Kvinner Sammen Nr. 1-2009 - Fokus

fokuskvinner.no
  • No tags were found...

Kvinner Sammen Nr. 1-2009 - Fokus

Byen er Kunming, provinshovedstadi Yunnan, en av Kinas fattigere provinsersom ligger klemt inn mot tibetanske fjell oglaotisk jungel i sørvest-Kina, tre og en halvtimes flytur fra Beijing.– På ungdomsskolen begynte jeg åinteressere meg for kunstfaget, men dajeg gikk ut av videregående var jeg usikkerpå hva jeg ville. Til sist søkte jeg og envenninne kunstakademiet sammen.Begge kom inn.Unge i Kina, spesielt i byene, er del av denglobale kulturen, hører på lik musikk, går ilike klær og ser de samme filmene. I størreog større grad bryter de også med tradisjonellekjønnsrollemønstre.I kulturskvisMens vi snakker, kommer folk inn og slårseg ned i sofaen. Her er det åpne dører.Siden Lifen ble sendt fra landsbygda, harhun bodd 13 år i Kunming. Det er her hunhar vennene sine, her og i Skandinavia.Hun legger ikke skjul på at hun føler segnesten fremmed i forhold til kulturen ilandsbyen.Lenge nølte Lifen med å gå ut i arbeidslivet.Selv etter at hun var ferdig med akademiet,tvilte hun på at hun ville jobbe somkunstner. Istedet havnet hun i 2005 påHyllie Park Folkehögskola i Sverige. Pussignok uteble det store kultursjokket.– Vi unge i Kina er del av den globalekulturen, hører på lik musikk, går i likeklær, ser de samme filmene. I tillegg haddejeg jobbet i tre og et halvt år i Nordica, ogvar blitt kjent med skandinavisk væremåtegjennom de mange kunstnere og kulturutøveresom stakk innom.I Sverige fikk Lifen plutselig massefritid, og hun tok opp malingen, og videokunst.Hun har blitt en nøkkelperson ikunstmiljøet i Kunming, og har også stiltut, både i Kina, Norge og Sverige.Kvinnelivi turbo-KinaSpranget fra de kjedelige Mao-dressene til dagens Kinamed alle vestens kommersielle verdier er gigantisk.Lipgloss, sexbutikker og fashionshows er blitt dagligkost, til noens glede – og andres forargelse. Med pål asset fulgte imidlertid også en ny åpenhet mellomkjønnene. Hvordan opplever unge kvinner denneendringen? Og hva drømmer de om?Tekst OG foto:B. MiRee Abrahamsen,statsstipendiat, utsendt avNorges forsknings rÅd vedYunnan UniversityLiu Lifen (29) sitter midt i det store atelieretsitt, bare et steinkast fra Nordica,der hun snart skal organisere en utstillingfor kvinnelige kunstnere i Kunming. Påbordet står et askebeger, en kopp og enrekke krukker med te, deriblant provinsensberømte pü’er-te. Lifen er en lang, ettertenksomkvinne, men bak roen finnes enoverraskende styrke og vilje.– Jeg kommer fra en landsby, Shilin,der de færreste har utdannelse. Mor eranalfabet og far avsluttet utdannelsen sinetter grunnskolen, men han interesserte segfor arkitektur, og tok opp faget siden. Heltutenom vanlig skikk og bruk, ble søsterenmin og jeg sendt til byen for å studere.Et likestillingssprangLifen er ikke redd for å kreve sin plass, ogsynes det er naturlig at hun skal ha likekarrieremuligheter som en mann.– I min generasjon er det stor likhetmellom kjønnene. Men jeg mener at kvinnerog menn alltid vil spille ulike roller.For eksempel så bør menn ta seg av detunge gjøremålene, da føler man seg godtbehandlet. Jeg så en parallell i Sverige engang jeg var ute og handlet med mine vertsforeldre.Da jeg tilbød meg å hjelpe manneni huset med bæringen, ble han faktisklitt forundret. Han hadde ikke forventet enslik gest fra en jente.Lifen sier at likestillingen i Kina hargjort store sprang framover i løpet av fågenerasjoner.– Blant min foreldregenerasjon er detmenn som tar avgjørelsene, og for dem vardet naturlig at det var mannen som skulleut i arbeidslivet. Her er det viktig å skillemellom by og land. I landsbyen min erdet ingen som har lært å tenke over dissespørsmålene. Men i byene har man alltidvært mer opptatt av utdannelse, pressetpå ungene er større, foreldrene ønsker atungene skal få en god stilling – og dermedsikre foreldrene en sikker alderdom. Her servi at ettbarnspolitikken kan ha bidratt til enstørre balanse mellom kjønnene. Er man iby, og har ”bare” en datter (på landet fårbøndene en ekstra sjanse til å få en sønn,hvis førstefødte er jente. journ.anm), er dethun som må sikre inntekten når foreldreneblir gamle.!