Inntekt

bisek.se
  • No tags were found...

Inntekt

Velferdsvirkninger av økte bilkostnader forbarnefamiliers aktivitetsmønstreBISEKseminar Oslo 4.5.09 2009Randi Hjorthol, rh@toi.noTransportøkonomisk institutt, Norge


Bakgrunn og problemstillingerLite kunnskap om hvordan ulike husholdninger tilpasserseg økte transportkostnader Hvilken betydning har kostnader knyttet til bilhold ogbilbruk for ulike barnefamilier for deres sosiale aktiviteterog velferd? Er det slik at enkelte grupper av barnefamilier fårredusert sine sosiale aktiviteter når transportkostnadeneøker? Hva slags aktiviteter er det i så fall snakk om og er detsærlig barna som rammes?


Opplegg for undersøkelsen – metodisktilnærmingOversiktsanalyse. Analyse av aktivitetsmønstre ogbruk av bil ved hjelp av norske reisevaneundersøkelser(RVU) blant barnefamilierSupplert med data fra Statistisk sentralbyråsforbruksundersøkelserDybdeundersøkelse. Analysene av RVU er brukt for åetablere fokusgrupper. Fokusgruppene diskuterte egneaktiviteter, kostnads-, pris- og skatteelementersbetydning for mobilitet og sosiale aktiviteter


Situasjonen for dagens barnefamilier Begge foreldre yrkesaktive – barn i barnehage,følges til skolen Mange barn deltar i organiserte fritidsaktiviteter,ofte utenfor eget nabolag Geografisk spredning av aktiviteter – krevertransport Opplevelse av tidspress – bilen ennødvendighet? Forventningspress om å ha mange aktiviteter?


Gruppering av familier etter tredimensjoner Inntekt – lav (nedre kvartil), middels, høy (øvre kvartil) Barns alder – 0-9 år og 10-17 år Bosted – storby (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger),mindre byer og omlandskommuner til de store byene,tettsteder og spredtbygde områder


Utvikling i bilhold og reiser fra 1992 til 2005Type familieGj.snittlig antallbilerAntalldagligereiserSmå barn i storby 1992 1,22 3,712005 1,38** 4,08*Store barn i storby 1992 1,36 3,652005 1,44 3,79Små barn i småby 1992 1,42 3,632005 1,62** 4,00**Store barn i småby 1992 1,60 3,622005 1,71* 3,82Små barn i resten av landet 1992 1,50 3,552005 1,72** 3,78Store barn i resten av landet 1992 1,63 3,902005 1,77* 3,76Alle barnefamilier 1992 1,46 3,662005 1,64** 3,90**


Antall biler i husholdningen(prosent)Type familieIngenbilerÉn bilMinst 2bilerStorby, yngste barn 0-9 år 8 60 32Småby, yngste barn 0-9 år, lav inntekt 5 55 40Småby, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 1 42 58Utkant, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 1 38 61Småby, yngste barn 10-17 år, høy inntekt 0 34 66Utkant, yngste barn 10-17 år 2 38 60


Gjennomsnittlig lengde på reiser til tilbarnehage/skole og andre følgereiserType familieSkole/barnehageAndrefølgereiserStorby, yngste barn 0-9 år 2,6 5,9Småby, yngste barn 0-9 år, lav inntekt 2,4 12,4Småby, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 2,5 10,1Utkant, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 3,0 9,1Småby, yngste barn 10-17 år, høy inntekt 6,2 9,8Utkant, yngste barn 10-17 år 4,6 9,6


Transportmiddelbruk på de daglige reiseneType familieTilfots/sykkel Bil Annet SumStorby, yngste barn 0-9 år 25 67 9 100Småby, yngste barn 0-9 år, lav inntekt 19 77 4 100Småby, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 16 81 3 100Utkant, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 16 81 3 100Småby, yngste barn 10-17 år, høy inntekt 16 78 6 100Utkant, yngste barn 10-17 år 12 84 4 100


