ForbrukertipsLEGGING AV FURUGULV<strong>Moelven</strong>-nyheterDøråpninger/eksisterende gulvSkal du legge nytt gulv på etgammelt gulv må du kappe av karmlistennederst på alle dørene i rommet tilsvarendetykkelsen på det nye gulvet+underlag.DørerFør legging – sjekk at det nyegulvet inkludert underlag går fritt underdørbladet som slår inn i rommet. Dersomdørbladet tar ned i gulvet – ta det av ogbenytt en høvel for å tilpasse. Fotlistene irommet fjernes før legging.Tilpassing av dørbladKapping av gammelkarmlist ved dørerStor festivitas da ny saglinje til 44 mill. ble åpnetFra ventre: Viseadm.dir. <strong>Moelven</strong> Timberog styreformann i <strong>Moelven</strong>Telemarksbruket AS Morten Kristiansen,styreformann i AT-Skog og styremedlem i<strong>Moelven</strong> Telemarksbruket AS ChristianRamberg, Statssekretær iLandbruksdepartementet Leif HelgeKongshaug, Styreformann i <strong>Moelven</strong>Industrier ASA Runar Lillandt, direktørved <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket AS SveinOlav Munthe.Foto: Henning GuldbrandsenSiste bordet på lengden måles ved å snubordet fjær mot fjær, merke av og benytteavkappet bordbit som den første på nestebordlengde.Ved sammenføyning benyttes slagkloss, ca.100 cm, og vinkeljern.Gjennomføringeri gulv for rørIllustrasjonene viser fremgangsmåteved en og to rørgjennomføringer.Her er det meget viktigå huske at utsparing for rørskal være «romslige» slik at deter ekspansjonsrom rundtrørene. Det finnes «kapper» ihandelen som dekker ekspansjonsrommet.Større arealer – rom til romVed legging av større arealer er det viktigå legge inn ekspansjonsmuligheter.Dersom det er mulig å løsne dørstokken idøråpningen kan man plassere ekspansjonsfugeunder dørstokken. I døråpningeruten dørstokk fåes det i handelen lister imetall til dette formålet.ListerListene festes til veggen medspiker, skruer eller lim (følg produsentensanvisning). Lister av eik og lignende skalforborres ved bruk av spiker eller skruer.MetallistHull borres utmed godt målSkjær ut stykketSkrueBruk lang slagklossog vinkeljernUtskjært stykke kanlimes på plassKilde: <strong>Moelven</strong> Wood ASEn ny saglinje til 44 mill. kroner ble åpnetved <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket AS i Bø i høst.Sagbruket er det siste gjenværende sagbruketi Telemark som er landets 4. største skogfylke.<strong>Moelven</strong> Telemarksbruket eies i fellesskapav <strong>Moelven</strong>-konsernet og AT-Skog (Agder-Telemark Skogeierforening) der <strong>Moelven</strong> har51 % og AT-Skog 49 % av aksjene.Det var stor festivitas med smekkfullt hus,musikk og mange taler under åpningen. Detvar statssekretær Leif Helge Kongshaug iLeverer moduler for 125 mill. til Ormen LangeModulene til anleggsforlegningen til Ormen Lange på Aukra blirav samme type som de som ble levert på Melkøya i forbindelse medSnøhvitutbyggingen (bildet).Landbruksdepartementet som sto for selveåpningen og han understreket viktigheten avå øke verdiskapningen i skogbruket.Kongshaug sa den nye saglinjen er et viktigbidrag i så måte og at den dessuten vil bidratil å styrke kompetansen og produktiviteten iregionen. Det var forøvrig taler av bl.a.styreleder Runar Lillandt i <strong>Moelven</strong> IndustrierASA, viseadm. dir. Morten Kristiansen i<strong>Moelven</strong> Timber og en representant for dekommunale myndighetene.I tillegg til ny saglinje med nytt bygg og<strong>Moelven</strong> ByggModul AS iMoelv har inngått en ny storavtale om produksjon og leveranserav moduler til oljevirksomheten.Denne gangen dreier det segom en kontrakt på om lag 75mill. kroner til en større anleggsforlegningpå Aukra utenforMolde i forbindelse med byggingenav ilandføringsanleggetfra Ormen Lange. Denne kontraktenkommer i tillegg tilpågående leveranser for 50 mill.til det samme anlegget.Kontrakten innebærer at<strong>Moelven</strong> ByggModul AS de sistefire-fem årene til sammen harfått leveranser til oljerelatertvirksomhet på om lag 600 mill.kroner!tømmerinntak er det også gjort investeringeri tømmertomt, målestasjon og tømmersortering.Det er dessuten bygd nytt kontor medspisesal og garderobe til de ansatte.Med investeringen i den nye saglinja vilproduksjonskapasiteten ved <strong>Moelven</strong>Telemarksbruket AS økes fra dagens 45.000m 3 til 85.000 m 3 tømmer hvorav den enehalvparten er gran og den andre er furu.Selskapet har 24 ansatte.Direktør Hans Erik Stadshaug i <strong>Moelven</strong>ByggModul AS sier at de oljerelaterte kontraktenesikrer produksjonen ved bedriften ilang tid framover. De siste leveransene skalskje i mars 2006. Kontraktene til OrmenLange omfatter produksjon og leveranse avtil sammen 1128 moduler.Det er entreprenørselskapet Skanska NorgeAS som bygger ut den store anleggsleiren påvegne av Norsk Hydro. Skanska på sin sidehar inngått kontrakt med utleiefirmaeneMalthus og Bautas for levering av allebygninger til den midlertidige anleggsleiren.Og det er utleiefirmaene som er <strong>Moelven</strong>ByggModuls kunde.Anleggsforlegningen på Aukra blir Norgeshittil største anleggsleir og skal totalt kunnehuse 2.500 personer. I tillegg til de nye modulenefra <strong>Moelven</strong> vil anleggsforlegningenbestå av brukte moduler fra utleiefirmaene.Ekspansjonsfuge10 <strong>Moelven</strong> Magasinet 2/2004<strong>Moelven</strong> Magasinet 2/200411
Nye trenderNy megatrend: Økt trebrukenergi og gir meget begrensede forurensingsutslipp.Skogens og treproduktenesevne til å ta opp og lagre CO2 er noe somstadig får økt oppmerksomhet. Økt bruk avtreprodukter vil kunne gi positive bidrag itilknytning til utslipp av klimagasser. Dettediskuteres nå aktivt blant annet i forhold tilEU's miljøpolitikk og i det videre arbeidmed Kyoto-protokollen.I tillegg til dette er tre et rent naturmaterialebasert på et fornybart råstoff som ide fleste tilfeller lett kan gjenbrukes, resirkulereseller gå tilbake til naturens egetkretsløp.Tre er i ferd med å få enrenessanse som materiale. Desenere års utvikling har vist atet tradisjonelt og velkjentmateriale har egenskapersom er attraktive i dagensmarked. Generelt sett er deten trend som viser økt trebruk,og dette gjelder innenformange bruksområder ogover store deler av Europa.Dette skyldes ikke minst enstor felles innsats fra bedrifterog bransje i utvikling avmarkeder og nye produkter.AV AASMUND BUNKHOLT,TREFOKUSDen økte bruken av tre er ikke noe sombare kommer av seg selv, men somogså skyldes bransjens egen innsats, ikkeminst på teknologiutvikling og markedsføring.Økt trebruk kan imidlertid også forklaresut fra noen tyngre og mer "globaletrender" som er i utvikling, nemlig fokuspå miljø og det menneskelige aspekt ihverdagen.Fokus på miljøDet er et generelt økende fokus på miljø.Dette omfatter alt fra mikro-miljø som foreksempel inneklima og våre nærmesteomgivelser til makro-miljø som forurensingog menneskeskapte klimaendringer. Ibegge disse sammenhengene kan tre ogskog spille en viktig rolle.Når det gjelder innemiljø så vet man aten stadig større andel av befolkningen erplaget av ulike typer allergier og overfølsomhet.Tre som et naturmateriale har kunpositiv påvirkning på folks helse. Samtidigbidrar bruk av tre innendørs til at fukt ogtemperaturbevegelser utjevnes. Også luktproblemerblir minimalisert ved bruk avtre, og lukten av tre i seg selv oppleves forde fleste som positiv.I forhold til ytre miljø har også tre ogskog positive egenskaper. Produksjon ogfremstilling av treprodukter krever liteDet menneskelige