– I min generasjon er det stor likhet mellomkjønnene. Men jeg mener at kvinner og mennalltid vil spille ulike roller, sier Liu Lifen.Stanser utviklingen?Lifen som bor hjemmefra føler kanskje etstikk av dårlig samvittighet? For å hjelpehusholdningen hjemme, selger hun håndlagdesko som moren lager, og senderpenger hjem. Hun viser meg en kiste fullav tøysko.– Det tar mor to uker å lage et par, sierhun og viser meg forskjellige farger.For det får hun et par hundre kroner.Det er ikke mye. I byene kan man nokslå seg opp, men på landsbygda er detlangt fra turbokapitalismens glansbildevirkelighet.8 Kvinner Sammen 1 2009 Kvinner Sammen 1 2009 9


På Wikigenders oppslagsside om likestillingi Kina (Gender Equality in China),understrekes det at selv om det har værtmange positive trekk i utviklingen, ser detnå ut som om den økonomiske utviklingenfaktisk forårsaker en viss tilbakegang forkvinnene, spesielt for de som bor i landligestrøk. Kvinner synes å bli diskriminerti arbeidsmarkedet, og de er lite politiskaktive. Kun 20.3 prosent av parlamentsmedlemmeneer kvinner.På hjemmebane har likevel ettbarnspolitikkengjort familien til en liten enhet,og mor og far blir oppmuntret til å løsespørsmål om barnets helse, oppdragelse ogutdannelse i fellesskap. I skilsmissesakerer det vanligst at moren får ansvaret forbarnet, men det er ingen regel, og finnerretten det for godt at faren er bedre rustettil å ta seg av barnet, kan ansvaret likegjerne falle på ham.KvinneunderskuddLifen tenner en røyk.– Blant mine jevnaldrende diskuterergutter og jenter problemene sammenfør man tar en avgjørelse. I disse dagerforetrekker også menn at kvinner er ute iarbeidslivet. Livet i Kina er blitt dyrt. Deinnser at livet er lettere med to lønninger.Tidligere var det kanskje slik at menn bleforetrukket som arbeidstakere, men nå erdet hipp som happ. Det er ikke tvil om atulike kulturer utenfra også har hatt storpåvirkning på denne utviklingen.Det offisielle Kinamener…I dokumentet «Gender Equality and Women'sDevelopment in China», som man finner pånettsidene til Permanent mission of thePeople’s republic of China to the UnitedNations office at Geneva and other internationalorganizations in Switzerland, understrekesdet at kvinner og menn har likerettigheter, nedfelt i konstitusjonen.Videre sier man at staten har utarbeidet spesielleretningslinjer i forhold til å ta hensyntil kvinners rolle i den fremtidige økonomiskeog sosiale utviklingen. I den todeltenasjonale handlingsplanen Outline for theDevelopment of Chinese Women viser manhvordan man planlegger å gjennnomførePlatform for Action – en veiviser mot likestilling,vedtatt 1995 i Beijing. Siden mangeav målene i den første delen er oppnådd,offentliggjorde staten i 2001 hva man viljobbe med frem til 2010. Her nevnes 24konkrete mål innen seks områder der kvinnersposisjon skal forbedres; økonomi, jus,miljø undervisning, beslutningsprosesser ogadministrasjon og helse.Lifen har en storesøster og en lillebror.Hun er selv født før ettbarnspolitikken trådtei kraft i 1979, broren etter – og måttedermed skattes for.– Ja, han kostet rundt 10.000 yuan,sier Lifen med en filosofisk liten latter.At de er tre gjør at fremtiden ser lettereut enn for mange. Lifen og søsterener i byen, broren hos foreldrene. Lifensbondeforeldre, som ikke egentlig har noeninntekt, men lever av den maten de dyrker,kan ikke forvente seg pensjon, ellernoen spesiell annen støtte om noe skullegå galt.– Far, for eksempel, har diabetes, menforsikring. Uten forsikring ingen støtte. Manhar rett og slett ikke råd til å bli syk.Folk i Kina vil tradisjonelt sett ha gutter.Kvinner giftes jo bort, og hadde man bare ettbarn, eller bare jenter som kanskje ikke fikkjobb, ville alderdommen bli problemfylt.