NR. 3 September 2010 54.Ã Rg. - varoyrhs.com

NR. 3 September 2010 54.ÅRg.

2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Hvorfor er detviktig med kirke?Folk flest sier på forskjellige måter at deter viktig med kirke i samfunnet, den erviktig i vårt nærmiljø. Men hvorfor?Hvorfor er det viktig med kirke? Svarenevil selvsagt variere alt etter hvordan mandefinerer hva kirken er, men også ut frahva man lengter etter eller har behov forsom menneske.Kirken er det sted der kristne samles for åfeire gudstjeneste. Der minnes vi og leveri troens mysterium - dette ufattelige atGud ble mennesket Jesus Kristus. Troensmysterium åpenbarer sin hemmelighetfor oss når vi feirer gudstjenesten. Åvære til vil si å leve i relasjoner, og vi vetat livet vil utfordre. Erkjennelsen av vårsårbarhet gjør at vi oppdager hvem vi ogde andre er. Våre livserfaringer utfordreross til hvordan vi skal reagere og leve utvår liv. Vi trenger den moralske tenkningog ideen om den moralske verden forbest å ivareta våre relasjoner, ikke barede private og i forhold til våre nærmeste,men også det større sosiale fellesskap.Gud viser sin sårbarhet i julens og påskensmysterier, og lærer oss at Han erkjærlighetens og livets kilde.Vi trenger å tenke igjennom hvorforkirken er viktig for oss i dag slik atkirken ikke bare forblir et kultureltmuseum eller et sted der vi forventer å bliunderholdt. Troen kan lett reduseres tilnoen rasjonelle tanker eller sentimentalefølelser, men troens og livets mysteriumer alltid langt større enn det. Stort ertroens mysterium.”Det evige liv, det er å kjenne deg, denene sanne Gud, og ham du har utsendt,Jesus Kristus” (Joh. 17:3)Kristina DysonSokneprest på Røst

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 3Preeti Jassal (14) døpes av sogneprest Kristina Dyson.Foto: Rune Kr. EllingsenDøpt og konfirmert på en helgRune Kr. Ellingsen- Jeg valgte å konfirmere meg, og damåtte jeg først døpes. Så i helga feiret viførst dåp på lørdag, og så gikk jeg tilkonfirmasjon på søndag, smiler PreetiJassal (14). Begivenhetene ble feiret medstort selskap og over 60 gjester fra heleNorges land.Hele klassen til Preeti, eller Prabhjot,som hun egentlig heter, har valgt å konfirmereseg i år. Det skjer ikke hvert år.Siden 1960 har antallet ungdommer somvelger å konfirmere seg sunket mednesten en tredjedel, fra over 90 prosent i1960, til dagens nokså stabile 66 prosent,i følge statistikk fra Den norske kirke.Lærerik tidDa Preeti hadde tatt beslutningen om athun ville gå til kristen konfirmasjon,

4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010måtte hun først la seg døpe. Det skjeddepå lørdag, dagen før selve konfirmasjonen.- Konfirmasjonsundervisningen har værtlærerik og hyggelig, med diskusjoner ogsamvær mellom oss konfirmanter. Vi harhatt mye artig i lag, og tidligere i vårreiste vi på tur sammen til Bodø ogdeltok på Bynatt med 2.500 andre ungdommer.Vi bodde sammen med konfirmantenefra nabokommunen vår,Værøy, og ble kjent med masse nye folkfra hele Nordland fylke. Flere av demholder jeg kontakten med, sier Preeti,som fikk en kristen oppdragelse, menmed full frihet til å velge selv når tidenopprant.- Preeti ble ikke døpt når hun var liten,fordi vi ville at hun skulle kunne velgeselv, forklarer mamma Rinol. Selv jobberhun som bestyrer på den lokale HavlyFiskarheimen, som drives av Indre Sjømannsmisjon.- Jeg har jo lært om kristendommen gjennomhele oppdragelsen min, og vokst oppmed kristen møter, sanger og gjøremålsom en del av min oppvekst.OpplevelseGrunnene til å ville konfirmere seg, kanvære mange. For Preeti var også fremstmuligheten til å samle venner og familietil høytid utslagsgivende.- Jeg ville oppleve dette. Vi planla stortfamilieselskap, og konfirmasjonshelgahadde vi gjester fra fjern og nær, så langtborte som Horten og Bergen, på besøk.Også Preetis lillesøster Harinder (11) oglillebror Lovepreet (7) skal selv få tavalget om å la seg døpe og konfirmereeller ikke når dagen kommer.Iført sari, en tradisjonell indisk festdrakt,var konfirmanten et vakkert og eksotisksyn der hun svevde rundt bland gjestene.Og konfirmasjonen falt bokstavelig talt ismak, i følge den stolte konfirmanten;- Det ble en del kakespising denne helgaja, ler hun.Også sognepresten på Røst, KristinaDyson, er fornøyd med at Preeti valgtekristen konfirmasjon.- Det er kjempehyggelig at Preeti valgte åla seg døpe og konfirmere seg. Det harvært spennende å følge henne gjennomdette året, og det at hun er flerkulturellhar vært en berikelse, også for de andrekonfirmantene, tror jeg.35 årI Kirkebladet for 1975 kan vi leseat ”arbeidet med restaureringen avkirke på Nordværøy snart eravsluttet”.Det er altså gått 35 år sidenaltertavla, døpefonten og prekestolengjenomgikk storrenovering –og kirka fikk tilbake sin opprinneligerødfarge.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 5Når du kommer stien til Måstad, er den gamle skolebygningen det første huset dukommer til på høyre hand. I dag eies skolen av Paal Arnesen. Det røde huset t.v. var eidav Marie og Albert Johansen og barndomshjemmet til Bjarne Zahl Johansen (se forrigeKirkeblad). Huset lengst vekk er huset til Katrine og Monrad og det siste som ble fraflytteti Måstad.Bildet er tatt for en del år siden av en ukjent fotograf.”Ver eit solskin”Dag Sørli”Ver eit solskin” står det sirlig skrevet påfanen til Måstad skole. Fanen er blå somhavet og er prydet med en optimistisksol. På en måte symboliserer skolefanenbygda Måstad, ei bygd som hadde mye åby på, men som aldri fikk havn eller vei.Så gikk det som det måtte gå da den modernetida for alvor nådde Lofoten. I dagbor det ingen i Måstad.SkolegangGunhild Eliassen (78) bor på Sørland,men vokste opp og hadde all skolegangensin i Måstad. Du vil finne henne igjen på

