Syndrom nr. 4-2009 - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

alfnorge.no
  • No tags were found...

Syndrom nr. 4-2009 - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Desember 2009 - 23. årgangSyndromMedlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes Landsforeningwww.alfnorge.noTrakassert påarbeidsplassenSide 5


Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no2SyndromMedlemsblad for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)Besøksadresse:Schweigaards gate 12Postadresse:Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 24 10 24 00 / 25 36Telefaks 24 10 24 99E-post helseskader@nhf.noKontaktperson i NHF:Ellen TrondsenA.L.Fs internettside: www.alfnorge.noAnsvarlig redaktør: A.L.Fs hovedstyreLayout: Torill OlderTrykk: Bryne Stavanger Offset ASForsidefoto: Frode Steen GunstensenA.L.Fs hovedstyre:Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73Telefaks 38 26 55 62E-post: kr-hil@online.noNestleder:Geir WernerNorderhovgt. 34, 0654 OsloMobil 92 82 06 75E-post: oslogolf@yahoo.noStyremedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72Telefaks 71 26 50 82E-post: frode@alfnorge.noJens Olav SolliGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noØystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon 55 10 70 35 / Mobil 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netVaramedlemmer:Marit RokkonesMariannestien 2 , 7105 StatsbygdTelefon 73 85 22 55 / Mobil 90 56 97 18E-post: marokko@online.noJan Bjørn IsaachsnVolkedalsv. 43, 4513 MandalTelefon 38 26 25 87 / Mobil 99 26 25 87E-post: jbi@vabb.noArild SolvangNeskilen, 4815 SalterødTelefon 37 03 06 81 / Mobil 97 59 70 66E-post: arildsol@live.noJan Terje Biktjørn4480 KvinesdalTelefon 38 35 45 65E-post: jan.bik@c2i.netJan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandTelefon 37 27 16 47 / Mobil 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noInnholdEn lang og verdifull utdannelse spolertav sexhungrige kolleger 5Veiledningshjørnet 9Kjempet seg til riktig erstatning 10Løsemiddelfaren - er den over? 14Bygger broer mellom tradisjonell og alternativ medisin 16Mat på ville veier . . . 19Nytt fra lokallagene 20Likemannsbåten 29Oksygen 30Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådetØkonomi og administrativt ansvarStyremedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteenStyremedlem Øystein HauglandVaramedlem Jan Bjørn IsaachsenVeiledning og forebyggendeVaramedlem Jan Terje BiktjørnHelsesituasjon for offshoreansatteog forebyggendeA.L.Fs hovedstyreNestleder Geir WernerMedlem av fagrådetMedia- og prosjektansvarligStyremedlem Jens Olav SolliLokallagskontaktVaramedlem Marit RokkonesPårørendekontaktVaramedlem Arild SolvangVaramedlem Jan Erik TandbergMåling, data, forebyggende ogeksponeringsforhold for offshoreansatte


Lederen har ordetIkke alt kan styres!Det fleste ting i livet har vi ha enpersonlig påvirkning på – bare vistrekker oss langt nok i ønsket omendring – og dette gjelder det mestei livet – bortsett fra årstidene.Her i Sør-Norge føles det som omvi har hatt et eneste stort regnværsiden sommeren rullet vekk, ogeneste gleden er å se på værkartetat når det regner som verst hososs, ja da er det strålende vær hosalle våre venner i nord – aldri sågalt at det ikke er godt for noe.I Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninger jo høsten ofte en slagsmellomperiode hvor vi har tattinitiativ og skritt etter årsmøtet ogmå la tiden hjelpe oss med å få alleballene ned igjen – og vi har myepå gang.Vi skal forberede et mulig skiftei styreform i foreningen, og baretiden vil vise hva det blir.Vi arbeider intenst med å få påplass et sekretariat og ikke minsten bedre økonomi i forbindelsemed vårt Veiledningsarbeid.Vi har valgt å satse mye krefter ogressurser på Veiledning og tilretteleggingfor Veiledning – over helelandet.Veiledningsgruppen har vært i aktiviteti noen måneder og vi haddeallerede i forkant av vedtaket påårsmøtet, om opprettelse av enVeiledningsgruppe, satset sterkt påden modellen som nå videreføres– nettopp med tanke på Veiledningi en bred sektor, som nevnt innledningsvis.Men med de signaler jeg har fåttfra Veiledningsgruppen bl.a. viaforeløpig rapport, som står i dettenummer av Syndrom, så ser jeglyst på våre muligheter til å blisvært gode på Veiledning, ogderved direkte til glede for våremedlemmer.Den store utfordringen her vil jo bliå fremskaffe en økonomi som ergod nok til å dekke arbeidet meddette, en utfordring jeg selv tar medstort alvor.Det er mange problemområdersom må arbeides med, såkalteløsemiddelår har vært en evig kildetil problemer innen yrkesutredninger,og her har leder for A.L.F offshoretatt tak i dette og via STAMIhar vi fått en forståelse av vurderingende legger til grunn, og er etgodt skritt videre i riktig retning.Det er vanskelig å forstå at et utvalgsom er nedsatt av de nasjonaleutredningsstedene i Norgemed formål å komme frem til fellesretningslinjer for utredning av menneskermed mistanke om yrkessykdompå grunn av kjemiske ogorganiske løsemidler, ikke klarerå bli enige seg i mellom om dette.Det viser først og fremst at det erall mulig grunn til å ettergå spesialisterklæringerinnen yrkesmedisin.Vårt arbeid for å få en sentralisertutredning av yrkessykdommer pågrunn av løsemidler, er på dettegrunnlag et bevis på at vi har rett ivåre antagelser om at det er stortsprik mellom utredninger på forskjelligesteder i Norge. Det kan seLars Kristian Hilleut for at den største kompetansenpå disse feltene pr. i dag er samlethos STAMI.Det viktige i utredningssammenhenger i mine øyne at medisinskutreder har tilgang til nevrologer,nevropsykologer og ikke minstyrkeshygienikere. Alt dette harSTAMI, i tillegg til en stor forskningsstabinnen alle disse arbeidsfeltene.Vi har i hvert fall ikke tenkt å gi opp– og jeg ønsker derforen GOD JUL og et GODT NYTTÅR til alle!Materiellfristerfor Syndrom i 2010Nr. 1 - utgivelse uke 10Materiellfrist: 5. februarNr. 2 - utgivelse uke 25Materiellfrist: 21. maiNr. 3 - utgivelse uke 39Materiellfrist: 27. augustNr. 4 - utgivelse uke 51Materiellfrist: 19. november3Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no


Fra redaksjonenSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no4Minnenes melodi . . .Jeg tror neppe jeg er den enestesom har opplevd akkurat det jegskal streife innom i dag, og deter like irriterende hver gang, ogjeg venner meg aldri til det.Du sitter i godt lag og mimrerover noe som hendte for lengesiden, et godt minne. Du varkanskje liten gutt som meg oghusket en god opplevelse somskjedde en bestemt dag; det varstrålende sol og det var sommerog alt var bare deilig og DENopplevelsen, den store lykkeligehendelsen som bare er din,skal fortelles. Og du forteller omhvordan det var den sommerenda alt skjedde, dine minner somomtrent er hellige for deg, og dusoler deg i glansen av hvor godtdu egentlig husker detaljer fraakkurat denne hendelsen somstår prentet i ditt sinn fra dennesolvarme dagen!Da du er ferdig å fortelle og alledetaljer er kommet på bordet, daer det at en i kretsen av lyttererundt deg piper: Jeg og huskerdenne dagen, men du tar nok feilmht sol og sommer. Fordi detteskjedde om høsten, og det varførste dagen med rimfrost. Mensola kom utpå dagen og tinteisen.Jeg kjente pulsen steg i meg. Jegkjente også et slags merkeligsinne gjøre kinna mine varme.Jeg kjente at jeg var blitt såret.Dette var mitt minne! Hvordankunne noen komme her ogsi at slik var det ikke, når detvar slik jeg mintes det, slik jeghadde opplevd det og det varmin opplevelse alene! Om tanteGudrun hadde rød eller blå kjolepå den dagen eller om onkelFredrik gikk i ruta skjorte ellerhvit; det var revnende likegyldigi forhold til historien jeg skullefortelle!Hvordan kan noen komme ogstjele opplevelsen min og attpåtilforandre på den og fortelle enannen historie enn det jeg nettopphar fortalt? Det er uhørt!Jeg blir sint og ofte er en krangeluunngåelig.Det er da det er godt med dagbøker,almanakker, journalerFrode Steen Gunstenseneller loggbøker, you name it; derstår det svart på hvitt eller medrød kulepenn, hva som skjedde!Der står det at sola skinte fraen skyfri himmel og det var enjulisommersol og ingen rimfrosti sikte! Bæda!Men noe var ødelagt. Minnetom den gode fortellingen MINvar blitt tilsmusset på en måte.Hvorfor måtte noen ødeleggemed det han trodde var en faktiskopplysning? Det betyddeingenting for andre hva som varrammen rundt fortellingen, unntattfor meg som opplevde den.Noe var tatt fra meg.Budskapet mitt er: La den godehistorien være som den var. Ikkealt trenger å være faktisk riktigher i verden. Ikke ødelegg godeminner med fakta!Følg med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no


Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no6press overfor kvinner i underordnede stillinger. Jegble utsatt for seksuell trakassering fra flere menn ioverordnede stillinger, men verst var utpressingenfra min veileder som var professor. Alle årene medhundsing og misbruk har satt sine spor hos meg. Jeghar blitt syk og opplever en vanskelig hverdag ogen sterkt redusert livskvalitet. Dette påvirker ogsåi stor grad familien min, som lider sammen medmeg. Datteren min er veldig bekymret på grunn avde psykiske følgene dette har fått for meg og ogsåhun opplever en forringet livskvalitet. Hun må tiltider fungere som omsorgsperson for en forelder,det burde vært motsatt. Jeg fungerer til tider sværtdårlig sosialt og i samfunnet ellers. Det har blitt etork å gjennomleve hverdagen for å møte en ny.- Jeg hadde ikke klart dette, eller å komme dit jeg eri dag uten hjelp og støtte fra A.L.F og Oddvar Petersen.Jeg opplevde for første gang å føle at jeg bletrodd og at også andre reagerer på slik uakseptabelbehandling av meg som person og arbeidstaker.Tiden siden første møte med meg i vår, har Birgitteutnyttet til å bearbeide sine problemer og å foreta denødvendige henvendelser til det offentlige apparatetsom forvalter de aktuelle lovene og bestemmelsene.Hun møter, som alle oss andre, et tungrodd systemsom er mer til å øke plagene enn å lindre.Dette mener A.L.FTrakassering og mobbing på arbeidsplassenvil snart være den hyppigste årsaken til atarbeidstakere ikke makter å stå i arbeid fremtil pensjonsalder grunnet lidelser man blirpåført i jobbsammenheng.Man merker allerede nå at psykiske lidelserog sosial isolering er en av hovedgrunnenetil at folk tar kontakt med ArbeidsmiljøskaddesLandsforening med rop om hjelp i stadigevanskeligere situasjoner.A.L.F mener at videre samtaler med de folkevalgtemå til for å legge til rette for et bedrelovverk som ivaretar de sykes interesser, noedet ikke gjør i dag. Det er jo helt forkasteligat Arbeidstilsynet som forvalter arbeidsmiljøloven,svarer med at: ”dette har ikke vi noemed, det er en privatsak”???Birgitte fortsetter:- Jeg har politianmeldt tre forhold. To er foreløpigavsluttet på grunn av kapasitetshensyn, men deter klaget til statsadvokaten. Saken er også underbehandling hos diskrimineringsombudet. Dereshenvendelse til Universitetet ble besvart på en nonchalantmåte: ”Dette har vi tatt opp i tidligere møter.Vi har vel hørt om noe slikt har forekommet. Vihar opprettet en kontakttelefon”. Arbeidstilsynet,som man trodde kunne ta tak i saken, svarte medat dette var en privatsak. At det virkelig går an.Noen ganger får man sparken for slik oppførsel ogbrudd på arbeidsmiljøloven. Men det er vel bare ide tilfellene hvor Arbeidstilsynet ikke er involvert,ellers er det jo en privatsak.Under tiden, mens vi har jobbet med saken, har jegblitt godt kjent med Birgitte og alt det fornedrendehun har måttet tåle i sitt arbeide. Det er ikke småtterier,og man opplever den dag i dag gufset fraden tiden, ved at hennes doktoravhandling er blittplagiert og utgitt av tidligere kolleger som deresforskning.- Jeg har nå også meldt plagieringen til Granskningsutvalgeti Nasjonale forskningsetiske komitéerog uforsvarlig oppbevaring av personopplysningerer meldt til Datatilsynet, fortsetter Birgitte.Mon tro om det blir tatt alvorlig?Birgittes oppramsing av sine tragiske opplevelser iet miljø som hun håpet å være stolt over å tilhøre,er nesten uten ende.Misbruk av offentlig stilling- Systematisk maktmisbruk, seksuell trakasseringog seksuell utpressing av stipendiater fra veile-


