Eksempel på hjorteviltplan for elg (Kongsvinger ... - Naturdata AS

Foto: Kjell Skarabergetutgjør en potensielt stor trafikkrisiko nården krysser eller oppholder seg på veg ogjernbane. Ved dagens bestandstetthet utgjørantallet trafikkdrepte elg om lag 5-6 % avjaktuttaket i Norge, men vesentlig mye merenn dette i områder med mye trafikk. I slikeområder kan trafikkulykker ha en vesentligeffekt på elgens bestandsutvikling i tilleggtil å utgjøre et trafikksikkerhetsproblem.Fordi antallet elg-trafikkulykker synes åforholde seg proporsjonalt til antallet elgi et område, vil forvaltningens valg avavskytning påvirke antallet trafikkulykker.Også varierende snødybde, temperatur ogtrafikkvolum påvirker antallet elgpåkjørsler,men disse faktorene kan i liten grad påvirkesav forvaltningsmyndighetene. Enkelteulykkesdempende tiltak har vist seg å haen effekt (eks. viltgjerder) og kan benyttessom et forvaltningstiltak der regulering avbestandstettheten er lite ønskelig.3.1.3 Elg og rovdyrI tillegg til trafikkulykker kan predasjon fraulv og bjørn påvirke bestandsveksten avelg. Ved dagens rovdyrtettheter vil effektenvære minimal utenfor typiske kjerneområder.Undersøkelser i Sverige der bestanden avbjørn er vesentlig større enn i Norge, viserat bjørn kan ta 10 – 20 % av den totalekalveproduksjonen. Tilsvarende kan ulvforsyne seg av mye elg innefor ulverevir.Fordi dette uttaket kommer i tillegg tiljaktuttaket, vil forvaltningen måtte reduserekvotene innefor ulverevir for å holde densamme vinterbestanden. Spesielt i områdermed lav tetthet og tilvekst av elg kan ulvenfortære en relativt stor andel av den årligekalveproduksjonen. I slike områder kan detvære nødvendig å øke vinterbestanden av elgvesentlig hvis en ønsker et høstbart overskudd.3.1.4 Betydningen av jaktJakta er den viktigste dødelighetsårsaken forelg i Norge, og jakt er den eneste effektivemetoden vi har til å regulere elgbestandenved tettheter under den økologiskebæreevnen. Ved å variere jakttrykket kanvi øke og senke tettheten og indirektepåvirke beitetrykket, antall trafikkulykker,slaktevekter og kyrnes fruktbarhet. I tilleggkan vi via selektiv jakt påvirke bestandenskjønns- og alderssammensetning, og indirekteproduktiviteten i elgbestanden.Velger vi å skyte en høy andel okser får vibestander med høy andel kyr, som fører til høykalveproduksjon i forhold til vinterbestanden. Idet minste vil dette være tilfelle inntil andelenokser i bestanden blir for lav til at alle kyrneblir bedekt. Ved redusert avskytning av kyrvil elgkyrne også leve lengre, noe som økersannsynligheten for at de når høyproduktivalder (5-13 år). Ulempen med en slik strategi erat andel og alder på okser i bestanden synker.Dette gir få muligheter til å se og felle voksneokser og kan på sikt ha uheldige økologiske oggenetiske konsekvenser.Også selektiv avskytning av forskjelligealdersklasser kan påvirke bestandstilvekstenog jaktuttaket. Om jakta fokuseres mot yngredyr (kalv, åring) vil vi i mindre grad påvirkefruktbarheten i bestanden mellom år enn hvasom er tilfelle om jakta fokuseres på eldreproduktive kyr. Ved bruk av en slik strategikan det dessuten felles flere dyr ved en gittvinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre5