Årsrapporten for Avfall Sør 2010 kan du lese her. - Songdalen ...

songdalen.kommune.no
  • No tags were found...

Årsrapporten for Avfall Sør 2010 kan du lese her. - Songdalen ...

innholdRigget for videre innsats side 04Avfall Sør AS side 06Renovasjon – Smart sortert side 10Avfall Sør Bedrift AS side 15Regnskap for Avfall Sør AS side 16Økende avfallsmengder og gjenvinningsandel side 20Priser og gebyrer side 31Miljøkontroll av Støleheia Avfallsanlegg side 33Utbygging og drift av egne anlegg side 36Miljøkontroll av nedlagte deponier side 38Returkraft - fra prosjekt til full drift side 40Avfall Sør AS – Nøkkeltall 2010 side 42


avfall søR as6 7oppgaverAvfall Sør AS er et interkommunalt selskap eid avkommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne ogVennesla. Eierkommunene har ca 110.000 innbyggere.Avfall Sør er organisert som aksjeselskap.Avfall Sørs styre besto av:Styreledererik nyhuusNestlederarild BergeoRganisasjonskaRt avfall søR peR 1.1. 2011Avfall Sørs formål er, enten selv eller gjennom hel- ellerdeleide selskaper, å drive renovasjonsvirksomhet,herunder avfallsinnsamling og avfallsbehandling.Avfall Sør skal – helt eller delvis – utføreeierkommunenes forpliktelser iht. Forurensningslovens§§ 29 og 30.Styremedlemmarianne haugenole fritjof godtfredsenarne topstadmagne hunsbethmarit saltrøeRune johansenMjåvannsveien 23 AS,100%Agder Vekst AS, 50%Avfall Sør ASDaglig leder Sigurd TvedtAvfall Sør skal drives på en økonomisk, ressurs- ogmiljømessig god måte, i samsvar med gjeldende loverog forskrifterRepresentanter for administrativt utvalg (AU) ieierkommunene har møte- og talerett i styremøtene iAvfall Sør AS.Støleheia Pukkverk AS50%Returkraft AS, 49,9%AdministrasjonØkonomiPersonal/HMSArkiv/MerkantilIKT (intern strukturInnkjøpavfall SørS StyreSelSkapSStrukturRetura Sør AS, 14,28%Retura Sør AS, 14,28%Avfall Sørs styre besto i 2010 av seks representanter(en kvinne og fem menn) valgt av eierne, og torepresentanter (en kvinne og en mann) valgt av deansatte. Styret avholdt i løpet av året fem møter.Samarbeidet i styret og mellom styret ogadministrasjonen har fungert svært godt også i 2010.Selskapets ledergruppe består av fire menn og tokvinner. Selskapet arbeider løpende gjennomrekruttering og forfremmelser for likestilling mellomkjønnene.Kommunene i Kristiansandsregionen har overført alleoppgaver innen renovasjonsområdet til Avfall Sør AS.Fra og med 1.1. 2011 organiseres alle virksomheterknyttet til husholdningsavfall og slam i et egetdatter selskap Avfall Sør Husholdning AS. Aktivitet inæringsavfallsmarkedet skjer i et eget selskap – AvfallSør Bedrift AS. Ved utarbeidelsen av årsrapportenpresenteres drifts- og balanseregnskap for egenregivirksomheten– Avfall Sør AS, samt konsernregnskapfor 2009 og 2010. Avfall Sør AS er nå morselskap i etkonsern og utfører fellestjenester knyttet til økonomiog personal.Rekom AS, 3,77%Utvikling,kommunikasjon og miljøNye krav/løsningerPlanarbeid/prosjekterInformasjon/kommunikasjonHMSNedlagte deponierAvfall Sør Husholdning ASDaglig leder Sigurd TvedtRenovasjonInnsamlingKundekontaktReturpunkterTeknisk driftBehandlingStøleheia AvfallsanleggSørlandsparken AvfallsanleggMjåvann GjenvinningsstasjonHøllen Vest GjenvinningsstasjonFlishuggingMjåvannAvfallsanleggAvfall Sør Bedrift ASDaglig leder Geir Ove TørnkvistMarked oginnsamlingAvfall Sørs administrasjon er plassert i Vige Havnevei 90, like vest for Varoddbroa i Kristiansand.


8 9anSatte i avfall Sørper 31.12. 2010sykefRavÆR (1997-2010)Selskapet hadde ved årsskiftet totalt 69 fast ansatte, fordelt på24 kvinner og 45 menn, inkludert fast deltidsansatte. Detteutgjør 66,9 årsverk, Av disse var 17,0 årsverk utleid til Avfall SørBedrift AS. Selskapets ledergruppe består av tre menn og tokvinner. Selskapet arbeider løpende gjennom rekruttering ogforfremmelser for likestilling mellom kjønnene.12%10,7%10,8%10,4%KorttidsfraværLangtidsfraværledergruppeAvfall Sør ledes av følgende personer:sigurd tvedt – Avfall Sør ASDaglig leder • 38 17 70 67 • 90 53 76 93egil ausland – Avfall Sør ASAvdelingssjef administrasjon38 17 70 63 • 95 21 21 3910%8%6%4%2%3,8%1,2%3,4%5,4%2,0%2,9% 1,9%8,4%2,3%6,4%2,8%8,5%1,7%7,7% 7,9%1,0%1,6%5,9%1,2%9,1%1,5%8,2%1,7%8,8%1,4%elisabeth a. helle – Avfall Sør Husholdning ASAvdelingssjef utvikling, kommunikasjon og miljø38 10 26 66 • 93 20 08 02frode Rosland – Avfall Sør Husholdning ASAvdelingssjef renovasjon • 38 10 26 68 • 97 05 00 510%2,6% 7,3% 3,4% 7,9% 8,5% 6,0% 3,6% 6,8% 6,1% 6,9% 4,7% 7,6% 6,5% 7,4%1997 1998 1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Britt g. iversen – Avfall Sør Husholdning ASAvdelingssjef behandling • 38 17 70 72 • 90 07 32 33geir ove tørnkvist – Avfall Sør Bedrift ASDaglig leder • 38 18 53 74 • 94 79 31 00arbeidSmiljø, SykefravÆrog StabilitetSelskapet er IA-bedrift og har avtale om bedriftshelsetjenestemed Hjelp 24. Det er etablert en ordning der de ansatte somønsker dette får dekket dokumenterte treningsutgifter. Detteinnberettes som skattepliktig inntekt.I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversiktover totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 2010 var dettotale sykefraværet 8,8 %, hvorav 1,4 % var korttidsfravær. Høytlangtidsfravær har i liten grad sammenheng med forholdene iselskapet. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet og dengenerelle trivsel på arbeidsplassen er god. Etter flytting til nyelokaler i Vige Havnevei 90 for administrasjonen og utbygging avbygningsmassen ved avfallsanleggene Sørlandsparken ogMjåvann har selskapets ansatte fått vesentlig bedrearbeidsforhold.I 2010 har det ikke vært arbeidsulykker i bedriften som harmedført varig men.Tre ansatte døde i 2010 – John Sverre Hjemlestad,Magne Mikkelsen og Tore Paulsen.


