tema: idea 2o1o brasil - Landslaget drama i skolen

[ ldsleder]jobberlds for deg?– info –planlagtetemaer4/2010: Drama og ny teknologi1/2011: Drama og teater i kulturskolen2/2011: Estetiske læreprosesser3/2011: Drama i grunnskolen4/2011: Tyskland som inspirasjoninvitasjonTIL SKRIBENTER AV FORSKNINGSARTIKLERVi inviterer alle som driver med FOUvirksomhetknyttet til drama-/teaterfaget å sende ossartikler. Vi søker spesielt vitenskapelige artikler,da vi tar sikte på å trykke en slik artikkel i hverutgave av DRAMA. På denne siden finner duoversikt over hvilke temaer vi planlegger framtil og med nummer 4-2010. Det er fint dersomartiklene knytter an til disse temaene, men forde vitenskapelige artiklene er det ikke et absoluttkrav om at de må være tematisk knyttet til deteksakte temanummeret. Dersom du ønsker åpublisere en vitenskapelig artikkel hos oss, erdet viktig for oss å opplyse om at DRAMA ergodkjent som vitenskapelig publiseringskanalpå nivå 1. se: http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/kanalDetalj.do?produktid=341875.Mener du at LDS jobber for deg?Bakgrunnen for overskriften skal jeg strakskomme inn på, men som fersk styreleder iLDS er det kanskje høfligst å presentere segselv først. Min dramafaglige utdannelse harjeg fra Høgskolen i Oslo, og til daglig jobberjeg ved dramalinjen på Firda vgs i Sogn ogFjordane. Hvordan en værsyk Bærumsjentehavnet på vestlandet er en lang og broketehistorie. Ferden har gått innom både musikkog litteratur før jeg oppdaget, og begynte åbrenne for, dramafaget.I mitt 36 år regner jeg meg fortsatt somrimelig ung og uerfaren, og det er med en vissærefrykt jeg har takket ja til dette vervet. Medet hardtarbeidende og ressurssterkt landsstyre,daglig leder og redaktør håper og tror jeg atLDS fortsetter å være en levende organisasjon,som er en viktig aktør på de arenaene derdramafaget trenger å løftes frem.Så er spørsmålet: Hvordan får vi det til? Er vien organisasjon som oppleves som relevant ogaktuell å være medlem i?Noen innspill kan tyde på det motsatte. Ide siste numrene av DRAMA har det pågåtten debatt om innholdet i bladet. Kjerneni debatten er spørsmålet om innholdet erfor praksisfjernt. Dette handler ikke bareom DRAMAbladet, men om LDS somorganisasjon. Derav spørsmålet i overskriften.Styrker det deg som fagperson innenfordrama å være medlem av LDS?Vi ønsker å være til nytte for medlemmeneshverdag, og for en kontinuerlig kvalitetshevingav dramafaget innenfor alle skoleslag.Et blad og en organisasjon som eies avmedlemmene trenger også innspill framedlemmene. I høst kommer vi til å sende uten enkel brukerundersøkelse, for å vite mer omhverdagen til medlemmene, og hva dere ønskerav oss som organisasjon. Jo flere som svarer pådenne, jo bedre kan vi i landsstyret jobbe for åfremme saker som dere faktisk har bruk for.Trygghet som fagperson skapes blant annetved å møte andre fagpersoner og utveksleerfaringer. Avhengig av hvor man jobber vilmuligheten for slik utveksling i hverdagenvariere. På LDS sine hjemmesider har vi etdigitalt forum for medlemmene. Vi ønsker atterskelen skal være lav for å legge ut idéer ogopplegg her. Vi har også opprettet en gruppepå facebook som er åpen for både medlemmerog ikke-medlemmer. Det kan også være enarena for meningsutveksling og innspill.Vi høres!Mette Nyheim1/2012: Glede/humor/forløsning i dramaarbeid2/2012: Anvendt dramaturgi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .neste nummer av dramaUtkommer xxxxxxxxxxTema:Drama og ny teknologiDeadline for stoff:Redaksjonelt stoff: 1. november(eller kontakt redaktøren)Annonsemateriell: 15.novembertTa gjerne kontakt med en representantfor redaksjonsutvalget.Reservasjoner mot at tekst legges ut på nettmå meldes skriftlig til redaksjonen. Innholdstår for forfatternes egen regning og uttrykkerikke nødvendigvis tidsskriftets mening.drama søkerxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxnestenummerPå vårt nettsted www.dramaiskolen.no finner duen veiledning for de fagfellevurderte artiklene,om ønsket lengde, format, deadlines, etc.Artiklene skal sendes redaktøren somvideresender til den koordinator i redaksjonensom står for tur til å velge fagfeller.Liste over fag –feller i DramaTidsskriftet DRAMA søker i hvert nummer åinneholde en refereebedømt utvalgt forskningsartikkel.Artikkelen blir vurdert av minimum to forskningskonsulenterfra fagfellekorpset/refereegruppen.Forskningsredaksjonen i DRAMA består av ph.d.Hannah Kaihovirta-Rosvik og ph.d Tor-Helge Allern.De velger ut artikler til fagfellevurdering, og avgjørhvilke fagfeller artikkelen sendes til.Følgende personer fagfellevurderer forskningsartiklerfor tidsskriftet DRAMA:Mads Th. Haugsted, Svein Gladsø, Stig Eriksson,Nils Braanaas, Mia Marie Sternudd, Kjetil Sandvik,Janek Szatkowski, Hannu Heikinnen, Faith Guss,Kari Mjaaland Heggstad, Jon Nygaard,Bjørn Rasmussen, Anna Lena Østern.4 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 5

[ tema ][IDE A 2010 i Br asiltema ]IDE A 2010 i Br a silCharlotte Engel-SandstedtTeater l ä r a r e på gy mnasieskol a nSpy k en.R epr esenter a de L ä r a r för bu ndet u nderIDEAs Gener a l cou ncil meetings.Åsa PetersonW eba nsva r ig och tidiga r e a nsva r igför solida r itetsfr ågor na i IDEA.R epr esenter a de R A D u nder IDEAsGener a l cou ncil meetings.Storaintentionertekst: Ch a r lotte Engel-Sa ndstedt & åsa petersonIntentionen för vad IDEA kongressen 2010 skulle resultera ivar god, men hindren var för stora för att det skullevara möjligt att nå ända fram.”…Vi skulle ju vara här kl 06.00 men var ärarrangörerna? …De kommer kl. 07.00! …Visa 06.00 för att alla deltagarna säkert skullevara på plats… brasiliansk tid!!! …bussenär ju full, kommer det någon ytterligarebuss? Ja…nej…kanske…!! Vem vet?”Kongresskommittén för IDEA 2010 i Belém,Brasilien, hade lyckats få det ekonomiska stödsom behövdes för en kongress med 1000 deltagare.Men Federal University i Belém, somadministrerade pengarna, försvårade arbetetgenom sin rigida byråkrati. Transporter blevförsenade och workshops och föreläsningarblev lidande. Salar byttes ut i sista stund ochinformationen var otillräcklig. Som om intedetta skulle vara nog hade kongressdirektörentre veckor innan kongressen blivit akut sjukoch var tvungen att genomgå en kompliceradoperation som gjorde att han inte längrekunde vara projektledare.Trots detta svåra och många gånger förvirradeläge för kongressdeltagarna, var det ändåmöjligt när frustrationen hade lagt sig att få enupplevelserik kongress mellan varven.MångkulturBrasilien präglas av en mångkultur med alltfrån urinnevånarna i Amazonas, den svartabefolkningen som stammar från slavarna,portugiserna som erövrade landet och allaimmigranter från när och fjärran. Dennamångkultur fanns som ett raster och en inramningkongressen igenom. Invigningenbjöd bland annat på uppvisningar från fleraolika stammar kring deras myter, sångeroch danser. Avslutningen gavs av militärpolisenfrån det svarta Bahía, som frigjordesig från sina militäruniformer och gav enbejublad dansföreställning.En parallell verksamhet pågick enligt DanBaron Cohen i förorterna och landsbygdendär internationella gäster hade workshopsveckorna före och efter kongressen, hur stordenna verksamhet var är däremot okänt idagsläget. Flera konferenser har även ägtrum åren före kongressen i främst Brasiliendär kollegor från övriga Latinamerika harmedverkat, detta har gjorts för att stärkadrama och utbildning på denna stora kontinentprecis som i Asien inför kongressen iHong Kong 2007.Oavsett hur kongressen upplevdes av deltagarnakommer förhoppningsvis kongressenge ringar på vattnet och stärka dramapedagogikensutveckling i Latinamerikai stort och speciellt i Brasiliens provins Parádär Belém hör hemma.Det akademiska programmetÄven om det akademiska programmet intebjöd på så mycket nytt, provocerande ellerinspirerande för dramapedagoger som arbetatlänge inom fältet fanns det ändå någraguldkorn:Eco–DramaEn intressant ”nykomling” på IDEA kongressenvar drama & hållbar utveckling. AnneD’Zmura, Kalifornien berättade om sitt arbetemed universitetsstuderande på CaliforniaState University där studenterna reflekteradeöver sitt förhållningssätt till naturen,gjorde fältstudier på platser som på olika sättpåverkat miljön för att slutligen tillsammansskapa en föreställning med enbart miljövänligtoch resurssnålt material.Från Australien fanns duon från Eaton-Gorge Theatre Company som samarbetarmed Fran Curtis, dramapedagog och DavidJ. Curtis, naturvetare, deras arbete går utpå att genom drama öka förståelsen för klimatförändringarna.Skådespelarna arbetadebland annat i olika köpcenter, i grundskoloroch med näringslivet i stort. I köpcentrumanvände de sig främst av sånger och ramsormed ett tydligt budskap kring hur man börspara energi. På skolorna medverkade dramapedagogendär eleverna undersökte faktaför att sedan dramatisera och diskutera t.ex.klimatförändringens konsekvenser. Ett nätverkskapades under kongressen av intresseradekring Eco-drama.VideoTony Horitz, State of Play Arts, England, presenteradesitt projekt ”Tackling water pollutionthrough theatre in Mexico”. Filmen ären dokumentär om vetenskapsstudenter somanvänder teater och teaterpedagogik för attutbilda lokalbefolkningen om farorna medförorening av vattnet i Lagos de Moreno,Mexico. Studenterna utgick från ett verkligtproblem som de dramatiserade och visadeför allmänheten. Ett resultatet efter projektetvar att politikerna lovade att se över sinmiljöpolitik.Hugo Cruz, PELE – Espaco de Contacto Sociale Cultural, Portugal, visade sin dokumentärTextures: the strength of cork and ofa community of stage. Filmen handlar omteaterprojektet Strukturer som ägde rum ifabriker och omfattade olika generationerav maskinoperatörer från korkindustrin iSanta Maria de Feira, Portugal. Projektetlöpte under tre år och involverade 250 personeroch där 20 av arbetarna agerade. Detvar tre kommuner inblandare med fabriksarbetarei ett område som varit de störstakorkutvinnarna i världen. Syftet var att sättamänniskan över maskinen. De flesta har arbetati fabrikerna i 35 år eller längre och kaninget annat. Projektet fortsätter genom att debesöker skolor för att berätta om korkfabrikerna.En konsekvens av projektet är att Korkorganisationenminskade arbetstimmarna förarbetarna och fabriksägarna höjde säkerheten.Paper/PerformanceDramalärare Massi Salmi, Finland ochhennes avgångselever förklarade och visadedelar samt situationer ur pjäsen Sju Bröder.Pjäsen är baserad på boken med samma6 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 7

