Syndrom nr 1 - 2008.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

SyndromMars 2008 - 22. årgangMedlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes LandsforeningKrever sterkere satsingpå yrkessykdommerSide 6

Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no2SyndromMedlemsblad for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)Besøksadresse:Schweigaards gate 12Postadresse:Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 24 10 24 00 / 25 36Telefaks 24 10 24 99E-post helseskader@nhf.noKontaktperson i NHF:Ellen TrondsenA.L.Fs internettside: www.alfnorge.noAnsvarlig redaktør: A.L.Fs hovedstyreLayout: Torill OlderTrykk: Allservice ASForsidefoto: Jan Arne DammenA.L.Fs hovedstyre:Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73Telefaks 38 26 55 62E-post: kr-hil@frisurf.noNestleder:Oddvar PetersenBertramjordet 22, 1251 OsloTelefon 24 10 25 36 (kl 10 - 15)Mobil 45 01 80 65Telefaks 24 10 24 99E-post: helseskader@nhf.nooddvar.petersen@getmail.noStyremedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72Telefaks 71 26 50 82E-post: frode@alfnorge.noJens Olav SolliGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noGeir WernerNorderhovgt. 34, 0654 OsloMobil 92 82 06 75E-post: oslogolf@yahoo.noVaramedlemmer:Jan Bjørn IsaachsnVolkedalsv. 43, 4513 MandalTelefon 38 26 25 87 / Mobil 99 26 25 87E-post: isaach@online.noMarit RokkonesMariannestien 2 , 7105 StatsbygdTelefon 73 85 22 55 / Mobil 90 56 97 18E-post: marokko@online.noJan Terje Biktjørn4480 KvinesdalTelefon 38 35 45 65E-post: jan.bik@c2i.netJan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandTelefon 37 27 16 47 / Mobil 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noSvein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28 / Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noInnholdErtet på seg yrkesmedisinere 5Krav om sterkere satsing på yrkessykdommer 7Likemanns-/veiledningskurs 12Likemannsbåten 15Kartlegging av helse og eksponeringved renseanlegg og pumpestasjoner 16Pionerdykkerne - hva har skjedd? 18Avviser ny yrkesskadeordning 20Kongens fortjenstemedalje 21Daglig dose kvikksølv 22Knuste forsikringsselskapet medusynlig hjerneskade 24Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådetØkonomi og administrativt ansvarStyremedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteenStyremedlem Geir WernerSekretær og A.L.F-arrangementVaramedlem Marit RokkonesPårørendekontaktA.L.Fs hovedstyreVaramedlem Jan Erik TandbergMåling, data, forebyggende og eksponeringsforholdfor offshoreansatteNestleder Oddvar PetersenMedlem av fagrådetMedia- og prosjektansvarligStyremedlem Jens Olav SolliLokallagskontaktVaramedlem Jan Bjørn IsaachsenVeiledning og forebyggendeVaramedlem Jan Terje BiktjørnHelsesituasjon for offshoreansatte og forebyggendeVaramedlem Svein BedinForebyggende

LEDEREN HAR ORDETVeiledningsåret 2008Arbeidsmiljøskaddes landsforeninghar vel knapt startet på et nytt år– noen gang – med så mange storeog interessante saker under arbeid,og ikke minst med mulighet for løsningav svært mange av disse.Når jeg skriver dette, under overskriftenVeiledningsåret 2008, så erdet nettopp på grunn av at mangeav disse sakene i en eller annenform har direkte tilknytning til nettoppveiledning.Veiledning er uansett en av vårestørste fanesaker og er alltid enutfordring for å kunne bli bedre oghjelpe flere.Et meget viktig innspill i denne sammenhengvar en høring i Stortingetvedrørende et Dokument 8-forslagfra Venstres stortingsrepresentanterGunnar Kvassheim, Gunvald Ludvigsenog André N. Skjelstad. Forholdeneved utredning og ikke minstforholdet til sterkt økende kjemiskpåvirkning og helsefarer ble tatt opp,der man konkluderer med ønske om”å opprette et nasjonalt kompetansesentermed kjemikalieskader ogforskning som hovedanliggende”.Vi har levert en orientering om situasjonenved våre utredningsinstitusjoner,og ikke minst de manglervi ser i denne sammenheng, bådenår det gjelder kompetanse, utredningsregimetgenerelt, og ikke minstutarbeidelse av yrkeshistorikk.Vi har i møter med statsråd BjarneHåkon Hansen og representant forstatsråd Sylvia Brustad kunnet leggefrem disse og orientere om vår meningi denne sammenhengen, ogføler at vi har hatt en god dialog ogfått løfte om å bli hørt videre.Det kan virke som dette ikke griperinn i vårt veiledningsarbeid, men jegmener at dette også er blant de allerviktigste saker vi arbeider med –nettopp i forhold til veiledningsarbeid– fordi et nasjonalt kompetansesentervil kunne luke ut alle de merkeligeideene og tolkningene som finnes påulike utredningsinstitusjoner, og ikkeminst skape et samarbeidsforhold ogen informasjonsflyt mellom et sliktkompetansesenter og den lokaleBedriftshelsetjenesten, og ikke minstprimærhelsetjenesten.Tilknytning til veiledning ligger daselvsagt i nærheten mellom de problemervår veiledningstjeneste møterdaglig rundt i landet, hvor problemeri forhold til utredning og ulike kravog meninger ved de forskjellige utredningsinstitusjonergjør livet til degrader vanskelig for mennesker somhar mer enn nok med hverdagen,men som i tillegg må møte alle verdensrare krav til dokumentasjonerfor ulike problemer.La det være klart – utredning avyrkesskade er komplisert og kanskjelangt mer komplisert for primærhelsetjenestensom ikke har erfaring i åsy sammen ulike helseplager, somdukker opp til ulike tider, og å sehelheten i disse plagene i forhold tilyrkesutøvelse.Lars Kristian HilleDette er vanskelig, og det er pådette grunnlag vi ønsker en sentralutredningsenhet, som også fokusererpå informasjon og utdanningav de ansatte i bedrifts- og primærhelsetjenesten.I denne sammenheng vil vi i Arbeidsmiljøskaddeslandsforeningsatse tungt på å videreutvikle våreveiledere i alle lokallag og derforinviterer vi til vår største satsing noengang på dette med et 3-dagers kurspå Gardermoen i april 2008.Vi har som mål å få med oss 2deltagere fra hvert lokallag i heleNorge på dette kurset. Vi vil i løpet avdisse dagene forsøke å fokusere påovennevnte og alle øvrige aspekterav utredning av kjemisk og organiskyrkesskade og alle de problemfeltsom ligger rundt dette både for våremedlemmer og deres familier.Invitasjon til dette kurset vil du finnei dette nummeret av Syndrom og påvår hjemmeside. Invitasjonen blirogså sendt via e-post til alle vårelokallag. Jeg håper riktig mange vilmelde seg på dette kurset.Veiledningsarbeid er kanskje vår viktigsteaktivitet overfor våre medlemmer.Det er etter hvert blitt kompliserti forhold til regelverk og utredningsinstitusjonerog det er derfor viktig atvåre veiledere er så godt skolert somoverhodet mulig.Så min oppfordring er helt klar– MELD DERE PÅ!3Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no

FRA REDAKSJONENSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no4Å leve på rett visDet viktigste er ikke å leve, menå leve på rett vis, sa filosofenAristoteles.Hva skal vi bruke livet til, og hvaskal vi gjøre i livet?Hver dag er en del av livet. Vistarter med blanke ark hver dagvi våkner, og begynner dagen.Da kan vi bestemme hva vi skalgjøre og hvordan dagen skal bli.Dette er en spennende erkjennelse,og det er slettes ikke alle som fårmuligheten til å våkne opp, ellerstarte på en ny dag. Vi burde væretakknemlige og glede oss for hverdag vi får lov til å starte.Kanskje denne dagen gir oss mulighettil å starte et nytt liv. Kanskjeresultatet av denne dagen,og hvordan vi lever den, bringerny rikdom til livet? Kanskje detnettopp derfor er lurt av oss åglemme, legge bak oss alle vondeting og nag som vi bærer på ogsom plager oss. Rett og slett kastedet fra oss, og si til oss selv atdenne dagen skal bli den beste ivårt liv, og at denne dagen er denviktigste i vårt liv. Bestemme ossfor dette hver dag.Det er ikke lett, nei tvert imotmeget krevende å legge vekk dårligevaner og laster som vi drar påog som lever i oss. Men tenk omvi kunne klare det bare en dag,og få kjenne på hvor godt det vilføles, da vil vi få lyst til å klaredet neste dag også. Gjøre uvenntil venn og tilgi de som har gjortoss urett.I kirken har de et rom som kallesfor Våpenrommet. I gamle dagermåtte folk legge fra seg alle sinevåpen der før de kunne få lov tilå gå inn i kirken.Jo mer jeg tenker på akkurat dette,jo mer minner det meg om at jegskal legge fra meg og glemmemine dårlige egenskaper, uvanerog egoistiske tanker før jeg går inni en ny dag. Vi burde kanskje byggevårt eget Våpenrom inne i oss, ogbestemme oss for å åpne det oglegge alle våre dårlige egenskaperog laster der hver dag. Kanskje viikke får plass til alt etter en stund,at vi må utvide, eller at vi ikkeklarer å kvitte oss med alt.Nei, vi er nok ikke flinke nok tilå mestre dette. Men dersom viforsøker, er bevisst på det, trenerpå det, så klarer vi kanskje litt.Ja, tenk om alle gjorde det. Vikan komme et stykke på vei. Jegtror at dagen vil bli lysere og gladere,og vi blir nok et enda bedremedmenneske for de vi omgås. Etmenneske er ikke født til å væreet godt og harmonisk menneske,men det kan læres, og egenskapenekan tilegnes.Frode Steen GunstensenSokrates møtte en dag en mann i entrang passasje. Han sperret veienfor han med stokken sin, og spurtehvor han skulle gå for å kjøpe forskjelligelivsnødvendigheter. Detfikk han svar på. Så spurte hanhvor han kunne gå for å få et godtsinn og bli vakker i sjelen. Mannenble da rådvill. Da sa Sokrates,følg med meg og lær.Kan vi ikke bli enige om at vi skalforsøke, så vi kan lære å leve livetpå rett vis, mens vi lever, sliksom Aristoteles sa til oss.Det er opp til hver av oss.Utgivelsesdatoerfor Syndrom i 2008Nr. 1 - utgivelse uke 10Materiellfrist: 1. februarNr. 2 - utgivelse uke 25Materiellfrist: 16. maiNr. 3 - utgivelse uke 39Materiellfrist: 22. augustNr. 4 - utgivelse uke 51Materiellfrist: 14. novemberFølger du med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no?

