Nr 4 - desember - Fellesforbundet

fellesforbundet.no
  • No tags were found...

Nr 4 - desember - Fellesforbundet

grafiskeTYPO-MEDDELELSERLandsmøtet2007 Side 8 og 9Utgitt av Oslo Grafiske FagforeningNummer 4 I 2007 I 92. årgangTYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


lederEtter at vi er blittmedlemmer iFellesforbundeter det ikke slikat vi kan si at nåstarter oppgjøretfor 2008.Tariffoppgjøret 2008Ikke at det var noe galt med den organisatoriskebehandlinga i NGF, men i vårtnye forbund starter det kommende oppgjøretnår det forrige er over.Det er en omfattende evalueringsprosess,med både forbundsstyret og seksjonsrådeneinvolvert.Deretter lages det et debatthefte sombrukes under forberedelsene til nesteoppgjør.Da forslagsfristen gikk ut for forslagtil forbundet 26. oktober hadde det kommetinn 2347 forslag, noe som er flereenn for to år siden. I tillegg kommer forslagsom ble sendt inn til landsmøtet, ogoversendt derfra.Vi må kunne si at dette er en imponerendeaktivitet, spesielt når en vet atmedlemmer og avdelinger har vært opptattmed landsmøte. Den organisatoriskebehandlingen går nå sin gang via seksjonsrådenetilbake til forbundsstyretsmøte i januar. Her skal det også tas stillingtil hvilken oppgjørsform Fellesforbundetgår inn for. Et endelig vedtak avhovedkrav og oppgjørsform gjøres i representantskapeti LO 19. februar.Nå er jo tariffoppgjøret også politikkog ikke bare organisasjon, og her liggerdet klare prioriteringer fra landsmøtet.Og for å holde oss tidas retorikk; så erlandsmøtets kravAFP, AFP, AFP. Og ikke bare likegod, men minst like god som både forbundslederenog statsministeren erklærteunder det samme landsmøtet.Når det gjelder kravene for våre overenskomsterer det noen områder som pekerseg ut; Økt lønn for lærlinger, bedrebetingelser for overtidsarbeid og skiftarbeid.Et krav som må sies og være relativt nyttinnefor våre overenskomstområder erkravet om høyt generelt tillegg. Begrunnelsenher er både at grunnlønna for ansatteinnenfor grafisk industri begynnerog bli lav sammenlignet med andre, og atlave generelle tillegg, og store ulikheter ilokale tillegg, skaper alt for store lønnsforskjeller.Som dere vil lese et annet sted iTgM, er det stadig tilbakevendendetemaet om helgearbeid i siviltrykkerienei ferd med og gå inn i en mer konkret løsning.Når det gjelder det som vil være hovedkravet,uansett oppgjørsform, nemligAFP har OGF engasjert seg førog under landsmøtet. Vi har ogsåstøttet opp under aksjonen «ForsvarAFP» både økonomisk og på andremåter. Vårt halvårsmøte som bleavholdt i slutten av oktober vedtokfølgende formulering som sier noe omat arbeidet med dette spørsmålet ikke erover:«Oslo Grafiske Fagforening vil aktivtfølge kampen om bevaring av en fullgodAFP frem mot tariffoppgjøret i 2008, ellerså lenge det er nødvendig. OGF vilaktivt delta på markering-er og oppfordreklubber og medlemmer til å gjøre detsamme i aksjoner med sitt utspring fra«Aksjon forsvar AFP.»Hvis nødvendig vil foreningen øketsitt økonomiske bidrag.Forside bildet:Fasaden på Folkets Hus underFellesforbundets landsmøte iOslo, 6.-11. oktober.Foto: Finn JensenSide 3: Gjestespalta Side 4-5: Avistypografenepåjournalistkurs Side 6-7: HornetInnhold, nr. 4 - 2007:på veggen Side 8-9: Landsmøtet 2007 Side 10: HjemmetMortensen Trykkeri -NyttkonserniOslo-området Side 11: Trykkerutdanning iDanmark Side 12: Historienom Haraldssøns trykkeri frakrigens dager Side 13: Hilsen fraOsloBygningsarbeiderforeningSide 14-15: Studieturtil Boston,USA Side 16-17: Bedriftsbesøk: Schibsted TrykkAS Side 18: BjørnBertilFagerstrømsminne Side 19: Halvårsmøtet 2007 Side 20: Tørduværekreativ og Visste du at? Side 21-22: Møte fortillitsvalgte idyptrykkogheatsektoren-SituasjoneniDagbladet Side 23: Møte fortillitsvalgte ideeuropeiskedyptrykkeriene Side 24-25: NorskGrafiskForbund 125årSide 26: Debatt:Møter iforeningenogMarkering av AFP-ordningen Side 27: Oppmykning av frontene Side 28: Kollegaen min- Lina MeritJacobsen Side 29: Ungdomskonferansen Side 30-31: Jubilanter ijanuar,februar og mars 2008.grafiskeTYPO-MEDDELELSERMedlemsblad forFellesforbundet, avd. 850, OsloGrafisk Fagforening.Sagveien 24 - 0459 OsloUtkom første gang i 1876.Ansvarlig utgiver: Terje Fjellumi Redaksjonen:anita FRølandAndvord Grafisk l anita.froland@andvord.nokjetil laRsenHjemmet Mortensen Trykkerikjetla@bbse.noeva-lill Bekkevadlo media l eva-lill@lo-media.nolaRs PenickDagbladet l lpe@dagbladet.noknut øygaRdknut.oygard@fellesforbundet.noPeRcHRistian joHansenHjemmetMortensen Trykkeri l per_joh@chello.no.Finn jensenpensjonist l tlf.: 95 82 26 92ole M. BlakisRudomb@dagbladet.noadolF laRsenadolf.larsen@fellesforbundet.orgDu kan også ta kontakt med Adolf når det gjelderstoff og andre henvendelser på tlf.: 22 80 98 75.t rykk: aktuell gRaFisk2TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Styrke og troverdighet?EUs tjenestedirektiv? Da jegførst leste om elendigheten,syntes jeg dette hørtes likeinteressant ut som å puggetelefonkatalogen for Pyongyang.Men så har jeg forstått atdet handler om sosial dumping.Om noe som foregår midtiblant oss.Ettersom Fellesforbundet har vært i førsterekke mot sosial dumping, ble jeg interessertda jeg hørte at det kunne blikampavstemning om EUs tjenestedirektivpå landsmøtet i oktober. StatsministerJens Stoltenberg kom. Han ønsketikke at Fellesforbundet skulle kreve vetomot å innføre tjenestedirektivet. Han erikke så redd for at det skal hindre ossi nødvendige tiltak mot sosial dumping.Næringsminister Dag Terje Andersenkom. Han mente det samme. Daværendeforbundsleder Kjell Bjørndalen var enig:Bare hvis direktivet hindrer oss i å bekjempesosial dumping, skal Fellesforbundetkreve at Norge sier nei takk.Statsminister, næringsminister ogforbundsleder stod sammen. De ble hørtpå. Men da det kom til stykket, haddede i denne saken en overbevisningskraftlike sterk som Mulla Krekar ville hatt iNorsk Luthersk Misjonssamband. Toppfolkeneble nedstemt så det sang, da etoverveldende flertall vedtok at «Regjeringamå bruke retten til å reservere segmot EUs tjenestedirektiv for å unngå åsvekke vilkårene for å bekjempe sosialdumping».Direktivene kommer inn i norsk lovgjennom EØS-avtalen, som noen kalleren husmannskontrakt. Men vi har altsåen rett til å si nei til direktiver vi ikkeønsker. En rett som Stortinget aldri harbrukt. Stortinget har svelget unna enhverEU-lov, også når det har gått ut overnorske arbeidsplasser. Hvorfor? Kanskjefordi det er Ja-flertall på Stortinget, trossNei-flertallet i befolkninga. Hvis Norgenå bruker sin vetorett mot tjenestedirektivet,vil dét i seg selv bevise at vi harmuligheter til å bekjempe sosial dumpingutenfor EU som vi ikke ville hattved EU-medlemskap. Ingen EU-landkan si nei til direktivet.Jeg forstår at det kan være litt ubehageligfor EU-tilhenger Stoltenberg at Fellesforbundetkrever veto. Men for allesom ønsker en uavhengig fagbevegelse,er vedtaket gledelig. For det viserat landsmøtet ikke tok hensyn til «toppenespartnerskap» inne i maktens korridorer.Landsmøtet tok hensyn til saken,som er medlemmenes og samfunnetsbeste.Var det overraskende? Litt, kanskje.Spesielt toppene i Fellesforbundet harliksom ikke vært dem man ser oftestpå barrikadene. Da privatiseringsbølgenslo inn over våre sosialdemokratiskestrender, ikke minst underJens Stoltenbergs første regjeringi 2000-2001, var det Fagforbundetunder ledelse av Jan Davidsen som tokopp kampen.Mens Fagforbundet bygde breie alliansermellom offentlig og privat sektor tilforsvar for velferdsstaten, stod FellesforbundetsKjell Bjørndalen i beste fall påsidelinja. Mens bussjåfører og omsorgsarbeiderelandet over sloss mot privatiseringog konkurranseutsetting, menteBjørndalen at det var helt OK å sette tilog med helse og skole ut til private selskaper:«For meg kan de private godt utføreoppgavene, så lenge vi bevarer offentligstyring,» sa forbundslederen tilDagens Næringsliv i 2001. Det er detsamme som Høyre og Frp mener.Nå har Fellesforbundet fått en ny ledelse.Lederne har, med AFP-striden ogkampen mot tjenestedirektivet, en gyllenanledning til å vise at deres plass erinnenfor arbeidsfolks fellesskap, ikketoppfolkenes partnerskap.Et viktig steg, kunne være å utvikle etgodt forholdt til Fagforbundet. Dette erLOs største forbund, med nær 300.000medlemmer. Det er ingen hemmelighetat det har vært en del harde motsetninger.Det er kanskje heller ikke så rart,hvis Fellesforbundets ledere ikke visersolidaritet med sjåfører, pleiere, renholdereog andre kommuneansatte somslåss mot forverra vilkår gjennom outsourcingeller privatisering? Her børFellesforbundet bli entydig solidarisk.Så må selvsagt Fagforbundet vise forståelsefor interessene til arbeidsfolk innenfor«Jern og krystall» (som noen sier, etterat Hotell- og restaurant kom inn i Fellesforbundet).Forbundslederne bør gå i bresjenfor et sterkere samhold. Men dettehandler ikke om Arve Bakke og JanDavidsen. Det handler om noe større:fagbevegelsens styrke og troverdig -het.GjestespaltaMagnus E. MarsdalStyreleder i Stiftelsen ManifestForfatter av Frp-kodenTYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 3


Journalistkurs i Akersgata 49Journalistkurs iBiskHer har kursdeltagerne iDagbladet: Fra venstre: KariEbbesen Nysæther,Eli Tveita, Paul Bjerke (kursleder),Weslemøy,Ole Blakisrud, GunnMagerholm (skjult) og GreteFuru.Foto: AftenpostenI et stilig undervisningsrompå toppen av Dagblad-byggetsitter en liten gruppe og lyttertil journalistiske foredrag.De lytter til eksredaktør PaulBjerke. Her foregår forberedelsetil eksamen i journalistikkpensum: Høgskolen i Volda.Dette er gruppe to av i alt tregrupper som skal ta til segjournalistisk lærdom.Tekst og foto OleMangnus Blakisrud– Hvor mange er dere som går på journalistkursnå denne runden?– Vi er seks som tar dette kurset nå i førsteomgang, og vi er gruppe to av i alt tregrupper som tar dette kurset.– Hvilken bakgrunn har dere som tardette kurset?– Vi er CCI-sideombrekkere i avisenmed tradisjonell typografisk bakgrunn.– Hvordan kom dette kurset i stand?– Dette kurset blei satt sammen etterforrige runde med nedbemanning i avisen.En av forutsetningene for at klubbenskulle gå med på bedriftens krav vednedbemanningen i 2005 var at vi skullekjøre kompetansehevingsprosjekt.– Så når redigererne begynte å læreseg typografi, så ville dere lære journalistikk?– Ja, noen redigerere har typoutdannelsei Dagbladet. Foreløpig praktisererde ikke så mye direkte på sidene,men det viktige er at vi etter å ha lært noeom hverandres fagområder samarbeiderbedre om å lage gode former og finesider. Nå skjønner vi mer hverandres fagspråkog sjargong. Omkring dette medenpersonfunksjoner står vi også sterkere.Nå kan flere komme i søkelyset nårdenne funksjonen skal utvikles videre.– Har dere kommet langt i de fem kursbolkene?– Vi er kommet til siste avspark om nettjournalistikk.– Har kurset svart til forventningene?– Dette har vært en teoretisk greie, og foross håndverkere er det litt fremmed, mendet har vært veldig inspirerende.– Videre etter kurset, er det en fordel ådra med seg dette i jobbsituasjonen?– Ja, lærdom er lett bør, og for å si somWergeland: Bokhylla er den stigen duskal gå for å nå din sidemann.(Eller noe liknende). I det hele er detikke skadelig å kunne noe, eller mer, forå si det sånn.For første gang får typograferog redigerere i Aftenpostenmulighet til å gå inn på hverandresarbeidsområder.Tre typografer og tre redigereresom er medarbeidere iredaksjonen deltar i høst i etpilotprosjekt der de lærer littav hverandres fag.– Hvor mange er dere som går på kursnå denne runden?– Tre typografer og tre redigerere deltari et pilotprosjekt som går fra 3. septembertil 14. desember. Her får de opplæringi hverandres fag, dels typograferfor seg og redigerere for seg. Opplæringenskjer dels ved teori, dels ved praksispå deskene her i huset. Etter at prosjektperiodener avsluttet, skal de seks fremdelesjobbe hovedsakelig som henholdsvistypografer og redigerere, men samtidigkunne gå inn og utføre arbeidsoppgaversom til nå har vært forbeholdt denandre yrkesgruppen. Senere skal partenevurdere om de skal fortsette med lignendeopplegg.– Hvilken bakgrunn har dere som tardette kurset?– Både de tre typografene og de tre redigerernehar lang yrkeserfaring fra eget4TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Gunnerudsgt. 14 A Journalistkurs i Akersgata 55Fornøyde deltagere i prosjektet er bak fravenstre: Kari Einertsen, Sølvi Sjøli, ØivindLindemark, Morten Auberg,Morten Sjøli og Astrid Hamre.Foran: prosjektleder Atle Syvertsen.Deltagere hos VG er fra venstre: Ingfrid Sørlie, ArildAndresen (skjult), Heidi W. Westgård, Rolf Dybvik,Paul Bjerke (kursleder), Asle Grepp og Stig Dietrizhs.fag, alle fra Aftenposten og noen av demogså fra andre bedrifter.– Hvordan kom dette kurset i stand?– Prosjektet bygger på en trepartsavtalemellom Aftenpostens Grafiske Klubb(AGK), Aftenpostens Redaksjonsklubb(AR) og bedriften Aftenposten AS. Avtalener godkjent av hovedorganisasjonenesentralt. Den kom i stand etter førstutformelle samtaler, deretter forhandlingermellom de tre lokale partene.– Så når redigererne begynte å læreseg typografi, så ville dere lære journalistikk?– Det går begge veier – typografene lærerredigering og redigererne lærer typografi.For alles del var det nok et ønskeom å lære noe nytt.– Har dere kommet langt i de fem kursbolkene?– Det er mer snakk om «en lang sammenhengendebolk», fra 3. september til14. desember.– Har kurset svart til forventningene?–Det er det bedre at deltagerne svarerpå, jeg bare koordinerer opplegget!I et trivelig undervisningsromi VG-bygget sitter enunik gruppe og fordyper seg ityngre journalistisk materiale.Lederen for denne gjengen ereksredaktør Paul Bjerke. Herforegår forberedelse til eksamenmed pensum: Høgskolen iVolda. Vi tar et lite revolverintervju,CCI-ekspertisen kanikke forstyrres lenge:– Hvilken bakgrunn har dere som tardette kurset?Vi er CCI-sideombrekkere i avisen medtradisjonell typografisk bakgrunn.– Hvordan kom dette kurset i stand?– Det var på grunn av at en del redigereretok typografutdannelsen. To fikk godkjentsin kompetanse. En av disse har nåavlagt svenneprøven, og fått godkjentkompetansekravene.– Så når redigererne begynte å læreseg typografi, så ville dere lære journalistikk?– Ja, og det var så vidt vi forstår, et ønskefra ledelsen. De tror de vil ha en retningpå produksjonen som går mer motenpersonfunksjoner. Måten dette utviklerseg på, med typografer som båderedigerer og brekker om, er noe mangei huset ønsker. Vi tror ledelsen ogsåønsker at flere øyne ser og tenker liktrundt dette med oppslag og journalistikk.Flere som kan komme med godeinnspill osv. Vi kan nå den journalistiskesjargongen, vi vet i hvilke baner dettenkes og besluttes. I noen aviser foregårdette i grupper på opptil tre-fire designere/tekstredigereresom utfordrer hverandreog jobber i team.– Har kurset svart til forventningene?– Så langt har dette vært en øvelse i åtenke akademisk. Vi er fagfolk, men nåhar vi tro på at vi skal få brukt mer avvår avisfaglige bakgrunnskunskap - ogdet ser vi fram til.– Videre etter kurset, er det en fordel ådra med seg dette i jobbsituasjonen?– Ja, det er alltid en fordel å få ta del ien større prosess, når de journalistiskekodene blir knekket, når vi føler osshjemme i sjargongen osv. I framtida vildet antagelig bli mer ansvar og størreutfordringer for oss på desken. Ledelsenser en fordel i at vi snakker sammespråk, men den store rasjonaliseringsgevinstener det ikke mange som ser for segakkurat nå. Vi vil vel heller videreutvikleproduksjonssystemet vi har i dag.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 5