[ tema ][IDE A 2010 i Br asiltema ]IDE A 2010 i Br a sil[ ]– Br asiliens mångkultur fannssom ett r aster och en inr amningkongressen igenom.namn och handlar om sju föräldralösa pojkarsom försöker att överleva i samhället.Den skrevs Aleksis Kivi , gavs ut 1870 ochär den första skriven på finska. Sju Bröder ären symbol över Finlands utveckling som nationoch är obligatorisk i den finska skolan.Gruppen gjorde en bejublad presentationoch spelade hela föreställningen vid ettsenare tillfälle. Tyvärr hade detta inte kommitmed i programmet så det var inte mångai publiken.PaneldebattVarje dag var det paneldebatt (round tables)där alla deltagarna fick möjlighet att lyssnapå och diskutera frågor utifrån olika viktigateman. Tyvärr använde paneldeltagarna väldigtmycket tid till att presentera sig självaoch framhäva sina kunskaper vilket intelämnade mycket över till verklig debatt!En intressant presentatör var däremot ÖversteCosta Jr, militärpolis från Brasilien, somtalade om det viktiga arbetet man gör medatt utbilda personal inom polis- och brandmyndigheternasamt militärpoliser genomdrama. Militärpolisyrket står inte högt irang och de flesta som söker sig dit har entrasslig bakgrund och genom yrket hanterasdet vilt med vapen. Ett parallellt arbete är”Citizen Public Safety Program” där de blaanvänder drama som metod i drogförebyggandesyfte ute i skolorna.Young IDEAThe Great Harvest of Hope var en föreställningsom utgick från 2000 sidor skriven textav ungdomar mellan 12-18 år från tjugo länderoch sex kontinenter. Det var deras ordoch historier som trettio unga teater-, dansochmusikartister från olika länder fogadesamman i en föreställning. Ungdomarnahade repeterat tillsammans i två veckor förekongressen och under kongressdagarna ochvi fick se The Great Harvest of Hope vid denavslutande ceremonin. Det var en vackerscen, Amazonian Theater, belägen i en gedigenpark i Amazonasdjungeln. Tyvärr varföreställningen alldeles för lång, och hadeen del medelålders aktörer också…! Vi sågheller inte röken av Young IDEA-deltagarnaunder hela kongressen. Förhoppningsvis såläggs föreställningen i början av kongressennästa gång så att de unga kan vara med påsjälva kongressen.International Festival of TheatreParallellt med kongressen försiggick det eninternationell teaterfestival med både amatöreroch professionella grupper. Exempelpå föreställningar: Asthar Group från Palestinagav 48 Minutes for Palestine. Ett dramautan ord om en kvinna och en man som levertillsammans mot sin vilja. Kvinnan leverensam och sköter sin trädgård. En dag gåren man in i hennes hus. Han bär på en resväska.Han ser uttröttad ut. Kvinnan kännerinte honom. Men för honom är denna platsenhans hem…En annan spännande föreställning som varpopulär bland kongressdeltagarna var EveryDay, Every Year, I am Walking med MagnetTheatre Group från Sydafrika. Den följeren ung flykting som brutalt förlorar sinfamilj och sitt hem och som tvingas resa tillnya platser och genom många farligheter.Den handlar om Afrikas trevande steg motläkande och återhämtning.En forkortet utgave av denne artikkelen hartidligere vært trykket i svenske DramaForum.Intressanta länkar inom området är:www.ashdendirectory.org.ukwww.ashdendirectory.org.ukwww.artandsustainability.wordpress.comwww.projectotesturas.blogspot.cowww.apele.orgwww.imaginarius.orgwww.ashtar-theatre.orgwww.magnettheatre.co.za8 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 9

[ tema ]IDE A 2010 i Br asil[ tema ]IDE A 2010 i Br a silArne Kristoffer TynæsDr a m a pedagog. U niversitetslektorv ed dr a m a /teater v ed NTNURivers ofChange,Forests ofD ivers it ytekst: A r ne K r istoffer T y næsEn av de tusen deltakerne på IDEA 2010 i Brasil,presenterer sine personlige opplevelser fra kongressen.Han oppdaget at kaos kan gi grobunn for nye innsikterog spennende møter.Lørdag 24 juli. Embrace the AmazonasSiste dagen av IDEA 2010-kongressen ruslerjeg sammen med en gruppe kollegaer overden enorme universitetscampusen. Det erlunsjtid. Vi kommer imidlertid frem til enlørdagsstengt kantine, noe konferansearrangørenetydeligvis ikke har tenkt på. Universitetetligger ganske langt utenfor sentrumav byen og jeg har ikke tid til å dra inndit for å spise. Straks skal det komme en bussog kjøre oss til avslutningen av konferansenog festligheter i etterkant. Bussen kommerførst etter nesten to timer.Fra bussvinduene får vi små glimt av Belémskaotiske folkeliv: Stilige villaer bygget mellomhytter av rått treverk fra regnskogen,papp og bølgeblikk, fargerike plakater ogfasader foran møkkede kanaler. Alt ser uttil å skje ute på gaten; Folk ser på TV, lagermat, unger leker, og over alt selges og kjøpesdet saker og ting. Og alle glimtene vi ser gjennombussvinduene er blandet med fremmedartedelukter som siver inn..Bussen stopper. Det siste stykket går vi påen traktorvei gjennom mørk skog. Enormemørke trær med lianer hengende fra grenene.Fuktig luft. Akkurat her begynner et massivttropiske regnskur og jeg blir søkkvåt. Til sluttstår vi foran en stor overdekt friluftscene. Enstor gruppe indianere gjør seg klar ti å dansei fantastiske kostymer.Avslutningen er utsatt med to timer. Ingenmat foreløpig. Noen forklarer at det er et restaurantområdelike bortenfor i skogen. Vedinngangen stoppes vi. Vi får ikke kommeinn før timer senere. Jeg er sulten, varm ogvåt, det er mye mygg her og mørkner. Rundtmeg går en mengde konferansedeltagere formålsløstrundt og prøver å skaffe informasjonfra hverandre via et mylder av språk.Studentene som har guidet oss gjennom kongressenforsøker å berolige oss på dårlig engelsk,med stadig motstridende opplysninger.Egentlig er dette fantastisk. Disse menneskenejeg står sammen med har jeg gledetmeg et halvt år til å prate med og bli kjentmed. Og jeg diskuterer dramapraksiser ogvitenskapsteori med dem midt ute i Amazonas.Bak meg hører jeg indianernes mumlendesang fra friluftscenen.10 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 11