6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010huske at det var noe problem, fortellerGunhild som altså gikk sine 7 obligatoriskeskoleår i Måstad. – Vi hadde 14dager med skole, og så hadde vi 14 dagerfri. Da underviste læreren vår på skolenpå sørsida – for læreren hadde delt jobbmellom Måstad og Sørland.Elevene i Måstad fikk venne seg tilmange dialekter, for stort sett dukket detopp en ny lærer hver høst. Det mesteksotiske innslaget var nok en østerrikersom het Nusser, men også personer vi påVærøy kjenner var ”erstatningslærer” iMåstad i Gunhild sin skoletid, blant annetPetter Sivertsvik.”Ver eit solskin” står det på den blå fanentil Måstad skole. Vi vet ikke hvem som erkunstneren bak fanen, men siden det varbokmål som var ”skolespråket” i bygda,kan det jo tyde på at det var en av lærernesom sto for den kunstneriske utførelse,.Foto: Pål Espolin Johnsonskolebildet som er tatt det året hun varavgangselev. Det var våren 1947.- Elevene på bildet er i forskjellig størrelseog alder, men det kommer av atskolen i Måstad var udelt og alle elevenegikk i samme klasse. Men jeg kan ikke- Vi startet alltid skoledagen med en sangog Fadervår. Slik ble også skoledagen avsluttet– og når det gjelder salmer som”Med Jesus vil eg fara” og ”Dype stille,sterke milde” har jeg heller ikke i dagbehov for noe tekstark, konstatererGunhild.SkolenMens det før 1900 var bygd skolelokalerbåde på Sørland og Nordland, ble skoleni Måstad fortsatt hold i private stuer.Rundt 1900 nærmet elevtallet seg 25, ogkommunen hadde så smått begynt å tenkepå å bygge skole i bygda. Men tankeprosessengikk i langdrag. Handelsmannen iMåstad, Petter Kristensen, fikk i 1902 deandre oppsitterne i bygda med seg. Detilbød seg å bygge skolen, og Petterskulle betale materialene siden kom-

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 7Klassebildet fra Måstad 1947. Foran fra venstre ser vi: Ragnar Røstgård, Brynhild Berntsen,Jorunn Berntsen (Møller), Oddleif Berntsen, Valter Berntsen og Odd Larsen.Bakerst fra v: Dagfinn Kristiansen, lærer Arne Wiik - fra Vik i Vesterålen, GunhildOlsen (Eliassen), Gunleif Berntsen, Bernt Øivind Larsen og Karleif Kristiansen.Bildet har vi lånt av Gunhild Eliassen som også har gitt oss navnene.munen ikke hadde penger.. Kommunenkunne betale byggesummen på kr 2.000tilbake i avdrag. Skolen skulle ha et klasserommed plass til 25 elever, et litelærerrom på 10 kvadratmeter og en gangpå 6 kv.m.Det var et tilbud kommunen ikke kunnesi nei til, og høsten 1903 sto bygningenferdig. Inventar var det lite med, så detgamle baksterbordet som man tidligerehadde brukt i skolesammenheng ble tatttil nåde igjen og fikk hedersplassen iklasserommet. Her satt jentene på denene siden og guttene på den andre sidenav bordet..Nå viste det seg at skolebygget i Måstadmed inventar kom på noe mer enn 2.000kroner. Petter søkte kommunen om ogsåå få dekt disse utgiftene, men kommunensvarte at om det ferdige skolebyggethadde kostet mer enn 2.000 kroner vardet beklagelig, men kommunen uvedkommen.Det slo folk seg til ro med – fornå hadde Måstad tross alt fått skole!

8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010LærerenLeidulf Mosken (81) var lærer i Måstadskoleåret 1948/49 og i en kort periodeåret etter. Han har gode minner fra skolensom den gangen hadde 13 elever.- Vi skolte 2 uker i Måstad. Så dro jeg tilskolen på Sørland i 2 uker og da haddeungene i Måstad skolefri. Mesteparten avtida jeg var i Måstad bodde jeg hosEldore og Bergiton Kristiansen. Derbodde jeg på et loftrom og hadde kostenhos husfolket. Skoledagen i Måstad skilteseg neppe fra skoledagen på sørsida, menjeg husker at ungene i Måstad gikk hjemi storefri for å spise, forteller LeidulfMosken. - Pedellen holdt skolen rein ogfin, vannet hentet vi fra brønnen og somoveralt ellers på Værøy var det selvsagtutedo på skolen. Fraflyttingen hadde nokbegynt, men handelsmannen, Petter Kristensen,holdt fortsatt stand selv omvareutvalget var sterkt begrenset. Men såkort tid etter krigen var det å lite å fåkjøpt de andre stedene også, så Måstadvar intet unntak.De sisteI årene etter krigen flyttet stadig flerefamilier fra Måstad. Barnetallet i bygdahadde gått dramatisk ned. Nå sto Måstadskolekrets i fare for å bli lagt ned.Edna Røstgård (66) startet som førsteklassingi Måstad høsten 1951. Dette åretvar det to førsteklassinger i bygda, forsammen med Edna startet også Jan OlavNikolaisen sin skolegang i Måstad.Høsten 1953, da Edna skulle starte itredje klasse, ble Måstad skolekrets inndratt.Elevene fra Måstad ble henvist tilde to andre skolekretsene på Værøy, Sørlandog Nordland. De fleste avskoleungene fra Måstad flyttet inn hosslekt eller kjente på Sørland og gikkresten av skoletida der. Kommunen betaltenoen kroner for kost og losji forungene fra Måstad.- Det var selvsagt både stort og spennendeå begynne på skolen i Måstad, mendet var ikke like kjekt å flytte hjemmefrafor å begynne i tredje klasse, minnesEdna.Edna og Jan-Olav ble de to siste førsteklassingenei Måstad. Rett nok fantes detflere yngre unger i bygda, men da de komi skolepliktig alder, var skolen i Måstadlagt ned.OBSSnart er det jul – og husk atinnleveringsfristen for stofftil Kirkebladets juleutgaveer 20. oktober.Redaksjonen

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 9- Litt vanskelig i begynnelsen, men nå går det greiere, sier Jens Andreassen og TorbjørnJohnsen, som begge er på datakurs for første gang.Foto: Rune Kr. EllingsenDatakurs for voksneRune Kr. EllingsenPå datarommet på Røst skole sitter syttenkvinner og menn i alderen 50 til 76 årforan hver sin PC og knotter på tastaturetmens datalærer Thoralf Johnsen går rundtog forklarer. Det er datakurs over firekvelder for godt voksne på Røst, i regi avNettNo. Et av mange kurs kvinneforeningenhar gjennomført på øya i løpet avde 16 årene NettNo har eksistert.- Jeg har aldri brukt datamaskin før, forklarerpensjonert fisker Jens Andreassen(69), mens klassekamerateen, pensjonertmekaniker Torbjørn Johnsen (76) bedyrerat han bruker PC hver dag til å lese aviseneog oppdatere seg. Begge er enige iat datakurs er liv laga.- Veldig bra tiltak av NettNo dette. Littvanskelig til å begynne med, men nå gårdet greiere, smiler de.Jens gikk til og med rett fra sin førstekurskveld til den lokale dataforhandlerenog tok ut sin første laptop!- Responsen på kurset har vært overveldende.Også de godt voksne har behov forå lære seg å bruke nettbank og holde kontaktenmed slekt og venner. Jeg kommerantageligvis tilbake til høsten, enten for åholde et nytt kurs, eller for å arrangere etoppfølgningskurs, sier lærer Johnsen.