Renovasjon – Smart SortertHarmonisering av tjenestetilbudet ieierkommunene10 11Smart sortert i hele Avfall SørområdetDe fire eierkommunene hadde en del ulikheter itjenestetilbudet ved etablering av Avfall Sør i 2009. Det ernedlagt mye arbeid med å harmonisere disse ulikhetene.Prinsippet bak harmoniseringen har vært å velge det bestetjenestetilbudet som felles for hele regionen.Innføring av Smart sortert i hele Avfall Sør sitt områdeog ny dataleverandør har i stor grad preget innsatsen i2010. Særlig har innføring av Smart i Songdalen, Søgneog Vennesla vært en krevende oppgave. Videre harharmonisering av tjenestetilbudet i de fire eierkommunenekrevd mye arbeid.Antakelig som følge av Smart sortert har svært mange iSongdalen, Søgne og Vennesla valgt å bytte avfallsbeholderei 2010. Sammen med bytting av mer enn3000 ødelagte beholdere har dette krevd betydeligekstra innsats.Mandag 4. januar 2010 var oppstartsdato for Smartsortert i alle fire eierkommunene. Oppstarten gikk rentinnsamlingsteknisk meget bra – alle fikk hentet sittavfall til avtalt tidspunkt. Imidlertid tok det 2-3måneder før abonnentene i Songdalen, Søgne ogVennesla hadde innarbeidet de nye rutinene forutsetting av beholderne for tømming. I de førstemånedene var det derfor mange som tok kontaktmed kundesenteret i Avfall Sør.Den største utfordringen var imidlertid knyttet tilproblemer med dataregistrering av avfalls beholdere.Dette skyldes i hovedsak to forhold:• Mangelfull oversikt over abonnenter ogavfallsbeholdere i Songdalen, Søgne og Vennesla.• Unøyaktig og til dels feilaktig montering avdatabrikker på avfallsbeholderne i 2009.Problemene med dataregistreringene var i hovedsakløst før sommeren 2010. I siste havdel av 2010 harSmart sortert fungert tilfredsstillende. Abonnentenehar vendt seg til det nye systemet ogtilbakemeldingene er positive.Den viktigste harmoniseringen var etablering av fellesrenovasjonsforskrift for alle kommunene. Av andreharmoniseringstiltak nevnes følgende:• Harmonisering av priser. Det hadde tidligere værtmindre forskjeller i priser, særlig mellom Kristiansand ogde andre tre kommunene.• Serviceavtale for abonnenter som ikke selv kunne trilleut avfallsbeholderen til kjørbar vei.• Felles retningslinjer for hjemmekompostering.• Felles utdeling av bioposer til bioavfall.• Hytterenovasjon.Nye oppgaver for kundesenteretFør etableringen av Avfall Sør lå mange oppgaver knyttet tilhåndtering av abonnentene i ulike etater i eierkommunene. I2010 er flere av disse oppgavene overført til Avfall Sør. Blantde viktigste er:• Fakturering av renovasjonsgebyret til abonnentene i alleeierkommunene.• Felles sentralbord for hele Avfall Sør legges tilkundesenteret.• Forespørsler om opplysninger fra eiendomsmeglere iforbindelse med salg av eiendom.Avfall Sør sitt kundesenter holder til i Vige Havnevei 90.Telefon 38 17 70 70Bytting av avfallsbeholdere ognytt lager for renovasjonsutstyrBytting av avfallsbeholdere er en betydelig aktivitet i AvfallSør og skjer i hovedsak av 3 grunner:• abonnenten ønsker større eller å endre antall beholdere.• nye leiligheter og hus.• ødelagte avfallsbeholdere.Abonnenter som ønsker å endre størrelse og antall beholderog abonnenter som flytter inn i nytt hus må betale etbyttegebyr. Kostnader ved bytting av avfallsbeholdere somblir ødelagt blir byttet kostnadsfritt for abonnenten.I 2010 ble det gjennomført 1831 byttinger som abonnentenbetalte. Dette innebærer at snaue 4000 beholdere bletransportert til og fra abonnentene. Kommunene Songdalen,Søgne og Vennesla sto for 55 % av byttingene, til tross for atbefolkningen i disse kommunene bare utgjør 25 % av heleAvfall Sør området. Årsaken til det høye antall byttinger i detre kommunene er antakelig tilpasning til Smart sortert.I tillegg til de 4000 beholderne som ble byttet på bestilling,ble det byttet drøye 3000 ødelagte beholdere. Dette skyldesat beholderne var sprukket som følge av sidelastenderenovasjonskjøretøy. Disse bilene er ikke lenger i bruk.


12Nedgravde avfallsløsninger er en ny teknologi medmange nye utfordringer. Avfall Sør har fått god hjelpav Stavanger kommune og de erfaringene de harhøstet. Stavanger har blant annet utarbeidet tekniskeretningslinjer som Avfall Sør har fått lov til å bruke.13Med foreløpig relativt få nedgravde containere erhøye innsamlingskostnader en utfordring. Inntil antallcontainere blir flere, har vi valgt å samle inn medvanlig kranbil.I november 2010 overtok Avfall Sør nytt lagerbygg forrenovasjonsutstyr på Dalane. Avfall Sør deler byggetmed Ingeniørvesenet i Kristiansand. Lagerbyggetbestår av en stor lagerhall, en vaskehall foravfallsbeholdere, et enkelt verksted og et lite kontor.All ut- og innkjøring av avfallsbeholdere skjer nå fradette nye lageret.Utendørslageret i Holskogen fungerer først og fremstsom fjernlager for containere og avfallsbeholdere,nedgravde undergrunnscontainere og kondemnertebeholdere.nedgravde avfallSløSningerI 2010 ble de første undergrunnscontainerne tatt ibruk i vanlig husholdningsrenovasjon; Torvmoen iSøgne og Justneshalvøya og Eide i Kristiansand. Dethar vært stor interesse for å etablere nedgravdeavfallsløsninger både blant utbyggere og ieksisterende bebyggelse.oppStart reviSjon av hytterenovaSjonog ”piCkuprutene”Sommeren 2010 startet vi opp med en omfattendekartlegging av hytterenovasjonen i alle fire kommunenemed sikte på en oppgradering og bedre samkjøring avrenovasjonsordningene. Kartleggingen er gjennomført.Vi valgte å prioritere hytterenovasjonen i Søgne somhar hatt en del utfordringer. Vi startet derfor opphøsten 2010 med å planlegge å forberede enoppgradering av avfallsmottaket på Høllen bryggesamt å innføre innsamling av papir ihytterenovasjonen i Søgne.På en del veier med vanskelig adkomst benyttes smålastebiler (pickup). På grunnlag av kartleggingen avpickuprutene i Kristiansand og Songdalen startet vi inovember arbeidet med å avvikle denne ordningenog med å innføre Smart sortert på de samme rutene.Nedgravde containere på JustneshalvøyatømmeStatiStikkTil tross for en del problemer i oppstarten avinnføring av Smart sortert, har vi fått mye brastatistikk over antall tømminger i allefirekommunene. Figuren til høyre viser totalt antalltømminger i 2010. Tallene viser en liten vekst forrestavfall. Bioavfall viser en typisk variasjon overåret, med flest tømminger i den varme årstiden.Imidlertid er totalveksten i løpet av året marginal.For papir er det en svak vekst.Figuren på neste side viser antall tømminger i snittfor alle kommunene, fordelt på avfallstype i 120liters beholdere. Figuren viser store forskjeller. Deter langt flere tømminger i Kristiansand enn de andrekommunene. Dette skyldes i hovedsak at folk iKristiansand er mer vant til systemet. I tillegg viserdet seg at etter noen år blir folk mindre opptatt av åspare penger ved å redusere antall tømminger.totalt antall tømmingeR i 201070 00060 00050 00040 00030 00020 00010 0000Antall tømminger i 2010janfebmarsaprilmaijunijuliaugsept120 bio 120 rest 120 papiroktnovdesFor restavfall og bioavfall er gjennomsnittlig antalltømminger også tatt med for Kristiansand fra 2003da Smart sortert ble innført her. Tømmetallene fra2003 viser samme nivå som tømmetallene fra 2010 iSongdalen, Søgne og Vennesla.