[ tema ]IDE A 2010 i Br asil[ tema ]IDE A 2010 i Br a sil[ ]–Det har vært intenst ogeksotisk, både fagligog menneskelig.Utfordringer og sosialiseringFem kongressdeltakere om IDEA 2010 i Belém, Brasil.enqueteO1: Hvilke inntrykk sitter du igjen med fra IDEA 2010?O2: Hva har det betydd for kongressen at den har funnet sted i Belém, Brasil?Å skulle beskrive noe entydig fra IDEAkonferansener vanskelig, fordi det var en såsammensatt og motsetningsfylt opplevelse.Det har vært intenst og eksotisk, både fagligog menneskelig. Men den mest dekkendebeskrivelsen er at det har vært en øvelse i åleve i kaos; Å ta inn over seg et enormt spekterav inntrykk som kommer i raskt tempo,og forsøke å få noe håndfast ut av dem.Å synliggjøre de usynligeFor arrangørene av IDEA 2010 var det viktigå ta kongressen ut til de marginalisertei verden og la dem være representert. Geografiskble IDEA 2010 lagt til Amazonas,som på den ene siden er den mest underutvikledeog fattigste delen av Brasil, og påden andre siden verdens mest mangfoldigebiotop. Å gjøre dette området synlig, ellerenda mer sentralt, å la folkene som bor herføle seg synliggjort sto sentralt.Disse verdiene gjenspeiles også i konferansensnavn: Rivers of Change, Forests of Diversity.Her lyktes arrangørene. Åpningsseremonienvar et godt eksempel på dette - oghelt fantastisk! Den startet med at elvefolk,både indianere og etterkommer av slaversom en gang rømte til Belém, gjennom etmangfold av danser og ritualer ga konferansensin velsignelse. Lokalbefolkningendeltok senere også i alle ledd og nivåer helekongressen igjennom; som deltakere, guider,forelesere, skuespillere og som premissleverandørerfor temaer som ble tatt opp.InteressekonflikterArrangørenes strategi skapte imidlertidogså konflikter. Vanlige akademiske øvelsersom papers og workshops ble kuttet nedtil et minimum (tre formiddager, til sammenni timer, var satt av til det akademiskeprogrammet). I stedet gikk alt fokus medpå å dekke konferansens interessante, mensmale fokus. Hva kongressdeltakerne haddeav forventninger og forkunnskaper varierteenormt, og også her oppsto en dikotomimellom de lokale og de som kom utenfra.I Special interest-gruppen jeg deltok i (SubstinableCommunity Development) var foreksempel halvparten av deltakerne totaltuten dramaerfaring, men derimot med myekunnskap om det å klare seg i en vanskeligverden. Dette var egentlig svært interessant,men ble preget av at vi ikke snakket sammespråk, verken bokstavelig eller faglig. Dettepåvirket mange av deltakerne, som var folksom kom fra hele verden for å diskutere fordem presserende temaer. De opplevde at deikke fikk tid til dette og dermed at de kanskjeikke ble tatt på alvor.KaosNoe annet var at konfliktlinjene underkongressen ble forsterket av en svak organisering.Det var tydelig at det var tungt åadministrere et så stort arrangement. Myevar rett og slett ikke på plass, og det var ofteusikkert hvem som hadde ansvaret. En av desiste dagene av konferansen viste det seg foreksempel at delegater fra Afrika som haddefått subsidiert turen, likevel ikke hadde fåttdekket hele returreisen. En kronerullingreddet imidlertid situasjonen.Alle usikkerhetsmomentene førte til en delmurring og klager blant kongressdeltakerne.For min del fikk jeg ofte en følelse av ådelta i en slags dramaversjon av en nord-sørkonflikt; mellom de som har ressurser og desom ikke har.Noe jeg tenkte mye på, var det at dennefrustrerende følelsen av ikke å gjennomskuehvordan ting fungerer, ikke forstå språket,og stadig komme bakpå arrangementer,ikke kan være helt ulikt den følelsen folk fårnår de flytter til et nytt land og skal forsøkeå komme inn i samfunnet. Forskjellen herer at spesielt vi deltagerne fra Norden harenorme ressurser (vi bodde på fine hoteller,tok taxi dit vi ville, spiste ute hver dag, ogplasserte oss klart på ”overkanten” av detsamfunnet vi besøkte). Dessuten møtte vi etapparat som tross sine mangler gjorde alt forat vi skulle ha det bra.Så jeg dykket dermed inn i dette kaoset ogklarte etter hvert å akseptere forholdene.IDEA 2010 ble i det store og hele en strålendeopplevelse, med både spennende foredragog workshops, fantastiske forestillinger ogkunstneriske innslag.Like viktig for meg var vellet av menneskemøterog samtaler. Disse møtene kunnekompensere for alle mulige organisatoriskeproblemer, og hadde ganske sikkert ikkeblitt like sterke hadde vi møtt hverandre ien sømløs problemfri konferanse hvor de”akademiske maskene” ble båret konstant,og folk ikke kom i tilfeldig samtale fordi deikke måtte vente i evigheter på maten.Belem Brasil. Lørdag 24 juli forts:…Etter å ha stått der i mørket i laaang tidfikk vi faktisk mat. Og deretter så vi på endanse- og sangforestilling med Para politistyrkeskulturgruppe. Etter timer med bådebossa-nova, samba, capoeira, flammslukingog generell akrobatikk i de mest fantastiskkostymer og til de mest fengende rytmene,bestemmer jeg meg for at denne kveldenhadde vært verdt turen i seg selv. Takk for enkjempespennende konferanse! Og for alle deerfaringene jeg fikk derfra.Johnny O Hanlon.Skuespiller fra Irland. Bor ogarbeider i Birmingham, UK.01: Kaos. Frustrasjon. Sosialisering. Å møte folk. Den gode og lette stemningen. Hadde detikke vært for de fantastiske menneskene jeg har truffet hadde opplevelsen vært…02: Jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne med. Jeg kjenner ikke organisasjonen godt nok tilå si noe om det.Divyam Sue Gibson.Underviser og ph.d-student idramaterapi, Edith CowanUniversity, Australia01: For hver dag som har gått har det hele føltes mer og mer sprøtt og kaotisk. Jeg har måttetomfavne kaoset, overgi meg til det. Deretter ble konferansen veldig produktiv.02: Det har vært en fantastisk læreprosess for IDEA. Å holde verdenskongressen her var sværtambisiøst, og kongressen har føltes helt annerledes enn noen annen jeg har vært på. Organiseringenvar som Amazonas: Enorm og med en mengde sideelver som går inn i den.Wingo Chan Kit WiingTeaterprodusent fra Hong Kong.Kontakt for internasjonalebidragsytere til det akademiske programmet for IDEA 2010.01: Det er vanskelig å velge… Kanskje det at indianerne og deres kultur til å var et hovedtemafor konferansen. Eller kanskje utfordringen som lå i å få til en fungerende infrastruktur, ogkampen mot manglende erfaring og ressurser.02: Det betyr mye at kongressen finner sted i et land i den tredje verden. Og det betyr mye forregionen, for Amazonas.Ney Wendell.Underviser i drama, Universidad Federal do Bahia, Brasil.Koordinator for det akademiske programmet under IDEA 2010.01: Det store mangfoldet i deltakere og diskusjoner. Kongressen har betydd en utveksling avideer mellom veldig forskjellige akademiske miljøer og universiteter.02: Utfordringen har vært å holde en kongress i det fattige Nord-Brasil. Men dette har ogsåbetydd at vi har utvekslet og delt erfaringer med beboerne i denne regionen og med indianernesom bor her.Socorno Jucá.Lærer ved videregående skole, Pará, Brasil01: Blandingen av kunst, drama og teater fra hele verden her i Belém. Folket søker solidaritetog rettferdighet, de slåss for en bedre verden, fri for korrupsjon og nød.02: Kongressen hjelper økonomien, og fremmer kunst og kultur fra menneskene involvert.12 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 13

[ tema ][IDE A 2010 i Br asiltema ]IDE A 2010 i Br a silTordis LandvikHøgskolelektor dr a m a /teater,Høgskolen i NesnaMangfoldetsutfordringertekst og foto : TOR DIS L A NDV IKKan lokalt teater skape bærekraftig utvikling av lokalsamfunn?Kan teater skape innovasjon på andre områder lokalt? Hvordanforholder lokalt teater seg til miljøspørsmålet? Dette var tema forSpecial Interest Group ( SIG ) 7 under IDEA 2010 i Brasil.Hele tolv Special Interest Groups (SIG) kunneIDEA by på under årets verdenskongressi Brasil. Det var mange relevante temaer forenhver som både arbeider med undervisningog kulturarbeid i lokalsamfunn. Medtemaer fra undervisning til terapi, fra kjønnog seksualitet til rase og etnisitet, fredsarbeidog demokrati, teknologi og nye media, tverrkultureltarbeid, internasjonalt samarbeid,samt dramaturgi og manusskriving.Etter en del overveielser endte jeg opp medSIG 7: Sustainable Community Development.Koordinatorene for Sustainable CommunityDevelopment var Shuya Lai (Taiwan), WilliamSilva (Brasil), Tim Prentki (England)og Kate Lushington (Canada) – hvorav deto sistnevnte var de som drev SIG 7’arbeidframover.Med en variert og rik erfaringsutvekslingom Community Based Theatre-prosjekterfra mange verdensdeler ble de to første dagenei SIG 7 absolutt de mest innholdsrikeog interessante.Forskjelligartede personlige erfaringerFørste dag møtte om lag 30 deltakere tildenne SIG´en. Etter å ha brukt vel to timerpå å organisere tolker og høretelefoner, samten presentasjon av alle deltakerne, ble vi deltinn i mindre grupper etter hvilke månedervi var født i. Mai/juni-gruppa besto av deltakeresom arbeidet i Rio, fra indre Amazonas,Belém, Montreal, Trondheim og megselv fra Nesna.Vi fikk i oppgave å fortelle hverandre omvåre erfaringer med utgangspunkt i to problemstillinger:Hvordan bruker vi teater tilå skape gode lokalsamfunn? Prosjekterer viteaterarbeidet med tanke på å skape bærekraftigelokalsamfunn, eller er arbeid medkunst og teater bærekraftige elementer i segselv?I løpet av de neste to timene «reiste» vi rundti hele verden: Blant ungdom i Rio de Janeiro,til ungdom i Cape Town i Sør-Afrika tilPrimary School i Montreal, vi var i Mosjøenmed aldersblandet gruppe, i Belém og ikkeminst langt inne i Amazonas.Den som gjorde størst inntrykk på meg, varkvinnen fra indre Amazonas som gjennomsitt lokale teaterarbeid hadde samlet mangekreative sjeler og hvor teaterarbeidet ble videreutviklettil entreprenørskap som har vistseg å være bærekraftig. Teaterprosjektet bleet møtested for mennesker med ideer somstrakte seg langt utover teatervirksomheten.De hadde nå et lite firma som produserte oljerog kremer lokalt. Firmaet vokste gradvis ogdistribuerte varene sine over hele Amazonas.Teaterarbeidet hadde gitt deltakerne tro påegne ideer og styrket selvfølelse og selvtillit.Det hadde gitt dem en følelse av å mestre, ogikke minst erfaring med å sette ideer ut i livet.Hennes arbeid bekrefter ideen om at godt lokaltteaterarbeid kan være et godt møtestedfor kreativitet, og at deltakelse i teaterprosjektergir relevante kunnskaper og erfaringerfra idé til gjennomføring - og opplevelseav å mestre.Dagen ble avsluttet med en presentasjon avhovedpunktene fra hver enkelt gruppe. Detbegrepet som var felles for alle gruppene varord som self-esteem, tillit, bringe ulike menneskersammen, bygge broer mellom ulik alder,kjønn og yrker. Identitet knyttet til lokaleområder, lokalsamfunn, historie og hjerte iet holistisk perspektiv. Videre; kommunikasjon– mennesker – dialog – kunst i forholdtil miljøet – styrken i forskjellighet/mangfold– kulturell utfoldelse – sensitivitet – håp – detunike idet lokale – utvikling og integrasjon.Felles historie?So far so good! Forventningene til neste dagsSIG var meget store. Dette var interessant ogrikt på perspektiver. Dagen etter ble vi deltinn i de samme gruppene i den grad det varmulig, mange hadde forlatt og mange nye varkommet til.Nå skulle vi skape en felles historie og brukeelementer fra historiene fra dagen før, entenved å lage stillbilder eller produsere to til trescener for å belyse temaet ”vann”. Temaet varvalgt fordi kampen om vannet var en minstefelles multiplum over hele verden, enten fordiområder skal bli eller er satt under vanneller fordi folk ikke har tilgang på rent vann.Ikke minst er det et meget aktuelt tema forAmazonas med hensyn til at store områderskal settes under vann (I skrivende stund ersaken avgjort hvor miljøvernerne har en taptsak, journ.anm.).Utfordringene i en slik SIG gruppe er at diskusjonenefår preg av å være bekreftende ogpresenter stor enighet. Konfliktene belyseskun fra en vinkel. Tim Prentki hadde enkort oppsummering av IDEA-kongressen sålangt, hvor nettopp fravær av motsetningerpreget de offisielle diskusjoner:- Love and peace is good, but it doesn’t creategood theatre.Han utfordret gruppene til å bringe motsigelserog det motstridende til torgs for å konfronterepublikum og dernest se på motsetningersom en bro mellom ulike synsvinklerog oppfatninger. Små konflikter gjør at vitenker og skaper forskjellig, hvilket er verdifullt,mener Prentki.Utfallet av gruppenes arbeid hadde mange likheter.Vår gruppe presenterte følgende tablåer:1. Sirkel hvor fiskene var hoppende, frie ogglade svømmende omkring mens sirkelenbeveget seg som bølgende vann2. To ingeniører og en politiker viste politikerensom en ”nikkedokke” for dem3. Ingeniørene og politikeren går i konfrontasjonmed ”befolkningen”; to gleder segover framskrittet og en gjør motstand.4. Politikeren forsøker først å lokke med, såtvinge penger på motstanderen5. Motstanderen lar seg ikke kjøpe, menforsøkes nå å tvinges i kne.6. Sirkelen viser ulik mening ved at annethvertansikt vendte inn og ut av sirkelenPresentasjonene av de andres arbeid var variertei uttrykk og preget av et spennende kultureltmangfold. Samtidig viste teaterspråketat håndverket er felles uansett hvor i verdendeltakerne kom fra.Problematisk avrundingDe avsluttende to dagene ble viet forskjelligemåter å utforske ulike oppgaver på. Timhadde oppdaget at hver SIG skulle presenterenoe fra sin gruppe på avslutningsfesten ogdette ble førende for det videre arbeidet. Vifikk tre grupper å velge mellom: Kontekstog prinsipper, dele personlige historier medfokus på egen identitet eller bærekraftig utviklingi forhold til miljøet. Igjen skulle viarbeide med bilder til en performativ skissefor visning.Ettersom deltakerne kom og gikk ble deten stor utfordring å skape progresjon for deav oss som deltok hver gang. En noe frustrertKate Lushington uttalte siste dag:- I går spurte jeg hver enkelt om de kom i dag,alle svarte ja! Men se, i dag er det bare fire tilbakeog flere nye! Velkommen til dere nye!Konklusjonen kan være at kulturer er forskjelligeog dermed også kommunikasjoneni dem; når vi sier ja, mener vi ja, mens det iandre land er uhøflig å svare nei når en autoritet/lederspør? Gjennomstrømningen avdeltakere sier kanskje også noe om at mangeav deltakerne var sultne og nysgjerrige på åvite hva de andre SIG gruppene gjorde.Det må i alle fall være svært utfordrende ålede en SIG hvis målet skal være å skapeprogresjon for deltakerne. Eller kanskje varvår SIG ikke godt nok forberedt for å ivaretaproblemstillingen? Det begynte målrettet,men endte dessverre i en ordinær dramaworkshopsom ikke helt svarte til mine forventninger.14 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 15

