på kvinnelige hovedpersoner iseriene, og et relativt konservativt grunnsyn.Salgsslagordet til Our Gal Sunday, kan ståsom en oppsummering på dette (les med dypamerikansk mannestemme): «Can this girl froma mining town in the West find happiness as thewife of a wealthy and titled Englishman?». Nei,si det? Det vi ihvertfall kan være sikre på er atdet ville ta ganske mange episoder før noe slikteventuelt skjedde. Helen Trent, hovedpersoneni The Romance of Helen Trent, opplever på sinside at «when life mocks her, breaks her hopes,dashes her against the rocks of despair, [she]fights back bravely, successfully, to prove whatso many women long to prove, that because awoman is thirty-five, or more, romance in lifeneed not be over, that romance can begin atthirty-five». Det er så det gir håp for noen ogenhver av oss.Oppskrift på såpekokingBegrepet såpeopera ble skapt av bransjebladetVariety en gang i løpet av 30-tallet, og var ivanlig bruk allerede i 1939. Det var såpe- oghygieneindustrien som annonserte på de førstesåpeoperaene, derav navnet. Sammenstillingenav «såpe» og «opera» er også betegnende for bådedet trivielle aspektet ved menneskeskjebneneog de store følelsene og gråteseansene.En slags oppskrift på hva en såpeopera erble gitt av James Thurber. Han sammenlignersåpeoperaen med en sandwich: «Between thickslices of advertising spread twelve minutes ofdialogue, female suffering, in equal measure,throw in a dash of nobility, sprinkle withtears, season with organ music, cover with richannouncer sauce, and serve five times a week».Bortsett fra orgelkrydder og «announcersauce» er disse kriteriene gyldige den dagidag, i amerikanske serier er tilogmed sausenmed. Tenk bare «previously on…». Men noeannet har skjedd. Det har kommet påkostedesåpeoperaer med mye handling, som Dallasog Dynastiet. Disse sendte en gang i uken, ogdermed oppsto begrepet prime-time soap. Dehar også økt andelen mannlige seere.Betyr dette at såpeoperaen kan forandre seg?Speiler den viktige endringer i samfunnet? Ellerer den bare noe repetitivt dill, som fortjener sinplass nederst i genrehierarkiet?EkspertenHvis noen person kan svare godt på alle dissespørsmålene må det være Jostein Gripsrud,professor i medievitenskap. Han har skrevetboken The Dynasty Years, som omhandlerDynastiet som serie og Dynastiet som fenomeni Norge. Så jeg spør like godt:- Har såpeoperaen en funksjon i dagenssamfunn?- Ja, man kan jo godt si at såpeopera fyllermange av de oppgavene som litteraturenog teateret tradisjonelt har hatt. Problemertil debatt, som Georg Brandes sa. Fiksjonkan framstille moralske spørsmål på enallmenngyldig måte. Drama kan få en til åsnakke om ting, og i bygder på vestlandetkunne fenomenet «lausunger» diskuteres ut fraDynastiet.Dette høres da tilforlatelig ut. Men Gripsrudser også ulemper ved å la såpeopera ta seg avslike oppgaver:- Omkring såpeoperaer mangler manen kritisk offentlighet. Man har ikke seriøssåpekritikk i avisene, ler Gripsrud, ogfortsetter:- Dynastiet ble blant annet viktig på grunn avat en av hovedpersonene var homse. Det gjordeat alle homser i USA så serien. De var i tilleggveldig opptatt av Joan Collins.- Hun er jo nesten et homseikon?- Ja, og «dinner and Dynasty» ble et fastopplegg. Homseaspektet ble diskutert i Norgeogså, og var en viktig ting for homofile iNorge.Gripsrud vil tilbake til det viktige medformen:- Det uavsluttede ved såpeopera gjørsitt til at såpeverdenen blir som et paralleltunivers. Snakket om såpefigurene erstatterbygdesnakket, som i prinsippet får dårligerevilkår i såkalte fremmedgjorte bysamfunn.Med såpefigurene har en i det minste fast ogregelmessig kontakt.- Er dette aspektet sterkere i såkalte day-timesåper?- Ja, det er det, men prime-time-såpeoperaer,slike som Dynastiet, har det på en liknende måte.Hver episode blir som en slags oppdaterendereportasje fra såpesamfunnet.Klasseaspekter og Jon FosseGripsrud etterlyser også såper som utnytterformen til noe nytt og spennende.- Det uavsluttede er jo en spennende form.Det hadde vært fantastisk gøy hvis noen haddelaget en mindre kommersiell såpeopera, medlitt rebelske meninger. Noen med et stortapparat i ryggen som kan lage en industriellproduksjon på samlebånd. En Jon Fossesåpeopera,for eksempel!- Han skriver jo uavsluttet, han også.- Ja, og folk gjentar replikkene sine. Timinutter med stillhet på begynnelsen avepisoden, ler Gripsrud.Såpeoperaer har gjerne vært sett avarbeiderklassen og lavere middelklasse,grupper med lite utdannelse. Men fra 1980begynte ting å skje, både i USA og i England.Gripsrud mener at det er en klar tendens til atsåpeopera nå ble laget også for den utdannedemiddelklassen.- Det er gjerne vanskelig å appellere tilflere klasser. Undersøkelser av flere slag visteat Dynastiet var en middelklassesåpe i USA,arbeiderklassen syntes dagtidssåpene var merrelevante. I England har man fått middelklassesåpeopera,eller såpe for velutdannede kvinner.Brookside heter den, og den går på ChannelFour. I England har man jo også Eastenders som

Professor Jostein Gripsrud har forsket på Dynastiet og annen såpeopera.