– Det finnes fremdeles steder der folktenker at det å få en datter er å misteansikt, sier Lifen.Og det på tross av at Kina nå har etenormt overskudd av nettopp menn. Pågrunn av kjønnsselektiv abortpraksis, viltusener av menn aldri få oppleve å gifteseg. Det er rett og slett ikke nok kvinner.Fra husfrue til filmstjerneSpranget fra livet i landsbyen til storbyliveter enormt. Blankpussede vinduerfrister med alskens, Maos lille røde erfor lengst byttet ut med håndbok i franskI dokumentet sier man at kvinner blir oppmuntretav den kinesiske stat til å startesine egne foretak, og det gjøres konkret vedå gi dem fordeler når det gjelder opplæringssubsidier,små etableringslån, og ved å gikvinner skattefritak og skattelette. I tillegghar man åpnet arbeidskontor som henvenderseg til kvinner, gir dem opplæring, og søkerå overvåke arbeidsplasser for å slå ned påkjønnsdiskriminering.I 2004, var det registrert 337 millionerkvinner i arbeid i Kina, noe som utgjør 44.8prosent av den totale arbeidstokken, hvorav42.27 millioner av disse var kvinner i arbeidi urbane strøk, noe som igjen utgjør 38.1prosent på nasjonal basis.Mer informasjon om dette:Permanent mission of the People’s republicof China to the United Nations office atGeneva and other international organizationsin Switzerland:http://www.china-un.ch/eng/bjzl/t210715.htmmanikyre. I dag heter det fra offisielthold at Mao hadde 70 prosent rett, og30 prosent feil. Men mange bryr seg ikkelenger om Mao og hans ideer om masseneog det kollektive. Individet krever stadigmer plass til fordel for det store fellesskapet.Hva drømmer unge kvinner om i etslikt samfunn?Lifen ler litt før hun svarer.– Den høyeste målestokken for suksessi dag er å være filmstjerne. Unge jenterdrømmer om dette; berømmelse, penger,ære. Det er det ypperste bevis på karriere.Personlig tenker jeg ikke mye over slike mål,og føler meg så langt fra Beijing av og til –jeg vet lite om den berømte Beijingoperaen,kulturen og maten er annerledes. Livet i destore byene er et annet liv. Det som er sikkerter at dagens kvinneideal, er galakser fratidligere ideal. Tidligere var det om å gjøreå fø masse barn, være husfrue, kunne lagemat og være en god oppdrager. Kvinnene laære i å få dette til, sier Lifen.– Holdningene til kvinner er også forandret.Kroppen har blitt et middel. I åttiårenebegynte man å arrangere skjønnhetskonkurranser.I begynnelsen synes folk det varmerkelig, ja rett og slett skamfullt. Nå slossman om å få være med, sier hun tørt.Seksuell revolusjon?Tradisjonelt har kyskhet og tilbakeholdenhetvært idealet når det gjelder kvinner ogseksualitet i Kina. Selv om det er storeforskjeller på by og land, er det utroligeendringer Kina gjennomgår også på dettefeltet. I den kanadiske dokumentaren«China's Sexual Revolution», kan man sehvordan sexbutikker og markeder spretteropp som paddehatter, den frilynte jentaMuzumei stønner seg gjennom sine egneorgasmer og rett inn i den kinesiske dagligstuavia nettet. Selv om det til enhvertid sitter tusenvis av mennesker og sensurerersider med den slags innhold, finnesdet alltid smutthull.Om utdannelsePå All-China Women’s Federation hjemmesiderkan man lese at utdanningskløftenmellom menn og kvinner stadig reduseres,dessuten synker stadig prosenten av analfabetisme.I 1995 var den totalt på 17%(hos kvinner 24%, menn 9%), mens i1999 hadde tallet sunket til 15 prosent avden totale befolkningen (22% av den kvinneligedelen, hos menn fremdeles 9%).Mer om dette:http://www.women.org.cn/english/english/fact/mulu.htmLiu Lifen har forlatt landsbyens tradisjonelleliv, og synes det er naturlig at hun skal halike karrieremuligheter som en mann.Men er disse ekstreme forandringenenoe som gjelder mannen i gaten?– Eldre snakker ikke mye om sex, mensde unge søker til nettet der alt er å finne.Man snakker ikke om sex med foreldrenesine, kun til venner, og da fortrinnsvis tilvenner av samme kjønn. På skolen harman god og grundig seksualundervisning,men elevene er for sjenerte til å diskutereemnet der. Det er nok mer åpenhet rundtsex i Skandinavia. Jeg husker en gang iGøteborg, jeg gikk forbi en sexbutikk, ogjeg undret meg over at den lå der så åpenti landskapet – som et supermarked! I Kinaer det masse slike butikker, men de liggergjemt, man har en spesiell dør og blendedevinduer, folk er redde for å tape ansikt.Kundene på innsiden er skamfulle. Nårdet gjelder åpne eksponeringer, slik