Motivasjon for endring av helseadferd.pdf

fysio.no
  • No tags were found...

Motivasjon for endring av helseadferd.pdf

1Hege Gade, SSO-SBU


”HAR DU IKKE TRENT I DAGHELLER???”2


To Advise or Not To Advise:That Is the Question


Levevaner og læring• Hva mener vi med levevaner? (Fysiskaktivitet og kosthold)• Hva legger vi i begrepet læring?5


Endring og læring av levevaner(Eplet og stammen…)6


Et eksempel på en fars atferd:Bensinstasjonfrokost før kl 07.00•I stor ostegrill med baconskiver = 539 kcal•Rekesalat = 168 kcal•1•stort pølsebrød = 184 kcal•½ liter Cola= 203 kcal•2 skillingsboller = 538 kcal-----------------------------------------•Energi før kl 07.00 = 1632 kcal7


Grensemodellen for spiseregulering(Herman & Polivy (1984)(over)mettaversiv tilstandmat = negativ belønningfysiologiskindifferensnøytral tilstandstørst virkerom forpsykososiale ogmiljømessige faktorerdiettgrensesultenaversiv tilstandmat = positiv belønningdiettsone8


Grensemodellen for spising(over)mettmindre grad avaversiv tilstandfysiologiskindifferenservervet insensitivitet forkroppens signaler girenda større virkerom forpsykososiale ogmiljømessige faktorerdiettgrensesultenmindre grad avaversiv tilstanddiettsone9


Den transteoretiske modellenProchaska et. al., 1983 & 1992- beskriver fem trinn iendringsprosessen- pilene ogtrappetrinnsformen antyderkronologiOPPRETTHOLDELSEHANDLINGFORBEREDELSEKONTEMPLERINGPREKONTEMPLERING10


Den transteoretiske modellenVurderer å endre atferd.Aktivt Ingen Avgjørelsen Ingen Konsoliderer innsats avgjørelserintensjon om for endringen.å omeller endre åplanlegging.endre atferd tatt, atferd. (og forbereder miljø)!Oftest Forutsetter seg: Atferden Jobber når, den hvor fremdeles oppfattes mest at atferden og kritiske hvordan... ikke forseeså fasen nødvendigvisunngåsomtilbakefall.et problem.Ca Item: (implementeringsintensjoner)som Mindre 6 mnd ”vurdereret problem. intenst v/avhengighet duennå endreforrigeinnenstadie.neste halveåret?” Typisk Kan vare varighet livet i ut noen (avhengighet). uker.OPPRETTHOLDELSEHANDLINGFORBEREDELSEKONTEMPLERINGPREKONTEMPLERING11


OPPRETTHOLDELSEHANDLINGFORBEREDELSEKONTEMPLERINGPREKONTEMPLERING12


Er dette riktig?treningøkt kaloriforbrenninglaverefettprosent13


Mediering:treningøktmestringstroog sosial støttelaverefettprosent• Hva betyr dette for intervensjoner?14


Selv-reguleringsmodeller15


Motivasjon (Movere) -begrepsavklaringMotivasjon inkluderer 3 faktorer:• Retningsgivende: hva ønsker personen ågjøre• Anstrengelse og innsats; hvor sterkt forsøkerpersonen å arbeide for å nå målet• Vedvarenhet; hvor lenge forsøker personenå arbeide for å nå målet16


Motivasjon og faktisk atferd• Motivasjon og *ytelse (*hva vi faktisk gjør) erikke det samme…• Det kan være et stort gap mellom pasientensintenderte atferd og faktiske atferd17


Ytre og indre motivasjon•Ytre motivasjon referer til atferd hvordrivkraften for atferden kommer fra ytrebelønninger◦ kilden til motivasjonen ligger utenfor det å utføreaktiviteten, og er i stedet knyttet til resultatet somfølge av den•Indre motivasjon referer til atferd utført medbakgrunn i indre belønninger som tilfredshet,interesse, glede eller mening knyttet til deoppgavene vi utfører18


Indre og ytre motivasjonBegrepsavklaringer• Indre motivasjon: At ”trekkeffekten” for handligkommer innenfra en selv (for eksempel fra egneinteresser og verdier)• Ytre motivasjon: At ”trekkeffekten” for handlingkommer fra eksterne faktorer (for eksempel ”fastlegen harsagt det”, ”kona mi har sent meg på kurs”, unngå dårlig samvittighet etc)19