har en viss kulturell respektabilitet, men dennår bredt ut. Dessuten har man en tradisjonfor såper, Coronation Street har jo gått siden 50-tallet.Såpe-estetikk- Såpeoperaen har ikke karakter av å væreet avgrenset «verk», som tradisjonell estetikkforutsetter?- Formen kan kanskje kalles postmoderne,siden såpene i motsetning til klassiskefortellinger mangler en avslutning. Det harkonsekvenser av mange slag og det betyr atman må bruke andre kriterier i en vurderingenn på den klassiske fortellingen. Men deter jo andre forskjeller også, estetisk sett. «Ican’t watch it», sa Curtis Harrington, en avregissørene på Dynastiet, om såpene som gikkpå dagtid. Det var sloppy editing, sloppy filming,alt var slumsete, liksom. Dynastiet, derimot, varjo tatt opp på ordentlig film, og for Harringtonvar hele prosessen som for film. Han så på sinegen stil som correct.- Tror du at den spesielle uavsluttede formenhar bidratt til at såpeoperaer har blitt tatt alvorligav postmoderne forskere? Slipper de for lett unnanettopp fordi de ikke er estetiske objekter?- Nå mener jo jeg at såpeoperaer bør studeresfordi de sier noe viktig om samfunnet. De kangjerne slumpe til å si noe vel så viktig sommer marginale kunstuttrykk. De er ogsåekstremt populære, og vi kan ikke mene atalle disse menneskene som ser på ganskeenkelt er dumme. Har folk stemmerett, er dealtså myndige og må prinsipielt tas på alvor.The Dynasty Years var et forsøk på å vise atsåpeoperaer kan være interessante å studeresom «tidens tegn», tekster som i seg og rundtseg samler og uttrykker noen sentrale aspekterved sin egen tid.Professoren sier han lenge kalte segpostmodernist i Norge og modernist i utlandet.Han utdyper:- En av mine mest leste artikler, ««HighCulture» Revisited», skrev jeg etter å ha værten stund i Los Angeles. Jeg ble så lei av allepostmoderne idioter, som mente at alt var likemye verdt og at klasseskiller i kulturen var slutt.Jeg hevder i den artikkelen at det er vesentligeressurser innen den «høye» kulturen som manstort sett ikke finner i den lave. Det liggerdessuten ganske enkelt ofte mer arbeidstidbak seriøse kunstprodukter. En film eller tvserieav Ingmar Bergman har store mengdermenneskelig arbeid bak hvert eneste minutt.Det samme gjelder ikke for såpeserier flest,poengterer Gripsrud.- En episode av Hotel Cæsar spilles vel inn på éndag?- De bruker jo en stund på manus ogplanlegging, men en dags innspilling perepisode er jo lite. Det blir mer formelaktig nårman gjør det på den måten. Men det er flinkemanusforfattere, for all del. Noen av demihvertfall.- Det er vanskelig å skrive innen et slikt system, pået samlebånd.- Ja, det er godt håndverk, og det kan man jorespektere, mener Gripsrud.Såpeopera: Nesten liveGripsrud mener såpeopera-formen passerspesielt godt inn på TV.- Mange av de mest populære TV-genrene erde som har en grad av liveness, eller samtidighet.Du vet, der står han reporteren og sier[Gripsrud snakker med tilgjort dyp amerikanskstemme]: «Today a man was shot, right herewhere I am standing right now», og så er det joingenting der lenger, det er bare mørkt, og liketer borte for lengst. Men det er live. Det liggeri TV-estetikken. Idealet er direktesending. Derløper Ivar Dyrhaug ut på scenen og later somdet er direkte i lureri-programmer som Beat forBeat. Og det er det samme med reality. Det blirsom en reportasje, og slik er det med såpeoperaogså. Det blir som om de bare tilfeldigvis har etkamera på sjefens kontor og et i resepsjonen,sier Gripsrud.Tiden er ute, og jeg tenker bare på alt jegskulle ha spurt om. Er såpeoperaene blittmindre konservative enn de var i gamledager? Hvorfor spurte jeg ikke om TV-serienesblandingsformer, som politiserier med handlingsom går utover én episode? Hvorfor kom jegikke med et oppfølgingsspørsmål om TwinPeaks da vi først var inne på kreativ utnyttelseav genren?Det er nesten så vi må skrive en artikkel til.Kilder/videre lesning:Allen, Robert C.: Speaking of Soap Operas, Chapel Hill: University ofNorth Carolina Press, 1985Cassata, Mary B.: «The Soap Opera» i: Rose, Brian G (red.).: TVGenres, Westport, Connecticut: Greenwood Press, 1985Gripsrud, Jostein: The Dynasty years: Hollywood television andcritical media studies, London: Routledge, 1995Gripsrud, Jostein: ««High Culture» Revisited», i: Cultural Studies,3(2), 1989Gjengen fra Dynastiet, den første såpeoperaen sendt på norsk TV.34

den forsvunnede dikterenDet er gode grunner til at du ikke har hørt om Dirk Teedingel.tekst: Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.nofoto: Bas Teedingel og Hilde BøDirk Teedingel er en spesiell person i europeiskåndsliv. Han ble født i Amsterdam i 1910 inn ien fattig familie. Faren var fabrikkarbeider ogmoren jobbet for luselønn som stuepike på etlokalt pensjonat. Likevel var Teedingel-familienen harmonisk og kjærlig familie i Dirks tidligebarneår: «Mor og Far passet godt på meg, oglot meg drive med mitt, selv om vi hadde detvanskelig», skriver Teedingel mot slutten avsitt liv.NovelleåreneI sine første leveår skal Dirk ha vært sværtupraktisk, med liten kjennskap til livetsrealiteter. Innen matlagning var han enkatastrofe og hadde ingen anelse om hvilkeingredienser som passet sammen, eller hvorlenge mat skulle kokes eller stekes. Han skalogså ha hatt dårlig koordinert kroppsmotorikk,og veltet konstant løse gjenstander og knustetallerkener. Kanskje var det denne manglendebeherskelsen av livets trivielle aspekter somgjorde at han søkte tilflukt i bøker og forble enupraktisk drømmer for resten av sitt liv.Svært lite annet vites om Dirk Teedingelsunge år. Han dukker opp som 20-åring etterå ha fått novellen «Den Salige Byen» publiserti et litterært tidsskrift. Redaktøren skriver tilTeedingel: «På tross av Deres unge alder, (…)har De en sikker språkføring. Spesielt liker jeg(…) Deres fragmenterte beskrivelser av la viemoderne». Den fragmenterte skrivestilen varaltså på plass allerede da, og det er derfor syndat denne novellen er tapt for ettertiden etterat redaksjonslokalene til tidsskriftet brant nedunder annen verdenskrig. Ingen eksemplarerav det aktuelle nummeret av tidsskriftet erfunnet av Teedingel-forskere. Dette er et storttap, da denne, hvis den er av den standardenredaktøren tydeligvis mener den er, kunneha gjort Teedingels univers tilgjengelig for etstørre publikum.Dirk og snøenEtter denne debuten som kortprosaforfatterDirk Teedingel som barn.går han mer og mer bort fra å beskrive livet istorbyen, og later til å la det øde og det kaldebli sitt fremste kjennetegn som dikter. Hanutvikler en interesse for Norden og for snø,og ser på snødekte vidder som et tegn på denultimate fremmedgjøring.Omtrent på dette tidspunktet, i begynnelsenav 30-årene, er det at han fatter interesse forKnut Hamsun. Og etter å ha kommet over enutgave av Markens Grøde i originalutgave prøverhan sågar å lære seg norsk. Man kan nestense Dirk Teedingel for seg, på det knøttlillebarnerommet som han stadig vendte tilbaketil grunnet pengeproblemer, sittende ved detflakkende lyset og lese Markens Grøde paralleltpå norsk og nederlandsk, for å lære seg dette,for ham, mystiske språket. Hans fantasi omhvordan det kalde nord er later til å være denfremste drivkraften i hans diktning i denneperioden. På snødekte vidder og i øde landskapmøter mennesker seg selv.Dette var ikke en populær overgang. Densamme redaktøren skriver i refusjonsbrevet:«… Og hva er så dette? Et indre drama?Metafysiske betraktninger rundt ensomheten?Dette makkverk mangler fullstendig (…) målog mening. Mange likte Deres første novelle forskildringen av la vie moderne, kombinasjonen avungdommelig dialog og fremmedgjøring. Herer det bare symbolsk fjolleri igjen, (…) i et verkfullstendig blottet for spenning».Dette er en hard kritikk. Men det kan være,og her risikerer jeg å få andre Teedingel-forskerepå nakken, at den har noe for seg. I spenningenmellom letthet og tyngde kan det skjule35