dere og personer i overordnede stillinger/ professorer.- Flere personer i lederstillinger vet om misbruketuten å hjelpe eller varsle.De beskytter hverandre og systemet.- Gjentatt varsling av trakassering på fakultetet ogtil helsetjenesten ved Universitetet, men man erikke blitt hørt, har ikke fått hjelp!- Trusler om å miste jobben pga. midlertidig ansettelse(stipendiater) fra veiledere og overordnedeprofessorer, dersom man ikke innordnerseg deres ønsker og krav.Misbruk av makt og kunnskap- Motarbeidelse og hindring av stipendiater til åutføre forskning.- Stipendiater nektes forskningmidler/annumsmidler-får ikke gjennomført forskningen sin.- Underslag av søknader om forskningsmidler ogpengestøtte.- Systematisk maktmisbruk, trakassering/mobbing,isolasjon, utestengsel fra forskningsmiljøav personer i leder- og mellomlederstillinger.- Varsling gjentatte ganger til ulike personer imellomleder/leder-stillinger ved fakultetet, ogtil personer i overordnede stillinger ved universitetetellers, man er ikke blitt hørt. Ikke fåtthjelp!Misbruk av offentlige midler- Ansetter stipendiater innen satsningsområder,over mange år. Stipendiater blir ikke brukt til åformidle sin kunnskap i forskning eller undervisning.- Midlertidige ansettelser av forskere med spisskompetansei mer enn 10 år, forskning blir tietihjel, overflødiggjort og stipendiater blir knebletpga. kameraderi og misunnelse.- Misbruk av fagkompetanse. Stipendiater blirkneblet om egen forskning til fordel for at veiledereog professorer tar æren for forskningen ogformidler den selv og som sin egen.- Veiledere stjeler stipendiaters forskning og prøverderetter å kvitte seg med stipendiaten.- Stipendiater med spisskompetanse blir forbigåtttil aktuelle stillinger av kolleger med annenforskningsbakgrunn pga. kameraderi og misunnelse.Svindel av offentlige midler- Stipendiater blir fratatt øremerkede økonomiskemidler av sine veiledere, som bruker midlene selv.Plagiering av forskning- Fakultetet tillater at man blir hindret i å formidleegen forskning og at forskningen blir tiet ihjel, etterå ha brukt penger på ansettelse av stipendiaterover flere år.- Professorer presenterer ikke-vitenskapeligestudier som vitenskapelig.- Professorer plagierer stipendiaters forskning for åpresentere det som seneste forskning på områdetog de trenger kun å referere til seg selv og egnepublikasjoner/rapporter.- Man kan ikke stole på forskningsformidlingen fradet odontologiske fakultet fordi noe er fusk. Folkog myndigheter blir ført bak lyset i rapporteringertil bl.a Helsedirektoratet.Universitetets rolle- Man kan stille spørsmål ved Universitetets ansvarog rolle som seriøs forskningsformidler og forskningsforvalter.Det er varslet gjentatte ganger,om uholdbare tilstander arbeids- og miljømessigmen også om at det ikke blir gjennomført forskningsbasertundervisning, et grunnprinnsipp iUniversitetsutdannelsen, og uten at noen har tatttak i varslingen.Ukultur eksisterer fortsatt- Det er et arbeidsmiljø ved det odontologiskefakultet, UiO, med en ukultur som tillater bl.atrakassering, voksen-mobbing og seksuell trakasseringog utpressing av ansatte.- Ukulturen ved fakultetet tillater at nedbrytningav mennesker får skje og det har gått ut over flereansatte.- Det tillates at ansatte ender opp i sykemeldingpga. dette, at man ender opp arbeidsufør og kanskjefor alltid forsvinner ut av arbeidslivet uten atnoen reagerer.Dette har skjedd og skjer fortsatt i dag fordi ingentør å ta tak i problemet av frykt for konsekvensene.- Kamp om makt og midler går i stor grad ut overde ansatte, spesielt de midlertidig ansatte, utlendinger,kvinner og studenter. 7Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no


- Man kan spørre seg hvor frivillig det er for den”svake” parten i forholdet, som ikke har noenrettssikkerhet eller vern som midlertidig ansatteller student.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no8- Det vises en total mangel på grunnleggenderespekt for menneskeverdet og menneskers fagligekunnskap.- Det vises og utøves en menneskeforakt som ersatt i system!- Bruk av hersketeknikker og mobbing er vanligog akseptert som virkemiddel mot underordnedeansatte og studenter, signalene kommer fra ledelsen.- Det er et lite og lukket miljø, ”sekt-lignende”,man vet om og beskytter hverandre og systemet.- Det foregår både skjult og åpenlys mobbing,uten at noen griper inn.- Ansatte degraderes åpenlyst, og får vite at defortjener det.- Lønnsmidler og mobbing blir bl.a brukt som etvirke-/maktmiddel til å demonstrere ens verdiog plassering i systemet - utlendinger og kvinnerer minst verdt.Skjeve maktforhold- Stadige trusler og forsøk på å kaste ut midlertidigansatte eller studenter dersom man ikkeinnordner seg professorens ønsker og krav.- Flere menn i maktposisjoner ved fakultetet i daghar/har hatt seksuelle forhold til stipendiater ogunderordnede ansatte.Man blir fortalt at man er rettsløs og deretter presset!!!Varsling om det helseskadelige miljøetJeg har på vegne av meg selv og andre utsatte kollegervarslet gjentatte ganger om det helseskadeligearbeidsmiljøet ved Det odontologiske fakultet,til fakultetet, til andre på Universitetet i Oslo, tilHelsetjenesten ved UiO, til Hovedverneombud vedUiO, til Arbeidstilsynet og til Likestillings- og diskrimineringsombudet.Enkelte forhold er også politianmeldt.Vi har ingen rettsikkerhetog jeg spør meg selv hvorfor- Når seksuell trakassering og mobbing fra Arbeidsgiverfører til sykdom og arbeidsuførhetfor den enkelte arbeidstaker, hvem skal behandledisse sakene i det offentlige systemet?Arbeidstilsynet har ved henve delse uttalt at sakerav slik karakter ikke sorterer under deres område.Jeg har fått beskjed om at dette er å anse som enprivatsak. Er dette riktig?- Hvem skal ivareta ens rettssikkerhet når manvarsler om slike uverdige forhold?- Hvem skal betale for denne sykdommen ogkanskje uførhet for resten av livet?- Hvilken offentlig instans har mandat til å håndterevarsling om seksuell trakassering?I henhold til nåværende Lover og forskrifter,ser det ut til at Likestillings- og diskrimineringsombudetikke har de nødvendige mandater forå håndtere slike varslinger.- Til hvem skal man rapportere om seksuell trakasseringpå arbeidsplassen og få en anstendigbehandling av saken?- Er det virkelig greit å ha et slikt arbeidsliv iNorge hvor man er fritt vilt for kolleger i ledendestillinger, uten å være beskyttet av gjeldendelovverk?


VeiledningshjørnetAv Jan Bj. IsaachsenVeiledningsansvarlig A.L.FSom kjent ble det nedsatt enVeiledningsgruppe av A.L.FHovedstyre i mai 2009, gruppensom ble utnevnt består av BentBentsen, Jan Bjørn Isaachsen,Marit Rokkones, Svein Rokkones,og Øystein Haugland fraA.L.F OffshoreGruppen hadde, i tråd med årsmøtevedtaki 2009, som mandatå sørge for tiltak for øket kompetanseinnen alle fylkeslag, forøket kompetanse på veiledning,i tillegg til at den skulle styrkeveiledningsarbeidet regionaltbl.a. med utarbeidelse av veiledningsmateriell,foredrag, kursetc.Vedtaket på årsmøtet og i hovedstyretvar en forlengelse avdet arbeidet som allerede varigangsatt med et sentralt kurs påGardermoen tidligere, og reisevirksomhettil en del fylkeslagfor medlemsinformasjon ogdirekte oppfølging av enkeltmedlemmer.Dette arbeidet er blitt videreførti tråd med hovedstyrets intensjoner,og for Veiledningsgruppensmedlemmer har dette vært bådeen begivenhetsrik og lærerikperiode.Det er to ting som har hatthovedfokus i denne perioden.a. Oppfølging av fylkeslagDet har i tillegg til de tidligerebeskrevne møter vært avholdtmedlemsmøter i Skienog Stavanger.Disse møtene har vært vellykketi henhold til tilbakemeldinger.Det vi ser som en liten kuriositeti denne sammenheng erat en del medlemmer ikkekommer på møtene men utfra informasjon de åpenbarthar mottatt, har de tatt kontaktdirekte med medlemmeri Veiledningsgruppen og fåttdirekte hjelp i sine saker denveien.b. Oppfølging av enkeltmedlemmer.Oppfølging av enkeltmedlemmerhar vært sterktvektlagt og fokusert, og iMidt-Norge har vi via Maritog Svein Rokkones hatt ethovedfokus på ledsagertjenestei forbindelse medfremstilling til utredning, itillegg til vanlig oppfølging.Det viser seg at det å ha enledsager med seg til utredninggir både trygghet forvåre medlemmer i en sliksammenheng, samtidig somdet har vært meget nyttig atvedkommende har med enperson som kan både lytte,og gi informasjon i dennesammenheng.Vår erfaring er pr. i dag at deter et stort behov for de tjenestersom er skissert og vi kunne bareønske at A.L.Fs økonomi haddevært så sterk at vi kunne utvidedette arbeidet kraftig.Det vil nok også bli nødvendig åforsterke Veiledningsgruppa, omJan Bjørn Isaachsenden skal fortsette som dagensgruppe, med ytterligere – i hvertfall to til tre personer.Det kunne være ønskelig meden person nærmere knyttet tilVestlandet, en person mot Østlandetog en person mot Nord-Norge.Det arbeides med dette og forslagvil i sin tid bli rettet motHovedstyret.Ellers kan vi se at hovedproblemeti forbindelse med yrkesutredning,er og blir yrkeshistorikk.Vi kan vel si at vår erfaringer at samtlige saker vi er bortei trenger en forsterket og systematisertyrkeshistorikk.I tillegg kan det sies at yrkeshistorikkener – og blir – denenkeltes og vårt ansvar, yrkeshistorikkMÅ foreligge når manskal utredes.På grunn av sykdom har detikke vært mulig å få frem enfullverdig rapport innen Syndromgår i trykken, men det vilkomme snarest.9Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no