Hvorfor tror vi så sterkt på så enklemotivasjonsteorier?• Belønning/straff gir ofte midlertidig tilpasning av atferd, mener ikke egnet til å skape vedvarende endringer i holdninger,verdier eller atferd• Samtidig har mange av oss en meget sterk tro på gulrot-ogpisk-motivasjon(rottepsykologi)• ”The extrinsic motivation bias” (Heath 1999)– godt dokumentert at vi systematisk overvurderer betydningen av ytremotivasjon og undervurderer betydningen av indre motivasjon hosandre– oss selv derimot, ……..20


Indre motivasjon – viktige variable• Opplevd selvbestemmelse/autonomi eren sentral variabel i forbindelse medindre motivasjon• Kompetanseopplevelse• Tilhørighet21


SelvreguleringKontrollertAutonom”Fysioterapeuten sier Fysioterapeuten sier vi burde… Vi har lyst til å---vi må endre kostholdet vårt”22


Autonomistøtte – ta pasientensperspektiv• Anerkjenn pasientens følelser• Gi relevant informasjon• Tilby valg• Gi rasjonalet for forslag• Unngå kontrollerende utsagn og atferd• Holder det å sykle, da..?23


Selvbestemmelsesmodellen av pasientens motivasjon, atferd og helseBehandlersautonomistøttePasientens autonomereguleringsstilPasientenskompetanseopplevelseOpprettholdelseav sunn (”healthy”)atferd-rusbehandling-Vektreduksjon-Fysisk aktivitet- medisinering- glukosekontroll-Ikke-røykingForbedret fysiskhelsePasientensautonomekausalitetsorienteringWilliams, 2002 24


Autonomy Supportvs. ControlHealth Care ClimateSDT Health Model ofHealth Behavior ChangeMental HealthDepressionSomatizationAnxietyQuality of lifeAutonomyPersonalityDifferences inAutonomyIntrinsic vs. ExtrinsicValuesCompetenceRelatednessPhysical HealthNot Smoking*Exercise*Weight LossDiabetes ControlMedication Use*Healthier Diet** RCT of Intervention to increase autonomyDental Health*25


Behandlingstroskap (Adherence)• Def.: I hvor stor grad den anbefalte behandlingen gjennomføres◦ Adherence: ”å holde fast ved” / ”troskap til” / ”tilslutning”• pasientperspektiv◦ Compliance: hvor føyelig pasienten er• behandlerperspektiv• betyr egentlig underkastelse• brukes ofte synonymt med adherence – gått av moten i psy• pasienters behandlingsgjennomføring ligger i snitt på ca. 2/3◦ dvs 1/3 gjør ikke ”som de bør”• ofte så lav at full effekt av behandling uteblir26


Høyest og lavest behandlingstroskap• Høyest behandlingstroskap: HIV, leddgikt,mage-tarm sykdommer og kreft• Lavest behandlingstroskap: lungesykdom,diabetes, søvnforstyrrelser og livsstilsrelaterteproblemer27


Er det pasienten det er noe galt med?• Det finnes ingen entydige funn for hvilke pasientkarakteristikkersom eventuelt skulle være utslagsgivende for lavbehandlingstroskap• Dårlig kommunikasjon er antagelig den viktigste årsaken– og det mest konstruktive å fokusere på– begge parter er ansvarlig for god kommunikasjon– behandleren er den profesjonelle28


God kommunikasjon bevirker høybehandlingstroskap• første bud: pasienten må forstå behandlingsregimet◦ etiologi, diagnose og atferdsråd??• alt som er bra for læring er bra for behandlingstroskap◦ behandler repeterer det viktigste◦ instruksjoner skrevet ned◦ pasienten repeterer instruksjonen høyt for behandler• pasientens opplevelse av relasjonen◦ tillit◦ svare på pasientens spørsmål◦ varm og omsorgsfull; ikke travel, gretten etc.• pasientens beslutning◦ behandler tar det ofte for gitt at pasienten automatisk vil følgerådene◦ pasienten kan velge å ikke følge rådene – hvorfor?29


Fysisk aktivitet og psykisk helse30

More magazines by this user
Similar magazines