Ertet på seg yrkesmedisinereAv Jan Bjørn IsaachsenI forrige nummer av Syndrom tok jeg for meg temaet”Veiledning og utredning” hvor jeg som vanlig brukteganske mye spalteplass på yrkeshistorikk i forbindelsemed medisinsk utredning, og da med henblikk påmulig kjemisk/organisk skade fra yrkesutøvelse.har vært innen yrkesmedisin, og de endringer sommå foretas i vurderingsprosessen for yrkesskader idenne kategorien.Et godt eksempel er hva som har skjedd innen oljeindustrienog de påvirkninger ulike produkter harhatt på helsesituasjonen på de ansatte.Dette falt tydelig i god jord for mange og jeg har hattmange henvendelser i denne sammenheng – bådepå enkeltes personlige saker og på spørsmål av mergenerell karakter.Dette setter jeg stor pris på og prøver å svare alleetter beste evne.Gjennomgangshistorien i enkeltsaker er jo problemetmed at sakene blir unødig komplisert av alt formange aktører innen helsevesenet som skal uttaleseg om sine spesialfelter og som ikke er i stand til åuttale seg i klar tekst.Når alle prøver og tester tyder på at man har for segen yrkesskade på grunn av omgang med kjemiskeprodukter og organiske løsemidler i arbeidssammenheng- så går det vel an å si dette.Men man skulle av og til tro at en del av det medisinskeutdannelsessystemet var å kunne uttale seg såtåkete som overhodet mulig, for at ingen skal kommeetter på for å si noe annet, eller at man skulle blibeskyldt for å ta feil.Jeg har lært meg å gå mot de best skolerte innentrygde og helsesystemet, rett og slett fordi at der hvorman kan finne mennesker som er dyktige og tryggepå seg selv innen sin profesjon, også finnes de menneskenesom er villig til å ta en avgjørelse - nettoppfordi de vet hva de gjør.Det motsatte er jo nemlig å si NEI - fordi nei ikkeforplikter i det hele tatt. Har man utrykt seg i tåkespråkså har man alltid en mulighet til å endre kursunderveis, og det er trygt for den enkelte ansatte,men for klienten er dette helt ødeleggende.En annen gjennomgående sak er at det finnes en delutredere som ikke er oppdatert på den utvikling somGutta i A.L.F Offshore har gjort et banebrytendearbeid i denne sammenheng, og vi ser nå resultaterav dette i form av godkjennelser av yrkesskader pågrunn av påvirkninger som svært mange yrkesmedisineredessverre enda ikke har tatt inn over seg,og ikke minst – de påvirkninger og produkter sombrukes offshore blir også brukt i stor grad av landbasertevirksomheter, og det er derfor all grunn til åta med seg offshore resultatene i land.Men uansett så må jeg tilbake til yrkeshistorikken.Jeg har klart å erte på meg en del yrkesmedisinerefordi jeg hevder at en akademiker normalt ikke vilvære riktig person til å lage en yrkeshistorikk foren ansatt fra industri og næringsliv på land - og ioljebransjen.Dette har sitt soleklare opphav i at det kun er demsom har arbeidet der som kan forklare om påvirkningeri arbeidsmiljøet, og om hvordan dette harforegått, fordi de vet best hvor skoen trykker.Men også for den enkelte er mange påvirkninger ogbruk av produkter ukjent som helsefarlige, og det erderfor av stor betydning at mennesker som kjennerulike sider av disse problemene snakker sammen.Jeg mener bestemt at en yrkeshistorikk skal utarbeidesav den som er skadet, og i samarbeid med enyrkeshygieniker som fagbase, og gjerne en av våreveiledere med erfaring fra denne type arbeidsplasser.Eksemplene på total mangel på informasjon omde enkelte arbeidsplasser og de daglige rutiner ogpåvirkninger - er mange - og av og til lurer jeg påhvordan det i det hele tatt går an å vise en så stormangel på erfaring når det gjelder dette.5Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no

Men også innen primærhelsetjenesten er det en langvei å gå, og det er av stor viktighet at den enkelteføler seg komfortabel med sin primærlege, og følerat vedkommende er villig til å gjøre det som er muligfor å avdekke årsaken til den enkeltes problemer.Helseproblemer, årsak og årsakssammenheng ermange ganger meget vanskelig å sammenfatte. Deter derfor meget viktig at vi hjelper arbeidskollegersom får problemer og som ikke selv ser sammenhengmellom yrkesutøvelse og helseproblemer, tilå meddele sine mistanker til primærlegen.Mange av de problemer som oppstår kan enkeltvisogså ha opprinnelse i daglige helseproblemer, og deter først når dette er eliminert, at diagnostisering motyrkessykdom/ skade kan ta til.Og her er det selvsagt yrkesmedisineren skal kommeinn med sin faglige ekspertise og mulighet for diagnostiseringav hvert enkelt tilfelle.Vi har etter hvert opparbeidet oss gode informasjonsbaserfor ulike problemstillinger i yrkessykdom/skadeUtvalgt samarbeidspartner for A.L.FADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 12 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:sammenheng, og det vi arbeider med nå – og gjernetar imot innspill og hjelp til – er beskrivelser av ulikefaggrupper og deres arbeidshverdag og påvirkningav skadelige stoffer.Dette gjelder ulike yrkesgrupper innen alle industriognæringsvirksomheter samt offshore yrker og ikkeminst sjøfolk av ulike kategorier.Jeg så nylig en uttalelse fra en yrkesmedisiner hvorhan elegant fjernet 10 – 12 år av klientens liv sompåvirkningsår siden mannen hadde seilt til sjøssom matros. Siden han ikke hadde seilt på tankbåtså hadde han ikke vært påvirket av skadelige produkter.Så elegant kan man utrykke sin totale mangel påviten om en yrkesgruppe, men det verste av alt erat om vi ikke tar til motmæle så blir en så horribelvurdering stående.Jeg er sikker på at det finnes ulike nedtegnelser omforskjellige yrkesgrupper blant våre medlemmer ogom påvirkninger og arbeidsmiljø. Jeg er svært interesserti å få en kopi av dette materialet.Så om noen sitter med yrkesinformasjon – la meg fåvite det slik at det også kan komme andre til gode.For øvrig ser jeg frem til å møte så mange som muligpå vårt veiledningskurs på Gardermoen. Skulledet være spesielle ønsker eller behov i denne sammenheng,så hører vi gjerne om dette så fort sommulig.Alminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no6Våre advokater:* Helge Wigemyr * Johan F. Gjesdahl* Reidar Wangensteen * Ivar Sveen* Erik Eriksen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Erik Ottemo* Kai Knudsen * Inger Johansen* Sverre Ellenes * Ronny Chr. HåkonsenTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSAND- LISTA

Åpen høring i StortingetKrav om sterkere satsing på yrkessykdommerArbeidsmiljøskaddes Landsforening har lansert et forslagom omorganisering av den arbeidsmedisinske spesialisthelsetjenesten.15. januar var det åpen høring i Stortingetetter at stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim,Gunvald Ludviksen og André N. Skjelstad fremmet etDokument 8-forslag i Stortinget: Dokument nr 8:17 om etnasjonalt kompetansesenter.Tekst og foto: Jan Arne DammenForslaget går ut på å opprette etnasjonalt kompetansesenter forå motvirke helseskade knyttet tilkjemikaliebruk. Mange menneskerdør årlig som følge av kjemikalieskader,og det trengs forskningfor å redusere disse skadene.Foruten A.L.F var det også innleggfra SAFE(Sammenslutningenav Fagorganiserte i Energisektoren),Norsk Flygerforbund, ForbundetTenner og Helse, Legeforeningen- Norsk arbeidsmedisinskforening, Lederne - Sokkelkontoreti Stavanger, Norsk Sjøoffisersforbund,Fagforbundet ogOffshore Dykker Unionen.Sammen med Jan Arne Dammen gjør Oddvar Petersen og Geir Werner de sisteforberedelser før innlegget skal framføres for Arbeids- og sosialkomiteen.I sitt innlegg uttrykte Oddvar Petersenat A.L.F. ønsket opprettet eteget nasjonalt kompetansesenterfor utredning av yrkessykdommerog da med et tett samarbeidmed Statens ArbeidsmiljøinstituttSTAMI når det gjelder å utnyttekunnskap og ekspertise som ersamlet ved dette instituttet. Slikdet er nå er den yrkesmedisinskespesialisthelsetjenesten spreddover hele landet. Og det er vanskeligå se at det er foretatt noensamordning av denne tjenesten,som kan gi brukerne trygghet, medfastsatte normer og kjøreregler påhvordan dette skal utføres.- Et nasjonalt kompetansesentermå framstå som uhildet på lik linjemed trygderetten, og skal representereen tverrfaglig kompetanseinnen utredning, diagnostisering,yrkeshygiene og forebyggendetiltak, sa Oddvar Petersen.For å ivareta det lokale helsevesenetsbehov for spesialistrådgivning,mener A.L.F det er viktigat det gjøres tilgjengelig forprimær- og bedriftshelsetjenesten,som i dag lever i et nærmestingenmannsland når det gjelderkompetanse og rådgivning.- Dette vil spare samfunnet forstore beløp, spesielt i såkalte ”secondopinion”-undersøkelser. Enslik sentralisering av yrkesmedisinskfagkompetanse vil forhindreat den enkelte som blir rammet avslike sykdommer og skader og derespårørende, ikke føler seg somkasteballer i et stort og uoversiktligsystem. Dagens praksis medførerstore og unødvendige psykososialelidelser, for de rammede,fortsatte Oddvar Petersen.Han poengterte sterkt at det kunbør være yrkessykdommer somutredes ved et slikt kompetansesenter.Selve nedtegnelsen av yrkeshistorikkenbør foregå i lokalmiljøet,med den skadde sammenmed en veileder, gjerne fra A.L.Fog en person med yrkeshygieniskfagkompetanse. En så detaljertyrkeshistorie som mulig er uhyreviktig for at medisinsk fagpersonellinnenfor spesialisthelsetjenestenkan foreta en yrkesmedisinskutredning som er både etiskog medisinsk forsvarlig.- Vi opplever stadig helt håpløseyrkeshistoriske vurderinger tatt avpersoner uten tilstrekkelig kjenn-7Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no