Tanker fraenplass bakerstisalenpålandsmøtetLørdag 6. oktober, jeg harfunnet min plass i salen, landsmøtetsåpning starter om femminutter. På inngangskortetsom jeg har i en stropp rundthalsen står det 771 GundersenLisbeth, Gjest.Av: Lisbeth GundersenBak meg sitter to gamle kolleger, foranmeg en annen gammel kollega og - vedmin side selveste Lars Skytøen, Jern ogMet. Han med de lyse, lyse blå øynenesom gnistret, han som tordnet mot arbeidsgivernei 1986 da NAF varslet lockoutfor over 100 000 medlemmer av LO.Den gang slo Lars Skytøen neven såhardt i bordet at LO sitt krav om korterearbeidstid fikk sympati selv i arbeidsgivernesrekker. Resultatet ble at LO fikkgjennom sitt krav og at NAFs leder, PålKraby, måtte forlate sin stilling. Skytøener en av mine helter, for meg er han selvesymbolet på landsmøtets motto «Styrkeog troverdighet».Det er kjempemange mennesker i salen– nesten 1000 og av disse er 551 representanter,det blir liksom nesten som enLO-kongress for privat sektor.Det er rart å sitte her å bare skulle lytte,ikke skulle gjøre noe annet enn å følgemed i det som foregår oppe på podiet,ikke ha noen oppgaver, eller ikke minst,få være med i det som foregår av forhandlinger,blant annet utenfor valgkomiteen.Likevel føler jeg en liten sitring imellomgulvet, nå starter landsmøtet somskal legge faglige og politiske føringerfor de neste fire år, ikke bare for Fellesforbundetsmedlemmer, men for arbeidsfolkfra hele landet, det er stort og jegføler meg som en del av det, selv om jeg«bare» er gjest.Så legger summingen i salen seg, summingav så mange mennesker blir tilkjempestøy, og det blir liksom musestillenår alle holder munn.Klokka er blitt 13.00 og Landsmøtetåpner med revyen «Jern og Krystall»,som er preget av at Kjell Bjørndalen skalgå av, og at Fellesforbundet er blitt mermangfoldig ved at Grafisk og Hotell ogRestaurant er kommet med i fellesskapet.Revyen var et «fyrverkeri» som gaven pangstart for det som skulle skje fra6. til 11.oktober.Søndag sto Organisasjon, rekrutteringog vedtekter på dagsordenen. Dettevar dagen for debatt om likestilling –og sannelig det ble det til gangs. Representantskapethadde tiltrådt forslag omet likestillingsutvalg og en likestillingskonferanse,men forslag om et kvinnenettverkpå tvers av bransjene, var ikketiltrådt. Hva er det som gjør at menni 2007 er så livende redd for dette, erdet det samme som kanskje felte Val -la, når kvinner inntar maktposisjoner,må menns makt vike?Adolf startet «ballet» og fremmet forslagetsom var blitt avvist, så fulgte sterke,flotte, kunnskapsrike, strategiske ogveltalende grafiske kvinner.Eva-Lill, Gunn, Trude, Guri, Anita ogKristin gjøv på og dominerte talerstolenpå en slik måte at det måtte ta pusten fraledelsen, «vi er kvinner, regn med oss, vivet best hva vi trenger og hva FF treng-erfor å bli et likestilt forbund». Jeg satt baki salen på plass 771 med klump i halsenog blanke øyne, dette er «verdensflinkeste grafiske jenter», de gjorde megså stolt. Skytøen hvisket, «men vil ikkedette bli en stat i staten», jeg så på hamog hveste NEI, han sa ikke mer om densaken.Det var mange kvinner og menn frade forskjellige bransjer som deltok i dennedel av debatten både for og imot forslaget.Høydepunktet kom da Monicafra tidligere HRAF støttet forslaget ogavslutningsvis sa til de kvinner i Felleforbundetsom ikke hadde behov fornoe kvinnenettverk: Det er fine greier,at dere er så fornøyd, noen er kanskje såHornetpå veggentøffe at de står når de pisser.Forslaget ble overført til redaksjonskomiteen,og når deres forslag ble lagtfram på torsdag var kvinnenettverketinnbakt, riktignok uten forslagsrett, detfår komme ved neste korsvei. Og når avstemmingenkom, ble det sannelig enstemmigvedtatt. Det betyr nok også atKristin hadde gjort en god jobb i redaksjonskomiteenog at resultatet av kvinnersforarbeid, samarbeid og vilje, vantfram.Men hva nå – nå må kvinner i Fellesforbundetpå tvers at bransjenevise at dette er det riktige verktøyettil å få flere kvinner påbarrikadene, også i de «gamle»mannsdominerte bransjene, der noen erså tøffe at de står og pisser.Jeg gleder meg allerede til neste landsmøtefor å se og høre resultatene. Jeg vetdere klarer det og ønsker lykke til.Det neste temaet som virkeliginteresserte meg var AFP.Når forslaget til den nye pensjonsreformenble lagt fram, ble jeg livredd, jeg varfylt 60 år og kjente at jeg var sliten etternoen og førti år i arbeidslivet. Kunne jegvære blant de uheldige som akkurat ikkerakk å bli med på den gamle ordningen?Vi trodde at den gamle ordningen villefase ut 1. januar 2007. Nå ble det jo heldigvisikke slik, derfor kunne jeg gå avmed AFP 1. mai 2007.Men hva ville skjedd om våre antakelserhadde vært riktige?11. september 2006 ble jeg sykemeldt,jeg møtte den ekle veggen. Hadde jegikke hatt AFP å se fram til, hadde livetvært tyngre, også økonomisk. Hvem ersliterne? Like mye som hardtarbeidendekroppsarbeidere, både kvinner og menn,kan utbrenthet være grunn til å sluttejobben før du oppnår folkepensjon. Jeger i dag evig takknemlig for at jeg fikken verdig utgang av arbeidslivet, det er6TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


godt å være AFP-pensjonist.For alle dem som ikke har helse verkenfysisk eller mentalt, nytter det ikkeå vifte med en gulrot og si at du får merpensjon hvis du jobber noen år lenger,det er nesten en hån for dem som ikkeorker mer.Derfor var det så flott å lytte til debatten,AFP skal ikke forringes, den skal væreminst like god som i dag. Selv om ledelseni Fellesforbundet og landets statsministerbedyret at det var dette de ogsåmente, så gav ikke delegatene seg, «viskal stramme opp formuleringene i representantskapetsinnstilling» og slikble det. Det skal bli spennende og se hvasom skjer i tarifforhandlingene 2008. VilBakkes knyttneve være like virkningsfullsom Skytøens var i 1986?Under temaet sosial dumping var detsterkt og høre historien fra Mariusz Hejbowicz,en bygningsarbeider fra Polen,og hans møte med norsk arbeidsliv ognorsk fagbevegelse.Det er nesten ufattelig at så mangemennesker er villig til å tråkke på andrefor å berike seg selv. Når Hejbowicz avsluttetsin historie med å si at «det er kunfagbevegelsen som har vilje til å hjelpeog gripe inn når det er nødvendig», dukketdiktet Til mine barn av Stig Holmåsopp i hodet mitt:«Jeg etterlater mine barn dette diktet,for at de skal lære å elske, vin -dene, havet, den søte lukten av storkjærlighet – og fagforeningene –uten dem hadde vi ingenting.Den trette orker ikke elske, densultne ser ikke det vakre.Sosial dumping og EUs tjenestedirektivble en bred og flott debatt fra tillitsvalgte,som dessverre kan fortelle groteskehistorier fra mange bransjer. Fellesforbundethar gått i bresjen for å motvirkedette uhyret, og vil fortsatt måttestå på mot utnyttelse av utenlandsk arbeidskraftog ikke minst angrep på våreegne tariffer.Ungdommene på landsmøtet imponertemeg stort, de var uredde og fantastiskflinke og deltok i debatten med entusiasmeog kunnskap, også til tunge sakersom sosial dumping og EUs tjenestedirektiv.Og – de fikk gjennom sitt forslagom et vedtektsbestemt ungdomsutvalg,selv om representantskapets innstillingvar negativ. Dette lover godt for framtida,håper de blir tatt godt vare på, blantannet gjennom et kvinnenettverk.Den siste saken jeg har lyst til å delemine tanker om, er valget. Tenk «lillegrafisk» med 30 delegater på landsmøtetfikk et brakvalg, Anders Skattkjær ble1. nestleder, Knut Øygard ble forbundssekretær,vi fikk tre representanter i forbundsstyret,Trude T. Johansen, TerjeFjellum og Stein Tore Sebergsen og firevaramedlemmer til FS. I tillegg får vivel kanskje Nils Killi etter Bjørn HaraldKristiansen. Våre representanter i valgkomiteenElse-Berit Persson og ArvidRotbakken har gjort en flott jobb.Jeg må også si at det gledet megat ungdomsrepresentanten i FS bleCathrine Helene Ulvøy, det rettet litt oppi kvinnerepresentasjonen i FS.Om fire år, på neste landsmøtet, vilsikkert kvinnerepresentasjonen bli høyerepga. …Gjett hva jeg sikter til!6. til 11. oktober ble en eneste stor «fest»for meg, det var deilig å treffe igjen tidligerearbeidskolleger, folk fra Fellesforbundetsom jeg jobbet sammen med i utvalgfra jeg selv jobbet i NGF, og ikkeminst å få treffe de av delegatene somjeg kjente.Jeg følte meg privilegert og inkluderti et stort flott fellesskap.Forhåpentlig ses vi om fire år.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 7


landsmøtet 2007En vellykketLandsmøtet i Fellesforbundeter nå historie, og oppsummeringai full gang defleste steder, ikke minst iforbundsledelsen, som tiltider opplevde landsmøtet somvel selvstendig.Av Adolf LarsenFoto Anita FrølandFor Oslo Grafiske Fagforening sin del,må erfaringen og inntrykkene oppsummeressom veldig positivt.Selvfølgelig er dette et resultat av atvedtakene og debattene gikk i vår retningpolitisk og innholdsmessig, menogså fordi landsmøtet i seg sjøl var enmeget positiv opplevelse.Noen gledet seg, og fikk bekreftet sinoptimisme. Noen møtte med skrekkblandedeforventninger, og fikk sine fordommeravkreftet.Her var det ikke en homogen massemed middelaldrende menn med ferdigemeninger, men relativt mye aktiv ungdom,enn økende kvinneandel og homseri skjønn forening.Det var en stor forsamling, med nesten1000 mennesker i salen. Av disse var551 representanter, uten at størrelsen virkethemmende eller udemokratiskfor møteavviklingen.Når vi kommer ut er det mestefra møtet selvfølgelig for lengstkjent. Vi bringer likevel videre etpar av innleggene fra møtet, somvi mener er minneverdige. Vitrykker også noen av vedtakene,som enten er viktige for medlemmeneher og nå, som grunnforsikringen,eller som blir viktige i denpolitiske debatten framover, somAFP og Tjenestedirektivet.Osloforeningen argumenterte,sammen med flere av de andregrafiske avdelingene for atdet skulle bli tillatt med et kvinnenettverki forbundet, på tversav seksjonsgrensene. Avdelingeneforeslo også at kvinnenettverketskulle ha forslagsrett til landsmøterog tariffrevisjon. Med unntakav den siste delen, direkte forslagsrett,fikk forslaget enstemmigtilslutning fra landsmøtet etter atredaksjonskomiteen enstemmiggikk inn for det.Det første innlegget vi bringervidere, i litt redigert form,er fra Brita Børresen i Oslodelegasjonen:– Da vi ikke har hatt mulighetentil å si hva vi mener om pensjonsforliketgjennom stortingsvalg så benytterjeg muligheten nå.I Dagens Næringsliv sto det noe omoss i dag.Overskriften i lederen er: «Ranerne iLO». Og siste avsnitt lyder: «Pensjonsforliketpå Stortinget vil gi folk mulighettil å gå av når de fyller 62 år, men densom går av tidlig, må betale gjennom laverepensjon resten av livet. Opprørernei Fellesforbundet krever at noen andreskal betale den regningen. Det kan ogsåkalles et ran». – Ja, eller solidaritet da,som vi kaller det.Det står også om en fyr fra NorgesHandelshøyskole som sier at AFP er enekstrem subsidiering av friske folk. Ogat de som er på AFP er forholdsvis friskeog gjør reine økonomiske kalkyler.Ja, og så? Hvem er dem til å dømme, oghvem er de som har laget pensjonsforlikettil å dømme? Det er bra hvis manfår noen år som frisk pensjonist før manstryker med.Det er rett og rimelig at de som leverlenge og tjener mye skal betale merenn oss som tjener mindre og dør tidlig.Dette ble den norsk folketrygden og velferdsstatenbygget på i sin tid. I dennemarkedsliberalismens tid er ikke solidaritetmoderne lenger. Det må vi minnedem på så det runger! Det er kjekt å vitehva blårussen mener om pensjonen. Detfår man vite gjennom DN, og det skaperet slags konstruktivt sinne. Og blårussen,hvis de ikke stryker med pga overforbrukav champis og kaviar, lever til deer 80 og 90. Jeg synes det lyser klassehatav DN i dag, men det er vel ingen overraskelse.Deler av pensjonsforliket gjørdet samme, og dessverre så rekker detogså inn i regjeringskvartalene. Vi vilgjerne leve lenger og jobbe lenger, menda må vi gjøre noe med arbeidslivet ogklasseskillene. Takk.Det andre innlegget vi mener bør levevidere etter landsmøtet, er fra StørkSigurd Hansen, som satt i forbundsstyretfra Oppland, og er klubblederved Hunton fabrikker. Innlegget erfra overlevering av oppropet for AFP,som var undertegnet av 762 tillitsvalgtei Fellesforbundet:– Dirigent, statsminister. Det går envekkelse over vårt vidstrakte land. EnOslodelegasjonen fulgte spent med under landsmøtedagene. Fra venstre: Brita Børresen, Niels EdvardKilli, Kristin Mulleng Sezer og Kjetil Larsen.8TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