Kjempet seg til riktig erstatningAv: Øystein Eian, KommunikéBerit Berg (63) opplevdesitt livs mareritt da hun fanten kollega som hadde begåttselvmord. Etter ti år ogto runder i rettssalen harhun omsider fått erstatningenhun har krav på.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no10Berit Berg var ansatt ved døvehjemmetConrad Svendsen Senteri Oslo da det skjedde. Det varsøndag 1. august 1999 og BeritBerg skulle jobbe kveldsskiftved døvehjemmet.Ved 20.15-tiden begynte hunå gå låserunden sammen meden kollega. Jobben gikk ut påå sjekke og låse alle dører vedhjemmet.– Vi måtte gå ned en jerntrappfor å låse et rom i kjelleren.Ingen likte å gå inn på det rommet.De fleste syntes det var littguffent der. Da vi lukket oppdøra, fant vi ham, forteller BeritBerg.Hun visste godt hvem avdødevar.– Han var en kollega, og jeghadde hatt litt med ham å gjøre,forteller Berg.I helspennHun tar imot Kommuniké ihjemmet sitt på Lambertseteri Oslo. Med tydelig og klarstemme forklarer Berg hvordanhun bet tennene sammen etterden vonde hendelsen.– Jeg jobbet et helt år etter at detskjedde. Jeg trodde jeg takletdet, men etter hvert så gikk detGLEMMER ALDRI: Berit Berg måtte tåle mange nedturer før hun omsider fikkerstatning for yrkesskaden sin. Foto: Øystein Eianikke lenger. Ifølge legen haddekroppen vært fullstendig spenthele året. Jeg hadde betennelse iknærne i tillegg til alt annet.Folketrygden godkjente dentraumatiske opplevelsen som enyrkesskade, og Berg ble erklært100 prosent ufør.I håp om å få erstatning foryrkesskaden kontaktet hun enprivat advokat i 2001. Berg fantut at hun måtte ha hjelp.I samråd med advokaten krevdehun i underkant av 1,1 millioneri erstatning av arbeidsgiverensforsikringsselskap, Gjensidige.Da forsikringsselskapet nektet,ble saken brakt inn for retten.Rettssaken fant sted tre år senere,i 2004.ForlikResultatet ble et forlik, hvorBerit Berg fikk 275 000 kroner ierstatning.– Jeg skulle aldri ha vært medpå forliket. Jeg var så forvirra atjeg ikke visste hva som skjedde.Advokaten min burde ha stoppameg, mener 63-åringen.Berg ble senere klar over at hun,etter tariffavtalen med HandelsogServicenæringens Hovedorganisasjon(HSH), skulle hattfullt oppgjør for yrkesskaden.Summen på 275 000 kroner varunder halvparten av det hunhadde krav på etter Hovedtariffavtalen.TårerHenvendelser til forsikringsselskapetom dette i ettertid førteikke fram.– Rettssaken var en opplevelsejeg ikke unner noen. Jeg bleikke trodd, og jeg fikk så frakkenpassa av dommeren. Det vartårer i to dager etter dette, fortellerBerg, som fikk god støtteav venner og sønnen Erik i denvanskelige tiden.


Den dårlige magefølelsen forsvantikke. Berit Berg følte atsaken hadde fått helt feil utgang.Samtidig kjente hun at stahetenbegynte å få tak. Kampgnistenvar i ferd med å bli tent.En venninne av Berg, som selvhar stått fram med en lignendehistorie, ba henne ringe fagforeningasi. Den første kontaktenmellom Berg og Delta fant stedhøsten 2006.Dårlige råd– Endelig klarte jeg å slappeav. Allerede etter første samtalefølte jeg at jeg ble tatt på alvor,forteller Berit Berg.Delta valgte i samråd med advokatfirmaetVogt & Wiig å føresak mot Bergs tidligere advokat.Bakgrunnen var at Vogt & Wiigmente advokaten hadde gittBerg dårlige råd under rettssakeni 2004.3. februar i år fikk Vogt & Wiig,representert ved advokat PerErik Bergsjø, medhold i saken.Det hele var et forlik der BeritBerg fikk fullt oppgjør på 825000 kroner.hatt sin pris. Berg kommer aldritil å glemme det som skjeddefor ti år siden.– Jeg fikk diagnosen posttraumatiskstress etter hendelsen, ogdet er veldig tøft når du i tilleggskal jobbe med en advokat og etforsikringsselskap. Jeg har fåttdårlige nerver av dette, og detblir jeg nok aldri kvitt, sier huni dag.Delta-advokat Vegard Veggelandpåpeker at Berit Berg trolig villefått riktig oppgjør om hun haddekontaktet Delta med en gang.– Kontakt tillitsvalgte– Det er viktig at medlemmerhenvender seg til tillitsvalgtei Delta med alle saker der deter tvil om riktig oppgjør. BeritBerg-saken illustrerer at verkenarbeidsgivere, private advokatereller forsikringsselskaper alltidkjenner til eller vil vedkjenneseg tarifforpliktelser for yrkesskaddearbeidstakere, sier Veggeland.Per Erik Bergsjø, som førte sakenpå vegne av Vogt & Wiig ogDelta, mener forliket i retten harprinsipiell betydning.– Arbeidsretten slo i 2005 fastat trygdens vedtak om godkjentyrkesskade skulle være bindendeogså for Oslo kommune ogkommunens forsikringsselskapunder Hovedtariffavtalen. Gjennomforliket fikk vi slått fastdet prinsipielt viktige i at dettegjaldt også før Arbeidsrettensdom. Dette kan ha betydning formange skadelidte, sier Bergsjøtil Kommuniké.Berg hadde fått alt hun skulleha etter Hovedtariffavtalen, medrenter.– Jeg kan ikke beskrive følelsenejeg satt med da dette bleavgjort. Jeg bare satt i rettssalenog så ut i rommet. Det gikk ikkeopp for meg før lenge etterpå,forteller Berit Berg.Kampen for å få en rettferdigerstatningssum har imidlertidTOK SAKEN: Advokat Per Erik Bergsjø fra advokatfirmaet Vogt & Wiig (t. h)representerte Berit Berg i den siste rettssaken. Delta samarbeider med Vogt ogWiig i yrkesskadesaker. Til venstre: Delta-advokat Vegard Veggeland. Begge foto:Siv M. Bjelland.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no11


SeierHan sier at forliket i retten innebærerfull seier for Berit Berg.– Vi er svært fornøyd med forliket.Berg fikk fullt oppgjør i trådmed det kravet som var fremmet.I dette ligger en erkjennelseav at det var uaktsomt avhennes tidligere advokat ikkeå argumentere med at trygdensvedtak var bindende.Advokaten vil ikke kritisere forsikringsselskapetsom utbetalteden første erstatningssummen.– Det er advokaten som burdesett at hun hadde krav på utbetalinggjennom Hovedtariffavtalen.– Ikke uaktsom– Hva argumenterte motpartenmed i den siste rettssaken?– Han mente det ikke var avklartat Oslo kommune pliktaå følge trygdens vedtak, og athan dermed ikke hadde opptrådtuaktsomt.– Hvor vanlig er det å anleggesak mot advokater for dårligrådgivning?– Det skjer med jevne mellomrom.Advokater gjør feil, deogså, i likhet med andre profesjonsutøvere,sier Bergsjø.Han mener derfor at alle advokaterbør ha ansvarsforsikring.– Vi ser relativt ofte at advokaterblir holdt ansvarlig for blantannet fristoversittelser. Det ersjeldnere at advokater påleggesansvar for å ha oversett rettsligeproblemstillinger og for uheldigevurderinger som i dennesaken, sier Bergsjø.Innrømmer ingentingBerit Bergs tidligere advokatinnrømmer ikke å ha gitt Bergdårlige råd.– Nei, jeg gjør ikke det. Årsakentil tvisten var at vi ikke førteen anførsel om at NAVs vedtakskulle være bindende for oppgjøretunder Hovedtariffavtalen.Jeg tror fortsatt vi ville tapt omvi hadde ført den anførselen,sier advokaten til Kommuniké.Han mener det er lett å være etterpåkloki en slik sak.– Det er umulig å vite hva somville blitt utfallet i en dom. Jegtar denne saken med fatning.Berit Berg har fått den utbetalingensom tariffavtalen fastsetter,men jeg skulle helst sett at denhadde kommet fra forsikringsselskapet.– Hvilke følger har denne sakenfått for deg?– Den har ikke fått følger formin karriere. Man må tåle såpassetter 15 år i denne bransjen,sier advokaten til Kommuniké.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no12MinnegaveNoen gaver står seg alltidEn minnegave gis til minne om et liv som varså kjært. For mange er minnegave til A.L.F etriktig og viktig alternativ. Pengegaven går tilveiledning og hjelp til personer med ervervedesykdommer og skader grunnet eksponering avhelsefarlige stoffer i forbindelse med arbeidsmiljøet.Informasjon og forebyggende arbeidom hvilke følger (følgene av) eksponering avhelsefarlige stoffer kan få.Minnegaver kan gis ved å fylle ut en giro. Visender takkekort til de pårørende, og det erderfor viktig at giroen påføres avdødes navn,pårørendes navn og adresse samt givers navnog adresse.A.L.F har bankkontonummer: 8200.01.15491.


