Syndrom nr. 1-2010 - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no2SyndromMedlemsblad for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)Besøksadresse:Schweigaards gate 12Postadresse:Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 24 10 24 00 / 25 36Telefaks 24 10 24 99E-post helseskader@nhf.noKontaktperson i NHF:Ellen TrondsenA.L.Fs internettside: www.alfnorge.noAnsvarlig redaktør: A.L.Fs hovedstyreLayout: Torill OlderTrykk: Bryne Stavanger Offset ASForsidefoto: Øystein IndergårdA.L.Fs hovedstyre:Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73Telefaks 38 26 55 62E-post: kr-hil@online.noNestleder:Geir WernerNorderhovgt. 34, 0654 OsloMobil 92 82 06 75E-post: oslogolf@yahoo.noStyremedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72Telefaks 71 26 50 82E-post: frode@alfnorge.noJens Olav SolliGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noØystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon 55 10 70 35 / Mobil 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netVaramedlemmer:Marit RokkonesMariannestien 2 , 7105 StatsbygdTelefon 73 85 22 55 / Mobil 90 56 97 18E-post: marokko@online.noJan Bjørn IsaachsnVolkedalsv. 43, 4513 MandalTelefon 38 26 25 87 / Mobil 99 26 25 87E-post: jbi@vabb.noArild SolvangNeskilen, 4815 SalterødTelefon 37 03 06 81 / Mobil 97 59 70 66E-post: arildsol@live.noJan Terje Biktjørn4480 KvinesdalTelefon 38 35 45 65E-post: jan.bik@c2i.netJan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandTelefon 37 27 16 47 / Mobil 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noInnholdKasteballavtalen 5Hva er kjemikalier? 6Veiledningshjørnet 8Problemene med å få yrkesskade for offshoregruppen 10Smednes Trivselsgård 14Takras 16Mange sjøfolk utsatt for yrkessykdommer 18Nytt fra lokallagene 20Likemannsbåten 25Vitaminer og mineraler 26Grasrotandelen 29Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådetØkonomi og administrativt ansvarStyremedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteenStyremedlem Øystein HauglandLeder A.L.F Offshore Ekofisk RessursgruppeVaramedlem Jan Bjørn IsaachsenVeiledning og forebyggendeVaramedlem Jan Terje BiktjørnHelsesituasjon for offshoreansatteog forebyggendeA.L.Fs hovedstyreNestleder Geir WernerMedlem av fagrådetMedia- og prosjektansvarligStyremedlem Jens Olav SolliLokallagskontaktVaramedlem Marit RokkonesPårørendekontaktVaramedlem Arild SolvangVaramedlem Jan Erik TandbergMåling, data, forebyggende ogeksponeringsforhold for offshoreansatte

Lederen har ordetNy organisasjonsmodellVinteren har i skrivende stundfestet et solid grep på hele vårtMen dette medfører også at vi måsørge for at vår administrasjon er iLars Kristian Hillelangstrakte land, og det er langt istand til fullt ut å ivareta alle sidermellom hver gang vi opplever envinter hvor det er kaldere på Sørlandetenn i Finnmark og at vi harsett varmegradene på værkartenepoppe opp på de mest uventedeav foreningens drift, og i dennesammenheng har vi søkt om bistandfra NHFs ”Rett frem”-prosjektinnen organisasjonsutvikling.frem til en videre behandling av vårhenvendelse til NHF og videre innspillfra våre medlemmer i sakensanledning.steder.For oss på Sørlandet er det uvantmed under 10 kuldegrader overtid. Med havisen liggende opp motvåre badestrender er det jo ganskespesielt, men vi tilpasser oss detVi har derfor søkt NHF om etprøveprosjekt hvor vi søker om atNHF tar en større del av den finansielleog administrative delen avarbeidet i A.L.F på en slik måte atvi blir i stand til å beholde våre innarbeideteprodukter som SyndromVi skal nå også legge programmetfor 2010 innen veiledning. Det erderfor viktig for veiledningsutvalgetat det kommer ønsker om kurs ogdirekte veiledningsbesøk for inneværendeår fra våre fylkeslag.meste, og tar lite skade av det somskjer.Også innen A.L.F er vi inne i enog vår hjemmeside på internett. Påden måten blir vi i stand til å økevår kursvirksomhet innen Veiledning,drive mer informasjonsarbeidMed håp om god fremdrift innenA.L.F i 2010 og snarlig stigendetemperatur for de fleste av oss.periode som kan medføre bådeutad om arbeidsmiljøskader ogstore tilpasninger og utfordringer.årsaker til disse.Som kjent vedtok årsmøtet i A.L.FFørst og fremst må bli enda bedrei 2009 en ny organisasjonsmodellhvor hovedtrekket var å redusereantall medlemmer i hovedstyret fra5 til tre medlemmer.på alle former for veiledning ogtilbud i denne sammenheng overforvåre medlemmer.Materiellfristerfor Syndrom i 2010Bakgrunnen for dette vedtaketvar et klart ønske om å styrke vårøkonomi i forhold til å kunne ytemaksimalt for våre medlemmer.Det er dyrt å operere med et stortstyre og vi ønsker å spare mestmulig penger for å være i stand tilogså i fremtiden å beholde og økeveiledningstilbudet for alle.Forslaget ble lagt frem for Hovedstyreti 2008, det ble lagt frem ogvedtatt av årsmøtet i 2009, inklusiveat det ble valgt et styre som skalarbeide med å tilpasse tilretteleggingenav ny organisasjonsordningfrem til årsmøtet i 2011.Vi har i hovedstyret fulgt opp denvedtatte fremdriftsmodellen gjennomovennevnte, og jeg ser nåNr. 1 - utgivelse uke 10Materiellfrist: 5. februarNr. 2 - utgivelse uke 25Materiellfrist: 21. maiNr. 3 - utgivelse uke 39Materiellfrist: 27. augustNr. 4 - utgivelse uke 51Materiellfrist: 19. november3Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no

Fra redaksjonenFattigfolkEn dag tok faren i en rik ogvelstående familie sønnen medseg på en tur ut på landet medden hensikt å vise ham hvordanfattigfolk levde. De bodde noendager på en gård hos en familiesom måtte anses for å væresvært fattige.På turen hjem spurte faren sønnen:Hvordan likte du turen?Det var kjempeflott far.Så du nå hvordan fattigfolk lever,spurte faren.Å ja, svarte sønnen.Så si meg, hva lærte du av denneturen, spurte faren.Sønnen svarte: Jeg så at vi haren hund og de hadde fire. Vi haret badebasseng som rekker borttil midten av hagen vår, mens dehar en endeløs elv. Vi har imponerendesmå lanterner i hagenvår, mens de har en hel stjernehimmelom natten. Gårdsrommetforan huset vårt når framtil inngangsporten mens deresstrakte seg helt til horisonten.Vi har et lite stykke land å bopå, de har marker som strakteseg bortenfor synsranden. Vi hartjenere til å servere oss, mensde serverte andre. Vi må kjøpematen vår, de høster sin egen.Vi har høye murer rundt eiendommenvår for å beskytte oss,mens de har venner som beskytterdem.Guttens far var helt målløs.Så la sønnen til: Takk far for atdu viste meg hvor fattige vi er...Er ikke perspektiv en vidunderligting? Det får deg til å undrespå hva som ville hende hvis viFrode Steen Gunstensenalle takket for alt som vi haristedenfor å bekymre oss for detsom vi ikke har.Sett pris på hver enkelt ting somdu har, spesielt venner!Livet er for kort og venner kanvi aldri ha for mange av...Dette er et stykke som stoi Menighetsbladet i Halden(julenr. 2009)Av ukjent forfatteradvokatfirmaetjudicium daNils e. taNgedal • guNNar Næss • Helge PosNerlasse solberg • WeNcHe aa. svoreN • Hilde skaremedlemmer av deN Norske advokatforeNiNgSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.noAdvokatfirmaet Judicium DA har god ekspertise innen fagområdenepersonskade, erstatningsrett, forsikringsrett og yrkesskade.Advokat Wenche Aa. Svoren har gjennom flere års erfaring, bådefra forsikringsselskap og som advokat, opparbeidet seg engod kompetanse innen disse fagfeltene.For en uforpliktende førstekonsultasjon – kontakt Wenche Aa. Svoren påe-post: svoren@judicium.no eller på telefon 55 21 01 50/93 48 01 87.Strandgaten 1, Postboks 764 Sentrum5807 BERGENTlf. 55 21 01 50E-post: advokat@judicium.no Faks 55 21 01 994

KasteballavtalenAv Hasse BenbergAdvokat i Advokatfirmaet Nidaros DAKasteballavtalen er en avtale mellom alle de storeforsikringsselskapene og Yrkesskadeforsikringsforeningen,om regulering av yrkessykdommerhvor det er uklart hvilket forsikringsselskap somhar forsikringsdekning på konstateringstidspunktet.Avtalen pålegger forsikringsselskapene en delplikter og regulerer administrative forhold, som enskadelidt bør kjenne til.Aktuell blir avtalen når konstateringstidspunktetkan omfattes av to eller flere selskapers ansvarstid,uten at dette er mulig å avklare. I tillegg vil avtalenvære aktuell hvor konstateringstidspunktet blir satttil forskjellig tidspunkt, avhengig av om yrkesskadeforsikringsloven(YFL) § 5 eller § 21 legges tilgrunn. Kort fortalt kan det oppstå forskjeller ved atden ene bestemmelsen legger et objektivt tidspunkttil grunn, mens den andre vil være avhengig avsubjektive forhold på den skadelidtes side.I praksis kan forskjellen i lovens definisjon av konstateringstidspunktbety at man ved vurderingenav hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig, kankomme til at konstateringstidspunktet settes til endato før lovens ikrafttredelse. Den skadelidte kanderimot etter YFL § 21 sies å ha fått sykdommenkonstatert etter lovens ikrafttredelse. I slike tilfellervil Yrkesskadeforsikringsforeningen kunne bli ansvarligfor erstatningsutmålingen og måtte behandlesaken som et ordinært forsikringsselskap.Når et forsikringsselskap avviser ansvar som følgeav at konstateringstidspunktet faller utenfor forsikringstiden,plikter det å informere om mulighetentil å bringe saken inn for Yrkesskadeforsikringsforeningen.Den skadelidte kan også kreve at sakenoverføres til Yrkesskadeforsikringsforeningen,dersom ingen selskap erkjenner ansvar.Avtalen sier ingenting om konsekvensene av atforsikringsselskapene ikke overholder informasjonsplikten.Det vil imidlertid vanskelig kunnehevdes at en skadelidt taper rettigheter, for eksempelsom en følge av foreldelse, hvis frister oversittessom en følge av at informasjonsplikten ikkeoverholdes.Selv om avtalen regulerer administrative forholdpå et område preget av såkalt ”finjuss”, er detklart at avtalen i praksis styrker den skadelidtesposisjon. I stedet for å bli en ”kasteball” mellomselskap som avviser ansvar, vil den skadelidte fåsaken behandlet, mens problemet med å finne denansvarlige flyttes over på skadevoldersiden.Det er derfor viktig at en skadelidt kjenner til avtalen,hvis vedkommende blir møtt med at konstateringstidspunktetfaller utenfor et forsikringsselskapsansvarsperiode.Følg med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no5Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no