debut–eller fullseier?vekkelse i form av et AFP-opprop fragrasrota i Fellesforbundet. Kampen omfremtidens avtalefestete pensjon foregårnå over hele landet.Grasrota i Fellesforbundet og restenav fagbevegelsen er redde for det som nåforegår. En skal ikke undergrave det bevegelsenhar brukt mange oppgjør på åbygge opp. Vi ber ikke om mye vi. Viforlanger ikke at vi skal ha de pensjonersom direktører eller opptjeningsreglersom stortingspolitikere.Vi forlanger å få ut like gode pensjonersom vi nå har. Det får være førstemålet vårt, at vi klarer å bevare AFPlivsløpet ut, at vi ikke taper pensjon. Någjelder det å hindre at våre medlemmersom må gå av tidlig, fordi arbeidsplassenhar tatt helsa deres, skal få livsvarigreduksjon i sine pensjoner. Jeg har denglede, kjære statsminister, på vegne avdenne vekkelsen, å overrekke deg dennevekkelsens budskap:Oppropet for AFP med 762 underskrifterer en fin gave ifra grasrota i Fellesforbundet.Vi håper du tar det med deg og holderen appell for regjeringskolleger for dettedirektivet for AFP, og ikke det andredirektivet.Detble et brakvalg forgrafisk. Knut Øygard ble valgttil ny forbundssekretærogAndersSkattekjær(t.h)ble 1. nestleder. Itilleggfikk grafisktre representanteriforbundsstyret: Trude T. Johansen,TerjeFjellum og SteinToreSebergsen.Vedtakene:Fellesforbundets landsmøte krever, i trådmed LO-kongressens vedtak at AFP opprettholdespå dagens nivå.• Når du går av med AFP så skal du få beregnet et AFPtilleggsom gir deg samme livsvarig pensjon fra ordinærpensjonsalder (67 år) som om du hadde fortsatt ijobb til 67 år.• Dersom yrkesaktive må jobbe lenger for å kompenserefor levealderjustering, skal beregningsgrunnlaget forAFP-tillegget heves tilsvarende.• AFP-pensjonister skal fortsatt skattes som pensjonister.• AFP’ere skal fortsatt motta 950 kroner skattefritt permåned.• Vi krever at den systematiske underreguleringa av utbetaltpensjon som Stortinget har vedtatt, kun skal omfatteden del av pensjonen som er over minstepensjon,og at reguleringa ikke skal begynne før etter ordinærpensjonsalder, i dag 67 år.• AFP skal som nå være forbeholdt ansatte i bedriftermed tariffavtale.• AFP er en rettighet som gir den enkelte valgfrihet til ågå av, og fagbevegelsen vil bekjempe arbeidsgivernesmisbruk av ordningen til å presse eldre arbeidstakereut av arbeidslivet.• Landsmøtet krever at den nye pensjonsreformen tilpassesen videreføring av AFP-ordningen på minimumdagens nivå.• Landsmøtet vil advare LO-ledelsen mot å inngå kompromisspå våre vegne i det regjeringsoppnevnte AFPutvalget.• Landsmøtet legger til grunn at kravene i dette vedtaketvil være hovedkravet for tariffoppgjøret i 2008, og atlandsmøtets vedtak er et minimum for at et forslag tilny tariffavtale skal kunne anbefales.Representanten E. Myhre avdeling 25EU sitt Tjenestedirektiv:Dette tas også inn som strekpunkt i uttalelsen om seriøstarbeidsliv og sosial dumping.At regjeringa bruker retten til å reservere seg motEUs tjenestedirektiv for å unnta å svekke kampen motsosial dumpingTYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 9


Hjemmet Mortensen TrykkeriTypografiske Meddelelserhar tidligere omtalt mulighetenefor en fusjon mellomHjemmet Mortensen Trykkeri(HMT) og Aller Trykk.Av Adolf LarsenDet er ikke alltid at alle aktørene påarbeidstakersida er like positive tilsammenslåinger som tilfellet var her.Både klubber og Oslo Grafiske Fagforeningså fordeler ved en stor ogsterk aktør på trykkerisida i Norge.Også ledelsen i Aller Trykk var positiveog tålmodige i forhandlinger somaldri ble sluttført.Den eneste som ikke så fordelenevar eierne av Hjemmet MortensenTrykkeri, eller rettere den delen aveierne som befinner seg i Danmark.Egmont erklærte tidlig i prosessen atdet ikke var noe mål og ha eget trykkeri,og det ikke tilhørte satsningsområdenefor framtida.Det som startet som et utredningsarbeide,hvor fusjon, investering i eksisterendetrykkeri, og salg var alternativer,ble mer et spareprosjekt etterat Hjemmet Mortensen priset storedeler av porteføljen ute i Europa.Forlaget hadde også tidligere innhentetpriser på enkeltprodukter utenforhuset, uten at det hadde vært dramatiskeforskjeller fra eget trykkeri.Denne gangen, hvor man fikk innpriser på store deler av porteføljenvar prisforskjellene i forhold til trykkerietpå Frysja dramatiske.Prisene, som var innhentet både i ogutenfor Norden lå 30-40 % under deprisene som forlaget betaler for trykkingeni dag. Etter dette var tankenpå investering i nytt utstyr, eller fusjonmed Aller Trykk aldri noe reeltalternativ.Etter en lang prosess, uten at noeskjedde kom tilslutt styrevedtaketsom klargjorde eiernes mål:- Det iverksettes en omfattende effektiviseringav trykkeriet. Målet eren innsparing på minimum 30 millionerog i tillegg et bedret bidrag på 10millioner grunnet økt omsetning.Administrasjonen skal starte forhandlingermed prioriterte trykkepartneremed målsetting om inngåelseav en langsiktig avtale som gir HMden beste løsningen for forlaget strategisk,når det gjelder leveringsevneog varige konkurransedyktige trykkepriser.Partnervalg skal også tilfredsstilleeiernes krav finansielt ogrisikomessig og søke å ivareta HMTsine ansatte på beste mulig måte.Det er nå igangsatt et større arbeid påtrykkeriet for å nå dette målet slik atdet vil gi full budsjetteffekt fra 1/12009.HM konsern jobber med å finne enekstern trykkeripartner, og har sommål å få til en intensjonsavtale før utgangenav året.Nytt konsern i Oslo-områdetImidten av oktoberble detkjentattre grafiskebedrifterog et medieselskap villeslå segsammen.Det nyeselskapet,harfått navnet 07 Gruppen as, ogbestår av Gan Grafisk, GanMedia, PDC Tangen og KroneTrykk.Av Adolf LarsenMed solid økonomi og friskkapitalAlle bedriftene som inngår i det nye konsernethar hver for seg meget solid økonomi,gode resultater og et godt renomméi markedet. Bedriftene har samlet enforventet omsetning i 2007 på 350 millkr og har til sammen 185 ansatte.NorgesInvestor vil komme inn på eiersidenmed 56,6 % av aksjene, resten er fordeltpå nøkkelpersoner og tidligere eie-rei bedriftene i 07.BedriftskulturHer er det flere aktører som har værtgjennom fusjoner og oppkjøp tidligere,uten at det nødvendigvis har styrket verkenorganisasjon eller bedriftskulturen.Og konkret er det veldig lite vi vet omorganisering, antall ansatte og hvilketanker som ligger bak beslutningen.Det som er besluttet er at KroneTrykk sin produksjon flytter fra lokalenepå Røa og inn til Gan sine lokaler på Sinsen.Og at PDC Tangen i Oslo sentrumogså flyttes til Gan.Riktignok er det noen som er positive,uten at vi tror at de vet så mye merenn oss:«Jeg er ikke overrasket, men registrerermed stor begeistring at noen av de ledendevirksomhetene i bransjen nå tarkonsekvensene av de utfordringene bransjenstår overfor. Jeg tenker da særlig påmarkedets stadige krav om nye produkterog tjenester, men også de strukturelleendringene som er gjennomført i vårenaboland. Skal vi henge med i denne utviklingen,er dette veien å gå», uttaleradministrerende direktør Pål Stephenseni NHO Grafisk.Om dette er veien og gå vet vi i fagbevegelsenlite, og det gjør nok også NHOGrafisk, men det vi vet er at starten ikkehar vært lovende, sett fra arbeidstakernesside. De ansatte i bedriftene er sterktkritiske til måten informasjonspliktenble oppfylt, noe klubbene i tre av bedriftenehar utrykt overfor den nye ledelseni 07 Gruppen. OGF deler klubbenes synpå det som blir oppfattet som brudd påinformasjonsplikten. Verken innformasjonentil de tillitsvalgte, eller til styrerepresentanteneer etter OGF sin meningoverholdt.Spesielt ille blir slike brudd på Hovedavtalensbestemmelser, når en ser hvilkeaktører som vi har med å gjøre. BådeHåvard Grotheim og Gaute Hartberg,med deres erfaring fra verv i Viskom ogledelse av store bedrifter, er personer viforventer etterlever lov- og avtaleverket.10TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Trykkerutdanning i DanmarkDelegasjonen fra Helsingfors var også svært imponert overKøbenhavn Teknisk skole.En meget engasjert faglærer fortalte og viste rundt på skolen.I siste nummer av TgM haddevi en artikkel om den framtidigetrykkerutdanningen her ilandet. I forbindelse med åretsHovedstadkonferanse, somdenne gang ble avholdt iKøbenhavn, fikk noen av ossvære med på et besøk på dengrafiske avdeling på KøbenhavnTekniske Skole. På bakgrunnav situasjonen i Oslo,var dette som å komme til enannen verden.Tekst Adolf LarsenFoto Anita FrølandUndervisningen er organisert som 25ukers grunnutdanning hvor den enkeltekvalifiserer seg for videre utdanning, oghvor de som ikke har foretatt klare valgavklarer hvilken retning og fagutdanningde vil velge.Avtaler om lærlingeplass kan tegnesfør man begynner, under eller ettergrunnutdanningen.Utdannelsen til Grafisk tekniker, somfra høsten 2006 er den nye utdanningen,har en varighet på 3,5 år, inkludertgrunnutdanningen.Av dette er det 3 perioder på skolen,7+7+6 uker, og den øvrige delen er ute ibedriftene.Av skoleperiodene vil vi spesielt nevneen 7 ukers periode med det som heter«De valgfrie spesialfag». Dette er 18spesialfag, hvor elevene kan velge fra;Grafisk Teknologiutvikling via storformatprinttil design for å nevne noen.En vellykket omleggingEt år etter at den nye utdannelsen starteter den allerede en suksess.Grafisk Utdannelsesutvalg har godkjent130 lærebedrifter, og det på et årtegnet mer enn 100 utdannelsesavtaler ibedriftene.Det er også gledelig at bedrifter meddigitaltrykk og plottere, har vist interessefor fagutdannelse.Det som i tillegg imponerte oss var defantastiske lokalene, hvor det ikke mangletpå utstyr, verken på førtrykk, digitaltrykk,eller på de 2 trykkavdelingene.De hadde et trykkeri for småformater oget for større formater!På spørsmål om hvilke firmaer sombetalte dette, var svaret at skolen varsponset av Det Danske Kuturdepartementmed 100 %.Nå har riktignok Djupedal gått av,men selv med en trykker i statsrådsstolenvar dette tilstander vi bare kunnedrømme om.EtterutdanningI Danmark er også etterutdanningenivaretatt, slik at alle fag som har grunnutdanning,også har plikt til å tilby et etterutdanningstilbud.Et av tilbudene som er utviklet der erkvalitetssikring for rotasjonstrykkere, ettilbud som har vært savnet i Norge. Etteret initiativ fra Benedikte Sterner i Fellesforbundetet det nå tatt initiativ til åprøve ut dette som et tilbud for norskerotasjonstrykkere. Det er allerede plukketut seks trykkere fra Hjemmet MortensenTrykkeri og Dagblad Trykk somskal være «testpiloter».Søknaden om dette ligger nå til godkjenningi Danmark, men ved et avslagder, vil det bli aktuelt og kjøpe kursplasserved skolen.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 11


