Syndrom nr 3 - 2006.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

September 2006 - 20. årgangSyndromMedlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes LandsforeningYrkesskadde oljearbeiderefra Ekofisk tilsluttes A.L.FLes artikkelen på side 5

Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no2SyndromMedlemsblad for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)Besøksadresse:Schweigaards gate 12Postadresse:Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 24 10 24 00 / 25 36Telefaks 24 10 24 99E-post helseskader@nhf.noKontaktperson i NHF:Cathrine S. KorsnesA.L.Fs internettside: www.alfnorge.noAnsvarlig redaktør: A.L.Fs hovedstyreLayout: Torill OlderTrykk: Allservice ASForsidebilde: Steinar Zahl, NHFA.L.Fs hovedstyre:Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73Telefaks 38 26 55 62E-post: kr-hil@frisurf.noNestleder:Oddvar PetersenLiakollveien 28 B, 1259 OsloTelefon 24 10 25 36 (kl 10 - 15)Mobil 45 01 80 65Telefaks 24 10 24 99E-post: helseskader@nhf.nooddvar.petersen@chello.noStyremedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72Telefaks 71 26 50 82E-post: frode@alfnorge.noJens Olav SolliGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noGeir WernerNorderhovgt. 34, 0654 OsloMobil 92 82 06 75E-post: geir.werner@chello.noVaramedlemmer:Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon 77 63 95 96E-post: leifgm@online.noPeder Øyvind Håvik6240 ØrskogTelefon 70 27 06 41 / Mobil 95 93 58 30E-post: pederhaavik@adsl.noGrethe LianIlsvikveien 21 B, 7018 TrondheimTelefon 73 52 90 58 / Mobil 40 47 28 02E-post: grlian@online.noBjørn-Erik ReiersenMarienlund 21 B, 9511 AltaMobil 91 55 76 00E-post: reiersen@hoved.netJan BakkenÅveitbakken 1 A, 2609 LillehammerTelefon 61 25 48 75 / Mobil 92 03 41 53E-post: ja-torb@online.noInnholdYrkesskadde oljearbeidere organiserer seg 5A.L.F Akershus vant frem i innsynssak 6Hvordan sette plaster på et sår ingen kan se? 9LO Østfold og NHF Øst igangsetter brobyggingsprosjekt 11Yrke – røyk - KOLS 14Pårørende en ressurs 16Kloakkrenseanlegg og farlige gasser 17Når er en yrkessykdom konstatert? 18STAMI si årlege laboratorieprøving 19Presentasjon av ny samarbeidspartner av A.L.F 23A.L.Fs familiemedlem over Grønlandsisen 24Nedsatt hukommelse et skjult handikap - Tas det hensyn? 25Blir syke av sveising 26Nytt fra lokallagene 28Dialogmøte vedr. løsemiddelsaker ved Sykehuset Telemark 30Luftbårne fibrer i norsk silisiumkarbidindustri 35Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådetØkonomi - administrativt ansvarStyremedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteenStyremedlem Geir WernerSekretærVaramedlem Peder Øyvind HåvikRedaksjonskomiteenVaramedlem Bjørn-Erik ReiersenLokallagskontakt, InternettA.L.Fs hovedstyreNestleder Oddvar PetersenMedlem av fagrådetMedia- og prosjektansvarligStyremedlem Jens Olav SolliLokallagskontaktVaramedlem Leif G. MorlandVaramedlem Grethe LianLikemannsansvarligVaramedlem Jan BakkenLokallagskontakt

LEDEREN HAR ORDETMange positive ting på gangAtter er en sommer er nesten forbi– nesten fordi det gode været fortsetterå gi oss varme og ro i sjelen – defleste steder i Norge.Det har vært en fantastisk sommeri Mandal hvor jeg bor, den beste påmange, mange år, og jeg håper nåat det overskuddet vi har opparbeidetoss gjennom sommeren skal gi osset fantastisk år videre for Arbeidsmiljøskaddeslandsforening.Og det har jeg tro på – fordi såmange positive ting er på gang, ogi alle sammenhenger – til beste foralle med en yrkessykdom/-skade ogderes pårørende.Vi tar nå grep for å se på hele yrkesutredningsproblematikken,og harfått gode innspill på hvor skoen trykker,og vil bearbeide dette grundig,bl.a. via vårt fagråd.For det kan ikke stikkes under stolenat vi sliter med mange problemer nårdet gjelder nettopp utrednings- oggodkjenningsfasen i denne sammenheng.og mer viten om påvirkninger avhelseskadelige produkter i hele detoffentlige og private arbeidslivet.Og jeg kan love at disse problemstillingenesammen med styrking avvårt hjelpe-/veiledningsarbeid ovenforvåre medlemmer som er skadetog deres pårørende – SKAL ha høyesteprioritet i tiden fremover.Men det skjer også andre ting i vårtarbeid, og jeg tenker da på denstyrking av vårt arbeid i Østfold somnå er på full gang – og allerede visergode resultater.Regionkontorleder i NHF Øst – SverreBergenholdt har tatt tak i opprettholdelseav et sterkt A.L.F fylkeslagi Østfold etter at det forrige styretvalgte å legge ned sine verv.Bergenholdt har vist stor handlekraftog i samarbeid med bl.a. LO Østfoldog lokale lag/grupper av yrkesskaddeer det tatt et initiativ og lagtpå bordet handlingsplaner som jeger overbevist om vil sørge for et nyttog sterkt A.L.F Østfold.Lars Kristian HilleOg vi beholder hatten i hånden irespekt og beundring for det arbeidsom er nedlagt av våre nyemedlemmer i ArbeidsmiljøskaddesLandsforening under navnet A.L.FOffshore.Dette er et knippe mennesker somvirkelig har tatt saken i egne henderog ikke vil finne seg i at deres liv oghelse er blitt fullstendig ødelagt avpionérarbeid i oljesektoren i Nordsjøenog andre steder.For disse menneskene er det såkalteoljeeventyret blitt et følelsesmessigog helsemessig mareritt som viinnen A.L.F tar tak i med det størstealvor.Vi har et stort gap av uvitenhet nårdet gjelder forståelse av hvilke produkterog kombinasjoner av dissesom er farlige.Tilsvarende gjelder dette merkeligeordet som brukes i utredningsarbeidog som betegnes som løsemiddelår– eller det antall år i en yrkeskarrieretil beste for samfunnet, som kansies å tilfredstille krav (som vi aldrihar sett) til påvirkning av organiskeog kjemiske løsemidler.Vi har endelig fått en bekreftelsepå at sveising og varmt arbeid påprodukter med ulike typer overflatebehandlingog restmaterialer erekstremt helsefarlige, og vi får merOg det trengs – ikke for oss og våretillitsvalgte - men for våre medlemmersom trenger en hjelpende håndi forbindelse med utredning, godkjenningog ikke minst en støtte til derespårørende.Med en løsemiddel/kjemisk skadehar de fleste mer en nok med å klarehverdagens gjøremål, og føler dethelt uoverstigelig alene å forholdeseg til myndigheter og forsikringsselskapersom har store ressurser,og som oftest oppfattes som enmotpart.Vi tar av oss hatten for Sverre Bergenholdtog hans medspillere.Fra A.L.F Norge vil vi satse megetpå at vi skal få til ett konstruktivt ogpositivt samarbeid til beste for alleparter.Og jeg vil i denne forbindelse henstilletil alle som har interesser ellerproblemer i den sammenheng om åbesøke vår hjemmeside på Internett– søk på Arbeidsmiljøskaddes Landsforening,og jeg vil anbefale alle om åbla i vårt medlemsblad SYNDROM,som fra første dag har vært spekketmed stoff av stor interesse bådefor våre medlemmer, andre og ikkeminst burde være av interesse forhelse- og andre fagmiljøer.God høst!3Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no

FRA REDAKSJONENSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no4Valgene i livetVi lever i en utfordrende ogkrevende tid. Hvordan skal vi ihverdagen klare å finne og ta deriktige avgjørelsene og valgene?Kravene og situasjonene som vibefinner oss i er som oftest bådesammensatte og overveldende.Kravene og prøvene kommer ogsånår vi minst venter det. Det er davår evne og vår vilje til forandringerblir testet.En som faller i vannet druknerikke av å falle i vannet, men avå oppholde seg for lenge underoverflaten. Han må bruke sinekrefter og evner til å komme segopp igjen, eller for å si det litt annerledes,for å komme seg inn påriktig spor i livet igjen.Selv om prøvelsene og kravenevi blir stilt over for tilsynelatendekan være enkle og små, så kanvi feile likevel. Små feil kan fåstore konsekvenser. Djevelen bori detaljene, sier et ordtak, og enliten torn kan få en stor mann tilå stoppe opp. Ja, hele livet bestårav prøvelser, tester og valg, og etlite utslag av frykt eller uoppmerksomhetkan bane vei for smerteog lidelse.Bak menneskenes individuelle ogsosiale vankeligheter ligger detFrode Steen Gunstensensom kjennetegner menneskenestilstand, og som styrer våre valg,nemlig mangel på kunnskap omseg selv og sitt eget beste. Dermedogså medregnet familien. Menselv om denne kunnskapen blirneglisjert av de fleste, så forsvinnerden ikke helt, og det oppståraltså situasjoner, prøvelser og hendelserhver dag som krever dennekunnskapen. Det kan være bra fornoen da å bruke andre mennesker,spesialister, når de bukker underfor stemninger og følelsesmessigesmerter.Vi må lære å skape rom for ossselv, bruke tid til å evaluere våredager, lære av feil som er begått.Da kan vi forstå at vi også måbruke krefter og evner selv forå komme oss ut av, eller unngåsmerte og vanskeligheter.Sommeren er over og mørketidenkommer. Mørket er bare påutsiden, inne og inne i oss selver det likevel lyst, uavhengig avårstiden. Gi gjerne din neste littlys fra deg selv, da blir det letterefor han å se og kunne ta riktigeavgjørelser. Da vil du se at lysetkaster stråler tilbake.GOD HØST!

Yrkesskadde oljearbeidere organiserer segYrkesskadde oljearbeidere fra Ekofisk tilsluttes ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F), som er en del av NorgesHandikapforbund.- Dette er folk som bokstavelig talt har drevet maskinerieti oljestaten Norge gjennom 30 år, og som har pådratt segenorme helseskader uten å få aksept for dette. Nå får vi ensterk organisasjon i ryggen, og helt andre muligheter tilfremme vår sak, sier initiativtaker Jan Terje Biktjørn.A.L.F har over lengre tid biståttpersoner som har jobbet i Nordsjøen,og Hille understreker atflere opplever sin økonomiskeog helsemessige situasjon somså vanskelig at de sliter med selvmordstanker.Han mener myndighetenemå ta denne gruppenpå alvor, og sørge for at de får denoppreisningen de fortjener.De har valgt å slutte seg til en interesseorganisasjonsom har langerfaring med påvirkningsarbeidoverfor myndighetene, samt rådogveiledning overfor personermed yrkesrelaterte skader og derespårørende. På den måten slipperde å fortsette sin ensomme kampmot trygdesystem og helsevesen,understreker Hille.Fra venstre: Jan Erik Tandberg, 2. nestleder offshore, Sigmund Aven, leder offshore,Geir Werner, leder A.L.F Oslo, Oddvar Petersen, nestleder hovedstyret A.L.F og JanTerje Biktjørn, 1. nestleder offshore.Leder i A.L.F, Lars Kristian Hille,mener oljearbeiderne, tross megetstore skader, sliter med å blihørt.- Personlighetsforandringer, konsentrasjonsproblemer,dårlig hukommelse,balanseproblemer,kramper, synsforstyrrelser, hevelserog byller, hudreaksjonerog pustevansker er bare noenav skadene arbeidsmiljøet påEkofisk-plattformene har påførtdem. Dette skyldes at de har værteksponert for sterkt helseskadeligegasser, kjemikalier og oljeprodukter,ofte uten tilgang tilskikkelig verneutstyr, og uten atnødvendige forholdsregler er blitttatt fra arbeidsgivers side. De hargjennom en årrekke slitt med å fåaksept for sine yrkesskader, ogmange har derfor havnet både i etøkonomisk og psykisk uføre, derogså familiene deres er blitt sterktskadelidende, sier Hille.De drøyt 100 oljearbeiderne somgår inn i ArbeidsmiljøskaddesLandsforening danner undergruppenA.L.F Oslo Offshore, og fåreget kontor hos Norges Handikapforbundi Oslo Galleri. De kantreffes på tlf 24 10 25 35.Arbeidsmiljøskaddes Landsforeningshovedstyre ønsker oljearbeidernefra Ekofisk hjerteligvelkommen som egen gruppeinnenfor A.L.F, og håper at flereandre grupperinger og enkeltpersonermed yrkesrelaterte sykdommerog skader tar kontakt.Av erfaring vet vi at livet blir letterefor mange ved å føle samhørighetmed andre som er i sammesituasjon.Kilde: A.L.Fs hjemmesideHei, her er jeg igjen for å minne degpå at du må huske å ta en pause nårdu leser Syndrom, og tenke etterom du kanskje har en kommentartil noe av det du har lest. Se i bladethvordan du kommer i kontakt medredaksjonen.5Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no