Hva er kjemikalier?Kilde: ArbeidstilsynetKjemi er vitenskapen om stoffeneseller kjemikalienes egenskaper,sammensetting og reaksjoner.Kjemikalier er:• Grunnstoff• Kjemiske forbindelser - etstoff med en bestemt form avto eller flere grunnstoffer.• Blandinger av grunnstoffereller kjemiske forbindelser.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no6Kjemikalier forekommer i naturligtilstand eller de kan væreindustrielt fremstilt.Regelverket omfatter kjemikaliersom brukes eller frigjøres,ved enhver arbeidsoperasjon,uavhengig av om fremstillingener tilsiktet eller ikke, og uavhengigav om kjemikaliene ertilgjengelige på markedet ellerikke.HelsefareKjemikalier kan utgjøre en farefor arbeidstakers sikkerhet oghelse. Man kan bli eksponertfor kjemikalier ved innånding,gjennom huden, eller ved svelging.Hva som er faren beror påkjemikaliens egenskap, hvordanog hvor lenge man har blitteksponert. Kjemikalier kan væreetsende, giftige, arvestoffskadelige,reproduksjonsskadelige,allergifremkallende og irriterende,og noen kjemikalier kanfremkalle eller øke hyppighetenav kreft.Administrative normerog grenseverdierMange arbeidstakere er utsattfor eksponering for farlige kjemikalieri sitt arbeid. Arbeidstilsynetsetter øvre grenser forhvor mye en arbeidstager kanutsettes for av enkelte stoffer iløpet av en 8 timers arbeidsdag.Disse grensene kalles for administrativenormer, og utgjøren viktig premiss for risikovurderingersom virksomheten erforpliktet til å gjennomføre.Administrativ norm er anbefaltmaksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonenav etkjemisk stoff i pustesonen til enarbeidstaker, som regel for en8-timers periode.De administrative normene forforurensning i arbeidsatmosfæreer satt til bruk ved vurderingav arbeidsmiljøstandardenpå arbeidsplasser der lufta erforurenset med kjemiske stoffer.Normene blir satt ut fra teknis-ke, økonomiske og medisinskevurderinger. Selv om normeneblir overholdt, er en derfor ikkesikret at det ikke kan oppstå helseskadereller ubehag.Grenseverdi er en bindendemaksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonenavet kjemisk stoff i pustesonen tilen arbeidstaker, i forhold til enfastsatt referanseperiode.RisikovurderingGjennom risikovurdering skalvirksomheten kartlegge og dokumenteremengde og bruk avkjemikalier, og vurdere enhverrisiko for arbeidstakernes helseog sikkerhet forbundet meddisse.Ved hjelp av risikovurdering ogtiltak kan man utøve forsiktighetved bruk av kjemikalier.Risikovurderingen bør ta hensyntil:• Kjemikalienes farlige egenskaper

• Leverandørens informasjonom risiko for helse, miljø ogsikkerhet• Forholdene på arbeidsplassender kjemikaliene forekommer• Mengden og bruksmåten avkjemikalier• Om arbeidsprosessene ogarbeidsutstyret er hensiktsmessig• Antall arbeidstakere somantas å bli eksponert• Eksponeringens type, nivå,varighet, hyppighet og eksponeringsveier• Grenseverdier og administrativenormer• Effekten av iverksatte ogplanlagte forebyggende tiltak• Konklusjoner fra gjennomførtehelseundersøkelser,skader, sykdommer, arbeidsulykkerog tilløp til slikeulykker.Arbeidsgiver skal iverksettenødvendige tiltak på bakgrunnav helse- og sikkerhetsrisikoersom fremkommer av risikovurderingen.Arbeidsgiver skal bl.a. sørge forat helse- og sikkerhetsrisiko somer forårsaket av farlige kjemikalierfjernes eller reduseres til etfullt forsvarlig nivå.Dersom disse tiltakene ikke ertilstrekkelige, skal arbeidsgiversørge for å fjerne eller redusererisikoen til et fullt forsvarlignivå ved å iverksette tiltakfor eksempel utforme egnedearbeidsprosesser og rutiner forteknisk kontroll, benytte hensiktsmessigutstyr og materialer,iverksette vernetiltak ved risikokilden,iverksette personligevernetiltak og tildele personligverneutstyr.Krav til vern mot kjemikalierKjemikalieforskriften stillerstrenge krav om at arbeidsgiverog enkeltmannsforetak skalskaffe seg fullstendig oversiktover hvilke kjemikalier sombrukes i bedriften, og hvordankjemikaliene skal håndteres forat arbeidsmiljøet skal være fulltforsvarlig. Forskriften gir reglerom å kartlegge og dokumentereforekomsten av kjemikalier, vurdererisiko for helseskader vedeksponering for kjemikalier, ogom at det skal settes i verk nødvendigetiltak for å fjerne ellerredusere risikoen.Viktige generelle krav:• Kartlegging og risikovurdering• Utforming og tilretteleggingav arbeidsplassen og utstyret• Informasjon og opplæring• Merking av kjemikalier• Erstatning av farlige kjemikalier• Begrensning av eksponeringfor kjemikalier• Begrensning av mengder avkjemikalier• Oppbevaring av farligekjemikalier• Iverksettelse av hygiene- ogrenholdstiltak• Teknisk kontroll• Kollektive vernetiltak somventilasjon• Personlige vernetiltak somtildeling av personlig verneutstyr• Krav om helseundersøkelseog omplassering• Måling av forurensning i arbeidsatmosfærenog iverksettelseav tiltak ved overskridelseav norm/grenseverdiPersonlig verneutstyr skal barebrukes dersom risiko for skaderpå liv og helse hos arbeidstakerenikke kan unngås på annenmåte. Personlig verneutstyrer ingen fullgod erstatning forandre vernetiltak, og skal ikkevære en permanent løsning på etarbeidsmiljøproblem.Farlige kjemikalier skal ikkebrukes dersom de kan erstattesmed kjemikalier eller prosessersom ikke er farlige eller somer mindre farlige for arbeidstakerne.Arbeidstakerregister forkreftfremkallende stofferArbeidsgiver skal sørge for atdet føres register over arbeidstakeresom i henhold til risikovurderingener eksponert forkreftfremkallende eller arvestoffskadeligekjemikalier, samtarbeidstakere som arbeider medbly og blyforbindelser.Registeret skal inneholde navn,fødselsnummer, stilling og arbeidsstedog opplysninger omhvilke farlige kjemiske stofferarbeidstakeren eksponeres for,hvordan og i hvilke konsentrasjonereksponeringen forekommer,og tidspunkt og varighetfor eksponeringen. Registeretskal bare inneholde disse opplysningene.7Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no

Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no8VeiledningshjørnetAv Jan Bjørn IsaachsenVeiledningsansvarlig A.L.FØnsker LO på banen- varierende kunnskaper i NAVSom leder for A.L.Fs Veiledningstjenestefår jeg en ganskegod oversikt over hvor skoentrykker i forbindelse med våremedlemmers møte med offentligemyndigheter, utredningsinstitusjonerog selvsagt forsikringsselskapene.I tillegg ser jeg nok også hvilkebehov som melder seg, spesielti forbindelse med den totaleutredning ved mistanke om løsemiddelskader,og jeg vasser ifortvilelser som følge av dette.Det er mange områder som mankan ta tak i når det gjelder menneskermed alvorlige yrkessykdommerpå grunn av arbeidsmiljøskader,og noe av det somforundrer meg mest er det totalefraværet av hjelp og interessefra LO eller Landsorganisasjoneni Norge for våre medlemmer.Flesteparten av våre medlemmersom er skadet i sitt yrkesliv harvært medlemmer av LO eller inoen tilfeller andre arbeidstagerorganisasjoner.De har betaltsin kontingent og de har stått påmed gratisarbeid innen tillitsmannsapparatet,men da de selvtrengte hjelp var døra stengt.I en del tilfeller føler våre medlemmerat de er blitt direktemotarbeidet av deler av LOorganisasjonen.Det er jo helt utrolig at en organisasjonpå denne størrelse ikkestiller opp for sine medlemmernår de virkelig trenger det, ogdet er ikke minst som et slag iansiktet på gamle og trofastemedlemmer og gratisarbeidendetillitsvalgte.Jeg slo opp på LOs hjemmesiderfor å finne noe om dette tema ogfant følgende:ArbeidslivLO arbeider for et trygt ogvelorganisert arbeidsliv. Det eren sentral oppgave å kjempefor at lov og avtaleverk fortsattivaretar rettigheter og fungererforebyggende og helsefremmende.Dagens arbeidsmiljølovmå styrkes.Jeg kan trygt si at dette ikke ernoe våre medlemmer har opplevd,men selv om jeg treffersvært mange av våre medlemmermed store problemer i sinesaker, så treffer jeg selvsagt ikkealle, og jeg vil derfor henstilletil de av våre medlemmer somføler at de har fått god hjelp isine saker av LO – om å ta kontaktmed meg og berette om hvade har opplevd.På lokalplanet har A.L.F somorganisasjon hatt et greit samarbeidmed en del lokalforeninger,men hovedproblemet er atnår ikke sentralorganisasjonenviser noen interesse eller har tattinitiativ i denne sammenhengså har ikke lokale foreninger ogrepresentanter verken mandateller kunnskap om hvordan slikesaker skal takles.Et hederlig unntak i denne sammenhenger fagforbundet SAFEeller Sammenslutningen AvFagorganiserte i Energi sektoren,som har vist både interesseog velvilje til vårt arbeid, ogikke minst sett nytteverdien avvårt arbeid også for deres medlemmer.At ikke LO har sett at de har enplikt til å støtte sine medlemmersom har fått ødelagt helsen oglivet, i arbeid med bygging avvelferdssamfunnet, er for megen gåte.I hvert fall sett i lys av Riksrevisjonenstall i dok. 3:9 2001-2002 hvor 1300 dødsfall, 1,2millioner fraværsdager og 6850trygdetilfeller årlig kan relaterestil kjemikalier og helseskadeligestoffer i arbeidslivet.Det minste vi burde ha opplevdi denne sammenheng måttevære at LO hadde støttet vårtarbeid, og ikke minst benyttetseg av vårt veilednings- oginformasjonsarbeide i kampen