seg mye spennende. Ting kan tyde på atTeedingel her går langt i å gjøre symbolskbruk av snø. For langt, vil sikkert noen si.Men refusjonen skjuler nok dessverre også enredaktør som søkte seg mot fransk åndsliv, og ensom anså de som søkte seg til andre tradisjonerog skoler, ikke bare passé, men nesten farlige.Dessverre er også dette verket antagelig tapt,og vi kjenner det bare fra enkelte avsnitt som erskrevet på løse lapper rundt om blant Teedingelseiendeler.En modernistisk poetKnust av redaktørens brutale avvisning, går hangradvis over til å skrive lyrikk, og i 1935 skriverhan det drømmende prosadiktet «Latter fra DetHinsidige» som omhandler Gerhard Björnsonsreise til dødsriket. Den for Teedingel nye formenskaper en ny optimisme, og reisen i diktet giret klarere fokus. Storheten i handlingen fåren nesten til å tenke på klassikerne og greskmytologi, og denne påvirkningen er tydelig forførste gang hos Teedingel. Navnet Björnsonhenspeiler muligens på vår norske dikterheltBjørnstjerne Bjørnson, uten at dette har blittbekreftet av Teedingel selv.Diktet ble likevel utsatt for betydelig slakt.En kritiker mente at Teedingel fikk «(…) greskmytologi til å virke tåpelig», og en annenmente at optimisme virkelig ikke var det mantrengte i «dagens politiske klima». Redaktørenav det litterære tidsskriftet som først publiserteTeedingel ble intervjuet, og han hevdet at dettevar det endelige beviset på at dikteren haddeskuslet bort en lovende karriere på symbolskfjas. Samtlige var også kritiske til den frieformen.I ettertid kan man se at diktet har sinesvakheter, og det kan kritiseres, om enn pået annet grunnlag enn på de rent formaleaspektene. Drømmeren og utopisten Teedingelkommer tydelig frem, og diktet kan til tidersynes noe naivt i sitt inderlige utgangspunkt.Likevel er det en stemning i diktet, som gir deten slags glede og livslyst.Møtet med NietzscheI 1936 begynner Teedingel for første gangå lese filosofi. Han sluker en del av Kant,men er skeptisk til filosofens moralfilosofi.Etterhvert leser han også Nietzsche, noe somskal komme til å forandre dikterens syn pådiktningen og seg selv. Mye av Nietzschesfilosofi, spesielt at maskene våre definerer hvemvi er, er fullstendig uforenlig med Teedingelsessensialistiske menneskesyn.I denne konflikten blir Teedingels sistedikt til. Diktet «Et Forsvinningsnummer» blirskrevet ferdig like før Teedingel blir smittet avtuberkulose og dør. Det utgis i et annet litterærttidsskrift posthumt, og skaper reaksjonergrunnet den frie formen.Imidlertid kan det i ettertid se ut som at diktenetil Dirk Teedingel ikke skapte reaksjonernok. Diktene hans forblir en godt bevart hemmelighet,og de er heller aldri oversatt til norsk*.Noe av dette skyldes at med kun to bevartedikt, ville en utgivelse av disse kun fylle noen fåsider. Nettopp derfor har undertegnede oversattTeedingels siste dikt «Et Forsvinningsnummer»til glede for Atriums lesere. Altså: Dirk Teedingel,for første gang på norsk.*Jeg er ikke noen profesjonell oversetter. Derfor eroversettelsen litt haltende og har litt knotete språkher og der. Dette beklager jeg, og utfordrer herved enprofesjonell oversetter til å gjøre en ny oversettelse,gjerne sammen med «Latter fra Det Hinsidige».

