Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

OrganisasjonsnyttKurs• 5. og 6. januar vert det kurs i”Drift av sagbruk” i Akershus.Informasjon om kurset ligg pånettsidene våre www.sag.no.Første dag er teori på VormsundGolf Hotell og andre dagen skalvi på Kampåa Sag å ha praksis.Meld deg på så snart som råd tilNorsk Bygdesagforening!! Dei somtreng overnatting innlosjerer vi påVormsund Golf Hotell.Kurset var planlagt gjennomført inovember, men måtte avlysast pågrunn av sjukdom. Håpar det nyetidspunktet passar for alle somhadde meldt seg på det førstekurset.• 12. og 13. januar vert det kursi Visuell styrkesortering av trelastpå Egge vidaregåande skule,Steinkjer.Informasjon om dette kurset liggòg på nettsidene www.sag.no.Også dette kurset var planlagtgjennomført i november, menmåtte utsetjast på grunn avsjukdom. Det er høve til overnattingpå Steinkjer Kurs og Konferansesenter.Det blir 1 dag teoripå klasserom på Egge vidaregåandeskule og 1 dag praksis påsaga til Ottar Staberg, Inderøy.Påmeldingsfrist er sett til 5. januar!Meld deg på!Ny logo, ny nettside og nyutsjånad på bladet vårtI siste nummer av Sagbladet vartvår nye logo presentert. Vi har fåttlite kommentarar på den frå medlemmar,men dei vi har fått harvore positive. Den som tier….Vi har i same forbindelse forandrautsjånaden på bladet og på internettsidavår. Ein lang prosess hardermed gitt eit resultat. Om prosessenhar vore vellukka er opp tilbrukarane å vurdere. Vi har i allefall eit godt utgangspunkt åbyggje vidare på.VedtektsendringSom de ser av saklista til årsmøtetvil det kome forslag om vedtektsendringpå dette årsmøtet. Pågrunn av litt mistydingar isamband med valet i fjor, følerstyret det er behov for eipresisering i vedtektene. Dettegjeld §5. Her er utdrag av dagensvedtekter §5.”Foreningen ledes av et styre på 5medlemmer.Årsmøtet velger formann ved egetvalg.Formannen velges for 1 år omgangen.Årsmøtet velger styremedlemmermed 2 varamenn.Styremedlemmer velges for 2 årom gangen.Etter 6 år i styret skal det stillesmotkandidat.Styrets forslag til endring av §5• Foreningen ledes av et styre på 5medlemmer.• Årsmøtet velger formann vedeget valg.• Formannen velges for 1 år omgangen.Årsmøtet velger styremedlemmerfor 2 år om gangen. To styremedlemmerskal vere på valghvert år. Dersom et styremedlemblir valgt til formann i styreperioden,skal det velges nyttstyremedlem for resten avstyreperioden. Det skal velges 2varamenn til styret. Etter 6 år istyret skal det stilles motkandidat.Bruk nettsida vår!Vi merkar ei stadig større etterspørselfrå kundar på vårenettsider og no gjeld det at debrukar sida aktivt slik at vårekundar får tilbod på det deietterspør.Årsmøte og fagdag på RicaParken Hotell i ÅlesundHåpar programmet er interessantfor alle våre medlemmar, og viønskjer dykk alle velkomne tilÅlesund.Styret og dagleg leiar ser fram tilå møte så mange medlemmarsom mogleg.Årsmøtet har blitt eit viktig arrangement,og i år har vi endeleg settav mykje tid til nettopp diskusjonarog utveksling av erfaringar.Dette har vore etterlyst lenge.For at vi skal få litt struktur pådiskusjonane og få fram nyttigeresultat har vi valt å fokusere påkva vi kan lære av kvarandre, ogkorleis skal vi nå marknadane vier ute etter.Praktiske eksempel vil bli presentertså her blir teori og praksisknytt saman på eit konstruktivmåte, som vi trur alle vil like.MedlemstilbudStrekking og retting av sirkelsagblad. O. Bekkeseth. NBF-særtrykk kr. 60.-Tørking av trelast. R.O. Ullevålseter. NBF-særtrykk kr. 60.-Sorteringsreglar for båtbord og hudplank. Kopi kr. 20.-Tidligere nr. av NBF-nyttkr. 12.- pr. stk.Prisliste for trelast. Papirutgave av NBF`s trelastkalkulator.Dimensjonstabeller og regneeksempler kr. 50.-Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg.6763 HorningdalTlf.: 57 87 66 604Forum for norske bygdesager

Energimeldingwww.sag.noEn mulig ytterligere nedgangi prisutviklingen ligger fortsatti kommende nedbør. Utgangspunktetfor en videre nedgangi priser ligger blant annet iproduksjonskostnader ved ådrive kullkraftverk i Danmarkog Tyskland. Prisen er nå ca25 øre/kWh. Vi tror at energibalansenmå styrke seg ytterligerefor at vannkraftprodusenteneblir villig til åsenke vannverdiene underdette nivået.Ved at prisen i desember nå erunder 30 øre, vil dagens priserbidra meget positivt for de kundersom ligger i spotmarkedet.Snittprisen fra januar til og mednovember er som kjent ca 40 øreog gitt at prisene i desember fortsattholder seg på dagens nivå, vilsnittprisen for hele 2006 bli langtlavere enn de prognoser somforelå for noen måneder siden.Med dette som bakgrunn vil myekunne skje på slutten av året. Detskal således små endringer til imarkedet før vi nå vil kunneanbefale å låse kontrakter pådagens nivå.MARKEDSRAPPORT ENERGIUKE 50 - 2006Uendret fyllingsgrad i norskevannmagasin. Ved utgangen avuke 49 var fyllingsgraden i norskevannmagasin 67,2 % (+ 0,0 %).Medianen for de 13 siste år er på78,1 %. Fyllingsgraden er nå 10,9% under normalen. Fyllingsgradensamme uke i 2005 var 84,7%. Vi ligger nå 17,5 % underfjorårets fyllingsgrad. (2004; 75 %og 2003; 60,6 %). Tilsiget var sistuke dobbelt så stort som normalt.Når det ikke ble noen økning ivannmagasinene denne uken hardet sin forklaring i produksjonendenne uken var like stor somtilsiget. Produksjonsøkningen bleeksportert til Tyskland.Utarbeidet av NVE – gjelder uke 49og dekker 97,1 % av den totalemagasinkapasitet.Liten sammenheng mellomnedbør og magasinfyllingDet kom hele 4.300 GWh overnormalt med nedbør sist uke.Temperaturen var 6,9 graderover normalen. Dagens varslerfor kommende 10 døgn tilseret lavtrykksbasert vær med tilhørende5.100 GWh overnormalt med nedbør og 5,0grader over normalen.Den totale energibalansen estimeresi slutten av uke 50 til ca 5TWh over normalen, hvilketer en kraftig forbedring fra forrigeuke. Underskuddet befinnerseg i vannmagasinene, mens deter overskudd i snømagasinene oggrunnvannsmagasinene med ca.11 TWh. De siste ti uker har detfalt 50 % mer nedbør ennnormalt.Med vennlig hilsenSkorpen EnergirådgivningTelefon: 67 97 75 77 / 92 02 09 05www.sag.no5