mot arbeidsmiljø sykdom ogskader i arbeidslivet.Vi kan bare håpe at LO etterhvert kommer på banen i dennesammenheng.En annen ting som forundrermeg en del er den nye norskevekstindustrien som er oppståtti kjølvannet av NAV-reformen– nemlig måling av restarbeidsevne.De ansatte i NAV har gått påkurs og har lært som en ledestjerneat: Det finnes ikkebegrensninger og problemer –bare muligheter.Et godt motto i seg selv men detbør ikke frata saksbehandlereevnen til å tenke selv, og å sepå hver ny sak som en enkeltsak,og ikke minst skaffe segkunnskaper om bakgrunnen forat mennesket som sitter foranskrivebordet, har en grunn for atde har havnet der de er.Restarbeidsevne er ofte vurdertut fra en prosentberegning, ogtar ikke høyde for at den eventuellerestarbeidsevnen som viselvsagt alle har, ikke er så enkelå omsette i praksis, den er avhengigav dagsformen til enhvertid, og dagsformen dukker oppmed svært ujevne mellomrom.en god del saksbehandlere medstor kunnskap om våre problemer.Også i utredningssammenhengforekommer det mange rare tenkemåterog fordommer. Kanskjenoe av det dummeste jeghar sett når det gjelder utredninger når en høyt utdannet spesialistlurer på om han vil vurderesaken i det hele tatt fordi hantror at klienten er ute etter erstatning.Man kan lure på hvordan etmenneske med denne innstillingeni det hele tatt har fått en slikjobb.Våre medlemmer ber ikke omerstatning, de ber om en lovfestetkompensasjon for en ødelagthelse og et ødelagt liv.Hadde samme spesialist fått sittliv og sin egen helse ødelagtpå egen arbeidsplass så tror jegfaktisk at vedkommende haddement at en økonomisk kompensasjonfor dette ville være på sinplass.Men også innen spesialisthelsetjenestenser vi at det finnes fagpersonersom er så dyktige at detør skrive en konkret diagnose utfra de funn de har gjort, og ikkeslik vi ofte har opplevd at spesialistenkan si med stor tyngde atdet ikke er en arbeidsmiljøskadesom ligger til grunn, men ikkekan si hva som da er årsaken tilvedkommendes helseproblemer.Men vi vil fortsette vårt arbeidinne ALF Veiledning og vi vilstadig bli flere veiledere og bedre.Ikke minst vil vi bli bedretil å gi informasjon både til våremedlemmer, til arbeidsplasseneog selvsagt til spesialisthelsetjenesten.AdvokateneDRANGEID • HANA • LØKENPersonskade • YrkesskadePasientskade • TrygdBred erfaring og gode resultaterI forbindelse med arbeidsmiljøskaderer jo også sterkt nedsatthukommelse, nedsatt læringsevneetc. et problem som ikkegjør oss spesielt attraktive i detprivate næringsliv og i hvert fallikke innen de bedrifter vi normaltkommer fra.Men heldigvis ser vi også at detpå Forvaltningsplan i NAV sitterTorget 8Postboks 223, 3251 LarvikTelefon 33 13 83 60Telefaks 33 13 83 68www.advokatdrangeid.noSVEIN DRANGEIDMobil 95 27 53 05post@advokatdrangeid.no9Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no

Problemene med å få yrkesskadeSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no10Av: Øystein HauglandLeder A.L.F Offshore EkofiskStore konsekvenserAv de som har arbeidet på Ekofiskfor ConocoPhillips er detmange som har fått hjerneskader,sår og utslett som væsker,periodevis blødninger fra allekroppsåpninger, lammelser,overhyppighet av kreft og mangehar dødd i altfor ung alder ogetterlatt seg kone og barn. Mangeer også forlatt av sin partner.Jeg har vært i kontakt med fleresom sitter i rullestol og brukergåstol. Disse skadene har igjenforårsaket psykiske problemersom igjen har forårsaket alkohol,pille- og narkomisbruk. Deter en hel del uteliggere i Stavangersom kommer fra oljebransjen.Etter det jeg nå harsett står det kanskje verre til formange kontraktøransatte.Badet i oljeDette er personer som, når deble ansatt, ble valgt ut blant defriskeste og mest resurssterkei sin gruppe. Jeg har personligsett hva disse ble utsatt for, utenverneutstyr med en vanlig kjeledressog bomullshansker somsugde til seg olje og kjemikalier.Det var som om de hadde badeti olje og kjemikalier. Enkelteganger ble det gitt blaffen i nødvendigutlufting før arbeidsoperasjonene,for å ha minstmulig produksjonstap. Etter atdette ble satt fokus på, må ennå bruke heldekkende drakt ogfrisklufts tilførsel. Hvorfor måen i dag ha alle disse beskyttelsestiltakenehvis det ikke er/var farlig?Lege avviste 9 av 10De fleste skadde er ikke i standtil å kreve den yrkesskadeerstatningende tilkommer. For detførste, vet de ikke hva som hargjort dem syke og for det andreer konsentrasjon og hukommelseså dårlig at de ikke er i standtil å sette opp en god nok yrkeshistorikk.Det er bare 3 prosentav fastlegene som melder fra omyrkessykdom. For enkelte er deten uoverstigelig hindring bare åfylle ut skjema til NAV. Mangeav de som har tatt kontakt medNAV og forsikringsselskapene,føler at de ikke orker alle rundenemed det de føler som trakassering,mange ganger usanneargumenter fra helsebyråkratietog forsikringsselskapene, og giropp underveis. Jeg kjenner tilflere tilfeller der den syke harholdt på i 10 til 15 år uten og nåfrem.Forsikringsselskapene brukerleger som vanligvis ikke ser denskadde. I 9 av 10 tilfeller harsamme lege avvist erstatningmed henvisning til alle muligegrunner, utenom yrket. Har densyke en eller annen plage somikke er med i listesykdommene,blir det gjerne avslag, selv omde skulle ha en eller flere av listesykdommene.I andre avslagblir det henvist til røyk og/elleralkohol. Det er bare de somhar noen til å hjelpe seg, ellerer i stand til å stå på, som fårkompensasjon for den livsvarigeskaden de er blitt påført. Derforer det mange som stryker med -før de når så langt. Spekulererde i at den syke skal gi oppeller dø?49 år og uføreVi i A.L.F Offshore har kontaktet675 personer om helsesituasjonentil den enkelte. I noengrupper er 100 % kontaktet.Den gruppen som er verst stilt erkranmekanikere. Av kranmekanikereer 59 % enten døde, sykeeller uføre. De måtte ut av jobbi en gjennomsnittsalder av 49 år.Når en sammenlikner disse medeksempt personell er det bare2 % frafall. Det eneste som erforskjellig for disse gruppene erarbeidsmiljøet.Plutselig sykeI dag er det bevist at noen trengerbare timers eksponering avenkelte kjemikalier/stoffer førde får helseskader. I TV programmetBrennpunkt så vi denhollandske inspektøren som varom bord i skipet, som tilslutthavnet i Sløvåg, fikk store sårog utslett på kroppen, etter åha vært om bord i noen timer.Jeg har sett tre av mine arbeidskammeratersom var telekommunikasjonsingeniører,somen skulle tro var utsatt for litentotal eksponering – plutselig blisyke og skadet for livet. Dettefaktum ser det ikke ut til at yrkesskade-avdelingene har fåttmed seg. Yrkesskadeavdelingenpå Haukeland tviholder på at enmå være eksponert i mer enn 10år, 8 timer per dag, for å få godkjenten yrkesskade. Da påstodde at de var snille. Det skulleha vært 12 til 14 år. Jeg hargått gjennom utredninger gjortpå Haukeland, til personer somhar vært eksponert for mangeforskjellige kjemikalier/stofferi over 20 – 40 år men bare fått

for offshoregruppenkjemikalier, uten at effekten avdette er vurdert opp mot arbeidstidenslengde eller nivå avluftforurensning. Ved utredningav løsemiddelskader er det inorske miljøer etablert en administrativpraksis hvor en benytterbegrepet ”løsemiddelår”.Godkjenning av eventuell hjerneskadeblir knyttet opp tilantall løsemiddelår. Det er ikkevitenskapelig belegg for dennepraksisen, som både ser bort frahudopptak, kortvarig høy eksponeringog unormal arbeidstid.Fra rap.: ”Kjemisk eksponeringpå norsk sokkel”.godkjent fra 3 til 7 år, og derforingen diagnose, yrkesskadetrygdog behandling. HaukelandYrkesskadeavdeling har ikke påsvart på forespørsel om hvordande beregner sine eksponeringsår,som det er ulike oppfatningerom i fagmiljøet.Løsemiddelår???Alle kjemiske grenseverdier erbygd på eksponering over en syvdagers syklus med til sammen40 timers arbeid - fem dagermed 8 timers arbeidsdag, og todager uten eksponering. I oljeindustrienkan eksponeringenordinært bli 168 timer i løpet avto uker, men i tillegg er det brukav overtid som gjør at det kankomme opp i 224 timer. Bortsettfra at offshorenormen er redusertmed en faktor på 0,6, er detikke tatt hensyn til den kompakteeksponeringen og nødvendigrestitusjon.Det er heller ikke kartlagt omdet er enkelte kjemikalier somtrenger særskilt vurdering.Mange yrkesgrupper er ogsåutsatt for mye hudkontakt medNekter å informereHaukeland Yrkesskadeavdelingsvarte i en mail, at de ikke villekomme på medlemsmøte ogorientere om hvilke tilbud helsevesenetkan gi den yrkesskadde,fordi de mente våre medlemmerhadde en økonomisk agenda.Skal ikke de få behandling forden skaden de har blitt påførtfordi de søker den fordelensom konstatert yrkesskadegir? Det er nå mange medlemmersom må søke behandlingfor millioner utenom helseveseneti Norge og utlandet, noen forå holde seg i live og noen for åfå et bedre liv.Bruker manualerEtter at A.L.F Offshore sattefokus på dette i 2005, må en idag iføre seg heldekkende verneutstyrog friskluftmaske for åutføre de samme arbeidsoperasjonersom tidligere ble utførtuten verneutstyr. I dag har deaSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no11

Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no12amanualer som påpeker hvor farligdisse kjemikaliene kan væreved hudkontakt og innånding.De som vasker arbeidstøyet harnå ekstra tillegg. De får nå ikkelenger vaske arbeidshansker pågrunn av at de etter vask ikkeer tette for kjemikaliene de skalbeskytte mot.Stor urettDet er ikke bare på Ekofisk dehar blitt syke – det har vært tilsvarendepå andre oljefelt. Detmå bli ordnet opp i den urettensom er begått, ved at det ikkeer gitt riktige opplysninger omeksponeringene, eller at opplysningerer blitt holdt tilbake slikat disse får den yrkesskaden detilkommer.Størst i verdenPå Ekofisktanken var det mangeganger ekstrem avgassing fraDoristanken, som igjen ble sugdinn i verksteder, kontorer ogkontrollrom. Det var enkelteganger slik at de som arbeidet iområdet ved ”friskluft”-inntakettil kontorer og kontrollrom -spydde. Oppe i Telekomavdelingen,som var den beste plassenå oppholde seg, ble metaller oglegeringer på komponenter ogutstyr spist opp. Selv gull blepåvirket, på grunn av avgassingenfra Doristanken, som daden ble bygget - var den størstei verden. Det ble målt hydrogensulfidlangt over faregrensene itillegg til alle de andre helseskadeligestoffene, men vi ble fortaltat så lenge vi kunne kjennelukten var det ingen fare. Dettehevder ennå såkalte spesialisteri helsevesenet i sine utredninger.En utreder hevdet, at i Nordsjøener det bare frisk luft, selv omvedkommende hadde en av defarligste jobbene i følge Petroleumstilsynet.650 undersøkt i SløvågEn må være eksponert for kjemikalier/løsemidler,8 timers arbeidsdagi minst 10 år for at deskal få sykdommene klassifisertsom yrkesskade. I Sløvåg varde bare eksponert en kort stundfor en brøkdel av tilsvarendekjemikalier/løsemidler. Dette resultertei at helsemyndigheteneforetok en storstilt undersøkelseav 650 personer som bor opptil6 kilometer unna. De som harvært eksponert for langt størremengder kjemikalier og typer,i flere tiår i Nordsjøen, har blittavvist.I følge analyser utført av Arbeidstilsynetkan 1300 dødsfall,1600 sykehusinnleggelser, 1,2millioner sykefraværsdager og6850 trygdetilfeller årlig relaterestil kjemikalier i arbeidslivet.(Riksrevisjonens dokument 3:92001 – 2002)Ved utgangen av 2003 var totalt37 ”oljearbeidere” uførepensjonistermed yrkesskadefordeler(prevalens), hvorav 5 nyevar tilkommet i 2003. Fra rap.:”Kjemisk eksponering på norsksokkel”.Helse Bergen utredet 6 personerfor kjemikalieskader i 2008.Hvordan kan dette harmoneremed det store antall som erskadet og at det er så få somfår konstatert yrkesskade?Kjente til fareneDet er helt utrolig at myndigheteneog oljeselskapene kan haunngått å se hvordan disse stoffenekan påvirke helsen til folk.Vi har bevis for at de ansvarligekjente til farene i mange år, utenå ville foreta seg noe. Hadde deukvalifiserte folk eller ville deikke se? Er det denne filosofienom at en ikke skal komme mednoe negativt, men late som omdet negative ikke eksisterer, somresulterer i at de ikke vil gjørenoe?Erstatning på100 millioner $Jeg har over 30 års erfarin medvarsling. Oljeselskap og tilsynsmyndigheterville ikke gjøre noei de fleste tilfeller, med henvendelservedrørende HMS-mangler.I enkelte tilfeller var detmangler som kunne sette oppmot 100 menneskeliv i fare, utenat de ville gjøre noe. Det måtteutallige henvendelser til, gjerneover flere år, og jeg måtte gjernetrue med pressen før det skjeddenoe. Fagforening og verneombudkunne/ville ikke gjøre noe. I tidligeretider forsøkte de gjerne åta den som varslet. Det er i dettelyset en må se holdningene tiloljeselskaper og myndigheter.De ville ikke under noen omstendigheteropprette en ombudsordningsom varslere kunnegå til, og at den som varslet skulleha krav på skriftlig svar. Inntrykketjeg sitter med etter over30 års erfaring er at det må ikkekunne bevises, at en har varsletom et farlig forhold som det ikkeblir gjort noe med. Da kan de ansvarligefå erstatningsansvar. Deter det som nå har skjedd i Texasetter eksplosjonen i BP-raffinerieti 2007. BP måtte ut med 100millioner $ i erstatning, selv omen ikke kunne påvise typer ogmengder av kjemikalier.Manipulerte målingerTidligere dir. Trond Erik Johanneseni ConocoPhillips uttalte at

de som var blitt skadet skulle fåen rettferdig behandling. Er detrettferdig behandling å leverefra seg eksponeringsdata somviser 0, når de ansvarlige burdevite at dette ikke er riktig? Detvar blant annet målt etter benzenpå steder der det ikke kunnevære benzen i tillegg til mangenullmålinger uten å angi sted.Det er disse målingene som harvært utslagsgivende når sykehar blitt avvist på yrkesskadeavdelingene.Det er personersom har holdt på i over 10 år forå få godkjent yrkesskaden. Deter nå noen få som har fått dengodkjent. Dette hadde ikke værtmulig uten A.L.Fs medlemmer,ved å hente inn riktige opplysningerog eksponeringsdata. Likeveler det fremdeles utrederesom henviser til de manipulertemålingene.Spekulerer de i at den sykeskal gi opp eller dø? Det erfrustrerende å være vitne til atstadig nye medlemmer/kollegaerdør før de har fått en rettferdigbehandling.Får ikke svarOccupational Hygene Solutionshar fått i oppdrag å foreta ensåkalt vitenskapelig analyse aveksponeringene på Ekofisk somskulle være ferdig i desember2008, Nå har rapporten kommetog den er på 2000 sider.ConocoPhillips har uttalt at deikke vil offentliggjøre den. Vihar spurt etter rapporten, uten åfå svar. Hva er de redd for?Yrkesskadeavdelingene var inviterttil en presentasjon på Oljemuset.A.L.F Offshore fikk ikkekomme, selv om det var vi somvar årsaken til rapporten. Hvordanskal vi vite om Yrkesskadeavdelingenefår riktig informasjon?Kontrollerer seg selvDet var OHS og ConocoPhillipssom leverte inn manipulertenullmålinger til yrkesskadeavdelingenesom resulterte i atmedlemmer har blitt avvist i sinyrkesskadesak. Vi i A.L.F kanikke tro at det blir en uhildetrapport, på grunn av at de somhar stått for nullmålingene skalkontrollere seg selv, og at A.L.Fikke fikk være med i prosessen.SøksmålDet er nå tatt ut søksmål motConocoPhillips i USA. Denneprosessen er jeg ikke involverti. Hadde ConocoPhillips samarbeidetog gitt disse syke ogskadde en rettferdig behandling,slik dir. Trond Erik Johannesenlovte, hadde det ikke blitt noesøksmål i USA og slik negativoppmerksomhet omkring selskapet.Vi har alle vært stolte av å jobbei Phillips, men den behandlingensom disse har vært utsatt forer ikke noe å være stolt av. Nårde ble syke var det over og ut.Det er flere jeg har vært i kontaktmed, som følte seg pressetut, når de ikke klarte mer etterå ha stått på i flere tiår. Det ersyke personer som har gått i årevisuten å ha noe fast å leve av.A.L.F står på - døgnet rundtVi som har engasjert oss for desom er blitt syke, jobber gratisog noen ganger nesten døgnetrundt. Vi kan bli oppringt midtpå natten. Det er derfor utroligat det skal være slik at de somhar blitt syke av sitt arbeide ikkefår kompensasjonen og hjelpende etter yrkesskadeloven harkrav på, men at en hel rekkepersoner skal jobbe dugnad forå gi den hjelpen disse trenger,samtidig som andre profiterer påderes ulykke.Samfunnet og oljeselskapenehar i over 30 år, til sammentjent mange 1000 milliarderpå oljeeventyret, og nytt godtav de sykes pionerinnsats -inntil de ikke klarte mer.SIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI’SALMENNYTTIGE STIFTELSEDronningen 1. 0287 Oslo • Telefon: 23 13 15 90 • Telefax: 23 13 15 98Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no13