10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Larus Canus– Fiskemåke –Se´ing PellerudHans-Arne HansenDe som er flinke i datering kan tidfestedet bedre enn meg ~ da det norskekvinnelandslaget i fotball kom skikkelig ivinden ved sin trener Eva Pellerud?Nåvel… Han kom til meg og mitt husved de tider – en helt vanlig fiskemåke,eller se´ing på dialekt kalt.Naturlig nok fikk han navnet Pellerud.Skjønt, noen helt vanlig måke var hanikke, langt fra. Dette var en dannet herremannmed høvisk framferd og lavmæltstemmebruk. Helt ulik de måker OddBørretsen (og undertegnede) så inderlighater.Hver gang jeg startet mine beskjednekokkeleringer, satte han seg stilltiende ogforventningsfull på kjøkkentrappa i håpom en aldri så liten godbit.Når mine kokekunster var tilendebragtdelte vi mitt taffel. Pellerud tok sin porsjonog fløy bort på marka med den tilfortæring. Og – HAN HOLDT KJEFT!Ingen ”ska-ha, ska-ha” eller ”gailla,gailla” – ” Hør alle i måker, her er mat åfå!” Hva han egentlig syntes om matenfikk jeg aldri vite, men han møtte trofastopp hver dag.SavnFor to-tre år siden ble han borte for meg,Pellerud, uvisst av hvilken årsak.Naturlig, eller.. matforgiftning?Går det an å savne en måke?Ja, det gjør faktisk det.Han var et lite muntrasjonsråd noensommeruker i flere år. Jeg hadde storglede av han, og forhåpentligvis var detgjensidig.Det var riktig stusselig da det gikk oppfor meg at i år, i år kommer ikkePellerud!Når jeg nå beveger meg på altanen,kommer de gjenværende golan-måkenehalsende som er de ute etter livet mitt.Frekke og storkjefta.Jeg savner den soignerte Pellerud, oglyser fred over hans minne, hvor nå ennhans jaktmarker måtte være.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 11Har du hørt det før, det om personligekristne-de religiøse-humanistene-deikketroende-de troende?Jeg kunne fortsatt og fått opp ei lang listepå ord og uttrykk som brukes for å plasserefolk i forskjellige forhold til tro ogikketro.Hvorfor er vi så opptatt av hva andre troreller ikke tror, og hva er det å tro for noe?Dette har undra meg siden jeg var ganskeliten. Hvorfor Kirka, Pinsekirka, Sion,Betel og alle disse forskjelligesamfunnene som vi som individer bør tilpasseoss hvis vi skal tro? Jeg har dessverreikke svaret, men undringa har jeg,og den fortsetter nok livet ut. Andre somleser bibelen langt mer enn jeg harmuligens svar. Selv er jeg praktiker ogforholder meg til det Gud egentlig seretter og vil ha oss til å gjøre mens vi ennåbor her på jord. Han sendte Jesus og gavhan lov til å vandre sammen med oss alle.Og han gav en klar tale om at den enkelteav oss kan få tro på han med hver vår tro.I tillegg er det også veldig klart skrevet ibibelen at det er Gud som har ansvaret ogfullmakta til å klarere oss inn i eneventuell himmel. Tror vi det bibelen fortellerså er det til og med straff hvis noenav oss prøver å dømme andre inn eller ut.Så hvorfor er det så viktig for oss å fortellehva og hvordan andre MÅ være forå være sikker på noe ingen av oss kanTanker om trovære hundre prosent sikker på. Jeg erganske klar på at hvis det er en gud så erdet en avtale mellom meg og han. I allusikkerheten har jeg valgt å tro det er engud og da også at det er min tro som eravgjørende. Jeg har også klart å se at alleandre må ha lov å ha sin måte å tro ogogså ikke tro på og ha sammerettighetene. Ønsket mitt med dette er atvi gir hver den som tror og ikke tror enselvstendig mulighet slik at ikkeomdømme er stengselen for å kunnefinne sin tro.Frykten for å ikke bli godtatt i et felleskapsom god nok er dessverre alt for utbredd.Skal vi sammen gjøre den mindre ved åvære noe rausere overfor hverandre, bådeblant de som tror og de som ikke tror? Ogskal vi hver enkelt få lov å ha vårtro/ikketro uavhengig av prestasjoner,livsstil eller annet som ikke er som forventatil de gitte menneskelige krav?Oppfordringa blir da å reduser en del ytrekrav og tør å tro at det er den enkeltes trosom er viktigst både om en tror på enGud eller tror det ikke er noen Gud.Arild JenssenLeder Menighetsrådet på Værøy

12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Værøyfolkets historikerRune Kr. EllingsenPå selveste 17. mai mottok Dag Sørli Kongens fortjenestemedalje i sølv for sittmangeårige virke for lokalsamfunnet på Værøy.Foto: Terje Hansen- Tusen, tusen takk! Dette var utrolighyggelig – og helt uventet, sa en rørt DagSørli (69) på Værøy da han ble tildeltKongens fortjenestemedalje i sølv – påselveste 17.mai!Med sang, tale og musikk foran et fulltallig17.maitog ble Sørli hyllet for sinmangeårige innsats for lokalsamfunnethan har lagt ned sitt livsverk i. Den megeteksklusive utmerkelsen deles ut tilmennesker som har utført "særlig fortjenstfullinnsats over lengre tid isamfunnsliv, ved innsats i frivillige organisasjonereller ved annen personligvirksomhet av samfunnsnyttig betydning",slik det står i kriteriene for å fåmedaljen.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 13LokalhistorikerDag Sørli har bodd på Værøy siden 1963,og har bakgrunn som lærer, ordfører, rådmann,forlegger, journalist, fotograf ogmasse annet. Han kom dit for å jobbesom lærer i et år, og trykket øya til sittbryst. For folk i Lofoten er han nok bestkjent som "Lofotbokas far” og for folketpå Værøy som forfatteren av tobindsverket"Øyfolket" - Værøys bygdeboksom kom ut i 1976. Og det er nettoppdokumentasjon av den lokale, nære historiesom alltid har ligget Sørlis hjertenærmest.Som mangeårig lærer på øya har DagSørli etter hvert levd så lenge at han harblitt smått historisk selv. De fleste avøyas nålevende innbyggere har enten hattham som lærer, eller vært foreldre til barnhan har vært lærer for på skolen.Nåværende ordfører Harald Adolfsen erselvsagt svært stolt over sin sambygding:- Innbyggerne på Værøy er Dag stor takkskyldig. Han har gjort en formidabel jobbfor lokalsamfunnet sitt her ute, på såmange arenaer, konstaterer en nesten likestolt ordfører.Selv har ikke gratulanten noen planer omå slakke på farten i nærmeste fremtid.- Det frister ikke å lene seg litt tilbake oghvile på laurbærene?- Nei, jeg har nok ikke tenkt å gi megriktig ennå, flirer han.Oftedal - vikarprest på VærøyNår dette leses, er det meste av tidenmin som vikarprest her på Værøy forbi.Helt siden den første kontakten medmenighetsrådets formann Arild Jenssenog til den formelle innsettelsen somvikarprest søndag den 1. august, harvært en spennende forberedelsestid formeg.Jeg har gledet meg til å ta fatt i arbeidether ute.folka som bor her ute og føler at det er”her jeg hør tell”.Første gangen jeg kom til øya, var sålangt tilbake som i 1966. I 1967 ble jeggift i Nykjerka med Liv (født Olsen)fra Værøy. Siden den tiden har jeg værther på Værøy nesten alle somrene.Nå er jeg altså tilbake som vikarprestpå Værøy fram til 15. oktober..Noen sier til meg at du tilhører oss påVærøy fordi du er her så ofte. Det likerjeg å høre. Ja, jeg elsker denne øya ogHilsen Magne Oftedalvikarprest på Værøy