BioenergiBioenergidagane på Hamar14. og 15. november 2006Bioenergidagane er ein årligkonferanse, som vert arrangertav Norsk Bioenergiforening. Iår var Grønn Varme og Enovamedarrangørar. Konferansengikk over to dagar og tok forseg aktuelle tema innan bioenergi,frå presentasjon avenkeltanlegg til marknad ogrammevilkår for biodrivstoff iNorge og Europa. Den aukandeinteressa rundt bioenergi gjenspeglarseg i antall deltakararpå seminaret, som i år hadderekorddeltaking med ca. 300påmeldte.Konferansen vart innleia av styreleiari Nobio, Torbjørn Meli. Hanoppsummerte bioenergisituasjonen.Hamar er den regionensom har kome lengst med etableringav biovarmeanlegg. Dethar blitt investert 125 mill. kr. deisiste åra og for 2006 er detinvestert 35 mill. kr. I si oppsummeringbeskriver Meli regjeringasbioenergipolitikk som famlandeog fragmentert. Endringar ienergibruken har i liten gradfunne stad, fordi drivkreftene erfor svake var Meli’s påstandMeli viser til Lavutslippsutvalet sinrapport som seier noko om korleisNoreg kan kutte nasjonale utsleppav klimagassar med 50-80% innan2050. Utvalet konkluderer ogsåmed at når det gjeld utslepp fråoppvarming at all bruk av olje oggass til oppvarming må erstattastmed biobrensel i reinforbrennandeomnar, andre fornybare varmekjelderog forbrenning av sortertavfall. Meli gjev også honnør tilregjeringa si satsing på bioenergi,fordi den er den beste nokongong, men understrekar at dettrengs ei tyngre satsing for å fåfart i utviklinga. Fornybar energidruknar i departementetstradisjonelle fokus på olje, gassog vasskraft, er Melis påstand.Ein del av konferansens første dagvar via paneldebatt der blantandre Olje og Energiminister OddRoger Enoksen deltok. Han varnøktern og optimistisk med tankepå fornybar energi og meinte atregjeringas satsing mot eit mål på30 TWh frå fornybare energikjelderinnan år 2016 er eit realistiskmål. Regjeringa legg opp tilei energiomlegging med aukabruk av varme til oppvarming,større energieffektivitet og energisparing.Generelt ønskjer regjeringany straumproduksjon i formav meir bruk av fornybare kjelderog gasskraft med CO 2 -handtering.Auka fokus på bioenergi er satt iverk på grunn av at store ressursarstår uutnytta i form av større tilvekstenn avverking, det er storetterspurnad etter oppvarming,bruk av bioenergi gir utsleppsreduksjonarog bioenergi stimulererden lokale næringsutviklinga.Eit av dei mest optimistiske foredragaunder konferanse kom fråEli Arnstad som er administrerandedirektør i Enova (statsføretak somer eigd av Olje og Energidepartementet).Ho viste til at det i Østlandsområdeti løpet av kort tidhar kome eller er under etableringrundt 30 fjernvarmeanlegg. Frå2010 vil Enova ha til disposisjonrundt 1,5 milliardar kr. Nye satsingarsom vil kome er: støtte tilinfrastruktur, tilskot til hushaldningarog vrakpant på oljekjelar.Arnstad har ambisjonar for satsingapå fornybare energiformer ogvil utvikle program og virkemidlarsom vil setje fart i bransjen og atdette skal skje i samarbeid medbransjen.Førsteamuniensis Petter H. Heyerdahl,frå Universitetet for miljø ogbiovitenskap gav forsamlinga eintankevekkar med følgjandepraktiske reknestykke: Kan egbidra? Eg kjøper ein pelletskamineller vedovn og minskar straumforbruketmed 10.000 KWh.Då vert det spart 1.100 KWhkolkraft (det er 10% tap i nettet).Kolkraftverk har ein virkningsgradpå 1/3. Det trengs 33.000 KWhvarme for å lage 11.000 KWhstraum. 33.000 KWh kolvarme krev3,2 tonn karbon,C. Forbrenning av3,2 tonn C gir 12 tonn CO2.Ein normal bil slepp ut ca. 150 gpr. km. 12.000 kg/0,15 kg/km=80.000 km.Biobrensel i nærvarmeanlegg;forutsetningar og muligheterved Jan M. Bjørne-Larsen somer seniorrådgjevar for SwecoGrøner A/SDei forutsetningane som einønskjer skal vere på plass vedetablering av nærvarmeanlegg erat ein førrst og fremst har ei forankringi lokalmiljøet. Det er einstor fordel om ein har ei basisbygningsmasse som har installertvannbåren varme. Tilretteleggingfor lokal næringsutvikling knyttatil brenselproduksjon (flis) erviktig. Det er avgjerande å ha eintilrettelagt god økonomisk brensellogistikk.Betre tilretteleggingfra myndigheitene vil også verteavgjerande, med tanke på konverteringfrå elektrisitet.Nærvarmeanlegg er definert somanlegg mellom 0,3 og 1,5 Mw.Mindre anlegg blir definert somPunktvarmeanlegg og større somFjernvarmeanlegg. Eksempel påstorleik på Nærvarmeanlegg:1. Skule, idrettshall og svømmehall2. Kommunesenter med rådhus,eldresenter og barnehage3. Hyttefelt4. Boligfelt med skule ogbarnehage.Typar biobrenselBrun pellets, kvit pellets, brikettar,hogd flis og ved. Det er ikkje utarbeiddeigne norske standardarfor produksjon av flis, ein brukarstandardar frå Danmark som ergode nok (Danske Skoves Handelsutvalg).Bjørne-Larsen poengterte det næringsutviklingspotensialetsom liggi nærvarmeanlegga: Auka avverkingi skog, rydding av kraftgater,veggrøfter og utmark. Flishoggingog flislogistikk. Drift av bio-6Forum for norske bygdesager