Antall tømminger per år, 2010antall tømmingeR peR avfallsBeholdeRavfall søR BedRift as14 15Vennesla 2010Søgne 2010Songdalen 2010Kristiansand 2010Kristiansand 2003Snitt 2010Vennesla 2010Søgne 2010Songdalen 2010Kristiansand 2010Kristiansand 2003Snitt 2010Vennesla 2010Søgne 2010Songdalen 2010Kristiansand 2003Snitt 2010gjennomsnittlig antall tømmingeR i kRistiansand fRa 2006 til 2010type beholder 2006 2007 2008 2009 2010120 liter bioavfall 17,8 18,3 18,7 18,9 16,9120 liter restavfall 26,3 26,5 27,5 28,2 27,2mottak av avfall franÆringSlivetAvfall Sør Bedrift AS tilbyr en miljømessig forsvarlighåndtering og behandling av avfall fra næringslivet påSørlandet. Samarbeid med sentrale aktører innenrenovasjon gjør at vi håndterer en betydelig del avavfallet som oppstår hos bedrifter i vår region.Aktiviteten ved våre anlegg i Sørlandsparken og påMjåvann industriområde, har utviklet seg positivt i2010. Tilbudene ved anleggene er tilrettelagt slik atbedrifter kan selv levere avfallet sitt på enhensiktsmessig måte. Lokale transportører somarbeider innen containerrenovasjon leverer også avfallved våre avfallsanlegg.innSamling av avfall franÆringSlivetSatsning på nye næringslivskunder gjennom 2010 harvært vellykket til tross for tøff konkurranse i markedet.Det har vært satset spesielt på totalløsninger og påcontainerkunder.I tillegg til den ordinære beholderrenovasjonen forvåtorganisk avfall, papp, papir og restavfall, er detetablert velfungerende systemer for henting av papirtil makulering, farlig avfall, smittefarlig avfall, frityrfett,glass og metall emballasje samt fraksjonene myk oghard plast. Våre innsamlingstjenester er blitt tatt godt imot ute i markedet.fliSknuSingAktiviteten har vært jevnt høy i 2010 og avsetningenhar gått uten de store problemene. Det eksporteresfremdeles en del til våre naboer spesielt i Sverige.Flisknusingen er fra 1.1. 2011 overtatt av Avfall SørHusholdning AS.overgang til forbrenningOppstart av forbrenningsanlegget våren 2010 førtesom forventet til atskillig lavere mengder avfall franæringslivet til deponiet på Støleheia. En følge avdette er reduserte inntekter for Avfall Sør Bedrift.Overgangen har gått greit og inntektstapet erkompensert med nye kunder og høyere aktivitet.2010 har i aller høyeste grad vært preget av omstillingog endring.Det har vært en jevn vekst i antall tømminger av restavfall og bioavfall helt siden starten i 2003 til 2009. Fra 2009 til2010 har det skjedd en markert nedgang. For bioavfall er denne nedgangen hele 10,5 %. For restavfall ernedgangen mindre med bare 3,5 %. Årsakene til dette kan være flere. Sannsynligvis har finanskrisen spilt en vissrolle, særlig overfor nedgangen i antall tømminger av restavfall. Den store nedgangen i antall tømminger avbioavfall er vanskelig å forklare. I 2011 vil vi gjennomføre en sorteringsanalyse der vi bl.a. skal kartlegge innholdetav bioavfall i restavfallet.


Regnskap for Avfall Sør AS16 17ResultatregnskapDriftsresultat for 2010 er på kr. 7.341.499,- førfinansposter som samlet utgjør minus kr. 77.231,- ogordinært resultat for 2010 utgjør kr. 7.264.268,- Det erutarbeidet konsernregnskap for 2010.Egenkapitalandelen i selskapet er på 26,7 %.Totalkapitalen i selskapet er på kr. 253.000.900,-.Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bildeav selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stillingog resultat.Hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildeltlovpålagt virksomhet fra eierkommunene. Denne skaletter lovverket skje etter selvkost og gå i balanse overen periode på 3 – 5 år. Pr 1.1. 2010 utgjorde selv kostfondetminus kr. 29.074,-. Saldo for selvkost fondet erper 31.12. 2010 på kr. 2.364.143,- etter et overskudd iselvkostregnskapet i 2010 på kr. 2.393.217,-.I tilknytning til deponidriften er selskapet forpliktet til åavsette midler til fremtidig avslutning og etterdrift avdeponiet på Støleheia. Avsetningen skjer med 50 kr./tonn nedbrytbart avfall, og etter avsetning påkr. 926.419,- i 2010 utgjør etterdriftsfondet per 31.12.2010 kr. 26.269.177,-Avsetningen skjer mot balansen.Selskapets finansielle stilling er tilfredsstillende. Styretog daglig leder er tilfreds med selskapets utvikling.Kommunale lånegarantier, selvkostprinsippet forvirksomhet for eierkommunene samt etterdriftsfondetfor deponiet på Støleheia, gir selskapet god sikkerhet iforhold til fremtidige forpliktelser, også etter atinntektene fra deponering av restavfall er redusertetter overgangen til forbrenning av restavfall.Økonomisk resultatSelskapets inntekter utgjør 144,6 millioner kroner,driftsutgifter og finansposter utgjør 137,3 millionerkroner - i alt et positivt driftsresultat på 7,3 millionerkroner. Regnskapsresultatet er styrket med 3,47millioner kroner med bakgrunn i aktuarberegning avpremieavvik, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler.Finansposter inkluderer i tillegg til renteinntekter oginntekter på investering i tilknyttet selskap ogsåkonsernbidrag fra Avfall Sør Bedrift AS med 1,5millioner kroner samt rentekostnader og andrefinanskostnader på 3,1 millioner kroner.Selvkostregnskapet for 2010 er utarbeidet på grunnlagav at hovedvirksomheten i selskapet gjelder tildeltlovpålagt virksomhet fra eierkommunene.GjeldLangsiktig gjeld er kr. 99,3 millioner kroner per 31.12.2010. Lån i Kommunalbanken med garantiansvar fraeierkommunene utgjør 38,0 millioner kroner og lån iSparebanken Pluss utgjør 61,3 millioner kroner.Gjennomsnittlig gjenværende avdragstid er ca. 12 år.Renten er flytende.AnskaffelserDet ble i 2010 foretatt anskaffelser i form av anleggsmidlerpå i alt 43,3 millioner kroner. Anleggsmidlenefordeler seg med 3,6 millioner kroner på opparbeidelseog opprustning av arealer og anlegg, 4,5 millionerkroner på kjøp av tomter, 1,1 millioner kroner påan skaffelser av maskiner og anlegg, 2,1 millionerkroner i diverse utstyr og transportmidler, 18,3millioner kroner i nyanskaffelse og overtagelse avrenovasjonsutstyr fra eierkommunene samt 13,7millioner kroner i nybygg og bygningsmessigearbeider - blant annet i Sørlandsparken.Disponering av årsresultatetOverskuddet for 2010 på kr. 7.264.268,- er vedtattdisponert med kr. 5.364.268,- som overføres til annenegenkapital og 1,9 millioner kroner i utbytte. Detutbetales tilleggsutbytte med 4,1 millioner kroner.Tilleggsutbyttet utbetales fra annen egenkapital somkommer fra nedsettelse av overkursfond.KONSERN KONSERN MORSELSKAP MORSELSKAP2010 2009 2010 2009154 743 269 127 761 651 Salgsinntekt 136 846 121 110 648 01812 031 794 12 748 446 Annen driftsinntekt 7 720 342 4 900 317166 775 063 140 510 097 Sum driftsinntekt 144 566 463 115 548 335-41 587 021 -29 571 499 Varekostnad -55 960 399 -38 465 015-926 419 -2 125 812 Endring avsetning etterdriftsfond -926 419 -2 125 812-45 467 100 -45 105 102 Lønnskostnad -33 059 832 -34 029 298-12 372 149 -9 592 642 Ordinære avskrivninger -10 441 071 -7 701 159-51 904 390 -42 820 371 Andre driftskostnader -36 837 243 -28 636 55414 517 984 11 294 671 Driftsresultat 7 341 499 4 590 497Finansinntekter og- kostnader0 0 Inntekt på investering i datterselskap 1 500 000 1 250 000356 055 -2 239 155 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 300 000 250 0001 512 937 1 024 394 Renteinntekter og andre finansinntekter 1 199 963 870 1190 0 Verdiregulering aksjer 0 00 0 Kostnader på investering i datterselskap 0 0-4 269 845 -2 962 988Rentekostnader og andrefinanskostnader-3 077 194 -1 717 74512 117 131 7 116 922 Ordinært resultat før skattekostnad 7 264 268 5 242 871-1 762 947 -1 575 646 Skattekostnad på ordinært resultat 0 010 354 184 5 541 276 Ordinært resultat 7 264 268 5 242 8710 0 Ekstraordinær inntekt 0 010 354 184 5 541 276 Årsresultat 7 264 268 5 242 87110 354 184 5 541 276 Konsernets årsresultat0 0 Minoritetens årsresultatOverføringer8 454 184 4 041 276 Overført til annen egenkapital 5 364 268 3 742 8711 900 000 1 500 000 Avsatt utbytte 1 900 000 1 500 0004 100 000 0 Avsatt tilleggsutbytte 4 100 000 0-4 100 000 0 Overført fra annen egenkapital -4 100 000 010 354 184 5 541 276 Sum overføringer 7 264 268 5 242 871