14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Rita Adolfsen utenfor idrettslagets høyborg på Værøy, idrettshuset.Foto: Magnus EilertsenSporty og engasjertMagnus EilertsenRita Adolfsen er nå inne i sitt tredje årsom leder for Værøy idrettslag. Hun erselv født og oppvokst på Værøy, og erglad i hjemstedet sitt. Som ung spranghun en del i fjellene på Værøy, og opplevdepå den måten gleden ved fysiskfostring. Rita mener det er viktig at barnog unge på Værøy har et tilbud om en tilrettelagtsportslig aktivitet. Tradisjoneltsett har fotballen skåret høyt på øya. Deter en tendens som fortsatt lever i bestevelgående i dag.– I dag har vi faktisk så mye som fireulike fotballag som er oppe og går, kanen stolt idrettslagsleder fortelle. Vi haretablert et miniputtlag for både jenter oggutter, et rent jentelag i aldersgruppen 3.-6. klasse og et småguttelag. I tillegg harvi et fotballag for ungdomsskoletrinnet,

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 15forteller Rita Adolfsen. Oppslutningenom fotballtreningene er stor, og på Reipåcupeni juni deltok ikke mindre enn 47unge fotballspillende Værøyværinger forå kjempe om pokaler og diplomer. Allede fire lagene var med, og antalletdeltakere fra Værøy på denne turneringenutgjør så å si halvparten av elevene igrunnskolen på øya, sier hun.Som leder av idrettslaget, har Rita mellomannet ansvaret for å organisereturneringer, innsamlingsaksjoner oglegge rammer for de ulike aktivitetene iregi av idrettslaget. Rita Adolfsen er nøyepå å understreke at mange av foreldreneer engasjert som trenere for lagene.– Til tross for mange av foreldrene har entravel hverdag, setter de likevel av tid forå trene lagene, påpeker hun. Vanligvisholdes det to fotballtreninger i uka forhvert lag. Flere av treningsøktene foregårtil samme tid, og da er både ballbingen,idrettsbanen og gressløkka ved siden av ibruk. På sikt håper idrettslaget å fådekket dagens grusbane med kunstgress.Det er et prosjekt det jobbes aktivt medfor å få realisert.– I høst blir aktivitetstilbudet i regi avidrettslaget utvidet, for da blir det et kjærkommentgjensyn med «Kom & Dans»,sier Rita Adolfsen engasjert. Dansegruppakommer til å kjøre dansekurs forbåde små og store; helt frabarnehagealder til kategorien «godtvoksen». Kort sagt er alle hjertelig velkommentil å lære og praktisere nyedansetrinn på idrettshuset utover høsten.En annen gladnyhet for Værøy idrettslag,er at man nylig har pusset opp kjøkkenetpå idrettshuset samt halve garderoben.Mesterparten av fornyelsen er finansiertav lokalt næringsliv, lokale foreninger ogprivatpersoner. Dessuten har lokalesnekkere og arbeidsfolk bidratt meddugnadsarbeid.Rita Adolfsen er kjempefornøyd medstøtten til idrettslaget og arbeidet som ergjort på idrettshuset. Hun avrunder med åønske øyfolket en aldeles sportslig høst!LysVåken iVærøy menighetNatt til 1. søndag i advent er 11-åringerover hele landet invitert til åvære med på en spennende og historiskadventsnatt i sin lokale kirke.Værøy menighet arrangerer ”LysVåken”. Vi skal invitere alle våre11-åringer til å feire at kirken går inni et nytt år og at adventstiden er igang. 11-åringene samles sammenmed voksne til fest og felles overnattingi kirken vår.Alle 11-åringer på Værøy vil fåinvitasjon i posten.

16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Med sin Leica-kikkert fra 1977 og kamera med teleobjektiv, er Steve et velkjent syn derhan sykler rundt på Røst. Han observerer, fotograferer og noterer.Foto: Rune EllingsenTitteren i tårnetRune Kr. Ellingsen- Siden jeg først kom til Røst i 1977 harjeg observert 253 forskjellige fuglearterher ute. 150 av dem fra flytårnet der jegjobber til daglig, sier røstværingenStephen John Baines (55), opprinnelig fraLeeds i England.Menighetsbladet møter den ihuga fugleentusiastenpå hans arbeidsplass iflytårnet ved Røst Lufthavn. Den 800meter lange kortbanestripa til Avinorligger som en svart strek rett inn ivåtmarksområdet som Røst er berømt forblant ornitologer og fugletittere over heleverden. Fuglelivet er yrende ogmangfoldig, hele året. Etter over tredve årpå Røst snakker Stephen, eller Steve somhan heter på folkemunne, flytenderøstværingsdialekt.FugleparadisØyriket vårt består som kjent av 365

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 17holmer og skjær, i overkant av 600 innbyggereog noe over to millioner sjø- ogvadefugl, så størrelsesforholdene er gitt.Siden de første fugleobservasjonene blesystematisert og nedtegnet på begynnelsenav 1950-tallet, er det observert 285forskjellige arter på øygruppen. Av dissehar altså Steve observert hele 253. Mangeav dem er sjeldne. Enkelte av dem haraldri vært observert i Norge eller Europafør.Sjeldenheter- Jeg har opp gjennom årene gjort enrekke førsteobservasjoner av sjeldne arterher ute. I 2008 så jeg en svartvingespove,en fugleart som hekker i Canada og overvintreri Chile. Den har aldri værtobservert i Norge før. Og jeg har settsvartbrynalbatross og rødbrystlo,sistnevnte er bare observert tre ganger førher i landet.Steve dokumenterer de fleste av sinefunn med flotte fotografier, og har sinfaste fuglespalte i lokalavisen Røstnytt. Isommer stilte han ut en del av fuglebildenesine under Lundefestivalen.Begynte tidligFugleinteressen våknet hos Steve alleredei unge år hjemme i Leeds. I 12-årsalderenfikk han sin første kikkert, og han og enkamerat begynte å reise rundt i grønne ogfrodige Yorkshire og observere fugl.Sagaen om hvordan Steve havnet på steineteog forblåste Røst, er i seg selv enmerkelig historie. Han strandet bokstaveligder ute.- Jeg var ferdig med biologstudiene minei Storbritannia, og hadde mer sans forhav og fjære enn skog og vann. Så fikkjeg muligheten til å reise hit sommeren1977 som feltassistent på et sveitsiskforskningsprosjekt som forsket på alke oglomvi.Strandet på Røst- Da sommeren var over, viste det seg atjeg hadde misforstått. Sveitserne skulledekke kost og opphold, ikke returreisen.Så for å tjene penger til billetten hjem,tok jeg meg jobb på fiskebruket hosCharles Johansen. Da gikk det opp formeg at jeg både kunne tjene til livetsopphold og bo her ute og drive med fugleobservasjonerpå si. Dermed var det påmange måter gjort, og to år senere komjeg tilbake igjen for godt, forteller han. Iperioder har han også hjulpet til på NorskInstitutt for Naturforsknings (NINA)lundefuglprosjekt i Hernyken, og hanrapporterer jevnlig om sine observasjonerpå nettstedet www.artsobservasjoner.noUtdannet biologSteve er et nesten like velkjent ogkarakteristisk syn rundt omkring på Røstsom måker, krykkjer og lundefugl. Bevæpnetmed kikkert og kamera med teleobjektivsykler han rundt på øya og gjørsine observasjoner og notater når hanikke er på jobb i tårnet.- Røst er et paradis for fugleinteresserte,konstaterer han og blar sakte i den tykke