Bioenergienergisentral og fjernvarmenett.Det vart stilt spørsmål frå salenom erfaringar om tørrleiken avråstoffet. Til det svara Bjørne-Larsen at det viser seg at tørrleikenikkje har så mykje å seie,men at ein har det utstyretsom er beregna på råstoffet.Sjonglering mellom ulikebrenselstypar har ofte gittdårleg resultat.Innovasjon Noreg og deirastøtteordningarSyver Aasberg som er seniorrådgjevarorienterte om Biobrenselprogrammet.Formåletmed programmet er kort oggodt at bønder skal tene pengarpå bioenergi.Innovasjon Noreg gjev støtte tilinvesteringar: anlegg forvarmesal, veksthus, gardsvarmeanlegg,anlegg for produksjonog sal av brensel.Ein kan også få støtte til utredningog kompetansetiltaksom: Forstudiar og forprosjekti tillegg til dei fylkesvise informasjonsmidlane.Om du vil lese meir omBioenergiprogrammet ogstøtteordningar sjå på sidenewww.innovasjonnorge.no ellerpå www.gronnvarme.no deralle foredraga frå konferansenligg.Her ligg også mykje stoff omdei enkelte anlegga vi fekkpresentert på konferansen.Kjem tilbake til ein del av dessei ei anna utgåve av ”Sagbladet”.PRODUKSJON AV ENERGIFLIS• BRUKS 1200 skivehugger til salgs.Passer godt for gardssageiere som vil levere bakhun som fyringsflis.Enkel å vedlikeholde. Enkel i drift.Lesja Sag AS Mob. 991 07 071• Eksaktkappe til salgs.Henv. Morken, Lesja Sag AS Mob. 905 67 077Nâssjô svenske kvalitets sagbladerAlle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp.Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål.Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202,Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg)Tlf: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91Kontakt oss når det gjelderVi rydder lageret og selger følgende JAJOD-maskiner til høyestbydende:• 4 stk. Kløvsag G-230 Venstre • 1 stk. Kløvsag G-230 Høyre • 1 stk.Tørrkløvsag G-120 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-210 Høyre • 1 stk. Tømmerkantsag D-110 Høyre• 1 stk. Kantsag D-240 Høyre Sagene selges som de er.2607 VingromTlf. 61 26 74 85Fax 61 26 23 58arne-even@owren.noStehle SML for fressliping m/delehodeCa 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9Teroteknisk Service ASTelefon 62 57 46 00Telefaks 62 58 25 59Sagtomta, 2337 TangenVollmer Cana SL m/sidesliperVenstre maskin mod 1981Sidesliper EMSL mod 1982Kjører egne sliperuterwww.teroteknisk.nowww.sag.no7

MedlemsbedriftenWangen SagVi treff Ola Wangen som ereigar av Wangen Sag påÅbogen i Akershus. Han hardrive saga sidan midten av 80-åra.Det var faren til Ola sombygde opp saga, etter å haleigd sagbruk ved Øyungen i25 år tidlegare. Saga vart bygdi byrjinga av 1960 talet. Startaopp for å vidareforedle eigetømmer, men kjøpte óg mykjetømmer av andre. Det vartskore i sesong også dengongen, men kvatumet var påpå 2-3.000 m 3 årleg. På 60-talet var det 10 ansatte på sagaog 2 til transport av råstoff ogtrelast. Flis og hun vart handtertetter kvart og transporterttil jernbanen av sjauarane.Då saga vart etablert vart detkjøpt ei brukt sag frå Sverige, eiLindquist, kantebenk. Det er densom framleis står i saghuset ogOla er nøgd med den. I tillegg harWangen ei Cambio barkemaskin,ei dobbelkante og ei kløyve avtypen Jajod.. Desse vart innkjøptrundt 1980. Hovudprodukta i dager standard trelast som vert seldhovudsakleg til privatpersonar,men og til byggmeisterar i heileområdet. I tillegg vert det selt eindel barka hun til gjerder og ein delved. Barkemaskina vert og leigd utein del til sagbruk som sel lafteplankog ukanta kledning.Aktiviteten på 60-talet var ein goddel større enn den er i dag, menframleis er sagbruket ein vesentlegdel av landbruksdrifta. Ola drivi dag som tømmerhoggar påvinterstid, sagbruksdrift på vårenog hausten og produksjon av høyfor sal på garden som han driv ilag med kona. I skursesongen erOla og delvis kona sysselsette påsagbruket, og det vert skoremellom 5 og 800 m 3 for året påWangen Sag.Ola høgg ein del tømmer i eigenskog i tillegg til å kjøpe litt privatog gjennom Glommen Skog B/A.Ola Wangen driv Wangen Sag på Åbogen i Akershus.Kjøp gjennom skogeigarforeiningahar fungert fint og Wangen har tildenne tid fått dei råvarene hanhar hatt behov for. Den storebyggjeaktiviteten merkast ogsåhos Ola Wangen. Lagera er nestentømt for produkt og det er ennoein del etterspurnad samstundessom Glommen varsla om høgaretømmerprisar.Wangen Sag har ei stor tomt somer prega av at det var stor aktivitetfor ei tid tilbake. Det er blantanna lagt ut skinnegangar fortransport av tømmer og materialarfleire stadar. Desse er i dag ikkje ibruk. I eit hus i enden av tomtastår ein gamal truck. Det har voreein traktor av typen Bolynder somvart innkjøpt frå Nordmarka medanfaren dreiv saga. Onkelen tilOla var mekanikar og bygde omtraktoren, snudde girkassa slik attrucken gjekk ”bakover”. Det vartsett på truckgaflar og i frontenvart montert eit lodd. Loddet vartjustert med ein sylinder ettertyngda på pakkane, fortel Ola ogsmiler. Dette var ei smart løysingsom var mykje i bruk på WangenSag tidlegare. Det finns fleirenostalgiske ting på saga hos Ola.Ved kantbenken er det ei fjøl deter bora hol og spikka tappar sompassar i hola. Denne ”tavla” vartbrukt til å telje kor mange stokkardei skar. Sjå bilde.Vi stiller spørsmålet om korleis Olaser på framtida for sagbruket ogfår til svar at han har lenge tenktpå vidare investeringar i sagbruket.Om det blir noko av erenno usikkert. Jobben somtømmerhoggar ser han seg nøyddtil å avslutte på grunn av konkurransemed dei store hogstmaskinene.Dersom han får tak iein jobb der det er høve tilsesongarbeid er det eit ønskje ådrive saga vidare og eventueltinvestere i blant anna tørke oghøvel samt å legge produksjonenmeir over på spesialprodukt.Ukanta kledning er produkt somer etterspørsel etter, men Wangenproduserer lite av dette, dåproduksjonsutstyret er dårlegeigna til denne produksjonen.Når det gjeld Norsk Bygdesagforeininghar ikkje Ola deltekemykje på arrangementa som harvore i Hedmark, men vurderer ådelta på kurset i Akershus i januar.Medlemsbladet set han stor pris påog gledar seg til kvar gong detkjem i posten.8Forum for norske bygdesager