Haraldssønstrykkeriogsmuglingenavtyske trykksakerDa redaksjonen ba meg framskaffeet bilde til artikkelen påside 21, begynte jeg å grave ihistorien til trykkeriet HaraldssønA/S. Trykkeriets eier HaraldHaraldssøn gjorde en sværtviktig innsats for de allierteunder 2. verdenskrig. Menutakk er verdens lønn, som detheter.Haraldssøn var forretningsmann, ogikke selv boktrykker. Han var medeieri Halden-trykkeriet Baardsen & Co A/Sfra 1922. Fra 1939 drev han firmaetsOslo-avdeling alene under navnetHaraldssøn A/S.Sommeren 1940 ble han kontaktet avdirektøren fordet tyskeHeidelberger-GutenbergDruckerei,somhaddespesialisertseg påtrykking avskjemaer for den tyskekrigsmakt. Medtrusler om beslagleggelseav trykkeriet foreslo han at Haraldssønskulle trykke dokumenter for tyskerne.Itilleggskulle Haraldssøn holdelagerfor demest sensitive trykksakene, somfortsatt måttetrykkes iTyskland.Haraldssøn kjente lensmann HarryBjerkebæk i Berg ved Halden, som varinnmeldt i NS, men som i virkelighetenledet en illegal XU-etterretningsgruppe.De ble enige om forsøke å smugledokumenter som Haraldssøn tryktefor tyskerne ut av trykkeriet, via Haldentil Sverige: Derfra gikk de videre tilStorbritannia.For å oppnå dette måtte Haraldssøn spillerollen som tyskvennlig krigsprofitør,og drive et farefullt spill med sitt eget livsom innsats. Også andre ansatte var involverti dette dobbeltspillet. Dokumentenesom på denne måten kom de alliertei hendene var av meget stor betydningfor å kunne kartlegge den tyskekrigsmaktens disposisjoner.Etter frigjøringen i 1945 ble de somhadde deltatt i illegalt arbeid oppfordrettil fortsatt hemmelighold. Konsekvensenvar at Haraldssøn, og mange med hamsom hadde spilt tyskvennlige, fortsattopplevde å bli foraktet av mannen i gata.Det gikk så langt som at han fikk en personligbot og at firmaet måtte betale erstatningfor å ha jobbet for tyskerne.Først kort tid før sin død i 1992 fikkhan oppreisning.Haraldssøns historie har en framtredendeplass i boka Dobbeltspill –NORSKGRAFISKFORBUND125 årHaraldHaraldssøn«Nazilensmannen» som lurte tyskerne,Valdisholm forlag 1988. HaraldssønA/S ble etter krigen et stort, veldrevettrykkeri som bl.a. veden investering ien 4-farge offsetmaskin på 1950-tallettrykte flere magasiner. I1956 ble trykkerietmed 120 ansatte overtatt avForenedetrykkerier AS.Haraldssøn startet i 1949 kontormøbelproduksjoni Halden, som fortsatte videreunder firmaets navn i mange år.Denne produksjonen er nå nedlagt, menfirmaet eksisterer fortsatt som forhandlerav kontormøbler.Torbjørn Eng12TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Hilsen fra Oslo BygningsarbeiderforeningHei til dere i Oslo Grafiske Forening.Oslo Bygningsarbeiderforeningønsker dere velkommentil Fellesforbundet.Dere finner dere nok til rette i forbundetetter hvert, men det kommer nok til å bliinnkjøringsproblemer. Fellesforbundeter et mangesidig forbund med store kulturforskjellerog forskjellige fagligpolitisketradisjoner. Vi i Oslo Bygning harjo vært med siden starten i 1988, men påmange måter føler vi oss som outsidereennå.125-årsjubileumOslo Bygningsarbeiderforening fyller125 år i år. Murernes Union ble stiftet i1882, og vi har tatt dette som stiftelsesdato,men vi har bare hatt navnet OsloBygningsarbeiderforening siden 2003.Da slo Oslo Stein-, Jord- og Sementarbeiderforening,Maler- og TapetsernesFagforening og Murernes Union segsammen. Siden har vi bare vokst og nåer vi blitt en fagforening med over 1800yrkesaktive medlemmer.Sosial dumpingSom dere vet står bygningsbransjen ien ny situasjon etter EU-utvidelsen,og vi har fått flere utfordringer i foreningen.Oslo Bygning tar kampen mot sosialdumping svært alvorlig, og for tidaer denne kampen en hovedsak for oss.Vi har tatt et klart standpunkt når detgjelder utenlandske bygningsarbeidere.Vi pleier å si at vi ikke er en fagforeningfor norske bygningsarbeidere, men forbygningsarbeidere i Norge. Det betyr atvi gjør et stort arbeid med organisering,særlig blant polakker og baltere, og slåssfor at de skal ha de samme arbeidsforholdsom sine norske arbeidskamerater.Når det gjelder lønn og arbeidsforholdhar vi sloss for – og fått gjennomslag for– almenngjøring av tariffavtalen. Detvil si at minstebestemmelsene i tariffavtalenblir gjort til norsk lov, slik at enpolsk fagarbeider, for eksempel, ikkekan tjene mindre enn 134,75 i timen. Defleste utlendingene jobber imidlertid ileiefirmaer hvor lønna som regel er lavereenn hos de norske entreprenørene.Derfor er det nå en utfordring for oss å fåtil faste ansettelser i de vanlige produksjonsbedriftene.Vihar lyktesveldigbrai å organisere østeuropeerne. Bare ioktober ble det verva over 100 stykker.Men jo flere medlemmer vi får, jo fleresaker blir det. Jeg tror ikke jeg tar hardti hvis jeg sier at vi kommer til å få over100 tvistesaker i 2007, på manglendeutbetaling av lønn og feriepenger, påoppsigelser og avskjeder og mye mer.Alt dette krever jo ressurser, og vi harfire ansatte som nesten utelukkende jobbermed slike saker, rekruttering, tolkingog saksbehandling. Dessuten gårnok mesteparten av lederens arbeidsdagmed til slikt.AkkordlønnMen vi driver selvsagt med vanlig fagforeningsarbeidogså. Bygningsarbeidernehar jo som dere kanskje vet akkord somhovedlønnssystem. Det betyr at det eren sentralt framforhandlet prisliste på defleste arbeidsoperasjoner som forekommernår vi bygger et hus. Disse prislistenekalles «de landsomfattende akkordtariffene»og i hvert fall blant de store entreprenørenejobber folka etter disse prisene.Det er folk ansatt i foreningen sommåler opp hva som blir gjort og hva detskal betales med. Disse kalles for «oppmålere»og utgjør på mange måter kjernai fagforeningsvirksomheten vår, forde opptrer også som tillitsmenn og kontrollørerog vårt ansikt utad. I Oslo Bygninger det to oppmål-ere på betongarbeid,en på mur og to på maling.Vi har også en egen foreningsavis,«Bygningsarbeideren», som vi er ganskestolte av. Den kommer ut fire gangeri året og har ganske stor spredning. Detkan nevnes at siste nummer hadde stoffpå seks forskjellige språk.Men som sagt tror vi at dere iGrafiskvil finne dere til rette her iFellesforbundet.Fradetsamarbeidet vi alleredeharhattmed dere serviatvistårhver -andre ganske nær fagligpolitisk, ogvikommer noktil åbli gode venner.Petter VellesenTips oss om sosial dumping!Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer- og Byggfagforeningenhar organisasjonsarbeidere som jobbermålretta mot sosial dumping. De driver oppsøkendevirksomhet på små og store byggeplasser i Oslo og detøstlige Akershus, og tar gjerne imot tips. Er du usikkerpå om maler’n i bakgården går for lut og kaldt vann, ellerom tømreren hos naboen får tariffert lønn, ring oss– eller gi nummeret vårt direkte til dem det gjelder! Vihar folk som snakker polsk, litauisk, latvisk, russisk,bosnisk, tysk og engelsk.Oslo BygningsarbeiderforeningTelefon 22 99 47 40/53post@bygningsarbeider.noTYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 13


studieturDen første uken i septembervar Oslo Grafiske Fagforeningpå studietur til Boston i USA. Vivar ti deltagere og to reiselederesamt en innhyrt danske.Tekst Niels Edvard KilliBoston var kanskje den viktigste byen iden amerikanske revolusjonen og byenhar mange minnesmerker fra den gangen.Med vår innhyrte danske kjentmann,Karsten, som guide ble vi bedrekjent med amerikansk historie. På turensandre dag reiste vi til tekstilbyenLawrence – stedet der 'Bread and Roses'-streiken ble utkjempet i 1912. Etter besøkpå det lokale museet reiste vi ut til kystbyenGloucester – der turisme og fiskeindustriså ut til å trives godt sammen.På universitetetTirsdag morgen startet alvoret. Klokken10 satt vi som tente lys på møterommettil Harvard Trade Union Program ogfikk et foredrag av lederen for programmet– Elaine Bernard. Hun gikk igjennomfagbevegelsens stilling i USA. Dener ikke veldig bra. Organisasjonsgradensynker og nylig ble hovedorganisasjonenAFL-CIO splittet og de som gikk ut dannetsammenslutningen Change to WinFederation.I 2006 var det snaut 15,5 millioner organiserteog over 112 millioner uorganisertearbeidere i USA.USA er ikke er en velferdsstat, så de godeneman kan vinne gjennom overenskomsterer svært viktige. Det er derforbetydelig forskjell på vilkårene om manarbeider under en overenskomst elleruten. Dette gjelder både sykeforsikringog pensjon.Vi fikk en gjennomgang av hvordan manorganiserer og oppretter tariffavtaler –og kortversjonen er at det ikke er enkelt.I grove trekk skal man først sikre seg underskriftetenfra mer enn 50 prosent avde ansatte og så etter en periode på 45dager skal mer enn halvparten av de ansattestemme for en tariffavtale. men detville ikke være USA om det ikke ogsåfantes en rekke skitne triks for å unngåen avtale.Tirsdag ettermiddag gikk vi dypere inni materien med Steve Early, som frem tilnylig arbeidet for CWA (CommunicationsWorkers of America) og som nå erOrganiserinStudietur til Boston, USApensjonert og skriver om arbeiderbevegelsen,og Rand Wilson som for tiden eransatt av AFL-CIO for å arbeide med reforhandlingenav tariffavtalen i telefonselskapetVerizon neste år.Tariffavtale på amerikanskDe fleste amerikanske tariffavtaleneer med én bedrift eller én arbeidsplass.De amerikanske forbundene organisereralt de kan komme over uten hensyntil bransjer eller fag. For eksempeler det minst 14 forbund som organiserersykepleiere. Antall streiker blir færre forhvert år.Gjennom sammenslutninger blir forbundenestørre og større og det har medførtet behov for å aktivisere medlemmenepå grunnplanet. I offentlig sektorer omlag 35 prosent organiserte og dettallet har vært ganske stabilt over mengeår. I privat sektor er organisasjonsgradensynkende og ligger på 7-8 prosent. Deter lettere å organsiere i offentlig sektorog derfor forsøker alle forbund å få medlemmerder. I privat sektor er fagbevegelsensterkest i de bransjene som er i tilbakegang.Fagbevegelsen i USA er flinke til å brukemetoder som hos oss er nærmest ukjente.Når det gjennomføres kampanjer forå organsiere arbeidsplasser er det vanligå bygge allianser med ulike lokale grupper,både politiske og religiøse. De brukerogså generalforsamlingene til selskapenefor å sette søkelys på de ansattesproblemer og krav og stille kritiskespørsmål til ledelsen.Onsdag hadde viplanlagt etbesøk iettrykkeri iWallingford, Connecticut somer eidavRRDonnelley –etavdetostørstetrykkerikonsernene iverden –for åtreffe klubben der. Like før vi reiste fikkvi beskjed fra USA omatviikke ville fåslippe inn påtrykkeriet. Vi reiste uansettned til Connecticut for åmøte kollegerfratrykkerietogrepresentanterfra Teamsters.Vi fikksnakket noen ord medklubblederenogtraff flere fra ledelsen iLocal1–engrafiskfagforeningsomdekkerhele østkysten avUSA fra New York ogopp til Vermont ved den kanadiske grensen.Vi traff også Matthew Mayers somarbeider for Teamsters sentralt med åorgansiereidetostore trykkerikonsernene–Quebecor og RR Donnelley.I tariffperiodene er lønnsvilkår, arbeidstider,skiftordning og bemanninguforanderlig og motparten presser stadigpå for å tvinge igjennom lengre avtaleperioder.Noen overenskomster haropp til 10 år varighet. De har ikke lokaleforhandlinger. Aktiviteten i klubbenebygges derfor opp rundt andre spørsmål,som helse og sikkerhet. De rene tariffspørsmåleneer kun aktuelle når det nærmerseg reforhandling av avtalen.Kultur og t-skjorterOnsdag kveld overvar vi en konsertsom er et 'must' dersom man leggerveien forbi Boston. På puben 'Ploughand Star' spiller et band som heter 'BadArts Ensemble' hver onsdag – og despiller bare der den ene dagen i uken.En smakebit kan man finne på myspace- . Utpå kvelden traff vien fyr som heter Rick Roth som driveret t-skjortetrykkeri – Mirror Image Inc.Han hadde én ansatt og det er en unionshop– det var han stolt av. Han trykkermye for fagbevegelsen og andre organisasjonerog kjente selvføgelig Elaine fraHarvard og mange fagforeningsaktivister.Boston, eller rettere Cambridge somer en egen by, er tross alt liten. Rick lovetoss en kasse t-skjorter levert på Harvardnår vi skulle dit igjen på fredag – ogdet var ikke bare skryt. Da vi kom tilbaketil Harvard, sto en stor pappeske medt-skjorter til utdeling. Som takk for dettefår han her en annonse: Mirror imagefinner du på AvisbesøkTorsdag besøkte vi avisen Boston Globe14TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


g formaktmed å gå grundig gjennom trykkerikonsernetRR Donnelley fra begynnelsenpå1800-tallet og frem til i dag. Trykkeriethar hele tiden vært kjent som fagforeningsfiendtlig.I dag har selskapet virksomheti alle verdensdeler. Videre drøftethan hvordan fagbevegelsen skal møteglobaliseringen og internasjonaliseringenav næringslivet.Gruppa samlet foran Bostons eldste avis, The Boston Globe. Bak fra venstre: Glenn Kristiansen,Aller Trykk, Øyvind Gamre, Hjemmet Mortensen Trykkeri, , Eva-Lill Bekkevad, reiseleder, JohnHåkon Kristiansen, Aftenposten, Niels Edvard Killi, reiseleder, Rolf Dybvik, VG, Tom Niemi,Hjemmet Mortensen Trykkeri, Frode Busch, Aller Trykk, Reier Dahl, Lambertseter Industri,Elisabeth Haugerud, Hjemmet Mortensen Forlag, Rolf Olsen, Dagbladet. Foran Karsen Ditlevsen,danske kjentmann og reiseleder og Øyvind Christensen, Aller Trykk.– og fikk en omvisning både i tekniskeavdelinger og i redaksjonen. Her hersketdet et helt annet forhold mellom bedriftog fagbevegelse – nesten som vi er vanttil. I Boston Globe er det 13 fagforenigermed tilsammen 14 overenskomster.Teamsters har fire foreninger i bedriften,men samarbeidet dem imellom varheller dårlig. Hver gruppe driver medsitt og bryr seg ikke mye om de andre.Dette gir bedriften store muligheter forå sette en gruppe opp mot en annen.Boston Globe har to trykkerier, det vibesøkte var veldig gammelt – mer enn20 år og det bar det preg av. Ettersomavisen også driver et nyere trykkeri vardet stor usikkerhet rundt fremtiden fordet gamle trykkeriet. Hvert år må trykkernebestemme seg for hvilket trykkeride skal jobbe i – ansiennitet avgjør veduenighet.Globalisering og solidaritetTilbake på Harvard, fredag fikk vi etforedrag av Tim Costello om globaliseringog og hvordan arbeiderbevegelseninternasjonalt skal slåss. Han startetLese mer?Programmet på Harvard sluttet med atSusan Gordon – en ekspert på helsespørsmålfortalte om helsesystemet iUSA sammenlignet med det systemetvi har her hjemme. Kortversjonen av dethun sa er at systemet i USA er dyrt ogdårlig, et system der pengene rår og ingenhar noen rettigheter.Vi reiste til USA for å skaffe oss et bildeav forholdene og kontakter med kolleger.Vi reiste til den delen av USA som kanskjeligner mest på Europa og slik setter ganske utypisk. Amerikansk fagbevegelsearbeider under meget vanskeligeforhold som er helt ulike de vi er vant til.Imidlertid er for eksempel forholdene iØsteuropa veldig like de vi fant i USAnår det gjelder vilkårene for fagorganisering.Kanskje er det slik at forholdenede fleste steder i verden ligner mer på deamerikanske enn våre.Vi traff en fagbevegelse som fra å havært seg sjøl nok har blitt tvunget til åendre holdning til internasjonalt samarbeid.Globaliseringen og internasjonaliseringende senere årene har tvungetamerikansk fagbevegelse til å søkesamarbeid med andre lands fagbevegelse.Vårt besøk var derfor et lite skritt i åbygge en internasjonal fagbevegelse. Vihar vært med på å starte noe som forhåpentligviskan bli et samarbeid mellomde grafiske foreningene i våre to land.Vi har truffet kolleger som arbeider underhelt andre forhold enn oss, men somhar det samme målet – organisering avarbeidsfolk og best mulig forhold formedlemmene.Det finnes en rekke nettsteder der man kan orientere seg om hva som skjer iamerikansk fagbevegelse og samfunn. Her er noen av dem:- blad og nettsted for og av aktivister i mange forbund - et radikalt politisk/fagligpolitisk nettsted - nettsted for faglige aktivister - syndikalistenes nettsted- transportarbeiderforbundet der også det grafiske forbundet er med- hjemmesiden til Harvard Labor and Worklife Program - den gamle landsorganisasjonen - den nye landsorganisasjonen - litografenes local one - mediaforbundet CWATYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 15