18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Havsvalen er en lynrask flyver, og praktisk talt umulig å feste på film, da autofokusenikke klare å holde tritt, selv med de mest lyssterke objektiver i bruk.- Jeg tok rundt 1.000 bilder av denne fuglen før jeg hadde 3-4 som holdt mål,forteller Steve.journalboken der alle observasjoner registreresfør de legges ut på internett. Art,antall, tid og sted. Selv om Steve utdannetseg til biolog har han altså aldrihatt det som jobb. I stedet har han jobbetsom lærer, fiskearbeider, og siden RøstLufthavn åpnet i 1986, som AFIS-fullmektig.Perfekt jobb- Med to daglige flyavganger, en ommorgenen og en om kvelden, var detteden perfekte jobb. Nå kunne jeg virkeligkombinere jobb og hobby, på heltid!- Man kan nesten si det sånn at du gjordeyrket ditt til hobby?- Ja, faktisk, humrer han og myser ut avtårnet som er arbeidsplassen hans, ut overvåtmarkene i sydvest, der fuglefaunaen eri full gang med parring, spill og hekking.De fleste fuglene der ute er alleredeobservert. Mange av dem også fotografert.Men stadig dukker det opp nyeornitologiske sjeldenheter, som bareventer på å bli sett, talt og registrert avfugletitteren i flyplasstårnet på Røst.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 19I sommer har Peter Hagerup fotografert hver gravstein på kirkegården på Nordland.Foto: Magnus EilertsenNorges fineste kirkegårdMagnus EilertsenPeter Hagerup har i sommer fotografertsamtlige gravsteiner på kirkegården påNordland på oppdrag fra DIS-Norge(Databehandling i slektsforskning).Hagerup, som er bosatt i Oslo, har tilbrakten rekke sommere på Værøy desiste årene. Hans interesse for slektersgang på Værøy har resultert i eninternettside som nettopp omhandlerkirkegården på Værøy. Etter hvert skalogså bildene av hver enkelt gravsteingjøres tilgjengelig på nett gjennom Riksarkivet.– Alt bildematerialet fra kirkegården skaloverlates til Riksarkivet, og deretter skaldet legges ut på nett, forteller PeterHagerup. All info som er innskrevet i gravsteineneer allerede registrert, så da blirjobben å systematisere fotografiene slik athvert enkelt foto av gravsteinene blir registrertmed den riktige informasjonen.

20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Peter Hagerup er også mektig imponertover beliggenheten til kirkegården påVærøy, og han sparer ikke påsuperlativene når han omtaler og beskriverøyfolkets siste hvilested.– Kirkegården her på Nordland er ettermin mening landets fineste kirkegård.Den ligger i aldeles naturskjønne omgivelser,og med Mosken, midnattsola oghavets gåtefulle drønn som bakteppe forgravstedet, blir dette usedvanlig spesieltog vakkert, sier Peter Hagerup.50-årskonfirmantene på RøstFra 9. - 11.juli hadde 50-års konfirmantene treff på Røst.På bildet ser vi:Bak, fra venstre: Kurt Jensen, Einar Jakobsen, Guttorm Nilsen, Torstein OsaGreger. I midten, fra venstre: Åse Jensen, Henrik Karlsen, Egil Greger, NilsKristian Ellingsen Foran, fra venstre: Astrid Jensen, Ragnhild Andreassen,Lillian Lønseth Alvestad, Hedvig Pettersen. Prest: Christina DysonFoto: Lukkana Nilsen

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 21Konfirmasjonsbilder fra VærøyPå Kirkebladets hjemmeside – www.kirkeblad.no – vil du finne både nye og eldrekonfirmasjonsbilder fra Værøy – også disse 50-årskonfirmantene på selve konfirmasjonsdagen.Mange konfirmasjonsbilder er på plass, men vi savner fortsatt bilder fraenkelte år. Kan du hjelpe oss slik at samlingen blir mest mulig komplett?Ta kontakt med redaksjon@kirkeblad.no50-årskonfirmantene på VærøyFra venstre: Kjell Arntsen, Anna Kristine Blomseth Knutsen, Odd Hardy,Janne Sneve Halonen, Judith Andreassen Mortensen, Frida HåndstadOlaussen, Jan Løkås, Erun Johansen, Solfrid Torstensen, Lillian SøraaLarsen, Liv Mary Nilsen Jenssen, Grete Bensvik, Anne Marit Evensgård ogJorunn Jacobsen Olsen.Foto: Magnus Eilertsen

22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Tusen takk!Tusen takk for alle gaver til drift av KirkebladetGaver fra 22. april til 19. juli 2010.Judith Stamnes 200,00Torill P. Jenssen 200,00Solveig Sivertsen 100,00Ola A Torstensen 200,00May Sivertsvik 200,00Lillian L Alvestad 200,00Aslaug Brenset 300,00Elsa R. Buschmann 200,00Kristian A Nilsen 200,00Tone M Andreassen 150,00Svanhild Torjuul 300,00Magne Bratfoss 200,00Rita Jenssen Øines 200,00N.A. Danbolt Mjøs 100,00Sigfrid og B Grung 200,00Peter O Kristensen 250,00Britt S. Karlsen 200,00Gunvor og K Jørgensen 150,00Wenche M. Hansen 200,00Julie Holmen Å 100,00Vigdis Larsen 200,00Johanne M Andreassen 200,00Sigrunn K Hansen 100,00Sigfrid E. L. Indrestra 150,00Rønnaug Larsen 100,00Siv Bøifot 200,00Herman Johansen 200,00Judith P. Christensen 100,00Ib Brask 100,00Unni Kvalnes 100,00Toril Justad 200,00NN 400,00Aase Skaar 250,00Berit B. 100,00N og Helge Pettersen 200,00Ragnhild og P Pedersen300,00Tor Jensen 100,00Terje Oprann 150,00Toril M. H. Nikolaisen 200,00Grethe J Bensvik 200,00Gunnar W Andreassen 250,00Beate M. Hansen 200,00Sigurd-BjarneH. Hansen 200,00Jim Arne Olsen 200,00Julie og L Christensen 200,00Kristian A. Nilsen 200,00Håkon Thorsteinsen 300,00Tor Alm Pettersen 200,00Enny og K Rolandsen 200,00Torbjørg Pettersen 200,00Finn Olsen 200,00Åse Helene Kvalnes 100,00Alice Jørgensen 200,00NN 200,00Audhild K. R. Johansen200,00Sigrun Lilleaas 300,00NN 100,00Edel Østreng 300,00Beathe Jenssen 200,00Johanne M. Nilsen 200,00Ib Brask 150,00NN 200,00Emil K Johansen 200,00Aud Eva Jensen 200,00Bergljot Karlsen 200,00Jan P Olaussen 200,00Eva A Stokkebekk 200,00Svanhild Berg 200,00Torbjørg Aursøy 200,00NN 200,00Guttorm Nilsen 200,00Elsa Torstensen 200,00Viggo Hovde 200,00NN 100,00Laila S. 200,00Borghild og F Allende 200,00N. og N. 200,00Jorid Olsen 200,00Gunnhild Eliassen 100,00Ole R Pedersen 350,00Pål Arnesen 300,00NN 300,00Bjørn og N Johansen 200,00Regina E. N. Jevne 200,00Janne og S Andreassen 200,00Tordis og Tor 200,00Ann-Lene Edvartsen 200,00Solveig Sivertsen 100,00Gisle Johnsen 200,00Elsa Christensen 200,00Britt-Gurli Dragset 200,00Wigdis og O Hardy 500,00Åse og R Wrålsen 400,00Ruth Tverbakk 200,00Judith P. Christensen 100,00Anne B. Maalen 200,00Marit Irene Olsen 200,00Kåre Østensen 200,00