somMuzumeis kringkasting av sin egen seksualitet,mener jeg at det ikke er bra. Kanskjedet er fint for henne personlig, men jegsynes offentligheten skulle skjermes. Det erfremdeles noen ting som bør forbli private,hemmelige, slår Lifen fast.Drømmer om «vanlig liv»Lifen har en kjæreste, foreløpig ukjent forforeldrene hennes. Han er en 23 år eldreskulptør. Lifen forteller at det er fint å haen partner som holder på i samme bransje.Hun tenner seg nok en røyk.Det har blitt ettermiddag. Lifen måmale videre, og så må hun av gårde for åordne med den store utstillingen som snartskal rigges. Dessuten skal hun snart ut ogreise igjen. Lifen har mange mål, og lar segikke stanse. Hun innrømmer at det ikkealltid er enkelt økonomisk.– Neste år må jeg leie ut deler av atelieretmitt. Jeg er heldig og har fått leie detflotteste studioet i hele bygget, men jeg village et artist-in-residency-program her, ogjeg har nok plass til minst en kunstner til,sier Lifen og stumper røyken.– Jeg må holde opp med dennerøykingen. Jeg er snart 30, og vil ha barn,vet du. Lifen tenker litt, før hun fortsetter:– Jeg vil gjerne gifte meg, ha barn ogfamilie. I Kina er jeg nok litt spesiell. Jegvil være vanlig. Ha et vanlig liv.Yunnan og KunmingKunming er provinshovedstad i Yunnansom ligger sørvest i Kina. Byen er relativtbeskjeden i kinesisk målestokk, med eninnbyggermasse på knappe en million.Yunnan huser 26 av Kinas 56 minoriteter,og byen preges til en viss grad av etniskeinnslag. TCG Nordica er et internasjonaltgalleri og kultursenter i Kunming. Gallerietarrangerer flere kulturmøter i alle sjangremellom de stedlige kulturorganer, somfor eksempel Yunnan Provincial Museumog Yunnan Arts Institute og institusjoneri Skandinavia. De er også opptatt av åprofilere minoriteter, uansett bakgrunn.Nordicas formål er å øke den generellemultikulturelle forståelsen gjennom sineulike arrangementer.Kilder:Permanent mission of the People’s republicof China to the United Nations office atGeneva and other international organizationsin Switzerland:http://www.china-un.ch/eng/bjzl/t210715.htmhttp://www.women.org.cn/english/english/fact/mulu.htmAftenpostenWikipediaWikigender10 Kvinner Sammen 1 2009 Kvinner Sammen 1 2009 11


YtringLikestilling i krisetider:Et hav av nye muligheter?Finanskrisen har spredt seg raskt verden over de sistemånedene og fortsetter å ødelegge store deler avøkonomien. Krisens innvirkning er global, men effektene erforskjellige i ulike land og har ulik innvirkning på kvinnerog menns liv.!Tekst: Toiko Kleppe, FOKUSden vestlige delen av verden mister viI jobben. I utviklingsland havner de somallerede levde på eksistensminimum førkrisen i ekstrem fattigdom. I land som Indiaog Kina trues den nye middelklassen til ågå tilbake til den fattigdom de kom fra noentiår tilbake.Krisens innvirkninger har også forskjelligeeffekter på kvinners og menns liv, bådei I- og U-land. Hvordan kan vi se til at krisenskjønnsperspektiver ikke glemmes bort?Hvordan kan vi sikre at spesifikke krisetiltaktar hensyn til kvinners og menns ulikebehov? Kan krisen dessuten åpne opp fornye muligheter som styrker kvinners stillingog forandrer stereotype kjønnsroller?På FNs Kvinnekommisjon (Commissionon the Status of Women – CSW) i New York2–13. mars i år, var et av temaene «GenderPerspectives of the Financial Crisis.» 1 Detteble blant annet diskutert på et ekspertpaneltorsdag 5. mars, med Sakiko Fukuda-Parr (professor ved New School GraduateProgram in International Affairs, USA) ogStephanie Seguino (professor ved Universityof Vermont, USA) blant andre.– Å inkludere en kjønnsanalyse er smartøkonomisk politikk, og nå er tiden inne forå praktisere denne politikken. Dette var professorSeguinos hovedpunkt under ekspertpanelet.Kjønnsperspektivene på krisen eromfattende, særlig i forhold til den økendefattigdommen i mange land – men det erikke alltid at de blir synliggjort og tatt med itiltakskalkylene. Likviditetskrisen for mangebanker har for eksempel en negativ effekt påmikrokreditt-prosjekt som ofte har kvinnersom målegruppe. Matkrise er også et resultatav den økonomiske krisen og stigendepriser på drivstoff – disse effektene fallerpå kvinners skuldre, særlig i fattige familierhvor minst 80 prosent av inntektene oftegår til mat.Mange utviklingsland vil dessuten værepåvirket av minkende pengeoverførslerfra familiemedlemmer som bor i I-land.Pengeoverførsler gir kvinner større selvstendighetog kontroll over familien og ersærlig viktig for husholdninger hvor kvinnener eneforsørger, ikke minst i land hvor kvinnerhar begrenset eller ingen eierskapsrett.Studier i Afrika sør for Sahara viser at nårhusholdningenes inntekter minsker, økersansynligheten for at flere jenter vil blitatt ut av skolen. Hva risikoen for mindrebistand ville bety for mange utviklingslandkan en bare tenke seg.I rikere land har krisen også ulike innvirkningpå menns og kvinners velvære,ikke minst i forhold til arbeidsløsheten.Menn er vanligvis i en bedre posisjon til åparere krisetider. De har i snitt høyere lønnenn kvinner og mer ressurser. Den skjevefordelingen av omsorgsansvar mellom mennog kvinner begrenser også kvinners jobbmuligheter.Kvinner har mindre mobilitet ogmindre tilgang til arbeid utenfor hjemmetfordi de er pålagt den største byrden avhusholdnings- og omsorgsarbeid. I et globaltperspektiv utgjør kvinner dessuten flertalletav de som er «fleksibel arbeidskraft» – medandre ord de som er sist inn og først ut på enarbeidsplass. I krisetider betyr det ofte at deforblir utestengt av hele arbeidsmarkedet ogdet er derfor sannsynlig at enda flere kvinnervil bli tvunget inn i uformelt arbeid.I forhold til hvilke tiltak det er behov for,la panelistene stor vekt på at det offentligemå ha en kjønnsanalyse på alle investeringerog krisetiltak. Regjeringer i utviklingslandmed lite ressurser bør først og fremstinvestere i kvinners jordbruk. Ifølge Seguinoville det bety at produktiviteten i landbruketville stige med 10-15 prosent i en rekkeafrikanske land. Dette ville bidra til å økeden generelle produktiviteten i landet ogredusere matvareprisene. Å investere i kvinneligebønder er derfor en fordel for alle.Ikke minst må investeringer i skole oghelse ikke bli undervurdert, særlig for depositive effektene på kvinners situasjon.Seguino understreker i en artikkel at ressurssenetil økonomiske stimulanspakker måbrukes til å skape arbeid både for menn ogkvinner. Regjeringer bør ikke bare investere ifysisk infrastruktur som gagner byggsektoren,men også bevilge midler til sosial infrastrukturgjennom å investere i helse, utdanning,barnepass og andre sosiale tjenester. Dettevil skape arbeidsplasser for kvinner, sidendisse er kvinnedominerte sektorer, og det vildelvis være en buffer for kvinner, barn, sykeog eldre mennesker mot negative effekterav krisen. Utgifter på sosial infrastrukturbidrar dessuten til langsiktig økonomisktilvekst ved å øke produktiviteten. Det erderfor, som Seguino understreker, ikke bareen menneskelig investering, men det er godøkonomisk sans og fornuft.Dog glemmer både Seguino og henneskollegaer at å se verden med et kjønnsbevisstblikk er mye mer enn bare å sekvinners situasjon og muligheter. Om viikke begynner også å gi menn et kjønn,risikerer kvinnebevegelsen å grave sin egenskyttegrav hvor ordet kvinne alltid kommertil å være synonymt med kjønnskonseptet.Dette er ikke minst viktig i forhold til åanalysere makten og metodene til de som eransvarlige for krisen, som for det meste ermenn. Hadde vi for eksempel vært i dagenssituasjon om Lehman Brothers egentlighadde hett Lehman Sisters?, som NicholasKristof spurte i The New York Times. 