[ tema ][IDE A 2010 i Br asiltema ]IDE A 2010 i Br a silRannveig Thorkelsdóttirdr a m a teacher in a seconda ry school in Icel a nd. Sheh as w r itten the book Sou nd theatr e a nd is cur r entlyw r iting Pl ay dr a m a. R a n n v eig is a co-editor for DR A-M A - Nor disk dr a m a pedagogisk tidssk r ift a nd the IDEAEC Tr easur er from 2010 - 2013 w w w.idea-org.netThe supremeauthorityof IDEAtekst: R a n n v eig Thor k elsdóttirTHE DECISION-MAKING MEETINGS: The General Council is composed of all IDEA's national associations,and represented by one voting delegate of each member. (Photo: Charlotte Engel)Here are the highlights of the General Council Meetingsat The VII World Congress of IDEA 2010.The IDEA General Council is the supremeauthority of IDEA. The Council is composedof all IDEA's national associations, andrepresented by one appointed voting delegateof each ordinary member.The General Council meets approximatelyonce, every 18 months. The meetings areusually held during an IDEA internationalconference between the 3-yearly IDEAWorld Congresses, to enable as many of itsmembers to take part in the decision-makingprocesses of IDEA.All persons present in the IDEA internationalconference, or World Congress that ishosting a General Council meeting, and allmembers of IDEA, have the rights to attendand may speak with the approval of thePresident. All sessions of the General Councilare open to the public, except for suchagenda items where protection of personrelateddata requires the exclusion of thepublic. Only voting delegates from nationalassociations (Ordinary members) may vote.The first GMC meeting at IDEA 2010 washeld in the beautiful Gold Mar Hotel on Julythe 17th from 9 am to 3:45 pm.Vlado Krusic, President of the General CouncilMeeting (GCM), led the meetings.He was assisted by Vicensia Shule, GCMVice President, and Robert Corbeil, GCMSecretary. Vlado welcomed the candidatesand went through the list of participant delegatesasking the voting candidates to identifythemselves.Vlado presented Dan Baron Cohen, Presidentof IDEA. Mr Cohen welcomed all theparticipants and asked them to be indulgentand informed them that the global financialcrisis, the sudden sickness of the ProjectDirector (Ailton Gobira) and the problemaccessing the money that was raised by theorganisation committee may cause someproblems and frustration during the IDEAworld congress. He apologized in advanceand asked the participants for their patience.The presidents’s reportIn his president’s report Dan Baron Cohenthanked the elected officers of the EC, ACand GMC for their many contributions tothe dialogues, decisions and collaborationsduring their mandate. He mentioned that hehad spent around 40 hours per week to IDEA.Among the many president achievementsand projects Dan’s mentioned the following:Networking and advocacy in Latin Americanas a basis for IDEA 2010 coordinated the2009 World Summit towards an Arts-BasedParadigm of Education for the 21st Century.He also explained that IDEA contributedsignificantly to the 2nd UNESCO worldconference on arts education (25-28 May2010, in Seoul, republic of Korea). The Presidentwas pleased that IDEA had been ableto sustain the 3-language production of thee-bulletin and that the Operation Manualwas progressing well and should be completedin a near future.LED THE GC-MEETINGS IN BELÉM: Vlado Krusic (middle), President of the General Council Meeting (GCM), led the meetings.He was assisted by GCM Vice President the Vicensia Shule (right), and Robert Corbeil from the GCM Secretary (Photo: Rannveig Thorkelsdóttir).16 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 17

[ tema ][IDE A 2010 i Br asiltema ]IDE A 2010 i Br a silAud Bergraff Saebo, Treasurer of the ECCommittee, was recovering from an accident,and Larry O’Farrel, President of theAccounting Committee, reported that Audwas doing an amazing job as a treasurer. MrO’Farrel mentioned a few things, for example:Budget revising for 2009, budget planningfor 2010-2011 and a budget/fundingplanning for EOM 2010.The GC delegates asked some questions andprovided comments. The president respondedto the question at the end and thankedthe others for their comments. The delegatesunanimously accepted the president andTreasurer reports.Strategic visionsIn the days to follow the GCM held threemeetings, on Sunday 18th of July, Thursdaythe 22th, and Friday July 23th.The GCM talked about the strategic visionfor IDEA in 2010-2013 (and beyond): Continuityand sustainability, perspectives andcommunication.[ ]–sitat, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxChanges of the Constitution - by creation ofa new post of EC Director of Communicationto replace EC Director of Solidarity, andcreation of a new post of the EC Director ofResearch to replace EC Director of Congress.After a few discussions among the GC delegates,it was decided to proceed to the vote ofmotions on a new EC post. The IDEA constitutioncan be found on http://www.ideaorg.net/en/articles/IDEA_Constitution.The GCM received applications for newmemberships as associate members fromCecilia Ruis (Argentina), Ana Eva HincapieMora (Columbia), Universidad PedogicoNational (Columbia) and Samuel Leong(Hong Kong), and as ordinary membersfrom Moradokmai Theatre Community(MTC): A community for dramatic Arts & development–Thailand. The GC delegates votedunanimous to accept those new members.Elections of the new IDEA EC, GMC and ACofficers took place on the last meeting .For a presentation of the new officers, pleasesee next page in this journal.Vlado Krusic thanked Vicensia Shule, Wilbertvan der Post (Theatre Canada) andRobert Corbeil for their work during theelection process. Dan Baron Cohen, outgoingpresident, thanked the outgoing officersof EC, GCM and AC officers for their hardwork over the past years. They are: Dan BaronCohen, (Brazil), Betsi Pendry, (SouthAfrica), Aud Berggraf Saebo, (Norway),Ailton Gobira, (Brazil), Asa Peterson, (Sweden),Cris Antony Gonzales, (Philippines),Vlado Krusic, (Croatia), Robert Corbeil,(Canada) and Larry O’Farrell, (Canada).On the last day of the congress an informal meetingtook place between some of the outgoingelected and the incoming elected officers.Tintti KarppinenV ice Pr esident in the accou nta ncy committeeof IDEA, Dr a m a Teacher, FIDEAnew leaderstekst: tintti k a r ppinenShort guidance toIDEA abbreviations:EC- Executive Committee,AC - Accountancy Committeeand GMC - General MeetingCommittee.The members of thesecommittees are called EOs =Elected Officers.GCM = General Council Meeting.General Council is the supremeauthority of IDEA.IDEA had its 7th election for a new leadership on July the 23rd in this year’s last General Council Meeting.There are now 10 totally new officers and 5 who either continue in the same vacancy or in a new one.THE NEW ELECTED OFFICERS OF IDEA: (From left) Marion Küster (Germany), Tintti Karppinen (Finland), Carl Fredrik Olafsen (Norway),Vicensia Shule (Tanzania), Steven Clark (France), Bira Azevedo (Brazil), Luvel Garcia (Cuba), Jean-Henri Dreze (Belgium) , Rannveig Björk Thorkelsdóttir (Iceland),Karen Libman (USA) and Mercy Mirembe (Uganda). The last on the right is Manoela de Souza, the local congress director in Brasil (Photo: Tintti Karppinen).THE NEW ELECTED OFFICERS OF IDEA: (From left) Marion Küster (Germany), Tintti Karppinen (Finland), Carl Fredrik Olafsen (Norway),Vicensia Shule (Tanzania), Steven Clark (France), Bira Azevedo (Brazil), Luvel Garcia (Cuba), Jean-Henri Dreze (Belgium) , Rannveig Björk Thorkelsdóttir (Iceland),Karen Libman (USA) and Mercy Mirembe (Uganda). The last on the right is Manoela de Souza, the local congress director in Brasil (Photo: Tintti Karppinen).IDEA has now got a new president, PatriceBaldwin from National Drama, UK. Unfortunatelyshe couldn't attend the congress,due to healthy reasons. But as an effectiveand responsible drama person shehad sent a very impressive video about herplans, and she also attended via skype onour first meeting of old and new elected officerstwo days later.In EC Mercy Mirembe from Uganda continuesas Vice President and Janinka Greenwoodas Director of Publications. The newones in EC are Secretary Karen Libman(USA), Treasurer Rannveig Björk Thorgilsdottir(Iceland), Director of ProjectsJean-Henri Dreze (Belgium) and Director ofYoung IDEA Luvel Garcia (Cuba).We now also have two totally new vacanciesin EC: Director of Communicationwhich Bira Azevedo (Brazil) was elected for,and Director of Research: Samuel Leong(China/Hongkong).In GCM is the President now StevenClark (France) who was earlier 2 periods ECProject Director, and Vice President VicensiaShule, who was already one year in thatposition after Cris Gonzales from the Philippinesresigned -09. The new Secretary isSanja Krsmanovic Tasic (Serbia).In AC we have also have a new President:Carl Fredrik Olafsen (Norway). As VicePresident continues Tintti Karppinen (Finland),who has now the longest constitutionallypossible career in IDEA - since BrisbaneGCM 1995 two periods in EC, then inGMC and now the second period in AC! Thenew Secretary is Marion Küster (Germany).The GC changed also the status of IDEACongress Director to be out of EC, becauseit has more to do with the country and itsmember association to find the best possiblecandidate. The GC ratified Danièle Naudinfrom France as the new Congress Directorof the 2013 congress in Paris.18 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 19