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 23Oddmund H. Jensen 200,00Anne-H Torstensen 400,00Robert Pettersen 200,00Karin og W Pedersen 200,00Fam. K Vollseth 200,00Helga Hansen 100,00Tormod Taraldsen 100,00May-Lis L. Seppola 300,00Wenche Pettersen 250,00S. og G. Berntsen 200,00Nina Bøe 100,00Tore J. Kristensen 200,00Vida Randel 200,00Einar Solås 200,00Elin Pettersen 250,00Ole A Pettersen 250,00Margot Jensen 200,00Sonja J. E. Johannesen 200,00Svein K. Røstgård 200,00Sum til sammen 23.500,00I perioden fra 22. april til 19. juli kvitterervi for i alt kr 23.500,-Tusen takk til alle gode vemmer avKirkebladet for Værøy og Røst.100 år siden revolusjonenDag SørliFram til 1900-tallet hadde fisket iLofoten vært drevet på ”gammelmåten”.De fleste drev fortsatt med juksa, menbåde line og garn var tatt i bruk. Altarbeid ble utført med handmakt og framdriftenvar fortsatt årer og seil.Men nå begynner den nye tid. Motorengjør sitt inntog på Lofothavet, rett nok tilstore protester fra fiskerne som mener atmotorstøyen skremmer fisken fra devante fiskeplassene. Det ble gjort store ogomfattende undersøkelser med litt forskjelligekonklusjoner, men den nye tidlar seg tydeligvis ikke stoppe.I årene etter 1900 drifter også en del avden motordrevne fiskeflåten for Værøy.Fiskerne på Værøy studerer nyvinningeneog gjør seg nok sine tanker. Men motorener kostbar både i innkjøp og drift. Dessutenkrever motordrift andre båter enn detVærøyfiskerne har.Så kommer motorenEtter mange overveielser ser det ut somfiskerne på Værøy er klare for den nyetid. Den første som skaffet seg motor påVærøy var Ole Benjamin Jensen på Sørland.Han og sønnen Johan Jørgen gikk i1910 sammen om å kjøpe en 4 hestersFlorø-motor som med all mulig respektog aktelse ble plassert i Ole Benjaminsåttring. Åttringen var bygd opp 2 bord forå kunne fungere som motoråttring. Åretetter satte Ludvik Endresen og HartvigTorstensen på Nordland inn en fem hestersmotor i sin båt. Samme året satteNicolai Olsen og Georg Berntsen i Måstadinn motor i Georgs åttring, og selvsammeåret satte Johan Nicolaisen ogAmandus Hansen inn en 6 hesters Grei-

24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010motvind. Var det seilvind, heiste vi fortsattseilet for å spare på olja og vi var litemotorkyndige. Stort sett måtte vi finne utalt sjøl, og det var ikke alltid like enkeltnår motoren slo seg vrang. Og det gjordeden både titt og ofte. Men den lærdommenvi fikk ved å forsøke oss fram,kom vel med siden”.Edvart Nyakk var 20 år i 1910 og opplevdeden store ”motorrevolusjonen” påVærøy. Han er en av dem som fortalteom da den nye tid kom til Værøy.Foto: Dag Sørlimotor i sin båt.Så gikk det slag i slag. Edvard Nybakkog Oluf Olsen satte etter hvert inn etuhyre av en motor i sin båt – en 12 hesters”Elephant”. Mange mente dennemotoren var for stor, og dessuten var denalt for dyr i drift...Edvard Nybakk fortalte selv om motorenat ”den var god å ha, men vi brukte denbare når det var stilla eller vi haddeI 1913 fikk Johannes Kvalnes installerten 6 hk. «Elephant» i sin listerbåt. Listerbåtenble påbygd for å fungere sommotorbåt - og motoren med det kraftigeog velklingende navnet ”Elephant” varfaktisk bygd i Bodø. Men det var vanskeligå skaffe penger til investeringene.Bankene var lite villige til å låne ut – ogfiskerne hadde lite kontanter. ”Båt ogmotor kostet 1.200 kroner” fortalteJohannes Kvalnes. ”Det var mye pengerden gangen, og jeg forsøkte å få lån ibanken. Men da måtte jeg ha kausjonister.For å få banklånet fikk jeg derfor 4kausjonister som var gode for mer enn40.000 kroner. Likevel var bankenskeptisk til prosjektet.”Store forandringerMotoren skapte mange nye problemstillingerfor fiskerne. Tidligere hadde havetrundt Værøy vært ”fritt” slik at allekunne sette bruk der de ønsket. Menmotorflåten kunne gå ut i adskillig dårligerevær enn den tradisjonelle robåtflåten,derfor måtte robåtflåten få sitt egethav. Det fikk de innehnfor Hundholman.Havet fra Kvalnes og mot Grønbakk ble

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 25Dette gamle postkortet viser den nye og den gamle tid på Sørlandsvågen – åttringer ogmotorskøyter i skjønn forening. Stedsnavnet er skrevet ”Værø” – i 1908 ble det offisiellenavnet ”Værøy”. Mest trolig er bildet likevel fra årene etter 1910.lagt ut som hav for motorflåten. Områdetvar et godt fiskehav og mye brukt av denmindre flåten. Men de måtte flytte, og desom nå ble jaget fra sitt gamle fiskehavprotesterte selvsagt. Men protestene vartil liten nytte.Men til tidere fikk også den mindre flåtenglede av motordriften. Når været var dårligeller det var blanstilla, kunne de fåslepStort sett gikk overgangen til motordriftpå Værøyhavet for seg uten alt for storeproblem. Helt uten gnisninger gikk detselvfølgelig ikke, men Værøyfiskerneinnså snart fordelene med motordrift. Ogda var de ikke seine med å satse på dennye tid.En stor fordel førte i hvert fall motorenmed seg. Havet ble en sikrere arbeidsplass- og storulykkene ble sjeldnere.Tida går som kjent fort. I år er det 100 årsiden den store nyvinningen kom tilVærøy. Et jubileum vi bør feire.

26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010Fra Værøy MenighetsrådNår dette leses er sommeren over fordenne gang. Ferie og store og småsommertreff er atter en gang blitt historie.Håpet er at mange gode og rike minnertas med og kan være med å gi inspirasjontil en aktiv høst. I skrivende stund er detennå ferie for mange og derfor mindreaktivitet enn vanlig i menighetsarbeidet.Så noe om det som skjer og ikke skjer imenigheten.Som kjent har Nykirka vært åpen dennesommeren fra kl.1100-1500, men etter entid fra kl 1100 til 2100. De som ønsket åse innom Gammelkirka har også hattmuligheten til det. Slik det vises fra bøkenesom er lagt ut har begge kirkene hattsvært godt besøk denne sommeren. Vi erstolte over å være med blant de åpnekirkene og også stolte over respekten besøkendeviser for kirkene våre. Har dereideer om hvordan kirkene kan brukesenda bedre både nå utover og til nestesesong så ta kontakt.Ting har tatt lengre tid å få utført enn forventetfra et utålmodig menighetsråd.Kirkespiret er dessverre ikke kommetopp på grunn av endrede planer for desom skulle sette det opp. Dermed er ogsåen del elektrikerarbeider på vent iskrivende stund.Vi har heller ikke mottatt svar på fargevalgpå putene til gammelkirka fra desom bestemmer så det er fortsatt bare trebenkeneei stund til.Planlegginga av utbedringa avbårerommet har også tatt uforholdsmessiglang tid, men rommet skal være ferdigfør jul.Lydanlegget i Nykirka er klart og skalmonteres sammen med et annet anleggfor å få det rimeligst mulig. Det bør værepå plass når dette leses.Kjøkkenet kan ikke monteres førsenhøstes på grunn av ventetid påsnekker, men også det skal være på plassfør jula kommer.Det som er veldig positivt er at pengeinnsamlingatil disse prosjektene går veldigbra. Fiskerkvinnelaget har bevilga kr.20.000.- til lydanlegg og kr. 20.000.- tilbårerommet. Flere næringsdrivende hargitt store beløp i tillegg til mangeprivatpersoner. Foreløpig takk til de somhar bidratt. Håper flere ønsker å gi, kontoener fortsatt den samme.Menigheten har etter to utlysninger fåttansatt organist i fast stilling. Det kommeret ektepar fra Hønefoss og vil være påplass fra 1.oktober. Dette vil bli en berikelsebåde for menigheten, skolen ogøvrig kulturliv. Håper vi sammen kan gide et trivelig opphold her ute. De vil blipresentert i kirkebladetSå har også menigheten vært utroligheldig og fått Magne Oftedal til å