Oddvar for åpen mikrofon.skap til arbeidsplasser, yrker ogarbeidsmiljø, understreket han.I tillegg opplever A.L.F. i fleretilfeller at en slik utredning kanta nærmere 10 år, med de belastningerdette medfører for alleimpliserte. Med bruk av offentligemidler, håper vi dette vil kunnereduseres i fremtiden.Fastlegen har hovedansvaret forsin pasient og det må være et kravat de har de nødvendige kunnskaperom yrkessykdommer. Kompetansenbør være på et slikt nivåat pasientens rettssikkerhet blirivaretatt, og at fastlegen følger delover og regler som er fastsatt.- Gjennom kunnskaper vil fastlegenkunne ta en avgjørelse omhelseplagene skyldes akuttsymptomer,slik at videre eksponeringav helseskadelige produkteropphører. Dette er langt fra tilfellei dag, og dette resulterer imangelfull rapportering både tiltrygde- og tilsynsmyndigheter.Dette kan ikke fortsette, sa OddvarPetersen.Statistikken som tilsynsmyndigheteneopererer med når detgjelder yrkessykdommer, er etterA.L.Fs mening svært mangelfull,og gir bare en pekepinn påhva som blir rapportert.Avslutningsvis sa Oddvar Petersenat A.L.F støtter Dokument8-forslaget om at Stortinget berregjeringen opprette et nasjonaltkompetansesenter for kjemikalieskaddeog forskning som hovedanliggende.SpørsmålsrundenSaksordfører Åse Gunhild WoieDuesund spurte om forholdet tilSTAMI og om A.L.F. tror at instituttetvil ha kapasitet og kompetansenok.- A.L.F. har et godt forhold tilSTAMI, svarte Oddvar Petersen,de gjør et verdifullt og godt arbeid,de har gode fagfolk med stor kompetanse.Jeg ser for meg mulighetertil økt satsning og utvidelse oget samarbeidsforhold. Instituttetdriver også med utredninger i dag,såkalte ”second opinion” utredninger.Et samarbeid med et sliktinstitutt som STAMI ser jeg somveldig positivt, og man bør benytteden høye kompetansen de har.André N. Skjelstad ville ha enutdypning av A.L.Fs mistanke omat det er en kobling mellom detyrkesmedisinske fagpersonelletog forsikringsselskapene.- Det er fortalt, det er skrevetog vi kjenner til forhold hvorspesialister har en rolle for forsikringsselskap,til å utstede såkaltespesialisterklæringer i forbindelsemed utbetalinger av yrkesskadeforsikring,sa Oddvar Petersen.- Vi har sett tilfeller der trygdekontorethar vært involvert medutredninger. Sakene har vært godtbelyst og det er fattet vedtak hvorforsikringsselskapet forlanger enny spesialisterklæring. Mange avvåre medlemmer har erfart dette.De er ute etter erklæringer somkan trekke dette i tvil og at deblir til fordel for forsikringsselskapene.Vi har mistanke om atSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no8Arbeids- og sosialkomiteen

Flygerforbundet har bred kontaktflateinternasjonalt og har et godtsamarbeid med STAMI, på detteområdet.Et annet problem skjer hver gangflyet lander, for da er flygerne uteog blir eksponert for eksoser, mende er også i direkte kontakt medkjemikalier som hydraulikkoljeretc.Oddvar Petersen og John Kristoffersen, Norsk Flygerforbund.det er folk innenfor den gruppader som sitter med flere hatter påseg. Det er en del av tingene sombekymrer oss, sier Oddvar, og detmå ikke forekomme!- Det som er viktig er at rettsikkerhetentil de skadde blir ivaretatt,for dette er mennesker som harblitt ressurssvake. De sliter medå jobbe med sin egen sak p.g.a.de medisinske komplikasjonenedette har gitt dem, og det er forgalt at de ikke skal få de rettighetenede har opparbeidet gjennomyrkeslivet, avsluttet OddvarPetersen.Geir Werner tilføyde at et nasjonaltkompetansesenter også børkunne arbeide med å oppdatereprimær-/bedrifts- og sosialhelsetjenestensamt NAV om forskningsresultater,på dette området.I et omfattende forebyggende tiltakønsker A.L.F også at det blirtatt initiativ til en arbeidsmiljøukefor både HMS-personaleog alle ansatte som jobber medhelseskadelige stoffer.- Vi ser det som meget viktig atde ansatte har gode kunnskaperom de produktene de omgir segmed, slik at de kan beskytte segbest mulig. Etter hvert som detstadig kommer nye kjemikaler påmarkedet, vil ikke problemet blimindre, sa Geir Werner.FlygerforbundetJohn Kristoffersen fra Norsk Flygerforbundsom organiserer 1400piloter i Norge, var også positivtil et nasjonalt kompetansesenter.På verdensbasis er det ca 2200piloter som er så skadet at de ikkelenger kan fly, og i Norge får vistadig flere helseplager som kanrelateres til yrket. Hvorfor blirflygerne skadet?- Flyene benytter varmluft fra motorenetil å varme opp kabinen, ogdet som skjer er at små dråper avolje kommer inn i varmlufta ogskaper oljedamp. Såkalt tekniskdekomponering av olje, som gjørat man får oljedampen rett inn iflykabinen. I dag er det ingen filtersom kan stoppe dette, og det er helleringen varslingssystemer somkan gjøre besetningen oppmerksomnår luftkvaliteten er forringet,sa John Kristoffersen.- Våre medlemmer blir møtt medtvil og lite kompetanse og direktefeilbehandlinger blant legenegenerelt. Og det som skjer er atde går hjem og leser seg opp påinternett, og kan mer enn legensin. Det eneste kompetansesentereti Norge i dag, er STAMI somkjenner denne problemstillingengodt.Luftfartstilsynet er vår tilsynsmyndighetog vi er en av de fåsom ikke har Arbeidstilsynet somtilsynsmyndighet. Luftfartstilsyneter også lovgivende myndighet,og er altså tilsynsmyndighet foregne lover. Dette ser vi på som enuheldig sammenblanding.- Vi ønsker at Arbeidstilsynet kommerog overtar tilsynsansvaret iluftfarten. Saken ligger i dag iArbeids- og inkluderingsdepartementet,og der ligger den veldiggodt ser det ut til.- Mens vi sitter og snakker hernå, så er det faktisk folk som blirsyke i luftfarten. Det er ikke såmye tilsyn med oss og det kanvi ikke lenger leve med, sa JohnKristoffersen.Flygerforbundet anser denne sakenom et kompetansesenter sommeget viktig, men poengterte ogsåat vi er et lite land med 4,5 millionermennesker som ikke kanforske på alt.9Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no