2 Om viklarer å viser at ikke bare kvinner har kjønn,men også menn, kan vi være sikre på å sealle krisens innvirkninger.Finanskrisen skaper enorme utfordringer.Verdens ledere må i denne situasjonenikke skyve fra seg likestillingsproblemene itroen på at det kan vente til bedre tider.Isteden må de se at en kjønnsanalyse avproblemstillingen kan bidra til å løse finanskrisensnegative effekter. I tillegg skaperkrisen nye muligheter til å stille spørsmålstegnved stereotype kjønnsroller i alle landog kulturer.Egypt: Kvinner lærer selvforsvar motseksuell trakasseringS i d e b l i k k >>– Jeg var på vei hjem fra skolenda jeg ble overfalt, forteller 14år gamle Shaza Saaed. – Men nåhar jeg lært å forsvare meg selvog er ikke redd lenger. Jeg synesalle jenter bør ta et selvforsvarskurs.Shaza er en av mange kvinner i alle aldre som har meldt segpå kurs i selvforsvar. Seksuell trakassering er ikke et tema somdet åpent blir snakket om i det egyptiske samfunnet. I følge enundersøkelse fra Egyptisk senter for kvinners rettigheter (EgyptianCentre for Women’s Rights) uttaler 83 prosent av en gruppe på2000 kvinner at de har vært utsatt for en eller annen form fortrakassering. I en tilsvarende undersøkelse innrømmet 2 av 3menn at de hadde trakassert eller mishandlet en kvinne ved eneller flere anledninger. I følge Nihad Aboul-Qumsan som står bakundersøkelsen, legges skylden altfor ofte på kvinners utfordreneklesstil.– Flesteparten av de spurte uttalte at trakasseringen ikke villeskje dersom kvinner kledde seg mer sømmelig. Men når vi spurtekvinnene om hva de hadde på seg da de ble mishandlet, svarte 70prosent at de hadde hatt på seg hodeplagg eller hijab.Egyptiske kvinner rapporterer sjelden overgrepene i frykt foroffentlig utskjemming eller tap av ære for deres familier. Deter uansett liten sympati hos politiet for denne type saker. Menregjeringen har på sine innsett at dette er et problem, og et nyttlovforslag som kriminaliserer seksuell trakassering skal legges fremfor Parlamentet. Det vil da bli lettere for kvinnene og anmeldeforholdene. Kvinnene på selvforsvarskursene understreker imidlertidat det i tillegg er behov for en større innsats fra det egyptiskesamfunnet og en motreaksjon fra mennene selv.Kilde: BBC News, KairoGlobale finansledereadresser finanskrisenFinansiering for likestilling?r en, Sierra teller to, Leone: teller………..kvinner. Kvinners kraft. tilgang tilmakten – stemme for stemmeI Kailahun, Sierra Leone, den fattigsteregionen i ett av verdens fattigsteland, prøver kvinner å påvirke temaersom angår dem, ved å engasjere segi politikken. – Vi kvinner må arbeidefor endringer innenfor temaer somengasjerer og angår oss, sier MarieJalloh som er en av 17 kvinner iParlamentet.– Og vi er nødt til å ta avgjørelserbasert på kunnskap om våre liv,helse, utdanning, økonomi og engenerell styrking av kvinners rettigheter.Den eneste måten å få til det på er ved å komme imaktposisjon. Den internasjonale organisasjonen Oxfam arbeidersammen med lokale kvinnegrupper for å styrke deres politiskemaktposisjon. – Vi oppdaget at en av konsekvensene av krigen iSierra Leone er dårlig styresett og en ekskludering av marginalisertegrupper, sa Vrinda Dar fra Oxfam. – Uten et godt styresettvil ingenting fungere, så derfor bestemte vi oss for å arbeidefor en likestilt representasjon av kvinner i politisk lederskap.Programmet retter seg mot maktens ulike nivåer, fra administrativeenheter i myndighetsapparatet til lokale råd i distriktene, dermålet er å bryte ned barrierer for kvinners adgang til politikken.Les mer:www.irinnews.org/Report.aspx?Reportld=83393Teller en, teller to, teller………..kvinner. kraft.Burma: Skyggerapport til CEDAWI høst leverte burmesiske kvinneorganisasjoner(Women’s League ofBurma) sin første skyggerapport tilkomiteen for FNs kvinnekonvensjon(CEDAW commitee). I skyggerapportenkritiserer kvinneorganisasjonenedet burmesiske militærregime forikke å forstå definisjonen av kjønnsdiskrimineringog formålet med FNskvinnekonvensjon, og at militærregimetsmanglende anerkjennelseav den diskrimineringen burmesiske kvinner utsettes for i litengrad setter dem i stand til å iverksette tiltak som ivaretar kvinnersrettigheter.Hele skyggerapporten kan leses her:http://www.womenofburma.org/Report/IntheShadow-Junta-CEDAW2008.pdf1) S. Seguino (2009) «The Global Economic Crisis, Its Gender Implications, and Policy Responses» Paper prepared for Gender Perspectives on the Financial Crisis Panel at the Fifty-Third Session ofthe Commission on the Status of Women, United Nations, March 5 2009 - http://www.uvm.edu/~sseguino/pdf/global_crisis.pdf.2) 7. februar 2009 - http://www.nytimes.com/2009/02/08/opinion/08kristof.html?_r=212 Kvinner Sammen 1 2009 Kvinner Sammen 1 2009 13