edriftsbesøkNoe stort er veldig stort, størreenn det vi ser noen andre steder.Hele 45.000 kvm. gulvflateproppa med produksjonsutstyr.Som spytter ut 7 millioneraviser/trykksaker – bare i løpetav ei uke.Schibsted«noen har snaTekst: Per Christian JohansenFoto: Stig Ove KubberudNår stort er veldig stort, større enn det viser noen andre steder. Hele 45.000 kvm.gulvflate proppa med produksjonsutstyr.Som spytter ut 7 millioner aviser/trykksaker– bare i løpet av ei uke.Når stort er så stort at du ikke har ord fordet. Når tommestokken kan ligge urørt ilomma og du må ta i bruk fantasien for åse det hele for degEller sagt på en annleis måte: I løpetav ett år tygger Schibsted Trykk i segca 70.000 tonn papir. 800.000 plater gårmed til å fylle papiret med innhold. Noesom ikke lar seg gjøre uten bruk av 410tonn med sort og 1.000 tonn med kulørtfarge.Og ikke nok med det: Regelmessig måduker skiftes, valser hives ut og nye dyttesinn. På i alt 5 trykkpresser med i alt22 trykktårn, bestykka med fire trykkverkhver seg, fordelt på fem falser. Somalle er i stand til å sprute ut både tabloidog broadsheetformater, henholdsvis 32og 16 sidere.Og ikke nok med det: Her er det tenkt påalt. Fra du går inn døra i rullekjelleren ogrekker labben til den førerløse robotensom slenger rullene fram til fullfart rullevekslerne,i alt 27 stykker. Eller du tarturen opp til flata hvor trykkverk og styrebuerer planta på en gjennomanalysertmåte. I et lokale som er splitta i to haller,gjennomtenkt det også, i tilfelle brann.For da kan personalet i hallen hvor detikke brenner, produsere som vanlig oglese om brannen i morra-utgaven. Samtidigsom svartsvidde arbeidskameratersier til dem som er på vei hjem: «Givethis letter to my mum, she will understand.»Store forhold i den ene av de to produksjonshallene hos Shibsted Trykk AS.Variert skiftgangSå innsatsmidlene er mange og varierte,men bakom det hele jager bakkemannskapet,i alt 280, med søkke og snøre.Hele 132 av disse igjen er medlemmerhos oss.Døgnet rundt, seint og tidlig , lørdagerog søndager, tidlig nattskift som seintnattskift, fast natta eller fast dagen, varianteneer mange. Så det er nesten lettereå si når det ikke produseres, nemlig lørdagettermiddag.Resten av uka er aviskrigerne ute påskarpe oppdrag for å lade dørmatter, kioskerog butikker med alt fra Aftenpostentil VG og Dagsavisen.Nye lærlinger– Men ingenting varer evig. Her i huseter gjennomsnittsalderen cirka 52 år,så jeg er glad for at vi har fått snakkamed ledelsen og fått på plass en avtaleom opptak av lærlinger. Foreløpig tostykker, men flere kan komme, fortellermangeårig hovedtillitsvalgt på trykkerieti Nydalen, Steinar Jensen.Som ikke er i tvil om at det er interessefor lærlingplasser i trykkeriet. Et stedder ryktene kan fortelle at horisonten erstor og blå, der lønninger og goder er feiteog store nok til å seile på.16TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Trykk ASka sammen»Hovedtillitsvalgt Steinar JensenMen det var slettes ikke sånn de to lærlingene,Ingerid Hegge (17 år) og DanielRamlo18 (år), tenkte da de snuste på lærlingplassakkurat her.– Jeg valgte faget fordi jeg ikke kan tenkemeg kontorarbeid, dessuten ser detspennende og utfordrende ut å bli trykker,forteller en fotball- og tennisnteressertDaniel.Ingerid har noen av de samme argumenteneog forteller: – Vi har lært litt av detmed å legge inn plater, justere farge ogfå pasning, men rullekjelleren er en utfordring.Og legger til: – Jeg begynner åbli litt lei av spørmålet om hvordan deter for en jente å jobbe her.Så da snakker vi ikke mer om det ogspør heller om hvordan oppfølginga er?Noe begge to er syns er bedre enn forventa:– Vi skulle få én å forholde oss til,isteden har vi fått hele avdelingen somhjelpere og rådgivere. Kjempebra.Ikke lønnsforhandlingerEtter å ha prata med de to lærlingene,møter vi hovedtillitsvalgt Steinar Jensenigjen. I samme øyeblikk er det papirbruddi maskinen. Noe som får Steinartil å forsikre oss om at det ikke driveslønnsforhandlinger:– Vi snakker sammen, ledelse og klubb,men ikke noe mer enn det. Mye er letterei dag enn tidligere. Hele butikken er merfleksibel og tilpassa nye tider. Resultateter at vi gjør det bedre enn budsjettert,forteller Steinar Jensen.Som har bare en bønn å komme medfør TGM raser av gårde til nye oppdrag:– Ikke legg årsmøtet til Lille -strøm, så kan det værra samma sørenmed mye annet.Lærling Ingerid Hegge.Lærling Daniel Ramlo.Trykker Pål Lorentzen i samtale med TgMs Per Christian Johansen og nestleder i OGF, AdolfLarsen.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 17


BjørnBertilFagerstrøms minneDet var med stor sorg jegfikk beskjed om at Bjørnhadde sovnet inn den 11.oktober i år. Hans venn ogmangeårig kollega Per Blom-Petersen ringte meg og gameg den triste beskjeden.Bjørn ble født nyttårsaften 1926 ogvokste opp i Holtet Hageby på Ekeberg,som nærmest lå på landet. Detvar et flott område å vokse opp i. Underkrigen begynte Bjørn i boktrykkerlærei Centraltrykkeriet AS, ikkeuten en viss påvirkning hjemmefra.Faren, Bertil Fagerstrøm, var utdannetboktrykker og sjeffaktor i Aftenposten.Mens Bjørn jobbet i Centraltrykkerietmøtte han Inger som senere blehans kone og livsledsager gjennom livet.Opp igjennom 1950-tallet arbeidetBjørn på forskjellige trykkerier,til han i 1958 begynte som faglærerved Oslo Yrkesskol-er, Østre Elvebakke.Det var her, på yrkesskolen i ØstreElvebakke, jeg møtte Bjørn, eller Fagersom han ble kalt som lærer, førstegang, våren 1963. Han hadde en utroligutstrål-ing, som man ikke kunneunngå å legge merke til når han kominn i klasserommet. Fager var en megetdyktig faglærer som elsket sitt fag.Han var streng, men veldig rettferdigog godt likt. Han tok hele klassenmed seg hjem til Ekeberg, noe somkanskje ikke var så vanlig. Hvis duikke hadde gjort lekser måtte du ogsåmøte hjemme hos Fager. Det nyttetikke å komme dagen etter, han villeha ting unnagjort.Våren 1963, mistet Bjørn Fagerstrømsin sønn Bengt, så dette varen veldig vanskelig tid for Bjørn oghans familie. Samme år var klassenog lærerne med på å flytte yrkesskolenopp til Sogn i helt nye lokaler, noesom var spennende i forhold til gamleElvebakke.Mens jeg var læregutt fikk jeg besøkav Bjørn på jobben, han skullesjekke om jeg trivdes. Han var en sombrydde seg. Da jeg ble svenn var detBjørn som fikk meg til å melde meginn i trykkerklubben, noe jeg aldrihar angret på. Selv etter at Bjørn haddetrukket seg som formann var hanmed og trakk i trådene. Han hadde ettstort nettverk, ikke minst på grunn avsitt virke som lærer.Bjørn var formann i Oslo Maskinmesterforeningfra 1953 til 1969 oghadde også andre verv i styret i tilsammen cirka 20 år. Bjørn var OsloGrafiske Trykkerklubbs (tidl. OsloMaskinmesterforening) siste gjenlevendeæresmedlem.På begynnelse av 70-tallet fikk jegen telefon fra Bjørn. Han lurte på omjeg kunne tenke meg å gå inn i styreti Trykkernes Landsssammenslutning.Jeg må si jeg følte meg beæret.Jeg vet han ikke orket å deltaverken på fagkvelder eller bedriftsbesøk,ikke på grunn avmanglende interesse for faget,men på grunn av sine astmaplager.Derfor var det veldig hyggeligat Bjørn, takket være røykeloven,i de senere årene kunnemøte opp på trykkeklubbens møterog arrangementer. Jeg huskerspesielt et besøk vi hadde på GrafiskStentrykk hvor han storkoste seg.Da Bjørn ble bisatt fredag 19.oktober, i en fullsatt Bekkelaget kirke,forsto jeg hva han hadde betyddfor familie, naboer, venner og kollegaer.Da jeg snakket med datteren Unnietter bisettelsen, fortalte hun at Bjørnhadde lurt døden flere ganger. Daskjønner vi hva Bjørn har hatt å slitemed de siste årene.Jeg vil gjerne takke Bjørn for hansinnsats for trykkefaget, ikke minstigjennom sitt virke som lærer og formanniOsloMaskinmesterforeningen.Våre tanker går til hans kone Inger,datterenUnniog restenav familien. Vilyser fred over Bjørn Fagerstrømsminne.Oslo Grafiske TrykkerklubbFreddie LørendalUTGIVELSER I 2008Typografiske Meddelelser vil komme ut med fire nummer til neste år.Her er datoer for materiellfrister og trykking:TYPOgrafiskeMEDDELELSER1. Frist for stoff 22.02. Til trykking 29.02. – POSTEN I UKE 102. Frist for stoff 16.05. Til trykking 23.05. – POSTEN I UKE 223. Frist for stoff 12.09. Til trykking 19.09. – POSTEN I UKE 394. Frist for stoff 21.11. Til trykking 28.11.– POSTEN I UKE 49Utgitt av Oslo Grafiske FagforeningNummer 4 I 2007 I 92. årgang18TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


HALVÅRSMØTET 2007De siste årene har halvårsmøtet iOGF vært veldig dårlig besøkt,etter et oppsving den gang foreninga«innførte» sosialt samvær.Av Adolf LarsenFoto Anita FrølandDet kan selvfølgelig innvendes at det ikke erden mest spennende dagsorden på halvårsmøtet,og at et sosialt samvær med kollegaer ogkjente i foreninga ikke er nok til å få medlemmeneut av godstolen. (eller hvor de oppholderseg).Styret i OGF har vurdert å gå tilbake til etkort møte uten sosialt samvær, men inntil viderehar vi funnet det riktig å opprettholde formen,men med et utvidet innhold.Sist år hadde vi en innledning av Hans ChristianMonsen om tilkallingsvikarer, og også i århadde vi fått en innleder utenfor egne rekker.En hverdag i PalestinaFør det ordinære møtet i år fikk vi innledningav Cecilie Holtan. Cecilie har reist og bodd ide okkuperte områdene som veileder, og hunga de frammøtte et innblikk en verden, veldigfjern fra vår egen.Hennes fortellinger, og bilder, dreide segom folks hverdag; problemer med innreise ogarbeid i de okkuperte områdene og virkningeneav muren som Israel bygger langt inne påpalestinsk område.Det som skapte mest reaksjoner hos tilhørernevar vel nettopp at dette dreide seg omhverdagen til de som bor i disse områdene, ogat det ikke var krigsepisoder eller ekstreme situasjoner.Celine Holtan under sin engasjerende innledning.Fra vedtakene på årets møte kan det nevnes atdet ble bevilget til Norway Cup 2008, og TVaksjonen2007.Det ble som vanlig vedtatt en juleinnsamlingfor arbeidsledige, en oppfordring som er sendtvidere til klubbene.Av vedtakene vil videre nevne at valgkomiteenforan neste årsmøte skal ledes av PerSyversen fra Aftenposten.Et av vedtakene siterer vi i sin helhet:LOs kulturprisOGF vil framheve Frode Kyvåg sin storeinnsats og engasjement for å skaffe lag ogspillere fra Palestina og Libanon mulighetentil å delta i Norway Cup.På denne bakgrunn, og for engasjementeti idrettsarbeidet generelt, vil OGF forslåFrode Kyvåg som kandidat for LO sin kul -turpris.Tidligere og nåværende klubbleder ved Andvord Grafisk, Heidi Gutuen og Arne Amblie.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 19


Tørduværekreativ-var tittelen da OGF invitertetil foredrag på den siste dageni oktober.Egentlig var det et ledd i forsøket påå vekke til live den hensovnede «Typo/Litoklubben».Om den gjenoppstår vet vi ikke, menforeninga hadde for en gangs skyld etarrangement med flere påmeldte enn detvar plasser.Invitasjonen fra foreninga til foredragholdt av «STIG OG STEIN» idélaboratoriumkom som en stor overraskelse.Fra foreninga får man jo i hovedsak barebrev om forskjellige foreningsmøter.Jeg meldte meg på og møtte opp helt alene.For en opptur – nydelig Tapas ble servertog STIG holdt et absolutt morsomtog interessant foredrag. På en vanlig gråtirsdag kom den ene morsomheten etterden andre. STIG fikk vekket oss oppfra et daglig tankemønster på en morsomog enkel måte. Han fikk tilhørernetil å åpne munn ved å stille spørsmål.De som svarte riktig på spørsmål, fikken belønning. Kvelden endte med en nyinnkjøptbokpakke på 3 bøker fra «STIGOG STEIN».Fullt av pågangsmot dro jeg hjemovermed T-banen – dette var starten påmitt nye, kreative tankemønster.Ser på opplegget som et veldig positivtog initiativrikt tiltak fra foreninga.TakkSissel Hauki WølnebergFoto: Steinar Gjerholm.?GRUNNPENSJON:Visste du at?Visste du at landsmøtet iFellesforbundet vedtok ådoble utbetalingene?20TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Møte for tillitsvalgte i dyptrykk- og heatsetsektoren23.-24. oktober 2007- HelsingørNGUs arbeidsgruppe for dyptrykk-og heatsettrykkerierhadde som en av sine arbeidsoppgaverå arrangere en konferansefor tillitsvalgte i Nordenog Østersjøområdet. Konferans-enble avholdt på LOskoleni Helsingør, Danmark.Av Niels Edvard KilliDeltagerneKonferansen samlet 39 tillitsvalgte fra23 bedrifter, fire finske, fem norske, toislandske, fire svenske, seks danske ogen polsk. Fra Norge møtte Niels Killi –Aller Trykk og Forbundets representanti NGUs arbeidsgruppe, Kjetil Larsen– Hjemmet Mortensen Trykkeri, OleUeland,Aktietrykkeriet, Ingolf Sigurdsson,Naper og Tor Inge Sunde, Norprintrotasjon.Heatset og dyptrykksbransjenEtter åpning av Simon Tøgern – formannfor HK/medie og kommunikationholdt Michael Abildgaard Pedersen fraden Grafiske Højskolen i København eninnledning om utviklingen og tendenseri den europeiske heatset- og dyptrykkbransjen.Han la frem tall for begge sektorene(tallene i parantes er fra 1987/1991)og etter de skal det i 2006 være 53 (92)dyptrykkerier med 233 (367) trykkmaskiner,og 526 (555) offsettrykkerier med1509 (1247) trykkmaskiner. Papirforbrukethar økt nesten ubetydelig i dyptrykk,mens det har omtrent tredoblet seg i heatset.Som altid er slike oversikter beheftetmed feil og mangler, men de gir i hvertfallet omtrentlig bilde av de to sektorene.Avsluttningsvis orienterte han ogsåom arbeidet med standardisering av trykkingetter ISO 12647.Rapporter fra virksomheteneDeretter la alle deltagerne frem en rapportom situasjonen på sin virksomhet.Det var på forhånd sendt ut et spørreskjemader opplysninger om kapasitet, bemanning,arbeidstider, lønnsforhold oable samlet inn. Den foreløpige oversiktenviser en stor variasjon i både arbeidstider,fritid, lønn og bemanning. Det blebesluttet å samle inn ytterligere opplysningerom arbeidstider og lønnsforholdda det viser seg at disse spørsmålene kreveren dypere undersøkelse. Denne vilbli gjennomført med det første.Helsingør i Danmark, hvor konferansen ble avholdt, har en lang og spennende historie som gårhelt tilbake til Erik av Pommeren tid (1429). I dag er Helsingør en velstående og moderne by medindustri, handel og turisme. Den gamle bydelen har alikevel klart å beholde sin sjarm der den viserfram sine skjeve bindingsverkshus, kunsthåndverk- og ikke minst de mange hyggelige kroer.Utviklingen av nettverketDeretter ble det drøftet hvordan vi skalarbeide videre med å bygge nettverk idyptrykk- og heatsetbransjen. Først bledet gjort i hver nasjonale gruppe og deretteri plenum. Den norske gruppen bleenige om å forsøke og utvide nettverkettil å omfatte Nørhavensystemet (AiTTrondheim og Otta samt Norbook) og Ålgård.Videre ble det besluttet å ha minstto kontakter på hver arbeidsplass i e-postnettverket.Det ble besluttet å utse to kolleger frahvert land for å virke som en arbeidsgruppefor det nordiske nettverket samtå legge hovedansvaret for ko-ordineringentil de danske kollegene. Den norskegruppen utså Niels Killi og Kjetil Larsentil dette arbeidsutvalget.Det er en målsetning å styrke nettverketi hvert land; det er godt utbyggeti Danmark, noe utbygget i Norge og dårligeller ikke-eksisterende i Finland ogSverige. Videre forsøke å utvide nettverkettil andre land og også å søke kontaktmed det dyptrykksnettverket som erbygget opp.Konsernfaglig arbeidI tillegg til selve nettverket, blir det ogsåforsøkt å bygge opp konsernfaglig samarbeidi konserner der dette ikke finnes.Det er særlig konsern som ikke faller innunder reglene om Europeisk SamarbeidsUtvalg som må finne egne måter for å fået konsernfaglig arbeid på plass. ColorPrint og Nørhaven er to konsern der dettei dag savnes.Arbeidet i PolenTil spørsmålet om arbeidet i Polen ogde andre østeuropeiske landene fortalteKjetil Larsen om det arbeidet klubben påHjemmet Mortensen har drevet i Polenog Benedicte Toftegård fra Aller i Danmarkom mulighetene for å bidra til åbygge opp fagorganisering i Polen.Våre polske kolleger er av den oppfatningat et møte i Polen for tillitsvalgte frabåde norden og østeuropa kan være engod måte å bidra til å styrke fagorganiseringenpå.Tomasz Walczak tillitsvalgt på trykkeriet«Drukarnia Prasowa» i Lodz kunne fortelleat det ikke finnes fagorganiseringpå de store trykkeriene. De hadde forhåpningerom å skaffe kontakter til kollegersom ønsker å være med på å byggeopp fagorganisering i flere av de storeForts. side 22TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 21