John Kristoffersen understreketviktigheten av å benytte seg av deforskningsresultatene som alleredeligger der. Det fins bl.a. internasjonaleforskningsresultater omproblematikken med oljedampen iflykabinen. Det er veldig viktig atvi ikke bruker ressursene på tingsom er gjort før, avsluttet han.SAFEHalvor Erikstein fra SAFE har isin tid som yrkeshygieniker værti kontakt med svært mange somhar blitt skadet av sitt yrke. Hanhar sett den håpløsheten og denvonde og uverdige behandlingenmange har blitt møtt med.- De klarer ikke jobben sin og blirmøtt med ”du er ikke syk”, så fårde brev om at de har vært sykmeldtså og så lenge, og at de ikke lengerer ansatt i bedriften. Så skalde prøve å bevise at sykdommenskyldes arbeidsmiljøet. Systemeter veldig vanskelig og det sentralevil være mye bedre kompetanseenn det er i dag, slik at man fåren rettferdig behandling. I dag kanfolk bli sendt rundt omkring ogutredningen tar tid, og økonomienog familieforholdene blir ødelagt,fortalte Halvor Erikstein.- Behovet for å øke kompetansenpå dette området er veldig innlysende,og maktpåliggende og eren del av den rettsikkerheten somfolk har krav på.- Hadde bileiere blitt behandletpå samme måte som yrkesskadeforsikringenpraktiseres, ville debyttet forsikringsselskap. Enkelteyrkesmedisinske avdelinger haroperert med at den skadde måminst ha vært eksponert for minst10 standardiserte løsemiddelårfor å få skaden godkjent. Detteer en praksis som overhodet ikkehar hold vitenskapelig. Kortvarighøy eksponering kan gi skade iløpet av minutter. Vurderingenesom er gjort fra disse avdelingenemangler som regel vurdering avhudopptak, at verneutstyr slettikke har gitt den beskyttelse somer nødvendig og baseres på helthåpløse eksponeringsdata.Og et slikt kompetansesenter dether er snakk om, bør også kunneha tilsynsmyndighet overfor andrearbeidsmedisinske avdelinger, slikat alle får en rettferdig behandling,avsluttet Halvor Erikstein.Legeforeningen – Norsk arbeidsmedisinskforening- Det skjer altfor mange dødsfallsom skyldes kjemikaliepåvirkningpå arbeidsplassen, var åpningsreplikkentil Legeforeningen. Deforteller at det er store mørketallpå statistikkene i dag og at kunnskapenom dagens kjemikalier ermangelfull. Stadig kommer detnye til. Derfor mener de at det ernødvendig med økte bevilgningertil forskning, utvikling, utredningog forebygging på dette området.Alle nivåer må styrkes, og de menerdet er bedre med en styrking avdet nåværende fagområdet innenarbeidsmedisin, enn å bygge oppet helt nytt.- Andelen helsepersonell somjobber innen bedriftshelsetjenestengår ned og antall årsverk ide regionale arbeidsmedisinskeavdelingene reduseres. Dette eralvorlig og gjør det umulig å gjøreen god jobb, sa Torunn Janbu iLegeforeningen.Legeforeningen gir sin støtte tilforslaget om satsingen på forskningenpå kjemikalieskadde ogde deler også bekymringen somligger bak forslaget.Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no10Halvor Erikstein- Våre arbeidshelsemiljøer ersmå og sårbare og dessverre såreduseres de med årene. Vi delerveldig intensjonene med å satsepå dette og vi ser at det er et stortbehov for å styrke tjenestene motarbeidsrelaterte skader. Og vi trengeren styrket oversikt over dataog dokumentasjon for å forbedrevårt arbeid, avsluttet Torunn Janbufør hun gav ordet videre til KristianVetlesen i Norsk arbeidsmedisinskforening.

Kan bli oversett- Det er behov for en rekke tiltakfor å forebygge arbeidsrelatertehelseskader knyttet til kjemikalier.Man må holde fram med å stilleøkende krav til produsenter for åteste og risikovurdere kjemikaliersom omfattes. Men til tross fordette vil det fortsatt være mangeukjente sider.- For mange av de substansene somfins på norske arbeidsplasser i dagfinnes det solid dokumentasjonom faren, men ofte tas ikke farenalvorlig nok. Risikovurderinger,handlingsplan og opplæring avarbeidstageren er omfattende ogderfor nødvendig. Arbeidsmedisinskog bedriftshelsetjenestenhar denne kompetansen på detteområdet, men kapasiteten erikke tilstrekkelig, sier KristianVetlesen.- En god bedriftshelsetjeneste vilkunne forebygge helseskader ogavdekke forhold som bidrar tilyrkessykdommer.- Sykdomsbildet alene fortellerikke om sykdom er forårsaket avarbeidet eller ikke. Yrkesrelaterteårsaker kan derfor bli oversett,særlig om man mangler godkunnskap om arbeidsforholdet.Svekket kapasitetDe regionale arbeidsmedisinskeavdelingene befinner seg i Oslo,Skien, Bergen, Trondheim ogTromsø. Avdelingens hovedoppgaveer forebygging i arbeid ogmiljø, og avdelingene legger vektpå å være det faglige nettverk forbedriftshelsetjenesten og være enkompetanseinstitusjon for myndighetene,helsetjenesten, NAV,kommunene, helsevern, arbeidsgivere,arbeidstagere, pasienterog fastleger. De utdanner ogsåspesialister i arbeidsmedisin samtat de driver forskning.Et viktig arbeid avdelingene gjører pasientutredning, sakkyndighetsvurderinger,og arbeidsmedisinskpoliklinikk. Og behovet for,og kravet til pasientutredningerhar økt.- Avdelingene har en viktig oppgavei å ivareta norske arbeidstageresrettigheter. Det mesteav pasientutredningene er sakkyndighetsvurderingersom ernødvendige for NAV trygd, forsikringsselskaperog rettsvesen, somskal kunne vurdere om den enkeltehar rettigheter i forhold til ytelserved yrkessykdom, sa han.Det finnes i liten grad andre fagmiljøeri Norge som kan overtaslike vurderinger. Statens ArbeidsmiljøinstituttSTAMI er etnasjonalt forsknings- og faginstituttinnenfor arbeidsmiljø og harhøy kompetanse.- På arbeidshelse-området ser viat kapasiteten svekkes, andelenav helsepersonell som arbeiderinnenfor bedriftshelsetjenestenhar de 10 siste årene gått nedoverfra 3000 til 2000.Fra år 2000 til 2006 har antalletbedriftslegeårsverk blitt redusertfra 500 til 340. Antall yrkeshygienikereog verneingeniørårsverkblitt redusert fra 400 til 380. Påde regionale arbeids- og miljømedisinskeavdelingene var planen i1988 å bygge ut til 90 stillinger,siden har nye oppgaver kommet tilog vi er aldri kommet i nærhetenav dette tallet. I stedet skjer det enstadig nedbygging. I 2005 var det67 årsverk, i 2007 var det 55 ogprognosen for 2008 er 52.Til sammenligning har de tilsvarendedanske avdelingene i 2006-2007 drøyt 150 ansatte. I Sverigehar de regionale avdelingene iLund alene 75, i Göteborg 90 ogi Stockholm 71 ansatte. I Finlandhar de et nasjonalt arbeidsmiljøinstituttmed ca 800 ansatte.Norge ligger langt bak våre nabolandnår det gjelder forskning ogdet går mot en ytterligere svekkelse,forteller Kristian Vetlesen.- I 2005 var det 13 årsverk somforsker eller tilsvarende stillingeri avdelingene. Prognosenefor 2008 er 5 stillinger. Dette ernorsk arbeidsliv ikke tjent med,avslutter han.FortidStolt som marmorstøtteni parkenGnistrende full avskjulte talentersom bare solen får frem- sårbar som isenen sommerdag.Lepper fulle av lengselog sultog øyne som hungrer.Har jeg sett deg før?Du virker så kjent,alt av ungdomshåpog lengselog alt som nesten ble . . .Jeg er redd degelsker deg på samme tidtør ikke slippe løs minner- -Kanskje du ligner for myepå en jeg kjente – en gang. . .Anne Grethe FureSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no11

Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no12Likemanns-/veiledningskursAv Jan Bjørn Isaachsen, veiledningsansvarligA.L.F inviterer til kurs i veiledning /likemannsarbeid18-20/4 - 2008 på Airport Hotel Gardermoen. Alleveiledere/likemenn i A.L.F kan søke.Veiledningsansvarlig i lokallagene er prioritert vedstor pågang til kurset.I A.L.F er det mye god erfaring med likemannsarbeid/veiledning oppsamlet gjennom mange år. Mye avden erfaring er samlet i en Veiledningsperm som blepresentert på en likemannskonferanse på Larkollen iapril 2007. Permen er tilgjenglig på A.L.Fs hjemmeside(under pekeren ”forum for veiledere”) i tilleggtil at hvert lokallag har permen i papirutgave.200 datablader fra 1970- og 1980-årene over kjemiskestoffer som var på arbeidsplassene på den tiden erogså lagt ut på hjemmesiden.A.L.F skal ha tilbud om å delta i samtalegruppertil medlemmer og andre som oppsøker oss. Samtalegruppeneskal være ledet av en gruppeleder mederfaring fra veiledning/likemannsarbeid. Noe veiledningshjelppasser det best å ta individuelt, men myekan også gis i grupper. Andres erfaring kan løse oppi floker hos den enkelte og samtalegrupper er sosialeog kan bryte isolasjon hos den enkelte.Kurset vil inneholde:- Gjennomgang og praktisk arbeid medA.L.Fs Veiledningsmappe og datablader- NHF tilbud om veiledningstjenesten- Gjennomgang av det å være gruppelederi A.L.Fs samtalegrupperDet er viktig at det enkelte lokallag prioriterer ådelta på kurset. Deltakerne blir en gruppe som kanetablere kontakt med hverandre for utveksling avsynspunkter og erfaringer som igjen kommer detenkelte medlem til gode.Fremmøte fredag 18/4-08 kl 15.00Avslutning etter lunsj søndag 20/4-08For påmelding ta snarest kontakt med dittlokallag eller kontakt Bent Bentsentlf. 900 87 458 eller 38 25 88 14E-post: nodevig@online.noEgenandel kommer vi tilbake til når NHF vet hvormye penger vi blir tildelt fra Likemannsmidlene.ProgramA.L.F Veiledningskurs 18. – 20. april 2008Sted: Quality Airport Hotel GardermoenFredag 18.04.0815.00 Fremmøte, kaffe, rundstykker15.30 Samling i plenum, presentasjon avdeltakernePraktiske opplysninger osv.16.00 A.L.F Veiledningsperm, hvordan brukedenne og veiledningspermens innhold17.00 Gruppearbeid19.00 Avslutning for dagen20.00 Middag og sosialt samværLørdag 19.04.0807.30 Frokost09.00 Plenum - foreløpig oppsummeringgruppearbeid09.30 Forum for veiledere, datablader,A.L.Fs Veileder11.00 Gruppearbeid fortsetter13.00 Lunsj14.00 Plenum - NHF Veiledningstjenesteog likemannsarbeidet i A.L.F15.00 Gruppearbeid fortsetter18.30 Slutt for dagen20.00 Middag og sosialt samværSøndag. 20.04.0808.00 Frokost09.00 Plenum - foreløpig oppsummeringgruppearbeid10.00 Gruppearbeid fortsetter11.00 Oppsummering gruppearbeid12.00 Evaluering/ Avslutning13.00 Lunsj / Hjemreise