tilskrev først Vestby trygdekontor ibrev 13. april 2005 og avsluttet sinbehandling av saken i brev 19.august2005 til medlemmet underhenvisning til at trygdekontorethadde opplyst fylkesmannen omat saken var sendt klageinstansen(fylkestrygdekontoret). I klagenhit 13. juni 2006 ble det anførtat trygdekontoret aldri haddeoversendt medlemmets klage påavslaget til klageinstansen.Det ble besluttet å undersøkesaken nærmere. I telefonsamtale22. juni 2006 bekrefter leder vedVestby trygdekontor at saken aldrihadde blitt oversendt til fylkestrygdekontoret.I brev herfra 29.juni ble trygdekontoret bedt om åredegjøre for hvorfor saken ikkeble sendt videre til fylkestrygdekontoretfor endelig avgjørelse.Av trygdekontorets svarbrevfremgår det at innsyn ikke eravslått, men at det har vært uenighetmellom trygdekontoret ogmedlemmet om hvordan innsynetskal gjennomføres.Det forligger således ikke noeavslag på innsyn som kan påklagestil overordnet organ etterforvatningsloven § 21. Spørsmåleter hvordan gjennomføringen avinnsynet skal skje.Slik saken er opplyst, finneren også grunn til å kritisere attrygdekontoret har ansett sakensom avsluttet. Den misforståelsesom oppsto i saken vedrørende”RTV-blankett 14.05 4-71” ogtrygdekontorets korrespondansemed fylkesmannen kan ikkelastes medlemmet. Jeg finnerderfor trygdekontorets begrunnelsefor dette i svarbrevet hitlite tilfredsstillende, ikke minstda medlemmet – i etterkant avfylkesmannens brev 19. aug.2005 til trygdekontoret – sendteet nytt brev til trygdekontoret30. aug. 2005.Av trygdekontorets svarbrev fremgårdet at trygdekontoret nå ikkevil motsette seg at medlemmet fårkopi av de aktuelle dokumentenedersom han møter opp ved trygdekontoret.På bakgrunn av sakens karakterog den tid som har gått, må jegimidlertid be om at trygdekontoretsender kopier av de aktuelle dokumentenetil medlemmet dersomhan ønsker det. Jeg ber om å bliholdt orientert om trygdekontoretsoppfølging av saken, avsluttersivilombudsmannen.Svarbrevet til trygdekontoretmed kopi til A.L.F Akershus ersignert av:Sivilombudsmann Arne FlifletRed.anm.Kopi av Sivilombudsmannensbrev er oversendt alle våre lokallag,A.L.Fs fagråd og Arbeids- ogvelferdsetaten, NAV.Utvalgt samarbeidspartnerfor A.L.FTrygdekontorets begrunnelse foravslaget på klagers anmodning omkopi av de aktuelle dokumenter oganførsel om at forvaltningslovenåpner for at trygdekontoret ”kanta hensyn til praktiske forhold islike sammenhenger” i svarbrevethit, kan således ikke sies å værei samsvar med de plikter somfølger av forvaltningsloven § 20annet ledd. Dette forholdet måkritiseres.7Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no

Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no8A.L.F OffshoreHvorfor A.L.F avd. Offshore?Tekst: Jan T. Biktjørn og Jan E. Tanberg-Foto: WikipediaDet er nå nærmere to år siden noenav oss oppdaget at vi var flere tidligerearbeidskolleger som befantoss i en lik helsesituasjon.Symptomene var mange og sammenfallende.Erfaringen medleger og sykehus var også lett åkjenne seg igjen i, tester og blodprøverviste ingenting.Ingen kunne gi sikre, tydeligeforklaringer på symptomene. Behandlingenbesto i å ta sovemedisin,muskelavslappende, hodepinetabelletterog antidepressiva.Helsesituasjonen førte til belastningerbåde på familiesituasjonenog økonomien.Utvalgt samarbeidspartner for A.L.FVi har lang og bred erfaring med behandling avpersonskadesaker, forsikringssaker, erstatningssaker ogtrygdesaker.Advokat Ivar Chr. AndersskogAdvokat Bjørn M. BrautiAdvokat Robert HelbergAdvokat Solveig MoenAdvokat Knut MeltingAdvokat/MBA Hasse BenbergAdvokatfullmektig Magnhild Børsting RøeAdvokatfullmektig Morten Muus-FalckAdvokatfullmektig Hilde Wahl MoenAdvokatfirmaet Nidaros DA Telefon +47 73 87 99 99Kjøpmannsgt. 19 Telefaks + 47 73 87 99 987013 Trondheim, Norway E-Post: post@nidarosda.nowww.nidarosda.noEtter hvert som arbeidsforhold ogeksponeringer offshore ble belyst,er vi ikke lenger i tvil om at de erårsaken til den helsesituasjonen vier havnet i. Eksponeringen kommerfra sammensetningen i olje,gass og produsert vann, samt div.kjemikalier.På gamle Temporary, hvor manbodde fire mann på lugarene, blekjeledress, sko og sokker gjennomtrukketav crude-olje tørketpå en varmeovn i hjørnet og helelugaren luktet nafta, her skullevi sove.Ofte kjente man også diesel-eksosfra utstyr eller supply-båter,som ble sugd inn i ventilasjonssystemet.Det er kommet opplysninger omat helsepersonell på slutten av80-tallet, ble kurset ved Sintefog Stami om eksponeringer oghelsefare offshore.Hvorfor ble ikke dette arbeidetvidereført?Hvorfor er ikke de plagene vi slitermed blitt klarlagt og kartlagttidligere?Hvor mange av de som har sluttetsliter med en lignende helsesituasjon?I løpet av det siste året er arbeidsforholdeneforbedret betydelig,noe vi er veldig glad for å høre.Hvorfor har ikke dette skjeddfør?Organisasjonen vil være en støttei det felles arbeidet og for denenkelte syke.Opprettelsen av A.L.F avd. Offshoreer utrykk for at vi er mangei tilsvarende helsesituasjon og deter et stort engasjement blant oss.Mange mener at det må bli en fellesutredning, og ikke slik som nå, attilfeldighetene rår.Kilde:A.L.F Offshores hjemmesider

Hvordan sette plaster på et sår ingen kan se?Av Jan Arne DammenLøsemiddelskade skiller seg utfra mange andre former for funksjonshemningi det at det ofte eret usynlig handikap. Dersom noensitter i rullestol, er det lett å forståat vedkommende feiler noe. Mendersom noen er i stand til å gå rundtog konversere, er det vanskelig åforstå at vedkommende kan haklare kognitive utfall som nedsattoppmerksomhet og hukommelse.Det er viktig å være klar over problemetmed at dette ikke blir mindreselv om det opptrer sammenmed synlige motoriske utfall. Vedfor eksempel at den skadde harfått bevegelsesvansker.Imidlertid er det også en del andregrupper som har usynlige vansker,Illustrasjonsfotofor eksempel mennesker med dysleksi,sukkersyke, astma, psykiskevansker, allergi etc.Man kan muligens forestille seghvordan det er å være blind ved ålukke øynene, men det er umuligå forestille seg hvordan det er åleve med veldig redusert hukommelse.Problemene er til for å løses, mende må synliggjøres.Har du en eller flere idin omgangskrets somdu har mistanke omkan ha et uheldigarbeidsmiljø omgitt avhelseskadelige stoffer?Tips dem om A.L.F- www.alfnorge.noÅrsaksbehandling av kloakkgasser og gasslukt medNutriox®Bruk av Nutriox® hindrer septiske forhold i ledningsnett og på renseanlegg.Hvordan oppstår gass og gassluktproblemerBakterier bryter ned organisk stoff i avløpsvann og slam. Brukes tilgjengelig oksygen opp i denne prosessen, oppståranaerobe eller septiske forhold. Slike forhold fører til helsefarlig og korrosiv hydrogensulfid (H 2S) og andre uønskedeog illeluktende kloakkgasser.Nutriox®-prosessenVed Nutriox®-prosessen tilføres bakteriene en spesialprodusert og ufarlig nitratløsning av høyeste renhetsgrad og vannløselighet.I en biologisk prosess kultiveres en ønsket bakteriekultur. Produksjon av H 2S og uønskede kloakkgasser opphører.Behandling av avløpsvann og slamTilsettes Nutriox® forbedres bakteriekulturen i avløpsvann. Helserisikoen fra uønskede kloakkgasser reduseres til etminimum. Korrosjon og sjenerende lukt forhindres. Renseanlegget avlastes. Dosering på slam forhindrer helsefarliggassutvikling og sjenerende gasslukt. Avvanningsegenskaper, koagulering og separasjon forbedres.DoseringskontrollFor optimal dosering av Nutriox® anbefales bruk av Yara’s spesialutviklete doseringskontrollere. Tilsetting er mulig ipumpestasjoner, kummer, fortykkere, slamlagertanker og til septikk. Anbefales også på industrielt avløpsvann.For mer informasjon ta kontakt på telefon 24 15 74 11www.yara.no9Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no

LO Østfold og NHF Øst igangsetter brobygginHøsten 2005 valgte dessverre tillitsvalgte i Østfold å leggened sine verv, mange medlemmer av A.L.F. som hadde gittfortrolige opplysninger om egen livssituasjon følte segsviktet. Regionsleder Sverre Bergenholt i NHF Øst har tattinitiativ til et samarbeid med LO Østfold, som er kommetgodt i gang.Dessverre, så valgte A.L.Fs tillitsvalgtei Østfold i fjor høst åsnu disse personene ryggen oglegge ned sine tillitsverv. Personermed store helseproblemersom hadde valgt å vise tillit ogåpenhet i fortrolige samtaler, bleplutselig stående alene og følteseg sviktet.Tekst: Oddvar Petersen, nestleder A.L.FFoto: Jan Arne DammenÅ bli rammet av en yrkesskade/yrkessykdom som resulterer ivarig nedsettelse av kroppensviktige funksjoner, oppleves avmange som en dramatisk endringav sin livssituasjon og ender ofteopp med fortvilelse og konflikterfor de som blir rammet og derespårørende.Regionkontorleder i NHF Øst,Sverre Bergenholdt, har tatt initiativtil et samarbeid med LO-Østfold om et styrket A.L.F- lagi fylket.I slike sammenhenger er det godtå vite at man kan finne noen åhenvende seg til, snakke ut med,møte forståelse og empati ogsamtidig få råd og veiledning i ensvært vanskelig situasjon. Slikemøter med pasient og familie eret av de viktigste områdene ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningjobber med. Slikt arbeid innenforA.L.F er forankret i respekt, tillitog fortrolighet.LO Østfold og NHF Øst tartak. Målsetningen er et nyttsterkt A.L.F Østfold.Sverre Bergenholdt har lengeuttrykt sterk bekymring for denetterfølgende situasjonen til A.L.FØstfold og det manglende tilbudtil medlemmene som oppsto.Som den drivkraft, Sverre Bergenholdter kjent for å være, tokhan initiativ til et samarbeidsmøtemellom LO-fagbevegelsen, offentligemyndigheter med flereog NHF Øst.Møtet ble avholdt den 9. juni d.å.og vi referer til følgende 5 punk-Utvalgt samarbeidspartner for A.L.FSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no• Trygderett• Yrkesskader• Pasientskader• Trafikkskader• Strafferett• Familie arv/skifteAdvokatfirmaRoger FoynMNANedre Slottsgt 15, 0157 OsloTelefon: 23 35 65 35Mobil: 48 24 24 24Telefaks: 23 35 65 36E-post: roger@foynadvokatene.no10