[ tema ][IDE A 2010 i Br asiltema ]IDE A 2010 i Br a sil– ideais it'smemberstekst: patr ice Ba ldw inThe new elected World President of IDEA,Patrice Baldwin, presents some of her visionsfor the organisation in the future.HOLDERKURSPatric Baldwin, IDEAs nye president,kommer til Norge som kursholder forLDS 23. og 24. november.Her skal hun blant annet holdeen workshop om Strukturering avskriftspråkstimulerende lek ogimprovisasjon i klasserommet.For mer info, se annonser side 28 og 29Norskebidragpå IDEA 2010Det høye antallet norske deltakere og bidragsytere vakteoppsikt under årets IDEA-kongress.I am delighted to have been elected in Belem,as the new World President of IDEA. It is agreat honour but also a great responsibility.I have been the Chair of National Drama, theleading UK association of Drama and TheatreEducators now for about seven years, so I havealready experienced leading an organisationthat shares similar visions and aims nationally.Working for these aims on a world stagebrings a fresh set of challenges.IDEA being international is a far more diverseorganisation. I fluctuate between thinking ofthe world as a small place and an enormousone. Logistically we can’t all meet face to faceoften and travel around the world is costlyand time consuming, so much use will needto be made of electronic communication.Thank goodness for Skype!However as President of IDEA I certainlydo want to meet members and member organisationrepresentatives face to face whenI can, both at IDEA initiated events and alsoas hopefully an invitee to events that are happeningworldwide and to which IDEA is invited.Already invitations are flowing in fromacross the world and I need to decide whichto accept to most benefit the developmentof IDEA. I hope to go to all continents overthe next three years and do all I can to helpstrengthen IDEA regionally as well as betweenand across regions. Already there areplans for me to contribute to a series of eventsand meetings in Australasia and whilst thereI hope to meet again with the Presidents ofother arts associations who are also membersof the World Alliance for Arts Education.A strong and vibrant group of officers fromaround the world, were elected at the sametime as me, and it will be exciting to workwith fellow professionals who have so muchenergy and vision and represent such culturaldiversity. I think we will all be on a steep, culturaland global learning curve that will be ajoy! We also have some officers who have beenre-elected and bring continuity and a strongand important understanding of IDEA’s journeyso far.All children and young people around theworld should have the opportunity to experiencehigh quality and culturally diverse dramaand theatre in and out of school settings,as both participants and as audience. Teachers,educators, drama pedagogues and theatreworkers who work with children and youngpeople in any setting, should also have opportunitiesthemselves to work together andlearn from each other, to discuss and debatewhat matters to them and to help each otherto strengthen the place of drama and theatrein their countries. That is what IDEA helpsthem to do.IDEA is its members. A vibrant and committedmembership who think not only aboutwhat IDEA can do for them, but also whatthey can do for IDEA, will make sure theorganisation belongs to everybody and goesfrom strength to strength.I hope that members will keep IDEA in boththeir heads and their hearts and see joiningIDEA as a commitment and a way of life. Ihope members will be always alert to ways inwhich they can promote and strengthen thework of IDEA in and out of their own professionalworkplaces and countries. Some partsof the world, (including the NORDIC countries)are fortunate to have Drama/Theatre/Education courses and training, contributedto by experienced practitioners, and to haveestablished national drama networks thathelp make sure drama and theatre are partof the lives and learning of all children andyoung people. There are parts of the worldwhere this is not the case. But if we work togetherin hope and care, it will surely becomea smaller and more harmonious world for usand for future generations.Her er et utdrag av norske bidrag påkongressprogrammet:PapersWhat sort of artistic, pedagogic and therapeuticchallenges can arise with a communitybased theatre project? var tittelen påTordis Landvik fra høgskolen i Nesna sin paperpresentasjon,hvor hun diskuterte ulikestrategier for møte utfordringer i iforhold tiliscenesettelsen av en musikal basert på lokaltliv, språk og historie hos en sammensattgruppe deltaker.Wendy Lathrop Meyer fra Høgskolen i Hedmarkpresenterte sider ved sitt arbeid i Tanzaniai foredraget The female voice in communityarts – working in fictional contextsin building new reality og fokuserte på påspørsmålet “Kan kvinners stemme bli styrketgjennom deltakelse i Community Arts?”Elin Thoresen fra Norsk Lærerakademi i Bergenpresenterte sin forskning omkring voksnesmedspiller-strategier når de leker med3-5-åringer i forskjellige førskolekontekster, isitt paper Of sound, mind and matter – Creating,sustaining and identifying aestheticform within dramatic play.«Distancing as making strange and its potentialfor stimulating processes of change»Dette var blant problemstillingene i Stig A.Erikssons (Høgskolen i Bergen) presentasjonDistancing as making strange. Looking atmaking strange as a device for transformativedrama education.Transformation-stories from a township,South Africa het Arne Kristoffer Tynæs´(NTNU) paper, og utfrsket forholdet mellomdramatisk fiksjon og sosial virkelighet ispennet mellom håp og nederlag. Erfaringenevar hentet fra Sibikwa Community-Theatre,South Africa.Heli Aaaltonen, også fra NTNU, inviterte isin paperpresentasjon publikum med inn ien kunstnerisk forskningsprosess der animistiske,forvandlings-historier bygger bruermellom mennesker og andre livsformer.Tidligere leder i LDS, Kristin Runde, vistehvordan hun blant annet har brukt malerietLas Meninas av Velasquez og Picassos 44tolkninger av samme bilde som utgangspunktfor videregående elevers refleksjon rundt egneforventninger rundt dramastudiet, i sin presentasjonSee Me.Ruth Mjangers (Norsk Lærerakademi, Bergen)presenterte i sitt paper Truly free? enetisk refleksjon over frihet i religionen og tro iAugusto Boals undertrykte teater.Grete Skjeggestad Meyer (også fra NorskLærerakademi) har undersøkt performanceteatersom en læringsstrategi i førskolelærerutdaninngen.I sitt paper Teaching andlearning using performance theatre elements,viste hun blant annet hvordan estetiskeinntrykk og kunstnerisk handling kan fungeresom et utgangspunkt for læring.WorkshopsMette Bøe LyngstadI Kari Thorkildsen (Høgskolen i Bergen) ogIngrid Thorkildsens (Lønborg vgs, Bergen)workshop, kalt No one in town, slept thatnight! fikk deltakerne mulighet til å oppleveog formidle eldres dramatiske, personlige historiergjennom forskjellige dramaprosesser.Aud Berggraf Sæbø var sykemeldt, og kunnedessverre ikke delta på årets IDEA-kongresssom planlagt. Hun skulle blant annet væreen av koordinatorene for Special Interestgruppen(SIG) om lærerutdanningen, ogskulle også holde et paper om drama og leseferdigheter.2 0 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 21