Hallo lesere av SyndromI min yrkesaktive periode som strakk seg fra 1967til 2005 så seilte jeg i utenriksfart fra 1969 til 2005,hele tiden på kjemikalietankere. Fartsområdet varover hele verden. Nedstøvet på en hylle i kjellerbodenfant jeg i dag en bok som min kone Marit sendte medmeg for noen år siden. Den heter Hverdagsvisdom oger skrevet av Wayne W. Dyer. Oversatt til norsk avLisbeth Lyngaas, forlag Hilt og Hansteens. Jeg fantmye bra i denne og ønsker å dele litt med dere.Sitat.1. Hvis du fremdeles er opptatt av den karrieren somdu bestemte deg for som ung, bør du spørre degselv ”Ville du søke råd hos en tenåring for å fåyrkesrettledning?”2. Ville du la en oppdiktet skrekkhistorie virkeinn på avgjørelser i det virkelige livet?3. Se på enhver hindring som en mulighet.4. Merkelapper gjør livet lettere: du slipperå tenke selv.5. Du, som er et menneske med en visjon, er somen småstein i elven. Du beveger deg stadiglenger og lenger utover, og påvirker alle somkommer i kontakt med deg.Mvh Svein RokkonesMedlem A.L.F Sør-Trøndelag Hei, her er jeg igjen for åminne deg på at du må huskeå ta en pause når du leserSyndrom, og tenke etter omdu kanskje har en kommentartil noe av det du har lest.Se i bladet hvordan du kommeri kontakt med redaksjonen.ASKER-ADVOKATENEUtvalgt samarbeidspartner for A.L.FADVOKATFIRMAETJUDICIUM DALEON LARSEN • NILS E. TANGEDAL • GUNNAR NÆSSHELGE POSNER • LASSE SOLBERGWENCHE AA. SVOREN (ADVOKATFLM.)Strandgaten 1, Postboks 764 Sentrum5807 BERGENMEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENINGVårt firma har mange års erfaring med personskadesaker,yrkesskader og yrkessykdommer/miljøskader.Vi står til tjeneste og gir en første gangs konsultasjon gratis.Ring og spør etter Helge Posner, Leon Larsen eller Gunnar Næss.Tlf. 55 21 01 50E-post: advokat@judicium.no Faks 55 23 45 35Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no13

KryssordSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no14Ved adresseforandring vennligst gi beskjed tilmedlemsservice NHF på tlf 24 10 24 00.

LikemannsbåtenHei alle sammen.Ja, så er vi kommet godt i gangmed året 2008.Vi har allerede merket at interessenfor ALF blant folk som erblitt skadet av arbeidsmiljøet erøkende, noe som nyinnmeldingertil ALF Sør-Trøndelag tyderpå. Det er veldig givende å seat medlemmer får litt gnist av åtreffe andre som er i samme båt.Dette med å kjenne seg igjen nårnoen andre forteller historien singir styrke og håp begge veier. Nåhar vi hatt 2 likemannskurs i ALFSør-Trøndelag og dette begynnervel å bære frukter.Det er ikke å stikke under en stolat det er mange opp og nedturer iløpet av en utredningsprosess.Det kan ofte være sterke belastningerbåde for den skadde og denærmeste pårørende. Men det erveldig mye å hente i erfaringsmaterialettil ALF. Jeg nevnerveiviseren og medlemsbladetSyndrom.Hjemmesiden på internett inneholderogså mye bra stoff. Så fordere som tviler eller har spørsmåler det bare å bruke det verktøyetsom er der.Vær heller ikke redd for å ta en telefon/senden SMS eller e-post.Nå er vi kommet til februar månedog dagene blir lengre og lysere.Dette er en måned jeg setter veldigstor pris på for nå er den verstemørketiden over og våren liggerNye medlemmerSyndrom ønsker alle nye medlemmer velkommentil Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)Offshore 2Oslo 3Akershus 0Østfold 0Hedmark 0Oppland 0Buskerud 0Vestfold 0Telemark 0Aust-Agder 0Vest-Agder 3Rogaland 1Hordaland 0Møre og Romsdal 3Sogn og Fjordane 0Sør-Trøndelag 7like rundt hjørnet. Jeg vil ønskealle en riktig fin tid, ta imot lysetsom kommer og ta godt vare pådere selv.Med hilsenMarit RokkonesNord-Trøndelag 0Nordland 2Troms 1Finnmark 0Totalt i år 20Offshore har 2 nye medlemmer, 1 er tilknyttet A.L.F Oslo og 1 ertilknyttet ALF Møre og Romsdal.Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no15

Kartlegging av helse og eksponeringved renseanlegg og pumpestasjonerSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no16Arbeidere som svarte at de hadde plager fra luftveiene, hodepineog tretthet var høyere eksponert for støv og endotoksini løpet av arbeidsdagen enn arbeidere som ikke haddedisse plagene. Eksponering for bakterier hadde også ensannsynlig sammenheng med opplevelse av tretthet i løpetav arbeidsdagen.Av Kari Kulvik Heldal, STAMI (05.12.2007)En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstituttgir en oversikt overeksponering for bakterier og endotoksinog relaterte helseplagerspesielt på anlegg hvor slam blirtørket. Anlegg med kjemisk/mekaniskrensing uten slamtørke ogmed tilhørende pumpestasjonerdeltok også i undersøkelsen.Resultatene gir en indikasjonpå eksponeringsforhold ved deundersøkte renseanleggene og erikke representative for renseanlegggenerelt i landet.FunnEksponering for endotoksin varrelativt høy ved håndtering avavløpsvann og spesielt høy vedarbeid på anlegg med slamtørke.Eksponering for bakterier og støvvar henholdsvis moderat og lav,men risikoen for å bli eksponert forhøye verdier var tilstede på anleggmed og uten slamtørke.Arbeiderne rapporterte mange ogvarierte plager både fra luftveiene,i form av irritasjonsplager spesielti nesa, og fra sentralnervesystemetsom hodepine, tretthet ogglemsomhet. Dette ble bekreftetbåde med noe lav lungefunksjonog høyt nivå av inflammatoriskmarkør i blodet, samt svelling iytre del av nesas slimhinner.Eksponering for endotoksin, støvog til dels bakterier så ut til å hengesammen med både rapportering avplager fra øvre luftveier, tretthetog hodepine samt lungefunksjonsmål,inflammatorisk markør i blodog svelling i neseslimhinnen. Røykingkan være en medvirkendefaktor spesielt ved lav registreringav lungefunksjonen.HelseundersøkelserDet ble gjort helseundersøkelserav arbeidere og kontroller før ogetter arbeidet. Hensikten medhelseundersøkelsene var å avdekkeeventuelle inflammatoriskereaksjoner i luftveiene relaterttil eksponering på arbeidsdagen.Inflammatoriske reaksjoner kanvære opphav til symptomer somspesielt rapporteres blant arbeideresom håndterer avløpsvann:irritasjonsplager i luftveiene,systemiske plager som hodepineog trøtthet, likeledes mage- ogtarmplager.Helseundersøkelsen besto avlungefunksjonstesting (spirometri),registrering av svelling inesehulens slimhinner (akustiskrhinometri) og måling av nitrogenmonoksid(NO) i ekspirasjonsluft.Spørreskjema om helserisikopå måledagen ble besvart, og påslutten av dagen ble det tatt enblodprøve for å vurdere inflammatoriskemarkører.Eksponeringog funn i studienStudiegruppen på 44 driftsoperatørerble sammenlignet med 34kontroller fra rense- og komposteringsanleggsom ikke er eksponertfor bioaerosoler i arbeidet. I undersøkelsenble det lagt mest vektpå eksponering for biologiske faktoreri arbeidsmiljøet som er mestrelevant ved arbeid med slamstøv,men eksponeringsforhold ogsåved håndtering av avløpsvann blevurdert. Dette innbefattet bestemmelseav støvmengde, bakterier ogendotoksin. Eksponering for bakteriermed risiko for infeksjonssykdommerble ikke undersøkt.Hydrogensulfid ble logget over2-3 dager på tre anlegg.Det ble totalt analysert 78 eksponeringsmålinger,23 på anleggmed slamtørke, 40 ved kjemisk/mekanisk rensing og 15 ved arbeidkun i pumpestasjoner. Resultateneviste at den gjennomsnittlige eksponeringenfor endotoksin varnoe høy (162 EU/m3) i forholdtil en antatt effektverdi på lungefunksjonen(100 EU/m3). Spesieltgjaldt dette arbeid på anlegg medslamtørke hvor opp mot halvpartenav målingene lå over 100EU/m3 med høyeste verdi over3000 EU/m3.Den gjennomsnittlige eksponeringenfor bakterier ved håndteringav avløpsvann og slamstøvvar imidlertid lav og overskriderikke nivået hvor vi har registrerthelseplager ved lignende arbeid(Bedriftsintern norm på 106 bakterier/m3).Likeledes lå eksponering

for støv under administrativ norm(ADN =5 mg/m3).En gjennomsnittlig eksponeringfor inhalerbart støv på 2 mg/m3ved arbeid med slamtørke måimidlertid betraktes som høyt dastøv fra slam kan være potent forutvikling av helseplager på grunnav høyt innhold av endotoksin. Påpumpestasjoner var eksponeringenlav for alle de målte komponentene.På ett silanlegg ble detregistrert hydrogensulfid med enkortvarig topp på 50 ppm.Om rapportenProsjektet ”Kartlegging av helseog eksponering ved renseanleggog pumpestasjoner” startet i november2005 etter en henvendelsefra Lillevik Renseanlegg i Larvikkommune, grunnet støvplager fraanleggets slamtørke. Tre andrerenseanlegg i landet med slamtørkemeldte interesse av en lignendekartlegging, videre også fireanlegg med kjemisk og mekaniskrensing uten slamtørke.Hvert anlegg ble tilskrevet enrapport med resultater av arbeidsmiljø-undersøkelsenog med forslagtil tiltak. Prosjektdeltagereved STAMI har vært Lene Madsøog Per Ole Huser. Det ble videreetablert samarbeid med anleggenesbedriftshelsetjenester. Dennerapporten ble skrevet etter enhenvendelse fra Norsk vann ogavløp (NORVAR) som ønsket ensammenstilling av faglige konklusjonerfra de gjennomførtearbeidsmiljøundersøkelsene avde deltagende avløpsrenseanleggene.Ung kvinneUsminka – ein uslipt smaragdstår framfor megtårar lik krystallar på kinnden raudaste rosehuda kvit alabastsmyg seg rundt halsenstolt som av kongeætt.Augo skin svartar enn nattahåret i kveldssolapurpur og gull.ei nordisk gudinne.Stolt som ei fure mot vindenikkje til å knekkje.Ikkje i tusen år.Anne Grethe FureUtvalgt samarbeidspartner for A.L.FADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge Ambjørndalen(leder av fagrådet i A.L.F)Jane M. Ytreøy GrøndalenJulie Høydal DavikM.N.AE-mail: advokatfirmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no17

Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no18Pionerdykkerne - hva har skjedd?Staten har tatt ansvar for pionerdykkerne på moralsk ogpolitisk grunnlag, men har ikke erkjent et juridisk ansvar forde skader pionerdykkerne ble påført. Hvis man ønsker fastslåttet juridisk erstatningsrettslig ansvar, hører det naturlighjemme i domstolene. Nå har flere dykkere valgt å bringesin sak inn for retten.Den senere tid har det vært flereoppslag i media om tidligerenordsjødykkere, hvor det hevdesat dykkeraktiviteten i pionerperioden(1965-1990) var uforsvarlig.Flere av dykkerne har saksøktstaten med krav om erstatningfor helseskader de ble påført i arbeidet.Rettssakene for den førstegruppen av dykkere ble berammettil 26. februar 2007 og det var sattav 4 uker til hovedforhandlingen.For den andre gruppen av dykkereer rettssaken berammet fra28. januar til 9. mai 2008. Rettenskal i disse sakene ta stillingtil om staten kan holdes juridiskansvarlig for at dykkerne har blittskadet ved dykking på norsk sokkel.Dom i den første saken falt10. august 2007, hvorpå statenble holdt erstatningsansvarligpå ulovfestet objektivt grunnlag.Både Staten og dykkerne besluttetå anke saken, og den skal nå oppfor Borgarting Lagmannsrett 12.august 2008.Staten har ikke benektet at dykkerehar blitt skadet som følge avdykking i oljevirksomheten i pionertideni Nordsjøen. Dette er ogsågodt dokumentert og lagt fremfor Stortinget i Stortingsmeldingnr. 47, der Staten la til grunn atden hadde et moralsk og politiskansvar for dykkernes skader, menikke et juridisk. Den offentlig oppnevntegranskingskommisjoneni 2002 (Lossius-kommisjonen),har hatt adgang til offentlige ogprivate arkiver, også fra dykkerneselv, og de har trukket sine konklusjonerpå bakgrunn av dette.På dette grunnlag er de innrømmeten kompensasjonsordning fraStortinget på inntil 2.5 mill og itillegg oppreisning på 200.000.Uenigheten med dykkerne går nåpå om Staten har et juridisk ansvarfor de skader de er påført.Staten vil utover dette ikke kommentereutspill som er knyttet tilde pågående rettsprosesser, mengjengir nedenfor deler av Statensoppfølging av pionerdykkersaken.Dykking i pionertiden i Nordsjøenhar vært vurdert av en uavhengiggranskingskommisjon,Pionerdykkerne i Nordsjøen NOU2003: 5. Det samme faktagrunnlagetsom fremgår av denne rapporten,ble lagt til grunn av regjeringog Storting ved behandlingen ogoppfølgingen, jf St.meld. nr. 47(2002-2003) og Innst. S. nr. 137(2003-2004). Alle høringsuttalelsersom er mottatt til granskingskommisjonensrapport ble vedlagtstortingsmeldingen som utryktvedlegg.Både regjering og storting tok utgangspunkti at mange av pionerdykkernei dag sliter med alvorligemedisinske problemer.Stortinget besluttet i lys av detteat pionerdykkerne skulle tilkjennesen kollektiv og individuelloppreisning og kompensasjon forsitt banebrytende arbeid i Nordsjøenfra 1965 til 1990. Stortingetviste blant annet til at aktivitetenhadde karakter av å være ekstremog banebrytende, at kunnskapenom dykking ikke var så god somi dag og at deler av virksomhetenderfor var lite regulert.Myndighetene har gjennomførtflere tiltak for å følge opp pionerdykkerne:• Det ble i 1999 inngått en avtalemed Haukeland sykehusom undersøkelser av pionerdykkerne.Sykehuset stillertil rådighet kompetanse fra deviktigste spesialistgruppene,blant annet innen nevrologi,nevropsykologi, øre-nese-halsog lungemedisin.• Sosial- og helsedepartementetutbetalte i perioden fra 2000 til2002 inntil 200 000 kroner til123 pionerdykkere med varighelsesvikt og dermed redusertinntektsevne.• For å hjelpe dykkere i en vanskeligøkonomisk situasjon erdet blitt opprettet en strakshjelpsordningsom nå kan utbetaleinntil 300 000 kroner.• Dykkerkontakten ble oppretteti 2003. Dykkerkontakten girveiledning innen gjeldsrådgivning,helse og sosiale spørsmål.Her kan dykkerne til en hver tidhenvende seg for gratis råd oghjelp.• Stortinget har vedtatt en særskiltkompensasjonsordningsom kan gi den enkelte pio-

nerdykker utbetaling på inntilca. 2,5 millioner kroner og itillegg en oppreisning på 200000 kroner. Dette er et vesentlighøyere beløp enn andregrupper har fått i engangsbeløpeller billighetserstatning.Kompensasjonsordningen harså langt sikret over 200 dykkereog pårørende rask utbetalingav kompensasjon, uten omfattendekrav til dokumentasjonog bevis.• Norsk Oljemuseum har innenforen ramme på 10 millionerkroner fått i oppdrag å dokumenterehistorien om pionerdykkerne.• Staten har utbetalt ca. 8,5 millionerkroner til de som harbistått pionerdykkerne med åfremme sin sak.I tillegg kommer eventuelle forsikringsordninger,ménerstatningved yrkesskade samt kompensasjonfra Statoil.Departementet har mottatt flereinnsynsbegjæringer, og dissehar blitt behandlet etter reglenei offentlighets- og forvaltningsloven.Det hevdes i ulike sammenhengerat 40 prosent av pionerdykkerneomkom og at 96 prosent avdykkerne har fått sin livskvalitetbetydelig forringet. Dessverre erdet vanskelig å fremskaffe godeog nøyaktige tall på området. AvGranskingskommisjonens rapportfremkommer det at i perioden1965 til 1990, som regnes sompionertiden, er det sikre opplysningerom 17 dødsfall på norsksektor av Nordsjøen. Det er isamme periode registrert om lag365 dykkere på norsk sektor. Avde 235 dykkerne som svarte i enspørreundersøkelse, var 139, ellernær 60 prosent i fast arbeid. Nær20 prosent av dykkerne ble oppgittå være arbeidsuføre.Kilde: Regjeringen.noÅrsaksbehandling av kloakkgasser og gasslukt medNutriox®Bruk av Nutriox® hindrer septiske forhold i ledningsnett og på renseanlegg.Hvordan oppstår gass og gassluktproblemerBakterier bryter ned organisk stoff i avløpsvann og slam. Brukes tilgjengelig oksygen opp i denne prosessen, oppståranaerobe eller septiske forhold. Slike forhold fører til helsefarlig og korrosiv hydrogensulfid (H 2S) og andre uønskedeog illeluktende kloakkgasser.Nutriox®-prosessenVed Nutriox®-prosessen tilføres bakteriene en spesialprodusert og ufarlig nitratløsning av høyeste renhetsgrad og vannløselighet.I en biologisk prosess kultiveres en ønsket bakteriekultur. Produksjon av H 2S og uønskede kloakkgasser opphører.Behandling av avløpsvann og slamTilsettes Nutriox® forbedres bakteriekulturen i avløpsvann. Helserisikoen fra uønskede kloakkgasser reduseres til etminimum. Korrosjon og sjenerende lukt forhindres. Renseanlegget avlastes. Dosering på slam forhindrer helsefarliggassutvikling og sjenerende gasslukt. Avvanningsegenskaper, koagulering og separasjon forbedres.DoseringskontrollFor optimal dosering av Nutriox® anbefales bruk av Yara’s spesialutviklete doseringskontrollere. Tilsetting er mulig ipumpestasjoner, kummer, fortykkere, slamlagertanker og til septikk. Anbefales også på industrielt avløpsvann.For mer informasjon ta kontakt på telefon 24 15 74 11www.yara.noSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no19

Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no20Avviser ny yrkesskadeordningSkal LO støtte forslaget til ny yrkesskadeordning må detlegges inn dekning for belastningslidelser. LO krever ogsåutredning om slitasjeskader.Yrkesskadeordningene harlenge vært modne for forenklingog forbedring. Det såkalte Kjønstadutvalgetgikk i 2004 inn foren ren forsikringsbasert ordning.LO ville ha en samordning avregelverket i folketrygdloven ogyrkesskadeloven, og at trygdensvedtak skal være bindende forforsikringsselskapene. Da detvar stor uenighet blant høringsinstansene,ble nytt lovforslagforsinket.Arbeids- og inkluderingsdepartementetforeslår nå at yrkesskadeytelsenei folketrygdenoppheves, og at det opprettesen egen arbeidsskadeenhet somavgjør om det foreligger en yrkesskade/yrkessykdom.LO erfornøyd med at tanken om enforsikringsbasert ordning er forlatt.Men departementets forslagtil forenkling tilfredsstiller ikkeLO som underkjenner det i sinhøringsuttalelse.For å akseptere forslaget forutsetterLO er at det allerede vedomleggingen legges inn dekningfor belastningslidelser – slik somi Danmark og Sverige. Det måogså settes i gang en utredningom slitasjeskader som grunnlagfor et lovforslag. Dette forutsetteså være på plass i god tid før LOkongresseni mai 2009.Departementets forslag betyr helleringen forenkling av dagensordning der skadelidte må forholdeseg til to instanser. I tilleggtil NAV og forsikringsselskapetkommer arbeidsskadeenheten.LO mener det er flere klare svakheterved den foreslåtte modellen.Fleksibiliteten i dag der skadelidtehar behov for a kontodekning avinntektstap og utgifter, forsvinner.Yrkesskadde kan fortsatt risikereat de tre instansene kommer tilulikt resultat i samme sak.Et annet sentralt punkt er årsaks-og beviskrav. Erfaringen erat trygdeetaten praktiserer lovverketlempeligere overfor skadelidteenn forsikringsselskapene gjør.LO mener det må være tilstrekkeligat skadelidte påviser å ha værtutsatt for skadelig eksponering iarbeidet og at vedkommende harsymptomer som er forenlig medsykdom listet i yrkesskadeforsikringsloven.Årsaks- og bevisreglene i en nylov må derfor utformes så klartat situasjonen for skadelidte ikkesvekkes.Yrkesskadeerstatning må værepå samme nivå som summen avdagens yrkesskadeytelser fra folketrygdenog erstatningen etteryrkesskadeforsikringsloven. Standardutmålingenemå justeres i lysav dette og i lys av omleggingeri pensjonssystemet, ifølge LO.Det er også andre urimeligheteri standarderstatningene som mårettes opp, for eksempel at folketrygdensgrunnbeløp har værtunderregulert.LO kan ikke akseptere at forvaltningslovensstrenge innsynsrettskal gjelde for en ny yrkesskadeordning.Videre er LO skeptisk tilå la forsikringsselskapene få ensentral rolle i forberedende saksbehandling.Denne oppgaven børivaretas av trygdemyndighetene. Iforslaget berøres heller ikke hvemsom skal foreta utmålingen av erstatningen.LO mener det bør skjehos arbeidsskadeenheten. Men eneventuell arbeidsskadeenhet børikke bli lik Norsk Pasientskadeerstatningder saksbehandlingentar lang tid og mye annet er bristfeldig.Departementet tror en omorganiseringvil redusere skadelidtesbehov for juridisk bistand. LOaksepterer derimot ikke at omleggingengir innskrenkinger iskadelidtes rettssikkerhet.Kilde: Nina Sandås/LO-AktueltIllustrasjonsfoto (MorgueFile)

F.v.: adm.dir. Thor Hegg Eriksen, Inger-LiseOlavsbråten, ordfører Elly Therese Thoresen,styreformann Torsten Kjellin.Kongens fortjenstemedalje i sølv tilInger-Lise OlavsbråtenTirsdag 18. desember 2007 bleInger-Lise Olavsbråten tildeltKongens fortjenestemedalje i sølvved en høytidelig anledning i festlokalenei Drammens Børs.Ordføreren i Nedre Eiker, EllyTherese Thoresen foretok overrekkelsen,og Inger-Lise Olavsbråtenmottok blomster og hilsenbl.a. fra styrets formann TorstenKjellin.Inger-Lise Olavsbråten ble ansattved Trelleborg Viking AS(tidligere Viking Mjøndalen AS)9. januar 1964 som lønningsassistent,og avanserte deretter tillønningsansvarlig. Hun utførtesitt arbeid på en svært tilfredsstillendemåte, var utrolig pliktoppfyllende,meget hjelpsom,hadde svært lavt sykefravær, ogoverholdt alle tidsfrister innenlønnsområdet til punkt og prikke.Hun behersket lønnsområdet medalle lover, regler, forskrifter ogbestemmelser fullt ut. Hun varogså kasserer i Negotias gruppeved Trelleborg Viking.Utenom jobben var hun i tilleggengasjert i Landsforeningen forLøsemiddelskadde, avd. Buskerud.Foreningen er tilsluttet NorgesHandikapforbund. Der harhun vært sekretær siden 1994.Hun har deltatt på mange årsmøteri NHF Buskerud og har gåttpå mange Likemannskurs for pårørendei regi av NHF. Var ogsåmed i en tverrfaglig gruppe innenlikemannsarbeid sammen medandre Handikaplag innen NHFBuskerud.I 2005 fikk hun tildelt ALF Buskerudsæresdiplom sammen medsin mann, Olav Olavsbråten.Hun ble pensjonist (AFP) fra 6.februar 2007, etter 43 års sammenhengendearbeidsinnsats vedTrelleborg Viking AS.Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no21

Daglig dose kvikksølv«Pass på termometeret – kvikksølvet er livsfarlig.»Det visste både barn og voksne. Likevelvar tannlegeassistent Sissel Mortensensjobb å gni kvikksølvet mykt med fingrene.Uten beskyttelse. Mange timer, hver dag, iflere tiår.Kilde: Titti Brun/Fagbladetlemer og må ha huskelapper for alt mulig. Lappedama,kaller de to barna henne. Hun blir usikker ogubesluttsom fordi hukommelsen svikter henne. Denkonstante følelsen av å ha glemt noe viktig, er vond ogstressende å leve med. Da hun leste om forskningenpå kvikksølvforgiftning og om andre tannlegeassistentersom beskrev liknende symptomer, nikket hungjenkjennende.Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no22Amalgamsaken• Omkring 10.000 kvinner jobbet som tannlegeassistentermellom 1960 og 1990. Det var særligkvinner som jobbet mye med kobberamalgam ilokaler der det også var mye søl med kvikksølv,som rapporterer om kroniske lidelser.• Mange av disse kvinnene har verken hatt økonomieller krefter til å kjøre saken for retten. Hittil eralle saker om erstatning i trygdesystemet avslått.En sak har vært behandlet i lagmannsretten, menkvinnen tapte.• LO ba i 1987 Arbeidstilsynet om å endre nivåetfor akseptabel eksponering i samsvar med endringersom ble vedtatt i Sverige. Det ble ikke fulgtopp.• 31. oktober ble sluttrapporten fra St. Olavs Hospitali Trondheim om skadevirkninger av amalgamlagt fram. Dersom den bekrefter sammenhengenmellom kvikksølveksponering og senskader,forventer Fagforbundet at kvinnene som har fåttvarige skader, gis erstatning.• Håpet er at arbeids- og inkluderingsminister BjarneHåkon Hanssen vil endre mening og be trygdenved Nav å godta eksponering for kvikksølv somyrkesskade.• Hvis Nav opprettholder sitt avslag i Mortensenssak, anker Fagforbundets advokat det til Trygderetten.Trygderetten vil kanskje kreve enda flerespesialisterklæringer, som kan ta tid å innhente pågrunn av lang ventetid ved sykehusene. I verstefall kan det gå to år før Mortensen får den endeligekjennelsen fra Trygderetten – og før sakenkan stevnes for Lagmannsretten. Er hun heldig,kommer saken opp i de ordinære domstolene iløpet av 12 måneder. Til sammen kan prosessenda ta tre år.Sissel Mortensen (57) har vondt i ledd, sliter medsvimmelhet og konsentrasjonen. Hun har søvnprob-– Akkurat sånn er det. Akkurat sånn er jeg blitt. Jeghar aldri hatt trøbbel med å lære meg nye ting i jobben,og jeg har alltid likt jobben min. Nå gruer jegmeg for å lære noe nytt fordi jeg syns det er vanskelig.Det er en veldig vond følelse av ikke å strekketil. En ydmykende følelse av å føle seg dum, fortellerhun.Håndknadd kvikksølvMortensen har jobbet i 23 år som tannlegeassistent.Fortsatt jobber hun tre dager i uken på et tannlegekontor,der hun stortrives. Heldigvis er det slutt påde helsefarlige metodene for behandling av kvikksølv.Utvalgt samarbeidspartner for A.L.FVi har lang og bred erfaring med behandlingav personskadesaker, forsikringssaker,erstatningssaker og trygdesaker.Advokat Ivar Chr. AndersskogAdvokat Bjørn M. BrautiAdvokat Robert HelbergAdvokat Solveig MoenAdvokat Knut MeltingAdvokat/MBA Hasse BenbergAdvokatfullmektig Magnhild Børsting RøeAdvokatfullmektig Morten Muus-FalckAdvokatfullmektig Hilde Wahl MoenAdvokatfirmaet Nidaros DA Telefon +47 73 87 99 99Kjøpmannsgt. 19 Telefaks + 47 73 87 99 987013 Trondheim, Norway E-Post: post@nidarosda.nowww.nidarosda.no