gsprosjekt for et sterkt A.L.F lokallag i Østfoldter representantene ble enige omangående ArbeidsmiljøskaddesLandsforenings lag i Østfold:1. LO-fagbevegelsen forholderseg til NHF Øst og NHF Øst’smedlemsorganisasjoner i detvidere samarbeidet og fremtidigdialog, prosjekter m.v.2. Av de nå 3 ulike aktørene iØstfold for diagnosegruppen”løsemiddelskadde” vil LOØstfold være ”brobygger – bindeledd”til den frie gruppen iØstfold, og sammen med NHFØst søke etter et bedre fellesskapi Østfold. Dette er engruppe som for 8 – 10 år sidenbrøt ut av daværende LFFLØstfold (nå A.L.F Østfold).Den tredje aktøren YrkesskaddesForbund (YF) har ikkeNHF Øst noen dialog med.Det er et ønske at denne friegruppen sammen med A.L.FØstfold kan danne grunnlagetfor et nytt sterkt lag i Østfoldi fremtiden.Regionkontorleder NHF Øst, Sverre Bergenholdt, har tatt initiativ til et samarbeid medLO-Østfold om et styrket A.L.F- lag i fylket.Likemannsarbeide– samtaler og juridisk hjelptil yrkesskadde3. NHF Øst, LO Østfold og lag/grupper for yrkesskadde iØstfold ser helt klart et behovfor sterkere deltakelse og nyeaktive tiltak her. Dette ønskerLO Østfold sammen medNHF Øst og A.L.F Østfold åkunne bidra med.Dette er et av satsingsområdenefor A.L.F Østfold i tettdialog med LO Østfold. Manvil komme tilbake til hvordanLO Østfold, ikke minst juridisk,kan delta i denne sammenheng.4. I løpet av høsten 2006 søkerNHF Øst LO-fagbevegelsen(lik tidl.år) om tilskudd til NHFØst og vårt arbeid sammen medLO-fagbevegelsen.Her forutsettes det at midlersettes av – øremerket A.L.FØstfold.5. Det søkes gjennomført en fagligkonferanse om yrkesskaderm.v. våren 2007.Konferansen arrangeres avNHF Øst og LO Østfold.Her utfordres bl. a. Sverre Jespersen(leder av NAV Østfold)og A.L.F sentralt om innleggog informasjon.Vi er i gang og lykkes vi meddeler av dette skal vi være rimeliggodt fornøyd, sier SverreBergenholdt.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no11

De yrkesskadde og forsikringsselskapeneSyndrom - September 2006 www.alfnorge.noAv advokat Leon LarsenAdvokatfirmaet Judicium DAI Syndrom for desember 2004 haddejeg et innlegg om de yrkesskaddesforhold til forsikringsselskapene,der hvor jeg nevnte at disse burde fåen tilsvarende ordning som de somvar blitt skadet ved feilbehandlingpå sykehus, altså lik ordningenmed Norsk Pasientskadeerstatning.Poenget med dette var at de yrkesskaddeeller miljøskadde som deogså kalles, da kunne fremme sineerstatningskrav uten de omkostninger,det slit og den usikkerhet somfølger med å fremme et krav etterlov om Yrkesskadeforsikring., ogdessuten være sikret en god sakshehandlingog et vanligvis riktigresultat.I dette innlegg vil jeg forsøke åutdype nærmere svakhetene vedordningen etter lov om yrkesskadeforsikring.Skal tjene pengerSom påpekt i forrige innlegg erforsikringsselskapene forretningsforetak,hvilket innebærer at de ernødt til å tjene penger. For å klaredette må bl.a. utgiftene holdes nede,slik at de vil anstrenge seg for åslippe billigst mulig, og aller helstslippe å betale i det hele tatt når enskadelidt retter krav mot dem.Alle foretak har plikt til å forsikresine ansatte mot følgene av skadereller sykdom som har sammenhengmed jobben. Dette gjøres ved atarbeidsgiveren inngår en avtale medet forsikringsselskap til fordel forde ansatte, og betaler selv premien.Men inntreffer et forsikringstilfellemå den skadelidte selv rette kravmot selskapet og følge dette opp,arbeidsgiveren går fri. Det er altsåden skadde som må ta initiativet ogføre korrespondansen og skaffe denødvendige dokumentasjoner (bevis)for skaden. Mellom arbeidsgiverenog et forsikringsselskap er detaltså inngått en avtale til fordel forden ansatte, men slik at den skaddei realiteten blir ny avtalepartner ogmed selskapet som motpart.Skrevne og uskrevne regler sier atavtaleparter skal opptre lojalt oganstendig overfor hverandre, og iprinsippet være likeverdige. Mendette er nok på ingen måte tilfellether, det er selskapet som svært ofteavgjør utfallet uten hensyn til denskaddes oppfatning. Dette gjørespå forskjellige måter. Selskapeneholder seg selvsagt til lovens bestemmelser,men denne sier ikkestort mer enn at det skal betaleserstatning ved skade, og den sierintet om fremgangsmåten når detgjelder saksgangen. Skadelidte erstilt overfor en overmektig motpartsom styrer hele prosessen.Å fremsette et kravDe som skades er som regel folksom arbeider “på gulvet” som detheter, kontorister blir sjelden yrkesskadet.De har sjelden de nødvendigeegenskaper til å kunne håndtereforholdet til et forsikringsselskap,de er vanligvis ikke flinke til å lesevanskelige tekster og heller ikkeflinke med å formulere seg skriftligpå en “adekvat” måte, som vi sierpå juridisk. Når de henvender segtil et selskap blir det gjerne “syt-ogklagebrev”, og selskapet får da etlett bytte. Slike henvendelser enderofte med at den skadde avspises medet alt for lavt beløp eller at kravetavvises helt.Håndteres forholdet til et selskapgjennom en advokat eller en annensom har den nødvendige kompetanse,vil selskapet måtte ta kravetalvorlig.Mange tror at når et forsikringsselskapskriver til dem og for eksempelavviser et krav, da er saken avgjort.Dette har nok ofte med autoritetsrespektå gjøre, når det store ogmektige selskap har uttalt seg da mådet være riktig. Men det folk flestikke er oppmerksom på, er at det erikke selskapet som sådan som taler,men en eller annen saksbehandlerpå vegne av selskapet. En sliksaksbehandler kan enkelte gangervære jurist, men kan også være enuten juridisk utdannelse. Det er altsåsaksbehandler som avgjør kravet.Et krav behandles normalt av enog samme person fra det kommerinn til saken avsluttes. Den skadelidteer da prisgitt denne og hansstørre eller mindre kvalifikasjoner,og ikke minst hans holdninger ogetikk. Det kan være en person somser det som sin fremste oppgave åspare sin arbeidsgiver for utbetalinger,men man kan også oppleveå treffe på saksbehandlere som harbåde det faglige og etikken i orden.Men problemet er at når en svaksaksbehandler for eksempel haravslått et krav, og den skadde tror atavgjørelsen er riktig, da blir dennestående og den skadde får ikke denerstatning som han kanskje skulleha hatt om kravet hans hadde fåttanstendig behandling.Tilbud om erstatningEn saksbehandler kan være i tvilom et krav er holdbart og foretaren vurdering av den skaddes vinnersjanseri tilfelle av at sakenender for retten. Den skadde kanda allerede på et tidlig stadium avsaksbehandlingen få et tilbud om etvisst antall tusen kroner mot at sakenderved ansees for avgjort. Denskadde kan oppfatte tilbudet somgodt og akseptere. Men hvis sakenhadde blitt skikkelig behandlet, foreksempel ved at den skadde haddebrakt den inn for domstolene ogfått dom for kravet, kunne beløpetha blitt et ganske annet. Det er nokå vise til kjente tilfeller fra rettenhvor det er enorm avstand mellomselskapets opprinnelige tilbud ogdomsresultatet.12

nok en gangEn annen og mer brutal variant er atselskapet stiller et ultimatum, Detkan tilby et visst beløp, kr. 100.000.-er ikke uvanlig i mange tilfeller, ogskrive at enten må skadelidte godtadette som endelig oppgjør, eller såfår han intet. Den skadelidte harda valget mellom å akseptere ellerprøve saken for domstolene. Sværtofte vil han da godta for han har ikkeanledning til å ta en rettssak.En annen mer finurlig metode erfølgende: En skadelidt har fremmetet krav, og selskapet har bekreftetmottakelsen. Selskapet kreverdokumentasjoner; hovedkravet erat den skadde må bevise at skadenhar sammenheng med jobben,at skaden er varig og av en vissalvorlighetsgrad, minimum 15 %medisinsk invaliditet.En skadelidt som opptrer selv vilofte ha problemer med dette, og detkan ta tid før han igjen lar høre fraseg. Saksbehandleren kan da finnepå å skrive at hvis han ikke hørerfra skadelidte innen en bestemtfrist henlegger han saken. Hvis denskadde av en eller annen grunn ikkesvarer og oversitter fristen, henderdet at han tror at det er ikke merå gjøre og gir opp kravet. Men enslik melding fra saksbehandlerenhar ingen betydning for kravet, ogden innebærer selvsagt ingen foreldelse.Meningen kan være å gi denskadde en kraftig påminnelse. Mensaksbehandleren både skal og børforstå hvordan en slik melding kanbli oppfattet av en forutsetningsløskravshaver. I det hele tatt er veiledningfra selskapet til den skaddenesten alltid fraværende. Det selskapenegjør er i knapp form å stillesine krav. Selv om en saksbehandlerselvsagt vet hva som skal til for atden skadde skal ha en sjanse, girhan ikke denne en hjelpende hånd.Med det mener jeg veiledning somikke er lovfestet men som likevel ernødvendig. Saksbehandleren passeralltid på å følge de lovfestede regler,og den viktigste er - i de tilfellerhvor kravet avslås - varslet om hvaden skadelidte må foreta seg innenvisse frister for å unngå at kravetblir foreldet.Innhenter informasjonSvært mange advokater som drivermed erstatningssaker vil væreenige i det som her er skrevet. Detsom er det vanlige problem når detfremmes et krav etter lov om Yrkesskadeerstatninger at den skade ellersykdom som danner grunnlaget forkravet og som oppgis til selskapetbestrides som relevant. Den skaddemå gi selskapet fullmakt til å innhentebl.a. alle legedokumentasjonerfra den skaddes besøk hos primærlegen(allmennlegen), sykehusog annet. Og saksbehandleren villete etter mulige alternative årsakeri dokumentasjonene, og svært ofteklare å finne noen. Og det skal godtgjøres for en mann fra “gulvet”å komme gjennom en yrkesaktivtilværelse uten å pådra seg en ellerflere skader. Hvis for eksempel enmann pådrar seg en ryggskade vedet uhell på jobben, og saksbehandlerenfinner at han tidligere har værtsykmeldt på grunn av ryggproblemer,er det nesten automatikk i atsaksbehandleren avviser kravet oghevder at den gamle svakheten girforklaringen - at den skadde ikkehar tålt en “normal” belastning påjobben som følge av denne.Jeg vet ikke hvor mange som giropp sine krav, de har ikke helseeller økonomi eller begge deler tilå holde de gående. Man skal helstikke være syk eller skadet og manskal ha ressurser for å gjennomføresaken, hva enten man forsøker åfå noe til i minnelighet eller går tildomstolene. Mørketallet må værestort.NorskPasientskadeerstatningNår loven overlot til forsikringsselskapeneog behandler krav frade yrkesskadde var det en klar feil.Uansett lovgiverens gode intensjoner,fundamentalt ulike parter stillesher opp mot hverandre. Som nevnt- en ordning lik Norsk Pasientskadeerstatningville være ideell. Ensom er så “heldig” å bli skadetved en sykehustabbe kan nøyeseg med å sende et brev til N.P.E.,som omgående vil svare og sette igang det nødvendige arbeide forå skaffe dokumentasjon derunderspesialisterklæringer fra leger påhøyt kompetansenivå, og kontoretvil så treffe en avgjørelse. Er ikkeden skadde fornøyd med denne, kanhan kreve at nemda behandler kravetog treffer en ny avgjørelse. Og dethele koster ikke den skadde noe somhelst. Selvsagt kan han få avslag,men han vet at N.P.E. er objektiv,det treffes en riktig avgjørelse hvaenten den går i den ene eller annenretning. For N.P.E. er ikke et forretningsforetak,men et offentligforetak i regi av staten. Her tenkerde ikke på økonomi, men betaler detsom den skadde har krav på.Her blir altså den skadde behandletpå samme måte som ved sykdom ogmedisinsk behandling, som uansettutgiftene dekkes av det offentlige.Og man kan vel uten å overdrivekunne si at en yrkesskadd også eren syk person som må ha sammerettigheter som en som blir skadeteller syk utenom jobben.Men å få en forandring er nok fortiden ønsketenkning, i alle tilfellekreves det et betydelig initiativ ogen årelang prosess. Men jeg skulletro at en gang vil de yrkesskaddefå den ordning som de klart harkrav på.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no13