SagbladetProgram for fagdagen fredag 2.februarFråkl. 10.00kl. 11.00kl. 11.10kl. 11.30Kl. 12.00Kl. 12.15Kl. 13.00Kl. 14.00Kl. 15.00Kl. 15.30Kl. 16.00Kl. 16.20Kl. 16.35Kl. 17.15Kl. 17.30Kl. 19.00Kl. 09.00Kl. 09.20Kl. 10.00Kl. 10.15Kl. 11.00Kl. 11.15Kl. 12.00Kl. 13.00Kl. 14.00Kl. 14.30Kl. 16.00Kl. 19.00Rica Parken Hotell i Ålesund.Registrering og kaffi med noko attåt.Opning av temadagen v/styreformann Johan Skammelsrud.Tema: Korleis kan vi gjere bygdesaga betre?Innleiing v/Gunnar Høygilt.Praktisk eksempel: Orientering om etablering, drift, resultat, mål og visjon forLøten Bygdesag v/adm. dir. Leif Grøndahl.Pause.Løten Bygdesag. Kva suksessfaktorar ligg i denne bedrifta og kva utfordringarfinn vi? Kan vi lære noko av denne bedrifta? Finnes det fellesnemnarar medandre bygdesager. Diskusjon.Vi jobbar i grupper med dei faktorane vi meinar er suksessfaktorar ellerutfordringar i forhold til eiga bedrift. Arbeidet blir samla og presentert avgruppene.Lunsj.Tema: Sal og marknadsføringGenerell innleiing om sal og marknadsføring v/”Dørselger” Jan Heggheim,Direktør for sal og marknad i Dooria.Praktisk eksempel frå bygdesag som har lukkast i marknaden.Kva er suksessfaktorane i dette eksempelet?Pause m/kaffi.Arbeide i grupper med temaet sal/marknadsføring.Ut frå gjennomgang av eksempel og eigne erfaringar lage ein enkelmarknadsplan for eiga bedrift.Oppsummering av arbeidet i plenum.Avslutning for temadagen.Besøk hos våre utstyrsleverandørar.Middag med underhaldning.Program for årsmøtedagen Laurdag den 3. februarOpning av årsmøte v/Fylkesskogsjefen i Møre og Romsdal, Harald Nymoen.Årsmøte for Norsk Bygdesagforening.Pause.Årsmøtet fortset.Pause.Årsmøtet fortset.Lunsj.Biobrensel.Planlegging, etablering og drift av biobrenselanlegg.Utstyrsleverandørane presenterer seg.Byvandring m/Harald Grytten.Grytten er landskjend for sin forteljarkunst (”mannen med krakken”)Vi ser blant anna på den trehusbebyggelsen som står att frå før bybrannen.Kaffi med noko attåt servert hjå utstyrsleverandørane.Besøk hjå våre utstyrsleverandørar fram til kl. 18.00.Festmiddag med underhaldning.www.sag.no9

SagbladetÅrsmelding 20061.0 Organisasjonen:Styret har i 2006 vore sliksamansett:Leiar: Johan Skammelsrud,RakkestadNestleiar: Leif Grøndahl, LøtenStyremedlem: Samson Hjortland,HatlestrandStyremedlem: Einar Morken, LesjaStyremedlem: Arnold Øverås,BarduVi har mange aktive fylkeslag ogfylkeskontaktar. Utan dei hadde viikkje hatt like stor aktivitet i foreininga.Foreininga er heilt avhengigeav å ha aktive bindeledd ut tilden enkelte medlem. Gjennom vårstrategiske plan og våre nye nettsiderhåpar vi no at vi skal få endastørre aktivitet og kontakt ut motmedlemmane. To av våre fylkeskontaktarhar dette året slutta isitt verv. Dette er HallsteinRisbakken i Hedmark og ThomasØvrum i Akershus. Hallstein hargjort ein enorm innsats for bygdesageneog for foreininga. Han harvore aktivt med sidan foreiningavart skipa, og vi vil takke deg forinnsatsen, så langt. Thomas varfylkeskontakt ein kort periode oghar valgt å trekkje seg både somfylkeskontakt og som medlem, vitakkar for samarbeidet.2.0 Aktiviteten:Styret har i 2006 hatt 4 styremøtederav 2 telefonmøter. Det har blitthandsama 46 saker. Webside,prosjekt Tradisjonsbasert Trevirke,leveranse av flis og hun, organiseringav årsmøte har vore deistørste arbeidsoppgåvene forstyret og dagleg leiar dette året.Desse er kort omtala lenger nedei årsmeldinga.Medlemstal: 323 (derav 33 nye)Antal medlemmar er dermed redusertmed 5 dette året. Utskiftingai medlemsmassen ser ut til å verestørre enn tidlegare. 9 av dei nyemedlemmane har kome til no ihaust og har fått tilbod om 1. årsmedlemskontingent i 2007. Dethar vore annonsert vervekampanjei medlems-bladet vårt dette åretog premien går til den som harverva flest medlemmar i 2006. Denpersonen utanom administrasjoneni Norsk Bygdesagforeningasom verva flest medlemmar erAudun Jøssang, Rogaland med 4nye medlemmar. Abonnentar påSagbladet: 111 (derav 12 spesialabonnementog 8 nye). 13 avabonnementa gjeld fleire eks.til same abonnent. Det har blittutsendt ca. 150 formelle tilbodom medlemsskap i 2006.3.0 Medlemsbladet”Sagbladet”:Hausten 2006 endra vi namn påvårt medlemsblad frå NBF-Nytt til”Sagbladet”. Det har ved fleirehøve tidlegare vore ytra ønskje omå endre namnet på medlemsbladet.Forslaget var ute på”høyring” gjennom medlemsbladetog vi fekk ikkje inn nokonnegative reaksjonar på namneforslagetog heller ingen andreforslag på namn. Vi har i julenummeret2006 også endra layoutpå bladet slik at den er i stil medvår nye logo. Håpar dette fell ismak ute blant våre lesarar. Daglegleiar Inger-Marie Svingeset harfungert som redaktør for medlemsbladet”Sagbladet”også gjennom2006. Bladet har blitt produsertsom det føregåande året med 6utgåver à 24 s. Frå nr. 1 2006 fekkvi oppgradert bladet til fargetrykk,noko vi utelukkande har fåttpositive tilbakemeldingar på.Vi har kjøpt inn 1 artikkel detteåret, i tillegg har våre samarbeidspartnararbidrege med ein delstoff til bladet. Det er TusenbenMedia på Tynset som trykkerbladet. Når det gjeld annonseinntekterog auka trykkekostnaderi samband med oppgradering tilfargetrykk viser vi til rekneskapen..Bladet har blitt trykt opp i opplagmellom 5-600 eksemplar pr. nr.4.0 Økonomi:Økonomien i foreininga er framleissvært stram. Vi har i år hatt mindrekursaktivitet enn tidlegare, nokosom syner igjen på rekneskapen. Vifekk i år utteljing på søknaden tilLandbruksdepartementet og fekktildelt 100.000 kr. For øvriginformasjon om økonomien viser vitil rekneskapen som vert delt ut påårsmøtet og publisert i”Sagbladet” nr. 1 2007.5.0 Internett/www.sag.noVi har ikkje fått den nye nettsida tilå fungere som den bør før på sluttenav året. Det er ulike grunnar tildet, men den viktigaste er vel at vihar arbeidd med så mange ting pågang som ville endre nettsida at viikkje har oppdatert denne før vi harfått alt på plass. Dette har ført tillitt misnøye med nettsida på grunnav lite oppdateringar, vi beklagardette og lovar at dette skal betreseg for 2007. Som sikkert ein del avmedlemmane har registrert har vifått ny logo og ny layout på bladetog ny layout på nettsida Vi har nooppdatert produktopplysningar påalle medlemmane som ynskjer å hainformasjon liggande. Dette harvore ein krevjande prosess medmeldingar i blad, brev og sisttelefon på dei som ikkje haddereagert tidlegare. Det er framleisein del som ikkje har fullstendiginformasjon om si bedrift pånettsida. Vi bed om at alle medlemmanesender inn oppdatertinformasjon slik at kundane kan nådokke. Vi observerer at det er stadigfleire førespurnadar av ulike slaginne på nettsidene og vi må vereflinke å gi tilbod på desse slik at vitek vare på kundane våre også iframtida.6.0 Prosjektet”Tradisjonsbasert Trevirke”Hausten 2004 starta NorskBygdesagforening i sam-arbeidmed Trefokus, AT-Skog,Skogselskapet i Aust-Agderprosjektet ”Tradisjons-basertTrevirke”. Prosjektet er eitinformasjonsprosjekt som skal fåfram kunnskapen omtradisjonsbasert trevirke ogmarknadsføre desse produkta.Praktisk vil dette føre til at visamlar all informasjon/kunnskappå Trefokus sine internettsider og10Forum for norske bygdesager