Forts. fra side 21Møte for tillitsvalgte...trykkeriene. En konferanse i Polen kunnevære et viktig ledd i dette arbeidet derpolske kolleger og tillitvalgte fra nordenkunne komme sammen og drøfte spørsmålet.Det ble også opplyst at det finnesmuligheter for å trekke med kolleger fratrykkerier i andre baltiske land.Konferanse i PolenDet ble besluttet å forsøke og avholde enkonferanse i Polen 12. til 13. april 2008.Det forhold at denne konferansen kommersvært tett på i tid ble veid opp motmulighetene for å hjelpe våre polske kollegertil å organisere seg. Det ble derforbesluttet å forsøke og få det til.Det ble satt frist til 1. desember å meldetilbake om det er mulig for de tillitsvalgteå delta, og også om det er mulig åfinne finansiering for prosjektet. Det erallerede sett ut et kurssted der det er muligå avholde konferansen. De store kostnadenevil være kurssted, tolking og reisekostnader.Det ble fra de norske deltagerneopplyst at det kanskje kan væremulig å søke støtte fra Fellesforbundetsmidler som er satt av til arbeidet mot sosialdumping. Videre at både klubber ogforeninger kan være villige til å bidra.Møte for de norske deltagerneEtter at konferanseprogrammet var slutt,avholdt det danske heatsetnettverket etsærmøte og det samme gjorde det norske.Vi gikk igjennom tariffoppgjøret2008 for å se om det var noen felles kravvi ønsker å fremme – vi ble enige om åforeslå å øke kveldsskifttilleggene betydelig.Videre ble vi orientert om den avtalensom er fremforhandlet på Norprinti Stavanger om helgeskift. Avtalen er nåsendt til forening og seksjonsråd ettersomden krever dispensasjon fra overenskomsten.Bakgrunnen for at denneavtalen og dispensasjonssøknaden kommernå, er at de vil stoppe den ene rotasjonspressensom er fullstendig utslitt.Dette er den pressen som står i Litografensgamle lokaler. De ti arbeidsplassenesom blir rammet av dette ønsker klubbenog bedriften å berge gjennom helgekjøring.Vi ble enige om å be om et møte forde berørte klubbene før seksjonsrådetgjør et vedtak, og mener det er en godanledning i tilknytning til bransjekonferanseni november. Vi andre fire varbekymret for den ordinære skiftordningende kjører med – stort sett 12 timersskift. Videre orienterte vi om det prøveprosjektetsom forbundet kjører på KøbenhavnsTekniske Skole med etterutdanningav trykkere. Til slutt drøftet vimulighetene for å finne støtte både i Forbund,klubber og foreninger til å gjennomføreen konferanse for tillitsvalgte iPolen i april 2008.Situasjonen i DagbladetAlle har sikkert lest og hørtom de dårlige tidene i Dagbladet.Dagbladet må sparepenger, ganske mye penger.I Dagens Næringsliv sto detat 100 årsverk skulle kappes,og at inntil 30 grafikere måttegå. Det er ingen tvil omat situasjonen er dramatisk,men ikke fullt så ille som DNville ha det til. Og tallet 30grafikere har vi aldri sett inoen interne papirer.Tone Granberg Løvlien, leder iDagbladets Grafiske KlubbI utgangspunktet skal Dagbladet kutte60 årsverk i løpet av tre år, et tallsom er høyt nok i seg selv, spesieltfordi det er andre gang på to år medstore nedbemanninger. Det er ingentvil om at grafiske arbeidsplasserogså denne gangen skal reduseres.Dagbladet har foreløpig sagt at deønsker at avgangsordninger skal styresdirekte mot de områder der manser muligheter for nedskjæring, altsåinnenfor flere områder grafisk organiserer.Alle klubbene i huset har sagtat de ikke godtar styrte sluttpakkerfordi styrte pakker er det samme somoppsigelser og vi godtar ikke oppsigelser.For øyeblikket har styrene i Redaksjonsklubbenog Grafisk klubb gjortvedtak om at vi ikke kan diskutere videremed ledelsen før det er enighetom sluttpakkene skal være åpne ellerstyrt. Det er uinteressant å diskutereinnretning eller størrelse på sluttpakkerfør dette spørsmålet er avklart.For oss i Grafisk er det et absoluttkrav at tilbud om sluttpakker skalvære allmenngyldige. I tillegg til detprinsipielle standpunktet, er vi ogsåoverbevist om at åpne sluttpakker vilvære det eneste som kan motvike atklimaet internt i Dagbladet blir totaltødelagt. Det er fortsatt åpne sår i organisasjonenetter forrige nedbemaningsrunde,og styrte sluttpakker nåvil være særdeles ødeleggende.Derfra er det mulig å diskutere videre,og målet vårt er selvfølgelig åfå ned tallet på ansatte som må ut avhuset. Vi tror det skal være mulig,både fordi det fortsatt er ganske myevikariater, overtid og ikke minst enstor sum som går til eksterne honorarer.Likeledes har Dagbladet etterhvert fått en relativt stor ledergruppei forhold til antall ansatte. Ledelsensier selv at dette tallet skal ned ganskekraftig, og klubbene regner medat det blir tilbudt sluttpakker til mangeav disse.Vi er overbevist om at det blir tøffetider utover vinteren og våren, menvi tror det skal være mulig å kommefram til løsninger som sikrer våremedlemmer. DGK vil gjøre alt somer mulig for at ikke ett eneste medlemsom ikke selv ønsker det, skal måtteforlate huset. Gjennom en kombinasjonav frivillige avgangsordningerog intern omstilling, mener vi detskal være mulig å komme gjennomdenne prosessen på en noenlunde anstendigmåte.Og så regner vi selvfølgelig med aten god AFP-avtale sikres gjennomvår felles kamp i tariffoppgjøret tilvåren.22TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Møte for tillitsvalgte i de europeiske dyptrykkerieneI slutten av september bledet avholdt et møte i Liverpoolfor tillitvalgte fra enrekke dyptrykkerier i Europa.Uni- Europas grafiskeseksjon sto for arrangementetsammen med de nasjonaleforbundene.Av Niels Edvard KilliMålet for konferansen var å fortsetteoppbyggingen av et nettverk fortillitsvalgte i sektoren og forsøke ådemme opp for den forværringen avvilkårene som den beinharde konkurranseni dyptrykkssektoren førermed seg.I de senere årene har det pågått flereparallelle prosesser i dyptrykksektoren,en formidabel investering i nykapasitet og en konsentrasjon av eierskap.Sideløpende med dette har detforegått en stadig forværring av vilkårenefor de ansatte i trykkeriene.Store investeringer ogsynkende priserI løpet av de siste 3 årene har det blittsatt i drift 15 nye store trykkmaskinersamtidig som kun noen få og mindremaskiner har blitt stanset. Dette harført med seg en stor overkapasitetsom har blitt forsterket av at opplagenefor de tradisjonelle dyptrykksjobbenehar sunket. Dette har ført til enkraftig senking av prisene – det kanvære snakk om 40 prosent lavere prisfor enkelte jobber.I dyptrykksektoren kan investeringenei et nytt trykkeri med et par maskinerfort komme opp i en milliardkroner eller mer. Derfor har det vokstfrem noen store trykkerier gjennomfusjoner og oppkjøp. Samtidig erbransjen fremdeles splittet opp i enrekke mindre frittstående trykkerier– det er rundt 30 dyptrykkerier i Europa.Dette tallet er ventet å synke tilrundt 10 i løpet av få år. De tre storekonsernene – Prinovis, Schlott ogQuebecor – regner med å vokse fra 45prosent av markedet i dag til 60 prosenti løpet av de neste tre årene. Detarbeider i dag omlag 30 000 i Europasdyptrykkerier.Oversikten over dyptrykkerienespenner vidt, fra Prinovis som harmer enn 25 prosent markedsandel tilIlte og Rotosmets som ligger på mellom3 og 4 prosent og helt ned til våreskandinaviske kolleger som ikke engangkommer med på oversiktene. Inorden finnes dyptrykkerier i Finland(Quebecor Helprint), Sverige (Allers)og Danmark (Egmont).Sosial dumpingFor å henge med i konkurransen forsøkertrykkeriene å velte kostnadeneover på de ansatte både ved å reduserebemanning og lønns- og arbeidsvilkårene.Mye tyder på at de har lykkesi dette frem til nå.Den sosiale dumpingen innen sektorenhar også en annen dimensjon, detbygges opp nye trykkerier i land medgenerelt dårlige vilkår og faglig organiseringfor de ansatte – både i østeuropaog i England. Frem til nylig varEngland et særtilfelle innen den grafiskebransjen ved at det ikke var noendyptrykkerier der. I løpet av de sistepar årene har dette endret seg ved atPrinovis har bygget opp et stort dyptrykkerii Liverpool og Polestar harbygget opp et enda større i Sheffield.Nettverk for tillitsvalgtePå Uni-Euopas grafiske seksjons generalforsamlingi Berlin i november2004 ble det besluttet å opprette etnettverk for forbund og tillitsvalgte idyptrykksektoren. Fra starten var detogså tanken å inkludere heatset-sektoreni dette arbeidet i erkjennelen avat de to trykkmetodene mer og merkonkurrerer på det samme markedet.Over tid har dette endret seg til å bliet rent dyptrykksforum.Heatset sektoren er mer omfattendeenn dyptrykk, det er langt fleretrykkerier og de er i hovedsak mindre– selvom det også i denne sektorenforegår en omfattende restruktureringmot større selskaper. Heatsetsektorenmå bygge sitt eget nettverkog over tid søke samarbeid med dyptrykksnettverket.Konferansen i Liverpool i september2007 var den tredje i rekken, deto tidligere var i Paris i 2005 og Glasgowi 2006. Møtet denne gangen varlagt til Liverpool fordi det i Englander dårligst organisering i dyptrykkerienei Vesteuropa. Det ble i løpet avkonferansen lagt inn besøk på beggetrykkeriene. Det var helt til sisteslutt uklart om det engleske forbundetUnite i det hele tatt ville bli sluppetinn på trykkeriet i Liverpool – detløste seg i ellevte time blant annet ettertrusler om demonstrasjoner utenfortrykkeriet, men sier mye om vanskelighetenefagbevegelsen i Englandsliter med.Erklæring fra konferansenKonferansen samlet mer enn 50 tillitsvalgteog forbundsrepresentanterfra England, Framkrike, Tyskland,Italia og Holland. Nordisk GrafiskUnion var invitert til å delta med enrepresentant, men dette ble det av ulikeårsaker ikke noe av. Det ble vedtatten felles erklæring der det fastslås atdyptrykk er et marked i sterk konkurranseder overkapasitet og priskonkurransefører til at bedriftene forsøkerå skaffe seg fordeler på bekostningav de andre. Dette går alltid utover de ansatte, og det har blitt vanligat land settes opp mot land, bedriftsettes opp mot bedrift og ansatte settesopp mot ansatte. Det er derfor påtide å bli enige om felles holdning.De eksisterende arbeidsbetingelseneslik de ble presentert i Liverpool bliret gulv. Ingen av de deltagende forbundvil slutte avtaler som er dårligerefor de ansatte uten å informer ogkonsultere med de andre forbundene.Man ble enige om å informere hverandredersom en arbeidsgiver forsøker åsvekke vilkårene ytterligere. Man harderfor besluttet å danne et dyptrykknettverk,og videre å søke å overtaleandre dyptrykkerier til å slutte seg tildette nettverket. For å sikre arbeidsplasseri bransjen vil man forsøke åholde overtid på et minimum og i tilleggforsøke å lage avtaler på den enkeltearbeidsplass slik at overtid kantas ut i fritid. Dersom en arbeidsgiverpå grunn av manglende arbeid vilforsøke å redusere bemanning skaloppsigelser søkes unngått og arbeidstidenfor alle settes ned. Når et fagforbundstreiker vil deltagerne i nettverketikke trykke streikerammet arbeid,og når mulig og ønskelig gå ut isympatistreik. De tillitsvalgte og forbundenevil forsvare seg mot forsøkfra arbeidsgiverne på å konkurreremed dumpingvilkår. Hele erklæringenfinnes på englesk på hjemmesidenetil verdi og uni.En del tekster finnes på engelskog enda mer på tysk på verdishjemmeside for dem somønsker å lese mer.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 23