Yrke – røyk - KOLSFlere tusen mennesker får hvert år sykdommerpå grunn av kjemikalier/løsemidler,farlige gasser, dieseleksos, kornstøv etc.,som de har vært i kontakt med gjennomjob-ben. Årlig dør minst 800 mennesker avsam-me grunn, ca. halvparten av lungesykdommer.Tall fra statistisk sentralbyrå indikererat det oppstår mellom 5.000 - 10.000nye tilfeller av yrkesrelatert KOLS/astmahvert år. Blant ikke-røykere kan hele 30 %av KOLS-tilfellene være forårsaket avarbeidsmiljøet.Av Jan Arne DammenKOLS har vært sterkt forbundet med røyking og dethar vært lite fokusert på at man også kan få dennesykdommen via jobben. Dette har medført at en delmennesker som har røkt, men som også har værtutsatt for et helseskadelig arbeidsmiljø, ikke harsøkt erstatning.Mistanken om at sykdommen kan ha hatt sitt utspringfra arbeidsplassen har vært der. Man har hørt og lestom andre som nærmest har møtt veggen i sine søknaderom erstatning, og dermed ikke maktet å ta dennekampen for sine rettigheter. Er du en av dem?grunnlag for de aktuelle symptomer. Og når yrkeseksponeringenutgjør 60 % av årsaken godkjennesden som yrkessykdom i sin helhet.For noen har trygdekontoret gitt yrkespåvirkningenen mindre årsakssammenheng, slik at det ikke varnok til å få menerstatning. Men Trygderetten har slåttfast at sykdom skal godkjennes fullt ut når yrkespåvirkningeni seg selv har vært omfattende nok til åforårsake en slik sykdom. Derfor er det også viktigå bruke ankemulighetene man har, om man skullefå et slikt resultat fra trygdekontoret.Har du røkt og jobbet med helseskadelige stoffer/gasserog fått diagnosen Astma / Kols, og ikke søkt omyrkesskadeerstatning, gjør det!Kanskje du heller ikke ble spurt om å fortelle yrkeshistoriendin? For når legen får vite at du har røkt girde lett tobakken hele skylda.Husk fristen for å melde skaden inn til trygdekontoret.For yrkessykdommer og -skader er fristen ett år etterat den skadde ble klar over årsaken til sykdommen.I visse tilfeller vil trygdeetaten også behandle ensak om yrkesskade, dersom det foreligger særligegrunner til at søknaden leveres senere.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no14A.L.F. har erfart at stadig flere når igjennom med sinekrav om yrkesskadeerstatning i trygdesystemet. Vi hareksempler på at yrkeseksponeringen eksempelvis gis60 % av årsaken til sykdommen og at de resterende40 % skyldes eksponering fra tobakksrøyking.En sykdom skal imidlertid godkjennes fullt ut somyrkessykdom dersom ikke annen sykdom ellerpåvirkning gir et mer nærliggende eller sannsynligTROMSFYLKESKOMMUNETil våremedlemmer!Benytt våre annonsørerfor de støtter oss!Følger du med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no?

Tidsbegrenset uføretrygdSyndrom har tidligere omtalt uheldige utslag av ordningenmed tidsbegrenset uføretrygd. For noen har detgitt uheldige utslag ved at de ikke har fått utbetalt noeav uføreforsikringen, før det foreligger vedtak om varigufør fra folketrygden. A.L.F Buskerud har holdt på meddenne saken siden april 2006 og vi har nå fått svar fraFinansdepartementet.Av Jan Arne DammenA.L.F. Buskerud har sendt enhenvendelse først til Arbeids- ogInkluderingsdepartementet ogderetter til Finansdepartementetom dette problemet. Finansdepartementetviser i sitt svar til etbrev fra Kredittilsynet til Dep. 16.nov. 2004:”Kredittilsynet har overfor pensjonsinnretningenepresisert atinntil det foreligger en avklaringmht. om attføringspenger, rehabiliteringspengerog tidsbegrensetuførestønad skal likebehandlesi forhold til lov om foretakspensjon,må pensjonsinnretningeneforholde seg til ordlyden i § 6-1.Dette innebærer at det skal utbetalesuførepensjon fra pensjonsordningensamtidig med tidsbegrensetuførestønad fra folketrygden, og atdet ikke skal foretas noen tilpasningmellom de to ytelsene ved atuførepensjon fra pensjonsordningenbare utbetales delvis.”For øvrig vises det til at etter atforetaks- og innskuddspensjonsloventrådte i kraft 1. januar 2001,har Dep. fra ulike hold mottatttolkingsspørsmål og innspill tilendringer i de to lovene.Departementet satte derfor neden arbeidsgruppe for å vurdereen del problemstillinger, blantannet knyttet til innføringen avtidsbegrenset uførestønad.Rapporten har vært på høring ogFinansdep. arbeider nå (juli 06)med endringer i de to lovene.Departementet anser at uførepensjonetter foretaksloven (altså ettergjeldene regler) skal utbetales veduførhet, uavhengig av om medlemmetfår utbetalt varig uførepensjoneller tidsbegrenset uførestønad frafolketrygden.Dette skal være meddelt og presisertoverfor pensjonsinnretningene.Gjenpart av denne henvendelsener sendt Kredittilsynet, FinansnæringensHovedorganisasjon ogArbeids- og inkluderingsdepartementet.Utvalgt samarbeidspartner for A.L.FStrandgaten 1, Postboks 764 Sentrum5807 BERGENADVOKATFIRMAETJUDICIUM DALEON LARSEN • NILS E. TANGEDAL • GUNNAR NÆSSHELGE POSNER • LASSE SOLBERGMEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENINGVårt firma har mange års erfaring med personskadesaker,yrkesskader og yrkessykdommer/miljøskader.Vi står til tjeneste og gir en første gangs konsultasjon gratis.Ring og spør etter Helge Posner, Leon Larsen eller Gunnar Næss.Tlf. 55 31 89 10E-post: advokat@judicium.no Faks 55 23 45 35Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no15

Pårørende en ressursAt en man er glad i får en ervervet hjerneskade er kanskjenoe av det vanskeligste man kan oppleve. En løsemiddelskadeinvolverer ikke bare den skadde, men også familie, vennerog arbeidskamerater. Dette fordi skadens konsekvensersom regel vil påvirke de aller fleste av livets områder.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.noAv Jan Arne DammenØkonomiI mange familier blir økonomien etproblem. Dersom det er hovedforsørgerensom blir skadet, kan detteføre til økonomiske bekymringer,som igjen virker inn på hvordanfamilien takler den nye situasjonende har kommet i.NærmiljøetFor venner, naboer, arbeidskameratergår livet videre. De somi den første tiden støttet opp,skjønner ofte ikke hva som skjermed familien og den skadde. Ogen del reagerer med å trekke segunna, eller at det er vi som trekkeross inn i oss selv, med den følgeat det sosiale nettverket krymper.Konsekvensen av dette blir ofte atde pårørende (ektefellen) overtarflere roller, og belastningen pådem øker.ForandringenVi har alle en oppfatning av at blirman syk, så får vi behandling ogblir frisk. Vi er ikke forberedt påen mellomting, og at den man erglad i verken er helt syk eller heltfrisk, gjør det ikke lett.Mange familier sitter igjen med enfølelse av å være fanget i håpløshetog depresjon. Den varme, forståelsesfulleektefellen kan ha endretseg til å tenke for mye på seg selv,og blitt lite forståelsesfull. Foreksempel kan den skadde utvikleangst når den andre ikke er tilstede. Og når man da strever medkonsentrasjonsvansker, passivitet,redusert tanketempo og evne tilå planlegge hverdagen, blir livetvanskelig både for den skadde ogikke minst de pårørende.Det usynligeNaboer, venner og familie, forholderseg ofte til den skaddesom om han var den han var.For personen med skaden blirofte konsekvensen at han får enfølelse av ikke å strekke til, dahan ikke makter å være like aktivsom han en gang var. Det er hellerikke uvanlig at man opplever denskadde som selvsentrert, labil, latog uansvarlig. Det er vel kanskjeen av grunnene til at vi ”murer”oss inne. Dette går igjen ut overde pårørende.ForeningenPårørende vil kunne komme i etfellesskap som forstår situasjonen,få råd å finne løsninger, finne trøstog felles glede med andre i sammesituasjon. I tillegg arrangeres detkurs og seminarer, medlemskvelderog andre sammenkomster.Medlemmene får også støtte gjennomveiledningstjenesten i NorgesHandikapforbund, samt at A.L.F.har kontakt med fagfolk.PusteromFelles for mange pårørende erbehovet for å være litt alene ellerå få delta i egne aktiviteter. Dettebør ikke oppfattes som egoistisk,Jan Arne Dammenmen heller en nødvendighet!Pusterom trengs for å holde uti en vanskelig hverdag. Likeveler det ikke lett å komme seg utog samtidig være trygg for at detikke skjer noe galt der hjemme.Husk: Det hjelper ingen at dubrenner deg ut!Muligheter- Kontakt fagfolk og spør om altdere lurer på, ingen spørsmål erdumme. Kunnskap gjør det lettere.- Skaff oversikt om den nye familieøkonomien.Vil dere fortsattklare å betjene lånene, og vilfamilien kunne opprettholde denmaterielle levestandarden. Takontakt med for eksempel banken,advokat/sosionom for å få hjelp.- Det er viktig å vite at de fleste avden skadedes utfall og dine reaksjonerpå disse er naturlige.- Tro på at dere klarer dette! Kriserer mulige å gjennomleve!- Støtte fra familie og venner vilvære en stor ressurs.- Det finnes også noen praktiskehjelpemidler. Ta kontakt medhelsetjenesten i kommunen.16

Kloakkrenseanlegg og farlige gasserAv Ketil SundnesVi har tidligere hatt en artikkelvedrørende den farlige gassenHydrogensulfid - eller H2S - somden betegnes kjemisk, hvor vi ogsåpåpekte de virkninger denne gassenkan gi på mennesker og dyr.en imponerende måte presenterteanlegget, samt at de i tillegg gavinntrykk av å kunne sin HMS. Dedemonstrerte også bruken av Yarastilsetningsprodukt, som bidrar tilå nøytralisere den giftige gassen,slik at arbeidsatmosfæren for deansatte blir ufarliggjort.mune om å bistå med erfaringsbaserteopplevelser i forbindelsemed eksponering av H2S gass,noe vi er glade for å få anledningtil å bidra med. Dette for å kunnepresenteres på en temadag/kurs,som planlegges avholdt i regi avFagforbundet i Nord Trøndelag.Som vi har nevnt tidligere, dannesdette i miljøer med kloakkog septikk, i gjødsel, matavfall,i tanker på skip som frakter surråolje m.m.Representant fra ALF Nord Trøndelagfikk å vår anledning til ådelta ved et seminar avholdt avYara ( Ex-Norsk Hydro) i Oslo,angående de farlige virkningerH2S kan ha, og de resultater Yarahadde kommet til for å håndteredette problemet.I etterkant av dette seminaret, bleALF Nord Trøndelag invitert tilØrin Renseanlegg i Verdal kommune,hvor da kommunens folk påFra vår side informerte vi om ALF,og det hele resulterte i en muntligintensjonsavtale om videre samarbeidog kontakt.I den forbindelse har vi nå mottatten henvendelse fra Verdal kom-Årsmøtet – landsmøtet 2007Årsmøtet – landsmøtet 2007 i Arbeidsmiljøskaddes landsforeningblir avholdt helgen 20. – 22. april som er uke 16.Sted vil bli kunngjort når dette er klart.Dette vil også komme i Syndrom.For styret v/red.Vi vil holde vår kalender påforsiden av A.L.Fs hjemmesideroppdatert vedrørende viderefremgang i dette, samt tidsskjemafor dagen.Kilde: A.L.F Nord-TrøndelagshjemmesideUtvalgt samarbeidspartner for A.L.FADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge AmbjørndalenJane M. Ytreøy GrøndalenJulie Høidal DavikM.N.AE-mail: advokatfirmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no17

