Fotball - trenerforeningen.net

Det norskekvinnelandslagetsom møtteUSA i vennskapskamppåUllevål stadion.,bak f.v.: GroEspeseth,MariannePettersen,MonicaKnudsen, HegeRiise, AnneTønnesen ogGøril Kringen.Foran f.v.:DagnyMellgren, AnitaRapp, SolveigGulbransen,Bente Nordbyog BritSandaune.Foto: KnutFalch, ScanpixHva driver deg?Hva får deg opp om morran og gir deg lyst til å stå på?Hva er kjernen i dine drømmer som trener?Per-Mathias smiler og sier at som for de fleste er dette noesom har forandret seg litt underveis. Men det er mer snakkom en utvidet motivasjon enn at noe er blitt borte:- Jeg har alltid vært et ekstremt konkurransemenneske.Det var artig å vinne i alt: yatzy, skøyter,langrenn, fotball.Å vinne er viktig fremdeles, men nå handler det mer omå skape resultater sammen med andre.Noen har karakterisert meg som veldig karrierebevisst - jeger uenig! Men jeg tok en avgjørelse om å holde på medfotball på høyt nivå. Da tar du i mot de utfordringene jeghar fått. For meg har det handlet om å utdanne seg fagligogså - mellomfag (oppgave om kamp-analyse) og hovedfag(trenerfordypning og rapport om totalbelastning) på NIHhører inn under dette bildet.En konkret drøm ved siden av Sydney sammen med kvinnelandslagetkan jeg godt vedstå meg - og det er å komme tilAthen OL med herrene i 2004.Avisene framstiller det som om kvinnelandslaget er enkopi av herrene – soneforsvar, vekt på overgangsspillet,langpasninger mot etablert, farlige dødballer og sammerollefordeling. Men så enkelt er det vel ikke?Hva er forskjellene slik du ser det?- Premissene først – det er tre elementer som styrer valg avstrategi: tradisjon, egen filosofi og spillerstall.Vi utvikler ossmed spillere med mer fart og bedre individuell ferdighet.Etter hvert kan vi da variere med mer angrepsspill via midtbanenmot etablert forsvar.Vi startet et generasjonsskifte etter EM i ‘97. Nå har vi flereteknisk gjennombruddsspillere: Mellgren, Gulbrandsen ogRise (fra forrige gen.). Vi har typiske kanter som kan foreandre med sjanser og vi er i ferd med å få spillende backer.Vi har ingen ”Leo”-typer på midten, men heller to som minnerom Strand. Playmakeren er Hege Rise – en førsteforsvarera la Myggen, ballsikker, noen ganger spektakulærandre ganger med spill på sikkerhet.Noen viktige forskjeller på damene og herrene er nærhetentil spillerne (alle i Norge), antallet samlingsdøgn(mye høyere) og bredden i toppen (smalere)– Hva er det egentlig du som landslagstrener kan påvirke– og hva har dere prioritert siden VM i USA?Høgmo nikker samtykkende til disse premissene, tar enkaffeslurk og gjennomgår finger for finger:- Den største utfordringen er den store kvalitetsforskjellenmellom klubb- og landslagsnivå. De første treningene hvergang vi møtes benyttes til å høyne tempo og nivå ellers.Mange har stusset på at vi møter de beste i verden så mangeganger i år (eks. USA i 7 oppgjør – 8 hvis USA og Norge gårtil finale!) – dette er helt bevisst! Det er eneste farbare veihvis vårt landslag skal bli bedre enn dem!Ellers handler mye om å bidra til at spillerne får en optimalhverdag.Assistent Jarl Torske tar seg av kontakten med klubbene.Bedrettreningsmiljø der bidrar til å skape større breddei toppen. Derfor har NFF gitt tilskudd til prosjekter derflere trenere for våre spillere kommer på halv og hel lønn.Det er ikke nok å kjøpe spillere fri til trening. Vi gjør detmer attraktivt å være kvinnetrenere.Høgmo trekker pusten og fortsetter med prioriteringeneetter USA VM når det gjelder lagsutviklingen:- Vi har striglet forsvarsspillet vårt for å få flere brudd.I fluktmed bruddene har vi jobbet med medløpsspill og å skapeog utnytte 2 mot 1 på kantene.Mye har også handlet om å plukke typene vi trenger. Halve11’eren fra USA er borte i generasjonsskiftet.Enkelte er bekymret for kvinnefotballens framtid i Norge.De tror vi har nådd taket for antallet spillere her hjemme,og de mener at vi er dømt til å tape internasjonalt nårde store nasjonene etter hvert satser også på kvinnene.Hva er din oppfatning?Høgmo får de karakteristiske kraftige rynkene i panna,lenerseg over borte og slår tilbake:- Jeg er sterkt uenig i at vi har nådd taket i Norge! Vi er barei starten når det gjelder antall! (75.000 – red.komm.).Internasjonalt blir det tøffere. Og slett ikke bare for kvinne-FOTBALLTRENEREN 3/2000 7