DokumentregisterDokumentregister vedrørende saker som er behandlet i media de siste årene.Det er samlet rundt 70 saker som også er lagret i papirformat. Tanken bak dette registeret er at dere somikke har tilgang til data også skal ha en mulighet til å lese aktuelle saker som har stått på trykk i aviser ogtidsskrifter. Det er mange dokumenter som beskriver skader etter hydraulikkoljer.Dersom du ikke har tilgang til internett så ta kontakt med ditt lokallag eller redaksjonen for aktuelleartikler.Det er Sigmund Ersfjord som har samlet dette, og han kan treffes på tlf. 63 91 00 17Hydraulikk -turbinoljeLøsemiddelTidde om sykehus-skandaleTittel: Rush av syke etter giftolje-oppslagKilde: 66 Dato: 10.03.2005 Sider: 2Kilde: 61. Dato:11..04.2003 Sider: 1Rikstrygdeverket har i en årrekke vært kritiske tilA.L.F sykehuset er kontaktet likevel av har anleggs-maskinførerede ikke slått alarmlandet rundt.Dagbladet.no/nyheter/2005/03/10/425753.htmlURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/04/117366260.htmlThorstein nektes millionerstatningTittel: Lammelser fra brystet og nedKilde: 65 Dato: 19.03.2005 Sider: 2Kilde: 51. Dato:15.04.2003 Sider: 1Godkjent yrkessykdom, likevel nekterTi forsikringsselskapetmekanikere i alderen 30 til 40 år har fåttdiagnosen MSDagbladet.no/nyheter/2005/Q3/19/426653.htmlURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/0415/366588.htmlGjenopptar 800 løsemiddel-sakerKilde: 2 Dato: 25.01.2006 Sider: 2Ny frykt for gale konklusjoner. Ukjent antall skaddekan gå glipp av erstatning.Dagbladet.no/nyheter/2006/01/25/455771.htmlOrganofosfaterEn trussel mot arbeidstakerens helse?Kilde: 71 Dato: 03.06.2003 Sider: 23Rundebordskonferanse-Oljedirektoratet/ArbeidstilsynetSintef RAPORTSnyter yrkessyke for erstatningTittel: Sterke, kroniske muskelsmerterKilde: 64 Dato: 21.03.2005 Sider: 3Kilde: 52. Dato:15.04.2003 Sider: 1Trygdemyndighetene følger ikke FN-konvensjonVil ha svar på hvorfor han har mistet kraften i armeneDagbladet.no/nyheter/2005/03/21 /42679S.htmlURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/0415/366588.htmlStoffliste over de mest brukte tilsetningsstofferTittel: Mistet synet og fikk store lammelserKilde: 47 Dato: 01.01.2006 Sider: 335Kilde: 53. Dato:15.04.2003 Sider: 1Nyttig ved utarbeidelse av yrkeshistorikk, inneholderKjenner seg igjen i historien til andre som er blitt skadd335 siderURL:Dagbladct.no/nyheter/2003/04157366587.htmlALFRettsakerForsvarere misbruker depresjonKilde: 80 Dato: 01.01.2001 Sider: 3Hevder at organisk hjerneskade ikke blir verre, menbedre.Misbruk av MMPlSnyter yrkessyke for erstatningKilde: 72 Dato: 21.03.2005 Sider: 3Kritisk til hvordan trygdemyndighetene behandlerlovverketDagbladet.no/nyheter/2005/03/21/426795.htmlSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no13


Løsemiddelfaren - er den over?Det kan iblant være smart å stoppe opp ogreflektere: hvordan er situasjonen når detgjelder fare for løsemiddelskader i nervesystemet,i Norge i dag? Er faren over?Fra Rust og Råte nr 2 - 2009Av Bente E. Moen, professorUiB/Haukeland universitetssykehusForebyggende arbeid om løsemidler harhatt suksessI Norge har vi etter hvert klart å forebygge løsemiddelskaderi nervesystemet. Forebyggingen harhatt stor suksess, det kan man for eksempel se vedå studere antall meldte sykdommer til Arbeidstilsynet.Da vi begynte å lære om løsemiddelskaderpå åttitallet, steg antall skader. Vi lærte at skadenefantes og registrerte dem. Deretter gikk det ikkemange år før tallene begynte å synke, vi fikk færreskader.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no14Disse tallene representerer mistenkt sykdom. Legerskal melde mistenkte sykdomstilfellertil Arbeidstilsynet. Det betyr at det reelle tallet erlavere, men man kan se at vi nå har ca. 50 nye,mistenkte tilfeller i året. Er dette bra nok? Jegtror ikke det. Det finnes lite informasjon om dissetilfellene fra de siste årene. Leger ved Arbeidsmedisinskeavdelinger sier at mange av de henvistehar andre sykdommer, og at relativt få blir bekreftet.Men vi har ikke skikkelige tall på dette– det burde vi ha! Før slike forklaringer er dokumentertskikkelig har vi god grunn til å kreve ytterligereforbedringer i arbeidslivet på dette området.Hva løsemiddelskader i nervesystemet erDet er i denne sammenheng mest korrekt å snakkeom «løsemiddelskader i nervesystemet». Det somvi har vært opptatt av i arbeidsmiljøet i Norge, erde kroniske skadene, de varige skadene som løsemidlenekan lage i nervesystemet. Disse skjer etterlangvarig, ubeskyttet arbeid med disse stoffene.«Løsemidler» er i denne sammenheng organiskeløsemidler. Dette er en stor gruppe stoffer sombestår av hydrokarboner, som fordamper lett. Løsemiddelskadenegir hovedsakelig plager i form avtretthet, hukommelsessvikt og dårlig konsentrasjondersom hjernen rammes. Dette kan bli svært problematiskog føre til uførhet hos den det gjelder.Dersom perifere nerver rammes, kan lammelserog nedsatt følelse komme i armer og ben. Vi måunngå at noen får slike plager, det er alvorligetilstander.Historisk tilbakeblikkPå åttitallet fikk vi kunnskap om løsemiddelskade inervesystemet i Norge. Bakgrunnen for dette var atdet foregikk en stor del forskning om dette temaeti Skandinavia. Sykdommen ble faktisk kalt for


«den skandinaviske sykdom» pga. denne pussigeinteressen her nord. Men egentlig var det ikke noenytt. Den franske legen Delpech hadde alt i 1856skrevet om at organiske løsemidler kunne gi plagerfra nervesystemet.Men dette hadde vi glemt. Derfor fikk vi en ny diskusjonog ny forskning. Interessen kom fra Danmark,der det på denne tiden utviklet seg et spesieltsamarbeid mellom studenter og folk fra fagforeninger.Disse to grupperingene gikk sammen omå undersøke helsen i forskjellige yrkesgrupper, ogut fra denne aktiviteten kom interessen for løsemidleneseffekter på nervesystemet.«Malersyndromet» ble lansert som en ny diagnose,som omfattet tretthet, hodepine, dårlig hukommelseog konsentrasjonsproblemer. Vi fikk masseforskning om dette, og informasjonen om tilstandenble spredt i vårt land. Leger og annet helsepersonell,samt ansvarlige for HMS fikk lære omdenne sykdommen, og begynte å stille diagnosen.Etter noen år ble diagnosen også godkjent som enyrkessykdom.Helsepersonell begynte også å arbeide for å redusereproblemet, og informasjon om problematikkennådde bedriftene og fagforeningene.Arbeidstilsynet kom på banen, og vi fikk et regelverksom støttet opp under det forebyggende arbeidet.De utroligste ting skjedde. Billakkeringsverksteder,som i utgangspunktet var karakterisert som«verstinger», kan i dag fremvise lakk-kabiner avypperste klasse, der eksponeringsnivået er sværtlavt.Eksempler på måleresultater fra en studie av lakkeringsverkstederi Bergen for noen år siden viserat nivået er nede på en halv prosent av administrativnorm. Det er fantastisk.Hvordan virker løsemidlene?De organiske løsemidlene er fantastiske stoffersom kan brukes til mange ting. De er fantastiskepå den måten at de gjør jobben og forsvinner. Deløser for eksempel opp fargestoffer, pigmenter, slikat de blir i en form som kan smøres opp på veggensom maling. Så fordamper de og blir borte fra veggen,mens fargen sitter igjen der. Disse løsemidleneløser også opp fettstoffer og er svært effektivesom rengjøringsmidler. De samme flotte effekteneer dessverre årsaken til at de er skadelige for kroppen.De fordamper lett, dvs. de kommer ut i vårpustesone og kan pustes inn. De løses i fett, og nårpå denne måten forskjellige organer i kroppen. Dekrysser blant annet noe vi kaller «blodhjernebarrieren»som beskytter hjernen vår, og kan skadehjerne og nervesystem. Dette fører til at løsemidlenekan skade både hjerne og perifere nerver iarmer og ben. Denne uheldige effekten er det fåandre kjemiske stoffer som har.Hva gjør vi nå?Det er åpenbart at vi har fått til mye godt forebyggendearbeid! Det er flotte ting! Men det er to tingvi må gjøre videre:a) Vi må undersøke nøyere hvem de siste arbeidstakernemed løsemiddelskader er. Disse bedriftene,eller type bedrifter må forbedres så ikke flereskadesb) Vi må aldri glemme. Det skal fortsatt værefokus på det forebyggende arbeid der man brukerorganiske løsemidler. Vernerunder der man kartleggereksponeringsnivåer, iverksettelse av tiltakog evaluering av tiltak er absolutt nødvendig for åunngå at sykdommen igjen øker i antall. Informasjonmå fortsatt gis til gamle og nye arbeidstakere.Så lenge vi bruker løsemidler, er løsemiddelfarenikke over. Men vi har nesten kontroll over den!Fortsett med det gode HMS-arbeidet!Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no15


Bygger broer mellom tradisjonell ogDet betyr ikke at Fjelstrup er motstander av tradisjonellmedisin. Han har stor respekt for blantannet akuttmedisin. Men som spesialist i indremedisinog med lang erfaring med behandling medortomolykær medisin, brenner han spesielt for ådrive sin legegjerning sentrert rundt forebyggendetiltak.Doktor Allan Fjelstrup fokuserer på cellulærebiokjemiske analyser, DNA-kartlegging og hormonprofilering,oftest gjennom en urinprøve. Vedhjelp av disse metodene kan sykdom og ubalanseroppdages lenge før symptomene viser seg, dermedkan det tidlig settes i gang med forebygging.Den danske indremedisinspesialisten arbeider iskjæringspunket mellom tradisjonell og alternativmedisin, og legger stor vekt på å bygge broer mellomde to. For denne innsatsen ble han belønnetmed organisasjonens Fritt Helsevalgs ”Brobyggerpris”i 2007.KostholdOpplysning og veiledning om kosthold er en av deforebyggende behandlingsformene ved Akinon.- Mettet fett er plutselig blitt en trussel mot menneskeheten.Folk har blitt så redde for fett at develger fettfrie produkter når de kjøper mat.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no16Danske Allan Fjelstrup (bildet) er spesialisti indremedisin. I mange år drev han sitteget legesenter i Stavanger hvor han fokusertepå helhetlig diagnostikk og behandlingmed naturmidler. Denne praksisen harhan nå tatt med seg til den nye klinikkenpå Akinon Health & Spa Resort.Før doktor Allan Fjelstrup startet Fjelstrup PrivateLegeservice, arbeidet han mange år ved både norskeog danske sykehus. I den perioden erfarte hanat medikamentell medisinering for det meste bidrartil å lindre symptomer fremfor å fjerne årsaker oghvordan legemiddelindustrien dominerer Nord-Europas helsevesen.Doktor Fjelstrup mener at mennesket evolusjonsmessighar utviklet den største hjernekapasiteten,nettopp fordi det har hatt et kosthold bestående avmye mettet fett.Akinon Health & Spa Resort planlegger temakvelderhvor de skal samle folk å informere om tingsom kosthold, livsstil, hvordan vi selv kan forebyggesykdom og utnytte det beste fra både holistiskog moderne legevitenskap.Holistisk medisinAllan Fjelstrup mener at feildiagnostisering, forsen diagnostisering og manglende diagnostiseringer utbredte problemer i dagens tradisjonelle medisin.Undersøkelser utføres stort sett bare medblodprøver og til behandling utskrives det medisiner,som demper symptomene fremfor å kurerelidelsen.