Når er en yrkessykdom konstatert?Av advokat Hasse BenbergAdvokatfirmaet Nidaros DABetydningen av konstateringstidspunkteti erstatningssaker etteryrkessykdommer, er berørt i tidligereartikler i Syndrom. Når mankjenner konstateringstidspunktetsbetydning, vil det neste spørsmåletvære; når er yrkessykdommenkonstatert?For å komplisere det hele, har yrkesskadeforsikringsloven(YFL)lagt opp til ulikt innhold i begrepet”konstatert” i §§ 5 og 21. Detteinnebærer imidlertid ikke at manher snakker om to ytterpunkt,hvor konstatert betyr 100 % sikkertfastslått i det ene tilfellet,mens det begrenses til den minstemistanke i det andre. Det er derformulig å redegjøre for hva konstatertinnebærer også på et genereltgrunnlag.Utgangspunktet er at begrepet”konstatert” i YFL, skal betykonstatert etter vanlig språkbruk.I juridisk teori er det brukt definisjonersom at”det på grunnlag av iakttakelserog undersøkelser slås fast som etfaktum”Teoriens uttrykk som ”slå fastsom et faktum” og ”skaffe sikkertbevis”, kan tyde på at mannærmest må være 100 % sikkerpå yrkessykdommens tilstedeværelse.Dette var ikke lovgiversmening og rettspraksis har derformoderert dette.Rettspraksis har sagt at det avgjørendemå være om den skadelidtehar oppdaget sykdommen. Førstda kan den sies å være konstatert.Videre sies det at det må værerimelig klart at sykdommen erpåvist, før den er konstatert.Konklusjonen må bli at hvis legenved en legekonsultasjon sierat yrkessykdom er en mulighet,uten ytterligere utredninger sombekrefter dette, kan ikke sykdommensies å være konstatert. Hellerikke ved utredningens start, vil ensykdom være konstatert. Men, deter ikke et krav om at utredningenmå være avsluttet med en sikkerkonklusjon, før konstateringstidspunktetforeligger. Det er englidende overgang her, slik at konstateringstidspunktetkan inntreffei løpet av en utredning.Dette innebærer at yrkessykdommerbør meldes til forsikringsselskapet,eventuelt som en muligsykdom, før konstateringstidspunktethar inntrådt.Ved tvil om konstateringstidspunktethar rettspraksis langt påvei sagt at det skal legges til grunnen tolkning i favør av skadelidte.Høyesterett uttaler i den såkalteIversen-dommen at”De hensyn som ligger til grunnfor innføringen av den tvungneyrkesskadeforsikringen, tilsier enviss liberalitet i forhold til skadelidtei de tilfelle det kan væretvil om når skade eller sykdomer fastslått.”Kort fortalt betyr dette at der deter usikkerhet mellom to tidspunkt,hvor det første ikke gir kravpå erstatning, mens det andreinnebærer rett til erstatning, skaldet andre velges. Det er såledeslagt opp til en skadelidtvennligfortolkning av loven, som finnerstøtte i den rettspolitiske tankenbak innføringen av tvungen yrkesskadeforsikring.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no18”komme til visshet om, skaffesikkert bevis for tilstedeværelseav noe”Det uttales videre i teorien at detkreves en stor grad av sikkerhetfor at en skade/sykdom skal anseså være konstatert. En formodningom at en skade/sykdom har oppståttog kan være yrkesrelatert, erikke tilstrekkelig.Ønsker deres firma denneannonseplassen?Ta kontakt medFrode Steen GunstensenTelefon/-faks 71 26 50 82 Mobil 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.no

STAMI si årlege laboratorieprøvingfor løysemiddelbestemmingarSom referanselaboratorium for arbeidsmiljøanalysar i Noreggjer STAMI årlege vurderingar av kommersielle og industriellelaboratoria som tilbyr arbeidsmiljøanalysar. Årets rapportom bestemming av løysemidler finst no tilgjengeleg.Av Merete Hersson og Sture ByeDet finst inga offentleg godkjenningsordningfor kommersielle ogindustrielle laboratoria som tilbyrarbeidsmiljøanalysar. Direktoratetfor Arbeidstilsynet oppmodarderfor om frivillig deltaking i eitkvalitetssikringssprogram i regi avStatens arbeidsmiljøinstitutt somomfattar gjennomføring av samanliknandelaboratorieprøvingerein gong pr år.Tre finske, eitt svensk og firenorske laboratoria har mottekeprøvar i årets runde for løysemiddelbestemming.Prøvane inneheldforskjellige løysemidlar i kjendemengder, og det vert gjort bådekvalitativ og kvantitativ bestemming.Prøveserien som bestod avkullrøyr og diffusjonsprøvetakararblei tillaga ved STAMI, Avdelingfor kjemisk og biologisk arbeidsmiljø- som også har arbeidd medresultata.Alle laboratoria har levert svar.Alle har, etter oppsette kriterium,fått resultata sine akseptert ogseks av desse tilfredstiller kravatil klassifisering bra.Kilde: www.stami.noSTAMIs nye avdelingSom det nasjonale arbeidsmiljøinstitutti Norgeser STAMI med glede påtildelingen av nye oppgaverpå området. Vi er gitt bådeansvar og tillit i forbindelsemed å være et senter forovervåking av arbeidsmiljøog helse. En tillit vi skalforvalte godt!Av Linda Sørfjord og Trygve EklundVår kjernekompetanse består ien flerfaglig tilnærming til problemstillingerom sammenhengenmellom arbeid og helse, og vi serfrem til å bidra til bedre innsikt ihvordan det egentlig står til medhelsen i arbeidslivet, og hvordanhelse og arbeidsliv utvikler segover tid.Det er, etter vårt syn, viktig å brukedet vi har av gode metoder - ikkeminst vitenskapelig forskning – tilå fremskaffe et godt kunnskapsfundamentfor politiske og andreavgjørelser.STAMIs mål er å skape, bruke ogformidle kunnskap om arbeid oghelse, og herunder ligger jo ogsåansvar for å samle og koordineredata fra andre kilder enn eget hus.Vi ser det som meget positivt atvi gis anledning til å styrke vårrolle som kunnskapsleverandør ogbidragsyter til myndighetenes ogarbeidslivets prioriteringer.Grunnlaget for interessen forarbeidsmiljø og helse – for myndigheter,samfunn og vårt institutt– ligger i en felles oppfatning avat både mennesker og arbeid haregenverdi. Dette verdisynet kommertil uttrykk i STAMIs visjon,som er en visjon for hele landet:Norsk arbeidsliv skal forebyggesykdom og fremme god helse.NOA skaper et tilfang av kunnskap.Et tilfang som vil ha storbetydning for forståelsen avarbeidsmiljø og arbeidshelseog som vil kunne bety mye forutviklingen av vår forskning oginnsats framover.Vårt arbeid for å skape kunnskapom sammenhengene mellom arbeid,sykdom og helse og kanskjespesielt vår kartlegging av demstyrkes med NOA. Vi får i tilleggstørre bredde i vår mulighet til åforeslå forebyggende tiltak og i vårformidling av sammenhengenemellom arbeid og helse i Norge.Alt i alt betyr NOA en styrkingav STAMI.Kilde: StamiSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no19

YrkesskadeforsikringSyndrom - September 2006 www.alfnorge.noPlikt til å tegne forsikring.Hva forsikringen skal dekke• Hva skal forsikringen dekke?• Tap som dekkes• Hvem er ansvarlig?• Hvordan melde fra?• Nærmere opplysningerEn arbeidsgiver plikter å tegneyrkesskadeforsikring for alle sineansatte. Dette er bestemt i Lovom yrkesskadeforsikring. (Statener selvassurandør). Forsikringenskal dekke yrkesskade og yrkessykdom,og skal gi full erstatninguten hensyn til om noen har skyldi skaden.Dette skal forsikringen dekke• skade og sykdom forårsaket avarbeidsulykke (yrkesskade)• skade og sykdom som etterfolketrygdloven er likestilt medyrkesskade• annen skade og sykdom, dersomårsaken er påvirkning fraskadelige stoffer eller arbeidsprosesser.• ikke belastningsskaderDersom skaden er påført i en situasjonder det kan være tvil omman er i en arbeidssituasjon (sett iforhold til ulykkessted, tidspunktfor ulykken eller hvilke gjøremålman utførte da ulykken skjedde),er det uansett viktig å melde kravetfor å få vurdert om forsikringengjelder.Ved vurdering av om en skadeeller sykdom gir rett til dekning,skal det ses bort fra om arbeidstakerener særlig mottakelig forskaden eller sykdommen, hvisikke den særlige mottakelighetenmå anses som den helt overveiendeårsaken.Tap som kan gi krav påutbetalingerYrkesskadeforsikringen kan gikrav på betydelige utbetalinger itillegg til det arbeidstakeren harkrav på etter folketrygdloven.Aktuelle tapsposter er:• Påførte og fremtidige utgifter,for eks. til medisinsk behandlingog hjelp i hjemmet.• Inntekt som allerede er taptog tap i fremtidige inntekterpå grunn av skaden/sykdommen.Inntekt som allerede ville værtinntjent uten skaden beregneskonkret, mens tap i forhold tilfremtidig inntekter beregnesetter standardregler.• Ménerstatning.• Erstatning til visse etterlatteved dødsfall:Erstatning der det er ektefelleeller samboer (2 år eller fellesbarn og bolig) eventuellpartner, samt barn under 20år og eventuelt andre som bleforsørget.Loven gjelder ikke oppreisningfor skade av ikke-økonomisk art.Ved grov uaktsom opptreden fraarbeidstakerens side kan erstatningensettes ned eller falle helt bort.Dette skal likevel ikke innskrenkeetterlattes rett til erstatning.Lov om yrkesskadeforsikring girnærmere anvisninger. I tillegg finnesen egen forskrift om beregningav størrelsen på erstatninger etteryrkesskadeforsikringsloven• Forskrift om standardiserterstatning etter lov om yrkesskadeforsikringHvem er ansvarlig?Forsikringsselskapet til den somer arbeidsgiver på konstateringstidspunkteter ansvarlig. Hvisden skadede/syke ikke lenger er iarbeid, er forsikringsselskapet tilsiste arbeidsgiver ansvarlig.Med konstateringstidspunkt menesdet tidspunktet da vedkommendeførste gang oppsøktemedisinsk hjelp for sykdommeneller skaden, eller første gangmeldte krav til forsikringsgiveren.Loven sier at arbeidstakers kravmot forsikringsgiveren foreldesetter tre år. Fristen begynner å løpeved utløpet av det kalenderåret daarbeidstakeren fikk - eller burdeskaffet seg nødvendig kunnskapom forholdet som begrunnerkravet.Dersom ansvarlig arbeidsgiverikke har tegnet yrkesskadeforsikring,vil arbeidstageren likevel hade samme kravene på forsikringsdekning.Det er etablert en ordninghvor forsikringsselskapene da eransvarlige i fellesskap. I slike tilfellemå man henvende seg til Yrkesskadeforsikringsforeningen.20

Dette er kontoret som forvalterordningen for forsikringsselskapene.Hvordan melde fra?Arbeidsgiver skal:• sende melding til trygdekontoret(blankett IA 13.07.05) vedyrkesskade eller yrkessykdomsom fører til medisinsk behandling,sykemelding i mer enn tredager og/eller som kan gi rett tilytelser etter folketrygdloven.• sende skademelding i alle tilfellerhvor trygdekontoret ber omdet eller arbeidstaker ønskerdet.Nærmere opplysningerLivsforsikringsselskapene ellerJustisdepartementets lovavdelinggir nærmere informasjon om yrkesskadeforsikringsloven.Arbeidsgivere som ikke har tegnetforsikring enda, kan henvendeseg til Yrkesskadeforsikringsforeningen.• Yrkesskadeforsikringsforeningen• Lov om yrkesskadeforsikring• Forskrift om standardiserterstatning etter lov om yrkesskadeforsikringDisse kan hjelpe deg videre• personalkontor/personalansvarligpå arbeidsplassen• bedriftshelsetjenesten• arbeidstakerorganisasjoner• arbeidsgivers forsikringsselskap• trygdekontoret (plikter å giinformasjon og hjelp)• sosialkontoret (generell plikttil å gi opplysninger om andreinstansers hjelpetilbud)• advokater• yrkesskadeforsikringsforeningenKilde: Arbeidstilsynet• ved arbeidsulykker med dødeller alvorlig skade til følge,straks og på hurtigste måtevarsle Arbeidstilsynet og politiet.Arbeidstaker skal:• melde fra til Trygdekontoretom yrkesskade eller yrkessykdom,dersom arbeidsgiverunnlater å gjøre det.• sende skademelding til arbeidsgiversforsikringsselskap såsnart som mulig.Lege skal:• sende skriftlig melding tilArbeidstilsynet dersom deter mistanke om at en pasientsplager har sammenheng medarbeidssituasjonen.Firmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 10 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:Våre advokater:* Reidar Wangensteen * Johan F. Gjesdahl* Helge Wigemyr * Ivar Sveen* Erik Eriksen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Anita Jarvoll Hekneby* Kai Knudsen * Erik Ottem* Sverre EllenesTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATUtvalgt samarbeidspartner for A.L.FADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAAlminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSAND- LISTASyndrom - September 2006 www.alfnorge.no21