Sagbladet Årsmelding 2006profilerer desse. Alle medlemmanei NBF vil bli lagt ut som leverandørargjennom ein link til våreheimesider.Vi har fått støtte til pro-sjektetgjennom Innovasjon Norge ogSkogtiltaksfondet (ca. 60%), restenav finansieringa står dei deltakandeorganisasjonane bak iform av eigeninnsats.Prosjektleiinga består av: AasmundBunkholt, Trefokus, Roar Flatland,Skogselskapet i Aust Agder ogInger-Marie Svingeset frå NBF.Norsk Bygdesagforening erprosjekteigar, medan Roar Flatlander prosjektleiar. Prosjektet hartrekt ut i tid, men vert avslutta ifebruar 2007. Resultatet er ei nettsideder vi kan finne informasjonom ”tradisjonsbasert trevirke”(www.trefokus.no, der det erlenker til våre medlemmar somleverandørar), ei informasjonsbrosjyreom ”tradisjonsbaserttrevirke” og oppdatert nettsidemed produkt-presentasjon for kvarenkelt av våre medlemmar på vårenettsider www.sag.no.7.0 Leveranse av flis og hunDet var eit stort problem for sværtmange av våre medlemmar å fåleveranse på flis og hun førstehalvdel av 2006. Store lager bygdeseg opp og det var kritisk vedfleire bruk. Foreininga har såleisarbeidd ein del med saka og fåttleveranse til mange av våre medlemmar.Dette arbeidet har krevdmykje tid i kartlegging og tildialog mellom mottakarar ogleverandørar. Vi har skrive ein delom dette i bladet og arbeidet hargitt resultat fleire stadar i landet.No i haust har marknaden endraseg og mange bioenergianlegg harblitt etablert. Dette aukaretterspurnaden og prisane og detser no ut til at dei fleste har eiløysing på leveranse av sinebiprodukt.8.0 Annonsekampanje iRogalandVi har saman med medlemmane iRogaland og Fylkesmannen iRogaland hatt ei annonsekampanjepå vår nettsidewww.sag.no. Kostnadane medannonseringa er dekka av medlemmanei Rogaland med littstøtte frå Norsk bygdesagforeningog Fylkesmannen i Rogaland.Dette var meint som eit prøveprosjektfor å sjå om ein kunnevidareføre dette til andre fylkerogså. Kampanjen vil gå fram tilfebruar 2007, og vi er spente påresultata. I påvente av ny logo vartdet valt ei enkel annonse for vårenettsider utan bruk av logo.9.0 Samarbeidspartnarargjennom året:Innovasjon Norge, Landbruksavdelingane,Skogeierforbundet,skogeigarforeiningane, Skogselskapet,Trefokus, Lauvtreforeninga,NTNU, Nobio, NorgesByggskole, Norsk TretekniskInstitutt, Norsk Institutt for Skogforskning,Skogbrukets Kursinstitutt,og til slutt men ikkjeminst våre utstyrsleverandørar/annonsørar.10.0 Oppsummering2006 har vore eit år med nokomindre synleg aktivitet enntidlegare, då kursaktiviteten ikkjehar vore så høg som tidlegare.Som nemnt tidlegare har vi jobbaein del med andre ting somleveranse av hun og flis, strømavtale,nettside, logo osv. Med nylogo, nettside, strategisk plan harvi no skaffa oss ”verkty” som vilvere heilt nødvendige i det vidarearbeidet for organisasjonen. Detsynes nødvendig å marknadsføreforeininga på ein betre måte, og vimeinar no at vi har eit fintutgangspunkt for dette. Styretoppfordrar alle medlemmane om åbruke desse verktya i sine bedrifter.Vi har eit forholdsvis stabiltmedlemstal, men litt for storutskifting. Strategisk plan, nynettside, sprekare logo og betrekommunikasjon ut til medlemmargjennom registrerte e-postadresserer verkty som vil verte nyttige iframtidig medlems-verving. Styretser også at det må kome inn fleirewww.sag.nomedlemstilbod for å gjere foreiningameir attraktiv for medlemmane.Det har vore for litefokus på fylkeskontaktane ogsådette året, men håpar å kunne tafatt i dette komande år, slik at deivert ein meir aktiv samarbeidspartnarfor styret og dagleg leiar.Når det gjeld dei kursa vi hararrangert, har vi fått berre positiveattendemeldingar på dei fråmedlemmane. Våren 2006 vart detarrangert ein studietur i Hedmarkmed om lag 20 deltakarar. Dettevar ein kjempesuksess og vi harfått mykje skryt både av detfaglege og sosiale opplegget. Sjølvom det er mykje arbeid medorganisering, er dette tiltak sombør vurderast gjennomført nokohyppigare.Under årsmøtet i februar 06 fekkvi presentert ei sak av einbyggmeister som etterlystestandardar for ujustert kledningog styret lova å gripe fatt i saka.Styremøtet i oktober vart halde påtreteknisk Institutt der vi fekk tipsom korleis vi kan gå fram medutarbeiding av nye ”produktbeskrivingar”/normer.I vårarbeidde vi ein del med å prøve åfå til ei avtale med straumleverandørarfor våre kundar, menvart etter ei stund lagt på is, dådette var eit svært krevjandemarknad å operere i for oss medsmå ressursar. For å finne dei besteløys-ingane for våre medlemmarkrev det ein stor innsats og erfarneforhandlarar. Saka er ikkje skrinlagtog styret ønskjer å sjå på omvi kan samarbeide med andreorganisasjonar på dette området.Sjølv med stramme økonomiskerammer klarar vi å halde aktiviteteni forein-inga på eit akseptabeltnivå, og vi har mange godesamarbeidspartnarar som viser ossstor interesse. Dette gjev ossarbeidsmot inn i det nye året.Styret takkar alle som harstøtta foreininga gjennom2006.Styret.11

SagbladetAnnonserTil salgsMoelven Eidsvold Værkselger nå brukte tørkestrø i dimensjon23 x 48mm og med lengde på 1,45 mStrøene er buntet sammen i runde bunterpå ca. 3m 3 i hver bunt (1500-1600 stk).Henv: Moelven Eidsvold Værk ASSagv 102074 Eidsvoll VerkKontaktperson: Mortentlf. 63 95 92 00fax 63 95 92 01Prøv oss når det gjelder•Fuktmålere• Rundkuttere, profilkuttere•Rillestål, rundkutterstål•Laserlys•Strammeverktøy•Binol smøre/renseolje•Titac plaststifter, stiftemaskiner•Barkriverstål•Huggerkniver og barkriverstål•Tømmerkritt•Stempel, fargeruller m.m•KjedekappsagerDessuten nye og brukte maskinerfor sagbruk og høvleri.Hegdal Næringspark, 3261 LarvikTlf. 33 16 56 50Fax 33 16 56 60e-post info@fonhus.nowww.fonhus.no12Forum for norske bygdesager

Årsmøte 2007Påmelding til årsmøtet2.-4. februar 2007Namn:_____________________________________Adresse:____________________________________Postnr. ________ Poststad:____________________Telf:__________________ Mob:________________E-post:_____________________________________Evt. Deler rom med:_________________________Torsdag:Ønskjer middag torsdag kveld………...Ønskjer overnatting torsd-fredag……. enkeltrom dobbeltromFredag:Deltek på fagdag…………………….....Deltek på middag fredag kveld……....Ønskjer overnatting fredag-laurdag… enkeltrom dobbeltromLaurdagDeltek på årsmøte.................................Deltek på årsmøtemiddag....................Ønskjer overnatting laurdag-søndag.. enkeltrom dobbeltromPrisar:Fullpensjon fredag til søndag: kr. 2.500 pr. person i enkeltrom inkl. festmiddagFullpensjon fredag til søndag: kr. 2.100 pr. person i dobbeltrom inkl. festmiddagDagpakke for ikkje-buande: kr. 400 pr. dagMiddag fredag m/underhaldning: kr. 390 pr. personFestmiddag laurdag: kr. 470 pr. person.Ein del ønskjer å kome på torsdag kveld. Pakkeprisen inkl. middag torsdag kveld er då kr.3400 i enkeltrom og kr. 2900,- i dobbeltrom for heile arrangementet.Alle drikkevarer er utenom desse prisane og blir gjort opp av kvar enkelt med hotellet.Faktura på konferansepakke blir fakturert av Norsk Bygdesagforening.Frist for påmelding er 5. januar 2007.www.sag.no13

SagbladetPåmelding til årsmøtet2.-4. februar 2007www.logosol.noSe vårJulekampanjepå www.logosol.noKjøp nåfør prisoppgang1. januar 2007.Ring 74 15 52 51og få tilsendt brosjyreog video.Se video avproduktene på nettsiden.Maskiner til salgs• 1 stk. Stenner båndsag (tørrklyv) m/rullebaner inn/ut• 1 stk. Tegle pendelsag m/rullebaner inn/ut• 1 stk. Hildebrand tørke HD 74 C med El.skap og data.Alle maskiner er lite brukt.Telefon: 45 48 33 33Fax: 62 94 69 20Vi fører MOReTENs trebearbeidingsmaskinerRøra, 7670 InderøyTlf. 74 15 52 51Faks. 74 15 47 12E-post: arve@logosol.noVESTVIK REKLAME ASSaksliste årsmøte 2006Sak 1: Godkjenning av innkallingSak 2: Val av møteleiarSak 3: Val av 2 til å underskrive møteprotokollenSak 4: Handsame årsmelding for 2006Sak 5: Handsame rekneskap og revisjonsmeldingSak 6: Handsame styrets forslag til arbeidsplan, budsjett og medlemskontingentSak 7: Val av leiar for 1 årSak 8: Val av dei styremedlemmar som er på valSak 9: Val av 1 ny medlem i valkomitèenSak 10: Val av utsendingar til samarbeidande organisasjonarSak 11: Godkjenne revisorSak 12: Fastsetje diett, reisegodtgjersle og honorar til tillitsvaldeSak 13 Vedtektsendring § 5. sjå informasjon under ”organisasjonsnytt i dette bladet.14Forum for norske bygdesager

Påmelding til årsmøtet2.-4. februar 2007www.sag.noKorleis finne fram?Hotellet ligg i Storgata 16 i Ålesund. Sjå kartLes om hotellet på nettsidene: www.rica.noFlyselskap på Ålesund Lufthavn Vigra er SaSBraathens sjå: www.sasbraathens.no.FlybussNettbuss Ålesund kjører buss til og fra Ålesund sentrum og Moa som korresponderer medalle rutefly. Avgang fra Moa ca halvannen time for flyavgang, og Ålesund sentrum(Skateflukaia) ca 1 time før avgang.Reisertid ca 25 minutter fra Ålesund sentrum. Bussen stopper ved hotellet.For oppdaterte ruter på flybussen, sjekk: www.flybussen.no eller trafikanten Møre ogRomsdal på telefon 71 58 78 00 (177 innenfor Møre og Romsdal) ellerwww.trafikanten.mr.noDrosjeReisetid til sentrum er ca 15 minutt. Telefon: 70 10 30 00Internettside: www.alesund-taxi.noFor buss og båt kan du søkje på www.fjord1.no som har bussar og båtar både frå Bergen ogTrondheim. Samt buss frå Oslo.Om de ønskjer hjelp til planlegging og bestilling av reise, ta gjerne kontakt med NorskBygdesagforening på telefon 57 87 66 60www.sag.no15

SagbladetModerne trebruk:Fra prosjekt til produksjonBruk av tegneprogrammer forå produsere bygningstegninger(DAK) representerte den førstedigitale revolusjonen innenbyggefaget. Vi star i dag foranen ny digital revolusjon som vilbli enda mer gjennomgripende.Dette er et skifte i tenkning,planlegging og produksjon avbygninger som gir seg uttrykkpå to måter.Av Knut Einar Larsen, NTNU1) Ved innføringen av intelligente3D bygningsmodeller som inneholderall informasjon om et byggverk(BygningsInformasjons-Modeller: BIM) vil arkitekter ogingeniører ha muligheten for åbygge digitale prototyper av detfremtidige byggverk samt å simulerebyggverkets egenskaper førdet blir bygd.2) Parametrisk modellering hargjort det mulig å utvikle bygningskonsepterman før ikke kunnetenke seg, men muligheten for åprodusere disse er avhengig av endigital verdikjede mellom de prosjekterendeog produsentene.Begge temaer debatteres for tidenheftig i arkitektkretser internasjonalt.Mens innføringen av BIMallerede er i ferd med å skje påledende norske arkitekt- ogingeniørkontorer, har det i vårtland vært lite debatt om hva detnye prosjekterings- og produksjosparadigmetvil bety for deprosjekterende og for produsentene.Det er disse tankene som ligger tilgrunn for etableringen av NTNUsLaboratorium for digital modelleringog prefabrikasjon av bygninger.Laboratoriet (eller senteret)kalles 1-2-TRE:lab der tallene(1og 2) henspeiler på det digitale,mens TRE henspeiler på materialettre som er det byggematerialetsom laboratoriet fokuserer på.En svalehaleforbindelse lagd med en datastyrt fresemaskin av typen HundeggerK2. (Foto: Hundegger)Med fokus på materialet tre vil 1-2-TRE:lab vise:• hvordan man gjennom friksjonsfrielektronisk samhandlingmellom prosjekterendeog produsenter kan skapebedre arkitektur og samtidigha muligheten for å reduserekostnader,• hvilket spillerom de prosjekterendehar for å kunne realisereside ideer i produksjon.Viktige byggeprosjekter i Norge idag der materialet tre står sentralthar til felles at de er basert på digitalmodellering eller er avhengigav en produksjon basert på datastyrte(CNC) maskiner. Et sentralteksempel her er prosjekt NyttOperahus i Oslo, et av de meststorslåtte byggverk som er underoppføring i Norge for tiden. Kontraktenfor den meget krevendeproduksjon av interiørdetaljer i trefor Nytt Operahus ble gitt til RisørbedriftenBosvik AS. De har igjenDjupevåg Båtbyggeri fra Norheimsundsom underleverandør.Djupevåg er kjent for sin produksjonav tradisjonelle båttyper somColin Archer- skøyter og andrehøykvalitets fartøyer. De fikk kontraktenfor produksjonen spesieltpå grunnlag av sin kompetansenår det gjelder bruk av eik oglaminering av eik. For å produsereinteriørdetaljene anskaffet DjupevågBåtbyggeri en kraftig 5-aksersCNC styrt fres fra Italia. Her, idenne tradisjonsrike bedriftenmed sin store kompetanse på brukav tre, foregår det en produksjonav arkitekturdetaljer som liggerhelt i spissen av hva som foregår iverden i dag når det gjelder å utnyttedigitale teknologier for åbruke tre på en optimal måte for ånå arkitektoniske mål.Sammen med studenter fra NTNUsstudieretninger for arkitektur ogbygningsingeniørfag arbeider vidette semesteret i et mastergradskursmed problemstillinger innendette området. Vi har innkalt verdensfremste ekspertise, og studentenehar utviklet et konseptfor et lite byggverk som vi tror vilvekke oppsikt både på grunn avsin form og sin interessante produksjonsmåte.Vi arbeider sammenmed Eikås Sagbruk i Vest-Agdersom nylig har anskaffet en datastyrt(CNC) fres. Fresen er fra dettyske firmaet Hundegger av typenSpeed Cut 1.Imidlertid har det vist seg at dennemaskinen som er begrenset tilfresing i 3 akser ikke kunne løse16Forum for norske bygdesager

SagbladetModerne trebruk:Fra prosjekt til produksjonproblemstillinger som de vi ståroverfor når det gjelder å realisereavanserte arkitektoniske problemstillingergjennom datastyrt produksjon.Faktisk er de løsningenesom blir gjort mulig gjennom endigital verdikjede fra prosjekt tilproduksjon av en slik art at de ikkeville ha vært mulige å realisere påtradisjonell måte.Byggverket er et Camera Obscura; se http://en.wikipedia.org/wiki/Camera_obscurasom nå bygges av studentene i Trondheim. Det har fått midlertidig byggetillatelsepå 3 år og skal være åpent for publikum.produksjonen av alle deler i bygget,så vi har også måttet søke hjelp hoset firma i ei nabobygd som har en5-aksers fres fra samme firma. Detteer Trebyggeriet AS på Hornnes somhar en fres av type Hundegger K2.Både hos Eikås Sagbruk og hosTrebyggeriet er det personale somhar en ingeniør bakgrunn som gjørat de kan håndtere komplekseDet er artikkelforfatteren som hartatt initiativet til å etablere 1-2-TRE:lab. Prosjektet har mottatt støttefra Innovasjon Norge i inneværendeår. Min bakgrunn er fra arkitekturhistorieog bygningsvern. Gradvis fattetjeg interessen for hvordan tradisjonskunnskapenom tre kunne bli enressurs for moderne trearkitektur. Jegforstod etter hvert at kreativ bruk avIKT var en forutsetning for at dagensarkitekter i en travel hverdag kan fåmuligheten til å utnytte trevirketsegenskaper på en bedre måte enndet vi er vant til å se i dag. Dette ledetmeg naturlig over i mitt nåværendeengasjement med fokus på trebruksett i sammenheng med grundigplanlegging og fabrikkbasert produksjonav bygningselementerog -komponenterbasert på en sammenhengendedigital verdikjedemellom arkitektens prosjektog produksjonenmed bruk av datastyrtemaskiner.Mitt håp er at bygdesagenepå grunn aveiernes kompetanse nårdet gjelder tre og trebrukog de fantastiske produkterde kan levere, vil blisentrale i denne nyeverdikjeden fra skogen tilhuset bygd på digitalteknologi.Datamodellen i programmet Cadwork av prosjektet arkitekt- og bygningsingeniør-studenter ved NTNU har planlagt ogder tredelene er produsert på Eikås Sagbruk i Vest-Agder og Trebyggeriet AS i Aust-Agder. Byggverket er under bygging iTrondheim sentrum. Det har selvbærende yttervegger der hver vegg består av 16 stk 4m høye bjelker 48x198mm. Selv omalle bjelkene er rette danner de til sammen en dobbeltkrum flate. Bygget er unikt og er med på å tøye grensene for entrekonstruksjon.www.sag.no 17

Annonserwww.sag.noLei av dårlig tørking?BygdeMart`nSag ønskes kjøptKara eller Laimet.Til min. 8 m. lengde.Tlf. 952 71 703Vi kan trelasttørking!• IM Kondensasjonstørker• Kondensasjonstørker• Vacumtørker• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr• Fuktighetsmålere - flere modellerINMARK ASBoks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004e-post: e-post@inmark.noSe vår hjemmeside: www.inmark.noVi ønsker Sagbladet`slesere en riktiggod jul og etgodt nytt år!18Forum for norske bygdesager

AnnonserGrovt skurtømmer til lafting eller kledningMoelven Soknabruket ASVi har et lager av overgrov gran som ikke passer til vår produksjon.Dette ønsker vi å videreselge. For tilbud - henvendelse:Moelven Soknabruket AS, Bjørn Sorteberg, tlf. 32 14 45 00,mobil 908 31 376 eller E-post: bjorn.sorteberg@moelven.comMoelven Soknabruket ASNO-3534 Soknawww.wood.moelven.comVI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR:• Avlegger etter høvel med kappbenker• Kjeder med og uten medbringere• Diverse tverrtransportører• Inn/utmating tørrkløve• Endefresapparater• Kapptransportører• Reimtransportører• Endefreseverktøy• Skaketransportør• Komplett høvleri• Høvelinnmatere• Rulleskinnerm. m.Alt bruktutstyr skal bort!Kontakt Dag eller Steinar på telefon: 33165574/33165576steinar@john-flessum.no20Forum for norske bygdesager

Annonserwww.sag.nowww.sag.no 21

BransjenyttSkog og varmere klimaEn rapport fra Direktoratetfor naturforvaltning (DN)i år, «Effekter av klimaendringerpå økosystemer ogbiologisk mangfold», sammenfattereksisterendekunnskap om virkninger avklimaendringer på naturtyper,økosystemer og arterog skisserer hva man kanforvente av forandringeri naturen i framtiden.Her omtaler vi noe av detsom angår skog og trær.Etterpå omtaler vi noenandre forskeres syn på hhv.klimaendringer og skogskader,klimaendringer og skogbruketslønnsomhet.Sterkere responsHøyere temperatur og lengre vekstsesongi sør fører til mer volumveksthos trærne. Men bildet ersammensatt på grunn av treslagenesulike vekstrespons på temperaturøkningog forskjellenpå nordlige og sørlige provenienser.Bjørk av nordlig og kystnærtopphav viser begrenset ellernegativ vekstrespons, sørlig bjørkviser positiv respons. Veksten hosgran utgjør et komplekst bildemed endringene i sommer- og vinterklimaet.Veksten hos furu viserogså ulikheter i responsen, medsterkere respons langs kysten enn iinnlandet og med sterkere effektav sommertemperaturen i vest ognedbøren i øst. Det er å forventeat flere edellauvskogsarter vil gåfram i utbredelse og tetthet.Allerede nå er det f.eks. tydelig atbøkens kjerneområde i Vestfolder i ferd med å utvide seg. Det ersannsynlig at skogarealet alt i altvil øke. Tregrenser mot snaufjellethar steget noe de siste femti åreneog vil antagelig fortsette med det iden grad det er mulig. Menjordsmonnet ovenfor er lite egnetfor trevekst, og opphør av beiting,slått og setring er trolig en viktigerefaktor for tilgroing ennvarmere klima. Mer varme oglengre sesong vil øke produksjonenog gi høyere vekstrater forflere treslag. Skogspredningenforegår også i de åpne kystlyngheiene,sterkest i strøkene sør forSognefjorden. Spredningspressetfra skogen er betydelig ogsålenger nord, og med opphøret avutmarksbruken vil antagelig etframtidig varmere klima sette farti tilgroingen også i nordlige kyststrøk.Gjengroingen av landskapetsom nå skjer i stort omfang ogfart, er det ikke mye positivt ved.Men midt i elendig-heten representerertrærne som kommer til,en mulighet for skogbruket.Oppveies av skaderDNs rapport nevner også risikoenfor mer insekt- og soppskader påskog særlig som følge av høyerevintertemperatur og høyere sommerfuktighet.Klimaendring ogskogskader har seniorforsker SveinSolberg, inst. for skog og landskap,nylig omtalt bredere i bladetCicero. Han stiller seg spørsmåletom økt tilvekst og skogareal vil blioppveid av katastrofepregedeskader som følge av klimaforandringer,slik at tilveksten faktiskkan komme til å avta. Vil medandre ord de negative virkningenebli sterkere enn de positive i etvarmere, våtere og klima?Vil dagens skogbilde forandre seg når klimaet blir varmere?Dette har f.eks. skjedd med to granarteri Nord-Amerika på grunn avhhv. høyere sommertemperatur oghøyere vintertempera-tur. Flere typerav skogskader kan uansett ventes åøke i omfang, knyttet til både frost,tørke og vind. Vinter- og vårfrostskaderkan tilta på grunn av temperaturøkningom vinteren. Da kommertrærnes naturlige årsrytme i utaktmed stedets klima, og temperaturenvil redusere herdigheten og føre tiltidligere vekststart. En mulig forklaringkan være høy fordunstning vedmildvær og vind mens vannopptaketer lavt, sammen med frostskader.Høyere sommervarme og minskendevanntilgang er viktige faktorer.Stormskader vil øke i omfang. Årsakener ikke sterk økning av vindstyrken,men dårligere rotfeste pågrunn av mindre tele og våtere jord.Tung, våt snø på trærne kombinertmed vind fører til mer vindfall, somogså er en utløsende faktor forangrep av granbarkbilllen. Solbergunderstreker at hele dette kompleksebildet er beheftet med storusikkerhet. Usikkerheten økerytterligere når de globale scenarienenedskaleres til regionalt nivå og medstor tidsoppløsning fordi scenariene iseg selv er usikre og fordi den samledeeffekten på skogens helsetilstander vanskelig å forutsi.(SKOGeieren)22 Forum for norske bygdesager

Bygdesagenes leverandørguideMoelven Soknabruket AS3534 Sokna, www.wood.moelven.comTlf.: 33 42 05 05www.stihl.noHeggdal Næringspark, 3261 LarvikTlf.: 33 16 56 50 Fax: 33 16 56 60e-post: info@fonhus.no www.fonhus.noStridsberg Norge ASStensrudveien 3, 2335 StangeTlf.: 62 57 30 06Fax: 62 57 30 17Lieds Verktøy ASPostboks 8040 Spjelkavik, 6022 ÅlesundTlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01www.lieds.no e-post: post@lieds.noSagtomta2337 TangenTlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59Mob.: 907 38 655www.teroteknisk.noTeroTeknisk Service aswww.Lindqvist.no2607 VingromTlf.: 61 26 74 85 Fax: 61 26 23 58e-post: arne-even@owren.nonettadresse: www.owren.noPostboks 442601 Kirkenærwww.fhverktoy.noTlf.: 45 48 33 33Gunnestadveien 6, 3140 BorgheimTlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004www.inmark.no- En stokklengdeforanKjøsnes Maskin SAGTEKNIKKArn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen7580 Selbu Reistad-SentretTlf.: 915 97 357 3425 REISTADFax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60Fax: 32 84 23 31Nâssjô svenske kvalitets sagbladerOve Ødegård AS,P.b. 40, Bekkevn. 202,Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg)Tlf.: 33 36 51 56 - Fax: 33 36 59 91www.sag.no 23

BReturadresse:Norsk Bygdesag Forening6763 HornindalTenk sikkerhet - bruk verneutstyr!Til brukmed motorsag erdet påkrevet følgende(godkjent) verneutstyr:Hode/hørselvern, vernebukseog vernestøvler.STIHL tilbyr et bredt sortiment avverneutstyr og tilbehør tilpassetde fleste bruksområder. Gjennomkontinuerlig produktutviklingønsker STIHL til enhver tid å væresitt ansvar bevisst, og ligge i forkantav utviklingen.NYHET:STIHL ForestWear Comfort:En helt ny serie verneklær for degsom vil ha det aller beste. Ekstremtslitesterkt materiale med 13%stretch, noe som gir en unik passformog bevegelighet.Kvalitet og sikkerhet!STIHL sager til all slags arbeide!Stell, opprettholdelse, men samtidig utnyttelse av skogens ressurser så skånsomt ogøkonomisk som mulig, hører til blandt vår tids utfordringer. Siden 1926 har STIHL gåttforan med nyskapende teknikk og stadig sikrere produkter, tilpasset vår tids profesjonelleskogsarbeid- og landskapspleie.STIHL - verdens desidert største produsent av motorsager, er din garanti for kvalitet, driftsikkerhetog brukervennlighet. Sagene utmerker seg med høy motoreffekt, kompakt ogergonomisk riktig konstruksjon, lav vekt og høy grad av sikkerhet.MOTORSAGDIN KJØPFAGHANDELENKUNNSKAP &ISERVICEDu får kjøpt STIHL hos faghandelenHos din STIHL faghandel er du sikker på å motta den beste mulige oppfølging - både før, under og etter at du harkjøpt et STIHL produkt. For nærmeste STIHL faghandel, gå inn på www.stihl.no eller ring oss på tlf: 33 42 05 05.Forum for norske bygdesager