[ tema ][IDE A 2010 i Br asiltema ]IDE A 2010 i Br a silSteven ClarkInter nationa l Coor dinator, coor dinatorof SIGs, r esponsible for tr a nsl ation.Danièle NaudinCongr ess Dir ector,Joëlle AdenCh a ir of the Aca demic CommitteeNext IDEACongress inParis 2o1 3tekst: Da nièle Naudin, Joëlle A den & Stev en Cl a r k.We will develop• A programme to build new SIGS (SpecialInterest Groups), sustaining continuityand defining new objectives.• A young IDEA project to extend theYoung IDEA 2010 project. Working withseveral playwrights, in differentlanguages, to present differentperformance proposals.• Several Comenius projects mixingyoung people from Europe (and possiblyother regions) to discover newexperiences, to build common projectsand participate in the congress.We will innovate by setting upANRAT, the French national association for theatre and education,is honoured to organize the 8th IDEA world congress in July 2013.• A young “Phd students” special day toexchange on their scientific researchin arts education.• A young practitioners networkaround the world.Steven Clark willIn France, Drama / Theatre and Education forchildren and young people is now accessiblein different ways and formats, and has steadilybeen developing for more than thirty years.Drama / Theatre Studies is not a compulsorysubject in the French curriculum, butit has successfully managed to secure itselflegitimate spaces on the long run, thanks tothe stubborn determination of a handful ofcommitted theatre educationalists to legalizethe presence of artists within schools. Thesetheatre artists now work in partnership withteachers, which means they both work together,with the same pupils and students.This unique approach which we call «Partnership»has been supported in the last thirtyyears by successive policies and has enabledthe very presence of artists inside our schoolsystem. This consistent, regular collaborativework between a theatre artist – whether it bean actor, or a theatre director, or a choreographer,or a theatre/dance company director– and a teacher has always proved to be anexciting living adventure that keeps enrichingboth the artistic and the educational work.We will exchange on these experiments, ontheir positive outcomes, on their challenges,on their failures, and confront them with otherexperiments developing in other countriesand regions in the world.Towards July 2013 ANRAT is setting up:Three meetings in three different Frenchcities: LYON, October 2010: “Theatre andDrama in schools” with the Italian, German,Swiss national drama associations;LILLE, spring 2012: “Drama education: forwhich audiences?” with the Belgian, theDutch and the UK national associations; andBORDEAUX, autumn 2012:. “Arts educationand languages” with Spain, Portugal,Quebec, Canada and French-speaking Africancountries.The academic programme will be in line withIDEA research concerns, but we wish to inquireinto the recent developments in cognitiveneurosciences, namely the physiologicalrelationship between bodily action and emotionalexperience in drama & dance. We willraise questions about the nature of imitation,simulation, empathy, emotion and languagein artistic practice. We will explore these notionsin drama education, art therapy, interand trans-culturality, acting, dramaturgy andscriptwriting.• Coordinate all Comenius Projects (EUfunded formal education exchangeprojects between teachers in primaryand secondary schools throughoutEurope),• Plan, organize and chair all IDEAMeetings during the Congress,• Coordinate translation before,during and after the Congress(simultaneous translation, andtranslating texts).Joëlle Aden will• Chair the academic committee• Coordinate the academic andpedagogic programme.• Organise a master class for youngmaster and Phd students in DramaEducation2 2 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 2 3

Berit RustenKunstner isk leder i Pa nterTa nter ProduksjonerSnill bombe– Visjon ogscenisk realitettekst: ber it rusten, FOTO : LENA WA NDINGERHvilke fortellinger formidler asylsøkere og nybosatte innvandrere,de får mulighet til å ta i bruk et offentlig rom, i dette tilfelletTeater Polyfon og forestillinga Barnet og Bomba?Publikum pakker seg sammen i en liten stue,i «Det lille huset» ved Nidelven. To aktører -Polyfonere - sitter urørlig på stoler. Ute erdet 14 kuldegrader. Det banker på vinduet.Utenfor står en mørk skikkelse. Skikkelsenhar en slags Karlson på taket-lue på hodetog prøver å få kontakt med de to. De sier ikor: -Nei! Nei! Nei! Ikke nå. Vi vil ikke bliforstyrret. Vi vil kose oss.Barnet løper til vinduet utenfor neste stue ihuset. To aktører sitter på to stoler. De harrøde bowlerhatter og briller med påklistredeblå øyne. Barnet banker på vinduet og roper- Hei! - Det er bare en fremmed som stårutenfor. Da trenger vi ikke åpne, sier de to.Talerstol for de det blir talt omPanter Tanter Produksjoner ønsker atTeater Polyfon skal være en slags talerstolfor Polyfonerne - ”De som omtales”.Gjennomgangsmelodien i omtalen avinnvandrere og asylsøkere er enten knyttettil kriminalitet og vold eller relatert tilasylpolitikken. Mantra-innholdet er lik detKnut Storberget «messet» da han varsletinnstramning i asylpolitikken. - Vi må haytterligere innstramminger, vi må stimulerefolk til å dra frivillig og vi må øke antalletuttransporteringer hvis de ikke drarfrivillig. (Hjelpset-Østlie 2010)Vi og de-kategoriene er vanskelige å kommeutenom. “De hvite løgnene er produserti et hvitt univers/.../ for andre hvite - forpublikum/.../Alle har glemt hvor løgnenbegynte, men alle fortsetter å repetere den -på scenen og utenfor den. Den hvite løgnenlegitimerer en dyp ugjerning som heterkolonialisme” (Gran 2000:309).Å reflektere over hvite løgner vil være sværtrelevant for å få svar på spørsmålet om det eraktøren som virkelig kommer frem i Barnetog Bomba. Kanskje er fortellingene deres enreproduksjon av våre (mine) hvite løgner?Jeg er daglig og kunstnerisk leder forTeater Polyfon. Det gjør at maktforholdetmellom meg og aktørene ikke er jevnbyrdig.Jeg medvirker direkte i Teater Polyfon,som manusforfatter, regiansvarlig ogprodusent. Jeg er ikke objektiv. I denneposisjonen plasserer jeg materialet som enpresentasjon av direkte erfaringer relatert tilaksjonsforskning. Aksjonsforskning er enform for forskning som utføres ved at densom forsker er tett på virksomheten ellerområdet det forskes på. Retningen står imotsetning til forskning der forskeren trerinn i et område som utenforstående.• Teater Polyfon er sannsynligvisdet eneste teatret i Europa deralle aktørene er asylsøkere oginnvandrere. Polyfon Holder tili Trondheim og driftes av PanterTanter Produksjoner. Aktørenei Teater Polyfon benevnes somPolyfonere.• Panter Tanter Produksjoner er enfri scenekunstgruppe i Trondheim.www.pantertanter.comwww.teaterpolyfon.net2 4 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 2 5

[ [ ldsk u r s 2010]ldsk u r s 2010]SJANGERSPILLESTILERHvordan undervise i sjanger og spillestiler? Hvilke spillestiler? Hvilke sjangere?Hvilke begreper? Hvordan undervises det i sjanger og spillestiler på dramalinjene i videregåendeskole rundt omkring i landet? Gjennom teori og praktiske workshoper deler teatersjef ved Nationaltheatret,Hanne Tømta, og kunstnerisk leder på Dramatikkens hus og regissør Jon Tombre, ogdramalærerne Einar Bjørge og Kari Arnesen på Hartvig Nissens vgs sine erfaringer.På nettverkssamlingen for vgs legges det særlig vekt på å diskutere vurderingskriterier.TIDSPUNKT mandag 1. november10.00-10.30 Kaffe og registrering10.30-12.00 Sjanger og spillestiler v/ Einar Bjørge12.00-12.45 Lunsj12.45-13.30 Presentasjon av digital læringsressurs: Scenetreff – teaterproduksjon 1-213.30-17.00 Sjanger og spillestiler v/ Einar Bjørge og Kari Arnesentirsdag 2. november9.00-10.00 Dialog om fagtidsskriftet DRAMA v/ redaktør Hedda Fredly10.00-12.00 Sjanger og spillestiler v/ Hanne Tømta12.00-12.45 Lunsj12.45-15.00 Sjanger og spillestiler v/ Hanne Tømta16.00-17.00 Samtale om regi på forestillingen Neverland v/ regissør Jon Tombre17.30 Middag, restaurant Oslo sentrum19.30 Neverland, Det Norske Teatret (kontakt billettluka DNT)Onsdag 3. novemberKURS1.-3. NOV.9.00-9.45 Morgenkaffeprat om Neverland – v/Jon Tombre10.00-11.30 Nettverkssamling drama vgs, Tema: Vurderingskriterier og fagtidsskriftet DRAMA11.30-12.15 Lunsj12.15-15.30 Sjanger og spillestiler v/ Kari Arnesen15.30-16.00 Evaluering; Forslag til kompetansehevingskurs i 2011om Kursholdere:Einar Bjørge og Kari Arnesen har lang erfaring innen feltet. De er ansatt som dramalærere på Hartvig Nissens videregående skoleog medforfattere av den nye læreboka Scenetreff – Teaterproduksjon 1-2. Hanne Tømta, teatersjef og regissør ved Nationaltheatret, er utdannet regissørved St. Petersburgs statlige teaterakademi. Jon Tombre, kunstnerisk leder scene på Dramatikkens hus, regissør, utdannet ved regilinjen på StatensTeaterhøgskole og Ecole Lecoq i Paris.Skriftspråkstimulerendelek og improvisasjon iklasserommetKurset gir praktisk trening i å bygge opp lærerstyrte lekeforløp, der lese – og skriveaktiviteter er enviktig del av leken. Å skrive en beskjed, et skilt eller et brev som gir mening i en improvisert lek, gir barnaengasjement og innsatsvilje i lese – og skriveopplæringen. På kurset vil du få idéer til å bygge opp korteeller lengre dramaforløp, som tar i bruk varierte læringsstrategier for integrert lese –og skriveopplæring. Kurset har fokus på 1. – 7. trinn.Kursholdere:Patrice Baldwin og Aud Berggraf Sæbø(les mer Patrice Baldwin, som også er ny president i IDEA, på side 17).Språk:Engelsk og norskSted:Oslo sentrum, lokale annonseres senere.Pris:Kr 2200.- (medl. LDS), kr 2500.-(ikke medl.), kun foredrag dag 1 kr 500.-Påmelding:Påmeldingsskjema på www.dramaiskolen.noKURS23.-24. NOV.TIDSPUNKT Tirsdag 23. november10.00-13.00 Hvordan kan drama som læringsform ivareta Kunnskapsløftetsmålformuleringer om elevaktive, kreative og estetiske læreprosesseri faglig arbeid? Foredrag v/ Aud Berggraf SæbøPresentasjon av ”D4LC”, et kompetansehevingsprogram for lærere idrama som læringsform i Storbritannia. Foredrag v/ Patrice Baldwin13.00-13-45 Lunsj13.45-17.00 Workshop v/ Patrice BaldwinStrukturering av skriftspråkstimulerende lek og improvisasjon i klasserommet17.30 Middag, restaurant Oslo sentrum (kr 250.-)onsdag 24. november9.00-16.00 Workshop v/ Patrice Baldwin forts.Strukturering av skriftspråkstimulerende lek og improvisasjon i klasserommetBilletter til forestillingen Neverland bestilles og betales av den enkelte. Scenekortpris kr 125.-Kontakt billettluka på Det norske teatret tlf 22 42 43 44, oppgi referansenummer 81 11 46.Kursprisen inkluderer lunsj og kaffe/te/frukt i pauser.Fellesmiddag tirsdag ettermiddag ca kr 250.-For påmeldingsskjema og mer info, se www.dramaiskolen.no3 0 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 31