alternativ medisin- Problemet med blodprøver er at de først visertegn til noe galt når sykdommen er kommet godti gang. Det er tilstanden på cellenivå som er viktig,men når en blodprøve har blitt sentrifugert i15 minutter, slik den alltid blir, kan informasjonenlett bli mangelfull og feilaktig. Man må se på delevende cellene det er de som er interessante. Detgjøres bedre via en urinprøve hvor man kan fåinformasjon om cellenes tilstand ved å analyserestoffskifteproduktene som fremkommer. Dermedkan en urinprøve, som vi sender til analyse vedlaboratorier i USA og Australia, avdekke problemetlenge før det slår ut på en blodprøve. Da har vikommet inn på essensen i holistisk medisin, nemligå forebygge sykdom ved å komme tidligere inni behandlingsprosessen.Holistisk medisin er navnet på fremgangsmåten tildoktor Fjelstrup og Akinon Health & Spa Resort.Det er et ”nytt” konsept som egentlig er like gammeltsom legevitenskapen selv, og dreier seg om åse på helheten både når det skal stilles diagnoserog ved behandling.”Sivilisasjonssykdommer”Individuell behandling er et stikkord i Akinonsholistiske medisin. For selv om to pasienter harlike diagnoser er det langt ifra sikkert at de bør hasamme behandling. Årsakene til diagnosene kanofte være forskjellige.- Kreft, som har blitt som en epidemi å regne, kanha mange årsaker, men pasientene får i praksis alltidsamme type behandling. Gjennom analyser avarvestoff (DNA) kan man via cellene vise at maner disponert for kreft lenge før man har utvikletsykdommen og dermed ta tak i problemet på ettidlig tidspunkt.Den engasjerte danske indremedisinspesialistenmener at utbredte sykdommer som kreft, hjerte- ogkarsykdommer, astma og allergi er kostholds- oglivsstilskonsekvenser.- Det dreier seg om ”sivilisasjonssykdommer”. Detfinnes fortsatt urbefolkning enkelte steder rundtAkinon Health & Spa ResortSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no17


Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no18om i verden, eksempelvis på noen Stillehavsøyerog i Amazonas. Hos dem er disse sykdommenefullstendig fraværende. En indianer i Amazonasvet ikke at fett er farlig, likevel utvikler han verkenkreft eller hjerte- og karsykdommer.Den danske indremedisineren bruker mye tid påå holde seg oppdatert på sitt felt, gjennom kongresserog konferanser, særlig i USA som er langtfremme på området. Der har faglig tunge organisasjonersom ACAM – American College for Advancementin Medicine – gjort mye for utbredelsen avholistisk medisin.Forbyggende arbeidEkteparet bak Akinon Health & Spa Resort, Lindaog Helge Stokke, er godt fornøyde med at de harfått doktor Allan Fjelstrup med seg på laget.- Hans kunnskaper, erfaringer og behagelige vesenpasser utmerket inn i vår holistiske filosofi. Det athan kritiserer trekk ved den moderne legevitenskapen,betyr ikke at han aviser den. Snarere er han enbrobygger mellom tradisjonell medisin og alternativmedisin, slik at vi her ved klinikken kan tilbybegge deler, i tillegg til akupunktur, fysioterapi ogvelværebehandling. Alt inngår i et helhetlig tilbud,som har som formål å forebygge og behandlepotensiell sykdom og ubalanser, og samtidig gipasientene muligheter til bedre livskvalitet, forklarerLinda Stokke.- Jeg var verftseier i mitt tidligere liv. Et av verftenevar i sin tid hovedverft for den norske marinen.En gang begynte vi å reparere en pumpe somegentlig ikke var ødelagt. Den manglet litt smøringher og der, men ikke stort mer enn det. Da vi planmessigsammen med kunden begynte vedlikeholdfør ustyr var ødelagt, sparte vi betydelig både nårdet gjaldt tid og penger. Poenget er at vi oppdagetraskt at ved å ta denne ”servicen” i forkant før”sykdom”, fikk vi redusert vedlikeholdsbudsjettet istor grad.Det er nettopp det som er vårt potensial her påAkinon, å redusere problemene ved å ta de før debegynner å bli alvorlige. Det gjøres først og fremstved å avdekke årsaker og stille riktige diagnoser.Da er det viktig at legen gjør andre ting enn å stirreinn i dataskjermen og skrive ut medikamenter.Doktor Fjelstrup er en person som alltid bryr segog avsetter nok tid, sier Helge Stokke.- Forebyggende arbeid i form av å avdekke årsaker,stille riktige diagnoser og igangsette riktig behandlinger det jeg driver med. Og som jeg pleierå si; en person som påstår at han er helt frisk, eren pasient som ennå ikke er ordentlig undersøkt,avslutter doktor Allan Fjelstrup.Kilde: SpaniapostenLinda og Helge Stokke.


Det er morsomt å studere folkelynnet.Selv har jeg kommettil en hverdagspsykologisk konklusjon:Vårt lynne, språk ogtemperament står ofte i forholdtil været i den landsdelen vikommer fra. Jo, du leste riktig.Jo frodigere vær, dess frodigerespråk og temperament. Noe somofte blir mistolket av de somsnakker «penere».I det siste har jeg også tenkt atjo rikere kulturtradisjoner vihar i vårt miljø, jo rikere er våremattradisjoner. Faktisk vil jegtro at matlaging ofte er tuftet påtemperament. Bare se på Europaforøvrig. Mat er faktisk morsomtnår du legger både hjerte,lever og galle i den! Ikke bokstavelig,riktignok.Egentlig trenger jeg ikke gå sålangt bakover i tiden for å finnemattradisjoner som er noe annerledes.Det er ofte de småtingene i livet som er verdt åhuske.Når det gjelder smørbrødpålegg,så har vi en del med såkalt«fast følge»; egg og tomat, eggog ansjos, leverpostei og rødbeter,kjøttpålegg med tomat elleragurk og majones, eggerøre ogspekeskinke, eggerøre og laksog hvit ost med rød paprika.Dette er påleggskombinasjoneri mitt miljø som det spises mestav. Andre har sine kombinasjoner.Stor var min forbauselse da jegen gang på Hedmarken i minungdom, stiftet bekjentskap medMat på ville veier . . .hvit ost med tyttebærsyltetøyoppå! Nysgjerrig som jeg ermåtte jeg bare prøve det, og detvar så godt at jeg tror jeg la påmeg noen kilo på grunn av det.Senere kom varme ostesmørbrødi utallige varianter. Men daen venninne av meg fortalte omstekte brødskiver med brunost,nekta jeg å tro at dette kunne hanoe for seg. Etter et par forsøkfant jeg ut at det var en klissenog fet opplevelse, men godt dersomman ikke lar seg stimulereav matens utseende.Min kjære far som lærte meg åbli glad i fisk i absolutt alle varianter,spiste kald fisk på brødetmed smør og sukker på. Bareprøv!Senere i livet fortalte en annenvenninne at hun hadde hattbesøk av en person som gafleti seg både leverpostei og eggesmørbrødmed majones. (Dettevar i majonesens barndom.) Hunkunne ikke få mennesket fortnok ut gjennom dørene så hunkunne få prøvd det sjøl. Hunmåtte bare medgi at dette vargodt.Som de fleste vestlendinger erjeg oppvokst med pinnekjøtt ogsøst og raspaball i mange varianter.I noen år bodde jeg påØstlandet, og da jeg var hjemmepå Vestlandet kjøpte jeg medmeg store mengder med søst ogynkedes over østlendingene somikke fikk ta del i denne kulinariskeopplevelsen, et fantastiskprodukt laget kun av melk.Men raspaball kjære østlendinger,dere vet ikke hva dere gårglipp av! (Kompe, rivkumpa,komle, raspekumpe.) Det måetes med andakt.Bare for noen få år siden haddemin datter med seg et helt følgemed Oslo-ungdom som aldrihadde smakt ball før. Jeg trorjeg var mer engstelig enn desom skulle spise dette. Men detble en formidabel suksess! Deåt så jeg trodde det skulle bli forlite mat! Men disse var unge oguten motforestillinger for «snålevestlendingers» kosthold.Den beste mathistorien jeg vetom er likevel da min eldste datterskulle servere pannekakermed flesk/bacon til sin nybaktenordmøring! Hun visste fra førat dette folkeslag som sloss motstorm og stiv kuling like myesom oss sunnmøringer, haddespesielle matvaner, utifra «mantager hva man haver» når manhar det. Så for sikkerhets skyldsetter hun både sukker, sirup,syltetøy og bacon på bordet forå tilfredsstille sin samboer. Storter hennes sjokk når mannendypt fornærmet spør hvor hunhar gjort av potetene? Potetene?Du spøker nå, ikke sant? Nei,han spøkte ikke. Og da hunknakk sammen i krampelatter,for fyren på dør.Senere har vi brakt i erfaring atdet eneste nordmøringer ikkespiser poteter til, er grøt!Men så er de rause menneskerog!Anne Grethe FureSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no19


Nytt fra lokallageneGleden stod i taketTekst: Jan Arne DammenFoto: Arne Hultberg ogJan Arne DammenA.L.F Buskerud hadde gledesom tema på sitt tradisjonellehøstseminar. Over 30 av lagetsmedlemmer ble med til fjells,nærmere bestemt Oset Høyfjellshotellpå Golsfjellet.Første post på programmet var”Hva kan VI gjøre for å hindreat andre ikke får sammeskadene?” Lagets leder ”spilteball” med medlemmene omløsemidler og dets skadevirkninger.Forsamlingen deltok aktivtog resultatet blir en presentasjonvi gjør overfor bedrifter idets viktige HMS arbeid (helse,miljø og sikkerhet).Laget har etter dette vært påTrelleborg Offshore og holdtet foredrag, med gode tilbakemeldinger.Bedriften holder til iMjøndalen.På lørdag var det en glede ogstå opp, for på programmet stodGLEDE. Arnt Sæther fra GLAdiatorvar hyret inn for å holdeet alvorlig foredrag om glede.Han gav oss inspirasjon i bøtterog spann. Forhåpentlig er vialle blitt bedre til å spre gledeog oppmuntring i hverdagen.(Er det lenge siden du som leserhar oppmuntret noen? Gjør deti dag!)Dagen var ikke over med dette,etter lunsj var det nykokt kaffepå bål ved stranda. At konkurranseinstinktetlever i denneforeningen er velkjent og detble arrangert fiskekonkurranseog hesteskokasting. Fisk ble detikke, men et drivgarn og noenSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no20