18 19Balanse • EiendelerBalanse • Egenkapital og gjeldKONSERN KONSERN EIENDELER MORSELSKAP MORSELSKAP2010 2009 2010 2009ANLEGGSMIDLERImmatrielle eiendeler0 0 Utsatt skattefordel 0 00 0 Prosjektutviklingskostnader og rettigheter 0 00 0 Sum immaterielle eiendeler 0 0Varige driftsmidler153 540 471 133 467 602 Bygninger 121 943 955 105 895 08616 965 009 14 438 668 Maskiner og anlegg 10 422 831 10 789 08223 929 648 6 642 539 Drifttsløsøre,inventar og kontormaskiner 23 062 748 5 797 039194 435 128 154 548 809 Sum varige driftsmidler 155 429 534 122 481 207Finansielle anleggsmidler0 0 Investering i datterselskap 8 027 000 7 015 0000 0 Lån til foretak i samme konsern 0 01 616 058 1 560 003 Investering i tilknyttet selskap 5 605 500 5 605 50020 960 000 20 960 000 Lån til tilknyttet selskap 20 960 000 20 960 0001 728 306 1 672 306 Investeringer i aksjer og andeler 1 728 306 1 672 306135 000 135 000 Obligasjoner og andre fordringer 135 000 135 00024 439 364 24 327 309 Sum finansielle anleggsmidler 36 455 806 35 387 806218 874 492 178 876 118 Sum anleggsmidler 191 885 340 157 869 013OMLØPSMIDLER0 0 Varer 0 0Fordringer18 307 540 29 152 080 Kundefordringer 16 644 271 17 558 48318 010 982 5 265 879 Andre fordringer 15 088 296 5 262 57636 318 522 34 417 959 Sum fordringer 31 732 567 22 821 059Investeringer0 0 Markedsbaserte aksjer og obligasjoner 0 00 0 Sum investeringer 0 049 605 972 32 588 704 Bankinnskudd , kontanter og lignende 29 382 993 23 062 33585 924 494 67 006 663 Sum omløpsmidler 61 115 560 45 883 394304 798 986 245 882 781 SUM EIENDELER 253 000 900 203 752 407KONSERN KONSERN Egenkapital og gjeld MORSELSKAP MORSELSKAP2010 2009 2010 2009EgenkapitalInnskutt egenkapital30 000 000 30 000 000 Aksjekapital ( 300000 aksjer à 100 ) 30 000 000 30 000 0000 23 547 100 Overkursfond 0 23 547 10030 000 000 53 547 100 Sum innskutt egenkapital 30 000 000 53 547 100Opptjent egenkapital0 0 Fond for vurderingsforskjeller 0 049 132 388 23 743 104 Annen egenkapital 37 433 282 15 121 91449 132 388 23 743 104 Sum opptjent egenkapital 37 433 282 15 121 9140 0 Minoritetsintereser 0 079 132 388 77 290 204 Sum egenkapital 67 433 282 68 669 014GJELDAvsetning for forpliktelser816 641 658 885 Utsatt skatt 0 05 665 365 9 137 846 Pensjonsforpliktelser 5 665 365 9 137 84626 269 177 25 342 758 Avsetning- og etterdrift deponi 26 269 177 25 342 75832 751 183 35 139 489 Sum avsetninger for forpliktelser 31 934 542 34 480 604Annen langsiktig gjeld128 981 250 102 781 250 Gjeld til kredittinstitusjoner 99 325 000 71 500 0000 0 Ansvarlig lånekapital 0 00 0 Øvrig langsiktig gjeld 0 0128 981 250 102 781 250 Sum annen langsiktig gjeld 99 325 000 71 500 000Kortsiktig gjeld0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 026 981 766 16 840 036 Leverandørgjeld 21 056 294 19 542 4301 605 191 1 394 240 Betalbar skatt 0 05 528 567 3 107 793 Skyldig offentlige avgifter 5 528 567 3 107 7936 000 000 1 500 000 Utbytte 6 000 000 1 500 0000 0 Forpliktelse varelager 540 295 480 92023 818 641 7 829 769 Annen kortsiktig gjeld 21 182 920 4 471 64663 934 165 30 671 838 Sum kortsiktig gjeld 54 308 076 29 102 789225 666 598 168 592 577 Sum gjeld 185 567 618 135 083 393304 798 986 245 882 781 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 253 000 900 203 752 407


Økende avfallsmengder oggjenvinningsandel20 21AvfallsmengderAvfall Sør håndterte i 2010 totalt 57 889 tonnhusholdningsavfall fra eierkommunene, noe sominnebærer en økning på 4,8 %. Avfallsmengden perinnbygger var i 2010 520 kg/innbygger. Dette er ensterk endring av trenden fra de senere år, der mengdehusholdningsavfall per innbygger ble redusert fra 515kg i 2007 til 502 kg/innbygger i 2009.Som følge av overgangen fra deponering tilforbrenning av restavfall ble avfallsmengdene tilStøleheia redusert fra våren 2010, og totalt blemengde deponert restavfall mer enn halvert fra 42 516tonn til 18 528 tonn. Av dette var 15 109 tonn avfall frahusholdningene. Mengde forurensede masser oglignende til celledeponi ble dessuten redusert med43 % til 6 564 tonn, og total mengde deponert avfall(eks. dekkmasser) ble halvert fra 54 000 i 2009 til 27 000tonn i 2010.Kompostering i fortsatt vekstTotalt ble det behandlet 22 516 tonn matavfall og slamved komposteringsanlegget på Støleheia. Av dette var17 227 tonn bioavfall og slam fra eierkommunene.Total mengde til kompostering økte fra 25 418 tonn til28 906 tonn, herav 4 343 tonn fiberslam, ogkomposteringsanlegget er blitt en stadig viktigere delav virksomheten på Støleheia. Samtidig er avsetningenav kompost og kompostbaserte jordprodukter fraStøleheia fortsatt en suksesshistorie, selv om bådemarkedet og mengde tilgjengelig kompost setter vissegrenser for videre vekst.Mengden bioavfall fra husholdningene ble redusertmed over 10 % i 2010. Bakgrunnen for dette er uklar,men kan ha sammenheng med flere forhold. Enforklaring kan være at innbyggerne har blitt mindrenøye med sorteringen etter overgang til forbrenningav restavfall. En annen forklaring kan være at det er øktfokus på at det er uheldig å kaste brukbar mat, noesom også kan ha sammenheng med økonomiskeforhold. Det kan også tenkes at andre forhold knyttettil innsamling og transport av bioavfallet kan bidra tildette. Vi vil følge denne utviklingen nøye og vil bl. a.gjennomføre en større sorteringsundersøkelse avhusholdningsavfall høsten 2011.Økende materialgjenvinning ogenergiutnyttelseI forbindelse med overgangen fra deponering tilenergiutnyttelse av restavfall er det gjort noenendringer i beregningen av gjenvinningsandel.Tidligere er alle fraksjoner som ble utsortert til annenbehandling enn deponering regnet som gjenvinning,og også utsortert betongavfall var da omfattet avdette. Som følge av at avgiftsmyndighetene ikke harakseptert at betongavfall kan brukes avgiftsfritt tilveibygging og lignende på deponiet er dennefraksjonen deponert i celledeponi i 2010, og vi kan ikkelenger regne dette som gjenvinning. I stedet har vi blitttvunget til å kjøpe pukk og stein til slike formål pådeponiet. På den annen side blir energien i restavfalletnå i økende grad utnyttet til strøm og fjernvarme, selvom det under oppstart og igangkjøring av Returkraft i2010 ikke ble levert fjernvarme før i november.Av den totale mengden husholdningsavfall ble i 201018,6 % deponert og 39,0 % forbrent medenergiutnyttelse. 42,4 % gikk til annen gjenvinning,herunder også blandet energi- og materialgjenvinning(f. eks. plast og farlig avfall). På årsbasis ble ca 50 % avenergien i forbrent restavfall og treavfall utnyttet. Etterat returkraftanlegget var innkjørt ogfjernvarmeleveransene startet på slutten av året bleover 80 % av energien i dette avfallet utnyttet.Deponering inn i en ny faseOvergangen fra deponering til energiutnyttelse skjersom følge innføringen av deponiforbud for nedbrytbartrestavfall og overgangen til energiutnyttelse. Totalmengde husholdningsavfall som ble deponert påStøleheia ble fra 2009 til 2010 redusert fra rundt 40 % tilrundt 5 % på slutten av året – hovedsakelig betong,glass, stein og gips. I dag er det bare avfallstyper somikke egner seg for verken materialgjenvinning ellerenergiutnyttelse som deponeres. Dette gjelder bl. a.betongavfall, gipsplater, uorganisk industriavfall ogulike former for forurensede jordmasser. Deponiet påStøleheia vil bli drevet videre i flere tiår som en viktigdel av det regionale avfallstilbudet. Det kan også bliaktuelt å deponere noe slagg fra forbrenningen påReturkraft etter at alt gjenvinnbart metall er utsortert.Rundt 20 % av den avfallsmengden som går inn ianlegget på Langemyr kommer ut igjen som aske ogslagg. Etter utsortering av ca. 10 % metall fra askenbrukes denne foreløpig til oppfylling og avslutning avet nedlagt deponi i Åseral, og dette kan være aktueltogså for andre nedlagte deponier.En stadig større del avhusholdningsavfallet leverestil returpunkter oggjenvinningsstasjonerGjenvinningsstasjoner og returpunkter mottok i 2010for første gang mer avfall enn det Avfall Sør samlet innfra avfallsbeholderne hjemme hos den enkeltehusstand. Det var utsorterte fraksjoner pågjenvinningsstasjonene som økte mest etter atøkonomiske nedgangstider ga redusert vekst i 2009.Aller størst er økningen for plastemballasje påreturpunktene som har økt med over 50 % etter at dettetilbudet ble innført også i Søgne, Songdalen ogVennesla. Noe av grunnen til at en stadig større del avavfallet leveres på gjenvinningsstasjoner ogreturpunkter kan også være at dette er ”gratis” (dekkesover den faste delen av gebyret) mens det krevesbetaling for hver gang restavfall og bioavfall tømmeshjemme hos den enkelte abonnent. Stadig forbedringav anlegg og åpningstider gjør også at kundene brukergjenvinningsstasjonene hyppigere. I 2010 er ogsåtilbudet i forhold til ombruk forbedret ved at det på alleanlegg er lagt til rette for at kundene kan levere eller tamed seg brukbare gjenstander som ellers ville blittavfall. Med økonomiske medgangstider og økendeforbruk tyder alt på at avfallsmengdene vil øke minstlike sterkt også i 2011.I følge Statistisk Sentralbyrå kaster vi to kilo avfall forhver 1.000 kr. som går til forbruk. Stemmer dette, forbrukerhver innbygger i Kristiansandsregionen i gjennomsnittkr. 250.000.- i året!