Daglig reiselengde som bilførerType familieKilometersom bilførerStorby, yngste barn 0-9 år 26Småby, yngste barn 0-9 år, lav inntekt 34Småby, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 35Utkant, yngste barn 0-9 år, middels inntekt 36Småby, yngste barn 10-17 år, høy inntekt 40Utkant, yngste barn 10-17 år 41


Fem fokusgrupper Familier fra storby (Oslo) med barn under 10 år, bådemed og uten bil Familier fra en småby (Fredrikstad) med barn i alderen4-9 år, med bil Familier fra en småby (Fredrikstad) med barn i alderen10-15 år, med bil Familier fra mindre tettsted/spredtbygd område(Elverum) med barn i alderen 4-9 år, med bil Familier fra en småby tettsted/spredtbygd område(Elverum) med barn i alderen 10-15 år, med bil


” en aktiv familie er en vellykket familie”80 prosent av barn 6-12 år deltar i organisert sport og idrett ”Motivasjonen vår er å gi barna en god ballast, å begynne å velgeidrett i første klasse, du vet jo ikke hva de har lyst til å drive med.Men å bli motivert til å trene selv, gi dem en god ballast. Så får detheller være litt travelt” (far i Elverum).”Vi er av den oppfatningen at vi lar datteren vår og etter hvertsønnen, prøve mest mulig og finne ut det hun liker, hun får valget ogkan drive med et par ting” (far i Elverum). ”Som foreldre er det forventa at de skal være med på noe fra de er 4år. Det har jeg kjent litt på. ”(mor i Oslo)


Antall daglige følgereiser og bilbruk på disseType familieFølge/omsorgsreiserAndel bil påfølge/omsorgsreiserStorby, yngste barn 0-9 årSmåby, yngste barn 0-9 år, lav inntektSmåby, yngste barn 0-9 år, middels inntektUtkant, yngste barn 0-9 år, middels inntektSmåby, yngste barn 10-17 år, høy inntektUtkant, yngste barn 10-17 år1,06 770,90 820,97 860,78 940,60 980,57 97


Bilens ”nødvendighet” ”En datter som driver med ridning i Hernes, ca 11 km fra oss. Det eropp med henne og så hente henne senere, 4,4 mil tre ganger i uka.Det går ikke an å sykle dit altså. Og en sønn som bowler og pågrunn av utstyr må det foregå med bil og det er fem dager i uka, såjeg ser fram til at flere enn jeg får førerkort; synes ikke jeg gjør annetenn å kjøre unger.”(mor i Elverum)”Han minste min spiller fotball. Seriekamper og cupkamper foregåralt fra Ski til Lørenskog og til der vi bor, Nordstrand. Så vi er heltavhengig av bil. Det kan være kamper som begynner halv ti lørdagformiddag og varer utover dagen.” (far i Oslo)


Foreldrene forsøker samkjøring ”Vinteren i den snørike perioden så kjører jeg, vi bytterpå med flere foreldre. Og fotball, sykler dit også og tilkamper er det å bytte på med bilkjøring.” (mor iElverum).Det kan være vanskelig å til samkjøring der det er fådeltakere som driver samme aktivitet. ”En datter på 13 driver med friidrett og det blir myekjøring. Ikke flere som går på det samme, så det blir til atvi kjører. ” (far Elverum).


Transportkostnadenes andel avhusholdningenes forbruk – etter bosted353030,128,1 27,42520151016,710,5 11,218,512,920,3MatvarerBolig, lys, brenselTransport50Oslo, Bergen ogTrondheimTettbygd strøkSpredtbygd strøk


Fordeling av transportutgifter for par medbarn etter inntekt60555350444240303530Lav inntekt 360-449 999Middels inntekt 510-589 9992010141017Høy inntekt 770 000 +0Kjøp av transportmidler Drift og vedlikehold Transporttjenester


