2001:2 - Universitetet i Oslo

Utdanning iTekst og foto: Vidar Nergårdvidarn@stuident.sv.uio.noTunisiaHvor viktig er utdanning for veksten i en økonomi? Defleste vil nok si seg enig i at en av bærebjelkene forbærekraftig utvikling for et land er utdanning. Jeg skalinnrømme at det er noe vanskelig å si hvordan utdanningpåvirker økonomien her i Norge. Oljeøkonomienhar bidratt til solid økonomi med positive driftsunderskudd.Å investere i utdanning er et spørsmål ominvestering i fremtidige inntekter. En skulle kunne antaat en ved å studere akkumulerer kunnskap. Kunnskapkan så brukes i realisering av verdier. På bakgrunn avdette hevder jeg at utdanning kan realisere verdier iøkonomien og derfor kan en anta at utdanning er enviktig del av nasjonalregnskapet. Jeg tror det kan værevanskelig å beviseat utdanning eren viktig del av nasjonalregnskapet,Noen enkle data om Tunisia:Populasjon(1994): 8 785 364så det blir bare indisierfra minFansk Protektorat fra 1883-1956Presidenter siden 1956:side. Problemet1956-1987: Habib Bourguibaer blant annet å1987- : Ben AliMyntenhet:Dinarfinne en metodefor å måle humanEnkle data om Marokko:kapital. Vi somPopulasjon(1994): 26 073 717studenter vet atKilde: The Middle East and North Africa 2001, utdanning i seg47th ed, Europa Publicationsselv ikke skapernoen verdier,men vi kan jo antaat utdanning vil si å investere i realkapital og da må envel kunne anta at dette vil kunne påvirke nasjonalregnskapet?Hvordan skal en registrere virkningen av utdanningmhp. realkapital? Bruttonasjonalproduktet påvirkesjo som vialle vet blant annetav produksjonen iet land. Kanskjeen måte kan væreå anta at enprosentandel avnasjonalproduktetskyldes utdanning?Denne prosentandelenkan joantas å være ferdigutdannedehvert år dividertside 12med den totale befolkningi landet. Det gjenstår nok likevel, uten at jeg erfaglig kompetent til å uttrykke meg om det, at det krevesmye forskning for å kunne finne gode måter å registrerehvor stor andel av utdanning som påvirker nasjonalregnskapet.Jeg nevnte innledningsvis at Norge har en solid økonomihovedsakelig på grunn av gass og olje. Flere menneskerhar derfor en større mulighet for høyere utdanning.Det er klart at ikke alle land har den samme mulighetenfor investering. Mange land sliter med gjeldsproblemer.Dette er som regel land som tidligere varkolonier eller protektorater. Disse landene har ogsåslitt med et lavt utdanningsnivå. En kan ut ifra dette siat det er klart muligheten for utdanning og forskning eren kilde til forskjeller mellom utviklingsland og industriland,og utviklingslandene seg imellom. Som PrebenMunthe så fint sier: «Det er uten videre klart at detstore gapet i inntektsnivå mellom industriland og utviklingslandi stor grad skyldes forskjeller i arbeidskraftenskunnskaper og ferdigheter.» (Preben Munthe, ”Sirkulasjon,Inntekt og Økonomisk Vekst” s. 198). Jeg vilfokusere på ordene «kunnskap» og «ferdighet». Ut i framitt syn skapes kunnskap gjennom utdanning og ferdighetskapes gjennom erfaring. Erfaring derimot skapesgjennom opplæring og en tids jobb. En kan ikke fåerfaring uten å ha fått kunnskap for å skape et levebrød.Men selvsagt behøver en ikke utdanning for åkunne skape seg et levebrød, for mange holder det nokmed et kremmerinstinkt og sunn fornuft.Kostnader ved å studere?Det finnes jo kostnader ved å studere, noe vi som studenterså smertelig har fått erfare, og bedre blir detvel ikke når lånekassen kommermed sin lange arm og vilkreve sitt etter endt utdannelse.Vi i Norden har gunstigefinansieringsmuligheterfor utdanning. I mange delerav verden finnes det mangesom ikke har muligheten til enfullverdig grunnutdanning ogikke har råd til høyere utdanningfordi finansieringen oftebaseres på privat basis. Noesom kreve beinhard jobbing,eller foreldre som har spart