Fordeling av alt avfall Avfall Sør håndterte i 201022 23avfallsmengdeR 2008-2010 (tonn) foRdeling av alt avfall avfall søR hÅndteRte i 2010 (%)innsamlede elleR mottatte avfallsmengdeR i kommunale innsamlingsoRdningeRog ved avfall søRs avfallsanlegg2009 2010 endring (%)til deponiet (eks dekkmasser)Restavfall (avgiftspliktig) 42 516 21 204 -50,0Redeponerte masser/avfall 6 048 395 -93,5Celledeponert avfall 5 172 6 138 18,7sum til deponi 53 736 27 736 -48,419,6 %23,6 %44,2%KomposteringAnnen materialgjenvinningDeponering (eksl. dekkmasser)Forbrenningtil komposteringsanleggetBioavfall 11 247 10 488 -6,7Avløpsslam 12 308 13 622 10,7Annet 1 863 4 797 157,5sum til kompostering 25 418 28 906 13,712,6 %Restavfall til deponi 1996-2010*til annen gjenvinningFra gjenvinningsstasjonene (inkludert treavfall) 16 515 16 575 0,4Fra returpunktene 1 278 1 388 8,6Støleheia gjenvinningsareal 4 748 3 719 -21,7sum til annen gjenvinning 22 541 21 682 -3,8Restavfall til deponi 1996-2010*til energiutnyttelse ved ReturkraftRestavfall "grå dunk" og hytterenovasjon 0 8 387Restavfall fra gjenvinningsstasjonene 0 7 165sum til energiutnyttelse av restavfall 0 15 551totalt * 101 695 93 876 -7,740 4669 00720 33328 72340 39840 07039 06538 10537 14438 77843 49542 45544 67642 51613 727* Mengdene omfatter alt husholdningsavfall samt næringsavfall som er levert til behandling på Støleheia Avfallsanlegg19 0651996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010* Fra sommeren 2010 ble restavfall levert til forbrenning


24 25Avsetning av kompost ogjordprodukterBioavfall, slam og hageparkavfall blir omdannet tilgod kompost. Alle disse komposttypene omsettes ut imarkedet, men en stor andel brukes også til å lagegode jordblandinger. Produktene selges til private,bønder, anleggsgartnere, entreprenører ogkommuner.Salget av kompost og jordprodukter fra StøleheiaAvfallsanlegg skjer gjennom Agder Vekst AS.I tillegg til salg av kompost og jord, selges også uliketyper bark. Agder Vekst AS arbeider også med andreoppgaver, som drift av gressmatta på Sør Arena.Avfall Sør AS er 50 % deleier i dette selskapet.For mer informasjon om salg av kompost,jordprodukter og bark fra Agder Vekst,se www.gronnvekst.no.I forbindelse med fremtidig deponidrift er det etablertet pukkverk på Støleheia. Avfall Sør AS er 50 % deleier idette selskapet. Støleheia Pukkverk AS selger pukk,subus og andre steinprodukter i konkurranse medandre pukkverk i regionen.For mer informasjon, ring Avfall Sør ASpå telefon 38 17 70 70.Utnytt hengeren etter et besøk på gjenvinningsstasjonen: Avfall Sør selger jord-, kompost- og bark fra våre anlegg påStøleheia, Mjåvann og i Sørlandsparken. Ta kontakt med vårt driftspersonell, så laster de opp hengeren din.Gjennom Agder Vekst er Avfall Sør ansvarlig for drifting av gressmatta på Sør Arena.


26 27Levert avfall på kommunale gjenvinningsstasjonerAvfall til GJENVINNINGSSTASJONERFordeling av avfall mellom innsamlingssystem,gjenvinningsstasjoner og returpunkterFordeling av avfall håndert av Avfall Sør i 2010dunkesystem, gjenviningsstasjoner og returpunkter30 00025 00020 00015 00010 0005 000Restavfall til deponi/forbrenning (tonn)Annen behandling (tonn)2 5344 109(59,9 %)2 7275 475(66,8 %)3 3817 619(69,0 %)3 9727 547(65,5 %)4 5749 391(67,2 %)4 97310 358(67,6 %)5 67112 359(68,5 %)5 90712 767(68,4 %)7 44814 647(66,3 %)8 49916 676(66,2 %)8 99518 324(67,1 %)+0,5 %8 765 8 99219 125(68,6 %)19 036(67,9 %)+4,7 %9 08820 271(69,9 %)100 %90 %80 %70 %60 %50 %6,6 % 6,8 % 6,9 % 6,0 % 6,8 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,2 % 3,6 % 4,0 %29 % 28 %30 %35 %37 % 37 % 41 % 42 % 45 % 44 % 44 %4,3 %46 %01997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 201040 %Nettokostnader dekket over renovasjonsgebyret (millioner kroner) etter fradrag av inntekter fra salg avgjenvinningsfraksjoner og mottak av næringsavfall.30 %65 % 65 % 63 %59 %57 % 57 %54 % 54 % 52 % 52 %52 % 49,7 %20 %10 %Netto driftskostnader for GJENVINNINGSSTASJONENE fra 1997-2010Nettokostnader belastet renovasjonsgebyret (mill. kroner)0 %1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 201019971998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20104,1 4,9 6,5 9,7 11,0 13,3 15,0 16,0 18,5 21,0 25,0 27,1 34,230,9Dunkesystemet - HentesGjenvinningsstasjonene - BringesDiverse andre ordninger