Virkninger av økte bompenger og bensinpris- modellberegningerStorbyfamilier – korte avstander og godt kollektivtilbud betyr atalternativer til bil er mulig. De har også en relativt stor andel reiser tilfots og noe lavere bilholdSmåbyfamilie med lav inntekt og små barn – lavinntektsgruppenebelastes mest ved innføring av veiprising/bompenger – gir reduksjoni antall bilturer – mindre i småbyer og utkant enn i storbyer. Kan betyendring i forbrukUtkantfamilier med middels inntekt – er mindre prisfølsomme ennbosatte andre steder pga manglende alternativ og vant til å betalefor reisen (ferge og bompenger i forbindelse medfastlandsforbindelser)


Konsekvenser av endring i kostnader (1)Gradvis endring i drivstoffprisen merkes ikke"Jeg orker ikke å tenke på det, men klart at hvis prisengår fra 13 og opp til 30 så hadde du fått helt sjokk. Mendet går gradvis og da blir det til at du gidder bare ikke åbruke tiden på det." (mor i Fredrikstad)"…, i hvert fall der det er to inntekter så tror jeg ikke detgjør veldig mye om prisen stiger med 50 øre literen. Detvar en prisstigning på 10 øre nå i mai, begrunnelse atfolk skulle kjøre mindre. Tror ikke folk har registrert atprisen har gått opp med 10 øre." (far i Elverum)


Konsekvenser av endring i kostnader (2)Bytte bil for å redusere kostnader "Om noen år kommer vi til å selge den ene bilen ogkjøpe en bil som går på annet drivstoff. Det har medmiljø og utgifter å gjøre." (far i Oslo) "Jeg gikk ned en vektklasse i bil, fordi en lettere bilbruker mindre bensin. Men noe mer enn det får man ikkegjort." (mor i Elverum)


Konsekvenser av endring i kostnader (3)Færre og kortere reiser"Jeg kunne gått til treningssenteret i stedet for å kjøre." (far i Oslo)."Jeg hadde kuttet ut å kjøre til de store sentrene for å handle påtilbud. Kanskje vi hadde dratt på nærbutikken i stedet. Den storekjørestrekningen for å handle hadde gått bort." (mor i Fredrikstad)"Har du barnehageunger er det nesten umulig. Men når du fårungene på skolen går det an å sette dem på en buss når de er 10-12 år.” (mor i Fredrikstad).


Konsekvenser av endring i kostnader (4)Reduksjon i annet forbruk og aktiviteterDet er stor enighet om at eventuelle kutt i bilkjøring ikkeskal gå utover barnas aktiviteter. "Den sitter langt inne hos meg altså, at ungene skulle fåmindre valg. Da er det mye annet som ryker først." (far iElverum) "Dette er et problem som hører til voksenverden sombarna ikke skal ha noe forhold til foreløpig." (far iFredrikstad)


Konsekvenser av endring i kostnader (5)Flytte eller bytte jobb"Når det blir så høy pris, og også for å passere bomringen, så gjørkanskje folk sånne valg som å jobbe i nærheten. For jeg merker jo atdet går veldig mye penger på den bilen som jeg skulle ønske jegkunne bruke på andre ting”. (mor i Oslo)Noen er mer pragmatiske og satser på at inntekten dekker bilutgiftene."Men enten har vi de jobbene vi har, eller så må vi velge en annenjobb. Vi har valgt de jobbene vi har og heller ta den kostnaden. Såfår vi heller sørge for at arbeidsgiver dekker opp de kostnadene medbilen." (far i Oslo)


Videre forskningReisevaneundersøkelsene og forbruksundersøkelsene har gitt nyttigbakgrunnsinformasjon for å se på barnefamiliers aktiviteter ogtransportkostnaderFokusgruppene av avdekket flere interessante opplysninger knyttettil de daglige aktivitetene, oppfatning av og kunnskap omkostnadene knyttet til bilhold og bilbrukDanner et godt grunnlag for kvantitative studier om hvilke strategierbarnefamilier legger for sine hverdagsliv og økonomiske tilpasningerI en slik studie er det viktig å få fram normative betingelser og denstrukturelle konteksten for handlingDet vil være interessant å få respondentene til å konkretisere bådekostnadsgrenser for sitt forbruk og prioritering mellom aktiviteter

More magazines by this user
Similar magazines