Direkte nedlasting av pdf

samfunnsokonomene.no

Direkte nedlasting av pdf

Handelsavtalen med EFNorge har avsluttet forhandlingenemed De Europeiske Fellesskapom en handelsavtale. Etter atforhandlingsresultatet ble lagt framhar det vært en sterkt offentlig debattom avtalen. Stort sett synesmønsteret i diskusjonen å være attilhengerne av norsk medlemskap iEF mener at avtalen er dårlig, ogspesielt at den er dårligere ennforespeilet, mens motstanderne hevderat vi har fått en god avtale.Det kan da se ut til at den politiskevurdering av argumentene dominererover den saklige. Debattenom norsk medlemskap i EF er ikkeslutt, og med sikte pd nye utgangsposisjonersøkes opinionen pdvirketi sin vurdering av handelsavtalen.Men uenigheten kan ogsåbety at det er meget vanskelig å ginoen fullt ut saklig og dekkendevurdering av den handelsavtalenNorge har oppnådd.Vi synes ikke spørsmålet omNorge har fått en god eller en dårlighandelsavtale, er særlig interessant.For det første vil vi mene atdet økonomisk sett er forholdsvisliten forskjell mellom ulike tilknytningertil EF, hva enten dette gjeldermedlemskap eller handelsavtalermed ulikt innhold. Dernestvil vi mene at den økonomiske vurderingav handelsavtalen har litenbetydning sammenlignet med detpolitiske standpunkt som ligger tilgrunn for avtalen.Vi kan da heller ikke se noegrunnlag for et bebreide Regyeringenat ikke alle de fordelene eroppnådd, som man innledningsvisba om under forhandlingene. Etslikt resultat ville trolig heller vistat ambisjonsnivået hadde vært forlavt, enn at forhandlingene varblitt gjennomført med spesiell dyktighet.Vi finner det vanskelig å avgjøreom handelsavtalen alt i alt eren bedre eller dårligere løsning fornorsk økonomi enn medlemskapsalternativet.Virkningen av en spesiellmarkedsløsning kan bli betydeligfor enkelte bedrifter og ogsåfor hele næringer. På samme vissom medlemskap i EF ville rammetvisse næringer og begunstigetandre, vil også handelsavtalen væretil fordel for noen, mens andre vilha ulemper av den. Men gevinsterog tap kan i stor grad oppveiehverandre når de to markedsløsningeneskal sammenlignes, slik atkonklusjonen blir usikker og forskjellenliten.Det vil til enhver tid måtte skjeomstillinger i produksjon og sysselsettinguansett hvilken handelspolitisktilknytning vi velger. Når enkeltenæringer er i tilbakegang, erdette en naturlig prosess og ingenkatastrofe. Slike omstillinger kanskyldes teknisk utvikling, endringeri innenlandsk etterspørsel ellerendringer i markedsforholdene forvår eksport.Bandelsavtalens bestemmelser viltrolig gi enkelte impulser til omstillingav produksjon og sysselsettingi Norge, men vi tror ikke atdette vil bli fundamentale omstillinger.Heller ikke vil vi ta forgitt at slike omstillinger er uheldigefor vårt lands økonomi.Blant detaljene i handelsavtalenkan pekes på at det er oppnådd enmeget gunstig avtale med kull- ogstålfellesskapet. Denne innebærerat verkstedindustrien, som er ensentral norsk vekstnæring, fortsattska/ ha adgang til import av billigstål fra land utenfor EF. Samtidighar den stålproduserende industri iNorge oppnådd enkelte fordele?'gjennom tilknytning til prissystemetinnen EF.For aluminium er det fastlagt attollen skal avtrappes i løpet av 7 år,mot 4 1/2 år for størstedelen av vårindustrivareeksport til EF. Dettegir økt belastning i en overgangstid.Vi tror imidlertid at det erviktigere å spørre hvilken plassaluminiumsindustrien skal ha i vårtnæringsliv, enn å rette all oppmerksomhetmot de ulemper for dennenæringen som handelsavtalen kansosiaiøkonomen nr. 5 1973. 3

More magazines by this user
Similar magazines