Nytt fra lokallageneoverraskende ble undertegnederopt opp som hovedvinner, ogdet helt uten å ha deltatt i noenav konkurransene.Premien ”SMÅFOLKE” varlaget av Morten Kretz fra NedreEiker og figurene har sittoppspring i Finnemarka. ”Derfins dem overalt der det er vannå komme tel”, som de sier derinne i ved Ulevann. ”Småfolkeer der hele tia og har mye ågjørra for seg sjøl og andre, oger du der dem er, merker dudøm godt. De er ei forklaringpå alt de rare som hender påskauen, mye du ikke kan se ellerskjønne”, fortalte Willy.Været var aldeles praktfullt påsøndag og etter frokost var dettur i fjellet med gode samtalerattåt. Vi er allerede i gang medneste års seminar, blir DU med?kvister ble dratt opp. Noe bleogså igjen i fjorden og det var etikke ubetydelig antall sluker. Inærheten av hesteskoringen vardet til tider ikke trygt å oppholdeseg, men ingen pådro segandre skader enn en liten strekk.Før middag var det duket foren gedigen premieutdeling medmange flotte premier. Dette bleledet av Willy Gustavsen somogså stod for kaffekokinga påstranda tidligere på dagen. Mangepremier ble delt ut og heltSIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI’SALMENNYTTIGE STIFTELSEDronningen 1. 0287 Oslo • Telefon: 23 13 15 90 • Telefax: 23 13 15 98Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no21


Nytt fra lokallageneSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no22Mandag 28. sept. hadde "A.L.F. Telemark" en strålendedagstur i eget fylke. Uansett om det er fint iNorge "når vårsol i bakkane blenkje" så står ikkesamme bakker og lier i høstfarger og strålende solnoe tilbake for dette.Det var Teletur som hadde regien, med hyggeligsjåfør og grenseløs fin buss - noe liknende haddede fleste av oss aldri vært ombord i før. Hvordandenne kolossen skulle klare bakkene opp til Granlieni Kviteseid - som var målet for turen - se detlurte vi på, men de klarer det disse drevne sjåførenesom har kjørt busser i verre terreng - som nær"Hitlers ørnerede" i Tyskland og i andre land ogbyer.Vi har et kjærlighetsforhold til Granlien vi som harvært medlemmer i "A.L.F Telemark", og har besøktstedet mange ganger tidligere. Kåre Eriksen,som er ansatt som leder av både Granlien i Kviteseidog Øytangen på Jomfruland, var med oss heletiden de timene vi var der oppe.Han fortalte Granliens historie fra den gang detvar tuberkulosesanatorium eid av Norske KvinnersSanitetsforening (noe det fortsatt er), gjennom enperiode hvor stedet huset "åndssvake" som var etord en brukte en gang i tiden. I dag er det et flottkurs-sted og rekreasjonssted med alle fasiliteter,men de gamle bygningene er bevart utseendemessig,så en må inn for å se det moderne hotellet somtar i mot store grupper og også ganske små.Det er mulig å stelle sin egen mat om en ønsker,eller full oppdekning fra A til Å. Vi var en rundturi omegnen og fikk høre mer historie om gamlehusmannsplasser og livet der ved fjorden i gammeltid. Vi besøkte en nyrestaurert husmannsplasssom hadde tilhørt Cappelen, og som nå var kjøptav Granlien. 9 sengeplasser var det og utleid foromtrent hele neste år. Vi så også på en flott lavvosom er bygd i det siste. Den nydelige maten, tilberedtav "Kari" som kan dette og nærmest tilhørerGranlien, den gikk unna.Det var likevel litt plass til smaksprøver på SeljordVinproduksjon som vi besøkte på hjemvegen. IkkePå tur i eget fylkemye alkohol i det vi smakte på, men det var imponerendeå se på produksjonen i de digre gullrenehallene. De har ikke lov til å reklamere for ellerselge vinen de produserer foreløpig. Det er detVinmonopolet som må ta seg av. Det er ingen skilterdit, og en roter litt for å finne det, men alle gjørdet til slutt. Det er et ungt Oslopar med 2 barn somfor noen år siden brøt opp fra Tigerstaden for åskape noe nytt i mannens hjembygd Seljord. Selvom de stilte nokså bra i utgangspunktet når detgjaldt kunnskaper om fremstilling av alkohol, såhadde de tilegnet seg mengder ny informasjon vedlengre opphold i bl.a. Tyskland.Vi fikk kaffe og eplekake før vi forlot stedet ogsatte kursen hjem til Grenland. En perle av en dagvar det som vil bli husket og tatt fram igjen i minneti kalde, snøtunge vinterdager - om de kommerda, for det vet en aldri i disse rare klimatider.Else Bømark Andrèn15 års erfaring med• ErstatningYrkesskader/-sykdom• Trafikkskader• Forsikring• Arbeidsrett• Trygd• Fast eiendom• EkspropriasjonASKER-ADVOKATENEPostboks 84 - 1371 AskerTelefon 66 90 70 80 - Faks 66 90 70 81Timeavtale 90 97 21 90 (mobil)jb@askeradvokatene.no - www.askeradvokatene.no


Nytt fra lokallageneA.L.F. Telemark ønsker alle medlemmer og kjentei organisasjonen fra nord til sør - en gledelig jul oget godt nytt år.Jo da, vi holder koken her i Telemarks-laget, "påtross av" men mest "på grunn av." Mange har gjennomtidene spurt seg selv og stjernene når livetfloket seg til: "Engler finns de tro?" Vi vil si etunisont JA. Engler finns de, og vi har møtt mangedette året. De har kommet som vanlige menneskeri vanlige klær. Det har ofte vært mer fjerne bekjentesom har tatt kontakt og spurt leder om huntrenger hjelp til dette og hint nå når husbonden erborte. Noe som var helt uventet! Så sent som i gårsa sjefen i en av distriktets største forretninger:"Jeg har plukket ut en del saker til dere som derekan lage julepakker av - enten til oppmuntring fornoen som trenger det i laget, eller til utlodning påjulemøtet. Alt står klart i butikken - hent dem vedleilighet". Leilighet var det med en eneste gang,for en annen u-unnværlig "engel" kjørte og hentetdem. Vi skal ha advent/julemøte onsdag 2. desember,og skal prøve å få til noe hyggelig for medlemmeri førjulstiden.I det snart halve året siden sommerferien startethar det som vanlig vært flere henvendelser til laget.For medlemmer og andre med begrensninger somgjør reiser uaktuelle, kan det føles ensomt når alleandre en pleier å ha om seg er borte. Greit å hanoen å snakke med som en vet er hjemme i ferietiden.Det har vært betjent "kontor" i hele sommer- slik blei det bare, og mye interessant kan detkomme ut av det også. Og ting har ordnet seg nårdet gjelder lagssaker. Har det dukket opp konkretespørsmål om kjemikalier og datablad og slikt, harA.L.F TelemarkA.L.F sentralt sine veiledere, og der har vi fått bistandav Jan Bjørn Isaachsen og Bent Bentsen. Dehar også har besøkt oss på et åpent møte. Vi fikken del nyttige kunnskaper på A.L.Fs årsmøte tidligerei år når det gjaldt erstatninger. Advokat i erstatningssaker,Johan F. Gjesdahl, holdt et foredragom dette - som et avbrekk i årsmøtet. Slik en kantrenge når møter går over flere dager. Noen ganskefå ting må være avklart før det er aktuelt å oppsøkeadvokat, og syke historien trenger han ikke - baresvar på fire (tror jeg det var) vesentlige spørsmål.Økonomien i laget vårt må vi nok regne med atkan bli mer vanskelig etter hvert. Omlegginger ogfusjoner i bedrifter og fagforeninger - i samfunnetgenerelt - gjør at det er umulig å lage budsjetter.Men vi får ta det når det kommer - det har gått bratil denne dag. Vi får håpe på englene, sende søknaderog vite at det "er von i hengende snøre".Veiledningspermen kommer til nytte og hvert avstyremedlemmene har ett eksemplar. Men ikke allehar tilgang til data, det gjelder nok mange andrei landet også, og vi regner med at SYNDROMsørger for at det vesentligste av aktuelle saker ogmeldinger når fram til alle. Og så håper vi at hverog en av dere får en så god julehøytid som mulig.Vi vet at dere blomstrer så fint dere kan der dereble plantet i sin tid, og er fornøyd med tilværelsenlikevel selv om en må leve med begrensninger. Nåren ser ut over landegrensene blir vi minnet om det.Varm hilsen fraSTYRET I A.L.F TELEMARKv/leder Else Bømark AndrènVed adresseforandring vennligst gi beskjedtil medlemsservice NHF på tlf 24 10 24 00.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no23


Nytt fra lokallageneA.L.F Hordaland er en foreningi stor vekst. Vi har i år arrangertfast medlemsmøte en gang hvermåned. Vi har arrangert sosialturmed en eldre passasjerbåt nordfor Bergen. Vi har og arrangertsosialtur til Pers Hotel på Golder vi tok toget begge veier.Vi skal ha julebord på BergenAirport Hotel 27.11 kl 1900,men vi starter med info-møte fraA.L.F Hordaland kl 12-13.Kl 13 overtar advokatene Pretoog Drageseth frem til kl 16. Daslapper vi av frem til julebordet.A.L.F HordalandFra møtet på Hotel Ullensvang i regi av NHF Sørvest.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.noVi har arrangert to møter medYrkesmedisinsk avd. på Haukelandmed skremmende resultat.I det første møtet skyldte enyrkeshygieniker på at de avvistepasientene grunnet at detpå henvisningen fra fastlegenestod ”utredning for løsemidler”,mens pasientene i hovedsak jobbetmed kjemikalier.De fulgte henvisningen og avvisteutredningene på bakgrunnav at pasientene ikke hadde nokeksponering med løsemidler.Til møte nummer to hadde TorB. Aasen med seg en overlege inevrologi som sa klart atHUKOMMELSESPROBLE-MER IKKE HADDE NOEMED LØSEMIDLER Å GJØ-RE. Han hevdet at det måttevære andre grunner for det. Hanhevdet også at Haukeland i densenere tiden hadde vært alt forsnille når det gjelder å gi diagnose.De praktiserte 10 løsemiddelårmens andre brukte 12-14år som grense.Han visste ikke at vi satt medÅrsrapporten fra Yrkesmedisinskavd. 2008. Der stod detat de hadde inne 6 pasienter forløsemiddelskade og kun 7 konsultasjoneri hele 2008.Da hevdet han at de hadde hattså mange dykkere som haddetatt så mye tid. Da sjekket jegrapporten igjen og der stod detbare 6 dykkere. Mitt inntrykk erat fagkompetansen på Haukelander svak og at ikke ledelsenvet hva de ansatte gjør.Vi har i 2009 fått mange henvendelserfra medlemmer somsliter med Haukeland.Den ene hadde fått saken utredetpå Møre med diagnosenløsemiddelskadd. Han flyttettil Bergen og NAV forlangte atHaukeland vurderte saken. Deunderkjente mannens tidligereutredning uten en gang å treffepasienten. De skrev og at dehadde vært i kontakt med nevropsykologensom han hadde værthos på Møre. Hun hadde ifølgeHaukeland avkreftet løsemiddelskade.Pasienten tok kontaktmed nevropsykologen somnektet for dette og sendte skriftligbekreftelse om at Haukelandlyger i de utallelsene som depåstår hun har sagt.Det kryr av saker og verre blirdet.Vi har en stor jobb foran ossmed å hjelpe medlemmene til åfå diagnose og et verdig liv.Vi makter å glede andre dersomvi bare vil, og så må vi ikkeglemme: Det skal ofte så lite til!Jeg ønsker alle sammen en riktiggod jul og et godt nytt år!Fred24