Hun begynte i 1967 som 17-åring i Oslo kommunaletannpleie med barn og unge. Den gang ble kvikksølvetpresset ut av plastflasker, og var hullet litt stort,så ble det fort mye søl. Kvikksølvdråpene ble ofteliggende lenge i sprekker i gulvbelegg og hjørner.De ble gjerne sopt opp med gifteringen eller en bitrøntgenfilm som inneholdt bly, og da hektet kvikksølvetseg på.Uten munnbind og hansker knadde Mortensen dagligamalgam til hun var svart på fingertuppene.– Hvis det var for mye kvikksølv i amalgamet, såmasserte og presset vi kvikksølvet ut og over i etglass med vann. For å holde amalgamet myk, gnedvi den enten mellom fingrene eller i den tynne hudeninni håndflaten. Helt til tannlegen trengte den,beskriver Mortensen.Daglig giftdampFormiddagen fra klokken 9.00 til 14.00 var satt av tilbehandling av barn. Siden barn er mer urolige, brukteman kobberamalgam som var raskere å jobbe med.Kobberamalgamet inneholdt 70 prosent kvikksølvog 30 prosent kobber, og måtte varmes opp over enspritbrenner før den kunne bearbeides i hendene.– Vi holdt skjeen over flammen og lente oss godtover for å se om det kokte. Der sto vi og pustet innkvikksølvdampen mens vi ventet på at kvikksølvetskulle piple fram. Ironisk nok var vi den gang mestbekymret for ikke å brenne oss på flammen.Den prosessen gjentok Mortensen hver halve timestørsteparten av dagen i mange år. I tillegg knaddehun det vanlige sølvamalgamet med 50 prosentkvikksølv resten av arbeidsdagen. Hun arbeidet ogsåmed andre farlige stoffer når hun rengjorde instrumenterog framkalte røntgenbilder.Ingen yrkesskadePå tross av rapporter fra utlandet og etter hvert ogsåfra norsk forskning som bekrefter at hennes kroniskeplager er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning,så er de ikke godkjent som yrkesskade.Sissel Mortensen har nylig fått avslag fra trygdeetatenNav om å få sine helseskader godkjent. Hun harvært gjennom massevis av tester og undersøkelser,som bekrefter at det finnes spor etter kvikksølvethun ble utsatt for fra 1967 fram til 1990-tallet. MenNav godtar likevel ikke senskadene som yrkesskade.Hittil har alle tannlegeassistenter fått avslag på søknaderom erstatning.Nå har Fagforbundet overtatt hennes sak og ansvaretfor å anke den videre i systemet, først til trygderettenog så eventuelt videre i rettssystemet. Mortensenssak har begynt den lange veien som forhåpentligvisfører til at tannlegeassistenter som ble utsatt for skadeligedoser kvikksølv, kan få yrkesskadeerstatning.Kvinnenes løsemiddelsakAmalgamsaken kalles også for kvinnenes løsemiddelsak.På 1980-tallet ble det påvist at mange mennsom var utsatt for løsemidler fikk alvorlige senskader.Etter en lang kamp ble disse godkjent somyrkesskader.– Selv om mange tannlegeassistenter i årevis harmeldt om kroniske skader, så har ikke kvinnene blitttrodd. Det er heller ikke så mange som har hatt helseeller orket tanken på å kjempe fram saken. Akkuratsom med løsemiddelskadene, så går disse plagene påselvfølelsen løs, og man skal være sterk for å stå fram,forteller rådgiver Vibeke Bråten i Fagforbundet.– Og forskningen viser at på samme måte som medløsemidler og røyking, er risikoen påvist, men ikkealle blir syke.200 sakerFagforbundet har fått inn nærmere 200 liknende saker,og er forberedt på at enda flere medlemmer trengerhjelp. Det er stor variasjon mellom tannlegekontoreneog derfor blir det krevende å dokumentere arbeidsrutiner,-lokaler og eksponeringen for kvikksølvet.– Det er en sak med mange utfordringer. Kan detvære slik at et akseptabelt kvikksølvnivå for menn,er skadelig for kvinner som veier mindre, undrerFagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aabysom er beredt til å kjøre Mortensens sak hele veieni rettssystemet.Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no23

cefalopati. Den må verifiseresgjennom nevrologiske eller nevropsykologiskefunn. En nevrologiskskade vil imidlertid kunneverifiseres gjennom en kliniskundersøkelse av nevrolog, sierUlla Wangestad.Gjensidige mener det er et absoluttvilkår for diagnosen løsemiddelskade,at man finner tegn påhjerneskade gjennom medisinsketester.- Det er et faktum at mange blirgradvis bedre etter at løsemiddeleksponeringopphører. Derforskal man vente minst et år før nevropsykologisktest gjennomføres.Forutsetningen for å få erstatningfor tap i fremtidig erverv frem tilpensjonsalder etter Yrkesskadeforsikringsloven,er at det foreliggeren varig skade eller sykdom,påpeker Wangestad.Han har liten tro på at Høyesterettslipper inn en eventuell anke fraforsikringsselskapet.Flertallet i Kjønstad-utvalget haruttalt at objektive funn av hjerneskadeikke er et vilkår for diagnosenløsemiddelskade.«Der arbeidstakeren bare harsubjektive symptomer, men derdisse eksempelvis samsvarer meddet som erfaringsvis rapporteresved løsemiddelskader, er kravettil «sykdom» i annet ledd oppfylt.Det er ikke nødvendig at detforeligger objektivisert sykdom iform av nevropsykologisk påvisthjerneskade (encephalopathi)»,sier utvalget som også er sitert avlagmannsretten.Løsning kryssord- Vi er veldig klare i vår uttalelserundt dette, og lagmannsretten harsitert oss riktig i denne dommen,sier Asbjørn Kjønstad.Paradoksalt nok var GjensidigeForsikring også representert idette Yrkesskadeutvalget. Selskapetsrepresentant, Olaf Løberg, varogså blant flertallet som mener atman kan få godkjent løsemiddelskade,uten at det foreligger medisinskefunn på hjerneskade.- Vi er nok uenig med utvalget idette spørsmålet, sier Ulla Wangestadi Gjensidige Forsikring.Kilde: Dagbladet ved Asle Hansen- Riktig domJusprofessor Asbjørn Kjønstadved Universitetet i Oslo er regnetsom landets fremste ekspert påtrygdelovgivningen. Han ledetdet regjeringsoppnevnte Yrkesskadeutvalget,også kalt Kjønstad-utvalget,som har sett påhvordan yrkesskadesystemet børorganiseres for å møte framtidasutfordringer.- Dommen i Borgarting lagmannsretter en riktig dom, og slik setter det ikke noe oppsiktsvekkendeved den. Kravene til medisinskuførhet er juridiske og ikke medisinske,påpeker Kjønstad.Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no25

Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre uti kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen til åtrenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen. Pågrunn av halveringstiden blir organiske løsemidler lagret ikroppens fettvev og kan forvolde skade i hjerne og nervecellene.På grunn av sine kjemiske egenskaper kan deover tid skade sentralnervesystemet. De kan også skadeslimhinner og indre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bilbransjen,f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass,kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier,lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanaterfrigjøres ved oppvarming. Dette er spesielt aktuelt vedsveising og annet mekanisk arbeid som utvikler varmeog som foretas på lakkerte og andre behandlete flater.Det har lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kanmedføre akutte og kroniske helseskader, som for eksempellunge- og hudsykdommer. Nyere forskning har vist atdette problemet sannsynligvis er mye mer omfattendeenn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS.Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerermed sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv imeget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativtofte sammen med andre helseskader, som for eksempelløsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til bruk avhelseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser forfamilien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjonog kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastningerfor alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig at depårørende, sammen med den skadde, blir informert omhva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskadeinnebærer, hvorfor den skadde har endret personlighetog hvordan en best skal takle en vanskelig familiærsituasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilrettelegge foren større forståelse og kunnskap omkring denne problematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanlig at denskadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som mårepresentere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelleog øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2008Kr 300,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 150,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no27

ISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOBSyndrom - Mars 2008 www.alfnorge.no28A.L.Fs lokallag og kontaktpersonerAkershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noLagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FKontakt: Bjørn-Erik ReiersenMarienlund 21 B, 9511 AltaMobil: 91 55 76 00E-post: reiersen@hoved.netHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordaland lag av A.L.FLeder Fred Gunnar EideHylkjebakken 12, 5109 HylkjeTelefon: 55 24 88 24Mobil: 99 35 88 86E-post: fgu-eide@online.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordland lag av A.L.FKontakt: Haldor SolhaugBurmaveien 21, 8640 HemnesbergetTelefon: 75 19 31 39Mobil: 91 68 40 59Kontakt: Karl GrønningsæterTjønnvegen 3, 8610 Mo i RanaTelefon: 75 13 10 94Mobil: 90 94 21 06Nord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Svein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noOppland lag av A.L.FLeder Jan BakkenÅveitbakken 1 A, 2609 LillehammerTelefon: 61 25 48 75Mobil: 92 03 41 53E-post: ja-torb@online.noOslo lag av A.L.FLeder Geir WernerNorderhovgt. 34 B, 0654 OsloMobil: 92 82 06 75E-post: alfoslo@nhf.noOslo lag avd. OffshoreLeder Sigmund AvenPostboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon: 24 10 25 35Mobil leder: 41 02 72 27Mobil nestleder: 91 13 19 69E-post: alfoffshore@nhf.nosigmundaven@gmail.comjan.bik@c2i.netRogaland lag av A.L.FNHF SørvestKokstadveien 46 B, 5257 KokstadTelefon: 55 11 99 50E-post: nhf.soervest@nhf.noSogn og FjordaneKontakt: Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Unni JensenBjørnebyv.19 A, 7025 TrondheimTelefon/-faks 72 55 98 01E-post: u_jensen@c2i.netTelemark lag av A.L.FLeder John AndrénPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Tormod HansenHans Nilsens vei 19, 9020 TromsdalenTelefon: 77 63 51 05Mobil: 41 55 15 00E-post: annsylvi@frisurf.noVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@frisurf.noVestfold lag av A.L.FNHF Oslofjord VestTollbugt. 115, 3041 DrammenTelefon: 32 88 29 29Telefaks: 32 88 29 20E-post: nhf.oslofjordvest@nhf.noØstfold lag av A.L.FNHF ØstHolteveien 5, 1400 SkiTelefon: 64 87 88 44Telefaks: 64 87 88 49E-post: nhf.oest@nhf.noA.L.F Internasjonal, SpaniaRune BergmannApartado 12203581 Alfaz PlayaAlicanteSpaniaTelefon: 0034 - 965878742E-post: runebergmann@yahoo.com