28 29Husholdningsavfall per innbygger Husholdningsavfall - utvikling per innbygger - utviklingDette gjenvinner hver innbygger:(kg husholdningsavfall til gjenvinning per person)KristiansandSogndalenSøgneVenneslaVeiet gjennomsnitt(Kg per år)520Kristiansand283 kg per persontil gjenvinning• 1: Bioavfall (brun dunk) : 64,3 kg• 2: Hjemmekompostering : 3,4 kg• 3: Drikkekartong : 1,4 kg• 4: Papir og papp (grønn dunk) : 60,6 kg• 5: UFF-tekstilcontainer : 2,3 kg• 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 6,5 kg• 7: Plastinnsamling : 3,5 kg• 8: Gjenvinningsstasjonene : 141,4 kg526480524494Songdalen• 1: Bioavfall (brun dunk) : 62,5 kg• 2: Hjemmekompostering : 9,3 kg• 3: Drikkekartong : 1,2 kg0 kg2010281 kg per persontil gjenvinning• 4: Papir og papp (grønn dunk) : 54,8 kg• 5: UFF-tekstilcontainer : 1,8 kg• 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7,0 kg• 7: Plastinnsamling : 2,9 kg• 8: Gjenvinningsstasjonene : 141,4 kgHusholdningsavfall i Kristiansandsregioneni Bioavfall (brun dunk)Papiravfall (grønn dunk)Restavfall (grå dunk)HjemmekomposteringGlass- og metallemballasje (returpunkter)Plastemballasje (returpunkter) - kunKristiansand i 2000Tekstiler (returpunkter)Gjenvinningsfraksjoner fragjenvinningsstasjoneneRestavfall fra gjenvinningsstasjoneneHytterenovasjon (restavfall)629537513736513692242823728703 9607 0667 1316 1376 5487 5499 088- fordelt etter ordning i 2000 og 201012 85113 24320 2710 4 000 8 000 12 000 16 000 20 000 24 000(Kg per år)20002010Søgne285 kg per persontil gjenvinningVennesla267 kg per persontil gjenvinning• 1: Bioavfall (brun dunk) : 61,5 kg• 2: Hjemmekompostering : 12,6 kg• 3: Drikkekartong : 1,2 kg• 4: Papir og papp (grønn dunk) : 55,8 kg• 5: UFF-tekstilcontainer : 3,4 kg• 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 6,8 kg• 8: Gjenvinningsstasjonene : 141,4 kg• 1: Bioavfall (brun dunk) : 63,9 kg• 2: Hjemmekompostering : 5,3 kg• 3: Drikkekartong : 1,2kg• 4: Papir og papp (grønn dunk) : 50,6 kg• 5: UFF-tekstilcontainer : 3,4 kg• 6: Glass-/metallemballasje fra returpunkter : 7,0 kg• 7: Plastinnsamling : 2,9 kg• 8: Gjenvinningsstasjonene : 141,4 kg


Innlevert elektroavfall 1999-2010Innlevert elektroavfall 1999-2010PRISER OG GEBYRER30 31Renovasjonsgebyrertonn1 6001.4541 4001 2006671 000477609800164373248584571348199224205271600416107 247205351392435233347400 165362375 232263135 211200407240 284 1392032452001354697 145201 173 15766980183 284År: 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Kg per innbygger:Totalmengde tonn:5,75637,181 0168,278267,687769,349489,5597910,651 10112,21 27612,31 14612,51 34510,61 16713,01 453ElektronikkavfallHvitevarerKuldemøblerNæringselektroUtvikling fra 1995–2010 for standardabonnement (3 x 120-liters grå, brun, grønn dunk)(beløp inkl. mva.)4 0003 5003 0002 5002 0001 5001 000500I alle de fire kommunene i Kristiansandsregionendekker renovasjonsgebyret driften av gjenvinningsstasjonene.Dette utgjør omlag 900 kr per husholdning.Husholdningene kan da levere og sorteresitt avfall på gjenvinningsstasjonen seks dager i uken(tilsvarende 66 timer), uten å betale for det.03 2153 295 3 268 3 268Kristiansand Songdalen Søgne VenneslaI de fleste kommunene i Norge dekkes deler avdriften av gjenvinningsstasjonene ved betaling vedlevering, enten per sekk, tilhengerlass eller per tonnlevert restavfall.Innlevert farlig avfall 1999-2010tonn350300250200150100188213 219 223258 263328 327345254286293500År:Kg per innbygger:Totalmengde tonn:1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20091,90 2,14 2,18 2,21 2,53 2,56 3,17 3,12 3,34 2,36 2,60188 213 219 223 258 263 328 327 345 254 28620102,61293


Miljøkontroll avStøleheia Avfallsanlegg32 33Utslipp til vannHåndtering av forurenset vannAlt vann fra asfalterte arealer på Støleheia Avfallsanleggsamles opp (spillvann) og føres til et internt renseanleggsammen med sigevann fra deponi. Renseanlegget ble tilført103 527 m 3 sigevann, 53 403 m 3 spillvann og 10 504 m 3nedbør i 2010. Renseanlegget består av to trinn; først enluftet lagune, deretter et sedimenteringsbasseng. Etteropphold i sedimenteringsbassenget slippes vannet i lukketrør til Otraledningen, som slipper ut renset avløpsvann på 50m dyp i Kristiansandsfjorden. Dette ble i 2010 sluppet på167 434 m 3 avløpsvann fra Støleheia til Otraledningen.Utslippsmengder av kjemiske stofferUtslippene i 2010 til Otraledningen var lave for de flestestoffer, og for KOF, BOF, suspendert tørrstoff, jern, arsen, bly,kadmium og kvikksølv har det aldri vært registrert lavereutslipp. Utslipp av nitrogen i 2010 tilsvarte 7045 personekvivalenter(pe) og 2127 pe for KOF. For fosfor, BOF ogsuspendert stoff tilvarte utslippene kun 247 – 457 pe.Stoffutslippene (kg) fra 2000 til 2010 er gitt i påfølgendetabell. Stoffmengden i utslippet beregnes fra både vann- ogsedimentanalyser. For 2010 er beregningsmetoden som girdet høyeste utslippet markert med understreking.Stoffutslipp til otraledningen 2001-2010. Alle mengder i kg.Parameter 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Total-fosfor 467 328 244 470 437 405 455 1688 556 265Total-nitrogen 28734 18358 26356 51733 37484 38329 38926 43157 38509 30859Ammonium 20197 11972 17195 29142 19763 23897 19103 29151 19766 20952KOF 104874 83358 95615 145553 118451 103336 94172 139307 85326 72974BOF 20912 12961 15773 21232 91544 8086 7098 11234 14744 6206TOC 25065 17299 27352 33560 32054 36715 32503 35576 42774 27788Susp. tørrstoff 12784 11550 15407 9910 6448 9266 9531 22018 14990 3784Bor 132 132 144 300 228 252 234 301 315 257Jern 1295 810 1119 1377 1068 1298 1025 1767 1449 641Kobber 1,9 2,7 2,8 8,6 6,9 6,4 5,4 6,9 9,1 3,7Krom 5,9 6,3 9,6 20 13 13 15 18 19 19Arsen 3,7 3,3 4,7 8,4 4,8 4,1 4,4 8,8 4,4 3,1Nikkel 6 4,8 7,5 11 9 28 20 12 10 5Sink 22 20 7,5 11 9 24 22 32 34 12Bly 0,65 0,59 0,85 1,8 1,3 1,2 1 1,3 1,1 0,48Kadmium 0,019 0,012 0,035 0,043 0,042 0,02 0,019 0,047 0,015 0,011Kvikksølv 0,005 0,002 0,003 0,008 0,008 0,029 0,001 0,008 0,009 0,0007PAH16 0 0,06 0,15 0,13 0,084 0,24 0,16 0,062BTEX 0 0,19 1,4 0,14 0,013 0,014 0,09 0,037Vannmengde, m 3 201 062 179 359 176 791 255 204 199 565 308 784 254 464 333 669 301 555 167 434


34 35Vurdering av utslippRenset avløpsvann slippes ut til dypt vann iKristiansands fjorden. I 2010 gjennomførte COWI envurdering av utslippet av renset avløpsvann, envurdering alle deponier i Norge gjennomførte.Resultatene viste klassifiseringen fra ”Bakgrunn” til”Svært dårlig” i henhold til Klifs veileder ”Revidering avklassifisering av metaller og organiske miljøgifter ivann og sedimenter” (TA 2229/2007). Flere av stoffenevar under deteksjonsgrense til laboratoriene. Destoffene som kom i de to dårligste klassene (IV og V)var arsen, bly, kobber, krom og tributyltinn (TBT). COWIvurderte likevel utslipp av metaller som ubetydeligsammenliknet med andre landbaserteindustribedrifter med utslipp til Kristiansandsfjorden.Vannmengden i 2010 var betydelig lavere enntidligere år som følge av lite nedbør. Utslippstallene i2010 må vurderes i forhold til dette.Utslipp til luftUtslipp frakomposteringsanleggetLuft fra komposteringsanlegget på Støleheia renses iet lukket luftrenseanlegg (biofilter) medvarmegjenvinning. Det ble analysert to luktmålinger i2010. Den første målingen ble gjennomført 10.februar, og viste en rensegrad på 97 %. Den andremålingen ble gjennomført 1. desember og viste enrensegrad på 92 %.Det ble produsert energi på 1.549.522 kWh(tilsvarende 62 eneboliger, der man antar etgjennomsnittlig årsforbruk på 25.000 kWh).I tillegg ble det gjenvunnet varmeenergi på 201.871kWh fra gassmotoren.Høsten 2010 gjennomførte COWI en vurdering avdeponigassanlegget på Støleheia. Det tekniskeanlegget ble gjennomgått, rutinene ble vurdert ogdeponiets potensielle gassuttak ble modellert.lukt fra Støleheia avfallSanleggAvfall Sør mottok i 2010 totalt 63 meldinger fra naboerom lukt fra Støleheia avfallsanlegg. Meldingeneomfattet 24 dager fordelt på 19 dager første halvår ogfem dager andre halvår. Antall meldinger økte motslutten av 2009, og denne økningen fortsatt våren2010. Årsak til lukt var hovedsakelig lukt fra deponiet.I løpet av våren og sommeren ble deponering avbiologisk nedbrytbart avfall avsluttet og det ble gravdgassgrøfter for uttak av deponigass. Etter atdeponering av biologisk nedbrytbart avfall bleavsluttet og de nye gassgrøftene var satt i drift, harluktulempene vært ubetydelige.Støleheia avfallsanlegg - dager og meldinger om lukt 2002-2010Utslipp fra deponi350Deponigass samles opp i deponiet og brukes som”brensel” i en gassmotor. I 2010 ble det samlet opp1.216.517 Nm 3 deponigass, som i snitt inneholdt47,1 % metan. 75,5 % av gassen ble benyttet tilenergiproduksjon, den resterende gassmengden blebrent i fakkel. Deponigass brennes kun i fakkel veddriftsproblemer eller service av gassmotor.Antall dager/meldinger3002502001501005006214682282972794810714 196 819239 122463DagerMeldinger2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010


Utvikling av egne anlegg36 37Støleheia avfallsanleggI løpet av 2010 har det vært store endringer i driften avStøleheia Avfallsanlegg. Støleheia fikk i 2009dispensasjon til å deponere restavfall til Returkraft var istabil drift. Det medførte at deponering av denne typeavfall opphøret mai 2010, men pga driftsproblemerhos Returkraft ble det også deponert noe restavfall ijuli / august. Da deponering av restavfall ble avsluttet,ble hele deponiet med restavfall dekket med subbus,og det ble gravd gassgrøfter i denne siste etasjen medrestavfall. Gassledninger ble da koblet på deteksisterende gassanlegget, hvor gassen i hovedvektbrennes i en gassmotor. Selv om deponering avrestavfall er opphørt, vil det fortsatt bli deponert avfall.For å tilrettelegge for bedre forhold ved sortering avavfall til forbrenning, ble arealet mellom gjenvinningsstasjonenog lukt renseanlegget utvidet vedsprenging og utfylling våren 2010. Det vil i 2011bygges en sorteringshall til avfall på dette området.Lagerareal til treavfall og kompostering av hage/parkavfall ble utvidet med fire mål i 2010.Sørlandsparken avfallSanleggI løpet av 2010 kjøpte Avfall Sør deler av avfallsanleggeti Sørlandsparken fra kommunen, og fullførteførste del av opprustingen av anlegget med nygjenvinningsstasjon. Totalt har dette kostet rundt 15millioner kroner, og anlegget er nå tilrettelagt medavlastingsrampe, innendørs mottak og lagring av farligavfall og ee-avfall samt en hall for ombruk. Det er ogsåigangsatt et arbeide for å kunne flytte viderehåndtering av restavfall og andre fraksjoner under tak ien ny sorteringshall, og dette arbeidet vil venteligstartes i løpet av 2011. Det er begrensede arealer pådette anlegget, men vi tar sikte på å utvikle anlegget tilbeste for både hus holdninger og næringsliv påøstsiden av Kristiansand.Mjåvann AvfallsanleggDette anlegget eies av et av datterselskapene i AvfallSør og leies ut til Avfall Sør Husholdning og Avfall SørBedrift. I 2010 ble det gjennomført omfattendebygningsmessige arbeider der garderober og spiseromble totalrenovert og der kontorarealene for Avfall SørBedrift ble utvidet og opprustet. Dette har gittNytt garderobeanlegg ved Mjåvann Avfallsanlegg.betydelig bedre arbeidsforhold både for kontoransatteog driftspersonale for øvrig. I tillegg ble taket påproduksjonshallen skiftet etter at dette har stått sidenmidten av 1980-tallet. Også på dette anlegget er dettrangt om plassen, og det er bl. a. besluttet å avsluttelagring og knusing av treavfall og i stedet kjøre dette tilStøleheia eller andre anlegg for videre bearbeiding.


Miljøkontroll avnedlagte deponier38 39Da Kristiansand kommunes renovasjonsavdelinghøsten 2009 ble slått sammen med RKR, som senereskiftet navn til Avfall Sør, fulgte kompetansen påmiljøkontroll av deponier med over i selskapet.Ingeniørvesenet i Kristiansand har derfor engasjertAvfall Sør til fortsatt å følge opp dette arbeidet påvegne av kommunen. Felles for alle de nedlagtedeponiene er at selve utførelsen av miljøkontrollprogrammene,dvs prøvetaking, analyser og tilhørenderapportering for tiden utføres av COWI AS.Randesund industrifyllplassPlassen ble etablert i 1980 og har i hovedsak tatt i motindustriavfall. Anlegget ble lukket i 1999 for å kunneetablere et anlegg for motorcross oppå fyllinga.Motorcrossanlegget er fremdeles i drift.Hele det tidligere deponiområdet dreneres inn tilkommunal sigevannsledning og vannet går videregjennom det kommunale avløpsnettet til Korsvikrenseanlegg. Det har vært problemer med at overvannfra anlegget i nedbørsperioder renner ned på tomta tilgjenvinnings stasjonen, og det har i et par år værtproblemer med drift av gassanlegget. Det bør derforforetas en full gjennomgang av relevanteproblemstillinger knyttet til overvann, sigevann ogdeponigass på det nedlagte deponiområdet sett iforhold til gjeldende tillatelser fra fylkesmannen ogmotorcrossklubbens virksomhet på området.Holskogen industriHolskogen industrifyllplass ble drevet som etkommunalt deponi av Kristiansand kommune iperioden 1960 - 1983. Endelig avslutning av fronten avdeponiet ble gjennomført i 2005 og tiden etter dette erbrukt til å fylle på med forurenset byjord for å få riktigform på toppen av deponiet. Det meste av lettereforurensede masser fra Tangen-utbyggingen er tatt imot på Holskogen. Avslutningstiltaket er i sluttfasen,og da vil toppen også kunne bli endelig avsluttet. Deter forventet at anleggsarbeidet forbundet med dettevil kunne gjennomføres sommeren 2012.Sigevannet blir drenert og pumpet til Bredalsholmenrenseanlegg. Mengde og kvalitet følges nøye opp.Miljøovervåkingen viser at bruken av lettereforurensede masser som avslutning av deponiet ikkehar medført økte forekomster av forurensning isigevannet.Holskogen kommunale deponi(kverna)Deponiet var i drift i perioden 1973-1996, og mottokhusholdningsavfall fra kommunene Kristiansand,Songdalen, Søgne og Vennesla. Deponiet ble avsluttetfør det var fullt, og har således et tilgjengeligrestvolum. Resipienten fra deponiet er ytre del avHolskogkilen og Sandviksdalsfjorden. Det er etablertanlegg for oppsamling av deponigass fra deponiet,men det har vært problemer med driften av dette.Det er ønskelig å få avsluttet deponiet ved Holskogenkvern på en god måte. Høy grad av innsynkning på et iutgangspunktet flatt deponi har medført at det ervanskelig å lede rent overvann vekk fra deponiet. Deter derfor ønskelig å tilføre ny masse på toppen avdeponiet for å få en endelig form på deponiet somsørger for en god avrenning. Det foreligger utkast tilsøknad om å avslutte deponiet inkludert enoppdatering av overvannssystemet.KongsgårdbuktaI Kongsgårdbukta ble det drevet kommunalt avfallsdeponii årene 1950-70, og avfallet ble hoved sakeligfylt ut i sjøen. I forbindelse med SFT/Klifs landsomfattendekartlegging av spesialavfall i deponier ogforurenset grunn i 1990, ble deponiet rangert i klasse 1,med behov for snarlige undersøkelser og tiltak.Planer om utbedringer ble foretatt samtidig med at detforelå planer for kaiutbygging, og anleggsarbeidet bleigangsatt våren 2004. Deponiet er nå lagt bak en tettkaifront, og sigevann fra deponiet dreneres gjennomstrandkantdeponiets filter og ut i sjøen.Resultatene fra miljøkontrollprogrammet er sværtgode: Tiltakene har ført til at utslippene av miljøgifterer redusert med minst 95 %, selv om utslippene i dagomfatter både det gamle avfallsdeponiet ogstrandkantdeponiet.Strandkantdeponiet iKongsgårdbuktaStrandkantdeponiet i Kongsgårdbukta ble etablert forprimært å ta imot forurensede mudringsmasser fraKristiansandsfjorden, i tillegg til å redusereforurensning fra det gamle deponiet.Strandkantdeponiet er del av et nasjonalt pilotprosjektog er støttet finansielt av Klif (tidligere SFT).Anleggsarbeidet med strandkantdeponiet iKongsgårdbukta ble igangsatt våren 2004 og fullførthøsten 2005. Første leveranse til deponiet var i januar2006. Deponiet er bygd opp med en steinfylling i sjø,hvor sidene i deponiet er kledd med fiberduk ogfiltermasse av sand. Sandfilteret skal filtrere bortpartikkelforurensning.Direkte innpumping av forurensede muddermasser fra Marvika.Området der deponiet ligger er regulert tilhavneformål. Forurensede muddermasser fra dengamle marinebasen i Marvika er det siste av de storeprosjektene i Kristiansandsfjorden, og deponietbegynner å nærme seg avslutning. Et forprosjekt foravslutningsmetode er derfor satt i gang.På vegne av Kristiansand kommune håndterer AvfallSør søknader om levering av masser, og følger oppleveransene.Deponiet følges opp med kontinuerlig overvåking avvannstandsnivå og turbiditet i dammen, mot enreferanse for turbiditet målt i sjøen ved kaia. I tillegggjennomføres rutinemessige tilsyn etter godkjentdriftsinstruks.Miljøkontroll av nedlagtedeponier i Songdalen, Søgne ogVenneslaI forbindelse med overføring av renovasjonsoppgaverfra eierkommunene har også Songdalen, Søgne ogVennesla gjort vedtak om at ansvaret for nedlagtedeponier og etterdrift av disse skal overføres til AvfallSør. Prosessen er forsinket, men det jobbes for at detskal være klart innen utgangen av 2011. Før overtakelsemå finansiering (etterdriftsfond) og ansvar avklares.


