2001:2 - Universitetet i Oslo

Fortsatt fra side 13...banken hellar mot denne fundamentale kritikken, og eg trurden vil få aukande støtte. Eg trur difor at det neoklassiskeparadigmet har nådd sitt topp-punkt – omtrent samstundesmed at 12. etasje omdøypast til Økonomisk institutt. Eg trurikkje at økonomisk teori konvergerar slik at om nokre år såvil alle tenkje likt om økonomi, tvert i mot meinar eg me gårmot ein meir kompleks måte å tenkje på om økonomiskespørsmål.- Eg trur det er eit veksande behov for at økonomer og statsviteresamarbeider meir. Og eg vil då leggje til grunn det egkallar politisk økonomi. Det er ei myte at staten forvitrar nårmarkedet får større vekt. Vi ser idag at dei sterke statane aktivtstøder globaliseringen så lenge den er i deira interesse,men bremser når det ikkje er slik. Vi ser ei formidabel utfordringi transnasjonale oppkjøp og samanslåingar og eitaukande behov for eit sterkt konkurransetilsyn på internasjonaltplan, noko WTO førebels ikkje er. Det går med andre ordføre seg ein sterk konsentrasjon i markedsmakt i frikonkurransensnamn. På den andre sida er jo proteksjonisme ikkjesvaret. Uruguay var eit meir utvikla land enn Noreg til langtut på 1900-talet, men som hadde utvikla proteksjonisme påden måten at staten utdelte privilegier til enkeltaktørar.Innovasjonane stoppa opp og velferdsstaten forvitra. På 1950-talet slo landet over i den rake motsetjinga og vartgjennomliberalisert. Det er ein mellomting meinar eg, som erdet ideelle. Men teoridanning og modellbruk tenderar oftast iretning av å favorisere ikkje blandingsøkonomien, men dei‘reine’ typene.Historiefaget gjer forståing av tidObservator: Korleis skal ein lære om samfunnet?- Eg har lært mykje av å lese historie, blant anna Sejersted. Dåser ein at endringar tek ofte lang tid. Verda har vorte meirkompleks, blant anna som fylje av at antal aktørar har vortestørre, og rolla som kvar aktør spelar er meir mangesidig. Nårnorske styresmakter sit i tingingar i WTO så har dei mangeinteresser som sprikar i ulike retningar. Til dømes så ynskjerme tollfridom på vår eksport av fisk, og toll på import avlandbruksvarer. Som sagt: eg skulle ynskje at økonomar ogstatsvitarar kunne samarbeide om meir enn spelteorien, og tilog med gå ut over institusjonell økonomisk teori.Observator: Bør økonomar lese statsvitenskap?- Ja, men også kulturfag som antropologi og historie somVeblen og Polanyi gjorde Ein kan spørje seg om kva ersamfunnsøkonomi? Kva er det for noko? Eg er sjølvsagt klarover at mykje av den gamle politiske økonomien er tilbakelagtstadium, og at verda i dag er annleis på viktige punkt ennverda til dei klassiske politiske økonomane. Det er ikkje minstdifor at den nye politiske økonomien må byggje på fleirfagligog tverrfaglig grunn. Verda er kompleks, og sjølv om teorienalltid skal systematisere mellom anna gjennom forenkling,må den samstundes forholde seg til den auka kompleksiteteni den verkelighet den skal representere. Ein lyt ha fleire tankari hovudet samstundes. Gode politikarar og leiarar ellesmå det. Greier me ikkje dette i akademia så kan me ikkje hatru på at andre skal greie det heller.side 16Kilde: www.esa.un.org/unsd/mbsdemoJeg har funnet noe datamateriale som skal prøve å byggeopp under mine argumenter for at utdanning er en viktigfaktor for økonomisk vekst. Jeg prøver å sammenligne medMarokko og grunnen til dette er at disse to landene er tilsynelatendelike. På 1950-tallet var landene svært like mhp.BNP p.r. capita, og ettersom Tunisia har satset mer påblant annet utdanning vil vi kunne se at det har påvirketTunisias BNP p.r. capita. En kan se av tallene at BNP pr.capita er nesten dobbelt så høye som forKan en se at veksten siden1970 har vært stigendeover hele perioden for Tunisiasammenlignet med Ma-Årrokko. Årsaken til at forskjellenmellom Marokko og Tunisiai BNP pr. capita kanselvsagt ikke bare forklaresved hjelp av utdanning. Enanstigende over hele periodenfor Tunisia sammenlignetmed Marokko. Årsakentil at forskjellen mellom Marokkoog Tunisia i BNP pr.capita kan selvsagt ikke bareforklares ved hjelp av utdanning.En annen årsak kanvære den økende turismeni Tunisia sammenlignet medMarokko.Utdanning er definitivt ikkedet eneste svar på årsakenetil veksten i BNP. Det er sikkertmange studenter og vitenskapeligansatte som harandre meninger og kommentarertil dette temaet.Observator-redaksjonen ønskerderfor kommentarer ellerandre synspunkter frastudenter og ansatte.Marokko.BNP pr capita i USD.Marokko Tunisisa Diff:1970 258 281 -231971 269 322 -531972 316 420 -1041973 378 503 -1251974 454 640 -1861975 519 764 -2451976 541 777 -2361977 610 858 -2481978 714 976 -2621979 840 1145 -3051980 971 1356 -3851981 771 1273 -5021982 761 1196 -4351983 673 1160 -4871984 602 1122 -5201985 595 1147 -5521986 766 1202 -4361987 828 1264 -4361988 958 1289 -3311989 972 1264 -2921990 1079 1510 -4311991 1143 1564 -4211992 1150 1827 -6771993 1066 1690 -6241994 1188 1777 -5891995 1270 2016 -7461996 1388 2157 -7691997 1246 2052 -8061998 1302 2138 -836Kilde: www.esa.un.org/unsd/mbsdemo