Kjønnsroller i endringBeatrice Munah Sieh er Liberias politisjef,utnevnt av president Ellen Johnsen Sirleafi 2006. Foto: Sidsel E. Aas


nen måtte være en kvinne, og i 2007 bleden danske diplomaten Ellen MargretheLoj utnevnt til stillingen.Mary Robinson, tidligere presidenti Irland og FNs høykommisjonær forMenneskerettigheter, kommenterer denneepisoden i sin innledning.– Hun er en president som kan si det,og det er nettopp det vi trenger, politiskvilje, understreker Robinson og opp fordrerFNs medlemsland til å følge Liberiaseksempel i å kreve kvinners deltakelse ifredsbevarende prosesser.– Det er ganske sjokkerende at detfortsatt er så få kvinner representert, sierhun. – Det er ikke fordi det ikke finneskvalifiserte kvinner, men det har ikke værtpolitisk vilje til å gi kvinner denne typeposisjoner.kvinnene befinner seg når sikerhetsituasjonener vanskelig utenfor urbane strøk?Fortsatt store sårInnleder etter innleder under konferansen,legger vekt på viktigheten av å respekterekvinners menneskerettigheter, at kvinnerhar like muligheter og at sikkerhetsperspektiveti perioder med konflikt og voldmå ivaretas.Liberias kvinner tar ordet og gir uttrykkfor hvordan de opplever situasjonen.– Dere snakker om sikkerhet, menhva mener dere egentlig med det?, spøren kvinne som har reist fra landsbyenEllen Johnsen Sirleafsin flere mil unna. – En landsby, der95 prosent av kvinnene er enefor sørgerefor sine barn, hevder hun.– Hvem stiller mennene til ansvar,spør hun og skildrer en hverdag der hunmå reise tidlig hjemmefra og kommersent hjem fra markedet der hun jobber.I mellomtiden er barna alene hjemme ogmå klare seg selv. Ofte kan det innebæreat de er mer utsatt for seksuelle overgrep.Kvinnen forteller stille at to av døtrenehennes har blitt voldtatt.I løpet av den 14 år lange borgerkrigenble voldtekt bevisst brukt for å undertrykkemotstand og kue kvinner til å tjene hæren.til Monrovia etter invitasjon fra presidentEllen Johnsen Sirleaf og hennes finske kollega,president Tarja Harlonen. Hovedtemafor konferansen, eller det arrangørenestrengt tatt kaller et kollokvium medJohnsen Sirleaf og Harlonen som fellesmøteinnkallere, er kvinners deltakelse ifredsbevarende og fredsbyggende arbeid.– Vi er samlet her for å feire deninternasjonale kvinnedagen, vedtatt av FNfor flere ti år siden som en anerkjennelseav kvinners viktige bidrag til internasjonalfred og utvikling, sier Ellen JohnsenSirleaf i sin åpningstale.– Kvinner har gjort store framskritt iløpet av disse årene når vi ser på politiskdeltakelse og deres fremgang i økonomiskog politisk ledelse. Men fremdeles er detet stort gap mellom kvinner og menn,og en lang vei å gå før alle kvinner blirbehandlet likeverdig med sin mannligemotpart, legger presidenten til før hununderstreker at denne konferansen er etbidrag i å fremme kravet om kvinners likerettigheter og like muligheter i enhversammenheng. Og på den måten sikre at5o prosent av verdens befolkning har enmulighet til å bidra fullt ut i utvikling aven bedre verden for alle.Presidentens løfteEtter den blodige borgerkrigen som herjetLiberia på hele nittitallet, og drev 95 prosentav befolkningen på flukt, står presidentJohnsen Sirleaf overfor enorme utfordringer.Liberia er et av verdens fattigste land,«….å omforme et helt samfunn som fortsattslikker sine sår, vil ta tid….»!og med 85 prosent arbeidsledighet blirrisikoen for en oppblomstring av konfliktenansett for å være stor. Men det er allikevelmange som snakker optimistisk om stabilitetmed bakgrunn i den rollen Liberiaskvinner spilte og fortsatt spiller i arbeidetfor fred. Liberias kvinner var til slutt desom fikk en framdrift i fredsforhandlingenei 2003, en historie så sterkt dokumenterti filmen «Pray the Devil back to hell»som flere av deltakerne fikk se underkonferansen.