[ debatt ][ debatt ]Kari StrømmenFr a 1993 a nsatt som dr a m a l ær er på førskoleoga llmen nl ær erutda n ning på Høgskolen iTelem a r k (HiT). H a r tidliger e u nderv ist meren n 20 å r i gru n nskolen.Noe fordattera ognoe for mora?[ ]– Det er viktig for dramafaget at det finnesvitenskaplige tidsskrifter der forsknings- ogutviklingsarbeid i drama/teater presenteresog gjøres kjent for allmennheten..tekst: k a r i strømmenFørst da jeg hadde jobbet en tid som dramalærer forstod jeg hvilken betydningteori hadde som begrunnelse for mitt arbeid som lærer i grunnskolen.Jeg har vært medlem av Landslaget Dramai Skolen siden 1960-70-tallet og lesertidsskriftet DRAMA med stor interesse.Her får jeg fulgt med på ”det som rører seg idramaverdenen” m.h.t aktuelt stoff for skoleog utdanning.I DRAMA nr.1 /2010 leser jeg debattinnlegget”DRAMA for alle” av IngebjørgEspolin Johnsen og Jorid Bakken Steigum,Innlegget får meg til å tenke tilbake på min tidsom lærer i barneskolen. I en årrekke jobbetjeg på ulike klassetrinn med ”dramatisk”vinkling på undervisningen. Inspirasjon tildrama i klasserommet fikk jeg av pionerenGrete Nissen; to kvelder med ”Fra mime tildramatisering” i gymnastikksalen på SageneLærerskole ga mersmak! Jeg var i gang - oghar siden 1967 vært ”tent på drama”.Interessen for drama ble opprettholdtgjennom uttallige sommerkurs i LandlagetDrama i Skolens regi. Det jeg møtte her, gavmeg nyttig erfaring og redskap til å la elevenefå utforske ulike emner gjennom drama.Etter hvert ledet jeg valgfag drama for deeldste elevene, der deres ideer ble benyttetsom drivkraft i opplegget.Et år satte rektor av to timer annenhver ukeav rammetimetallet til utviklingsarbeid idrama, noe jeg ledet for ivrige kolleger. Detgav mye energi for deltakerne og for megsom leder, og erfaringene kom umiddelbartelevene til gode ved utprøving av nyeundervisningsopplegg. Refleksjon foregikkmer eller mindre strukturert, og teori bleikke vektlagt.Etter videreutdanning i drama havnet jeghøsten 1993 på Telemark Lærerhøgskole (fra1994 Høgskolen i Telemark), hvor jeg sidenhar hatt gleden av å undervise studenter påførskole- og allmennlærerutdanning, samtvært faglærer i praktiske og estetiske fag -nettopp i drama.Etter videreutdanningen, i arbeidet på HiT ogi møte med dyktige kolleger her, ble jeg merog mer klar over dramafagets teoribakgrunnog dens betydning. I begynnelsen av mittvirke på høgskolen ble jeg oppgitt over at”alle begreper må defineres”. Imidlertidgjenkjente jeg alt det praktiske arbeidet jeghadde utført i min lærergjerning når jegfordypet meg i teorien. ”Å, har Slade og Waygjort det samme som meg? Bolton også?”En dag gikk det et lys opp for meg: På allekurs hadde jeg møtt praksisen til disseteoretikere - uten at deres navn og teoriervar blitt nevnt. Mye har skjedd siden dentid- både i dramamiljøet generelt og medmeg spesielt. LDS har arrangert uttalligekurs med ”guruer” som Boal, Neelands, medfler. DRAMA-tidsskriftet har også fått størrefaglig tyngde med årene.Etter hvert forstod jeg betydningen avteori knyttet til alt det praktiske drama jeghadde erfart og benyttet i undervisningeni barneskolen. Gjennom teorigrunnlagetkunne jeg begrunne overfor meg selv (ikkeså nødvendig) og andre (veldig nødvendig!)hvorfor drama oppleves så betydningsfullt iundervisningen og i livet for øvrig. Det varinteressant å oppdage at alt jeg hadde møtt påde engasjerende kursene i LDS sin regi faktiskvar teoriforankret. Gjenkjennelsesgledenvar stor da jeg leste ”dramabibelen” til NilsBraanaas (Dramapedagogisk historie ogteori, 1985, 1999, 2008).Leserinnlegget til Espolin Johnsen og BakkenSteigum peker på noe svært vesentlig slikjeg tolker det; nemlig at artikler i DRAMAmå ”treffe”/nå fram til leserne – gjennom etforståelig språk. En vitenskaplig artikkel måikke nødvendigvis være utilgjengelig ved ettungt språk, spekket av vitenskaplige ordog uttrykk. Uansett dybde og tyngde i enartikkel bør skribenten tilstrebe seg et lett,flytende, forståelig språk. Nils Braanaas er enforfatter som kan være et språklig forbilde.Han når fram til et bredt publikum medfaglig tyngde i en forståelig språkdrakt.Tidsskriftet DRAMA inneholder etter minmening ”noe for enhver smak”- med uliktstoff og innhold, artikler med forskjelligdybde og tyngde. Jeg vil derfor henstille tilredaksjonen å fortsette med artikler somappellerer til det ”brede publikum”. ”Enliker dattera og en liker mora” kan omskrivestil ” noe for dattera og noe for mora”.Det er viktig for dramafaget at det finnesvitenskaplige tidsskrifter der forsknings- ogutviklingsarbeid i drama/teater presenteresog gjøres kjent for allmennheten. Denneforskningen gir faget teorityngde som kanbidra til å heve betydningen av drama iskolen. Dramafaget kan tas på alvor også ikretser utenom ”oss dramafrelste.”DRAMA- tidsskriftet har i de senere årfått høynet kvalitet med både vitenskapligartikkelstoff og tiltalende lay-out. Enpraksisfortelling er av stor verdi, og isærblir den interessant når teori kan knyttestil fortellingen og gi den faglig tyngde.Det er nødvendig med balanse mellomvitenskaplige artikler og praksisfortellinger/erfaringer fra praktisk dramavirke, og jegantar DRAMA fortsatt vil trykke slikeerfaringsbaserte artikler.Med mitt leserinnlegg vil jeg poengtere atjeg ønsker et DRAMA med både bredde ogdybde. Og jeg har den fordel som leser at jegselv kan velge hva jeg vil lese. Jeg kan bli derjeg er - eller velge å ”strekke meg” og utvidemin horisont.Takk til LDS og DRAMA for 40 berikende år!3 4 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 35

