NIM nr 2 2013.pdf

MANGELFULL TILBAKEMELDINGTabell 2. Pasientenes demografiske data, behandlingsforhold og forskjeller i pasientenes og fysioterapeutenesopplevelse av pasientens fysiske tistand.Figur 1. Studiens flytdiagram.42,0 år. Pasientene ble behandlet av 48fysioterapeuter fordelt på 30 institutter.De resterende 26 pasientene oppsøkteikke fysioterapeut (fig 1).Ni pasienter fikk allerede fysioterapi dade ble inkludert i studien, mens 60 varnyhenvist. Tre manglet data fra behandlingsperioden.Svar fra fysioterapeuteneviste at 47 pasienter hadde fullført be -handling. Median ventetid på fysioterapivar 2,9 uker; median behandlingstid var11,3 uker og median antall behandlingervar ni (tab 2). Hjemmeøvelser var denvanligste behandlingsmetoden for 50 avpasientene (tab 1). Tøyning ble tilbudt 34pasienter, intramuskulær stimulering mednåler 33 pasienter og balanse/koordi na -sjonsøvelser 31 pasienter. Totalt ble aktiveintervensjoner benyttet i 149 behandlingerog passive i 166, median seks tilsammen per pasient.Svar fra pasientene viste at 72% varsubjektivt bedre etter fysioterapi mens28% ikke var bedre. Overensstemmelsemellom fysioterapeut og pasient i forholdtil resultat av behandling (bedre/ikkebedre) korresponderte i 68% av tilfellene.Kappaverdien var allikevel lav (κ =0,05), en indikasjon på dårlig overensstemmelse.Samlet var det en tendens tilat fysioterapeutene overvurderte pasientenesresultat av fysioterapi sammenlignetmed resultat rapportert av pasientene.Spesifikke sykdommer ble diagnostisertav legene for 43 pasienter og 33(77%) av disse pasientene svarte at devar bedre etter behandlingsperioden,sammenlignet med bare 17 (65%) av detjueseks pasientene som ble diagnostisertmed symptom og smerte diagnoser.Tjueseks pasienter oppsøkte aldrifysioterapeut, åtte fordi de ble bra utenbehandling, ti fordi de var uenig i legensanbefaling og åtte av forskjellige andregrunner. Etter behandlingsstart sluttetfem pasienter, tre fordi de var uenig ifysioterapeutenes behandlingstilnærming,og to fordi de opplevde dårlig oppfølging.Totalt var 18 (18%) av pasientenemisfornøyd med legenes og/eller fysioterapeutenesbehandling.Vi fikk kopi av fysioterapijournalene til46 pasienter og tjuefem (54%) av journalenehadde ingen notater fra en til ti avgjennomførte behandlinger (fig 2). Fem(11%) av fysioterapijournalene inneholdtingen vurdering av pasientens fysiske tilstand,og for 10 (22%) var vurderingenvanskelig å forstå. Fysioterapeutene skrevingenting om resultat av behandlingsmetodenefor 23 (50%) av pasientene.Overensstemmelse mellom fysioterapeutenessvar fra spørreskjemaet ogbehandlingsmetoder dokumentert ijournalene var dårlig for hjemmeøvelser(κ = 0,000), og svak for tøyning (κ = 0,214),intramuskulær stimulering med nåler(κ = 0,394) og balanse og koordinasjon(κ =0,348). Kommunikasjon med legenevar dokumentert i bare ni (20%) av fysioterapijournalenetil tross for at 22 (32%)svarte at de hadde vært i kontakt medlegen.DiskusjonStudien undersøkte behandlingsresultatettil pasienter med muskel- og skjelettlidelseretter fysioterapi, og hvordanfysioterapeutenes vurdering og behandlingsmetoderble kommunisert med pasienteneslege. Hovedfunnene var at trefjerdedeler av pasientene som ble henvisttil fysioterapi gikk til behandling og 72%av disse ble bedre, mens 28% ikke blebedre. Majoriteten av fysioterapijournalenemanglet viktig informasjon, og bare20% kommuniserte til henvisende legeom pasientens pågående behandling ellerresultat etter avsluttet behandling.Svarprosenten fra både pasienter(84%) og fysioterapeuter (93%) var god,sammenlignet med 55% i en annen studiesom rapporterte pasienttilfredshetetter fysioterapibehandling 13 . Legene påNIMI var erfarne med pasienter medmuskel- og skjelettlidelser og henvistefærre pasienter enn allmennpraktikere iIDRETTSMEDISIN 2•2013 35