aspekti hverdagenTre er et naturprodukt og fremstår som etmenneskelig materiale. I en tid hvorendringene er raske, kravene øker og viomgis av teknologi fremstår tre som noestabilt, trygt og velkjent. Et solid spisebord,en værslitt ytterkledning eller etgammelt tregulv bidrar til å gi enkeltmennesketpositive assosiasjoner og "ro i sjelen".Treet og treproduktene "kommuniserer"med folk på en egen måte og bidrar til åskape harmoni. Dette gjelder ikke minstnår tre brukes i interiører og eksteriørersammen med andre materialer. Derforappellerer også moderne trebruk og brukav tre innenfor nye områder til de fleste.Gjennom nyskapende design og arkitekturblir treets egenskaper fremhevet og forsterketog treet fremstår som trendy ogmoderne. Kombinasjonen med andre materialerblir i denne sammenheng en styrkeog dermed noe man bør oppmuntre til.Teknologisk utviklingDet har de siste 10-15 årene skjedd enomfattende teknologisk utvikling innenfortreindustrien, tre som materiale og tre ibyggeri. Fra å være et rent bulk-produktfinner vi nå trebaserte systemløsninger itilknytning til både broer og fleretasjesbyggeri. Bruken av tre i disse sammenhengeneskyldes delvis et endret regelverk,men ikke minst at man har utviklet nyeteknologiske løsninger.Knutepunktsteknologi, nye konstruksjonsmaterialer,modifisering av egenskaper ogmassivtre kan være eksempler på områderhvor det har skjedd en omfattende utviklingde senere årene.Foto: Egil Bjerke.Også i forhold til bruken av treslag ermye endret. Fra å være et "ugress" i skogenhar løvtre blitt et høy-kvalitets råstoffsom grunnlag for ulike typer produkter.Paneler, gulv og ytterkledning er blant devanligste, men nå kan man også få limtre ifor eksempel bjørk.Markedsføring og profileringTre har i mange år vært et produkt som"har solgt seg selv". Dette har tidligerevært en rådende oppfatning i bransjen oglite har vært gjort for å markedsføre produktene.Andre materialer og produkterhar dermed tatt betydelig markedsandeler.I løpet av de siste årene har treindustrienog skogbruket i fellesskap gjort noe meddette, både nasjonalt, nordisk og europeisk.I løpet av de siste årene har detvært brukt store ressurser fra den nordisketre- og skognæringen gjennom NordicTimber Council på å promotere tre og trebrukpå internasjonale markeder. Dettegir utvilsomt resultater. Nå er man i ferdmed å etablere et felles europeisk samarbeidsom også skal bidra til fokusert ogmålrettet markedsføring av tre.I Norge har treindustriens bedrifter desenere årene styrket innsatsen på markedsføringbetydelig. Utvikling av informasjonsmateriellog nye arbeidsrutinerhar gitt økt fokus på markedsarbeidetgenerelt.I nasjonal sammenheng har treindustrienog skogbruket gått sammen om åetablere TreFokus. Selskapets hovedmåler å bidra til å øke trebruken fra dagensnivå på 0,60 kbm/innb/år til 0,75kbm/innb/år innen år 2010. TreFokus skalbidra til felles profilering og påvirke sentralebeslutningstagere til å velge trefremfor andre materialer. Oppmerksomhetenrundt tre har utvilsomt økt desenere årene og tre har blitt et mer naturligvalg i en rekke utbygginger, blantannet i byer, hvor det tidligere ikke vartilstede.OppsummeringTre og treprodukter vil kunne spille ensentral plass i utviklingen fremover. Dettegjelder selvsagt innenfor byggeri hvorfokus på effektive, attraktive og miljøvennligeløsninger vil øke. Økt bruk avtre og treprodukter vil også kunne bidratil en positiv utvikling av både mikro- ogmakromiljø. Treindustrien og skogbruketrepresenterer samtidig en viktig næring idistrikts-Norge og vil kunne gi positivebidrag til nasjonal verdiskaping totalt sett.aasmund.bunkholt@trefokus.no12 <strong>Moelven</strong> Magasinet 2/2004<strong>Moelven</strong> Magasinet 2/200413