Tradisjonelt vil man i møte meden pasient lete etter funksjonsforstyrrelserpå et kroppslig nivåfor slik å finne intervensjoner envet reparerer, eventuelt redusererplagene. En kan si at kurativinnsats ligger i å endre hvordanman har det.Vi tar utgangspunkt i hvordanman tar det og takler det. Dettebetyr å forstå smerte som noesom ”sitter i hodet” og ikke ikroppen og at en kan oppleve åha god helse selv om man harsmerter og funksjonslidelser vedå oppdage samspillet mellomkropp, sjel og miljø.Et slikt syn åpner opp for mulighetentil å mestre sin situasjongjennom endret innstilling ogadferd. Smerte kan ha et kroppsligutgangspunkt, men det er enrekke andre faktorer som bidrartil smerteopplevelsen. Det blirviktig å undersøke nettopp disseandre komponentene for å finneut hvordan disse henger sammenmed smerteopplevelsen, oghvilke muligheter som åpner segfor å ta sin situasjon med et nyttsett tanker.AFEM-treningsprosessAFEM er en lærings- og treningsprosesssom blir individuelttilrettelagt, oppdelt i tre faserog kan vare inntil ett år.mestre smerter, angst og ubehag– ta ansvar for egen mestring.Til det kreves selvinnsikt, mot,styrke og utholdenhet.Vår selvforståelse er avgjørendefor våre vekstmuligheter. Personligvekst er noe hver og enmå arbeide bevisst for å oppnå.Deltakerne må ta et valg omå endre tanke- og handlingsmønsterfra syk/smertefokus tilfrisk/mulighetfokus.Treningsprosessen er et samhandlingsverktøysom dannerbro mellom helse og arbeid derdeltageren selv styrer skuta iprosessen.Veilederkompetansen vektleggesVeiledning er mer enn ord. Manmå forstå mennesket som helhet,og ha et helhetsperspektivpå læring og veiledning.Veiledning er et pedagogiskvirkemiddel basert på konfluentpedagogikk og gestaltpsykologi.Bevisst endring fra behandlerrolletil veilederrolle som skallegge til rette for oppdaging,læring og mestring.Veileder bør være en trygg integrertfagperson og ha kunnskaperom alle veilederrollene enmå inneha og deres ”fallgruver”.Vår TrivselsvisjonÅ få mennesket til å trivas ”mesæ” sjøl og sammen med andrevil gi livet meining og ein godkvardag.www.smednes-trivselsgard.noDen første fasen er 4 uker personligkompetanseutviklingskurs/avklaringder deltagerenselv lærer å håndtere smerter ogavklare sin arbeidsevne.De første 14 dagene av AFEMkursetgår med til oppdaging,bearbeiding, kriseforståelse ogse sammenheng.De siste 14 dagene går med til åendre fokus, akseptere, se muligheterog lære å håndtere ogSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no15

TakrasÅneida, jeg tenker ikke på det som de fleste stårmidt oppi akkurat nå – vinteren med alle sine glederog det motsatte av gleder. Det som de flestestrever med å holde fra livet - snøen!Nei dette er et fenomen som eksisterer hele årethos meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre meddet.Når jeg kommer inn i andre sine hjem og ser stuenederes; så pertentlige og ryddige med sofaputerdandert som på en møbelutstilling, som om ingenhadde sittet der de siste 30 døgn, da lurer jeg påhvorfor min sofakrok aldri ser slik ut. Og så er detbordet; salongbordet som hos alle de jeg besøkerhar en pen liten brikke med krystallysestaker medlysmansjetter og lys og noe nydelig pynt av et ellerannet slag. Og hver gang spør jeg meg selv hvorforikke mitt bord kan se slik ut? Hva er det medlevemåten min som gjør at dette er en slags utopifor meg?Stolene står vendt pent og pyntelig mot det bord viskal sitte ved, mens mine står vendt i hytt og vær,mot nord og sør og retninger det ikke finnes navnpå.alt jeg liker og trenger er innen rekkevidde tilenhver tid! Jeg tror hunden min har det på sammemåten, for hver gang jeg har støvsuget fra meg oglagt de to store slumreteppene pent sammen, såfyker hun oppå et av dem og setter i gang med sinødeleggelses-seremoni. Hun graver og drar i teppenemed tennene, og bruker virkelig makt for åfå slutt på denne skikkeligheten i form av et teppe.Omsider greier hun å rote det såpass til at huner fornøyd. På forhånd har hun funnet et av sinegnagebein som skal «graves» ned i sofaen. Detteblir tilbørlig gjemt, hvorpå hun legger seg pesendeoppå hele stasen. Hun leverer et fornøyd stønn ogser skulende på meg.Så når jeg har gjester i min sofa kan de regne medå finne alt fra hundeben til lekebiler og båter, bortgjemtevaffelkaker, en pølsestump og kanskje avisenfra forrige uke. Men hva gjør vel det? Det erder alt sammen. Sofaputene mine har hatt en ublidskjebne, for de har vært brukt til alt fra hodeputetil putekrig. Jeg innser at jeg trenger nye. Jeg lurerbare på om jeg har plass? I sofaen.Anne-Grethe FureSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no16Og jeg undrer meg på; lever ikke andre menneskernår de sitter i sofakroken sin? Bare sitter de rettopp og ned, med hendene i fanget og ser ut i lufta?Min sofakrok bærer preg av et intenst liv foranTV-skjermen, et liv med hund og katt, barn og barnebarn,kryssordblad og leksikon, en bok eller toom det skulle bli kjedelig og litt knask kanskje (?),strikketøy og blokk og blyant om noe skulle noteresned, og så mitt hånddrevne dataspill og avisen!Derfor ser sofakroken min ut som et takras! Ogjeg er ikke i stand til å se at noe av dette er unødvendig,for jeg trenger jo alt sammen! Jeg hørteengang at tenåringer ikke er tilfredse uten at deholder på med minst tre ting om gangen! Jeg måvel lide av en slags forsinket pubertet jeg da?Bare en gang i uken er sofakroken min perfekt,og det er etter at jeg har støvsuget og ryddet tilhelgen, og da liker jeg den ikke! Det er ikke minsofakrok lenger! Jeg identifiserer meg ikke medperfeksjonismen! Jeg vil tvert imot ha miljø ogmangfold og inspirasjon og en levende krok derpersonskadetrafikkskadeyrkesskadepasientskadeforsikringsrettbolig- og eiendomsrettarbeidsrettbarnerett/-vernarve- og familierettalminnelig praksis

DokumentregisterDokumentregister vedrørende saker som er behandlet i media de siste årene.Det er samlet rundt 70 saker som også er lagret i papirformat. Tanken bak dette registeret er at dere somikke har tilgang til data også skal ha en mulighet til å lese aktuelle saker som har stått på trykk i aviser ogtidsskrifter. Det er mange dokumenter som beskriver skader etter hydraulikkoljer.Dersom du ikke har tilgang til internett så ta kontakt med ditt lokallag eller redaksjonen for aktuelleartikler.Det er Sigmund Ersfjord som har samlet dette, og han kan treffes på tlf. 63 91 00 17Hydraulikk -turbinoljeRettssakerLikhet for loven? (Eksisterer ikke)Tittel: Rush av syke etter giftolje-oppslagKilde: 63 04.04.2005 sider: 1Kilde: 61. Dato:11..04.2003 Sider: 1Full forvirring om hvordan de aktuelle bestemmelseneA.L.F i folketrygdloven er kontaktet skal av anleggs-maskinførereforståslandet rundt.Dagbladet.no/nyheter/2005/04/04/427836.htmlURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/04/117366260.htmlMisforstått av HøyesterettTittel: Lammelser fra brystet og nedKilde: 62 09.05.2005 sider: 2Kilde: 51. Dato:15.04.2003 Sider: 1Professor føler seg misforstått av rikets øverste dommereTi mekanikere i alderen 30 til 40 år har fåttdiagnosenDagbladet.no/nyheter/2005/05/09/431237.htmlMSURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/0415/366588.htmlTil sak mot HøybråtenKilde: 48 26.08.2005 sider: 1Tittel: Sterke, kroniske muskelsmerterEksempel på at regelverket ikke er godt nokKilde: 52. Dato:15.04.2003 Sider: 1Dagbladet.no/nyheter/2005/08/26/441399.htmlVil ha svar på hvorfor han har mistet kraften i armeneURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/0415/366588.htmlYrkessykdomGir deg ikke rett til erstatningTittel: Mistet synet og fikk store lammelserKilde: 68 24.11.2003 sider: 1Kilde: 53. Dato:15.04.2003 Sider: 1Belastningslidelser dekkes ikke av yrkesskadeforsikringenKjenner seg igjen i historien til andre som er blitt skaddDagbladet.no/dinside/2003/11/24/384314.htmlURL:Dagbladct.no/nyheter/2003/04157366587.htmlOverser kvinners jobbhelseKilde: 67 17.03.2004 sider: 1Norge avspiser belastningsskadde med uføretrygdDagbladet.no/dinside/2004/03/17/393632.htmlKjemisk helsefare ved sveisingKilde: 74 03.11.2004 sider: 9Hvordan unngå å bli sykArbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=79455Blir syke av sveisingKilde:73 02.12.2005 sider: 1Utsettes for alvorlige kroniske sykdommerDagbladet.no/nyheter/2005/12/02/451032.htmlHar du en yrkessykdom?Kilde:70 20.03.2006 sider: 1Astma hos bakere på grunn av melstøvArbeidsmiljo.no/xp/pub/hoved/tidsskrift/temaer/arbeidsmedisin/140934Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no17

Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no18Mange sjøfolk utsatt for yrkessykdommerDet er viktig å være oppmerksom på at helseproblemerhos sjøfolk kan skyldes skadelig påvirkning fra stoffer iarbeidssituasjonen. Ved mistanke om dette bør vedkommendebe legen om å bli henvist til kvalifisert utredning.Kilde: Dråpen 1/03Av Anne Lotte Gulbrandsenog Helge RivrudArbeidstakere på skip eller påoljeinstallasjoner kan, som andrearbeidstakere, bli utsatt forskadelig påvirkning og deretterutvikle det vi kaller en yrkessykdom.Hvis sykdommen erforårsaket av miljøet på arbeidsplassen(yrkesbetinget lidelse),må man være klar over at det erforskjellige regler i forhold tiltrygdemyndighetene og i forholdtil forsikringsselskapet.Trygdekontoret og forsikringsselskapetvil erstatte forskjelligedeler av arbeidstakerens økonomisketap. Temaet om «yrkessykdommertil sjøs» og hvaslags juridiske rettigheter arbeidstakerenhar, er kompliserte.Lang latenstidI hvilken grad skiller yrkessykdommerhos sjøfolk seg utfra yrkessykdommer hos andregrupper av arbeidstakere?Sjøfolk er ofte utsatt for skadermed lang latenstid, dvs. tidenfra den skadelige påvirkningenskjer og frem til sykdomsutbrudd.Ved yrkessykdommerer det viktig å være klar over atselv om den skadelige påvirkningenskjedde hos en tidligerearbeidsgiver, kan arbeidstakerenha krav på erstatning.Dette gjelder selv om sykdommenkonstanteres etter at arbeidstakerenikke lenger er i arbeid.Det er viktig å ikke ventefor lenge med å sette fram kravom erstatning, da erstatningskravetkan bli foreldet. Lungekreftpga. asbestpåvirkning kan foreksempel oppstå 20–30 år etterat påvirkningen skjedde.Sykdommen må konstateresetter 1. januar 1990Det er imidlertid et juridisk kravi yrkesskadeerstatningen at sykdommeneller lidelsen må værekonstatert etter 1.1.1990. Dettebetyr at den første legekonsultasjonsom berører aktuelle helseplager,må ha funnet sted etterdette tidspunktet. Ved at en lidelseer konstatert kreves det etmedisinsk grunnlag for å settesammenheng mellom eksponeringenfor skadelige stoffer ogsykdommen. Det er derfor ikketilstrekkelig at arbeidstakerenselv mener å være løsemiddelskadetog at han har fått enhjerneskade. Selve påvirkningenkan imidlertid ha skjedd før1.1.1990.Vanskelig å bevisesykdomsårsakTrygdemyndighetene og forsikringsselskapetstiller i saksbehandlingenspørsmål om detforeligger en juridisk årsakssammenheng.I disse komplisertespørsmålene er det lettere å fågjennomslag for at det foreliggerårsakssammenheng overforforsikringsselskapet i forhold tiltrygdemyndighetene, fordi lovenstiller noe forskjellige krav.I lov om yrkesskadeforsikringuttales det at skade og sykdomskal anses forårsaket i arbeid påarbeidsstedet i arbeidstiden,hvis ikke forsikringsgiveren kanbevise at dette åpenbart ikke ertilfellet.Hvis lidelsen er en såkalt «listesykdom»må forsikringsselskapetbevise at sykdommenskyldes andre påvirkninger ennpåvirkningen på arbeidsstedet.Listesykdommene er et begrepsom trygdemyndighetene benytteri sin saksbehandling vedavgjørelsen om en karakteristiskog i samsvar med hva den aktuellepåvirkningen kan fremkalle,– man må i tid og konsentrasjonha vært utsatt for den aktuellepåvirkningen i en slik grad atdet er en rimelig sammenhengmellom påvirkningen og det aktuellesykdomsbildet, – symptomenemå ha oppstått i rimeligtid etter påvirkningen, og detmå ikke være mer sannsynlig atannen sykdom eller påvirkninger årsak til symptomene.Vanskelig å bevise påvirkningDet kan svært ofte være vanskeligå finne frem til den faktiskepåvirkningen av farlige stoffersom man har vært utsatt for.Mange sjøfolk har også hattoppdrag på forskjellige skip oppigjennom årene, og påvirkningenav farlige stoffer er ukjent.Det vil derfor være vanskelig åfå oversikt over de ulike påvirkningsfaktorene,i motsetning tilen arbeider som har vært ansattpå samme bedrift på land i30–40 år. Det vil i et slikt tilfellevære mye lettere å kontrollerehvilke påvirkninger han harvært utsatt for. Det er særlig iforhold til asbesteksponering ogforskjellige kjemiske påvirkningerat denne problematikkenreiser seg. Asbest som ble forbudti fra 1984, var før dettebrukt som isoleringsmateriale.Skadelige påvirkninger i fradette farlige stoffet kan derforha kommet fra forskjelligesteder på skipet. Ved asbest-

påvirkning må man også væreklar over at latenstiden kan væresvært lang.LungekreftSkadelig asbestpåvirkning kanføre til forskjellige lungekreftformer,for eksempel såkaltstøvlungesykdom eller asbestose,og bl.a. KOLS (kroniskobstruktiv lungesykdom). Enkompliserende faktor i en delyrkessykdomstilfeller er at denenkelte sjømann selv kan haøkt risikoen for slik sykdom vedå ha røkt selv. Spørsmålet omårsakssammenheng mellom lungelidelsenog påvirkningsfaktoreneblir derfor vanskelig bådemedisinsk og juridisk. Det erderfor viktig at det i saksutredningenskaffes dokumentasjonpå omfanget av påvirkningene.Dette vil være en stor utfordringi saksutredningen. Det er hersvært viktig at skadelidte bidrarmed egne faktiske opplysningerom arbeidsforholdene om bordpå skipene. I tillegg skal detoffentlige ha lister over hvilkefartøy sjømannen har hatt hyrepå. Sjømannen må også leggefram sin sjøfartsbok.For å illustrere problemstillingenkan vi vise til Trygderettenskjennelse av 03.06.99 i ankesaknr 98/03716. Saken gjaldt ensjømann som hadde vært utsattfor asbest gjennom mange år, oghadde i tillegg røkt fra han var20 til han var 61 år. Han led avasbestose og kronisk obstruktivlungesykdom.Rikstrygdeverket hadde godkjentasbestose som yrkessykdomog tilstått yrkesskadeerstatningi gruppe 1. Kronisk obstruktivlungesykdom ble ikkegodkjent av Rikstrygdeverket,som mente at røyking var enmer nærliggende årsak.Retten var derimot av den oppfatningat sjømannen hadde værtAdvokatene Anne Lotte Gulbrandsen og Helge Rivrud hargjennom flere år behandlet enkeltsaker på vegne av ulikeforsikringsselskap, hvor det er fremsatt krav om erstatning foryrkessykdom eller yrkesskade fra sjøfolk og fiskere.utsatt for asbestpåvirkning i tidog konsentrasjon i en slik gradat det var rimelig sammenhengmellom påvirkningen og det aktuellesykdomsbildet. Røykingvar da ikke en mer nærliggendeårsak til lungesykdommen, ogretten godkjente denne i sin helhetsom yrkesbetinget.LøsemiddelskaderSjøfolk kan ha vært utsatt forforskjellige kjemiske påvirkningersom kan føre til løsemiddelskade.Undersøkelser har vist atdet kjemiske arbeidsmiljø ombord på kjemikalieskipene ermeget komplisert. Eksponeringenfor forskjellige løsemidlervarierer betydelig på ulike skip,avhengig av de aktuelle skipslaster,arbeidsoperasjoner og-steder om bord, skipenes tekniskekvalitet og alder, bruk avverneutstyr o.s.v. Under vanligearbeidsoperasjoner og under farti sjøen er risikoen for kjemiskeksponering liten.Under spesielle arbeidsoperasjonersom for eksempel arbeidi pumperom eller tanker, underlasting og lossing og ved bruddpå arbeidsrutiner, ble det påvistmeget høye konsentrasjoner avflere forskjellige kjemikalier.Dette kan bl.a. føre til en akuttforgiftning. En løsemiddelskadekan ellers føre til hjerneorganiskskade og leverskade. Som vedasbestskader vil også andre påvirkningerkunne føre til sammeskade som en løsemiddelskade.Det aktuelle her er alkoholbruk.I saksutredningen må derforomfanget av de ulike påvirkningerkartlegges, og hvor lengeman har vært utsatt for påvirkninger.Allergi/utslettAllergilidelser og eksemlidelserer yrkessykdommer som sjøfolkog plattformarbeidere også kanvære risikoutsatt for. Her vil detofte være en kort avstand mellompåvirkningen og sykdomsutbruddet.For disse lidelsene vilofte en del symptomer forsvinnenår man ikke lenger blir utsattfor de skadelige stoffene(Kontakteksem/-allergi).Boredekksarbeidere kan foreksempel være i risikosonen forå utvikle oljeslamallergi.Det er viktig å være oppmerksompå at man kan ha vært utsattfor skadelig påvirkning,og at påvirkningen kan væreårsaken til at man har helseproblemer.Det er derfor viktig å be omhenvisning til spesialist fordi detved denne typen yrkessykdommerer nødvendig med spesialkompetanse.En arbeidsmedisiner kan være etalternativ.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no19

Nytt fra lokallageneHer diskuteres det livlig og engasjementet er stort.Det samme gjorde han på etmedlemsmøte for avdelingen iNord- Trøndelag på Levanger.For veldig mange har kafémøtenepå onsdager blitt et fastinnslag på ukeplanen. Detteviser seg igjen også på Grasrotandelen,som stadig knytter tilseg flere givere.Lise Olavsbråten ville stille tilgjenvalg som sekretær. Det nyestyret for 2010 ser da slik ut:leder Jan Arne Dammen, nestlederJan Sandholt, kasserer OlavOlavsbråten, sekretær Inger LiseOlavsbråten. Styremedlemmerer Arne Hultberg, Sverre Heims-vik og Nils Petter Berg. Varamedlemmerer Kurt S. Pedersenog Jan Thomassen.Et godt år for A.L.F Buskerud,og laget har stor tro på fremtiden.Året ble avsluttet med det tradisjonellejulemøtet på Hermansentereti Mjøndalen, hvor TorCaspersen underholdt med sangog gode vitser.Nytt styreNestleder gjennom mange årJan Thomassen har ønsket åtrappe noe ned og stilte ikke tilgjenvalg og ny nestleder ble JanSandholt. Foreningen får fortsattnyte godt av hans kunnskaperda han fortsetter som varamann.Vi er også glade for at Inger-- Som takk for en strålende innsats Jan Ronald, får du med deg denne godteposen.Du kjører vel bil, så du må ikke åpne den før du er hjemme, sa Jan Arne.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no21

Nytt fra lokallageneGullvinnere i A.L.F BuskerudMålet er selvsagt å komme ibedre form både fysisk og psykisk.Med godt humør og samholdkommer man langt, hvorlangt gjenstår å se. Denne gangkom vi til Loesmoen i ØvreEiker. Dette skal være et hyggeligog sosialt tiltak og alle deltari sitt tempo. Planene er videre åutvide, slik at vi kan ta dagsturerog teste ut andre medlemmersturterreng i Buskerud.- Det lukter mye bål, kaffe ogmye moro her, var kommentarenfra Børre Kretz.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no22- Kom igjen folkens roper fra v. Sigurd Olavsbråten, Willy Gustavsen, Jan Sandholtog Børre Kretz.Tekst og foto. Jan Arne DammenDørstokkmila er som vi allevet veldig lang og vanskelig ogkomme over. I A.L.F Buskerudhar vi hatt stor suksess medvåre kafémøter, som har vist atsammen kommer vi over den.Vi har i lengre tid godt svangremed ideen om en trenings-/trimgruppe.Nå kan vi endelig meldeat under årsmøtet i februar 2010skjedde forløsningen. Blekketvar knapt blitt tørt før ideen blesatt ut i livet, og onsdag morgeni et praktfullt vintervær og minus10 grader var vi i gang.Vi møttes på Buskerud Storsenterog reiste i samlet tropp overelven til grensen mellom Mjøndalenog Steinberg. Her gikkvi i et praktfullt landskap langselven mot Hokksund i avtalte 30minutter. Da var det tid for kaffepauseog retur til senteret.I disse olympiske tider så handlerdet om medaljer og når måletvar nådd, delte Willy Gustavsenut ”GULLmedaljer” til alle.Dette blir spennende og vi håperat flere blir med etter hvertutover våren. Vi må heller ikkeglemme naturopplevelsene vifår med oss.Grethe Waitz sa en gang: ”Nårdu har gjennomført en treningsøktføler du deg ikke bare bedre– du liker deg bedre også!”Vi ønsker hverandre lykke tilog god tur!Gulletsmaktegodt!Willy hadde fått oppdraget med å koke kaffe og Sigurd serverer og det er sjeldenkaffe smaker så godt.