Returkraft - fra prosjekt til full drift40 41Både på grunn av dette mangfoldet, og som følge avselve byggeprosjektets karakter – med tunge løft, storehøyder og omfattende materialtransport – varHMS-arbeidet under byggeperioden meget krevende.Ikke desto mindre ble prosjektet fullført med kun syvmindre fraværsskader, et tall som må sees i forhold til atanslagsvis 1,1 millioner arbeidstimer gikk med for åfullføre byggingen.imot besøk fra skoleklasser, organisasjoner og andresom ønsker å se anlegget. Avfall Sør vil samarbeidemed Returkraft om bl. a. undervisningsopplegg, og vier en av de største avfallsleverandørene til anlegget. Vitakker prosjektleder, styre og ikke minst de ansatte iReturkraft for godt utført jobb så lang og ser frem til etlangvarig og godt samarbeid.Selv om byggetiden ble et par måneder lenger ennplanlagt og kostnadene noe høyere, ble prosjektetgjennomført på en svært god måte. Anlegget ble somplanlagt startet i april 2010, men en feil i en bypassventilførte til en midlertidig stopp under inn kjøringsperiodeni august/september. 15. desember bleanlegget offisielt overtatt og åpnet. Dette markerteavslutningen av en 25 år lang prosess for å få etavfallsforbrenningsanlegg på Agder. Totalt er detinvestert over 2 milliarder kroner i forbrenningsanleggog fjernvarme.Helt siden midt på 1980-tallet har det vært arbeidetmed sikte på å bygge et avfallsforbrenningsanlegg iAgder. VAE (Agder Energi) har stått bak tre forsøk på åbygge et slikt anlegg i tilknytning til Hunsfos fabrikker,senest i 1999/2000, men alle forsøkene strandet pågrunn av kommersielle forhold og lokal motstand.Men fra 2002 ble det startet et samarbeidsprosjektmellom Agder Energi og RKR (Avfall Sør) basert pålokalisering i Kristiansand med energileveranse tilfjernvarmenettet og damp til Falconbridge Nikkelverk(Xstrata). Etter hvert kom også Agder Renovasjon medi prosjektet, og som følge av både kommersielleforhold og reguleringsmessige forhold ble detbesluttet å velge en løsning med lokalisering påLangemyr. I stedet for damp til industri ble anleggetplanlagt med høy andel elproduksjon ogoverføringsledning på ca. 5 km for fjernvarme.Etter en omfattende plan- og forprosjekteringsperiodevar ny reguleringsplan godkjent, fylkesmannen haddegitt sin tillatelse sommeren 2007 og prosjektet varfinansiert med kommunale lånegarantier. Dessutenvar renovasjonsselskapene enige med Agder Energiom at de videreførte prosjektet alene mens AgderEnergi bygger ut fjernvarme. I november tok de pådenne bakgrunn Returkrafts styre investeringsbeslutningog arbeidet på tomta ble igangsatt. I løpetav kort tid sluttet også de fleste andre renovasjonsselskapenei Agder seg til som eiere og avfallsleverandører.Bygging av et slikt anlegg er komplisert bådeorganisatorisk og teknisk. I tillegg til driftsorganisasjonenhar et stort antall mennesker værtsysselsatt med byggingen av anlegget. Disse harkommet fra ulike norske og utenlandske selskaper.I dag leveres rundt 85 % av restavfallet frahusholdningene i Agder til Returkraft, og i tilleggbehandles næringsavfall fra både Agder og Rogaland.Anlegget er designet for å forbrenne inntil 120 000tonn restavfall per år, og derigjennom produsere 95GWh elektrisk kraft og 265 GWh varme til Kristiansandsfjernvarmenett. Med noe lavere brennverdi på avfalletkan kapasiteten økes, og per i dag antas det atanlegget vil brenne minst 140.000 tonn avfall per år.Fjernvarmenettet er under utbygging, og i dag unyttesunder halvparten av den tilgjengelige varmen. Menhøy elektrisitetsproduksjon sikrer likevel at kravene tilenergiutnyttelse kan overholdes, og i løpet av de neste5 – 10 årene forventes det en stadig høyere energiutnyttesandel.Returkraft er en ny høyteknologisk miljøarbeidsplass påAgder. Det har vært stor søknad til de 27 arbeidsplassenesom i dag driver anlegget 24 timer i døgnetåret rundt. Returkraft har også gode fasiliteter for å ta


Avfall Sør ASNøkkeltall 201042 43Eierkommuner (innbyggere)kilde: www.ssb.noSamlet antall:KristiansandSongdalenSøgneVenneslaTotalt1.1. 201081 1405 95010 48513 120110 6951.1. 201182 3945 99910 70913 334112 436Sykefravær: 8,8 % (herav korttidsfravær 1,4%)Husholdningsavfall fra AvfallSørs eierkommuner:Husholdningsavfall perinnbygger:Fordeling avhusholdningsavfallet:Driftsinntekter:58 040 tonn totalt520 kg11,9 % til kompostering (69 kg per innbygger)48,8 % til annen gjenvinning (247 kg per innbygger)21,9 % til forbrenning (114 kg per innbygger)17,4 % til deponi (90 kg per innbygger)144,6 mill kronerDriftskostnader:137,2 mill kronerFinansposter - totalt:-0,08 mill kroner (inkludert konsernbidrag)Årsresultat:7,30 mill kronerÅrsresultat - selvkost:Langsiktig gjeld:2,35 mill kroner (selvkostresultat)99,3 mill kroner (883 kr. per innbygger)


www.avfallsor.noAvfall Sør AS | Pb. 4094 | 4689 Kristiansand | Telefon 38 17 70 70 | Faks 38 17 70 71 | Org. Nr. 986 296 042

More magazines by this user
Similar magazines