Nytt fra lokallageneMandag den 28. september organisertevår sekretær og pensjonertebussjåfør Karl Brustadmed kasserer og kone RandiNilsen Brustad flesk-tur til Årefor våre medlemmer.Karl hadde leid en buss og varvår sjåfør på turen. Dette ble enmeget fin tur med godt oppmøte,bussen var nesten full.A.L.F Sør-TrøndelagVi hadde oppmøte på Sentralbanestasjoneni Trondheim,og vi kjørte først opp til Storlieni Sverige. Der hadde vi enkaffe- stopp, og de som røykerfikk kjøpt seg røyk. Tobakkener billigere her enn lenger inn iSverige.Så gikk turen videre inn til Åreder det er mange flere butikkerå handle i. Med kronekursen såvirket det som pengene satt løst,det var mange som bar tungt.(Tenkte dem på tollen tru?)Etter et lengre opphold her såsatte vi kursen tilbake til Storliender det var bestilt middagtil oss på Flamman restaurant.Her fikk vi servert helt nydeligmat fra en buffé, så her var detingen som trengte å gå sulten frabordet.Da alle var god og mett, så vardet bare tollen som sto igjen førvi var tilbake i Norge, og merkelignok så gikk dette greit og.På turen videre hjem var det joenkelte som syntes det var godtmed en middagsblund som undertegnede.Vi var tilbake til utgangspunket,Sentralbanestasjonen i Trondheim,seint utpå ettermiddagen,og alle som var med syntes dettevar en topp tur. Av en eller annenmerkelig grunn så haddestudieleder glemt? å ta med segfotoapparat på denne turen, såher er det Inger Jorid som hartatt disse fine bildene.Vi i styret A.L.F avd. Sør-Trøndelagretter en stor takk til Karlog Randi for en kjempefin tur.Bjørn BrustadSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no25


Nytt fra lokallageneSeminar på Savalen for A.L.F Sør-TrøndelagDet var en spent og lystig gjengpå 28 stykker som drog på seminarsøndag 11. oktober til SavalenFjellhotell med Klæburuten.Vi fikk en hyggelig mottagelseav eierne på hotellet med kaffeog kaker. Om kvelden hadde vimiddag og underholdning, ogdans ut i de små timer for desom ønsket det. Hotellet haddeen flott avdeling med badebassengog spa m.m., og det blebenyttet av mange av oss når detvar en ledig stund.Mandag hadde kurslederne EmilWærnes og Bjørn Brustad eninnføring i definisjonen av likemannsarbeid.Vi hadde invitertJan Arne og Grethe Dammen tilvårt seminar for å høre hvordanlikemannsarbeidet fungerte ogble drevet i A.L.F Buskerud.Jan Arne hadde flere innlegg foross. De var meget lærerike ogdet ble god dialog med salen. Ipausen besøkte vi Nissehuset,som hotellet hadde bygget påstedet, og vi fikk en smak av julav nissen sjøl. Etter lunsj drogvi ned til Alvdal på Aukrustsenteretmed film og innføringi Kjell Aukrusts verden. Allesyntes det var veldig artig oglærerikt. Resten av dagen gikkmed til div. aktiviteter og samtalermed hverandre. Om kveldenvar det middag og allsangfor alle hotellets gjester. Vi fikkogså A.L.F-sangen med på programmet,og den slo godt an.Hotellet laget også en rekeaftenog lyskveld for alle sine gjestersom fikk stemningen på topp.I vår avdeling har vi fått en delmedlemmer med diagnosenKols, så på tirsdag hadde viforedrag av Johan Rodenburgfra Røros Rehabiliteringssenterom dette.Interessen var stor blant våremedlemmer og det var mangespørsmål fra dem å besvare.Etter lunsjen var det hjemreise.På bussen hjem var alle enigom at det hadde vært et flottseminar, både med opplegg oginnhold.Unni JensenSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no26


Nye medlemmerSyndrom ønsker alle nye medlemmer velkommentil Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)Offshore 0Oslo 7Akershus 2Østfold 1Hedmark 2Oppland 1Buskerud 8Vestfold 3Telemark 0Aust-Agder 6Vest-Agder 4Rogaland 2Hordaland 7Møre og Romsdal 4Sogn og Fjordane 0Sør-Trøndelag 15Dette er nyinnmeldte frem til 23.11.2009.Nord-Trøndelag 8Nordland 2Troms 3Finnmark 0Totalt i år 75Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no27


Advokatfirmaet Nidaros DAMNAHar du fått helseplager somfølge av jobben?Ring oss for å høre om du kan hakrav på erstatning!Vi har spesialisert oss på slikesaker gjennom 15 år.Advokat Ivar Chr. AndersskogAdvokat Bjørn M. BrautiAdvokat Robert HelbergAdvokat/MBA Hasse BenbergAdvokat Knut MeltingAdvokatfullmektig Mads MidelfartAdvokatfullmektig Marit FigenschauAdvokatfirmaet Nidaros DA, Kjøpmannsgt. 19, 7013 Trondheim, NorwayTelefon +47 73 87 99 99 - Telefaks + 47 73 87 99 98E-post: post@nidarosda.no - www.nidarosda.noMer HMS med YARAToksisk gass kan utgjøre en betydelig kjemisk helserisiko i mange arbeidssituasjoner,Yara tilbyr Nutriox®-konseptet som består av:RådgivningVi tilbyr individuell rådgivning, seminarer og foredrag for å øke kunnskapen om årsaker, konsekvenserog mulige behandlingsmåter av meget toksisk gass som hydrogensulfid (H 2S) med relatert risiko forlukt og korrosjon.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no28www.yara.noKartleggingTilstrekkelig dokumentasjon av gasskonsentrasjonen er nødvendig for å være i tråd med arbeidsmiljølovenog for å bestemme riktig tiltak. Vi tilbyr kartleggingsprosjekter som innbefatter befaring, utleie avmåleutstyr og kartleggingsrapporter.BehandlingAvhengig av situasjonen vil vi anbefale behandling av de underliggende årsakene. Det er ofte nødvendigmed kontrollert dosering av tilsatsstoffet Nutriox® som biologisk hindrer gassdannelse i avløpsvann,slam og annet avfall. Nutriox® er en høyren, ikke merkepliktig nitratløsning som produseres i Norge.Hvis du er interessert i mer informasjon kontakt oss på telefon 24 15 70 00


LikemannsbåtenHallo igjen alle sammen!Ja, nå er vi inne i årets mørkeste måneder og dagjør det godt med mye lys. LEVENDE LYS.Uansett vær, føre og mørketid, seiler likemannsbåtenvidere.Jeg har tenkt mye på hvor viktig det er å være engod likemann og veileder og vil dele noen av dissetankene med deg. Min mann Svein har seilt utenriksi alle år. Når de kom til vanskelige farvannmåtte de ha en los om bord. Det vil si en kjentmanni området.Han var om bord til de var trygt i havn.Slik er det også å være veileder i A.L.F. Først måman ha gått den lange veien gjennom sin egen sak,så kan man gå tilbake og lose den som trenger detgjennom utredninger ved Arbeidsmedisinsk avdelinger,Nav, spesialisterklæringer o.s.v.Den viktigste jobben er å ha en god yrkeshistorikkog god advokathjelp. Uten en grundig yrkeshistorikker det omtrent umulig å komme gjennomnåløyet.Vil samtidig takke Jan Bjørn Isaachsen for alt godtsamarbeid og hans gode kunnskap og erfaring idisse sakene. Han er jo Skipperen om bord i Likemannsbåten,vi er hans mannskap.En god los hopper ikke av skuta når det blir formange skjær og hindringer. Da er det viktig ogholde hodet kaldt og hjertet varmt.Det gjør utrolig godt når man til slutt kommergjennom de verste hindringer og skjær, og manbegynner å skimte land i det fjerne.Det handler om ikke å gi opp, men samtidig hvileseg og hente krefter mellom stormene, og tilsluttvil rettferdigheten seire.Vil med dette sende lys og varme tanker til alledere- jeg har fått følge på denne veien, og til alledere andre A.L.F-ere med ønske om en riktig GODJUL og et rettferdig og GODT NYTT-ÅRTa gjerne kontakt. Ikke sitt og føl deg alene.Sammen er vi sterke.Mange juleklemmer fra Marit Rokkones!ADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge Ambjørndalen(leder av fagrådet i A.L.F)Jane M. Ytreøy GrøndalenJulie Høydal DavikM.N.AE-mail: advokatfirmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no29


OKSYGENAv Rune Bergmann.runebergmann@yahoo.comTrekk pusten dypt inn å se hvorlenge du klarer og holde den.Vi tenker ikke særlig over dettemed oksygen til daglig, menmed denne lille øvelsen kan vialle få en påminnelse om hvorviktig oksygen er i vårt liv.den spesielle reseptorer i celleveggen.Disse reseptorene trekkertil seg negativt ladede oksygenatomersom er det cellenetrenger. Dette er måten oksygenetkommer inn i cellene på,betinget selvfølgelig av at det ernegativt ladede oksygenatomertilgjengelig på utsiden av cellen.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no30Isprøver som er tatt i Antarktisviser at vi lever i det lavesteoksygennivået som noensinnehar eksistert. Kroppene våre varopprinnelig skapt for et miljømye rikere på oksygen enn detvi har i dag. I tillegg til dette såhar vi også forurenset resten avplaneten til det ekstreme, ikkebare luften vi puster men drikkevannet,havet, jordsmonnet ogalt annet i vår vei. Som et resultatav alt dette ser vi det lavesteinnhold av næringsstoffer og dethøyeste innhold av miljøgifter iden maten vi spiser.Hva har så dette med oksygenå gjøre vil du kanskje tenke.Saken er ganske enkelt den atvåre kropper har en innebyggetevne til å reparere seg selv påalle nivåer. Men for at dette skalkunne skje så trenger den renog god næring til alle prosesser.Vi har alt sett på viktigheten avrent vann og nå skal vi se mer påoksygenet.Oksygen er helt essensielt ialle kroppens prosesser på allenivåer. Når en celle trenger meroksygen til den forbrenningensom foregår ved omdannelsenav næringsstoffer til energi ellertil å brenne opp avfallstoffer,giftstoffer, virus, bakterier, soppeller andre parasitter så åpnerI dagens samfunn er det ikke såmange mennesker som er fulltoksygenet. De av oss som hararbeidet mange år i en atmosfæreav løsemidler, oljedamp ellermange andre former for giftigegasser stiller dessverre langtnede på listen over de som hartilfredsstillende tilgjengelighetav oksygen til kroppens celler.Hva som skjer i cellene når deter for lite oksygen kan sammenlignesmed hva som skjer om duhalvveis tetter igjen luftinntakettil motoren på bilen din. Den vilmiste sin kraft, den vil begynneå sote og den vil ikke kunne fyrepå alle sylindrene som den skalog vil derfor sote mer og mer,helt til den bryter sammen ogstopper helt.Rune BergmannVel dette høres riktig så deprimerendeut og det er det ogsåbortsett fra at det er en god delting man kan gjøre for å bedresituasjonen. Masse rent vannsom jeg har nevnt før, inneholderstore mengder oksygen.Forandre dietten til å inneholdemaksimalt av frisk frukt ogfriske grønnsaker som brennerrenere i kroppen enn pizza oghamburgere og inneholder langtflere næringsstoffer og enzymerenn boksemat og TV- middager.Moderat mosjon og positive tankerhjelper også langt mer ennfolk flest er klar over.Og så tilbake til oksygenet. Detførste vi kan gjøre er selvfølgeligå legge merke til hvordan vipuster for de fleste av oss harlagt oss til dårlige vaner i såhenseende. Ved gradvis å leggeseg til en vane med å puste dyptinn, etterfulgt av fulle utåndingervil kunne hjelpe veldig mye.Det å bevege seg utendørs i friskluft burde være en selvfølgemen selv det kan være vanskeligfor mange å finne rett utenfordøren i disse dager. Likevel kandet være verd innsatsen med entur ute i naturen, i skogen ellerved sjøen og riktig fylle oss oppså ofte vi kan.Videre finnes det en hel del forskjelligeformer for oksygenterapierhvor noen er bedreegnet enn andre og ikke alle erlike anvendelige eller tilgjengeligefor hvermann.Ta en tur til legen å be om enoksygenbeholder med pustemaskeså finner du fort ut hvorvanskelig det er om du ikke althar langt fremskredet kols elleremfysem. Ikke er dette helt uten