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 27vikariere som prest fra 1.august. Mangeav leserne kjenner nok Magne. Han somhar hytta i Kvalneset. Han vil i eget innlegggi oss noen tanker om hva hanønsker å bidra med.Menighetsrådet har et stort arbeid å gjørefor å få i gang aktiviteter. Det har værtarbeidsmøter, og vil bli enda flere. Derforvil vi igjen be dokker lesere om å kommemed ideer for å fylle kirkehusene. Ønskerogså at interesserte som vil være medbåde i en besøkstjeneste eller annetmenighetsarbeid tar kontakt med kirkekontoret.Det er fortsatt bruk for alle såikke vent med å ta kontakt.Vi håper på en aktiv høst der vi kanbygge trygge og gode møteplasser foralle. Velkommen til en trivelig høst.for fin sang i begge begravelsene og enhjertelig takk til Margot for fin sang tilmamma.Hilsen Håkon, Bjørg,Oddleif og Arne-HansTakkHjertelig takk for all vennlig deltakelseog alle blomstene i forbindelse med vårkjære mamma, Elise Thorsteinsen'sbortgang den 6. september 2009 og vårkjære pappa, Oluf Thorsteinsen'sbortgang den 11. mai 2010.Spesielt vil vi takke personalet på sykehjemmetfor en fantastisk god pleie ogomsorg. Dere skal vite at begge våre foreldreskrøt veldig av dere. Vi vil ogsåtakke Nils Kristian for hjelp og gode råd iforbindelse med begravelsene.Videre vil vi rette en stor takk til HildeTakkHjertelig takk for all vennlig deltakelse ivår mor Dagmar Torstensen sin bortgang.Takk for telefoner, blomster og ellers allesom støttet.Med hilsen Steinar,Hanne og Inger Lise med familier.TakkTakk til familie og venner for blomsterog deltakelse i Erna Torstensens bortgangog begravelse.Hilsen Erun m/familie.TakkVærøy Pinsekirke takker så hjertlig forgaven til menigheten på kr 9.150,- somble gitt ved Agnar Mathisens båre.

28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010TakkTakk for all omsorg og pleie for vår morJulie Lorentzen i den tiden hun har værtpå senteret.Det er en trøst for oss i familien å vite athun hadde det så godt hos dere.For å si det med hennes egne ord: ”de ejo så snill å e har da så godt.”I takknemlighet fra familien.MINNEORDMinneord Asbjørn TindslettKjære OldefarNå har det gått akkurat et år siden du drofra oss. Tanken på at du er borte, tankenpå at du ikke er her sammen med meg ogoss andre, er utrolig vond. Jeg visste jodu var syk, visste du begynte å bligammel, men hadde aldri trodd alt skulleskje så utrolig fort.Da du ble lagt inn på sentret på Værøyvar det ikke mye du husket. Jeg varnesten litt glad for at jeg ikke fikk se degnår du var syk, ville ikke se at du haddedet så vondt, og var redd for at dukanskje hadde glemt hvem jeg var. Natttil 18 april 2009 kom mamma inn pårommet og sa du hadde gått bort. Jegtrodde ikke på henne, jeg ville ikke!Prøvde å få tankene bort og håpet detbare var en vond drøm, men etter hvertkom tårene og jeg skjønte det varvirkelighet - du klarte ikke kjempe mer,du klarte bare ikke mer. I ettertid har jegtenkte på den gangen jeg egentlig ikkeskulle komme og besøke deg, men blemed tante likevel. Det var siste gang jegså deg. Det er så utrolig lenge siden. Jeger bare glad for at jeg fikk dra i begravelsendin.Var så rart å gå inn i det rommet og se atdu lå der i kista. Du var så fin der du lå.Tårene kom med en gang jeg gikk inndøra der du lå, klarte ikke stå der sålenge.. måtte ut.. det var så vanskelig åpuste.. klarte ikke stå å se på deg.. klarteikke å se sannheten.Da jeg gikk inn i kirka den dagen duskulle begraves, stod oldebarna og øvdepå sangen de skulle synge: "la mæ gi dæei hand når du stræve". Jeg lyttet påteksten, tonene og ordene.. Blikket ble tilslutt festet på kista, tårene kom og jeggikk ut i full fart.. Jeg gikk inn igjen oghørte på sangene som ble sunget. ToneLise, oldebarnet ditt, som øvde på "pleaseremeber". Det var ikke lett for noen avoss.. Jeg klarte ikke la det gå opp for

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 29meg, klarte ikke tenke på at det var dusom lå i kista..Det har vært vanskelig helt siden du blesyk. For noen måneder tilbake var detnoen som snakket om å arve huset ditt,og den første tanken jeg fikk var; ”menkorr ska han oldefar bo då?” - det haddeoverhode ikke gått opp for meg at du varborte. Jeg kunne sittet her og skrevet iflere år, kunne brukt havet som blekk oghimmelen som ark, men det hadde fortsattvært mye jeg ikke hadde fått plasstil. Det er så mye jeg ikke fikk sagt deg,så mye jeg skulle ønske jeg fikk sagt..Gruer meg til å dra hjem å se at du ikkeer der, blir så rart å få cola servert og sesmilet ditt for hver gang jeg kom innkjøkkendøra. Vi har ikke opplevd mye,men alle minnene og alt vi har vært gjennomer minner jeg alltid kommer til å tamed meg.Du er ikke her, du finnes ikke, men formeg finnes du alltid, både i hjertet mittog ved siden av meg..Selv om du ikke får til å lese dette, vil jegdu skal vite at jeg er så utrolig glad i deg,noe jeg alltid kommer til å være.Line-Renate FløanMinneordAnders Kristian Stamnes9. mars i år døde Anders KristianStamnes, 68 år gammel. Anders ble fødtpå Røst i 1941, og han var den eldste avde seks barna til Petra og Alfred Stamnes.Anders dro fra Røst som 16-åring, gikkbefalskolen, og ble senere løytnant. Hanutdannet seg til lektor med norsk somhovedfag ved Universitetet i Oslo. Dertraff han sin kone Haldis. I 1974 droAnders og Haldis til Arendal hvor deunderviste i mange år på Arendalgymnas. I 1978 fikk de sønnen Einar, og i2003 flyttet de til Tønsberg der Andersbodde fram til sin død. Anders haddestore planer om å tilbringe mye av tidensin som pensjonist på Røst, men slikskulle det dessverre ikke gå.Selv om han bodde flere år i Oslo, nesten30 år i Arendal og 6 år i Tønsberg, følteAnders seg alltid som røstværing. Det varher på Røst at han likte seg aller best. Detpraktiske arbeidet med gården og jordapå Røst stod Anders hjerte nærmest. Hanvar opptatt av å holde gården og kulturlandskapeti hevd. Siste gang han var påRøst, var i april 2009. Hans største ønskefør han døde – å få sitte på låvebrua påStamnes denne sommeren - fikk handessverre ikke oppleve. Kreftsykdommensom ble oppdaget bare noen måneder førhan døde, utviklet seg raskt. Men selv omhan nå er gravlagt i Tønsberg, føler vi detsom om en del av han fremdeles levervidere på Røst.Anders var en mann med integritet. Hanstilte krav, både til seg selv og andre. Hanville det beste for andre, og var opptatt avå kjempe for å forsvare andres rettigheter.Anders var en hederlig mann med etgavmildt hjerte. Vi har mange gode