Kjell Baardseth – Til minneEn trofast, iherdig og allsidig dramapedagog.Ved St. Hans døde dramapedagogen KjellBaardseth. Han ble 81 år gammel (26.desember 1928 – 23. juni 2010). Yrkestittelendramapedagog bar Kjell Baardseth medrette. Han var av de aller første her i landetsom forstod hvor viktig det var at barn ogunge gjennom skolen kom i aktiv forbindelsemed teatret og med dramatisk virksomhet ivid forstand. I en periode var Kjell formanni Landslaget Drama i Skolen. Vi kjenneringen som har vært drama-aktiv i så mangesammenhenger gjennom så mange år somKjell Baardseth.Kjell Baardseth ble født på Ulefoss i Telemark.Han flyttet som 6-åring til Sarpsborg medfamilien, og fikk således sin skolegang ogungdomstid der. Etter folkeskolen ble detengelskartium og handelsgymnasium. Kjellhar tatt mange initiativ i sitt liv. Det begyntehan med allerede som gutt. Tigerklubben, enslags speiderklubb sammen med kamerater,viste kanskje hans tidlige forståelse for at idéerofte trenger organisering for å bli realisert.Han var deretter pådriver på gymnaset for å fådannet et elevråd, noe ganske nytt på den tida.I gymnassamfunnet markerte han seg også.8 år gammel så Kjell sin første teaterforestilling.Det var amatørforestillingen De treprinsessene i berget det blå, spilt i FolketsHus i Sarpsborg, og den opplevelsen gjordeet skjellsettende inntrykk – det oppsto enlivslang kjærlighet til teatret.I 1948 dro Kjell til Askov Højskole i Danmark.Der var han i 2 år – et opphold som kom tilå bety mye for Kjell. Hans bånd til Danmarkble sterke og varte livet ut.Siden begynte Kjell på Oslo lærerskole. Iløpet av de tre årene han gikk der, møtte hanbl.a. instruktøren Eva Ditmer Vanberg påFriundervisningens ”Teaterskolen”, han deltokpå teaterkurs med instruktør Erik Trummler,og han kom i kontakt med Studentteatreti Oslo. Senere tok Kjell videreutdanningi engelsk (Newcastle), pedagogikk, norsk,teatervitenskap og en rekke deleksamener ogkurs innen mange ulike områder.Kjell Baardseth skrev svært mange artikleri aviser og ulike tidsskrifter. Allerede i 1954hadde han sin første aviskronikk ”Oppdragelse,skole og teater” der han bl.a. tar til ordet for at”Interesserte lærere fra ulike skoleslag burdegå sammen om å løse de mange problemerog vansker de strir med i teaterarbeidet.”(Dbl. 18.10.1954). Samme året ble LærernesTeaterlag dannet, og noen år deretterOslolaget Dramatikk i Skolen, der Kjell varmed i styret. Oslolaget ble i siste halvdel av60-årene det første lokallaget av LandslagetDrama i Skolen. (Landslaget var blitt stiftet i1962 under navnet Landslaget Teater i Skolen;i 1974 kom navnforandringen).Kjell Baardseth ble valgt til formann iLandslaget Drama i Skolen i 1967 i ennyskapende brytningstid da det var sterkekunstpedagogiske diskusjoner i lagets styre.Han ble gjenvalgt året etter, men trakk segfra vervet et stykke ut i perioden ”grunnetvelferdshensyn”. Bak denne formuleringenskjuler det seg bl.a. de problemer sommotsetningene i styret medførte. Han har selvskrevet at han følte seg motarbeidet. Kjell varkanskje den iherdigste talspersonen for den’dramapedagogiske’ vektleggingen, til forskjellfra forsvarerne av det ’kunstneriske elevteater’.Han var også den som først og tydeligst foreslo’drama’ som begrep på hele fagfeltet.Landslaget Drama i Skolen kom snart til åøve et nødvendig press på myndighetene tilopprettelsen av drama som fag og metodebåde i vårt allmenndannende skoleverk og,ikke minst viktig - i lærerutdanningen. Idette arbeidet stod Kjell Baardseth sentralt.Han skrev artikler og utarbeidet planer ogforslag til kurs og større utdanningsenheterog til dramafaglige servicesentra for skolenesteater- og dramavirksomhet. Samtidig var hanstørstedelen av tida lærer i ungdomsskoleni Oslo. Etter hvert ble han veileder i norsk ogdrama ved Pedagogisk senter som var en del avOslo-skolen. Her nedla Kjell et imponerendearbeid, og stedet var i 1970- og ’80-åra et vitaltsentrum for dramavirksomheten i Oslo ogomegn. Selv holdt han kurs og foredrag land ogstrand rundt, på skoler og i lag og foreninger.Baardseth hadde en tydelig nordisk oginternasjonal orientering. Et av NordiskAmatørteaterråds lederutdanningskurs somble arrangert i Kungälv i 1972-73, fikk storbetydning for mange av deltakerne, deriblantKjell, og han var aktiv i den fellesnordiskeoppfølgingen av kursinnholdet som i mangeår gikk under betegnelsen ’Upplevelsenspedagogik”.Teoretisk speiler Kjell Baardseths virksomhetseg også i en omfangsrik hovedfagsoppgavei pedagogikk som han skrev i 1981, Dramasom valgfag i ungdomsskolen. For Baardsethsom for mange andre var det en selvfølge atdrama skulle være et estetisk fag, et teaterfag.Han var en pioner også i arbeidet for å åpneskolen for profesjonelle kunstnere gjennomskuespillerbesøk – årtier før Den kulturelleskolesekken.Ikke like mange var orienterte om atfagets teori nødvendigvis også måtte haen forankring i pedagogikken med retningmot elevenes egenaktivitet, kreativitet ogpersonlighetsutvikling innen en demokratiskramme - slik den hadde vist seg i sterkestrømninger innen reformpedagogikken ogtidens progressive skoler.I dette arbeidet var Kjell Baardseth gjennomhele sitt liv en trofast tjener, menneskevennligog åpen, et ekte barn av både teater ogpedagogikk. I vår egen tid med nedgang for deestetiske fag i skolen, vil han bli ekstra savnet.Kjell Baardseth var allsidig. Han ga ut denpedagogiske debattboka ”I bakvendtland?”,han skrev dikt, noveller og skuespill ogforsøkte seg på en roman. Institutt for KreativUtvikling startet han da han ble pensjonist –og drev dette delvis sammen med sin kone,etter at han hadde en stor hjerneoperasjonfor å få fjernet en svulst.Kjell Baardseth hadde en ekstraordinært storarbeidskapasitet, og han var sta. På et vishar nok dette vært helt nødvendig dersomhan skulle klare å gjøre alt han har utført.Kjell var albino og har alltid hatt nedsattsyn. Det forhindret ikke at han tidlig var enlesehest, og gjemte seg under dyna med lupeog lommelykt når foreldrene mente at hanmåtte spare øynene sine. Praktisk talt althan har lest av bøker, aviser og tidsskrifterhar vært gjennom lupe. Hørselen ble ogsåtidlig gradvis svakere. Ja, Kjell har gjort noenerfaringer, både som elev, student og lærer,som de fleste av oss andre knapt kan forstå.Han har hatt mange motbakker, ga aldri opp,og han hadde et helhetlig syn på mennesket.Det kan vi forstå.Runo husker Kjell Baardseth fra sin tid somelev ved Sandaker ungdomsskole rundt 1960.Kjell var vikarlærer og hadde inspeksjoni skolegården. ”Der går Blenda”, sa vielever. 8-9 år seinere møttes vi i LandslagetDrama i Skolen. Nils og Kjell møttes iJugoslavia sommeren 1948. De var frivilligei en arbeidsbrigade. De siste åra har vi toav og til sittet på Fagerborghjemmet meden flaske rødvin sammen med den omtrentblinde, døve og språkløse Kjell. Det var etpopulært innslag da Kjell og Nils i duett drojugoslaviske arbeids- og kampsanger. Sangener som kjent noe av det siste vi mister.Kjell døde som barnløs enkemann. Han vargift med danske Vibeke Arlev fra 1975 til hundøde i 2002.Nils Br a ana asRuno HellvinKilder:• Braanaas, Nils (red.) 1967:Drama – et moderne pedagogisk prinsipp• Gulbraar, Tore 1985: En organisatorisksamling av teaterinteresserte lærere• Drama nr. 1-2 1982• Drama nr. 4 1998• Kjell Baardseths arkiv• Kjell, Bjørn og Børre Baardseth3 6dr a m a n r .o2 _ 2o1odr a m a n r .o2 _ 2o1o37

[ PULS ]”Hva? Sier du at drama ikke er et fag i dennorske grunnskolen!”, utbrøt en israelskdramapedagog, der vi stod i mylderetav dramapedagoger fra hele verden påkongressen IDEA 2010 i Bélem i Amazonas.Selv arbeider hun som veileder i drama, ogreiser rundt fra skole til skole i en region iIsrael, for å drive kontinuerlig oppfølgingav dramalærernes undervisning. Kanskjegis det så mye ressurser til drama og andrekunstfag i israelske skoler, fordi de har gjortundersøkelser som viser at ungdomsskolermed høy andel sertifiserte kunstfagslærerehar det høyeste karakternivået. Kanskje ogsåfordi mange elever i risikogruppen for å droppeut av skolen, svarer at å delta i kunstfagene ergrunnen til at de fortsetter på skolen.Dramapedagoger fra mange land snakketom systematisk videreutdanning av læreresom en selvfølgelighet. Også i drama. Enslik ordning finnes ennå ikke i Norge.Det var inspirerende å høre hva de får til iland som England og Irland, der dramabåde er et eget fag - og mye brukt somlæringsform i andre fag. LDS vil dennehøsten bidra til at erfaringer med dramakontoretpå pulsensom læringsform i engelske skoler spres tilnorske lærere. I november kommer PatriceBaldwin, en av Englands fremste eksperterpå området, til Oslo. Hun skal holde kurs ivarierte læringsstrategier for integrert lese– og skriveopplæring for grunnskolelærere,rektorer og lærerutdannere.Selv om drama ikke er et fag i grunnskoleni Norge, og utdanningstilbudet i dramapå lærerutdanningsinstitusjonene ersvært varierende, har Norge fremdelesen del grunnskolelærere med 30, 60 eller90 studiepoeng drama som en del avsin lærerutdanning. Mange av dem ermedlemmer i LDS. Hvor mye underviserdisse lærerne med drama som læringsformetter endt utdanning? Det kan værekrevende på lærerteam som ikke har fokuspå dette. Med seg hjem fra kongressen iBrasil, har LDS tanker om tiltak vi kansette i gang for videreutdanning i dramaav grunnskolelærere. LDS vil gjernekomme i dialog med mange av dere som ergrunnskolelærere med drama i fagkretsen.Ta kontakt!I år har et kulturskoleutvalg, oppnevnt avKunnskapsdepartementet, undersøkt hvilkeutfordringer og muligheter som ligger i etstyrket samarbeid mellom kulturskolen,grunnskolen og SFO. Kulturskoleutvalgetla frem sin rapport i september. Her kan detligge muligheter for å få kulturskolelæreremed høy kompetanse i drama/teaterinn i grunnskolen. Riktignok ikke såmange på kort sikt, da det er kun 6 % avkulturskoleelevene som får undervisning idrama/teater. De fleste kulturskoleelever,hele 70 %, får undervisning i musikk. Menmed strukturelle endringer er det håp for atogså norske skoler kan fylles med lærere medhøy dramakompetanse – som kan bidra medvarierte læringsstrategier.medlems–infoInteresseorganisasjonen Landslaget Dramai Skolen (LDS) arbeider for:• Å fremme undervisning i drama som egetfagområde og som læringsform i andre fagi hele utdanningsløpet fra barnehage tilhøyere utdanning.• Å være en møteplass for erfaringsutvekslingog dramapedagogisk debatt• Faglig utvikling av medlemmeneLandslaget Drama i Skolen er ett av firemedlemslag i sammenslutningen Fellesrådetfor kunstfagene i skolen (FKS). FKS er en rådgivendeog pådrivende instans overfor myndigheter,både faglig og fagpolitisk.LDS har rundt 1300 medlemmer i Norge ogNorden; enkeltmedlemmer, skoler (grunnskoler,kulturskoler, videregående skoler, folkehøgskoler,høgskoler og universiteter), barnehager, teatergrupper,produsenter, teatre og museer.DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskriftLDS utgir årlig 4 nummer av DRAMA – etfagtidsskrift for dramapedagogisk debatt,faglig fordypning og inspirasjon til praksisog forskning. DRAMA er godkjent som vitenskapeligpubliseringskanal på nivå 1.Abonnement er inkludert i medlemskontingenten.LDS selger også enkeltnummer og klassesett avtidsskriftet.Forum på www.dramaiskolen.noI forumet kan medlemmene enkeltkomme i kontakt med hverandre for åutveksle synspunkter og erfaringer, gi ogfå tips eller søke samarbeidspartnere.Alle medlemmer får enegen ”profilside” hvorde kan legge ut informasjon om seg selv.KursKursprogram finner du påwww.dramaiskolen.noKURS& FORUM!ScenekortLDS formidler scenekort (rabattkort) fra NorskTeater - og Orkesterforening (NTO) til medlemmersom har minst 30 studiepoeng drama/teater og arbeider med drama/teater til daglig.KontingentOrdinære medlemmer (kr 390,-),studenter/pensjonister (kr 270,-),skoler/ institusjoner (kr 550.-),medlemmer utenfor Norge (kr 350.-)Se www.dramaiskolen.no for nyheter, kurs,stillingsannonser, tips til praksis, med mer.38 dr a m a n r .o3 _ 2o1odr a m a n r .o3 _ 2o1o 39

B–BLADVed ukjent adresse, retur til:Landslaget Drama i SkolenPostboks 4727 Sofienberg0506 Oslo