ivirkninger heller for oksygenav den typen kan lett gjøre merskade enn nytte om det ikkebrukes riktig.Tingen er at ren oksygen brenneropp det den finner av virus,bakterier, sopp, tungmetaller,giftstoffer og syke og utslitteceller. I denne prosessen somegentlig er bra blir det så frigjorten mengde positivt ladedeoksygenatomer som også kallesfor frie radikaler. Disse frieradikalene er veldig skadeligefor kroppens prosesser og børunngås i størst mulig grad.En sunn kropp klarer å produseretilstrekkelig med antioksidantertil å beskytte cellene motdisse frie radikalene. En svekketkropp klarer ikke å holde følgemed den tiltagende økningen avfrie radikaler og går raskt ned ien nedadgående spiral.Selv har jeg prøvd ut mangeformer for antioksidanter oghar en skoeske full av forskjelligetyper som lovet alt muliggodt men som kroppen min rettog slett ikke klarte å håndtere.Masse penger koster det også,som sikkert noen og enhver harfått erfare.Jeg har imidlertid funnet etprodukt som virker utrolig bra.Selv etter å ha tatt det i 8 månederhar jeg enda ikke funnet endårlig bivirkning. Dette produkteter et kosttilskudd som heterCellfood. Det finnes flere varianterpå markedet under andrenavn men etter å ha prøvd flerehar jeg funnet Cellfood til åvære den beste så langt.Det må innrømmes at jeg føltemeg litt snytt når jeg pakket utmin første flaske med Cellfoodsom jeg hadde bestilt på internettfra England. En bitte litenplastikkflaske ikke mer en 9 cmhøy til den nette pris av godtover 200 kroner virket ved førsteøyekast som den rene svindel.Vel, tenkte jeg, gjort er gjortså nå er det bare å prøve det.Etiketten på den lille flasken saat jeg skulle dryppe 8 dråper i etglass rent vann 3 ganger daglig.Enkelt og greit 8 dråper skalbli tenkte jeg og gulpet i megde dyre og edle dråpene. Smakenvar helt i orden den, vannetsmakte omtrent som et glassvann med et par sitrondråper i.Etter en halv time fant jeg ut atde 8 dråpene var langt kraftigerekost enn det jeg først haddetrodd. Jeg fikk en detox-reaksjonså jeg nesten ikke kunneholde meg på bena og i de nestepar dagene satte jeg til livs massevisav rent vann UTEN dråper.Dernest fant jeg ut at det varbest å sette meg inn i hvordandette vesle kruttet virkelig virketog det var en imponerende lesning.Faktum er at Cellfood eren høykonsentrert og superladetoppløsning som inneholder 78ioniske/collodiale sporstoffer ogmineraler i kombinasjon med34 enzymer, 17 aminosyrer ogoppløst oksygen som er produserti en helt spesiell reaksjonsprosess.Blandet ut i vann og drukketblir en stor mengde negativtladede oksygenatomer frigjortinne i kroppen og disse trekkesraskt mot og forbinder segmed de frie radikalene som erpositivt ladede oksygenatomer.Denne forbindelsen blir da tilfullverdig oksygen som vi nåvet kan brenne opp og bryte nedgiftstoffer, virus og bakterier ifleng.I denne prosessen skaper de nynæring som alle av kroppensceller drar nytte av, selv nårde kombinerer seg med det viregner for avfallstoffer. EksempelvisOksygen + nitrogen +karbon + hydrogen = proteiner.Oksygen + karbon + hydrogen=karbohydrater. Oksygen + hydrogen= vann. Alt i alt det somskal til for å skape nytt liv.For den som vil vite mer omoksygen og alle tilgjengeligeog utrolig effektive kurer sombenytter oksygen i en eller annenform vil jeg anbefale boken“Flood Your Body with Oxygen”av Ed McCabe. Vil du ikkekjøpe boken kan du sjekke uthttp://www.oxygenhealth.comfor ganske mye gratis informasjonog video.Den raskeste og rimeligste leveringenav Cellfood har jeg selvfått fra http://www.toolsforenergy.com.Helt til slutt må jeg si at dersomdu har vært utsatt for en delkjemikalier eller andre giftstoffereller plages med SystemiskCandida kan det være lurt å begynneforsiktig med 2-3 dråpermed Cellfood og gradvis økedosen litt etter litt. Dette er fordiCellfood brenner opp så myeurenheter i kroppen at nyrenekan ha vanskelig for å ta unnaalle avfallstoffene om du går rettpå full dose og det er også veldigviktig å drikke rikelig medrent vann.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no31


Hovedstyret i A.L.F ønsker alle medlemmerog tillitsvalgte en riktig god julog et godt nytt år!ADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 12 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:Alminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteVåre advokater:* Helge Wigemyr * Johan F. Gjesdahl* Reidar Wangensteen * Ivar Sveen* Solveig Løhaugen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Erik Ottemo* Kai Knudsen * Inger Johansen* Sverre Ellenes * Ronny Chr. HåkonsenTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Redaksjonen takker alle sine lesere ogbidragsytere for året som har gått,og ønsker alle en god jul og et godt nytt år!Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSANDSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no32ADVOKAT IDAR HEGSETHTRØADVOKAT LIV GRØTTEPERSONSKADER • PASIENTSKADER • YRKESSKADERERSTATNINGSRETT • FORSIKRINGSOPPGJØR • FRI RETTSHJELPTLF 74 83 43 60E-post: idar@advokat-kontoret.noBesøksadresse: TorgkvartaletPostadresse: Postboks 306, 7501 Stjørdal


Her er koder for registrering i grasrotandelen (Norsk Tipping).Ta med koden eller org.nr. og registrer laget ditt.Følg med på A.L.Fs nettsiderwww.alfnorge.noSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no33


Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føresvidere ut i kroppen via blodbanen. Mange løsemidlerhar evnen til å trenge gjennom huden og føres vidererundt i kroppen. På grunn av halveringstiden blir organiskeløsemidler lagret i kroppens fettvev og kanforvolde skade i hjerne og nerve- cellene. På grunn avsine kjemiske egenskaper kan de over tid skade sentralnervesystemet.De kan også skade slimhinner ogindre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeideri bilbransjen, f. eks. med oppretting, billakkering ogbilglass, kommer i kontakt med isocyanater gjennomkjemikalier, lim og lakkprodukter. Dessuten vet man atisocyanater frigjøres ved oppvarming. Dette er spesieltaktuelt ved sveising og annet mekanisk arbeid somutvikler varme og som foretas på lakkerte og andre behandleteflater. Det har lenge vært kjent at kontakt medisocyanater kan medføre akutte og kroniske helseskader,som for eksempel lunge- og hudsykdommer. Nyereforskning har vist at dette problemet sannsynligvis ermye mer omfattende enn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utvikletMCS. Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammesreagerer med sykdomssymptomer på kjemiske stoffer,selv i meget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrerrelativt ofte sammen med andre helseskader, somfor eksempel løsemiddelskader, astma og skader påslimhinner.De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til brukav helseskadelige stoffer, får dette store konsekvenserfor familien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddessituasjon og kan i mange tilfeller medføre til psykiskebelastninger for alle, i tillegg til sykdommen. Det er derforviktig at de pårørende, sammen med den skadde,blir informert om hva en løsemiddelskade eller annenkjemisk helseskade innebærer, hvorfor den skadde harendret personlighet og hvordan en best skal takle envanskelig familiær situasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilretteleggefor en større forståelse og kunnskap omkring denneproblematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanligat den skadde isolerer seg, og ofte er det ektefellensom må representere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sinektefelle og øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2008Kr 300,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 150,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no35


ISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOBSyndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no36A.L.Fs lokallag og kontaktpersonerAkershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noLagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FE-post: helseskader@nhf.noHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordaland lag av A.L.FLeder Fred Gunnar EideHylkjebakken 12, 5109 HylkjeTelefon: 55 24 88 24Mobil: 99 35 88 86E-post: fgu-eid@online.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordland lag av A.L.FKontakt: Haldor SolhaugBurmaveien 21, 8640 HemnesbergetTelefon: 75 19 31 39Mobil: 91 68 40 59Kontakt: Karl GrønningsæterTjønnvegen 3, 8610 Mo i RanaTelefon: 75 13 10 94Mobil: 90 94 21 06Nord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Svein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noOppland lag av A.L.FNHF InnlandetTelefon 61 10 83 10E-post: helseskader@nhf.noOslo lag av A.L.FLeder Geir WernerNorderhovgt. 34 B, 0654 OsloMobil: 92 82 06 75E-post: alfoslo@nhf.noA.L.F Offshore EkofiskRessursgruppeLeder Øystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon: 55 10 70 35Mobil: 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netNestleder Jan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandMobil: 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noRogaland lag av A.L.FNHF SørvestKokstadveien 46 B, 5257 KokstadTelefon: 55 11 99 50E-post: nhf.soervest@nhf.noSogn og FjordaneKontakt: Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Grethe LianIlsvikveien 21B, 7018 TrondheimMobil: 40 47 28 02E-post: grlian@online.noTelemark lag av A.L.FKontakt: Else AndrènPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon: 77 63 95 96Mobil: 90 74 95 99E-post: leif.morland@online.noVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@online.noVestfold lag av A.L.FLeder Trond Tore CeebergLiaveien 21, 3158 AndebuE-post: ceeberg@online.noØstfold lag av A.L.FKontakt: Terje RisebergLøkkekroken 20, 1815 AskimMobil: 95 14 49 51E-post: prodanlegg@gmail.comA.L.F Internasjonal, SpaniaRune BergmannApartado 122, 03581 Alfaz PlayaAlicante, SpaniaTelefon: 0034 - 96686 6005E-post: runebergmann@yahoo.com

More magazines by this user
Similar magazines