Nye medlemmerSyndrom ønsker alle nyemedlemmer velkommen tilArbeidsmiljøskaddes Landsforening(A.L.F)Oslo 0Akershus 0Østfold 0Hedmark 0Oppland 0Buskerud 1Vestfold 0Telemark 1Aust-Agder 0Vest-Agder 1Rogaland 1Hordaland 0Møre og Romsdal 1Sogn og Fjordane 0Sør-Trøndelag 1Nord-Trøndelag 0Nordland 0Troms 0Finnmark 1Hittil i år 7Dette er nyinnmeldte frem til 17.2.2010.15 års erfaring med• ErstatningYrkesskader/-sykdom• Trafikkskader• Forsikring• Arbeidsrett• Trygd• Fast eiendom• EkspropriasjonASKER-ADVOKATENEPostboks 84 - 1371 AskerTelefon 66 90 70 80 - Faks 66 90 70 81Timeavtale 90 97 21 90 (mobil)jb@askeradvokatene.no - www.askeradvokatene.noMinnegaveNoen gaver står seg alltidEn minnegave gis til minne om et liv som varså kjært. For mange er minnegave til A.L.F etriktig og viktig alternativ. Pengegaven går tilveiledning og hjelp til personer med ervervedesykdommer og skader grunnet eksponering avhelsefarlige stoffer i forbindelse med arbeidsmiljøet.Informasjon og forebyggende arbeidom hvilke følger (følgene av) eksponering avhelsefarlige stoffer kan få.Minnegaver kan gis ved å fylle ut en giro. Visender takkekort til de pårørende, og det erderfor viktig at giroen påføres avdødes navn,pårørendes navn og adresse samt givers navnog adresse.A.L.F har bankkontonummer: 8200.01.15491.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no23

Advokatfirmaet Nidaros DAMNAHar du fått helseplager somfølge av jobben?Ring oss for å høre om du kan hakrav på erstatning!Vi har spesialisert oss på slikesaker gjennom 15 år.Advokat Ivar Chr. AndersskogAdvokat Bjørn M. BrautiAdvokat Robert HelbergAdvokat/MBA Hasse BenbergAdvokat Mads MidelfartAdvokatfullmektig Marit FigenschauAdvokatfullmektig Sigve StokkaAdvokatfirmaet Nidaros DA, Kjøpmannsgt. 19, 7013 Trondheim, NorwayTelefon +47 73 87 99 99 - Telefaks + 47 73 87 99 98E-post: post@nidarosda.no - www.nidarosda.noMer HMS med YARAToksisk gass kan utgjøre en betydelig kjemisk helserisiko i mange arbeidssituasjoner,Yara tilbyr Nutriox®-konseptet som består av:RådgivningVi tilbyr individuell rådgivning, seminarer og foredrag for å øke kunnskapen om årsaker, konsekvenserog mulige behandlingsmåter av meget toksisk gass som hydrogensulfid (H 2S) med relatert risiko forlukt og korrosjon.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no24www.yara.noKartleggingTilstrekkelig dokumentasjon av gasskonsentrasjonen er nødvendig for å være i tråd med arbeidsmiljølovenog for å bestemme riktig tiltak. Vi tilbyr kartleggingsprosjekter som innbefatter befaring, utleie avmåleutstyr og kartleggingsrapporter.BehandlingAvhengig av situasjonen vil vi anbefale behandling av de underliggende årsakene. Det er ofte nødvendigmed kontrollert dosering av tilsatsstoffet Nutriox® som biologisk hindrer gassdannelse i avløpsvann,slam og annet avfall. Nutriox® er en høyren, ikke merkepliktig nitratløsning som produseres i Norge.Hvis du er interessert i mer informasjon kontakt oss på telefon 24 15 70 00

LikemannsbåtenHei igjen alle sammen.Ja, nå er det blitt vår og vi har fått lengre og lyseredager. Den mørkeste årstiden er heldigvis over fordenne gang, og for meg er dette den beste tidenpå året, da både vår, sommer og høst er ubrukt ogkommer til meg. Ja, vi går lysere tider i møte, menjeg vet også at det er mange som sliter i hverdagensin.Faktisk så er det en menneskerett å bli tatt på alvorog få sine rettigheter når man har fått en yrkessykdom,men mange blir dessverre behandlet somlykkejegere.Ingen har bedt om, eller ønsket å bli syke av jobbensin, med alt det det innebærer.Man får sitt liv ødelagt med ofte veldig nedsattlivskvalitet. Man får sitt liv ødelagt ved at manikke lenger fungerer i jobb, mange sliter med åfungere blant andre mennesker og isolerer seg.Mange mister familie og den økonomiske situasjonenblir snudd på hodet.ADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 11 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:Alminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteVåre advokater:* Helge Wigemyr * Johan F. Gjesdahl* Reidar Wangensteen * Ivar Sveen* Solveig Løhaugen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Erik Ottemo* Kai Knudsen * Inger Johansen* Sverre EllenesTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSANDHva står man tilslutt igjen med? Jo, en kamp omtilværelsen og et slit med å bli tatt på alvor.Jeg lurer av og til på om det er uforstand eller verreting som er årsaken til at de forskjellige vesenerog uvesener behandler syke folk slik de gjør.Mange som er blitt syke møter veggen og gir opp.Det virker som det er om å gjøre og sparke de somallerede ligger nede. Det hadde vært mer på sinplass med en takk for innsatsen og litt medmenneskelighet.Det er en stor SKAM hvordan mange blir behandletgjennom både utredninger og videre saksgang.Forsikringsselskapene er flinke til å oppfordre folktil å forsikre seg mot sykdom og skade, og jeg erfullstendig enig i at det er viktig. Men hva skjernår man blir syk/skadet?Jo, en umenneskelig kamp som nesten tar livet aven, for å få det man har krav på og har betalt for.Jeg må bare innrømme at jeg blir KVALM av dettespillet. Det skulle vært straffbart å utsette folk forden behandlingen de får gjennom hele denne prosessen.Jeg vil med disse tanker sende lys og kjærlighet tilalle dere som sliter og alle andre i A.L.F.Med en bønn om å STÅ PÅ, IKKE GI OPP, du erikke alene, sammen er vi sterke.Jeg ønsker alle en fin vår og husk du er verdifull.Ta godt vare på deg selv og ikke vær redd for å takontakt hvis du trenger hjelp og støtte.Vennlig hilsenMarit RokkonesSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no25

VITAMINER OG MINERALERSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.noAv Rune Bergmannrunebergmann@yahoo.comI dag er det tid for å ta opp etganske så komplisert tema ogjeg må igjen minne om at jegikke er noen lege eller har utdannelsesom berettiger meg tilå gi medisinske råd. Jeg er en“pasient” som alle dere andremen har brukt mye tid og krefterpå å sette meg inn i hva somegentlig foregår i kroppen nårting begynner og gå galt.Dette med vitaminer og mineralerer et så innfløkt og bredttema at det burde vært skrevetav en lege. Problemet er at defleste leger vet ikke mer enn detmoren deres fortalte dem om atdet er lurt å ta tran og vitaplexhver dag.Årsaken til at de ikke får læreom dette livsviktige tema i sinelegestudier har mest med profittå gjøre. Lykkepiller, kolesterolpiller, blodtrykks piller og cellegiftgir en fortjeneste på alt fra5000 % til flere hundre tusenprosent mens naturlige vitaminerog mineraler har en minimalavanse i sammenlikning. Ikkekan de patenteres heller så deter dårlig butikk.I den virkelige verden er detingen som lider av Valium-mangel,men får de det de trenger avB-vitaminer og Magnesium vilkanskje mange floker begynne åløse seg selv.I utgangspunktet så må man hakroppens mineralbalanse i ordenfor at kroppen skal kunne ta oppog benytte seg av de vitaminenevi tilfører den. Selv for sunne ogfriske mennesker kan dette bypå problemer i dagens samfunn.Den maten vi spiser er drevetfrem på en slik måte at næringsverdiener minimal i forhold tildet den var for bare 50 år siden.I tillegg er vi nå utsatt for heltandre belastninger enn tidligere,som viser seg igjen i kroppensevne til å nyttiggjøre seg detsom blir tilført. Her kan nevnesting som fysisk aktivitet, friskluft, rent vann, sollys, stress,elektromagnetisk stråling ogkjemiske påvirkninger fra miljøet.Alle disse tingene påvirkerdirekte kroppens evne til å nyttiggjøreseg vitaminer og mineraler.Bare som et lite eksempel kannevnes magnesium som er heltessensielt i omtrent alle av kroppensprosesser og funksjoner.Magnesium står også helt sentralti kroppens mineralbalanseog musklenes evne til å slappeav.Rune BergmannSterk støy, løsemidler og en helrekke kjemikalier får kroppentil å dumpe/miste magnesium istore mengder. Her er det ikkesnakk om årelang eksponering,for denne prosessen kan lettigangsettes etter bare noen minutterspåvirkning av en av dissestressfaktorene. Dette er forbundetmed kroppens naturligetendens til å flykte eller kjempenår den møter omstendighetersom truer dens eksistens.Kroppens celler vet mye bedrehva som er godt og riktig foross enn det vårt bevisste sinn ogintellekt kan drømme om. Detteer noe vi gjør klokt i å huske pånår “magefølelsen” eller “denindre stemmen” advarer oss motå spise eller drikke forskjelligeting eller å oppholde oss påsteder eller i situasjoner vi børligge unna.Siden dette bare er en liten artikkelfor å vekke din interessefor å finne ut mer, vil jeg herganske enkelt henvise deg tildenne internettsiden hos Lommelegen.no.www.lommelegen.no/321599/vitaminer-og-mineralerHer vil du finne en enkel ogryddig presentasjon skrevet aven farmasøyt som forstår hvorviktig dette emnet er. I boksen“Relaterte artikler” går han mer26