ET FORSVINNINGSNUMMER av Dirk TeedingelIJeg våkner og det er natt og det er snø og noe mangler. Og hva det er vet jeg ikke. Men jeghusker en silhuett og silhuetten smyger seg lengre unna og hva den har gjort vet jeg ikke.Det er sne ute og det knirker i gulvet. En eneste lyd og den lager jeg. Jeg lager flere knirkog det føles virkelig.Ute er det spor bort fra huset. Det er noe kjent ved sporene. Jeg må ha laget dem selv,tenker jeg.Noe mangler og det er der ute. Et sted der ute. Det er viktig.Jeg går ut og følger sporene. De er ensomme. De er alene der ute. Men etter meg er deflere og det er en fin tanke.Det er snart grålysning og jeg går fremdeles etter sporene og jeg har gått langt. Silhuettengår der fremme og lager sporene og nå synes jeg jeg ser den. Jeg nærmer meg.Silhuetten er klippet ut av himmelen, den er en portal, den er en forbannelse. Den er renmaske. Den er sminke, den er veien ut av tankene.Hva er jeg? En klump. En håpløshet. Fravær.Jeg får musikk i hodet og jeg prøver å synge. Men jeg klarer det ikke og tonene kommerikke ut og jeg er stum. Mangelen vokser og blir tydelig og den danner mønstre. Jeg lukkerøynene mens jeg går og ser et virvar av små hindre og ekle dyr som skal overfalle meg ogjeg lar det skje og det føles herlig. Jeg lar dem begynne å spise meg. Noen av dem står ogler ustanselig. Det føles herlig.IISå lyder en mektig stemme, en mektig stemme som fra de store tinder. Dirrende og jegvekkes brått. Dette er ikke de vidunderlige ekle dyrene, nei dette er her og nå. Silhuettener meg og står foran meg og snakker til meg og den er mektig:«Si meg hva du hater og jeg skal si deg hvem du er. Jeg skal si deg hva du egentlig tenker,hva du egentlig vil skal skje. Jeg skal si deg hvem andre tror du er».Stemmen tar en pause. Jeg venter. Stemmen fortsetter.«Det var fint så lenge du var uten meg. Det var fint så lenge du hadde en lengsel. Du haddenoe helt alene. Du vet hva du hater, du vet hvem du er. Du vet hva du tenker, og hva duegentlig vil skal skje. Og du vet hvem andre tror du er. Du vet hvis du vil, men du vil ikke».Silhuetten forsvinner. Jeg er glad jeg ikke vil vite.37

fotoTema: “Selvportrett”foto: Hilde Bø38

foto: Aud Marit Sofi e Wigg39

forskerstafett:utvikling av språkprøvarav Eli Moe, arbeider som fagkonsulent på prosjektetNasjonale prøver i engelsk (Aksis/UiB)Min jobb er interessant, krevjande og variert.For å gjera ein god jobb, må eg ha kjennskap tilfleire ulike fagdisiplinar, og eg må samarbeidakontinuerleg med kollegaene mine, omresultatet skal bli godt. Fordi fagfeltet eg jobbarinnanfor er svært lite her i landet, må eg verarelativt godt orientert internasjonalt og haei rekkje kontaktar i andre land. Skal eg påkurs eller konferansar for å læra meir, må egut av landet. Eg blir stadig stilt overfor nyeutfordringar, og eg (og teamet eg jobbar i) mårett som det er velja ei blant mange løysingar.Arbeidet eg gjer, skjer like ofte i dynamiskmeiningsutveksling med andre, som i djupog einsam konsentrasjon ved skrivebordet/datamaskina. Nokre gonger må eg ut i feltenfor å observera korleis noko av det vi harutvikla, fungerer, medan andre gonger lærer egopp andre til å bruka noko av det vi har utvikla.Arbeidet eg gjer, og vala eg er med på å ta,berører ofte andre personar. Difor er det sværtviktig ikkje å trø feil. Høyrest dette kjedeleg ut?Det er det ikkje!Sjølv om det har blitt laga språkprøvarså lenge det har vore språkundervisning, erspråktesting eit relativt nytt fagområde her hososs. Mange går ut frå at «dei fleste» kan lagagode prøvar. Når eg fortel kva jobb eg har, fåreg ulike reaksjonar på det:- Å ja, du er språklærar!- Er det å laga språkprøvar ein eigen jobb?- Kan det vera ein fulltidsjobb?- Kan ikkje alle lærarar og andre som kan eitspråk, laga gode språkprøvar?Eller noko liknande. Dei fleste er einige omat det er viktig at dei som underviser i språk,både har solid fagleg og pedagogisk relevantutdanning. At dei som lagar språkprøvar ogvurderer språk, treng spesifikk kunnskap om ogopplæring i dette, er det derimot ikkje så mangesom stiller krav om.Språktesting er eit nytt fagområde og einny forskingsdisiplin her i landet. Det er eiteige fagfelt samstundes som det også byggjerpå forsking og kunnskap frå andre fagfelt t.d.andrespråksforsking, lingvistikk, pedagogikk,statistikk og testteori. Dei som utviklarspråkprøvar, bør difor ha ein viss kjennskap tilalle desse fagfelta.At den som lagar ein prøve i tysk forpersonar som ikkje har tysk som morsmål, måha kjennskap til tysk språk, er ikkje vanskelegå skjønna. At det også er viktig å vita nokoom generelle prinsipp for korleis innlæringav andrespråk skjer, er også klart. Viss denneprøven skal brukast i skulen, kan det vera viktigå vita noko om fagplanane som ligg til grunnfor tyskfaget i skulen, og også korleis elevanearbeider, og kva oppgåvetypar dei kjenner.Og ikkje minst – ein må kunna undersøka omprøven ein lagar fungerer etter intensjonen.Måler prøven det ein ynskjer han skal måla (erprøven valid)? Er prøven eit stabilt og pålitelegmåleinstrument som skil mellom sterke ogsvake elevar på ein fornuftig måte (er prøvenreliabel)? For å dokumentera at prøven fungerergodt i den samanhengen han blir brukt, må hanvera reliabel og valid og kunna gjennomførastpå ein praktisk og grei måte.Det er eit omfattande arbeid å laga gode ogpålitelege språkprøvar. Eg skal difor ta lesarenmed på ein tur gjennom prossessen.Ingen prøvar er gode eller dårlege i segsjølve. Dei er gode eller dårlege i ein bestemtsamanheng. Difor er det viktig å få avklart kvaprøven skal måla, og i kva samanheng prøvenskal brukast. Skal prøven gi eit generelt bildeav ulike personar sine språklege ferdigheiter,eller skal han kontrollere om elevar meistrarspesifikke ting det har blitt fokusert på iundervisninga? Skal prøven avdekkja kor flinkeelevar er til å snakka eit språk, eller kor godtdei beherskar grammatiske strukturar? Detein vel å leggja til grunn for ein språkprøvebør vera motivert ut frå språksyn uttrykt ifagplanar/pensum, eller frå behov avdekkai ein bestemt situasjon. Dei underliggjandeteoretisk formulerte prinsippa for det ein vil atprøven skal måla, kallar vi prøvekonstrukt.Når vi veit kva språklege ferdigheiterprøven skal fokusera på, kan vi begynna å lagaoppgåver. Som om dette er ei enkel sak. Skal vilaga ein leseprøve, må vi finna gode lesetekstarog innhenta løyve til å bruka dei, eller vi kanbetala folk for å skriva tekstar som kan brukasti prøvane. Skal vi laga ein lytteprøve, må visørgja for at det blir tatt gode lydopptak somkan vera utgangspunkt for oppgåver. Og heiletida må vi sjekka oppgåvene og innhaldet i dei40

mot det underliggjande prøvekonstruktet.Det neste trinnet er å prøva ut oppgåverpå relevante grupper for å sikra at oppgåvenepassar for målgruppa. Dette er eit sværttidkrevjande arbeid. Ofte er det lurt å prøvaoppgåver ut på ei lita gruppe først for å få lukaut eller retta opp ting som ikkje fungerer. Detkan vera ting som vi har oversett når vi lagaoppgåvene, uklare instruksjonar osv. Deretterbør oppgåvene prøvast på relativt mangepersonar.Lagar ein munnlege prøvar, er det lurt ålaga video-opptak av personar som snakkari situasjonar som liknar prøvesituasjonen.Opptaka kan vi seinare studera i ro og mak,og bruka som utgangspunkt for å forbetraoppgåver og instruksjonar til eksaminator.Når vi utviklar ein munnleg eller ein skriftlegprøve, må vi også utvikla vurderingskriteriumfor å sikra at sensorane legg vekt på deisamme tinga når dei vurderer og at dei brukarkarakterskalaen på samme måte. I dette arbeidetforheld vi oss både til språket ulike personarproduserer (innsamla skriftleg materiale/videoopptakfrå utprøvingsrundane), og til forskingpå andrespråksutvikling og lingvistikk.Etter ein utprøvingsrunde blir materialetanalysert kvalitativt og statistisk. Og pågrunnlag av konklusjonane vi trekkjer, blirnokre oppgåver forkasta og andre revidert. Nåralt dette er gjort, er vi klare til å setja saman einny prøve.I tillegg til å forhalda seg til språk ogmåleteori, forheld alle språkprøvar seg tilfaktorar utanfor seg sjølv, mellom anna tilpersonar som skal ta prøven og til personarog institusjonar som av ulike grunnar kjem ikontakt med prøven, prøvekandidatane ellerprøveresultatet. Språkprøvar og evaluering kanikkje isolerast frå ein vidare sosial kontekst.Det betyr at vi har ansvar for og plikt til åinformera samfunnet om innhaldet i prøvane,om karaktergrenser og om kva ulike karakterarbetyr. Dette gjer vi ved å gi alle interessertetilgang til eit informasjonsmateriale somomfattar eksempelprøvar (døme på oppgåverog svarmetodar), vurderingskriterium,karaktergrenser, elevsvar medsensorkommentar og -vurdering.For å laga valide og reliable prøvar som erså greie å gjennomføra som mogeleg, må viarbeida mykje og systematisk med prøvanebåde før og etter at prøvane blir gjennomførte.Og i den prosessen lærer eg heile tida nokonytt. Ein grunn til det er at vi ikkje har nokonlang tradisjon på fagfeltet, ein annan at eg måforhalda meg til underliggjande teoriar, anvendtforsking og den praktiske verda samtidig. Altdet er spennande og utfordrande – og nokosom av og til tærer hardt på krefter og tålmod.Atrium ønsker å presenterenoe av det fagligearbeidet som blir gjortrundt om på HF-instituttene.I denne utgaven harEli Moe stafettpinnen,hun er fagkonsulent påprosjektet Nasjonaleprøver i engelsk. I nesteutgave går pinnen videretil Zeljka Svrljuga vedEngelsk institutt.41

mellom slakt ogpanegyrikkVil du lære om teaterkritikk og om hva Bob Dylan skulle i Norge i 1965, erKunstkritikk faget for deg.tekst: Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.nofagpresangtasjon:Eller, forresten. Kunstkritikk er ikke et egetfag. Det er et emnesamarbeid mellom krefteri noen fagmiljøer som lenge har ment atdet ikke har vært nok fokus på kritikk avkulturuttrykk i pressen og andre steder. Jegspør Hans Weisethaunet, førsteamanuensis imusikkvitenskap:- Hvem hadde ideen til emnet?- Vi var flere som hadde hatt en idé om åstarte et slikt emne. Opplegget har blitt tilsom et samarbeid mellom musikkvitenskap,teatervitenskap og mediefaget ved Universiteteti Bergen. Selv kom jeg inn i dette ut fra atjeg bidro til et nordisk forskningsprosjektom rockkritikk for et par år siden. Leif OveLarsen ved medievitenskap har gjort lignendeprosjekter om kulturjournalistikk, og Tor Trolieved teatervitenskap har lenge vært opptatt av atteaterkritikken ikke tar tilstrekkelig høyde forforskjellene mellom teater og litteratur.Lite fokus på kritikk- Er faget vokst frem av følelsen av at kritikk er litedebattert på Universitetet?- Ikke bare på Universitetet. Da jeg jobbetmed prosjektet om musikkritikk oppdagetjeg hvor lite som var skrevet om selvekritikervirksomheten. Kritikerne liker åkritisere andre, men det er generelt lite fokuspå kritikkens grunnlag og kriterier. Boka «PopMusic & The Press», redigert av Steve Jones,som kom ut i fjor og hvor vi hadde et litebidrag, er den første som fokuserer på detteinnen pop- og rock-feltet. Men kritikken sominstitusjon har sine røtter helt tilbake til 1700-tallet, sier Weisethaunet.- Ambisjonen er ikke nødvendigvis ensidigå utdanne kritikere, men rette fokus motkritikkinstitusjonen og dens kriterier som enviktig faktor i samfunnet, forteller han.- Er det rom for seriøs kritikk i dagens avispresse?- Ja. Men det spørs også hva man menermed seriøs. En artikkel eller kritikk blir ikkenødvendigvis mer seriøs om den er lang.Kunstkritikk byr blant annet på lærdom omkritikkens plass i historien, og studentene harblant annet fått utdelt kopi av kultursidene ien utgave av Dagbladet fra 1965. Kun ett blikker nok til å bekrefte troen på at ikke alt varbedre før: «Bohemen Bob Dylan til Norge 25.mai. Men hva skal han her?» står det å lese. Dekan også opplyse om at Dylan ser «temmeliguryddig ut». I samme utgave står det også ien anmeldelse av en Chet Atkins-utgivelseat «elektrisk gitar behøver nødvendigvisikke være gjennomtrengende bråkete mednerveslitende ekkovirkninger». Så vet vi det.Anmeldelsen fortsetter: «Du verden så mye42Bob Dylan: et temmelig uryddig hårfantom.tidens hårfantomer kunne lære av gitarspillved å lytte til denne platen». Jeg stiller derforWeisethaunet et svært ledende spørsmål:- Var vilkårene for kritikk bedre før, f.eks. på 50-,60- og 70-tallet?- Nei, jeg tror ikke det. Men kriteriene forkritikken har endret seg og er under stadigendring. Dette er nødvendig fordi uttrykkeneogså endrer seg. Innen musikk ser en f.eks. atkritikken også har bidratt til utvikling av nyeformer for journalistikk. Mange liker å tro at«alt var mye bedre før». Jeg tror man lurer segselv med den slags tanker. Problemet er snarereat formatering og design av medieprodukter(radio og TV), aviser og tidsskrifter ofte girden enkelte kritiker lite spillerom. Dettehar nok blitt verre de siste 4-5 åra, avslutterWeisethaunet.Chet Atkins: ikke et hårfantom. (Bildet er fra et notehefte.)

plakatkunst i PolenUnder eit studieopphald i Krakow, fekk Tomas Tronstad augaopp for polsk plakatkunst. Som kunsthistoriestudent vart hanoverraska over kor stor og mangfaldig denne kunstsjangerenvar.tekst: Hilde Bøbohilde_west@hotmail.comPlakattradisjonen i Polen skil seg frå det einvanlegvis forbind med teater- og filmplakatarandre stader på grunn av den særdeleskunstferdige utforminga. Etter andreverdskrigen byrja utviklinga av plakatkunstenslik Tomas skildrar han. Før den tid var detlite som skilte plakatproduksjonen i Polenfrå produksjonen i andre deler av Europa.Det kan verke som om eit sønderbomba landtrengte ei allment tilgjengeleg kunstform,og det vart oppretta ein romsleg nisje forplakatkunstnarane og produkta deira. Eignegalleri vart etablert, professorstillingar vedkunstakademia vart oppnemnt, verdas førsteplakatmuseum vart opna utanfor Warzsawai 1968, plakatbiennaler vart arrangert og eitomfamnande distribusjonsapparat vart sett igong. Det var profesjonelle kunstnarar somutforma plakatane, anten som hovud- eller sombigeskjeft.Visuell retorikkOppgåva til Tomas tek utgangspunkt i tankenom ein visuell retorikk.- Eg forsøker å gjere reie for det retoriskei plakatane; bruk av metaforar og figurar, tildømes. Ei mengd biletspråklege grep vert nyttafor å kommunisere med omverda. Retorikker ikkje berre kunsten å overtale, men ogsåkunsten å vere veltalande, noko som kjem godtfram i den polske plakatretorikken.- Kva trur du er årsaka til at denne kunstformavart så populær og akseptert?- Den polske plakatkunsten er både stor ogsympatisk i den måten han formidlar bodskapasine. Plakatane kommuniserer så mykje på eingong. Dessutan er han så vidtfamnande; alleaktivitetar i det sosiale livet har sitt uttrykkgjennom plakatar. Ikkje berre vart det lagaplakatar for filmar, konsertar og teater, menogså for hendingar innan sport, nasjonaldagen,1.mai, kongressar, symposier og sirkus, for ånemne nokre. Utover 50-talet vart det ogsåprodusert ein del politiske plakatkunstverk.Plakattradisjonen i Polen har alltid hatt næreband til polsk verkelegheit og særleg til polskkulturliv. Eit anna viktig poeng er at det er eisvært tilgjengeleg kunstform. Plakatane hengder folk går til dagleg.Slått av HollywoodEin kan seie at dei polske plakatane hadde sistordomstid mellom 1950 og 1990. I dag er detlite å sjå til dei kunstferdige plakatane, dei storeHollywoodfilmane vil ha sine hovudpersonarog regissørar på plass – kommersialiseringa gjerseg meir og meir gjeldande også her.Viss ein undrar kor alle plakatane er blittav, så finst dei på museum, i galleri og somsamlarobjekt i private samlingar både i ogutanfor Polen.43hovedfagsstudenten:

adgang til delukkede romInformation Forlag kommer i disse dager ut med en artikkelsamling om passets historie.tekst: Trym N. HolbekTrym.Holbek@student.uib.noill: Lillian SharmaBokomtaleJesper Gulddal & Mette Mortensen (red.):Pas: identitet, kultur og grænserKøbenhavn: Informations Forlag, 2004.176 s.«And you are going...»«To Bombay.»«Very good, sir. You know that a visa is useless,and that no passportis required?»«I know it, sir,» replied Phileas Fogg; «but I wishto prove,by your visa, that I came by Suez.»«Very well, sir.»The consul proceeded to sign and date thepassport, after whichhe added his official seal. Mr. Fogg paid thecustomary fee,coldly bowed, and went out, followed by hisservant.«Well?» queried the detective.«Well, he looks and acts like a perfectly honestman,» replied the consul.«Possibly; but that is not the question. Do youthink, consul,that this phlegmatic gentleman resembles,feature by feature,the robber whose description I have received?»- Jules Verne, Around the world in 80 daysEn gang jeg skulle reise på måfå med tog iEuropa, fikk min reisekompis det for seg athan hadde glemt passet hjemme på kjøkkenet.Han ble både kald og varm, og grepet av enkvalmende følelse av å ødelegge ferien ga hanseg i kast med å endevende ryggsekken etterden lille røde. Han fant den selvsagt. I ensidelomme. Men det tok en stund før han komtil hektene igjen. Hvordan kan et dokument fåså stor betydning med en gang man beveger segutenfor landet? Hva er det som setter i gang såsterke følelser rundt opplevelsen av å glemmeigjen – eventuelt miste – passet sitt?Den nye boken Pas: identitet, kultur oggrænser som i februar kom ut på det danskeInformation Forlag forsøker å samle en rekkeforskjellige perspektiver om passets egenart,dets historikk og ikke minst hvordan det er blittbrukt i ulike kulturelle sammenhenger. Bokensobjekt er derfor ikke bare den lille røde bokensom min venn lette febrilsk etter, men ogsåde mange passene som har dukket opp i detskjølvann – alt fra backstage-passet til TurPassetved Københavns tivoli. Den metaforiske brukenav ordet pass er derfor en viktig komponent idenne antologien med bidrag av en rekkefagfolk fra danske og europeiske universiteter.Fra leidebrev til elektronisk brikkePasset har en lang historie som identitetspapir,allerede i middelalderen forekom det atman fikk utstedt et såkalt leidebrev av enmaktperson, som skulle sikre «fritt leide»gjennom et gitt territorium. Gjennom dettevitnesbyrdet ble det dermed opprettet etskille mellom mistenkelig/ikke-mistenkeligpersoner, noe som kunne være av stor nytte påens ferd langs Europas lovløse landeveier.Ved overgangen til renessansen blekontrollen med statsgrensene bedret i takt medoppbygningen av statsapparatet. Passet fikk øktbetydning gjennom to hovedfunksjoner; som etinstrument til registrering og identifikasjon avborgere, samt ved å bli et middel til kontroll avborgernes bevegelser. Slik kunne staten holdebedre oppsyn, og dermed fremme de reisersom staten syntes mer gavnlig enn andre.Omkring den franske revolusjon gårpassvesenet gjennom tre store omveltninger. Fordet første begynner en formalisering av passet,med felles regler for personsignalement og brukav egne blanketter som sentrale deler. Videregår det gamle skillet mellom mistenkelig/ikke-mistenkelig person over til å bli et skillemellom innlending/utlending, og passet blirfor ettertiden knyttet til nasjonalstaten. Sist,men ikke minst, dreier diskusjonene seg myeom konflikten mellom individets rettigheterog statens kontrollbehov. Frem til midten av1800-tallet opplever passvesenet en gullalder,med strengt bevoktede grenser og en sterkadministrasjon. Ved liberalismens inntogbegynner så en oppmykning igjen, og den nyeånden gjør passet til en mindre viktig del avden reisendes papirer for å fremme handelenmellom de industrialiserte landene.Det er først fra mellomkrigstiden at passetfår ny aktualitet, og da spesielt gjennom deenorme flyktningestrømmene som pregerde krigsherjede statene Russland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket. Siden dahar passet først og fremst vært viktigst i destrengt statskontrollerte områdene øst forjernteppet, siden EU-samarbeidet fra førstestund har handlet om å lette bevegelser mellomlandegrensene for både personer, varer ogtjenester.I den seneste tid har passet fått ny aktualitetgjennom en voldsom opptrapping avsikkerhetskontroller ved vestlige innfartsportersom flyplasser og grensebyer, fremst av altsom en reaksjon på terrorangrepene for få årsiden. Nye krav til passenes innhold, som blantannet elektroniske brikker og forslag om åinkludere gjenkjenningsapparatur for scanningav øyets iris, har på ny skjerpet diskusjonenom individets rettigheter rundt fri bevegelse44

og ikke minst bruk og misbruk av personligeopplysninger.Passet i den kulturelle sfæreSom identitetspapir er passet gjort til gjenstand formye fascinasjon av kunstnere fra ulike felt. I visuellkunst er det først og fremst passfotoet som harblitt brukt mye av fotokunstnere, både som kildetil å studere de unike, individuelle trekk hos hvertmenneske, men samtidig som anonymiserendeprosess. De færreste er særlig fornøyde medpassfotoet sitt, enten ser man blek og pannesvettut, eller så smiler man skjevt eller lukker halvveisøynene. Man blir pålagt å sitte i en spesiellstilling, som skal sikre best mulig gjenkjenningav ens ansiktstrekk. Den litt nifse assosiasjonentil «mug-shots», eller politiets bilder av kriminelle,gir passfotosituasjonen en ekstra dimensjon.Det er altså passfotografiets «dobbelthed afindividualisering og anonymisering» som har skaptden store interesse for det i kunsten.Litteraturen har imidlertid ikke latt passetsegenskaper ligge i fred, noe blant annet en avantologiens redaktører, litteraturstipendiat vedKøbenhavns Universitet Jesper Gulddal, tar forseg i et kapittel om passfunksjoner hos Goetheog Dickens. Han tar utgangspunkt i at 1800-tallsromanen bringer inn to nye kategorier somknytter an til passets funksjon; romanen bevegerseg narrativt mot personenes biografier, ogdeskriptivt mot personenes fysiognomier, dvs.deres ytre utseende og form.Andre perspektiver på passets metaforiskebetydning kan leses i kapitler som tar forseg juridiske, politiske og estetiske aspekterved identitet. En artig vri på problematikkendiskuteres i et kapittel om TurPass av den typensom forekommer i opplevelsesparker à la Tivoli iKøbenhavn. Her tar mag. art. Martin Zerlang forseg begrepet tivolisering, som har som kjennetegnat det inviterer gjestene i et avgrenset rom til«maskespil». Tivoli er en by-i-byen, som har egneregler og egne institusjoner. Passets funksjon fårher en ny og annerledes verdi.Tverrfaglige smaksprøverDenne antologien er, som så mange tverrfagligestudier, veldig omfattende i sitt materiale, ogforsøker å angripe passets egenart fra sværtmange vinkler. En innvending blir derfor atresultatet oppleves delvis som små smaksprøverav et potensielt stort studiefelt. Derfor fårman ingen mulighet til å gå virkelig inn i en avtilnærmingsmåtenes teoretiske bakgrunn, slikat som leser føler man at man hopper litt påtoppene.Uansett er dette en svært hyggelig publikasjon,som inviterer til å tenke over sentraleglobalpolitiske og historisk betingede kategoriersom identitet og grenseoppgang fra en rekkeforskjellige perspektiver. Boken handler såledesførst og fremst om å gi rom for å reflektere rundtdisse problemene, som er blitt stadig mer aktuellede siste årene.45