Presentasjon av våre samarbeidspartnereSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no22Samarbeidspartnere. A.L.F pr. august 2006Advokatfirmaet Judicium DAStrandgaten 1, postboks 764 Sentrum, 5807 BergenTelefon 55 31 89 10, Telefaks 55 23 45 35E-post: advokat@judicium.noKontaktperson: Adv. Leon LarsenAdvokatfirmaet Nidaros DAKjøpmannsgt. 19, 7013 TrondheimTelefon 73 87 99 99, Telefaks 73 87 99 98E-post: post@nidarosda.noKontaktperson: Adv. Bjørn M. BrautiAdvokatfirmaet MNA, Idar Hegsethtrøog Jostein ReinåsPostboks 260, 7501 StjørdalTelefon 74 83 43 60, Telefaks 74 83 43 61E-post: firmapost@advokat-kontoret.noKontaktperson: Adv. Idar HegsethtrøWold og Riise, Advokater MNA i kontorfelleskapToret 2, 6413 MoldeTelefon 71 25 02 50, Telefaks 71 25 32 27E-post: advokatene@wold-riise.noKontaktperson: Adv. Mads JensetAdvokatfirmaet Norman & Co ANSHuitfeldtsgt. 4, 0253 OsloTelefon 22 12 11 80, Telefaks 22 12 11 90E-post: advokatfirmaet@norman-co.noKontaktperson: Adv. Kjell Inge AmbjørndalenAdvokatfirmaet Wangensteen, Wigemyr & Co DAVestre Sandgt. 32, Postboks 716, 4666 KristiansandTelefon 38 17 87 10, Telefaks 38 02 04 58E-post: johan.gjesdahl@advokatgruppen.noKontaktperson: Adv. Johan F. GjesdahlAdvokat Thomas BenestadEdvart Stormsgt. 5,Postboks 6917 St. Olavs plass, 0130 OsloTelefon 22 98 99 46 (-40) / 99 41 45 04E-post: benestad@advtt.noKontaktperson: Adv. Thomas BenestadAdvokatene Eva Drageset og Siren PretoStrandgt. 18, 5013 BergenTelefon 55 90 85 80, Telefaks 55 90 85 81E-post: post@drageset-preto.noKontaktperson: Siren PretoASKERADVOKATENEBarfod, Bugge, Ryengen & Strenge NessSmuget 1, Postboks 84, 1301 AskerTelefon 66 90 70 80, Telefaks 66 90 70 81E-post: jb@askeradvokatene.noProJure Advokatfirmaet DANedre Holmegate 30, Postboks 127 StavangerTelefon 51 85 84 00, Telefaks 51 85 84 01E-post: stavanger@eurojuris.noKontaktperson: Anette BullRettshjelper cand. jur. Lars HaugenØvre Frognerlia 7, 3400 LIERTelefon 32 84 80 99 / 95 80 69 89E-post: lahauge3@online.noKontaktperson: Lars HaugenAdvokatene Foyn & CoNedre Slottsgate 15. 0157 OsloTelefon 23 35 65 30/48 24 24 24Telefaks 23 35 56 36E-post: roger@foynadvokatene.noKontaktperson: Roger FoynYara Industrial ASAvdeling MiljøapplikasjonerPostboks 23 Haugenstua, 0915 OsloE-post: michael.lehfeldt@yara.comKontaktperson: Avd.leder Michael LehfeldtAdvokatfirmaet ConsiliumJohn TuflåttPostboks 374, 1301 SandvikaTelefon 67 80 51 63 / 76 80 51 50 / 93 43 12 57Telefaks 67 80 51 51E-post: jt@consiliumlaw.noFølger du med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no?

Presentasjon av nysamarbeidspartner av A.L.FAdvokatfirma John Tuflått MNAer tilsluttet AdvokatfellesskapetConsilium som består av 9 advokatersom driver en bred og variertadvokatpraksis.Advokat John Tuflått har i år startetopp egen virksomhet etter mangeår som ansatt advokat. Han harbakgrunn fra forsikringsselskapog advokatkontor som behandletsaker for selskapene.Fra i år har han ”skiftet side”det vil si han nå tar utelukkendesaker for private klienter. Hansspesialkompetanse ligger innenforfeltene:• Yrkesskade/sykdom• Personskade• Erstatningsrett• Trygderett• Forsikringsrett• Pasientskader• ProsedyreNår det gjelder erfaring innenyrkesskadesaker har han 10års erfaring med behandling avpersonskadesaker, herunder yrkesskade-/sykdomssaker.VidereAdvokat John Tuflåttomfattende prosedyreerfaring frating- og lagmannsrett.Advokat John Tuflått legger vektpå tett oppfølging overfor forsikringsselskapeneog god informasjontil klientene. I tillegg godtilgjengelighet på telefon, e-postog mobiltelefon.Advokatfirmaet ConsiliumPostboks 3741301 Sandvikajt@consiliumlaw.noTlf: 67 80 51 63, 67 80 51 50Faks: 67 80 51 51Mobil: 93 43 12 57Redaksjonen hartidsfrister som vi måforholde oss til slikat du skal få bladet tilannonsert tid.Nummer 4 skal være utehos leserne i desember,uke 50.Vi må ha eksterne bidrag4 uker før dette, senestuke 45.Red.Oslo 24Akershus 3Østfold 2Hedmark 0Oppland 1Buskerud 1Vestfold 0Nye medlemmerSyndrom ønsker alle nye medlemmer velkommentil Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)Telemark 1Aust-Agder 1Vest-Agder 5Rogaland 3Hordaland 0Møre og Romsdal 2Sogn og Fjordane 0Sør-Trøndelag 0Nord-Trøndelag 3Nordland 1Troms 1Finnmark 0Totalt 48Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no23

A.L.Fs familiemedlem over GrønlandsisenAv Ketil SundnesEkspedisjon ”IntersportFloan over Grønland 2006”Etter en lang og kald vinter venterde fleste av oss på at kvikksølvetskal begynne å krype oppovergradestokken. Vi ser for oss varmedager med påfølgende milde sommerkvelder,hvor kosen skal gi ossstyrke til å gå nye måneder med”istid” i møte.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no24Det er imidlertid ikke alle somhar det samme synet på hva somer opplading av de menneskeligebatterier. Familiemedlem i A.L.FNord-Trøndelag, Kai Even Sundnes,har litt andre oppfatninger avhva som er påfyll for legemet.For å gjøre ei lang historie kort,det som begynte som en spøkefullprat mellom gamle kamerater framilitæret (Porsanger Jegerbataljon),har nå utkrystallisert seg iekspedisjonen ” Intersport Floanover Grønland 2006”. Vårt A.L.Fmedlem er leder for ekspedisjonen.I tillegg til Kai Even, gårogså hans kamerat Jens SørlieKværner.I planleggingsfasen, har blant annaden ikke helt ukjente turgjengerBørge Ausland bistått med uvurderligeråd. Også andre personersom har gått over Grønlandsisen,har bistått i rådgivningen. Etter ethalvt års grundig planlegging, inklusiveopplæring innen klatring,brevandring, paramedisin, navigasjon,sikkerhetsopplæring m.m.,har nå gutta forlatt moderlandet,og de forventer å begynne oppstigningentil isplatået fredag 21.juli. Utgangspunktet er tettstedetIsertoq på østsiden av Grønlandmed mållinje i byen Nuuk påvestsiden.Det er forventet 2 dagers klatringi is før selve platået nås, og da erdet ca. 600 km i strak linje overisen. Ca. 3 uker er det forventetat de bruker over isplatået samt 2dager til nedstigning fra isen påvestsiden. Etter nedstigningenskal de videre befordre seg til fotsned Austmannadalen og viderefrem til sivilisasjonen.Under så mye fysisk utfoldelse,er det selvfølgelig nødvendig mednoe næring. Dette medbringesi form av konsentrert og tørketturmat. Dette må da tilsettes vann,noe de får tak i ved å hogge is ogsmelte denne. Total beholdningmed oppakning og utstyr er ca. 70kg i pulk og 35 - 40 kg i ryggsekk,dette pr. person.Filosofien bak turen var i utgangspunktetat dette skulle være en renguttetur. Etter mye tankevirksomhet,har guttene også kommet tilat de velger å gå for å fremståIllustrasjonsfoto (MorgueFile)som sunn norsk ungdom, som taravstand fra en livsform på de mereskrå bredder. Likeså, har de ogsåved å gå denne turen, valgt å støtteArbeidsmiljøskaddes Landsforeningog vårt arbeide med å bedrelivskvaliteten til de skadde ogderes pårørende.Guttene vil heller ikke utelate desom har gjort turen mulig. Somdet fremgår av ekspedisjonensnavn, fremstår Intersport Floansom hovedsponsor. Uten OlavFloans velvillige støtte, haddeneppe turen blitt aktuell i denneomgang.Kai Evens arbeidsgiver, vaktselskapetSecuritas i Trondheim, harogså ytet god bistand for å muliggjøreturen.Andre bidragsytere er Logosol,en bedrift som driver med utstyrinnen småskala treforedling, samtLions Club Inderøy.Etter vel overstått ekspedisjon, harguttene lovet oss et foredrag fraturen, noe vi ser frem til.Vi ønsker dermed lykke til.

NEDSATT HUKOMMELSE ET SKJULT HANDIKAP- Tas det hensyn?HVA om du ser frisk og raskut, du går alene, uten hjelpav synlige hjelpemidler somrullestol eller krykker, men dukan ha dårlig koordinasjonsevnesom ikke synes.KAN du da bli definert somfunksjonshemmet og bli diskriminert?JA, det mener vi! Vi er en foreningunder NHF-paraplyen, ArbeidsmiljøskaddesLandsforening.Blant de skadene vi har, er dårlignærhukommelse og liten utholdenhetnoen av symptomene.Tas våre handikap hensyn til vedgjennomføring av kurs/møter iNHFs regi eller i samfunnet forøvrig?Nei, det synes vi ikke, - i møtesammenhengfor eksempel, blir detpresentert altfor mye informasjonpå en gang• gruppene/forsamlingene blirfor store• rekker man opp hånda når manhar noe på hjertet, bør vi kunneslippe til med det, ellers blirdet glemt. Det bør derfor væremulighet for korte replikker fravår gruppe• det trengs hyppige pauser forå klare hodet og strekke påbena• vi har vansker med å holdekonsentrasjonen oppe overlengre tid, blir lett utålmodige,og blir vi sittende for lenge sompassive mottakere, faller vi lettut og mister tråden.• Vi blir fort trøtte og slitne, oftemå ting kankje gjentas flereganger før det sitter.Dette er noe av det vi sliter medi hverdagen og i kurs/møtesammenheng,så vi ønsker også atVed å annonsere i Syndrom når du fram til arbeidsmiljøskaddeog fagpersonell over hele landet.Foto: Jonny Olssonforholdene blir lagt bedre til rettefor oss.Hjertesukk fra arbeidsgruppei ALF: Sigmund B. Erfjord,Bjørg Vestby, Akershus,Jan Arne Dammen, Buskerudog Emil Værnes og Grethe Lian,Sør-TrøndelagSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no25