– Presidenten er en av oss, syngerLiberias kvinner under den internasjonalekonferansen i MonroviaDa Ellen Johnsen Sirleaf inntrådte somAfrikas første kvinnelig president i 2006, lahun i sin tale vekt på at hun forpliktet segtil å styrke kvinners deltakelse i offentligebeslutningsorganer. I tillegg så sa hun athennes administrasjon vil styrke kvinnersrettigheter innenfor alle områder, blantannet gjennom lovverk som ivaretar kvinnersverdighet og slår ned på kriminellehandlinger kvinner utsettes for. Offisiellestatistikker viser at kvinner er representerti de ulike nivåene av nasjonalt lederskap.Kvinner innehar 17 prosent av plassene iSenatet, 12, 5 prosent i RepresentantenesHus, 31 prosent av ministrene og viseministreneer kvinner og 33 prosent avrepresentantene blant lokale myndigheterer kvinner. Til tross for denne fremgangen,blir det understreket fra presidentens sideat det fortsatt er viktig å få på plass mekanismersom sikrer kvinners kontinuerligedeltakelse i utviklingen av landet. I tilleggtil å sikre at deres bidrag i fredsarbeid ogfredsbevaring får en fremtredene plass.At hun mener alvor i å fremme kvinnersmaktposisjon i fredsbygging, visereksemplet der Johnsen Sirleaf sendtetilbake FNs første spesialutsending, enmann utpekt av FNs Generalsekretær.Liberias president krevde at denne perso­Positive rollemodellerEn gruppe kvinner som preger konferansen,utover de lokale vertinnene i sine flotteantrekk sydd av stoff med det liberianskeog finske flagget flettet i hverandre, er deindiske politikvinnene. Smilende stiller deseg opp til fotografering foran nysgjerrigeinternasjonale deltakere som har hørt myeom dem på forhånd. For første gang i FNshistorie utgjør kun kvinner en slik politienhetsom skal bistå det liberianske politieti samarbeid med FN. Formed Police Units(FPU) er en spesialtrenet politienhet somkan rykke ut på kort varsel når det oppstårakutte sikkerhetssituasjoner. De er tyngrebevæpnet enn vanlig politi og har oppgaverutover kun det å lære opp det lokalepolitiet.– De indiske kvinnenes tilstede værelsehar bidratt til å vise at kvinner har enviktig rolle å spille i etableringen avrettsvern for de sivile i en post-konfliktsituasjon, sier en representant fra detliberianske justisdepartementet og leggervekt på at kvinnene har stått fram sompositive rollemodeller der flere og flerekvinner i Liberia rekrutteres inn i politiet.En annen rollemodell er Beatrice MunahSieh, Liberias politisjef utnevnt av presidenteni 2006.Det er mange som mener at deindiske kvinnenes tilstedeværelse bidrartil å vise kvinner ikke bare som ofre, mensom helbredere og beskyttere av et nyttLiberia.– Vi har det fint her, men kulturforskjelleneer veldig store, svarer en av deindiske kvinnene på spørsmål om hvordande fyller sin oppgave. Så smiler hun, klartil å bli tatt bilde av, men vil eller kan ikkesvare mere utfyllende på spørsmålet.Noen av de liberianske kvinnene stillerpå sin side spørsmål ved hvor de indiskePresident EllenJohnsen Sirleaf blirkalt jernkvinnen avsine tilhengere. Selvhar hun lovet å bringeinn en mors følsomheti rollen sompresident.Ellen Johnson-Sirleaf (70) ble valgt tilLiberias president i november 2005.Hun blir gjerne kalt jernkvinnen av sinetilhengere, trolig på grunn av sitt politiskemot og utholdenhet. Hun har fire barn ogseks barnebarn og har drevet med politikk inesten 30 år.Johnson-Sirleaf studerte ved Harvarduniversitetetog ble finansminister i 1979.Hun har også ledet FNs utviklingsprogram forAfrika og arbeidet for Verdensbanken.I 1980 ble hun fengslet etter å ha kritisertmilitærregimet til Samuel Doe. Deretterstøttet hun opprøret til Charles Taylor, mende to ble uvenner, og etter at Taylor blepresident, ble hun siktet for forræderi. Toganger måtte hun flykte i eksil for å unngårettsforfølgelse.Da hun stilte som presidentkandidat, lovethun å bringe en mors følsomhet inn i rollen,for slik å kunne lege sårene etter borgerkrigen.Hun har tidligere hatt en rekke fremtredeneinternasjonale stillinger, og har blant annetvært direktør for UNDPs regionale kontor iAfrika. I samarbeid med finske ElisabethRehn har Ellen Johnson-Sirleaf også skrevetrapporten «Women, War and Peace», somhar vært et banebrytende verktøy for å styrkekvinners rettigheter i fredsforhandlinger, krigog konflikt.18 Kvinner Sammen 1 2009 Kvinner Sammen 1 2009 19

More magazines by this user
Similar magazines