30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010minner som vi tar med oss videre i livenevåre, og han er dypt savnet.Vi takker for alle vennlige hilsninger ianledning Anders bortgang, og lyser fredover hans minne.Tønsberg august 2010Haldis, Einar og Gunn AnitaTil mamma,Anne-Martha RøstgårdNå er det gått 1 år siden du forlot oss. Såuventa,så brått og så stille. Jeg savner degsånn, og har ikke klart å skrive minneordtidligere. Vi har vært igjennom alle årstideruten deg, og nå står sommeren fortur. Tiden da vi kom hjem med nedlastetbil og klare for Værøyferie. Du stod påtrappen og tok i mot oss og hilste oss velkommenhjem, og nystekte vafler stodklar på bordet. Jentene gledet seg for nåskulle vi ha noen flotte uker sammen.Sånn var det hver eneste ferie. Nå ersommeren her og du står ikke lengre påtrappen, og det lukter ikke vaffel i ditthus slik du lagde dem. Jeg og du varmor/datter, men også gode venninner. Duvar et flott og sterkt menneske. Du haddemange, mange timer med dialyse der duunderholdt med historier fra Mostad derdu vokste opp. Du hadde evnen til å le avdeg selv når du hadde gjort en flause. Vihadde mye morsomt sammen.Du var opptatt av slekt, likte politiske debattprogrammerog likte sangkveldene påOmsorgssentret og Pensjonistforeningensamt Søstermisjon, og satte pris på en turpå kafe.Du var et sosialt menneske som likte åvære sammen med andre, men det varikke hver gang du var like frisk. Etterhvert ble du sliten og meget syk, du varikke redd døden. Du var bindeleddet ifamilien. Jeg som alene datter og yngstblant fire brødre ble alene, og har aldrifølt meg så forlatt etter at du ble borte.Heldigvis har jeg jentene.Nå som alt etter deg og pappa skal vekkgår det likevel ikke an å viske bortminnene etter dere. Jeg vil ikke viskedem bort.Du var fantastisk med håndarbeid, lefsebakingog flatbrødsteking til hver enestejul, og du lærte villig bort det du kunne.Pappa var mye syk i så mange år, og dustilte opp for ham år etter år, og jeg trorikke noen som ikke har opplevd lignendekan sette seg inn i en slik kjempejobb dugjorde. Det var ikke mange som så detstrevet du hadde, og som slet deg så ut.Da jeg var lita og du kokte på bua var detden fineste tiden jeg kan huske hjemme,og så spennende. Hver vinter var det fullfart og mye liv nede på bua og i vågen.Hver dag var det store fat med middagerog stabler med pannekaker, du bakte 12brød i uka, og laget svære baljer med fiskekaker.Når din arbeidesdag var ferdigpå bua og gulvene var vasket , kaffenkokt, god fyr i ovn og alltid noe godt stodpå bordet var det å gå hjem til enda mer

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010 31arbeid, men du klaget ikke. Fjøsen varditt ansvar, så der hadde du alltid fullkontroll. Du spant og karet garn ogstrikkingen var aldri langt unna. Du varveldig glad i musikk, og spilte gitar, ogdette er en arv vi barn og barnebarn kanta med oss. Da du mistet din eldste sønnReinhardt ble ingenting som før, det varhardt for alle og verst for deg. Du var hosmeg på besøk noen ganger, og vi haddedet kjempefint. Da du besøkte meg i Harstadstortrives du, og det er en stor trøstfor meg i dag. Godt å vite at du har værther å sett byen vår. Du var i Harstad dadet var snø, og jeg glemmer aldri da duvar på tur inn ytterdøra og vips så var duforsvunnet. Vi ropte på deg og der lå duutenfor i all den snøen å lo så du ikkeklarte å komme deg opp igjen. Vi satt tilsluttalle og lo midt i snøen. Vi boddeganske høyt over byen og hadde enfantastisk utsikt over byen. Du stod opphver morgen å satt ved kjøkkenbordet også på marinebåtene som var pyntet medlys fra mastertoppene med julelys, det såut som store juletrær, og når hurtigrutenemøttes hver dag i Harstad, det var såflott. Det er gode minner jeg har fra dentiden. Du var med i Grottebadet, på høgskolenog traff slekt vi har her.Nå som du er borte og jeg og jentene eralene er det godt med gode minner.Tilslutt vil jeg takke alle som hjalp meg iden vanskelige tiden, og spesiell takk tilSupern, dere er en fantastisk gjeng,Hannaog Birger med familie, Randi og Toralf,som har vært der for meg og jentene.Skulle ønske alt var som før der du stodpå trappen og gledet deg over at vi komhjem.Fred over ditt minne, mamma og Anne-Mor. Vi savner deg så mye.GerdKIRKEBLADET FORVæRøy OG RøSTREDAKTøRER:Dag Sørli8063 VærøyTel: 760 95 240e-mail adresse:redaksjon@kirkeblad.noTove Andreassen8064 Røste-mail adresse:heltono@yahoo.noTrykk:NR 1 Arktrykk A/SMysenBankgiro: 4509 23 32350

32 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2010RøstDøpt:Eskil Sakarias KarlsenFødt: 23.13.2009Døpt: 25.04.2009Prabhjot JassalFødt: 19.09.1995Døpt: 22.05.2010Ruth Marie AdolfsenFødt: 23.01.2010Døpt: 23.06.2010Elise ArntsenFødt: 08.04.2010Døpt: 25.07.2010Vigde:Tove Sandsund Jenssen ogEspen Seierstad 10.07.2010Død:Paul Normann RånesFødt: 25.01.1948Død: 14.06.2010Herleif HenriksenFødt: 09.03.1923Død: 30.06.2010Arne Johan JensenFødt: 07.09.1914Død: 15.07.2010Værøy:Døpt:Emma Åberg TorstensenFødt: 21.12.2009Døpt: 13.06.2010Død:Erna TorstensenFødt: 02.07.1922Død: 06.06.2010Agnar MathisenFødt: 03.07.1936Død: 21.06.2010Julie Elide Louice LorentzenFødt: 04.09.1916Død: 31.07.2010Vigde:Rita Adolfsen ogFrank Harald Bensvik 04.03.2010Forsidebildet er fra Røst. Fotograf er Rune Ellingsen.