Blir syke av sveisingPå arbeidsplasser derdet sveises, er de ansattemer utsatt for alvorligelungesykdommer, kreftog nervesykdommer,konkluderer Arbeidstilsynet.Av Erling KristensenSom ledd i en landsomfattendekampanje mot kjemisk helsefare,har Arbeidstilsynet kontrollert 689verksteder og mekaniske bedrifter.75 prosent av bedriftene har fåttreaksjoner og pålegg om å bedrearbeidsmiljøet - til sammen 2118reaksjoner.- Folk jobber i årevis i svært forurensetluft og blir syke av det, ogen tredjedel av virksomhetenegjør svært lite med det. Det blirikke gitt opplæring og ventilasjonmangler, sier seniorinspektørIngvill Hornkjøl i Arbeidstilsynettil Dagbladet.Arbeidstilsynet mener det er urovekkendeat 1 av 3 arbeidstakerei verksted og mekanisk industriikke har fått opplæring om hvilkenhelsefare de utsetter seg for.De 85 000 ansatte dette gjelderutfører arbeidsoppgaver som bringerdem i kontakt med stoffer somkan gi varige helseskader, påpekerArbeidstilsynet.Foto: Jonny OlssonFARLIG: Arbeidstilsynet menerdet er urovekkende at 1 av3 arbeidstakere i verksted ogmekanisk industri ikke har fåttopplæring om hvilken helsefarede utsettes for.Kilde: ArbeidstilsynetSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no26Tegn abonnement på SYNDROMTidskrift for Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)NavnAdressePostnr/-stedFire nummer i året. Abonnementspris kr 250,- pr. år.Sendes A.L.F, Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloHar du en eller flere idin omgangskrets somdu har mistanke omkan ha et uheldigarbeidsmiljø omgitt avhelseskadelige stoffer?Tips dem om A.L.F- www.alfnorge.no

OPPSLAGSTAVLAHva er pasientombudet?Arbeidsområdet omfatter offentlige spesialisthelsetjenester, og Statenskal sørge for at det finnes et slikt ombud i hvert av landets fylker.Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser ogrettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten.Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig.Pasientombudet kan ta saker som gjelder forhold i den offentlige spesialisthelsetjenestenopp til behandling, enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelseeller av eget tiltak.Enhver kan henvende seg til pasientombudet og be om at en sak tas opp til behandling.Den som henvender seg til pasientombudet, har rett til å være anonym.Pasientombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon,råd og veiledning om forhold som hører inn under ombudets arbeidsområde.Ombudet skal gi de som har henvendt seg underretning om behandlingen ogresultatet av en sak, og en kort begrunnelse for resultatet.Vi gjentar viktige ting i Pasientrettighetsloven:Paragraf 2-1 Rett til nødvendig helsehjelp2-2 Rett til vurdering2-3 Rett til fornyet vurdering2-4 Rett til valg av sykehus (ikke innenbarne- og ungdomspsykiatrien)2-5 Rett til individuell plan3-1 Rett til medvirkning3-2 Rett til informasjon5-1 Rett til journalinnsynHvordan unngå hjerneslag!- Ha kontroll med kropp og sjel. Helst bør du slutteå røyke. – God kontroll med kosthold, vekt og blodsukkernivå.– Kontroll og behandling av blodtrykk,reduser og kontroller alkoholforbruket. – Kontrollerog reduser kolesterolnivået. – Hold deg i god form.Ta vare på ditt gode humør. – Bry deg om hvordanandre har det.Havre ergod medisinKroppen blir glad nårdu spiser havre. Det errene mirakelmiddelet formagen, skjelettet og nervesystemet.Av positivevirkninger kan nevnes:Beroligende effekt. Hjelperdeg med å slutte årøyke. Bra for magen.Stabiliserer blodsukkeret.Senker kolesterolet.Gjør som hesten, spishavre!Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no27

NYTT FRA LOKALLAGENESommeren er på hell og vi i Vest-Agder har hatt vår første tilstelningetter en lang og helt utroligfin sommer. Søndag 6. augusthadde vi grillfest på Skjernøya,syd for Mandal. Brita og JanIver Tobiassen hadde invitert tilgrillfest i hagen. De eier en flotteiendom med masse strandlinje,stor hage og brygge som vi kunnebenytte.Vi var godt og vel tjue medlemmermed familie som tok imot tilbudet,og tilbrakte søndags ettermiddagmed sosialt samvær og grilling.Været var på tross av værmeldingenhelt perfekt. Solen skintefra en skyfri himmel og det varnesten ikke vind. En jevn trafikkav båter gikk gjennom sundet fraog til et større friområde som blirflittig brukt hele sommeren. Dettevar med på å sette en helt nydeligramme omkring arrangementet.Sommerhilsen fra Vest-AgderDet grillesog spises.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no28En slik dag sammen med godevenner er med på å lade opp batterienei kroppen, og gir godeopplevelser for den enkelte slikat hverdagen blir litt lettere åmestre. ALF Vest-Agder vil fåtakke Brita og Jan Iver for at vifikk komme til Skjernøya og fåden opplevelsen som det er å sittemed ”tæan” i tanga og bare nytesommerdagen.Bent BentsenBrita og Jan Iver Tobiassenfår en velfortjent takk.

NYTT FRA LOKALLAGENEA.L.F TelemarkNoen av deltagerneved Laxsjø slott.A.L.F Telemark var på en 3-dagersturtil Trollhättan og Bohusläni mai måned. Turen var i regi avDag Aasbø Travel Bureau, ogsjåføren het Terje og var et behageligbekjentskap. At det var regnalle dagene tok ikke gleden fradenne gjengen som har vært uteen uværsdag før. Med deltakere fraRjukan øverst i fylket til Kragerønederst og med trekkspill og sangombord, dro vi via fergen Sandefjord-Strømstadtil Uddevalla.Her besøkte vi Bohuslän Museumsom det nå heter, og det var ensterk opplevelse. Museet skildrerdagliglivet og viser historiskegjenstander fra gamle dager - riktiggamle dager, fra middelalderenog før det. En times guiding gautrolig mye innsikt i slitet for detdaglige brød, naturalhusholdning,jakt og fiske spesielt. Utalligeforlis og fiskebåtvrak ligger langshele kysten. Mengder av barn ifamiliene, og det kunne undre enat de hadde krefter til å føre slektenvidere i det ufattelige slitet for detdaglige brød. Det var nok likedani Norge mange steder. Vi fikk myehistorie på den timen.Uddevalla er den by i Norden somhar byttet nasjonalitet flest ganger- svensk, norsk og dansk - fram ogtilbake. Vi så klær til en fyrstinne,habitten hun ble forlovet i 3 årgammel, brudekjolen da hun var11 og kjolen ved graviditeten 15år gammel og enkesløret da hunvar 17 år. Tæl i henne var det nokfor hun regjerte lenge og utrettetmye etter enkestanden. Fra Uddevalladro vi til Trollhättan HotelScandic hvor vi bodde de 2 nettene.Det ligger ved Göta Kanali Trollhättan, som er berømt forsine sluser. Bare noen få meter frahotellvinduet så vi digre lastebåterpå veg fra Göteborg til Stockholm.Sluseområdet interesserte karenespesielt mye, og vi tilbrakte entid i området der før innsjekkingpå hotellet. Neste dag samles viigjen i bussen og kjørte til Läcköslott. Turen gikk forbi Grastorpog Lidköping fram til slottet somligger ytterst på Kållandsö ut motVänern. Slottet hadde 248 rom ogvar fra middelalderen. Ikke alle varsterke nok til å følge med på heleomvisningen, men de fleste deltok,og visningen endte i en kirke i slottetsom fortsatt er i bruk - kan leiestil bryllup m.m. Etter besøket drovi til Rørstrand Porselensfabrikkmed fabrikkutsalg og museum.Fine ting der selvsagt, men vifant ut at vi holder en knapp påPorsgrund porselen likevel.Hjemreisedagen ble strålendevakker. Vi vet det er umulig åoverføre det vi opplevde til de somikke har vært med, alle poeng blirborte, så vi nevner bare at turengikk langs kysten - Uddevalla- Bokenäs - ferge over Gullmarntil Lysekil. I Lysekil besøkte viakvariet ”Havets Hus” og fikkse livet på havbunnen utenforBohuslän. Deretter det fineste avalt - Smögen - en kystperle sombare må ses - kan ikke beskrives.Så bar det til Strømstad igjen, iferge til Sandefjord, og det var entrøtt og glad gjeng som tok farvelmed hverandre etter 3 begivenhetsfulledager.Else AndrénSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no29

Møtereferat 20.06.2006Dialogmøte med Arbeidsmiljøskaddes Landsforeningvedr. løsemiddelsaker ved Sykehuset TelemarkReferent: Vidar ThorbjørnsenTilrettelagt for Syndromav Oddvar PetersenFoto: Jan Arne DammenSyndrom - September 2006 www.alfnorge.noTil stede:Jens Olav Solli, styremedlem/lokallagskontakt for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening avd.Aust-AgderOle Stiansen, kasserer ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningLisbeth Skranes, direktør for trygdeetateni Aust-AgderVibeke Knutsen, rådgiver/Fag- ogutviklingsavdelingen, Aust-AgderFylkestrygdekontorVidar Thorbjørnsen, fung. leder,Fag- og utviklingsavdelingenRikstrygdeverket, rådgivendeleger, Sykehuset Telemark HF/yrkesmedisinsk avdeling.Lisbeth Skranes ønsket velkommenog redegjorde kort for bakgrunnenfor at fylkestrygdekontoretønsket å møte ArbeidsmiljøskaddesLandsforening avd. Aust-Agder. Trygdeetaten er opptatt avat brukerne føler seg godt ivaretatt.Dialog med interesseforeningenkan i den sammenheng bidra tilå få fram problemstillinger oggi viktige innspill til den videreprosessen.Rådgiver Vibeke Knutsen er ansvarligfor oppfølgingen av sakeneved Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder og orienterte om arbeidetså langt:Yrkesmedisinsk avdeling vedSykehuset Telemark HF harsendt brev til ca 200 personer i4 fylker om at det anbefales atsaken tas opp til ny vurdering vedyrkesmedisinsk avdeling. Dette ersaker der den nevropsykologiskevurderingen kan ha blitt vektlagtfor mye. Alle aktuelle personerskal få brev før ferien. Foreløpigvet vi ikke hvor mange av sakenesom gjelder personer bosatt iAust-Agder, men det er bedt omoversikt fra Sykehuset TelemarkHF. Likeledes vil vi be om kopi avbrevene som er sendt til personerbosatt i Aust-Agder.I tillegg til dette har Rikstrygdeverketidentifisert og gjennomgåttsaksdokumentene i saker der dettidligere har vært gitt avslag.Sakene har blitt gjennomgått avspesialist (nevropsykolog) oppnevntav RTV. Gjennomgangenhar blant annet resultert i nyttvedtak eller ny nevropsykologiskutredning.Fylkestrygdekontoret har via mediaoppfordret til å ta kontakt medtrygdekontoret, og 70 personer iAust-Agder har så langt henvendtseg til trygdekontorene. De flestehar ønske om gjenopptakelse avsaken. I tilfeller der den nevropsykologiskeutredningen vedSykehuset Telemark HF har værtavgjørende for utfallet av sakenblir det foretatt ny utredning. Isaker der den nevropsykologiskevurderingen kan ha blitt vektlagtfor mye vil personen, som nevnt,få tilbud om ny vurdering vedSykehuset Telemark HF. Dersompersonen selv ønsker det kanutredningen eventuelt skje vedannet sykehus.En del av personene som har henvendtseg til trygdekontorene hartidligere fått avslag på grunn avat løsemiddeleksponeringen har30