pensumfrittDenne gangen har vi spurt noen av de ansatte ved Seksjon for allmennlitteraturvitenskap, samt en ansatt i en bokhandel, hvilke bøker de vilanbefale oss å lese. Da disse er utdannet innen litteraturfaget og jobber meddette til daglig burde de vel være eksperter. Vi får vel bare anta at de vet hvade snakker om.tekst: Kjersti BergheimKjersti.Bergheim@student.uib.noFrode Helmich Pedersen, universitetslektor:Med himmelen som tak av Paul Bowles.- Boken handler om ekteparet Port og Kit Moresbury, som har problemer i samlivet, og som derfor forlater den moderne,urbane tilværelsen i New York for å søke en eller annen form for ny erkjennelse ved å reise gjennom Marokko. De vet ikkeriktig hvor de er på vei, og det viser seg at de heller ikke deler oppfatning av hva de ønsker med reisen: Port søker inspirasjon,mens Kit håper å kunne redde ekteskapet. De mister etter hvert kontrollen ettersom reisen går dypere og dypere inn i Afrika,og leseren blir sugd med i malstrømmen som fører ekteparet dypere og dypere ned i fremmedhetens forvirrende avgrunn.Arild Linneberg, professor:Tittelløs av Tor Eystein Øverås- Tittelløs handler om meg og mine kolleger ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap i Bergen. Den gjør narr av oss allemed stor kjærlighet og humor og er en entusiastisk roman om å studere litteratur ved Universitetet i Bergen. Dette er ensvært god og innsiktsfull bok om å være student i Bergen, på godt og vondt. Tor Eystein Øverås er en god, og morsomforfatter.Ingrid Nielsen, universitetslektor:Utslettelse av Thomas Bernhard- Hovedpersonen, som lever i frivillig eksil i Roma, får vite at foreldrene og broren er drept i en bilulykke. Men det er langtfra sorg som preger tanken på foreldrene og barndomshjemmet. Jegets raseri mot foreldrene blir et forsøk på en «språkligutslettelse», en tilintetgjørelse av alt det som holdt på å utslette ham som barn og ungdom: foreldrenes onde dumhet,østerriksk nasjonalisme og katolisisme. Slik er Utslettelse nettopp i sitt raseri en roman med en dyp ømhet for mennesket, deter en roman om selvomsorg, om viljen til liv, til mer liv.Hilde Elise Sakariassen, jobber på Norli på Galleriet.Hakkepølsa av Torgny Lindgren- Den handler om to menn som lever på 50-tallet. De reiser rundt på bygda i Sverige og leter i krinkler og kroker etter denbeste hakkepølsa, nasjonalretten i Sverige. Til slutt finner de den på et sted de slett ikke hadde tenkt seg. Boken er ikkerealistisk i det hele tatt. Historien er surrealistisk, men sjarmerende. Veldig sjarmerende.46

jamring med manglertekst: Trym. N. HolbekTrym.Holbek@student.uib.noBjørn Esben Almaas har tidligere skrevet omnordmenns sydenopphold i sin kritikerrostenovellesamling Costa del Sol. I hans førsteroman, Katzenjammer, møter vi nederlandskeBas, en informasjonskonsulent i et norsk firmasom formidler pensjonistreiser til sydligerebreddegrader. En dag anmelder en av kundeneen medarbeider for seksuell trakassering. Basblir bedt om å organisere en mediestrategi, menender med å gjemme seg under skrivebordetmed Historien om Michael Jackson for å få fred.Bas er nemlig under hardt press. Hans samboerÅsne, som har vært gift tidligere og har to barnmed en afrikansk mann, har uttrykt et ønskeom å skaffe seg en katt, noe Bas er lunken til.AnmeldelseBjørn Esben Almaas:Katzenjammer: romanOktober Forlag, 2003278 s.Han går med på det, men det blir en lang jaktetter den perfekte Kattungen. Når de endeligfinner den, opplever han at katten kommerstadig mer i veien for ham, og han begynnerså smått å legge en plan for hvordan han kan fåtatt den av dage.Etter hvert som katten gjør seg gjeldendei deres liv, klarer ikke Bas å se den som noeannet enn et hinder for forholdet mellom segog Åsne. Dette gjør at han i stadig stigendegrad får problemer med å få med seg detsom skjer rundt ham, og sender ham på fluktut av leiligheten eller kontoret med dårligeunnskyldninger. Bas får mer og mer problemermed å skille mellom drøm og virkelighet.Historien blir fortalt ut fra etførstepersonsperspektiv, altså fra Bas sitt egetståsted. Dette gjør at alt betraktes gjennomhovedpersonens tiltagende tunnelsyn. En rekkedrømmeaktige sekvenser, som kunne vært tattut av David Lynch’ rødt draperte uhyggeunivers,bringer imidlertid på bane flere spørsmål ennsvar. Under en middag med firmasjefen i etunderlig lokale i en av byens sidegater møterBas for første gang figuren Shavez, som hevderå være en gammel venn. Shavez tar ham medut i skogen, uten at lakkskoene får den minsteflekk, og dukker opp i flere situasjoner der Baser i vanskeligheter. Disse hendelsene er medpå å rykke hovedpersonen ut av den virkeligeverden og synes å forvirre ham mer enn noeannet.Fungerer så denne fortellingen om en mannsom mister grepet om sitt liv, og ikke klarer å siifra om hvilke problemer han stilles overfor? Deter vanskelig å gi et entydig svar, og romanenslettleselige fortellende stil gjør den til en litekrevende bok å komme gjennom. Imidlertidlider fortellingen av at mange av trådene somblir lagt ut forblir hengende i luften etter sisteside. Det kan synes som om Almaas burdeha brukt litt mer tid på å sammenfatte alle demerkelige sporene, enn på å komme på kreativekattedrapsmetoder.47

vil du prøve deg som:journalist?fotograf?grafisk designer?redaksjonsmøter torsdager kl. 18rom 404, 4. etasje,Sydneshaugen skoletlf: 55582079 el. 40843081 (Even)e-post: atriumkontakt@uib.no