Eksempel pÃ¥ hjorteviltplan for elg (Kongsvinger ... - Naturdata AS

More documents

Recommendations

Info

6dyr. Motsatt viser modellberegninger at uttaketav kjøtt kan økes hvis avskytningen fokuseresmot eldre dyr. Som for kjønnsselektivt uttaker det imidlertid økologiske og genetiskebetenkeligheter ved å velge svært ekstremeavskytningsprofiler, dvs. avskytning som avvikermye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur.3.2 Valg av elgbestandElgbestanden i et område er et produktav lokale ønsker, forvaltningsevne ogbiologiske føringer. Bestandstetthet,struktur og avskytning er i dag gjenstandfor politiske valg på kommunenivå, noesom sikrer stor grad av lokal medvirkning.Avhengig av at forvaltningen makter åetterleve de politiske ønskene vil valgene ineste omgang ha konsekvenser for elgensbestandskondisjon, samt konsekvenser forandre samfunnsinteresser. Om en velger høybestandstetthet i forhold til den økologiskebæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk oglavere bestandskondisjon enn om den ønskedetettheten er lav. Høy tetthet vil samtidig føretil mange observasjoner av elg og relativthøyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes somattraktivt av jaktinteressene.I likhet med annen ressursforvaltning erdet imidlertid viktig at man ser elgen i etsamfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil økesannsynligheten for skader på kommersiellskog og høye tettheter øker risikoen for elgtrafikkulykker.Høye tettheter av elg kanogså føre til flere problemindivider, eks. elgsom forviller seg inn blant bebyggelsen,og mer intensiv elgjakt kan oppfattesnegativt av andre friluftslivsutøvere. Valg avbestandstetthet og struktur har også estetiskekonsekvenser. Mange har glede av å observereelg i naturen, men kanskje ikke i samme gradhvis bestanden bærer preg av svært ensidigforvaltning (eks. ekstrem kjønnsstruktur).4. Overvåkingsmetoder,styringsverktøy ogforvaltningsmålFor å forvalte elgstammen på en godmåte er det viktig å benytte tilgjengeligeovervåkingsmetoder og forvaltningsverktøy,samt å sette realistiske forvaltningsmål.4.1 Overvåkingsmetoder ogmålparametreOvervåkingsmetodene kan grovt deles i trekategorier avhengig av hvilke parametre de hartil hensikt å overvåke:1) Bestandstetthet, avgang og struktur2) Bestandskondisjon3) Beiteforhold og skogskaderI tillegg er det naturlig at også forhold somomhandler selve jaktutøvelsen registreres ogovervåkes.4.1.1 Bestandstetthet, avgang og strukturI Norge er det vanligst å benytte endringer ijaktuttak og antall elg sett pr. jegerdagsverk(observasjonsraten) som mål på endringeri bestandstetthet. Av disse er endringer iobservasjonsraten det mest presise målet påendringer i tetthet da denne er uavhengigav jaktkvote og i tillegg avpasses i forholdtil innsatsen (antall jegerdagsverk). Enforutsetning er at antallet observasjoner (>500) og antallet jaktdagsverk er relativt høyt (>1000). Jaktuttaket gir dessuten ofte et forsinketspeilbilde av bestandstettheten fordi det erjakta som skaper bestandsendringene. Detbetyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to åretter at bestanden har begynt å synke (det erderfor bestanden synker) og tilsvarende forblilavt i ett til to år etter at bestanden har begyntå øke (det er derfor bestanden øker).Også utviklingen i antall elg drept i trafikkenkan benyttes som et grovt mål på utviklingeni bestandstettheten, men denne indeksen ersvært følsom for variasjon i klima. I snørikevintre vil ofte en større andel av bestandendrepes i trafikken enn i snøfattige vintre.Jaktuttak, observasjonsraten og antallelg drept i trafikken avspeiler de relativeendringene, men ikke det faktiske antallet dyri bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellingerkan benyttes for å få oversikt over det totaleantallet dyr på vinteren, men disse metodeneer ressurskrevende og dessuten beheftet medandre typer usikkerhet.En annen måte å få et grovt mål påvinterbestanden (VB) er å benytte følgendeformel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA), hvor JU erjaktuttaket, KA er den observerte kalveandelenog NDR er den naturlige dødelighetsraten ibestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 0,05
(5 %) i norske bestander, men kan værehøyere i områder med høy trafikkbelastning ogrovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimatpå vinterbestanden så lenge bestanden vedestimeringstidspunktet er relativt stabil (settelg pr. jegerdagsverk endrer seg lite mellom år)og andelen kalv som observeres ikke avvikermye fra andelen kalv som felles. For å redusereinnflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDRvære gjennomsnittet fra de tre siste årene.I tillegg til endringer i det absolutte antalleter det vanlig å overvåke kjønns- ogaldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elgmaterialetog for elg drept i trafikken. Slikinformasjon kan være avgjørende for åforstå endringene i bestandstettheten og erdessuten viktige styringsverktøy (kjønns- ogaldersspesifikke kvoter). Felte elg rapporteresi dag som kalv, åringsdyr og eldre for beggekjønn og bør overvåkes på samme nivå. Detsamme er tilfelle med elg drept i trafikken.Tilsvarende bør en holde en oversikt overendringene i andel observerte kalv av allekjente dyr, samt antall kyr observert pr. okse.4.1.2 BestandskondisjonenEndringer i bestandskondisjonen overvåkes bestved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv ogåringsdyr (splittet på kjønn), samt utviklingen ikalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene børregistreres fra så mange dyr som mulig og fraalle delområder av kommunen.Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer iandel kyr med kalv ((kalv1+kalv2) /(kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr.kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disseratene multipliseres med hverandre får viantall kalv pr. ku. I områder der fordelingav kalv og kyr i avskytningen varierer litemellom år vil disse ratene gi et godt bilde påendringen i kalverekruttering. Motsatt vil storvariasjon i antall kalv skutt pr. ku medføre myefeilvariasjon i ratene mellom år, særlig andel kyrmed kalv.Både slaktevekter og kalverekrutteringsratenevil endre seg i takt med endrede levebetingelser.Til forskjell fra bestandstettheten, somresponderer spontant på endringer i jakttrykk,vil imidlertid bestandskondisjonen ofterespondere med en tidsforsinkelse på endringeri levebetingelser (eks. bestandstetthet). Imange deler av landet med tidligere høy tettheter bestandskondisjonen fortsatt lav selv 5-10Foto: Paal Øieren Foto: Øivind Winger7
Page 1 and 2: HjorteviltplanKongsvinger kommuneEL
Page 3 and 4: 1. AvtaleparterDenne Hjorteviltplan
Page 5: Foto: Kjell Skarabergetutgjør en p
Page 10 and 11: med bestandstettheten målt som set
Page 12 and 13: 5.8 Andre forholdKongsvinger kommun
Page 14 and 15: som for eksempel siktrydding etc. f
Page 16: Viktige datoer å forholde seg til:

Eksempel pÃ¥ hjorteviltplan for elg (Kongsvinger ... - Naturdata AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?