Norsk Grafisk ForbunNorsk Grafisk Forbund sitt sammenslutningsmøte i 1966. På bildet ser du fra v.: Johan M. Bøe, Kåre Pedersen, Arne Li, Roald Halvorsen, ReidarLangås og Gustav Skjebstad.1 oktober i år var det 125 årsiden landets første fagforbundble stiftet. Som medforeningsstiftelse var det ogsådenne gangen typografenesom var først ute.Av Niels Edvard KilliFoto Arbeiderbevegelsens arkiv ogbibliotek1. oktober 1882 ble Norsk Centralreisekassefor Bogtrykkere (NCfB) stiftet.Gjennom lovendring skiftet den navn tilNorsk Centralforening for Bogtrykkerefra 1. april 1885.Norsk Grafisk Forbund førte også1. oktober 1882 videre som sin stiftelsesdatoog ville i år ha feiret sitt 125års jubileum dersom det hadde fortsattsom et selvstendig forbund. Nå vet vi joat det ikke er slik – med Fellesforbundetkom en ny tid også på dette området– og 125 års jubiléet har langt på vei gåttupåaktet hen.Typografiske Meddelelser skal imidlertidvie litt plass til jubilanten. Og vivil markere jubiléet med å se se litt påhva Arne Ording skrev i Forbundets 50-årsjubileums-skrift «Norsk Centralforeningfor Boktrykkere 1882-1932».«Norsk Centralforening for boktrykkereer oprinnelig en reisekasse». Vi har tidligerenevnt at typografene i Kristianiaallerede i 1873 hadde dannet en reisekassemed den beskjedne kontingent av3 øre pr. uke. I 1878 blev kassen slåttsammen med Typografisk Forening medfelles medlemmer og felles bestyrelse.Kassen var oprinnelig stiftet for å hindre«tilreisende kolleger» i å «slå fekt»på trykkeriene, og man utbetalte derforunderstøttelse til alle tilreisende. Snartblev det imidlertid spørsmål om å gjøreforskjell på de typografer som var medlemmerav tilsvarende kasser andre steder,og de som selv ingenting hadde ydet.Særlig vakte det forargelse at svensketypografer i Norge fikk understøttelse,mens nordmenn i Sverige måtte gåtiggergang fra trykkeri til trykkeri. Iden tyske organisasjon som var mønsterfor alle selvhjelpsorganisasjoner, var detregel at det bare blev utbetalt understøttelsetil foreningsmedlemmer. Det blevderfor besluttet at alle som vilde ha understøttelse,skulde være medlem avunderstøttelseskassen på sitt tidligerearbeidssted, forsåvidt som sådanne fantes.I 1880 blev det sluttet gjensidighetsoverenskomstmed Boktrykkerforeningeni Bergen, Den typografiske Foreningi Kjøbenhavn og en rekke andreutenlandske organisasjoner. Men overforsmåbyene i Norge var man like langt.Typografene i Kristiania og Bergenmåtte betale understøttelse til typografenefra småbyene, men var helt prisgitttilfellet når de selv kom dit. Det meldte24TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


125 årsig da ganske naturlig et ønske om å fåen centralreisekasse for hele landet.»En reisekasse er en selvhjelpsinstitusjonog ikke en fagforening, men allerede frabegynnelsen lå spirene til faglig virksomhet:«Centralreisekassen var altsåen selvhjelpskasse og ingen fagforening.Vi har imidlertid sett at dens formål varå holde arbeidsprisene oppe. Dens loverinneholder også en bestemmelse somblir utgangspunktet for krav om tarifferi alle byer. § 12 lyder nemlig: «denreisende pligter at modtage Pladsforsaavidt de paa stedet værendeMedlemmer anser den for antagelig, imodsat Fald taber han sin Ret til Understøttelse».Dette førte til at alle avdelingerefterhånden måtte ta stilling tilhvilken lønn som var «antagelig». Mendet blev da også klart at det var liten meningi at de fastboende arbeidet for en«uantagelig» lønn. Den «antagelige»lønn blev derfor den naturlige minstelønnpå stedet.»Den gang da...Fra samme sammenslutningsmøte i 1966.I desember i stiftelsesåret hadde kassen9 avdelinger: Kristiania, Bergen, Trondheim,Stavanger, Drammen, Kristiansand,Hamar, Tønsberg og Bodø.«Centralforeningens første formålsparagraflød: «Foreningens formaaler ved sammenslutning af Norgesbogtrykkere (principaler saavel somNORSKGRAFISKFORBUND125 årsvende) at sikre reisende kolleger enpassende understøttelse samt foreningensmedlemmer hjelp i sygdomstilfeldeog begravelseshjelp til saavelmedlemmer som deres hustruer». For -eningen regner altså også på principalenesstøtte. Blandt de frivillige bidragsyderetil reisekassen finner vi også defleste ledende boktrykkere i Kristiania.Men begivenhetene utenfra grep inn ogforandret denne akt-verdige selvhjelpsforeningtil en kamporganisasjon.»For de som vil lese mer omForbundet er de to bøkene somNorsk Grafisk Forbund ga ut «Deførste» fra 1999 og «Nye tider» fra2001 et fint sted å begynne.Har du lyst tilå være med ålage TgM?Vi trenger flere som vil væremed. Om du skriver, tegnereller tar bilder, ta kontakt medAdolf Larsen, eller en av deandre i redaksjonen (side 2).Håndsetteriet i Haraldssøn A/S, i den nå sanerte Engensgt. 14 ved Vestbanen i Vika. Bildet, somer hentet fra trykkeriets udaterte skriftprøve, er med stor sikkerhet fra 1950-tallet. Les mer omdette trykkeriets spennende krigshistorie på side 12.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 25


debattMøter i foreningenLedelsen i foreningen har enkontinuerlig utfordring rundtdette med å skape aktivitet,Vi vil helst øke og videreutvikle den vihar. Dette gjelder alt fra års- og halvårsmøter,tema-møter, kurs og kurstemaer,konferanser, faglige og politiske. Detteer ikke en utfordring av ny dato.Jeg kom over en artikkel i Norsk Litografianr.5 desember 1954 hvor innsenderenspør: Er du dus med din fagforening,og et utdrag i artikkelen som er sitat:For er det slik at fagforeningsmøteneer innholdsløse og stereotype, så kan deoverhodet ikke samle folk i en tid da deter masse andre møter, tilstellinger, forestillingerog radioprogrammer som roperpå menneskene.Å vi som trodde tidsklemma var noesom dukka opp i 1990 årene! Men jeghar nå hele tiden vært av den oppfatningat det er en avsporing av utfordring-en.Tid er et vidt og stramt begrep, som foross alle vil endre seg fra dag til dag. utfordringenvår ligger i å engasjere, ogkunne gi et bredt tilbud til beste formedlemmene og foreningen. Hvis ikkevi klarer å engasjere våre medlemmervil fagforeningen sakte men sik -kert råtne på rot. Uten en levende fagforeningvil presset og aggressivitetenpå velferdsgoder, lønns og arbeidsvilkårøke voldsomt, eksempelvis pensjonsreformensom vil svekke pensjonene fordet fleste av oss.Men er det tid for dommedags varsler?Nei det er ikke det, men det ergrunn til å sette utfordringen på dagsorden,så å si all aktivitet i foreningahar stagnert eller gått tilbake. Detvære seg i regi av kvinnegruppa, ungdomsgruppa,trykkerklubben og en somfremdeles trenger gjenoppliving typolitoklubben.Her burde det være noe forenhver smak. Utfordringen er tema somfenger og informasjonen ut til medlemmene.Dette er også kjente utfordringer.Så kom Silje fra ungdomsgruppa på enide om et fagseminar hos Stig & Stein,og for første gang på mange år fikk vi etmøte som blei overfylt. Det var kun plasstil 40 stykker og førstemann til mølla varprinsippet.Det viser at det nytter, men vi må hadere med på laget.Benytter samtidig anledningen til åønske alle medlemmer en god jul og etgodt nytt årTerje Fjellum60 foreninger og faner samlet foran Stortinget ien markering for AFP-ordningen– Det er ingen overraskelse for megat dere trosser dette været for å forsvarenoe som er så viktig, sa ReiulfSteen i sin appell.Foreningene og fanene stammet fra Verdal via østlandsfylkenetil Jæren, og fra et bredt spekter av LO-forbund.Foto: Finn Jensen26TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


Oppmyking av fronteneSiste uka i november ble detholdt en felleskonferansemellom NHO Grafisk og Fellesforbundet.Bakgrunnen forkonferansen er et ønske hosklubber og avdelinger innenforforbundet om å bedre dialogenog klimaet fram mot tariffoppgjøret2008.Av Adolf LarsenForståelsen for at noe måtte gjøres i periodenmellom oppgjørene har vært økendeetter siste tariffoppgjør, og det harbåde i FF og i Oslo, og andre avdelinger,vært en utvikling mot et nytt standpunktnår det gjelder helgearbeid i siviltrykkeriene.Hvor er vi?Arbeidsgiverne har, spesielt siste åretsendt ut signaler om at interessen for videresatsing på trykking i Norge er avhengigav endrede betingelser, og forbundetog de sentrale klubbene har værtenige om at dette kunne ses på under gitteforutsetninger.Det generelle bakgrunnsbildet foross i Fellesforbundet er at 1/3 av grafiskbransje er rasjonalisert bort, det erså godt som ingen rekruttering og lønnsnivåetinnen trykk er 107 % av industrigjennomsnittet,mot 121 % i 1991.Samtidig er det et lønnsnivå underdanske lønninger, men godt over nivåeti Sverige. En samlet driftstid for skiftarbeidpå 128 timer mot henholdsvis 132og 152 i Sverige og Danmark.Det er blitt færre aktører, og for rotasjonstrykkerienespesielt er situasjonenpr dato at Hjemmet Mortensen er ute tilsalg, Aktietrykkeriet har tapt penger iflere år, Norprint i Stavanger blir nedlagthvis ikke de danske eierne investereri nytt trykkeri, og Aller Trykk er undervurdering.Felles sak, felles skjebneI en slik situasjon, og hvor flere aktøreri bransjen tror på omfattende endringerom rammebetingelsene fortsatt skalvære så forskjellig fra våre naboland,fattet tillitsvalgte som var tilstede påkonferansen følgende felleserklæring:Erklæring fra de tillitsvalgte i sivilbedriftenesamlet til møte på Gardermoen27. og 28. november 2007:Som klubbtillitsvalgte er vi valgt av våremedlemmer til å vareta deres interesserbest mulig.I land etter land har de grafiske kollegeneblitt tvunget til å arbeide i helgeneslik at vi nå står alene om å forsvare helgefrifor medlemmene. Under trusler fraarbeidsgiverne om at det ikke vil bli investertnevneverdig i de store trykkerienedersom det ikke blir innført helgearbeidogså hos oss; en situasjon som minnermye om situasjonen på åttitallet davi forsøkte å forsvare oss mot nattarbeid,har vi sett oss tvunget til å gå inn for atdet åpnes for forhandlinger om helgearbeidpå siviloverenskomsten.Det er ikke mange av våre medlemmersom ønsker at overenskomsten åpnesopp for helgearbeid. Vi ønsker detheller ikke selv, men føler oss tvunget tildette skritt for at bedriftene skal kunnekonkurrere med de utenlandske bedriftene.Vi har nå kommet til et punkt der vimå foreta en avveiing mellom medlemmenesønsker og bedriftenes krav omrammevilkår for å sikre arbeidsplassenebest mulig for fremtiden.Niels Killi Aller Trykk, Svein ArildOlsen og Ole Ueland Aktietrykkeriet,Øystein Brenden AiT Otta, Rune HolmAiT Trondheim, Kjetil Larsen HjemmetMortensen Trykkeri, Per Indrehus Lundeby& Co, Ingolf Sigurdson Naper Informasjonsteknologi,Tom Rune OlsenNordbook as, Tor Inge Sunde NorprintRotasjon, Johnny Sivertsen Nova-PrintStavanger, Vidar Arnesen PDC TangenHva skjer?En slik endret politikk vil selvfølgelig bligjenstand for en organisatorisk behandlingi Fellesforbundet. Erklæringen, somer undertegnet av de tillitsvalgte fra demest sentrale bedriftene innen ark og rotasjonsmarkedet,vil komme opp i SeksjonsrådGrafisk i desember. Etter detvil det bli forhandlinger om rammer ogbetingelser for en slik avtale om utvidethelgearbeid.Noen av elementene som må på plass ien slik avtale vil være:l Lokal enighetl Betaling for helgearbeidl Unntak fra helgearbeid i høytiderog helligdager.Det er viktig å presisere at det at det gisen åpning ikke betyr at helgearbeid blirinnført. En slik avtale vil fortsatt væreavhengig av enighet lokalt.Når hele avtalen, med betingelser, erferdigforhandlet vil den komme tilbaketil Seksjonsråd Grafisk og bli godkjentder som dispensasjonsavtale i forhold tiloverenskomsten, slik det har blitt praktiserti forhold til avisoverenskomsten tidligere.TgM ønsker sine lesere enGod Jul og GodtNytt årTYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 27


Kollegaen minDama vår går på slakk line overCarl Bernes plass i Oslo hvermorgen for å rekke bussen tilet av sine mange vikariater.Hun figurerer både i Universitasog Dagbladet. I seg selv enhalsbrekkende øvelse. Så harda også Lina Merit Jacobsen enhalsstarrig utdannelse i ryggsekken.Hva sier dere til filmstudium i Kabelvågpå veien mot helstøpt ombrekker?Drillet i faget blei hun hos institusjonenScheibler og Sogn videregående. Etterdette knakk hun koden på Uio grunnfagSosialantropologi, intet mindre. «I seneretid har jeg tatt opp studiene påBlindern og fullført en bachelor gradi Kultur og samfunn», avslutter LinaMerit sin lille intro.– Hva jobber du med for tiden?– Jeg jobber som ombrekker-vikar iUniversitas og i Dagbladet.– Du syns ikke det blir stritt med to jobbersamtidig?– Når de kolliderer blir jeg litt svett, menellers går det greit.– Syns du det var nødvendig bådemed grunnfag Sosialantropologi ogbachelor Kultur/samfunn for å bli enduganes ombrekker?Hei, kolega-spalten. Her er jeg i Sverige for å lage film. Jeg er lydmann på filmen «Att skjuta enmås» og står med høretelefoner på ørene. Regissøren Pia Tjäder sitter på huk.– Ja, det syns jeg virkelig. Ombrekkererer en skolert rase, og jeg ville ikkeskjemme ut standen med noe mindre ennde fag jeg har på Blindern.–Men filmlærafra Kabelvåg varvel litt …–Langt ifra, Kabelvåg ligger sentralt iLofoten, og skal man vite litt omsteinrøysaviborierdette det minste en grafikerbør hamed seg. Slike utflukter anbefales.Fimstudiet kunne alle hagodt av:Det dreier seg åfeste en historie til filmrullen.Hervedutfordresalleigrafisk.– Hvilke typer liker du best?– Har ingen bestemt hang til noen bestemtetyper, men falt veldig for Minionda jeg redesignet Universitas i sommer,slank, men samtidig rund. Likevel definertetrekk.Foto: Fredrik BirkelundHEI ALLE PENSJONISTER!Kan det være noe for deg å treffe tidligere kollegaer en gangi blant?Du har muligheten hvis du besøker Oslo-typografenes pensjonistforening,Vetlandsveien 99-101 (Oppsals Samfunnshus), kl 12.00-14.00. Vi har mange fineturer og teaterbesøk! Vi har et røykfritt miljø.Møtedager for 2008 er:23. januar (onsdag) - 27.februar (onsdag) - 27.mars (torsdag) - 23.april (onsdag)28.mai (onsdag) - 18.juni (onsdag) - 20.august (onsd) - 17.september (onsdag)22. oktober(onsdag) - 26.november(onsdag) - 11.desember(torsdag)En fin sosial sammenkomst! Ta en tur! Vel møtt! Ring Steinar Bjerkelund -tlf. 22 75 50 73 - mobil 906 83 31728TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007


UngdomskonferansenHelgen 19.-21. oktober 2007ble den årlige ungdomskonferansenfor Oslo og Akershusarrangert på Hønefoss. Detvar 24 flotte ungdommer sommøtte opp for å delta på åretsvakreste eventyr.Det var spesielt hyggelig å stifte bekjentskapmed de fem deltagerne fra Hotellog Restaurantarbeiderforeningene i Osloog Akershus.Oslo Grafiske fagforening var representertmed Merete Warsla, Kristin NessSvendsen og Silje Renate Bækkelund.Siljebleavkonferansenvalgtsomdelegattil Fellesforbundets sentrale ungdomskonferanse.Ungdomsgruppa i Fellesforbundet Osloog Akershus ble etablert på nyåret 2007og arbeider med å skape et forum hvorungdom i distriktet kan møtes og diskuteresaker som opptar dem. Andre oppgaversom ungdomsgruppa har er deltagelsei LOs Sommerpatrulje, lærlingpatrulje,skolebesøk, planlegging og arrangeringav ungdomskonferansen for Osloog Akershus og deltagelse på den årligejobb- og utdanningsmessa.Styret som ble valgt ved opprettelsenble gjenvalgt for å videreføre arbeidet dehar startet:- Leder: Roger Kristensen, avd. 601Oslo Tømrer og Byggfagforeningen- Nestleder: Silje Renate Bækkelund,avd. 850 Oslo Grafiske Fagforening- Sekretær: Anders Dahl Rasmussen,avd. 605 Rørleggernes FagforeningInnholdetHovedtemaet på konferansen var hvordanvi kan motvirke negative fordommersom rasisme og diskriminering avetniske minoriteter, homofile og funksjonshemmende.Håvard B. Øvregård iFøreller siden vilman kanskjemøteden utfordringen det er åholde tale,ogdaerdet godt at manharharfåtttrent segidenne vansklige kunst.Norsk Folkehjelp var innleder om dettedagsaktuelle temaet som det er sværtnyttig å få nærmere forståelse for. I tillegggår det på tvers av alle de forskjelligefag og yrker som var representertpå årets ungdomskonferanse. Deltagernevar svært fornøyde med Øvregård sittengasjerende opplegg som ikke var etrent foredrag, men også inkluderte helekonferansens deltagere i forskjellige aktiviteter.Om ettermiddagen var det kurs i taleogdebatteknikk. Dette er et ledd i åforberede ungdommene på det somskjer på Fellesforbundets sentraleungdomskonferanse hvor debattenskjer fra talerstolen. Før eller sidenvil du måtte ta denne utfordringendet er å holde en tale, enten det er iorganisasjonen, i familiesammenhengsom for eksempel bryllup, dåp ell-er konfirmasjon.Da er det godt å ha gjort dettefør og være litt tryggere på seg selv.Søndag morgen gjorde forsamlingenseg klar til å fremføre oppgaven defikk lørdag; nemlig å stå på talerstolenog fronte en sak eller fortelle om noe deinteresserer seg for. For noen av deltagernevar dette aller første gang de entreten talerstol, mens andre hadde mererfaring og kunne bidra med nyttige rådog tips etter å ha stått på talerstolen underFellesforbundets 5. ordinære Landsmøtei år. Alle gjennomførte oppgavenmed glans!Søndag klokken 13:00 var det slutt.Det var bred enighet om at det haddevært en lærerik konferanse. Vi reistehver til vårt med ny kunnskap og nyevenner i «sekken». Konferansens deltagerefortjener skryt. De deltok aktivt ogviste stort engasjement og interesse.Takk for en fin tur, alle sammen!Knut Birger AndersenFakta og retningslinjer for Fellesforbundet Oslo og Akershus Ungdomskonferanse:• Arrangeres hver høst i forkant av Fellesforbundets sentrale Ungdomskonferanse.• Hver avdeling av de 13 avdelingene i Oslo og Akershus har mulighet til å sende den ungdomstillitsvalgte i styret samtto medlemmer, konferansen kan til sammen telle 39 personer.• Tre representanter fra hver avdeling har stemmerett.• Ungdomskonferansen velger delegater som skal representere Oslo og Akershus på Fellesforbundets sentrale ungdomskonferanse.• Ungdomskonferansen velger representanter til LOs Ungdomsutvalg Oslo og Akershus.• Ungdomskonferansen velger styret i sin egen ungdomsgruppe som er satt sammen av representanter fraFellesforbundets avdelinger i Oslo og Akershus.• Har et læringsmål med et dagsaktuelt tema hvert år.TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 29


Oslo Grafiske fagforeninggratulerer sine jubilanterJanuar 200850 år050158, Jørgensen Rune, Vallerudkollen 12, 1476 RASTA090158, Fjeld, John Rhoar, Chr. Hellumsvei 5, 0951 OSLO200158, Andresen, Johnny Eugen, Bølerskrenten 10,0691 OSLO200158, Ølstøren, Knut Olav, Asbjørnsensvei 160,1476 RASTA300158, Greffon, Hamid, Lensmann Klevsvei 69,2019 SKEDSMOKORSET60 år020148, Westby, Kjell, Øysteinsgate 3 B, 2004 LILLESTRØM030148,Myhrene, SveinAslak,Joh Castbegsvei6,0673OSLO040148, Waheed, Abdul, Gurinestubben 2, 0584 OSLO080148, Ruud, Trond Viktor, Ragnhild Schibbyes vei 58,0968 OSLO100148, Mahal, Harcharan Singh, Grantunet 13, 1274 OSLO110148, Rekkedal, Svenn Olav, Radarvn. 41 , 1152 OSLO130148, Eng, Grete Elisabeth, Nordåsv. 29, 1251 OSLO190148, Kålås, Nils Magnus, Selvbyggerv. 96, 0591 OSLO310148, Hansen, Steven Kwek, Vestlisvingen 80, 0969 OSLO70 år220138, Andersen, Asta Kristine, Gamle Enebakkv. 1071,1188 OSLO240138, Haugerud, Laila Synnøve, Krokliveien 39,0584 OSLO270138, Marthinsen, Kristine, Konvallv. 17, 2742 GRUA75 år040133, Finstad, Arne Frank, Ryenstubben 4, 0679 OSLO130133, Knudsen, Egil, Thv. Meyersgt. 5, 0555 OSLO130133, Lindberg, Per Halvard, Larviksgt. 3, 0468 OSLO170133, Lundgren, Bjørn, Berglyv. 3, 1262 OSLO240133, Nebben, Arvid Madsen, Magnhildrud Alle 12,1809 ASKIM260133, Iversen, Oluf Hilmar, Beverveien 23, 0596 OSLO310133, Bech, Romar William, Nissetoppen 6 A,2050 JESSHEIM310133, Kull, Gunnar Olav, Lundsveien 1, 1816 SKIPTVET80 år120128, Eriksen, Erling Tormod, Grefsenv. 34 A, 0485 OSLO200128, Tupsjøen, Alf, 2450 RENA250128, Berntsen, Bjørg Ranheid, Øivindsvei 8, 0590 OSLO270128, Foseidberget, Olav, Sarsgt. 50, 0564 OSLO85 år070123, Eriksen, Odvar Norman, Skøyenkroken 11,Leil. nr. 604, 0686 OSLO110123, Langli, Egil Dagfinn, Selvbyggerv. 131, 0591 OSLO140123, Jensen, Borgny Bore, Hagapynten 23, 0673 OSLO90 år040118, Faksvaag, Egil, Løvenskioldsveien 17, 1358 JAR130118, Pettersen, Clarice Olaug, Kjelsåsv. 102, 0491 OSLOFebruar 200850 år080258, Berg, Kjell Erik, Lørdagsrudv. 12,1472 FJELLHAMAR080258, Enersen, Jon Inge, Glostrupvn 46, 2013 SKJETTEN120258, Rønning, Morten, 2164 SKOGBYGDA190258, Sand, Arne Georg, Sandbekkfaret 52,2006 LØVENSTAD200258, Vold Unni, Leilighet 4, Stallerudveien 103,0693 OSLO220258, Aaseth, Terje, Røyskattv. 6 A, 1413 TÅRNÅSEN250258, Larsen, Jonny, Kjellerg. 34, 2003 LILLESTRØM250258, Nguyen, Trang, Garver Ytteborgsv. 125, 0977 OSLO60 år040248, Hasselberg, Peder Bjørn, Teigenveien 12 C ,1580 RYGGE050248, Caglar, Hasan, Mimarsinan Mah., Kebela Sok No. 4,Konya, TURKEY060248, Jørvan, Jo Oddbjørn, Skullerudvn. 83, 1188 OSLO130248, Halvorsen, Leif, Lofsrudhøgda 99 B, 1281 OSLO140248, Caspersen, Terje, Godliaveien 12, 0682 OSLO170248, Danielsen, Arne, Beverv. 57, 3470 SLEMMESTAD250248, Jullum, Solveig, Stovnerbakken 19, 0980 OSLO280248, Thalberg, Erik, Furstv. 5, 1367 SNARØYA290248, Gulbrandsen, Per, Rostedsgt. 161, 0178 OSLO70 år020238, Andersen, Alfred, Strømsveien 55, Leilighet 301,2010 STRØMMEN030238, Gisleberg, Ivar, Krepsv. 1, 1481 HAGAN040238, Knoff , Ivar, Tyriveien 19, 1405 LANGHUS060238, Marthinsen Jan Terje, Jomfru Winthersv. 22,1540 VESTBY090238, Hovland, Tore, Ravnåsv. 17 B, 1254 OSLO130238, Stene, Ellenor, Vittenbergv. 52, 1472 FJELLHAMAR30TYPOgrafiske meddelelser - desember sePTember 2007


150238, Kristiansen, Finn, Selvbyggerv. 29, 0591 OSLO200238, Hansen, Sven Arild, Lindebergåsen 18 A,1068, OSLO200238, Olaussen, Erik Aage, Alvernlia 47,1453 BJØRNEMYR210238, Johansen, Kari, Amtmann Meinichsgt. 20 D,0482 OSLO270238, Johnsen, Tore Olav, Krangev. 26,1450 NESODDTANGEN75 år220233, Nilsen, Ivar Øivind, Langbølgen 44, 1150 OSLO80 år270228, Ellevold, Arvid, Bjørnebærstien 4, 1348 RYKKINN85 år030223, Kristiansen, Connie, Benterudg. 8, 3511 HØNEFOSS040223, Pedersen, Arne Willy, Konglestien 23,1412 SOFIEMYR240223,Fevang, Knut Jacob, SimonDarresvei 67,0669OSLOMars 200850 år110358, Straith, Jan Terje, Skolev. 10,1914 YTRE ENEBAKK190358, Brøter, Hanne, Oppsaltoppen 21 E, 0687 OSLO200358, Gregusson, Harald, Theresesgate 52 B, 0168 OSLO200358, Hansen, Knut Rune, Kongsvingerveien 10,2040 KLØFTA250358, Andersen, Kjell Odvar, Gneisveien 85, 1555 SON60 år010348, Ilyas, Mohammed, Arnljot Gellinesvei 13,0657 OSLO030348, Granås, Kjell, Lutvannsveien 32, 0676 OSLO030348, Selboe, Kari, Bjerkeveien 88, 1350 LOMMEDALEN060348, Høgberg, Arne Fredriksen,Grusveien 42, 1158 OSLO080348, Sørlie, Bjørn, Utsiktsveien 59 B, 1482 NITTEDAL080348, Wang, Tom, Lerkev. 14, 1053 OSLO140348, Samuelsen, Øivind Harry, Slemmestadveien 517,1391 VOLLEN150348, Penick, Lars Christian, Ravnkroken 17 H,1254 OSLO170348, Sjølie, Torunn Synnøve, Kantarellen Terrasse 18,1286 OSLO190348, Johansen, Yngve Olaf, Harald Sohlbergsvei 2,1064 OSLO190348, Syversen, Ragnar, Vestlisvingen 92, 0969 OSLO200348, Ødegård, Terje, 1930 AURSKOG260348, Eriksen, Åse Sonja, Tvetenv. 253, 0675 OSLO260348, Lindstad, Gerd, Granstangen 30 A, 1051 OSLO290348, Alexander, Eli Reidun Bruf, Vestre Åslund 13 E,1440 DRØBAK290348, Larsen, Tore Gunnar, Ødegårdsv. 11, 1274 OSLO300348, Røraas, Reidar, Bekkasinv. 8, 2008 FJERDINGBY70 år090338, Berntsen, Harald Kjell, Martin Lingesvei 1,0692 OSLO090338, Jamaris, Harison Bin, Libakkvn 25 C, 1184 OSLO100338, Hopland, Bjørn Helge, Sørumsg. 18,2004 LILLESTRØM110338, Knudsen, Roger, Erlendsvei 68, 0669 OSLO150338, Ingebretsen, Ragnhild, Kirsebærhagan 29 A,3070 SANDE I VESTFOLD190338, Hansen, Kjell, Tosletta 20, 1453 BJØRNEMYR210338,Hokseng,Oddbjørn Gunnar,Sandvegen 2, 2166 OPPAKER220338, Førnes, Willy, Tandbergv. 55, 1929 AULI270338, Hoffmann, Arne Johan, Sandv. 99, 2166 OPPAKER280338, Johansen, Ivar, Ole Bullsgt. 44, 2000 LILLESTRØM75 år010333, Letnes, Otto, Kristinsvei 392, 0669 OSLO070333, Holmen, Einar, Økriv. 48, 1349 RYKKINN070333, Kristensen, Arne Kåre, Rådhusv. 2 A,1940 BJØRKELANGEN080333, Carlsen, Knut Odvar, Fabrikkgt. 7,2004 LILLESTRØM080333, Wolden, Odd, Toppenhaugen 41, 1415 OPPEGÅRD130333, Johansen, Kjell Sverre, Odvar Solbergsvei 124,0973 OSLO150333, Celdran, Jose Gomariz, Enerhaugg. 5, 0651 OSLO210333, Evensen, Knut A., Leif Larsensvei 14,1338 SANDVIKA300333, Tømmervik, Bjørn Cato, Regnbuev. 25, 0664 OSLO310333, Brændeland, Bjørn, Øvre Bjertnes 15,1482 NITTEDAL80 år020328, Sønderland, Ingrid Christi, Frederik Stangsgt. 45,0264 OSLO030328, Wang, Reidun Marit, Helgesensgt. 83 B, 0563 OSLO070328, Karlstrøm, Kjell Reidar, Kjelsåsv. 27, 0488 OSLO85 år070323, Kjoss, Arne Kolderup, Kalbakkslyngen 15,0951 OSLO310323, Berg, Arnlaug Ingebjørg Gu, Jerikov. 23 B,1067 OSLO90 år080318, Hillmann, Aslaug Synøve, Eindridesvei 4,0575 OSLO150318, Nilsen, Walther, Treschowsgt. 21, 0470 OSLOGrafisk Museum på Gjøvik ønsker korrekturpressei bordmodell til sin utstilling.Henvendelse til Per Furseth mobil: 970 61 761.TYPOgrafiske meddelelser - sePTember 2007 31


B-bladReturadresse:Oslo Grafiske ForeningSagveien 240459 OsloISSN 0809-758

More magazines by this user
Similar magazines