vært vurdert som ikke tilstrekkelig.I slike saker er dette som regelavgjørende for konklusjonen ogden nevropsykologiske utredningenhar trolig ikke hatt betydning.Når det likevel ønskes en revurderingi slike saker bør utredningenskje ved annen avdeling/sykehus.Rikstrygdeverket har anbefalt atman i slike tilfeller henviser til nyvurdering ved sykehus/avdelingeri egen helseregion. Anbefalingener derfor at sakene sendes til Rikshospitaleteller Statens Arbeidsmiljøinstitutt(STAMI). Dersompersonen ber om vurdering vedandre avdelinger kan Ullevåluniversitetssykehus, Haukelanduniversitetssykehus eller St. OlavsHospital i Trondheim være aktuellealternativer.Jens Solli og Ole Stiansen fortellerat interesseforeningen har hatt endel henvendelser fra medlemmenei forbindelse med sakene vedSykehuset Telemark. Foreningener opptatt av at alle saker får enny og uhildet vurdering. I dennesammenheng spør foreningen omhva som skjer med uttalelsene fraden omtalte nevropsykologen.Fylkestrygdekontoret er enig i atnye vurderinger krever bevisstheti forhold til tidligere nevropsykologisketester. Uttalelsene blirikke makulert, men det er viktigat den som foretar ny vurderinger bevisst og ikke lar seg ”farge”av tidligere nevropsykologiskevurderinger. Fylkestrygdekontoretvil bringe innspillet videre tilaktuelle instanser.Fra fylkestrygdekontorets side erdet et klart ønske å bidra til at denenkelte føler seg ivaretatt. Det kanbety at saken bør utredes på nyttselv i tilfeller der den nevropsykologiskevurderingen neppe vil føretil endret konklusjon. Der sakener så opplagt at noen ny vurderingikke fører fram.Det er viktig å informere om atbruker må ta direkte kontakt medtrygdekontoret for å fremme krav.Bruker må gjerne konferere medfastlegen i forkant. Hovedregelener at den enkelte bruker har fullinnsynsrett i egen sak.Interesseforeningen minner i densammenheng om at mange løsemiddelskaddehar problemer medhukommelsen. Ved gjennomgangav sakene bør trygdekontorenevære oppmerksomme på problemstillingen,og gjerne oppfordrebruker til å ta med seg en støtte-person (gjerne pårørende) til møtefor gjennomgang av saken.Fylkestrygdekontoret vil informerefastlegene om håndteringen avløsemiddelsakene i informasjonsskrivet”Kort om trygd”. Nestenummer av ”Kort om trygd” skalsendes ut før sommerferien. Påsikt kan det også bli aktuelt meden artikkel i medlemsbladet forArbeidsmiljøskaddes Landsforening.Fylkestrygdekontoret kommertil å følge opp håndteringen avsakene også framover. I løpet avhøsten vil vi ta initiativ til nyttmøte med ArbeidsmiljøskaddesLandsforening.Kontaktperson ved fylkestrygdekontoreter:Rådgiver Vibeke Knutsen,tlf. 37 00 43 00Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no31

ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENINGHvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ?Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er en partipolitiskog religiøst uavhengig interesseorganisasjon forpersoner med sykdommer eller skader som har eller kanmistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold.Initiativet til foreningen ble tatt og styres av arbeidsmiljøskaddeselv.A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet medå forebygge og informere om løsemiddel- og andre arbeidsmiljøskaderrelatert til omgang med helseskadeligestoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite mer omdisse problemene.A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsarbeidgår ut på at personer innen A.L.F, gjennom privatesamtaler, deler erfaringer med andre som har liten elleringen kjennskap til problematikken rundt skader ellersykdommer ervervet i forbindelse med utøvelse av sittyrke. Dette er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør.A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offentligemyndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester,arbeidsgivere og verneombud.A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kan tilbyde samme medlemsfordeler som andre NHF-medlemmerfår.A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i allefylker.A.L.F utgir et eget medlemsblad, «Syndrom». Bladetutgis 4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nytt fralokallagene og annen viktig informasjon.A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperterinnenfor jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin,trygdekompetanse og sosialt arbeid.A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de medervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet,også ivareta interessene til de pårørende.A.L.F skal ivareta interessene til de som kan være utsattfor å bli påført sykdommer eller varige skader under utøvelseav sine yrker.A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelsemed diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnetarbeidsmiljøet.A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkningerog konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngåskader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmessigverneutstyr.A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbud forarbeidsmiljøskadde i Norge.A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger derrisikoen for skader er stor.Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har sammegrunnleggende behov og at alle mennesker er likeverdige.På bakgrunn av dette aksepterer vi ikke atsykdom eller skader skal resultere i økonomiske ellersosiale ulikheter.Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, økekunnskapen og forståelsen for de arbeidsmiljøskaddesproblemer med å mestre hverdagen sosialt.Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelpav våre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonenhos yrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivtfor å bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ibedrifter hvor dette er nødvendig. Vi vil arrangere kursog seminarer hvor helsepersonell, bedriftsledere,vernepersonell og yrkesutøvere kan delta.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.noJA, jeg ønsker å melde meg inn i Arbeidsmiljøskaddes LandsforeningNavn ______________________________________________________Adresse ____________________________________________________Postnr __________ Sted ______________________________________Epostadr ___________________________________________________Løsemiddel-/kjemisk/annen arbeidsmiljøskadeHusstandsmedlem/pårørendeInteressemedlemØnsker opplysninger om kollektivt medlemskapArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOSendesi frankertkonvolutt.32

Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre uti kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen til åtrenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen. Pågrunn av halveringstiden blir organiske løsemidler lagret ikroppens fettvev og kan forvolde skade i hjerne og nervecellene.På grunn av sine kjemiske egenskaper kan deover tid skade sentralnervesystemet. De kan også skadeslimhinner og indre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bilbransjen,f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass,kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier,lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanaterfrigjøres ved oppvarming. Dette er spesielt aktuelt vedsveising og annet mekanisk arbeid som utvikler varmeog som foretas på lakkerte og andre behandlete flater.Det har lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kanmedføre akutte og kroniske helseskader, som for eksempellunge- og hudsykdommer. Nyere forskning har vist atdette problemet sannsynligvis er mye mer omfattendeenn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS.Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerermed sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv imeget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativtofte sammen med andre helseskader, som for eksempelløsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til bruk avhelseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser forfamilien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjonog kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastningerfor alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig at depårørende, sammen med den skadde, blir informert omhva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskadeinnebærer, hvorfor den skadde har endret personlighetog hvordan en best skal takle en vanskelig familiærsituasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilrettelegge foren større forståelse og kunnskap omkring denne problematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanlig at denskadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som mårepresentere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelleog øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2003Kr 270,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 135,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no33

LikemannsbåtenFra Likemannsbåten, som kapteinenser det akkurat nå, så erdet fremdeles sommer. Dagene erlange og varme, kveldene mykeog lune, det lukter godt, - ogdet regner lite. Hvem skulle troat det skulle bli et PROBLEM iTrøndelag?Det at det regner lite har fått enmer alvorlig betydning for osssom bruker EL nå, enn om vi måta med paraplyen når vi går ut.Det kan bli dyrt!Dette betyr imidlertid ikke atLikemannsbåten går på grunn,- den seiler fortsatt, miljøvennligog uten bensin, bemannet med etkompetent mannskap til enhvertid.Her er det godt å være. Det kanbølge heftig av og til, men medhjelp, støtte og ressurser på alleplan, kommer vi som regel over ismulere farvann.Likemannsbåten er litt spesielli forhold til andre båter, den erfleksibel, har ingen rekke å falleutenfor, det er alltid noen somdrar en opp, den har plass tilmange, det er flinke folk på allenivå, og det serveres alltid kaffeog kaker ombord.Nå begynner det å høres ut somrene cruisefarten, men det er detikke. Her er det alvorlige sakersom behandles, man skal gi av segsjøl, fortelle om egen situasjon,- som kan være vanskelig nok forde som ikke er vant med å snakkeom problemer. Problemer er noeandre har, ikke jeg? Da skal du vite,at det som sies, det blir innenformessas fire vegger, og mannskapeter til å stole på!Jeg ønsker dere alle velkommentilbake fra ferien, at dere har hattdet bra og har samlet krefter, fordet er nok å ta fatt på, - det er mangesom har behov for oss!Skip ohoy fra kapteinen.Hilsen Grete LianUtvalgt samarbeidspartner for A.L.FSyndrom - September 2006 www.alfnorge.noADVOKAT IDAR HEGSETHTRØADVOKAT JOSTEIN REINÅSADVOKAT LIV GRØTTEPERSONSKADER • PASIENTSKADER • YRKESSKADER • ERSTATNINGSRETTFORSIKRINGSOPPGJØR • BILJUSS • ALM.PRAKSIS • FRI RETTSHJELPTLF 74 83 43 60E-post: firmapost@advokat-kontoret.noPostboks 2607501 Stjørdal34

Illustrasjonsfoto (MorgueFile)Luftbårne fibrer i norsk silisiumkarbidindustriFibrer er et uønsket sideprodukt i silisiumkarbidproduksjon.De representerer enmulig kilde til den observerte økningen avlungesykdommer blant silisiumkarbidarbeidere.Av Sture Byekan sies være mer potent enn for eksempel rundepartikler. STAMIs studie av fibrer i silisiumkarbidindustrienvar en morfologisk studie. Man fant at99 % av fibrene som ble observert hadde en størrelsesom gjorde at de befant seg innenfor WHOs kriterierfor helserelevante fibrer (de tilfredsstilte ett avWHOs kriterier).I 2000 ble det levert en studie fra Kreftregisteretsom viste en alarmerende økning av lungesykdomog kreftrisiko i denne industrien. Myndighetene, isamarbeid med bedriftene, satte i gang forskning/studier på industrien for å kunne komme nærmerenoen svar.STAMI forsker på silisiumkarbidindustrien – somen del av sin grunnforskning og som et ledd i arbeidetfor å kunne finne eventuelle svar på denneøkningen i lungesykdommer – som er relevant forarbeidshelsen. Som en del av denne forskningenhar Asbjørn Skogstad og kolleger ved STAMI publiserten artikkel i Annals of Occupational Hygiene(Oxford University Press).Tidligere studier av fibrer har vist at fiberfasongen erviktig for sykdomsutvikling. Fiberformede partikler8 ulike fibertyper av SiC ble observert med elektronmikroskop(SEM). Disse fibertypene utgjør merenn 90 % av fibrene vi observerte i silisiumkarbidproduksjonen.De resterende fibertypene besto avkarbonfibrer og andre silisiumholdige fibrer. Andreluftbårne forurensninger er krystallinsk silika, ikkefibrøsSiC og ulike gasser (SO2, CO, PAH).Ut fra de grunnlagsdata en nå har styrkes mistankenom at SiC-fibrer spiller en vesentlig rolle for denøkte kreftrisikoen og kan således være en faktor iøkningen av lungesykdommer i denne industrien.- Våre funn er i samsvar med at industrielle SiCfibrerrepresenterer en kreftrisiko ved at de bl.a. iUSA og Norge er regulert (fra 2003) med en grenseverditilsvarende den som gjelder for asbest, sierforsker Asbjørn Skogstad.Syndrom - September 2006 www.alfnorge.no35

ISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOBA.L.Fs lokallag og kontaktpersonerSyndrom - September 2006 www.alfnorge.no36Akershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noLagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FKontaktperson Bjørn-Erik ReiersenMarienlund 21 B, 9511 AltaMobil: 91 55 76 00E-post: reiersen@hoved.netHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordaland lag av A.L.FNHF SørvestKokstadveien 46 B, 5257 KokstadTelefon: 55 11 99 50E-post: nhf.soervest@nhf.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordlandNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noNord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Ketil SundnesØvergata 13, 7670 InderøyTelefon: 74 15 59 95Mobil: 91 75 74 35E-post: ket-sund@online.noOppland lag av A.L.FLeder Jan BakkenÅveitbakken 1 A, 2609 LillehammerTelefon: 61 25 48 75Mobil: 92 03 41 53E-post: ja-torb@online.noOslo lag av A.L.FLeder Geir WernerNorderhovgt. 34 B, 0654 OsloMobil: 92 82 06 75E-post: geir.werner@chello.noRogaland lag av A.L.FNHF SørvestKokstadveien 46 B, 5257 KokstadTelefon: 55 11 99 50E-post: nhf.soervest@nhf.noSogn og FjordaneKontaktperson Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Unni JensenBjørnebyv.19 A, 7025 TrondheimTelefon/-faks 72 55 98 01E-post: u_jensen@c2i.netTelemark lag av A.L.FLeder John AndrénPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon: 77 63 95 96Mobil: 90 74 95 99E-post: leifgm@online.noInternett: http://home.no.net/alftromsVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@frisurf.noVestfold lag av A.L.FNHF Oslofjord VestTollbugt. 115, 3041 DrammenTelefon: 32 88 29 29Telefaks: 32 88 29 20E-post: nhf.oslofjordvest@nhf.noØstfold lag av A.L.FNHF ØstHolteveien 5, 1400 SkiTelefon: 64 87 88 44Telefaks: 64 87 88 49E-post: nhf.oest@nhf.no