i dybden på hva de forskjelligevitaminer og mineraler virkeliggjør i kroppene våre.For dem som ikke har tilgang påInternet kan jeg anbefale boken“Vitamin- og Mineralguiden” avFredrik Paulun og Anki Sundin.Det som også er verd å merkeseg er tegnene på overskudd avenkelte vitaminer og mineralerså vel som tegnene på mangler.De av oss som sliter med alvorligehelseproblemer bør ta dettemed vitaminer og mineraler påalvor.Med en god multivitamin- ogmineralblanding kan man hjelpeseg selv ganske mye og minerfaring er at de som er flytendeeller pulver som skal røres uti vann gir bedre resultater ennde som kommer i komprimertform.Det aller beste er om du berdin fastlege om en henvisningtil en ernæringsfysiolog somde i det minste skulle ha på defleste større sykehus. Der vil dekunne teste deg for hva du virkeligtrenger av tilskudd for å fåden optimale balansen både avvitaminer, mineraler og en helrekke andre stoffer som kroppenvil trenge for å kunne rette oppubalanser.Med denne balansen i orden vilkroppen ha en mye bedre mulighettil å rette opp mange av dehelseproblemene den strir med.Det er viktig å forstå at kroppener skapt med en fantastisk evnetil å lege seg selv men for at detskal kunne skje så må den ha denødvendige byggematerialenetilgjengelig. Det er selvfølgeligmange ting som kan ha kommetaltfor langt til at dette kan rettesopp igjen men man kan i detminste bedre kvaliteten på sittdaglige liv ved å komme mer ibalanse.ADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge AmbjørndalenJane M. Ytreøy GrøndalenJulie Høydal DavikM.N.AE-post: advokatfirmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no27

Støtt ossmed DINGrasrotandel!Gjennom Grasrotandelen fraNorsk Tipping, kan du støtte ossuten at det koster deg noe!Tilknytt oss som dingrasrotmottaker, så mottarvi 5 prosent* av ALTdu spiller for.Du kan tilknytteoss hos kommisjonæren,via grasrotandelen.noeller på norsk tippingmobilspill!Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no28Les mer på grasrotandelen.no*For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen.Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

Ta med org. nr. og registrer laget dittI 2009 genererte Grasrotandelen 210 millioner kroner til frivillige lag og foreninger i Norge. I løpet av2010 forventer Norsk Tipping en samlet utbetaling på minst 250 millioner kroner.Et greit Tippeligabudsjett, eller fem...Vår kjære forening har dessverre ikke så mange registrerte, men fortsatt er det 1,4 millioner spillere somennå ikke har bestemt seg for hvem de vil støtte! Dette betyr at det fremdeles er mange spillere som kanvelge A.L.F og oppfordres herved til å registrere sitt lag og gi sin del.Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Akershus Organisasjonsnummer: 984589549Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Buskerud Organisasjonsnummer: 988777021Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Troms Organisasjonsnummer: 984012969Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Møre og Romsdal Organisasjonsnummer: 988191906Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Nord-Trønderlag Organisasjonsnummer: 993908126Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Sør-Trøndelag Organisasjonsnummer: 986208909Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Vest- Agder Organisasjonsnummer: 994534262Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Aust -Agder Organisasjonsnummer: 983806023Ved adresseforandring vennligst gi beskjedtil medlemsservice NHF på tlf 24 10 24 00.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no29

ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENINGHvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ?Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er enpartipolitisk og religiøst uavhengig interesseorganisasjonfor personer med sykdommer eller skader som hareller kan mistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold.Initiativet til foreningen ble tatt og styres avarbeidsmiljøskadde selv.A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet medå forebygge og informere om løsemiddel- og andre arbeidsmiljøskaderrelatert til omgang med helseskadeligestoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite merom disse problemene.A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsarbeidgår ut på at personer innen A.L.F, gjennom privatesamtaler, deler erfaringer med andre som har liten elleringen kjennskap til problematikken rundt skader ellersykdommer ervervet i forbindelse med utøvelse av sittyrke. Dette er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør.A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offentligemyndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester,arbeidsgivere og verneombud.A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kantilby de samme medlemsfordeler som andre NHFmedlemmerfår.A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i allefylker.A.L.F utgir et eget medlemsblad, «Syndrom». Bladetutgis 4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nyttfra lokallagene og annen viktig informasjon.A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperterinnenfor jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin,trygdekompetanse og sosialt arbeid.A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de medervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet,også ivareta interessene til de pårørende.A.L.F skal ivareta interessene til de som kan væreutsatt for å bli påført sykdommer eller varige skaderunder utøvelse av sine yrker.A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelsemed diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnetarbeidsmiljøet.A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkningerog konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til forå unngå skader, for eksempel bruk av nødvendig oghensiktsmessig verneutstyr.A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbudfor arbeidsmiljøskadde i Norge.A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger derrisikoen for skader er stor.Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har sammegrunnleggende behov og at alle mennesker erlikeverdige. På bakgrunn av dette aksepterer vi ikkeat sykdom eller skader skal resultere i økonomiskeeller sosiale ulikheter.Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, økekunnskapen og forståelsen for de arbeidsmiljøskaddesproblemer med å mestre hverdagen sosialt.Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelpav våre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonenhos yrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivtfor å bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ibedrifter hvor dette er nødvendig. Vi vil arrangerekurs og seminarer hvor helsepersonell, bedriftsledere,vernepersonell og yrkesutøvere kan delta.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no30300,-150,-

Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føresvidere ut i kroppen via blodbanen. Mange løsemidlerhar evnen til å trenge gjennom huden og føres vidererundt i kroppen. På grunn av halveringstiden blir organiskeløsemidler lagret i kroppens fettvev og kanforvolde skade i hjerne og nerve- cellene. På grunn avsine kjemiske egenskaper kan de over tid skade sentralnervesystemet.De kan også skade slimhinner ogindre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeideri bilbransjen, f. eks. med oppretting, billakkering ogbilglass, kommer i kontakt med isocyanater gjennomkjemikalier, lim og lakkprodukter. Dessuten vet man atisocyanater frigjøres ved oppvarming. Dette er spesieltaktuelt ved sveising og annet mekanisk arbeid somutvikler varme og som foretas på lakkerte og andre behandleteflater. Det har lenge vært kjent at kontakt medisocyanater kan medføre akutte og kroniske helseskader,som for eksempel lunge- og hudsykdommer. Nyereforskning har vist at dette problemet sannsynligvis ermye mer omfattende enn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utvikletMCS. Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammesreagerer med sykdomssymptomer på kjemiske stoffer,selv i meget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrerrelativt ofte sammen med andre helseskader, somfor eksempel løsemiddelskader, astma og skader påslimhinner.De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til brukav helseskadelige stoffer, får dette store konsekvenserfor familien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddessituasjon og kan i mange tilfeller medføre til psykiskebelastninger for alle, i tillegg til sykdommen. Det er derforviktig at de pårørende, sammen med den skadde,blir informert om hva en løsemiddelskade eller annenkjemisk helseskade innebærer, hvorfor den skadde harendret personlighet og hvordan en best skal takle envanskelig familiær situasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilretteleggefor en større forståelse og kunnskap omkring denneproblematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanligat den skadde isolerer seg, og ofte er det ektefellensom må representere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sinektefelle og øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2008Kr 300,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 150,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no31

ISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOBSyndrom - Mars 2010 www.alfnorge.no32A.L.Fs lokallag og kontaktpersonerAkershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noLagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FE-post: helseskader@nhf.noHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordaland lag av A.L.FLeder Fred Gunnar EideHylkjebakken 12, 5109 HylkjeTelefon: 55 24 88 24Mobil: 99 35 88 86E-post: fgu-eid@online.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordland lag av A.L.FKontakt: Haldor SolhaugBurmaveien 21, 8640 HemnesbergetTelefon: 75 19 31 39Mobil: 91 68 40 59Kontakt: Karl GrønningsæterTjønnvegen 3, 8610 Mo i RanaTelefon: 75 13 10 94Mobil: 90 94 21 06Nord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Svein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noOppland lag av A.L.FNHF InnlandetTelefon 61 10 83 10E-post: helseskader@nhf.noOslo lag av A.L.FLeder Geir WernerNorderhovgt. 34 B, 0654 OsloMobil: 92 82 06 75E-post: alfoslo@nhf.noA.L.F Offshore EkofiskRessursgruppeLeder Øystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon: 55 10 70 35Mobil: 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netNestleder Jan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandMobil: 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noRogaland lag av A.L.FKontakt: Bjarne Kjell KaptstadKrosshaugveien 3, 4085 HundvågTelefon: 51 54 85 65Mobil: 90 69 60 25E-post bkapstad@online.noSogn og FjordaneKontakt: Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Grethe LianIlsvikveien 21B, 7018 TrondheimMobil: 40 47 28 02E-post: grlian@online.noTelemark lag av A.L.FKontakt: Else AndrènPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon: 77 63 95 96Mobil: 90 74 95 99E-post: leif.morland@online.noVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@online.noVestfold lag av A.L.FLeder Trond Tore CeebergLiaveien 21, 3158 AndebuE-post: ceeberg@online.noØstfold lag av A.L.FKontakt: Terje RisebergLøkkekroken 20, 1815 AskimMobil: 95 14 49 51E-post: prodanlegg@gmail.comA.L.F Internasjonal, SpaniaRune BergmannApartado 122, 03581 Alfaz PlayaAlicante, SpaniaTelefon: 0034 - 96686 6005E-post: runebergmann@yahoo.com